Internett: Utfordringer fremover

Transkript

1 Internett: Utfordringer fremover Forelesning/diskusjonsopplegg, 3. november 2010 Hvor går Internett? Teknisk Innholdet og kulturen Organisatorisk Rettslig regulering Politisk styring I hvilken grad har ideene bak utviklingen av Internett betydning for hvordan det blir brukt? Hvilke konsekvenser har dette for organisasjoner og samfunn? 1

2 Pensumstoff Hannemyr: kap. 6: Informasjonsindustrien Kap. 7: Utfordringer Rasmussen kap. 7: Gammel regulering, navnekriger og global regulering Kap. 8: Kampen fortsetter Svært interessant å lese husk kildekritikken! The force can be used for good, but it has a dark side Akkurat denne setningen står vel ikke i pensum, men det er mange litterære allusjoner der Mørkner skyen? hva skjer med internett som sådan Teknologier, virkemåte Ideologi, styrbarhet? Søking, info-frihet Kildekritikk, nytteverdi Publisere, gjøre seg synlig ytringsfrihet Internett Maskiner tekst/data kommunikasjon Politikk og styring Angrep, skadeverk sensur(?) Ordensmakt 2

3 Dystopiske perspektiver Tar andre krefter enn de gode kreftene som skapte nettet over? Fremdeles ett nett? Nettnøytralitet? Bestemte aktørers dominans? Resonnement (GH): Trusler mot opphavsretten driver rettighetshaverne i armene på markedsaktører som har innelåsning som strategi Dette kan igjen få konsekvenser for hele den fremtidige teknologiske utviklingen av nettet Flere dystopier Leverandører av varer og tjenester blir for flinke til å treffe målgruppene sine Amazon vet mer om hva jeg ønsker meg til jul enn kona, og muligens også jeg selv, vet Påvirker, kanskje, nettbrukerne til å gå inn i små sosiale enklaver, med likesinnede, i stedet for å omfavne det store, åpne mangfold En elektronisk agent, som kjenner mine preferanser, kan også være med på å styre preferansene: Kan vi være sikre på at dette ikke blir misbrukt? Min innvending mot dette resonnementet: Jeg (og sikkert mange andre) er oppriktig interessert i nye impulser, vi bruker ikke nettet (eller kjøleskapet) bare til å oppsøke mer av det samme som vi har gjort før 3

4 Hva slags offentlighet er nettet? Er anonymitet en beskyttelsesverdig verdi? Jf. kampen om DLD Man er ikke, reelt sett, helt anonym Å bevege seg mellom arenaer som om man var anonym kan likevel ha en del å si for hvordan man opptrer Mitt syn: Ja, det er en positiv ting å ikke alltid måtte ha en konsistent fremtreden Åpenheten gir en sårbarhet, som ikke er udelt positiv Spam, mobbing, grooming Kriminalitet, liten og stor skala (stjele filmer, svindle, danne nettverk) Internettmediets egenart Ubønnhørlig og uunngåelig endring: Konvergens TV, radio, web, e-post osv.: Blir mer og mer samme sak I mindre grad slik at noen teknologier er for kringkasting, andre for formell samhandling, andre igjen for mindre formell samhandling osv. De ulike kommunikasjons- og samhandlingsformene vil leve side om side i de samme teknologiske produktene Mulig at en-veis kringkasting som sådan forsvinner?? Neppe, men den kan nok endres av det at teknologiene løper sammen blir en avis mindre interessant om den ikke er interaktiv? Litt uklart, for meg, hvordan GH og TR egentlig ser på konvergensbegrepet ifht. Internetts utvikling 4

5 Er nettet regulerbart? Tidlige brukere og innovatører argumenterte for at nettet var anarkistisk og rettstomt Motsvar fra jurister: Inntil annet er bestemt, gjelder samme regler som ellers i samfunnet Dette er fremdeles god latin Har skapt en del vriene spørsmål om jurisdiksjon og lovvalg, men det er ikke uoverkommelig Har også ført til behov for internasjonal regelharmonisering GH: Mest bekymret for den store reguleringsviljen Dersom alle som ønsker å regulere fikk gjennomslag for sine juridiske og tekniske forslag ( ) ville grunnlegende rettigheter få dårligere kår på nettet enn ellers i samfunnet Styring av nettet TR: Regimer som bevarer respekten for nettets eiendomsløshet Anerkjenner behovet for noe styring: Rent anarki gir fare for monopolisering GH: Landgrabbing ICANN Internett navn og nummere (bl.a. prosessen for å etablere nye toppdomener) Selvregulering, men likevel en relativt kraftig byråkratisering fra 1998 Anses som et godt kompromiss, holder styringen statsløs SERI: Stort Internet Governance prosjekt fra

6 Hvor står norske myndigheter? Mange fagpersoner i forvaltningen er prinsipielt varme tilhengere av nettets åpenhetskultur Samme verdistandpunkter som TR og GH Politikere: Ambivalente Økt kommunikasjonskontroll, vanskelig å enes om DLD Opphavsrett: Omtrent som i fiskeriet, man vil gjerne påvirke resten av verden til å følge våre gode tradisjoner (pragmatiske avtalelisenser i stedet for detaljert styring og inngripende teknologi) Kan eforvaltning eksistere/fungere uten åpenhet og nettnøytralitet? Hjelp!! Dette blir vanskelig Uten anonymitet, ja, uten transparens er mer tvilsomt 6