Revisjonsprotokoll Pilotprosjektet i Trondheim havn Utførte arbeider. Renseprosjektet

Transkript

1 Revisjonsprotokoll + Utførte arbeider. Renseprosjektet Rapport nr.: Rev.: 0 Dato:

2 2 Rapporttittel: Utførte arbeider. Renseprosjektet Rapporttype: Delrapport Dato første utsendelse: Rev.nr./dato: Revisjonsomfang: 0/ Første utsendelse, ingen revisjon.

3

4 4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Faseinndeling i prosjektet RENSEPROSJEKTET Mudring Rensing / behandling Metodebeskrivelse Renseanlegget Kjemikalier Oppfølging og kontroll Prøvetakingsprogram Analyser Resultater Massetyper og renseanleggets kapasitet Kjemisk innhold Mikroskopvurdering Prosessvann Vurdering av resultater Renhet av masser og nytteverdi Andel av utseparerte miljøgifter Vurdering av usikkerheter i datagrunnlaget Analyseusikkerhet Måleusikkerhet ved veiing Viktige erfaringer Konklusjon ANDRE AKTIVITETER I Filtrering av deponivann Stabilisering med sementblander og betongpumpe Tracerforsøk Biologisk overvåking REFERANSER...28 VEDLEGG 1. Sammenstilling av analyseresultater i forhold til STFs tilstandsklasser for marine sedimenter.

5 5 SAMMENDRAG RENSEPROSJEKTET Det er gjennomført et fullskalaforsøk med behandling av forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon. Til sammen ca tonn sedimenter fra forskjellige lokaliteter i Trondheim havn er behandlet. Forsøket er utført i perioden april juni i 2005 av SAR Deconterra AS som underleverandør til Skanska. Det ble benyttet et mobilt behandlingsanlegg med en optimal kapasitet på ca 5 m 3 /time. Reell kapasitet i Trondheim var ca 2,5 m 3 /time. Hensikten med separasjonsteknologi er å skille de rene fraksjonene fra forurensede fraksjoner. Forurensningene er i hovedsak bundet til organiske partikler og finpartikulært materiale. Ved å skille ut de forurensede fraksjonene, reduseres volumet av masse som trenger kontrollert deponering. For at separasjon skal være kostnadseffektiv, bør minst 60 % av sedimentene ha en kornstørrelse tilsvarende sand eller større, og den behandlede massen bør ha en renhetsgrad som tilfredsstiller fri disponering av massen. En prinsippskisse av inngående og utgående massestrøm fra våtmekanisk separasjon er vist i figuren under. I tillegg tilsettes også noe vann som resirkuleres i anlegget. Ved behov for å slippe ut prosessvann blir det først renset gjennom et sandfilter og et kullfilter. Forurenset sediment Våtmekanisk rensing Grov masse (> 5 mm) - ren Fin grus (2-5 mm) - ren Sand (0,06-2 mm) - ren Finstoff (<0,06 mm) - forurenset Organisk materiale - forurenset Forurensningsproblematikken i Trondheim havn er hovedsakelig knyttet til innhold av PAH, TBT og delvis PCB, mens innholdet av metaller generelt er lavt. Konsentrasjonen av miljøgifter i de inngående massene i anlegget ble noe lavere enn forventet på grunn av en del innblanding av rene sedimenter ved mudring. Restverdiene av miljøgifter i de ulike fraksjonene behandlede masser, spesielt TBT, er i dette prosjektet for høye til at massene kan anvendes fritt etter behandlingen. Det er også en del synlig organisk materiale og avfall i de to groveste fraksjonene (grovfraksjon og fin grus). Det må imidlertid tas med i vurderingene at det er benyttet et anlegg som er designet for jordvasking, og at det har vært begrensede muligheter for tilpasninger av anlegget i forhold til prosessering av sedimenter. Det konkluderes derfor med at renseprosjektet i Trondheim havn har vist at våtmekanisk separasjon er teknisk mulig som tiltaksmetode for forurensede havnesedimenter, men det kreves fortsatt en del tilpasninger av prosessen for å oppnå tilstrekkelig renhetsgrad av den behandlede massen. Ved gjennomføring av et større kommersielt prosjekt, forventes det at ytterligere optimalisering av prosessanlegget vil føre til forbedringer i rensegraden. Tilsvarende vil kostnadene ved større og mer optimalt tilpasset anlegg reduseres.

6 6 1 INNLEDNING er ett av fem Pilotprosjekter som er initiert og delvis finansiert av SFT. Prosjektet utføres i samarbeid mellom Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH) tidligere Trondheim Havn, Rambøll, DNV Consulting og Skanska. Pilotprosjektet i Trondheim havn har hatt fokus på følgende 4 hovedaktiviteter: Tiltaksanalyse (systematisk vurdering og prioritering av tiltaksområder). Tiltaksgjennomføring (mudring, deponering, massestabilisering og rensing). Økonomisk / juridisk analyse (kost-nytte vurdering samt vurdering av tiltaksfond). Overvåking, dokumentasjon og informasjon. I 2005 har de fysiske oppgavene i Pilotprosjektet hovedsakelig omfattet behandling av forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon (renseprosjektet), samt undersøkelse av spredning fra deponiet ved hjelp av tracer. Denne rapporten omfatter metodebeskrivelse og resultater fra renseprosjektet. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av vannrensing med to ulike filtertyper, samt forsøk med forenklet metode for innblanding av bindemidler ved stabilisering. 1.1 Faseinndeling i prosjektet Prosjektet er utført i flere faser. De fysiske arbeidene i fase 1 ble utført i perioden desember 2002 til februar Fase 2 ble utført fra midten av desember 2003 til ultimo februar Renseprosjektet er utført i Hovedaktivitetene i de tre fasene omfatter følgende oppgaver: Fase 1: Mudring ved Ilsvika. Lektertransport til Pir II med stabilisering av sedimentene i støpte blandekar på land før utlegging i deponiet. Totalt mudret volum var ca m 3 inkludert ettermudring i Ila. Derav er ca m 3 stabilisert med sement, samt filteraske fra Norske Skog på Skogn. Fase 2: Mudring i Nyhavna. Lektertransport til Pir II med utlegging og stabilisering direkte i deponiet etter utpumping / senking av vannstanden. Totalt mudret volum var ca m 3 hvorav ca m 3 ble stabilisert med sement og delvis sement/kalk. Hoveddelen av de fysiske arbeidene er utført i Renseprosjektet: Behandling av ca m 3 (3 800 tonn) forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon. Undersøkelse av hydraulisk og partikulær spredning fra deponiet ved hjelp av tracer. Beskrivelse av utførte arbeider for fase 1 og fase 2 er gitt i en egen rapport /5/.

7 7 2 RENSEPROSJEKTET 2.1 Mudring For å få utført rensing på forskjellige typer av forurensede sedimenter, var det planlagt å behandle sedimenter fra fem ulike lokaliteter i Trondheim havn. Det ble mudret i følgende områder: Skansen. Ferske forurensede sedimenter mudret fra Skansenløpet. Mudring utført av Secora. Ilabekken. Ferske, forurensede sedimenter mudret fra kai 29 ved Ilabekkens utløp (kulvert). Mudring utført av Secora Ila molo. Ferske forurensede sedimenter mudret fra Ilamoloen. Mudring utført av Secora. Skansen molo. Ferske forurensede sedimenter mudret fra Skansen molo. Mudring utført av Secora. Nyhavna. Eldre forurensede masser fra utenfor Dora 2 i Nyhavna som hadde ligget ca. 1 år i deponiet ved Pir II. Massen ble gravd ut fra deponiet, og omfattet delvis stabiliserte og ustabiliserte masser. Mudrearbeidene ble utført av Secora i perioden april-mai 2005, i forbindelse med mudring for Nordre Avlastningsveg. Det ble benyttet en tradisjonell åpen grabb. De ferske mudringsmassene ble mellomlagret på land ved siden av deponiet ved Pir II for prøvetaking før rensing. Totalt ble det på de fire lokalitetene mudret ca m 3 sediment. Undersøkelse av de oppmudrede massene viste imidlertid at det ikke var tilstrekkelig høy konsentrasjon av forurensning i materialet fra tre av lokalitetene. Dette skyldtes for høy innblanding av rene sedimenter ved mudring. Renseforsøket ble derfor i hovedsak utført på ferske sedimenter fra Skansen molo, og oppgravde mudringsmasser fra Nyhavna som har vært lagret i deponiet i ca 1 år. Kun mindre mengder masse ble benyttet fra to andre lokaliteter. 2.2 Rensing / behandling Det er gjennomført et fullskalaforsøk med behandling av forurensede sedimenter ved hjelp av våtmekanisk separasjon. Til sammen ca (2 100 m 3 ) tonn sedimenter fra fem ulike lokaliteter i Trondheim havn er behandlet. Forsøket er utført i perioden april juni i 2005 av SAR Deconterra AS som underleverandør til Skanska Metodebeskrivelse Hensikten med separasjonsteknologi er å skille de rene fraksjonene fra forurensede fraksjoner. Prinsippet bygger på at forurensningene i hovedsak er bundet til organiske partikler og finpartikulært materiale. Ved å skille ut de forurensede fraksjonene, reduseres volumet av masse som trenger kontrollert deponering. Ideelt sett skal en etter behandlingen sitte igjen med all

8 8 forurensningen i finstoff fraksjonen og i den organiske fraksjonen. De øvrige fraksjonene skal være rene. For at separasjon skal være kostnadseffektiv, bør minst 60 % av sedimentene ha en kornstørrelse tilsvarende sand eller større, og den behandlede massen bør ha en renhetsgrad som tilfredstiller fri disponering av massen. Våtmekanisk separasjon kombineres ofte med kjemisk separasjon, dvs at det tilsettes kjemikalier/vaskemidler for optimalisering av prosessen. En prinsippskisse av inngående og utgående massestrøm fra våtmekanisk separasjon er vist i figur 1. I tillegg tilsettes også noe vann som resirkuleres i anlegget. Forurenset sediment Våtmekanisk rensing Grov masse (> 5 mm) - ren Fin grus (2-5 mm) - ren Sand (0,06-2 mm) - ren Finstoff (<0,06 mm) - forurenset Organisk materiale - forurenset Figur 1. Prinsippskisse for våtmekanisk rensing av forurenset sediment. I Trondheim ble det benyttet et mobilt behandlingsanlegg fra SAR Deconterra AS. Anlegget har en optimal kapasitet på ca 5 m 3 /time, avhengig av korngraderingen på massene.

9 Renseanlegget Prosessene i renseanlegget som ble benyttet i Trondheim havn er skjematisk vist i flytskjemaet i figur 2. Tallene i beskrivelsen under henviser til tallene i figuren. Bilde av renseanlegget ved Pir II i Trondheim havn er vist på figur 7. Figur 2: Flytskjema våtmekanisk separasjon (fra SAR Deconterra AS). Utskilling av grovfraksjon: Materialet mates inn i en beholder (1) og går deretter til en vasketrommel (2), med maskestørrelse 5 mm. Grovfraksjonen frasepareres i trommelen (> 5 mm) og ledes bort via et transportbånd og videre ut til en container. Utskilling av grus: Masse med kornstørrelse <5 mm føres til en vibrerende sikt (rett etter vasketrommelen) med maskestørrelse 2 med mer. Her skilles også organisk materiale fra ved å utnytte tetthetsforskjeller. Grusfraksjonen (kornstørrelse 2-5 mm.) frasepareres og ledes via et transportbånd til en container. Både masse med kornfraksjon < 2 mm. og organisk materiale avvannes før videre behandling. Utskilling av sand: Materiale med kornstørrelse < 2 mm føres inn i en hydrosyklon (4). I hydrosyklonen frasepareres materiale ved kornstørrelse ca. 0,06 mm. Sandsuspensjonen (kornstørrelse 0,06 2 mm) føres deretter inn i en spiralseparator (5) der organisk materiale skilles fra den mineralske fraksjonen før sandfraksjonen avvannes og føres ut via transportbånd til container.

10 10 Figur 3: Utskilt fin grus i container Figur 4: Utskilt sand i container Utskilling av organisk materiale: Det lette materialet fra spiralseparatoren føres til en skråstilt sikt (6), der organisk materiale separeres ut. Det gjenværende materialet føres deretter sammen med det lette materialet fra grovsorteringstrinnet (3), og avvannes på nytt før materialet blir transportert ut til container. Vannet fra avvanningstrinnet inneholder fremdeles noe finstoff som blir skilt ut vha hydrosykloner. Sedimentene i Trondheim havn inneholder en god del organisk materiale. Mye av dette ble i starten utskilt sammen med grusfraksjonen. I et forsøk på å øke utskillelsen av det organiske materialet, ble det montert en luftpumpe ved humusutskilleren (6) på renseanlegget. Organisk materiale skilles ut ved at det flyter opp i vannbadet, mens den øvrige massen synker. Tiltaket medførte økt utskillelse av organisk materiale og dermed bedre kvalitet på den rensede massen. Utskilling av finstoff: Finstoff (silt/leir) fra hydrosyklontrinnet (kornstørrelse < 0,06 mm) (4) føres via den skråstilte sikten (6) til en fortykker, der det ved behov tilsettes flokkuleringsmiddel for å øke sedimentasjonen av finmaterialet. Det sedimenterte finmaterialet føres deretter via en filterpresse før filterkaken føres videre til container.

11 11 Figur 5: Utskilt organisk materiale i container Figur 6: Utskilt finstoff (filterkake) i container Prosessvann: Det meste av prosessvannet fra sorteringsenheten resirkuleres. Avhengig av vanninnholdet i det inngående materialet, er det nødvendig å tilsette vann til prosessen eller å kvitte seg med overskuddsvann. Før vannet slippes ut av anlegget, blir det filtrert gjennom et sandfilter og deretter et filter av aktivt kull. Figur 7: Renseanlegget oppstilt ved Pir II i Trondheim havn.

12 Kjemikalier For å øke separasjonen av de ulike fraksjonene benyttes det normalt noe kjemikalier i behandlingsprosessen. Kjemikalier som ble benyttet i er vist i tabell 1. Tabell 1: Kjemikalier benyttet ved separasjon av sedimenter i Trondheim havn. Kjemikalie Lesket kalk Ca(OH)2 Flokkulant Praestol 611 Såpe nonionisk tensid Bruksområde Slam/vannbehandling Anionisk flokkulant for slam og vannbehandling For vasking av stein og singel 2.3 Oppfølging og kontroll Prøvetakingsprogram All masse som har gått inn og ut av behandlingsanlegget er loggført ved hjelp av vekt på hjullasteren som ble benyttet for transport av all masse inn og ut av anlegget. Det ble tatt ukentlige blandprøver for kjemisk analyse av innmaterialet og de ulike sluttfraksjonene. Den groveste fraksjonen ble tidvis prøvetatt med noe lengre intervaller. Denne fraksjonen inneholdt hovedsakelig stein, men også noe treverk og annet avfall ble utskilt i denne fraksjonen og medførte at denne fraksjonen ikke kan betraktes som helt ren. Noe videre behandling/sortering kan likevel gjøre fraksjonen brukbar som fyllmasser etc. I tillegg til ukentlige prøver, ble det to ganger gjennomført intensiv oppfølging av renseprosessen gjennom et helt døgn. Renseanlegget og alle containere for oppsamling av sluttprodukter ble først tømt for all masse. All inngående masse samt alle behandlede fraksjoner ble deretter nøye veid. Innmateriale og hver renset fraksjon ble prøvetatt med tette intervaller. Det ble deretter laget tre blandprøver fra hver fraksjon som ble analysert mhp kjemisk innhold. Disse detaljkontrollene danner grunnlaget for vurderingen av massebalanse og renseeffekt i behandlingsprosessen. Det ble også gjennomført mikroskopstudie av den fine grusfraksjonen og sandfraksjonen Analyser Alle kjemiske analyser av sedimentprøver er utført av Eurofins Norge AS. Analyser av vannprøver er utført av AnalyCen AS. Alle prøver er analysert mhp SFTs 8 prioriterte tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Zn, Hg, As) samt TBT, PAH, PCB og TOC. Geotekniske undersøkelser er utført av Rambøll Norge AS. Det er gjennomført kornfordelingsanalyser og måling av korndensitet på et utvalg av prøvene. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

13 Resultater Massetyper og renseanleggets kapasitet I en begrenset periode ble det benyttet mudringsmasse fra området ved Ilabekken. Masse fra dette området av havna er grovere enn øvrige sedimenter i Trondheim havn, og døgnproduksjonen ble betydelig økt i denne perioden. De øvrige massene som ble benyttet er mer finkornede, men inneholder likevel en forholdsvis stor andel sand. Representative kornfordelingskurver fra de to massetypene er vist i figur 8. Figur 8: Kornfordeling av representative mudringsmasser fra Ilabekken, Nyhavna ved Dora II og Skansen. Utskillelse av sand viste seg å bli en flaskehals i separasjonsprosessen, og førte til at kapasiteten på anlegget ble redusert til ca 2,5 tonn pr time. Anlegget som ble benyttet er opprinnelig designet for jordvasking. Ved et større prosjekt kan en forvente at det vil bli utført flere tilpasninger i anlegget for mer optimal drift. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

14 Kjemisk innhold Samtlige analyseresultater fra inngående masse og de enkelte fraksjonene er sammenstilt i forhold til SFTs tilstandsklasser /1/ i vedlegg 1. I sammenstillingen er også beregnede gjennomsnittskonsentrasjoner for alle analyser vist i forhold til tilstandsklassene. En kortfattet beskrivelse av innhold i hver delfraksjon er gitt i det etterfølgende. Kjemisk innhold i mudringsmasser før behandling: Forurensningsproblematikken i Trondheim havn er hovedsakelig knyttet til innhold av PAH, TBT og delvis PCB. Innholdet av metaller er generelt lavt, bortsett fra i den vestre delen av havneområdet hvor det er utfylt med avgangsmasse fra tidligere bergverksindustri. Dette er imidlertid en spesiell problemstilling i Trondheim havn, og representerer ikke alminnelige forurensede havnesedimenter. Det ble valgt å utføre rensing på mer klassiske havnesedimenter med høyt innhold av organisk materiale som i Trondheim har et lavt metallinnhold. På grunn av mudringsmetoden er det også noe innblanding av rene sedimenter, slik at konsentrasjonen av miljøgifter i de inngående massene i behandlingsprosessen er tilsvarende lavere. Tungmetallinnholdet er gjennomgående i størrelsesorden tilstandsklasse I-II /1/. Innholdet av organske forurensninger i mudringsmassene tilsvarer i hovedsak tilstandsklasse III- IV /1/ for PAH, og klasse III-V for benso(a)pyren og TBT. Kvalitet på masser etter behandling: Grovfraksjon (> 5mm): Grovfraksjonen utgjorde ca 8,5 % av den totale rensede massen. Massen består i hovedsak av stein og grus, men inneholder også trebiter, metallskrap, plastbiter og annet avfall. Analyseresultatene viser generelt et innhold av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse I og II /1/, men enkelte prøver har forhøyet innhold av tungmetaller, benzo(a)pyren (klasse III) og TBT (klasse IV). Ved en analyse ble det påvist svært høye konsentrasjoner av kadmium og sink. Dette skyldes med stor sannsynlighet innslag av vegmaling i det analyserte materialet. Fragmenter av vegmaling var også synlig i den rensede massen (ref kapittel 2.6.1). Gjennomsnittskonsentrasjonen av all renset masse i grovfraksjonen tilfredstiller tilstandsklasse II, bortsett fra for TBT som klassifiseres i klasse III. Fin grus (2-5 mm): Andelen fin grus utgjorde ca 7 % av den totale rensede massen. Analyseresultatene viser et sterkt varierende, men gjennomgående fortsatt høyt innhold av PAH og TBT etter rensing. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PAH tilsvarer tilstandsklasse III /1/ mens konsentrasjonen av benso(a)pyren og TBT tilsvarer klasse IV. Det ble også registrert en prøve med blyinnhold lik 930 mg/kg (tilsvarende tilstandsklasse IV), og en prøve med kadmiuminnhold tilsvarende klasse V. Ved reanalyse av blyprøven var innholdet redusert til <3 mg/kg (tilstandsklasse I). Dette viser at det tildels er meget stor inhomogenitet av fordelingen av miljøgifter i massene, spesielt i de grovpartikulære fraksjonene. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

15 15 Sand (0,06-2 mm): Sandfraksjonen utgjorde ca 55 % av den totale rensede massen. Gjennomsnittskonsentrasjonen av alle prøvene viser at innholdet av alle parametere tilfredstiller tilstandsklasse II /1/, bortsett fra for TBT som fortsatt klassifiseres i klasse IV. Finstoff (<0,06 mm): Andelen finstoff utgjorde ca 29 % av den totale rensede massen. Miljøgiftene er normalt bundet til finpartikulært og organisk materiale. De utseparerte miljøgiftene er derfor konsentrert i denne fraksjonen og i det utskilte organiske materialet. Begge fraksjonene er forurenset og utgjør restproduktet fra separasjonsprosessen. Sammenlignet med den organiske fraksjonen er den prosentvis største andelen av utseparerte forurensninger knyttet til finfraksjonen, se tabell 6. Innholdet av forurensninger tilsvarer gjennomgående tilstandsklasse IV og V for de organiske forurensningene, bortsett fra for PCB som hovedsakelig klassifiseres som klasse III og IV. Det er i tillegg noe forhøyet innhold av kvikksølv og øvrige tungmetaller. Organisk materiale: Andelen av organisk materiale utgjorde kun 0,5 % av den totale rensede massen. Også i denne fraksjonen er innholdet av samtlige organiske miljøgifter høyt, og i samme størrelsesorden som i finstoff fraksjonen. Innholdet av PAH og delvis også PCB er imidlertid betydelig høyere enn i finstoff fraksjonen. Figur 9: Kornfordeling av utsepararte fraksjoner F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

16 Mikroskopivurdering Det ble observert en del organisk materiale i både grovfraksjonen og den fine grusfraksjonen. Dette ga seg utslag i store variasjoner i konsentrasjonen av enkelte tungmetaller og PAH. Den fine grusfraksjonen og sandfraksjonen ble derfor studert i mikroskop. Det ble observert et relativt høyt innhold av organisk materiale i form av planterester og trefliser i spesielt grusfraksjonen. Det ble også registrert biter av kull, slagg og metaller. Etter tilsetting av luft i separasjonsprosessen, ble innholdet av organiske partikler og mengden fremmedlegemer (metaller, slagg etc) betydelig redusert. Tiltakets effekt er også bekreftet ved at innholdet av PAH i renset masse samtidig ble redusert. Fortsatt kan restinnhold av organisk materiale være årsaken til forhøyet innhold av PAH og enkelte tungmetaller i noen analyserte prøver. Mikroskopistudiet viste for øvrig at silt- og leirpartikler var separert fra gruskornene som visuelt sett så rene ut Prosessvann Prosessvannet er i stor grad resirkulert i prosessen. Ved overskuddsvann fra de inngående massene og ved avslutning av behandlingsprosessen vil det være behov for å slippe ut prosessvannet. Vannet filtreres da gjennom et sandfilter og deretter et filter av aktivt kull før det slippes ut. Vannforbruk er oppgitt til ca 1 m 3 /døgn. I ble vannet fra separasjonsprosessen ført inn i deponiet. Overskuddsvann fra deponiet ble deretter filtrert gjennom sandfiltrene som tidligere var blitt etablert i to av blandekarene fra første fase av pilotprosjektet. Det ble tatt tre prøver av prosessvann som var i sirkulasjon i prosessen. Vannprøvene ble dermed tatt før det ble renset og ført ut i deponiet. Konsentrasjonen av miljøgifter er dermed naturlig nok forholdsvis høyt. Tungmetallinnholdet i de fleste prøvene er høyere enn grenseverdi for tilstandsklasse V for sjøvann /1/. Det finnes ingen tilsvarende tilstandsklasser for organiske miljøgifter, men konsentrasjonene overskrider følsomhetskriterier for marine organismer for både benso(a)pyren (HC5 = 0,005µg/l) og for TBT (PNEC = 0,5 ng/l). 2.5 Vurdering av resultater Renhet av masser Renhetsgraden av den behandlede massen er vurdert i forhold til mulig etterbruk av massene. Målet med renseforsøket er at den behandlede massen skal kunne disponeres fritt, og på den måten ha en salgsverdi. Dette har stor betydning for den totale kostnaden av rensing som tiltaksmetode for forurensede sedimenter /3/. Det finnes i prinsippet to muligheter til gjenbruk av massen etter rensing; Gjenbruk på land Oppfylling i sjø. For bruk på land har SFT stilt krav til innhold av miljøgifter /2/ for ren jord (mest følsom arealbruk). Oppfylles disse kravene kan massene brukes fritt. Tilsvarende har SFT F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

17 17 utarbeidet krav til innhold av miljøgifter for sedimenter /1/. Dumping i sjø anbefales kun tillatt dersom massene tilfredstiller krav til tilstandsklasse II /1/. I tabell 2 og 3 er resultatene fra renseforsøket vist i forhold til krav for fri bruk på land. Tabell 4 og 5 viser resultater i forhold til krav til dumping i sjø. I vurderingene er det benyttet både resultater fra gjennomsnittskonsentrasjoner fra alle målinger fra hver fraksjon, samt gjennomsnittsanalyser fra den ene av de to detaljerte oppfølgingene av renseprosessen. Konsentrasjoner som overstiger grenseverdiene er markert med grått. Variasjonen i gjennomsnittsverdier fra all behandlet masse og fra det detaljerte oppfølgingsforsøket, skyldes trolig i stor grad at massene fra detaljoppfølgingen kun er tatt fra en lokalitet (Nyhavna, utenfor Dora II). Gjennomsnittsverdien for all masse inkluderer mudringsmasse fra flere ulike lokaliteter, og representerer større variasjon i inn-materialet. I tillegg kommer usikkerhet (kapittel 2.6.1) som følge av inhomogentiteten i massene, samt måleusikkerhet ved veiing (kapittel 2.6.2). Måleusikkerheten ved veiing er minst i detaljoppfølgingsforsøket. Det ble her utført detaljert oppfølging med vektkontroll av massestrømmene, og det er høyere analysetetthet pr volumenhet masse. Resultater fra detaljoppfølgingen er mest representative for beregning av massestrømmene, da det her er best korrelasjon mellom volum av masse i hver fraksjon og kjemiske analyser. For vurdering av gjenbruksmuligheter av de behandlede massene, er det imidlertid den samlede gjennomsnittskonsentrasjonen som er mest interessant, da det er denne som gir et konkret bilde av innholdet av miljøgifter i alle massene som er behandlet. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

18 18 Resultat av renseprosessen i forhold fri bruk på land: Tabell 2: Resultater fra detaljoppfølging (ca 60 tonn fra Nyhavna). Resultater vurdert i forhold til norsk norm for mest følsom arealbruk /2/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Humus SFT 99:01 - Krav til ren jord fri bruk As 6,3 <2,0 <2,0 2, ,3 2 Cr 34,3 8,5 17, ,7 25 Cu 45,7 <3,8 5, Cd 0,7 <0,2 <0,1 0,2 1,6 1,0 3 Ni 22,7 5,7 12,3 16, Pb 75,7 11,2 8, Zn 340,0 111,0 36, Hg 0,51 <0,02 0,03 0,27 1,7 1,29 1 PAH 7,6 0,6 4,4 2, BaP 0,54 0,03 0,25 0,14 1,9 49,3 0,1 PCB 0, , ,057 0,180 0,01 TBT 0,098 <0,0006 0,010 0,1 0,36 0,68 ingen norm Tabell 3: Gjennomsnittsverdier fra samtlige målinger i hver fraksjon (totalt ca tonn). Resultater vurdert i forhold til norsk norm for mest følsom arealbruk /2/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Organisk SFT 99:01 - Krav til ren jord fri bruk As 6,8 <4,1 <3,6 <4,9 11,6 18,5 2 Cr 35,2 15,5 23,3 22,5 72,3 50,8 25 Cu 34,7 <7,7 12,6 25,5 107,2 114,9 100 Cd <0,37 <0,17 <0,85 0,16 0,95 0,84 3 Ni 23,1 8,4 15,9 15,7 45,8 39,2 50 Pb 41 <48 <98,5 26,3 109,4 125,2 60 Zn 162, ,4 405,7 469,2 100 Hg 0,29 <0,085 <0,044 0,11 1,38 1,73 1 PAH 5,3 <0,65 5,2 0,66 16,2 349,5 2 BaP 0,3 <0,038 0,35 0,045 0,96 22,2 0,1 PCB <0,018 <0,001 <0,001 <0,001 0,03 0,14 0,01 TBT 0,1 <0,01 <0,084 <0,07 0,19 0,45 ingen norm F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

19 19 Resultater fra masser fra detaljoppfølgingen (tabell 2) i forhold til fri bruk på land: Tabellen viser at allerede de inngående massene oppfyller kravene for halvparten av tungmetallene. Arsen, krom, bly og sink har en moderat overskridelse av grenseverdiene. Også innholdet av organiske miljøgifter er moderat, men ligger over grenseverdien for alle parameterne. I utgående masse vil det ideelle være hvis de tre fraksjonene grov masse, fin grus og sand kan brukes fritt. Resultatene viser at grov masse oppfyller kravene for alle analyserte miljøgifter, bortsett fra sink som tangerer grenseverdi. Her må det bemerkes at større gjenstander som trebiter, metallskrap, plastbiter og søppel som har inngått i den grove massen ikke har vært analysert. I den fine grusen er innholdet av PAH, benzo(a)pyren omtrent det dobbelte av grenseverdien. I sandfraksjonen er innholdet av arsen, bly, PAH og benzo(a)pyren i samme størrelsesorden som grenseverdiene, mens innholdet av sink er ca det dobbelte av grenseverdiene. Tabellen viser også at fraksjonene med finstoff og humus inneholder de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter. Spesielt inneholder humusfraksjonen høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter. Resultater fra all renset masse (tabell 3) i forhold til fri bruk på land: Gjennomsnittsverdiene av all inn- og utgående masse i renseforsøket er gjennomgående lave. Konsentrasjonene er gjennomgående lavere enn beregnede snittkonsentrasjoenr fra detaljoppfølgingsforsøket (tabell 3). Særlig gjelder dette konsentrasjonen av sink, PAH og benso(a)pyren. I fraksjonene grov masse og sand er det kun arsen som overstiger grenseverdien for ren jord. Det bemerkes at gjennomsnittlig arsenkonsentrasjon i disse to fraksjonene er under det som er definert som naturlig bakgrunnsnivå for arsen i Trondheim. Det er også registrert noe TBT i de rensede fraksjonene. Det finnes ingen grenseverdi for TBT som definerer tillatt konsentrasjon for fri bruk. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

20 20 Resultat av renseprosessen i forhold til dumping i sjø: Tabell 4: Resultater fra detaljoppfølging (ca 60 tonn fra Nyhavna). Resultater vurdert i forhold til tilstandsklasse II for marine sedimenter /1/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Humus SFT - Krav til dumping i sjø As 6,3 <2,0 <2,0 2, ,3 80 Cr 34,3 8,5 17, ,7 300 Cu 45,7 <3,8 5, Cd 0,7 <0,2 <0,1 0,2 1,6 1,0 1 Ni 22,7 5,7 12,3 16, Pb 75,7 11,2 8, Zn 340,0 111,0 36, Hg 0,51 0,02 0,03 0,27 1,7 1,29 0,6 PAH 7,6 0,6 4,4 2, BaP 0,54 0,03 0,25 0,14 1,9 49,3 0,05 PCB 0, , ,057 0,180 0,025 TBT 0,098 <0,0006 0,010 0,1 0,36 0,68 0,005 Tabell 5: Resultater fra snittsverdier fra samtlige målinger i hver fraksjon (total ca tonn). Resultater vurdert i forhold til tilstandsklasse II for marine sedimenter /1/. Masse inn Forurenset sediment Grov masse Fin grus Masse ut Sand Finstoff Humus SFT - Krav til dumping i sjø As 6,8 <4,1 <3,6 <4,9 11,6 18,5 80 Cr 35,2 15,5 23,3 22,5 72,3 50,8 300 Cu 34,7 <7,7 12,6 25,5 107,2 114,9 150 Cd <0,37 <0,17 <0,85 0,16 0,95 0,84 1 Ni 23,1 8,4 15,9 15,7 45,8 39,2 130 Pb 41 < ,3 109,4 125,2 120 Zn 162, ,4 405,7 469,2 700 Hg 0,29 <0,085 <0,044 0,11 1,38 1,73 0,6 PAH 5,3 <0,65 5,2 0,66 16,2 349,5 2 BaP 0,3 <0,038 0,35 0,045 0,96 22,2 0,05 PCB <0,018 <0,001 <0,001 <0,001 0,03 0,14 0,025 TBT 0,1 <0,01 <0,084 <0,07 0,19 0,45 0,005 F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

21 21 Resultater fra masser fra detaljoppfølgingen (tabell 4) i forhold til dumping i sjø: For dumping i sjø oppfyller allerede de inngående massene kravet med henblikk på tungmetaller. Organiske miljøgifter i den inngående massen ligger imidlertid alle over kravet, PAH (ca 4x), benzo(a)pyren (11x), PCB (3,5x) og TBT (20x). I de behandlede fraksjonene er det kun grov masse som oppfyller kravene for alle analyserte miljøgifter. Som tidligere nevnt er ikke fremmede gjenstander i denne fraksjonen analysert. I den fine grusen er det for høy verdi av PAH (ca 2x), benzo(a)pyren (5x) og TBT (2x). Tilsvarende miljøgifter er også for høye i sandfraksjonen; PAH (1x), benzo(a)pyren (ca 3x) og TBT (ca 20x). At TBT i så mange tilfeller ligger langt over gitte krav har en sammenheng med at det lenge har vært stor usikkerhet om i hvilke konsentrasjoner TBT er miljøfarlig. I SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment er grenseverdien for ubetydelig risiko nå satt til 0,035 mg/kg, og dette vil på sikt også kunne få betydning for vurderinger av hvilke TBT-konsentrasjoner som vil bli tillatt ved dumping av sedimenter i sjø. Resultater fra all renset masse (tabell 5) i forhold til dumping i sjø: Tilsvarende vurderinger for all inn og utgående masse i renseforsøket er bildet omtrent det samme, og medfører ingen endret vurdering av bruksmuligheten for utfylling av massene i sjø. På grunn av noe økt innhold av TBT i grov masse i den samlede gjennomsnittsberegningen, er heller ikke grovfraksjonen mulig å disponere fritt Andel av utseparerte miljøgifter Renseprosjektets miljøeffekt kan også måles ved å se på hvor stor mengde miljøgifter som er fjernet ved behandlingen. Tabell 6 viser inngående og utgående mengde miljøgifter ved den detaljerte kontrollen av massestrømmene ved behandling av 60 tonn forurensede sedimenter fra Nyhavna F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

22 22 Tabell 6: Mengde miljøgifter, før (Inn) og etter rensing (Ut) og mengdeavvik Stoff Inn (kg) Grov masse Ut "Rent" (kg) Fin grus Sand Finstoff Ut "Forurenset" (kg) Organisk materiale Ut (kg) Sum ut Avvik mellom inn og ut* (kg) Avvik* % As 0,265 0,006 0,005 0,058 0,186 0,002 0,258-0,008-2,9 Cr 1,452 0,054 0,089 0,464 0,960 0,008 1,575 0,123 8,5 Cu 1,931 0,024 0,026 0,806 1,721 0,016 2,594 0,663 34,3 Cd 0,028 0,001 0,000 0,005 0,017 0,000 0,023-0,005-16,8 Ni 0,959 0,036 0,064 0,329 0,609 0,004 1,043 0,085 8,8 Pb 3,200 0,072 0,046 1,384 2,375 0,025 3,903 0,703 22,0 Zn 14,378 0,713 0,190 3,898 8,639 0,135 13,574-0,804-5,6 Hg 0,021 0,000 0,000 0,005 0,018 0,000 0,023 0,002 9,5 PAH 0,323 0,004 0,023 0,043 0,310 0,123 0,503 0,180 55,7 BaP 0,023 0,000 0,001 0,003 0,020 0,008 0,032 0,009 38,4 PCB 0,004 0,000 0,000 0,000 0,001 0,000 0,001-0,003-82,7 TBT 0,004 0,000 0,000 0,002 0,000 0,004 0,006 0,002 43,2 Negativt tall betyr at det kommer mindre miljøgifter ut enn det er registrert inn. Positivt tall betyr at det kommer mer miljøgifter ut enn det er registrert inn. Som det fremgår av tabellen er det til dels store avvik mellom registrerte mengder miljøgifter i inn- og utgående mengde fra anlegget. Mengden masser er målt nokså nøyaktig og feilkilden skyldes i all hovedsak inhomogenitet i massene som gir store forskjeller i miljøgiftinnhold i de individuelle prøvene, som beskrevet i kapittel I beregningene i tabell 6 er alle anslag over miljøgiftinnhold basert på middelverdien av kjemisk analyse på tre ulike delprøver. Eksempelvis var PAH-innholdet i de tre delprøver av humus 860, 1300 og 230 mg/kg ts. Med så store variasjoner er det svært vanskelig å få miljøgiftbudsjettet på inn- og utgående masse i renseanlegget til å stemme. Variasjonen vil ytterligere forsterkes ved tilsvarende beregninger for all behandlet masse. I tillegg vil måleusikkerhet ved innveiing av de ulike fraksjonene (kapittel 2.6.2) samt varierende vanninnhold påvirke massebalansen. For beregning av hvor mye miljøgifter som er fjernet i separasjonsprosessen er det derfor valgt å se på det som er registrert ut fra renseanlegget, se Tabell 6. Det er beregnet antall kilo som er fjernet av de respektive miljøgiftene, basert på målte mengder som er skilt ut i finstoff- og humusfraksjonen som utgjør ca 25 % av det forurensede sedimentet i Trondheim havn. Beregningene er utført for både den detaljerte kontrollen ved behandling av 60 tonn forurensede sedimenter fra Nyhavna og fra det totale volum av behandlede masser (3 800 tonn), tabell 7. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

23 23 Tabell 7: Mengde miljøgifter som er fjernet, dvs. som inngår i finstoff- og humusfraksjon. Detaljoppfølging All renset masse Stoff Mengde (kg) Fjernet "forurenset" (finstoff* + org materiale) (kg) Fjernet % Mengde (kg) Fjernet "forurenset" (finstoff* + org materiale) (kg) Fjernet % As 0,26 0, ,2 51 Cr 1,58 0, Cu 2,59 1, ,5 67 Cd 0,02 0, ,2 0,75 64 Ni 1,04 0, Pb 3,9 2, Zn 13,6 8, Hg 0,02 0, ,3 1,09 85 PAH 0,5 0, ,8 88 BaP 0,03 0, ,1 0,95 87 PCB 0,001 0, ,027 0, TBT 0,006 0, ,27 0,15 56 * Mengde finstoff er korrigert for andelen finstoff som ikke er veid i perioden hvor filterpressen var ødelagt. Korrigering for ev måleusikkerhet inngår også her. Tabellen viser at det ble fjernet i størrelsesorden % av tungmetallene ved å separere ut finstoff og humus i detaljoppfølgingsforsøket. Tilsvarende beregninger for den samlede rensede massen er andelen utseparerte tungmetaller noe lavere og varierer fra ca 50 % til i underkant av 70 %, bortsett fra for kvikksølv som det er skilt ut 85 %. Av de organiske miljøgiftene er ca % separert ut ved detaljforsøket. Andelen organiske miljøgifter som er skilt ut i hele renseprosjektet er i samme størrelsesorden, bortsett fra for TBT hvor 56 % er separert ut. Beregningene utført i detaljoppfølgingsforsøket anses å være mest representative som grunnlag for masseberegningene, da massestrømmene er nøyaktig fulgt opp og måleusikkerheten er mindre enn de samme beregningene for hele massestrømmen. 2.6 Vurdering av usikkerheter i datagrunnlaget Usikkerhet på gunn av inhomogene masser Det er observert til dels store variasjoner i analyseresultatene for enkelte av delfraksjonene. Mye av dette kan nok forklares med inhomogene masser og påfølgende problemer med å ta ut representative prøver. På en prøve på 0,5 kg som tas ute ved anlegget, vil en representativ prøve på ca 30 gram bli tatt ut for kjemisk analyse i laboratoriet for f. eks tungmetaller. Med inhomogent materiale vil dette kunne gi store utslag i resultatene. For eksempel er partikler med vegmerking typisk i sedimentene i enkelte områder av havnebassenget. Mye av sedimentene som ligger utenfor Ilabekken stammer fra løsmasser F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

24 24 som har kommet med snørydding langs veinettet i Trondheim, samt fra en del overflatevann fra samme veinett. Disse partiklene kunne observeres visuelt i både den rensede siltfraksjonen og i den groveste fraksjonen. Analyse av en bit vegmaling vil gi sterkt forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller, som ikke er representativ for det generelle metallinnholdet i den behandlede massen. Dvs. at selv om analysemetoden er reproduserbar, vil inhomogenitet i materialet medføre forholdsvis stor usikkerhet mhp om resultatet representerer det reelle innholdet i massene Måleusikkerhet ved veiing Det er også registrert differanse mellom mengde masse som er veid inn og ut av anlegget. Differansen vurderes i hovedsak å skyldes måleusikkerhet og varierende vanninnhold i inngående masse. Vektene av de ulike fraksjonene er fremkommet ved veiing av svært mange delvolum (i størrelsesorden et par tusen). Selv ved kun små unøyaktigheter i de enkelte målingene vil det sammenlagte måleresultatet akkumuleres og representere forholdsvis stor unøyaktighet. Det var også sterkt varierende vanninnhold i den inngående massen, mens vanninnholdet i de enkelte fraksjoner var nokså konstant. Varierende vanninnhold vil også påvirke målenøyaktigheten. Konsentrasjonen av de ulike miljøgiftene er oppgitt som mg/kg tørrstoff. I beregningene for inn- og utgående mengde miljøgifter fra renseanlegget er det korrigert for vanninnholdet med en faktor lik 0,7. Det er ikke korrigert for ulikt vanninnhold i de ulike massene. I en periode var filterpressen ødelagt, og finstoffet ble pumpet ut til deponiet uten forutgående veiing. Det er korrigert for dette i beregningene av andel forurensninger som er utseparert ved å ta underskuddet i massebalansen (ca 5%), og addere dette til den veide andelen finstoff, tabell 8. Dette inkluderer også måleusikkerhet fra veiing av alle masser. Tabell 8 viser totale mengder masse som er registrert inn i behandlingsanlegget, målte mengder av behandlede masser samt restvolum av uveid finstoff pga ødelagt filterpresse. Tabell 8: Andel masse inn i anlegget og ut i hver fraksjon Masse inn 3814 Tonn % Renset sand Renset fin grus Renset grovfraksjon 324 8,5 Organisk 13 0,5 Finstoff 914 (1112)* 24 (29)* Sum masse ut ,5 Sum utseparert forurenset masse ,3 (finstoff og organisk materiale) Tapt finstoff ved defekt filterpresse samt måleusikkerhet * Mengde finstoff er korrigert for andelen finstoff som ikke er veid i perioden hvor filterpressen var ødelagt. Korrigering for ev måleusikkerhet inngår også her. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

25 Viktige erfaringer I et forsøk på å beregne eksakte massestrømmer inn og ut av prosessanlegget, er det utført grundige målinger av både miljøgiftinnhold og vekt av de enkelte fraksjonene. På grunn av stor analyse- og måleusikkerhet er det ikke mulig å oppnå en eksakt massebalanse i en fullskala renseprosess. Andelen av partikler tilsvarende sand eller større er >60 % i mudringsmasser fra sentrale deler av Trondheim havn, og oppfyller dermed tommelfingerregelen for når separasjonsteknologi kan være en kostnadseffektiv behandling. Det er videre dokumentert at miljøgiftene i Trondheim havn i hovedsak er konsentrert til finstoffet og det organiske materialet. Ved ytterligere tilpasninger i prosessanlegget anses det som mulig å separere ut forurensninger fra de grovere fraksjonene slik at disse kan oppnå en renhetsgrad som tilfredstiller krav til gjenbruk /1,2/. Det er fortsatt behov for flere tilpasninger av prosessanlegget for at den behandlede masse tilfredstiller kravene til gjenbruk /1,2/. Særlig gjelder dette innholdet av TBT og utskillelse av grovere avfallsfragmenter. TBT synes generelt å bli redusert i størrelsesorden 1 2 tilstandsklasser etter behandlingen. Dette vil normalt ikke være tilstrekkelig for å oppnå en renhetsgrad tilsvarende fri disponering /1,2/. Prøver fra renset sand som var blitt lagret ved kanten av deponiet i flere uker inneholdt også forhøyede verdier av TBT. Passiv lagring av massen synes derfor ikke å være tilstrekkelig for å redusere TBT-innholdet. 2.8 Konklusjon Renseprosjektet i Trondheim havn viser at rensing i form av våtmekanisk separasjon er teknisk mulig som tiltaksmetode for forurensede havnesedimenter. Restverdiene av enkelte forurensninger er i dette prosjektet for høye til at de behandlede massene kan anvendes fritt. Dette gjelder spesielt TBT og krav til dumping i sjø. Det må imidlertid tas med i vurderingene at det er benyttet et anlegg som er designet for jordvasking, og at det har vært begrensede muligheter for tilpasninger av anlegget i forhold til behandling av sedimenter. Blant annet ble kapasiteten for utskilling av sand en flaskehals, samt at andelen av organisk materiale og annet avfall ikke ble godt nok utskilt i grovfraksjonen til at massene kunne defineres som rene. Endringer av prosessen som er utført i løpet av prosjektet, som tilsetting av luft for å øke utskillelsen av organisk materiale, har gitt god effekt. Enhetskostnadene er også forholdsvis høye på grunn av de små mengdene som er behandlet, samt at dette har vært et forsøksprosjekt hvor det er lagt mer vekt på oppfølging og kontroll enn produksjonshastighet. Ved gjennomføring av et større kommersielt prosjekt, forventes det at ytterligere optimalisering av prosessanlegget vil føre til forbedringer i rensegraden. Tilsvarende vil kostnadene ved større og mer optimalt tilpasset anlegg reduseres /3/. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

26 26 3 ANDRE AKTIVITETER I Filtrering av deponivann I forbindelse med tracerforsøket /4/ ble det pumpet ut vann fra deponiet. Før vannet ble sluppet ut til sjøen, ble det filtrert gjennom sandfiltrene som ble etablert i fase 2. Beskrivelse av sandfilterets oppbygging er gitt i /5/. Det ble i tillegg gjennomført en test av et torvfilter som var donert til prosjektet av Axxon Miljøteknik AB. Filteret er i utgangspunktet ment for å rense vann med forurensning av organisk materiale, og det var ønskelig å vurdere renseeffekten mhp metaller. Filteret er bygd opp med en filterbrønn bestående av fire kassetter av polyetylenplast. Hver av disse kassettene inneholder granulert torv som fungerer som absorbent. Vannet ledes ned og gjennom filterkassettene og absorbenten. Filterkassettene kan byttes etter behov. Da filterets renseeffekt på forhånd var ukjent for denne type forurensninger som i deponivannet, ble det rensede vannet ført inn i deponiet igjen og videre gjennom sandfilteret før utslipp til sjø. Det ble tatt prøver for kontroll av vannkvaliteten før og etter filtrering fra både sandfilteret og torvfilteret. Analyseresultater fra hhv første (B21, B16, B18) og andre (B20, B17, B19) prøvetakingsrunde er gitt i tabell 9. Tabell 9: Resultater av vannprøver fra deponi og etter rensing i hhv sandfilter og torvfilter. Parameter Deponivann (Inn) Sandfilter (Ut) Torvfilter (Ut) Deponivann (Inn) Sandfilter (Ut) Torvfilter (Ut) B21 B16 B18 B20 B17 B19 µg/l As 6,8 7,3 7,3 6,8 6,8 7,1 Cr 1,6 <1 <4 1,2 0,66 1,1 Cu 5, ,2 7,5 7,9 Cd <0,1 <0,1 <0,4 0,17 0,072 0,027 Ni 2,8 <10 <4 3,6 3,2 3,5 Pb 3,2 1, ,7 Zn Hg 0,005 0,004 0,009 0,26 0,12 0,04 PAH 0,5 0,29 0,64 0,85 0,31 0,7 Bap 0,01 <0,01 0,02 0,01 0,01 0,01 TBT 0,105 0,94 0,109 Positiv utvikling etter filtrering Ved første analyserunde ( ) har laboratoriet opplyst at deteksjonsgrenser er forhøyet. Dette i kombinasjon med de til dels store variasjonene før/etter filtrering i de to prøvetakingsrundene gir grunnlag til å forvente at analyseresultatene i første prøvetakingsrunde ikke er representative. Resultater fra andre prøvetakingsrunde ( ) viser at både torvfilteret og sandfilteret har positiv renseeffekt på enkelte metaller. Analysene indikerer imidlertid at F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

27 27 torvfilteret har liten eller ingen renseeffekt på PAH. Konsentrasjonene i deponivannet varierer til dels mye, særlig for bly, kvikksølv og PAH, og datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å gi en fullgod dokumentasjon av filterets renseeffekt. Det er aktuelt å gjennomføre en supplerende test av torvfilteret med utvidet prøvetaking og analyser for å få et tilstrekkelig datagrunnlag for å dokumentere eventuell renseeffekt. 3.2 Stabilisering med sementblander og betongpumpe I samarbeid med Skanska ble det gjennomført et forsøk på å stabilisere forurensede sedimenter ved forenklet metode. Innblanding av bindemiddel til sedimentene ble forsøkt utført ved hjelp av betongblander og betongpumpe. Det ble etter hvert benyttet en betongbil med tilhørende betongpumpe. På grunn av høyt innhold av finstoff i massen var det vanskelig å få til en effektiv innblanding av sement. Massen oppførte seg som en stor klump i betongblanderen, og det ble derfor tilsatt noe grov pukk/singel for å forbedre innblandingen. Dette fungerte godt og massen ble blandbar og mulig å pumpe. Det ble totalt tilsatt 7 % pukk og 120kg sement pr m 3 sediment. Den stabiliserte massen viste seg å bli en god lavkvalitets betong. Sedimentene inneholdt en del stein og andre fremmedlegemer. Dette medfører stor slitasje på blandeutstyr og pumpe. For å unngå stein etc. i massen er det nødvendig å sikte massen. Metoden virker interessant og lovende med tanke på stabilisering av sedimenter, men krever mer modifisering og planlegging før evt. nye forsøk gjennomføres. 3.3 Tracerforsøk Erfaringer fra pilotprosjektet har identifisert behov for utvikling av nye overvåkingsmetoder for å dokumentere effekten av de stabiliserte massene i strandkantdeponiet ved Pir II. Som følge av dette ble det gjennomført et forsøk med bruk av tracere for overvåking av deponiet i Tracerundersøkelsen ble gjennomført for å dokumentere transport av både vannløst og partikulær forurensning. Transport av vannløst forurensning ble dokumentert ved tilsats av Rhodamin, mens transport av finpartikulær forurensning ble undersøkt ved å tilsette spesialdesignede plastkuler med tilsvarende størrelse og tetthet som det finpartikulære materialet i deponiet. Beskrivelse av tracerforsøket og tolking av resultater er gitt i egen rapport /4/ utgitt av. 3.4 Biologisk overvåking Som en del av den årlige overvåkingen av deponiet ved pir II er Fugro Oceanor engasjert for å gjennomføre en uavhengig overvåking av miljøgiftinnhold i marine organismer. Overvåkingsprogrammet er utført for fjerde år på rad. Overvåkingsprogrammet omfatter prøvetaking av blåskjell samt grisetang / blæretang i fire stasjoner ved og rundt deponiet, samt i en referansestasjon nordøst for deponiet. Beskrivelse av overvåkingsprogram og resultater er gitt i en egen rapport /6/ utgitt i regi av. F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

28 28 4 REFERANSER /1/ SFT(Statens forurensningstilsyn); Veileder for håndtering av forurensede sedimenter. TA-1979/2004. /2/ SFT(Statens forurensningstilsyn); Risikovurdering av forurenset grunn. Veiledning 99:01A, /3/ ; Kost-nytte vurdering for våtmekanisk rensing av forurensede sedimenter, rapport nr: , rev 0 datert /4/ ; Tracerundersøkelse deponiet ved Pir II, rapport nr: , rev 0 datert /5/ ; Utførte arbeider , rapport nr: , rev 01 datert /6/ Fugro Oceanor: Miljøgifter i marine organismer i Trondheim Havn Rapport C75040/3791/R1, F:\p\2005\16\ \Rap\Utførte arbeider\2005\renserapport rev 0.doc

29 Vedlegg 1 Sammenstilling av analyseresultater i forhold til SFTs tilstandsklasser for marine sedimenter

30

31

32

33

34

35