FAFO. Inntektsavhengig tilbakebetaling av utdanningslån RAPPORT. Dag Odnes MARS 1986 NR. 57

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAFO. Inntektsavhengig tilbakebetaling av utdanningslån RAPPORT. Dag Odnes MARS 1986 NR. 57"

Transkript

1 FAFO RAPPORT MARS 1986 NR. 57 Dag Odnes Inntektsavhengig tilbakebetaling av utdanningslån FAFO Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon lilletorget 1, 0184 Oslo 1 Telefon 02/

2 FAFO UPPORT MARS 1986 NR. 57 Dag Odnes Inntektsavhengig tilbakebetaling av utdanningslån FAFO Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Lilletorget 1, 0184 Oslo 1 Telefon 02/

3 S A H HEN OR A G. UTREDNING OH INNTEKTSAVHENGIG TILBAKEBETALING AV UTOANNINGSLAN

4

5 SAMMENDRAG. 1 Dette er et sammendrag av utredningen om inntektsavhengig tilbakebetaling av utdanningslån som FAFO har utarbeidet på oppdrag fra en rekke studentorganisasjoner og fagforbund. Utredningen er utført av forskningsassistent Dag Odnes under faglig veiledning av cand.oceon Kjell Roland i perioden mai 1985 til mars O. 1 lnnleallhll Fra flere hold har oppmerksomheten blitt rettet mot tilbakebetalingsvilkårenes betydning i utdanningsfinansieringssystemet. Studentorganisasjonene har pekt på at dagens tilbakebetalingsordning reduserer systemets evne til å stimulere til en bedre sosial rekruttering til utdanning, og at den bidrar til stadig mer omfattende deltidsarbeid. Ulike fagforbund har pekt på den Økonomiske belastning som tilbakebetalingen representerer for stadig flere medlemmer. Tallene over utsettelser begrunnet av inntektssvikt steg med 85% fra 1983 til Disse tallene indikerer at dagens tilbakebetalingsordning av et Økende antall tilbakebetalere, oppleves som byrdefull. Tilbakebetalerne er en svært sammensatt gruppe. Omlag nordmenn er i dag tilbakebetalere i Statens lånekasse for utdanning. Felles for tilbakebetalerne er at de er relativt unge; nesten samtlige er under 45 år Selv om de gjennomgående har høyere utdanning enn befolkningen forøvrig, er det ikke først og fremst akademikerne som dominerer gruppen. Hvis vi ser på samtlige tilbakebetalere i 1983 hadde 46\ avsluttet utdanningen etter videregående skole. Bare omlag 10\ hadde en utdanning på mer enn 4 år utover videregående skole.

6 2 SAMMENDRAG. Andelen av tilbakebetalere som har avsluttet utdanningen etter videregående skole ser ut til å Øke. I figur 0.1 ser vi på tilbakebetalere som avsluttet utdanningen i 1985, og den synligjør to forhold. For det første hadde de aller fleste nye tilbakebetalere i 1985 relativt små lån. For det andre viser figuren hvor forbausende liten andel av tilbakebetalerne som har utdanning ut over videregående skole. FIGUR 0.1 TILBAKEBETALERE SOH AVSLUTTET UTDANNGEN I 1985 FORDELT ETTER STØRRELSEN pa LANET.PROSENT. lb \Z 10 w Ul 9 o g: B o -L...:~..I...+--L1-+-.J..-L4-''--'-~-'--'l--LJ-+-...J-L.-t-'--'--t----l BO SAMLET GJELD I TUSEN lssl VIDEREGAENDE ~J2 HOYERE KILDE:Statens Lånekasse 1986 Mange av de som avslutter utdanningen har altså små lån, og dermed små årlige innbetalinger. Halvparten av de som hadde innbetaling til Lånekassen i 1983 betalte under kr 5000,- i året, og bare 13\ betalte mer enn kr 7000,-. Når vi i denne utredningen peker på problemer knyttet til tilbakehetalingsfasen vil oppmerksomheten naturlig nok bli fokusert på

7 SAMMENDRAG. 3 den gruppen som har relativt store lån. Selv om lånets størrelse i stor grad har sammenheng med nivået på utdanningen er denne sammenhengen ikke entydig. Det er også avgjørende hvor tidlig den enkelte må begynne å lånefinansiere utdanningen. Dagens utdanningsfinansieringssystem gir adgang til lån allerede i videregående skole. Enkelte som, mer eller mindre frivillig, velger lånefinansiere sin utdanning allerede fra og med videregående skole kan opparbeide svært høy gjeld uten å nå et spesielt høyt utdanningsnivå. For mange i denne gruppen vil trolig inntektsmulighetene samsvare dårlig med gjeldsbelastningen. Det er først og fremst forholdet mellom samlet gjeld og inntekt som avgjør belastningen av tilbakebetalingen. å Tilbakebetalere er ingen utpreget høytlønnsgruppe. Omlag 85\ av tilbakebetalerne hadde i 1983 under kr ,- i pensjonsgivende inntekt, og noe over halvparten hadde under kr ,- i inntekt. vi har i denne utredningen sett på inntektsforholdene for tilbakebetalerne og trukket tre hovedkonklusjoner: For det første er inntektsutviklingen som følge av ansiennitet og yrkeskarriere over tid betydelig, og utgjør 2-3 \ i året.! tillegg kommer den generelle reallønnsveksten og kompensasjon for prisstigningen. For det andre inntektsforskjellene mellom utdanningsretninger med like lang varighet betydelig. For det tredje er det store inntektsforskjeller innenfor samme utdanningsretning avhengig av type jobb. er I det videre arbeidet er gruppen som har store lån i forhold til inntekten viet størst oppmerksomhet. Selv om disse altså ikke utgjør noen hoveddel av tilbakebetalerne er det rimelig å tro at det er denne gruppen som har problemer i dagens ordning. Problemene i dagens tilbakebetalingsordning er i første rekke knyttet til tre forhold: * nedbetalingsprofilen, dvs. hvordan belastningen er fordelt over den enkeltes livsløp. * størrelsen på innbetalingene målt i forhold til den enkeltes inntekt. * usikkerheten knyttet til framtidig inntektssituasjon, arbeidsmarked, tilbakebetalingsvilkår Vi skal i det følgende se nærmere på disse tre forholdene.

8 4 SAMMENDRAG. Med ordet "nedbetalingsprofilm mener vi hvordan innbetalingene fordeler seg over nedbetalingstidene og hvilke effekter inflasjon og rentefradrag har på realverdien av innbetalingene. vi skal i det følgende se på nedbetalingsprofilen i dagens tilbakebetalingsordning og hvordan belastningen av innbetalingene påvirkes av inntekts- og utgiftsutviklingen for den enkelte tilbakebetaler. Dagens nedbetalingsordning er delt i en periode med lavterminer og en med høyterminer. De 6 første halvtårlige innbetalingene er like store og består bare av renter. Deretter begynner nedbetalingen av lånet. Avhengig av størrelsen på lånet fastsettes beløpet i høyterminen slik at lånet nedbetales innen en bestemt nedbetalingstid. En borteboende elev over 20 år som har tatt opp fullt lån, vil etter en utdanning på 3 1/2 år i dag ha opparbeidet en samlet gjeld på ca. kr , \ av de som avsluttet utdanningen 1985 hadde mer enn kr ,- i samlet gjeld. Et lån på får i dag en nedbetalingstid på 20 år, og beløpet i lavterminen er på kr 5 250,-. Etter tre år begynner perioden med høyterminer hvor det innbetales ca. kr 7 500,- hvert halvår. En utdanningssøker som avslutter utdanningen i juni med en samlet gjeld på kr ,- må innbetale kr 5250,- i oktober året etter. De to neste årene betaler hun dette beløpet to ganger i året.de årlige innbetalingene blir dermed kr ,-. I det fjerde året etter endt utdanning vil hun betale den siste lavterminen på kr 5 250,- og den første høyterminen på ca. kr 7 500,-. De siste 15 årene betales kr 7 500,- to ganger i året, og de årlige innbetalingene blir omlag kr ,-. Ovenfor har vi beskrevet hvordan de årlige innbetalingene fortoner seg når tilbakebetaleren mottar sin nedbetalingsplan fra Statens

9 SAMMENDRAG. 5 Lånekasse. De beløpene som skal betales tilbake i kroner og øre gir imidlertid ikke et dekkende bilde av belastningen ved innbetalingene. Belastningen av innbetalingene påvirkes av flere forhold: For det første bidrar inflasjonen til å redusere realverdien av innbetalingene. Ved en inflasjon på 6\ vil realverdien av lavterminen synke fra kr 5 250,- til kr 4 500,- på tre år. Den første høyterminen har målt i faste kroner sunket til kr 6 500,- når den forfaller, verdien av den siste høyterminen tilsvarer kr 2 400,- målt i kroneverdien ved nedbetalingsstart. Inflasjonen bidrar altså til at belastningen synker etter som tida går. For det andre reduseres belastningen av innbetalingene som følge av ordningene med rentefradrag. Siden rentedelen er størst de første årene, reduserer rentefradraget belastningen av innbetalingene mest de første årene. Isolert sett bidrar altså rentefradraget til å Øke belastningen ut over i nedbetalingstiden. Sammenhengen mellom inntekt,marginalskatt og rentefradrag gjør at den effektive belastningen, gitt samme størrelse på lånet, vil være minst for den som har størst inntekt og betalingsevne. For det tredje reduseres belastningen av innbetalingene ved at den enkelte tilbakebetalers inntekt stiger. LØnnsstigningen vil være sammensatt av tre komponenter, en generell inflasjonsjustering, en lønnstigning som følge av ansiennitet og karriere og en generell reallønnsvekst. Vår undersøkelse tyder på at den enkeltes inntekt bare som følge av ansiennitet og.karriere i gjennomsnitt stiger med omlag 2-3\ pr.år. I tillegg gis det årlig et reallønnstillegg for de aller fleste grupper.den enkelte opplever altså en relativt sterk lønnsvekst også utover inflasjonskorreksjonen. Vi finner imidlertid relativt store individuelle inntektsforskjeller innenfor tilbakebetalergruppen. Inntektsforskjellene skyldes til en viss grad ulikt utdanningsnivå. Men selv innenfor samme utdanningsnivå er det store inntektsforskjeller. Også et mer eller mindre frivillig valg av yrkesaktivitet bidrar til å skape store individuelle inntektsforskjeller. I figur 0.2 viser vi belastningen av dagens ordning for en lærer med 4 års utdanning og kr ,- i gjeld. I 1984 avsluttet omlag 13.5\ av

10 6 SAMMENDRAG. lærerene utdanningen med en gjeld på kr ,- eller mer. I figuren ser vi på netto-innbetalingen, dvs. innbetalingen korrigert for rentefradraget, som andel av inntekten hvert år. vi har i figuren altså tatt hensyn til inflasjon, rentefradrag og en beregnet gjennomsnittlig inntektsutvikling for denne gruppen. FIGUR 0.2 NETTO INNBETALT TIL STATENS LANEKASSE SOM ANDEL AV GJENNOMSNITTLIG PENSJONSGIVENDE INNTEKT FOR EN LÆRER MED, ARS UTDANNING.GJELD KR , ~ w... 5 z w o 4 z w >(5 III Z ọ., 3 III Z W Q. > 2 <... z w Ul o a:: Q. o r--t-t---r--r i T----r--r-r-,--r---cr---,----,---T---1fI---ln---fjf---e------fjf--s--e---S--fil--ID o AR DAGENS ORDNING Den effektive belastningen av dagens tilbakebetalingsordning vil stige de første årene som følge av overgang fra lavtermin til høytermin. Stigningen reduseres imidlertid vesentlig av rentefradraget og inflasjonen. Belastningen av høyterminen vil avta tildels kraftig i løpet av de første årene. Etterhvert som avdragsdelen stiger og rentedelen synker vil effekten av rentefradraget avta og fallet i den effektive belastningen flater noe ut. Prosenten som innbetales i dagens ordning stiger i løpet av de fem første årene opp til sitt høyeste nivå, som for eksemplet vi ser på i figur 0.2 ligger i overkant av 5\. Denne Økningen kommer av at innbetalingsbeløpene stiger mye raskere enn inntektene de første årene. Fra og med det femte året innbetales like store årlige beløp. Siden inntekten for gjennomsnittet av tilbakebetalerne stiger tildels kraftig i løpet av

11 SAMMENDRAG. 7 nedbetalingstiden, vil innbetalingene som andel av inntekten avta. Etter at perioden med lavterminer er over vil altså belastningen av dagens ordning avta jevnt ut over hele nedbetalingsperioden. Som vi ser er innbetalingenes andel av inntekten klart fallende over livsløpet. Selv med lavterminer de 3 første årene er belastningsprofilen i liten grad tilpasset den enkelte tilbakebetalers inntektsprofil. De fleste opplever en inntektsprofil gjennom det yrkesaktive liv som er nærmest motsatt av utgiftsstrømmen. Etableringsutgifter, utgifter til barn og boligutgifter, vil for svært mange inntre omlag på samme tid. For personer med utdanning vil denne utgiftsopphopningen bli svært konsentrert. Mange av dem som lever på utdanningslån vil utsette det meste av etableringsutgiftene til etter endt utdanning. De første årene etter endt utdanning vil dermed være en kombinasjon av høye nødvendige forbruksutgifter og en relativt lav inntekt sett i livsløpssammenheng. Hvis en Ønsker å ta hensyn til profilen på inntekts- og utgiftsstrømmene til tilbakebetalerne, bør en tilbakebetalingsordning ha en stigende belastningsprofil, og i tlilegg ta hensyn til at det eksisterer relativt store individuelle ulikheter i inntekt både i nivå og profil. En videreutvikling av ordningen med lavtermin vil til en viss grad møte noe av det første behovet, men ikke løse problemet med de individuelle ulikhetene. Vi har sett på innbetalingenes andel av inntekten ved å benytte 055 av en sammenkobling av Statistisk Sentralbyrås skattetall med registeret over alle tilbakebetalere i statens Lånekasse. Vi har her ikke hatt muligheten til å trekke effekten av rentefradraget og marginalskatten inn i beregningene. Som vi har vært inne på tidligere vil imidlertid belastningen aven innbetaling avta ved høy marginalskatt og høy rentedel av innbetalingen.

12 8 SAMMENDRAG. Ser vi på tilbakebetalerne som hadde innbetaling i 1983, utgjorde den samlede innbetaling 4.47\ av deres samlede inntekt. I overkant av 25\ av tilbakebetalerne har innbetalinger til lånekassen som tilsvarer over 6\ av pensjongivende inntekt. En av grunnene til at så mange tilbakebetalere betaler inn en så stor andel av inntekten skyldes nedbetalingsprofilen.siden nedbetalingsprofilen er formet motsatt av inntektsutviklingen, vil innbetalingene som andel av inntekten ligge høyt de første årene etter endt utdanning. Imidlertid har i overkant av 5\ av de som avsluttet utdanningen i årene 1969 til 1971 innbetalinger som ligger på over 6\ av inntekten. Det eksisterer altså en gruppe tilbakebetalere som selv lenge etter at utdanningen ble avsluttet betaler inn en relativt stor andel av inntekten i utdanningslån. Figur 0.3 viser hvordan tilbakebetalerne er fordelt etter innbetalingenes andel av inntekten. Som vi ser har hoveddelen av tilbakebetalerne innbetalinger som utgjør mellom 3 og 5\ av pensjonsgivende inntekt. Figur 0.3 viser også tydelig at det først fremst for tilbakebetalere med en relativt lav inntekt at innbetalingene til lånekassa utgjør en stor andel av inntekten. og

13 SAMMENDRAG. 9 FIGUR 0.3 INNBETALTE RENTER OG AVDRAG TIL STATENS LANEKASSE SOM ANOEL AV PENSJONSGIVENOE INNTEKT. w Z Cl:: Ẉ...J «t w m w ~ «~ i= >" <{ t Z W Ul o Cl:: a a O ~"""'.L.-.L.~"-l-.L.-:>.,-'"-L. ~.....~..~~ rzzj O I PROSENT AV PENSJONSGIVENDE INNTEKT LS:Sl ~ ~ OVER KILDE:SSB/Statens Lånekasse 1983 Det er i prinsippet to måter å redusere belastningen ved tilbakebetalingen av utdanningslån på. Man kan Øke den generelle subsidieringen, enten i form av redusert rente og/eller lengre nedbetalingstid. Dette vil redusere belastningen for alle og vil flytte samtlige tilbakebetalere i figur 0.3 til venstre. Alternativt kan man endre nedbetalingssystemet slik at fordelingen av subsidiene endres, dvs. å redusere spredningen i figur 0.3. Eller man kan velge en kombinasjon av disse to tiltakene. 0.4 EN_UEDRUISIGBAILIILBAKFBETAI lngsordning Den uforutsigbarheten en del tilbakebetalere opplever ved dagens nedbetalingsordning er knyttet til to forhold. For det første har selve låne- og nedbetalingsbetingelsenevært gjenstand for relativt

14 10 SAMMENDRAG. hyppige forandringer. Usystematiske endringer og tilpasninger til inflasjonen har ført til endringer som for enkelte låntakere og tilbakebetalere har vært dramatiske. Mange har opplevd at lånevilkårene har blitt vesentlig forandret i løpet av utdanningstiden. Begynte man studiet i 1977 har man på 6 år opplevd en renteøkning fra 6.5\ til 11.5\ og samtidig en reduksjon av den maksimale tilbakebetalingstiden fra 28 til 20 år. Det sier seg selv at dette har skapt usikkerhet om hele tilbakebetalingsordningen. For det andre er det knyttet usikkerhet til framtidig inntektssituasjon. Ved hjelp av NAVFs undersøkelse ved Universitetet i Oslo har vi sett på tendensen til å utnytte låneordningen blant universitetsstudenter, og vi finner at tilbakeholdenheten med å ta fullt lån i første rekke er knyttet til forventninger om en lav framtidig inntekt. ut Etter behandlingen av St.meld. nr.12 "Om utdanningsfinansiering" høsten 1984, står det fast at et flertall fortsatt Ønsker å benytte utdanningsfinansieringsordningen til aktivt å fjerne ulikheter og fremme likestilling i utdanningssystemet. Økonomisk støtte gjennom lån og stipend skal fortsatt være et sentralt middel til å oppfylle en enstemmig målsetting om " lik rett til utdanning". En oppsummering av utviklingen i den sosiale rekrutteringen til utdanning i Norge kan være at vi har opplevd en klart jevnere rekruttering til videregående skole, men at den sosiale utsilingsprosessen ser ut til å ha blitt flyttet et hakk oppover, og muligens også skjerpet. Vi har ikke materiale som tyder på at en generell Øket støtte gjennom utdanningsfinansieringssystemet vil bedre den sosiale rekrutteringen. En Økt generell subsidiering vil føre til Øket søkning fra alle grupper. Siden resultatene fra tidligere skolegang er ulikt fordelt mellom ulike sosialgrupper vil denne Økte subsidieringen dermed kunne

15 SAMMENDRAG. 11 virke negativt på rekrutteringen, dersom antall elevplasser ikke Økes. En mulig løsning kunne være å kombinere Øket subsidiering gjennom utdanningsfinansieringssystemet med å Øke antall elevplasser. En slik Økning i utdanningskapasiteten vil imidlertid redusere lønnsomheten av utdanning, og vil dermed motvirke effekten av Økt direkte subsidiering. vi konkluderer med at en god finansieringsordning er en nødvendig betingelse for å fjerne Økonomiske hindringer, men neppe et særlig effektivt virkemiddel til aktivt å stimulere bestemte sosiale grupper til å velge utdanning. Økt støtte i form av f.eks Økte stipendier alle vil i liten grad ha en positiv effekt på den sosiale rekrutteringen. Forhold knyttet til utbyttet av tidligere utdanning kan tale for at dette tvert imot kan gi en skjevere sosial sammensettning i utdanningssystemet. til Det synes klart at stimuleringseffekten ikke oppnås gjennom en låneordning. Det synes også klart at stipendiering først vil ha nevneverdig stimulerende effekt på den sosiale rekrutteringen hvis den legges på et svært høyt nivå. På den annen side vil det alltid bli satt rammer for ressursene som stilles til disposisjon for utdanningsfinansieringssystemet. Skal utdanningsfinansieringsordningen ha en stimulerende effekt synes mye å tyde på at gruppene som er underrepresentert må gis støtte slik at lønnsomheten av utdanning denne gruppen Øker. Dette kan gjøres gjennom særskilt målrettet stipendiering f.eks. behovsprøvd stipend. På denne måten kompenseres det for de ytre betingelsene som holder gruppen borte fra utdanning. Det er også grunn til å tro at det ville være nødvendig med en relativt høy subsidieringsgrad for å oppnå effekter. for Vi viser i denne utredningen følgende mangler ved dagens nedbetalingsordningen:

16 12 SAMMENDRAG. * Hensynet til den enkeltes inntektsutvikling og etableringsutgiftene taler for en nedbetalingsprofil hvor belastningen Øker med avstanden fra utdanningens avslutning. * Vi har vist at enkelte tilbakebetalere selv etter relativt lang nedbetalingstid betaler en relativt stor andel av inntekten til lånekassen. * Forventninger om lav framtidig inntekt er hovedforklaringen på tilbakeholdenhet med å ta opp lån. Alle disse tre problemene er knyttet til et faktisk eller forventet misforhold mellom den enkeltes betalingsbyrde og inntekt. Ved å etablere en direkte sammenheng mellom den enkeltes inntekt og årlige innbetaling til Statens Lånekasse vil disse problemene bli redusert betydelig. Ved fastsettelse av terminbeløpene før 1. januar 1976 tok Lånekassen hensyn til lånets størrelse og låntakerens forventede inntekt. Tilbakebetalerne ble delt inn i ulike utdanningsgrupper, og fikk en nedbetalingsplan som sto i forhold til en antatt inntekt for denne gruppen. Denne ordningen ble imidlertid avviklet da systemet med utdanningsgrupper ikke viste seg å gi et tilfredstillende bilde av inntektsforholdene. I stedet for å gå et skritt videre ved å knytte tilbakebetalingsvilkårene direkte til den enkeltes inntekt, valgte man i 1978 å avvikle hele tilknytningen til inntekt, og fastsatte innbetalingene utelukkende som følge av samlet gjeld. Også i Sverige bestemmes terminbeløpene i prinsippet som en funksjon av tilbakebetalingstiden på samme måte som i Norge. Betalingsutsettelser er imidlertid langt mer formalisert i Sverige. Har tilbakebetaleren en inntekt under en viss grense (p.t. kr ,-) får hun automatisk betalingsutsettelse, og tilsvarende forlenget tilbakebetalingstid. Tilbakebetalerne skal dessuten bare betale inn maksimalt 20\ av inntekten som overstiger dette minstebeløpet. Både ordningen fram til åpner for prinsippet 1978 og tilbakebetalingssystemet i Sverige om en sammenkobling av den enkelte

17 SAMMENDRAG.. 13 tilbakebetalers inntekt og tilbakebetalingsvilkår. Et flertall av Stortingets medlemmer (DNA, SV, Venstre og Senterpartiet) uttrykte i stortingsbehandlingen av St.meld nr.12 "Om Utdanningsfinansiering" høsten 1984, et Ønske om å knytte en forbindelse mellom den enkeltes tilbakebetalingsvilkår og inntekt. I innstillingen fra Kirke- og Undervisningskomiteen heter det bl.a: ftmedlemmane frå Arbeiderpartiet er samd i at tilbakebetalinga bør skje i forhold til inntekt. Desse medlemmer vil understreke at betalinga mest mogleg må skje i forhold til faktisk yteevne." ".. medlemmet fra Senterpartiet, er enig i at tilbakebetaling bør skje i forhold til inntekt og faktisk yteevne." Innst.S.nr.322.( )s.14. O. 7 EN_INNIEKISAYHFNGIG TILBAKEBEIALlJlGSMDDELL_ En inntektsavhengig tilbakebetalingsordning skal knytte en direkte sammenheng mellom den enkeltes inntekt og hennes innbetaling til lånekassen. Det er flere måter en slik sammenknyttning kan tenkes gjennomført på. Vi har valgt å konsentrere oss om en enkelt modell hvor det trekkes en fast prosent av tilbakebetalerens inntekt. En helt sentral størrelse i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning vil være hvilket inntektsbegrep som skal legges til grunn for innbetalingen. Vårt mål har vært å finne et inntektsbegrep som: * avspeiler den enkeltes reile økonomiske situasjon og på den måten sikrer at tilbakebetalingsordningen virker rettferdig. * er presist avgrenset og definert * gjør inntektsopplysningene enkle å innhente og lette å kontrollere. I tillegg bør ikke den inntekten som følger av et valgt inntektsbegrep kunne påvirkes av den enkelte gjennom f.eks fradrag for inntektsanvendelse, dvs. fradrag for gjeldsrente til bolig, bil etc. og visse typer fradrag som gir skattekreditt f.eks. pensjonsforsikring). Dette problemet synes til en viss grad å bli løst

18 14 SAMMENDRAG. ved bruke av pensjonsgivende inntektet, som er et bruttopreget inntektsbegrep. Imidlertid reiser et nytt problem seg ved at rente og aksje inntektene, som for enkelte kan være betydelige, ikke regnes med ved fastsetting av pensjonsgivende inntekt. Vi foreslår i denne utredningen at høyeste beløp av nettoinntekt og pensjonsgivende inntekt legges til grunn ved innkrevingen. Dette er samme inntektsbegrep som av Husbanken legges til grunn ved tildeling av bostøtte. Forutsetningen som ligger til grunn for beregning aven trekkprosent er at nåverdien aven inntektsavhengig tilbakebetalingsordning og dagens ordning skal være den samme. Dette innebærer at subsidieringsnivået i de to ordningene blir det samme. I beregningen har vi valgt en referansebane med en inflasjon på 6%, en rente på 8.5\, en årlig reallønnsvekst på 1\ og anvendt en kalkulasjonsrente på 7%. Dagens realrente på utdanningslån på 5.5% er meget høy i histori~k sammenheng og flere faktorer taler for at den bør senkes. Rentenivået i Norge i dag er svært høyt også i europeisk sammenheng. Det synes derfor rimelig å anta at det gjennomsnittlige rentenivå på lang sikt vil ligge lavere. Vi har derfor funnet det riktig å legge en realrente på 2.5% til grunn for de videre beregningene En reduksjon av realrenten fra dagens nivå på 5.5\ til 2.5\ kan alternativt sees som en særskilt reduksjon av rentenivået på utdanningslån i forhold til andre lån. Dette innebærer i så fall en Økt rentesubsidiering av utdanningslån fra det offentlige. Med en inflasjon på 6\ tilsvarer det en løpende rente på 8.5\. En nyordning vil føre til et større behov for å tilføre lånekassen likviditet de første årene. Dette kan stå i motsetning til kortsiktige finanspolitiske målsettninger. Hensikten med bruk av kalkulasjonsrente i staten er imidlertid å kunne vurdere prosjekter hvor utgifter og inntekter er plassert forskjellig i tid, mot hverandre. Siden nåverdien av de to nedbetalingsprofilene er like med en kalkulasjonsrente på 7\, burde staten være indifferent i valget mellom disse to innbetalingsordningene. Vi har i denne utredningen konsentrert oppmerksomheten om en enkel

19 SAMMENDRAG. 15 inntektsavhengig modell, hvor innbetalingen utgjør 4.2\ av den enkeltes pensjonsgivende inntekt. vi har satt den maksimale nedbetalingstiden til 30 år. Siden inntekten bestemmer innbetalingene vil nedbetalingstiden bli bestemt av forholdet mellom den enkeltes inntekt og gjeld. I praksis vil hver. enkelt ha sin individuelle inntektsbane. Den vil være påvirket av arbeidsmarkedet for de ulike utdanningsretningene og den enkeltes tilpasning på arbeidsmarkedet mht yrkesaktivitet. En tilbakebetalingsordning som knytter en direkte sammenheng mellom den enkeltes inntekt og innbetalingsbeløpet vil dermed bestå aven lang rekke individuelle nedbetalingsprofiler. FIGUR O., EN ILLUSTRASJON AV HOVEDFORSKJELLENE I NEDBETALINGSPROFIL MELLOM DAGENS ORDNING OG EN INNTEKTSAVHENGIG TILBAKE BETALINGSORDNING. ~--_.. _---' _--~ < ~_._--... ::.:: l.li I Z Z l.li o Zl.LI ~ C) III Z o, III Z l.li a. > <... Z l.li III o o:: a. o DAGENS ORDNING TID + IATB Figur 0.4 gir en illustrasjon på forskjellene mellom de to ordningnene. I dagens ordning består som nevnt nedbetalingen av to ulike beløp, belastningen av disse beløpene vil avta som følge av inflasjon, rentefradrag og inntektsutvikling. Både inflasjon, rentefradrag og inntektsutvikling vil få en noe annen betydning i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning enn i dagens ordning.

20 16 SAMMENDRAG. For det første er det rimelig å anta at inntektene også i framtida vil bli justert for prisstigning. Innbetalingene i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning vil dermed bli automatisk inflasjonskorrigert. Som følge av dette vil innbetalingene i faste kroner ikke avta i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning, slik tilfellet er i dagens ordning. Rentefradraget vil i prinsippet ha samme virkning i begge ordningene. Siden avdragene også i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning vil komme mot slutten av nedbetalingstiden vil effekten av rentefradraget også i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning avta mot slutten av nedbetalingstiden. I tillegg til den generelle inflasjonsjusteringen vil inntekten stige som følge av den generelle reallønnsvekst, samt ansiennitetstillegg og avansement. I en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning vil dermed innbetalingene for en gjennomsnittlig tilbakebetaler, som følger en gjennomsnittlig inntektsbane, stige jevnt i nedbetalingsperioden. Nedbetalingsprofilen i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning er formet nærmest motsatt av dagens ordning. Både reallønnsøkningen og rentefradragsordningen bidrar til at innbetalingene i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning stiger ettersom tiden går. I figur 0.4 viste vi en illustrasjon av de to ordningene. Nedbetalingsprofilene er som vi ser påvirket av flere faktorer og i praksis vil nedbetalingsprofilene ha et langt mer ujevnt forløp. Både inntektsutviklingen, sammensetningen av innbetalingen i renter og avdrag, og inflasjonen vil påvirke i ulik grad gjennom nedbetalingstiden.

21 SAMMENDRAG EI_EKSEHeEL..J!LYI.RKNINGElI-AY_EN ItJNTEKTSAYHElIGlJLIlLBAKEBETAL ING5.= DHCWlNG_. I avsnitt 0.2 så vi på belastningen av et lån på kroner for en tilbakebetaler som hadde inntekt tilsvarende gjennomsnittet for en lærer med 4 års utdanning i dagens ordning. Figur 0.5 viser hvordan en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning vil virke for denne læreren. Den karakteristiske forskjellen mellom betalingsprofilene i de to ordningene blir tydelig når vi ser på netto-innbetalingene i prosent av inntekten. Prosenten som innbetales i dagens ordning stiger i løpet av de fem første årene opp til sitt høyeste nivå, som for eksemplene vi ser på i figur 0.5 ligger i overkant av 5\. I en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning hvor det innbetales 4.2\ av pensjonsgivende inntekt skulle en vente at innbetalingene som andel av pensonsgivende inntekt var konstant. Grunnen til at netto-innbetalingene som prosent av pensjonsgivende inntekt i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning med et fast prosenttrekk av pensjonsgivende inntekt, ikke er konstant, skyldes ene og alene rentefradragsordningen.

22 18 SAMMENDRAG. FIGUR 0.5 NETTO INNBETALT TIL STATENS LANEKASSE SOM ANDEL AV GJENNOMSNITTLIG PENSJONSGIVENDE INNTEKT FOR EN LÆRER MED, ARS UTDANNING.GJELD KR ,-. 6 I ~ ~ 5 z w c zw> 4 (5 li) z Ọ., li) z w a.. > et 3 2 I Z W li) O o:: a o DAGENS ORDNING AR + IATB 4.2~ TREKK Også i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning vil de første innbetalingene kun bestå av renter. Etterhvert som marginalskatten stiger synker dermed belastningen av innbetalingen. Når man begynner å nedbetale gjelden synker rentedelen av innbetalingene og effekten av rentefradraget reduseres. Dermed stiger den reelle belastningen. I den siste innbetalingen er den reelle belastningen nesten 4.2\, fordi stort sett består av avdrag. den I prinsippet vil belastningsprofilen i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning være lik for alle tilbakebetalere uavhengig av inntekt. Men rentefradragsordningen og marginalskatteeffekten gir fortsatt størst fordel til de med høye inntekter også i en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning. I tabell 0.1 ser vi på differansen i nåverdi mellom de to ordningene. Nåverdien er et utrykk for kostnadene ved nedbetalingen, og en negativ differanse innebærer at kostnadene ved en er mindre enn i dagens ordning for denne kombinasjonen av gjeld og inntekt. Vi ser på en lærer som tjener h.h.v 50\, 20\ mer og 20\ og 50\ mindre enn gjennomsnittet, med ulike nivå på gjelden.

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og 1. Innledning I St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Endringene i forskriften trer i kraft 10. juni 2014 Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2.

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Fagavdelingen 09.12.2010 201002568

Fagavdelingen 09.12.2010 201002568 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0030 OSLO Fagavdelingen 09.12.2010 201002568 01.11.2010 201004733-/IHO HØRING FORSKRIFT OM FORRENTNING OG TILBAKEBETALING OG TAP AV RETTIGHETER 2011 Vi viser til

Detaljer

Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning.

Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning. Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning. St.meld. nr. 27 (1998-99). Til Stortinget. SAMMENDRAG

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

STATENS WIP PENSJONSKASSE

STATENS WIP PENSJONSKASSE STATENS WIP PENSJONSKASSE Arbeids- og sosialdepartementet Vår dato 26.05.2014 POSTBOKS 8019 DEP Vår referanse 14/012894-2 0030 OSLO Deres dato Deres referanse 14/910 Utkast til forskrifteri forbindelse

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Kapittel

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2014/336-1 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 10.02.2014 Overgang mellom gammelt institusjonstilbud

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten Advokat Tom Sørum A Forhold til klient 1 Møte med skadelidte og pårørende 2 Saksopplysning - Selvangivelse - Trygdeopplysninger - Forsikringspoliser

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013)

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013) Innst. 142 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:9 S (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG

Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 21 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Norges Bank har analysert data for husholdningenes inntekter, gjeld og boligformue

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014.

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. Det kongelige Kunnskapsdepartement Pb 8119 Dep Oslo, 25.01.2013 0032 Oslo Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. ANSA,

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat.

Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat. Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 15/280-28.01.2015 Høring - forslag til endringer i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger Kunnskapsdepartementet sender på høring forslag

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Høringsnotat om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Innføring av gratis kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer i familier

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012 Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012 Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Til 2-3 Oppheving av rentebinding

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

For utfyllende informasjon om nedbetalingsvilkår, se www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllende informasjon om nedbetalingsvilkår, se www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gir en oversikt over hovedtrekkene i Husbankens rente- og avdragsvilkår. De nedbetalingsvilkårene du velger vil få betydning for din framtidige økonomiske situasjon.

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Oslo 13. mai 2014 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister ( LOP) ang: Utkast til forskrifter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

Oslo 08.05.13. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Deres ref: 12/2136

Oslo 08.05.13. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Deres ref: 12/2136 Oslo 08.05.13 Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref: 12/2136 HØRING ENDRING I FORSKRIFT OM STATENS STIPEND OG GARANTIINNTEKTER FOR KUNSTNERE Vi viser til høringsbrev av 08.03.2013. Norsk

Detaljer

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet?

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet? 1 Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet? Lars J. Kirkebøen, Statistisk sentralbyrå Presentasjon for Produktivitetskommisjonen, 24. april 2014 1 Utdanning og produktivitet

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Avtale om utdanningspermisjon med lønn til videreutdanning i anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie. mellom. Helse Stavanger HF

Avtale om utdanningspermisjon med lønn til videreutdanning i anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie. mellom. Helse Stavanger HF Avtale om utdanningspermisjon med lønn til videreutdanning i anestesi- intensiv- og operasjonssykepleie mellom Helse Stavanger HF og Navn (arbeidstaker): Fødselsnummer: Adresse: 1. Bakgrunn og virkeområde

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer