Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 15 JuLi norsk forening for kognitiv terapi

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 15 JuLi 2014 norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2014 Redaksjonelt 4 ABC i sinnemestring for foreldre 7 The 4th International Conference of the International Association of Muslim Psychologists 18 Brukerperspektiv 20 Lederen har ordet 22 Redaksjon Redaktør Arne Repål Bidrag for 2014 sendes Redaktør Arne Repål Tlf E-post: repaal@online.no Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: post@kognitiv.no Bankgiro nr foto: arne repål 2 3

3 Redaksjonelt: Endringsfokusert samhandling REDAKSJONELT Endringsfokusert samhandling Arne Repål Implementere er et litt finere ord for iverksette. Det handler om å omsette tanke til handling. Det er ikke alltid lett, enten vi snakker om enkeltindivider eller grupper. I min tidligere stilling som fagdirektør i psykisk helsevern var jeg ofte i kontakt med ordet. Jeg skjønte etter hvert at evnen til å iverksette er minst like viktig som evnen til å tenke, at planer eller forskningsresultater er verdiløse om de ikke tas i bruk, beslutninger er verdiløse om de ikke gjennomføres. Jeg forsto at iverksetting er et eget fagfelt. I de siste årene har vi fått et økende antall veiledere og retningslinjer innenfor psykisk helsevern. De har som formål å si noe om hvilken behandling som bør gis, ut fra hva vi vet om hva som virker i forhold til hva. En av fagdirektørens mange oppgaver er å bidra til at disse blir implementert i foretaket. Retningslinjene er laget av en gruppe utvalgte fagpersoner som prøver å bli enige om klare anbefalinger ut fra hva som finnes av forskning og erfaring. Helsepolitiske føringer skal det også tas hensyn til. Noen ganger blir konklusjonen at flere behandlingsmetoder er likeverdige, andre ganger fremheves enkelte terapiformer. Noen retningslinjer bugner av høyt graderte anbefalinger, andre er mer beskjedne. Det er ikke alltid lett å se at dette henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. Det hender at arbeidsgruppen ikke klarer å enes. Hva som anbefales, kan også endre seg over tid. Kunnskap er tidvis ferskvare. Behandlere Den tradisjonelle behandler, eller terapeut, er en person med sin egen historie. Årsakene til at han eller hun valgte sin utdannelse, kan være sammensatte og forskjellige. Det de fleste har til felles, er at de tok sin utdannelse i en alder da de var påvirkbare. Mange terapeuter har noe av sin identitet knyttet til den terapiformen de utøver. Andre utøver ingen spesiell terapiform, men er tro mot noe de intuitivt mener er riktig. «Det er ikke alltid lett å se at dette henger sammen med kunnskapsgrunnlaget.» Mange har hatt videreutdanning innenfor en bestemt behandlingsretning. De har gått i veiledning. Mange deltar også på fagsamlinger for den valgte terapiretningen og er medlem i en forening med fokus på det faglige. Noe av dette kan kanskje sammenfattes i ordet yrkesstolthet. Iverksetting Behandleren vil gjerne hegne om sitt. Å være terapeut er for mange å være del av en tradisjon. Terapeuten og den terapeutiske retningen er ofte sammenvevd på en måte som kan gjøre dem vanskelige å skille fra hverandre. En terapeut er langt på vei sitt eget verktøy. Det er derfor en naturlig, og forventet, reaksjon at terapeuter ser med en viss skepsis på anbefalinger som peker på andre tilnærminger enn den han eller hun har praktisert i en årrekke. Å tro at man kan implementere en ny behandlingsmetode bare ved å sende terapeuter på kurs, er naivt. Mange terapeuter ønsker ikke å lære den nye metoden, de stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget, de føler seg utrygge og mistenkeliggjort: «Er ikke det jeg har holdt på med i alle disse årene bra nok?» For en del terapeuter er det også en utfordring når anbefalte tiltak beveger seg utenfor den endringsfokuserte samtalen; når vi beveger oss fra det terapeutiske rommet til det terapeutiske landskapet. Psykologisk behandling har tradisjonelt vært forbundet med ansikt-til-ansikt-samtaler av 45 minutters varighet. Det trenger ikke være slik. Samtaler kan være kortere. Man kan gjøre bruk av digitale plattformer på ulikt vis, veiledet selvhjelp kan være et godt alternativ; mindre kan noen ganger være bedre enn mer. Andre har vært opptatt av at prosedyrer rundt kartlegging og dokumentasjon har blitt så omfattende at det virker negativt inn på terapiforløpet. De føler seg ubekvemme i møtet med pasienten når dette skjer på en måte de ikke selv føler de kan stå inne for. 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Redaksjonelt: Endringsfokusert samhandling ABC i sinnemestring for foreldre Steinar Sunde Generelle krav Jeg velger å tro at helsepolitikere, ledere innenfor psykisk helsevern, terapeuter og pasienter har et felles ønske om effektiv og god hjelp for psykiske lidelser der dette er mulig. Utfordringen ligger i å samles rundt hva som er den foretrukne tilnærming, og i å iverksette den. Det er, ut fra hva jeg har skrevet, en vanskelig oppgave. En farbar vei er kanskje å stille noen overordnede generelle krav, uavhengig av den spesifikke metoden i seg selv: Metoden bør kunne nå mange, på en kostnadseffektiv måte og med rimelig effekt. Metoden bør så langt som mulig være kunnskapsbasert. Metoden bør ha et klart og tydelig endringsfokus. Metoden bør bygge på aktiv samhandling mellom pasient og terapeut. Metoden bør ha i seg elementer av psykoedukasjon. Metoden bør ha i seg elementer av selvhjelp. Metoden bør også kunne formidles på andre måter enn ved tradisjonell ansikt-til-ansikt-kontakt der dette er mulig. Metoden bør gi minst mulig inngripen i pasientens liv. Metoden bør kunne anvendes på tvers av profesjonsgrupper og behandlingsnivåer. Metoden bør være forenlig med en styrking av brukerperspektivet. Jeg tror kognitiv terapi som metode langt på vei tilfredsstiller disse kravene, gitt at tilbudet tilrettelegges på en god måte i samarbeidet med brukeren. Det betyr ikke at vi skal slå oss til ro. Mye kan bli bedre for å videreutvikle terapiformen på en rekke av punktene ovenfor. Men kognitiv terapi har dessuten i seg muligheter til å være et helsefremmende virkemiddel langt utenfor det tradisjonelle terapirommet. Endringsfokusert samhandling kan kanskje være et begrep som favner videre enn den endringsfokuserte samtalen, og som understreker det elementet av egenaktivitet som er nødvendig hos alle aktører for å oppnå et vellykket resultat. n Elin ber sønnen Ole på 5 år om å slå av dataspillet og bli med på badet for å pusse tennene. Når han ikke hører etter den tredje gangen hun ber ham om å komme, blir hun sint, tar Ole hardt i armen og drar ham inn på badet. Ole skriker, og Elin holder han fast mens hun pusser tennene hans. Elin drar Ole gråtende inn på soverommet, legger ham i sengen og sier at i kveld blir det ingen lesing siden han har vært så umulig. Elin går ut av soverommet, kjenner hjertet banke hardt og føler at hun har mest lyst til å gråte. Hvorfor blir det så ofte konflikt rundt legging, og har naboene hørt noe i kveld? Sinne er en normal følelse. Spørsmålet er ikke om vi er sinte, men hva som skaper sinne, og om vi opplever å ha kontroll over det. Familievernkontoret i Molde har satt fokus på sinne og vold i familien siden De siste 7 8 årene har vold og uforutsigbart sinne som foreldre utøver mot barn, blitt et stadig hyppigere tema i samtaler med foreldre. Vi fikk behov for en strukturert tilnærming der vi kunne tilby individuell behandling i sinnemestring til mødre og fedre når de tok kontakt og var motiverte. Modellen tar utgangspunkt i den tradisjonelle kognitive terapimodellen, med ABCmodellen som ramme for samtalene. ABC-modellen er en strukturert måte å jobbe med sammenhenger mellom tanker, følelser og atferd på. Målet har ikke vært å skape noe nytt, men å ta utgangspunkt i en anerkjent metode og utvikle et samtaleverktøy som kan brukes i møte med alle foreldre. Store metaanalyser av effekten av kognitiv terapi på sinnemestring viser at 76 % klarer å nytte gjøre seg behandlingen (Beck & Fernandez, 1998). Vi benytter en vid definisjon på vold, som tar utgangspunkt i om barn blir skremt eller ikke av foreldres sinne/vold. Det vil si at vi også jobber med vold som ikke er juridisk ulovlig eller kan defineres som omsorgssvikt som kvalifiserer til melding til barnevernet. Når vi avdekker mer vold, avdekker vi også flere alvorlige tilfeller av vold og omsorgssvikt. Ved familievernet i Molde har vi over mange år hatt jevnlige møter med barnevern, krisesenter og politi. Gjennom å drøfte saker anonymt blir vi enige med politi og barnevern om hvor grensen skal gå for hva som skal meldes. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre Et omfattende problem Foreldre flest vil barna det beste, og de ønsker å være gode foreldre. På tross av dette opplever ca. 20 % av foreldrene som tar kontakt med familievernkontoret i Molde at de skremmer barna gjennom sinne eller vold, og er bekymret for hvordan dette innvirker på barna. En gjennomgang av saker ved familievernkontoret i Molde i 2010, viste at 85 % av foreldrene som hadde problem med sinne, var motivert for å ta imot et behandlingstilbud. Det var like mange mødre som fedre som ønsket hjelp. 15 % la skylden for sitt sinne eller sin voldsutøvelse på andre, og ønsket ikke å møte til samtaler. I mange av disse sakene ble samarbeid med politi, krisesenter og barnevern viktig for å sikre barn og partner. Det er vanskelig å forutse hvilke foreldre som har manglende sinnekontroll, og hvilke barn som vil bli alvorlig syke av å leve i beredskap og frykt. Målet med hjemmesiden littsint.no og E-boken Sinnemestring for foreldre, er å nå ut med psykologisk kunnskap og metode til foreldre slik at de kan hjelpe seg selv til å skape en tryggere og mer forutsigbar hverdag for barna. Nyere forskning viser at vi må se på forebygging av sinne og vold mot barn i Norge i et folkehelseperspektiv. Mossige (2007) viser at 5 % av ungdommene i undersøkelsen har vært til behandling hos lege grunnet vold fra foreldre. Mor og far utøvde like mye grov vold mot barna. Mossige (2007) viser videre at 25 % av ungdommene oppgir å ha opplevd mildere vold, og å ha blitt skremt av foreldres sinne. 19 % av mor og 13 % av far. Studien viser at mor utøver like mye grov vold som og mer mild vold enn far. Sinnemestring er derfor et like naturlig tema i møte med mødre som med fedre. ACE-studiet (Filetti, 2009) fulgte barn over 15 år, og fant at det å leve med frykt for sinne og vold fra foreldre er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for. Å leve i beredskap svekker immunforsvaret over tid,og øker risikoen for en rekke både fysiske og psykiske lidelser. Den norske lege-forening (DNL, 2010) har utarbeidet en rapport på bakgrunn av blant annet ACE-studien «Da lykkeliten kom til verden». DNL skriver at «resultatene fra ACE-studiet viser at virkningen av negative erfaringer i barndommen er sterke, akkumulerende og avgjørende for senere helseproblemer og tidlig død. Mange vanlige lidelser i voksen alder må tolkes som et resultat av forhold i barndommen.» Nødvendige forebyggende og behandlende tiltak må innrettes deretter. Kirkengen (2008) viser i sin doktorgrad «Hvorfor krenkede barn blir syke voksne» til at også mild vold i form av sinne kan være skadelig for barn. Det avgjørende er om sinne oppleves som noe uforutsigbart, og dermed skaper en utrygg situasjon for barnet over tid. Definisjon av sinne Sinne er en normal følelse, slik som glede og tristhet. Sinne kan være en nødvendig markering av grenser for både voksne og barn. Barn trenger trygge voksne som setter forutsigbare grenser. Det sinnet vi i terapien ønsker å fokusere på, er det sinnet som blir uforutsigbart for barnet. Dette er en form for sinne som fremstår som uforståelig for barnet. Ofte blir foreldre selv overasket over kraften og uforutsigbarheten i eget sinne. De blir fortvilet over at de ikke klarer å stoppe seg selv før barnet blir skremt. Sinne kommer ofte når en føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet. Sinne blir da en måte å bryte situasjonen og komme seg bort fra ubehaget på (Isdal, 2000). Så lenge foreldrene ikke vet hvordan de kan få hjelp medå mestre sitt sinne, vil mange forsøke å bagatellisere det som skjer, og snakke minst mulig om det. Teoretisk forankring Sinnemestring for foreldre tar utgangspunkt i den klassiske kognitive terapimodellen hvor sammenheng mellom tanker, følelser og atferd står sentralt (Bech, 1967; Bech, 1999; Ellis, 1962; Berge & Repål, 2004). Den kognitive terapimodellen tar utgangspunkt i at alle har en indre dialog med seg selv. Dialogen er preget av automatiske tanker som er situasjonsutløste og ofte lite bevisste. For eksempel: «Jeg er dum, hun bryr seg ikke om meg», etc. Vi fortolker de automatiske tankene ut fra holdninger til oss selv og andre. Disse holdningene endrer seg avhengig av blant annet hvor trygg «Sinne kommer ofte når en føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet.» 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre vi er i situasjonen, og hvilken informasjon vi har tilgang på. Hvilke holdninger vi har til oss selv og andre, kan igjen være påvirket av hvilket selvbilde, også kalt leveregler, vi har. Levereglene er antatt å utvikle seg i samspill med foreldrene i de første leveår (Bech, 1967). Leveregler antas å være mer grunnleggende, mer stabile antagelser om oss selv. I kognitiv terapi er fokuset rettet mot å jobbe med de automatiske tankene og fortolkningene og vise hvordan endring i tanker kan føre til endring i følelser. Målet er å få kunnskap om hvilke tanker som hemmer eller fremmer mestring, tilpasning eller endring (Berge & Repål, 2004.) ABC-modellen er mye brukt i kognitiv terapi for å jobbe systematisk med endring av negative automatiske tanker og negative leveregler (Ellis, 1962.) A står for situasjon, B står for tanke og fortolkning, og C står for følelse og kroppsaktivering. ABC-modellen er en måte å tydeliggjøre forholdet mellom situasjon, tanke og følelse på i terapien. Kognitiv terapi er en øvelse i indre samtale der klienten videreutvikler evnen til å utforske egne tanker, og sette spørsmålstegn ved fastlåste tankemønster. Klientene trener opp evnen til å bli seg bevisst negative automatiske tanker om seg selv (B), slik at de kan gjøres til gjenstand for refleksjon (Berge & Repål, 2004). Et eksempel Eksempelet som følger, er en reell førstetime med «Elin». Ved å gjengi samtalen vil jeg demonstrere hvordan ABC-modellen kan brukes for å hjelpe Elin til komme i gang med å ta kontroll over sinnet. Å bryte negative tanke-mønstre skjer ikke av seg selv. Det må trenes på over tid i situasjoner med barnet. Timen med Elin avsluttes med konkrete forslag til hvordan man kan forberede øvingssituasjoner med barnet mellom timene. «Levereglene er antatt å utvikle seg i samspill med foreldrene i de første leveår.» Bestillingen Elin kommer til familievernkontoret og sier at hun trenger hjelp med sønnen som ikke vil legge seg. Terapeuten (T) spør Elin om hun kan beskrive en vanskelig situasjon hun husker godt. Elin forteller at det senest i går kveld var en situasjon der Ole ikke hørte etter når hun bad ham gå på badet. Når han ikke hører etter, blir hun sint og tar ham med makt. Etterpå føler hun seg som en dårlig mor. Elin sier at når Ole ikke hører etter, er det som om hun går inn i en tunnel hun ikke kommer ut av før Ole har lagt seg. T spør om hun har merket noen endring i atferd hos Ole etter vanskelige leggesituasjoner. Elin sier at hun tok kontakt med familievernkontoret fordi Ole nå har begynt å gå til faren i stedet for til henne, og at Ole blir redd når hun hever stemmen. Elin sier at det er en vond følelse for henne at sønnen er redd henne. Kartlegging av negative automatiske tanker Elin forteller at hun går rett fra en situasjon til en følelse. Rett fra A til C. Hun forteller at hun ikke får tilgang til tankene og fortolkningene (B) før etter at Ole er i seng. Elin forteller at hun føler avmakt i situasjonen med Ole, da hun opplever at det er følelsene som styrer henne, og at hun ikke vet hvordan hun skal ta kontroll over dem. I samtalene med Elin blir den første oppgaven å hjelpe Elin til å se hvordan hennes tanker og fortolkning (B) påvirker hvilke følelser (C) som blir aktivert i henne. Dette er første steg på veien mot å erstatte opplevelse av avmakt med opplevelse av mestring og kontroll. «Hvit stokk» er en øvelse som kan være nyttig for å trene på å skille mellom tanker og følelser, samtidig som en erfarer at tanker og fortolkninger (B) påvirker følelsene (C). Øvelsen «hvit stokk» T spør Elin om det er ok at vi tar en øvelse. T sier til Elin: Du står i en kø, så kommer noen bakfra og sparker deg hardt i leggen. Før du snur deg og ser hvem som står bak deg, hvilke tanker får du om deg selv? Hvilke følelser blir aktivert? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre? Elin svarer at hun tenker «hvilken idiot er det som sparker meg i leggen?». Følelsen er at hun blir sint og litt redd. Hjertet begynner å slå fort. Elin sier at hun ville få mest lyst til å snu seg og sparke tilbake. T beskriver så en ny scene. Når Elin snur seg, ser hun en blind mann med hvit stokk. T stiller de samme fire spørsmålene en gang til. Elin svarer at hun da tenker «stakkars mann, han er jo blind, han gjorde det ikke med vilje». referanser n Axelsen, E. (1990). Psykiske problemer hos menn i et makt- og avmaktperspektiv. I Anstorp, T. & Axelsen, E., Menn i forandring. Oslo: Tano. n Beck, A. T. (1999). Prisoner of hate, the cognitive basis of anger, hostility, and violence. New York: Harper Collins Publishers. n Bech, A. T. (1967). Depression: Causes and Treatment. Philadelphia: Universitiy of Pennsylvania Press. n Beck, J. S. (2006) Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksjon. København: Akademisk forlag. n Beck, R. & Fernadez, E. (1998). Cognitiv-behavioral therapy, in the threatment of anger: A meta-analysis. Cognitive Therapy and Research, 22, n Berge, T. & Repål, A. (2004). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Dahl, K. Snersrud, K. (2007). Barn som vitne til vold i familien. En behandlingsmanual. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag. 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre Følelsene går fra sinne til å synes synd på mannen. Hjertet roer seg, og pusten blir normal igjen på noen sekunder. Elin sier at hun får lyst til å hjelpe mannen, spørre hvor han er på vei, og kanskje vise ham veien. T spør Elin om hva det er som gjør at følelsene og den kroppslige aktiveringen endrer seg så raskt. Elin sier at «når jeg tenker at han ikke gjør det med vilje, men ved et uhell, så vekker det helt andre følelser bare i løpet av noen sekunder». Etter denne øvelsen spør T om Elin vil fortelle om legge-situasjonen en gang til. Denne gangen litt mer detaljert før hun ble sint. Elin blir bedt om å beskrive leiligheten. Hvor satt Ole? Hvor kom Elin fra når hun gikk til Ole første gangen? T ber Elin om å beskrive hva hun tenker om seg selv når hun går over stuegulvet for å be Ole om å skru av dataspillet og komme på badet. Elin forteller at hun gruer seg til legge-situasjonen og tenker at hun håper det skal gå bra i kveld. T spør Elin hva hun tenker om seg selv når hun går fra kjøkkenet og over stuegulvet for å be Ole om å skru av dataspillet og bli med på badet for andre gang. Elin sier at hun da tenker at Ole er uoppdragen, og at ingen, ikke engang hennes eget barn, gidder å høre på hva hun sier. T spør om hva disse tankene setter i gang av følelser. Elin sier at hun kjenner på håpløshet og sinne, at hjertet slår raskt, og at det koker i hodet. T spør hva Elin tenker om seg selv når hun går fra kjøkkenet og over stuegulvet for tredje gang, for å be Ole om å skru av dataspillet og bli med på badet. Elin sier at hun tenker at hun er udugelig som mor, og at hun ikke blir respektert. T spør hvilke følelser disse tankene setter i gang. Elin sier at hun kjenner raseriet komme, og at hun mister kontrollen over seg selv, fordi det er viktig for henne å være en god mor og å bli respektert. Kartlegging av alternative tanker Dersom Elins negative automatiske tanker ikke blir utfordret, kan hun godta dem som sanne. Negative automatiske tanker er ofte løgner om oss selv som kommer når vi har minst bruk for dem. Skalering, normalisering og kartlegging av alternative tanker er måter å ufordre negative automatiske tanker på. T spør Elin om hun tenker at tankene om at hun er dårlig mor, og at ingen respekterer henne, er sanne. Elin sier at hun vet at hun gjør mye bra i 90 % av tiden de er sammen, men legge-situasjonene ødelegger forholdet deres. Elin sier videre at hun vet at hun har respekt på jobb, og at partneren respekterer henne, men når Ole ikke hører etter, er det som den vonde følelsen gyldiggjør de negative tankene hun får om seg selv. Skalering T spør Elin hvor hun vil plassere seg selv på en skala fra 1 til 10, der 1 er en god og 10 en dårlig mor. Elin sier at når hun sitter her på kontoret, plasserer hun seg på 3, men i situasjonen når hun blir sint, føles det som 9. T spør så Elin hvor hun vil plassere seg selv på en skala fra 1 til 10 der 1 er å bli respektert og 10 er å ikke bli respektert. Elin sier at i hverdagen på jobb og sammen med partneren plasserer hun seg på 2, men i situasjonen når hun blir sint på Ole, føles det som 8. Elin opplever å ha realistiske leveregler om seg selv det aller meste av tiden. Likevel klarer negative automatiske tanker å trigge sterke følelser i legge-situasjoner med Ole. Alternative tanker T spør Elin om det er noen andre tanker hun kan ha om seg selv og Ole, når hun skal spørre for andre gang om han vil komme på badet, som ville være like sanne eller sannere enn de tankene hun hadde i går. Elin sier at hun kan tenke at hun i 90 % av tiden er en god mor, og at de fleste respekterer henne. Elin sier at hun kan tenke at Ole er bare fem år, og at det er normalt at femåringer ikke hører etter. Elin sier at hun kan tenke at Ole er så konsentrert om spillet at han faktisk ikke hører hva hun sier, og at det ikke handler om at han ikke viser henne respekt. T spør Elin om hva som vil skje med følelsene dersom hun tenker sånn. Elin sier at hun da vil klare å gå rolig frem til Ole, bøye seg ned, prate rolig med ham, avslutte spillet sammen og for eksempel løpe om kapp til badet. Elin sier at hun ser at dersom hun klarer å fortolke Oles mangel på reaksjon som en normal femårings atferd, og ikke som kritikk av henne som mor, så ville hun klare å håndtere situasjonen på en helt annen måte. Elin har gjennom samtalen blitt klar over at (B) tanker om og fortolkning av situasjonen har stor betydning for (C) hvilke følelser som blir aktivert. Elin sier at hun ser at ved å trene på å gjenkjenne og utfordre (B) negative tanker om seg selv, kan hun ta kontroll over (C) hvilke følelser som blir aktivert. n Den norske legeforening. (2010). Statusrapport: Da lykkeliten kom til verden. Om belastninger i tidlige livsfaser. n Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart. n Felleti, V. J. (2002).The relationship of adverse childhood experience to adulth health: turning gold into lead. Zeitschrift für Psychosomatische Medizin und Psychotherapie 2002; 48: n Haugan, G. S. & Jarwson, S. (2005). Kognitiv terapi ved vold og aggresjon. Tidsskrift for kognitiv terapi, 6(1), 4-9. n Helle, J. (2008). Ressurshåndbok for familievernet i arbeidet med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor. n Haaland, T. Clausen, S. E. Schei, B. (2005). Vold I parforhold. Ulike perspektiver. NIBR-rapport 3. n Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2010). Avsluttende prosjektrapport. Barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi. n Isdahl, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre n Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2005). Sinnemestring. Arbeidsbok for kursdeltager. St. Olavs Hospital, avdeling Brøset kompetansesenter. n Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2010). Vold og aggresjon: et kurs i sinnemestring. I Berge, T. & Repål, A. (red.), Håndbok i kognitiv terapi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. n Kirkengen, A. L. (2008). Hvorfor krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget. n Middelborg, J. Lilledal, G. Tindberg, J. W. Solevåg, A. Lang, N. (2007). Tryggere barndom. Parterapi en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien, 35: n Mossige, S. Stefansen, K. (red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/07. n Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp. Barn. Gyldendal Akademiske. T ber Elin om å dele ut noen hvite stokker til Ole. Hva skal de hvite stokkene hete? Elin sier at hun tenker nok mange ganger at Ole er uoppdragen og avviser henne når han ikke svarer, og at han dermed gjør noe «mot henne». Elin sier at en hvit stokk kan være at Ole er bare fem år og i sin egen tankeverden. Han avviser meg ikke med vilje for å være slem mot meg. Han er bare veldig konsentrert om det han holder på med, og litt «blind» for hva som skjer rundt ham. Elin oppsummerer at en hvit stokk kan være «Ole er bare fem år». En annen hvit stokk kan være at «Ole er i sin egen tankeboble». Forberedelse av hjemmelekse Skalering og kartlegging av alternative tanker bidrar til at Elin kan utfordre de negative automatiske tankene og finne alternative, mer sanne, tanker om seg selv. I planleggingen av hjemmelekser er det viktig at Elin har funnet alternativer tanker både om seg selv og Ole som kan utfordre de negative automatiske tankene. Når Elin lykkes med hjemmeoppgavene i situasjoner med Ole, vil avmakten hun har slitt med, gradvis bli erstattet med opplevelse av mestring. Elin ble utfordret til å formulere innholdet i hjemmeoppgavene selv. Det sikrer at oppgavene gir mening i forhold til de endringene hun ønsker. T spør hvordan det ville hjelpe Elin i en legge-situasjon med Ole om hun klarer å gi ham en eller flere slike hvite stokker? Elin sier at hun tenker at det ville være til stor hjelp for å unngå å føle seg angrepet i forhold til selvrespekten og som mor. T spør hva som skal til for at Elin skal klare å bruke for eksempel «hvit stokk» som verktøy for seg selv ved neste legge situasjon. Elin sier at hun ser at hun må trene og holde fokuset oppe over mange kvelder. T ber Elin om å forestille seg at hun går over stuegulvet for andre gang, skal be Ole om å skru av dataspillet og bli med på badet. Hva vil hun tenke om Ole og seg selv da? Elin sier at hun vil holde fokus på tanken om at hun i 90 % av tiden er en god mor. Gi Ole en «hvit stokk» å tenke at han er bare fem år. Han er i sin egen tankeboble og gjør ikke noe for å provosere henne. Elin sier at hun tenker hjemmeleksene vil hjelpe henne til å oppleve mindre avmakt i situasjonene med Ole, og at hun gleder seg til å komme i gang med å øve. Elin sier at hun har høy motivasjon for å holde fokus, fordi det er veldig vondt å se at Ole er redd henne. Hjemmelekse 1. Ved gjenkjennelse av en negativ automatisk tanke (B) skal mor eller far stoppe opp og gi seg selv noen sekunder til å registrere hva som skjer. 2. Å gjenkjenne en negativ automatisk tanke (B) hindrer at en går direkte fra situasjon (A) til følelse (C). 3. Be mor eller far spørre seg selv om den negative automatiske tanken er sann? Videre å hente frem en «hvit stokk» til barnet og en alternativ, og sannere, tanke om seg selv, for å erfare hvilken effekt det har på følelsene i situasjonen og mestring av den. Oppsummering Ved bruk av ABC-modellen i behandling av sinnemestring blir fokuset å kartlegge i detalj hvilke tanker og følelser som kommer i en konkret situasjon. Målet er å kartlegge en situasjon slik at klienten ser hvordan egne negative automatiske tanker om seg selv er avgjørende for kraften i sinne. Denne erkjennelsen danner så utgangspunktet for klientens egne forslag om hva hun eller han skal øve på mellom timene. Det kreves trening for å bryte automat-iske negative tanker om seg selv og lærte reaksjonsmønstre. Målet med hjem-melekser er at klienten skal få et verktøy til å erstatte opplevelse av avmakt med opplevelse av mestring i situasjoner med barnet, og dermed hjelpe seg selv til å ta kontroll over sinne og vold mellom timene. Et fokus på egen indre dialog mellom timene bidrar også til bevisstgjøring av at det uforutsigbare sinne kommer som et resultat av egne tankemønstre og ikke på grunn av barnets handlinger. Erfaringsmessig er den største utfordringen for terapeuten at mor og far har mye de vil snakke om. Det er ofte mange episoder med barnet som er vanskelig. En utfordring for terapeuten er å stole på at det å gå grundig igjennom én episode i løpet av timen skaper mer erkjennelse og større mulighet for endring hos foreldrene enn å snakke litt om mange episoder. Denne terapiformen krever at vi som terapeuter er relativt aktive i samtalen. Erfaringer fra familievernkontoret i Molde er at sinnemestringsproblemer for foreldre er så utbredt at ca. 60 % foreldre som søker hjelp, ikke har andre n Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp. Ungdom. Oslo. Gyldendal Akademiske. n Raundalen, M. Isdal, P. (2004). Nyhetsbrev til fagpersoner som møter barn som lever med vold i familien. Bulletin nr 1 i prosjektet «Barn som lever med vold i familien». n Repål, A. (2008). Behandlingsaliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge, & A. Repål, (red.): Håndbok i kognitiv terapi (s ). Oslo: Gyldendal Akademiske. n Råkil, M. (2002). Menns vold mot kvinner behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget. n Vatnar, S. K. B. (2000): Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 3: n Vatnar, S. K. B. (2003): Evalueringsrapport for prosjektet «Vitne til vold» tiltak 2 i regjeringens handlingsplan «vold mot kvinner» n Wilhelmsen, I. (2007). Sjef i eget liv en bok om kognitiv terapi. Stavanger: Hertervig Forlag. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre fremtredende problemer, men har et bra selvbilde og skårer lavt på skalering av sannhet i negative automatiske tanker. De opplever å ha hatt en trygg barndom og at de fungerer bra i jobb og andre voksenrelasjoner. De forteller at det er summen av krav fra jobb, barn, familie, organisasjonsliv etc. som har bidratt til at de kjenner på avmakt, og derfor har kommet inn i et atferdsmønster som skremmer barna. Disse foreldrene kan ha tanker om at de ikke er gode nok foreldre eller ikke blir lyttet til, som Elin, men holdningene og levereglene de har om seg selv, er realistiske. Foreldre som har realistiske holdninger og leveregler om seg selv, har ofte relativt rask effekt av å øve ut fra ABC-modellen i situasjoner med barna. Terapien går over i oppfølgingstimer etter at de opplever å mestre sinne overfor barna og ser at barna ikke er redde lenger. Oppfølgingstimer blir «Negative holdninger til seg selv er et tema i de fleste terapiene.» avtalt hver åttende uke, gjerne sammen med partneren, til mor og far er trygge på at mestringen av sinnet varer. Når troen på negative automatiske tanker er sterk Sinnemestringsterapier som varer over tid, omfatter ofte foreldre som også har andre problemer enn regulering av sinne. Det kan omfatte depresjon, krenkelseshistorier fra barndommen, spiseproblemer og rusproblemer etc., som kan ha bidratt til at de har lang erfaring med å si negative automatiske tanker til seg selv. Disse foreldrene kan oppleve at de i større grad tror på de negative automatiske tankene om seg selv, og de skårer høyere på skaleringen av sannheten av tankene i timen. De kan oppleve at følelsen av avmakt i situasjonen med barnet blir forsterket, da minner om gamle følelser av avmakt og skyld aktiverer negative leveregler. Erfaringen er likevel at mange av foreldrene klarer å gjennomføre hjemmeoppgavene. Tilbakemeldingen er at særlig erfaringen med å gi barna «hvite stokker», at ikke barna gjør noe mot dem, men at det er deres egen fortolkning av situasjonen som skaper sinne, hjelper dem til å mestre sinne overfor barna bedre. Negative holdninger til seg selv er et tema i de fleste av terapiene. Der mor eller far fortsetter å skalere seg selv høyt og i stor grad tror på de negative automatiske tankene, blir det viktig å jobbe med negative holdninger og leveregler de har til seg selv. Gjennomgang av hjemmeleksene i timene gir informasjon om hvilke negative holdninger og leveregler som påvirker mor eller far. Ved å utfordre mor eller far gjennom sokratisk spørring og undring om hvorfor de samme negative automatiske tankene kommer igjen i ulike situasjoner, vil ofte mor og far selv komme frem til hvilke holdninger om seg selv de må ta et oppgjør med. Terapeuten jobber med holdninger på samme måte som Elin jobbet med negative automatiske tanker. Negative leveregler er ofte utviklet i tidlig barndom og kan være mer tidkrevende å forandre. De negative levereglene blir kartlagt ved gjennomgang av ulike øvingssituasjoner med barnet der de samme negative holdningene til seg selv blir avdekket. Terapeuten kan hjelpe mor eller far til å bli bevisst på negative leveregler ved å stille sokratiske og undrende spørsmål når det samme temaet gjentar seg i negative holdninger til seg selv. Når mor eller far har blitt seg bevisst en negativ leveregel, kan terapeuten utfordre mor eller far til å ta stilling til hvilken plass den negative leveregelen skal få i hverdagen fremover (Bech, 2007; Wilhelmsen, 2007). I kognitiv terapi jobber en med negative leveregler mye på samme måte som Elin jobbet med negative automatiske tanker, ved å utfordre sannheten i levereglene og finne og erfare nye sammenhenger mellom tanker og følelser. For mer om behandling av negative leveregler, se Bech (2007), Jarwson (2010), Berge (2004) og Wilhelmsen (2007). I terapier der det kommer frem at mor eller far sliter med psykiske problemer eller rusproblemer, kan det være hensiktsmessig og nødvendig å jobbe parallelt med problemene. Noen ganger kan det være riktig å henvise videre i forhold til for eksempel rus- eller depresjonsbehandling. Dersom vold primært utøves i ruset tilstand, vil det å få kontroll over rusmisbruk være avgjørende for å mestre sinne og vold. Dersom uforutsigbart sinne overfor barna ikke opphører, kan mor eller far som sliter med sinne, bli oppfordret til å ta ansvar og flytte ut av boligen til mestringen av sinne er bedre. For barnas del er det viktig å ikke nedprioritere fokus på sinnemestring i samtalene. Behold hele tiden fokus på hjemmeleksene, hva som skjer med mestring av sinne mellom timene, og diskuter episoder ut fra ABC-modellen. Om mor eller far ikke klarer å nyttiggjøre seg terapien eller dropper ut, må en vurdere melding til barnevernet og eventuelt samarbeid med krisesenter og politi for å ivareta barna. n 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Petra og Plageånden The 4th International Conference of the International Association of Muslim Psychologists. Arne Repål The 4th International Conference of the International Association of Muslim Psychologists juni i år ble den fjerde internasjonale konferansen for muslimske psykologer avholdt i Jakarta i Indonesia. Som det fremgikk av intervjuet med den sudanske psykologen Malik Badri i forrige nummer av tidsskriftet, har kognitiv terapi i de senere årene fått økt utbredelse også innenfor den muslimske delen av verden. Det har vært spennende å oppdage hvordan Vesten langt på veg ble introdusert for bruken av rasjonalitet som verktøy for å endre på følelser via islamsk kultur. Det rådende bildet i Vesten av islam er nok ikke først og fremst forbundet med rasjonalitet. Flere muslimer, blant dem Malik Badri og den engelske psykologen Rasjid Skinner, pekte under konferansen på det paradokset at Sigmund Freud og psykoanalysen har hatt en så stor gjennomslagskraft i den muslimske delen av verden. Freuds teorier står ifølge dem langt fjernere fra muslimsk kultur enn en kognitiv forståelsesmodell. Åpenhet og raushet Det var med andre ord duket for et spennende møte med muslimsk kultur og religion under den internasjonale konferansen i Jakarta. At det på konferansen var åpnet opp for plenumsinnlegg fra to ikke troende psykologer fra Norge, vitner om raushet og åpenhet. Det var Malik Badri, som blant mye annet også er president i International Association of Muslim Psychologists (IAOMP), som stod bak invitasjonen. Arne Repål hadde et plenumsinnlegg med tittelen «Mental Health Care and Cognitive Behaviour Therapy. Developmental trends in Norway». Solfrid Raknes, som var den andre norske foredragsholderen, hadde et innlegg med tittelen «Self Help Material for Children Mental Health Promotion». Deler av materialet knyttet til Psykologisk Førstehjelp for barn var rett før konferansen oversatt til arabisk. Et tema på konferansen var at KT har blitt videreutviklet i Vesten i de senere årene, og at muslimske psykologer har mye å hente her. Det ble imidlertid understreket at det var behov for kulturell tilpasning av behandlingsformen. Et spennende innlegg fra en kvinnelig sudansk psykolog bar tittelen «The Cognitive Heart» og tok for seg moderne nevrofysiologiske forskningsfunn med fokus på samspill mellom hjernen og reseptorer knyttet til hjertet. Ett budskap var at hjertet i noen tilfeller kan overprøve hjernen. For den som er opptatt av hjertets kulturhistorie, er dette fascinerende hypoteser. Jeg liker uttrykket «Det kognitive hjertet». Det er varmt, det banker, og gir litt andre assosiasjoner enn kognitive diamanter. For meg ble det i møtet med muslimske psykologer både under og utenfor selve konferansen tydeligere hvordan vi i ulike kulturer pakker menneskets trang til å forstå og forklare inn i ulike former for irrasjonalitet når intellektet ikke strekker til. Det er bare å erkjenne at vi langt på veg er irrasjonelle skapninger. Samtidig er det spirituelle aspektet ved det å være menneske nok langt mer til stede i deler av den muslimske kulturen enn i den delen av den vestlige kulturen jeg tilhører. At religiøst tankegods for mange mennesker utgjør vesentlige grunnleggende antagelser eller kjerneoppfatninger som også kan være del av pasientens psykiske problemer, har blitt tydeligere for meg. En annen erkjennelse er at religion og kultur er vevd tettere sammen enn jeg kanskje har vært meg bevisst. Tilpasning av terapi til den enkelte pasientens kulturelle og religiøse forankring er en utfordring og et spennende fagområde i en tid med økende kulturelt og religiøst mangfold. Malik Badri har foreløpig sagt ja til å komme til NFKT sin inspirasjons-konferanse i Norge neste år, så får vi se om det er noe som lar seg realisere. Det hadde vært spennende med innspill og synspunkter fra en så sentral fagperson som samtidig er en del av psykologiens, og den kognitive terapiens, historie. I tillegg er han en dyktig historieforteller og en stor humorist. Det er bare å glede seg. n Malik Badri Rasjid Skinner 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Brukerperspektiv Brukerperspektiv Knut Stubben Brukermedvirkning i praksis, medvirker eller? Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og ikke noe den enkelte kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivåer. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av sitt eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom sine egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og dermed ha en terapeutisk effekt. Brukerrepresentant: Utfordringer og dobbeltroller Utfordringer: En bruker møtes ofte av fagfolk som er bundet av holdninger og innarbeidet praksis. Mange brukere kan være sårbare og ha liten forventning til sin egen innsats. Og ikke minst mangler kommunene fremdeles i stor grad struktur og metodikk for hvordan kontakten med interesseorganisasjonene skal utøves. Det er i utgangspunktet et skjevt maktforhold mellom den som søker hjelp og den som yter hjelp. Tjenesteapparatet har makt både til å definere problemene og løsningene; det har organisatorisk makt og samhandlingsmakt. Brukermedvirkning innebærer å endre eksisterende maktforhold, både på individ-, gruppe- og systemnivå. Dobbeltroller: Brukerrepresentanter opplever at det forventes at de skal kjenne til hjelpeapparatets situasjon og levere innspill som fagfolkene oppfatter som relevante. Brukerrepresentantene skal både kjenne brukernes og hjelpeapparatets perspektiv. En slik dobbeltrolle medfører et stort press, og hjelpeapparatet er ofte ikke bevisst om, eller gir uttrykk for, at de har en slik forventning. Det er viktig å påpeke at hjelpeapparatet også må være åpne for synspunkter som ligger utenfor det de har spurt om og som kommer i et annet språk og andre uttrykksformer enn fagfolk er vant til å bruke. Rimelige forventninger? Det forventes at brukerrepresentantene bidrar med personlige fortellinger om sine brukererfaringer, at de distanserer seg fra det personlige, bidrar med generaliserte erfaringer og erfaringer som er utformet til konkrete forbedringsforslag. Brukerrepresentantene møter forventninger ikke bare til budskapet de bringer med seg, men også til hvordan vedkommende skal opptre, og til formen budskapet fremføres i. Det er en forventning til brukerrepresentantene at de ikke bare skal ivareta sin egen gruppes interesser, men være i stand til å se helheten og de økonomiske rammene det må prioriteres innenfor. Helsetjenesten forventer at brukerrepresentantene klarer å gjøre sine innspill relevante i forhold til sin helhetsvurdering, og at brukerrepresentanter bidrar gjennom konstruktiv dialog og samarbeid, ikke kritikk og angrep. Et spennende tema vi bør diskutere, er om slike forventninger til brukerrepresentantene alltid er rimelige. Jeg opplever at hjelpeapparatet kan stille slike forventninger fordi maktforholdet i brukermedvirkningen er slik at brukerrepresentanter som oftest bare er i posisjon til å komme med forslag eller tilby kunnskap. De har ingen andre maktmidler enn argumentene sine. I de daglige og overordnede beslutningene er det medarbeidere, ledelsen og styret som bestemmer hvor stor innflytelse brukernes synspunkter får. Ha en praktfull sommer! Hilsen Knut «Brukermedvirkning innebærer å endre eksisterende maktforhold, både på individ-, gruppe- og systemnivå.» 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Lederen har ordet Lederen har ordet Torkil Berge NFKTs hjemmeside blir nettside for selvhjelp Over sommeren vil NFKT lansere vår nye hjemmeside med selvhjelpsmateriell. Her vil du finne tekster med informasjon om psykiske lidelser og om tiltak bygget på en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming for selvhjelp og terapi. Du kan laste ned hefter med råd om tiltak, og du kan se filmer der terapeuter og brukere kommer med innspill. Hjemmesiden er beregnet for folk flest, men er spesielt rettet mot personer med psykiske lidelser og deres pårørende. Nettsiden er satt opp slik at leseren skal kunne ledes gradvis inn i stoffet, og få utvidet sin forståelse ved å klikke seg innover i materialet. I tilretteleggingen av informasjonen har vi tatt som utgangspunkt en leser som har psykiske helseproblemer, men som ikke helt vet hva depresjon eller angstlidelse er, og som derfor må få informasjon om dette før han eller hun for eksempel går videre til informasjon om panikklidelse eller sosial angstlidelse. Dessuten har vi prøvd å integrere informasjonen på en måte som gjør den lett å navigere i, der du kan klikke deg frem dit du ønsker, for eksempel fra depresjon til søvnproblemer eller til ettervirkninger av traumatiske belastninger. Du kan lese om hva som skiller psykiske lidelser og psykiske plager, og ulike former for årsaker til at man utvikler slike problemer. Det er informasjon om kjennetegn ved psykoterapi og om hvilke elementer som bidrar til gode resultater i terapi. Du finner stoff om ulike typer av psykiske lidelser, og likeså fakta om psykisk helse og arbeid og om de pårørendes situasjon. Et eksempel er et informasjonshefte med råd om hvordan deprimerte foreldre kan snakke med barna sine om hva en depresjon er. Vi har utarbeidet mesteparten av informasjonen selv, men har også tatt med hefter som er laget av helsemyndighetene og av andre fagmiljøer. Et eksempel er et hefte fra danske helsemyndigheter om kognitiv terapi ved sammensatte lidelser, eller funksjonelle lidelser, som er den danske betegnelsen på plager med betydelige kroppslige symptomer, der ingen medisinsk diagnose fullt ut kan forklare symptomene. Vi har også tatt med informasjonshefter på andre språk, som engelsk, fransk, somali, tyrkisk, vietnamesisk og urdu. NFKT har selv finansiert utviklingen av hjemmesiden, men vi har også mottatt økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Helsemyndighetene har anbefalt økt bruk av veiledet selvhjelp ved vanlige psykiske lidelser, som er et omfattende folkehelseproblem for store deler av befolkningen: Hver tredje familie er berørt. «Hjemmesiden er beregnet for folk flest, men er spesielt rettet mot personer med psykiske lidelser og deres pårørende.» Hjemmesiden vil først bli prøvd ut i samarbeid med ulike brukere før den lanseres for fullt. Når det skjer, vil vi i styret svært gjerne ha tilbakemeldinger fra deg om dine erfaringer med bruk av hjemmesiden, og hvilke endringer og tilføyelser du kunne ønske deg. Depresjon og angstlidelser står sentralt i den første fasen av oppbyggingen av hjemmesiden. Nettsiden vil imidlertid bli konstruert slik at det skal være enkelt å bygge den ut med informasjon om stadig flere typer av psykiske helseproblemer og om tiltak som hjelper. n Som behandler kan du bruke hjemmesiden som en plattform for såkalt veiledet selvhjelp. Det innebærer at brukeren leser informasjon og prøver ut tiltak i sin egen hverdag, for eksempel eksponeringstrening ved angstlidelse. Så drøfter brukeren sine erfaringer fortløpende med deg, og får dine innspill om hvordan han eller hun kan gå frem for å få et best mulig resultat. 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Skjematerapi ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Workshop med Jeffrey Young Oslo Kongressenter, Skjematerapi er en evidensbasert terapitilnærming for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsfortyrrelse. I Nederland regnes skjematerapi som selve «gullstandarden» i forhold til dennepasientgruppen. I Norge nevnes skjematerapi i de nasjonale retningslinjer som en validert og anbefalt terapitilnærming for personlighetsforstyrrelser generelt. Flere effektstudier har vist at skjematerapi er en effektiv behandlingsform for denne pasientgruppen. Dr. Young vil presentere den siste utviklingen i skjematerapi. Han vil gjennomgå vesentlige momenter i behandlingen hvor begrepet modus eller skjematilstand er sentralt. Modus defineres som en del av selvet som ikke er fullverdig integrert med andre deler av selvet. Mennesker med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skifter typisk mellom fire modi: frakoblet beskytter, avvist/misbrukt barn, sint/impulsivt barn og straffende forelder. Jeffrey Young vil gjennomgå konkrete strategier for å identifisere og intervenere i forhold til modus, blant annet: validere grunnleggende følelsesmessige behov, veiledet visualiseringsøvelse og dialog, avgrenset nyomsorg og den betydning terapeutens egne skjemaer har i behandlingen. I skjematerapi er den terapeutiske relasjon viktig. Avgrenset nyomsorg eller «limited reparenting» er av stor betydning i denne terapien som ogsåvektlegger emosjonsfokuserte intervensjoner. Målsetting 1. Deltagere vil lære å konseptualisere emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ved fire modi: frakoblet beskytter, avvist/misbrukt barn, sint/impulsivt barn og straffende forelder. 2. Deltagere vil lære om avgrenset nyomsorg som en vesentlig intervensjon i behandlingen av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 3. Deltagere vil bli gjort kjent med resultater av en stor effektstudie i Nederland hvor skjematerapi ble sammenlignet med overføringsfokusert terapi (TFP). Dr. Young is founder and Director of the Cognitive Therapy Center of New York and the Schema Therapy Institute. He is also on the faculty of the Department of Psychiatry at Columbia University College of Physicians and Surgeons. He received his undergraduate training at Yale University and his graduate degree at the Universityof Pennsylvania. He then completed a postdoctoral fellowship at the Center for Cognitive Therapy atthe University of Pennsylvania with Dr. Aaron Beck, and went on to serve there as Director of Research and Training. Dr. Young has lectured on cognitive and schema therapies internationally for over 20 years. He has trained thousands of mental health professionals, and is widely acclaimed for his outstanding teaching skills. Dr. Young was awarded the prestigious NEEI Mental Health Educator of the Year award. Dr. Young is the founder of Schema Therapy, an integrative approach for personality disorders andwidely in the fields of both cognitive and schema therapies, including two major books: Schema Therapy: A Practitioner s Guide, written for mental health professionals, and Reinventing Your Life, a popular self-help book based on schema therapy. Dr. Young is co-author of a psychotherapy outcome study evaluating the effectiveness of CT in comparison to antidepressant medication. He has also served as consultant on many cognitive and schema therapy research grants, including the NIMH Collaborative Study of Depression, and was on the editorial boards of journals including Cognitive Therapy and Research and Cognitive & BehavioralPractice. Dr. Young is the cofounder of the International Society for Schema Therapy, and is a Founding Fellow of the Academy of Cognitive Therapy. Påmelding og pris Kursavgift: ,- (inkluderer lunsj begge dager) Påmelding gjøres på nettsiden til norsk forening for kognitiv terapi (se under fagnettverk). Frist for påmelding er 1. september Godkjenning Norsk Psykologforening har godkjent seminaret med 16 timer vedlikeholdsaktivitet i spesialistutdanningen og Norsk Legeforening har godkjent seminaret med 16 timer emnekurs i psykiatri. 24 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Kognitiv behandling av ME/kronisk utmattelsessyndrom Kurset gir grundig innføring i behandling av ME/kronisk utmattelsessyndrom, samt sekundær utmattelse i MS, HIV, revmatisme, kreftbehandling mm. Dette erogså fruktbart for de som sliter med utmattelse og slitenhet uten å oppfylle noendiagnose. Behandlingens fundament er kognitiv terapi i kombinasjon medgradert trening, supplert med prinsipper fra ACT, SIT og Mindfulness. Vi tar ogsåfor oss stadige nyvinninger som gir god hjelp, særlig innen metakognitiv terapi. Kursholder, Lars Dehli, er klinisk psykolog med lang erfaring innen behandling av ulike former for utmattelse. Han har nettopp utgitt boka «Energityvene utmattelse i sykdom og hverdag» sammen med Torkil Berge og Elin Fjerstad. Fredag 28. november, Torggata Bad, Torggata 16 i Oslo. Kursavgift: 3.800,- inkluderer bevertning, lunsj og kurslitteratur (bl. a boka «Energityvene») Påmelding til: mementostudier@gmail.com For ytterligere informasjon se: Kurset er godkjent som 8 timers fritt spesialkurs og 8 timers vedlikeholdsaktivitet av Norsk Psykologforening. Memento Studier 26 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Returadresse NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a 3512 Hønefoss issn