Dette heftet er artikler skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen De Facto høsten 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette heftet er artikler skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen De Facto høsten 2007"

Transkript

1 Dette heftet er artikler skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen De Facto høsten 2007 forsvarafp.no Side 1

2 Innehold: I pose og sekk? side 3 Dør du tidlig, mer på oss side 6 I det stille side 8 Pensjonister snytt for velstandsøkning side 11 Lavere pensjon eller økt pensjonsalder side 13 Den nye minstepensjonist-fella side 15 Privatisering av pensjonene side 17 Pensjonskapitalistene side 19 Nå står kampen om AFP side 21 Mer fleksibel AFP side 24 Samtlige artikler er skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen, De Facto høsten 2007 Side 2

3 Både pensjonsforlik og AFP? Med pensjonsforliket satte den rødgrønne regjeringen og ledelsen i fagbevegelsen seg i ei lei knipe. Enten må de bryte med sentrale prinsipper i pensjonsforliket. Eller avvikle AFP-ordningens prinsipp om at man ikke skal tape pensjon ved å gå av tidlig. Før sommerferien fikk vi høre at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen har satt ned et «superutvalg» med eksperter og representanter for myndighetene og organisasjonene. Oppgaven er å løse AFP-floken (fremtiden for Avtale-Festet Pensjon) i kjølvannet av pensjonsforliket. Mange venter i spenning på om de kloke hoder klarer å forene det uforenlige, eller Side 3 om man ofrer hovedideen i AFPordningen; - ingen skal få mindre pensjon ved å gå av med AFP (tidligst fra 62 år) i forhold til om de står i arbeid til 67 år. Det er grunn til å frykte det siste, siden både føringene i stortingsvedtaket og regjeringens ulike utspill understreker at en fremtidig AFPordning skal være underordnet det

4 bærende prinsippet i det nye pensjonssystemet; hvert år i arbeid etter 62 år skal gi høyere pensjon. «Lønne seg å jobbe» Det nye pensjonssystemet, som delvis innføres fullt ut og delvis skal fases inn gradvis fra 2010, er langt mer individualisert enn dagens folketrygd. Et hovedprinsipp er at hver enkelt vil få ansvar for å spare opp sin individuelle pensjonsformue. Hvert år skal et beløp tilsvarende 1,35 prosent av årsinntekten tilføres den enkeltes «pensjonskonto» (gitt at yrkeskarrieren varer til man er minst 67 år). Det betyr at jo flere år en er i arbeid, dess større pensjonsformue bygges opp. Med en årsinntekt på kr vil kontoen bli tilført (kr x 1,35prosent=) kr i årlig pensjon. I det nye systemet skal pensjonsrettighetene knyttes til opptjening i alle år ( alleårsregel ), i motsetning til dagens besteårsregel hvor inntekten de 20 beste årene legges til grunn. Med en inntekt tilsvarende kr i 40 år vil pensjonsformuen komme opp i (kr x 40=) kr Færre opptjeningsår vil gi lavere «formue» og flere vil gi høyere. Denne summen skal man i sin tur få utbetalt hvert av de årene man er pensjonist, forutsatt at man går av ved 67 år. For også det nye systemet tar utgangspunkt i at den generelle pensjonsalderen er 67 år. «Alle kan få tidligpensjon...» I markedsføringen av det nye pensjonssystemet har man lagt stor vekt på at det fra 2010 vil bli en generell adgang til tidligpensjonering. Alle som ønsker det skal kunne gå av ved 62 år, uavhengig av om man er i en bedrift som via tariffavtaler er omfattet av AFP-ordningen eller ikke. For det første viser det seg at dette er en sannhet med modifikasjoner. Retten til å gå av ved 62 år forutsetter at den opparbeidede pensjonsformuen er over en viss minstestørrelse. Basert på det regjeringen Stoltenberg (bildet) har presentert så langt er det bare de som ved 62 år har hatt en inntekt i 40 år tilsvarende minst kroner i året, som vil få rett til å gå av ved 62 år. Det gjør Side 4

5 retten illusorisk for mange lavlønte, ikke minst mange kvinner. «hvis de kan ta seg råd» For det andre vil avgang ved 62 år bety en til dels dramatisk reduksjon i årlig pensjon resten av livet. Systemet tar utgangspunkt i at den nevnte pensjonsformuen skal utbetales fra 67 år. Ved tidligpensjonering kommer bestemte avkortingsregler inn. For hvert år man går av tidligere enn 67 år vil den årlige pensjonen bli redusert med ca 7,5 prosent. Den pensjonen som ved 67 år er for eksempel kroner pr år, vil ved pensjonering ved 62 år ha krympet til ca kroner pr år livet ut. Årsaken er i hovedsak todelt: Siden man arbeider fem år kortere, vil opptjent pensjonsformue bli mindre, og siden man må fordele denne over flere år (vi får flere leveår etter 62 år enn etter 67 år) blir årlig utbetaling mindre. En mindre formue som skal fordeles over flere år, vil selvsagt bety lavere utbetalinger pr år. I neste artikkel ser vi på hvordan de som dør først, subsidierer pensjonene til de som lever lenger. Side 5

6 Hvor lenge har du i råd til å leve etter at du har gått av med tidligpensjon? Hva sliterne ikke får tatt ut pga tidlig død, øker velstanden for folk med lette yrker og god helse, som lever lenger enn gjenomsnittet i sitt årskull. Ingen vet hvor lenge hver enkelt av oss vil leve, og dermed vet man heller ikke på individnivå hvor mange år en bestemt formue skal fordeles. Systemet tar derfor utgangspunkt i forventet gjennomsnittlig levealder for hvert enkelt årskull, basert på Statistisk sentralbyrås (SSBs) dødelighetstabeller. Selv om vi ikke vet hvor lenge hver enkelt av oss lever, vet vi mye om at ulike grupper har ulik levealder. Du dør, mer på oss Forskjellene i levealder gjør at systemet vil bety en stor og systematisk overføring av verdier fra lavlønte arbeidstakere i harde yrker (som lever kortere enn gjennomsnittet for sitt årskull) til høytlønte i lettere yrker (som lever lengre). Det som sliterne ikke får tatt ut pga tidlig død, vil i praksis finansiere pensjonene for de ekstra årene som folk med god helse lever ut over gjennomsnittet for sitt årskull. Det er et paradoks at den viktigste formen for omfordeling som er igjen i det nye systemet favoriserer de som har høye lønninger, god helse og lang levealder. AFP som livbøye? Det er de aggressive avkortingsreglene ved tidligpensjonering som vil ramme arbeidsfolk hardest. Vanlige lønnstakere som kan gå av ved 62 år vil få kroner mindre i årlig pensjon fra Side 6

7 folketrygden enn de får med dagens AFP. Forsvarerne av forliket prøver å berolige med at en fremtidig AFP vil komme i tillegg til folketrygdens utbetalinger. Men problemet er prinsipielt. Dagens AFP gir samme pensjon fra 62 år som fra 67 år, mens pensjonssystemets prinsipp er at hvert år ekstra arbeid etter 62 år skal gi høyere pensjon. Som løsning på dilemmaet er det lansert et forslag om at verdien av dagens AFPordning skal regnes om til en pott penger. Denne potten skal alle ha lik rett til, og den skal komme i tillegg til den pensjonsformuen som er opparbeidet i folketrygden. Økt forskjell Modellen vil skape enda større forskjeller mellom de som går av tidlig og de som kan stå lenge. Prinsippet om at alle skal ha rett til en like stor AFP-pott reiser minst to nye problemer: For at summen av folketrygdpensjon og AFP-tillegg skal tilsvare dagens AFP-pensjon, må en 62- åring med kroner i lønn (og 40 års opptjening) ha et «nytt» AFP-tillegg på ca kroner. Skal et slikt AFP-tillegg betales hvert år livet ut (21 år), må potten være på drøyt 1,2 millioner kroner pr person. Det er omtrent det dobbelte av det som er i dagens AFPpott. For å kunne holde seg innen dagens rammer (som Stortinget lagt til grunn for sin del) har Bjarne Håkon Hansen antydet at AFPtillegget kan være kroner i 15 år (i sum kr.). Det betyr at vår 62-åring får drøyt kr. mindre enn dagens AFPpensjon, og at pensjonen vil falle til knapt kroner når hun blir 77 år. Da vil pensjonen gå ned med 5000 kr pr måned. I tillegg betyr en slik modell at de som utsetter pensjoneringen til de er 67 år (eller senere) også skal ha sin AFP-pott, på toppen av en mye høyere pensjon fra folketrygden. Modellen vil dermed skape enda større forskjeller mellom de som går av tidlig og de som kan stå lenge. I neste artikkel ser vi på hvordan systemet skal håndtere at levealderen stiger. Side 7

8 Et mål for gjennomføring av pensjonsreformen er å unngå politisk strid. Glidemiddel for å lirke reformen på plass, er å holde tyst om alle kontroversielle spørsmål om konsekvensene når Staten skal spare inn 20 prosent på en reform som markedsføres som om alle får mer i pensjon. Økt pensjonsalder er kontroversielt. Hadde Regjeringen foreslått å øke pensjonsalderen med 8 måneder i år ville pensjonsalder med stor sikkerhet vært et av de viktigste temaene i valgkampen. Pensjonsreformens grep er derfor at prinsippet skal vedtas, men det skal ikke begynne å virke før om noen år. Og vi kan være sikre på at når denne konsekvensen av pensjonsreformen kommer til å gå opp for folk vil det viktigste argumentet mot å gjøre endringer være at prinsippet ble vedtatt Side 8 i et bredt forlik i 2007, her nytter det ikke å gjøre endringer. Politikernes verktøykasse skal tømmes. Det er ikke rart politikerforakten er økende når det ser ut som om et viktig formål for Stortinget er å rense den politiske debatten for alle viktige spørsmål. Sparetiltak Isolert sett er økt pensjonsalder det viktigst sparetiltaket i pensjonsforliket. Regjeringen regner med at pen-

9 sjonsreformen fører til at pensjonsutgifter målt som andel av pensjonsgivende inntekt vil være ca. 20 prosent lavere i 2050 enn hvis dagens pensjonssystem hadde vært videreført. Over ¾ av denne reduksjonen skyldes effekten av at pensjonene reduseres hvis levealder øker. Dette vil trolig presse noen til å jobbe lenger, noe som også øker samlet pensjonsgivende inntekt i samfunnet. Hvor raskt øker levealderen? Pensjonsreformens utgangspunkt for levealderen i 2010 er 17 år etter fylte 67 år. Det er ennå ikke vedtatt hvordan endringer i levealder konkret skal håndteres. Trolig vil dette skje ved at Statistisk Sentralbyrå for hvert årskull beregner hvilken levealder en skal basere seg på for det enkelte årskull. Antatt levealder får ikke bare betydning for pensjonsnivået hvis du gå av ved 67 år, men vil også ha betydning for hvor mye lavere pensjonen blir hvis du må gå av med tidligpensjon. Feil på kartet Regjeringen har skaffet seg et problem, fordi det allerede er store avvik mellom kartet og terrenget. Pensjonsreformen forutsetning om antatt gjenstående levealder på 17 år for de som fyller 67 baserer seg på Statistisk Sentralbyrås (SSB) tall for 2003, men gjennomsnittlig levealderen øker raskere enn forutsatt. Allerede i 2006 var antatt gjenværende levealder for 67-åringer 17,6 år. Fortsetter levealderen å øke med samme fart vil det ikke ta 10 år før levealder øker med et år, det vil gå på bare 5 år. Den faktiske gjenstående levealder for de som fyller 67 i 2010 vil være mer enn 18 år, over et år lenger enn pensjonsreformens Side 9

10 teori. Skal kartet tilpasses terrenget betyr det at økt pensjonsalder (eller redusert pensjon) kommer mye raskere og rammer langt flere årskull enn det en før har antatt. Likt for alle? Pensjonsreformens utgangspunkt er at hvis gjennomsnittlig levealder øker så skal alle få lavere pensjon eller tvinges til å jobbe lenger. Men levealderen er veldig ulik for forskjellige grupper. For mannlige høyskolelektorer og prester var i år 2000 forventet gjenstående levealder ved 67 år henholdsvis 17,7 og 17,4 år. For servitører og lagerarbeidere var den bare 11,2 og 13,4 år. Også for kvinner varierer antatt gjenstående levealder med 3-4 år avhengig av yrke. Når levealderen øker i Norge skyldes det ikke at levealderen øker like mye i alle grupper. En viktig årsak er at den andelen av befolkningen som jobber i yrker med kort forventet levealder blir mindre. Belastningen i forskjellige yrker er ulik, forventet økt levealder blir derfor også ulik. For eksempel refererer Fri Fagbevegelse 16/8-07 en undersøkelse som viser at ufaglærte i Danmark er vesentlig mer utsatt for stress med høyt blodtrykk og hodepine enn andre yrkesgrupper. Men økt gjennomsnittlig levealder vil få konsekvenser for alle framtidige pensjonister, uansett yrkesgruppe. Vi sier som LO-kongressen vedtok i 2005: «Det er urimelig om økt levealder blant høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn». Dessverre er det er nettopp slike konsekvenser for pensjonistene Stortinget har vedtatt. Side 10

11 Hvert år forhandles det om økning i pensjoner og trygder. Siden 2003 har pensjonister i prosent fått omtrent det samme tillegget som yrkesaktive får gjennom lønnsoppgjørene. Pensjonsreformen gjør slutt på det. pensjonene økte fra 1. mai med 6,23 prosent, (5,38 prosent på årsbasis for 2007, pensjonen økte mindre i fjor). Sannsynligvis er dette litt mer enn vi kan forvente i gjennomsnittlig lønnsøkning. Og både Bjarne Håkon Hanssen og LOs forhandlingsleder Tor Arne Solbakken var fornøyd. Til Fri Fagbevegelse sier Bjarne Håkon Hanssen: «Med dagens lave prisstigning gir dette et betydelig løft i pensjonistenes inntekter. Jeg er svært fornøyd med resultatet». Indeksering for å spare Også pensjonister har sitt «lønnsoppgjør». Pensjonistforbundet, LO, Unio og YS forhandler med departementet for å bestemme tillegget for pensjonister. I år ble resultatet muligens til og med noe bedre enn for yrkesaktive, Men dette skal det bli en slutt på. Ved siden av levealdersjustering av pensjoner er indeksering det viktigste spareforslaget i pensjonsforliket. Da skal pensjonen reguleres opp med gjennomsnitt av lønns- og prisstigning, i stedet for forhand- Side 11

12 lingene om vekst i pensjon. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen burde vært misfornøyd med årets trygdeoppgjør. Det ville blitt billigere hvis pensjonsforliket allerede hadde vært gjennomført. I år regnes det med at lønnsveksten vil være på mellom 5 og 6 prosent. Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser prisstigning på bare 0,4 prosent fra juli 2006 til juli Med pensjonsreformen ville økningen i pensjoner bare vært rundt 3 prosent. Billigere for staten. Mindre til pensjonistene. Slik krymper pensjonen Stortinget kvitter seg med verktøyene i verktøykassa. Når en handlingsregel erstatter det årlige pensjonistoppgjøret blir det slutt på debatter i Stortinget og media om hva slags tillegg til pensjonistene norsk økonomi tillater. I stedet blir det vist til forliket fra Hvor dramatisk dette kommer til å bli for pensjonistene er avhengig av lønnsøkningen i årene som kommer. Stortingsmeldingen om folketrygden er relativt forsiktig, og regner med en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5 prosent. Da økes pensjonen mekanisk med 0,75 prosent i året, bare halvparten av reallønns-tilegget. Med dette anslaget vil pensjonen etter 10 år være 8-10 prosent lavere enn etter de årlige pensjonsforhandlingene nå. Etter 20 år er pensjonen 20 prosent lavere. Avstanden mellom pensjonister og lønnsmottakeres levekår øker altså kraftig. Side 12

13 Et viktig formål med pensjonsforliket er å sikre staten mot at pensjonsutgiftene øker hvis levealderen øker. Høyere levealder skal i stedet føre til høyere pensjonsalder eller lavere pensjon. I løpet av all dine yrkesaktive år skal du bygge opp «formuen» du skal leve av som pensjonist. Slik er tankegangen i pensjonsreformen Det du har tjent opp som 67-åring skal fordeles over gjenstående levealder. Med dagens forventede gjenstående levealder fra 67 år fordeles pensjonen din over 17 år. Er du i stand til å gå av senere, skal formuen fordeles over færre år, og din årlige pensjon blir høyere. Må du gå av tidligere blir den årlige pensjonen tilsvarende lavere. 67 år vil ikke lenger være en fast pensjonsalder. Når beregnet gjenstående levealder for de som fyller 67 settes til 17 år, er det fordi det var gjennomsnittlig beregnet 67- åringer i 2003gjenstående levealder for. Dette skal være utgangspunktet når pensjonsreformen gjennomføres fra Levealderen endrer seg. Antagelsen er at den gjennomsnittlige levealder vil øke med et år for hvert tiår, slik at gjennomsnittlig levealder ved fylte 67 i 2050 skal bli være 21 år. Øker levealderen for ditt årskull til 18 år ved fylte 67, betyr det at din «pensjonsformue» skal deles på 18 år i stedet for 17. Hvis din årlige pensjon fra 67 år skulle vært kr i året blir den i stedet kr Pengene skal rekke i 18 år i stedet for 17. Økt pensjonsalder Stemmer pensjonsreformens teori vil dette gjelde for de som er født i 1953 og blir 67 i Men dette tapet i pensjon kan du jo kompensere ved å jobbe lenger, hvis du er blant de heldige som har jobb og Side 13

14 helse til det. Er levealderen for ditt årskull økt med et år i forhold til utgangspunktet betyr det at du kan få samme pensjon ved å jobbe ca. 8 måneder lenger. Har vi lik pensjon (i forhold til lønn) som utgangspunkt kan vi like gjerne si at pensjonsalder for de som er født i 1953 vil være 67 år og 8 mnd. For dagens unge, født i 1983 vil pensjonsalder være 69 år og 8 mnd. Går de av ved 67 år vil det være med omtrent 20 prosent lavere pensjon sammenliknet med den pensjonen de ville fått uten levealdersjustering. Side 14

15 Et uttrykt formål med pensjonsreformen er å fjerne minstepensjonsfella. Mange med lav inntekt, deltid og/ eller få år med opptjening får nå pensjon som om de som ikke har vært i arbeid i det hele tatt. Med pensjonsreformen blir de gradvis minstepensjonister. P ensjonistene blir fattigere av indeksering. Med reallønnsøkning slik det har vært de siste åra ville effektene vært dramatiske. Bare i år Ny minstepensjonsfelle? ville pensjonister tapt ca. 3 prosent i forhold til yrkesaktive. De siste 10 årene har reallønna økt med omtrent 30 prosent. Har du vært pensjonist i 10 år og har en pensjon fra Folketrygden på kroner (gjennomsnittlig pensjon i 2007 i aldersgruppen år, kilde: NAV), ville du i stedet fått en pensjon på rundt Hvilke pensjonister har råd til slikt «lønnsnedlsag»? Med store tileggspensjoner blir det neppe dramatisk. For den som ikke har annet enn folketrygden å leve av, er 1500 mindre i måneden mye penger, særlig for dem som har minstepensjon. Et formål med pensjonsreformen er angivelig å fjerne minstepensjonsfella. Mange med lav inntekt, deltid og/eller få år med opptjening opplever at pensjonen blir som om de som ikke har vært i arbeid i det hele tatt. Det oppleves urettferdig. Noe skal du ha igjen etter flere år i arbeidslivet. Pensjonsforliket skal gi pensjonsopptjening fra første krone. For de med lav lønn blir opptjeninga mye mindre enn for de som har full inntektspensjon. Inntektspensjon og minstepensjon skal samordnes med Side 15

16 en avkorting på 80 prosent. Det betyr at med litt inntekt får du noe mer enn dagens minstepensjon. Den såkalte garantipensjonen skal reguleres annerledes enn inntektspensjon. Inntektspensjonen reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisstigning. Garantipensjon reguleres med lønnsvekst, men justert for levealdersutvikling. Effekten blir at garantipensjonen er litt bedre enn inntektspensjonen. Konsekvensen blir at mange pensjonister i løpet av få år faller ned på samme pensjonsnivå som de som får garantipensjon. Hvor raskt det går, og hvor mange som opplever det avhenger av hvordan stor reallønnstigning vi får. Stiger reallønna slik den har gjort de siste 10 årene, med gjennomsnittlig 3 prosent i året, faller mange ned på garantipensjon i stedet for inntektspensjon. 1/4 gjennomsnittslønn Når minstepensjonen indekseres, vil den på kort tid bli lav i forhold til gjennomsnittsinntekten i samfunnet. Det er bakgrunnen for at pensjonene reguleres ulikt. Også reguleringsmekanismene som er bakt inn i pensjonsreformen senker minstepensjonen dramatisk. I dag er minstepensjonen for enslige kroner, som tilsvarer 31 prosent av gjennomsnittslønna for heltidsansatte. Gjennomsnittslønna for heltidsansatte var omlag kr i Stemmer pensjonsreformens antagelse om en reallønnsøkning på 1,5 prosent i året, og 4 år høyere levealder i 2050 enn i dag, vil minstepensjon bli redusert ned mot 25 prosent av en gjennomsnittslønn. Minstepensjonistene får ikke delta i velstandsutviklinga i samfunnet. Ulik regulering av inntektspensjon og garantipensjon vil føre til en ny minstepensjonsfelle, pensjonister med vanlig inntektspensjon vil oppleve at de blir «tatt igjen». Nye grupper blir minstepensjonister. Spesielt vil det ramme mange som må gå av med tidligpensjon. Kan politikerne gjøre noe med det? Klart de kan, men da kan de ikke samtidig holde seg til pensjonsforliket, og privatiseringen som neste artikkel handler om. Side 16

17 Pensjonsreformen er mer individualisert enn dagens folketrygd. Slik innstramningene (levealderjustering og indeksering) er utformet får staten dekket utgiftene uten å øke skattene. Privatiseringen av pensjonene er den viktigste virkningen av det nye systemet. De som har råd vil ikke kunne klare seg uten pensjonssparing. Avstanden mellom lønnsnivå og pensjoner fra folketrygden kommer til å bli stor. Mange flere kommer til å supplere med privat pensjonssparing. I et mer privatisert pensjonssystem vil ikke alle vil bli fattige pensjonister. Vi ser allerede at mange tilpasser seg. Privatisering får både fordelingspolitiske og maktpolitiske konsekvenser. Polarisering Privatisering fører til polarisering mellom vinnere og tapere. Mange vil ganske sikkert både ha økonomi, evner til å spare, og planlegge for et godt liv som pensjonist. Like sikkert er mange er i en livssituasjon med økonomi som gjør at de ikke klarer privat pensjonssparing. Viktigste fordelingseffekt er dermed at avstanden mellom de som må leve på kollektive ytelser (fra folketrygden, AFP og tjenestepensjoner), og de som kan spe på med egen sparing, vil bli mye større. Verst blir situasjonen for de som av ulike grunner går av med tidligpensjon (fra 62 år og utover). Ytelsene kommer fra en forholdsvis Side 17

18 beskjeden pensjonsformue (summen av rettigheter i folketrygden og AFP), og skal fordeles over antatt gjenstående levetid. Dersom man velger en modell hvor AFP-tillegget faller bort etter noen år, vil mange falle ned på minstepensjon (pluss et beskjedent bidrag fra en tjenestepensjonsordning) de siste leveårene. Følges beregningsprinsippene gjengitt i regjeringens stortingsmelding (St.meld. nr. 5, ) vil minstepensjonen synke mot ca. 25 prosent av gjennomsnittsinntekten for heltidsansatte i OECDs målestokk for fattigdom er at de som må leve på mindre en halvparten av midtinntekten i samfunnet, er fattige. Fattigdom er et relativt fenomen. Alternativet var tilgjengelig Da stortingsflertallet vedtok pensjonsreformen våren 2007, prøvde man å gi inntrykk av at dette var en strengt nødvendig og nærmest påtvunget reform. Uten at man gjennomførte innstramninger i dagens folketrygd, og la om til et system som i større grad belønner de som velger å arbeide fremfor å pensjonere seg, ville eldrebølgen og kostnadene med dagens ordninger etter hvert ta knekken på norsk økonomi. Det er overhodet ikke tilfelle. I De Factos hefte «Alt Forlite Pensjon» påviser vi at en forsiktig økning av trygdeavgiften, fra 7,8 til 10,6 prosent fordelt med 0,1 prosent per år i perioden , alene er nok til å finansiere en videreføring av dagens folketrygd. I dag er kostnadene i folketrygden i stor grad finansiert av arbeidstakere og arbeidsgivere i fellesskap. Hvis vi viderefører spleiselaget, vil en økning av arbeidsgiveravgiften fra 14,1 til 15,6prosent og en økning av trygdeavgiften fra 7,8 til 9,3 prosent være nok til å dekke forskjellen mellom kostnadene i dagens folketrygd det nye systemet. Vi snakker med andre ord om halvannen prosent økning i trygdeavgiften i en økonomi hvor «alle» er forventet å være dobbelt så rike i 2050 som i dag. Når minstepensjonen utgjør en fjerdedel av gjennomsnittsinntekten, og samlet bidraget fra andre kollektive ordninger helt opplagt må bli mindre, er det liten tvil om at pensjonssystemet Stortinget har vedtatt kommer til å gi oss en større andel fattige pensjonister i fremtiden. At alle får mer enn i dag, rokker ikke ved det. Side 18

19 Forsikringsbransjen i Norge får givendes muligheter til flere milliarder kroner i nye, årlige profitter. Det er derfor ikke tilfeldig at bransjen og sterke kapitalkrefter har vært blant de ivrigste pådriverne for å få reformen gjennomført. Den private pensjonssparingen kommer helt sikkert til å ta mange ulike former. Noen vil spare i bank, andre i eiendommer eller andre formuesobjekter. Men for mange vil det handle om å opprette avtale for privat pensjonssparing. Mange har allerede gjort det, og flere vil det bli. Til sammen snakker vi om et nytt marked av formidabel størrelse. Aggressiv kapitalisme Pensjonskommisjonen beregnet at det trengs om lag milliarder på bok for å få en avkastning tilsvarende de kutt som pensjonsforliket legger opp til. Alle kommer selvsagt ikke til å sette i gang med privat sparing for å dekke kuttene, men det er liten tvil om at man nå legger grunnlaget for at private pensjonsfond om noen år kommer til å forvalte hundrevis av milliarder kroner. En ting er at selskapene forsyner seg grovt av innskuddene til profitt og egne formål. Beregninger fra USA viste at forsikringsselskapene «la labben på» inntil 30 prosent av midlene som kundene skyter inn. Til sammenligning er kostnadene for å administrere offentlige pensjonskasser 1-2 prosent av innskuddene. I neste omgang skal de private pensjonsfondene investeres rundt om i verdens aksje- og kapitalmarkeder. I internasjonal økonomi har fondene allerede et omfang som gjør at de spiller en viktig rolle i forhold til den økonomiske utviklingen i land og regioner. Erfaring- Side 19

20 Stein Aamdal tv. leder forsvar AFPaksjonen. Stein Regaard, leder LOs samfunnspolitiske avdeling, er med i Bjarne Haakon Hanssens AFPreformutvalg). ene er at de private pensjonspengene både bidrar til en mer kortsiktig og aggressiv kapitalisme, og til økonomisk ustabilitet. De private equityfondenes stiller krav til maksimal avkastning på kortest mulig tid. Maktkonsentrasjon Oljefondet ventes å komme opp i minst milliarder kroner allerede i 2020 De private pensjonsfondene representerer en stor og økende maktkonsentrasjon i norsk og internasjonal økonomi. Det er ikke tilfeldig at Attac har en egen parole mot at pensjonsfondene skal investere i aksjemarkedet. I tilknytning til fondene bygges det også opp en egen elite, som utøver stor makt over hverdagen til mennesker og bedrifter. Et moment som understreker at reformen ikke handler om hva som er «økonomisk forsvarlig», er utviklingen i Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet). Verken i stortingsmeldingen eller i annet materiale fra regjeringen drøfter man hva det betyr at oljefondet nå ventes å komme opp i minst milliarder kroner allerede i 2020 (Finansdepartementet, april 2007). Det er flere tusen milliarder mer enn det man opererte med da pensjonskommisjonens innstilling kom i Vurdert fra statsfinansielt ståsted er det er enn mulig å gjennomføre forbedringer i dagens folketrygd innen forsvarlige økonomiske rammer. Norge kunne styrket fleksibiliteten i dagens system, og gjort det lettere å kombinere arbeid og pensjon enn det som er tilfellet i dag. Hvis det var en bedre folketrygd det handlet om Side 20

21 Pensjonsreformen er vedtatt av Stortinget. Stortinget har også gitt prinsipiell tilslutning til en videreføring av Avtalefestet Pensjon (AFP). Hvordan vil en videreført AFP se ut. Derom hersker stor usikkerhet. Rammene for en AFP tilpasset pensjonsreformen behandles nå i et utvalg med representasjon fra stat, arbeidsgivere og arbeidstakere. AFP nå Pensjonsforliket bryter med viktige prinsipper i dagens AFP. Hva er det viktigste med dagens AFP? Muligheten for å gå av etter fylte 62 år, men med fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter fram til fylte 67. I praksis betyr det samme alderspensjon etter 67 år som om du stod i arbeid. Utbetaling av årlig pensjon reguleres opp med samme regulering som folketrygdens grunnbeløp (G). De siste årene har det vært på linje med lønnsvekst. AFP-pensjonister betaler skatt som andre pensjonister. AFP-pensjonister får et tillegg i den perioden de er AFP-pensjonister. Tillegget på 950 kr i måneden for de som er knyttet til LO-NHO ordningen (skattefritt) og 1700 kr. måneden i offentlig sektor og noen private bedrifter (skattepliktig) AFP avkortes hvis den inntekten du har ut over pensjon overstiger i året. Du vil da bli behandlet som om du har AFP på deltid. Uforenlig med AFP På minst to områder bryter eksisterende AFP-avtale fundamentalt med prinsippene for pensjonsforliket. Samme pensjon som alderspensjon resten av livet selv om du går av med AFP bryter med at «det skal lønne seg å jobbe». Nå lønner det Side 21

22 seg å jobbe. Pensjonen du får er uansett vesentlig lavere enn den lønna du har i arbeid, for vanlige inntekter mellom 50 og 60 prosent. Arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens spesielle definisjon av at det skal lønne seg å jobbe er at du skal straffes for å gå av tidlig, for da taper du pensjonen du vil få om du klarer å stå lenger i arbeid. Du skal betale for tidlig avgang med lavere pensjon resten av livet. Det er direkte i strid med dagens AFP. I dag reguleres AFP-pensjonistenes pensjon opp like mye som lønnsvekst, vesentlig bedre enn påtenkt indeksering (regulering med snitt av lønns- og prisvekst) av framtidas pensjoner. AFP-pensjonister har også fordelen av lavere skatt, et område der det er uavklart hva som vil skje. Slik pensjonsforliket framstilles er en av de store fordelene at du kan jobbe ved siden av å få pensjon uten at pensjonen blir avkortet. Å kombinere arbeid med pensjon er risikofylt. Tidlig uttak av pensjon vil uansett bety mindre pensjon resten av livet. Et formål med pensjonsforliket er at alltid skal koste å ta ut tidligpensjon. Alle skal tvinges til å vente så lenge som mulig med å bli pensjonister. AFP kan opprettholdes I diskusjonen rundt AFP blir det hevdet at det er umulig å opprettholde AFP kombinert med pensjonsreformen. Det er ikke tilfelle. Ingenting er i veien for at førtidspensjon gjennom AFP-ordningen kan tas ut som i dag, uten at AFP-pensjonister tar ut tidligpensjon fra folketrygden. AFP vil kunne finansieres som nå. Staten kan bidra med tilskudd til ordningen og skattefordeler som nå. I tillegg kan du fortsatt tjene opp pensjonspoeng som om du var i arbeid. Løsningen kan sikre hven enkelte pensjonist mot et av de viktigste spareforslagene i pensjonsforliket: At du ved tidligpensjon skal Side 22

23 fordele opptjente pensjonsrettigheter over flere år. Da blir det mulig, i tråd med LO-kongressens vedtak, å sikre at pensjonen for AFPpensjonisten blir regulert løpende, på linje med lønnsutviklingen. Om nødvendig kan AFP-perioden forlenges slik at AFP-pensjonister ikke rammes av den pensjonsavkorting som vil skje hvis levealderen stiger. Finansiering av en slik utvidet AFP-periode vil være en sak for framtidas lønnsoppgjør. Side 23

24 Framtidas AFP blir et av de sentrale spørsmål i neste års lønnsoppgjør. Kortere arbeidstid for seniorer er en mulig gevinst, dersom fagbevegelsen makter å videreføre AFP som avtale. Arbeidsgiver betaler nå en del av pensjonen løpende over drift. I LO NHO-området utgjør dette 25 prosent, i offentlig sektor og en del bedrifter som ikke er med i LO- NHO-ordningen noe mer. En ordning gjør det enkelt å videreføre et viktig element i dagens AFP som i liten grad har fått offentlig oppmerksomhet: Muligheten for redusert arbeidstid delvis finansiert av AFP. Deltids-AFP Side 24 Måten AFP er finansiert på gjør det lønnsomt for arbeidsgiver å tilby eldre ansatte redusert arbeidstid. For arbeidsgiver vil det lønne seg å tilby f.eks. fire dagers uke og seks timers dag med samme lønn som i full stilling, målt mot alternativet som er å betale deler av løpende AFP. Slike tilbud har blitt vesentlig flere bare det siste året. Trolig vil flere velge slike ordninger, og da blir antallet som tar AFP stabilisert, muligens også redusert. Slik AFP er utformet i dag har ansatte rett til AFP på heltid. Vil de ta ut AFP på deltid, er de avhengig av velvilje fra arbeidsgiver. Dette hindrer mange som ønsker AFP på deltid i å velge dette alternativet. Hadde man styrket arbeidstakers rett til å ta ut AFP på deltid, og i tillegg økt toleransegrensen for inntekt før pensjonen reduseres til mer enn dagens i året, ville trolig andelen AFP-pensjonister som arbeidet deltid økt raskere enn i dag. Siste tall

25 fra NAV viser at andelen som tar ut AFP på deltid er økende. Uforenlig sjonen fra folketrygden. Det skal vurderes om dette skal gjøres i form av et tillegg som skal være livsvarig, eller opphørende, for eksempel etter 15 år. AFP skal også tilpasses prinsippene i pensjonsforliket. Det er vanskelig å se hvordan dette mandatet skal kunne oppfylles uten at dette betyr store overføringer av verdier fra de som i dag går av tidlig (ved 62 eller 63 år) til de som i dag ikke går av før ved 67. Alle beregninger tyder også på at AFP vil ble vesentlig dyrere hvis de som gå av ved 62 og 63 skal sikres samme pensjon som i dag. Vi har vanskelig for å se hvordan det er mulig å sikre en like Mandatet for utvalget som skal vurdere framtids AFP bryter med dagens AFP-ordning på flere områder. AFP skal utformes som et påslag til alderspen- god AFP som i dag hvis dette ikke skal bryte med noen av prinsippene i pensjonsforliket. Minstekrav: Skal LO kongressens krav om sikring av dagens AFP-ordning få gjennomslag, må følgende elementer garanteres: Side 25

26 Regulering av pensjon i takt med lønnsstigning i perioden som AFP-pensjonist Utvidelse av AFP hvis økt levealder fører til økt pensjonsalder (eller lavere pensjon) Fortsatt skattefordeler som andre pensjonister AFP-tillegg minimum som i dag (viktig fordi man ikke får utbetaling fra tjenestepensjoner før ved fylte 67) Finansieringen må gjøre det økonomisk lønnsomt for arbeidsgiver å føre en aktiv seniorpolitikk med lettelser i arbeidstid Alle må sikres rett til å gå av ved 62. Slik pensjonsreformen er utformet er det mange som ikke vil ha tilstrekkelig opptjening til å kunne gå av med tidligpensjon. Hvis AFP skal basere seg på et tillegg til folketrygden må tillegget vare livet ut. En ting er sikkert: Utvalget som skal sikre en god AFP har en krevende jobb foran seg. forsvarafp.no Side 26

27 forsvarafp.no Side 27

28 Dette heftet er utgitt av aksjonen forsvarafp Vi retter en stor takk til Stein Stugu og Roar Eilertsen for deres bidrag. Layout: Dag-Arne Johansen, Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Side 28

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

En elektronisk versjon av denne rapporten vil ligge ute på nettstedene www.forsvarafp.no og www.de-facto.no.

En elektronisk versjon av denne rapporten vil ligge ute på nettstedene www.forsvarafp.no og www.de-facto.no. Forord Rapporten AFP eller Alt For lite Pensjon? er utarbeidet av De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte på oppdrag fra Aksjon Forsvar AFP. Rapporten gir en oversikt over hovedprinsippene i den nylig

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

TALLENES TALE. Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 2009 PUBLISERT 27. OKTOBER 2009

TALLENES TALE. Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 2009 PUBLISERT 27. OKTOBER 2009 jon! st 66 prosent pensjon av sluttlønn år ning d dagens ytelser fentlige tjenestepensjoner tiftet av en rekke fagforeninger institusjoners fagforening i Pensjonsoppgjøret: Det kan bli storstreik i vår.

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Myter om offentlig tjenestepensjon

Myter om offentlig tjenestepensjon Stein Stugu Myter om offentlig tjenestepensjon Februar 2013 Om notatet Dette notatet er skrevet etter avtale med Forsvar Offentlig Pensjon. Foranledningen er at det i januar 2013 kom nye angrep på offentlig

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Pensum St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, Kapittel 1-2 (s. 7-34) H. Brunborg,

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,-

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- MYE Å MISTE Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- Skriv til post@manifest.no www.manifest.no

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR 1 TEMA SOM BLIR OMHANDLA I KURSET 1. Innleiing og generelt om pensjon 2. AFP 62 64 år, 65 67 år 3. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 4. Uførepensjon 5. Kvar

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer