Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 15 JuLi norsk forening for kognitiv terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 2 årgang 15 JuLi 2014. norsk forening for kognitiv terapi"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 2 årgang 15 JuLi 2014 norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2014 Redaksjonelt 4 ABC i sinnemestring for foreldre 7 The 4th International Conference of the International Association of Muslim Psychologists 18 Brukerperspektiv 20 Lederen har ordet 22 Redaksjon Redaktør Arne Repål Bidrag for 2014 sendes Redaktør Arne Repål Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: Bankgiro nr foto: arne repål 2 3

3 Redaksjonelt: Endringsfokusert samhandling REDAKSJONELT Endringsfokusert samhandling Arne Repål Implementere er et litt finere ord for iverksette. Det handler om å omsette tanke til handling. Det er ikke alltid lett, enten vi snakker om enkeltindivider eller grupper. I min tidligere stilling som fagdirektør i psykisk helsevern var jeg ofte i kontakt med ordet. Jeg skjønte etter hvert at evnen til å iverksette er minst like viktig som evnen til å tenke, at planer eller forskningsresultater er verdiløse om de ikke tas i bruk, beslutninger er verdiløse om de ikke gjennomføres. Jeg forsto at iverksetting er et eget fagfelt. I de siste årene har vi fått et økende antall veiledere og retningslinjer innenfor psykisk helsevern. De har som formål å si noe om hvilken behandling som bør gis, ut fra hva vi vet om hva som virker i forhold til hva. En av fagdirektørens mange oppgaver er å bidra til at disse blir implementert i foretaket. Retningslinjene er laget av en gruppe utvalgte fagpersoner som prøver å bli enige om klare anbefalinger ut fra hva som finnes av forskning og erfaring. Helsepolitiske føringer skal det også tas hensyn til. Noen ganger blir konklusjonen at flere behandlingsmetoder er likeverdige, andre ganger fremheves enkelte terapiformer. Noen retningslinjer bugner av høyt graderte anbefalinger, andre er mer beskjedne. Det er ikke alltid lett å se at dette henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. Det hender at arbeidsgruppen ikke klarer å enes. Hva som anbefales, kan også endre seg over tid. Kunnskap er tidvis ferskvare. Behandlere Den tradisjonelle behandler, eller terapeut, er en person med sin egen historie. Årsakene til at han eller hun valgte sin utdannelse, kan være sammensatte og forskjellige. Det de fleste har til felles, er at de tok sin utdannelse i en alder da de var påvirkbare. Mange terapeuter har noe av sin identitet knyttet til den terapiformen de utøver. Andre utøver ingen spesiell terapiform, men er tro mot noe de intuitivt mener er riktig. «Det er ikke alltid lett å se at dette henger sammen med kunnskapsgrunnlaget.» Mange har hatt videreutdanning innenfor en bestemt behandlingsretning. De har gått i veiledning. Mange deltar også på fagsamlinger for den valgte terapiretningen og er medlem i en forening med fokus på det faglige. Noe av dette kan kanskje sammenfattes i ordet yrkesstolthet. Iverksetting Behandleren vil gjerne hegne om sitt. Å være terapeut er for mange å være del av en tradisjon. Terapeuten og den terapeutiske retningen er ofte sammenvevd på en måte som kan gjøre dem vanskelige å skille fra hverandre. En terapeut er langt på vei sitt eget verktøy. Det er derfor en naturlig, og forventet, reaksjon at terapeuter ser med en viss skepsis på anbefalinger som peker på andre tilnærminger enn den han eller hun har praktisert i en årrekke. Å tro at man kan implementere en ny behandlingsmetode bare ved å sende terapeuter på kurs, er naivt. Mange terapeuter ønsker ikke å lære den nye metoden, de stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget, de føler seg utrygge og mistenkeliggjort: «Er ikke det jeg har holdt på med i alle disse årene bra nok?» For en del terapeuter er det også en utfordring når anbefalte tiltak beveger seg utenfor den endringsfokuserte samtalen; når vi beveger oss fra det terapeutiske rommet til det terapeutiske landskapet. Psykologisk behandling har tradisjonelt vært forbundet med ansikt-til-ansikt-samtaler av 45 minutters varighet. Det trenger ikke være slik. Samtaler kan være kortere. Man kan gjøre bruk av digitale plattformer på ulikt vis, veiledet selvhjelp kan være et godt alternativ; mindre kan noen ganger være bedre enn mer. Andre har vært opptatt av at prosedyrer rundt kartlegging og dokumentasjon har blitt så omfattende at det virker negativt inn på terapiforløpet. De føler seg ubekvemme i møtet med pasienten når dette skjer på en måte de ikke selv føler de kan stå inne for. 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

4 Redaksjonelt: Endringsfokusert samhandling ABC i sinnemestring for foreldre Steinar Sunde Generelle krav Jeg velger å tro at helsepolitikere, ledere innenfor psykisk helsevern, terapeuter og pasienter har et felles ønske om effektiv og god hjelp for psykiske lidelser der dette er mulig. Utfordringen ligger i å samles rundt hva som er den foretrukne tilnærming, og i å iverksette den. Det er, ut fra hva jeg har skrevet, en vanskelig oppgave. En farbar vei er kanskje å stille noen overordnede generelle krav, uavhengig av den spesifikke metoden i seg selv: Metoden bør kunne nå mange, på en kostnadseffektiv måte og med rimelig effekt. Metoden bør så langt som mulig være kunnskapsbasert. Metoden bør ha et klart og tydelig endringsfokus. Metoden bør bygge på aktiv samhandling mellom pasient og terapeut. Metoden bør ha i seg elementer av psykoedukasjon. Metoden bør ha i seg elementer av selvhjelp. Metoden bør også kunne formidles på andre måter enn ved tradisjonell ansikt-til-ansikt-kontakt der dette er mulig. Metoden bør gi minst mulig inngripen i pasientens liv. Metoden bør kunne anvendes på tvers av profesjonsgrupper og behandlingsnivåer. Metoden bør være forenlig med en styrking av brukerperspektivet. Jeg tror kognitiv terapi som metode langt på vei tilfredsstiller disse kravene, gitt at tilbudet tilrettelegges på en god måte i samarbeidet med brukeren. Det betyr ikke at vi skal slå oss til ro. Mye kan bli bedre for å videreutvikle terapiformen på en rekke av punktene ovenfor. Men kognitiv terapi har dessuten i seg muligheter til å være et helsefremmende virkemiddel langt utenfor det tradisjonelle terapirommet. Endringsfokusert samhandling kan kanskje være et begrep som favner videre enn den endringsfokuserte samtalen, og som understreker det elementet av egenaktivitet som er nødvendig hos alle aktører for å oppnå et vellykket resultat. n Elin ber sønnen Ole på 5 år om å slå av dataspillet og bli med på badet for å pusse tennene. Når han ikke hører etter den tredje gangen hun ber ham om å komme, blir hun sint, tar Ole hardt i armen og drar ham inn på badet. Ole skriker, og Elin holder han fast mens hun pusser tennene hans. Elin drar Ole gråtende inn på soverommet, legger ham i sengen og sier at i kveld blir det ingen lesing siden han har vært så umulig. Elin går ut av soverommet, kjenner hjertet banke hardt og føler at hun har mest lyst til å gråte. Hvorfor blir det så ofte konflikt rundt legging, og har naboene hørt noe i kveld? Sinne er en normal følelse. Spørsmålet er ikke om vi er sinte, men hva som skaper sinne, og om vi opplever å ha kontroll over det. Familievernkontoret i Molde har satt fokus på sinne og vold i familien siden De siste 7 8 årene har vold og uforutsigbart sinne som foreldre utøver mot barn, blitt et stadig hyppigere tema i samtaler med foreldre. Vi fikk behov for en strukturert tilnærming der vi kunne tilby individuell behandling i sinnemestring til mødre og fedre når de tok kontakt og var motiverte. Modellen tar utgangspunkt i den tradisjonelle kognitive terapimodellen, med ABCmodellen som ramme for samtalene. ABC-modellen er en strukturert måte å jobbe med sammenhenger mellom tanker, følelser og atferd på. Målet har ikke vært å skape noe nytt, men å ta utgangspunkt i en anerkjent metode og utvikle et samtaleverktøy som kan brukes i møte med alle foreldre. Store metaanalyser av effekten av kognitiv terapi på sinnemestring viser at 76 % klarer å nytte gjøre seg behandlingen (Beck & Fernandez, 1998). Vi benytter en vid definisjon på vold, som tar utgangspunkt i om barn blir skremt eller ikke av foreldres sinne/vold. Det vil si at vi også jobber med vold som ikke er juridisk ulovlig eller kan defineres som omsorgssvikt som kvalifiserer til melding til barnevernet. Når vi avdekker mer vold, avdekker vi også flere alvorlige tilfeller av vold og omsorgssvikt. Ved familievernet i Molde har vi over mange år hatt jevnlige møter med barnevern, krisesenter og politi. Gjennom å drøfte saker anonymt blir vi enige med politi og barnevern om hvor grensen skal gå for hva som skal meldes. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre Et omfattende problem Foreldre flest vil barna det beste, og de ønsker å være gode foreldre. På tross av dette opplever ca. 20 % av foreldrene som tar kontakt med familievernkontoret i Molde at de skremmer barna gjennom sinne eller vold, og er bekymret for hvordan dette innvirker på barna. En gjennomgang av saker ved familievernkontoret i Molde i 2010, viste at 85 % av foreldrene som hadde problem med sinne, var motivert for å ta imot et behandlingstilbud. Det var like mange mødre som fedre som ønsket hjelp. 15 % la skylden for sitt sinne eller sin voldsutøvelse på andre, og ønsket ikke å møte til samtaler. I mange av disse sakene ble samarbeid med politi, krisesenter og barnevern viktig for å sikre barn og partner. Det er vanskelig å forutse hvilke foreldre som har manglende sinnekontroll, og hvilke barn som vil bli alvorlig syke av å leve i beredskap og frykt. Målet med hjemmesiden littsint.no og E-boken Sinnemestring for foreldre, er å nå ut med psykologisk kunnskap og metode til foreldre slik at de kan hjelpe seg selv til å skape en tryggere og mer forutsigbar hverdag for barna. Nyere forskning viser at vi må se på forebygging av sinne og vold mot barn i Norge i et folkehelseperspektiv. Mossige (2007) viser at 5 % av ungdommene i undersøkelsen har vært til behandling hos lege grunnet vold fra foreldre. Mor og far utøvde like mye grov vold mot barna. Mossige (2007) viser videre at 25 % av ungdommene oppgir å ha opplevd mildere vold, og å ha blitt skremt av foreldres sinne. 19 % av mor og 13 % av far. Studien viser at mor utøver like mye grov vold som og mer mild vold enn far. Sinnemestring er derfor et like naturlig tema i møte med mødre som med fedre. ACE-studiet (Filetti, 2009) fulgte barn over 15 år, og fant at det å leve med frykt for sinne og vold fra foreldre er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for. Å leve i beredskap svekker immunforsvaret over tid,og øker risikoen for en rekke både fysiske og psykiske lidelser. Den norske lege-forening (DNL, 2010) har utarbeidet en rapport på bakgrunn av blant annet ACE-studien «Da lykkeliten kom til verden». DNL skriver at «resultatene fra ACE-studiet viser at virkningen av negative erfaringer i barndommen er sterke, akkumulerende og avgjørende for senere helseproblemer og tidlig død. Mange vanlige lidelser i voksen alder må tolkes som et resultat av forhold i barndommen.» Nødvendige forebyggende og behandlende tiltak må innrettes deretter. Kirkengen (2008) viser i sin doktorgrad «Hvorfor krenkede barn blir syke voksne» til at også mild vold i form av sinne kan være skadelig for barn. Det avgjørende er om sinne oppleves som noe uforutsigbart, og dermed skaper en utrygg situasjon for barnet over tid. Definisjon av sinne Sinne er en normal følelse, slik som glede og tristhet. Sinne kan være en nødvendig markering av grenser for både voksne og barn. Barn trenger trygge voksne som setter forutsigbare grenser. Det sinnet vi i terapien ønsker å fokusere på, er det sinnet som blir uforutsigbart for barnet. Dette er en form for sinne som fremstår som uforståelig for barnet. Ofte blir foreldre selv overasket over kraften og uforutsigbarheten i eget sinne. De blir fortvilet over at de ikke klarer å stoppe seg selv før barnet blir skremt. Sinne kommer ofte når en føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet. Sinne blir da en måte å bryte situasjonen og komme seg bort fra ubehaget på (Isdal, 2000). Så lenge foreldrene ikke vet hvordan de kan få hjelp medå mestre sitt sinne, vil mange forsøke å bagatellisere det som skjer, og snakke minst mulig om det. Teoretisk forankring Sinnemestring for foreldre tar utgangspunkt i den klassiske kognitive terapimodellen hvor sammenheng mellom tanker, følelser og atferd står sentralt (Bech, 1967; Bech, 1999; Ellis, 1962; Berge & Repål, 2004). Den kognitive terapimodellen tar utgangspunkt i at alle har en indre dialog med seg selv. Dialogen er preget av automatiske tanker som er situasjonsutløste og ofte lite bevisste. For eksempel: «Jeg er dum, hun bryr seg ikke om meg», etc. Vi fortolker de automatiske tankene ut fra holdninger til oss selv og andre. Disse holdningene endrer seg avhengig av blant annet hvor trygg «Sinne kommer ofte når en føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet.» 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre vi er i situasjonen, og hvilken informasjon vi har tilgang på. Hvilke holdninger vi har til oss selv og andre, kan igjen være påvirket av hvilket selvbilde, også kalt leveregler, vi har. Levereglene er antatt å utvikle seg i samspill med foreldrene i de første leveår (Bech, 1967). Leveregler antas å være mer grunnleggende, mer stabile antagelser om oss selv. I kognitiv terapi er fokuset rettet mot å jobbe med de automatiske tankene og fortolkningene og vise hvordan endring i tanker kan føre til endring i følelser. Målet er å få kunnskap om hvilke tanker som hemmer eller fremmer mestring, tilpasning eller endring (Berge & Repål, 2004.) ABC-modellen er mye brukt i kognitiv terapi for å jobbe systematisk med endring av negative automatiske tanker og negative leveregler (Ellis, 1962.) A står for situasjon, B står for tanke og fortolkning, og C står for følelse og kroppsaktivering. ABC-modellen er en måte å tydeliggjøre forholdet mellom situasjon, tanke og følelse på i terapien. Kognitiv terapi er en øvelse i indre samtale der klienten videreutvikler evnen til å utforske egne tanker, og sette spørsmålstegn ved fastlåste tankemønster. Klientene trener opp evnen til å bli seg bevisst negative automatiske tanker om seg selv (B), slik at de kan gjøres til gjenstand for refleksjon (Berge & Repål, 2004). Et eksempel Eksempelet som følger, er en reell førstetime med «Elin». Ved å gjengi samtalen vil jeg demonstrere hvordan ABC-modellen kan brukes for å hjelpe Elin til komme i gang med å ta kontroll over sinnet. Å bryte negative tanke-mønstre skjer ikke av seg selv. Det må trenes på over tid i situasjoner med barnet. Timen med Elin avsluttes med konkrete forslag til hvordan man kan forberede øvingssituasjoner med barnet mellom timene. «Levereglene er antatt å utvikle seg i samspill med foreldrene i de første leveår.» Bestillingen Elin kommer til familievernkontoret og sier at hun trenger hjelp med sønnen som ikke vil legge seg. Terapeuten (T) spør Elin om hun kan beskrive en vanskelig situasjon hun husker godt. Elin forteller at det senest i går kveld var en situasjon der Ole ikke hørte etter når hun bad ham gå på badet. Når han ikke hører etter, blir hun sint og tar ham med makt. Etterpå føler hun seg som en dårlig mor. Elin sier at når Ole ikke hører etter, er det som om hun går inn i en tunnel hun ikke kommer ut av før Ole har lagt seg. T spør om hun har merket noen endring i atferd hos Ole etter vanskelige leggesituasjoner. Elin sier at hun tok kontakt med familievernkontoret fordi Ole nå har begynt å gå til faren i stedet for til henne, og at Ole blir redd når hun hever stemmen. Elin sier at det er en vond følelse for henne at sønnen er redd henne. Kartlegging av negative automatiske tanker Elin forteller at hun går rett fra en situasjon til en følelse. Rett fra A til C. Hun forteller at hun ikke får tilgang til tankene og fortolkningene (B) før etter at Ole er i seng. Elin forteller at hun føler avmakt i situasjonen med Ole, da hun opplever at det er følelsene som styrer henne, og at hun ikke vet hvordan hun skal ta kontroll over dem. I samtalene med Elin blir den første oppgaven å hjelpe Elin til å se hvordan hennes tanker og fortolkning (B) påvirker hvilke følelser (C) som blir aktivert i henne. Dette er første steg på veien mot å erstatte opplevelse av avmakt med opplevelse av mestring og kontroll. «Hvit stokk» er en øvelse som kan være nyttig for å trene på å skille mellom tanker og følelser, samtidig som en erfarer at tanker og fortolkninger (B) påvirker følelsene (C). Øvelsen «hvit stokk» T spør Elin om det er ok at vi tar en øvelse. T sier til Elin: Du står i en kø, så kommer noen bakfra og sparker deg hardt i leggen. Før du snur deg og ser hvem som står bak deg, hvilke tanker får du om deg selv? Hvilke følelser blir aktivert? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre? Elin svarer at hun tenker «hvilken idiot er det som sparker meg i leggen?». Følelsen er at hun blir sint og litt redd. Hjertet begynner å slå fort. Elin sier at hun ville få mest lyst til å snu seg og sparke tilbake. T beskriver så en ny scene. Når Elin snur seg, ser hun en blind mann med hvit stokk. T stiller de samme fire spørsmålene en gang til. Elin svarer at hun da tenker «stakkars mann, han er jo blind, han gjorde det ikke med vilje». referanser n Axelsen, E. (1990). Psykiske problemer hos menn i et makt- og avmaktperspektiv. I Anstorp, T. & Axelsen, E., Menn i forandring. Oslo: Tano. n Beck, A. T. (1999). Prisoner of hate, the cognitive basis of anger, hostility, and violence. New York: Harper Collins Publishers. n Bech, A. T. (1967). Depression: Causes and Treatment. Philadelphia: Universitiy of Pennsylvania Press. n Beck, J. S. (2006) Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksjon. København: Akademisk forlag. n Beck, R. & Fernadez, E. (1998). Cognitiv-behavioral therapy, in the threatment of anger: A meta-analysis. Cognitive Therapy and Research, 22, n Berge, T. & Repål, A. (2004). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Dahl, K. Snersrud, K. (2007). Barn som vitne til vold i familien. En behandlingsmanual. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag. 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre Følelsene går fra sinne til å synes synd på mannen. Hjertet roer seg, og pusten blir normal igjen på noen sekunder. Elin sier at hun får lyst til å hjelpe mannen, spørre hvor han er på vei, og kanskje vise ham veien. T spør Elin om hva det er som gjør at følelsene og den kroppslige aktiveringen endrer seg så raskt. Elin sier at «når jeg tenker at han ikke gjør det med vilje, men ved et uhell, så vekker det helt andre følelser bare i løpet av noen sekunder». Etter denne øvelsen spør T om Elin vil fortelle om legge-situasjonen en gang til. Denne gangen litt mer detaljert før hun ble sint. Elin blir bedt om å beskrive leiligheten. Hvor satt Ole? Hvor kom Elin fra når hun gikk til Ole første gangen? T ber Elin om å beskrive hva hun tenker om seg selv når hun går over stuegulvet for å be Ole om å skru av dataspillet og komme på badet. Elin forteller at hun gruer seg til legge-situasjonen og tenker at hun håper det skal gå bra i kveld. T spør Elin hva hun tenker om seg selv når hun går fra kjøkkenet og over stuegulvet for å be Ole om å skru av dataspillet og bli med på badet for andre gang. Elin sier at hun da tenker at Ole er uoppdragen, og at ingen, ikke engang hennes eget barn, gidder å høre på hva hun sier. T spør om hva disse tankene setter i gang av følelser. Elin sier at hun kjenner på håpløshet og sinne, at hjertet slår raskt, og at det koker i hodet. T spør hva Elin tenker om seg selv når hun går fra kjøkkenet og over stuegulvet for tredje gang, for å be Ole om å skru av dataspillet og bli med på badet. Elin sier at hun tenker at hun er udugelig som mor, og at hun ikke blir respektert. T spør hvilke følelser disse tankene setter i gang. Elin sier at hun kjenner raseriet komme, og at hun mister kontrollen over seg selv, fordi det er viktig for henne å være en god mor og å bli respektert. Kartlegging av alternative tanker Dersom Elins negative automatiske tanker ikke blir utfordret, kan hun godta dem som sanne. Negative automatiske tanker er ofte løgner om oss selv som kommer når vi har minst bruk for dem. Skalering, normalisering og kartlegging av alternative tanker er måter å ufordre negative automatiske tanker på. T spør Elin om hun tenker at tankene om at hun er dårlig mor, og at ingen respekterer henne, er sanne. Elin sier at hun vet at hun gjør mye bra i 90 % av tiden de er sammen, men legge-situasjonene ødelegger forholdet deres. Elin sier videre at hun vet at hun har respekt på jobb, og at partneren respekterer henne, men når Ole ikke hører etter, er det som den vonde følelsen gyldiggjør de negative tankene hun får om seg selv. Skalering T spør Elin hvor hun vil plassere seg selv på en skala fra 1 til 10, der 1 er en god og 10 en dårlig mor. Elin sier at når hun sitter her på kontoret, plasserer hun seg på 3, men i situasjonen når hun blir sint, føles det som 9. T spør så Elin hvor hun vil plassere seg selv på en skala fra 1 til 10 der 1 er å bli respektert og 10 er å ikke bli respektert. Elin sier at i hverdagen på jobb og sammen med partneren plasserer hun seg på 2, men i situasjonen når hun blir sint på Ole, føles det som 8. Elin opplever å ha realistiske leveregler om seg selv det aller meste av tiden. Likevel klarer negative automatiske tanker å trigge sterke følelser i legge-situasjoner med Ole. Alternative tanker T spør Elin om det er noen andre tanker hun kan ha om seg selv og Ole, når hun skal spørre for andre gang om han vil komme på badet, som ville være like sanne eller sannere enn de tankene hun hadde i går. Elin sier at hun kan tenke at hun i 90 % av tiden er en god mor, og at de fleste respekterer henne. Elin sier at hun kan tenke at Ole er bare fem år, og at det er normalt at femåringer ikke hører etter. Elin sier at hun kan tenke at Ole er så konsentrert om spillet at han faktisk ikke hører hva hun sier, og at det ikke handler om at han ikke viser henne respekt. T spør Elin om hva som vil skje med følelsene dersom hun tenker sånn. Elin sier at hun da vil klare å gå rolig frem til Ole, bøye seg ned, prate rolig med ham, avslutte spillet sammen og for eksempel løpe om kapp til badet. Elin sier at hun ser at dersom hun klarer å fortolke Oles mangel på reaksjon som en normal femårings atferd, og ikke som kritikk av henne som mor, så ville hun klare å håndtere situasjonen på en helt annen måte. Elin har gjennom samtalen blitt klar over at (B) tanker om og fortolkning av situasjonen har stor betydning for (C) hvilke følelser som blir aktivert. Elin sier at hun ser at ved å trene på å gjenkjenne og utfordre (B) negative tanker om seg selv, kan hun ta kontroll over (C) hvilke følelser som blir aktivert. n Den norske legeforening. (2010). Statusrapport: Da lykkeliten kom til verden. Om belastninger i tidlige livsfaser. n Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart. n Felleti, V. J. (2002).The relationship of adverse childhood experience to adulth health: turning gold into lead. Zeitschrift für Psychosomatische Medizin und Psychotherapie 2002; 48: n Haugan, G. S. & Jarwson, S. (2005). Kognitiv terapi ved vold og aggresjon. Tidsskrift for kognitiv terapi, 6(1), 4-9. n Helle, J. (2008). Ressurshåndbok for familievernet i arbeidet med voldssaker. Bjørgvin Familierådgivningskontor. n Haaland, T. Clausen, S. E. Schei, B. (2005). Vold I parforhold. Ulike perspektiver. NIBR-rapport 3. n Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2010). Avsluttende prosjektrapport. Barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi. n Isdahl, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre n Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2005). Sinnemestring. Arbeidsbok for kursdeltager. St. Olavs Hospital, avdeling Brøset kompetansesenter. n Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2010). Vold og aggresjon: et kurs i sinnemestring. I Berge, T. & Repål, A. (red.), Håndbok i kognitiv terapi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. n Kirkengen, A. L. (2008). Hvorfor krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget. n Middelborg, J. Lilledal, G. Tindberg, J. W. Solevåg, A. Lang, N. (2007). Tryggere barndom. Parterapi en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien, 35: n Mossige, S. Stefansen, K. (red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/07. n Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp. Barn. Gyldendal Akademiske. T ber Elin om å dele ut noen hvite stokker til Ole. Hva skal de hvite stokkene hete? Elin sier at hun tenker nok mange ganger at Ole er uoppdragen og avviser henne når han ikke svarer, og at han dermed gjør noe «mot henne». Elin sier at en hvit stokk kan være at Ole er bare fem år og i sin egen tankeverden. Han avviser meg ikke med vilje for å være slem mot meg. Han er bare veldig konsentrert om det han holder på med, og litt «blind» for hva som skjer rundt ham. Elin oppsummerer at en hvit stokk kan være «Ole er bare fem år». En annen hvit stokk kan være at «Ole er i sin egen tankeboble». Forberedelse av hjemmelekse Skalering og kartlegging av alternative tanker bidrar til at Elin kan utfordre de negative automatiske tankene og finne alternative, mer sanne, tanker om seg selv. I planleggingen av hjemmelekser er det viktig at Elin har funnet alternativer tanker både om seg selv og Ole som kan utfordre de negative automatiske tankene. Når Elin lykkes med hjemmeoppgavene i situasjoner med Ole, vil avmakten hun har slitt med, gradvis bli erstattet med opplevelse av mestring. Elin ble utfordret til å formulere innholdet i hjemmeoppgavene selv. Det sikrer at oppgavene gir mening i forhold til de endringene hun ønsker. T spør hvordan det ville hjelpe Elin i en legge-situasjon med Ole om hun klarer å gi ham en eller flere slike hvite stokker? Elin sier at hun tenker at det ville være til stor hjelp for å unngå å føle seg angrepet i forhold til selvrespekten og som mor. T spør hva som skal til for at Elin skal klare å bruke for eksempel «hvit stokk» som verktøy for seg selv ved neste legge situasjon. Elin sier at hun ser at hun må trene og holde fokuset oppe over mange kvelder. T ber Elin om å forestille seg at hun går over stuegulvet for andre gang, skal be Ole om å skru av dataspillet og bli med på badet. Hva vil hun tenke om Ole og seg selv da? Elin sier at hun vil holde fokus på tanken om at hun i 90 % av tiden er en god mor. Gi Ole en «hvit stokk» å tenke at han er bare fem år. Han er i sin egen tankeboble og gjør ikke noe for å provosere henne. Elin sier at hun tenker hjemmeleksene vil hjelpe henne til å oppleve mindre avmakt i situasjonene med Ole, og at hun gleder seg til å komme i gang med å øve. Elin sier at hun har høy motivasjon for å holde fokus, fordi det er veldig vondt å se at Ole er redd henne. Hjemmelekse 1. Ved gjenkjennelse av en negativ automatisk tanke (B) skal mor eller far stoppe opp og gi seg selv noen sekunder til å registrere hva som skjer. 2. Å gjenkjenne en negativ automatisk tanke (B) hindrer at en går direkte fra situasjon (A) til følelse (C). 3. Be mor eller far spørre seg selv om den negative automatiske tanken er sann? Videre å hente frem en «hvit stokk» til barnet og en alternativ, og sannere, tanke om seg selv, for å erfare hvilken effekt det har på følelsene i situasjonen og mestring av den. Oppsummering Ved bruk av ABC-modellen i behandling av sinnemestring blir fokuset å kartlegge i detalj hvilke tanker og følelser som kommer i en konkret situasjon. Målet er å kartlegge en situasjon slik at klienten ser hvordan egne negative automatiske tanker om seg selv er avgjørende for kraften i sinne. Denne erkjennelsen danner så utgangspunktet for klientens egne forslag om hva hun eller han skal øve på mellom timene. Det kreves trening for å bryte automat-iske negative tanker om seg selv og lærte reaksjonsmønstre. Målet med hjem-melekser er at klienten skal få et verktøy til å erstatte opplevelse av avmakt med opplevelse av mestring i situasjoner med barnet, og dermed hjelpe seg selv til å ta kontroll over sinne og vold mellom timene. Et fokus på egen indre dialog mellom timene bidrar også til bevisstgjøring av at det uforutsigbare sinne kommer som et resultat av egne tankemønstre og ikke på grunn av barnets handlinger. Erfaringsmessig er den største utfordringen for terapeuten at mor og far har mye de vil snakke om. Det er ofte mange episoder med barnet som er vanskelig. En utfordring for terapeuten er å stole på at det å gå grundig igjennom én episode i løpet av timen skaper mer erkjennelse og større mulighet for endring hos foreldrene enn å snakke litt om mange episoder. Denne terapiformen krever at vi som terapeuter er relativt aktive i samtalen. Erfaringer fra familievernkontoret i Molde er at sinnemestringsproblemer for foreldre er så utbredt at ca. 60 % foreldre som søker hjelp, ikke har andre n Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp. Ungdom. Oslo. Gyldendal Akademiske. n Raundalen, M. Isdal, P. (2004). Nyhetsbrev til fagpersoner som møter barn som lever med vold i familien. Bulletin nr 1 i prosjektet «Barn som lever med vold i familien». n Repål, A. (2008). Behandlingsaliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge, & A. Repål, (red.): Håndbok i kognitiv terapi (s ). Oslo: Gyldendal Akademiske. n Råkil, M. (2002). Menns vold mot kvinner behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget. n Vatnar, S. K. B. (2000): Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 3: n Vatnar, S. K. B. (2003): Evalueringsrapport for prosjektet «Vitne til vold» tiltak 2 i regjeringens handlingsplan «vold mot kvinner» n Wilhelmsen, I. (2007). Sjef i eget liv en bok om kognitiv terapi. Stavanger: Hertervig Forlag. 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 ABC i sinnemestring for foreldre ABC i sinnemestring for foreldre fremtredende problemer, men har et bra selvbilde og skårer lavt på skalering av sannhet i negative automatiske tanker. De opplever å ha hatt en trygg barndom og at de fungerer bra i jobb og andre voksenrelasjoner. De forteller at det er summen av krav fra jobb, barn, familie, organisasjonsliv etc. som har bidratt til at de kjenner på avmakt, og derfor har kommet inn i et atferdsmønster som skremmer barna. Disse foreldrene kan ha tanker om at de ikke er gode nok foreldre eller ikke blir lyttet til, som Elin, men holdningene og levereglene de har om seg selv, er realistiske. Foreldre som har realistiske holdninger og leveregler om seg selv, har ofte relativt rask effekt av å øve ut fra ABC-modellen i situasjoner med barna. Terapien går over i oppfølgingstimer etter at de opplever å mestre sinne overfor barna og ser at barna ikke er redde lenger. Oppfølgingstimer blir «Negative holdninger til seg selv er et tema i de fleste terapiene.» avtalt hver åttende uke, gjerne sammen med partneren, til mor og far er trygge på at mestringen av sinnet varer. Når troen på negative automatiske tanker er sterk Sinnemestringsterapier som varer over tid, omfatter ofte foreldre som også har andre problemer enn regulering av sinne. Det kan omfatte depresjon, krenkelseshistorier fra barndommen, spiseproblemer og rusproblemer etc., som kan ha bidratt til at de har lang erfaring med å si negative automatiske tanker til seg selv. Disse foreldrene kan oppleve at de i større grad tror på de negative automatiske tankene om seg selv, og de skårer høyere på skaleringen av sannheten av tankene i timen. De kan oppleve at følelsen av avmakt i situasjonen med barnet blir forsterket, da minner om gamle følelser av avmakt og skyld aktiverer negative leveregler. Erfaringen er likevel at mange av foreldrene klarer å gjennomføre hjemmeoppgavene. Tilbakemeldingen er at særlig erfaringen med å gi barna «hvite stokker», at ikke barna gjør noe mot dem, men at det er deres egen fortolkning av situasjonen som skaper sinne, hjelper dem til å mestre sinne overfor barna bedre. Negative holdninger til seg selv er et tema i de fleste av terapiene. Der mor eller far fortsetter å skalere seg selv høyt og i stor grad tror på de negative automatiske tankene, blir det viktig å jobbe med negative holdninger og leveregler de har til seg selv. Gjennomgang av hjemmeleksene i timene gir informasjon om hvilke negative holdninger og leveregler som påvirker mor eller far. Ved å utfordre mor eller far gjennom sokratisk spørring og undring om hvorfor de samme negative automatiske tankene kommer igjen i ulike situasjoner, vil ofte mor og far selv komme frem til hvilke holdninger om seg selv de må ta et oppgjør med. Terapeuten jobber med holdninger på samme måte som Elin jobbet med negative automatiske tanker. Negative leveregler er ofte utviklet i tidlig barndom og kan være mer tidkrevende å forandre. De negative levereglene blir kartlagt ved gjennomgang av ulike øvingssituasjoner med barnet der de samme negative holdningene til seg selv blir avdekket. Terapeuten kan hjelpe mor eller far til å bli bevisst på negative leveregler ved å stille sokratiske og undrende spørsmål når det samme temaet gjentar seg i negative holdninger til seg selv. Når mor eller far har blitt seg bevisst en negativ leveregel, kan terapeuten utfordre mor eller far til å ta stilling til hvilken plass den negative leveregelen skal få i hverdagen fremover (Bech, 2007; Wilhelmsen, 2007). I kognitiv terapi jobber en med negative leveregler mye på samme måte som Elin jobbet med negative automatiske tanker, ved å utfordre sannheten i levereglene og finne og erfare nye sammenhenger mellom tanker og følelser. For mer om behandling av negative leveregler, se Bech (2007), Jarwson (2010), Berge (2004) og Wilhelmsen (2007). I terapier der det kommer frem at mor eller far sliter med psykiske problemer eller rusproblemer, kan det være hensiktsmessig og nødvendig å jobbe parallelt med problemene. Noen ganger kan det være riktig å henvise videre i forhold til for eksempel rus- eller depresjonsbehandling. Dersom vold primært utøves i ruset tilstand, vil det å få kontroll over rusmisbruk være avgjørende for å mestre sinne og vold. Dersom uforutsigbart sinne overfor barna ikke opphører, kan mor eller far som sliter med sinne, bli oppfordret til å ta ansvar og flytte ut av boligen til mestringen av sinne er bedre. For barnas del er det viktig å ikke nedprioritere fokus på sinnemestring i samtalene. Behold hele tiden fokus på hjemmeleksene, hva som skjer med mestring av sinne mellom timene, og diskuter episoder ut fra ABC-modellen. Om mor eller far ikke klarer å nyttiggjøre seg terapien eller dropper ut, må en vurdere melding til barnevernet og eventuelt samarbeid med krisesenter og politi for å ivareta barna. n 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Petra og Plageånden The 4th International Conference of the International Association of Muslim Psychologists. Arne Repål The 4th International Conference of the International Association of Muslim Psychologists juni i år ble den fjerde internasjonale konferansen for muslimske psykologer avholdt i Jakarta i Indonesia. Som det fremgikk av intervjuet med den sudanske psykologen Malik Badri i forrige nummer av tidsskriftet, har kognitiv terapi i de senere årene fått økt utbredelse også innenfor den muslimske delen av verden. Det har vært spennende å oppdage hvordan Vesten langt på veg ble introdusert for bruken av rasjonalitet som verktøy for å endre på følelser via islamsk kultur. Det rådende bildet i Vesten av islam er nok ikke først og fremst forbundet med rasjonalitet. Flere muslimer, blant dem Malik Badri og den engelske psykologen Rasjid Skinner, pekte under konferansen på det paradokset at Sigmund Freud og psykoanalysen har hatt en så stor gjennomslagskraft i den muslimske delen av verden. Freuds teorier står ifølge dem langt fjernere fra muslimsk kultur enn en kognitiv forståelsesmodell. Åpenhet og raushet Det var med andre ord duket for et spennende møte med muslimsk kultur og religion under den internasjonale konferansen i Jakarta. At det på konferansen var åpnet opp for plenumsinnlegg fra to ikke troende psykologer fra Norge, vitner om raushet og åpenhet. Det var Malik Badri, som blant mye annet også er president i International Association of Muslim Psychologists (IAOMP), som stod bak invitasjonen. Arne Repål hadde et plenumsinnlegg med tittelen «Mental Health Care and Cognitive Behaviour Therapy. Developmental trends in Norway». Solfrid Raknes, som var den andre norske foredragsholderen, hadde et innlegg med tittelen «Self Help Material for Children Mental Health Promotion». Deler av materialet knyttet til Psykologisk Førstehjelp for barn var rett før konferansen oversatt til arabisk. Et tema på konferansen var at KT har blitt videreutviklet i Vesten i de senere årene, og at muslimske psykologer har mye å hente her. Det ble imidlertid understreket at det var behov for kulturell tilpasning av behandlingsformen. Et spennende innlegg fra en kvinnelig sudansk psykolog bar tittelen «The Cognitive Heart» og tok for seg moderne nevrofysiologiske forskningsfunn med fokus på samspill mellom hjernen og reseptorer knyttet til hjertet. Ett budskap var at hjertet i noen tilfeller kan overprøve hjernen. For den som er opptatt av hjertets kulturhistorie, er dette fascinerende hypoteser. Jeg liker uttrykket «Det kognitive hjertet». Det er varmt, det banker, og gir litt andre assosiasjoner enn kognitive diamanter. For meg ble det i møtet med muslimske psykologer både under og utenfor selve konferansen tydeligere hvordan vi i ulike kulturer pakker menneskets trang til å forstå og forklare inn i ulike former for irrasjonalitet når intellektet ikke strekker til. Det er bare å erkjenne at vi langt på veg er irrasjonelle skapninger. Samtidig er det spirituelle aspektet ved det å være menneske nok langt mer til stede i deler av den muslimske kulturen enn i den delen av den vestlige kulturen jeg tilhører. At religiøst tankegods for mange mennesker utgjør vesentlige grunnleggende antagelser eller kjerneoppfatninger som også kan være del av pasientens psykiske problemer, har blitt tydeligere for meg. En annen erkjennelse er at religion og kultur er vevd tettere sammen enn jeg kanskje har vært meg bevisst. Tilpasning av terapi til den enkelte pasientens kulturelle og religiøse forankring er en utfordring og et spennende fagområde i en tid med økende kulturelt og religiøst mangfold. Malik Badri har foreløpig sagt ja til å komme til NFKT sin inspirasjons-konferanse i Norge neste år, så får vi se om det er noe som lar seg realisere. Det hadde vært spennende med innspill og synspunkter fra en så sentral fagperson som samtidig er en del av psykologiens, og den kognitive terapiens, historie. I tillegg er han en dyktig historieforteller og en stor humorist. Det er bare å glede seg. n Malik Badri Rasjid Skinner 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Brukerperspektiv Brukerperspektiv Knut Stubben Brukermedvirkning i praksis, medvirker eller? Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og ikke noe den enkelte kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivåer. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av sitt eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom sine egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og dermed ha en terapeutisk effekt. Brukerrepresentant: Utfordringer og dobbeltroller Utfordringer: En bruker møtes ofte av fagfolk som er bundet av holdninger og innarbeidet praksis. Mange brukere kan være sårbare og ha liten forventning til sin egen innsats. Og ikke minst mangler kommunene fremdeles i stor grad struktur og metodikk for hvordan kontakten med interesseorganisasjonene skal utøves. Det er i utgangspunktet et skjevt maktforhold mellom den som søker hjelp og den som yter hjelp. Tjenesteapparatet har makt både til å definere problemene og løsningene; det har organisatorisk makt og samhandlingsmakt. Brukermedvirkning innebærer å endre eksisterende maktforhold, både på individ-, gruppe- og systemnivå. Dobbeltroller: Brukerrepresentanter opplever at det forventes at de skal kjenne til hjelpeapparatets situasjon og levere innspill som fagfolkene oppfatter som relevante. Brukerrepresentantene skal både kjenne brukernes og hjelpeapparatets perspektiv. En slik dobbeltrolle medfører et stort press, og hjelpeapparatet er ofte ikke bevisst om, eller gir uttrykk for, at de har en slik forventning. Det er viktig å påpeke at hjelpeapparatet også må være åpne for synspunkter som ligger utenfor det de har spurt om og som kommer i et annet språk og andre uttrykksformer enn fagfolk er vant til å bruke. Rimelige forventninger? Det forventes at brukerrepresentantene bidrar med personlige fortellinger om sine brukererfaringer, at de distanserer seg fra det personlige, bidrar med generaliserte erfaringer og erfaringer som er utformet til konkrete forbedringsforslag. Brukerrepresentantene møter forventninger ikke bare til budskapet de bringer med seg, men også til hvordan vedkommende skal opptre, og til formen budskapet fremføres i. Det er en forventning til brukerrepresentantene at de ikke bare skal ivareta sin egen gruppes interesser, men være i stand til å se helheten og de økonomiske rammene det må prioriteres innenfor. Helsetjenesten forventer at brukerrepresentantene klarer å gjøre sine innspill relevante i forhold til sin helhetsvurdering, og at brukerrepresentanter bidrar gjennom konstruktiv dialog og samarbeid, ikke kritikk og angrep. Et spennende tema vi bør diskutere, er om slike forventninger til brukerrepresentantene alltid er rimelige. Jeg opplever at hjelpeapparatet kan stille slike forventninger fordi maktforholdet i brukermedvirkningen er slik at brukerrepresentanter som oftest bare er i posisjon til å komme med forslag eller tilby kunnskap. De har ingen andre maktmidler enn argumentene sine. I de daglige og overordnede beslutningene er det medarbeidere, ledelsen og styret som bestemmer hvor stor innflytelse brukernes synspunkter får. Ha en praktfull sommer! Hilsen Knut «Brukermedvirkning innebærer å endre eksisterende maktforhold, både på individ-, gruppe- og systemnivå.» 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Lederen har ordet Lederen har ordet Torkil Berge NFKTs hjemmeside blir nettside for selvhjelp Over sommeren vil NFKT lansere vår nye hjemmeside med selvhjelpsmateriell. Her vil du finne tekster med informasjon om psykiske lidelser og om tiltak bygget på en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming for selvhjelp og terapi. Du kan laste ned hefter med råd om tiltak, og du kan se filmer der terapeuter og brukere kommer med innspill. Hjemmesiden er beregnet for folk flest, men er spesielt rettet mot personer med psykiske lidelser og deres pårørende. Nettsiden er satt opp slik at leseren skal kunne ledes gradvis inn i stoffet, og få utvidet sin forståelse ved å klikke seg innover i materialet. I tilretteleggingen av informasjonen har vi tatt som utgangspunkt en leser som har psykiske helseproblemer, men som ikke helt vet hva depresjon eller angstlidelse er, og som derfor må få informasjon om dette før han eller hun for eksempel går videre til informasjon om panikklidelse eller sosial angstlidelse. Dessuten har vi prøvd å integrere informasjonen på en måte som gjør den lett å navigere i, der du kan klikke deg frem dit du ønsker, for eksempel fra depresjon til søvnproblemer eller til ettervirkninger av traumatiske belastninger. Du kan lese om hva som skiller psykiske lidelser og psykiske plager, og ulike former for årsaker til at man utvikler slike problemer. Det er informasjon om kjennetegn ved psykoterapi og om hvilke elementer som bidrar til gode resultater i terapi. Du finner stoff om ulike typer av psykiske lidelser, og likeså fakta om psykisk helse og arbeid og om de pårørendes situasjon. Et eksempel er et informasjonshefte med råd om hvordan deprimerte foreldre kan snakke med barna sine om hva en depresjon er. Vi har utarbeidet mesteparten av informasjonen selv, men har også tatt med hefter som er laget av helsemyndighetene og av andre fagmiljøer. Et eksempel er et hefte fra danske helsemyndigheter om kognitiv terapi ved sammensatte lidelser, eller funksjonelle lidelser, som er den danske betegnelsen på plager med betydelige kroppslige symptomer, der ingen medisinsk diagnose fullt ut kan forklare symptomene. Vi har også tatt med informasjonshefter på andre språk, som engelsk, fransk, somali, tyrkisk, vietnamesisk og urdu. NFKT har selv finansiert utviklingen av hjemmesiden, men vi har også mottatt økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Helsemyndighetene har anbefalt økt bruk av veiledet selvhjelp ved vanlige psykiske lidelser, som er et omfattende folkehelseproblem for store deler av befolkningen: Hver tredje familie er berørt. «Hjemmesiden er beregnet for folk flest, men er spesielt rettet mot personer med psykiske lidelser og deres pårørende.» Hjemmesiden vil først bli prøvd ut i samarbeid med ulike brukere før den lanseres for fullt. Når det skjer, vil vi i styret svært gjerne ha tilbakemeldinger fra deg om dine erfaringer med bruk av hjemmesiden, og hvilke endringer og tilføyelser du kunne ønske deg. Depresjon og angstlidelser står sentralt i den første fasen av oppbyggingen av hjemmesiden. Nettsiden vil imidlertid bli konstruert slik at det skal være enkelt å bygge den ut med informasjon om stadig flere typer av psykiske helseproblemer og om tiltak som hjelper. n Som behandler kan du bruke hjemmesiden som en plattform for såkalt veiledet selvhjelp. Det innebærer at brukeren leser informasjon og prøver ut tiltak i sin egen hverdag, for eksempel eksponeringstrening ved angstlidelse. Så drøfter brukeren sine erfaringer fortløpende med deg, og får dine innspill om hvordan han eller hun kan gå frem for å få et best mulig resultat. 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Skjematerapi ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Workshop med Jeffrey Young Oslo Kongressenter, Skjematerapi er en evidensbasert terapitilnærming for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsfortyrrelse. I Nederland regnes skjematerapi som selve «gullstandarden» i forhold til dennepasientgruppen. I Norge nevnes skjematerapi i de nasjonale retningslinjer som en validert og anbefalt terapitilnærming for personlighetsforstyrrelser generelt. Flere effektstudier har vist at skjematerapi er en effektiv behandlingsform for denne pasientgruppen. Dr. Young vil presentere den siste utviklingen i skjematerapi. Han vil gjennomgå vesentlige momenter i behandlingen hvor begrepet modus eller skjematilstand er sentralt. Modus defineres som en del av selvet som ikke er fullverdig integrert med andre deler av selvet. Mennesker med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skifter typisk mellom fire modi: frakoblet beskytter, avvist/misbrukt barn, sint/impulsivt barn og straffende forelder. Jeffrey Young vil gjennomgå konkrete strategier for å identifisere og intervenere i forhold til modus, blant annet: validere grunnleggende følelsesmessige behov, veiledet visualiseringsøvelse og dialog, avgrenset nyomsorg og den betydning terapeutens egne skjemaer har i behandlingen. I skjematerapi er den terapeutiske relasjon viktig. Avgrenset nyomsorg eller «limited reparenting» er av stor betydning i denne terapien som ogsåvektlegger emosjonsfokuserte intervensjoner. Målsetting 1. Deltagere vil lære å konseptualisere emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ved fire modi: frakoblet beskytter, avvist/misbrukt barn, sint/impulsivt barn og straffende forelder. 2. Deltagere vil lære om avgrenset nyomsorg som en vesentlig intervensjon i behandlingen av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 3. Deltagere vil bli gjort kjent med resultater av en stor effektstudie i Nederland hvor skjematerapi ble sammenlignet med overføringsfokusert terapi (TFP). Dr. Young is founder and Director of the Cognitive Therapy Center of New York and the Schema Therapy Institute. He is also on the faculty of the Department of Psychiatry at Columbia University College of Physicians and Surgeons. He received his undergraduate training at Yale University and his graduate degree at the Universityof Pennsylvania. He then completed a postdoctoral fellowship at the Center for Cognitive Therapy atthe University of Pennsylvania with Dr. Aaron Beck, and went on to serve there as Director of Research and Training. Dr. Young has lectured on cognitive and schema therapies internationally for over 20 years. He has trained thousands of mental health professionals, and is widely acclaimed for his outstanding teaching skills. Dr. Young was awarded the prestigious NEEI Mental Health Educator of the Year award. Dr. Young is the founder of Schema Therapy, an integrative approach for personality disorders andwidely in the fields of both cognitive and schema therapies, including two major books: Schema Therapy: A Practitioner s Guide, written for mental health professionals, and Reinventing Your Life, a popular self-help book based on schema therapy. Dr. Young is co-author of a psychotherapy outcome study evaluating the effectiveness of CT in comparison to antidepressant medication. He has also served as consultant on many cognitive and schema therapy research grants, including the NIMH Collaborative Study of Depression, and was on the editorial boards of journals including Cognitive Therapy and Research and Cognitive & BehavioralPractice. Dr. Young is the cofounder of the International Society for Schema Therapy, and is a Founding Fellow of the Academy of Cognitive Therapy. Påmelding og pris Kursavgift: ,- (inkluderer lunsj begge dager) Påmelding gjøres på nettsiden til norsk forening for kognitiv terapi (se under fagnettverk). Frist for påmelding er 1. september Godkjenning Norsk Psykologforening har godkjent seminaret med 16 timer vedlikeholdsaktivitet i spesialistutdanningen og Norsk Legeforening har godkjent seminaret med 16 timer emnekurs i psykiatri. 24 tidsskrift for kognitiv terapi nr tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Kognitiv behandling av ME/kronisk utmattelsessyndrom Kurset gir grundig innføring i behandling av ME/kronisk utmattelsessyndrom, samt sekundær utmattelse i MS, HIV, revmatisme, kreftbehandling mm. Dette erogså fruktbart for de som sliter med utmattelse og slitenhet uten å oppfylle noendiagnose. Behandlingens fundament er kognitiv terapi i kombinasjon medgradert trening, supplert med prinsipper fra ACT, SIT og Mindfulness. Vi tar ogsåfor oss stadige nyvinninger som gir god hjelp, særlig innen metakognitiv terapi. Kursholder, Lars Dehli, er klinisk psykolog med lang erfaring innen behandling av ulike former for utmattelse. Han har nettopp utgitt boka «Energityvene utmattelse i sykdom og hverdag» sammen med Torkil Berge og Elin Fjerstad. Fredag 28. november, Torggata Bad, Torggata 16 i Oslo. Kursavgift: 3.800,- inkluderer bevertning, lunsj og kurslitteratur (bl. a boka «Energityvene») Påmelding til: For ytterligere informasjon se: Kurset er godkjent som 8 timers fritt spesialkurs og 8 timers vedlikeholdsaktivitet av Norsk Psykologforening. Memento Studier 26 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Returadresse NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a 3512 Hønefoss issn

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer