PEER GYNT Av Henrik Ibsen

Transkript

1 PEER GYNT Av Henrik Ibsen Bearbeidet av Ingrid Weme Nilsen Premiere på Hovedscenen 7. september Trøndelag Teater 2013

2 De medvirkende: Den unge Peer Gynt Den gamle Peer Gynt Mor Åse Solveig Ingrid Mats Moen Aslak Smed Den grønnkledde Dovregubben Angela Merkel François Hollande David Cameron Fredrik Reinfeldt Anitra Begriffenfeldt Kapteinen Kokken Ungen til den grønnkledde Bøygen Den fremmede Knappestøperen Den magre Presten Tre jenter Bryllupsgjester Brudeparets foreldre Solveigs foreldre Troll Pikekor Ung mann som skjærer av seg fingeren Hellas 3

3 FØRSTE AKT Et stort og enkelt innredet rom. En stol langt bak på scenen. Fra den frem mot scenekanten ligger ei lang fillerye. Fremst mot scenekanten, en radio. GAMLE PEER kommer opp ei trapp bak på scenen e.l. Fra radioen: ÅSE Peer, du lyver! Nei, jeg gjør ei! ÅSE Nå, så bann at det er sant! Hvorfor banne? ÅSE Ha; du tør ei! Alt er bare tøv og tant. Det er sant hvert eneste ord! Peer møter døden og sin angst for den. DEN FREMMEDE PASSASJEREN Står plutselig ved siden av Peer og hilser vennlig. God aften! God aften? Hva? Hvem er De? PASSASJEREN Jeg er Deres medpassasjer, til tjeneste. Jasså? Jeg trodde jeg var den eneste. 4

4 PASSASJEREN En feil formodning som nå er forbi. Så underlig at først å i kveld, Jeg ser Dem PASSASJEREN Jeg går ikke ut om dagen. De er kanskje syk? De er hvit, som den kragen PASSASJEREN Nei, takk, jeg befinner meg inderlig vel. Det stormer kvast. PASSASJEREN Ja, velsignet, mann! Velsignet? PASSASJEREN Havet går høyt, hør suset. Ah, ens tenner løper i vann! Tenk, hvilke vrak det i natt vil knuse, Og tenk hvilke lik som vil drive i land! Du store min! PASSASJEREN Har De sett en kvalt, en hengt eller druknet? Det her er for galt. 5

5 PASSASJEREN Likene ler. Men latteren er tvungen; Og de fleste har gjerne bitt seg i tungen. Ikke kom nær meg! PASSASJEREN Et spørsmål kun! Hvis vi for eksempel seilte på grunn Og sank i mørket. De tror det er fare? PASSASJEREN Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal svare. Men sett nå: jeg flyter, og De går til bunn. Å, sludder PASSASJEREN Det er en mulighet, kun. Men står man i graven med den ene fot, Blir man bløt og deler ut milde gaver. Ha, penger! PASSASJEREN Nei, men har De no imot Å skjenke meg Deres ærede kadaver? 6

6 Peer får et hjerneslag. Han blir funnet av hjemmehjelpen som også blir Mor Åse. I det kommende forløpet vil det være en miks av det som skjer rundt Peer i forbindelse med slaget og et tilbakeblikk. Han opplever en drømmeaktig situasjon. I løpet av scenen blir han hentet av ambulansepersonell som han gjenkjenner som Mads Moen og Aslak Smed. I overgangen til Heggstad forsøker han å spise piller som faller som hvite høyballer fra taket. ÅSE Tenk å lyve for sin mor! Først så stikker du til fjells Borte midt i verste ånna, For å jakte rein på fonna, Kommer hjem med ødelagt pels Uten våpen, uten fangst Og til slutt, helt uten skam Prøver du å gi meg angst Lyver vilt, med brask og bram! Så, hvor var det du traff bukken? Vest ved Gjendin. ÅSE Javel, ja! Vinden blåste rett i fra Bak en stein, en diger, sprukken Stod i skaren mens han grov Etter lav ÅSE Ja, nettopp, ja! Pustet rolig, stod og lyttet, Sneen knirket mot hans hov, Hornet så jeg mellom greinene, Sakte, varsomt over steinene, Dro meg frem, på albu n støtta Gjemt i røsslyng, opp jeg gløtta For et syn, så blankt og fett, Har du sikkert aldri sett! 7

7 ÅSE Nei, det kan du tro! Det smalt! Bukken stupte boms i bakken. Men samtidig som han falt, Hoppet jeg på bukkeryggen Grep ham i det venstre øret Løftet armen for å kjøre Kniven inn tvers gjennom nakken Hei! Da skrek han vilt, den styggen, Stod med ett på alle fire, Før han reiste seg på to Så jeg mistet kniv og slire Holdt meg fast rundt hals som slo Vilt, så hornene traff leggen Klemte meg som i en tang Også satte han på sprang Rett fram over Gjendin-eggen! ÅSE Jøsse navn da! Har du sett den Gjendin-eggen noen gang? Den er halve milen lang Kvass og farlig som en ljå, med rest av årets siste sne. Nedenunder urer grå, på begge sider kan man se Vannets flater, to i tallet blått og grønt, i det flere hundre meter lange fallet. Langsmed eggen, han og jeg Skar oss fram langs smalest vei. Solen speilet seg i hvite flak Farten økte, man kan hevde Solen nærmest havnet bak. Brune ørnerygger svevde I det dype stup som gapte 8

8 Over vannet, sort og blendene Sakket akterut, de tapte. Snøfonn brast og falt mot strendene, Men det var intet drønn å høre Bare sky av hvitt langs land Som blandet seg med støv og sand Lydløst for et vanlig øre. ÅSE Å Gud trøste meg! Med ett På en naken, bråbratt plett Fór det frem en rypehane Flakset, kaklende, forskremt, Fra en busk der han satt gjemt Like inntil bukkens bane. Bukken så seg halvt omkring Satte med et himmelspring Utfor stupet, Peer og bukken! Svarte pokker, vi går dukken, Under oss, et bunnløst sluk! Først så splittet vi litt tåke, Treffer så en diger måke Som igjennom luften, flaksende Fløy for livet, livredd, baksende. Nedover, i vill galopp Men i dypet var en kropp, Hvit og ren, en reinsdyrbuk. Mor, det var vårt eget bilde Som i fjellets rene kilde Pilte opp fra sorte djupet I den samme ville fart som vi raste ned fra stupet. ÅSE Peer! Herre Gud! Si det snart! 9

9 Bukk fra oven, bukk fra bunnen, Stangedes i samme stunden Sånn at vannet skummet, klasket. Ja, så lå vi der og plasket. Tenk vi nådde, uten flåte, Nordre landet, på en måte Bukken svømte, jeg hang bak ham Jeg fór hjem ÅSE Men bukken du? Å, han går det vel ennu Kan du finne ham, så ta ham! ÅSE Og du ha kke brukket nakken? Ikke armene en gang? Å, Vår Herre skal ha takken Takk til deg som hjalp min gutt! Jakken har jo fått en revne Men den er knapt verdt å nevne. Man må huske på hvor ille Det kan gå i slikt ett sprang Hun stanser plutselig, ser på ham med åpen munn og store øyne, kan ikke finne ord, før hun endelig utbryter: Så du tror jeg er et fe? Herregud, som du kan lyve! Skrønen som du kommer med Er meg faktisk ganske kjent Fra den gang da jeg var tyve. Gudbrand Glesne har det hendt Ikke deg, din Meg, som ham. Sånt kan godt skje fler enn én. 10

10 ÅSE Ja, en løgn kan godt forsterkes Pusses opp og gjøres ny Fremføres som en debut Så dens gjenbruk ikke merkes. Det er det, som du har gjort, Fremført alt så vilt og stort, Krydret med en diger måke Mens det egentlig var kråke, Løyet likt og ulikt vekk Innbilt meg en målløs skrekk Så jeg ikke vet, til sist Hva jeg alltid før har visst! Hvis du ikke var Mor Åse Ville neven her ha slått deg! ÅSE Å, vær stille med det våset! Gid jeg lå som lik i jorden! For jeg kommer ingen vei, Peer, du er og blir forloren! Kjære, vakre lille mor Du har rett i hvert et ord Vær nå blid og glad ÅSE Ti stille! Kan jeg glemme, om jeg ville, At jeg har et svin til sønn? Hvordan tror du de må tenke Om en stakkars, kraftløs enke Som får bare skam i lønn? (går fra henne) La meg være. 11

11 ÅSE (følger etter) Kan du nekte Det var du som mistet hodet I den fæle episode Den som foregikk på Lunder, Dere slåss, som gale hunder? Var det ikke du som knekte Armen til han Aslak smed, Eller i det minste brekte (Alt. Eller idet minste brekte Ene finger n hans es ned? fingeren hans av ledd) Hvem har innbilt deg sånt preik? ÅSE Husmannskona hørte klagene! (gnir albuen) Ja, men det var jeg som skreik. ÅSE Deg? Ja, mor. For jeg fikk slagene. ÅSE Hva for noe? Han er sprek. ÅSE Hvem er sprek? Han Aslak smed, vel. 12

12 ÅSE Tvi og tvi, nå må jeg spøtte! Han, en simpel fyllebøtte, Sånn en dranker, sånn en blei, Er han sterkere enn deg? (gråter igjen) Om jeg hamrer eller hamres, Like fullt så skal det jamres. (ler) Slapp av mor ÅSE Nå igjen? Hva har du løyet Ja, denne gangen. Tørk nå tåren vekk fra øyet, (knytter venstre hånd) Se med denne knipetangen Fikk jeg smeden til å bøye Seg, mens neven var min slegge ÅSE Å, din slagbjørn! Du vil legge Meg i graven med din ferd! Nei da, du er mere verd; Tjue tusen ganger mere, Lille, stygge, snille mor, Du må stole på mitt ord, Snart vil alle applaudere Bare vent til jeg får gjort Noe riktig, riktig stort! ÅSE (blåser) Du! 13

13 Hvem vet hva som kan hende? ÅSE Om du bare ble så klok At du en gang kunne vende Om, og se den vei du tok! En gang blir jeg konge, keiser! ÅSE Å, Gud trøste meg, nå reiser Siste resten av hans vett! Konge, keiser! Rett og slett! ÅSE Bare vent, da blir du prins, Sånn er det, syns jeg jeg minns. Du skal se, mor! ÅSE Hold din munn! Du er gal i bunn og grunn. Men det er forresten sant, Noe kunne du ha blitt, om Ikke all din tid ble brukt som Klovn og gjøgler, tull og tant. Heggstadjenta likte deg. Og du hadde vunnet spillet Hvis du faktisk hadde villet. Tror du? 14

14 ÅSE Tenk, min Peer og rikmannsdatter, Odelsjente! Store min, Hvis du bare hadde villet det, Stod du nå som brudgom, fin, Du, som går her svart og fillete. Kom, så prøver jeg meg atter! ÅSE Hvor? På Heggstad! ÅSE Stakkars deg! Den er stengt, den friervei! Hvorfor det? ÅSE Åhh, jeg blir gæren! Du har brukt opp hele hellet Nå? ÅSE mens du i Vesterfjellet Gjorde dine bukke-ærend Har Mads Moen fridd til jenta! Hva? Det kvinnfolkskremslet! Han ÅSE Ja, han blir snart hennes mann. 15

15 Vent litt her, til jeg får henta Hest og kjerre ÅSE Glem slikt sprell. Bryllup alt i morgen tidlig. Men jeg kommer jo i kveld! Ambulansepersonell, Mads Moen og Aslak Smed bærer han ut på båre. MADS MOEN Far hans var fordrukken, og mor hans er sprø. ASLAK SMED Ja, da er det ikke underlig at gutten går i frø. 16

16 Bak nova/backstage bryllupet på Heggstad. Var det meg, de snakket om? Æsj, ikke bry deg. De kan da vel ikke livet forby meg. For en underlig sky. Den ligner en hest. Med en rytter óg, - og sadel og grime Og bak den så rir en kjerring på lime. (ler for seg selv) Det er mor. Hun kjefter og smeller: «Ditt best! Hei, hei, Peer!» (han lukker øynene). Ja nå kan hun se det. Peer Gynt rider først, og bak ham følger flere. Hesten har sølvman og gullsko fire. Selv har han hansker og sabel og slire. Kåpen er vid, med pels inni foret. Vakre er de som rir bak ham i sporet. Selv om ingen sitter så stolt på folen. Selv om ingen glitrer som ham imot solen. Nede står folk i klynger og venter, Løfter på hatten, og hviner som jenter. Kvinnene neier og alle kan merke Keiser Peer Gynt er den aller mest sterke. Gullpengestykker og diamanter Slenger han nedover veien som slanter. Alle i bygda blir rike som grever. Peer Gynt rider tvers over havet, han svever. ASLAK SMED Hei, der er Peer Gynt! Et fyllesvin! Hva, keiser? ASLAK SMED Reis deg opp, gutten min! Hva faen! Aslak? Hva vil du meg? 17

17 ASLAK SMED Fyllesjuken henger visst fortsatt i deg. Gå før det smeller! ASLAK SMED Ja, jeg skal gå. Men Peer, hvor kommer du ifra nå? Seks uker vekk. Ble du bergtatt, å hå? Jeg har gjort underlige gjerninger, smed! ASLAK SMED La oss høre, Peer! Har du ingenting med. ASLAK En gang Ble det sagt at Ingrid satt på ditt fang. PEER Din svarte ravn! ASLAK SMED Ikke ta av, Peer. Hvis Ingrid dumpet deg, så fins det fler. Helvete! ASLAK SMED Du finner nok en som vil ha deg. God kveld! Nå hilser jeg bruden fra deg. De går ut mens de ler og hvisker. 18

18 BRUDGOMMEN (gråtende, nærmer seg faren som står og prater med noen andre gjester) Hun vil ikke far, det er så flaut! FAREN Hva vil hun ikke? BRUDGOMMEN Hun har stengt seg inne. FAREN Vel, så sett nå på plass din kvinne. BRUDGOMMEN Jeg vet ikke hvordan. FAREN Du er et naut! EN JENTE Jenter! Nå blir det liv i bingen! Peer Gynt er på gården! ASLAK SMED Hvem har bedt ham? JENTEN Ingen. ASLAK SMED til en jente Prøver han seg nå, så snakk ikke til ham! EN JENTE Nei, jeg later som jeg ikke ser ham. Hvem er den sprekeste jenta i ringen? EN JENTE Ikke jeg. 2 andre jenter dukker opp 19

19 EN ANNEN JENTE Ikke jeg. E TREDJE JENTE Og ikke jeg heller. Bli med da vel, helst før det kvelder! JENTEN Har ikke tid. Du da? JENTEN Jeg skal hjem. Hva? Nå? Er du gått fra sans og samling? ASLAK SMED Peer, se, der takket hun ja til en gamling! til en annen gjest Hvor er de ledige hen? MANNEN Finn dem frem. Peer blir stille. Skotter sky mot flokken. Alle ser på ham, ingen snakker. Han nærmer seg en annen gjeng. Overalt der han kommer blir det stille. Når han fjerner seg, smiler de og ser etter ham. Øyekast, sylspisse tanker og smil. Det gnistrer som knivbladet under en fil! Solveig kommer inn på tunet sammen med foreldrene. SOLVEIG Er du den gutten som ville danse? 20

20 Ja visst er jeg det. Det kan du vel sanse? Kom da! De danser. Den yngre Peer står i mengden og ser på. SOLVEIG Ikke for langt sa mor! Sa mor? Sa mor! Er du født i fjor? SOLVEIG Ikke tull! Du er bare ungen, nesten. Er du voksen? SOLVEIG Jeg har nettopp gått for presten. Hva heter du? Si det, så går praten lettere. SOLVEIG Jeg heter Solveig. Og hva heter du? (tar over og danser videre med Solveig) Peer Gynt. SOLVEIG Ja vel. Oi. Og nå vil du snu? SOLVEIG Åh, hårbåndet løsnet, jeg må binde det tettere. Hun går BRUDGOMMEN til faren sin Far, hun vil ikke! 21

21 FAREN Vil ikke hva? BRUDGOMMEN Låse opp døra. FAREN Åh, jeg får lyst til å dra deg i øra! Peer drikker mye. observerer. EN JENTE Kom, la oss gå. Er du redd for meg, tøs? EN GUTT Hvem er ikke redd for deg? EN GUTT På Lunder Viste du mange slags gode grunner. PEER Jeg kan mer enn som så, når jeg først slår meg løs! FØRSTE GUTT hviskende Nå begynner han snart! FLERE Hva kan du? Fortell, fortell! I morgen! ANDRE Nei, nå i kveld! EN JENTE Kan du trylle, Peer? 22

22 Jeg kan få frem fanden! EN MANN Det har bestemor kunnet før jeg ble født! Løgner! Hva jeg kan, kan ingen annen. Jeg har en gang manet ham inn i en nøtt. Den var markbefengt, ser du. FLERE leende Det er lett å skjønne! Han bannet, og sa han ville lønne Med godt og ugodt EN I MENGDEN Men måtte bli inne? Ja visst. Jeg tettet hullet med pinne. Åh! Du skulle hørt ham surre og rumle! EN JENTE Så sprøtt! Det var rent som å høre en humle. JENTA Er han fortsatt fange i nøtten? Nei. Nå er djevelen stukket sin vei. Det er hans skyld at smeden har lagt meg for hat. EN GUTT Jasså? 23

23 Jeg gikk og slo av en prat. Han ville knuse den nøtteskallen. Han lovte det! Satte den pent på pallen; Men Aslak er jo så hardhendt, han, Han vil jo alltid bruke sleggen EN STEMME I MENGDEN Slo han djevelen i hjel? Han slo som en mann. Men fanden spredte seg, fort som en brann Tvers gjennom taket og kløyvde veggen. FLERE Og smeden? Stod der med stekte hender. Siden den dag var vi aldri venner. Alle ler. NOEN Den skrønen var rå! ANDRE En av hans beste! Tror du, jeg finner det på? EN MANN Det tror jeg ikke, jeg har hørt det meste. Hei, jeg kan ri gjennom luften, uten feste! MANGE Ja, kjære Peer Gynt 24

24 Dere er ikke nødt til å trygle så tynt. Jeg skal ri som et uvær høyt over dere! Hele fylket vil snart Peer Gynt regjere! EN MANN Nå har det klikket for ham. EN ANNEN Ja, se! EN TREDJE Storskryter! EN FJERDE Løgnhals! Ja, vent skal du se! EN MANN Ja vent, du skal få deg en revna trøye! FLERE En skamslått rygg! Et blåmalt øye! Mengden løser seg opp. DEN Solveig! Å, det er godt du kommer! DEN bryter inn I selskapet mitt blir gnister til ild! SOLVEIG Slipp meg! DEN Hvorfor? SOLVEIG Du er så vill. 25

25 DEN Det er reinbukken óg, når det lir mot sommer. Kom da, Solveig, ikke vær sær! SOLVEIG Tør ikke. DEN Hvorfor? SOLVEIG Nei, du har drukket. Solveig går. Den som kunne tatt kniven og stukket (Alt. Den som kunne kniven ha stukket) Tvers gjennom dem en og hver! BRUDGOMMEN Kan du ikke hjelpe meg inn til bruden? Bruden? Hvor er hun? BRUDGOMMEN På stabburet. Å? BRUDGOMMEN Kjære Peer Gynt, kan du prøve nå? Nei, du får være min hjelp foruten. Ingrid på stabburet! (han nærmer seg Solveig) Har du betenkt deg? Er det fordi jeg ser ut som en fant? 26

26 SOLVEIG Det gjør du ikke. Det er ikke sant. Jo! Også er jeg litt på en kant. Men det var på trass, fordi du hadde krenkt meg. Kom da! SOLVEIG Tør ikke om så jeg ville. Hva er du redd for? SOLVEIG Mest for far. Far? Okei, han er av de stille! Står han og lytter? Hva? Nå, svar! SOLVEIG Hva skal jeg svare? Er far din kristen? Er ikke du og mor din med?nå, vil du svare? SOLVEIG La meg gå i fred. til Solveig Nei! Jeg kan skape meg om til et troll! Jeg skal komme til sengen din i natt klokken tolv. Hører du noen som hveser fra kisten, Så må du kke innbille deg det er katten. Det er meg, det! Jeg tapper ditt blod i en kopp Og din lille søster, henne eter jeg opp Ja, for du skjønner, jeg er varulv om natten Jeg skal bite deg over lemmer og rygg Dans med meg Solveig! 27

27 SOLVEIG Hun går. Nå var du stygg. Sykehus. Peer er på akutten/overvåkningen. Gjenopplivning som et mareritt. ASLAK Nei, nå skal det felles dom. Peer eller jeg skal på trynet i bakken. NOEN Ja! La dem kjempe! ANDRE Ta beina på nakken! ASLAK SMED Never må til, her duger ei ord. SOLVEIGS FAR Slapp av, mann! Vil de slå ham, mor? EN GUTT La oss heller more oss med alle løgnene! EN ANNEN Spark ham ut av festen! EN TREDJE Spytte i øynene! EN FJERDE Gjør du deg klar, du? ASLAK SMED Nå skal han slaktes! 28

28 SOLVEIGS MOR til Solveig Nå kan du se, som den tullingen aktes. ÅSE kommer med en kjepp i hånden Er sønnen min her? Nå skal han få stryk! Oi, så inderlig jeg skal banke ham! ASLAK SMED Til sånn en fyr er kjeppen for myk. NOEN Smeden vil denge ham! ANDRE Flenge ham! ASLAK Henge ham! ÅSE Hva! Henge min Peer! Ja, prøv om du tør, Jeg er Mor Åse, og jeg har klør! Hvor er han? Peer! BRUDGOMMEN Å Guds død og plage! Kom, far og mor, og FAREN Hva er i veien? BRUDGOMMEN Tenk, Peer Gynt! ÅSE Har de tatt ham av dage? BRUDGOMMEN Nei, Peer Gynt! Se oppover heien! MENGDEN Med bruden! 29

29 ÅSE Den dusten! ASLAK I bratteste fjellet Klatrer han, ja visst, på geitas vis! BRUDGOMMEN Og bærer henne som man bærer en gris! ÅSE Du skulle falt ned og Trå varsomt i hellet! HEGGSTADBONDEN Jeg krever hans liv! For et bruderov! ÅSE Det kan du glemme! Du får ikke lov! 30

30 ANNEN AKT På sykehuset. Den gamle Peer sitter på sengekanten. Den unge Peer ligger i senga. Han våkner med Ingrid ved siden av seg og jager henne ut. Gå ifra meg! INGRID Etter dette? Hvor? Så langt du vil for meg. INGRID For et svik! Unyttig trette. Hver får gå sin egen vei. INGRID Svik! Et svik som ei forsvinner! Djevelen står i alt som minner. Djevelen står i alle kvinner. Uten én. INGRID Hvem er den ene? INGRID Ikke deg. Hvem er det da? Gå! Gå dit du kom i fra! Fort! Til far din! 31

31 INGRID Helt alene Hysj! INGRID Du kan umulig mene Det du sier. Kan og vil. INGRID Lokke først, - og så forsake! Si meg hva jeg kan få smake? INGRID Heggstad gård. Og mere til. (ser Solveig) Har du salmebok i senga? Har du rene ord i ånden? Titter du utover enga? Holder du din mor i hånden? Svar! INGRID Nei, men..! Gikk du for presten Nå i våres? INGRID Nei, men Peer? 32

32 Blir du blyg, når blikket møtes? Kan du nekte, når jeg ber? INGRID Jøss, jeg tror din hjerne bløtes! Blir det helg, hver gang du ler? Svar! INGRID Nei, men.. Hva er så resten? INGRID Men du lovte! Du var villig. INGRID Livredd var jeg! Jeg var yr. INGRID Ja, men boten ble deg dyr. Høyest bot er fortsatt billig. INGRID Står du fast ved det? Som sten. INGRID Fint. Så se da, hvem som vinner. 33

33 Djevelen står i alle minner! Djevelen står i alle kvinner! INGRID Uten én! (ser på en sykepleier som er Solveig. Hun triller en rullestol/sykeseng foran seg med Mor Åse i?) Ja, uten én. Følgende tekst brukes som underlag for Åses rolle: ÅSE Ja, er det ikke helt utenkelig, slikt? Han, som støtt fór med løgn og dikt; han, som bare i munnen var sterk; han, som aldri har utført et dugelig verk; han! Man kunne både gråte og le! Åh, vi holdt sammen i nød og ve. Ja, for du skal vite, mannen min drakk, dro bygda rundt med dumhet og snakk, sløste og trampet vår velstand med sin fot. Og imens satt jeg og Vesle- hjemme. Vi visste ikke annen råd enn å glemme; for det faller meg så tungt å stå riktig imot. Det er så fælt at se skjebnen inn i øynene; og så vil man jo gjerne riste sorgene av seg, og prøve som best å skyve tankene fra seg. Én bruker brennevin, en annen bruker løgnene; å, ja! Så brukte vi eventyr, om prinser og trollmenn og alle slags dyr. Om bruderov med. Men hvem skulle tro, de fandens tekster skulle i ham bo? 34

34 (Solveig som sykepleier. Mor Åse i sykeseng/rullestol.) SOLVEIG Fortell mig litt mere. ÅSE SOLVEIG All ting! ÅSE Om sønnen min? Ja! All ting? Trøtt blir du da. SOLVEIG. Først blir du trøtt av talen å føre Enn jeg av å høre. (setter seg opp i senga) Hele sognet er etter i flokk! De har væpnet seg både med rifle og stokk. Fremst kan en høre Heggstadgubben tute. Nå vet alle om at Peer Gynt er ute! Det er noe annet enn å krangle med en smed! Det er liv! Ingen vet hva som kan skje! Bryte, velte, svømme fossen imot! Slå! Rykke furuen opp med rot! Det er liv! Og det både herder og høyner! Til helvete med alle vasne løgner! (Utdrikningslag på karaokebar.) TRE JENTER (synger) Trond i Valfjellet! Bård og Kåre! Trollpakk! Vil du sove i armene våre? (er på byen) Hvem skriker du etter? 35

35 JENTENE Etter troll! Etter troll! FØRSTE JENTE Trond! Far med lempe! ANNEN JENTE Bård! Far med vold! TREDJE JENTE På setra står alle køyene tomme! FØRSTE JENTE Vold er lempe! ANNEN JENTE Og lempe er vold! TREDJE JENTE Mangler det gutter, så finnes det troll! PEER Hvor er guttene da? ALLE TRE (leende) De kan ikke komme! FØRSTE JENTE Min kalte meg både for kjær ste og kone Nå er han gift med en gammel matrone. ANNEN JENTE Min møtte en horunge nord i Sogn. (orig. Min møtte en tatertøs nord i lien. Nå loffer de rundt i en campingvogn. Nå traver de to på fantestien) TREDJE JENTE Min tok guttungen vår av dage. Det fikk han senere sterkt beklage. ALLE TRE Trond i Valfjellet! Bård og Kåre! Trollpakk! Vil du sove i armene våre? 36

36 Jeg er trehoders troll, og tre jenters gutt! JENTENE Er du så sterk du? Du får dømme til slutt! FØRSTE JENTE Til setra! Til setra! ANNEN JENTE Vi har øl! La den flomme! TREDJE JENTE Denne lørdagsnatt skal ingen køyer stå tomme! ANNEN JENTE Han gnistrer og spruter som glohett jern. TREDJE JENTE Som barneøyne fra svarte tjern. Hjertet motløst og tanken kåt. I øyet latter, i halsen gråt. JENTENE Trond i Valfjellet! Bård og Kåre! Trollpakk! Fikk du sove i armene våre? 37

37 Duett mellom unge Peer og gamle Peer (i senga) Slott over slott seg bygger! Hei, for en skinnende port! Stå! Vil du stå! Det rygger Lenger og lenger bort! Hanen på takryggen løfter Vingene sine til flukt; Alt blåner seg bort i kløfter, Og alt er låst og slukt. Hva er det for stammer og røtter Som vokser i åsens sprekk? Det er kjemper med hegreføtter! Nå svinner de også vekk. Det glimrer, som regnbustrimler, Det skjærer i sinn og syn. Hva er det som langveis klimrer? Hva tynger mitt øyenbryn! Åh, som det verker i pannen. En brennende, glohet ring! Jeg kan ikke minnes hva faen Som brente meg der omkring? Flukt over Gjendin-eggen. Dikt og forbannet løgn? Oppover bratteste veggen Med bruden og full et helt døgn; Jaget i kroker og kriker, Truet av troll og slikt, Festet med gale piker; - Løgn, og forbannet dikt! (stirrer oppover) DEN Der seiler en ørn over vannet. Mot sør flyr de ville gjess. Og her skal jeg traske og banne I mudder og søl til knes! (vender seg mot ) Jeg vil med! Jeg vil spise meg ren i Vindenes vakreste mat! Jeg vil høyt! Jeg vil vaske meg pen i Et skinnende døpefat. Jeg vil ut over seterbøen 38

38 Jeg vil ri meg lys til sinns Jeg vil fram over salte sjøen Og høyt over Englands prins; Ja, glan bare, unge jenter; Min ferd har de ei noe med, Det er ingen vits at de venter! Vel, kanskje jeg svipper dit ned. En sofistikert grønnkledd kvinne sitter i en bar. Peer drikker drinker. Etter hvert som han blir fullere øker antallet grønnkledde. Ser dobbelt ser trippelt etc. Til slutt er baren full av grønnkledde kvinner. DEN GRØNNKLEDTE Er det sant? Så sant som jeg heter Peer. Så sant som du er en deilig kvinne! Vil du ha meg? Du skal høre hvor vakkert jeg ler. Du skal leve hver en dag som en grevinne. Mat skal du få, så du tror du skal sprekke. Aldri skal jeg håret ditt trekke DEN GRØNNKLEDTE Ikke slå meg heller! Nei, slå deg, nei? Vi kongssønner slår ikke kvinner som deg. DEN GRØNNKLEDTE Er du kongssønn? Ja. DEN GRØNNKLEDTE Jeg er Dovrekongens datter. Er du det? Se, se, det passer jo godt. 39

39 DEN GRØNNKLEDTE Inne i Ronden har far min sitt slott. Da har moren min større, så vidt jeg fatter. DEN GRØNNKLEDTE Kjenner du far min? Han heter kong Brose. Kjenner du mor mi? Hun heter dronning Åse. DEN GRØNNKLEDTE Når far min er sint, så sprekker fjellet. De raper, når moren min begynner å skjelle. DEN GRØNNKLEDTE Far min kan ri oppunder høyeste hvelven. Mor mi kan vasse gjennom strideste elven. DEN GRØNNKLEDTE Har du annet tøy, enn de fillene der? Hå! Du skulle sett mine søndagsklær! DEN GRØNNKLEDTE Jeg går til hverdags i kjoler av gull. Det ligner vel mere på ullstakk av ull. (Alt: Den ligner vel mer, den er vevet av ull.) DEN GRØNNKLEDTE Ja, det er no du må huske og se, Sånn er det en gang med Rondefolket. Alt vi eier har tvetydig seil. Blir du med meg dit hvor faren min bor Kan det fort skje, at du tror du gikk feil. 40

40 At du tror du er der bare ugresset gror. Ja, er det ikke akkurat sånn hos oss? At gullet, det ser ut som rusk og boss? Og kanskje vil du tro, de glitrende ruter Er tettet med bylter av sokker og kluter. DEN GRØNNKLEDTE Svart synes hvitt, og stygt synes pent. Stort synes lite, og skittent synes rent! DEN GRØNNKLEDTE Ja, Peer, nå vet jeg, vi to passer sammen! Som hånden og hansken, som håret og kammen. Operasjonssal. Den fremmede passasjer setter seg på sengekanten med narkosemasken i hånden. Nå går det for vidt! PASSASJEREN Bare liket, forstår De! Det er for min vitenskaps skyld Nå går De! PASSASJEREN Men kjære, betenk, De har fordel av saken! Jeg skal få Dem åpnet, og lagt helt naken. Det jeg særlig vil søke er stedet for drømmene, Og forresten gå Dem kritisk etter i sømmene. Vik fra meg! 41

41 PASSASJEREN Men kjære, en herjet kropp Ugudelige mann! Nå holder de opp! PASSASJEREN De er nok ikke moden for videre behandling; Men tiden bringer jo så mang en forvandling. (Legger narkosemaske over ansiktet til Peer og forsvinner) De grønnkledde blir sykehuspersonell. Inn i kroppen til Peer. SOLVEIGS SANG (Solveig står inne i hjertet til Peer) (*denne skal plasseres et annet sted i scenen) Kanskje vil det gå både vinter og vår, Og neste sommer med, og det hele år, Men en gang vil du komme, det vet jeg visst; Og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist. Gud styrke deg, hvor du i verden går! Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står! Her skal jeg vente til du kommer igjen; Og venter du der oppe, vi treffes der, min venn! 42

42 HOFFTROLL Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret Dovregubbens vakreste mø! EN TROLLUNGE Skal jeg skjære ham i finger n? EN ANNEN TROLLUNGE Skal jeg rive ham i håret? EN TROLLJOMFRU Vent litt, la meg bite ham i låret! TROLLHEKS Skal han kokes til sodd og dø? EN ANNEN TROLLHEKS Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte? DOVREGUBBEN Isvann i blodet! Hold stand, ikke glem. Vi har gått tilbake i de senere år Vi vet ikke mer om det faller eller står, En menn skevenn kan nok være bekvem. Dessuten er gutten ved sine fulle fem, Og sterkbygget med, så vidt jeg ser. Sant nok, han har kun et eneste hode, Men datter n min har jo heller ikke fler. Trehoders troll æ kke alltid så gode, (Org. Tre hoders trolde går rent af mode Og tvehodet troll ha kke ett hode kaldt. selv tvehoder får en knapt øje på Og de hoder betyr jo slett ikke alt. og de holder endda kun så som så) (til Peer Gynt) Altså, det er min datter du krever? Din datter, og riket i medgift, ja. DOVREGUBBEN Det halve får du, imens jeg lever, Det annet halve, når jeg engang faller fra. Det kan jeg godta. 43

43 DOVREGUBBEN Vent litt, min gutt! Du har også noen regler å lære Brytes en av dem, er hele pakten brutt Og du slipper ikke herfra med ære. For det første må du love at du aldri enser Det som ligger utenfor Rondanes grenser Dag skal du sky, og dåd og hver solfylt plett. Får jeg kalles for konge, blir det ganske lett. DOVREGUBBEN Og nå, nå vil jeg se om du kan tenke DET ELDSTE HOFFTROLL til Peer Få se om du har en visdomstann, Som kan kappe Dovregubbens gåtelenke! DOVREGUBBEN Hva er forskjellen mellom troll og mann? Det er ingen forskjell så vidt jeg ser. Stortroll vil steke og småtroll vil klore, Akkurat som oss, hvis bare vi torde. DOVREGUBBEN Sant nok, vi er like i det, og mer. Men morgen er morgen og kveld er kveld, Så forskjell blir det jo, likevel. Nå skal du høre den helt konkrete: Der ute, under den skinnende hvelv, Mellom menn, er regelen: «Mann, vær deg selv!» Her inne hos oss, mellom trollenes flokk Er regelen: «Troll, vær deg selv nok!» HOFFTROLLET Øyner du dybden? 44

44 Det virker tåkete. DOVREGUBBEN «Nok», min sønn, det kløyvende, sterke Ordet må være ditt våpenmerke. Nei, men DOVREGUBBEN Det må, skal du her bli til herre! Ja, skitt la gå. Det kunne vært verre. DOVREGUBBEN Og så må du lære å sette pris På vårt gode, hjemlige levevis. Kua gir tørt og stuten bløtt. Spør aldri om den smaker surt eller søtt. Hovedsaken er, og det må du kke/ei glemme Det er brygget her hjemme. Faen ta deres hjemlige drikk! Jeg venner meg aldri til landsens skikk. DOVREGUBBEN Bollen følger med, og den er av gull. Og av gullbollens eier, er min datter helt full. Det heter seg jo: Du skal tvinge din natur Og i lengden smaker drikken vel mindre sur. La gå! DOVREGUBBEN Se, det er fornuftig sagt. Du spytter? En får håpe på vanens makt. 45

45 DOVREGUBBEN Og så må du kaste dine kristenmanns-klær. For det skal du vite, at mens du er her: Er allting hjemmesydd, ingenting fra dalen, Med unntak av silkesløyfen ytterst på halen. Jeg har ingen hale! DOVREGUBBEN Det vil du få. Hofftroll, sy min søndagshale på! Nei, om du skal! Vil du gjøre meg til narr? DOVREGUBBEN Fri aldri til datteren min med rompa bar. Gjøre menneske til dyr! DOVREGUBBEN Min sønn, du feiler. Jeg gjør deg bare til en staselig beiler. Det sies menneskelivet er slutt i en fei. Og litt må man prøve å tilpasse seg. Sy på! DOVREGUBBEN Du er en medgjørlig fyr. HOFFTROLLET Se nå, hvor fint du kan svanse og svinge! Hå, vil du enda til mere meg tvinge? Krever du også min kristenmanns-tro? 46

46 DOVREGUBBEN Nei den kan du gjerne beholde i ro. Troen er fri, den er det ingen toll på. Det er skorpen, og snittet, man kan kjenne et troll på. Bare vi ligner i klær og i ferdsel, Kan du gjerne kalle tro, hva vi kaller redsel. Du er jo, de mange vilkår til tross, Mere rimelig kar enn man kunne frykte. DOVREGUBBEN Min sønn, vi troll, vi er bedre enn vårt rykte. Det er også en forskjell mellom dem og oss. Men: avslutt festens alvorlige del; Nå vil vi ører og øyne fryde. Spilletroll, frem! La Dovreharpen lyde! Dansetroll, frem! Vis Dovrehallens sjel! Spill og dans. HOFFTROLLET Hva synes du? Synes? Hmm.. DOVREGUBBEN Hva ser du? Svar uten frykt. Noe ustyggelig stygt. Med kloven slår en bjelleku på tarmstrenge-spill. I knebukser danser en purke inntil. HOFFTROLL Et ham! DOVREGUBBEN Husk, han har menneskesanser! 47

47 TROLLJOMFRUER Hu, riv av ham både øre og øye! DEN GRØNNKLEDTE Hu hu! Slikt må vi høre og føye, Når jeg og søster n min spiller og danser! Å hå, var det deg? Litt spøk i gildet Det vet du, er aldri så ille ment. DEN GRØNNKLEDTE Tør du banne på det? Både dansen og spillet Var, katten klore meg, riktig pent. DOVREGUBBEN Det er underlig med den menneskeart, Den henger i så merkverdig lenge. Får den, i kamp med oss, en flenge, Setter det vel arr, men det leges snart. Ja ja, min sønn, så må du få kur Mot den hersens menneskenatur. Hva vil du gjøre? DOVREGUBBEN Jeg risper deg litt, I venstre øye, så ser du skjevt. Men alt det du ser, synes flott og gjevt. Så skjærer jeg ut den høyre ruten Er du gal? DOVREGUBBEN Her ser du min glassmester-kit. Spjeld skal du få, som den olme stuten. Da vil du skjønne, hun er deilig, bruden, 48

48 Og aldri vil synet forstyrres, som før, Av dansende purker og skitne klør. Det er galmanns snakk! DET ELDSTE HOFFTROLL Det er Dovregubbens tale, Han er den vise, og du er den gale! DOVREGUBBEN Tenk etter, hvor mye smerter og plager Du kan fri deg for, gjennom år og dager. Husk bare på, at synet er kilden Til gråtens argende, beske lut. Sant nok, og det står i huspostillen: «Forarger deg øyet, så slå det ut.» Hør! Si meg, når leges så synet igjen Til menneskesyn? DOVREGUBBEN Aldri livet, min venn. Okei. Ja, da sier jeg takk for meg. DOVREGUBBEN Hva vil du utenfor? Gå min vei. DOVREGUBBEN Nei, stopp! Det er lettvint å slippe her inn! Men utad, går ikke Dovregubbens grind. Du vil da ikke tvinge meg voldelig? 49

49 DOVREGUBBEN Hør nå, og vær fornuftig prins Peer! Du har gaver for trollskap. Ikke sant, han ter seg allerede nå så temmelig trollelig? Og troll vil du være? Ja, Gud vil jeg så. Får jeg en brud og et rike i tasken Kan jeg finne meg i at annet går i vasken. Men allting i verden er det måte på. Halen har jeg tatt, det er faktisk sant. Men jeg kan klippe av, det som hofftrollet bandt. Jakken har jeg kastet, den var gammel og sliten; Men jeg kan vel igjen få på meg den driten. Og saktens kan jeg også få losset båten For denne dovriske levemåten. Jeg kan gjerne late som en ku er en mø, En løgn kan man jo alltids ete i seg. Men det å vite at man aldri kan fri seg, At en ikke som et skikkelig menneske kan dø, Å være et bergtroll i rubbel og rake, Dette her, at man aldri kan ta det tilbake, Som det står i boken, det legger du vekt på. Og det er noe, som jeg synes er ganske frekt, nå. DOVREGUBBEN Nå blir jeg, ja for faen, vred, Og da er jeg ikke verdt å spøke med. Din dagblakke dust! Vet du hvem jeg er? Først så kommer du min datter for nær Det er løgn i din hals! DOVREGUBBEN Du må henne ekte. Tør du love meg at DOVREGUBBEN Hva? Kan du nekte Hun var i din attrå, og ditt begjær? 50

50 Ikke annet? Hvem faen bryr seg om slikt? DOVREGUBBEN Mennesket er seg selv alltid likt. Så du mener at attråen ikke gjelder? Vent, du skal snart få syn for sagn Du fisker ikke meg med løgnens agn! DEN GRØNNKLEDTE Min Peer, du er far før året heller. Lukk opp, jeg skal ut! DOVREGUBBEN I et bukkeskinn Får du ungen etter deg. Gid jeg var våken! DOVREGUBBEN Skal han sendes til kongsgården? Send ham i tåken! DOVREGUBBEN Godt, prins Peer, den saken blir din. Men én ting er sikker: at gjort er gjort. Og vit at ditt avkom vil vokse, Slikt blandingskre vokser urimelig fort. Gubbe, vær nå ikke strid som en okse, Vær rimelig jomfru! Ta mot forlik. Du skal vite jeg er hverken prins eller rik. Enten du nå vil måle eller veie meg, Kan du tro du vinner ikke stort ved å eie meg. 51

51 DOVREGUBBEN Hiv ham i knas mot bergveggen, troll! TROLLUNGENE Nå, i synet på ham! Hjelp, mor, jeg dør! Trollene flykter under bulder og hylende skrik. Hallen styrter sammen, alt forsvinner./krise på sykehuset. Døden passerer. Gi svar! Hvem er du? /BØYGEN Meg selv. Av veien! /BØYGEN Gå utenom, Peer! Den er stor nok, heien. Hvem er du? /BØYGEN Meg selv. Kan du si det samme? Jeg kan si hva jeg vil, og mitt sverd kan ramme! Pass deg! Se nå, nå faller det, knusende! Kong Saul slo hundre, Peer Gynt slo tusende! Hvem er du? /BØYGEN Meg selv. 52

52 Det dumme svar Kan du glemme, det gjør ikke saken klar. Hva er du? /BØYGEN Den store Bøygen. Ja, så! Før var gåten svart, nå synes den grå. Av veien, Bøyg! /BØYGEN Gå utenom, Peer! Gjennom! Han falt! A ha! Er det fler? /BØYGEN Bøygen, Peer Gynt! En eneste en. Det er Bøygen som er død, og Bøygen som fikk mén. Det er Bøygen som er død, og Bøygen som lever. Atter og fram, det er like langt. Ut og inn, det er like trangt! Der er han! Og der! Og rundt om svingen! Rett som jeg er ute, står jeg midt i ringen. Nevn deg! La meg se deg! Hva er du for noe? /BØYGEN Bøygen. Ikke dødt. Ikke levende. Slimete, tåkete. Ingen skikkelse heller! Det er som jeg tørner I en dynge av knurrende, halvvåkne bjørner! Slå fra deg! /BØYGEN Bøygen er ikke gal. 53

53 Slå! /BØYGEN Bøygen slår ikke. Kjemp! Du skal! /BØYGEN Den store Bøygen vinner uten å kjempe. Var du bare en nisse, som kun ville stikke! Var du bare så meget, som et årsgammelt troll! Bare noe å slåss med. Men det er du ikke. Nå snorker han! Bøyg! /BØYGEN Hva så? Bruk vold! /BØYGEN Den store Bøygen vinner allting med lempe. Klør og flengende tenner i kjøttet! Jeg må kjenne dryppet av mitt eget blod. Vingeslag av store fugler. KVINNENE I PEERS LIV (Åse, Ingrid, Solveig, Den grønnkledde, Anitra,) Kommer han, Bøyg? /BØYGEN I fred og ro. KVINNENE I PEERS LIV Alle søstre langt borte! Fly frem til møtet! 54

54 Skal du berge meg, jente, så gjør det snart. Se ikke under deg, lut og bøyet, Spenn hanen! Kyl ham den rett i øyet! KVINNENE I PEERS LIV Han vingler! /BØYGEN Vi har ham. KVINNENE I PEERS LIV Søstre! Skyt fart! For dyrt, å kjøpe seg livet til For slik en times tærende spill. KVINNENE I PEERS LIV Bøyg, der stupte han! Ta ham! Ta ham! Klokkeringing og salmesang høres langt borte. /BØYGEN Han var for sterk. Det stod kvinner bak ham. Kvinnene forsvinner. VI hører Solveig nynne. 55

55 TREDJE AKT På operasjonssalen Du er fredløs gutt! Du er jaget på skogen. Ja, fredløs ja. Du har ikke mor Til å bære frem maten og dekke ditt bord. Er du sulten, gutt, får du hjelpe deg selv, Hente det rått, fra vann og fjell, Hogge deg veden og tenne opp ild Stulle og stelle og fikse det til. Vil du ha varme klær, får du skyte rein, Vil du rydde deg tomt, får du bære stein Vil du bygge deg hus, får du felle tømmer Og bære det frem på din rygg mens du drømmer. Flott skal det bygges. Tårn og fløy Skal det være på takryggen, stor og høy. Og så vil jeg spikke, til pynt på gavlen, En havfrue, skapt som en fisk fra navlen. Messing skal det være på fløyen og låsen. Glass skal jeg også se å få. Fremmede folk skal undres på Hva det er, som skinner langt borti åsen. Helvetes løgn! Der var den på nytt. Du er fredløs, gutt! 56

56 Mann som hugger av seg fingeren. Brukes som underlag for scenen: En gutt! Bare en. Han virker skremt. Han titter omkring seg. Hva har han gjemt Under trøya? En kniv. Han stanser og lytter, Legger neven forsiktig på en tømmerstokk. Hva er det nå? Hvorfor står han og spytter? Uff da! Hugg han ikke fingeren av! Hele fingeren av! Han blør som en stut. Der løper han av sted med neven i en klut. Det er faen til fyr! En umistelig finger! Helt av! Og det uten at noen tvinger! Vent litt, nå husker jeg! Det er den eneste Måten å fri seg fra kongens tjeneste. Sånn er det. De ville ham i krigen skikke. Og gutten, forstår seg, vil nødig av sted. Men hugge? For alltid å skille seg ved? Ja, tenke det, ønske det, ville det med; Men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke! 57

57 Utenfor en nybyggerhytte i skogen. Reinsdyrhorn over døren. Sneen ligger høy. Det er skumring. Solveig kommer. SOLVEIG Ikke si at du ikke vil ha meg. Jeg kommer alene, så nå må du ta meg. Solveig! Det er ikke! Jo, det er! Og du er ikke redd for å komme så nær! SOLVEIG Nettene tunge og dagene tomme Bar meg det bud, at jeg måtte komme. Det var som om livet sluknet på en måte, Jeg kunne ikke hjertefylt le eller gråte. Jeg visste ikke trygt, hvor hen du trådte, Jeg visste kun trygt, hva jeg skulle og måtte. Men far din? SOLVEIG På hele Guds vide jord Har jeg ingen å kalle for far eller mor. Jeg har løst meg fra alle. Solveig, du vene, For å komme til meg? SOLVEIG Ja, til deg alene. Du må være mitt alt, både venn og trøster. Verst var det å gå fra min lille søster. Men enda verre å skilles fra far Men verst i fra den som ved brystet meg bar; nei, Gud forlate meg, verst får jeg kalle den sorgen å skilles fra dem alle alle! Og kjenner du dommen, som ble lest i vår? Den skiller meg både fra arv og gård. 58

58 SOLVEIG Tror du det var for arv og penger Jeg reiste fra alle de som jeg trenger? Og kjenner du straffen? Utenfor moen Får de fange meg fritt, om jeg treffes av noen. SOLVEIG Jeg har gått på ski, jeg har spurt meg frem. De spurte hvor jeg skulle, jeg svarte: jeg skal hjem. Tør du gå inn for å leve med meg her, Så vet jeg det kommer fred der vi er. Solveig! La meg se på deg! Ikke for nær! Bare se på deg! Hvor du er lys, og kjær. La meg løfte deg! Nei, hvor du er fin og lett! Får jeg bære deg Solveig, blir jeg aldri trett! Du skal ikke skitnes til. Med strake armer Skal jeg holde deg ut fra meg, mens hjertet hamrer! SOLVEIG Der nede var det lummert, man kjente seg klemt, Det er kanskje derfor jeg følte meg så skremt. Men her, hvor man hører furuen suse, For en stillhet og sang! Her vil jeg ha huset! Og mener du det? Vil du være min make? SOLVEIG Den vei jeg har gått, går jeg aldri tilbake. (fortsatt i senga) Så har jeg deg! Inn! La meg vise deg stua! Gå inn! Jeg skal hente brensel til grua; Lunt skal det varme og fint skal det lyse Mykt skal du sitte, og aldri skal du fryse. Han lukker opp, Solveig går inn. Han står en stund stille, ler så høyt av glede. 59

59 PEER Min kongsdatter! Nå er hun funnet og vunnet! Nei, nå skal kongsgården blir godt begrunnet! KVINNEN God kveld, Peer Rappfot! PEER Hallo? Hvem der? KVINNEN Gamle venner, Peer Gynt! Min hytte ligger nær. Vi er naboer. PEER Å? Det er mer enn jeg vet. KVINNEN Mens hytta di ble til, la jeg tapet. (Alt. Mens du snekret gulvet, la jeg tapet) PEER Jeg har hastverk KVINNEN Det har du alltid, gutt. Men jeg følger jo etter og finner deg til slutt. PEER Du tar feil, du mor! KVINNEN Ja, det har jeg gjort. Det gjorde jeg den gang du lovte så stort. PEER Jeg lovte..? Hva faen er det for snakk? KVINNEN Har du glemt den kvelden vi danset og drakk? Har du glemt? 60

60 Jeg har glemt det jeg aldri har visst. Hva babler du om? Når møttes vi sist? KVINNEN Vi møttes sist da vi møttes først. (til ungen) By far din drikke, han virker ganske tørst. Far? Er du rusa? Kaller du ham? (Alt.: Far? Har du drukket? Kaller du ham?) KVINNEN Du kan vel kjenne grisen på skinnet! Har du øyne? Kan du ikke se han er lam På skinka, som du er lam på sinnet? PEER Vil du innbille meg? KVINNEN Kan du snakke deg bort? PEER Denne langbeinte ungen! KVINNEN Han vokser litt fort. PEER Tør du, ditt trolltryne, dra dette ut? 61

61 KVINNEN Hør her, Peer Gynt; du er dum som en stut! Hva kan jeg for, at jeg ikke er vakker, Som den gang du lokket meg i lier og bakker? I høst, da jeg fødte, stod Djevelen bak min rygg. Og da er det rimelig at man blir stygg. Men dersom du vil se meg så pen som før, Skal du bare kaste jenta der inne på dør, Jage henne ut av sinnet og synet, Gjør det, kjære gutten min, da forandres mitt tryne! PEER Vik fra meg, din trollheks! KVINNEN Ha, se om jeg gjør! PEER Jeg skal slå deg i skallen! KVINNEN Ja, se om du tør? Ha, ha, Peer Gynt, jeg kan stå mot slag! Jeg kommer igjen hver bidige dag. Jeg gløtter på døra, klar til å krafse. Sitter du med jenta på sengekant, Blir du kjælen, Peer Gynt, vil du kose og tafse, Kommer jeg inn og krever min pant. Hun og jeg, vi skal bytte og dele deg. Farvel, kjære gutten min, i morgen kan du gifte deg! PEER Din helvetes kjerring! KVINNEN Men det er helt sant! Ungen får du fostre, din rappkjefta fant! Vesle-Faen, vil du til pappa? UNGEN Æsj! Jeg skal hugge deg med øksa, du er bæsj, du er bæsj! 62

62 KVINNEN Å nei, for et hode som sitter på hans kropp! Han blir far sin opp av dage, når han en gang vokser opp! PEER Gid du var så langt KVINNEN som jeg nå er nær? PEER Og alt dette KVINNEN bare for tanker og begjær. Det er synd på deg, Peer! Verst for en annen! Solveig, mitt reneste, eneste gull! KVINNEN Å ja, det svir for de skyldfrie, sa Faen, Moren hans ga ham bank, for far hans var full! Hun forsvinner inn i skogen med ungen, som kaster ølflasken etter ham. Gå utenom, sa Bøygen. Man må det, her. Der falt kongsgården min, med bråk og skrammel. Det slo mur om henne, jeg var så nær; Det ble stygt med ett, og min glede ble gammel. Utenom gutt! Det fins ikke vei Tvers gjennom dette, til henne, fra deg. Tvers gjennom? Hm, det skulle jo finnes. Det står noe om anger, så vidt jeg minnes. 63

63 Men hva? Hva står det? Jeg har ikke boken, Og her finnes ingen, som kan løse floken. Anger? Da ville det kanskje gå år, Før jeg kommer meg gjennom. Livet blir magert. Slå stykker, alt vakkert, og pent og fagert. Og sette det sammen av stumper og skår? Slikt går med en fele, men ikke med en klokke. Der det skal vokse, må man ikke tråkke. Men det var jo en løgn fra det heksetryne! Nå er hun, den kjerringa, ute av syne. Ja, ute av syne, men ikke av sinn. Smygende tanker vil følge meg inn. Ingrid! Og de tre som sprang rundt til fjells! Vil de også være med? Med smil, så harme Kreve, som hun, å kysses til kvelds, Løftes kjærlig og pent med strake armer? ser Solveig Jeg mener, du løftet henne enda for nær, til å sette henne fra meg, uten et skjær. Du må utenom dette, på sett og vis, Så det verken blir vinning, eller forlis. SOLVEIG Kommer du? Utenom! SOLVEIG Hva? Du får vente. Det er mørkt, og jeg har noe tungt å hente. SOLVEIG Vent, jeg skal hjelpe, fra nå skal vi dele. Nei, stå der du står! Jeg vil bære det hele. 64

64 SOLVEIG Men ikke for langt, Peer! Tålmodig, jente. Langt eller kort du får vente. SOLVEIG Ja, vente. Peer forsvinner. På sykehuset. Kreftsyk Mor Åse ligger og venter. ÅSE Nei, Herregud, kommer han ikke? Det drøyer så inderlig langt. Jeg har ikke bud å skikke, Men å si ham, har jeg så mangt. God kveld! ÅSE Vår herre, min glede! Så kom du da, kjære min gutt! Men tør du å gå rundt her nede? Det er jo blitt deg forbudt. Å, forbud får være det samme. Jeg måtte jo komme ned. ÅSE Ja, nå står de andre til skamme, Og jeg kan gå bort i fred! 65

65 Gå bort? Hvordan er det du snakker? Hvor er det du akter deg hen? ÅSE Å, Per, du vet hvor det lakker, Jeg har ikke langt igjen. Se så. Fra det tunge jeg vender, Jeg trodde, jeg snart ble fri! Er du kald på føtter og hender? ÅSE Ja, Peer det er snart forbi. Når du ser mine øyne briste, Må du lukke dem, gutten min. Og så må du sørge for kiste, Og kjære, la den bli fin. Nei, nei, det er sant Ti stille! D er tid nok å tenke på slikt. ÅSE Ja ja. Her ser du det lille De lot bli. Det er dem likt. Nå igjen! Jeg vet jeg har skylda (Alt.: Jeg vet at skylda er min) Hva hjelper det å minnes om? (Alt.: Fins det ikke annet å snakke om?) ÅSE Du! Nei, den fordømte fylla (Alt.: Din? Skyld heller på sprit og vin.) Fra den var det ulykken kom! Kjære gutten min, du var fordrukken, Da vet man ei selv hva man gjør; Også hadde du ridd på den bukken, Det er ikke rart du var ør. 66

66 Ja, ja. La den regla fare. La fare, alle de ting. Det tunge, det vil vi spare, Til siden en annen sving. Nå mor, skal vi bare snakke; Om det som er løst og fast, Og glemme det vrange og skakke; Og alt som er sårt og kvast. Nei se der, den gamle katten Så den er i live, så flott! ÅSE Den hveser så stygt om natten; Du vet, det varsler ei godt! Er du tørst? Skal jeg hente litt drikke? Vil du strekke deg? Sengen er stutt. La meg se, ja, men er det ikke Den sengen jeg lå i som gutt? Kan du huske, ofte om kvelden Du satt ved min sengekant Og bredte over meg fellen, Og sang både tøv og tant? ÅSE Ja, visst du! Så lekte vi slede, Når far din på reise fór. Dyna var kongens klede Og gulvet en islagt fjord. Ja, men den største gleden Mor kan du huske det? Hesten som slepte på sleden ÅSE Jeg mener vi hadde tre? Én var nabons katt, vi fikk låne; Den satt på en gammel stol 67

67 Til slottet vestenfor måne Og slottet østenfor sol, Til Soria-Moria slottet, Gikk veien både høyt og lavt. En kjepp som vi fant i kottet, Ble til et piskeskaft. ÅSE Der fremme i sleden, jeg kneiste Jo, jo, du lot hesten løs, Og snudde deg om mens vi reiste, Og spurte meg om jeg frøs. Gud signe deg, gamle styggen, Du var jo en kjærlig sjel! Hva ynker du for? ÅSE For ryggen, Den smerter, den harde fjel. Strekk deg, se, jeg skal støtte. Sånn ja, nå ligger du bløtt. ÅSE Nei Peer, jeg vil flytte! Flytte? ÅSE Ja, flytte; det ønsker jeg støtt. Du fabler! Bred over deg fellen. La meg sitte på sengekant. Se så, så korter vi kvelden Både med tøv og tant. 68

68 ÅSE Hent heller min Bibel i kottet: Jeg er så urolig til sinns. I Soria-Moria slottet, Er det selskap hos konge og prins. Hvil deg på sledeputen Jeg kjører deg dit over mo. ÅSE Men innbydelse er jeg uten Nei, det har vi, begge to. Hypp! Vil du rappe deg, Svarten! Mor, du fryser vel ei? Å ja, det kjennes på farten, når Grane legger i vei! ÅSE Kjære Peer, hva er det som ringer? De blanke dombjeller, mor! ÅSE Uff, nei, nei, så hult de klinger! Nå kjører vi over en fjord. ÅSE Jeg er redd! Hva er det som bruser Og sukker så underlig vilt? Det er granene mor, som suser På moen. Sitt bare stilt. ÅSE Det gnistrer og blinker langt borte. Hvor kommer den lysningen fra 69

69 Fra slottets ruter, fra fortet. Kan du høre, de danser? ÅSE Ja. Utenfor står Sankt Peder Og ber deg å stige inn. ÅSE Hilser han? Ja, med heder, Og skjenker den søteste vin. ÅSE Vin! Tror du han har kaker? Ja da! Et smekkfullt fat. Og salig prostinnen baker Kringle til aftensmat. ÅSE Men Peer, kan vi være sammen? Så ofte du bare vil. ÅSE Peer, det er fryd og gammen Du kjører meg, stakkar til! Hypp, vil du rappe deg, Svarten! 70

70 ÅSE Kjære Peer, du kjører vel rett? Her er brede veien. ÅSE Den farten Den gjør meg så ør og trett. Der ser jeg slottet, det høye; Om litt er reisen slutt. ÅSE Jeg vil ligge og lukke øye Og stole på deg, min gutt. Rapp deg, Grane, min traver! I slottet er festen stor; Se hvordan de myldrer og kaver. Nå kommer Peer Gynt med sin mor! Hva sier du, herr Sankt Peter? Får ikke mor slippe inn? Jeg tror nok, du lenge leter, Før du finner et så ærlig skinn. 71

71 Om meg skal jeg ikke snakke; Jeg kan vente ved slottets port. Vil de skjenke meg, tar jeg til takke, Hvis ei, går jeg like glad bort. Jeg har diktet så mang en skrøne Som Faen på prekestol, Og kaldt min mor for en høne, Fordi hun kaklet og gol. Men henne vil de akte og hedre Og gjøre det riktig til lags. Hit kommer ikke noen bedre Fra bygdene nå til dags. Oi, der er Gud Fader selv! Sankt Peter, pass munnen din! (med dyp stemme): «Hold opp med de hovmester-kvader; «Hold opp med de dørvokter sprell! Mor Åse skal slippe fritt!» Mor Åse skal slippe rett inn!» (ler høyt og vender seg mot moren) Ja, var det ikke det, jeg visste? Nå ble det en annen dans! Hvorfor glor du, som øyet skulle briste? Mor! Har du gått fra samling og sans? Du skal ikke ligge og glane! Snakk mor, det er meg, din gutt! (føler forsiktig på pannen hennes og hendene, kaster snoren på stolen og sier lavt) Ja så! Du kan hvile deg, Grane, For nå er reisen slutt. (lukker øynene hennes og bøyer seg over henne) Ha takk for rubb og for rake, For skjenn, og for nattebyss! Men nå får du takke tilbake, (trykker kinnet mot hennes munn). Se så, det var takk for skyss. 72