Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Transkript

1 Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

2 Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetningsstruktur/bosettingsmønster Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse Kilder

3 Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret 2015 foreløpige tall

4 Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. 4

5 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen tlf / ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård / tlf ) 5

6 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi år år år år år år år Totalt

7 Befolkningssammensetning i tall - Lebesby år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent - Lebesby år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Folketallsutviklingen i Lebesby kommune har vært rimelig stabil de siste årene. Dette gjelder både antall innbyggere og den demografiske fordelingen. Den aldersmessige fordelingen i aldersgruppa år burde ha vært delt opp i minst to ulike verdier. Det vil være interessant å se hvordan fordelingen er på verdiene år og 46 til 60 år. 7

8 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Befolkningsframskriving Lebesby år år år år år år år Totalt Befolkningsframskrivning Lebesby år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningsframskrivning Lebesby år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 8

9 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist Yrkesaktive pr pensjonist Lebesby ,4 3,1 2,9 2,7 2,3 2,2 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives. Det er vanskelig å komme med en vurdering når man ikke har verdiene for hvordan aldersgruppa år faktisk er fordelt. Dette har betydning for både befolkningsvekst og tjenesteproduksjon. Når det gjelder økning i antall eldre er dette en tendens som statistisk gjelder de fleste kommunene. Kommunen har i ett langsiktig perspektiv hatt et nokså stabilt folketall. 1.3 Bosetningsstruktur/bosettingsmønster Kommunens vurdering av bosetting Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen. Bosettingsmønsteret har vært i endring siden 1945 i tråd med nasjonale føringer om sentralisering. I perioden 1945 til 1968 skjedde det en forflytning internt i kommunen til stedene hvor det var etablert skoletilbud. Det vil si Veidnes, Kunes, Lebesby og Kjøllefjord. Fra midten av 1980 og krise i fiskerinæringen begynte folketallet i disse områdene å gå ned, noe som til slutt resulterte i at skolene i Veidnes, Kunes og Dyfjord ble lagt ned på grunn av manglende eller lavt elevgrunnlag. Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover? Bosettingsmønsteret vil sannsynligvis ikke endre seg i noen særlig grad jamfør utviklingen som har vært siden Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Skole- og barnehagetilbud vil være som i dag, med grunnskole i Kjøllefjord og oppvekstsenter i Lebesby. Utfordringene kan være å rekruttere fagpersoner til å sikre skole- og barnehagedrift, særlig hvis kompetansekravene for undervisningspersonell skal følges. 9

10 Hvor stor andel av befolkningen snaker samisk? 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendlig Lebesby Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Lebesby Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/rest samf, finans Offentlig, forsvar, nav Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer - Lebesby Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Det må være feil i tabellen fra Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? Det er rimelig stabilt og forholdsvis lite inn- og utpendling. Hvordan blir utviklingen framover? Vi tror at utviklingen vil være lik dagens bilde. Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? Ingen 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Her beskriver kommunen utvikling av eget næringsliv fram til nå. Hva er status for kommunes næringsliv? De to viktigste næringene er fiskeri og oppdrett. Det har vært nedbygging av industriarbeidsplasser knyttet til fiskeindustrien. Samtidig har det vært en oppbygging av arbeidsplasser innenfor smolt- og oppdrettsanlegg i omtrent samme omfang som nedbygging i fiskeindustrien. Antall fiskere og fartøyer i gruppe 2 har økt i de senere år. Vi ser at gjennomsnittsalderen for fiskere er på tur ned. Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? De to viktigste næringene er fiskeri og oppdrett. Det har vært nedbygging av industriarbeidsplasser 11

12 knyttet til fiskeindustrien. Samtidig har det vært en oppbygging av arbeidsplasser innenfor smolt- og oppdrettsanlegg i omtrent samme omfang som nedbygging i fiskeindustrien. Antall fiskere og fartøyer i gruppe 2 har økt i de senere år. Vi ser at gjennomsnittsalderen for fiskere er på tur ned. Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? Mangel på boliger og infrastruktur, som bredbånd, havneanlegg og veg standard (Veidnesklubben) vil kunne begrense tilflytting og utvikling av næringsliv. 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Lebesby ,3 5,7 2,6 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Lebesby ,3 10,7 Lebesby ,6 11,1 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Lebesby ,7 88,3 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Lebesby ,2 41,9 36,4 15,1 2,3 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 12

13 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel etter utdanningsnivå i prosent Lebesby Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? Det er forventet at levekårene vil endre seg i positiv retning. Dette fordi kommunen har stort fokus på folkehelse og forebygging. Flere av de eldre som bor i kommunen i dag er preget av å ha hatt et hard og krevende yrkesliv i primærnæringen. Kommunene har tro på at utdanningsnivået vil endre seg i takt med økende krav, både innenfor det private næringsliv og innenfor offentlig sektor. Kommunen har tidligere hatt mange arbeidsplasser hvor det ikke har vært krav til utdanning. Vi forventer at antall innvandrere vil øke, og at den på sikt vil nærmer seg landsnivået. Folkehelseprofil: 13

14 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Vi forventer at det vil være tilnærmet uendret framover Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Fra kommunesenteret i Kjøllefjord og til Dyfjord: 20 km Lebesby: 100 km Kunes: 150 km Veidnesklubben: 270 km Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Gamvik kommune, Meham: 30 km Porsanger kommune, Lakselv: 240 km Nordkapp kommune, Honningsvåg: 390 km Tana kommune, Tana Bru: 170 km Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport Flyplass i Mehamn og Lakselv Hurtigruteanløp 2 ganger i døgnet Busskommunikasjon i hht rutetabell Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett Store utfordringer i indre del av kommunen i forhold til bredbånd og datakommunikasjon. Mobilnett er tilfredsstillende utbygd der folk bor. 2 Økonomisk utvikling og status 14

15 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj Samlede inntekter (1000kr) - Lebesby Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk

16 Skatteinngang pr innbygger - Lebesby Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) - Lebesby Eiendomsskatt, annen eiendom Regnskapsresultat - Lebesby Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,6 7,5 0,9-0,1 6,5 7,4 6,1 0,8 4,3-1,2-1,1 6,5 4,2 4,7 1,0 0,3-2,0 0,0 4,4 0,0 0,0 16

17 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2, ,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester - Lebesby 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Barnevern 1,7 2,4 2,1 2,0 1,9 2,0 3,1 Sosialtjenesten 2,9 3,5 3,3 4,3 3,7 4,1 4,7 Helse og omsorg 42,3 43,0 42,7 41,1 44,1 38,8 42,0 Grunnskole 22,6 21,1 20,0 19,5 19,8 19,4 20,0 Barnehage 2,4 1,2 1,0 5,9 6,6 5,9 5,6 17

18 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans - Lebesby 120, ,7 103,8 86,6 80,5 85,0 76,2 91,3 90,6 91,6 74,1 68,0 64,7 56,1 65,6 10,0 8,3 7,3 5,8 4,1 5,3 5,1 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Netto lånegj i % av brutto dr.innt, konsern 91,9 93,3 88,6 78,9 76,0 68,7 64,7 65,6 71,2 73,7 56,1 57, Lebesby Finnmark Landet uten Oslo Landet 18

19 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern Lånegjeld - Lebesby ,6 91,6 74,1 68,0 64,7 56,1 65,6 4,9 4,6 4,5 3,9 2,4 3,9 3,9 Beregnet løpetid for gjeld 18,5 19,9 16,5 17,4 27,0 14,4 16,8 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen hadde to år med dårlige regnskapsresultat i 2010 og 2011, men de tre årene siden har resultatene vært meget gode med korrigert netto driftsresultat mellom 4,2 og 6,5 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har benyttet anledningen å satt av midler på disposisjonsfond de siste to årene og har pr over 9 % av brutto driftsinntekter på disposisjonsfond. Kommunen har lav gjeld i Finnmarkssammenheng og også lavere enn landsgjennomsnittet når du måler i % av brutto driftsinntekter. Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Kommunen gjør store låneopptak i grunnet store investeringer i helsebygg, havn, ikt, vann- og avløp, samt flerbruksbygning (bibliotek, studiesenter og administrasjonslokaler). Dette vil påvirke kommunens økonomi på den måten at utgiftene til avdrag og renter vil øke. Det forventes et årlig netto driftsresultat på ca 2 %. For øvrig ventes det ingen store endringer i kommuneøkonomien, forutsatt at det ikke blir endringer i inntektssystemet. Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? Kommunen har de siste årene satt av midler på disposisjonsfond for å møte endringer spesielt knyttet til endringer i rente- og pensjonskostnader. Kommunen er sårbar for store endringer i inntektssystemet. 19

20 3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering Hvordan er kommunen organisert? Kommunen er organisert etter tradisjonell etatsmodell. Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. I hovedtrekk har det ikke vært gjort endringer. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde? Nei 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Finnmark kommunerevisjon IKS Kontrollutvalgan IS Nordkyn legetjeneste Nordkyn Barneverntjeneste Norasenteret IKS Jordmortjeneste Veterinærvakt 20

21 Kommune 1 Kommune 2 Kommune 1 Kommune 2 Legevaktsentral sammen med Gamvik kommune Interkommunalt Arkiv Finnmark PPD for Midt-Finnmark IKS RSK Midt Nordkappregion Havn IKS Finnmark Miljøtjeneste AS Øst-Finnmark Regionråd HMS Finnmark IUA Midt Feietjeneste Felles landbrukskontor med Gamvik kommune Nordkyn Vekst Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) Tabellene under er ment som en hjelp i arbeidet. Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Andre involverte Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte 21

22 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? Kommunen har hatt fokus på å forbedre det tverrsektorielle samarbeid i kommunen. Samarbeidet har gradvis blitt bedre. 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Plan Kommuneplanens arealdel er fra Kystsoneplanen ble vedtatt i Kommunen har få som jobber med plan, men etter det vi kjenner til skal kommunen ha satt i gang arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Det er ikke registret klagesaker tilknyttet plan siste år. Beredskap Kommunen har utpekt en egen beredskapskontakt. Det gir kommunen relevant kompetanse på fagområdet. Fylkesmannen er ikke kjent med at det er bygget opp tvillingkompetanse. Lebesby kommune fremstår å kunne håndtere uønskede hendelser. Dette henger sammen med god lokalkunnskap om mennesker og ressurser i kommunen. Dette var også inntrykket etter gjennomført beredskapsøvelse med kommunen i november 2012 hvor kommunens kriseledelse ga et meget godt inntrykk. Fra øvelsesrapporten refereres: «Den kommunale kriseledelsen hadde gode kunnskaper om egen kommune og egen rolle og ansvar.» Gjeldende helhetlige ROS-analyse fra Kommunen fikk avvik på denne ved tilsyn i Videre hadde ikke kommunen et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet i kommunen. Kommunen har frist til sommer/tidlig høst 2015 til å lukke avvikene. 22

23 Overordnet beredskapsplan er fra Kommunen benytter krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Når det gjelder saker etter plan- og bygningsloven, har vi få innsigelser og merknader på saker sett fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Kommunen har hatt personell på kurs på NUSB innen kommunal beredskapsplikt og ROS. Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag? De er organisert i dag under teknisk etat, plan- og byggesaksavdeling. Ved øvrig planarbeid har det blitt leid inn ekstern prosessleder. Hva er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan? Kommunen vedtok planstrategi i Det er planlagt en evaluering av planstrategi tidlig i Sammen med evaluering av planstrategi er det planlagt å starte opp med samfunnsplandelen. Når den er kommet et stykke på vei, planlegges oppstart av areal- og kystsoneplanen. Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Vedtatt i KS-sak, juni Kommunen forbereder en gjennomgang av overordnet beredskapsplan Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap? Kommunen mener å inneha en tilfredsstillende kompetanse innen for planlegging og styring. I de tilfeller der vi ser at vi ikke har hatt kompetanse og kapasitet innen egen organisasjon, har kommunen innhentet ekstern bistand. I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid. I noen grad. Hva er status for utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? Det gis tilbud om samisk undervisning ved Lebesby oppvekstsenter. Kommunen er også positiv til å bidra med ulike støtteordninger for lærere som ønsker å ta etter- og videreutdanning for å kunne undervise i samisk. 23

24 3.5 Barnehage Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetilbudet Kommunen fremstår som å ha begrenset oversikt over oppgaver og ansvar innenfor barnehagemyndighetsrollen. Fagmiljøet er svakt. Har lav kapasitet til å utvikle tjenesteområdet. Kommunen har to barnehager med totalt 15 årsverk hvor kun 0.5 årsverk er på dispensasjon fra utdanningskrav ( Lebesby oppvekstsenter). Utover dette er det totalt 7 assistenter med annen bakgrunn enn barne- og ungdomsarbeider. Flere av barnehagelærere deltar også på etter- og videreutdanning. Da det ikke fremgår hva som er ligger til grunn for påstanden om at barnehagene har lav kapasitet til å utvikle tjenesteområdet, er det vanskelig å kommentere dette. Barnehagene har gode rutiner, og arbeider kontinuerlig med utvikling av disse. Fylkesmannen vet lite om tidlig innsats, men har registrert at kommunen har søkt om tilbakeholdte skjønnsmidler gjennom prosjektet Sjumilssteget. Kommunens vurdering av barnehagetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag? Kommunens barnehager er organisert i sektor for oppvekst. Galgenes barnehage med 3 avdelinger ledes av styrer med faglig, økonomisk og personalansvar. Lebesby oppvekstsenter har en barnehageavdeling som ledes av rektor. Avdelingen har pedagogisk ledelse i 100 %-stilling og assistenter i henhold til faktisk antall barn i avdelingen. Oppvekstsenterets SFO-tilbud gis i barnehageavdelinga, pt. en elev. (med en avdeling som inngår i virksomheten. Det faglige ansvaret er underlagt pedagogisk leder i 100% stilling og den administrative delen av rektor/leder for Lebesby oppvekstsenter. Det er etablert et samarbeid gjennom RSK- Midt om felles kompetanseheving, og det gjennomføres kompetanseheving i samarbeid med Gamvik kommune. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Det etablert et samarbeid mellom kommunens barnehager hvor lederne også inngår i lederteam for oppvekst. Dette er en styrke mht kunnskapsdeling og utvikling av tjenestetilbud. Utfordringen er for begge barnehagene variasjon i barnetall, som i perioder kan føre til reduksjon av tilbud, oppsigelse av ansatte eller i motsatt ende- ventelister. Økonomi gir føringer på bemanning og gjennom dette hvor mye tid de ansatte kan bruke til andre utviklingsområder utover den tiden som brukes sammen med barna. Det er nødvendig å arbeide videre med utvikling av rutiner og praksis knyttet til forvaltning av spesialpedagogiske tilbud. 24

25 Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Det er god rekruttering til barnehagelærere i Kjøllefjord der flere med fagbrev har valgt å ta etterog videreutdanning, i tillegg har også nyutdannede valgt å komme hjem. Kommunen gir 10 år ekstra ansiennitet til de som tilsettes som pedagogiske ledere. Utfordringer mht rekruttering av barnehagelærere er mest merkbart ved Lebesby oppvekstsenter hvor man er nødt til å ta i bruk dispensasjon for 50 %-stilling. Imidlertid har man likevel stabil bemanning med lang fartstid i barnehagen. Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte Det er registrert stort sykefravær ved Galgenes barnehage, dette er knyttet til kronisk lidelser. Avdelingen i Lebesby oppvekstsenter har omtrent ikke sykefravær. Utover dette har man ved begge barnehagene en stabil grunnbemanning. 3.6 Grunnskole Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Har kontroll og oversikt over oppgaver og ansvar. Sårbar ved vakanser. Har kapasitet til å utvikle tjeneste området. Har relevant kompetanse på opplæringsloven, men har noe mangelfull kompetanse på forvaltningsloven. Stor andel lærere uten godkjent utdanning noe som er bekymringsfullt. Er litt usikker på hvilke tallgrunnlag som er benyttet. Skoleåret 2014/2015 var det tilsatt årsverk til undervisning, av disse var 5,4 uten godkjent utdanning. Av de 5.4 årsverk uten godkjent utdanning var 3.5 under utdanning, hvor av to avsluttet sine studier våren 2015 og har nå godkjent utdanning. 1.5 årsverk er ferdig utdannet lærere om 1-2 år. Utover dette har personer uten godkjent utdanning hatt annen høyere utdanning men manglet PPU. Kommunen har hatt god rekruttering og har unngått forventet krise i forbindelse med pågående generasjonsskifte. Skoleåret har Lebesby oppvekstsenter 0,2 årsverk ufaglært, av totalt 7 årsverk. Vedkommende har imidlertid lang høyskoleutdanning og lang erfaring som lærer. 25

26 Fagmiljøet er lite men med god kompetanse hos de som har godkjent utdanning. Det er etablert samarbeid om etter- og videreutdanning gjennom RSK-Midt samt at det er et nært samarbeid mellom Gamvik og Lebesby kommune om felles kompetanseheving og utviklingsarbeid. Kommunens vurdering av grunnskolen Hvordan er tjenesten organisert i dag? Kjøllefjord skole er en fulldelt grunnskole som ledes av rektor med ansvar for drift av skole herunder fag, personal og økonomi. SFO og kulturskole er underlagt skolen. Skolen er også ansvarlig for organisering av LOSA. Lebesby oppvekstsenter (består av en få) har pr tid tredelt skole, samt barnehage, SFO og kulturskoletilbud. Leder for oppvekstsenteret er ansvarlig for drift av skole, SFO, kulturskole, samt (har en administrativ ressurs til drift) styrer av barnehagen. (Barnehagen består av en avdeling som ledes av ped.leder med godkjent utdanning. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Det er nødvendig å arbeide videre med utvikling av rutiner og praksis knyttet til forvaltning av spesialundervisning, særskilt norskopplæring og fritak for vurdering med karakter. Det er også behov for å ha fokus på kompetanseutvikling og strategiske planer for dette. 3.7 Barnevern Statikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Kommunen har ikke fått tilført statlige midler til stillinger eller kompetansetiltak, men har tilgang på kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Øst-Finnmark, og har deltatt på kompetansehevende tiltak i regi av nabokommunene. Interkommunal barneverntjeneste sammen med Gamvik, Gamvik er vertskommune og heter Nordkyn barneverntjeneste. Halvårsrapportering per 31. desember 2014: 1,5 fagstillinger av 2 stillinger som er besatt 9 meldinger siste halvår, ingen fristoversittelser, 1 melding ikke gjennomgått, 2 henlagt 6 nye undersøkelser siste halvår, 5 avsluttet siste halvår, hvorav 5 ble henlagt. 3 26

27 undersøkelser ble besluttet å bruke mer enn 3 måneder på å undersøke, men hvor beslutningen for slik utvidelse ikke faller innenfor lovens rammer. Dette må derfor forstås som fristoversittelse 4 barn med hjelpetiltak, 3 mangler tiltaksplan 4 barn under omsorg, 3 har omsorgsplan, 3 i fosterhjem, 1 i institusjon Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Øst-Finnmark, dette er aktivt. Til tross for interkommunalt samarbeid, har kommunen et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengde trening. Fylkesmannen har en bekymring for at 0,5 stilling står vakant, fristoversittelse, manglende tiltaksplaner og omsorgsplaner. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester og om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Organisert etter vertskommune modell, med Gamvik kommune som arbeidsgiver. Det er et kontorsted i hver kommune. Pr. 1 mai er alle stillingene besatt, herav 3,6 fagstillinger og en 0,4 faglederstilling. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker; - alle stillingshjemler er besatt av fagpersoner - alle kan jobbe fra melding til tiltak generalister - fagleder har tatt PMTO utdanning, men ikke tatt eksamen, men kan allikevel bruke metodikken i denne veiledningen. - To saksbehandlere gjennomførte DCM (den profesjonelle barnesamtalen) i fjor. - En saksbehandler er verifisert ICDP veileder. - En saksbehandler er megler i barneloven og ekteskapsloven Svakheter; - mangel på kompetanseheving og kompetanseplan. Utfordringer; - store avstander for oppfølging av tiltak i hjemmet. - saksbehandlerne har to kontorsteder, som gir utfordring i hverdagen, samt at man opplever avstand til sine kollegaer, samt avstand til arbeidsgiver. - Kommuneøkonomien i Gamvik og Lebesby kommuner er forskjellig. - Ustabil ledelse Det anses at ved neste halvårsrapportering vedr. tiltaksplaner og omsorgsplaner være à jour. 27

28 3.8 Sosiale tjenester i Nav Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV NAV Lebesby har felles NAV kontor med Gamvik. I NAV Lebesby er det 5 ansatte, og i NAV Gamvik er det 1 ansatt per Vi kjenner lite til om bemanningen er tilstrekkelig. Lebesby kommune har ca innbyggere og Gamvik har ca innbyggere per NAV Lebesby og NAV Gamvik har et lite fagmiljø. Vi har liten kontakt med NAV Lebesby og NAV Gamvik angående sosiale tjenester. De har felles NAVleder og samarbeider tett. Ansatte deltar på kurs og samlinger for kompetanseheving, og er også i kontakt med andre NAV kontor for å drøfte problemstillinger. Vi hadde 3 klagesaker i 2014 fra NAV Lebesby. Alle ble stadfestet. Vedtakene er svært gode, noe som tyder på god saksbehandling. Klagesaksbehandlingen er også svært god. I 2014 hadde vi 3 klagesaker fra NAV Lebesby, som alle ble stadfestet. Vi har ikke mottatt klagesaker så langt i Vi har hatt noen telefonhenvendelser som blant annet omhandlet drøftinger om sosialhjelp til EØS borgere. De utbetaler store beløp i sosialhjelp til EØS borgere som er permittert, og hadde en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalingene i Per 31. desember 2014 hadde kommunen ingen deltakere på KVP Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag? Felles leder med NAVGamvik kommune. Det er til sammen ansatt 3 x 100% stillinger ved sosiale tjenester NAV Gamvik og Lebesby kommuner. Herav 1 x 100% stilling i hver kommune, samt at den tredje stillingen er delt, som arbeider 30% stilling i Gamvik kommune og resterende i Lebesby kommune. Det er også leid inn vikar på timer, ved sykefravær. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker; 28

29 Begge saksbehandlere i Lebesby kommune har fagutdanning. Den ene har barnevernfaglig utdanning og den andre sosionom, med dette utfyller de hverandre faglig. Begge har nå startet opp med bruk av de statlige fagsystemer (IT systemer) Utfordringer; Det har vært og er mye sykemeldinger. Tilbakemeldinger er at det ikke er jobbrelatert. 3.9 Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Statikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen svært skårer lavt innen eldreomsorg. Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Kommunen er kommet noe kort med tjenestetilbudet for demente i kommunen, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlingsog økonomiplan. Kommunen har ikke egen demensplan, men tjenesten til personer med demens er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel/ plan for helse og omsorgstjenestene. Kommunen har eget demensteam og demenskoordinator. Teamet er i oppstartsfasen og skal se til at pasienten utredes, at tiltak iverksettes og at vedtak fattes. Planen er også at teamet skal evaluere vedtak. Sykehjem: Kommunen har 1 sykehjem med totalt 16 plasser. Kommunen har ikke skjermet enhet eller forsterket skjermet enhet for demente i sykehjem. Kompetanse: kommunen har deltatt/deltar i eldreomsorgens/ demensomsorgens ABC. I tillegg deltar ansatte på fagskole innen demens og alderspsykiatri. Ansatte har deltatt på aktuelle kurs og konferanse. Kommunen hadde i ,2 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %. I følge statistikk fra SSB var andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg 27,6 % i Dette gjør Lebesby til en av kommunene i Finnmark med høyest andel ansatte over 55 år. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. I følge tall fra SSB arbeider 54.5 % på helsefagarbeidernivå 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig, vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte på høgskolenivå arbeider 85,7 % 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %. 29

30 Fylkesmannen kjenner ikke til hvilke tiltak og om kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. Fylkesmannen har ingen sikker informasjon om kommunens tjenester til innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester. Organisert som to avdelinger, sykehjemmet har egen avdelingsleder og hjemmebasert omsorg har egen avdelingsleder. Hjemmebasert omsorg har to baser i kommunen, en i Lebesby og en i Kjøllefjord. Det er tett samarbeid mellom avdelingslederne med hensyn til pasienthåndtering. Ansatte ved hjemmebasert omsorg tar som oftest stell av brukere/pasienter som er på avlastning ved sykehjemmet. Sykehjem; 16 faste plasser 1 korttidsplass, som benyttes til rehabilitering, avlastning og utredning 0,75 sykestueplass og 0,25 KAD seng. Institusjonskjøkken knyttet til sykehjemmet, samt middager til hjemmeboende. Organisert dagaktivitet på sykehjemmet med 5 timer pr dag. Tilbudet blir også benyttet av åpen omsorg, hvor pr i dag er det fast 4 brukere som bor i bygda blir daglig hentet og kjørt hjem av hjemmebasert omsorg. Ansatte; 9 x 100% sykepleiere, hvorav en sykepleier har 20 % stilling som sykepleier helsefagarbeidere hvor stillingsprosenten er mellom 70% til 93%. 3 assistenter hvor stillingsprosenten er mellom 22% til 60% (en av disse skal ta fagprøven til helsefagarbeider i år) 2 lærlinger Hjemmebasert omsorg; Totalt 16 omsorgsboliger + hjemmeboende Ansatte; Kjøllefjord; 3,2 stillingshjemler, hvor det er ansatt en i 100% og en i 80 % stilling. Det er lyst ut en 100% stilling. 5 x 100% helsefagarbeidere 3 x 80% helsefagarbeidere 2 x 100% assistenter 30

31 2 helsefagarbeidere som er vikarer Lebesby; 1 x 100% sykepleier 295 % i deltidsstillinger som helsefagarbeidere. Lyst ut 75 % stilling helsefagarbeider. 160 % deltidsstillinger assistent 1 lærling Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Kommunen har i henhold til plan for kompetanse arbeidet aktivt med at personell uten fagutdanning tar utdanning. Høy faglig kompetanse og flere med ulike videreutdanninger på sykepleiere og helsefagarbeidere. Sykehjem; Bygningen her er uhensiktsmessig for å kunne lage egen skjermet avdeling for demente. Tiltak; Det er i disse dager satt inn et tiltak etter forespørsel fra demensteamet, hvor det skal settes opp en vegg med branndør i en korridor, slik at det kan bli en viss skjerming for de mest urolige demente. Sykehjem og hjemmebasert omsorg; Det er satt ned en arbeidsgruppe fra hjemmebasert omsorg og sykehjemmet, som består av sykepleiere og helsefagarbeidere som har deltatt på demensomsorgens ABC. De skal arbeide med å finne gode tiltak/ løsninger for å få et bedre tilbud til demens syke både ved sykehjemmet og de som er hjemmeboende. Arbeidsgruppe som skal evaluere pleie- og omsorgsplan i kommunen jfr. Omsorg 2020 og Morgendagens omsorg. Denne skal være ferdig i løpet av våren Det er satt av en ressurs som skal gjøre seg kjent og jobbe med et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Dette er et prioritert område for sektoren. Nasjonalforeningen for folkehelse starter opp demensforening og pårørende skole i september 2015 i samarbeid med kommunen. Røde kors har besøkstjeneste ved sykehjemmet. Aktivitør i Lebesby; Aktivitør i 25 % stilling ved omsorgssenteret i Lebesby, som samarbeider tett med lag og foreninger, skole og barnehage. Hun er godt i gang med forebyggende demens arbeid både hjemme hos brukerne og ved omsorgssenteret. Her er de også godt i gang med opparbeidelsen av sansehagen tilknyttet omsorgssenteret. 31

32 3.9.2 Kommunehelse Kommunens vurdering av helsetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag? Helsetjenesten er direkte under sektorleder. Kommunepsykolog (er også koordinator for sjumilssteget) Rus- og psykiatritjenesten Helsesøster Kommunefysioterapeuter Legetjenesten Kols- overvekt- og diabetes sykepleier Kjøkkenet tilknyttet sykehjemmet To botiltak Barnevern og Nav sosial har økonomisk rapportering til sektorleder Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker; - Kommunen har klart å rekruttere spesialkompetanse på ulike områder, som vist ovenfor. - Brei faggruppe med mye fag- og erfaring innenfor sine faggrupper. - Internundervisning på tvers av avdelinger og tjenester. 1 time hver 14 dag. Utfordringer; - Lange avstander for å kunne utøve like gode tjenester i distriktet 32

33 Psykisk helse og rus Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus Lebesby kommune rapporterer om 1,6 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Lebesby kommune rapporterer 3,6 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunes tjenestetilbud. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? 1 X 100% stilling psykiatrisk psykeleier 1 x 100% miljøterapeut rus denne er nytilsatt og startet opp 17.aug.15 1 x 100% kommunepsykolog 1 x 40% miljøarbeider (psyk. Hjelpepleier) Miljøterapeut rus, skal jobbe deler av sin stilling opp mot voksne og deler av stillingen arbeide mot barn- og unge i faresone, samt stort fokus på forebyggende arbeid. Voksne; Tett samarbeid med psykiatrisk sykepleier, lege og NAV, for å lage gode tiltaksplaner for brukere av tjenesten, samt fokus på ettervern og få brukere som har vært gjennom rehabilitering integrert i lokalsamfunnet og i arbeidsliv. Barn- og unge; Stort fokus på forebygging. Jobbe tett opp mot skole, helsesøster, lege, politi og kommunens FBU team. Kommunen har fått tilskudd for opprettelse av SLT koordinator, som vil ha oppstart i Denne vil være en viktig samarbeidsparter for miljøterapeut. SLT koordinator vil mest sannsynelig være en lokal politi. Miljøarbeider var oppretter i 60%, som en del av et prosjekt innen for rus/psyk.. Lebesby kommune har etter avsluttet prosjekt, valgt å opprettholde denne stillingen i 40% Krisesenter Er med i Norasenteret IKS, Kirkenes Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kommunen har én fast helsesøster. Helsestasjonstjenesten er organisert under helse- og sosialsektoren. 33

34 Ved tilsyn i 2014 ble det ikke påpekt avvik, men Fylkesmannen merket seg at helsestasjonstjenesten er sårbar med tanke på kapasitet og kompetanse, og at en betydelig del av helsekontrollene ikke var gjennomført, eller de var forskjøvet i tid. Kommunen vurderte selv tjenesten som sårbar. Tilstrekkelig distanse og valgfrihet er en generell utfordring i kommuner av denne størrelsen, men god kjennskap til lokalsamfunnet og familier/barn kan øke kvaliteten i tjenesten. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten I 2014 og frem til februar 2015 var det leid inn en 100% sykepleier som arbeidet i skolehelsetjenesten. Det var over tid opparbeidet seg saker i skolehelsetjenesten, da det har vært redusert drift pga sykemeldinger. Etter arbeid med ajourføring og opprydding viste det faktisk behovet å være 50%. Dermed ble stilingen redusert til 50% fra 1 mars Denne personen har avsluttet arbeidsforholdet til Lebesby kommune. Det har vært to utlysninger av denne stillingen som kan kombineres med 50% sykepleier ved hjemmebasert omsorg, uten at vi har fått søkere. Vi vil forsøke å rekruttere noen lokale sykepleiere, som kan ta etterutdannelse som helsesøster Fastlege- og legevaktordning 34

35 Fylkesmannens bilde og vurdering av fastlege- og legevaktordning Kommunen har 2 fastlegelister på 600 og 700 personer. Det er ca innbyggere i kommunen. Lista med 700 personer er per i dag vakant, mens lista med 600 personer har fast tilsatt lege, men likevel 83 ledige plasser. Kommunen hadde turnuslege fram til 1.mars, men turnuslegen fra 1mars 2015 ble flyttet til nabokommunen Gamvik på grunn av mangelfull veilederkapasitet i Lebesby. Med nåværende bemanning, vurderes derfor kapasiteten i fastlegeordningen som mangelfull. Kommuneoverlege og legevakt samarbeides det med Gamvik om. Vakante stillinger og marginal bemanning i begge kommuner, fører imidlertid til ei vurdering av marginal og tildel ufullstendig kapasitet både i kommuneoverlegefunksjon og legevakt i kommunen. Tilsatt lege i fastlegeordningen vurderes å ha marginal medisinskfaglig og språklig fungering på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunen. I mange år vært vansker med å rekruttere stabile leger til kommunen. Situasjonen nå avspeiler også dette, med 1 vakant stilling. Tilstrekkelig distanse og valgfrihet for brukere av legetjenesten vil være en generell utfordring for kommuner av denne størrelsen. Likevel vil god kunnskap om bakgrunn og sykehistorie til enkeltpasienter kunne være en styrke, og således øke kvaliteten i legetjenesten. Utfordringer kan knytte seg til mulige konflikter mellom ulike roller i lokalsamfunnet (taushetsplikt, objektivitet). Utfordringene kompenseres i noe grad av kort avstand til nabokommunen Gamvik, hvor det også er etablert interkommunalt samarbeid om legetjenesten. Ny akuttforskrift med nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus trår i kraft 1. mai 2015 (felles legevaktnummer 1. sept. 2015). Målet med endringene i akuttforskriften er å gi befolkningen bedre tjenester, bl. a ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonellet, samt bidra til mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunen har med seg disse endringene i det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunens vurdering av fastlege- og legevaktordning Turnover, rekruttering Legen det er referert til ovenfor, avsluttet arbeidsforholdet til Lebesby kommune des Det er nå tilsatt i alle fastlegestillingene samt kommuneoverlegestillingen. 2 kommuneleger startet 1 sept.2015 og en spesialist i allmennmedisin starter opp 1 nov.2015, da som 50% kommunelege og 50% kommuneoverlege for Gamvik og Lebesby kommuner. Nordkyn legetjeneste vil ha en turnuslege fra 1 sept.15, som skal ha turnussted ved Mehamn legekontor. Fra 1 mars 2016 vil det være turnuslege ved hvert kontorsted (Mehamn og Kjøllefjord) 35

36 3.9.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Kommunens vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Folkehelse: Ny folkehelselov Samhandlingsreformen; - har gitt kommunen utfordringer i forhold til krav til kompetanse. Dette medfører at kommunen må til enhver tid ha kompetanse for å i vareta forsvarlige tjenester ved både sykehjem og hjemmesykepleie. Dette har kommunen klart å ivareta med at det har vært lett tilgang til rekruttering av sykepleiere, samt at lokale ansatte har tatt videreutdanning. Har vært mye fokus på at alle ufaglærte skal ta helsefagarbeider (pr. i dag ca 10 som er i utdannelse) jfr. Kompetanseplan. - Kommunen har måtte utnytte fagkompetansen i kommunen på en bedre måte og tverrfaglig samarbeidet/samhandlingen mellom avdelinger og tjenester er blitt bedre. Forebygging og folkehelse; - Sjumilssteget som har fokus på barnekonvensjonen og med forebygging av barn- og unges helse. - Sjumilsstegene og ulike prosjekter relatert til Sjumilsstegene drøftes ved jevne mellom i forebyggende barne- og ungdomsteam (FBU-teamet) i Lebesby kommune. Koordinator for Sjumilssteget deltar i FBU-teamet som består av helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, PPD og kommunepsykologen. FBU-teamet har faste samarbeidsmøter med skole, barnehage og politi. Sjumilssteget har blitt satt jevnlig på dagsorden på disse møtene. Gjennom FBUs samarbeidsmøter på skole og barnehage blir Sjumilsstegene satt på dagsorden innimellom. - Fysioterapeuttjenesten jobber aktivt med forebygging og folkehelse gjennom lavterskeltilbud til utsatte grupper. Da med tilrettelagt basistrening i idrettshallen 1x pr uke, trening i oppvarmet basseng 1x pr uke, samt lage treningsprogram for de som er i behov i styrkerommet og i utendørs treningspark (Tufteparken). I 2016 skal det prøves med gruppetrening for overvektige barn. - Miljøterapeut rus, skal jobbe forebyggende opp mot barn- og unge i overgangfaser samt ungdommer i faresone. Kulturelle spaserstokken, med jevnlig arrangementer ved sykehjem og omsorgssenteret i Lebesby. Nå skal det gjennomføres et prosjekt i høst hvor eldre skal sette opp en teaterforestilling Tekniske tjenester 36

37 Fylkesmannens bilde og vurdering av tekniske tjenester Renovasjon utføres av det interkommunale selskapet Finnmark Miljøtjeneste AS (Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik). Kommunen er forurensningsmyndighet på avløp, men vi har ikke kunnskap om hvordan dette følges opp. Fylkesmannen har ikke kunnskap om drift, klagefrekvens og utfall av kommunal saksbehandling for ytterligere å vurdere kommunens tekniske tjenester. Vi har ikke fått klager eller informasjon fra innbyggere eller andre som tilsier at kommunen ikke ivaretar dette på en tilfredsstillende måte. DSB gjennomført tilsyn med brann og redningsvesenet i Lebesby i januar Det ble gitt 1 avvik som gikk på at internkontrollsystemet som skal sikre at krav til brannforebyggende oppgaver i eller i medhold av lov ikke var tilfredsstillende. Dette gikk på: Ikke tilfredsstillende plan for brannforebyggende tiltak Ikke tilfredsstillende myndighetsutøvelse ved tilsyn Ikke tilfredsstillende informasjonstiltak Liten grad av samarbeid med andre kommuner om brannvesenets forebyggende oppgaver Det fremgår ikke om avviket skyldes manglende kompetanse eller kapasitet. Fylkesmannen er ikke kjent med hvorvidt avviket er lukket Kommunens vurdering av tekniske tjenester Hvordan er tjenestene organisert i dag (vei, vann og avløp, renovasjon og brann og redning)? Vei, vann og avløp er organisert egen avdeling Anleggsdrift, med leder og 3 ansatte, leder er også varabrannsjef og beredskapsleder brann. Renovasjon utføres ikke i egen regi. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker er fagkompetanse og erfaring. Det er en utordring å fylle stilling som prosjektleder vanskelig å få søkere med god kompetanse. Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse? Vanskelig å rekruttere. Hva er fornyingstakten i vann- og avløpsnettet? 40 år Selvkostgrad og gebyr for 120 m2 bolig? 100% 3.11 Kultur og kirke Kommunens vurdering av kultur og kirke 37