Revisjonsprotokoll Pilotprosjektet i Trondheim havn Utførte arbeider. Renseprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revisjonsprotokoll Pilotprosjektet i Trondheim havn Utførte arbeider. Renseprosjektet"

Transkript

1 Revisjonsprotokoll + Utførte arbeider. Renseprosjektet Rapport nr.: Rev.: 0 Dato:

2 2 Rapporttittel: Utførte arbeider. Renseprosjektet Rapporttype: Delrapport Dato første utsendelse: Rev.nr./dato: Revisjonsomfang: 0/ Første utsendelse, ingen revisjon.

3

4 4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Faseinndeling i prosjektet RENSEPROSJEKTET Mudring Rensing / behandling Metodebeskrivelse Renseanlegget Kjemikalier Oppfølging og kontroll Prøvetakingsprogram Analyser Resultater Massetyper og renseanleggets kapasitet Kjemisk innhold Mikroskopvurdering Prosessvann Vurdering av resultater Renhet av masser og nytteverdi Andel av utseparerte miljøgifter Vurdering av usikkerheter i datagrunnlaget Analyseusikkerhet Måleusikkerhet ved veiing Viktige erfaringer Konklusjon ANDRE AKTIVITETER I Filtrering av deponivann Stabilisering med sementblander og betongpumpe Tracerforsøk Biologisk overvåking REFERANSER...28 VEDLEGG 1. Sammenstilling av analyseresultater i forhold til STFs tilstandsklasser for marine sedimenter.

5 5 SAMMENDRAG RENSEPROSJEKTET Det er gjennomført et fullskalaforsøk med behandling av forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon. Til sammen ca tonn sedimenter fra forskjellige lokaliteter i Trondheim havn er behandlet. Forsøket er utført i perioden april juni i 2005 av SAR Deconterra AS som underleverandør til Skanska. Det ble benyttet et mobilt behandlingsanlegg med en optimal kapasitet på ca 5 m 3 /time. Reell kapasitet i Trondheim var ca 2,5 m 3 /time. Hensikten med separasjonsteknologi er å skille de rene fraksjonene fra forurensede fraksjoner. Forurensningene er i hovedsak bundet til organiske partikler og finpartikulært materiale. Ved å skille ut de forurensede fraksjonene, reduseres volumet av masse som trenger kontrollert deponering. For at separasjon skal være kostnadseffektiv, bør minst 60 % av sedimentene ha en kornstørrelse tilsvarende sand eller større, og den behandlede massen bør ha en renhetsgrad som tilfredsstiller fri disponering av massen. En prinsippskisse av inngående og utgående massestrøm fra våtmekanisk separasjon er vist i figuren under. I tillegg tilsettes også noe vann som resirkuleres i anlegget. Ved behov for å slippe ut prosessvann blir det først renset gjennom et sandfilter og et kullfilter. Forurenset sediment Våtmekanisk rensing Grov masse (> 5 mm) - ren Fin grus (2-5 mm) - ren Sand (0,06-2 mm) - ren Finstoff (<0,06 mm) - forurenset Organisk materiale - forurenset Forurensningsproblematikken i Trondheim havn er hovedsakelig knyttet til innhold av PAH, TBT og delvis PCB, mens innholdet av metaller generelt er lavt. Konsentrasjonen av miljøgifter i de inngående massene i anlegget ble noe lavere enn forventet på grunn av en del innblanding av rene sedimenter ved mudring. Restverdiene av miljøgifter i de ulike fraksjonene behandlede masser, spesielt TBT, er i dette prosjektet for høye til at massene kan anvendes fritt etter behandlingen. Det er også en del synlig organisk materiale og avfall i de to groveste fraksjonene (grovfraksjon og fin grus). Det må imidlertid tas med i vurderingene at det er benyttet et anlegg som er designet for jordvasking, og at det har vært begrensede muligheter for tilpasninger av anlegget i forhold til prosessering av sedimenter. Det konkluderes derfor med at renseprosjektet i Trondheim havn har vist at våtmekanisk separasjon er teknisk mulig som tiltaksmetode for forurensede havnesedimenter, men det kreves fortsatt en del tilpasninger av prosessen for å oppnå tilstrekkelig renhetsgrad av den behandlede massen. Ved gjennomføring av et større kommersielt prosjekt, forventes det at ytterligere optimalisering av prosessanlegget vil føre til forbedringer i rensegraden. Tilsvarende vil kostnadene ved større og mer optimalt tilpasset anlegg reduseres.

6 6 1 INNLEDNING er ett av fem Pilotprosjekter som er initiert og delvis finansiert av SFT. Prosjektet utføres i samarbeid mellom Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH) tidligere Trondheim Havn, Rambøll, DNV Consulting og Skanska. Pilotprosjektet i Trondheim havn har hatt fokus på følgende 4 hovedaktiviteter: Tiltaksanalyse (systematisk vurdering og prioritering av tiltaksområder). Tiltaksgjennomføring (mudring, deponering, massestabilisering og rensing). Økonomisk / juridisk analyse (kost-nytte vurdering samt vurdering av tiltaksfond). Overvåking, dokumentasjon og informasjon. I 2005 har de fysiske oppgavene i Pilotprosjektet hovedsakelig omfattet behandling av forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon (renseprosjektet), samt undersøkelse av spredning fra deponiet ved hjelp av tracer. Denne rapporten omfatter metodebeskrivelse og resultater fra renseprosjektet. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av vannrensing med to ulike filtertyper, samt forsøk med forenklet metode for innblanding av bindemidler ved stabilisering. 1.1 Faseinndeling i prosjektet Prosjektet er utført i flere faser. De fysiske arbeidene i fase 1 ble utført i perioden desember 2002 til februar Fase 2 ble utført fra midten av desember 2003 til ultimo februar Renseprosjektet er utført i Hovedaktivitetene i de tre fasene omfatter følgende oppgaver: Fase 1: Mudring ved Ilsvika. Lektertransport til Pir II med stabilisering av sedimentene i støpte blandekar på land før utlegging i deponiet. Totalt mudret volum var ca m 3 inkludert ettermudring i Ila. Derav er ca m 3 stabilisert med sement, samt filteraske fra Norske Skog på Skogn. Fase 2: Mudring i Nyhavna. Lektertransport til Pir II med utlegging og stabilisering direkte i deponiet etter utpumping / senking av vannstanden. Totalt mudret volum var ca m 3 hvorav ca m 3 ble stabilisert med sement og delvis sement/kalk. Hoveddelen av de fysiske arbeidene er utført i Renseprosjektet: Behandling av ca m 3 (3 800 tonn) forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon. Undersøkelse av hydraulisk og partikulær spredning fra deponiet ved hjelp av tracer. Beskrivelse av utførte arbeider for fase 1 og fase 2 er gitt i en egen rapport /5/.

7 7 2 RENSEPROSJEKTET 2.1 Mudring For å få utført rensing på forskjellige typer av forurensede sedimenter, var det planlagt å behandle sedimenter fra fem ulike lokaliteter i Trondheim havn. Det ble mudret i følgende områder: Skansen. Ferske forurensede sedimenter mudret fra Skansenløpet. Mudring utført av Secora. Ilabekken. Ferske, forurensede sedimenter mudret fra kai 29 ved Ilabekkens utløp (kulvert). Mudring utført av Secora Ila molo. Ferske forurensede sedimenter mudret fra Ilamoloen. Mudring utført av Secora. Skansen molo. Ferske forurensede sedimenter mudret fra Skansen molo. Mudring utført av Secora. Nyhavna. Eldre forurensede masser fra utenfor Dora 2 i Nyhavna som hadde ligget ca. 1 år i deponiet ved Pir II. Massen ble gravd ut fra deponiet, og omfattet delvis stabiliserte og ustabiliserte masser. Mudrearbeidene ble utført av Secora i perioden april-mai 2005, i forbindelse med mudring for Nordre Avlastningsveg. Det ble benyttet en tradisjonell åpen grabb. De ferske mudringsmassene ble mellomlagret på land ved siden av deponiet ved Pir II for prøvetaking før rensing. Totalt ble det på de fire lokalitetene mudret ca m 3 sediment. Undersøkelse av de oppmudrede massene viste imidlertid at det ikke var tilstrekkelig høy konsentrasjon av forurensning i materialet fra tre av lokalitetene. Dette skyldtes for høy innblanding av rene sedimenter ved mudring. Renseforsøket ble derfor i hovedsak utført på ferske sedimenter fra Skansen molo, og oppgravde mudringsmasser fra Nyhavna som har vært lagret i deponiet i ca 1 år. Kun mindre mengder masse ble benyttet fra to andre lokaliteter. 2.2 Rensing / behandling Det er gjennomført et fullskalaforsøk med behandling av forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon. Til sammen ca (2 100 m 3 ) tonn sedimenter fra fem ulike lokaliteter i Trondheim havn er behandlet. Forsøket er utført i perioden april juni i 2005 av SAR Deconterra AS som underleverandør til Skanska Metodebeskrivelse Hensikten med separasjonsteknologi er å skille de rene fraksjonene fra forurensede fraksjoner. Prinsippet bygger på at forurensningene i hovedsak er bundet til organiske partikler og finpartikulært materiale. Ved å skille ut de forurensede fraksjonene, reduseres volumet av masse som trenger kontrollert deponering. Ideelt sett skal en etter behandlingen sitte igjen med all

8 8 forurensningen i finstoff fraksjonen og i den organiske fraksjonen. De øvrige fraksjonene skal være rene. For at separasjon skal være kostnadseffektiv, bør minst 60 % av sedimentene ha en kornstørrelse tilsvarende sand eller større, og den behandlede massen bør ha en renhetsgrad som tilfredstiller fri disponering av massen. Våtmekanisk separasjon kombineres ofte med kjemisk separasjon, dvs at det tilsettes kjemikalier/vaskemidler for optimalisering av prosessen. En prinsippskisse av inngående og utgående massestrøm fra våtmekanisk separasjon er vist i figur 1. I tillegg tilsettes også noe vann som resirkuleres i anlegget. Forurenset sediment Våtmekanisk rensing Grov masse (> 5 mm) - ren Fin grus (2-5 mm) - ren Sand (0,06-2 mm) - ren Finstoff (<0,06 mm) - forurenset Organisk materiale - forurenset Figur 1. Prinsippskisse for våtmekanisk rensing av forurenset sediment. I Trondheim ble det benyttet et mobilt behandlingsanlegg fra SAR Deconterra AS. Anlegget har en optimal kapasitet på ca 5 m 3 /time, avhengig av korngraderingen på massene.

9 Renseanlegget Prosessene i renseanlegget som ble benyttet i Trondheim havn er skjematisk vist i flytskjemaet i figur 2. Tallene i beskrivelsen under henviser til tallene i figuren. Bilde av renseanlegget ved Pir II i Trondheim havn er vist på figur 7. Figur 2: Flytskjema våtmekanisk separasjon (fra SAR Deconterra AS). Utskilling av grovfraksjon: Materialet mates inn i en beholder (1) og går deretter til en vasketrommel (2), med maskestørrelse 5 mm. Grovfraksjonen frasepareres i trommelen (> 5 mm) og ledes bort via et transportbånd og videre ut til en container. Utskilling av grus: Masse med kornstørrelse <5 mm føres til en vibrerende sikt (rett etter vasketrommelen) med maskestørrelse 2 med mer. Her skilles også organisk materiale fra ved å utnytte tetthetsforskjeller. Grusfraksjonen (kornstørrelse 2-5 mm.) frasepareres og ledes via et transportbånd til en container. Både masse med kornfraksjon < 2 mm. og organisk materiale avvannes før videre behandling. Utskilling av sand: Materiale med kornstørrelse < 2 mm føres inn i en hydrosyklon (4). I hydrosyklonen frasepareres materiale ved kornstørrelse ca. 0,06 mm. Sandsuspensjonen (kornstørrelse 0,06 2 mm) føres deretter inn i en spiralseparator (5) der organisk materiale skilles fra den mineralske fraksjonen før sandfraksjonen avvannes og føres ut via transportbånd til container.

10 10 Figur 3: Utskilt fin grus i container Figur 4: Utskilt sand i container Utskilling av organisk materiale: Det lette materialet fra spiralseparatoren føres til en skråstilt sikt (6), der organisk materiale separeres ut. Det gjenværende materialet føres deretter sammen med det lette materialet fra grovsorteringstrinnet (3), og avvannes på nytt før materialet blir transportert ut til container. Vannet fra avvanningstrinnet inneholder fremdeles noe finstoff som blir skilt ut vha hydrosykloner. Sedimentene i Trondheim havn inneholder en god del organisk materiale. Mye av dette ble i starten utskilt sammen med grusfraksjonen. I et forsøk på å øke utskillelsen av det organiske materialet, ble det montert en luftpumpe ved humusutskilleren (6) på renseanlegget. Organisk materiale skilles ut ved at det flyter opp i vannbadet, mens den øvrige massen synker. Tiltaket medførte økt utskillelse av organisk materiale og dermed bedre kvalitet på den rensede massen. Utskilling av finstoff: Finstoff (silt/leir) fra hydrosyklontrinnet (kornstørrelse < 0,06 mm) (4) føres via den skråstilte sikten (6) til en fortykker, der det ved behov tilsettes flokkuleringsmiddel for å øke sedimentasjonen av finmaterialet. Det sedimenterte finmaterialet føres deretter via en filterpresse før filterkaken føres videre til container.

11 11 Figur 5: Utskilt organisk materiale i container Figur 6: Utskilt finstoff (filterkake) i container Prosessvann: Det meste av prosessvannet fra sorteringsenheten resirkuleres. Avhengig av vanninnholdet i det inngående materialet, er det nødvendig å tilsette vann til prosessen eller å kvitte seg med overskuddsvann. Før vannet slippes ut av anlegget, blir det filtrert gjennom et sandfilter og deretter et filter av aktivt kull. Figur 7: Renseanlegget oppstilt ved Pir II i Trondheim havn.

12 Kjemikalier For å øke separasjonen av de ulike fraksjonene benyttes det normalt noe kjemikalier i behandlingsprosessen. Kjemikalier som ble benyttet i er vist i tabell 1. Tabell 1: Kjemikalier benyttet ved separasjon av sedimenter i Trondheim havn. Kjemikalie Lesket kalk Ca(OH)2 Flokkulant Praestol 611 Såpe nonionisk tensid Bruksområde Slam/vannbehandling Anionisk flokkulant for slam og vannbehandling For vasking av stein og singel 2.3 Oppfølging og kontroll Prøvetakingsprogram All masse som har gått inn og ut av behandlingsanlegget er loggført ved hjelp av vekt på hjullasteren som ble benyttet for transport av all masse inn og ut av anlegget. Det ble tatt ukentlige blandprøver for kjemisk analyse av innmaterialet og de ulike sluttfraksjonene. Den groveste fraksjonen ble tidvis prøvetatt med noe lengre intervaller. Denne fraksjonen inneholdt hovedsakelig stein, men også noe treverk og annet avfall ble utskilt i denne fraksjonen og medførte at denne fraksjonen ikke kan betraktes som helt ren. Noe videre behandling/sortering kan likevel gjøre fraksjonen brukbar som fyllmasser etc. I tillegg til ukentlige prøver, ble det to ganger gjennomført intensiv oppfølging av renseprosessen gjennom et helt døgn. Renseanlegget og alle containere for oppsamling av sluttprodukter ble først tømt for all masse. All inngående masse samt alle behandlede fraksjoner ble deretter nøye veid. Innmateriale og hver renset fraksjon ble prøvetatt med tette intervaller. Det ble deretter laget tre blandprøver fra hver fraksjon som ble analysert mhp kjemisk innhold. Disse detaljkontrollene danner grunnlaget for vurderingen av massebalanse og renseeffekt i behandlingsprosessen. Det ble også gjennomført mikroskopstudie av den fine grusfraksjonen og sandfraksjonen Analyser Alle kjemiske analyser av sedimentprøver er utført av Eurofins Norge AS. Analyser av vannprøver er utført av AnalyCen AS. Alle prøver er analysert mhp SFTs 8 prioriterte tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Zn, Hg, As) samt TBT, PAH, PCB og TOC. Geotekniske undersøkelser er utført av Rambøll Norge AS. Det er gjennomført kornfordelingsanalyser og måling av korndensitet på et utvalg av prøvene. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

13 Resultater Massetyper og renseanleggets kapasitet I en begrenset periode ble det benyttet mudringsmasse fra området ved Ilabekken. Masse fra dette området av havna er grovere enn øvrige sedimenter i Trondheim havn, og døgnproduksjonen ble betydelig økt i denne perioden. De øvrige massene som ble benyttet er mer finkornede, men inneholder likevel en forholdsvis stor andel sand. Representative kornfordelingskurver fra de to massetypene er vist i figur 8. Figur 8: Kornfordeling av representative mudringsmasser fra Ilabekken, Nyhavna ved Dora II og Skansen. Utskillelse av sand viste seg å bli en flaskehals i separasjonsprosessen, og førte til at kapasiteten på anlegget ble redusert til ca 2,5 tonn pr time. Anlegget som ble benyttet er opprinnelig designet for jordvasking. Ved et større prosjekt kan en forvente at det vil bli utført flere tilpasninger i anlegget for mer optimal drift. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

14 Kjemisk innhold Samtlige analyseresultater fra inngående masse og de enkelte fraksjonene er sammenstilt i forhold til SFTs tilstandsklasser /1/ i vedlegg 1. I sammenstillingen er også beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner for alle analyser vist i forhold til tilstandsklassene. En kortfattet beskrivelse av innhold i hver delfraksjon er gitt i det etterfølgende. Kjemisk innhold i mudringsmasser før behandling: Forurensningsproblematikken i Trondheim havn er hovedsakelig knyttet til innhold av PAH, TBT og delvis PCB. Innholdet av metaller er generelt lavt, bortsett fra i den vestre delen av havneområdet hvor det er utfylt med avgangsmasse fra tidligere bergverksindustri. Dette er imidlertid en spesiell problemstilling i Trondheim havn, og representerer ikke alminnelige forurensede havnesedimenter. Det ble valgt å utføre rensing på mer klassiske havnesedimenter med høyt innhold av organisk materiale som i Trondheim har et lavt metallinnhold. På grunn av mudringsmetoden er det også noe innblanding av rene sedimenter, slik at konsentrasjonen av miljøgifter i de inngående massene i behandlingsprosessen er tilsvarende lavere. Tungmetallinnholdet er gjennomgående i størrelsesorden tilstandsklasse I-II /1/. Innholdet av organske forurensninger i mudringsmassene tilsvarer i hovedsak tilstandsklasse III- IV /1/ for PAH, og klasse III-V for benso(a)pyren og TBT. Kvalitet på masser etter behandling: Grovfraksjon (> 5mm): Grovfraksjonen utgjorde ca 8,5 % av den totale rensede massen. Massen består i hovedsak av stein og grus, men inneholder også trebiter, metallskrap, plastbiter og annet avfall. Analyseresultatene viser generelt et innhold av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse I og II /1/, men enkelte prøver har forhøyet innhold av tungmetaller, benzo(a)pyren (klasse III) og TBT (klasse IV). Ved en analyse ble det påvist svært høye konsentrasjoner av kadmium og sink. Dette skyldes med stor sannsynlighet innslag av vegmaling i det analyserte materialet. Fragmenter av vegmaling var også synlig i den rensede massen (ref kapittel 2.6.1). Gjennomsnittskonsentrasjonen av all renset masse i grovfraksjonen tilfredstiller tilstandsklasse II, bortsett fra for TBT som klassifiseres i klasse III. Fin grus (2-5 mm): Andelen fin grus utgjorde ca 7 % av den totale rensede massen. Analyseresultatene viser et sterkt varierende, men gjennomgående fortsatt høyt innhold av PAH og TBT etter rensing. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PAH tilsvarer tilstandsklasse III /1/ mens konsentrasjonen av benso(a)pyren og TBT tilsvarer klasse IV. Det ble også registrert en prøve med blyinnhold lik 930 mg/kg (tilsvarende tilstandsklasse IV), og en prøve med kadmiuminnhold tilsvarende klasse V. Ved reanalyse av blyprøven var innholdet redusert til <3 mg/kg (tilstandsklasse I). Dette viser at det tildels er meget stor inhomogenitet av fordelingen av miljøgifter i massene, spesielt i de grovpartikulære fraksjonene. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

15 15 Sand (0,06-2 mm): Sandfraksjonen utgjorde ca 55 % av den totale rensede massen. Gjennomsnittskonsentrasjonen av alle prøvene viser at innholdet av alle parametere tilfredstiller tilstandsklasse II /1/, bortsett fra for TBT som fortsatt klassifiseres i klasse IV. Finstoff (<0,06 mm): Andelen finstoff utgjorde ca 29 % av den totale rensede massen. Miljøgiftene er normalt bundet til finpartikulært og organisk materiale. De utseparerte miljøgiftene er derfor konsentrert i denne fraksjonen og i det utskilte organiske materialet. Begge fraksjonene er forurenset og utgjør restproduktet fra separasjonsprosessen. Sammenlignet med den organiske fraksjonen er den prosentvis største andelen av utseparerte forurensninger knyttet til finfraksjonen, se tabell 6. Innholdet av forurensninger tilsvarer gjennomgående tilstandsklasse IV og V for de organiske forurensningene, bortsett fra for PCB som hovedsakelig klassifiseres som klasse III og IV. Det er i tillegg noe forhøyet innhold av kvikksølv og øvrige tungmetaller. Organisk materiale: Andelen av organisk materiale utgjorde kun 0,5 % av den totale rensede massen. Også i denne fraksjonen er innholdet av samtlige organiske miljøgifter høyt, og i samme størrelsesorden som i finstoff fraksjonen. Innholdet av PAH og delvis også PCB er imidlertid betydelig høyere enn i finstoff fraksjonen. Figur 9: Kornfordeling av utsepararte fraksjoner F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

16 Mikroskopivurdering Det ble observert en del organisk materiale i både grovfraksjonen og den fine grusfraksjonen. Dette ga seg utslag i store variasjoner i konsentrasjonen av enkelte tungmetaller og PAH. Den fine grusfraksjonen og sandfraksjonen ble derfor studert i mikroskop. Det ble observert et relativt høyt innhold av organisk materiale i form av planterester og trefliser i spesielt grusfraksjonen. Det ble også registrert biter av kull, slagg og metaller. Etter tilsetting av luft i separasjonsprosessen, ble innholdet av organiske partikler og mengden fremmedlegemer (metaller, slagg etc) betydelig redusert. Tiltakets effekt er også bekreftet ved at innholdet av PAH i renset masse samtidig ble redusert. Fortsatt kan restinnhold av organisk materiale være årsaken til forhøyet innhold av PAH og enkelte tungmetaller i noen analyserte prøver. Mikroskopistudiet viste for øvrig at silt- og leirpartikler var separert fra gruskornene som visuelt sett så rene ut Prosessvann Prosessvannet er i stor grad resirkulert i prosessen. Ved overskuddsvann fra de inngående massene og ved avslutning av behandlingsprosessen vil det være behov for å slippe ut prosessvannet. Vannet filtreres da gjennom et sandfilter og deretter et filter av aktivt kull før det slippes ut. Vannforbruk er oppgitt til ca 1 m 3 /døgn. I ble vannet fra separasjonsprosessen ført inn i deponiet. Overskuddsvann fra deponiet ble deretter filtrert gjennom sandfiltrene som tidligere var blitt etablert i to av blandekarene fra første fase av pilotprosjektet. Det ble tatt tre prøver av prosessvann som var i sirkulasjon i prosessen. Vannprøvene ble dermed tatt før det ble renset og ført ut i deponiet. Konsentrasjonen av miljøgifter er dermed naturlig nok forholdsvis høyt. Tungmetallinnholdet i de fleste prøvene er høyere enn grenseverdi for tilstandsklasse V for sjøvann /1/. Det finnes ingen tilsvarende tilstandsklasser for organiske miljøgifter, men konsentrasjonene overskrider følsomhetskriterier for marine organismer for både benso(a)pyren (HC5 = 0,005µg/l) og for TBT (PNEC = 0,5 ng/l). 2.5 Vurdering av resultater Renhet av masser Renhetsgraden av den behandlede massen er vurdert i forhold til mulig etterbruk av massene. Målet med renseforsøket er at den behandlede massen skal kunne disponeres fritt, og på den måten ha en salgsverdi. Dette har stor betydning for den totale kostnaden av rensing som tiltaksmetode for forurensede sedimenter /3/. Det finnes i prinsippet to muligheter til gjenbruk av massen etter rensing; Gjenbruk på land Oppfylling i sjø. For bruk på land har SFT stilt krav til innhold av miljøgifter /2/ for ren jord (mest følsom arealbruk). Oppfylles disse kravene kan massene brukes fritt. Tilsvarende har SFT F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

17 17 utarbeidet krav til innhold av miljøgifter for sedimenter /1/. Dumping i sjø anbefales kun tillatt dersom massene tilfredstiller krav til tilstandsklasse II /1/. I tabell 2 og 3 er resultatene fra renseforsøket vist i forhold til krav for fri bruk på land. Tabell 4 og 5 viser resultater i forhold til krav til dumping i sjø. I vurderingene er det benyttet både resultater fra gjennomsnittskonsentrasjoner fra alle målinger fra hver fraksjon, samt gjennomsnittsanalyser fra den ene av de to detaljerte oppfølgingene av renseprosessen. Konsentrasjoner som overstiger grenseverdiene er markert med grått. Variasjonen i gjennomsnittsverdier fra all behandlet masse og fra det detaljerte oppfølgingsforsøket, skyldes trolig i stor grad at massene fra detaljoppfølgingen kun er tatt fra en lokalitet (Nyhavna, utenfor Dora II). Gjennomsnittsverdien for all masse inkluderer mudringsmasse fra flere ulike lokaliteter, og representerer større variasjon i inn-materialet. I tillegg kommer usikkerhet (kapittel 2.6.1) som følge av inhomogentiteten i massene, samt måleusikkerhet ved veiing (kapittel 2.6.2). Måleusikkerheten ved veiing er minst i detaljoppfølgingsforsøket. Det ble her utført detaljert oppfølging med vektkontroll av massestrømmene, og det er høyere analysetetthet pr volumenhet masse. Resultater fra detaljoppfølgingen er mest representative for beregning av massestrømmene, da det her er best korrelasjon mellom volum av masse i hver fraksjon og kjemiske analyser. For vurdering av gjenbruksmuligheter av de behandlede massene, er det imidlertid den samlede gjennomsnittskonsentrasjonen som er mest interessant, da det er denne som gir et konkret bilde av innholdet av miljøgifter i alle massene som er behandlet. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

18 18 Resultat av renseprosessen i forhold fri bruk på land: Tabell 2: Resultater fra detaljoppfølging (ca 60 tonn fra Nyhavna). Resultater vurdert i forhold til norsk norm for mest følsom arealbruk /2/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Humus SFT 99:01 - Krav til ren jord fri bruk As 6,3 <2,0 <2,0 2, ,3 2 Cr 34,3 8,5 17, ,7 25 Cu 45,7 <3,8 5, Cd 0,7 <0,2 <0,1 0,2 1,6 1,0 3 Ni 22,7 5,7 12,3 16, Pb 75,7 11,2 8, Zn 340,0 111,0 36, Hg 0,51 <0,02 0,03 0,27 1,7 1,29 1 PAH 7,6 0,6 4,4 2, BaP 0,54 0,03 0,25 0,14 1,9 49,3 0,1 PCB 0, , ,057 0,180 0,01 TBT 0,098 <0,0006 0,010 0,1 0,36 0,68 ingen norm Tabell 3: Gjennomsnittsverdier fra samtlige målinger i hver fraksjon (totalt ca tonn). Resultater vurdert i forhold til norsk norm for mest følsom arealbruk /2/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Organisk SFT 99:01 - Krav til ren jord fri bruk As 6,8 <4,1 <3,6 <4,9 11,6 18,5 2 Cr 35,2 15,5 23,3 22,5 72,3 50,8 25 Cu 34,7 <7,7 12,6 25,5 107,2 114,9 100 Cd <0,37 <0,17 <0,85 0,16 0,95 0,84 3 Ni 23,1 8,4 15,9 15,7 45,8 39,2 50 Pb 41 <48 <98,5 26,3 109,4 125,2 60 Zn 162, ,4 405,7 469,2 100 Hg 0,29 <0,085 <0,044 0,11 1,38 1,73 1 PAH 5,3 <0,65 5,2 0,66 16,2 349,5 2 BaP 0,3 <0,038 0,35 0,045 0,96 22,2 0,1 PCB <0,018 <0,001 <0,001 <0,001 0,03 0,14 0,01 TBT 0,1 <0,01 <0,084 <0,07 0,19 0,45 ingen norm F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

19 19 Resultater fra masser fra detaljoppfølgingen (tabell 2) i forhold til fri bruk på land: Tabellen viser at allerede de inngående massene oppfyller kravene for halvparten av tungmetallene. Arsen, krom, bly og sink har en moderat overskridelse av grenseverdiene. Også innholdet av organiske miljøgifter er moderat, men ligger over grenseverdien for alle parameterne. I utgående masse vil det ideelle være hvis de tre fraksjonene grov masse, fin grus og sand kan brukes fritt. Resultatene viser at grov masse oppfyller kravene for alle analyserte miljøgifter, bortsett fra sink som tangerer grenseverdi. Her må det bemerkes at større gjenstander som trebiter, metallskrap, plastbiter og søppel som har inngått i den grove massen ikke har vært analysert. I den fine grusen er innholdet av PAH, benzo(a)pyren omtrent det dobbelte av grenseverdien. I sandfraksjonen er innholdet av arsen, bly, PAH og benzo(a)pyren i samme størrelsesorden som grenseverdiene, mens innholdet av sink er ca det dobbelte av grenseverdiene. Tabellen viser også at fraksjonene med finstoff og humus inneholder de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter. Spesielt inneholder humusfraksjonen høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter. Resultater fra all renset masse (tabell 3) i forhold til fri bruk på land: Gjennomsnittsverdiene av all inn- og utgående masse i renseforsøket er gjennomgående lave. Konsentrasjonene er gjennomgående lavere enn beregnede snittkonsentrasjoenr fra detaljoppfølgingsforsøket (tabell 3). Særlig gjelder dette konsentrasjonen av sink, PAH og benso(a)pyren. I fraksjonene grov masse og sand er det kun arsen som overstiger grenseverdien for ren jord. Det bemerkes at gjennomsnittlig arsenkonsentrasjon i disse to fraksjonene er under det som er definert som naturlig bakgrunnsnivå for arsen i Trondheim. Det er også registrert noe TBT i de rensede fraksjonene. Det finnes ingen grenseverdi for TBT som definerer tillatt konsentrasjon for fri bruk. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

20 20 Resultat av renseprosessen i forhold til dumping i sjø: Tabell 4: Resultater fra detaljoppfølging (ca 60 tonn fra Nyhavna). Resultater vurdert i forhold til tilstandsklasse II for marine sedimenter /1/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Humus SFT - Krav til dumping i sjø As 6,3 <2,0 <2,0 2, ,3 80 Cr 34,3 8,5 17, ,7 300 Cu 45,7 <3,8 5, Cd 0,7 <0,2 <0,1 0,2 1,6 1,0 1 Ni 22,7 5,7 12,3 16, Pb 75,7 11,2 8, Zn 340,0 111,0 36, Hg 0,51 0,02 0,03 0,27 1,7 1,29 0,6 PAH 7,6 0,6 4,4 2, BaP 0,54 0,03 0,25 0,14 1,9 49,3 0,05 PCB 0, , ,057 0,180 0,025 TBT 0,098 <0,0006 0,010 0,1 0,36 0,68 0,005 Tabell 5: Resultater fra snittsverdier fra samtlige målinger i hver fraksjon (total ca tonn). Resultater vurdert i forhold til tilstandsklasse II for marine sedimenter /1/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Humus SFT - Krav til dumping i sjø As 6,8 <4,1 <3,6 <4,9 11,6 18,5 80 Cr 35,2 15,5 23,3 22,5 72,3 50,8 300 Cu 34,7 <7,7 12,6 25,5 107,2 114,9 150 Cd <0,37 <0,17 <0,85 0,16 0,95 0,84 1 Ni 23,1 8,4 15,9 15,7 45,8 39,2 130 Pb 41 < ,3 109,4 125,2 120 Zn 162, ,4 405,7 469,2 700 Hg 0,29 <0,085 <0,044 0,11 1,38 1,73 0,6 PAH 5,3 <0,65 5,2 0,66 16,2 349,5 2 BaP 0,3 <0,038 0,35 0,045 0,96 22,2 0,05 PCB <0,018 <0,001 <0,001 <0,001 0,03 0,14 0,025 TBT 0,1 <0,01 <0,084 <0,07 0,19 0,45 0,005 F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

21 21 Resultater fra masser fra detaljoppfølgingen (tabell 4) i forhold til dumping i sjø: For dumping i sjø oppfyller allerede de inngående massene kravet med henblikk på tungmetaller. Organiske miljøgifter i den inngående massen ligger imidlertid alle over kravet, PAH (ca 4x), benzo(a)pyren (11x), PCB (3,5x) og TBT (20x). I de behandlede fraksjonene er det kun grov masse som oppfyller kravene for alle analyserte miljøgifter. Som tidligere nevnt er ikke fremmede gjenstander i denne fraksjonen analysert. I den fine grusen er det for høy verdi av PAH (ca 2x), benzo(a)pyren (5x) og TBT (2x). Tilsvarende miljøgifter er også for høye i sandfraksjonen; PAH (1x), benzo(a)pyren (ca 3x) og TBT (ca 20x). At TBT i så mange tilfeller ligger langt over gitte krav har en sammenheng med at det lenge har vært stor usikkerhet om i hvilke konsentrasjoner TBT er miljøfarlig. I SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment er grenseverdien for ubetydelig risiko nå satt til 0,035 mg/kg, og dette vil på sikt også kunne få betydning for vurderinger av hvilke TBT-konsentrasjoner som vil bli tillatt ved dumping av sedimenter i sjø. Resultater fra all renset masse (tabell 5) i forhold til dumping i sjø: Tilsvarende vurderinger for all inn og utgående masse i renseforsøket er bildet omtrent det samme, og medfører ingen endret vurdering av bruksmuligheten for utfylling av massene i sjø. På grunn av noe økt innhold av TBT i grov masse i den samlede gjennomsnittsberegningen, er heller ikke grovfraksjonen mulig å disponere fritt Andel av utseparerte miljøgifter Renseprosjektets miljøeffekt kan også måles ved å se på hvor stor mengde miljøgifter som er fjernet ved behandlingen. Tabell 6 viser inngående og utgående mengde miljøgifter ved den detaljerte kontrollen av massestrømmene ved behandling av 60 tonn forurensede sedimenter fra Nyhavna F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

22 22 Tabell 6: Mengde miljøgifter, før (Inn) og etter rensing (Ut) og mengdeavvik Stoff Inn (kg) Grov masse Ut "Rent" (kg) Fin grus Sand Finstoff Ut "Forurenset" (kg) Organisk materiale Ut (kg) Sum ut Avvik mellom inn og ut* (kg) Avvik* % As 0,265 0,006 0,005 0,058 0,186 0,002 0,258-0,008-2,9 Cr 1,452 0,054 0,089 0,464 0,960 0,008 1,575 0,123 8,5 Cu 1,931 0,024 0,026 0,806 1,721 0,016 2,594 0,663 34,3 Cd 0,028 0,001 0,000 0,005 0,017 0,000 0,023-0,005-16,8 Ni 0,959 0,036 0,064 0,329 0,609 0,004 1,043 0,085 8,8 Pb 3,200 0,072 0,046 1,384 2,375 0,025 3,903 0,703 22,0 Zn 14,378 0,713 0,190 3,898 8,639 0,135 13,574-0,804-5,6 Hg 0,021 0,000 0,000 0,005 0,018 0,000 0,023 0,002 9,5 PAH 0,323 0,004 0,023 0,043 0,310 0,123 0,503 0,180 55,7 BaP 0,023 0,000 0,001 0,003 0,020 0,008 0,032 0,009 38,4 PCB 0,004 0,000 0,000 0,000 0,001 0,000 0,001-0,003-82,7 TBT 0,004 0,000 0,000 0,002 0,000 0,004 0,006 0,002 43,2 Negativt tall betyr at det kommer mindre miljøgifter ut enn det er registrert inn. Positivt tall betyr at det kommer mer miljøgifter ut enn det er registrert inn. Som det fremgår av tabellen er det til dels store avvik mellom registrerte mengder miljøgifter i inn- og utgående mengde fra anlegget. Mengden masser er målt nokså nøyaktig og feilkilden skyldes i all hovedsak inhomogenitet i massene som gir store forskjeller i miljøgiftinnhold i de individuelle prøvene, som beskrevet i kapittel I beregningene i tabell 6 er alle anslag over miljøgiftinnhold basert på middelverdien av kjemisk analyse på tre ulike delprøver. Eksempelvis var PAH-innholdet i de tre delprøver av humus 860, 1300 og 230 mg/kg ts. Med så store variasjoner er det svært vanskelig å få miljøgiftbudsjettet på inn- og utgående masse i renseanlegget til å stemme. Variasjonen vil ytterligere forsterkes ved tilsvarende beregninger for all behandlet masse. I tillegg vil måleusikkerhet ved innveiing av de ulike fraksjonene (kapittel 2.6.2) samt varierende vanninnhold påvirke massebalansen. For beregning av hvor mye miljøgifter som er fjernet i separasjonsprosessen er det derfor valgt å se på det som er registrert ut fra renseanlegget, se Tabell 6. Det er beregnet antall kilo som er fjernet av de respektive miljøgiftene, basert på målte mengder som er skilt ut i finstoff- og humusfraksjonen som utgjør ca 25 % av det forurensede sedimentet i Trondheim havn. Beregningene er utført for både den detaljerte kontrollen ved behandling av 60 tonn forurensede sedimenter fra Nyhavna og fra det totale volum av behandlede masser (3 800 tonn), tabell 7. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

23 23 Tabell 7: Mengde miljøgifter som er fjernet, dvs. som inngår i finstoff- og humusfraksjon. Detaljoppfølging All renset masse Stoff Mengde (kg) Fjernet "forurenset" (finstoff* + org materiale) (kg) Fjernet % Mengde (kg) Fjernet "forurenset" (finstoff* + org materiale) (kg) Fjernet % As 0,26 0, ,2 51 Cr 1,58 0, Cu 2,59 1, ,5 67 Cd 0,02 0, ,2 0,75 64 Ni 1,04 0, Pb 3,9 2, Zn 13,6 8, Hg 0,02 0, ,3 1,09 85 PAH 0,5 0, ,8 88 BaP 0,03 0, ,1 0,95 87 PCB 0,001 0, ,027 0, TBT 0,006 0, ,27 0,15 56 * Mengde finstoff er korrigert for andelen finstoff som ikke er veid i perioden hvor filterpressen var ødelagt. Korrigering for ev måleusikkerhet inngår også her. Tabellen viser at det ble fjernet i størrelsesorden % av tungmetallene ved å separere ut finstoff og humus i detaljoppfølgingsforsøket. Tilsvarende beregninger for den samlede rensede massen er andelen utseparerte tungmetaller noe lavere og varierer fra ca 50 % til i underkant av 70 %, bortsett fra for kvikksølv som det er skilt ut 85 %. Av de organiske miljøgiftene er ca % separert ut ved detaljforsøket. Andelen organiske miljøgifter som er skilt ut i hele renseprosjektet er i samme størrelsesorden, bortsett fra for TBT hvor 56 % er separert ut. Beregningene utført i detaljoppfølgingsforsøket anses å være mest representative som grunnlag for masseberegningene, da massestrømmene er nøyaktig fulgt opp og måleusikkerheten er mindre enn de samme beregningene for hele massestrømmen. 2.6 Vurdering av usikkerheter i datagrunnlaget Usikkerhet på gunn av inhomogene masser Det er observert til dels store variasjoner i analyseresultatene for enkelte av delfraksjonene. Mye av dette kan nok forklares med inhomogene masser og påfølgende problemer med å ta ut representative prøver. På en prøve på 0,5 kg som tas ute ved anlegget, vil en representativ prøve på ca 30 gram bli tatt ut for kjemisk analyse i laboratoriet for f. eks tungmetaller. Med inhomogent materiale vil dette kunne gi store utslag i resultatene. For eksempel er partikler med vegmerking typisk i sedimentene i enkelte områder av havnebassenget. Mye av sedimentene som ligger utenfor Ilabekken stammer fra løsmasser F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

24 24 som har kommet med snørydding langs veinettet i Trondheim, samt fra en del overflatevann fra samme veinett. Disse partiklene kunne observeres visuelt i både den rensede siltfraksjonen og i den groveste fraksjonen. Analyse av en bit vegmaling vil gi sterkt forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller, som ikke er representativ for det generelle metallinnholdet i den behandlede massen. Dvs. at selv om analysemetoden er reproduserbar, vil inhomogenitet i materialet medføre forholdsvis stor usikkerhet mhp om resultatet representerer det reelle innholdet i massene Måleusikkerhet ved veiing Det er også registrert differanse mellom mengde masse som er veid inn og ut av anlegget. Differansen vurderes i hovedsak å skyldes måleusikkerhet og varierende vanninnhold i inngående masse. Vektene av de ulike fraksjonene er fremkommet ved veiing av svært mange delvolum (i størrelsesorden et par tusen). Selv ved kun små unøyaktigheter i de enkelte målingene vil det sammenlagte måleresultatet akkumuleres og representere forholdsvis stor unøyaktighet. Det var også sterkt varierende vanninnhold i den inngående massen, mens vanninnholdet i de enkelte fraksjoner var nokså konstant. Varierende vanninnhold vil også påvirke målenøyaktigheten. Konsentrasjonen av de ulike miljøgiftene er oppgitt som mg/kg tørrstoff. I beregningene for inn- og utgående mengde miljøgifter fra renseanlegget er det korrigert for vanninnholdet med en faktor lik 0,7. Det er ikke korrigert for ulikt vanninnhold i de ulike massene. I en periode var filterpressen ødelagt, og finstoffet ble pumpet ut til deponiet uten forutgående veiing. Det er korrigert for dette i beregningene av andel forurensninger som er utseparert ved å ta underskuddet i massebalansen (ca 5%), og addere dette til den veide andelen finstoff, tabell 8. Dette inkluderer også måleusikkerhet fra veiing av alle masser. Tabell 8 viser totale mengder masse som er registrert inn i behandlingsanlegget, målte mengder av behandlede masser samt restvolum av uveid finstoff pga ødelagt filterpresse. Tabell 8: Andel masse inn i anlegget og ut i hver fraksjon Masse inn 3814 Tonn % Renset sand Renset fin grus Renset grovfraksjon 324 8,5 Organisk 13 0,5 Finstoff 914 (1112)* 24 (29)* Sum masse ut ,5 Sum utseparert forurenset masse ,3 (finstoff og organisk materiale) Tapt finstoff ved defekt filterpresse samt måleusikkerhet * Mengde finstoff er korrigert for andelen finstoff som ikke er veid i perioden hvor filterpressen var ødelagt. Korrigering for ev måleusikkerhet inngår også her. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

25 Viktige erfaringer I et forsøk på å beregne eksakte massestrømmer inn og ut av prosessanlegget, er det utført grundige målinger av både miljøgiftinnhold og vekt av de enkelte fraksjonene. På grunn av stor analyse- og måleusikkerhet er det ikke mulig å oppnå en eksakt massebalanse i en fullskala renseprosess. Andelen av partikler tilsvarende sand eller større er >60 % i mudringsmasser fra sentrale deler av Trondheim havn, og oppfyller dermed tommelfingerregelen for når separasjonsteknologi kan være en kostnadseffektiv behandling. Det er videre dokumentert at miljøgiftene i Trondheim havn i hovedsak er konsentrert til finstoffet og det organiske materialet. Ved ytterligere tilpasninger i prosessanlegget anses det som mulig å separere ut forurensninger fra de grovere fraksjonene slik at disse kan oppnå en renhetsgrad som tilfredstiller krav til gjenbruk /1,2/. Det er fortsatt behov for flere tilpasninger av prosessanlegget for at den behandlede masse tilfredstiller kravene til gjenbruk /1,2/. Særlig gjelder dette innholdet av TBT og utskillelse av grovere avfallsfragmenter. TBT synes generelt å bli redusert i størrelsesorden 1 2 tilstandsklasser etter behandlingen. Dette vil normalt ikke være tilstrekkelig for å oppnå en renhetsgrad tilsvarende fri disponering /1,2/. Prøver fra renset sand som var blitt lagret ved kanten av deponiet i flere uker inneholdt også forhøyede verdier av TBT. Passiv lagring av massen synes derfor ikke å være tilstrekkelig for å redusere TBT-innholdet. 2.8 Konklusjon Renseprosjektet i Trondheim havn viser at rensing i form av våtmekanisk separasjon er teknisk mulig som tiltaksmetode for forurensede havnesedimenter. Restverdiene av enkelte forurensninger er i dette prosjektet for høye til at de behandlede massene kan anvendes fritt. Dette gjelder spesielt TBT og krav til dumping i sjø. Det må imidlertid tas med i vurderingene at det er benyttet et anlegg som er designet for jordvasking, og at det har vært begrensede muligheter for tilpasninger av anlegget i forhold til behandling av sedimenter. Blant annet ble kapasiteten for utskilling av sand en flaskehals, samt at andelen av organisk materiale og annet avfall ikke ble godt nok utskilt i grovfraksjonen til at massene kunne defineres som rene. Endringer av prosessen som er utført i løpet av prosjektet, som tilsetting av luft for å øke utskillelsen av organisk materiale, har gitt god effekt. Enhetskostnadene er også forholdsvis høye på grunn av de små mengdene som er behandlet, samt at dette har vært et forsøksprosjekt hvor det er lagt mer vekt på oppfølging og kontroll enn produksjonshastighet. Ved gjennomføring av et større kommersielt prosjekt, forventes det at ytterligere optimalisering av prosessanlegget vil føre til forbedringer i rensegraden. Tilsvarende vil kostnadene ved større og mer optimalt tilpasset anlegg reduseres /3/. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

26 26 3 ANDRE AKTIVITETER I Filtrering av deponivann I forbindelse med tracerforsøket /4/ ble det pumpet ut vann fra deponiet. Før vannet ble sluppet ut til sjøen, ble det filtrert gjennom sandfiltrene som ble etablert i fase 2. Beskrivelse av sandfilterets oppbygging er gitt i /5/. Det ble i tillegg gjennomført en test av et torvfilter som var donert til prosjektet av Axxon Miljøteknik AB. Filteret er i utgangspunktet ment for å rense vann med forurensning av organisk materiale, og det var ønskelig å vurdere renseeffekten mhp metaller. Filteret er bygd opp med en filterbrønn bestående av fire kassetter av polyetylenplast. Hver av disse kassettene inneholder granulert torv som fungerer som absorbent. Vannet ledes ned og gjennom filterkassettene og absorbenten. Filterkassettene kan byttes etter behov. Da filterets renseeffekt på forhånd var ukjent for denne type forurensninger som i deponivannet, ble det rensede vannet ført inn i deponiet igjen og videre gjennom sandfilteret før utslipp til sjø. Det ble tatt prøver for kontroll av vannkvaliteten før og etter filtrering fra både sandfilteret og torvfilteret. Analyseresultater fra hhv første (B21, B16, B18) og andre (B20, B17, B19) prøvetakingsrunde er gitt i tabell 9. Tabell 9: Resultater av vannprøver fra deponi og etter rensing i hhv sandfilter og torvfilter. Parameter Deponivann (Inn) Sandfilter (Ut) Torvfilter (Ut) Deponivann (Inn) Sandfilter (Ut) Torvfilter (Ut) B21 B16 B18 B20 B17 B19 µg/l As 6,8 7,3 7,3 6,8 6,8 7,1 Cr 1,6 <1 <4 1,2 0,66 1,1 Cu 5, ,2 7,5 7,9 Cd <0,1 <0,1 <0,4 0,17 0,072 0,027 Ni 2,8 <10 <4 3,6 3,2 3,5 Pb 3,2 1, ,7 Zn Hg 0,005 0,004 0,009 0,26 0,12 0,04 PAH 0,5 0,29 0,64 0,85 0,31 0,7 Bap 0,01 <0,01 0,02 0,01 0,01 0,01 TBT 0,105 0,94 0,109 Positiv utvikling etter filtrering Ved første analyserunde ( ) har laboratoriet opplyst at deteksjonsgrenser er forhøyet. Dette i kombinasjon med de til dels store variasjonene før/etter filtrering i de to prøvetakingsrundene gir grunnlag til å forvente at analyseresultatene i første prøvetakingsrunde ikke er representative. Resultater fra andre prøvetakingsrunde ( ) viser at både torvfilteret og sandfilteret har positiv renseeffekt på enkelte metaller. Analysene indikerer imidlertid at F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

27 27 torvfilteret har liten eller ingen renseeffekt på PAH. Konsentrasjonene i deponivannet varierer til dels mye, særlig for bly, kvikksølv og PAH, og datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å gi en fullgod dokumentasjon av filterets renseeffekt. Det er aktuelt å gjennomføre en supplerende test av torvfilteret med utvidet prøvetaking og analyser for å få et tilstrekkelig datagrunnlag for å dokumentere eventuell renseeffekt. 3.2 Stabilisering med sementblander og betongpumpe I samarbeid med Skanska ble det gjennomført et forsøk på å stabilisere forurensede sedimenter ved forenklet metode. Innblanding av bindemiddel til sedimentene ble forsøkt utført ved hjelp av betongblander og betongpumpe. Det ble etter hvert benyttet en betongbil med tilhørende betongpumpe. På grunn av høyt innhold av finstoff i massen var det vanskelig å få til en effektiv innblanding av sement. Massen oppførte seg som en stor klump i betongblanderen, og det ble derfor tilsatt noe grov pukk/singel for å forbedre innblandingen. Dette fungerte godt og massen ble blandbar og mulig å pumpe. Det ble totalt tilsatt 7 % pukk og 120kg sement pr m 3 sediment. Den stabiliserte massen viste seg å bli en god lavkvalitets betong. Sedimentene inneholdt en del stein og andre fremmedlegemer. Dette medfører stor slitasje på blandeutstyr og pumpe. For å unngå stein etc. i massen er det nødvendig å sikte massen. Metoden virker interessant og lovende med tanke på stabilisering av sedimenter, men krever mer modifisering og planlegging før evt. nye forsøk gjennomføres. 3.3 Tracerforsøk Erfaringer fra pilotprosjektet har identifisert behov for utvikling av nye overvåkingsmetoder for å dokumentere effekten av de stabiliserte massene i strandkantdeponiet ved Pir II. Som følge av dette ble det gjennomført et forsøk med bruk av tracere for overvåking av deponiet i Tracerundersøkelsen ble gjennomført for å dokumentere transport av både vannløst og partikulær forurensning. Transport av vannløst forurensning ble dokumentert ved tilsats av Rhodamin, mens transport av finpartikulær forurensning ble undersøkt ved å tilsette spesialdesignede plastkuler med tilsvarende størrelse og tetthet som det finpartikulære materialet i deponiet. Beskrivelse av tracerforsøket og tolking av resultater er gitt i egen rapport /4/ utgitt av. 3.4 Biologisk overvåking Som en del av den årlige overvåkingen av deponiet ved pir II er Fugro Oceanor engasjert for å gjennomføre en uavhengig overvåking av miljøgiftinnhold i marine organismer. Overvåkingsprogrammet er utført for fjerde år på rad. Overvåkingsprogrammet omfatter prøvetaking av blåskjell samt grisetang / blæretang i fire stasjoner ved og rundt deponiet, samt i en referansestasjon nordøst for deponiet. Beskrivelse av overvåkingsprogram og resultater er gitt i en egen rapport /6/ utgitt i regi av. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

28 28 4 REFERANSER /1/ SFT(Statens forurensningstilsyn); Veileder for håndtering av forurensede sedimenter. TA-1979/2004. /2/ SFT(Statens forurensningstilsyn); Risikovurdering av forurenset grunn. Veiledning 99:01A, /3/ ; Kost-nytte vurdering for våtmekanisk rensing av forurensede sedimenter, rapport nr: , rev 0 datert /4/ ; Tracerundersøkelse deponiet ved Pir II, rapport nr: , rev 0 datert /5/ ; Utførte arbeider , rapport nr: , rev 01 datert /6/ Fugro Oceanor: Miljøgifter i marine organismer i Trondheim Havn Rapport C75040/3791/R1, F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

29 Vedlegg 1 Sammenstilling av analyseresultater i forhold til SFTs tilstandsklasser for marine sedimenter

30

31

32

33

34

35

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte vurdering for våtmekanisk rensing av forurensede sedimenter

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte vurdering for våtmekanisk rensing av forurensede sedimenter Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte vurdering for våtmekanisk rensing av forurensede sedimenter Rapport nr.: 2006-023 Rev.: 0 Dato:13.02.2006 Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse:

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Hvorfor strandkantdeponi i Kongsgårdbukta? Del av pilotprosjekt Kristiansandsfjorden

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Prosjektadministrasjon Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002 Rapport nr.: 2003-011 Rev.: 01 Dato: 31.01.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Statens Forurensningstilsyn (SFT) Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Norsk vannforening og Miljøringen Onsdag 12. november 2014 Mari Moseid Prosjektleder NGI Prosjektfaser 2000 Sedimentundersøkelser 2002-2008 Pilotprosjekt,

Detaljer

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011 Hovedpunkter Mudring av forurensede sedimenter Gjenbruk av sedimenter til byggegrunn Lavere miljøbelastning på

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune.

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 4.3.2015 Deres dato 28.2.2015 Vår referanse 2014/13704 461.5 Deres referanse Selvaag Bolig AS Postboks 13 0311 Oslo Endring av tillatelse,

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport Juli 2006. Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Juli 2006. Notat nr. 7

Månedsrapport. Månedsrapport Juli 2006. Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Juli 2006. Notat nr. 7 Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Juli 2006 Notat nr. 7 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport november 2007 20051785-38 25. april 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-38

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

"Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet

Kontrollansvarlig miljø for Bjørvikaprosjektet Rambøll Norge AS Månedsrapport September 2007 --- Statens Vegvesen Region Øst "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet (Rev. 0) 2008-01-09 "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet. Månedsrapport

Detaljer

Disponering av betongavfall

Disponering av betongavfall Foto: Jon Fonnlid Larsen, Miljødirektoratet Disponering av betongavfall Mengden betongavfall vil øke betydelig de kommende årene. Et spørsmål som oppstår i mange rive- og rehabiliteringsprosjekter er om

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven 1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG 1 Generell informasjon a Søker (tiltakshaver) Navn: Veidekke Industri Adresse: Husøyveien 6520 Frei Org.nr: 992 095 709 Kontaktperson

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika---

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter (Rev. 1) 2009-02-06 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter Miljøkontroll etter

Detaljer

Forurenset grunn - innføring

Forurenset grunn - innføring Forurenset grunn - innføring Erling Ytterås, seksjonsleder miljøgeologi Seminar om byggavfall og miljøgifter Stjørdal, 9. november 2015 Multiconsult ASA 1 700 fast ansatte 30 kontorer Rundt MNOK 2 000

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Jensvoll Eiendom AS Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Jensvolldalen B17 2014-07-10 J01 2014-07-18 For bruk hos oppdragsgivere AnFGj BaKil AnFGj Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Miljøundersøkelser...3 2.1 Feltarbeider...3 2.2 Kjemiske analyser...3 2.3 Resultater miljøundersøkelser...3 2.3.1 Sedimenter / geologi...4 2.3.2 Kjemiske analyser...4

Detaljer

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Hvorfor jobber vi med dette? Hva gjør vi? Hva sier regelverket? Erfaringer fra saksbehandling Hvorfor

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Informasjon Rapport nr.: 2003-018 Rev.: 03 Dato: 28.02.2004 Revisjonsprotokoll Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse: Informasjon Delrapport 31.01.2003 Rev.nr./dato: Revisjonsomfang: 01/31.01.2003

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Hammerfest Havnevesen Hammerfest Havn Emne: Dato: 2. november 2005 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710256-2 Oppdragsleder: Elin O. Kramvik Sign.: Saksbehandler:

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Disponering av betongavfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Kommer: forskrift som vil regulere håndtering av lett forurenset betongavfall Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Elvepromenade Sandvika April 2009. Eiendom Prosjekt

Elvepromenade Sandvika April 2009. Eiendom Prosjekt Elvepromenade Sandvika April 2009 Oppstart Prosjektet startet opp i juni 2006 Formål: å bygge en gjestebrygge med promenade til glede for brukere av Kadettangen. Etterfulgt av 1 år med utredninger og endring

Detaljer

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Oivind Holand pb 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: KARI 2007/7139 Dato: 28.08.2007 Uttalelse fra kommunelege I: reguleringsplan Gartneriet, Håkon

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn Notat Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn 1. Introduksjon Det skal mudres ca 2,35 millioner m 3 for å gjøre innseilingen til Borg havn, i Østerelva ved Glommas munning,

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte- analyse, fase 1

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte- analyse, fase 1 Kost-nytte- analyse, fase 1 Rapport nr.: 2003-016 Rev.: 01 Dato: 31.10.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondhei Havn Statens forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT,

Detaljer

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Rapport nr.: 2005.012 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøtilstanden ved opplagsplasser og pussesteder ved 11 småbåthavner i Trøndelag

Rapport nr.: 2005.012 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøtilstanden ved opplagsplasser og pussesteder ved 11 småbåthavner i Trøndelag Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.012 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøtilstanden ved opplagsplasser og pussesteder

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars) Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i

Detaljer

Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1

Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Pilotprosjektet i Trondheim havn Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Rapport nr.: 2003-015 Rev.: 01 Dato: 10.12.03 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK,

Detaljer

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune Miljøvernavdelingen Justøygavlen Velforening Anton Brøggers gate 47 4041 HAFRSFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/5005 / FMAACKI 20.04.2015 Tillatelse til mudring av inntil

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089 Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1089 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Indre Hordaland Miljøverk,

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Dypvannsdeponi ved Malmøykalven Sluttrapport del 1: Miljøkvalitet 20051785-65 25. september 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Norske Skog Skogn KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG

Norske Skog Skogn KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG AV Vedlegg til Søknad om tillatelse til å deponere askeavfallet i deponi for filterstøv ved NorFraKalk Hylla PROSJEKT RÅDGIVENDE INGENIØRER RG-PROSJEKT

Detaljer

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr NOTAT Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr Klifs mudrings- og dumpetillatelse vil inneholde krav til utslipp fra anlegget. Det blir utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram slik at det kan dokumenteres

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Interesse for samarbeidsprosjekter? Eilen Arctander Vik, PhD 1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Miljørisikovurdering Felles arealspesifikke retningslinjer (normverdier) Felles metodikk for

Detaljer