Sammendrag av mulige avbøtende tiltak etter 3 samlinger i GPS merkeprosjektet i Setesdal-Ryfylkeheiene

Transkript

1 Sammendrag av mulige avbøtende tiltak etter 3 samlinger i GPS merkeprosjektet i Setesdal-Ryfylkeheiene Oppsummeringen baserer seg på følgende 3 arbeidsmøter i GPS merkeprosjektet: 3-4 februar 2015 i Kristiansand Blåsjøområdet. Deltakere: Sigrid Bjørgum, Torkel Myklebust, Sondov Bjåen, Margit Smeland, Olaf Vestersjø, Per Ketil Omholt, Kåre Paulsen, Kjell Helle Olsen, Lars Arne Bay, Peter Hermansen, Jan Dalen, Hans Fløystad, Alf Odden. Veien Brokke-Suleskard. Deltakere: Lena Romtveit, Bjørg Hellem, Arne Heggeland, Arild Stene, Tarjei Haugen, Guro Sødergren Bestandsforvaltning. Deltakere: Kristian Steine, Svein Olav Stegarud, Kristian Eiken Olsen, Thorbjørn Fjermestad, Per Øyvind Grimsby, Inge Olav Fjalestad, Tor Punsvik februar 2016 i Kristiansand Blåsjøområdet. Deltakere: Sigrid Bjørgum, Per Ketil Omholt, Kåre Paulsen, Kjell Helle Olsen, Lars Arne Bay, Peter Hermansen, Anders Mossing. Veien Brokke-Suleskard. Deltakere: Bjørg Hellem, Arne Heggeland Bestandsforvaltning. Deltakere: Kristian Steine, Kristian Eiken Olsen, Tor Punsvik, Tommy Vatslid 2-3 juni 2016 på Bjåen turisthytte Blåsjøområdet. Deltakere: Sigrid Bjørgum, Olaf Vestersjø, Per Ketil Omholt, Kåre Paulsen, Kjell Helle Olsen, Peter Hermansen, Jan Dalen, Hans Fløystad, Alf Odden. Veien Brokke-Suleskard. Deltakere: Bjørg Hellem, Arne Heggeland, Arild Stene, Tarjei Haugen, Guro Sødergren, Helge Tonstad, Lars Arne Bay, Jon Uleberg Bestandsforvaltning. Deltakere: Kristian Steine, Svein Olav Stegarud, Kristian Eiken Olsen, Thorbjørn Fjermestad, Tor Punsvik, Tommy Vatslid Oppsummering av prioriterte tiltak Blåsjøområdet Prioritet 1 Prioritet Stenge anleggsvei inn til Store Urevatn 1.6 Svartevassmagasinet 1.7 Opprettholde bomming av veg til Svartevassmagasinet 1.9 Flytting av Storsteinhytta (se også 2.1) 1.12 Etablering av fredningssone i de indre delene av Svartevassmagasinet (nord, mellom magasinet og Blåsjø) (se også 3.1) 1.13 Etablering av nye løypenett vest for Blåsjø 1.4 Stenge veg opp Uraråjuvet 1.16 Stenging av vegen mot Skreivasskleivane Prioritet Blåsjømagasinet (se også 1.19 og 2.7) 1.2 Store Urevatn (se også 1.19 og 2.7) 1.5 Fjerning av hytte i Urevasskilen 1.15 Åpne tunellen ved Øvre Moen til Oddatjørndammen 1.18 Stenging av veg mot Førrevassdammen 1.19 Kontrollere båtutsetting Oddatjørn og Førreskard (Blåsjø) (se også 2.7) Ikkje prioritert eller vurdert under andre punkter 1.8 Redusere ferdselen inn til Storstein til et minimum (se også 2.1) 1.10 Minimalisere bruken og aktivitetene knyttet til hytta ved Sandvatn 1.11 Ferdselsforbud inn til hytta ved Gyvatn (er forbud i dag) 1.14 Stenging av veien til Storevassdammen (se også 1.13 og 1.17) 1

2 Veien Brokke-Suleskard Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 2/3 Prioritet Flytting av Øyuvsbu 2.3 Redusere ferdsel langs stinett barmark 2.6 Åpne veifenderen for å lette reinens passering over veien 2.7 Redusere båttrafikk på Rosskreppfjorden (se også 1.19) 2.10 Fysiske innretninger for sau (gjerder) 2.8 Redusere motorferdsel, særlig snøscooter 2.2 Redusere aktivitet på hytter utenom Øyuvsbu 2.4 Redusere ferdsel langs løypenett på snø 2.5 Tidligere stenging av veien Brokke-Suleskard, f.eks. 14 dager 2.9 Sau i konkurranse med villreinens beiteressurser Bestandsforvaltning Prioritet Jaktfredningssone nordvest i Njardarheim (se også 1.12) 3.3 Organisering og aktivering av rettighetshavere 3.8 Øke bruk av randområdene, demografi og tetthet 3.9 Beitegrunnlaget 3.12 Reetablering av villreinstammen i Frafjordheiene 3.11 Vegetasjonskartlegging Prioritet 2 Prioritet Øking av storbukkandelen fra 20% til 25% for å fremme ytterligere bruk av randområdene 3.4 Reetablere grunneierorganiseringen i sør (se også 3.3) 3.10 Uforutsigbarhet 3.5 Samjakt i Njardarheim 3.6 Oppdeling av sørområdet i soner med ulike minsteareal 3.7 Utbygging og aktivitet Viktighet (møtet 3-4 februar 2015) er vurdert på en skala fra 1-5 hvor 1 er minst viktig og 5 er viktigst. Prioritet vurderes på en skala fra 1-3 hvor 1 er høyest prioritet (må), 2 er middels (bør) og 3 er lavest prioritet (kan). Høringsuttalelse fra fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ( ) til revisjon av Sira-Kvina er satt inn og markert med gult. Kommentarer framkommet under presentasjonen av gruppearbeidene på Bjåen er satt i kursiv. 1. Blåsjøområdet Prioritet Stenge anleggsvei inn til Store Urevatn Sterk politisk motstand i Bykle mot å stenge anleggsveien. Dersom det blir nasjonalpark vil folk bruke veien for å oppleve parken. Viktighet: 4. Gjennomførbarhet: Grunneiere og regulant må ha tilgang. Urealistisk å stenge også for publikum. Mindre autovern kan redusere hinderet, viktig å vurdere. 2

3 Hvordan vil stenging for publikum virke? Veien er ikke kjørbar før et stykke ut i juli. Veien er viktig i jakta. Viktig å analysere virkningen av veien, også virkningen av eventuell økt ferdsel. Analyse av «terskelverdier» ønskelig. 1.6 Svartevassmagasinet Ingen tiltak med selve magasinet, samfunnsnytten overstiger villreininteressene, men se tiltak om fredningssone mellom Svartevassmagasinet og Blåsjø (se også 1.12). Viktighet: 5. Påvirkningene fra 1.1, 1.2 og 1.6 er hver for seg store inngrep som har endret funksjoner ved at store beiteområder blir vanskelig tilgjengelig, men det er sumeffekten av de 3 magasinene (1.1, 1.2 og 1.6) som er ille og som fungerer som et «gjerde» mellom vest og øst. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ønsker en utredning om viltpassasjer over Svartevatn (se uttalelse lenger ned. Gjennomførbarhet: Tilrettelegging for a) og b) vurderes som uaktuelle, mens c) er et realistisk tiltak som kan ha god effekt i form av økt bruk av allerede brukt trekk. Både terskel og ledegjerde (prøveprosjekt med «tamreinkompetanse») kan være aktuelle tiltak. FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Regulanten må utrede viltpassasjer over Svartevatn og deretter gjennomføre det alternativet som best tjener formålet innen samfunnsmessig økonomisk forsvarlige rammer. Aktuelle områder: a) Fra Øreknuten i øst via øya Bergehei til Loneknuten i vest, b) Korteste vei fra østre bredde til øya Moltehei og videre korteste vei til vestre bredd, c) Passasje sør for Ytre Storevatnet nord i Svartevatn. 1.7 Opprettholde bomming av veg til Svartevassmagasinet Bomming av veg ned til magasinet er nøkkelen, eventuelt kan bommen flyttes til vernegrensa. Viktighet: 5. Analyse av de to siste åra uten tilgang til båtutsetting er sentral for å vurdere viktigheten av bomregime. Betydningen av båtferdsel på magasinet bør analyseres og prioritering bestemmes deretter. 3

4 Plassering av bom er viktig, jo lengre inn den står desto færre får legitim adgang (hytteeiere har tilgang og det er mange hytteeiere i sørenden). Gammelt trekk gikk langt sør i Flatstøldalen og var viktig for trekk mot Frafjordheiene. 1.9 Flytting av Storsteinhytta (se også 2.1) Økt trafikk på vestsida vil komme i konflikt med ønsket om at reinen skal bruke vestområdene i større grad. Viktighet: 3. Behov for analyser som gir kunnskapsgrunnlag for tiltak som plassering av Storsteinshytta og løypetraseene i trekksonene. Ønsker analyser på menneskelig ferdsel (både dagens og evt. økt). Store ressurser og dermed stort analysebehov og viktighet av profesjonelle vurderinger. Ulike analyser; ta bort hytta/flytte hytta litt/justere løypenett/fjerne løypenett. Det er et komplisert forstyrrelsesbilde i området. 4

5 1.12 Etablering av fredningssone i de indre delene av Svartevassmagasinet (nord, mellom magasinet og Blåsjø), (se også 3.1) Krever dialog med grunneier (Statskog og Bykle og Hjelmeland fjellstyre). Tiltaket er konfliktfylt. Kostnader kan kompenseres. Målet er å øke reinens vandringsmuligheter og bruken av areal sør og vest for Blåsjø. Vil være klart positivt for villreinens bruk. Konflikten er uviss stor, knyttet til jakta. Bør utredes og ses i sammenheng med andre tiltak. Hvor stor må sonen være for ønsket effekt? FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Etter at GPS prosjektet er avsluttet vil FM vurdere krav om standard naturforvaltningsvilkår: Kostnader for å kompensere rettighetshaveres økonomiske tap ved opprettelse av 1.13 Etablering av nye løypenett vest for Blåsjø Økt trafikk på vestsida vil komme i konflikt med ønsket om at reinen skal bruke vestområdene i større grad (se også 1.9). Sauebeiting med tilhørende ferdsel er en faktor av betydning. Alf skaffer oversikt over lovlig trafikk knyttet til dette. 5

6 Prioritet Stenge veg opp Uraråjuvet Tidligere var vegen bomma. Adkomstvei langs Vatnedalsmagasinet er bomma, men alle som har tilgang til denne vegen kan kjøre opp Uraråjuvet. Viktighet: 3. Trang trekkorridor for villreinen. Begrensning av autovern bør vurderes. Svært begrenset trafikk. Trekket fungerer brukbart Stenging av vegen mot Skreivasskleivane Tiltaket er konfliktfylt (grunneiere og jegere i Suldal), men kan kompenseres. Statkraft, NVE og Suldal kommune må bli enige. Viktighet: 2. Blir ikke brøyta, og er dermed farbar liten del av året. Veien er nedlagt, kan stenges. Blir brukt i jakta og av turgåere. Stenging kan øke trykket på båttrafikk på Store Urar og Blåsjø for villreinjegere. Veien bør stenges av sikkerhetsmessige hensyn (dårlig forfatning). 6

7 Prioritet Blåsjømagasinet (se også 1.19 og 2.7) Ingen tiltak, samfunnsnytten overstiger villreininteressene, men se tiltak om fredningssone mellom Svartevassmagasinet og Blåsjø. Viktighet: 5. Det er imidlertid viktig å hindre ytterligere hindre for reinen. Gjennomførbarhet: Ikke mulig. 1.2 Store Urevatn (se også 1.19 og 2.7) Ingen tiltak, samfunnsnytten overstiger villreininteressene. Viktighet: 5. Det er imidlertid viktig å hindre ytterligere hindre for reinen. Gjennomførbarhet: Ikke mulig. 1.5 Fjerning av hytte i Urevasskilen Ønsker å starte arbeidet med å flytte hytta i Urevasskilen. Bruksomfanget bør kartlegges. Lav standard, svært lite bruk. Brukes i rypejakta. Dagens bruk av hytta vurderes som uproblematisk. Annen ferdsel er viktigere å vurdere. Oppfordre til begrenset reinsjakt i trekkområdet. Området er viktig for resterende trekk mellom Holmevatn og Store Urevatn. Like viktig er kanskje trafikken på store Urevatnet, vurdere jaktfredning, da mye av båttrafikken er jegere på vei inn eller jegere som spaner etter dyr fra båt. Også Suldalsjegere som benytter magasinet for inntransport. Usikkert om fredningssonen løser dette. 7

8 1.15 Åpne tunellen ved Øvre Moen til Oddatjørndammen Veg på utsiden av tunellen er et unødvendig hinder for dyr på trekk. Konflikt er knyttet til økonomi. Viktighet: 2. Åpning av tunellen vil ha positiv innvirkning på villreinens trekkmuligheter. Lite trafikk. Ingen spesiell bestilling til prosjektet Stenging av veg mot Førrevassdammen Hvis veien holdes åpen vil det øke turisttrafikk inn på vestsida av Blåsjø. Viktighet: 3. Området er marginalt i forhold til villrein (holedyr/bukkeområder) Kontrollere båtutsetting Oddatjørn og Førreskard (Blåsjø) (se også 2.7) Båtutsetting åpner for økt aktivitet rundt Blåsjø og båttrafikk gir adgang inn i sårbare villreinområder. Kart, se Viktighet: 3. Ikke stor trafikk. FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Bruk av kraftmagasiner til båtferdsel: FM vil sterkt fraråde at det gis anledning til å gjennomføre tiltak som vil øke ferdsel som kan forstyrre villrein med utgangspunkt i de aktuelle kraftmagasinene. 8

9 Tiltak som ikke er gitt prioritet eller vurdert under andre punkter 1.8 Redusere ferdselen inn til Storstein til et minimum (se også 2.1) Må muligens sees i sammenheng med utviklingen av et bedre og riktig tilrettelagt tilbud i vest. Bør sees i sammenheng med flytting av Øyuvsbu? Ressurser fra program om brei verdiskaping i fjellregionen (statsbudsjettet 2017?)? Se kart 1.9. Viktighet: 3. Vurderes i andre punkter Minimalisere bruken og aktivitetene knyttet til hytta ved Sandvatn Bruk av hyttene (også Storstein) fører til aktivitet inn mot ferdselsforbudet. Viktighet: 3. (se punkt 1.12) Ferdselsforbud inn til hytte ved Gyvatn Her er det allerede ferdselsforbud (Kongelig Res.), men få vet om forbudet, informasjonsbehov. Viktighet: 3. Forbudet er ikke markert i kartverk, ellers godt kommunisert Stenging av veien til Storevassdammen (se 1.13 og 1.17) Er allerede foretatt, vegen fører inn i svært sårbare områder for villreinen. Dispensasjon til sauesanking gis. Krefter ønsker å åpne veien i forbindelse med pågående revisjon av Ulla Førre. Det er diskusjon mellom NVE og Statkraft om framtidige regler for bomming. Bør sette opp skilt med info om ferdselsforbud. Viktighet: 5 Men se hvor det står «Bommen er åpen for allmenn ferdsel 15. august til 30. september, da kan du kjøre inn til Beinvasskilen. Dette er ca. 5 km før Storevassdammen». 9

10 2. Veien Brokke-Suleskard Prioritet Flytting av Øyuvsbu Usikkert hva effekten av ferdsel til og fra Øyuvsbu er. Hva er gevinsten ved flytting? Verneområdestyret drøfter saken og det er berammet et møte med berørte grunneiere i nær framtid. Øyuvsbu har en konfliktfylt plassering. Viktighet: 4. Villreinfaglig mener gruppa at Øyuvsbu ligger i et viktig villreintrekk, og at flytting ikke innebærer «flytting av et problem». Det er sterkt ønskelig at hytta legges på østsiden av Håhellervann. En videre utvikling av Øyuvsbu vil skape problemer for villrein. M.a.o. krever en større utvikling av området («mini-haukeli» etc) at hytta flyttes. Tellinger viser at Øyuvsbu har mest «familieturisme» omtrent av alle T-hytter i landet altså er dette et stort problem. Notater : Tarjei Haugen har hatt kontakt med div ressurspersoner. Har innkalt til møte 21.6 med grunneiergruppe, turistforeningen mfl. Da skal Lars Arne fortelle om prosjektet, trafikk/ferdsel/parkering/hyttebruk mm. Petter og Torbjørn skal fortelle om sin kjennskap til villreinens bruk. Tarjei forteller om ønsker/krav i høringsuttalelsen til vilkårsrevisjonen for Sira/Kvina. Skal også diskutere muligheten for ny hytte. En del av vurderingen er om hytta kan stå (som privathytte), hvis turisthytta flyttes til et annet sted. Ferdselen vil gå drastisk ned hvis det består som privathytte. Utvikling av dagsturmuligheter i forbindelse med Håhellerområdet vurderes som et eget tiltak. Hoveddelen av gruppa mener at P-plassen må stenges/flyttes også dersom Øyuvsbu legges ned (at dette følger tiltaket og ny god parkeringsmulighet opprettes i tilknytning til Håheller). Mindretallet mener at p-plass bør bestå. 10

11 Ønsker simulering for flytting av hytta til Håhellervatn. Flytting av Øyuvsbu og justering av løypenettet, interessant å prøve dette ut med simuleringsverktøyet som nå er under utvikling. Tilrettelegging for friluftslivet må også inn i simuleringene. Problematikken må utredes for å lage et grunnlag for beslutninger. Dette er anledningen vi har til å flytte Øyuvsbu. Må kanskje også se på Håhellerhytta i samme bilde. Det ligger en gammel hytte ved parkeringsplassen og det er derfor muligens underlig å flytte Øyuvsbu til samme område. Krav fra grunneierne at parkeringsplassen skal utbedres. Løypenettet opp til Svartnut er viktig i denne sammenhengen. Løypa bør dras langs magasinet. «Realisme»: Avhenger av respons hos grunneiergruppe m.m. Foreløpig ikke grunnlag for å hevde at tiltaket er urealistisk. FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Regulanten må dekke kostnader ved flytting av Øyuvsbu og fjerning av hyttene Storsteinen, Hovatn og Kringlevatn, samt opprusting av hytta Litle Aurådalen. Fjerning og omlegging av turløyper er en del av dette. 2.3 Redusere ferdsel langs stinett barmark Tiltaket henger tett sammen med flytting av Øyulvsbu. Gjelder særlig stien fra Håheller til løypa mot Svartenut (møtes sør for Kleivli). Viktigheten størst i funksjonsområder (eks. stien inn mot Svartenut). Ferdselen vurderes til å være av moderat betydning. Viktighet: 2-3. Notater : Flytting av Øyulvsbu innebærer at stier flyttes og merkes, samtidig som gamle merker fjernes. Realisme: Bør ikke være noen hindre for å gjennomføre dette. Prioritet 2 11

12 2.6 Åpne veifenderen for å lette reinens passering over veien Tiltaket har foreløpig prioritet 2. Arbeidsgruppa skal på befaring og vurdere om det er tiltak som kan lette reinens passering av veien. Problemområdene er ikke kjent, og antas å være begrenset. Notater Hvis autovern fjernes er det foreslått å erstatte det med stabbestein. Dette er trolig problematisk av hensyn til trafikksikkerhet. Evt. må skråningene slakes ut. Dette er så pass omfattende tiltak at det må begrunnes og ev. prioriteres kun på de aller viktigste strekningene. Kristian Eiken Olsen i Statskog hevder at det er noen slike strekninger. Dette er data som må innhentes! Realisme: Ikke urealistisk, men krever større kunnskapsgrunnlag. Angående finansiering kan det være problematisk om fylkeskommunen vil dekke det. Eventuelt kan et spleiselag med Sira-Kvina være et alternativ, jf. FM sin høringsuttalelse. FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Etter at GPS prosjektet er avsluttet vil FM vurdere krav om standard naturforvaltningsvilkår: Delfinansiering av fysiske tiltak på veien mellom Brokke og Suleskard for å bedre reinens mulighet for å trekke over veien. Utbyggingen av Rosskreppfjorden har redusert reinens naturlige trekk nord-sør og beitebruk i dette området. 2.7 Redusere båttrafikk på Rosskreppfjorden (se også 1.19) Båt gir tilgang og økt ferdsel langt inn i villreinområdet. Bedre kontroll på nøkkelsystemet ved bommen, evt. skaffe nye låser og begrense utdeling av nøkler. Viktighet: 3-4. Tidligere vurdering er at båttrafikken kan gi stor økning av personer inn i «hjertet» av området (lett tilgang). Denne vurderingen står ved lag, og det er m.a.o. viktig å begrense «uønska» båttrafikk så mye som mulig. Ytterligere tiltak får høy prioritet bare dersom dagens regime ikke fungerer. 12

13 Driveren er m.a.o. viktig, 3-4 opprettholdes og kan ev. forsterkes til 4. Notater : Nye nøkler, og det er nå god kontroll med nøklene. Ordning i 2015 og 2016 med åpen bom i villreinjakta. Dette tiltaket evalueres. Ytterligere registrering av båttrafikk skjer i Det er også andre lokaliteter hvor det er mulig å sette ut båt, men disse er ikke mye i bruk. FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Bruk av kraftmagasiner til båtferdsel: FM vil sterkt fraråde at det gis anledning til å gjennomføre tiltak som vil øke ferdsel som kan forstyrre villrein med utgangspunkt i de aktuelle kraftmagasinene Fysiske innretninger for sau (gjerder) Det er 30 km med gjerder i flere deler av området. Viktighet: Gjerder er problematisk for simler og kalv, mens bukkene hopper glatt over. I et villreinområde bør slike hindre ikke tolereres. Vi tolker at dette er innenfor vårt mandat, selv om tiltak mot selve beitebruken ikke er innenfor. Notater : Villreingjerdene sin funksjon er å dele av ulike driftsområder og styre/kanalisere sauevandring. Høyeste prioritet å kartfeste slike gjerder (SNO/Petter) og forsøke å få bort så mange som mulig. Må simuleres om gjerder påvirker reinens bevegelser. Sauenæringen er ikke med ( følgeprosjekt). Kan nye sykdommer føre til at dette løftes opp. Gjerdene må i første rekke kartfestes. SNO er på banen. Prioritet 2/3 2.8 Redusere motorferdsel, særlig snøscooter Snøscooterkjøring skremmer villreinen, det gjelder både langs skuterslepene samt ulovlig kjøring fritt i terrenget. Oppsyn med ulovlig kjøring bør intensiveres og evt. inndra brukerløyve. Viktighet: 2. Generelt er dette ikke et stort problem for villrein, foregår mye helt i sør hvor det er forholdsvis lite rein. Men en økning av scooterkjøring vil være uheldig. Oppsyn må prioriteres framover. Notater : Forutsetningen for vurderingen er at dagens nivå på oppsyn fortsetter også i framtida. Oppsyn intensivert i år, antakelig mindre aktivitet enn forventet. Kan man fortsette oppsynsaktiviteten vil det kunne virke forebyggende. Prioritet Redusere aktivitet på hytter utenom Øyuvsbu 13

14 Aktivitet av fotturister til/fra hytter i trekkområder skremmer villreinen. Det vurderes som om denne aktiviteten har liten effekt og bør ikke tillegges vekt. Viktighet: 3. Notater : Dette ansees ikke som et effektivt tiltak. Informasjon på alle hytter er hengt opp. Dette er et godt tiltak. Realisme: Det er lite realistisk med ytterligere tiltak. 2.4 Redusere ferdsel langs løypenett på snø Det antas at denne aktiviteten er lav og at påvirkningen på viktige funksjonsområder må være minimal. Viktighet: 2-3. Skremming av villrein fra aktivitet på snø, særlig sårbart når det nærmer seg kalving. Notater : Kraftig økt ferdsel på snø (skigåere m.m.) skjer ikke uten en vinteråpen vei. Det ansees som totalt urealistisk å bygge en slik vei. Dermed legger vi til grunn dagens nivå på ferdsel, som kun er en middels forstyrrelser. Preparering av trasé til Sesilåmi er kanskje den mest aktuelle forstyrrelsen. Skigåere utenom dette er en minimal forstyrrelser. Vil det bli vinteråpen vei kan det bli nødvendig med ytterligere tiltak. Dette ses som lite sannsynlig, derfor ingen tiltak nå. Sesalåmi: Ganske strengt regime rundt gjennomføring. Interessen ser ut til å være dalene og har også vært avlyst flere ganger av værhensyn. Kanskje dør løpet ut av seg selv? Per nå er dette ikke en viktig prioritet. 2.5 Tidligere stenging av veien Brokke-Suleskard, f.eks. 14 dager Villrein skremmes av trafikk, forsinker trekkbevegelsen nord/sør. Forutsetter en prosess mot vegeier (Fylkeskommunene) og driftsapparat (Statens vegvesen). Viktighet: 3-4. Veien antas å ha 2 ukers forsinkende effekt på reinens trekk sørover noe som vurderes som akseptabelt. Det er vurdert at dette er en relativt liten forstyrrelse (det er en liten forstyrrelse av et beitetrekk). NINA bør prioriterer dette som en modelleringsøvelse (gitt ulike tettheter), og så ser vi an tiltak der etter (prioritet avventes). 2.9 Sau i konkurranse med villreinens beiteressurser Her må det skaffes mer kunnskap om interaksjonene mellom sau og villrein, inkl. næringsgrunnlag. Det er sau i Rosskrepp-området, nord og sør for veien. Viktighet: 5. Tallet må presiseres: Umiddelbart ø/v for Rosskrepfjorden finnes i størrelsesorden dyr. Ytterligere noen 1000 sør for veien, men ikke umiddelbart sør for veien. Interaksjonen har flere fasetter, forstyrrelse-spredning av sykdom, endring av beiter. Vi opprettholder vurderingen at dette er en brennaktuell problemstilling. Notater : Dette er en problemstilling vi pr. definisjon ikke skal se på. Vår oppfordring må være at det opprettes følgeprosjekter som setter søkelys på sau/rein undersøkelser. Å følge opp har høyeste prioritet, men vårt mandat er ikke å prioritere dette. 14

15 Bestandsforvaltning Prioritet Jaktfredningssone nordvest i Njardarheim (se også 1.12) Ikke nok kunnskap til å foreslå et så drastisk tiltak. Fredningssone ved Blåsjø: Kan komme til å ha en direkte effekt på arealbruk i områder sør og vest for Blåsjø. Synes mindre komplisert enn områder i sør. Bør heller satse på at en beholder fredningssoner i vest som allerede er etablert. Viktighet: Organisering og aktivering av rettighetshavere Prioritert. Åpne villreinmøter ble avholdt i Åseral og Hjelmeland i slutten av mai. Tilbud om at enkeltrettighetshavere kan melde seg inn i laget uavhengig av øvrig oppslutning i kommunen. Positiv erfaring, Sirdal og Bykle neste. Kontingent senket og vedtekter endret. 3.8 Øke bruk av randområdene, demografi og tetthet Oppbygging i sør og stabilisering i nord med ønske om å ta ut de rette dyra på rett plass. Det trengs mer informasjon om beitegrunnlag i utvalgte områder (vinterbeiter). Kjeve- og vektdata, kalvetellinger samt vekter på kalv og halvannetåringer. Lavt konfliktnivå, men ressurskrevende. Viktighet: 4. Lavt konfliktnivå, men ressurskrevende å følge opp. Må få på plass et registreringsregime a la «Settrein», da ingen bukker er merket nå. 3.9 Beitegrunnlaget Er grunnlaget for en bærekraftig forvaltning. Vinterbeitet er minimumsfaktor. Regelmessig nedising i kystnære områder. Mangler metodikk på måling og overvåking av kvalitet og kvantitet på vinterbeitet. Viktighet: 5. Mer kunnskap her er viktig, også spilt inn i Sira-Kvina revisjonen Reetablering av villreinstammen i Frafjordheiene En forutsetning for å bevare denne dyrefrie delen av villreinområdet som framtidig villreinland. Utsetting av dyr innfanget andre deler av villreinområdet? Utsetting av villrein i Frafjordheiene; er det ønsker lokalt om at det skal skje? Må eventuelt utredes. Er en spennende ide, grunnlaget må være hva de som blir berørt mener. Bør imidlertid får opp antall dyr i de områdene vi jobber med framfor å flytte dyr. Bra å få dyr tilbake til der de en gang var Vegetasjonskartlegging FM, høringsuttalelse til Sira-Kvina revisjon: Regulanten må pålegges å initiere oppstart og delfinansiering av vegetasjonskartlegging og -overvåking gjennom bruk av satelittteknologi. Prioritet 1. Prioritet Øking av storbukkandelen fra 20 % til 25% for å fremme ytterligere bruk av randområdene 15

16 Synes vanskelig å oppnå. Kvitte seg med simle/ungdyr kort og gi rene simlekort. Kan øke andel fridyrkort hvis det fungerer. Villreinlaget tar den vurdering. Eneste område som opererer med både simle- og simle/ungdyrkort. Sistnevnte brukes der det er vanskelig å skille. Vil flere rene simlekort medføre mindre avskyting av halvstore bukker og dermed være med på å øke andelen storbukk? Tidligst fra neste år. 3.4 Reetablere grunneierorganiseringen i sør Langsiktig arbeid som uansett vil være nødvendig og som vil bidra til økt kapasitet for god forvaltning i området seinere. Dette forutsatt at en ikke mister fokus på Blåsjø og allerede jaktfrie områder i vest (samme som 3.3?). Trenger felles og enhetlig presis forvaltning hvor alles interesser kommer med eller i hvert fall vurderes. Viktighet: Uforutsigbarhet Lite å gjøre noe med, men viktig med alternative områder villreinen kan ta i bruk. Problem med at slike områder ofte er utbygd og under byggepress. Viktighet: 3. Ikke lett å gjøre noe med. Lenge siden siste nedisingssituasjon. Prioritet Samjakt i Njardarheim (og andre steder?) Statskog jobber med å finne et godt tilbud. Jakte der dyra er og unngå jakt der dyr ønskes etablert/spart. Jaktas belastning på dyra reduseres. Presisjon i forvaltningen økes ved økt fellingsprosent. Andre områder vurdert og ikke funnet aktuelt nå. Over tid bør det jobbes med flere. Viktighet: 4. Dette har Kristian i Statskog kikket på. Hvilke perioder kan man slippe inn flere jegere? 3.6 Oppdeling av sørområdet i soner med ulike minsteareal I tråd med det Statskog allerede gjør i Njardarheim med dobbelt minsteareal vest kontra øst for Svartevatn. Gjennomføres av villreinlaget i 2017? Vil gi større presisjon og kan føre til at færre bukker felles i randområdene. Rettighetshavere må i noen grad organiseres i større vald. Viktighet: 2 nå vurderes ved neste bestandsplanrullering. Tatt initiativ i siste versjon av bestandsplanen. Statskog operer i sine områder med ulik «tildeling». 3.7 Utbygging og aktivitet Planer om ulike utbygginger og aktiviteter vil føre til reduksjon og fragmentering av funksjonsområder, særlig vinterbeiter og kalvingsområder, samt trekkorridorer mellom. Gjelder Brokke- Suleskardveien, veien inn til Store Urar, vinterbeiter i Vinje-Vågslid. Generell hyttebygging i randområdene, ferdsel på anleggsveier og magasiner, og vindkraftanlegg i villreinområdene. Store lokale konflikter hos utbyggingsinteresser, grunneiere, reiselivsnæring, entreprenører og investorer i forhold til overordna hensyn og villrein. Stort behov for å tenke helhet. Øke respekten for Heiplanen! Viktighet: 5. Høy viktighet, men ikke følges opp av denne gruppa. Andre kommentarer 16

17 Frafjordheiene, ikke brukt på lang tid. Skal veldig mye til for at dyr kommer seg hit. Vegetasjonskartlegging viser at det er mye lav. Her er gruppa offensiv. Skal man ivareta dette som en del av villreinområdet kan man vurdere flytting av dyr. Hadde også synspunkter på arbeidet i de andre gruppene, bl. a flytting av løypenettet nord for Øyulvsbu til vest for Roskreppfjorden, og selve hytta. Det kom en del diskusjoner om sistnevnte. Ulike meninger, men kanskje bør det simuleres ulike løsninger. Tarjei mener det er viktig å holde på tidligere arbeid om dette. Det har vært tema siden 2000 og arbeidsgruppa med dette «mandatet» har jobbet siden At en slik flytting kommer opp nå er litt uheldig og kan være ødeleggende for arbeidet mot andre aktører, for faktisk å få til avbøtende tiltak. 17