MELDING OM STRATEGISKE VALG Strategier i kap 5.2 vedtatt av Trondheimsregionen i møte INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MELDING OM STRATEGISKE VALG Strategier i kap 5.2 vedtatt av Trondheimsregionen i møte 18.09.09 INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP)"

Transkript

1 MELDING OM STRATEGISKE VALG Strategier i kap 5.2 vedtatt av Trondheimsregionen i møte INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP)

2 FORORD Trondheimsregionen har igangsatt interkommunalt arealplan for Trondheimsregionen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik dette er beskrevet i ny planlov. Planområde: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Planen har vært etterspurt både fra fylkesmannen (landbruk), Trondheim kommune og de øvrige kommunene, spesielt i forhold til samordnet avklaring av større næringsarealer. Planen skal omfatte også boligutvikling, større idretts/rekreasjonsanlegg og transport bla. er ny godsterminal for jernbanen en utfordring. Fylkesmannen har forventninger om at IKAP vil bidra til en mer bærekraftig arealbruk i regionen, spesielt med fokus på jordvern og sikring av landbruksarealer på lang sikt. Kommunene er prosjekteiere og har som intensjon både å ivareta og samordne de kommunale interessene gjennom et helhetlig utbyggingsmønster og at planen gjennom regional samfunnsmessig prioritering skal avklare og tilrettelegger viktige arealbehov i regionen. Det er et en viktig forutsetning at kommunene deltar i arbeidet med utgangspunkt om at nye regionale grep og utfordringer vil kunne gi nye løsninger. Dette vil kunne utfordre gjeldende planer i kommunene både hva gjelder veksttakt, tidsperspektiv og aktuell arealbruk. Samtidig understrekes at gjeldende planer er et viktig utgangspunkt. I tillegg framheves at samfunnet nå opplever raske endringer i tunge trender som alle kommuner må forholde seg til: Både økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern/matkrisen gir grunn til nytenking. IKAP-prosessen legger dagsorden for en helt nødvendig gjennomgang av arealbruken ut fra dette, en gjennomgang som kommunene måtte tatt uansett. IKAP er i utgangspunktet ikke tenkt å gis juridisk virkning. Planen forutsettes vedtatt av de respektive kommunene som konkret forpliktende forutsetning for kommuneplanens arealdel. Melding om strategiske valg omfatter situasjonsbeskrivelser som i stor grad er utarbeidet av de respektive kommunene. Det har vært flere dugnader hvor kommuneplanleggerne i regionen har sittet sammen for å samordne og drøfte status, utviklingstrekk og mål/strategier. Meldingen omfatter også materiale fra det regionale boligprosjektet. Planarbeidet tar sikte på at planforslag skal foreligge ved årsskiftet 2009/2010 og det er lagt opp til to tunge milepæler under vegs i prosessen, før konkret arealvurdering: Fastsetting av planprogram, dette ble vedtatt av Trondheimsregionen Behandling og vedtak av dette dokumentet: Melding om strategiske valg ble lagt fram i Trondheimsregionen i møte Melding og strategiene har vært presentert og behandlet i kommunestyrene og i nærings- og finanskomiteen og byutviklingskomiteen i Trondheim kommune. Det har vært to halvdagsmøter med ordførerne som politisk arbeidsgruppe. I møte vedtok Trondheimsregionens på bakgrunn av dette strategiene i kap 5.2. Endringene er innarbeidet i dette dokumentet. I tillegg vedtok Trondheimsregionen i møtet følgende generelle punkter: 1. Katalogen viser mulighetsrom for nye store næringsarealer. Trondheimsregionen som styre for IKAP ønsker at regionale konsekvenser skal utredes nærmere før det tas stilling til de konkrete arealene. På denne bakgrunn tas det ikke ut områder fra katalogen i denne fasen av arbeidet. 2. Trondheimsregionen som styre for IKAP oppfordrer kommunene til å avvente endelige konklusjoner i forhold til nye boligfelt spesielt til etter at nye transportkonsekvensvurderinger foreligger. 3. Trondheimsregionen som styre for IKAP oppfordrer kommunene til løpende gjensidig samordning mellom IKAP og pågående prosesser, samt å tilrettelegge prosesser for tilpassing av eksisterende planer innen kommunevalget Det forutsettes at IKAP skal gjelde foran Ny Giv i forhold til lokaliseringskriterier for bolig- og næringsarealer Jon Hoem Prosjektleder

3 INNHOLD: 1 SITUASJONSBESKRIVELSE BEFOLKNING OG BOSETTING BEFOLKNINGSVEKST I KOMMUNENE BOLIGUTVIKLING GJELDENDE BOLIGPOLITIKK DIMESJONERING/BEHOVSANALYSE BEFOLKNINGSPROGNOSE AREALBEHOV NÆRINGSLIV AREALBEHOV BOLIGER UTVIKLINGSKORRIDORER NÆRING IDENTIFISERING AV AKSER/KORRIDORER NORDØSTKORRIDOREN TRONDHEIM-STJØRDAL NÆRINGSKORRIDOR SØRVEST TRONDHEIM-ORKDAL NÆRINGSAKSEN HEIMDAL/TORGÅRD-KLÆBU NÆRINGSKORRIDOR TRONDHEIM-STØREN GODSTERMINAL HAVNER SENTERSTRUKTUR - HIERARKI TRONDHEIMSREGIONEN INTERNASJONALT NASJONALT MIDT-NORGE TRONDHEIMSREGIONENS RELASJONER SENTERSTRUKTUR I TRONDHEIMSREGIONEN NY GIV SENTERSTRUKTUR I TRONDHEIMSREGIONEN IKAP NÆRMERE OM KOMMUNESENTRENE BYGDE-/LOKALSENTRA MÅL OG STRATEGISKE VALG OVERORDNEDE MÅL STRATEGISKE VALG... 31

4

5 1 Situasjonsbeskrivelse befolkning og bosetting 1.1 Befolkningsvekst i kommunene Stjørdal Malvik Folketall Siste 10 år 1,5% Folketall Siste 10 år 1,3% Totalt folketall i de åtte kommunene som inngår i IKAP er per innbyggere. Under er utviklingstrekk i de ulike kommunene gjennomgått. Stjørdal er Nord-Trøndelags folkerikeste kommune og det tyngste vekstsenteret i Trøndelag sammen med Trondheim. Folketallet er Det framgår at Stjørdal har hatt en befolkningsutvikling som relativt sett er svært lik hele regionen/trondheim, med betydelig større vekst de siste årene. Dette er en klar indikasjon på at Stjørdal har utviklet seg i takt med de generelle konjunktursvingningene og næringsutviklingen i kommunen, Stjørdal har hatt en betydelig sysselsettingsvekst i egen kommune. Dette gjør at den relative utpendlingsandelen er forholdsvis stabil på vel 30 %. Ca 17 % har sin jobb i Trondheim, 2 % pendler til Malvik. De resterende 11 % fordeler seg likt mellom Nord-Trøndelag og resten av landet. Malvik har en spesiell utvikling som i stor grad kan avledes tilbake til tilgang på ledige boligtomter. Det har vært høy vekst, opp mot 2 % helt fram til 2004, etter dette har veksten vært under 1 %. Den langsiktige utviklingen indikerer at folketilveksten i Malvik i hovedsak har vært avhengig av næringsutviklingen i nabokommunene Trondheim og Stjørdal, og at boligtilbudet med frittliggende eneboliger har vært etterspurt i dette omlandet. Folketallet er Av totalt 75 % som pendler ut har 60 % sin daglige arbeidsplass i Trondheim. Ca. 15 % pendler til andre kommuner, derav ca. 7 % til Stjørdal. Trondheim Klæbu Melhus Folketall Siste 10 år 1,4% Folketall Siste 10 år 1,5% Folketall Siste 10 år 1,2% Trondheims utvikling avspeiler hele regionen og utgjør ca 2/3 av regionens befolkning. Folketallet er Netto gir studentene et tillegg i forhold til folkeregisteret folketall på ca , faktisk folketall er ca innbyggere. Trondheims tilvekst de siste årene med 2 % har vært tidenes høyeste, og er på samme nivå som Oslo, høyere enn de øvrige storbyene. Dette er meget positivt både for regionen og nasjonalt. Pendlingstallene er svakt økende, både ved at flere pendler ut til nabokommunene og at et betydelig antall pendler inn til Trondheim. I 2007 pendlet vel personer fra Trondheim til de øvrige kommunene. Tilsvarende pendler nært personer fra kommunene inn til Trondheim. Klæbu har hatt samme gjennomsnittlige vekst som Trondheim og Stjørdal. Veksten har vært høy gjennom hele perioden. Profilen kan sammenlignes med Malvik, også Klæbu har en befolkningsvekst med store svingninger uavhengig av trendene som viser at veksten er basert på boligetterspørsel fra Trondheim. Boligbyggingen har blitt mer variert de siste åra, med mindre vekt på eneboliger. Folketallet er Klæbu har Trøndelags yngste befolkning, som følge av en lengre periode med stor innflytting av unge familier. Bare ca. 7 % er over 67 år. En stor del av de yrkesaktive pendler til Trondheim, men det er også en betydelig innpendling, omtrent på samme nivå som i Malvik og Skaun. Bortsett fra Trondheim er Melhus Sør-Trøndelags største kommune i folketall, med innbyggere per I løpet av de siste 10 årene har Melhus kommune hatt en vekst på 1,2 %. Dette er et litt lavere gjennomsnittsnivå enn Malvik og Klæbu. Det kan skyldes et noe lavere nivå på tilrettelegging av boligområder. Vi kan se antydning av en høykonjunktur de siste årene, men også her kan det være at tomtetilbudet har virket inn. Næringslivet i kommunen preges av landbruk, handelsvirksomhet samt offentlig og privat tjenesteyting Til sammen har Melhus en utpendling på 59 %, 45,2 % av disse har Trondheim som arbeidssted. Side 1

6 Skaun Orkdal Midtre Gauldal Folketall Siste 10 år 1,0% Folketall Siste 10 år 0,9% Folketall Siste 10 år 0,3% Veksten i Skaun ligger på et enda lavere gjennomsnittsnivå enn Melhus, men har i de siste årene ligget opp mot regiongjennomsnittet. Det er sannsynlig at dette nivået er utløst av at ny E39 ble utbygd og sto ferdig i 2005 og i liten grad økt tilgang på arbeidsplasser i kommunen. Skaun har som Malvik en mulighet for vekst som i stor grad vil følge tilgang på ledige boligtomter. Spesielt gjelder dette for tomter med sjøutsikt. Folketallet er Utpendlingen ligger på nært 70 % av den arbeidsføre befolkningen i de siste åra, av disse ca 45 % til Trondheim og 11 % til Orkdal. Det har vært en markant økning av pendlingen til Trondheim i med ca 150 flere pendlere. Orkdal har ligget på et lavere vekstnivå enn regionen over en lang periode. De siste 4 årene er imidlertid veksten på nivå nært regiongjennomsnittet. Dette sammenfaller med konjunkturene, men kan også være forsterket av ny E39. Like fullt kan en konstatere at veksten i Orkdal i vesentlig grad har utgangspunkt i eget næringsliv. En stor andel av befolkningsveksten er arbeidsinnvandring fra utlandet. Folketallet er Bare Trondheim har lavere utpendling enn Orkdal. Pendlingen til Trondheim etter ferdigstillingen av ny E39 har økt med ca 100 personer. Midtre Gauldal ligger på et annet og lavere nivå enn de øvrige kommunene, men det kan anes en noe høyere vekst etter år Kommunen har ikke de samme vekstimpulsene som de nærmeste kommunene til Trondheim, og er ikke like sterkt integrert i det felles boligmarkedet. Store deler av kommunen ligger også vesentlig lenger fra Trondheim enn Støren, som har ca innbyggere. Folketallet er Total utpendling er ca 30 %, av dette 17 % til Trondheim. Også her er økningen godt over 100 personer siste to år. 1.2 Boligutvikling gjeldende boligpolitikk kommunenes egen beskrivelse Under gjengis en oppsummering på bakgrunn av at hver enkelt kommune er opp av gjeldende boligpolitikk fordret til å beskrive sin gjeldende boligpolitikk. større vekst prioritering kommunedelene fortettingskapasitet i sentrum Side STJØRDAL Boligbygginga og befolkningsveksten har vært ca det dobbelte av prognosene i gjeldende kommuneplan, veksten har vært spesielt stor fra Det er ikke fastsatt eksakte mål for befolkningsvekst. Det er uttalt at en primært ikke ønsker å begrense tilflyttinga, men en er i økende grad oppmerksom på at veksten koster i form av behov for ny infrastruktur. Et forsterket politisk ønske om 60/40 fordeling mellom sentrum og kommunedelene og å legge til rette for spredt boligbygging. Mye tyder imidlertid på at det blir en økt sentrumsrettet boligetterspørsel som vanskeliggjør ønsket vekstfordeling. Fortettingsanalyse i deler av sentrum viser samlet en utbyggingskapasitet i eksisterende byggeområder på boenheter. Det er forutsatt å opprettholde fordeling mellom feltutbygging og fortetting i sentrum. Tre sentrale hensyn:

7 boligtyper leieboliger styring av utbygging middel for finansiering spredt boligbygging - å sørge for et bredt, konkurranse-/etterspørselsorientert og sosialt akseptabelt boligtilbud, - å sikre miljøprofil og kommunaløkonomisk effektivitet på investering og drift - å dekke den forutsatte utbyggingsberedskapen på 40 % av samlet utbyggingsbehov for kommunen i planperioden. 63 % av boligbyggingen i perioden har vært leiligheter i boligbygg med mer enn 3 leiligheter. 2 av 3 nyinnflyttede kommer fra nærområdet eller annen del av kommunen og det er svært få barn i disse leilighetene. Andel nyinnflyttede fra Trondheim øker, dette er ofte barnefamilier som i hovedsak flytter inn i ledige eneboliger eller familieboliger utenom indre sentrum. I de senere år er det realisert flerboligprosjekter med fra 8 25 leiligheter også i bygdesentrene, disse har en lavere kostnad og har vist seg attraktive i markedet, det samme gjelder boligprosjekter utenom selve bysenteret både på Haraldreina og Kvislabakken. Det er et behov for leieboliger for flere grupper. Leiepris i sentrum er relativt høy og medvirker til at leiemarkedet i øvrige deler av kommunen blir mer attraktivt. Kommunen har redusert og strammet inn sin leieboligpraksis, spesielt har dette gått ut over gjennomgangs/tjenesteboliger samtidig er det et økende behov for boliger for flyktninger og vanskeligstilte. Det er vedtatt rammeverk for rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler har bidratt til delvis dekning av kostnader til vei, vann og avløp, noe som har vært nødvendig som følge av utbyggingen. Kommunen erverver, utvikler og selger tomter til private i hhv. Lånke/Geving, Hegra og Skatval, i sentrum er det private utbyggere som dominerer. Boligbygging som et middel for annen finansiering er ikke direkte uttalt, men kan synes i noen tilfeller å inngå i vurderingen for å dekke noe av utbyggingskostnadene ved skole, barnehage og vei. Også verdiøkning på kommunale tomter er forutsatt å bidra til finansiering av skole og kulturhusbygging. Nivået på spredt boligbygging i gammelkommunene ligger på gjennomsnittlig boliger i året. Administrativt er det framhevet at spredt boligbygging er en ressurskrevende utbyggingsform. Selv om det kan fremføres argumenter i enkeltbyggesaker, vil samfunnsøkonomiske virkninger av mer spredt boligbygging overskygge disse. Spredt boligbygging primært er et middel til å opprettholde servicenivå i livsdyktige lokalsamfunn. status mål MALVIK I Malvik kommune ble det fram til år 2000 i det alt vesentlige bygd eneboliger, og kommunen kan i stor grad styre befolkningsveksten gjennom å legge ut eneboligtomter. Med bakgrunn i færre nybygde boliger og en høyere andel mindre leiligheter, har befolkningsveksten vært lavere de siste årene. De siste 25 årene er det bygd i snitt ca. 80 leiligheter pr. år. Malvik kommune har gjennom kommuneplanens samfunnsdel vedtatt et hovedmål om at: Malvik kommune skal ha en differensiert boligstruktur. Kommuneplanens arealdel ( ) har et hovedmål om at den årlige befolkningsveksten skal ligge på ca. 1.6 % i planperioden. For å nå dette målet må antall nye boliger i Malvik holdes på ca. 60 pr. år. Kommune har en vedtatt Boligsosial handlingsplan fra 200X planlagt utbyggingstakt Tidspunktet for byggestart for de 500 boligene på Moan og Sandfjæra i Hommel boliger vik er svært usikker (manglende skoleka pasitet). I kommunens eget utbyggingsfram til 2021? område i Svebergmarka er det lagt opp til en utbygging med ca. 700 boliger fram til 2021 (byggestart i 2009). I tillegg er det godkjent planer for flere små boligfelt. Med stor etterspørsel i boligmarkedet kan det ble bygd fra 1000 til nærmere 2000 boliger i Malvik fram til Side 3

8 eiendomspolitikk fortettingsstrategi spredt utbygging rekkefølgebestemmelser/ utbyggingsavtaler fortettingsstrategi eiendomspolitikk høye boligbyggetall studentene styring av utbygging boligtyper/etterspørsel spesielt barnefamilieboliger Malvik står som grunneier og tilrettlegger i Svebergmarka som er et stort utbyggingsområde, med ca. 750 planlagte boliger. De andre store planlagte utbyggingsområdene (Moan ca. 120 leiligheter og Sandfjæra ca. 380 leiligheter) i Hommelvik er i privat eie. Det er i kommunens plandokumenter ikke sagt noe om kommunens framtidige politikk på dette området. Gjennom sentrumsplanen for Hommelvik er det lagt til rette for en fortetting langs Malvikvegen (fylkesveg 950 gamle E6) med bebyggelse i 4 etasjer og leiligheter de øverste etasjene. I kommuneplanens arealdel er det også gitt positive signaler til fortetting av boligområdene langs deler av Malvikvegen på Ytre Malvik. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om et generelt forbud mot spredt utbygging i LNF-områdene og det gis svært få dispensasjoner. I området Venn- Sneisen-Bonaunet er det gjennom bestemmelser åpnet for spredt utbygging, men etterspørselen etter boligtomter her er liten. Generelt har utbyggingsavtaler først og fremst vært knyttet til anlegg som veg, vann, avløp, lekeplasser og lignende. De siste årene har det vært vist til manglende skolekapasitet ved behandling av en del planforslag. I reguleringsplanen for Moan og Sandfjæra i Hommelvik er det tatt forbehold om at det må være stor nok kapasitet ved skolene før utbygging kan starte opp TRONDHEIM Gjeldende boligpolitikk for Trondheim er nedfelt i bystyrets vedtak til boligprogram Fortettingsstrategien har vært helt overordnet over en lengre periode. I kommuneplanen som ble vedtatt i 2003 ble det tilbakeført til LNF nært dekar planavklarte perifere utbyggingsområder for å stoppe randutbyggingen. Resultatet de siste årene er at 80 % av all boligbygging i Trondheim skjer som fortetting. Gjennom vedtak om miljøpakken er 80 % opprettholdt som mål fram til Boligprogrammet legger til grunn at det er ønskelig med større engasjement i eiendomsmarkedet, ut fra at kommunen kan styre boligbyggingen bedre i forhold til samfunnsmål når man eier utbyggingsareal. Det er imidlertid fortsatt situasjonen at hovedtyngden av feltutbygging og fortetting gjennomføres av private utbyggere som har etablert avtaler med grunneiere. Boligprogrammet vektlegger i disse situasjonene et godt samarbeid mellom kommunen og utbyggere, og reguleringsplanveilederen mm er et viktig redskap for å ivareta dette. I siste 4-årsperiode er det bygd vel boliger i gjennomsnitt per år i Trondheim. Dette samsvarer godt med det målet som ble satt i boligprogrammet. Nært 40 % studentvekst i perioden har bidratt til å presse boligmarkedet og økt hyblifiseringen. Det antas at det nå er ca leiligheter som benyttes som bokollektiv, og som dermed er ute av det ordinære boligmarkedet. Trondheim har gjennom lang tid styrt boligbyggingen i forhold til skolekapasitet etc. gjennom rekkefølgebestemmelser, både i arealdelen og i reguleringsplanene. Det uttrykkes at dette har spart kommunen for utgifter i størrelsesorden flere 10- talls million kr årlig. Det er bygd en stor andel småboliger, utviklingstrekk nå kan tyde på at dette markedet er mer mettet. Trondheim har så godt som ikke lagt ut eneboligtomter de senere årene, med henvisning til at bruktmarkedet er tilstrekkelig stort, spesielt fordi eldre (50+) i stor grad flytter til enklere hushold i nye leiligheter. En betydelig andel av nye større leiligheter har derfor blitt kjøpt av 50+gruppen og følgelig ikke blitt tatt i bruk til barnefamilier. Vi ser store forskjeller på ulike felt som har lik tetthet i forhold til andel barnefamilier som flytter inn. Utvilsomt teller både beliggenhet og bakkekontakt mye. Dette kan være viktige erfaringer både for Trondheim og de øvrige kommunene i forhold til å tilrettelegge for barnefamilier i områder med høy tetthet (3-5 boliger per dekar). Side 4

9 Spredt boligbygging overordnede mål/prinsipper fokus på sentrum ikke fastsatt vekstmål boligområder/felt ikke mål boligtyper/ tetthet rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler retningslinjer spredt utbygging Det er tilnærmet null spredt boligbygging i Trondheim. Det er god kontroll på å porsjonere boligbygging i grendesentraene for å opprettholde dagens service KLÆBU Kommuneplanen har fastsatt bl.a. følgende mål og prinsipper: - Klæbu kommune har stort potensial for vekst og ønsker å ta ansvar for regionens utvikling. - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på utvikling av sentrum. Forsiktig utbygging ellers. - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et forsvarlig tjenestetilbud. Utbyggingstakten styres gjennom aktiv bruk av utbyggingsavtaler og boligbyggingsprogram. - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal. Planleggingen og utbyggingen har det siste 10-året hatt fokus på sentrum og sentrumsnære areal. Det er dermed godt samsvar mellom Ny giv og kommuneplanens prinsipper for utbyggingsmønsteret, og praktiseringen av planen. Holdningen til vekst er positiv. Klæbu har imidlertid ikke en konkret målsetting for vekst i folketallet, eller for boligbyggingstakt. Skolekapasitet og skoleinvesteringer er den største utfordringen. Kommuneplanen forutsetter at utbygging i hovedsak skal gjennomføres av private. Utover retningslinjer for planlegging av enkelte områder og felt gir planen føringer for fortetting, bl.a. krav om plan og at bebyggelsens karakter skal beholdes. Kommunen har ikke konkrete mål eller retningslinjer for fordeling på boligtyper og størrelser (utenom målet om tett utnytting av sentrums-/sentrumsnære areal), og heller ikke mål for antall boliger per dekar. Det har likevel skjedd en markert endring det siste 10-året, fra tidligere fokus på eneboliger i retning andre boligtyper. I perioden er det bygd omtrent like mange boliger i blokk og rekkehus som eneboliger, særlig ved sentrum og på Tanem. Leilighetsbygg fører til en del intern flytting, først og fremst fra eneboliger. Disse blir oftest tatt i bruk av barnefamilier, gjerne fra Trondheim. Boligbyggingen ser derfor ut til å medføre vekst i barnetall, uavhengig av boligtype. Rekkefølgebestemmelser er tatt stadig mer i bruk. Trafikksikkerhet og hensyn til bomiljø står ofte sentralt. Det samme gjelder teknisk infrastruktur, særlig veg, vann og avløp, og til en viss grad også grøntanlegg. Kommuneplanen forutsetter at utbygging fortrinnsvis skal foregå innenfor regulerte felt og husgrupper, og lister opp en del hensyn som skal vurderes ved eventuelle søknader om dispensasjon. To husgrupper med 7-8 tomter hver er under planlegging. Den spredte boligbyggingen utenfor regulert strøk er en utfordring i forhold til de restriktive prinsippene i kommuneplanen, men utgjør maks. 3-4 boliger pr. år. Side 5

10 vekstmål overordnede mål/prinsipper spredt boligbygging boligtyper/ tetthet MELHUS Melhus kommune ønsker å ta ansvar for regionens utvikling, og er åpen for fortsatt vekst som er tilpasset landkommunen Melhus. Melhus kommune har et vekstmål på inntil 1,5 % årlig vekst. Kommunen har 7 tettsteder: Melhus sentrum, Kvål, Ler, Lundamo, Hovin, Korsvegen og Gåsbakken. Melhus kommune har et politisk vedtak som sier at dagens tettstedsstruktur skal opprettholdes og styrkes ved å tilrettelegge tilstrekkelig arealer for bolig- og næringsutvikling i alle eksisterende sentra, og ved å opprettholde dagens skolestruktur. Ved tilrettelegging av bolig- og næringsareal skal det vektlegges å utnytte dagens infrastruktur og avlaste nedre Melhus. En del områder i kommuneplanen er avsatt til spredt boligbygging, her er det lagt opp til at det kan føres opp 80 boliger i løpet av planperioden. Det et er også noe spredt boligbygging utenfor regulert område, noe som utgjør rundt 10 boliger pr. år Melhus kommune har en boligpolitisk/boligsosial handlingsplan fra Tradisjonelt har boligmassen i Melhus bestått av eneboliger. Utgangspunktet for boligplanen var at det er behov for en mer variert boligmasse, som også er rettet mot målgruppen unge etablerere, enslige, eldre m.v. Det har derfor vært et behov for flere mindre rimeligere boliger tilpasset mindre husstander. Det er nå planlagt en del småhusbebyggelse blant annet på Brannåsen ved Kvål. Det har i de siste årene blitt bygd en del nye leiligheter i Melhus sentrum, men høye priser medfører at det likevel er vanskelig for bl.a ungdom i etableringsfasen å etablere seg i egen bolig. Det er også mangel på leieboliger til denne gruppen. - tomtestørrelser Det er ikke gitt noen klare føringer på tomtestørrelse, bortsett fra at det ved feltutbygging er sagt at tomtearealet ikke bør være større enn 1-2 daa. I Nedre Melhus er det relativt høy grad av utnytting opp til 50 % BRA, i områder utenfor litt under, men også der minimum 35% BRA. styring av utbygging Utbygging gjennomføres i hovedsak av private og det er markedskreftene som styrer hvor mye det bygges. Det er ingen planer om å begrense utbyggingen. Det brukes rekkefølgebestemmelser i alle planer. Geoteknikk, teknisk infrastruktur som veg, gang og sykkelfelt vann, avløp, lekeplasser, stier etc står sentralt. Det foreligger nå utbyggingsavtaler til mer eller mindre alle reguleringsplaner. Utbyggingsavtaler har bidratt til delvis dekning av kostnader til vei, gang og sykkel veg, vatn og avløp som har vært nødvendig som følge av utbyggingen. legger opp til 3,3% vekst har hatt mindre vekst enn regionen boligplan med mål om vekst høy utnytting i sentrum SKAUN Kommuneplanen for Skaun har definert at det skal legges til rette for en befolkning på innbyggere i I dag er det ca Målet innebærer en årlig vekst på 3,3 % i perioden. Skaun har i påvente av E39 hatt en langt mindre vekst enn det resten av regionen de siste år. Således er det nå et oppsamlet potensial med attraktive tomter nært lokalsentrene i kommunen. Folk flest fikk øynene opp for Skaun først når E39 ble åpnet. Da økte forespørselen etter arealer både til bolig og næring. Tomte og boligplanen for Skaun ble vedtatt i Målet var å legge tilrette for økt boligbygging. I denne forbindelse regulerte og solgte kommunen mye av det arealet kommunen selv disponerte. Planen legger også mer til rette for at private skal kunne erverve, planlegge og utbygge boligarealer i kommunen. Kommunen tilbyr et mangfold av boliger. Fra store eneboligtomter til leiligheter i småblokk i sentrum. Kommunen har vært veldig bevisst på å ha høy arealutnytting i sentrum for å redusere trykket på dyrkajorda i områdene rundt. Det er i hovedsak private utbyggere innenfor boligbyggingen i Skaun og kommunen bruker utbyggingsavtaler aktivt i forbindelse med de reguleringsplaner som fremmes. Side 6

11 mål om tilbud i alle livsfaser eneboliger fraflytting i periferien spredt boligbygging overordnede mål/prinsipper vekstmål boligområder/felt tetthet rekkefølgebestemmelser utbyggingsavtaler spredt utbygging Kommunen har et mål om å tilrettelegge for en boligstruktur der det skal finnes boliger tilpasset alle livsfaser og behov. Tradisjonelt har Skaun vært preget av eneboliger. Det har de siste få årene vært en sterk dreining mot leiligheter. Dette er spesielt knyttet til sentrum av Børsa og Buvika. Prisene på leilighetene har blitt slik at det er vanskelig for nyetablerte å komme inn på markedet. Kommunen opplever fraflyttingsutfordringer i de perifere deler av kommunen, mens det er stort press på sentrumsområdene. Dette er det tatt høyde for i arealplanleggingen og praktisering av dispensasjonssaker i forhold til spredt boligbygging hvor det brukes brems og gass samtidig. Det er i hovedsak argumentert ut i fra skolestruktur, og mål om å opprettholde grendaskolene. Det legges derfor opp til en vedlikeholdsvekst tilpasset skolekapasiteten i disse skolekretsene. Skoleutbyggingen skal i hovedsak finne sted i Børsa og Buvika. Spredt boligbygging er ikke av et slikt omfang at det kan regnes inn i boligforsyningen i Skaun ORKDAL Boligbyggingen ønskes lagt til områder der eksisterende infrastruktur kan benyttes. Skolekapasitet kan bli begrensende på sentrumsskolene Orkanger og Evjen. Det er vedtatt skoleutbygging (overkapasitet) på Grøtte (Fannrem). For å utnytte skolen blir det viktig å få kanalisert boligbygging til denne kretsen. Orkdal kommune har i kommuneplanen et uttalt mål om å ha innbyggere i Dette innebærer ca 2 % årlig vekst Planlegging og utbygging gjennomføres av private, markedet rår. Fra utbygging av eneboligfelt i kommunal regi på 70- og 80-tallet har boligbyggingen i sentrumsområdene mer og mer gått over til leiligheter/lavblokk/tomannsboliger. Trenden med at unge seniorer selger eneboligen for å flytte til sentrumsnær leilighet gjelder også for Orkdal. Ledige eneboliger overtas av barnefamilier. Der det bygges på tidligere dyrket mark krever kommunen, og fylkesmannen, minimum 4 boliger pr dekar. Rikspolitisk retningslinje for barn og unge om lekeareal må ivaretas. Det er tatt i bruk rekkefølgebestemmelser. Disse dreier seg i hovedsak om at det kreves gang/sykkelveg før områder kan bygges ut. Dette har i praksis resultert i byggestopp. Utbyggingsavtaler er så vidt tatt i bruk. Orkdal har store område i kommuneplanen hvor det er åpnet opp for spredt boligbygging dersom det ikke kommer i konflikt med viktige sektorinteresser. I disse områdene har det til sammen blitt oppført 2-5 boliger pr. år, dvs. at det utgjør lite i forhold til den totale boligbyggingen. Side 7

12 andre fokus i boligpolitikken kommunesenteret ikke konkret mål om vekst spredt boligbygging/ gredekretsene MIDTRE GAULDAL I motsetning til de andre kommunene i IKAP er Midtre Gauldal en kommune som har hatt perioder med fraflytting, dette preger boligpolitikken. For å oppnå positiv befolkningsutvikling i alle deler av kommunen legges det til rette for tilstrekkelige arealer og infrastruktur. Det arbeides bevisst med å markedsføre kommunen og videreutvikle en positiv identitet og tilhørighet for at ungdom skal velge å bosette seg i egen kommune. Det arbeides med markedsføring og omdømmebygging. Støren skal styrkes som kommunesenter. Det skal legges frem en sak om prioriteringsrekkefølge av satsing på byggeområder i kommunesenteret. Det foreligger ingen konkret målsetting for vekst i folketallet i kommunen, ut over ønsket om positiv utvikling. Tendensen er at det er vekst i kommunesenteret, mens bygdene rundt til dels har fraflytting. Midtre Gauldal er 1864 km 2, en av de store kommunene i fylket når det gjelder utstrekning. Dette medfører at det er store avstander og tradisjon for spredt bosetting i kommunen. Det er tilrettelagte arealer for spredt boligbygging i samtlige bygder. I delplaner for tettstedene Rognes, Kotsøy, Forsetmo, Singsås, Enodd og Soknedal Støren er det lagt til rette for bygging i felt. ikke mål om boligtyper/tetthet Kommunen har ikke konkrete mål eller retningslinjer for fordeling på boligtyper eller størrelser og heller ikke mål for antall boliger per dekar. tradisjon for eneboliger rekkefølgebestemmelser I Midtre Gauldal har det vært tradisjon for å bo i enebolig, men i de siste årene ser vi en økende tendens til at både unge og eldre ønsker seg en mer praktisk boform. Dette viser seg best på Støren, der det er bygd flere leilighetskomplekser. Rekkefølgebestemmelser brukes i tettstedene. Utbygging skal ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester er ferdig opparbeidd. Også risiko- og sårbarhetsanalyser skal gjennomføres før utbygging kan igangsettes. 2 Dimesjonering/behovsanalyse 2.1 Befolkningsprognose befolkningsprognoser på skolekretsnivå I prosjektet Felles bolig- og befolkningsanalyse for Trondheimsregionen utarbeides det befolkningsprognoser på skolekretsnivå som grunnlag for en felles boligpolitikk. I dette arbeidet benyttes bolig- og befolkningsstatistikk for grunnkretser sammen med andre relevante datasett på kommune- og fylkesnivå for å anslå utviklingen fremover. Årlig vekst ,7 %, ca 4.500/år 1,3 %, ca 3.500/år 1,0 %, ca2.500/år 0,5 %, ca 1350/år Høy beredskap Sannsynlig utvikling Lav beredskap Side 8

13 sannsynlig utvikling og høy og lavere beredskap Det har blitt utarbeidet fire prognosealternativer med ulike vekstforutsetninger; to som definerer rammen for den mest sannsynlige utviklingen: moderat vekst, og to som utgjør ytterpunkter man ønsker å kunne ha beredskap for: høy og lavere vekst. I figuren er det presentert samletall for hele regionen. Intervallet mellom de to moderate alternativene forutsetter en samlet befolkningsvekst på mellom 1,0-1,3 % pr år frem mot Dette tilsvarer veksten regionen har hatt de siste 10 år. Det høye intervallet gir en vekst på 1,3-1,7 % pr år og det lave mellom 0,6-1,0 % per år. Statistisk Sentralbyrås MMMM-alternativ fra 2008 ga en utvikling for regionen som ligger i øvre del av det moderate intervallet. 2.2 Arealbehov næringsliv kalkylegrunnlag analyse basert på i befolkningsvekst per år NÆRINGSFORENINGENS BEREGNING, AREALBEHOV Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har gjennomført en kalkyle i forhold til behovet for næringsareal i regionen. NiT legger til grunn at arealreserven skal være så stor at areal er et konkurransefortrinn for regionen. Dette skjer ved at: - Regionen alltid har allsidig tilbud av tomter for virksomheter som ønsker å slå seg ned her. - At et bredt tilbud av tomter gjør tomtene billig. - At vi får en urbanisering og utvikling/utvidelse av sentrum gjennom at et bredt utbud av tomter i randsonen gjør at arealkrevende og sentrumsnære virksomheter flytter ut til fordel for byomforming av disse tomtene. Det tas utgangspunkt i at brutto leieareal pr innbygger er 18 kvm. Når dette eskaleres med utgangspunkt i en befolkningstilvekst på personer per år og en tomteutnyttelse på 50 %, kommer en fram til følgende arealbehov: - Behov for 12 år inklusive 10 års beredskap: dekar - Totalt behov i et 30-årsperspektiv inklusive 10 års beredskap: dekar - dersom større i befolkningsvekst samsvarer med middelet av det vi har ansett som sannsynbefolkningsvekst lig utvikling i kap 2.1. Dersom vi legger en befolkningsvekst på til grunn, høy beredskap, vil tallene for 12/30 år + 10 års beredskap bli hhv /5.800 daa. NiTs vurdering, størrelse: og utnyttingsgrad : For å sikre enkeltbedrifters behov, legger NiT til grunn at det til en hver tid eksistere en ledig tomt på 200 dekar for industri, og 100 dekar for handel. - god utnyttelse: - Krav til utnyttingsgrad i reguleringsplan kombinert med en tidsfrist. - Nedvurdering av behovet for å legge ut mer areal ved de fireårlige rulleringene hvis utnyttingsgraden for nye områder er for lav. - Nytt areal som legges ut må være i klynger. Det vil si at det alltid legges ut så mye areal i et område at det er attraktivt for andre bedrifter å etablere seg på samme område. Arealplanen bør derfor si noe om hvor stort et areal minimum bør være for å bli lagt ut. ikke kategorier for næring NiT mener prinsipielt at areal bare skal reguleres til næring, og ikke deles opp i ulike typer, som handel, lager, kontor etc. Det er heller ikke behov for å beregne hvor mye areal vi trenger til hver av disse typene. Hvis man legger ut nok areal i randsonen, vil behovet styre resten. analyser i Trondheim kommune TRONDHEIM KOMMUNES ANALYSER AV AREALBEHOV I arealplanarbeidet for Trondheim kommune er det gjort ulike analyser i forhold til å komme fram til framtidig behov for næringsareal i kommunen. - Undersøkelse av lokalisering og tomtebruk for godkjente lager- og industribygg over 800 m 2 de siste 10 årene. - Registrering av regulerte næringsarealer i Trondheim og eksisterende bebyggelse. - Spørreundersøkelse overfor et utvalg bedrifter i kommunen. Side 9

14 mindre enn 100 dekar/år politisk mål i Trondheim kommune En historisk framskriving viser ved ulike metoder en etterspørsel vesentlig mindre enn 100 dekar per år for lager og industri. Spørreundersøkelsen som er gjort blant bedriftene i Trondheim antyder en arealetterspørsel i samme størrelsesorden. Ut fra dette og et økt arealbehov på grunnlag av byomformingen la Trondheim kommune til grunn dekar som behov i et 12-årsperspektiv. Det politiske flertallet i Trondheim kommune har både i Lianerklæringen og i vedtak til arealdelen uttrykt at det skal være en reell arealreserve på dekar næringsareal innenfor Trondheim og våre nærområder. årlig behov AREALMÅL IKAP Det anses som mest gunstig at IKAP anslår et årlig behov som utgangspunkt for kommende 12-årsperiode. Da vil det være enkelt å tilpasse tilretteleggingstakten i forhold til den faktiske utviklingen. Samtidig må det tas høyde for å ha en høyere tilretteleggingstakt de første årene for å øke konkurransekraften til regionen uten at dette skal åpne for sløsing av areal. 200 dekar/år Med en dimensjonering av gjennomsnittlig tilrettelegging på 200 dekar per år, når en i 12-årsperioden NiTs beregnede behov inklusive en beredskap for ytterligere 10 år. Dette tallet stemmer også rimelig godt med Trondheim kommunes anslag med ca 100 dekar per år. Trondheim i folketall utgjør 2/3 av regionen noe som kan tilsi ca 150 dekar per år (eks 10 års beredskap) dekar i IKAP har gjennomført en muligmulighetsrommet hetsvurdering av aktuelle areal. Dette er sammenfattet i en katalog som er under bearbeiding. Foreløpig utkast kan ses på internett: Det er viktig å presisere at katalogen ikke er konkrete forslag til næringsarealer, men at den gir en oversikt over områder som undergis en nærmere vurdering. I katalogen inngår arealer på til sammen ca dekar. Arealene framgår med målriktige sirkler på kartet. 2.3 Arealbehov boliger boligprognose planavklarte areal for boligbygging Side 10 Befolkningsprognosen som er presentert i kap. 2.1 baserer seg på ulike forutsetninger. De mest sentrale beregningsforutsetningene er i hovedsak knyttet til demografi (fødte, døde, flytting) og utviklingen av boligmengden, herunder planlagt boligbygging. Tabellen i til venstre viser boligtallene som ligger til grunn for de ulike alternativene for en 12- årsperiode. Innenfor den befolkningsutviklingen som vi har definert som mest sannsynlig, ser vi at det er lagt til grunn en boligbygging for hele regionen med totalt mellom boliger. Av disse kommer i Trondheim og i omegnskommunene. Planer og potensialet for boligbygging er kartlagt for alle kommunene og oppdateres jevnlig i en egen regional boligfeltbase. I tallene i tabellen til venstre inngår areal som er planavklart i arealdel eller som på annen måte anses som uproblematisk. Tabellen viser at tilgjengelig areal har potensial for 2-3 ganger så mye boligbygging i omegnskommunene i forhold til det beregnede behovet for

15 stort arealoverskudd prognosen er under arbeid 12-årsperiodenen. For Trondheim er den reelle kapasiteten høyere enn angitt dersom 80 % av all boligbygging kommer som fortetting og alle planavklarte boligfelt utnyttes i 12-årsperioden. Situasjonen illustreres på kartet under. Der er planavklarte boligtall fra boligfeltbasen angitt med lys gul farge for hver enkelt plankrets i regionen (i hovedsak skolekretser). Så er nødvendige antall boliger for å oppnå den sannsynlige befolkningsutviklingen angitt med mørk gul farge. Vi ser at arealoverskuddet er stort, og størst i østområdene i Trondheim og i omegnskommunene for disse er det planavklart areal for boliger mens beregnet behov er Det pågår løpende oppdatering av prognosen. De tall som er angitt her baseres på boligfeltbasen som fortsatt har kjente mangler som er under bearbeiding. Blant annet er Midtre Gauldal ikke inne i materialet (deltok ikke i oppstarten av boligprosjektet). Videre er det forutsetninger om tetthet i boligområdene og fordeling i kommuner/kretser som det vil bli arbeidet videre med. Her er fordelingen basert på faktisk utvikling de siste 10 årene. Imidlertid er det ingen tvil om at hovedbildet er tilstrekkelig avklart for bruk i meldingen om strategiske valg: Regionen har et meget stort arealoverskudd i forhold til beregnet behov for boligbygging. Dette gir mulighet for å styre mot ulike utbyggingsmønster i regionen og for hver enkelt kommune. Dette tas opp i drøfting av strategier i kap Tall for Midtre Gauldal mangler i boligprosjektet Side 11

16 3 Utviklingskorridorer næring 3.1 Identifisering av akser/korridorer kommunikasjonene gir korridorene Korridorene i Trondheimsregionen framkommer naturlig ut fra kommunikasjonsaksene som er ganske entydig. Nordøst gir E6, jernbanen og fv 950 (tidligere E6) - nordøst en klar korridor Trondheim-Stjørdal som fortsetter til Innherred, Nordtrøndelagsbyene og Nord-Norge. Ikke minst viktig er det at korridoren også leder mot øst til Sverige og Botnviken, videre at Trondheim lufthavn ligger på Værnes. - sørvest Ny E39 styrker korridoren Trondheim- Orkanger. Korridoren fortsetter mot vest, både mot kystområdene/havbruksressursene i Trøndelag og oljeaktivitet i Møre og Romsdal. Det ligger an for ferdigstilling av viktige parseller lenger vest på E39 i forslag til NTP. - sør Trondheim-Støren er kommunikasjonsmessig den viktigste korridoren i nasjonalt prespektiv, i og med at dette er korridoren mot Østlandet og Oslo med veg og jernbane, både langs E6, over Røros, via Østerdalen og med Dovrebanen/Rørosbanen. - til Klæbu I bildet hører akse langs rv. 704 Trondheim-Klæbu med. Dette er ikke en korridor på samme måte som de øvrige, men fører fram til meget aktuelle næringsarealer. 3.2 Nordøstkorridoren Trondheim-Stjørdal Lade/Leangen - Tunga tre trafikkakser korridor mot nord og øst inklusive øst-vestforbindelse Værnes dagens næringsliv i Malvik dagens næringsliv i Stjørdal TRONDHEIM-STJØRDAL DAGENS SITUASJON Østområdene i Trondheim med regionalt kjøpesenter på Lade/Leangen og betydelige næringsområder er starten av korridoren fra Trondheim. Jernbanen og gamle E6 dekker hovedtyngden av dagens befolknings- og aktivitetsområder, i stor grad innlemmet av store landbruksområder. Ny E6 ligger med avstand til tidligere sentra og aktiviteter, og går i større grad gjennom mindre produktive områder. Vegadkomst og jernbane mellom Nord-Norge og Trondheim/Sør-Norge går i korridoren, det kan spesielt trekkes fram sammenhengen med store industrimiljø på Innherred og Meråkerbanens potensial i forhold til øst/vestforbibdelse og jernbanenettet i Sverige for øvrig. Trondheim lufthavn Værnes er et viktig element som styrker korridoren, også at tilbringertilbudet går gjennom området. Næringslivet i de eksisterende sentraene i Malvik er hovedsakelig småskala, med Hommelvik som kommunesenter og lokalt handelstilbud. Utviklingsområdet de senere åra er Sveberg, som er utpekt som regionalt kjøpesenterområde og hvor det nå kommer betydelig næringsmiddelindustri sammen med annen arealkrevende virksomhet. Muruvik og Hommelvik har havn. Stjørdal har bystatus og er et stort regionalt handels- og kjøpesenterområde. Det er betydelig aktivitet innenfor olje/gass, offentlig sektor og forsvaret. Flyplassen genererer mye aktivitet, herunder hoteller. Kommunen har også betydelig arealkrevende virksomhet: transportsentrum, bygg/anlegg, industrimiljø med tyngde innenfor plast og elektro. Side 12

17 - næringsområder og havn De største etablerte næringsområdene ligger på Sutterø og Tangen, med nærhet til Trondheim interkommunal havn. Det er fortettingsmuligheter i de eksisterende områdene. Stjørdal har et stort omland Stjørdals lokalisering mellom Trondheim og Steinkjer innebærer at ca personer når Stjørdal innenfor 1,5 timers reisetid. Det er minimum timefrekvens i kollektivtransport med buss eller bane mellom Stjørdal til grendesentrene. store landbrukskommuner Både Malvik og Stjørdal er store landbrukskommuner med gode matkornarealer, Stjørdal er landets 11. største målt etter samlet landbruksareal. kollektivtilbudet tog - Trønderbanen ekspressbusser på E6 busser på fv 950 (gamle E6) pendelbuss i Stjørdal godt utgangspunkt TRONDHEIM-STJØRDAL TRANSPORT/REGION- FORSTØRRING Korridoren har et godt kollektivtilbud med buss og jernbane som kan videreutvikles. Ny Gevingåsen tunell vil forbedre jernbanen ytterligere. Bussene forsinkes mest på vegnettet i Trondheim. Det går i dag over 20 tog hver veg mellom Stjørdal/Hell og Trondheim, med timesfrekvens og halvtimesfrekvens i rush. Reisetid med Trøndebanen fra Stjørdal/Hommelvik til Trondheim er henholdsvis 40/27 minutter. På E6 går TIMEkspressen mellom Stjørdal og Trondheim (de fleste går til Orkanger), med 20 turer hver dag. Det går nå ca. 46 busser hver veg på fylkesveg 950 mellom Hommelvik og Trondheim. De fleste av disse går også til Melhus. Ca. 30 av bussene har start/endepunkt i Stjørdal. Stjørdal har pendelbuss fra boligområdene. I sentrumsområdet har pendlerbussen minimum timefrekvens, til kommunedelssentrene er det lavere frekvens, men her går også tog i tillegg til busser til nabokommunene. Korridoren har et bra kollektivtilbud og godt grunnlag for å videreutvikles som felles arbeids- og bostedsakse basert på miljøvennlig transport. Forbedring vil skje ved utbygging av Gevingåsen tunnel, ellers er utfordringen for tog å øke kapasitet gjennom dobbeltspor/kryssingsspor og elektrifisering. Ny E6 i Trondheim vil forbedre situasjonen for bussene. katalog mulighetsrom TRONDHEIM-STJØRDAL MULIGHETSROM NÆRING I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Stjørdal. - Trondheim 0 daa - Malvik daa - Stjørdal: ca daa Store områder med De største arealet er på Sveberg ( daa) knyttet opp mot kryss med E6. Omlavt konfliktnivå rådet ligger i et skogs- og myrområde og kan på sikt muligens utvides til et større - Sveberg og Kvegjerdsmyra område. Også Kvegjerdsmyra sør for Leistadkrysset, ca 700 daa, kan være et attraktivt næringsområde, det berører dyrket eller dyrkbar mark og ligger i tilknytning til andre jordbruksområder. Også Stjørdal har betydelige areal i lite - Lånkeområdet produktive områder: Stormyra er ikke sentralt men har ca 500 daa og betydelig utvidelsesmuligheter, en eventuell ny vei mot Hommelvik vil redusere avstanden - Gevingåsen til stamveg. Stormyra er spesielt egnet for plasskrevende virksomheter. På Gevingåsen mot gamle E6 er det opparbeidet et første byggetrinn med nytt næringsareal, området i stor grad planavklart. jernbaneterminal fortetting/annen næring Aktuelt lokaliseringsalternativ for jernbaneterminal er Hell/Muruvik, med havnetilgang i Muruvik. Det er potensial for etablering av arbeidsplassintensiv virksomhet både i Stjørdal sentrum (sentrum/handel, flyplass og næringsklustere) og Hommelvik (Moan og Side 13

18 Værnesområdet Sandfjæra mellom jernbanesporet og sjøen). Sentrumsplan for Stjørdal gir rom for bygging av nær kvm nytt næringsareal, i tillegg gir en høyere utnytting av Tangen også nye kvm byggeareal. Trafikken over Trondheim Lufthavn, Værnes er voksende, dette krever mer areal til både trafikkareal for fly, terminalkapasitet, trafikkareal for bil og buss mv. Avinor har i 2008 gjennomført et masterplanarbeid med horisont mot 2050 hvor framtidige arealbehov er klarlagt. Forsvaret er grunneier av areal som Avinor trenger framover. Forsvarets framtidige virksomhet på Værnes er fortsatt uavklart og en avklaring vil ikke skje før Signaler fra forsvarets øverste ledelse er at Forsvaret ønsker å beholde arealene på nordsida av flystripa til eget bruk men kan avstå arealer til Avinor når behov oppstår. Sammenlignet med andre tilsvarende flyplasser har Værnes få indirekte arbeidsplasser i tilknytning til flyplassen. Den voksende hotellnæringen nyter godt av flyplassnærheten men det er fortsatt et betydelig potensial for flere arbeidsplasser bl.a innen tjenester, salg og service til reisende TRONDHEIM-STJØRDAL BARRIERER todelt over og under E6: Denne korridoren er klart todelt, langs ny og gammel E6/jernbane. De beste jord- - langs gammel E6/jernbane bruksarealene, som er av matkornkvalitet, ligger langs gammel E6/jernbane. Dette påvirker utviklingsmulighetene her. Eventuelle utbygging vil fort komme i konflikt med jordvernhensyn. Dette innebærer at videreutvikling av aksen i denne sonen er vanskelig, og at dette kan anses som i hovedsak uaktuelt. - langs ny E6 Jordbruksarealene langs ny E6 er av mer varierende kvalitet, men også her finnes områder med verdifull dyrka mark. Ut fra landbrukshensyn er det mulig å finne relativt konfliktfrie områder til utbyggingsformål langs ny E6. Det kan på mange måter sies at etablerinegn av ny E6 økte tilgjengeligheten til betydelig mer konfliktfrie areal og at dette styrker aksen. - andre forhold Andre utfordringer i korridoren er markaområder (friluftsinteresser), kvikkleire og strandsone. Dette kan påvirke utbyggingsmulighetene. 3.3 Næringskorridor sørvest Trondheim-Orkdal Tiller/Torgård Nedre Melhus trafikknutepunkt E6/E39 korridor for havbruksnæringene og olje/gass TRONDHEIM-ORKDAL DAGENS SITUASJON Korridoren har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunkt for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. Nedre Melhus vil inngå også i denne korridoren, først og fremst som handelssenter, hovedsakelig i forhold til eget omland. Klett/Nedre Melhus er et trafikknutepunkt i regionen hvor E39 og E6 møtes og Dovrebanen passerer. Situasjonen vil bli styrket gjennom utbyggingen av E6 sør. All transport av fisk fra kystområdene går langs E39. E39 er også korridoren mel lom Trondheim og olje/gassaktiviteten i Møre og Romsdal. Side 14

19 ny og gammel E39 dagens næringsliv i Melhus og Skaun Orkanger er desidert største næringsområdet i korridoren kollektivtrafikken bedret brukbart utgangspunkt Realiseringen av E39 i 2005 har endret situasjonen vesentlig med økt trafikksikkerhet og bedre kapasitet. Pendleravstanden er redusert, ikke minst psykisk. Bompengene påvirker dette lite. Gjennom Skaun har fv 800 (gamle E39) fortsatt betydning som akse for kollektivtilbudet. Næringslivet i korridoren er variert. Øysand har i dag et miljø med plasskrevende virksomhet. Næringslivet i Skaun kjennetegnes av mindre entreprenør- og produksjonsbedrifter. Sentrumsområdene i Skaun har en blanding av kontor/forretning/ bolig. Eksisterende næringsområder på Orkanger er av betydelig omfang, og er dominert av plasskrevende aktiviteter på Grønnøra hvor det også er havnetilknytning med Trondheim interkommunale havn. Området har styrke i forhold til offshorevirksomhet og ciliciumcluster/høgteknologi. Det er betydelig fortettingspotensial i de eksisterende næringsområdene. Orkanger er også regionalt handelssenter og har store innslag av offentlig virksomhet TRONDHEIM-ORKDAL TRANSPORT/REGION- FORSTØRRING Ny E39 er også kollektivaksen og tilbudet er vesentlig bedret, med en knapp times reisetid fra Orkanger til Trondheim. Frekvensen, på fv 800 og E39 sett samlet, er nå fire til fem busser i timen på denne strekningen i rushtiden. De største utfordringene er at kollektivtrafikken står i de samme køene som privatbilene fra Klett og inn til Trondheim sentrum. Korridoren har et vesentlig forbedret kollektivtilbud etter ny E39 og dermed et bra utgangspunkt for å videreutvikles som felles arbeids- og bostedsakse basert på miljøvennlig transport. Ny E6-sør vil bedre situasjonen vesentlig. katalog mulighetsrom TRONDHEIM-ORKDAL MULIGHETSROM NÆRING I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Orkdal. - Trondheim: ca daa - Melhus: ca 200 daa - Skaun: ca daa - Orkdal: ca 500 daa Høgsetåsen er det Det største arealet er på Høgsetåsen ( daa) i Skaun, som forutsetter ca 3 store området km ny veg både fra kryss i Børsa og Viggja opp til Høgsetåsen. Dette området ligger i lite produktive areal, alle øvrige arealer i korridoren har overveiende høyt konfliktnivå. jernbane fortetting/annen næring Aktuelle lokaliseringsalternativ for jernbaneterminal er Heimdal/Torgård og Melhus. Det er stort potensial for etablering av arbeidsplassintensiv virksomhet spesielt i Orkdal sentrum. Igangsatt prosjekt Orkdal 2040 utreder dette nærmere. gode jordbruksområder ny E39utløser ikke nye utbyggingsområder TRONDHEIM-ORKDAL BARRIERER De beste jordbruksarealene, som i hovedsak er av kornkvalitet, ligger i tilknytning til Klett/Øysand, Buvika, Børsa, Viggja og på Orkanger. Eventuelle utbygging vil fort komme i konflikt med jordvernhensyn. Tidligere E39 går langs sjøen gjennom bosettingsområdene som i hovedsak er om kranset av dyrka mark. For øvrig følger vegen kupert terreng i strandsonen som er lite egnet for utbygging. Ny E39 ligger lengre inn i terrenget, men utløser likevel ikke vesentlige nye aktuelle utbyggingsområder, fordi den ligger i dyrka mark der den passerer dalene, og går i tunell gjennom åsene hvor arealene over er mindre produktive. Side 15

20 andre utfordringer Andre utfordringer i korridoren er markaområder (friluftsinteresser), kvikkleire og strandsone. Dette kan påvirke utbyggingsmulighetene. 3.4 Næringsaksen Heimdal/Torgård-Klæbu Tiller/Torgård eksisterende aktivitet i Klæbu rv 704 må utbedres kollektivtrafikk TRONDHEIM-KLÆBU DAGENS SITUASJON Aksen har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunkt for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. I Klæbus del av aksen er det i dag begrenset næringsvirksomhet først og fremst massetak og landbruk. Hovedtyngden av dagens aktivitet i Klæbu ligger rundt sentrum som ligger på motsatt side av Nidelva 3-4 km lengre mot øst. Grende-/lokalsenteret Tanem passeres TRONDHEIM-KLÆBU TRANSPORT/REGIONFORSTØRRING Dagens veg fra Sandmoen til Klæbu er utilfredsstillende, og kan ikke gi nødvendig tilgjengelighet i aksen, det er dårlig kapasitet og trafikksikkerhet. En ombygging av rv 704 vil utvilsomt åpne for utvikling av store næringsareal i relativt kort avstand til Tiller/Torgård. I tillegg vil en ny rv 704 legge til rette for raskere og bedre forbindelse mellom Trondheim og boområdene i Klæbu, og dermed gi grunnlag for videre vekst. Dagens busstilbud fra Klæbu sentrum er brukbart med ca busser hver veg på hverdager, men med et noe uoversiktlig avgangsmønster. Reisetid til Trondheim sentrum er ca 30 minutter. Ny rv 704 vil også bidra til et bedre kollektivtilbud med buss fra Klæbu, men fortsatt er det et problem at bussene vil gå i ruta Tanem- sentrum, og derfor passere 2-3 km fra Tulluanområdet. Strekningen fra Sandmoen til Midtbyen hemmer også kollektivtrafikken TRONDHEIM-KLÆBU MULIGHETSROM NÆRING katalog mulighetsrom I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Klæbu. Vassfjellets østside - Trondheim: ca daa - Klæbu: ca daa Næringsaksen langs Vassjellets østside er beskrevet i utredning av rv 704, se kart. Aksen peker mot areal med lavt konfliktnivå. Det største potensialet er Tulluan mot Vassfjellet skisenter. Området Nideng ligger nært kommunegrensen og bidrar til å knytte sammen arealene, men her høyere konfliktnivå. Mindre arealer som eventuelt kan tas i bruk ellers på Tanem kan forsterke aksen. Side 16

21 grustak Tulluan er egnet areal jernbaneterminal fortetting/annen næring Grustakene langs Vassfjellet gir muligheter for ny massetilknyttet virksomhet. På lang sikt, etter at grusressurser er tatt ut, kan det etter hvert utvikles annen type næringsvirksomhet på disse arealene. Det største arealet er på Tulluan, ca 2000 daa. Dette er regionens isolert sett mest utbyggbare næringsareal, med lavt konfliktnivå. Tulluan er ikke jernbanetilknyttet og er i utgangspunktet lite aktuelt som areal for godsterminal. Men siden dette er det isolert sett beste arealet også for godsteminal, er det med i de strategiske lokaliseringene som vurderes på konseptnivå. Alternativ med godsterminal på Heimdal/Torgård inngår i denne aksen. Bortsett fra Tillerområdet er det lite aktuelle områder for mer arbeidsplassintensiv virksomhet. rv 704 jordbruksområder andre utfordringer TRONDHEIM-KLÆBU BARRIERER Som nevnt over er vegstandarden på rv 704 i seg selv en barriere i aksen. Det foreligger utredning av nye vegføringer. Dette vil gi god tilgjengelighet, men ny veg vil ikke utløse andre uproduktive areal enn de som er nevnt over. Denne korridoren utfordrer ikke jordvernet i stor grad, men vil berøre noe dyrka mark av kornkvalitet. Dette gjelder først og fremst dyrka marka på Torgårdsletta og noe på Tanem i Klæbu. Andre utfordringer i korridoren er markaområder (friluftsinteresser) og kvikkleire (Torgård). Dette kan påvirke utbyggingsmulighetene. 3.5 Næringskorridor Trondheim-Støren Tiller/Torgård Nedre Melhus og Støren trafikknutepunkt på E TRONDHEIM-STØREN DAGENS SITUASJON Korridoren har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunkt for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. Nedre Melhus vil inngå også i denne korridoren, først og fremst som handelssenter, hovedsakelig i forhold til eget omland. Støren er også handelssenter for sitt omland. Klett/Nedre Melhus er et trafikknutepunkt i regionen hvor E39 og E6 møtes og Dovrebanen passerer. Også Støren er et trafikknutepunkt mellom E6/rv.30 og Dovrebanen/Rørosbanen. korridor mor Sør-Norge Som korridor er E6 og Dovrebanen utvilsomt den tyngste i regionen. All trafikk til - lite effekt for næringslivet Sør-Norge passerer gjennom Gauldalen. Dette avspeiles imidlertid lite i dagens næringsliv i Gauldalen. Næringslivet i Melhus i denne korridoren er beskjedent. Det finnes noen enkeltbedrifter i Melhus sentrum og Kvål, Ler, Lundamo og Hovin. Støren har flere større industriarbeidsplasser; Støren Trelast, Støren Treindustri og Norsk Kylling. E6 og jernbanen TRONDHEIM-STØREN TRANSPORT/REGIONFORSTØRRING Ny E6 gjennom Melhus vil forbedre tilgjengelighet til Trondheim. Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeider konseptutredning om forholdet mellom jernbane og veg i sør-korridoren. kollektivtrafikk Jernbanen langs Gauldalen inngår i Trønderbanen, men NSB har hatt manglende - svak satsing på tog vilje til å satse på denne strekningen. Dette er påpekt fra Trondheimsregionen en Side 17

22 bussforbindelse fra nedre Melhus er bra buss fra Støren katalog mulighetsrom Søberg jernbaneterminal fortetting/annen næring gode jordbruksområder store kvikkleireområder Gaula ny E6-sør i sum er mulighetene begrenset rekke ganger. Forbedring vil gi betydelig fordel for regionforstørring, også mot Oppdal og Røros. Det er bra bussforbindelse fra Melhus sentrum med kvartersfrekvens, reisetid er ca 30 minutter. Problemet for Melhus er at hovedtyngden av bosettingen ligger utenfor sentrum. Dette avhjelpes ved at flere av bussene har start i Brekkåsen og at skysstasjonen har park and ride-parkering. Fra Støren er det halvtimesfrekvens på buss i rush. Reisetiden er ca en time TRONDHEIM-STØREN MULIGHETSROM NÆRING I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Støren. - Trondheim: ca daa - Melhus: ca daa - Midtre Gauldal ca 700 daa De største arealene i mulighetsrommet er på Søberg/Gravråksmoen, ca 700 daa. Haukdalsmyrene ved Støren med ca 550 daa er perifert og med 2,5 km adkomst og stor høydeforskjell. Aktuelle lokaliseringsalternativ for jernbaneterminal er både Heimdal/Torgård og Melhus. Det er potensiale for etablering av arbeidsplassintensiv virksomhet i Melhus sentrum og på Støren TRONDHEIM-STØREN BARRIERER Denne korridoren utfordrer jordvernet i stor grad. Fra Klett/Øysand og opp til i hvert fall Ler, ligger en relativt sammenhengende sone med matkornarealer. Også lenger opp er det tunge landbruksinteresser. Eventuelle utbygging vil komme i konflikt med jordvernhensyn. Områdene i Gauldalen ligger under maritim grense og det er store forekomster av kvikkleire. Gaula er et vernet vassdrag som også gir begrensinger. Det er utarbeidet egen kommunedelplan for Gaula. Ny E6 i nedre Melhus gjorde ingen endring, denne går gjennom gode matjordområder. Utbyggingen av E6 videre sørover gjennom Melhus kan åpne nye arealer. Korridoren har så tunge arealkonflikter at det til tross for den store trafikken mot Sør-Norge må konstateres at det er lite potensial for å utvikle en sammenhengende akse med næringsklynger. 3.6 Godsterminal havner godstransport er viktig IKAP har som intensjon å oppnå transporteffektivitet og å redusere transportomfanget samtidig som miljøvennlig transport prioriteres. Det er i denne sammenheng viktig å også ha disse prioriteringene i forhold til godstransport. Spesielt ut fra IKAPs hensikt i forhold til å tilrettelegge for store næringsarealer, som vil lokalisere store godsdistributører. Transportkjeden for gods er omfattende og alle ledd må hensyntas i forhold til å etablere effektivitet og å ta klimahensyn: Side 18

23 NTP: hovedmål å få gods over fra bil til sjø og bane Et av hovedmålene i regjeringens transportpolitikk er å legge til rette for mer transport av gods til sjø og bane. Forutsetningen for en slik overgang er god kvalitet og forutsigbarhet for løsninger med to eller flere transportformer i en transportkjede (intermodale transporter), samt konkurransedyktige priser. En premiss for å fremme en overgang fra veg til sjø og bane er å legge til rette for konsentrasjon og god terminalstruktur. status i Trondheimsregionen: Kapasiteten på jernbanetermina- - jernbaneterminal på len på Brattøra er kritisk, og ut Brattøra sprenges fra Jernbaneverkets mål vil kapasiteten være sprengt rundt ca 2017, innbefattet de kapasitetsøkende tiltak som kan gjøres. Det er oppstartet KVU-prosess for ny lokalisering i Trondheimsregionen. IKAP bidrar aktivt i prosessen i forhold til å bdra til å avklare aktuelle lokaliseringer. - havnefunksjonene på Trondheimsforden interkommunale havn omfatter havneanleggene i Trondheim, Brattøra/Nyhavna Stjørdal og Orkdal. I Trondheim utfordres spesielt havneområdet på Brattøra/Nyhavna ut fra to forhold: - Sannsynlig flytting av jernbaneterminalen - Igangsatt utredning om Nyhavna. Her drøftes ulike byutviklingsstrategier i forhold til dagens bruk av Nyhavna. Dette er en egen utredning som IKAP ikke involverer seg direkte i, men det vil være en del av IKAP å vurdere en beredskap i forhold til at deler av havnevirksomheten og annen arealkrevende aktivitet på Nyhavna kan ha behov for omlokalisering i regionen. sjøtransport har stor kapasitet Sett i perspektiv av klimautfordringene, er det liten tvil om at det spesielt for internasjonal godstransport er sjø som har det store kapasitetspotensialet for miljøvennlig godstransport, jf. at linjenett for jernbane har kapasitetsutfordringer. Ut fra dette er det viktig å ha beredskap for at sjøtransport kan bli vesentlig mer dominerende enn i dag. idealkonsept bil-bane-sjø IKAPs rolle: En optimal løsning for intermodal godtransport vil kunne være ett felles logistikkknutepunkt mellom veg, bane og sjø, lokalisert på sørsiden av byen ut fra at dagens situasjon er at de fleste godsstrømmer går nord-sør. Slik sett ville havn og jernbaneterminal i Klett/Øysandområdet, slik som Trondheimsfjordens interkommunale havn har vist i scenarie, vært en idealløsning. Imidlertid illustrerer dette hvilke formidable konflikter en kan møte i forhold til at slike store anlegg har svært spesifikke lokaliseringskrav. Denne idealløsningtenkningen kan på mange måter være et fornuftig utgangspunkt for å analysere hvordan mer realistiske løsninger kan ivareta de samlede utfordringene best hva en mister og hvordan dette kan avbøtes. Uansett må en være forberedt på at disse store tunge transportanleggene vil komme til å utfordre andre statlige mål om arealbruk. IKAP utreder i utgangspunktet mulighetsrommet for store generelle næringsarealer i regionen. Det hvor slike områder har en størrelse og beliggenhet som gjør dem aktuell i forhold til utnytting som godsterminal, er dette meldt inn i KVUprosessen. Side 19

24 departementets signaler iterativ prosess samordnet med IKAP jernbaneverkets krav GODSTEMINAL KVU- PROSESS Samferdselsdepartementet har i brev av fastsatt KS1-analyse med konseptvalgsutredning for ny godsterminal i Trondheimsregionen. Det framheves at denne er viktig både for næringslivets etableringer og for kommunenes arealpolitikk. KVU-en skal omfatte ulike lokaliseringer av ny terminal samt ulike konsept. Det skal vektlegges framtidige behov i regionen og lokalisering skal vurderes ut fra arealbehov, markedet, kobling til det øvrige transportsystemet og omgivelsene, herunder interesser knyttet til havn og kobling til sjøtransport. Det må søkes etter fleksible konsepter som muliggjør trinnvis utvikling i takt med behovet. Det pekes på at dette er en langsiktig beslutning som påvirker handlingsrommet for framtidig areal- by- og transportutvikling i hele Trøndelag og Midt-Norge. Departementet foreslår at arbeidet legges opp som en iterativ prosess mellom arealmuligheter, markedsbehov og konsept. Arbeidet skal samordnes med prosjektet Framtidens byer og IKAP. Det legges til grunn følgende generelle krav til en ny godsterminal: - Tilstrekkelig areal for en effektiv terminaldrift og ekspansjonsmulighet - Plass til samlastere - God tilknytning til veg og avklaring av behov forhold til havn - Nærhet til kunder - arealbehov terminal For å kunne ta imot godstog uten å dele togene opp før de kjøres inn på terminalen bør en optimal lastegate være på m. Areal for terminal vil være i størrelsesorden daa for en terminal som håndterer kontainere i året. Det kan anslås et tillegg på ca 100 daa til samlastere. Ny terminal i Stavangerregionen er til sammenligning 280 daa. I tillegg bør det tilrettelegges areal for tilliggende relevant transportkrevende næringsliv. - gjennomkjørings- Terminalen kan enten utformes som en gjennomkjøringsterminal med eller sekketerminal sportilknytning til jernbanenettet i begge ender eller som en sekketerminal med sportilknytning i en ende. En gjennomkjøringsterminal er mest effektiv og krever noe mindre areal enn en sekketerminal. fire havneområder Potensial for bakareal Side HAVNER IKAP har som utgangspunkt at det er fire punkter i regionen som fungerer som havner i regionen: - Trondheim havn - Orkdal havn - Stjørdal havn - Muruvik havn Utfordringene i forhold til Trondheim havn/nyhavna er omtalt foran. Orkdal er i dag ei industrihavn. I mulighetsrommet for store næringsområder er Grønnøra vest nært Orkdal havn angitt med ca 350 daa areal, arealet er i konflikt med jordvern og det er konkurranse i forhold til annen industriutnytting. Videre er det framhevet at det er stort fortettingspotensial i eksisterende næringsområder mot havna. Trondheim Havn har opsjon på et område på ca 80 daa, som kan benyttes til moderne containerhavn. Området Litlesanden, i Skaun ved Thamshavn har også sjøtilknytning. Stjørdal havn er i dag oljerelatert og har begrenset bakland. I

25 mulighetsrommet er det angitt mulig utvidelse med 100 dekar. Her er miljøkonflikter dominerende. Muruvik har fungert som oljehavn og privat havn for Meråker bruk. Det er i mulighetsrommet angitt mulig bakareal med daa. 4 Senterstruktur - hierarki 4.1 Trondheimsregionen internasjonalt nasjonalt Midt-Norge EU-regioner Midt-Norden regioner i Norge Regionbegrepet er upresist. Fra EU-regioner ned til regionsenter med omland. Det kan være nyttig i forhold til å utvikle strategier for Trondheimsregionen å klargjøre begrepsbruken noe. EU-regionene har en annen dimensjon enn Trondheimsregionen. Trondheimsregionen inngår i Midt-Norden. Her har Trondheim et samarbeid i SØT-prosjektet hvor Sundsvall og Østersund deltar, knyttet mot Interreg IIIb. Prosjektet har utviklet felles strategier på konkrete temaer. Trondheim har utvilsomt en rolle som den største byen i Midt- Norden. Forvaltningsreformen resulterte ikke i vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Dette innebærer at dagens situasjon med fylkene som den formelle regioninndelingen opprettholdes. Videre at de etablerte storbyregionsamarbeidene rundt landets største byer styrker sin betydning. Temaet har vært tatt opp i Trondheimsregionen i flere sammenhenger. - fylkene I deler av landet har fylkene utvilsomt en uhensiktsmessig geografisk inndeling. I Trøndelag har det pågått samarbeid om felles fylkesplan gjennom Trøndelagsrådet. Her går det egen prosess i forhold til avklaring av videreføring av Trøndelagsrådet. - storbyregionene En avgjørende drivkraft for nasjonal utvikling er at storbyene med omland utvikler seg gjennom gjensidig konkurranse og innovasjon. Det er etablert flere tunge strategiske og operative organiseringer rundt storbyene, eksempelvis Greater Stavanger og Bergen business. Trondheimsregionen har som tydelig intensjon å utvikle seg i denne retningen. I vedtak om videreføring av Trondheimsregionen er hovedmålet: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. - positiv utvikling Fra at flere andre byregioner i Norge over lang tid har hatt større vekst enn Trondheimsregionen, er dette i den siste tiden utlignet gjennom at Trondheimsregionen er på samme vekstnivå. Dette er et spennende utgangspunkt for regionen og det er positivt for nasjonen med flere likeverdige sterke byregioner som konkurrerer. 4.2 Trondheimsregionens relasjoner KLMs perspektiv på Norge og Trondheim ikke for stor, men samtidig drivkraft for hele Midt-Norge Trondheimsregionen ønsker å være en drivkraft for hele Midt-Norge. Dette kan oppnås gjennom å avgrense regionen ut fra det felles bosettings- og arbeidsmarkedet, samtidig som det også vektlegges å forholde seg konstruktivt til øvrige deler av Midt-Norge gjennom strategiske allianser for felles nytte og utvikling. Side 21

26 allianser er gjensidig viktig Orkdals- og Værnesregionen Slike allianser kan ha mange utgangspunkt, men bærebjelken for de fleste er samspill mellom FoU-miljø og ressurser og produksjon. Spesielt kan fremheves forholdet til kystnæringene, industrimiljøene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, herunder ikke minst oljebasert aktivitet. Kystnæringenes kobling mot FoU-miljøene og foredling og transport er også vesentlig for samspillet mot Trondheimsregionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har inndelt sin regionale satsing i to geografiske områder i tillegg til Trondheimsregionen. Programmene Kysten er klar og Blilyst vil også kunne inngå i allianser med Trondheimsregionen. Også SØT-samarbeidet kan anses som en slik allianse, og da over landegrensene. Trondheimsregionen overlapper etablerte regioner rundt regionsentra i de tilstøtende delene av fylket. Det anses ikke som problematisk at Stjørdal og Orkdal er helt naturlige aktører i Trondheimsregionen baser på felles bosettings- og arbeidsplassmarked og felles interesser forøvrig. At Stjørdal og Orkdal har samlet sine omland i egne samarbeid er en styrke både for Trondheimsregionen og de to regionale sentraene og avspeiler det faktiske hierarkiet i samfunnsstrukturer. 4.3 Senterstruktur i Trondheimsregionen Ny Giv Trondheim LANDSDELSSENTERET TRONDHEIM Trondheim er det ubestridte landsdelssenteret i Midt-Norge. - avlastningssetra I arealdel for Trondheim kommune og i fylkesdelplan Ny Giv er det fastsatt at det i tillegg til Midtbyen skal tillates kjøpesenter i avlastningssentraene Lade/Leangen og Tiller, på hver sin side av byen. Ny Giv gjelder for handel - i regionale sentra i Ny Giv - Stjørdal (Nord-Trøndelag) - Orkanger - Melhus - Støren - Sveberg (planlagt) REGIONALE SENTRA KJØPESENTERSTOPPEN Fylkesdelplan Ny Giv har gjeldende retningslinjer for etablering av handel, og har identifisert følgende sentra med interkommunal handel i Trondheimsregionen: - også i kommunesentraene Ny Giv legger opp til at det både i regionale sentra og i kommunesentraene skal avgrense senterområder hvor kjøpesenter tillates. Dette er fastsatt i de respektive kommuneplanene. I tillegg legger Ny Giv til grunn at boligbygging skal skje i områder med godt kollektivtilbud og innen 2 km fra kommunesenter/regionsenter. - lokalsenter se kap ny kjøpesenterstopp Miljøverndepartementet fastsatt i 2008 ny rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesenter. Denne forsterker den juridiske virkningen av fylkesdelplaner for handel og legger til grunn at disse tas opp til ny vurdering. Sør-Trøndelag fylkeskommune har signalisert at det er naturlig å avvente strategier og plangrep i IKAP før en reviderer Ny Giv. 4.4 Senterstruktur i Trondheimsregionen IKAP Det er ikke lagt opp til en omfattende senteranalyse i IKAP, men det er grunn til å etterprøve forutsetningene i Ny Giv. Under er det gjort en statusbeskrivelse for sentra med interkommunal handel, kommunesentra og grendesentra. Side 22

27 avlastningssentra på Tiller og Lade/Leangen LANDSDELSENTERET TRONDHEIM Senterstruktur i Trondheim er drøftet i gjeldende arealdel, hvor strukturen med Midtbyen og avlastningssentraene er fastholdt. Avgrensing av Lade/ Leangen er bearbeidet i kommunedelplan. Det er igangsatt kommunedelplan for Tiller, her er det rekkefølgebestemmelse som ikke åpner for næringsbygg over 1000 kvm før etappe over Tiller for E6-sør er gjennomført. Det pågår omfattende planlegging av betydelige senteretableringer i begge avlastningssenter. I kommuneplanen ble det også vurdert en underinndeling med bydelssenter, som angitt på kart. Det skal arbeides videre med dette, grunnlaget for utvelgelse/avgrensing er fortsatt mangelfull. Arealdelen fastsetter at det kan tillates handelsetableringer over m 2 i lokalsenter dersom etableringen er tilpasset lokalsenterets størrelse, funksjon og handelsomland. De angitte lokalsentrene avviker i noen grad fra lokalsentra angitt i Ny Giv, men det er uansett konstatert at bestemmelser i Ny Giv om boligetablering i forhold til lokalsenter er lite hensiktsmessig i byområdet i Trondheim REGIONALE SENTRA regionale sentra: Stjørdal sentrum og Orkanger skiller - Stjørdal og Orkanger seg ut som regionsetra for sine omland. Det er gjennomført/pågår omfattende analyser av sentraene og det er positivt at det i denne forbindelsen foregår erfaringsutveksling innenfor Trondheimsregionen. - Melhus og Støren Melhus sentrum og Støren har noe større innslag av regional handel enn de øvrige kommunesentrene. Samtidig er disse sentrene i dag i hovedsak basert på lokalt handelsomland, og Melhus er betydelig influert av nærheten til Trondheim. I IKAP ser vi ikke vesentlig grunn til å skille mellom disse og de øvrige kommunesentraene, jf. gjennomgang i kap. Feil! Fant ikke referansekilden.. - Sveberg Sveberg ble i 2001 definert som område for varehusetablering i henhold til forrige kjøpesenterstopp. Området er godkjent for et varehus på ca m 3. Sveberg vil ferdig utbygd, etter dagens planer, ha ca 1000 boliger, ca. 200 er bygd. Hommelvik skal være lokalsenteret for Sveberg, derfor planlegges en ny veg mellom Sveberg og Hommelvik. Det er vel riktig å si at en i dag kan konstatere at det er krevende å satse på å bygge opp nye senterområder i regionen. Selv med stor passerende trafikk og nærheten til Stjørdal og Trondheim har etableringsviljen vært sviktende på Sveberg. IKAP legger tidligere avklaring om kjøpesenterområde på Sveberg til grunn. Side 23

28 4.5 Nærmere om kommunesentrene bystatus flyplassen er drivkraft utviklingsplaner for sentrum skolesenter industristed STJØRDAL SENTRUM Stjørdal sentrum tok bystatus i 1997 og er et samferdselsknutepunkt, handels-, administrasjons- og industristed. Byen har det vesentlige av handelsvirksomhet i sentrum, i tillegg er det definert avlastningssenter på Hellsenteret, Tangen og Evja. Motorer i utviklinga er Trondheim lufthavn, Værnes, som også er viktig for en betydelig hotellvirksomhet og Statoils driftsorganisasjon for Norskehavet med 700 ansatte. Det er gjennomført flere større planprosesser for bysenteret med sikte på en bedre arealutnyttelse og bedre styring med utviklinga. Sentrum har stor befolkningsvekst med et befolkningstall på pr Nylig vedtatt sentrumsplan og gjennomført fortettingsanalyse for boliger viser at det i dag en relativ lav utnyttings av sentrumsområdet, det er fortsatt rom for betydelig mer næringsvirksomhet og boliger i sentrum. Utviklingsretninger for sentrum mot stasjonsområdet/tangen er avklart i sentrumsplanen. Stjørdal er også et betydelig skolesentrum med seks grunnskoler og videregående skole, samt høyskolen i Nord-Trøndelag sin avdeling for trafikklærerutdanning. Det er fortsatt betydelig industrivirksomhet med Glen-Dimplex (tidl Nobø), Norplasta, Glava, Microplast, Cavotec og Contiga som de største virksomhetene. Bygg og anlegg og transport har også hatt stor vekst og utgjør mange arbeidsplasser i Stjørdal. Side MALVIK: HOMMELVIK innbyggere Hommelvik er et gammelt industristed med ca innbyggere. Det er lite industri i dag. Det meste av offentlige kontorer og forretninger ligger innenfor et lite og konsentrert sentrum. Hommelvik er ikke et spredt-sted. Det er behov for en gjennomgang av sentrumsplanen fra 2000 for å avklare lokaliseringsspørsmål. Malvikvegen er aksen fortettingsområder Det er lagt til rette for vesentlig fortetting /rehabilitering. Langs Malvikvegen (fv 950) er det lagt opp til utbygging i 4 etasjer og med boliger i de øverste etasjene. All sentrumsnær utbygging i Hommelvik må skje ved omdisponering av områder som tidligere har vært bebygde eller områder som er bebygd i dag. Det er ingen ubrukte tomtearealer nær Hommelvik sentrum - stasjonsområdet Moanområdet mellom hovedsporene og sjøen er tilrettelagt for en kombinasjon av boliger og service. Antall boliger som kan bygges i dette området er ca sagbruksområdet Det nedlagte sagbruket i Sandfjæra er omregulert til blant annet boliger og næringsområde. Totalarealet er på ca 100 dekar. Den største delen av området er delt i to med næringsareal mot jernbanesporet og boliger mot sjøen. Antall boliger som kan bygges i dette området er ca skoletomta Den gamle barneskolen i Hommelvik ble delvis revet for noen år siden (ny skole er bygd utenfor selve sentrum). Deler av denne tomta er fortsatt ledig.

29 fortettingsstrategien viktige grep i miljøpakken for transport parkeringspolitikk TRONDHEIM Trondheim er en storby med egne utfordringer i forhold til byutviklingen som det ikke er rom for å gå dypt inn i i IKAP. Byen har lyktes med sin fortettingsstrategi, og de senere årene har rundt 80 % av all boligbygging skjedd som fortetting i eksisterende bystruktur, i en periode hvor det gjennomsnittlig er bygd ca boliger per år. En forutsetning for å lykkes med dette var at kommunen i 2003 tok ut nært daa planavklart areal for utbygging og tilbakeførte dette til LNF, se kap Videre er det igangsatt viktige grep i miljøpakken for transport i forhold til å redusere klimagassutslipp. Her er også arealbruk vektlagt som sentralt virkemiddel, og det er fastsatt at 80 % av alle boliger Kollektivbuen fortsatt skal bygges innenfor eksisterende tettstedsstruktur, og minst like viktig: at 60 % av alle nye arbeidsplassintensive ar- fremtidig gangvegnett beidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen. Dette Kollektivbuen anses som det mest treffsikre tiltaket for varig transportreduksjon for bilbruk. Et annet sentralt virkemiddel i forhold til transport er parkeringspolitikken, hvor det er innført maksimalgrense for antall parkeringsplasser i det mest sentrale byområdet Buffer (rød 300m fremtidig nettverk farge), videre at det Holdeplasser Buffer 200m fremtidig nettverk for Soner for uteareal og parkering Buffer 400m fremtidig nettverk Buffer 500m fremtidig nettverk hele kommunen er fastsatt maksimal andel av tomteområdet Buffer 600m fremtidig nettverk som kan brukes til bakkeparkering. Dette er ikke minst viktig i forhold til å unngå konkurransefordelen hvor bedrifter kunne legge ut store parkeringsareal ved å lokalisere virksomheter i periferien. ubebyde sentrumsareal utvidelse berører jordbruksarealer KLÆBU SENTRUM Innenfor gjeldende planer for sentrumsområdet er vel 30 dekar næringsareal fortsatt ubebygd, mens omtrent 15 dekar er utbygd fra før. De ubebygde arealene representerer antagelig m 2 gulvareal til næringsformål. En del eksisterende tomter og areal for øvrig kan også ha potensial for utvikling av sentrumsvirksomhet. For offentlig bebyggelse er situasjonen omtrent tilsvarende, med 20 dekar bebygd og rundt 30 dekar ubebygd. Kommunen har ikke gjort vurderinger av behov for forretningsareal og andre næringsareal i og ved sentrum. Dersom det viser seg at mulighetene innenfor allerede regulerte områder ikke er tilstrekkelig, vil det være aktuelt å se på mulighetene nordover og sørover. Alle alternativer berører areal som tidligere er betegnet som kjerneområder for jordbruk. Utvidelser av sentrumsarealene kan være mest aktuelt til virksomhet som er mer bilrettet og krever mer areal, samt offentlige institusjoner. - utvidelse mot nord En naturlig avgrensning tilsier et område på dekar. Ca 20 dekar er myr, resten dyrka mark. Øst for fv 885 og nord for Hallset. Alt areal mellom Gjellan/Trøåsen og fv 885 kan være et potensielt sentrums-/næringsareal, dvs. ca 150 dekar, området er dyrka mark. Side 25

30 - sørover Sør for Fv. 921 (prestegården) vil dekar, utenom areal som er regulert til bevaring, kunne vurderes. Dyrka mark. over innbyggere ny reguleringsplan tilpassing etter at E6 ble flyttet ut Ny E39 gir klar avgrensing fortetting og omforming ikke parkering på bakken områder langs sjøen ønskes omformet til bolig Side MELHUS SENTRUM I sentrum finner man de servicefunksjoner man regner med å finne i et administrasjonssenter. Rådhus, ulike butikker, legesenter, post, bank restauranter etc. Av de innbyggerne i Melhus kommune bor ca halvparten i Nedre Melhus. Det er stort utbyggingspress på arealene i Nedre Melhus, og det er derfor krav om høy utnyttelsesgrad ved bolig bygging. De siste årene er det særlig blitt bygd en del mindre boenheter i bokkbebyggelse. Den nye reguleringsplanen for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetning, både i sentrum og nordover langs Melhusvegen (Gamle E6). Arealene er regulert til bolig, foretning og kontor. Kombinasjonen av bolig og forretning i ett og samme bygg er blitt brukt. Området langs gamle E6 er langt og smalt og begrenses av jernbanesporet som går like ved. I selve sentrum er det muligheter for fortetning, men dette må sees i sammenheng med ønsket utvikling for et godt sentrumsmiljø (parker, lekeplasser etc). Området Melhusjordet (lengst sør i sentrumsområdet mellom ny og gammel E6), er på ca 50 daa. Området er regulert til forretning og kontor samt andre kombinerte formål. Området er fortsatt ikke tatt i bruk, da det påventes en del avklaringer angående avkjøring fra E6. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, dvs man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er derfor mye areal som er satt av til parkering. I 2005 ble E6 flyttet ut av Melhus sentrum, i den anledning ble det behov for å se på bruken og utformingen av Melhusvegen og de øvrige gatene i sentrum øst. Stikkord for utformingen av et nytt sentrum har vært et levende sentrum, god framkommelighet for alle, et sterkt grønt preg og gode driftstekniske løsninger. Dette skal man oppnå bla gjennom realisering av miljøgata. I miljøgata er det lagt særlig vekt på de myke trafikantene og universellutforming SKAUN: BØRSA I Børsa finner man de vanligste servicefunksjoner for et administrasjonssenter samt et lite utvalg av butikker og servicetilbud. Av de ca 6400 innbyggerne i Skaun bor ca 1/4 i Børsa. Etter at E39 kom på plass har Børsa sentrum fått en klar avgrensing i sør. Utviklingsområdet for sentrum er derfor klart definert, og det vil være viktig å holde en høy utnytting av disse arealene for å drøye arealreserven. I reguleringsplanen for Børsa er det lagt opp til stor grad av fortetting og omforming. Det omreguleres til tett bebyggelse opp mot 4 etasjer med kombinasjonsformål bolig, kontor, forretning. Dette reguleringformålet omfatter i tillegg ytterligere 25 daa ubebygd sentrumsareal. Som første ledd i utvikling av nye Børsa sentrum bygde kommunen et sentralt plassert parkeringsanlegg. Dette var avgjørende for at en skulle kunne kreve den arealutnytting som det er lagt opp til. Det er ikke tillatt med parkering på bakken for nye bygg i sentrum. Enten må man kjøpe seg inn i parkeringsannlegget, eller så må en bygge parkering i kjeller på eget hus Områdene langs sjøen i østre del av Børsa består i dag av flere entreprenør- og produksjonsbedrifter. Dette området ønsker kommunen å konvertere til boligformål. For å få til dette må det kunne tilbys nye næringsarealer for disse bedriftene. Her er de potensielle næringsarealene på Kleiva en viktig mulighet for å kunne rea-

31 fjernvarme fra sjøen Sammenhengende tettbebyggelse Gjølme-Fanrem innbyggere klar avgrensing fjernvarme bredt tilbud trafikknutepunkt lisere dette. Lenger mot vest ligger det tidligere sagbruksområdet til Eliløkken Bruk. På deler av arealet foregår det i dag elementbyggproduksjon. Hele dette området er i ny arealplan avsatt til boligformål. Det er utarbeidet plan for fjernvarme basert på sjøvarme i Børsa sentrum. Det er satt krav om at nye bygg innenfor området skal bygges med mulighet for tilkobling den dagen det blir realisert ORKDAL SENTRUM Orkdal har et langstrakt sentrum med sammenhengende tettbebyggelse (boliger, forretninger, industri) fra Gjølme til Fannrem (mer enn 5 km). Prosjektet Orkdal 2040 definerer dette sentrumsområdet og har lagt opp til drøfting av ulike fremtidsbilder for byutviklingen. Strategiene i IKAP bør inngå i disse vurderingene. Sentrum på Orkanger har forflyttet seg sørover gjennom forretningsetableringer i tidligere industriområde (OTI) og på ledige arealer på Bårdshaug. Etablering av varehandel på Bårdshaug vest bidrar til ytterligere spredning av sentrumsfunksjonene og dermed mer bilbasert handel. I den videre arealmessige tilrettelegging og utforming i sentrum skal det legges vekt på bymessig utvikling med god arealdisponering der trivsel, trygghet og tilgjengelighet for alle blir ivaretatt. Grøntstrukturen i sentrum og tilgjengeligheten til naturområder fra sentrum må ivaretas. Ca 2/3 av innbyggerne i Orkdal bor i områdene Gjølme, Orkanger og Fannrem. Tettstedet er omkranset av dyrket mark, friluftsområder, stamveg og riksveger. I tettstedet er det et utbyggingspotensial på jordbruksareal som er godkjent omdisponert. I planprogrammet for Orkdal 2040 er det uttalt som forutsetning at nye boligområder ikke skal lokaliseres på dyrkajord. Det er fortettingspotensial både i eksisterende bolig- og forretningsområder. Fjernvarmenett er under utbygging på Orkanger. Varmesentralen er like sør for Elkem- Thamshavn. Per i dag er det ført fram fjernvarme til sykehuset. Energibruk er viktig del av Orkdal 2040 og det er innledet samarbeid mellom Orkdal fjernvarme, Elkem og Orkla kommune med tanke på å utnytte spillvarme fra smelteverket MIDTRE GAULDAL: STØREN personer, vel 1/3 av kommunens innbyggere bor på Støren. Utvikling av Støren som kommunesenter er viktig for hele kommunen. Her er det et bredt tilbud innen servic og offentlige helsetjenester. Støren har også mange tilbud innen kultur og idrett med bl.a. idrettsparken og Størenhallen. Støren er skolesenter med Gauldal videregående skole og ressurssenteret. Dette gir positive ringvirkninger for hele lokalmiljøet. Støren er et naturlig knutepunkt for trafikken i kommunen og regionen. Her møtes E6 og riksvei 30, sammen med Dovrebanen og Rørosbanen. Støren Skysstasjon et utviklet og modernisert og utgjør knutepunktet for kollektivtrafikktilbudet i regionen. Bedre kommunikasjon har gjort Side 27

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Forside Uten bilde Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Felles formannskapsmøte 05.03.2010 Jon Hoem 1 Regionalt utgangspunkt: MÅL 2: Trøndelag skal

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE FOR STYRINGSGRUPPEN NYE LEANGEN

ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE FOR STYRINGSGRUPPEN NYE LEANGEN ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE FOR STYRINGSGRUPPEN NYE LEANGEN MAI 2013 ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE Verdivurdering Oppdragsgiver: Styringsgruppen Nye Leangen Oppdragsgivers representant:

Detaljer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013.

BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. BEFOLKNINGSPROGNOSE FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2014-40. BEREGNINGSFORUTSETNINGER TR2013. Trondheim kommune, byplankontoret. 05.12.2013. 1 Bakgrunn Befolkningsprognoser gir viktig grunnlagsinformasjon i kommunenes

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Rullering IKAP Rådmannsforum 19. august 2014. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Rådmannsforum 19. august 2014. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Rådmannsforum 19. august 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Framdriftsplan Regionråd 19. september: sende IKAP-2 på høring (høringsperiode 22. september 31. oktober) felles saksframlegg

Detaljer

3.2 Mål og strategier for befolkningsvekst, bolig- og næringsutbygging

3.2 Mål og strategier for befolkningsvekst, bolig- og næringsutbygging HOVEDDEL III: UTBYGGINGSPROGRAM BOLIG- OG NÆRINGSAREALER 3.1 Innledning Utbyggingsprogram for bolig- og næringsarealer er en del av kommunens handlingsprogram i henhold til plan- og bygningslovens 20-1.

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen Brukernettverksmøte ATP-modellen 2010 14.12. 2010 Svein Åge Relling. Trondheim kommune, Byplankontoret Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Kommuneplan for Vågan

Kommuneplan for Vågan Vågan kommune Kommuneplan for Vågan Forslag til planprogram for revisjon av arealplanen Regionalt planforum Bodø 12. juni 2013 Eirik Wiggen, Norconsult AS Kommunal planstrategi 2013 Kommuneplanen fra 2008

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag I 21 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bos Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Melhus kommune Rådhusveien 2 7224 MELHUS Referat

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. TILLEGGSSAK TIL BEHANDLING: 87/13: INFRASTRUKTURFOND Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes

Detaljer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen Utvikling i lys av det innskjerpede jordvernet den farbare veg jf. jordvernbrevet 21.02.06 For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Kommuneplanmelding om byutvikling Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Vårt mål Å utarbeide et robust strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn

Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 12.02.2013 Arkiv: :FA-U00, FE-610 Arkivsaksnr.: 13/334 Journalpostløpenr.: 13/4621 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Teknisk avdeling

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-33 Planprogram fastsatt av kommunestyret 29.03.2007, sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet 26.11.2009, sak

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Tomte-/boligutvikling Levanger Kommune, Enhet Kommunalteknikk

Tomte-/boligutvikling Levanger Kommune, Enhet Kommunalteknikk Tomte-/boligutvikling Levanger Kommune, Enhet Kommunalteknikk Frokostmøte Boligutvikling, Dagens situasjon i Levanger Markedsplassen Levanger, 13.11.2012 Kommunalteknikk / Enhetsleder Øyvind Nybakken /

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer