KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM 1997-2007"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM Sentrumsplanen MOLDE KOMMUNE Plan- og økonomiseksjonen august 1997 Vedtatt plan: K-sak 97/0066,

2 KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM Sentrumsplanen Kommunestyret vedtok i K-sak 97/066 kommunedelplan for Molde sentrum Sentrumsplanen har vært igjennom en langvarig, men god prosess. Oppstarten ble igangsatt i november 1991 med et bredt anlagt seminar. På dette seminaret ble hovedmålene for utviklingen av arealbruken i sentrum lagt. I utredningsarbeidet som fulgte ble viktige temaer som bl.a trafikk og transport og grønne areal fulgt opp med egne delrapporter. Det har hele vegen vært en bred politisk debatt knyttet til delrapporter og til behandling av den endelige kommunedelplanen. Media har vært bevisst brukt for å skape debatt og dialog med brukerne av sentrum. Det ble i høringsperioden avholdt flere informasjonsmøter for ulike lag/organisasjoner i tillegg til et åpent møte i rådhussalen. I alt kom det inn 24 skriftlige merknader. I den endelige kommunedelplan for sentrum som nå foreligger er det foretatt en revidering av kart, bestemmelser og retningslinjer i samsvar med kommunestyrevedtak 97/0066. På grunnlag av innkomne merknader er det foretatt følgende endringer av plankart datert 21. februar 1997, jfr revidert kart datert 19. juni 1997: Solbakken gartneri, gnr 26 bnr 355 er avsatt som fremtidig boligområde. Gang- sykkelvegsambandet er supplert med følgende strekninger: Romsdalsgata - Moldegård, Godsterminalen - Frænavegen, Øvre veg 22 - Ranvikhjørnet. Miljøtiltaksonen er supplert med strekningen Ranvikhjørnet - Godsterminalen. Det foreslåtte grøntområdet fra Fannestrandvegen ned mot sjøen over gnr 26 bnr 452 er tatt ut av planen. Intensjonen er at hele industriområdet på Bolsønes skal få en standardheving med en grønn og parkmessig opparbeidelse av utearealene med parkbelter mellom industribebyggelsen og tilstøtende boligområder, langs veger i industriområdet og mellom ulike typer industrivirksomhet. Det foreslåtte grøntområdet ved ferjeleiet er tatt ut av planen. Området vil bli vurdert i sammenheng med eventuelt flytting av ferjeleiet, eventuelt opprusting av eksisterende ferjeleie. Tunet på Fuglset gård er avsatt til fremtidig boligområde. Det skal legges vekt på tilpasning av leiligheter for eldre innenfor eksisterende bygningsmasse på gården. Kirkebakken fra Storgata til Øvre veg skal fortsatt bestå som en nord-sydgående trase i sentrum. Storgata 58 omgjøres fra forretningseiendom til fotgjengerstrøk. Kommunedelplanen for sentrum er kommet istand gjennom et nært samarbeid mellom rådmannens stab og bygnings- og reguleringsavdelingen. Molde 2. september 1997 Ordfører Einar Øveraas

3 VEDTAK K-SAK 97/0066

4 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 PLANGRUNNLAG 1 Innledning 1.1 Planens formål Rammer og retningslinjer gitt under planarbeidet Planens avgrensning Fakta om sentrum Hovedtrekkene i planen 8 DEL 2 MÅL FOR SENTRUM Byfunksjon Byform Trafikk og transport Grønne areal 28 DEL 3 PLANKART 36 DEL 4 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 37 VEDLEGG Alternative langsiktige hovedvegføringer 2. Grønne arealer i dag 3. Verdifulle områder og enkeltelementer 4. Forbedringsplan

5 DEL 1 PLANGRUNNLAG Innledning M olde kommune har hittil ikke hatt noen helhetlig sentrumsplan. Det finnes en del overordnede avklaringer gjennom tidligere generalplaner og kommuneplanen, men byen har for lengst "vokst seg fra" en del av de forutsetninger som den gang var lagt til grunn. Dagens planverktøy er derfor en mosaikk av små og store reguleringsplaner. Selv om de fungerer juridisk/formelt er de likevel ikke tilstrekkelige som styringsdokument for byutvikling og ramme for prosjektvurderinger. Sentrumsplanarbeidet ble igangsatt med kommunestyresak 72 i Her ble følgende retningslinjer og rammer for sentrumsplanarbeidet vedtatt: "Sentrumsplanen for Molde utarbeides som kommunedelplan etter bestemmelsene i 20-5 i plan- og bygningsloven. Formålet med planarbeidet skal være å gi retningslinjer og intensjoner for: 1. Bystruktur og arealbruk - lokalisering av aktiviteter og funksjoner 2. Byform/bykarakter 3. Transport - veg og trafikk 4. Grønne areal - strandlinje Innenfor denne rammen stilles følgende krav til utforming av sentrumsplanen: - Planen skal gi overordnede retningslinjer og bestemmelser for beslutninger omkring sentrumsutforming og sentrumsutvikling. - Planen skal gi nødvendig spillerom for kreativ utforming av enkeltprosjekter og utvikling av delområder på bebyggelsesplannivå. - Planen skal gi klare og formings- og funksjonskriterier for på den måten få til en mer systematisk og enklere saksbehandling. - Planen skal angi en mulig fleksibel etappevis utbyggingstakt." Selv om sentrumsplanprosessen er sterkt forsinket så har allikevel mye skjedd. Arbeidet med sentrumsplanen ble igangsatt november 1991 med et bredt anlagt seminar, med representanter for brukergrupper i sentrum, statlige og fylkeskommunale myndigheter samt kommunens politiske og administrative ledelse. Her ble de viktigste målene for arealbruken i sentrum jobbet fram. Følgende hovedmål ble satt for utviklingen av Molde sentrum: * Ved utvikling av bysenteret skal det legges vekt på helse, trivsel og levende nærmiljøer, grønnstruktur, trafikksikkerhet og reduksjon av transportbehov og støybelastning. I tillegg til funksjonelle mål skal det utvikles løsninger som bidrar til å realisere velferdsmessige og sosiale mål. 1 Plangrunnlag

6 I utredningsarbeidet som fulgte ble det utarbeidet flere delrapporter. Rapportene omhandler ulike temaer og ulike utbyggings/utviklingsalternativer. Flere konkrete prosjekter er utført eller er i ferd med å bli utført. Sentrumsplanen baseres på følgende delrapporter og prosjekter: - Contram-modell for vegnettet i de sentrale deler av Molde, Statens vegvesen Møre og Romsdal Sykkelvegnett i Molde, ASPLAN Bussholdeplassen i Molde, Sentrumsplan - miljøskisse, utarbeidet av sivilarkitekt R. H. Mendoza, Transport, veg og trafikk - Hovedvegprinsipper, delrapport, mai Grøntstrukturanalyse, Molde sentrum, utarbeidet av Bjørbekk & Lindheim a/s, landskapsarkitekter MNLA, Natur- og landskapsanalyse for Molde, utarbeidet av Moen og Feste a/s, landskapsarkitekter MNLA, Konsekvensanalyse med bruk av trafikksimuleringsmodellen Contram (Trafikkanalyse og konsekvensvurdering av alternative vegnett), utarbeidet av ASPLAN VIAK Trondheim, Kryssløsninger i.f.m. alternative innfartstrasèer i Lingedalen, ASPLAN VIAK, Boligbyggeprogram , Lokaler i Molde sentrum, Molde sentrum a/s, Bebyggelsesplan for Storgata, Visuell profil for Molde kommune, Analyse av kjøpsadferd i Molde kommune, T. Dahle og L. Leira, prosjektoppgave Reguleringsplan nr for Reknesområdet, 1996 Forøvrig har kommunen deltatt i Prosjektet Fysisk forbedring av byområder- program for utviklingsprosjekt i fem norske byer, Byggforsk, (NFR-KOMTEK program) Det er videre nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på miljøforbedringstiltak i Øvre veg. 2 Plangrunnlag

7 1.1 PLANENS FORMÅL F ormålet med sentrumsplanen som kommuneplan er å sørge for at planlegging og enkelttiltak skjer innenfor en helhetlig ramme. Rammene skal gi grunnlag for både funksjonell og formmessig styring. Med funksjonell styring mener en retningslinjer for arealbruk og arealutnytting slik at de ulike funksjoner kommer der de er best egnet og der det blir best mulig sammenheng mellom arealbruk, transport og grøntstruktur. Med formmessig styring mener en retningslinjer som sikrer en helhetlig tilpasning av bygninger og anlegg til landskapet, til eksisterende bebyggelse, tar vare på historisk særpreg og kvalitet og gir rammer og frihet til å utvikle/skape god og helhetlig form og arkitektur. Planen er oppdelt i en skriftlig del og et arealbrukskart med planbestemmelser. Den skriftlige delen skal fungere som styringsverktøy gjennom å gi politiske mål og rammer. Arealbrukskartet med planbestemmelser gir det juridiske og formelle grunnlag for styring i forhold til prosjektgjennomføring og konkret arealbruk. Kommunedelplanen kan ikke bli så detaljert at den avløser behovet for et krav om reguleringsplan før utbygging, men intensjonen er at kommunedelplanen skal være så avklarende at en i reguleringsplanen kan konsentrere seg om rene detaljplanspørsmål og dermed får en raskere og enklere reguleringsplanprosess. Kommunedelplanen skal ikke være en modell for fremtiden, men heller fungere som et kunnskapstilfang eller referanse for fremtidige prosjekter. 1.2 RAMMER OG RETNINGSLINJER GITT UNDER PLANARBEIDET I første del av planleggingsfasen ble arbeidet i sterk grad konsentrert omkring temaene grøntstruktur, og trafikk og miljø. I 1994 ble det fremlagt to delrapporter for kommunestyret til behandling. Formålet med behandlingen var dels å få en foreløpig prinsipiell drøfting omkring trafikk og grøntstruktur og dels å få en politisk avklaring av en del hovedprinsipp som skulle legges til grunn for det videre planarbeidet. I sak 94/001 gjorde kommunestyret dette vedtaket: "Kommunestyret viser til delrapportene "Sentrumsplan for Molde - Hovedvegprinsipper" og "Grøntstruktur, Molde sentrum" som er lagt frem til orientering og drøfting. Kommunestyret ber om at følgende retningslinjer legges til grunn for det videre arbeid: 1.. Det utarbeides en konsekvensanalyse for vegløsningene. Formålet med analysen skal være å gi et grunnlag for et endelig valg av trafikkløsninger. Konsekvensvurderingen skal i tillegg til trafikale og miljømessige konsekvenser, inneholde en kostnadsmessig vurdering av alternativene med forslag til etappevis utbygging. Analysen utarbeides i samarbeid med Statens Vegvesen. 2. Analysen skal vise de trafikale og miljømessige konsekvensene av miljøprioritert gjennomkjøring i Storgata. Samtidig skal eventuell stengning for gjennomkjøring over Torget vurderes. Alternativet med gågate i Storgata går ut i det videre utredningsarbeidet. 3. I tilknytning til alternativet med miljøprioritert gjennomkjøring i Storgata, skal konsekvensene av forbud mot gjennomkjøring over Torgkaia utredes. 4. Sammenhengende gang- og sykkeltrasé skal innarbeides i planene for Storgata. 3 Plangrunnlag

8 5. I det videre planleggingsarbeidet må miljøforbedringstiltak langs Øvre veg få høg prioritet. Trafikkavviklingskapasiteten må være så stor at en unngår uønsket gjennomkjøring på vegnettet i øvre bydeler. 6. I Lingedalen legges alternativ B3 til grunn for det videre utredningsarbeidet, men likevel slik at alternativ B2 vurderes nærmere. 7. Opprustningstiltak og miljøforbedringstiltak på Moldegårdsvegen skal utredes. Moldegårdsvegen vil, uavhengig av vegvalg i Lingedalen, i lang tid framover få en viktig hovedvegfunksjon. 8. Sentrumsplanen skal vise en sammenhengende kaipromenade fra Grandfjæra til Storkaia. Forbindelsen Torget - Storkaia utredes som eget delprosjekt med tanke på snarlig gjennomføring av første etappe. Arbeidet samordnes med utbyggingsplanene for Storkaia. 9. Det videre planarbeidet skal bygge på grøntstrukturanalysen sitt forslag til grønn hovedstruktur. De enkelte forslagene i tiltaksplanen vurderes nærmere ved utarbeiding av endelig planforslag. 10. På Reknes utredes spesielt en føring av Grøntkorridoren mellom Fylkeshuset og Alexandra Hotell ned mot Reknesmoloen. I denne forbindelse vurderes arealbruk og eventuelt avgrensning av et parkområde på Reknesutfyllinga. 11. Bilbruken i sentrum skal underordnes miljøhensyn og de myke trafikantene. 12. I forbindelse med MPG vurderes andre løsninger som legger til rette for økt kollektivbruk og redusert bilbruk. 13. Kommunen har også som målsetting gjennom holdningspåvirkning å endre folks vaner til å bruke mindre bil. 14. Retningslinjer for videre planarbeid skal gjennomgående integrere interessene til barn, unge, funksjonshemmede og eldre. Kommunestyret forutsetter forøvrig at de enkelte forslag og synspunkt som kommer frem i høringsuttalelsene, vurderes nærmere i det videre planarbeidet. Som en oppfølging av punkt 1 og 2 i k-sak 94/1 om hovedvegprinsipper ble det samme år utarbeidet en trafikkanalyse/ konsekvensvurdering av alternative vegnett av Asplan-Viak. Under behandlingen i formannskapet i desember 1994 (sak 94/208) ble følgende vedtak gjort: 1. Formannskapet tar trafikkanalysen fra Asplan-Viak til orientering. Analysen vil inngå som en del av bakgrunnsmaterialet til sentrumsplanen og en vil ta analysens tilrådinger opp til endelig vurdering i forbindelse med en mer samlet behandling av sentrumsplanen. Analysen sendes likevel berørte parter til orientering og eventuelle merknader. 2. Som styringsgruppe for sentrumsplanen vil formannskapet gi følgende tilråding for det videre arbeid: Det utarbeides en detaljplan for MPG-løsning i Storgata med tanke på utbygging i første utbyggingsetappe (0-5 år). Parallelt med opprusting av Storgata gjennomføres tiltak for miljøforbedring i Sandvegen - Parkvegen. 4 Plangrunnlag

9 Det legges opp til en fleksibel MPG-løsning med mulighet for gradvis gjennomføring av trafikkreduserende tiltak. Det legges til rette for periodevis bruk av deler av Storgata som gågate i sommermånedene. Som en siste utbyggingsetappe holdes muligheten for en kort gågate forbi Torget åpen. For det øvre vegsystemet baseres den videre planlegging på ny veg gjennom Lingedalen og tunnel frem til Fengslet. 3. Ordføreren og rådmannen blir anmodet om snarlig å ta opp til drøfting med Statens vegvesen både fordelingen og investeringstempoet for utbyggingskostnadene. Det forutsetter at sentrumsplanen bygger på en realistisk investeringsplan og at kommunen og statens investeringsplaner samordnes. 4. I det videre arbeidet ønskes også vurdert konkrete tiltak for mindre bilbruk i området som sentrumsplanen skal omfatte. 1.3 PLANENS AVGRENSNING D et vil være ulik oppfattelse av hva som er sentrum i Molde. Noen forstår med sentrum Storgata, andre Molde by. Sentrumsplanen omfatter det såkalte indre sentral/byområde avgrenset i vest mot Christie & Opsahl - Sjukehuset, mot nord Moldelivegen - Frænavegen og mot øst Fuglsetbakken - Tøndergård småbåthavn. Planarealet utgjør 2190 dekar. Det øvrige by/sentralområdet vil bli behandlet i egen kommunedelplan. I planen brukes følgende sentrumsbegreper: - sentrumsområdet/bysenteret (Reknessenteret - Tøndergård) - Molde sentrum/bykjernen (Reknesmoloen - Ranvikhjørnet) Utfra blant annet et helhetsperspektiv hadde det vært ønskelig å vurdere Molde by under ett. De forhold som har lagt til grunn for å dele opp byen /sentralområdet i to planer, sentrumsplanen og byplanen, har først og fremst vært ønsket om å avgrense planarbeidet arbeidsmessig og tematisk. Problemstillingene og utfordringene for det indre sentrumsområde, som denne planen omfatter, og det øvrige sentral/byområdet er på mange områder vesentlig forskjellige. Mens en i sentrumsplanen stort sett forholder seg til allerede bebygd areal hvor det er meget begrenset nybygging, så ligger de største utfordringene i det øvrige sentralområdet innenfor ekspansjon og nybygging. Når det gjelder Storgata så er det utarbeidet egen bebyggelsesplan for denne. 5 Plangrunnlag

10 1.4 FAKTA OM SENTRUM Møtested - beboere i sentrum (planområdet) : ca beboere i Molde by : ca innbyggere i Molde kommune : ca innbyggere i Molde handelsdistrikt : ca " MoldeJazz : ca tilreisende - studenter : ca Antall bygninger Innenfor sentrumsplanens område er det registrert 1888 bygg. Handelsvirksomhet Storgata Ca 150 handelsvirksomheter inklusiv hoteller og restauranter. I tillegg kommer bank, forsikring og en del andre servicebedrifter/tjenesteytende virksomheter. Ca. 780 mill. brutto omsetning, areal ca m. Vekst i omsetning i 1995 på ca. 5%. Roseby 39 butikker, 275 mill. brutto omsetning, senterareal m², ca. 280 parkeringsplasser, 245 ansatte årsverk. Vekst i omsetning i 1995 på ca. 8%. Trafikk og transport Havn (ferjetransport, skipsanløp, cruise etc.) Ferjekaia: ca passasjerer, biler, ca ferjeanløp. Totalt antall skipsanløp ved Molde havn var i 1995 på Herav var det ca. 50 turistskip. Den store effekten av havneutbyggingen når det gjelder cruiseskip vil trolig først slå ut etter Busstrafikk Trafikk fra bussruter i Molde kommune: ca mill. passasjerer. Parkering Ca parkeringsplasser i området omkring Storgata, hvorav ca er offentlige parkeringsplasser. Parkeringstunnelen tar ca. 750 plasser. 6 Plangrunnlag

11 Kulturinstitusjoner Totalt antall årlig (1995) besøkende ved: - Biblioteket : ca Teatret Vårt : ca (130 forestillinger) - Kinoen : ca Svømmehallen : ca (ca daglige brukere (normal/hverdag)) - Idrettens Hus : ca MFK-kamper : ca Romsdalsmuseet : ca (betalende) Moldejazz Storgata sett fra Dahlhjørnet. Foto: Arne Strømme 7 Plangrunnlag

12 1.5 HOVEDTREKKENE I PLANEN F ormålet med sentrumsplanen er å sørge for at videre planlegging og enkelttiltak skjer innenfor en overordnet og helhetlig ramme. Kommunedelplanen skal ikke være en modell for fremtiden, men fungere som et kunnskapstilfang eller referanse for fremtidige prosjekter. Søkelyset på arkitektur og design står sentralt i den senere tids byplanlegging. Denne bevisstheten gjenspeiler seg også i sentrumsplanen. Professor Sverre Pedersens overordna tanker om utforming av bysentrum står igjen i fokus. Sentrums funksjon, de arkitektoniske kvaliteter og utforming av sentrale byrom er tillagt stor vekt. Sentrum skal være det aktuelle møtested med allsidig varehandel, privat og offentlig tjenestetilbud og botilbud i en integrert helhet. Ser en på utviklingen de siste 20 årene har Molde sentrum utviklet seg fra et lite sentrumsområde omkring Storgata til et større sentrumsområde med to hovedkjerner. Avstanden mellom områdene er liten og Molde kommune har ikke i samme grad som en del andre byområder fått en utflytende arealbruk med utvikling av varehus og handelsfunksjoner i stor avstand fra sentrum. Storgata og området Moldegård - Lingedalen dekker delvis ulike funksjoner og utfyller stort sett hverandre. Områdene er likevel i konkurranse med hverandre og dersom en ikke er bevisst på at de to sentrumsområdene skal ha ulike og utfyllende funksjoner, kan konkurransen lett bli snudd fra en positiv til en negativ konkurranse. Lingedalen - Bolsønes utvikles som et spesialisert sentrumsareal for handel og servicevirksomhet. Torget - Storgata skal være den sentrale kjernen i sentrum for kulturelt og sosialt liv og for offentlige og private tjenester, handel m.v. Torget - Storgata skal være sentrum for de store begivenhetene, hit kommer turisten og her vil vi gjerne vise gjestene rundt. Sentrumsplanen legger rammene for de kommende års håndtering av en stort sett allerede utbygd by. Det er viktig at en klarer å unngå en uttynning av eksisterende sentrumsareal og at byen sitt behov for utvikling blir løst innenfor eksisterende avgrensninger gjennom fortetting og effektivisering av arealbruken. Molde sentrums største uutnyttede potensiale ligger i områdene langs sjøsiden. Et av de mest sentrale mål i sentrumsplanen er å utvikle byens kontakt med sjøen. Det legges opp til å utvikle disse arealene til byens nye attraksjon og aktivum. Bruken av bygningene endres fra å ha en baksidefunksjon til å få en aktiv fasadefunksjon der det skapes markedsplasser utendørs og etterhvert inne i form av handel og servering langs kaiene. Kaifronten skal bli byens nye vrimlesone og målet er å få til en sammenhengende promenadesone fra Grandfjæra til og med stadionområdet i vest. 8 Plangrunnlag

13 I sentrumsplanarbeidet har det blitt lagt vesentlig vekt på å få til en positiv kobling mellom hovedmålene om tilgjengelighet, miljø og byestetikk. For å bedre tilgjengeligheten til sentrum og samtidig redusere bilbruken i sentrumsområdet er det foreslått en ny hovedvegføring med tunneler og kulvert etter en øvre trasé. Dette vil redusere trafikken i Storgata og Øvre veg - Parkvegen vesentlig. Dette sammen med miljøtiltak i og langs gateløpet vil være med på å heve kvaliteten i bykjernen både for beboere, handelsstanden og øvrige brukere. Omfattende tiltak vil bli igangsatt i Storgata allerede høsten For å bedre sentrums tilgjengelighet, skape gode uterom og høyne den estetiske kvaliteten er det nødvendig å redusere antall parkeringsplasser. Dette gjelder spesielt på kaifronten som idag har en stor andel langtidsparkerende. Parkeringstunnelen har fremdeles stor uutnyttet kapasitet som kan forsvare en slik løsning. I tillegg er det foreslått å redusere antall langtidsparkeringsplasser til fordel for kortidsparkeringsplasser for å bedre tilgjengeligheten for kundene. Hensynet til byens egenart og skala, samt ønske om byøkologisk gode løsninger vil kreve at en større andel av transportbehovet må over på kollektive transportmidler. Det er ønskelig med økt sykkelbruk i sentrum da sykkelbruk har en transportmessig, helsemessig og trivsel/miljømessig dimensjon. Økning av sykkelbruken kan oppnås gjennom holdningsskapende arbeid og bedre fysisk tilrettelegging. Alle de ovennevnte forhold vil være med å støtte opp om det overordna mål : Molde sentrums egenart og karakter skal videreutvikles og det skal legges til rette for utvikling av et attraktivt og funksjonsdyktig bysenter. 9 Plangrunnlag

14 DEL 2 MÅL FOR SENTRUM M ålsettingene som framkom i det første seminaret/idedugnaden ved oppstarten av sentrumsplanarbeidet i 1991 har lagt sterke føringer på det senere analyse og utrednings- og prosjektarbeidet. I sentrumsplanen har disse målsettingene da også fått en sentral plass. Det overordnede målet for utviklingen av Moldes sentrumsområde er: Molde sentrums egenart og karakter skal videreutvikles og det skal legges til rette for utvikling av et attraktivt og funksjonsdyktig bysenter. Med utgangspunkt i målene for sentrumsutviklingen drøftes i det følgende hvilke plankonsekvenser og retningslinjer som ligger til grunn for den fremtidige sentrumsutviklingen. Dette skjer med den tematiske firedelingen som ble gitt som ramme av kommunestyret i sak 72/1991, nemlig: - byfunksjon - byform - trafikk og transport - grønne areal 2.1 BYFUNKSJON I sentrumsregistreringen fra 1964 finner en denne beskrivelsen av Molde sentrum: "Molde kommersielle sentrum har i dag en konsentrasjon langs Storgata, med en langstrakt form på 600 meters lengde og 150 meters bredde" I 1964 var så godt som alle sentrumsfunksjonene lokalisert innenfor dette området. Etter dette er sentrumsområdet i Molde blitt vesentlig utvidet, først og fremst ved etablering av sentrumsfunksjoner i Lingedalen - Bolsønesområdet og i mindre grad ved utviding vestover (Fylkeshusa - Reknessenteret). Molde by sin regionale funksjon har i denne perioden blitt styrket - som regionalt handels- og næringssenter, og ikke minst som kultur- og kompetansesenter. Byen har også på flere områder relativt sett styrket sin stilling i forhold til nabobyene. Sentrumsområdet er likevel fremdeles karakterisert ved en klart avgrenset bykjerne hvor en har unngått den spredning av både kultur og servicefunksjoner som en ser i en del andre byer av Molde sin størrelse. 10 Byfunksjon

15 Sett i forhold til 1964 ser en følgende hovedtrekk: * Stabile grenser for Molde sentrum Grensene for byens sentrum som en bykjerne sammensatt av kulturelle, sosiale og kommersielle aktiviteter er i liten grad endret. Det har ikke fått utviklet seg større randsoner med uklare og gradvise overganger mellom sentrumsfunksjonene. * Fremvekst av Bolsønes - Lingedalen som nærings- og serviceareal Lingedalen og Bølsønes ble etablert som et tradisjonelt industriområde med mulighet for lokalisering av serviceindustri og en del "tyngre" handelstjenester. Området har senere utviklet seg mot mer sentrumsorienterte servicetjenester med detaljhandel, kjøpesentre m.v. * Funksjonsdeling Molde sentrum - Lingedalen Utvidelsen av sentrumsfunksjonene i Lingedalen - Bolsønes har både skjedd ved utflytting og knoppskyting av virksomheter i sentrum og nyetableringer. Dette har selvsagt skapt en konkurransesituasjon mellom de to sentrumsområdene. Utviklingen har likevel vært positiv i den forstand at områdene totalt sett utfyller hverandre og det har utviklet seg en funksjonsdeling innenfor sentrumsområdet. Styrken med utviklingen har derfor vært at tjenestetilbudet har blitt utviklet og bedret byens regionale funksjon samtidig som en langt på veg har holdt typiske sentrumsfunksjoner relativt samlet. Det er en klar styrke at avstanden mellom Molde sentrum og Bolsønes - Lingedalen er så liten at de i mange sammenhenger fungerer som og blir betraktet som et samlet sentrumsområde Målsettinger Moldes regionale og lokale funksjon som bysenter og senter for kultur og næringsaktiviteter skal videreutvikles. Det skal sikres god tilgjengelighet inn til sentrum. Dette skal sikres gjennom en differensiert og balansert bruk av virkemidler i forhold til kjørende, gående og syklende. Sentrumsområdet skal planlegges konsentrert og det skal legges vekt på løsninger der en dekker arealbehovet gjennom fortetting. Nye sentrumsareal skal ikke legges ut uten etter en nøye vurdering av arealbehov og etter at fortettingsalternativet er vurdert. Eventuelt nye kjøpesentre skal lokaliseres innenfor det etablerte sentrumsplanområdet. Bysenteret skal framstå med allsidig varehandel, privat og offentlig tjenestetilbud, kulturinstitusjoner og botilbud i en integrert helhet. Bolsønes - Lingedalen utvikles som et moderne handels- og serviceområde. I området kan etableres kjøpesentre og andre handels- og servicefunksjoner av regional karakter som krever god tilgjengelighet. Ved havneterminalen avsettes det tilstrekkelig areal for utvikling av området som et regionalt knutepunkt/terminal for varetransport. 11 Byfunksjon

16 Moldes regionale og lokale funksjon som bysenter og senter for kultur og næringsaktivitet skal videreutvikles. Foto: Arne Strømme 12 Byfunksjon

17 2.1.2 Plankonsekvenser og retningslinjer Arealavgrensning - Sentrumsfunksjoner utvikles innenfor planområdets avgrensing mot øst og vest. Sandvegen - Øvre veg - Frænavegen skal fremdeles være sentrumsområdets hovedavgrensning mot nord. - Offentlige tjenester rettet mot hele kommunen/distriktet skal fortrinnsvis lokaliseres innenfor området Grandfjæra - Reknes. Rådhuset sin funksjon som sentrum for offentlig informasjon, medvirkning i planlegging og politikk, kulturell informasjon og aktivitet skal styrkes. - I tillegg til en klar funksjonsdeling mellom Molde sentrum og Lingedalen - Bolsønes ønsker en å opprettholde dagens fysiske skille mellom områdene. Både av miljømessige og kulturhistoriske grunner bør området Moldeelva - Banehaugen - Moldegård bevares og miljømessig forbedres som et sentrumsnært boligområde. Utvikling av sentrum Det fysiske arealbehovet og ekspansjonsarealet skal primært dekkes ved en økning av utnyttelsesgrad og effektivisering av arealutnyttelsen innenfor eksisterende tomter/restareal og eksisterende bygninger. På lengre sikt må det, i samarbeid med næringen, skje en utflytting av bedrifter og funksjoner som ikke er avhengig av sentrumsnær lokalisering. Dette forutsetter at kommunen har tilgjengelig næringsareal i området Årødalen, Skjevika og på Skåla til slik utflytting/nyetablering. Innenfor sentrumsplanområdet er det fortsatt et betydelig potensiale for både bolig- og ikke minst, næringsutvikling. En undersøkelse foretatt av Molde sentrum A/S i 1995 om Lokaler i Molde sentrum, viser at det kun var m ledige lokaler i Molde sentrum pr. oktober På mange måter er denne situasjonen gledelig da den viser at sentrum er attraktiv. På den andre siden så er det problematisk med så få lokaler, fordi en dermed ikke kan møte det store antall forespørsler om sentrumsnære arealer. Den samme undersøkelsen viser derimot et betydelig utbyggingspotensiale på omkring m i Storgata og umiddelbare tilstøtende områder. I tillegg kommer Høvdingbygget (ca m) og Gørvellplassen (ca m). Det meste av dette utbyggingspotensialet er spesielt egnet for næringsareal. Øvrige fortettings/utviklingsområder : - Bussholdeplassen - Elvemoloen - Grandfjæra Reguleringsmessig legges det til rette for fortetting og omstrukturering i dette området. Det åpnes blant annet for utvidelse av Gotfred Lies plass 4 og omdisponering av Brunvolleiendommen til sentrumsformål. 13 Byfunksjon

18 - Gørvellplassen Gørvellplassen utvikles til sentrumsformål. Det er utarbeidet ulike skisser over utnyttelsen av området. Enkelte løsninger viser ca m forretnings/ service/ kontorareal, andre viser kombinert forretnings- og parkeringareal på h.h.v m og 450 biler. - Arealet ved Domkirka Arealet mellom Kirkebakken og Parkvegen reserveres for å dekke fremtidig offentlig behov. - Byen mot sjøen På hele strekning fra Elvemoloen - Hamnegata legges det reguleringsmessig opp til at bruken av bygningene endres fra å ha en "baksidefunksjon" til å få en aktiv fasadefunksjon. I første trinn satses det på området Torget - Storkaia. Utvikling av Bolsønes - Lingedalen - Til området lokaliseres fortrinnsvis handels- og servicefunksjoner. Det legges vekt på å få til et balansert konkurranseforhold til Molde sentrum. Det legges opp til å knytte sentrum og Lingedalsområdet ytterligere sammen gjennom å åpne for en omdisponering av godssentralen til forretningsareal. - Kulturfunksjoner og offentlige funksjoner med stor publikumskontakt skal ikke etableres i området. Slike funksjonerer lokaliseres til Molde sentrum, fortrinnsvis i aksen Reknes - Reknesparken - Idrettens Hus eller Gørvellplassen - Moldeelva. - Etablerte industribedrifter sikres nødvendige utviklingsmuligheter innenfor eksisterende areal. Reguleringsmessig åpnes det likevel for en senere omdisponering helt eller delvis til handels- og servicefunksjoner (det betraktes som en mulighet for og ikke et ønske om omdisponering). - Trafikkområdene ved havneterminalen og syd for Glamox skal benyttes som terminal og areal for varetransport. Det tas initiativ til et samarbeid mellom kommunen/havnevesenet og transportørene om utvikling av terminalfunksjonene i området og samarbeid om utbygging av terminalbygninger for å få en mer effektiv og rasjonell arealutnyttelse i området. - Østre del av havneterminalen er avsatt til offentlig formål, ny brannstasjon. Utvikling av Reknesområdet I kommunestyrets behandling av grøntstrukturanalysen i 1994 ble det gjort følgende vedtak om utviklingen av Reknesområdet: På Reknes utredes spesielt en føring av Grøntkorridoren mellom Fylkeshuset og Alexandra Hotell ned mot Reknesmoloen. I denne forbindelse vurderes arealbruk og eventuelt avgrensning av et parkområde på Reknesutfyllinga. 14 Byfunksjon

19 Etter sommeren 95 kom plassering av ny stadion på Reknesfyllinga inn som en alternativ utnyttelse av området. Landskapsmessig blir et stadionbygg av denne dimensjon et dominerende element som vil komme i konflikt med grøntstrukturanalysen sitt forslag om park på deler av Reknesfyllinga. I kommunestyresak 93/1996 ble forslag til vesentlig reguleringsendring for del av Reknesområdet vedtatt. Med realiseringen av stadion vil området kunne fremstå som en urban forlengelse av Molde sentrum. Funksjonene og aktivitetene i og omkring stadion vil kunne være med på å balansere Storgata/bysenteret i forhold til Roseby og utviklingen forøvrig i Lingedal - Bolsønesområdet. Stadionutbyggingen vil kunne være med på å aktualisere alternativ utnyttelse av bygninger/arealer i vestre deler av Storgata. Stadionområdets uteområde, med blant annet sykkel/gangveg langs sjøsiden, vil kunne bidra til å knytte området sammen med det øvrige sentrum særlig langs sjøsiden. Et interessant område for bolig/næringsutvikling er området vest for planens avgrensning, i forlengelsen av stadionområdet. Gjennom arbeidet med reguleringsplanen for Reknesområdet ble det derimot klart at dette arealet er aktuelt for lokalisering av ny ferjekai. I så tilfelle vil dette utelukke annen arealbruk i denne delen av sentrum. En annen konsekvens vil også bli at vegløsningen i forbindelse med en slik ferjekailokalisering vil måtte skje i en lang tunnel med fjellåpning i Reknesområdet. En alternativ lokalisering av ferjekai, og dermed områder for bolig/næringsutvikling, er av så prinsipiell og overordnet karakter at denne vurderingen skal skje i en overordnet arealplan, nærmere bestemt i kommunedelplan for området Haukebø - Røbekk. I en situasjon der ferjekaia flytter vil det oppstå et betydelig, attraktivt utbyggingsareal i området for dagens ferjekai. Tilgjengelighet Sentrumsplanen har lagt vesentlig vekt på å få til en positiv kobling mellom hovedmålene om tilgjengelighet, miljø og byestetikk. Det er her bykjernens fortrinn ligger sett i forhold til kjøpesenterområder. Optimal måloppnåelse er derfor mer enn god tilgjengelighet. Folk må trives og oppsøker/oppholder seg ikke i bilbaserte miljøer. Når det gjelder tilgjengelighet er trafikkløsninger og parkering viktige momenter. I planen legges det opp til følgende strategi for god tilgjengelighet: - ikke parkere overalt, men lett å finne - legge langtidsparkering utenom Storgata og kaiområdet - prioritere kollektiv transport - trygge sykkelruter - gode gangruter - bedre forhold for gjennomgangstrafikk - tilrettelegge for vareleveranse Avsnitt 2.3 om Trafikk og Transport behandler nøyere situasjonen for disse ulike gruppene. 15 Byfunksjon

20 2.2 BYFORM Hovedtrekkene i byens struktur er nært knyttet til landskapet og naturen. Byens form gjenspeiler topografien i området. På bakgrunn av den relativt smale flaten mellom sjøen og lifoten måtte byen bli langstrakt og følge formasjonene til strandsonen. Molde er en småby med et lite, tett sentrum og har hatt den klassiske kombinasjon mellom handel, småindustri og bolig. Bybrannen i 1916 og raseringen i 1940 gjør at Moldes sentrumshistorie er relativ kort og det sentrale området er preget av etterkrigstidens gjenreising. Professor Sverre Pedersens byplan for brannstrøket av 1949, ideskisser for utforming av bygningsvolumene i sentrum og knappe materielle og økonomiske ressurser ga rammene for det som i dag gjør Molde til en av de mest helstøpte gjenreisingsbyene i landet. Pedersen planla sentrum blant annet ut fra følgende kriterier: - Landskapet skal ordne stedets geometri - Gater og byform skal tilpasse seg terrenget - Viktige punkt i byplanen skal markeres med akser, plasser og monumentale enkeltbygg - Avgrense og ramme inn utsikt - Klart skille mellom sentrum og villastrøk - En plan skal være et helhetskonsept Pedersen ville gjøre Molde moderne, funksjonell og vakker. Roser og grøntanlegg skulle få større plass. Bygningene i Molde sentrum har en enkel ytre form preget av et nøkternt, internasjonalt formspråk assosiert med funksjonalismen. Materialbruken var bestemt av murtvangloven av 1904 og etter professor Pedersen planer ble bygningene bygd i 3 etasjer med saltak eller valmtak. For å ramme inn utsikten ble husa ved enden av torgplassen ved fjorden bygd i 4 etasjer. Størrelsen på husene, takformen og plasseringa langs Storgata viser røtter tilbake til den gamle byen. Molde framstår som en enhetlig by med enkle bygninger langs et modernisert gateløp. Utformingen av torget skapte stor debatt under gjenreisningen av byen. Professor Pedersens tanker om å skaffe byen en åpen markeds- og utsiktsplass formet som en allmenning fra fjorden opp til rådhuset vant fram En by med innrammet ansikt. Rådhuset sitt arkitektoniske preg skiller seg fra de andre bygningene i bykjernen. Det tilhører en senere tidsepoke. Det tok 26 år å gjenreise Molde sentrum. Bebyggelsen i Molde sentrum har gjennomgått forandringer etter gjenreisningsperioden. Byutviding, kommunesammenslåing, befolkningsøkning, endringer i næringsgrunnlaget og økonomisk vekst er de viktigste faktorene som har skapt behov for nye bygningsareal og har tvinga fram en sterkere utnyttelse av bykjernen i Molde. Restriksjoner når det gjaldt byggehøgde har måttet vike for krav om påbygg, åpne rom mellom bygningene er fylt opp med tilbygg eller nye hus og rosene har ikke fått den sentrale plass i bykjernen som planen la opp til. 16 Byform

21 Til tross for denne utviklingen har Molde opprettholdt sitt særpreg. Byen slik den nå fremstår er det som gir identitet til dagens innbyggere. Storgatas svungne forløp med sine små plassdannelser i øst, med Rådhusplassen/Torget sentralt plassert, med sentrums nøkterne gjenreisingsarkitektur og bebyggelsens småskalakarakter er særdrag som skiller byen fra alle andre byer. Det er viktig for oppfatningen av og holdningen til sentrum at byens karakter forstås og settes pris på. Det er viktig at byens særpreg utvikles på en fattbar måte, ved at prosjekter plasseres og formes slik at ikke byens karakter og målestokk sprenges, men videreutvikles og styrkes. En bevissthet om byens særtrekk er en forutsetning for å kunne få ansvarlige prosjekter som tar byens form på alvor. I rapporten Grøntstruktur, Molde sentrum har Bjørbekk & Lindheim AS trekt fram historiske bygninger og områder basert på bykartet fra Det fremgår av rapporten at flere historiske bygninger og områder ikke eksisterer idag, men vi har fremdeles områder og bygninger som er av stor historisk betydning som vi bør bevare for etterslekta. Det gjelder bl.a. Alexandra hotell - Alexandraparken, Reknesparken, Torget, Rådhuset, Molde videregående skole, Ullvarefabrikken, Moldegård og Moldegårdsalléen. I sentrumsplanen er det foreslått å renovere/fornye noen av de historiske bygninger, plasser og grøntområder. Det er blant annet ønskelig å få tilbake noe av det samme uttrykk som alléene langs Julsundvegen og Fannestrandsvegen ga. For at byen skal være konkurransedyktig og attraktiv for forskjellige brukergrupper, er det i dag ikke tilstrekkelig å vise til god beliggenhet og infrastruktur. Undersøkelser om for eksempel bedrifters lokaliseringskriterier viser at byer som kan vise til høy kvalitetsbevissthet omkring kultur, estetikk, byrom og tilsvarende parametre, ofte har et fortrinn fremfor andre byer Målsettinger Planleggingen skal skje ut fra en forståelse av de byplanmessige ideene som ligger til grunn for reguleringsplanen for sentrum av Det skal i byplanleggingen tas hensyn til de byplanmessige og bygningsmessige kulturverdiene som finnes i sentrumsområdet. Det skal legges opp til et sentrumsmiljø som er preget av visuell høy opplevelsesverdi og mangfold/variasjon. Estetiske og miljømessige hensyn skal ha stor vekt i utformingen av Molde sentrum. Utvikling av byens ansikt mot sjøen skal stå sentralt i det videre planarbeidet. Det skal legges opp til en arealbruk som bidrar til energigunstig bygningskonsentrasjon/bygningsgruppering. 17 Byform

22 2.2.2 Plankonsekvenser og retningslinjer Storgata, Torget og byrommene Gørvellplassen og Rutebilholdeplassen er selve hjertet av Molde sentrum og svært karakteristisk i forløp og form. For å heve kvaliteten på bysentrum bør innsatsen rettes inn på disse områdene. Et annet sentralt moment er å utvikle en sammenhengende promenadesone fra Grandfjæra til Reknes. Som forlengelse av sentrumsplanen er det utarbeidet en bebyggelsesplan for Storgata. Målet med denne planen er å knytte områdene omkring Storgata sammen slik at de oppleves som en helhet ved bruk av belegningsstein, møblering, vegetasjon m.v. samtidig som en ivaretar kreativitet og variasjon. Molde kommune har utarbeidet rapporten Visuell profil som er en helhetlig plan for varige konstruksjoner og elementer som gjentar seg i by- og gatebildet. For å fullføre Pedersen byplan og få en bedre helhet i bebyggelsen er det ønskelig med påbygg i Hamnegata (Fiskehandlernes Hus), påbygg i Hamnegata 49, nybygg mot Elvemoloen i Hamnegata, påbygg av Storgata 56, påbygg av Kirkekråpet og fullføring av kvartalet på Gørvellplassen. Et overordna mål i Pedersens byplan var videre å gi byen et ansikt mot sjøen. Storgata Målsetting for opprusting av Storgata er i tråd med professor Pedersens planer om at Storgata skal beholde sitt intime, buete preg og samtidig fungere som gjennomfartsveg. Ved hjelp av belegning, vegetasjon og møblering er målet å skape et funksjonelt og fleksibelt gateløp som ivaretar og videreutvikler gatas kvaliteter og tradisjoner. Det må vises ydmykhet overfor gatas kurvatur og visuelle utrykk, slik at Storgata blir en del av Moldes ansikt og identitet. I denne sammenheng er det nødvendig med en bevisstgjøring i forhold til gatas fasadeuttrykk og skiltbruk. Molde kommune har som et ledd i denne bevisstgjøring utarbeidet egne skilt/reklamevedtekter. Det bør i tillegg utarbeides veileder for utforming av bebyggelsen i Molde sentrum. Gateløpet må få en helhetlig fasade som er i harmoni med omgivelsene. Det er viktig å holde på strøkets målestokk både når det gjelder etasjehøgder og proporsjoner i fasadene. Takflatene er videre en vesentlig del av bygningen og kalles ofte den femte fasade. Takform og takvinkel er viktig for bygningens karakter. Bygningsdetaljer er ikke bare utsmykking. De enkelte detaljene har stor betydning for hvordan enkelthus presenterer seg, følgelig også for helhetsoppfatningen. Dette gjelder også valg av vindustype, materialbruk og gesimsutforming. Fargevalg blir idag tillagt altfor liten betydning i planleggingen. Til enhver bygningsplan bør det derfor følge et fargeforslag. Molde kommune vil utarbeide en fargeplan for sentrumsbebyggelsen. En slik plan vil ikke bare gi retningslinjer for eksisterende bebyggelse, men vil også være retningsgivende for nybygg. På tallet var Molde en grønn og frodig by og det var i disse tider utrykket Molde, rosenes by vokste fram gjennom Bjørnstjerne Bjørnson dikt til barndomsbyen. Det er et mål å gjenskape noe av den frodigheten som engang var så særpreget for Molde. Rosehagtornene som ble plantet på midten av 50-tallet er en del av Molde bys identitet og vil sammen med masseplantinger av roser styrke Moldes posisjon som rosenes by. 18 Byform

23 Torget/Rådhusplassen Torget er idag oppdelt i flere områder med forskjellige funksjoner og utforming. Den øverste delen er en åpen plass, den nederste delen har et torghandelareal, et parkeringsareal og et kiosk/oppholdsareal. Storgata går på tvers og er en barriere mellom øvre og nedre torg. Området framstår som et oppstykket landskapsbyrom. Kioskanlegget ødelegger noe av kontakten fra Torget til sjøen og sperrer for utsyn over fjorden. Selve kaifronten er heller ikke tilrettelagt for opphold. Utforming av Torget har skapt stor debatt helt siden gjenreisningsperioden fram til idag. Det ble i 1946 utlyst en arkitektkonkurranse, men de innkomne forslagene havnet i arkivskuffen. Siden har det opp gjennom årene vært utarbeidet flere forslag til løsninger for Torget. Siste forslag er datert 1990 og i forbindelse med byjubiléet i 1992 ble deler av planen gjennomført. Torget/rådhusplassen er videre omhandlet i Storgataplanen. Målet er å få et stort sammenhengende byrom med enhetlig dekke, belysning, møblering og vegetasjon. Planen forutsetter at parkeringsplassene på Torget skal bort. Målet for sentrumsplanen er at rådhuset skal være byens viktigste fellesbygning og at Torget fortsatt skal være byens sentrale fellesrom og møteplass. En del av utfordringen vil være å finne et plangrep som integrerer Torget/Rådhusplassen med resten av sentrum samtidig som kontakten med sjøen bedres. Torget trenger videre en verdig avslutning mot fjorden. Torget/Storgata skal utvikles som byens sentrale "byrom", byens viktigste møte-/stemneplass og senter for kulturfunksjoner og offentlig service. Byens ansikt mot sjøen Sjøen var lenge den viktigste transportvegen, og havna er fremdeles et sentralt knutepunkt. Den lange sjøsiden er noe av det mest karakteristiske trekk ved Molde. Idag fremstår sjøfronten i sentrum som lite utnyttet og kontakten med sjøen er dårlig. Selv de mest sentrale kaiområdene fremstår lite innbydende. Arealene preges av et stort antall langtidsparkerende biler og uestetiske og lite helhetlig tekniske løsninger, et lappeteppe av asfalt, tre og betong. Et hovedelement i gjenreisningen av byen var å gi byen et ansikt mot sjøen. I sentrumsutviklingssammenheng har området et meget stort potensiale. En opprusting av sjøfronten foran bykjernen er kanskje det som kan gi størst positive ringvirkninger for byen. Relativt lite skal til for å skape en levende og aktiv sjøfront med god kontakt med sjøen. En viktig målsetting er å legge til rette for mer folkeliv langs sjøfronten, at det skapes møteplasser både utendørs og etterhvert inne i form av handel og servering. Når det gjelder bygningsmassen langs sjøfronten bør intensjonen i gjenreisningsplanen om å skape et miljø, aktivitet ut mot sjøsiden følges opp. Sentrumsplanen legger opp til en sammenhengende promenadesone, med et sammenhengende gangsystem fra Grandfjæra til Reknes. Forbindelsen Torget - Storkaia tenkes utvikles i en første fase. Her legges det opp til en promenadesone med gang/oppholdsareal, møblering, småbåthavn, sykkeltrasé, muligheter for begrenset biltrafikk (vareleveranse), næringsvirksomhet (butikker, (ute)restauranter). Et viktig moment for å få en attraktiv promenadesone er å få fjernet parkeringsarealene langs sjøkanten som i hovedsak brukes til privat langtidsparkering. 19 Byform

24 Motiv fra Hamnegata. Det skal i byplanleggingen tas hensyn til de bygningsmessige kulturverdier som finnes i Molde sentrum. Utvikling av byens ansikt mot sjøen skal stå sentralt i det videre planarbeidet. Foto: Arne Strømme 20 Byform

25 Byrommene Gørvellplassen og bussholdeplassen Gørvellplassen og bussholdeplassen regnes blant byens sentrale byrom. Bussholdeplassen har fått sin sårt tiltrengte opprusting og fremstår idag som et attraktivt byrom. Kunnskaper og detaljer fra dette prosjektet vil være retningsgivende for den videre utvikling av sentrum. Gørvellplassen er idag en bakgård med utflytende asfaltarealer og bensinstasjon. For at dette byrommet skal oppleves som en del av Storgata og bymiljøet må veggene i byrommet etableres. Materialbruken, møbleringen, vegetasjonen i gaterommet må harmonere med tiltak i Storgata og de andre byrommene. Det stilles spesielt store krav til en helhetlig plan for området i form av en bebyggelsesplan. Villamessig bebyggelse Områdene utenfor murtvanggrensen består av småhus med hager mellom rette og svingete gateløp og minner om engelske hagebyer. Denne type bebyggelsen bygger på lange tradisjoner i Molde og sammen med de frodige hagene utgjør de et særtrekk i bybildet. I dette området må en være varsom med eventuell fortetting. Molde har ingen store parkarealer. Derfor er det så viktig å ivareta de frodige privathagene som gjør at Molde kan forsvare omtalen Rosenes by. Båndlagte områder Båndleggingen av Moldegård og området ved Moldeelva - Banehaugen - Grandvegen har til formål å bevare eksisterende trehusbebyggelse med miljø. En del av området er regulert til spesialområde, bevaring av bygninger. Det forutsettes at resten av det båndlagte arealet vernes gjennom regulering. Innenfor det båndlagte området finnes det største område med eldre bebyggelse i byens sentrum. Området har bebyggelse fra ulike tidsperioder, og kan derfor gi et vareiert bilde av ulike epoker i byens historie. Samtidig er ulike stilretninger innen arkitektur representert. Spesielt kan nevnes fine eksempler på funkisarkitektur i Grandvegen. Innenfor det båndlagte området finnes 10 bygninger fra før 1884, 23 bygninger fra perioden , ca 53 bygninger er fra perioden , ca 19 bygninger er av nyere dato. Av nyere bygg er uthus/garasjer ikke medregnet. Registreringen er foretatt av Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal. I tillegg til trehusbebyggelsen vest for moldegård er området i Myrabakken og Bjørnstjerne Bjørnsons veg 25 båndlagt for bevaring. 21 Byform

26 Moldeelva Moldeelva har historisk sett vært av stor betydning for Molde. Molde by vokste fram rundt Moldeelva, og elva har opp gjennom tidene gitt livsgrunnlag og mulighet for vekst. Byen Molde vokste fram på tallet på grunn av trelasthandel og skipsfart. Ved siden av tilgang på skog og gode utskipningsmuligheter, ga elva den nødvendige kraften til sagene. Idag oppfattes Moldeelva på mange måter som en bakevje, et areal byen har vendt ryggen til. Målet er å utvikle Moldeelva til et positivt og identitetsskapende element i Molde by. Sett utfra Moldeelvas verdier og funksjoner både i byen og landskapet, representerer elva en helt spesiell kvalitet. Moldeelva markerer et viktig grøntdrag i retning nord - sør, fra fjord til fjell. Her er grønne omgivelser, brusende vann og historie samlet på et sted. Viktige kulturtrekk og industrihistoriske bygninger og bolighus må bevares for å styrke elva og byens identitet. Den gamle Ullvarefabrikken, Moldes eldste industritomt må integreres i planen for Moldeelva og framstå som et sentralt møtepunkt. Det er nærliggende å tenke seg at første etasje kan utnyttes til å vise og utøve lokale håndverkstradisjoner. Ved en bevisst planlegging og tilrettelegging vil det kunne skapes et variert og harmonisk landskaps- og byrom rundt elva. 22 Byform

27 2.3 TRAFIKK OG TRANSPORT E t av de sentrale mål med planen er å bedre tilgjengeligheten til sentrum samtidig som det søkes å redusere bilbruken i sentrum. I kapittel 2.1 om Byfunksjon går det fram hva som er hovedpunktene i strategien for å oppnå god tilgjengelighet i sentrum. Dette kapittelet behandler de enkelte punktene i denne strategien nøyere Målsettinger Bruken av sykkel i sentrum skal økes. Å få til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i sentrum knyttet til Storgata og sentrale plasser. Utvikle en promenadesone langs sjøen for gang- og sykkeltrafikk med mulighet for kjøreadkomster. Legge til rette og bedre forholdene for kollektivtrafikken i sentrum slik at kollektivandelen økes. Legge til rette parkeringsforholdene slik at Hamnegata og Torget blir avlastet. Begrenset privat parkering i sentrumsgatene. Legge til rette for det transportarbeidet som er nødvendig for å ivareta sentrumsfunksjonene. Tungtrafikken og gjennomgangstrafikken skal i størst mulig grad ledes utenom Storgata Plankonsekvenser og retningslinjer I den langsiktige arealplanleggingen for sentrum er det lagt til grunn at ferjekai, hurtigbåtkai, havneterminal og bussterminal blir lokalisert til nåværende beliggenhet. Hovedvegføringer Hovedvegføringer inn til byen skal gå etter nåværende riksveger, Rv.1 og Rv.662. Hovedvegføringene gjennom byen er i sentrumsplanen utformet etter en øvre trasé. Storgata skal fungere som før med fortsatt mulighet for gjennomkjøring, men etter funksjon og utforming som miljøprioritert gjennomkjøring (MPG). 23 Trafikk og transport

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/4953-12 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lillesalen, Mehamn samfunnshus. Møtedato: 28.10.2011 Tid: 14:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune PLANBESKRIVELSE Kommunens Saksnummer: Planens navn er: REGULERINGSPLAN FOR RØDBERGSVEGEN 39, Gnr/Bnr 64/14, SELBU KOMMUNE Plan-

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/7388-9 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 159/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.08.2015 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING Vedtak

Detaljer

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Org.nr. 964 968 519 Bankgiro: 3040 07 09900 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTNES. (Bestemmelser revidert etter Bystyret 06.09.2007, revidert

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s

10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s Kvinesdal kommune 10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s Foto: Wiggo Boltland P l a n p r o g r a m Revidert i henhold til forvaltningsutvalgets vedtak 17.02.11, sak 15/11.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger Dato; 15.01.04 Revidert: 15.12.05 Vedtatt; 26.01.06 GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger Planområdet er lokalisert ved Bjørkheimkrysset/Ekhaugen på Hesseng

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer