Prinsipper for samarbeid mellom UMB og Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) under regelverket om fri stasjon

Transkript

1 US-SAK NR: 130/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): KAREN EG TARALDRUD OG TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 03/2215 Prinsipper for samarbeid mellom UMB og Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) under regelverket om fri stasjon Dokumenter: a) Saksutredning b) Vedlegg: 1. Utskrift av universitetsstyrets møtebok 2. april 2009, sak 52/ Utredning om fri stasjon Forslag til vedtak: 1. UMB yter fri stasjon til Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) for å sikre god studentvelferd. Ytelsene skal dekke samskipnadens administrasjonslokaler og støtte opp under kantine, bokhandel, idrett, psykolog- og sosionomtilbud til studenter, alt etter nærmere fastsatte vilkår. 2. UMB yter ikke fri stasjon for eiendom som skal benyttes til videreutleie til bolig eller annen form for forretningsvirksomhet. 3. I tilfeller hvor SiÅs yter tjenester til både studenter og andre (eksempelvis kantiner) skal UMBs fri stasjonytelser avgrenses til studentandelen av tjenesten. 4. Det skal stilles krav om miljøvennlig drift i avtalene mellom UMB og SiÅs. 5. Samarbeid utenom fri stasjonområder skal følge gode forretningsmessige prinsipper. Ås, 27. september 2011 Jan Olav Aasbø fung. universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. OKTOBER 2011

2 2 a) Saksutredning Innledning Denne sak legges fram for universitetsstyret for å få styrets prinsipielle avklaringer på hvordan UMB skal praktisere fri stasjon (gratisytelser se mer presis definisjon under) i forbindelse med studentvelferdstjenester. Bakgrunnen for at saken legges fram er de pågående forhandlinger med Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs). For å kunne gå til sluttforhandling med SiÅs er det nødvendig med styrets avklaring spesielt rundt følgende forhold: Skal UMB, helt eller delvis, tilby fri stasjon for tomtearealer og bygninger som stilles til disposisjon for SiÅs Hvilke retningslinjer eller avgrensing av fri stasjon gjelder når SiÅs kombinerer studentvelferdstjenester med andres bruk av de samme tjenestene (for eksempel kantiner og idrettshall) Ut fra UMBs beregninger utgjør den årlige verdi av fri stasjonsytelser overfor SiÅs ca 12 mill kroner i Beløpet er summen av verdien av gratis lokaler, infrastruktur, tjenester og kontantstøtte. Definisjonen av fri stasjon Fri stasjon er definert i forskriften til samskipnadsloven 11 (fri stasjon omtales nærmere i vedlegg 2): Fri stasjon innebærer at utdanningsinstitusjonen stiller egnede lokaler/arealer med nødvendig basisutstyr til rådighet for studentsamskipnadens studentvelferdsvirksomhet ved institusjonen. Det kan etter avtale med studentsamskipnaden stilles egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det kommer studentvelferden på stedet til gode. Fri stasjon er en form for offentlig støtte til studentvelferd, og bruken av det må innrettes slik at det bare kommer studentene til gode. Det er undervisningsinstitusjonen, dvs UMB, som har den endelige myndigheten til å fastsette hvilke arealer som skal omfattes av fri stasjon (forskriften 13). Følgende formål ser ut til å være nærmest obligatoriske for fri stasjon, dersom samskipnaden tilbyr tjenestene til studenter (jfr. Innst.S 101 ( )): Helsetjeneste, sosial rådgivningstjeneste, sosiale og kulturelle tjenester, idrettstjenester, bokhandel, læremiddeltjenester, kantine og barnehage. Innholdet i fri stasjon er: Gratis bruk av lokale, gratis renhold, vakthold, oppvarming, lys og strøm, For kantinedrift dessuten noe utstyr, kjøkkenmaskiner og inventar. Lokaler som tilbys til samskipnadens aktiviteter for studenter skal være egnede til formålet, og dermed vedlikeholdt av universitetet. UMB gir i dag fri stasjon til SiÅs til følgende velferdstilbud: kantiner, bokhandel og trykkeri, idrett, sosionom og psykolog, idrett og studentsamskipnadens kontorer med posthus. Strategisk referanse

3 3 Det fremgår av UMBs strategi at universitetet skal ta et aktivt medansvar for studentenes læringsmiljø og studentmiljø, og dette skal blant annet skje ved: I samarbeid med Studentsamskipnaden i Ås [å] sørge for boliger og velferdstilbud som gjør Ås til et inspirerende og fremtidsrettet studiested for alle studenter. (UMB, Strategi , side 13). Målsetningen avspeiles i styrets føringer for nye avtaler mellom UMB og SiÅs i sak 52/2009 (vedlegg 1). I forbindelse med etatsstyringsmøtene våren 2011 har Kunnskapsdepartementet (KD) innskjerpet styrets ansvar for å legge forholdene til rette for et godt studiemiljø, og minnet om at det skal inngås skriftlige avtaler om fri stasjon mellom lærestedene og studentsamskipnadene. Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) er underlagt studentsamskipnadsloven som danner rammer for virksomheten. SiÅs har følgende formålsbestemmelse i sine vedtekter: SiÅs skal sikre studentene et best mulig velferdstilbud, og skal gjennom dette bidra til at UMB videreutvikles som et attraktivt og konkurransedyktig lærested. Nærmere om bakgrunn UMB og SiÅs har tidligere hatt en rekke avtaler om samarbeid om ulike formål. Disse omfattet dels en generell samarbeidsavtale, dels en egen, generell avtale om fri stasjon og dessuten særskilte avtaler for ulike formål som kantiner, bokhandel, idrett m.v. Det forhandles nå om nye avtaler, dels fordi tidligere avtaler er sagt opp, dels fordi lovgivningen krever at fri stasjonavtaler reforhandles minst hvert 5. år. SiÅs sa ved brev 30. april 2008 opp avtale om kantinedrift etter vedtak i SiÅs styre. Universitetsstyret sa deretter opp hele avtaleverket med Studentsamskipnaden i Ås ved styrets vedtak 12. juni 2008 i sak 94/2008. I begge tilfeller var hensikten å fremforhandle nye avtaler. Forslag til ny samarbeidsavtale ( hovedsamarbeidsavtale ) ble behandlet i UMBs styre 2. april 2009, sak 52/2009, hvor styret ga universitetsdirektøren mandat til å sluttføre forhandlingene sammen med føringer for innholdet i en ny avtale (se utskrift av styrets møtebok, vedlegg 1). Etter at tidligere avtaler ble sagt opp henholdsvis 2008 (kantiner) og 2009 (hovedsamarbeidsavtale med underliggende avtaler) har samhandlingen mellom UMB og SiÅs innenfor fri stasjonområdet fortsatt etter tidligere tradisjon på de fleste områder, noe som gir grobunn for usikkerhet om ytelsenes omfang og karakter. Eksisterende lovverk om fri stasjon gir utilstrekkelig avklaring av begrepets virkeområde, innhold og omfang (se vedlegg 2). Det er derfor et lokalt mulighetsrom for utvikling av lokale prinsipper for hvordan fri stasjon skal praktiseres i samarbeidet mellom UMB og SiÅs. Universitetsdirektøren legger til grunn at i hovedsak forventes tidligere saksområder for fri stasjon videreført i framtidig avtaleverk med administrasjonslokaler for SiÅs samt tilbud til studenter om kantine, bokhandel, idrett, sosionom og psykolog. Problemstilling 1: Spørsmålet om vilkårene for å stille tomter og boliger til disposisjon til SiÅs for studenthybler Spørsmålet om vilkårene for å stille tomter og boliger til disposisjon for SiÅs til boligformål dreier seg om hvorvidt disse aktivaene skal stilles til SiÅs disposisjon som fri stasjon. Det vises til egen sak om arealstrategi for studentboliger der det er gått nærmere inn på denne problemstillingen og anbefalt at UMB ikke skal legge fristasjon til grunn når tomter og boliger stilles til disposisjon. Det er spesielt to

4 4 hensyn som taler for denne konklusjonen: (1) boligeiendommer ligger utenfor fristasjonsområdet i samskipnadsloven og (2) å stille en eiendom eller bolig til disposisjon som fri stasjon innebærer at tomta/boligen lånes ut (gratis), dvs at leietaker (SiÅs) ikke kan bruke denne som panteobjekt. UMB kan derimot beslutte å stille tomter og boliger til disposisjon for SiÅs på gunstige betingelser eller gratis, eksempelvis gjennom festeavtale til kr 1,-. I et slikt tilfelle kan SiÅs benytte dette som et panteobjekt. Hjemmelen for å stille tomter og boliger til disposisjon for SiÅs blir i dette tilfelle en godkjent dispensasjon fra Instruks for avhending av statlig eiendom mv (Avhendingsinstruksen), ikke fri stasjonsbestemmelsene i samskipnadsloven. Det kan legges til at SiÅs krever fri stasjon for Skoggården som UMB har stilt til disposisjon for SiÅs som studentbolig. SiÅs har ytt en meget god innsats for å klargjøre denne boligen uten at avtalevilkårene med UMB har vært klarert på forhånd. Universitetsdirektørens utgangspunkt over fører til at UMB bør avslå å definere boligen som fri stasjon. UMB kan imidlertid beslutte å leie boligen ut mot en lav årlig leie/kr 0,-. Universitetsdirektørens primære syn er at dette bør man ikke gjøre. Universitetsdirektøren viser imidlertid til egen sak om boligsituasjonen for studenter på samme møte, og legger til grunn at spørsmålet om husleie for Skoggården ikke avgjøres i denne sak, men inngår i de konklusjoner som trekkes i boligsaken. Problemstilling 2: Tjenester overfor andre enn studenter SiÅs yter tjenester til andre enn studenter, typisk kantine for ansatte ved UMB og øvrige gjester, cateringvirksomhet fra produksjonskjøkken. Dette reguleres av samskipnadsforskriften 8 som sier: Studentsamskipnadens studentvelferdstjenester kan bare tilbys til studenter. All annen aktivitet, overfor utdanningsinstitusjonen og dens ansatte. og andre, faller utenfor studentsamskipnadens studentvelferdstjenester og skal kategoriseres som tjenester til andre enn studenter. Tjenester til andre er å forstå som forretningsmessig virksomhet og skal minst dekke sine kostnader. I de tilfeller hvor tjenester til andre skjer kombinert med studentvelferdstjeneste, for eksempel felles kantiner for ansatte og studenter, skal studentdelen av kantina regnes som fri stasjon, mens ansattdelen skal regnes som forretningsdrift. Omsetningstallene skal legges til grunn for forholdsmessig beregning av disse andelene. I 2010 utgjorde omsetning til studentene 42% av omsetningen i kantinene. Da skal 42% av arealkostnader mv i kantinene legges til grunn for beregning av fri stasjonsytelsene. De resterende 58% tilhører forretningsdriften. Her er SiÅs å forstå som en kantineoperatør som bla skal betale husleie til UMB. Universitetsdirektøren ønsker å synliggjøre det fulle kostnadsbildet, både i SiÅs og UMBs regnskaper, og vil etablere en bruttomodell som synliggjør SiÅs kostnader som leietaker av UMBs arealer når tjenester tilbys til andre enn studenter. En følge av dette er at UMB tilsvarende i sine regnskaper må synliggjøre de reelle kostnadene for UMBs kjøp av tjenester fra SiÅs. En slik bruttoordning er etablert ved Universitetet i Agder overfor sin samskipnad og er en ryddig ordning. Fram til i dag har UMBs bidrag og kjøp av tjenester vært ordnet som en netto-ordning overfor SiÅs. Samtidig har heller ikke SiÅs virksomhet overfor UMB vært synliggjort som en studentvelferdsdel og en forretningsmessig del der hvor SiÅs leverer tjenester både til studenter og andre. Det har vært oppfattet slik at SiÅs har hatt full fri stasjon. Slik samskipnadsforskriften nå er utformet er praksis som er fulgt ved UMB/SiÅs til nå ikke forenlig med forskriften.

5 5 Når det skal skilles tydeligere mellom studentvelferdstjenester og tjenester til andre, vil dette i praksis ha følger for kantiner, produksjonskjøkken og idrettshall. Her skal UMBs fri stasjonsforpliktelse avgrenses til den studentrelaterte delen av virksomheten. Særlig om kantiner. SiÅs opererer i dag 4 kantiner og ett produksjonskjøkken på Campus. Kantinene er tilgjengelig for studenter, ansatte og besøkende. I tillegg benyttes produksjonskjøkkenet til cateringproduksjon. Omsetningen til studentene var 42% i 2010, hvilket betyr at andre (i hovedsak ansatte) sto for 58% av omsetningen. Det legges til grunn at gjeldende kantinestruktur videreføres. SiÅs har gitt uttrykk for at de ønsker å operere videre disse 4 kantinene. SiÅs har samtidig signalisert at de ikke ønsker å drive kantiner eller spisesteder i UMBs øvrige bygninger. UMB vil derfor vurdere om man skal tilby andre å etablere enklere serveringssteder/kaffebarer i UMBs øvrige bygninger. Spesielt kan dette være aktuelt i Tårnbygningen. UMB gir kontanttilskudd til drift av kantiner. I 2010 utgjorde dette kr ,- inkl. støtte til kantineutstyr. En problemstilling ved kontantstøtte til SiÅs drift av kantiner m.m. er at SiÅs henvender seg til flere markedssegmenter, slik at støtten skaper konkurransevridning i forhold til konkurrenter. SiÅs er cateringleverandør til UMB, Ås kommune og andre, og benytter produksjonskjøkkenet på Samfunnet til formålet. Kantiner på campus er åpne for alle. Disse forhold nødvendiggjør særlig oppmerksomhet mot forbudet mot konkurransevridende tilskudd til kantinedriften. Særlig om GG-hallen og øvrige idrettsanlegg Universitetsdirektøren har lagt til grunn at idrettstilbudet i GG-hallen og øvrige idrettsanlegg skal fortsette på samme måte som til nå. På samme måtet som for kantiner må det etableres en bruttoordning for studentaktiviteten med tilhørende fri stasjon. Tilsvarende må det beregnes husleie for forretningsvirksomheten med tilhørende prising av andres kjøp av tjenester (i praksis UMBs trening for ansatte) som ikke går inn under studentvelferdstjenester. Universitetsdirektørens vurderinger: Avklaring av UMBs vilkår for å stille boliger og tomter til disposisjon for SiÅs og praktiseringen av fri stasjon der SiÅs leverer tjenester til andre vil gi grunnlag for å komme videre i forhandlingene med SiÅs. Innholdet i avtalen med SiÅs om fri stasjon vil, etter universitetsdirektørens vurdering, innebære at UMBs reelle fri stasjonsytelser blir liggende på omtrent samme nivå som i dag. Det legges som sagt opp til en rydding og klargjøring av pengestrømmene som vil bidra til større gjennomsiktighet i transaksjonene mellom UMB og SiÅs.

6 6 US-sak nr. 114/2011, Vedlegg 1. UMB Utskrift av universitetsstyrets møtebok 2. april 2009 Sak 52/2009: Hovedsamarbeidsavtale med Samskipnaden i Ås Vedtak: Administrerende direktør gis mandat til å sluttføre forhandlingene til hovedsamarbeidsavtale med SiÅs med utgangspunkt i den avtaletekst som ble framlagt i møtet og med de kommentarer som styret gav. Styret ber om at følgende hensyn blir ivaretatt: 1) UMB skal bruke sine eiendommer for å sikre SiÅs arealer til gode botilbud til studentene. Det legges ev. inn klausuler knyttet til eierskap av tomtene. 2) UMB vil kunne stille kravspesifikasjoner knyttet til leveranser innenfor de deler av avtalen som ikke er lovregulerte gjennom lov om samskipnader 3) Det må stilles krav til at SiÅs benytter høye miljøstandarder i sitt arbeid. 4) Avtalen skal ta hensyn til framtidige krav til studentvelferd og servicetjenester knyttet til fusjonsprosessen med NVH. 5) Avtalen skal ikke være til hinder for utvikling av konkurrerende tjenestetilbud der dette er relevant. Styret forutsetter at de øvrige avtaler vil bli framforhandlet og etter behov lagt fram for styret til godkjenning utover våren og høsten Karen Eg Taraldrud 11. august 2011 Utredning til bruk for US-sak 114/2011 US-sak nr. 114/2011, Vedlegg 2.

7 7 Fri stasjon: Ansvar for studentvelferd. Utdanningsinstitusjonen har ifølge studentsamskipnadslovens 5 det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen. Bestemmelsen er den samme som universitets- og høyskolelovens 4-3, første ledd. Utdanningsinstitusjonene må inkludere studentvelferden i sin planlegging av læringsmiljøet, og må herunder vurdere hvilke velferdstiltak det er behov for ved lærestedet. Universitetet kan ikke forplikte studentsamskipnaden økonomisk og heller ikke pålegge studentsamskipnaden å gjennomføre bestemte tiltak som universitetet ønsker. (Ot.prp.nr.56 ( ), side 4). Studentsamskipnadenes oppgave er definert i lovens 3: En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter. - altså et operativt ansvar. Langt på vei kan ansvarsfordelingen forstås slik at universitetet skal stå for de strategiske valg av velferdstilbud som skal prioriteres for studentene, mens ansvar for gjennomføring er tillagt studentsamskipnaden. Det kan argumenteres for at universitetets overordnete ansvar må omfatte føringer for hvilket nivå de valgte tjenester skal ha, men dette kan ikke legges på et nivå som er umulig å oppfylle for samskipnaden. Dessuten bør valgene tas etter samråd med samskipnaden. Regelverk av betydning for fri stasjon: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitetsloven eller univl.), Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven), Forarbeider til studentsamskipnadsloven, især Ot.prp. nr. 71 ( ) og Inst.S.nr. 101 ( ). Innstillingen gjaldt studentsamskipnadsloven 1996, men bestemmelsen om fri stasjon er videreført, og senere lovforarbeider viser til Innst.S.nr. 101 ( ). Forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsforskriften) Kunnskapsdepartementets rundskriv F Regelverket om fri stasjon for studentsamskipnader hører under Kunnskapsdepartementet (KD). Med fri stasjon menes at universitetet stiller lokaler med nødvendig basisutstyr og visse tjenesteytelser gratis til disposisjon for samskipnaden til bruk for samskipnadens velferdstilbud til studenter. Universitetet beholder eiendomsretten til lokalene. Lovgivningen fastslår at universitetet har den endelige beslutning om hvilke fri stasjonytelser som skal gis til studentsamskipnaden. Fri stasjon er spesiallovgivning, noe som normalt tilsier forsiktighet med utvidende tolkninger eller analog anvendelse utenfor reglenes tiltenkte virkeområde. Med andre ord har universitetet valgfrihet innenfor lovens rammer, og det er ikke opp til universitetet å tøye disse. Definisjonen av studentvelferdstjenester er flytende. Nødvendig basisutstyr er ikke definert i lovgivningen. Tilhørende tjenesters art og omfang er uklart beskrevet i lovgivningen. Lovverk åpner

8 8 for lokale tilpasninger på alle disse punkter, og det er tillagt universitetet å fatte beslutning om rekkevidden av fri stasjonytelser på alle tre punkter. Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter hvor formålet er å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter (studentsamskipnadsforskriften 8). Dette kan være tjenester innenfor kantine, bolig, trening, helse- og sosialtjenester, rådgivning, studentsosiale, - demokratiske, -faglige og -kulturelle tiltak, barnehage til barn av studenter og salg av studielitteratur. Oppramsingen er veiledende. Det er et visst handlingsrom for å tilpasse aktivitetene til de lokale studenters ønsker, det øvrige velferdstilbudet på stedet og studentsamskipnadens økonomiske forutsetninger. Eksempel på andre tilbud er karrieresenter for studenter, som tilbys av samskipnader i Oslo og Vestfold. Utgangspunktet er at universitetet skal gi fri stasjon til samskipnaden til drift av velferdstjenester for studenter. Det finnes likevel begrensninger i plikten, dels knyttet til velferdstilbudets karakter, dels knyttet til målgruppen for tilbudet. Følgende formål ser ut til å være nærmest obligatoriske for fri stasjon, dersom samskipnaden tilbyr tjenestene til studenter (jfr. Innst.S 101 ( )): Helsetjeneste, sosial rådgivningstjeneste, sosiale og kulturelle tjenester, idrettstjenester, bokhandel, læremiddeltjenester, kantine og barnehage. Lovgitte begrensninger består i at tilbudene skal gjelde velferd og de skal rettes mot studenter. Forretningsdrift skal som utgangspunkt ikke ha fri stasjon, men dette prinsipp modifiseres noe for forretningsdrift som sikter mot studentsituasjonen, typisk kantiner, bokhandel m.v. Fri stasjon skal normalt ikke gjelde boliger, boligtomter eller kommersiell utleievirksomhet til annet formål. Velferdstiltak rettet mot andre enn studenter kan det ikke ytes fri stasjon til. Innholdet i fri stasjon er: Gratis bruk av lokale, gratis renhold, vakthold, oppvarming, lys og strøm, For kantinedrift dessuten noe utstyr, kjøkkenmaskiner og inventar. Lokaler som tilbys til samskipnadens aktiviteter for studenter skal være egnede til formålet, og dermed vedlikeholdt av universitetet. Ordningen kan også omfatte situasjoner der utdanningsinstitusjonen overfører midler til studentsamskipnaden, som den benytter til å leie eller eie lokaler til studentvelferdsaktivitet. Dette er hensiktsmessig når læringsstedet ikke disponerer egnede lokaler til velferdstiltakets behov. Fri stasjon består av visse kjerneytelser, som universitetet utvilsomt er pliktig å yte når fri stasjon gis. Universitetet kan velge å legge inn ytterligere ytelser som fri stasjon etter de lokale forhold, men innenfor begrensninger i studentsamskipnadsloven (hindre konkurransevridning) og i noen tilfeller i statens avhendingsinstruks (statens økonomiske interesser). Studentsamskipnadsloven legger opp til å hindre at statlige støttemidler til studentvelferd går til subsidiering av samskipnadenes kommersielle virksomhet. Reglene skal sikre at studentsamskipnadene opptrer i tråd med reglene om statstøtte i EØS-avtalen. (Samskipnadsloven 3 og Ot.prp. nr. 71 ( ) side 7).

9 9 Dersom universitetet ønsker å prioritere et høyt nivå på visse tjenester er det trolig ikke noe i veien for å gi spesifikk støtte til dette, så lenge støtten ligger innenfor de lovbestemte rammer for fri stasjon. Eventuelle frivillige støtteordninger må kunne gis med bestemte forutsetninger om anvendelsesmåte. Tjenester overfor andre enn studenter I begrenset grad kan samskipnadene yte tjenester til andre enn studenter, men tjenester til ikkestudenter skal selges uten kompensasjon av støttemidler til samskipnadene. Bakgrunnen for dette er at de velferdstjenestene som samskipnadene skal yte overfor studenter er beskyttet i forhold til EØSrettslige statsstøtteregler. For velferdstiltak som retter seg mot både studenter og andre (herunder ansatte) gjelder reglene om fri stasjon bare for studentandelen (studentsamskipnadsforskriftens 11). Den øvrige andel skal følge forretningsmessige prinsipper. Forholdstallet beregnes etter studenters og andres andel i bruken av det pågjeldende tiltak. Studentsamskipnadene har ingen forpliktelser overfor universitetets ansatte. Universitetet har anledning til å subsidiere visse velferdstilbud til ansatte, men dersom dette skjer med studentsamskipnaden som utførende organ er det et ufravikelig krav til studentsamskipnaden at den delen av aktiviteten som benyttes av ikke-studenter ikke skal nyte godt av offentlig tilskudd til studentvelferd, og at aktivitetene skal holdes regnskapsmessig adskilt. Kryssubsidiering skal ikke skje, og dette skal samskipnaden dokumentere ved adskilte regnskaper. Tilskudd fra utdanningsinstitusjonene til å subsidiere egne ansattes bruk av samskipnadenes velferdstjenester må nedfelles i en egen avtale mellom samskipnad og utdanningsinstitusjon. Kunnskapsdepartementet legger i rundskriv F dette punkt ut slik at utdanningsinstitusjonene i forbindelse med fri stasjon plikter å stille de krav og vilkår som er nødvendige i forhold til reglene om offentlig støtte (rundskrivets merknader til 11). Annet regelverk om økonomiske forhold mellom universiteter og studentsamskipnader: Forskrift 19. desember 1997 nr. 1530: Instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten og overføring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner (avhendingsinstruksen). Reglement for økonomistyring i staten, 12. des Forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger. Avhendingsinstruksen hører under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Avhendingsinstruksens formål er å ivareta statens økonomiske interesser ved alle former for avhending av råderett over fast eiendom (avhending kan være salg, gave, bortfeste og makeskifte). Etter avhendingsinstruksen skal avhending skje til markedspris. Kravet om markedspris antas å gjelde i forhold til SiÅs for eiendommer/tomter hvor det ikke gis fri stasjon, herunder festetomter til studentboliger, samt for beregning av betalingsdelen for eiendommer som skal ha delvis fri stasjon. Lovbestemmelsene om fri stasjon setter normalt avhendingsinstruksen til side, men når samhandling mellom UMB og SiÅs ikke skal følge fri stasjonreglene antas avhendingsinstruksen å gjelde. Dispensasjon kan i slike tilfeller bare gis av Stortinget eller det aktuelle departement.

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. OKTOBER