Deltakere med liten skolebakgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deltakere med liten skolebakgrunn"

Transkript

1 Deltakere med liten skolebakgrunn Utfordringer og suksess

2 Ausubel (1968) : «..hvis jeg skulle redusere hele den pedagogiske psykologien til ett prinsipp, ville jeg si dette: Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker læring, er det som eleven allerede kan. Sett deg inn i det, og undervis han/hun deretter.»

3 Perspektiv Mangelperspektiv Ressursperspektiv

4 Hvem? 770 millioner med liten eller ingen skolegang 2/3 er kvinner Utgjør mellom over 20% på VO

5 Grader av skriftkyndighet 1. Kommer fra muntlige kulturer 2. Har skrift i miljøet - ikke gått på skole selv 3. De forstår hva skrift er og hvilken hensikt den har, og leser kanskje enkelte ord som bilder 4. Sosiokulturelle lese og skriveferdigheter

6 Utfordringer Lære et nytt språk uten å bruke skrift som redskap Lære å lese på et språk de ennå ikke kan Lære et nytt språk uten å kunne undervisningsspråket Forstå skolens diskurs uten erfaringer fra skole

7 Voksne har mye med seg Allmenndannet Viktige oppgaver i livet Kunnskaper og erfaringer Vaner og verdier Mange forbinder skole med barn

8 Voksne er selvstyrte Nytteverdien sentral lærer for å bruke Vil være med og bestemme mål relatert til deres liv og motivasjon Vil vite at de mestrer

9 Møtet med skolens diskurs Læringen skjer formelt Mer abstrakt «Det viktigste faget i skolen er skolen selv» (Jerome Bruner 1997)

10 Hva er det «skolske»? Studere mindre enheter forstå helheter Bruke system og mønstre for å huske og resonnere Utvide begreper Kategorisere

11 Roger Säljö (2001) «Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen, er sterkt orientert mot skriftlige måter å forholde seg til omverden på. Noe forenklet kan man si at man heller snakker om verden enn handler i den»

12 Fra Somalia Cirka 70% av Somalias befolkning er nomader Familiemedlemmer, slektninger og naboer samles ofte rundt bålet om kvelden til middag og hvile. I slike situasjoner blir fortellinger skapt og fortalt. Gjennom den muntlige kulturarven blir også samfunnets verdier og tradisjoner formidlet. Læring i det nomadiske samfunnet er knyttet til handlinger i dagliglivet, gjennom uformelle sosialiseringsprosesser. Barna observerer og tar del i de voksnes aktiviteter. Skolegang, slik vi tenker på den, kan føles fremmed, og kanskje også lite nyttig. (Eiby)

13 Deltakere: «om egen læring» Sosial støtte - folk i miljøet «Jeg vil ha alle tekstene på to språk». «Vi må øve mer. Læreren gjør ting så raskt. Hver dag får vi nye ark. Jeg vil øve mer på det vi hadde i går» Pugger ord Lager ordlister «Å være på skolen for her er det fred og ro, og der er læreren». Barnebøker og barne-tv Mobil - facebook

14 Norge - et masselitterært samfunn Vi leser på fritida, skolen, jobben Økning av skrift med den digitale revolusjon Flere medium - flere typer tekster

15

16 Utfordring Bygge bro mellom to verdener Bevissthet om egen diskurs se oss selv utenfra

17 Å lære å lese på andrespråket Sosiokulturelt perspektiv Utviklingsorientert perspektiv Kognitivt perspektiv

18 Omgivelsene påvirker oss.. Er lesing viktig nyttig en trussel? Hva det er viktig å kunne lese? Hvor leser vi? Hvilke teksttyper kjenner vi? Hvor utbredt er skrift i miljøet? Hvor stor autoritet har tekster?

19 Skriftbiografi Hvilke språk kan du snakke? Hvilke språk kan du lese? Hvilke tekster liker du å lese/lytte til? Hvilke tekster leser du på norsk? Hvilke tekster er vanskelige/lette/passe? Hva gjør du når du ikke forstår? Hvilke tekster ønsker du å lese på norsk? (medium)

20 Leseutvikling Sentrale spørsmål: Når begynner lesingen og når slutter leseutviklingen? I hvilken rekkefølge tilegner vi oss ferdighetene? Hvordan foregår leseutviklingen?

21 Jean Chall (1990) 1. Førlesing/pseudolesing 2. Begynnende lesing og avkoding 3. Stadfesting og flyt 4. Lese for å lære nytt 5. Lese med ulike synspunkt 6. Lesing som konstruksjon og dekonstruksjon

22 Brudd God uttale Mange ord Korrekte syntaks og grammatikk Samtaleferdigheter Kan snakke om mange emner Har mange språkerfaringer Gryende språklig bevissthet

23 Gombert (1992) For å ta et «utenpåperspektiv» på språket, må språket være automatisert først. «det beste er å lese ord som er godt lært i muntlige sammenhenger først, da er det mye enklere å takle lyder og formmessige detaljer»

24 Kognitive leseteorier avkoding x forståelse x motivasjon

25 Logografisk lesing kjenner igjen visuelle mønstre ikke refleksjon rundt segmenter

26 Fonologisk avkoding Leser ord ved hjelp av bokstavenes lyder Går ned i hver bokstav og hver lyd Trekker sammen til lydpakker

27 Forutsetning 1: Lytte og skille nye lyder Legge om arbeidet i ørene Mer komplisert jo eldre man er

28 Forutsetning 2 Forbinde riktig lyd med riktig bokstav Rekkefølge på lyd/bokstav i ord

29 Ortografisk avkoding- automatisk Leser større og større deler Umiddelbar gjenkjenning av ord Foregriper forventer - gjetter kvalifisert Mengde

30 Sårbart punkt Mange oppnår ikke flytstadiet For lite motiverende lesestoff på deres nivå på andrespråket Påvirker mestring og motivasjon Forblir «skolefag» Glemmer

31 Flyt bruke mønstrene studere forskjeller og likheter i ord lese ord og enkle tekster mange ganger, slik at det flyter

32 Flyt ord i ordkjeder

33 ord i ord soverom sove rom sov ro om

34 Prinsipper: Samme ord /tekst leses mange ganger Klinkenberg 2005

35 Säljö (2006) «Å lære å lese og skrive innebærer ikke bare å omsette en teknikk for å gjengi det muntlige språket, men det innebærer også en sosialisering inn i en krevende verden av kommunikasjon med mange formelle og uformelle regler for hvordan en uttrykker seg i et samfunn».

36 Säljö (2006) «Leseforståelse er komplisert fordi så mye av den ligger utenfor teksten mye av leseforståelsen handler om vår kollektive hukommelse»

37 Les og forstå!

38 Suksess «De viktigste faktorene for å predikere leseferdigheter er: leseferdigheten på morsmålet ordforrådet på andrespråket» (Gottardo 2002 m flere)

39 Ordforråd Kvantitativ side Kvalitativ side

40 Ordlæring på andrespråket Tilgang Forståelse Lagring Gjenfinning

41 ULL (Lintjørn) ullue ulljakke ULL ullsokker ullvask ullsjal

42 Husker du? Harald Sonja Håkon Mette Marit Ingrid Sverre Magnus Marius skole bil bakeri verden planet sitron regn leilighet

43 Erfaringer med ulike tekster Alle miljøer har sine tekster De er ulike i form, lengde, tema og ordforråd

44 Vi innstiller oss på rett kanal Vaktmester søkes Foreldremøte Savn Regler for vasking av trapper

45 Se på overskrifter Lage hypoteser Synliggjøre tekstgrep Hva er viktig? Hva er uviktig?

46 Bakgrunnskunnskaper Jo mer du har med deg inn i en tekst, jo mer kommer ut som leseforståelse: Generelt om tema Spesifikt om tema Sosiale og kulturelle forhold Ord og utrykk

47 Førforståelsen er viktig Gibbons: «Det aller siste du skal gjøre, er å lese teksten» Hva vet de om temaet? Opplevelser Bilder film Samtaler på morsmål Arbeid med ord og uttrykk Lage ordliste

48 Press på oppmerksomhetsressursene Lydene i andrespråket er usikre Ordene de leser er ukjente, halvkjente. Teksten er lang..ord for ord Mister den verbale hukommelsen

49 Noe kjent i bunnen Lyttevokabular Organic words

50 Opplevelsesfase Samtalefase Nedskrivingsfase Lesefase Arbeidsfase Repetisjonsfase Arbeidsmåter: Felles tekstskaping

51 Bruk de digitale medier Mobil I-pad Relevante oppgaver Nytteperspektivet

52 Repeterende tekster som gir informasjon

53

54

55 Bruk morsmålet Lesestøtte gjennom elever med mer skolebakgrunn og bedre norskkunnskaper Forklaringer og instruksjoner på morsmål frigjør oppmerksomhet til lesingen/oppgaven Oversettelse

56 Å tenke «Det er lettere å tenke og handle med begreper på morsmålet. Det blir bedre flyt i tankegangen, og det er lettere å huske ting mens man holder på å skaffe seg en forståelse av et fenomen. Det er lettere å forankre kunnskaper på morsmålet fordi vi har flest erfaringer og opplevelser og assosiasjoner der. Og vi blir tryggere når vi får tenke på morsmålet. Det er lettere å miste tråden når vi tenker på andrespråket, vi greier ikke å lagre underveis». (Kern 1994)

57 Hva gjorde språkhjelperne? De forklarte ord og begreper på morsmålet De oversatte tekster og oppgaver fra norsk til morsmål De hadde samtaler med deltakerne om oppgavene, og oppklaringer slik at deltakerne forsto hva de skulle gjøre De støttet deltakerne i ordbokarbeid De fungerte som en «bro» mellom deltaker og norsklærer, slik at deltakerne også kunne kommunisere med norsklæreren De samtalte om temaer som ble tatt opp i klassen, og de ga dem førforståelse for tekster de jobbet med De svarte på språklige spørsmål. De sammenlignet norsk og morsmålet og trakk fram eksempler De modellerte lese- og skrivestrategier De viste deltakerne programvare på datamaskinen De korrigerte deltakerne, de kontrollerte at de hadde gjort oppgaver riktig og ga dem respons og ros.

58 «Translanguaging». Klasserommet (observasjoner) Norsk og morsmål brukt fleksibelt Forståelse i sentrum

59 Fokus i studien Deltakernes opplevelse av å bruke morsmålet som et redskap

60 Kognitive argumenter Jeg glemmer ikke ord når jeg får dem på to språk. Det er positivt fordi L1 er et redskap for oss. Det er effektivt, vi lærer fortere og bedre. Vi får nøyaktige forklaringer; vi trenger ikke å gjette lenger Vi kan sammenlikne norsk og somali. Vi får hjelp! Og nå forstår jeg mye mer. Poenget med læring er at vi skal forstå hva vi lærer. Det er så viktig å forstå ordene. Jeg vil anbefale nye deltakere å prøve med morsmålsstøtte. Forklaringene er viktige, språkhjelperen forklarer mer detaljert hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen skolegang fra hjemlandet. Når jeg får bruke morsmålet mitt og skrive ord på et språk jeg kan. Jeg har noe som er kjent i bunnen. Jeg får også hjelp til å stave, jeg lærer teknikken på to språk. Jeg synes det er en god metode å gjøre oppgavene på to språk, først på somali, så på norsk. Vi lager en ordbok, vi skriver de vanskelige ordene på norsk og på morsmålet, Når vi bruker morsmålet blir vi også flinkere på norsk Og jeg har lært å slå opp i ordbok, det er nyttig i forbindelse med praksisen min.

61 Oppsummering Bevisst på hvor viktig morsmålet er i tenkning og læring Går veien om morsmålet så til andrespråket Det viktigste redskapet de har Mindre kognitivt press - effektivitet

62 Affektive argumenter Vi mister motivasjon når vi ikke forstår. Nå er vi motiverte igjen. Jeg følte meg gal i fjor. Det påvirker en psykisk når en ikke klarer å følge med Vi kan lære som vanlige folk. Det handler om vår identitet. Somali er fundamentet vårt.

63 Oppsummering Bryter et negativt mønster selvfølelse Opplæringssituasjonen endret De kan vise hvem de er De kan vise og bruke noe de kan Inkludert De vet hvordan en normal opplæringssituasjon skal være De bekrefter at affektive faktorer er sentrale

64 Lærerne Endret adferd Aktive Tryggere Arbeider lengre med oppgaver Brukte pauser til skolearbeid

65 Sosiale argumenter Jeg liker å samarbeide To hoder tenker bedre enn ett; vi arbeider sammen Vi diskuterer og arbeider sammen også i pausen Det at vi hjelper hverandre er positivt, en person kan noe, en annen kan noe annet og slik hjelper vi hverandre. Bedre med to hoder enn ett. Vi diskuterer, vi snakker om ting, og språkhjelperne kan noe litt bedre enn meg. Vi samarbeider og diskuterer ord og setninger. Vi snakker også med dem i pausene, de oversetter for oss. Språkhjelperne snakker ikke bare morsmålet, de bruker norsk også. Vi lærer norsk av dem også

66 Oppsummering De liker å samarbeide dialog viktig De er vant til å dele Samarbeid betyr læring Strategi de kjenner Kan ikke samarbeide på andrespråket

67 Ingen ting Ingen ting blir så djupt igjen hos menneskene som morsmålet som løsner tanken folder ut sinnet og lindrer livet Paulus Utsi

68 Litteratur Antón M. and Frederick J. Dicamilla: Socio-Cognitive Functions of L1 Collaborative Interaction in the L2 Classroom. The Modern Language Journal, Vol. 83, No Auerbach, Elsa Roberts: Reexamining English Only in the ESL Classroom. TESOL QUARTERLY. Vol 27.No Crees, Angela og Adrian Blackledge: Translanguaging in the Bilingual Classroom: A Pedagogy for learning and Teaching? The modern Language Journal Egeberg, Espen (2012): Språklæring, flerspråklighet og overføring. I Flere språk flere muligheter. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Dörnyei (2005): The Psychology of the language learner. Lawrence Erlbaum Associates, Inc. Garcia, Ofelia and Claire Sylvan (2012): Pedagogies and Practices in Multilingval Classrooms: Singularities in Pluralities. The modern Language Journal 95. Iii. Garcia, Ofelia & Wei (2014): Translanguaging. Language, Bilingualism and Education. Palgrave Macmillan UK. Gardener (2003): Attitudes, Motivation and Second Language Learning: A Meta-Analysis of Studies Conducted by Gardner and Associates s Hvor? Hvenekilde, Alver, Bergander, Lahaug og Midttun (1996): Alfa og Omega. Oslo. Novus Forlag. Knowles, Malcolm S (1980): The modern practice of adult education: From pedagogy to andragogy. Chicago: Assosiation Press. Kvale og Brinkmann ( 2012): Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo: Gyldendahl Akademisk. Kelly.N. og Bruen. J. (2015): Translation as a pedagogical tool in the foreign language classroom: A qalitative study of attitudes and behoviours. Language teaching research Volume 19, number 2, Levine, G. S.: Student and instructor beliefs and attitudes about target language use, first language use, and anxiety Modern Language Journal 87, Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere (2013) Neomy Storch and Gillian Wigglesworth (2003): Is There a Role for the Use of the L1 in an L2 Setting? Tesol Quarterly, Vol. 37, No. 4. Scott María and José de la Fuente (2008): What's the Problem? L2 Learners' Use of the L1 During Consciousness-Raising, Form-Focused Tasks. The Modern Language Journal, 92, i, Utsi, Paulus (1975) : Giela, giela. Uppsala. Almquist & Wiksell. Vygotsky (1978): Mind and society. Cambrigde. Harvard University Press. Wahlgren, Bjarne (2010): Voksnes læreprocesser. Kompetenceudvikling i uddannelse og arbejde. København. Akademisk Forlag.

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

«Vi kan lære som vanlige folk»

«Vi kan lære som vanlige folk» «Vi kan lære som vanlige folk» Morsmålsstøttet undervisning Foto: Rawpixel.com/fotolia.com av vigdis alver og karen margrete dregelid En kvalitativ studie har tatt utgangspunkt i et prøveprosjekt med morsmålsstøttet

Detaljer

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Toril Sundal Leirset 1 Betegnelser: Analfabet: person som ikke har knekt lesekoden Person uten funksjonell lese- og skriveferdigheter Forskere

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Lise Sletten, lærer ved Oslo Vo Rosenhof, avdeling Sentrum

Lise Sletten, lærer ved Oslo Vo Rosenhof, avdeling Sentrum Fagsamling om opplæring for innvandrere med liten eller ingen skolegang. Sandefjord 14.-16.november 2018 Lise Sletten, lærer ved Oslo Vo Rosenhof, avdeling Sentrum Lise Sletten, lærer ved Oslo Vo Rosenhof,

Detaljer

UNDERVISNING PÅ SPOR 1. og alfabetiseringsmodulen

UNDERVISNING PÅ SPOR 1. og alfabetiseringsmodulen UNDERVISNING PÅ SPOR 1 og alfabetiseringsmodulen Vi blir til det som omverdenen definerer oss som. Og når du da forteller folk: «Du er en ressurs», så blir de en ressurs. Det er egentlig utrolig enkelt.»

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Gølin Kaurin Nilsen Doktorgradsstipendiat, IGIS Fakultet for utdanning og humaniora Universitetet i Stavanger B1/B2-prøven Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir

Detaljer

Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen

Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen 14.11.2018 Forskningsfunn om undervisningen for voksne minoritetsspråklige uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014 Studieavgift:

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE MUNTLIG NORSK FØR DE LÆRER Å LESE? HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 2015/2016

ÅRSPLAN I ENGELSK 2015/2016 KOMPETANSEMÅL PERIODE ARB.METODER DIGITALT VERKTØY Down under Identifisere noen språklige likheter og Bruke grunnleggende regler og mønstre Uttrykke egen mening om ulike emner Beherske et ordforråd som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE Karen Stenslund 1 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Trinn 3 Periodeplan 1

Trinn 3 Periodeplan 1 Trinn 3 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene Elevene skal kunne: bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler

Detaljer

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Grammatikkens plass i andrespråksopplæringa

Grammatikkens plass i andrespråksopplæringa Grammatikkens plass i andrespråksopplæringa Læreren først Kjenne norsk språkstruktur godt Vite en del om norsk i komparativt perspektiv Ha kunnskaper om /erfaring med elevenes norskprogresjon Kunne vurdere

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Forslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast)

Forslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast) Forslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast) Utarbeidet av Hilde Paaske-Knauer, Anne Rebekka Øiseth og Olav Gåsemyr Myking ved Bjørkelangen vgs. Kommentarer og forslag til endringer

Detaljer

Hvordan fremme muntlig språklæring hos voksne som ikke er skriftkyndige?

Hvordan fremme muntlig språklæring hos voksne som ikke er skriftkyndige? Hvordan fremme muntlig språklæring hos voksne som ikke er skriftkyndige? สว สด Om «Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere» Om muntlig språklæring og undervisning basert på muntlige

Detaljer

Forslag til plan for implementering av språkperm på småskoletrinnet Kastellet skole

Forslag til plan for implementering av språkperm på småskoletrinnet Kastellet skole 3. og 4.trinn Ark Har gjort 4. trinn Har gjort 3. trinn Forslag til plan for implementering av språkperm på småskoletrinnet Kastellet skole Hva handler det om? Hvorfor? Hvordan? SPRÅKPASS 5 6 Jeg og språkene

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Foreldremøte 13.september 2017

Foreldremøte 13.september 2017 Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Informasjon om muntlig eksamen i engelsk ENG1102 for privatister vår 2019

Informasjon om muntlig eksamen i engelsk ENG1102 for privatister vår 2019 Informasjon om muntlig eksamen i engelsk ENG1102 for privatister vår 2019 Til eksamen blir du vurdert ut fra i hvilken grad du har nådd kompetansemålene i læreplanen. Du må derfor sette deg godt inn i

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring METODISK VEILEDNING 2 Innhold Bakgrunn for lese- og skriveopplæring på spor 1 3 Historien 3 Om begrepet analfabet 4 Deltakere på spor

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

slebø oppvekstsenter

slebø oppvekstsenter Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Engelsk Trinn: 2 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året 35-37 The colours og the weather. Lære engelske fraser for å Læreboka English

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger)

(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger) Innvandrere som gruppe har en større andel personer med langt høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. Det kan være utfordrende å tilby norskundervisning

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.Klasse BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.Klasse BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.Klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

8. KLASSE 2015-16. Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero

8. KLASSE 2015-16. Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero ÅRSPLAN SPANSK 8. KLASSE 2015-16 Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero Kompetansemål i 8. klasse 1. Hovedområde Språklæring: a. Kompetansemål etter 8. klasse i. undersøke likheter og ulikheter mellom

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Levanger kommune Levanger vo. Metodesamling. for praktisk bruk av ipad. i Fagkursopplæring og Ressurs CV

Levanger kommune Levanger vo. Metodesamling. for praktisk bruk av ipad. i Fagkursopplæring og Ressurs CV Levanger kommune Levanger vo Metodesamling for praktisk bruk av ipad i Fagkursopplæring og Ressurs CV Forord I forbindelse med prosjektet Evaluering av nettbrettbruk i praksisrettet opplæring i 2015, som

Detaljer

9. KLASSE ÅRSPLAN

9. KLASSE ÅRSPLAN 9. KLASSE 2018-19 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Hovedområder: Språklæring

Hovedområder: Språklæring Årsplan i Engelsk 2.klasse Lærar: Anne Grete Hov Skuleåret 2016/2017 Hovedområder: Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket,

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Engelsk. Lærer: Åse Marit Håkonsen. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Engelsk. Lærer: Åse Marit Håkonsen. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Engelsk Trinn: 2 Lærer: Åse Marit Håkonsen Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Læreboka English singsing- Youtube Arbeidsmåter Evaluering / vurdering

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO) Norsk for språklige

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2018/19. FAG: Fransk. Trinn: 10.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2018/19. FAG: Fransk. Trinn: 10.trinn ÅRSPLAN 2018/19 Bryne ungdomsskule FAG: Fransk Trinn: 10.trinn Periode: uke 34 43 Tema: Ma famille et moi Formål med faget: Grunnleggjande ferdigheit Kompetansemål Lesing: Lese tekster om ungdommer og

Detaljer

Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 UKE 33-39 Relations - Kommentere eget arbeid med å lære engelsk - Bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrateiger

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Lokal læreplan «Engelsk»

Lokal læreplan «Engelsk» Lokal læreplan «Engelsk» Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud, Trude Thun Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn tilpasset opplæring. Høgskolen i Hedmark Ragnhild Andreassen

Minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn tilpasset opplæring. Høgskolen i Hedmark Ragnhild Andreassen Minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn tilpasset opplæring Høgskolen i Hedmark Føler du mestring? Voksne minoritetsspråklige elever med liten skolebakgrunn Lite vant til å bruke skriftspråket

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Engelsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Engelsk Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: Engelsk I alle tema jobber vi med kompetansemålene innen hovedområdene språklæring, muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon. Kompetansemålene

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Engelsk Astrid Haugestad, Høgskolen Vestlandet Annelén Stenbakken, Oslo voksenopplæring Helsfyr Medlemmer i læreplangruppa Heidi A. Andersen, Voksenopplæringa

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN 9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer