PROSJEKTPLAN I VADSØ. Fjæra e toppen det kjenn vi på kroppen!

Transkript

1 I VADSØ Fjæra e toppen det kjenn vi på kroppen! TOMLEBO BARNEHAGE I

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn/innledning 2. Målsettinger/utfordringer 3. Delmål 4. Teoretisk forankring - Nasjonal rammeplan for barnehager - Bli med ut! Barn i naturen - Se her! En bok om barns oppmerksomhet 5. Tankekart 6. Konkretisering av plan og framdrift Planteliv i Ytrebyfjæra Dyrelivet i Ytrebyfjæra Fisk og fugler i Ytrebyfjæra Miljølære i Ytrebyfjæra Ut på tur! 7. Avslutning

3 1. BAKGRUNN/INNLEDNING Tomlebo barnehage er en barnehage som bruker nærmiljø og natur ofte, og Ytrebyfjæra har med årene blitt et fast turområde som både barn og ansatte verdsetter stort. I denne sammenheng har personalet gjennom flere år ønsket å tilrettelegge for enda større bruk av dette området. Ytrebyfjæra er en del av Tomlebos nærmiljø og barnas oppvekstmiljø. Ytrebyfjæra fremkaller tilhørighet og følelser, den representerer omgivelser og trivsel og den byr på kultur og rik historie. Vi har gjennom årene registrert at utfordringene vedrørende natur og miljø kan være store, området skjemmes årlig av forsøpling av hageavfall, materialrester og til dels skrot. Vi tror det vil være en verdi for lokalsamfunnet med økte kunnskaper om natur og miljø, og håper derfor prosjektet vil være holdningskapende også for andre enn oss i barnehagen. Ytrebyfjæra har en flott strandlinje, historiske bygninger og rik tilgang på fjæradyr og fisker. Derfor er Ytrebyfjæra et trivselstilbud til byens innbyggere.

4 2. MÅLSETTINGER/UTFORDRINGER Grunnleggende ideer vi mener er viktige å ha i bunn av prosjektarbeidet vårt: Tilhørighet/fellesskap, være delaktig og oppleve seg selv som en del av noe. Fellesskapet som oppstår når vi samles om et prosjekt og gleden av å gjøre noe sammen Opplevelser og det å oppleve glede (følelser og trivsel) Utnytte barnehagens nærmiljø og være mye ute Læring og kunnskap om naturen, få et eierforhold til Ytrebyfjæra og natur generelt. Respekt for natur og dyreliv, verne om naturen. Vi har 4 hovedmålsettinger for arbeidet med nærmiljøprosjektet Ytrebyfjæra: 1. Barna i Tomlebo skal oppleve tilhørighet og fellesskap med nærmiljøet spesielt Ytrebyfjæra. Ved å ha en rekke aktiviteter og fordypning om Ytrebyfjæra tror vi barna vil oppleve seg selv som en del av livet i Ytrebyfjæra og naturen generelt, og som delaktig i hva som skjer i og med Ytrebyfjæra/naturen. 2. Barna i Tomlebo barnehage skal oppleve glede av naturen og glede av å være ute. Ved å få positive opplevelser (og gode følelser) i Ytrebyfjæra, stiger også trivselen ved å være der. 3. Barna i Tomlebo barnehage skal ha et eierforhold til Ytrebyfjæra gjennom kunnskap og læring om natur og miljø 4. Barna i Tomlebo barnehage skal ha respekt for natur og dyreliv, de skal verne om naturen. 3. DELMÅL Hovedmålene er delt inn i 3 delmål: 1. Livet i fjæra: Barna skal bli kjent med dyre- og plantelivet, tidevann og båter. Barna skal få kjennskap til Ytrebyfjæras rike historie, og ta del i livet og kulturen som eksisterer nå. Vi ønsker å lage database og registreringer av det vi finner. 2. Miljølære: Barna skal lære om miljø og naturvern. Vi skal ha ryddeaksjoner og vi ønsker å lage database og registreringer av det vi finner. Etter hvert ønsker vi å arrangere årlige ryddeaksjoner som er åpen for alle. 3. Ut på tur: Vi vil tilrettelegge for rekreasjon og turbruk ved å etablere leirplass og avfallsdunker. Utgangspunktet for å arbeide med målsettingene og utfordringene er: Barns opplevelse, individuelt og i felleskap Barns utforskertrang Barns nysgjerrighet Gjøre stoffet og oss selv interessante for barna Vi tror videre at disse 3 punktene er med på å styre barnas oppmerksomhet.

5 4. TEORETISK FORANKRING Arbeidet vårt bygger på nasjonal rammeplan for barnehager, boka Bli med ut! Barn i naturen av Jorunn Nyhus Braute og Christofer Bang og boka Se her! en bok om barns oppmerksomhet av Ulla Fisher og Bent Madsen. Nasjonal rammeplan for barnehager: Natur, miljø og teknikk, kapittel 3.4: Nasjonal rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barn skal få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Videre sies det at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ansatte skal ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesse og forutsetninger, og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen. Ansatte må også nytte miljøets muligheter for at barn kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter. Nærmiljø og samfunn, kapittel 3.6: Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om, og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, arbeidsliv, tradisjon og levesett. Barna skal få medvirke i og oppdagenærmiljøet sitt, og skal blant annet bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. De ansatte må bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Bli med ut! Barn i naturen. Jorunn Nyhus Braute og Christofer Bang (1994) Sitat nordisk ministerråd 1987: Konsekvensen er at store deler av befolkningen vokser opp i byer og tettsteder uten kontakt med naturen. Dette er uheldig. Ikke først og fremst på grunn av friluftslivets egenverdi, men også fordi manglende naturopplevelse i barndommen kan være med på å skape en voksenbefolkning uten interesse for forvaltningen av samfunnets naturressurser. Braute og Bang mener det er stor sannsynlighet for at mennesker som ikke har noe forhold til natur, heller ikke vil ha så stor forståelse for eller vise interesse for å ta vare på den. De mener videre det er viktig å arbeide med barn og natur fordi det er i barndommen det er lettest å skape holdninger. Det å ta vare på naturen bygger i stor grad på holdninger hos den enkelte. Det vi gjør med barna i naturen er med andre ord holdningsskapende arbeid som kan sies å være grunnleggende natur- og miljøarbeid av største betydning. Holdninger skapes gjennom handlinger, barn kan være med på handlinger som er viktige for miljøet. Samtidig er det viktig at hvert enkelt barn opparbeider gode vaner (som å ikke kaste søppel/papir på bakken eller rydde opp etterseg på en rasteplass). Braute og Bang mener også at positive opplevelser og erfaringer i naturen gir positive holdninger til verning av miljøet. Gi barna opplevelser der de blir glade i naturen! Filosofi: Det en er glad i, vil en også verne og ta vare på.

6 Sammen med opplevelser er kunnskap en viktig faktor. Opplevelsen skaper grobunn for kunnskapen. På virke Ta stilling til miljøvernspørsmål Lære seg hvordan mennesket påvirker naturen Lære seg å forstå sammenhenger i naturen Lære seg å oppdage og iaktta naturen Lære seg å være i naturen, oppleve naturen og synes om naturen De to nederste trinnene i pyramiden omhandler ferdigheter og opplevelser, de to neste omhandler kunnskap og de to øverste trinnene omhandler holdninger. Budskap: Barn og voksne skal trives når de er ute! SE HER! - En bok om barns oppmerksomhet. Ulla Fisher og Bent Madsen (1984) Hva styrer og betinger barns oppmerksomhet? Barns oppmerksomhet spiller en stor rolle i forhold til om de planlagte aktivitetene blir en suksess eller en fiasko. Barn bestemmer aktivt hvilke impulser de vil gjøre noe med. Noen sanseinntrykk får komme inne, andre stenges ute. Det vil si at når voksne sier at barn er uoppmerksomme, så betyr det egentlig at barnet ikke er interessert i den aktiviteten voksne har satt i gang, barnets oppmerksomhet er andre steder enn der vi kunne ønske oss. For å nå barns oppmerksomhet må vår pedagogiske tilretteleggelse skape eller omdirigere barnas oppmerksomhet ved hjelp av ulike verktøy som språk, kroppsholdning/fakter, gledesutbrudd, sang osv.

7 Når er barn mest oppmerksomme? Barn er mest oppmerksomme når det er aktivt handlende med et konkret materiale. Barn kaster sin oppmerksomhet på den delen av den konkrete virkelighet som er tilstede. - La barna bruke hendene/fingrene, kjenne, føle, ta på, forme - Den voksne handler med en konkret gjenstand - Den voksne må selv være oppmerksom og oppslukt - Historier (muntlig), bøker, litteratur med understøtte av bilder, gjerne bilder som barna lager - Fantasere, dramatisere utfra konkrete opplevelser (fellesopplevelser) - Det er forskjell på historiefortelling og å forklare noe for noen for å utvide deres viten. - Historiefortelling som har element av opplevelse, dramatikk og aktivitet i seg (gir en umiddelbar opplevelse) - Det er avgjørende hvordan den voksne legger fram stoffet på. Ute i skogen kan man finne eller Ute i skogen så jeg - OPPMERKSOMHET KREVER FORSTÅELIGE SIGNALER! - Magisk setning: Se her!

8 5. TANKEKART Planteliv Nåkultur/nåtid Utforske Opplevelser Båter Dyreliv Livet i fjæra Fugler Poteter Samarbeid med ulike instanser Fjære/flo Dokumentasjon Barns nysgjerrighet Historie Fiske/næring Utforske Rydde etter seg Miljøvern Opplevelser Hold fjæra ren Miljølære Miljøvern Samarbeid med ulike instaser Tilrettelegge med avfallsdunker Kunnskap Barns nysgjerrighet Avfalssdunk Opplevelser Samarbeid med ulike instanser Påvirke andre med kunnskap og holdninger Bålplass Ut på tur! Utforske Sitteplasser Barns nysgjerrighet Rydde etter seg

9 6. KONKRETISERING AV PLANER Barna skal være i faste aldersblandede grupper. Personalet jobber to og på faste grupper. Planteliv i Ytrebyfjæra, dyrelivet i Ytrebyfjæra, fisker og fugler i Ytrebyfjæra og miljølære kommer til å være gjennomgående tema for høsten 2006 og våren Planteliv i Ytrebyfjæra: I fordypningsarbeidet som omhandler planteliv ved Ytrebyfjæra vil vi i arbeidet med barna legge vekt på: Opplevelse Utforsking Nysgjerrighet. Arbeidet vil foregå på to arenaer Førstehånds erfaring i fjæra og etterarbeid i barnehagen Vi vil dele arbeidet inn i 3 bolker, som vi etter hvert vil utforske og fordype oss i, samtidig som bolkene vil flettes naturlig sammen underveis. Arbeidet vil foregå på barnegruppas premisser, barnas forutsetninger og dagsform, med rom for spontanitet, fleksibilitet og barns ønsker (medbestemmelse). 1. Planteliv i Fjærasonen 2. Planteliv i Strandsonen 3. Se/erfare likheter og ulikheter mellom planter som vokser på land og planter som vokser i havet. Nedenfor skisserer vi innhold, aktiviteter og bearbeiding som vi vil legge opp til i arbeidet med planteliv. En del aktiviteter og etterarbeid vil være gjennomgående like, noe vi vet vil gi barna opplevelse av gjenkjenning og forutsigbarhet underveis. Vi tror at vi gjennom denne arbeidsmåten kan skape en forståelse hos barna for likheter og ulikheter, samt sammenhanger mellom planteliv på land og i havet. Planteliv i Fjærasonen og Strandsonen: Aktivt utforske planteliv i Fjærasonen/Strandsonen Sanke inn planter sammen med barna. Undersøke sammen hvilke planter vi har funnet. (ta i bruk fakta og bestemmelsesbøker) Undersøke og reflektere i fjæra over hvilke synlige særegenheter plantene har. (farge, form, konsistens, lukt) Ta plantene med i barnehagen. - Finne plantens navn og art. - Fotografere planter vi har funnet og lage et plante arkiv. - Presse planter for bruk til formingsaktiviteter. (la barna tegne planter de har sett ved fjæra) - Undersøke og samtale om plantenes oppbygging og funksjon. (røtter, stengel, blader, krone/blomst) - Undre sammen med barna om hvilken nytte plantene gjør for seg i havet og på land. (notere ned refleksjoner og fakta) - Hva trenger de ulike plantene av næring for å vokse? - Hva kan vi bruke plantene vi finner til? (Snakke/høre om hva de ble brukt til før i tiden) Likheter og ulikheter mellom planter som vokser på land og i havet: - Kan vi katalogisere planter i grupper? (gress typer, blomster, tang, alger)

10 - Oppdage en del forskjeller og likheter på gresslag, blomster og tang/alger. (plantegrupper) - Plantenes ulike behov og funksjon. (ulik behov for næring, vann, lys, varme, luft) - Oppdage fargeforskjeller på planter i havet og planter på land hvorfor er det slik? (snakke om lysets funksjon for plantene) Aktiviteter: Vi ønsker at aktivitetene omkring prosjektet er lek og lyst betont for barna. Vi vil derfor ta i bruk en del ulike aktivitetsverktøy. - Lage små skattejakter og små utfordringer. (samle planter, blomster, gress. Bake inn tall/telling, farger, former ol) - Lage små historier/hefter med barnas egne opplevelser og erfaringer fra Ytrebyfjæra. - Male/tegne planter som vi monterer på en vegg i barnehagen og hvor vi kan dramatisere/leke med barna. - Lage en utstilling om arbeidet til Ruth dagen. Dyrelivet i Ytrebyfjæra: 1. Undersøkelse av hvilke dyr vi kan finne på land. vi samler sammen dyr vi finner på det tørre området overfor sjøen (strandsonen). Vi leiter i gresset, på steinene og i sanda. Vi legger dyrene på en hvit plastduk og fotograferer dem. Vi har dyrene i bokser (tomme iskrembokser, f.eks.), og studerer dem. Hvordan farger har de, hvor mange bein, hvordan beveger de seg, har de vinger, skall, andre ting... Ved hjelp av bøker prøver vi å finne ut hva de heter, hva de lever av, hvordan de klarer seg om vinteren og annet. Dette kan vi gjøre i fjæra. Vi tar med en bok vi kan skrive ned hva vi finner ut. Vi kan ta med noen eksemplarer til barnehagen for å studere dem mens vi tegner/maler dem dagen etter. Disse slipper vi ut så fort vi kan. 2. Undersøke hvilke dyr vi kan finne i fjærasonen når vannet er lavest. Vi samler sammen dyr vi finner i tang, under steiner, i små vanndammer som ligger igjen etter sjøen og i sanda når det er fjæra sjø. Vi fotograferer dyrene på hvit plast. Vi har dyrene i et akvarium og undersøker dem som beskrevet ovenfor. Vi tegner/maler dyrene i barnehagen dagen etter. 3. Undersøke hvilke dyr vi kan finne i tangen når vannet er høyest. Vi trekker en håv igjennom tangen som står under vann og samler de dyrene vi finner i et akvarium. Vi fotograferer dyrene på hvit plast. Vi undersøker dyrene som beskrevet ovenfor. Vi tegner/maler dyrene i barnehagen dagen etter.

11 Fisk og fugler i Ytrebyfjæra: MÅL: Opplevelse Utforsking Nysgjerrighet. Fisk vi finner i Ytrebyfjæra: Hvilke fiskesorter finnes? Finne navn, art og kjennetegn på fisken. Metode: Vi bruker bøker, plansjer og oppsøker fiskerne som kommer inn til Ytrebyfjæra med fisk. Hvordan er fisken bygd opp? Vi skal undersøke fiskens kropp, fiskeskjell, gjeller, svømmeblære, munn/tenner, øyet (fiskens syn), fiskens sanseorgan, hørsel, farge. Metode: Vi skal sløye fisk, undersøke den og lage en plansje. Hva spiser fisken? Stikkord: Tanglopper, larver, mygg, døgnfluer, fisk, plankton. Metode: Vi henter tang/tare og annet fra fjæra som vi rister over en hvit plastduk og studerer. (fotograferes) Hvordan fanges fisk? Ulike redskap som garn, stang, hov, teine, trål, line. Metode: Vi lager fiskestenger og fiskefeller som vi prøver å fiske fra flytebrygga med. Bruker ulike bøker og litteratur. Hvem spiser fisk? Stikkord: Fugler, mink, sel, oter, mennesker. Hva lager vi av fisk? Stikkord: Kokt/stekt fisk, fiskesuppe, fiskekaker, fiskeboller. Metode: Vi lager fiskemåltid i barnehagen. Aktiviteter i barnehagen for å bearbeide inntrykk. Vi skal gjøre ulike formingsaktiviteter, samtale med barna, synge sanger, bruke oppslagsbøker, se på bilder vi har fotografert. Fugler vi finner i Ytrebyfjæra: Hvilke fugler finner vi i Ytrebyfjæra? Dra ned til fjæra og observere fugleliv, bruke oppslagsbøker og plansjer, lære fuglenavn, bruke kikkert og gjenkjenning. Trekkfugler og fugler som blir igjen. Stikkord: Hvorfor drar noen fugler og hvorfor blir andre, når drar trekkfuglene og når vender de tilbake? Hva spiser fuglene? Finne ut hva fuglene spiser. Tang, fisk, krill, bær, skjell og lignende. Reir og fuglelyder. Observere fugleliv i Ytrebyfjæra. Hvordan ser fuglene ut? Observere fuglene i fjæra, bruke bøker og plansjer. Se på farge, nebb, føtter, fjær. Aktiviteter i barnehagen for å bearbeide inntrykk. Vi skal gjøre ulike formingsaktiviteter, tegne, samtale med barna, synge sanger, bruke oppslagsbøker, se på bilder vi har fotografert, lytte til fuglelyder.

12 Miljølære i Ytrebyfjæra: Vi ønsker å gi barna en opplevelse av at vi mennesker er en del av noe større en del av naturen. Ved å bli glad i naturen vil vi at barna skal bli opptatt av å ta vare på den. Aktiv deltagelse i naturen gjennom lek og fysisk utfoldelse gir gode opplevelser som videre igjen kan gi ønsker om å ivareta. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen for en bærekraftig utvikling. (Rammeplan for barnehager, s. 38 ). Være i fjæra året rundt, til alle årstider Bruke sanser: høre, lukte, se, smake og føle Vær, vind, sjø, bølger, snø, regn, hagl, solskinn. Økosystemet: hvordan dyr og planter er avhengige av hverandre for å overleve og at mennesket er avhengig av naturen for å overleve. Oppdage fjæra sammen med barna på barnas premisser 1 2 ryddedugnader i året Holdningsskapende arbeid mens vi er i Ytrebyfjæra (som å rydde etter seg). Påvirke omgivelsene ved å spre kunnskap og holdninger ved å tilrettelegge for turplass, ha kontakt med media, samt gjennomføring av foreldremøter Alle gruppene skal lage turvettsregler for Ytrebyfjæra Utruste Ytrebyfjæra med avfallsdunker Miljøvett: Undersøke hvordan forsøpling skader miljøet Ut på tur: (Ytrebyfjæra som turområde) Ytrebyfjæra som naturområde innbyr til rekreasjon og turområde for flere barnehager, skoler og private i fritiden sin. Ytrebyfjæra har vært, er og kan fortsatt være et trivselstilbud til byens befolkning. Vi vil under prosjektperioden lage en leirplass med avfallsdunker som alle kan bruke. Tidsperspektivet er satt til vår/sommer/høst AVSLUTNING Det er mange vi ønsker å samarbeide med under arbeidet med nærmiljøprosjektet Ytrebyfjæra. For å nevne noen er det museum, bibliotek, grunneiere, lokalmiljø generelt, media, foreldre, teknisk avdeling i kommunen, og ikke minst alle bidragsytere. Når det gjelder informasjonsspredning av planer og arbeid vil vi fortrinnsvis bruke kommunens hjemmeside, lokalavisa Finnmarken og interne oppslag. Formålet vårt ved prosjektslutt er å kunne samle alle data, opplevelser, historier, erfaringer og bilder i en rapport eller hefte. Etter prosjektslutt vil det bli nødvendig å debattere hvorvidt prosjektet har hatt positiv profilering for Tomlebo og hva som er naturlig utvikling videre av virksomheten (miljøbarnehage?).