ET MAGASIN FRA UTDANNINGSDIREKTORATET OM KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET MAGASIN FRA UTDANNINGSDIREKTORATET OM KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN"

Transkript

1 10 MATEMATIKK- GLEDE Matematikk i barnehagen må erfares. 18 KVALITETSTID Kunnskapsministeren mener det er tid for kvalitet i barnehagene. 25 ØKER KOMPETANSEN Møt seks barnehageansatte som utvikler sin kompetanse. 42 MAGIKEREN ANDREAS WAHL Tips og triks for magi i barnehagen. 62 BARN ER IKKJE KORKA Forfattar Bjørn Sortland har berre inteligente lesarar ET MAGASIN FRA UTDANNINGSDIREKTORATET OM KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN FRAMTIDENS BARNEHAGE Enda flere barnehagelærere, styrere og ansatte skal få bygge kompetanse for å heve kvaliteten i barnehagen

2

3 VILJE TIL Å LÆRE NOE NYTT Å lære noe for første gang og så mestre det føles ganske fantastisk. Lyden av et helt nytt ord som slipper ut av munnen, for eksempel, den første sykkelturen uten støttehjul. Som barn lærer vi noe nytt hele tiden, når vi blir voksne gjør vi ofte de samme tingene om igjen. Uten at det betyr at vi mangler ambisjoner, vilje eller evne til å oppdage verden på nytt. Vi kan aldri få barndommen tilbake, men vi kan tillate oss å fortsette å drømme. For de beste pedagogene er de som aldri blir utlært. Har du viljen og lysten til å videreutvikle deg, vil vi gjerne gi deg muligheten.

4 INTRODUKSJON DU SOM ARBEIDER I BARNEHAGEN HAR EN VIKTIG ROLLE UDIRmagasinet Dette magasinet er for deg som er assistent, fagarbeider, pedagog, barnehagelærer, styrer eller eier i barnehagen. Her kan du lese om hva direktoratet gjør for å støtte og utvikle barnehagen og styrke kompetansen til alle ansatte i barnehagen. H va skal til for gjøre barne hagene enda bedre? Her har du som arbeider i barnehagen, en viktig rolle. I dette magasinet kan du lese om fagfolk, barnehagelærere, styrere og andre medarbeidere som deler sine erfaringer og sitt store engasjement med deg. Du møter folk som inspirerer og deler innsikt og praktiske råd med deg. Du møter Filip, som er barne- og ungdomsarbeider i Regnbuen barnehage i Trondheim. Han brenner for digitale verktøy, og denne interessen har han tatt med seg inn i jobben (du finner ham på side 10). Du blir kjent med May Helen Bjørnfeld som utdanner seg til barnehagelærer ved Høgskolen i Telemark som student på den arbeidsplassbaserte barne hagelærerutdanningen. Du kan også lese om Kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, som forteller om sine visjoner for norske barnehager. I tillegg tar vi deg med på en arkitektonisk bildereise som viser frem svært så ulike barnehager i Norges land. Kreativiteten blomstrer også i valg av arkitektur og praktiske og funksjonelle løsninger. Det er helt sikkert at barnehagebygg kan inspirere til både kreativitet og nysgjerrighet. Bjørn Sortland er barnebokforfatter. Han er opptatt av å stimu lere barns fantasi verden. Du møter han på side 62. Ellers er magasinet spekket med fakta fra forskning og statistikk. På side 25 kan du lese om strategien Kompetanse for framtidens barnehage, og om tilbudet om videreutdanning for styrere. La deg inspirere og motivere! 4 UDIR

5 - Les magasinet på magasinet.udir.no/barnehage UDIR 5

6 INNHOLD INTRO SIDE 4 16 AMBISJON SIDE BARNEHAGEN ER I UTVIKLING 18 Kunnskapsministeren: KVALITETSTID 22 Ragnhild Lied: BARNA SIN FØRSTE LÆRAR 10 PLUSS I MARGEN Lek og læring med tall og form i barnehagen + kompetanseheving blant de ansatte = barn med matematikkglede 14 OM UDIR 25 KOMPETANSE I FRAMTIDENS BARNEHAGER Kunnskapsdepartementet har utarbeidet strategien Kompetanse for framtidens barnehage, , som skal vise alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har. 6 UDIR

7 INTENSJON SIDE RELASJON SIDE VISJON SIDE MAGIKEREN Hele Norges fysikk yndling vet utvilsomt mye om formidling og om å skape engasjement. Han mener verdien av et «Hva tror du?» er sterkt undervurdert. 48 Rettleiing av nyutdanna: HER FÅR ALLE RETT LEIING 52 Gutter som lekeressurs: GJØR STOR FORSKJELL 56 VIL LØFTE KOMPETANSEN I HEILE REGIONEN 62 INTELLIGENTE LESARAR Forfattaren Bjørn Sortland ser liten skilnad på å skrive for barn og vaksne. Det du skriv, må ikkje vere løgn, barn er ikkje korka, seier han. 68 Mobbing: SETTER ORD PÅ PRAKSISEN 73 FRA BARNEHAGE LÆRER TIL FORSKER 76 NYTTIGE RESSURSER HOS DE NASJONALE SENTRENE 78 Ut på tur: MAT SOM PEDAGOGISK MIDDEL 88 VEKSLINGSMODELLEN I PRAKSIS 90 STORSATSING PÅ YRKESFAG 91 HOSPITERINGSORDNINGEN 92 MITT BARNEHAGEMINNE 96 Å TEGNE EN BARNEHAGE Barnehagebygg er ikke som andre bygg. Dagens barnehager er gjerne lekne og har arkitektur som både utfordrer og tilrettelegger for barnas behov. Slik har det ikke alltid vært. 105 Kjetil Østli: BARNEHAGEN I BESTE SENDETID UDIR 7

8 KOLOFON Utgiver: Utdanningsdirektoratet 2014 Ansvarlig redaktør: Torill Eskeland Redaktør: Doris Amland Redaksjon, Utdanningsdirektoratet: Gunn-Heidi Saltnes, fagansvarlig red. Victoria Elise Olsen Tove Margrethe Thommesen Redaksjonsleder: Tove Bø Laundal Dinamo PR Design og grafisk produksjon: Dinamo Magazine Trykk: Kai Hansen AS, Stavagner Opplag: Forsideillustrasjon: Karolis Strautniekas UDIR / Jannecke Sanne Normann 8 UDIR

9 AGENDA FRA DIREKTØREN BARNEHAGEN ER I UTVIKLING Det er ingen tvil om at barnehagen er i vinden. Og det er på høy tid. Både i Norge og i mange andre land får barnehagefeltet mye oppmerksomhet i mediene, i politikken og i folks bevissthet. Petter Skarheim Det er en økende erkjennelse av hvor viktig det er for et land å ha barnehager av høy kvalitet. Bare for få år siden ville jeg ha vært overrasket dersom barnehager var et av hovedtemaene på NHOs årskonferanse. Men akkurat det skjedde i 2014, og det føltes helt naturlig. OECDs nettverk for barnehager (OECD Network on Early Childhood Education and Care) er et av de mest spennende internasjonale fora for tiden. Nettverket har for øvrig norsk ledelse. i norge har vi et godt utgangspunkt og mye å glede oss over. Det er ikke mange andre land som gir innbyggerne sine rett til barnehageplass fra de er ett år. Dere som er ansatte i barnehagen, gir barn omsorg og legger til rette for lek og læring hver dag. Og det er dere som kan sørge for at kvaliteten i barnehagen blir enda høyere. Det engasjementet dere viser, og den viljen til utvikling og kompetanse heving dere har, er gull verdt. barnehagen er i enorm utvikling. Derfor satser vi målrettet på kompetanse heving gjennom strategier og utdanningstilbud (som du kan lese mer om i Magasinet). Vi tenker langsiktig og satser bevisst på dere som gjør en av de aller viktigste jobbene i samfunnet. Jeg håper derfor at Magasinet kan inspirere hver enkelt av dere til å heve kompe tansen i din barnehage enten du er styrer, barnehagelærer, barne- og ungdoms arbeider eller assistent. Det er mange grunner til den store interessen for barnehagefeltet. En god barnehagepolitikk er et politikkens «Kinderegg», og gir deg minst «tre i en»: En barnehage av høy kvalitet er viktig for en god barndom og for omsorg, lek, vekst og utvikling. God og riktig omsorg gir lærende barn. En god barnehage kan forebygge frafall i skolen. Barnehagene gjør det mulig for småbarnsforeldre å jobbe. UDIR 9

10 INTRO To som er glade i tall. Filip Witzell og Gerd Åsta Bones ivrer for matematikk i barnehagen. 10 UDIR

11 INTRO «DET FINNES EN APP TIL ALLE TENKELIGE MATEMATISKE TEMAER. MEN DET ER IKKE ALLE SOM EGNER SEG TIL LÆRING I BARNEHAGEN.» MATEMATIKKGLEDE Pluss i margen Lek og læring med tall og form i barnehagen + kompetanseheving blant de ansatte = barn med matematikkglede John Eckhoff Kim Ramberghaug B arna i Regnbuen barnehage har full kontroll på luftrommet over Trondheim. De kan med letthet finne ut om flyet til mamma har tatt av etter ruteplanen, eller om det er pappa som går inn for landing der oppe. De sjekker bare på nettbrettet hvilket fly som passerer, og så setter de ut en lekekasse for hvert av flyene de observerer. Fin måte å holde tellinga på. Forskning har vist at tidlig tallforståelse hos femåringer er den tydeligste indikatoren for senere skoleprestasjoner. En amerikansk studie fra Northwestern University med barn i tre land konkluderer med litt enkelt forklart at dersom barna gjør det bra i matematikk i barnehagen, så vil de også hevde seg når de kommer på skolen. Barn elsker lek med tall og har evne til sofistikerte tanker og gode resonnement. Det handler om god tilrettelegging og gode muligheter til å erfare matematikk i barnehagen. På barnas premisser gjennom lek og ved å ta i bruk både kropp og sanser, sier Gerd Åsta Bones. Hun er hovedansvarlig for barne hage og trinn ved Matematikksenteret. Senteret leder og koordinerer utviklingen av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier for matematikkopplæringen i Norge. Hun mener vi er preget av historien og tradisjoner hvor lek, trygghet og trivsel har vært prioritert foran læring i barnehagen i en periode. Bones har derimot alltid vært opptatt av at barn skal erfare og lære matematikk tidlig. Hun ønsker matematikk som eget kunnskaps område i barnehagelærerutdanningen og utfordrer politikerne til å satse mer på kompetanseheving blant de ansatte i barnehagene. Vi vet med sikkerhet at mange ansatte ønsker seg mer faglig og didaktisk kompetanse innen matematikk. Det mangler ikke på engasjement og entusiasme. Vi opplever at de ansatte er ivrige og interesserte og gjerne vil lære mer om hvordan de stimulerer og motiverer barns matematikklæring, sier Bones. en av dem hun har truffet på et av sine kurs, er barne- og ungdomsarbeider Filip Witzell i Regnbuen barnehage. Det var han som kom på ideen med å leke kontrolltårn. Han er lidenskapelig opptatt av tall og telling. Helt siden han satte sine fingre i tastaturet til en Commodore 64 på 80-tallet, har han vært opptatt av informasjons- og kommunikasjons- 1/10 BUGS AND BUTTONS Her får barna røre på svermer av kakerlakker, bier, marihøner og knapper i ulike farger og mønster. 2/10 HUNGRYFISH Mate fisk med bobler. Spilleren må legge sammen tall for å lage de riktige boblene. Vanskeligheten økes gradvis. teknologi. Og da nettbrettene kom til Trondheim et kvart århundre senere, så han det som en gyllen anledning til å kunne koble IKT, barnehage og matte. Nettbrett er veldig populært blant barna og det kan du bruke til din fordel. Du kan finne små programmer innenfor temaer som barna ellers ikke hadde kommet innom, sier Witzell. flykontrollen som barna bruker, er et program som holder orden på alle verdens fly i sanntid. Og det er en fin måte å få barna til å telle, registrere og lage statistikk. Sånn bruker de nettbrettet som et supplement til lek og læring med matematikk i barnehagen. Det finnes en app til alle tenkelige matematiske temaer. Men det er ikke alle som egner seg til læring i barnehagen. Så vi har prøvd og feilet og sletter de appene som ikke er noe bra, forklarer Witzell. Han har funnet 10 gode apper til bruk for matematikklæring i barnehagen i samarbeid med Matematikksenteret. Sammen har de skaffet seg mange erfaringer, vurdert hvordan de kan kvalitets sikre bruken, og reflektert over hva appene tilfører arbeidet med fagområdet «Antall, rom og form» i barnehagen. De applikasjonene vi har valgt å prøve ut, mener vi kan bidra til at barna får erfaringer som engasjerer, er lyst betont og motiverer. Den voksnes tilstede værelse og tilrettelegging er en avgjørende faktor for suksess, mener Bones ved Matematikksenteret. Det er altså ikke slik at barna kan velge fritt hva de vil gjøre på nettbrettet. Witzell har i sin barnehage ansvaret for å velge, prøve ut og spre info om bruken av applikasjoner. Alle kan kom- UDIR 11

12 INTERVJU 3/10 TOCA STORE Butikkspill der spillerne kan øve på kjøp og salg. Alle myntene i spillet har verdien én. me med forslag og ønske seg apper. Gjennom tilbakemeldinger fra kolleger som prøver og erfarer, skaffer han seg erfaringer som han kan bruke når han skal utvikle og gjennomføre ideene. Det er til god støtte for alle når det er en ansvarlig som er engasjert, pusher og hjelper kollegene til å benytte seg av de mulighetene som fins, og som de blir kjent med. det blir tatt hensyn til barnas inte - r e sser. De kan komme med innspill og forslag, men valgene er den voksnes. Barna sitter heller ikke lenge om gangen erfaringsmessig gjør de uansett ikke det når den største nyhetsverdien har lagt seg. Nettbrettet er forbeholdt kun matematikk, og brukes som et hvilket som helst annet verktøy. Jeg ser at mange kan se på dette som «edutainment.» Altså at du tar noe som skal læres og pakker det inn i en tiltalende pakke. Det kan det bli hvis du som voksen ikke er kritisk, og du sluker alt rått. Men vi bruker ikke tid på apper som ikke er gode, og vi ser på nettbrettet som en rekvisitt og et pedagogisk verktøy, sier Witzell. Han har funnet helt nye måter å engasjere barna med antall, rom og form. På Google Scetchup har de f unnet 3D-modeller av barnehagen, Tyholttårnet og Kiel-ferja. Dette bygger de opp både i andre programmer på nettbrettet og ved å bruke annet materiell i barnehagen. 29 prosent av norske barnehager har nettbrett viser tall fra Senter for IKT i utdanningen. 43 prosent har det på ønskelisten, og 61 prosent av de barnehageansatte bruker digitale verktøy i lek og læring med barna. Ofte er 4/10 GEOBOARD Applikasjonen kan brukes til å utforske og leke med former, figurer, mønster, speiling og rotasjon. 5/10 ANIMATCH Memory-spill for de yngste. Du skal finne par av dyr. I tillegg er det satt på lyd som hører til de ulike dyrene. 6/10 SOLIDS ELEMENTARY Viser forskjellige geometriske former i 3D, kuber, prismer, sylindere etc. som kan åpnes for å se hvilke geometriske former som utgjør enkeltdelene av det hele. 12 UDIR

13 INTERVJU Hardware og sofware. Gerd Åsta Bones prøver geobrettet i ulike versjoner sammen med barna i Regnbuen barnehage. Filip Witzell følger også med. 7/10 LET S CREATE! POTTERY HD Du skal lage vaser/ krukker i leire. Gjennom å ta på skjermen forandrer du produktet slik du ønsker. det barna selv som etterlyser mer digital lek og læring. Det er mange avveininger og valg som må gjøres når vi tar i bruk ny teknologi. Hva er styrker og svakheter ved nettbrett og applikasjoner kontra andre alternative tilnærminger og konkretiseringer? Jeg mener det handler mer om hva som er meningsfylt, enn hva vi bruker for å fremme forståelse, og for at noe skal gi mening. Da kan digitale verktøy være like gode som annet konkreti seringsutstyr, sier Bones. Med digitale verktøy kan barna for eksempel lett endre på en form, de kan trekke og dra, kopiere, repetere og lage mønster. De kan sette former sammen slik de vil, de kan speile, rotere og kopiere, de kan forstørre og forminske formene. «BARN GLEDER SEG OVER Å FÅ TENKE MATEMATISK. DETTE ER EN EGENSKAP SOM UTVIKLES ALLEREDE FRA FØDSELEN AV.» Uansett hvilke verktøy eller metoder barnehagen bruker, er Bones aller mest opptatt av at det er et system for matematikklæring. Det er viktig med en plan som sikrer kontinuitet, og at alle barna får med seg grunnleggende ferdigheter som bygger på forståelse og bruk. Bones mener det også er nødvendig med god kompetanse hos de voksne. Det gjør det lettere å se de gylne anledningene for å fokusere på matematikk, 8/10 NUMBER RACK (KULERAMME) Fordelen med kulerammeapplikasjonen, er at den er lett tilgjengelig og du kan lage så mange rader med kuler som du selv vil. 9/10 CUBITS Finner 3D-modeller laget i programmet Google SketchUp. Du kan søke på bestemte bygninger eller transportmidler (som for eksempel Tyholt-tårnet og Kielferja). 10/10 TOZZLE Barnas favorittpuslespill? Det er forskjellig vanskegrad og i stor grad selvinstruerende. slik at barna kan utforske og undre seg over tall og telling, tall og mengde, rom, form, måling, mønster og statistikk. Kompetanse gjør det lettere å stille de gode matematiske spørsmålene i ulike hverdagssituasjoner og tilrettelegge for god matematikklæring. Barna må få tid til å tenke og finne egne løsninger og strategier, slik at de opplever mestring og får selvtillit. Hvis barna får tenke selv, får vi mange morsomme og overaskende svar som vi voksne må verdsette og oppmuntre, sier Gerd Åsta Bones. hun er opptatt av at alle som er engasjert i barns matematikklæring, må spre gode ideer og tanker. Bones ser matematikk overalt i kunst, musikk og kroppslige aktiviteter. Men det krever en faglig og didaktisk oversikt for å kunne formidle det som er grunnleggende og viktige prinsipper til barna. Derfor er hun bekymret over at det er for lite mate matikk i barnehagelærerutdanningen, og at matematikk har blitt et kunnskapsområde sammen med språk og tekst. Matematikk har sin egenart som bør komme tydelig frem. Det handler om å utvikle kreativitet, logikk, resonnement, problemløsing, kommunikasjon og evne til visualisering. Det handler om å se mønster, systemer og sammenhenger. Barn gleder seg over å få tenke matematisk. Dette er en egenskap som utvikles allerede fra fødselen av. Barn kan løse kompliserte oppgaver, og de klarer mye mer enn vi tror, sier Bones. Som for eksempel å holde kontroll på luftrommet over Trondheim. UDIR 13

14 OM UDIR Utdanningsdirektoratet Vi skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes, slik at barn, unge og voksne får et barnehagetilbud og en opplæring med høy kvalitet. For barnehager jobber vi blant annet med innhold og regelverk. Arbeidsfeltet for skole og fagopplæring spenner fra læreplaner og prøver til regelverk og utvikling. Vi er underlagt Kunnskapsdepartementet og har kontorer i Oslo, Molde og Hamar. Statistikk Evaluering Analyse Resultater Undersøkelser Rapporter Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Barnehage- og skoleeiere Barnehager Skoler Nasjonal utdanningspolitikk Tilsyn og standarder Verktøy Retningslinjer Utviklingstiltak Tilsyn og regelverk Rammeplan og læreplanverk Kunnskapsgrunnlaget Barnehage- og skoleutvikling Eksamen og prøver Vi tolker og forvalter lovverket som gjelder for barnehageområdet og for grunnopplæringen. Vi har ansvar for å styre og koordinere Fylkesmannens tilsyn på barnehageområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens som barnehagemyndighet, mens kommunen fører tilsyn med barnehagene. Hensikten med tilsynet er å sikre at loven følges, og at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi utarbeider støtteressurser til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som bygger på tilbakemeldinger fra sektoren og på evalueringer og forskning. Rammeplanen gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi utvikler læreplaner for skolen sammen med fagmiljøer fra hele landet. Sentralt i læreplanarbeidet er klare mål for hva elevene skal kunne. Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning står sentralt i alle fag. I Utdanningsdirektoratet arbeider vi med forskning og statistikk knyttet til norske barnehager og skoler. I år gir vi ut et nytt magasin som skal gi barnehagene informasjon om aktuell forskning, og vi har tilgjengelige databaser med tall og forskning om barnehage og skole. Vi har også ansvar for å koordinere internasjonale studier som for eksempel PISA på opplæringsfeltet. Studiene viser norske elevers og læreres kompetanse på utvalgte områder, sammenliknet med andre land. Vi bidrar til ulike kompetansetiltak til alle grupper ansatte i barnehagen, i skole og på opplæringsområdet. Vi utvikler støtte materiell og verktøy som barnehager, skoler, og kommuner kan bruke for selv å drive utviklingsarbeid. På udir.no finner du verktøy for å styrke arbeidet med språk og trivsel i barnehagen, og for å sikre et bedre læringsmiljø i skolen. Vi utarbeider eksamener, nasjonale prøver, kartleggingsprøver samt læringsstøttende prøver for grunnskolen og videregående opplæring. Eksamener gir en avsluttende vurdering av kompetansen til den enkelte eleven. Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, og er grunnlaget for forbedring og utvikling i skolen. Kartleggingsprøver avdekker behov for individuell opp følging og tilrettelegging. 14 UDIR

15 UDIR 15

16 DESIGN TANK ILLUSTRASJON BENDIK KALTENBORN Jobber du i PP-tjenesten og ønsker å videreutvikle deg? Ansatte og ledere i PP-tjenesten får nå tilbud om etterutdanning, videreutdanning og lederutdanning. NESTE SØKNADSFRIST ER 15. MARS Se oversikt over studietilbudene på Udir.no/sevu-ppt

17 AMBISJON 18 Kunnskapsministeren: KVALITETSTID 22 Ragnhild Lied: BARNA SIN FØRSTE LÆRAR 25 KOMPETANSE I FRAMTIDENS BARNEHAGER Kunnskapsdepartementet har utarbeidet strategien Kompetanse for framtidens barnehage, , som skal vise alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har. UDIR 17

18 AMBISJON Kunnskapsministeren mener barnehagen skal være et trygt sted der barna legger grunnlaget for resten av livet. Selv har han gode minner fra sin egen tid som barnehagebarn. 18 UDIR

19 AMBISJON KOMPETANSE FOR KVALITET KVALITETSTID Etter flere år med kraftig utbygging av barnehageplasser, mener kunnskapsministeren det er tid for kvalitet. John Eckhoff Tommy Andresen H øyrepolitikeren Torbjørn Røe Isaksen tråkket sine barnesko i Skrukkerød barnehage i Porsgrunn. Begge foreldrene jobbet, og unge Torbjørn var overlatt til blant andre Agnethe. Hun jobbet i barnehagen tidlig på 80-tallet. Mye er forandret i norske barnehager siden da. Og mye skal skje fremover, skal vi tro den relativt ferske kunnskapsministeren. Nå har vi hatt ti år med veldig stor utbygging av barnehageplasser. Det har det vært tverrpolitisk enighet om, men det har gått på bekostning av politikk for innhold og kvalitet, slår Røe Isaksen fast. røe isaksen er bekymret over at mangelen på pedagoger i barne hagen går ut over kvaliteten. Han vil ha flere kvalifiserte søkere til barnehagelærerutdanningen og heve statusen til det å arbeide i barnehage. Den nye regjeringen viderefører satsingen til de rød-grønne med å styrke kompetansen for alle ansatte i barnehagene. Det er satt av 170 millioner kroner til formålet for 2014, og Røe Isaksen håper dette fører til at mange som allerede jobber i barnehagen, velger å videreutdanne seg. Har du jobbet i barnehage, vil du kanskje ta fagbrev. Og har du fagbrev, så kan du TORBJØRN RØE ISAKSEN Født 1978, Porsgrunn. Kunnskapsminister. Master i statsvitenskap. kanskje tenke deg å bli barnehagelærer. Enhver organisasjon er selvsagt avhengig av folkene som jobber der, men jeg vil litt banalt sagt si at det gjelder spesielt for barnehagen. Fine bygg og gode uteområder er vel og bra, men hvis du ikke har et tilstrekkelig antall pedagoger, så blir det vanskelig. regjeringens vil oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. I år kjøres rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig» som skal øke søkningen og statusen til barnehagelærerutdanningen. Det er også opprettet regionale GLØD-nettverk, som skal støtte opp om rekrutteringsarbeidet lokalt. Hva er barnehagens viktigste funksjon, slik du ser det? Barnehagen skal være et trygt sted å være, det er det aller viktigste. Her legges grunnlaget for resten av livet. Det skal være et sted som stimulerer barna, som fremmer nysgjerrighet og legger til rette for god språkutvikling. Et sted med lek og læring. Apropos lek og læring: Det er noen som mener det ene er viktigere enn det andre. Hva tenker du om fordelingen lek og læring? UDIR 19

20 AMBISJON «JEG HAR BESØKT EN DEL BARNEHAGER SOM HAR VÆRT OPPTATT AV REALFAG. DET ER IKKE TILFELDIG. BARNEHAGEN ER EN KJEMPEGOD ARENA FOR Å FORMIDLE REALFAG.» Jeg synes deler av den diskusjonen er litt teoretisk. Jeg har aldri møtt noen i en barnehage som ikke er opptatt av læring, og aldri møtt noen som ikke er opptatt av lek. Jeg tror mange i barnehagen ser at det de driver med, er læring gjennom lek. Og så mener jeg det er fornuftig å holde på at det skal være et skille mellom barnehage og skole, sier Røe Isaksen. Han ønsker ikke kunnskapsmål i barnehagen slik vi har i skolen. Likevel mener han det er et potensial for i større grad å legge til rette for læring gjennom aktiviteten i barnehagen. Vi trenger tydelige pedagogiske og faglige ledere i barnehagen. Sammen med personalet kan de legge til rette for velprøvde pedagogiske metoder som stimu lerer barnas nysgjerrighet. Det handler ofte om bevissthet i barnehagen. Vi har mer å hente der, og det blir tema når vi skal gå gjennom barnehageloven og rammeplanen. Likevel uten å gjøre barnehage til skole, sier kunnskapsministeren. den samkjørte gjennomgangen av den nye rammeplanen og den planlagte gjennomgangen av barnehageloven skal også være med på å gi bedre kvalitet i barnehagene. Arbeidet ble startet av den forrige regjeringen i 2013, og en arbeidsgruppe har levert forslag til en revidert første del av rammeplanen. Nå er det en foreløpig stopp i arbeidet med rammeplanen for å se arbeidet i sammenheng med lovendringene. Likevel er det enkelte områder som er nevnt spesielt i Sundvolden-erklæringen, for eksempel å gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter. Dette er noe av det vi holder på å FAKTA Regjeringen viderefører satsingen med å styrke kompetansen for alle ansatte i barnehagene. Det er satt av 170 millioner kroner til formålet for operasjonalisere. Alle barn som begynner på skolen, bør kunne snakke norsk. Alle barnehager skal kunne observere et barns språk. Vi trenger bedre systemer for å fange opp de som har språkproblemer, og som trenger ekstra oppfølging. I dag er det veldig forskjellig hvordan kommunene gjør det, men vi er ikke ferdig med å tenke gjennom hvordan utfor dringene skal løses, sier Røe Isaksen. Er det annet innhold i barnehagen du mener bør få særlig oppmerksomhet? Jeg har besøkt en del barnehager som har vært opptatt av realfag. Det er ikke tilfeldig. Barnehagen er en kjempegod arena for å formidle realfag. Det handler om hva barn er nysgjerrige på og lurer på, og så bruke det. Jeg synes det er veldig viktig å vise frem eksemplene på de barnehagene som gjør det, sier kunnskapsministeren. regjeringen er opptatt av åpenhet og å vise frem barnehagene. Nå jobbes det med å få på plass en barnehageportal som primært skal være rettet mot foreldre og andre som er interessert. Her skal man kunne finne ressurssituasjonen i barnehagen og det antall pedagoger den har, men også barnehagens egenart kan bli presentert. Det vil gjøre det lettere for foreldre å kunne velge seg en barnehage som passer best for deres familie. I de fleste kommunene har de jo nå full barnehagedekning i den betydning at rettighetsbarna får plass. Mange kommuner har også overdekning i perioder. Foreldre kan dermed bli mer aktive i å velge barnehage og vurdere hvilke tilbud de kan tenke seg. Det kan være en viktig drivkraft for å få et større mangfold av barnehager. Dette henger også sammen med en kvalitetsutvikling og høyrere pedagogtetthet. For selv om de de ansatte har samme barnehageutdanning, så kan barnehagene utvikle forskjellige pedagogisk opplegg, sier han. i fjor vinter fikk daværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen første hånds kunnskap om det å være ansatt i barnehagen. Han brukte deler av vinterferien til å ha arbeids praksis i Tiriltoppen barnehage i Bamble, Telemark. Han var på to av barnehagens avdelinger og hadde samtaler med både barn og voksne. Dessuten har han som nevnt erfaring som barnehagebarn fra 80-tallet. Et av hans sterkeste minner er at han sladret på to jenter som klippet vingene av fluer. Trolig var det Agnethe han sa fra til. Hun er et svært godt minne. Agnethe var kjent for alle som hadde gått i barnehagen. Jeg husker henne veldig godt. Vi gikk turer i skogen, og var hjemme hos henne og fikk saft. Som ansatt i barnehagen kan du ha forholdt deg til mange hundre barn i løpet av en karriere. Likevel er det noen ansatte som gjør at hver og et av barna føler at du har hatt et spesielt forhold til akkurat dem. Hun var en sånn. 20 UDIR

21 KORT OM Sundvoldenerklæringen om barnehager Barnehager Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Regjeringen vil styrke bruken av norsk og språkutviklingen i barnehagen for å forberede barna på skole og utdanning. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og god kvalitet i barnehagen er avhengig av deres kompetanse. Regjeringen vil arbeide for et stort mangfold av ulike barnehager med fleksible åpningstider slik at tilbudet er tilpasset behovet hos det enkelte barn og den enkelte familie. Reklamefilmer for «Verdens fineste stilling ledig» Regjeringen vil: Løfte kvaliteten i barnehagene. Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse. Utdanne flere pedagoger. Innføre uavhengig tilsyn med barnehagene. Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordningen samt likestille regnskapsforskriftene for offentlige og private barnehager. Gjøre mest mulig informasjon om barnehagene åpent tilgjengelig og utarbeide felles nasjonale indikatorer for kvalitet. Arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Innføre en bemanningsnorm i barne hagene innen Gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatte. Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet til å etablere seg. Årets kampanje for å rekruttere flere barnehagelærere til barnehagene løfter fram den mangfoldige hverdagen i barnehagen. Kampanjen viser hvor viktig barnehagen og barnehagelærerens kompetanse er for barns læring og utvikling. Ingen vet mer enn nettopp barna om hvor viktig barnehagelæreren er, og barnehagebarn Verdens fineste stilling fra hele landet deltar derfor aktivt i årets kampanje. En rekke barnehager har bidratt til avisen «Barnas Hverdagsliv», der det pedagogiske arbeidet i barnehagen vises gjennom gode eksempler. Barnehagebarna har også laget sin egen reklamefilm. verdensfinestestilling.no UDIR 21

22 AMBISJON KOMPETANSE FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE BARNA SIN FØRSTE LÆRAR Barnehagelærarane har ei krevjande pedagogrolle. Dei bør ha same rett til etter- og vidareutdanning som lærarane i skulen, seier Ragnhild Lied, leiar av Utdanningsforbundet. Tove Bø Laundal Tommy Andresen R agnhild Lied var svært nøgd då ein forpliktande etter- og vidareutdanningsstrategi for lærarar i skulen kom på plass i Strategien er eit samarbeid mellom KS, lærarorganisasjonane, universitet og høgskular og statlege utdanningsmyndigheiter. I kompetansestrategien for framtidas barnehage skal også tilsette i barnehagane få auka moglegheit til å heve sin kompetanse. Barnehagelæraren skal balansere leik, læring og omsorg på ein måte som gir barna medverknad. Dette krev både god førebuing og evne til improvisasjon. Barnehagelærarane må ha variert fagleg kunnskap med seg inn i samspelet med ungane, og dei må kunne ta det fram i dei situasjonane som oppstår. Difor må barnehagelærarar heile tida arbeide med eigen kompetanse, seier Lied. ho peikar på at barnehagen er i rivande utvikling, og at det er mykje meir barnehageforsking enn tidlegare. Dette inneber at det er mykje ny kunnskap å følgje med på og tileigne seg. Alle arbeidsgjevarar må vere interesserte i å ha så gode barnehagelærarar som mogleg. I dag er det store variasjonar mellom kommunane i kva grad dei prioriterer etter- og vidareutdanning. Kva er verdien av vidareutdanning, RAGNHILD LIED Fødd 1959, Volda. Leiar i Utdanningsforbundet sidan 2012, tillitsvalgd på heiltid sidan Hovudfag i idrettsfag. Medforfattar av Gymnos, læreverk i kroppsøving. Sit i styringsgruppa for Kunnskap i skolen ved Universitetet i Oslo. slik Utdanningsforbundet ser det? Vi er opptekne av at lærarane skal ha høg fagleg, didaktisk og pedagogisk kompetanse både i barnehage og skule. Det er heilt avgjerande uansett kor høgt utdanna du er å få moglegheit til etter- og vidareutdanning, seier Lied. kva tenkjer de om rett og plikt til etterog vidareutdanning ikkje berre i skulen, men også i barnehagen? Barnehagelærarar bør ha same rett og same plikt til etter- og vidareutdanning som lærarar i skulen. Barnehagelærarane sin kompetanse er avgjerande for den kvaliteten og læringa barnehagen tilbyr barna. Utdanningsforbundet meiner det er ein alvorleg mangel ved regjeringa sitt lærarløft at dei ikkje er med på at barnehagelærarane er dei første lærarane barna har. Kva vil de gjere for å motivere barnehagelærarane til å ta vidare utdanning? Halvparten av alle barnehagelærarane har i dag vidareutdanning. For mange av dei gir ikkje dette utteljing i form av ekstra lønn, og dei har sjølve betalt for utdanninga. Eg trur at motivasjonen for å arbeide med faglege spørsmål er høg hos barnehagelærarane. To ting er viktige: Det må leggjast betre til rette for å kunne ta vidareutdanning i arbeidstida. Og det må dessutan 22 UDIR

23 AMBISJON Eg trur at motivasjonen for å arbeide med faglege spørsmål er høg hos barnehagelærarane, seier Ragnhild Lied, leiar av Utdanningsforbundet. UDIR 23

24 AMBISJON «DET ER SVÆRT VIKTIG AT BARNEHAGANE INNGÅR SOM EIN DEL AV EIT HEILSKAPLEG UTDANNINGSLØP» lagast faglege karrierevegar som gjer det attraktivt å bruke vidareutdanninga si til beste for barna og barnehagen. Kva vil de gjere for at barnehage - eigarar skal leggje til rette slik at tilsette i barnehagen får høve til å ta vidareutdanning? Det viktigaste vi kan gjere, er framleis å arbeide for å få politikarar og styresmakter til å sjå kor viktig barnehagen er som barnas første steg i utdanningsløpet. Så må vi arbeide systematisk for å betre barnehagelærarane sin rett til å vidareutdanne seg. I barnehagen er det mange som ikkje har relevant utdanning for å arbeide med barn. Då kan det lett bli slik at ein meiner det ikkje er rett å satse på dei som har mest utdanning frå før. Dette er ei haldning som kan gjere at barnehagen stagnerer. I dag veit vi at kunnskapen forvitrar om han ikkje blir brukt og utvikla. Barnehagelæraren har ei viktig oppgåve med å leie andre tilsette i det pedagogiske arbeidet med barna, og difor er det særs viktig å arbeide for at barnehagelærarane får ei fagleg utvikling. Korleis kan vidareutdanning gi betre kvalitet i barnehagen? Eg trur at vidareutdanning kan og bør utformast i nært samspel med praksisfeltet. Dette gjer ikkje at kravet til teori blir mindre. Gode tilbod om vidare utdanning brukar barnehagen som læringsarena. Slik blir ny forsking og fagleg kunnskap kjend og brukt i den faglege samhandlinga i barnehagen til glede for barna. Dette hevar kvaliteten i barnehagen. Kven avgjer kven som skal og bør ta vidareutdanning? La meg spørje tilbake: Kven er det som kan vurdere kva som er det rette, om ikkje dei som sjølve jobbar i barne hagen? Det må vere ein god dialog mellom barnehagetilsette og barnehageeigaren for å forstå kva som trengst av kompetanseheving i den einskilde barnehagen. lied viser til at det er viktig å sjå på kapasiteten i universitets- og høgskulesektoren, og å sikre at det er høg kvalitet på tilboda som skal gje kompetanseutvikling. 90 prosent av barnehagelærarane seier dei ynskjer etter- og vidareutdanning, går det fram av ei undersøking blant 950 av medlemmene i Utdanningsforbundet. Berre 24 prosent har fått ynsket oppfylt dei siste to åra. Det som i størst grad er suksesskriteriet for å lykkast med vidareutdanning, er kulturen på arbeidsplassen når ein kjem attende. Det er heilt grunnleggjande at det er eit godt miljø for kompetansedeling i kollegiet. Kompetansehevinga skal bidra til at dei utviklar god praksis. Tilrettelegging og kultur for kunnskapsdeling påverkar kva barnehagelærarane får ut av etterutdanninga. Difor er også tid til kollegialt fagleg samarbeid heilt avgjerande, understrekar Lied. Kva blir neste steg for å sikre god vidareutdanning for lærarane, både i barnehage og skule? Statsbudsjettet for 2015 må setje av midlar til forpliktande opptrappingsplan, skulepolitikarane må vise i stats budsjettet at dei meiner alvor. Ordninga må utvidast til også å gjelde barnhage lærarane. Det er svært viktig at barne hagane inngår som ein del av eit heilskapleg utdanningsløp. Vårt mål er å jobbe for at det skal skje, fordi det er eit viktig grunnlag for barna si utvikling, seier Lied. 24 UDIR

25 AMBISJON KOMPETANSESTRATEGI KOMPETANSE I FRAMTIDENS BARNEHAGER K unnskapsdepartementet har utarbeidet strategien Kompetanse for framtidens barne hage, Denne viser alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har til å utvikle og øke sin kompetanse for ulike stillinger i barnehagen. Strategien skal også bidra til å beholde og rekruttere erfarne, kompetente og kvalifiserte ansatte til arbeid i barnehagene. Her kan du se hvordan. Mål med strategien: Øke statusen for arbeid i barnehage Bidra til økt kompetanseutvikling for alle ansatte i barnehagen Rekruttere og beholde barnehagelærere og andre ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Øke antall barnehagelærere i barnehagen Øke antall ansatte i barnehagen med fagbrev som barneog ungdomsarbeider UDIR 25

26 AMBISJON Hvilke muligheter har jeg? Assistent...bli barnehagelærer...ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider...ta kompetansehevingsstudiet for assistenter Hvem har ansvaret for hva? Jeg kan... May Helen er assistent og utdanner seg nå til barnehagelærer. Les om henne på side 30. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna har et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barne- og ungdomsarbeider Barnehageeier skal gi de ansatte den nødvendige opplæringen og sikrer at de deltar i kompetanseutvikling på egen arbeidsplass....ta kompetansehevingsstudiet for assistenter...bli barnehagelærer...ta fagskole innen oppvekstfag Jeg kan... Sarvani er assistent og tar utdanning som barne- og ungdomsarbeider via nettstudier. Les om henne på side UDIR

27 AMBISJON Barnehagen skal drive pedagogisk utviklingsarbeid Barnehagelærer Barnehagens ansvar...ta doktorgrad...ta PUB-studier Vi trenger barnehagefaglig grunnkompetanse Nyansatt assistent...ta mastergrad...ta veilederutdanning Vikar...ta andre videreutdanninger Jeg kan... Jeg trenger veiledning for nyutdannede Nyutdannet, nyansatt barnehagelærer Anita er barnehagelærer og tar nå PUB-studier. Les om henne på side 28. Andre pedagoger Styrer...ta doktorgrad...ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk...ta lederutdanning for styrer...ta mastergrad Jeg kan... Jeg kan... Johanne er spesialpedagog og tar nå tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk. Les om henne på på side 32. Sigurd er barnehagestyrer og har nettopp fullført styrerutdanning på deltid. Les mer om han på side 38. UDIR 27

28 AMBISJON OPPVAKNINGA Vidareutdanning har gitt pedagogisk leiar Anita Åsvang ein rikare arbeidskvardag. Eg ser både barna og vande situasjonar med nye auge, seier ho. Marianne J. Woldstad Kim Ramberghaug Anita Åsvang er pedagogisk leiar og fagleiar ved Nyborg barnehage i Trondheim kommune. Heilt sidan ho var ferdigutdanna pedagog i 1994, har ho har teke ulike kurs og vidareutdanning med jamne mellomrom. På Nyborg har ho vore i tre og eit halvt år. Med vidareutdanninga har eg fått eit heilt nytt blikk på arbeidskvar dagen. Eg reflekterer meir og legg merke til dei interessante aspekta i daglegdagse situasjonar. Det treng ho for å trivast. Kvaliteten i barnehagen avheng av kompetansen til dei tilsette. Krava i kvardagen har endra seg kraftig i løpet av 20 år. Ein må utdanne seg for å henge med. Vidareutdanninga Anita no tek, heiter Pedagogisk utviklings arbeid i barnehagen (PUB-studiar), og er eit vidareutdanningstilbod for barnehage lærarar. Tilbodet skal styrkje kompetansen til pedagogane knytt til planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid i barnehagen. Studiet handlar om konkrete prosjekt som skal gjennomførast i eigen barnehage. Innhaldet i studiet er knytt ANITA ÅSVANG PEDAGOGISK LEIAR opp mot dei fire tematiske satsingsområda i Kompetanse strategien: pedagogisk leiing barnehagen som lærande organisasjon, danning og kulturelt mangfald, eit godt språk miljø for alle barn og barn med særskilde behov. Ein av fordelane er nettopp at studiet tek for seg oppgåver ein gjer i barnehagen. Det er ikkje noko du må gjere på toppen av alt det andre. Du får tvert imot rettleiing og verktøy til å løyse gjeremål som ligg der frå før meir effektivt, seier Anita. Framover tenkjer ho at studiet skal bidra til at ho får sett si eiga faglege utviklinga i system. Ho får sett nærmare på sin eigen kvardag og på korleis barna opplever kvardagen sin i barnehagen. Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere (PUB) Videreutdanningstilbud som skal styrke barnehagelærernes kompetanse i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid. Ønsker du å ta pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere? Ta kontakt med din arbeidsgiver, fylkesmannen og/eller aktuelle utdanningsinstitusjoner for mer informasjon om studiet, igangsetting, søknad og opptak. Dette er ei utdanning som også kan passe for barnehagestyrarar. Studiet eg tek, er særlig retta mot pedagogiske leiarar i barnehagen, men kan også passe for styrarar. Styrar og pedagogisk leiar har ansvar for å leie medarbeidarar i det daglege arbeidet med barna. Dei har ansvaret for å leie utviklings- og endringsprosessar i barnehagen, og styraren sit på ressursane. Det er viktig at utviklingsarbeidet i barne hagen er forankra i leiinga. i nyborg barnehage jobbar alle tett saman. Det at ein tilsett tek vidareutdanning, vil auke den generelle kompetansen. Seinast den dagen vi snakka med Anita, har ho og kollegaene hatt eit møte kor dei deler erfaringar. Eg har lært mykje om korleis ein leier prosessar og utfordrar dei rundt meg. Med det trur eg vidare utdanninga eg tek, også kan gi engasjement og arbeidsglede til fleire. PUB-studiet er lagt opp til at deltakarane møtest og blir rettleidde i lag. I Sør-Trøndelag er dei 15 deltakarar som er delte inn i mindre arbeidsgrupper. Utanom samlingane får Anita og dei andre rettleiing på e-post, og dei brukar den digitale læringsplattforma It s learning til å diskutere seg imellom. Studiet går over tre semester, noko som inneber jobb og studium om kvarandre i eit år. Studiekvardagen betyr at Anita går i full stilling, og at ho har permisjon dei dagane ho er på Dronning Mauds Minne Høgskole. Til no har ho vore på to samlingar på to og tre dagar. Du har den tida du har. Eg må lese og planleggje kvardagen godt. Men dette har eg gått for, og tenkjer eg skal klare det, seier pedagogen. 28 UDIR

29 AMBISJON Med vidareutdanning har eg fått eit heilt nytt blikk på arbeidskvardagen, seier Anita Åsvang, pedagogisk leiar i Trondheim som tek vidareutdanning i Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. UDIR 29

30 AMBISJON Assistent May Helen Bjørnfeld studerer Arbeidsplassbasert barnhagelærarutdanning fordi ho vil bli ein god pedagog med solid utdanning. 30 UDIR

31 AMBISJON EG VIL BLI EIN GOD PEDAGOG May Helen Bjørnfeld har jobba som assistent i barnehage i 8 år. No er ho på full fart mot å bli barnehagelærar samtidig som ho jobbar. Marianne J. Woldstad Tommy Andresen Etter fleire år i barnehage ønskjer assistent May Helen Bjørnfeld frå Nordagutu å bli barnehagelærar. Derfor er 34-åringen i gang med studiet Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). Eg har lært mykje av samlingane allereie. Ein kan ein heil del som assistent, men no har eg fått eit meir bevisst forhold til barna. Eg har lært meg årsakene til kvifor dei er som dei er, og korleis eg betre skal handtere ulike situasjonar. ABLU er eit tilbod til assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar som ønskjer å utdanne seg til å bli barnehagelærarar. Studiet er organisert som ei deltidsutdanning over fire år, og studentane må vere i arbeid under studiet. Barnehagen blir trekt inn som læringsarena, og det er eit tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. May Helen synest det er spennande å vere tilbake på skulebenken. Ho har teke Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) Denne gruppen med søkere/studenter kjenner barnehagen som virksomhet og barnehagens oppgaver, ansvar og utfordringer. Barnehagen, som er studentenes arbeidsplass, skal også være en viktig undervisnings- og læringsarena for utdanningsinstitusjonene og barnehagens øvrige ansatte. Utdanningen er organisert over 4 år og gir bachelorgrad. Utdannings institusjonene har et samarbeid med barnehageeier. Ønsker du å ta arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning? Ta kontakt med din arbeidsgiver eller/og aktuelle utdanningsinstitusjoner for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. fleire kurs, i tillegg til utdanninga kompetanseheving for assistentar i barnehagen. Men korleis er det plutseleg å skulle vere student i barnehagen ho har jobba så lenge i som assistent? Med praksisplass ein annan stad hadde det kanskje vore enklare å sjå situasjonar med nye auge. Her kjenner eg både barnehagen og barna så godt frå før. Samtidig gjer kjennskapen meg også tryggare til å prøve meg fram. Eg er trygg på omgivnadene og på dei rundt meg, fortel May Helen. Slik meiner ho også at det kan vere lettare å konsentrere seg om dei skuleoppgåvene ho skal løyse mens ho er på jobb. may helen fortel at praksisperioden tidvis er utfordrande. Det er mykje jobb med pensum og lange kveldar. Samtidig er det mykje som skjer på kveldstid i ein barnehage, med møte og planlegging. Likevel er den kommande MAY HELEN BJØRNFELD ASSISTENT barnehagelæraren klar på at ho ikkje ville vore forutan. Det har vorte meir spennande å vere på jobb, både på grunn av kursa eg har teke tidlegare, og utdanninga eg er i no. Eg ønskjer å bli ein god pedagog med ei solid utdanning, og studiet er godt tilrettelagt, legg ho til. Etter at ho var teken opp som student ved Høgskulen i Telemark, skreiv ho kontrakt med barnehagen ho jobba i. Kontrakten gjekk ut på at ho skulle vere i denne barnehagen i eitt år parallelt med at ho studerte. Slik fekk ho 40 prosent permisjon. I praksis gjer dette at eg jobbar tre dagar i veka og er på førelesingar dei to andre, fortel May Helen. I løpet av året har studentane sju praksisveker. Fire veker om hausten og tre på nyåret. May Helen håper at kollegaene rundt henne også kan få noko ut av at ho studerer. Eg prøver å inspirere, men synest samtidig det er viktig at eg ikkje trykkjer noko ned over hovudet på dei andre. Men eg snakkar mykje om kva eg har lært, og har inntrykk av at dei synest det er spennande. Ein del av dei tok utdanninga si for ei god stund sidan, og i dag lærer vi gjerne ein del andre ting. Til dømes fortel May Helen at ho har lært mykje om møtet med minoritetsspråklege barn, og generelt korleis ein best snakkar med barn. Dette fortel ho har vore nyttig for eksempel i situasjonar kor barn er i konflikt med kvarandre. Eg har vorte flinkare til å stille spørsmål, i staden for å fortelje barna at det dei gjer er gale. Parallelt med at eg sjølv reflekterer meir, får eg også barna til å gjere det. UDIR 31

32 AMBISJON EIN FÅR EIN DEL AHA- OPPLEVINGAR Spesialpedagogen Johanne følte at ho mangla teori i tilknyting til barnehagejobben sin. Så las ho i lokalavisa om tilleggsutdanning på Lillehammer. Marianne J. Woldstad Jørgen Kvalsvik Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Studiet er et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Følgende utdanninger med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk er relevante for stilling som pedagogisk leder: Utdanning som allmennlærer Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) Johanne Lie Killi såg at ho kunne ta tilleggsutdanning i nærleiken av der ho bur. Då var det ikkje meir å tenkje på. Det er flott at slike studietilbod finst andre stader enn i Oslo. Kort reiseveg har vore avgjerande, seier Johanne. 30-åringen er no student på det første kullet av studiet Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk på Høgskolen på Lillehammer. Studiet går over to år og består av 30 studiepoeng barnehagepedagogikk og 30 studiepoeng småbarnspedagogikk. Det er fint å få litt meir kunnskap retta mot arbeid i barnehagen og situasjonar som kan oppstå i møte med barn, foreldre, kollegaer og eksterne samarbeidspartnarar. Eg likar å kunne forankre arbeidskvardagen i teori eg har lært. barnehagepedagogikken i studiet er ei samanfatning av innhaldet i barnehagelærarutdanninga, medan småbarnspedagogikken er ei innføring i pedagogisk arbeid med dei yngste barna i barnehagen Førelesingane kjennest veldig relevante for alt ein gjer i barnehagen. Det er lett å trekkje trådar til eigne erfaringar og tenkje at «dette skal eg ta med meg på jobb i morgon», fortel Johanne. Ein av dei store fordelane er ifølgje JOHANNE LIE KILLI SPESIAL- PEDAGOGEN Utdanning som spesialpedagog Utdanning som barnevernspedagog Tilleggsutdanningen tilsvarer 60 studiepoeng. En del av studiet, småbarnspedagogikk på 30 studiepoeng, kan også tas av barnehagelærere som videreutdanning. Ønsker du å ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk? Ta kontakt med din aktuelle utdanningsinstitusjon for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. Johanne at ein ser mykje på sin eigen arbeidssituasjon i studiet. Det inneheld mange praktiske eksempel frå kvardagen. Slik vert ikkje studiet for teoretisk. I tillegg er det mange som nyttar førelesingane til å drøfte ting frå eigen arbeidskvardag, legg ho til. Spesialpedagogen tenkjer at studiet kan forandre ein heil del på korleis ho ser på arbeidskvardagen, og korleis ho jobbar. Ho vert sikrare på arbeidsmetodane, noko som gir tryggleik og trivsel truleg også for barna. Ein får ein del a-ha-opplevingar i løpet av førelesingane. «Å ja, er det slik det skal vere, er det derfor det vert slik.» noko av det ho håper ho skal få gjennom studiet, er kjennskap til ny forsking. For eksempel tenkjer ho på forsking i tilknyting til dei minste barna, kunnskap ein ikkje hadde for få år sidan. Eg synest også det er spanande å lære meir om barn si tilknyting, korleis det er for dei å starte tidleg i barnehage. Ein vert meir bevisst på kor avgjerande det er at ein klarar å skape ein trygg base for barna i barnehagen, seier ho. Studiet er godt tilrettelagt. Alle powerpoint-presentasjonar og det dei gir ut av notat på førelesingane legg dei ut på nettet. Den erfarne studenten har nokre klare råd til dei som eventuelt skal i elden seinare. Begynn tidleg med å lese pensum. Start med det du synest er interessant, for det er mykje nytt og spanande ein kan få med seg. I tillegg får ein mykje igjen for å vere til stades og delta aktivt på førelesningane. Då vert det enklare å lese pensum. 32 UDIR

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Samling med kommunane 4.juni 2013

Samling med kommunane 4.juni 2013 Samling med kommunane 4.juni 2013 Kompetanse og kvalitet i barnehagesektoren v. Fylkesmannen 1 GLØD Hordaland 2012-13 Sunnhordland: Nordhordland: Astri Måkestad Sylvi - Ann Hanstveit Voss/Hardanger: Jorunn

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Finnes det en app til alt? Filip Witzell Regnbuen barnehage

Finnes det en app til alt? Filip Witzell Regnbuen barnehage Finnes det en app til alt? Filip Witzell Regnbuen barnehage Regnbuen barnehage, Trondheim. Bedriftsbarnehage for Sintef regnbuen-aurora.barnehage.no matematikksenteret.no LITT INFO OM MEG: FILIP@WITZELL.NO

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014 2013. Foto: Mariann Steinsland

Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014 2013. Foto: Mariann Steinsland Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014 2013 Foto: Mariann Steinsland Innhald Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014... 0 Sentral satsing... 3 Pedagogisk leiing barnehagen som

Detaljer

PROGRAM 2014. Konferanse om små barns matematikk Trondheim 20.-21. mai

PROGRAM 2014. Konferanse om små barns matematikk Trondheim 20.-21. mai Tidlig matematikk - stor effekt PROGRAM 2014 Konferanse om små barns matematikk Trondheim 20.-21. mai Tidlig matematikk - stor effekt PROGRAM Matematikksenteret arrangerer konferanse om matematikk i barnehagen.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Barnehagesaker. 1) Kompetansestrategien 2) Revisjon av Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver 3) Innmelde korttema

Barnehagesaker. 1) Kompetansestrategien 2) Revisjon av Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver 3) Innmelde korttema Barnehagesaker 1) Kompetansestrategien 2) Revisjon av Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver 3) Innmelde korttema I tillegg GLØD kampanjearbeidet i 2014 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2015-2020 for barnehagene i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2015-2020 for barnehagene i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2015-2020 for barnehagene i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Strategiens mål, innhold og forutsetning... 3 3 Sentrale aktørers roller og ansvar

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER Fotograf: Ragnhild Kvålseth5 år ÅRSPLAN FOR BARNEHAGEN 2015-2016 Barnehagen jobbar ut ifrå barnehagelova og forskrifta Rammeplan for barnehagens innhald

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhold Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak

Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak Filip Witzell Barne og ungdomsarbeider i Regnbuen barnehage. Tilknyttet matematikksenteret som ressursperson. Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak Vi

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013)

Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013) Fylkesmannen i Rogaland Regelverkssamling 12. juni 2013 Prosjektleder Marit R. Solheim Om stortingsmeldingen Prosess Kunnskapsgrunnlag Tiltak Videre arbeid

Detaljer

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Mål: Samordning FM skal stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etatar og fagområde slik at det også skjer på lokalt nivå Samanheng i opplæringsløpet

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Finnes det en app for alt?

Finnes det en app for alt? Ansvarlig for prosjektet: Mike Naylor og Gerd Åsta Bones Matematikksenteret Filip Witzell, Regnbuen barnehage Finnes det en app for alt? I høst har Matematikksenteret samarbeidet med barn fra Regnbuen

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2014-2015 BARNEHAGANE

KOMPETANSEPLAN 2014-2015 BARNEHAGANE KOMPETANSEPLAN 2014-2015 BARNEHAGANE KVINNHERAD KOMMUNE 2014/1046 Side 1 Innhaldsliste KOMPETANSEPLAN 2014/2015 BARNEHAGANE side Sentrale dokument 1 Innleiing 2 Kompetansesatsing 3 - Kompetanseplan - Kompetanseplan

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015

Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Dette skrev vi i invitasjonen om målet for samlinga: Sikre helhet og sammenheng mellom lokale planer og behov

Detaljer

KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016

KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016 KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016 1. BAKGRUNN /INNLEDNING Kommunene i Nord Østerdal samarbeider om kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på barnehageområdet. Nord-Østerdal består

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt

Detaljer

PROGRAM 2014. Konferanse om små barns matematikk Oslo 18. 19. november

PROGRAM 2014. Konferanse om små barns matematikk Oslo 18. 19. november Tidlig matematikk - stor effekt PROGRAM 2014 Konferanse om små barns matematikk Oslo 18. 19. november Tidlig matematikk - stor effekt Matematikksenteret arrangerer konferanse om matematikk i barnehagen.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer