Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering."

Transkript

1

2 Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene, til drivstoff, oppvarming, produksjon og eksport. Men vi vet med sikkerhet at en gang vil oljen ta slutt. Hva gjør vi da? Vi vet også at vi er rammet av global oppvarming. Polene smelter, gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og klimaet forandres. Selv om det også er en naturlig årsak til dette, kommer vi ikke utenom at vi mennesker har en skyld i det, da store utslipp av CO 2 øker drivhuseffekten. Stopper ikke vi mennesker utslippene, ser det svært mørkt ut for nye generasjoner i fremtiden. Vi må tenke nytt! I dag finnes det store anlegg med fornybar energi, som vindkraft, vannkraft og solenergi. Dette er energi som vi mennesker kan utnytte uten å slippe ut CO 2. Det finnes svært mye energi i havet. Det verden trenger er gode alternativer for å utnytte denne energien. Det er kommet mange forslag til hvordan vi kan utnytte de enorme energimengdene i havet. Noen er prøvd ut, andre er på prøvestadiet. Vår ide er bygd på gamle teknologier, men med nye funksjoner. Det som er målet er å utnytte mest mulig energi, som ikke forurenser og som kan brukes om igjen. 2

3 Innholdsfortegnelse Presentasjon... 4 Formål... 5 Logg... 6 Idéforklaring første utkast... 7 Idéforklaring - andre utkast... 9 Utstyrliste til praktisk måling Praktisk måling - fremgangsmåte Resultater Konklusjon Kilder og ressurspersoner Avslutning

4 Presentasjon Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Da vi fikk høre om prosjektet Blå energi ble vi svært engasjerte. Etter en lang og spennende idemyldring kom det fram mange ideer. Etter nøye vurdering bestemte vi oss for en ide vi ville satse på. Vi fikk en dag besøk av Professor ved universitetet i Oslo, Jon Grue. Han hjalp oss med å sette ting i perspektiv og fortalte oss om hva som ble neste fase. Etter et nytt møte med faglærere og Jørn Paus kom vi fram til at noen endringer på vår ide kunne lønne seg. Prinsippet var det samme, men det måtte til nye tegninger. Tegningene ble tegnet og neste ting på programmet var å finne materialer til praktisk utføring. Dette var noe vanskelig, da det er en utfordring å gjøre om en tegning til virkelighet. Vi møtte på mange utfordringer underveis. Når det kom til praktisk prøving var motet nede, og vi vurderte å trekke oss fra konkurransen. Selv om vi sto ovenfor en del uløste problemstillinger, valgte vi å fortsette, men dessverre besto gruppa nå kun av Mari og Birgitte, da tidligere gruppemedlem Eivind Bergerud Pettersen valgte å trekke seg. Med en person mindre på gruppa, ble oppgavene og utfordringene større, men vi gikk inn med et godt mot! Vi fant materialer til ideen og bygningen startet. Nå begynte det å bli moro! Ideen vår var plutselig blitt virkelig og på dette stadiet var vi utrolig spente på om dette ville fungere. Under målingen fikk vi se hvordan vår ide fungerte i praksis. Vi ble positivt overrasket og negativt overrasket. Men totalt sett var vi veldig fornøyd, vi hadde klart å skape fornybar energi! 4

5 Formål Formålet med dette prosjektet er at vi skal utnytte den energien som er i bølgene. Dette er fornybar energi, som verken forurenser eller koster penger. Det som koster penger er materialene og bygging, men til gjengjeld får vi energi som er gratis. Vår problemstilling: Vår problemstilling er å skape miljøvennlig energi som ikke forurenser. Vil det være bedre med en rampe opp til trakta enn uten og vil diameteren på røret ha noe å si? 5

6 Logg Her er en logg over hva vi har gjort til hvilken tid. 24. September 2010: Tur til universitetet i Oslo. 20 desember 2010: Møte med faglærere i naturfag Eunike Steinmo Rønstad, Tom Jarle Christensen og professor Jørn Paus. La fram vår idé. 3 januar 2011: Forandret litt på vår idé, fra liggende rør til stående. La planer for hva som skulle skje videre med prosjektet januar 2011: i denne perioden var vi veldig usikre på om vi ville fortsette. Vi brukte noen dager, på å tenke oss om, og kom fram til at vi ville fortsette. Vi fortasatte med ett mindre gruppemedlem, da Eivind Bergerud Pettersen valgte å trekke seg. 14 januar 2011: Fant materialer til praktisk prøving i forbindelse med prosjektet. 26 januar 2011: Materialer kjøpt inn og bygningsprosessen kunne starte. 26 januar -10 februar 2011: i denne perioden bygde vi litt og litt på prototypen og gjorde alt klart til målingen. 10 februar 2011: Denne dagen gjorde vi ferdig byggingen og prototypen ble ferdig. 11 februar 2011: Målingene foregikk. 10 februar 15. februar 2011: rapporten ble skrevet ferdig. 6

7 Idéforklaring første utkast Dette var utgangspunktet for ideen. Vi gjorde noen endringer, men prinsippet er det samme. Her er tegningene av første utkast: Tegning nr. 1, ovenfra/ fra siden: Her ser vi kula ovenfra/ fra siden. På endene strømmer det vann inn, som gjør at en proppell roterer. På begge sider av kula er det åpninger, og turbinen kan snurre begge veier. Tegning nr. 2, fra siden, i vannet: 7

8 Her ser vi Kula fra siden. Energien blir ført i ledning ned til en generator der energien blir til elektrisk strøm. Herifra blir strømmen transportert videre inn til land, med en ledning som går langs havbunnen. Tegning nr. 3, Kula innvendig: Her ser vi Kula innvendig. Det er to åpninger (stripplede linjer) her vannet strømmer inn og gjør at turbinen roterer. Turbinen er festet til en stang som er festet til Kula. 8

9 Idéforklaring - andre utkast Vi valgte å endre litt på vår idé. Grunnen til det er at vi tror det kommer mer energi når vannet renner ned, enn når det renner inn fra siden. Vi valgte også å endre størrelsen fordi vi syntes det er bedre med flere mindre konstruksjoner enn en stor. Vi tror at det gir best utbytte. Her er tegningen fra vår gjeldende idé: 9

10 Vi har tenkt et rør som ligger langs havorflaten, med en trakt på toppen. Ut fra trakten er det en rampe som gjør at vannet bremses opp og bølgene blir høyere. Det er det samme som skjer når bølgene treffer en strand, bølgene bremses opp og blir høye. Når vannet går igjennom, renner vannet ned på propeller som er festet i røret. Disse propellene går rundt og her finnes energi, som vi kan benytte. Vi har tenkt både med og uten rampe og rørene er forskjellig størrelse i diameter, slik at vi kan måle hva som gir best energi i utbytte. 10

11 Utstyrliste til praktisk måling 2 rør, ulik i diameter To propeller 2 trakter som passer til rørene Bygningslim 2 tråsneller strikk elektromotor Datalogger Rampe som passer til det minste røret, skjær av øverste delen på en trakt. 2 gummipropper Bølgetank Vask med Kran 2 ulike rør Proppel l Datalogger Bølgetank 11

12 Praktisk måling - fremgangsmåte For å se om vår ide kunne fungere og om det ville gi strøm, måtte vi gjøre noen målinger. 1. Ta traktene og sett oppi hvert av rørene, pass på at trakten ikke er for lang slik at det er plass til propellen. 2. Lim godt rundt traktene slik at de er limt godt fast til røret. 3. Lag en hette rundt det minste røret, som går på skrå nedover. Slik at bølgene blir høyere når de treffer hetta. 4. Bor hull til propellene i hvert av rørene, et hull på hver side av rørene. Fest en 1 propell i hvert rør. Fest den litt på siden, slik at vannet får mest kraft. 5. Ta 2 tråsneller, fyll de med lim og tre på staven med proppellen. 6. Fest en strikk rundt tråsnellen og opp til elektromotoren. Bruk to gummipropper skjær en rissing i disse og fest strikken i denne rissingen. 7. For å utføre første måling sett et av rørene under en vannkran. Fest elektromotoren til en datalogger og registrer spenningen. 12

13 Resultater 1 måling: den første målingen gjorde vi ved at vi satte hvert rør under en kran, med jevn vannstyrke. Proppellen gikk hurtig rundt, og hurtigst gikk proppellen i det største røret. 2 måling: i bølgetanken. Proppellen gikk ikke rundt, fordi den sto under vann, og møtte derfor stor motstand. I virkeligheten bør proppellen stå i trakta der vannet renner ned slik at den ikke møter slik motstand. Dette gjelder for begge rørene. 3 måling: av det minste røret med rampe opp til trakta. Rampa fungerte veldig bra, og bølgene bremses opp og ble høyere, slik at vannet som rant ned i trakta, fikk mer kraft. 4 måling: med måleutstyr. Denne målingen tok vi under en kran. Vi fikk et godt utslag på måleren og det ga en del strøm. Størst utslag ga det største røret med den største proppellen. Her er noen grafer som viser utslaget på de to ulike rørene: Minste rør: Her ser vi tydelig når strikken falt av, da går grafen bratt nedover. Det produseres fortsatt energi, men energien blir ikke målt fordi strikken falt av. 13

14 Stort rør: 14

15 Her blir det produsert i gjennomsnitt 0,17 volt energi. 15

16 Konklusjon Vi konkluderer med at en rampe opp til trakta fungerer veldig bra, og dette vil lønne seg fordi da får bølgene mer kraft. Proppellen må eventuelt stå i trakten slik at den ikke står i vann. Når proppellen ikke sto i vann, ga den et utslag og proppellen gikk hurtig rundt og det ble skapt energi. På våre forsøk fikk vi mer energi når det var størst rør. Dette kan skyldes at da er det større åpning slik at mer vann kom inn. 16

17 Kilder og ressurspersoner Faglærere ved Bamble videregående skole: Tom Jarle Christiansen Eunike Steinmo Marianne Bruheim Vaktmester ved Bamble Videregående skole: Pål Gulløy Professor ved Universitetet i Oslo: Jon Grue Statoil kontaktperson: Jørn Paus 17

18 Avslutning Det har vært et utrolig spennende prosjekt og ikke minst lærerikt! Vi har tilknyttet oss lærdom om energien i bølgene og hvordan man kan utnytte denne energien. Vi har fått masse ut av dette prosjektet, og vi syntes begge at dette er et viktig prosjekt, da fornybar energi blir utrolig viktig for fremtiden. Mari Hegnastykket og Birgitte Reime Tegningen gjør vi ferdig i morgen, tirsdag 15. februar. 18

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 3. Formål med oppgaven og Om meg Utstyr og fremgangsmåte, ideen Resultater. 10. Oppsummering og konklusjon.

Innholdsfortegnelse. 3. Formål med oppgaven og Om meg Utstyr og fremgangsmåte, ideen Resultater. 10. Oppsummering og konklusjon. 1 Innholdsfortegnelse 3. Formål med oppgaven og Om meg. 4-6. Utstyr og fremgangsmåte, ideen. 7-9. Resultater 10. Oppsummering og konklusjon. 2 Formål med oppgaven. Formålet med oppgaven er å gjøre ett

Detaljer

Marin fornybar energi. Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup

Marin fornybar energi. Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup Marin fornybar energi Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup Innledning I dette prosjektet har vi med utgangspunkt i temaet marin fornybar energi utviklet en prototype for et bølgekraftverk.

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Selvbygg av badestamp

Selvbygg av badestamp Selvbygg av badestamp På denne siden vil jeg gi en beskrivelse av hvordan jeg bygget meg selv en badestamp. Først startet jeg med å bygge meg en ovn. Jeg brukte 4 mm rustfritt stål. Aluminium kan og benyttes,

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Årsrapport 2016/2017. Drammen Videregående Skole

Årsrapport 2016/2017. Drammen Videregående Skole Årsrapport 2016/2017 Drammen Videregående Skole Mentor: Sten Gunnar Knudsen Visma Unique AS Ansvarlig lærer: Hege Snoghøj Bedriftens navn: E-Creater UB Presentasjon av bedriften: E-Creater UB og består

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard Marin fornybar energi ToF2 2012 Viktor, Rasmus og Håvard MARIN FORNYBAR ENERGI VÅREN 2012 PROSJEKT 2012 TOF2 HÅVARD, RASMUS OG VIKTOR Ingress Hensikten med dette prosjektet var å finne en ny ide eller

Detaljer

Hydrogen som reduksjonsmiddel

Hydrogen som reduksjonsmiddel Hydrogen som reduksjonsmiddel Av: Simen Sandseter, Stine Skarstad Norevik, Jone Damås og Trygve Woldseth Strinda vgs, Sør-Trøndelag Problemstilling I denne oppgaven skal vi besvare hvordan smelteverket

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: YS1000 Eksamensdag: 26. mars 2015 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: ormelark (2

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinn

Terminprøve i matematikk for 10. trinn Terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 2006 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Steinerskolen i Arendal

Steinerskolen i Arendal Steinerskolen i Arendal Steinerskolen 8.06.2015 Kjære foreldre på skolen! Nok en spennende uke på Steinerskolen, men først et lite tilbakeblikk på ungdomsskolens store begivenhet, nemlig skoleturen til

Detaljer

FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke

FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke Her finner du et forslag til hvordan en kan legge opp lagets økter gjennom prosjektperioden. Du som veileder kan også velge å se bort fra denne

Detaljer

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Solenergi for landbruk

Solenergi for landbruk Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! SINTEF Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet.

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet Karusell Oppgave: lage karusell eller annet tivoli apparat. Apparatet skal være en teknologisk innretning Drevet av en elektrisk motor Ha belysning i form av lysdioder Kunne stanses og startes Alle materialer

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG! Prosesshefte KONSEPT DESIGN PRESENTASJON REFERANSER JANUAR BILDER IDEMYLDRING MAPPING ANALYSER KONSEPT REFERANSER OVERORDNET DESIGN ANALYSER INDESIGN DOK FOR REFERANSER/KART/BILDER SKISSER DIAGRAMMER BILDER

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Må nedsbrev februår Solbuen

Må nedsbrev februår Solbuen Må nedsbrev februår Solbuen 2017 Hva er kunst og hvordan ser egentlig en snøkrystall ut? Hva skjer når jeg heller vann gjennom det lange røret og blåser i en bøtte med masse vann. Hvordan danser og beveger

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016 PROSJEKT Rammeplan, 3.7 Antall, rom og form; «Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna erfarer, utforsker og leker med former og mønster, erfarer ulike typer størrelser,

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

REFLEKSJONSBREV OKTOBER

REFLEKSJONSBREV OKTOBER REFLEKSJONSBREV OKTOBER Innledning Nå er vi godt inne i de litt våte og kalde høstmånedene. Det er viktig med nok varme klær, regntøy, støvler og regnvotter for at barna skal trives ute og kunne være ute

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM Arne Onshus Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM 1 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Sammendrag 4 Material og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon 10

Detaljer

Matematisk julekalender for trinn, 2017

Matematisk julekalender for trinn, 2017 Matematisk julekalender for 5. 7. trinn, 2017 Om kalenderen Årets julekalender for 5.-7. trinn består av de første 9 eller alle 12 oppgavene som kan løses uavhengig av hverandre. Oppgavene 6 12 er delt

Detaljer

FIRST LEGO League. Alta Elias Larsen Kjellmann Gutt 10 år 0 Markus Nikolai Isaksen Gutt 10 år 0

FIRST LEGO League. Alta Elias Larsen Kjellmann Gutt 10 år 0 Markus Nikolai Isaksen Gutt 10 år 0 FIRST LEGO League Alta 2012 Presentasjon av laget The Happy Birds Vi kommer fra Talvik Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 6 jenter og 3 gutter. Vi representerer Talvik skole Type lag:

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

#talesomted - Introduksjon

#talesomted - Introduksjon #talesomted - Introduksjon Dette skal du lære Å sammenligne likheter og forskjeller. (kontraster) Å kunne presentere en tale, muntlig og skriftlig Å formulere egne meninger, setninger. En egen tekst. Å

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS

Detaljer

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

Månedsbrev april Solbuen

Månedsbrev april Solbuen Månedsbrev april Solbuen 2017 Det er spennende å se sammenhenger i det som skjer på vannrommet der barna utforsker snø, is og vann på speilbordet og det vi opplever ute nå. Det er smeltevann ute nå. Snøen

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1564 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1564 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen passer best for alle vg1-linjer, og har

Detaljer

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N Standard metode for å montere levegg i jord innebærer at stolpene støpes direkte fast i bakken. De fleste velger likevel å benytte Norgesgjerdes metallføtter

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut?

Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut? Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut? Slik ser Bodø ut i dag. Midt på halvøya ligger flyplassen. På den ene siden ligger byen og på den andre siden har forsvaret sin kampflybase. Om noen år skal

Detaljer

Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre! Januar 2015

Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre! Januar 2015 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre! Januar 2015 Som tiden flyr avgårde dere! Nå er januar tilbakelagt og februar har startet så smått. Januar på Gullstjerna har vært en måned med mye lek både

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 3. oktober 3. november 017 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer