-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR NYTT NR CWC nominert til Nobels fredspris. Møt landsbybarna i Bawatele

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR.4 1995 NYTT NR.4 1995. CWC nominert til Nobels fredspris. Møt landsbybarna i Bawatele"

Transkript

1 Nr nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT Mange flotte gaveideer i nettbutikken PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR CWC nominert til Nobels fredspris Møt landsbybarna i Bawatele Kvinners helse i fokus Det er ikke tanken som teller

2 NYTT FRA Denne utgaven inneholder: GAMBIA Inhuman asylpolitikk Norge har inngått returavtale med Etiopia, slik at etiopiske asylsøkere som har fått avslag på sine søknader om opphold i Norge kan returneres til hjemlandet. Slike returavtaler er viktige, fordi asylsøkere med endelig avslag fra land Norge ikke har returavtale med ender i kategorien ikke-returnerbare og blir boende i Norge i årevis, ofte under uverdige forhold. PARTNER SIERRA LEONE Denne returavtalen skaper imidlertid også umiddelbare utfordringer, fordi det har tatt årevis å få den på plass. Det betyr at den vil omfatte familier FORUT som har bodd mange år i Norge, familier med barn som er født og oppvokst her og som ikke har noe kjennskap til foreldrenes opprinnelsesland. Den siste tida har vi blitt kjent med flere hjerteskjærende historier om barn som har bodd i Norge i opptil 10 år, som er godt integrert her, går på skole, har venner, snakker norsk og føler seg som norske. I alt 450 barn av foreldre som har fått endelig avslag og som har bodd i mottak i mer enn tre år står i fare for å bli kastet ut av NYTT landet. Noen er alt NR sendt av gårde. Dette er barn som ikke har noe kunnskap om eller tilknytning til foreldrenes hjemland. Vi ber derfor regjeringen om å la hensynet til barna gå først og gi disse familiene amnesti. Barn skal ikke straffes for foreldrenes valg. En så inhuman flyktning- og asylpolitikk er ikke en rødgrønn regjering verdig. Til sommeren skal stortingsmeldinga om barn på flukt behandles. Det minste man bør kunne forvente av regjeringa er at ingen flere barn tvangsreturneres før meldinga er klar og man har hatt en bred politisk diskusjon i Stortinget og de angjeldende familiene får sine saker vurdert på nytt. Justisminister Grete Faremos argument er at hun er ansvarlig for å gjennomføre regjeringens politikk på området. Vi tviler ikke på det, men i så fall er vår appell at regjeringen tar et hvileskjær, tenker seg om og vurderer denne politikken på nytt. En flyktning- og asylpolitikk som gir slike inhumane utslag bør ikke ha livets rett i et land med stolte, humanistiske tradisjoner som Norge. NYTT NR FORUT PARTNER SIERRA LEONE Et av FORUTs programområder er barnerettigheter. En av våre partnerorganisasjoner er The Concerned for Working Children (CWC) i India. CWC er kompromissløse på at barn skal bli hørt, at deres behov skal tas hensyn til og at de skal gis mulighet til å delta i demokratiske prosesser. Stemmen til asylbarna som nå står i fare for å bli tvangsreturnert blir overhørt av norske myndigheter. Det er forunderlig og uforståelig at regjeringen kan framstå som så kald og følelsesløs overfor barn som hele sitt liv har bodd i Norge og som uttaler: Jeg er glad i Norge, men Norge er ikke glad i meg. En slik stemme bør lyttes og tas hensyn til og ikke avfeies med politisk snikksnakk fri for empati og sunn fornuft. Morten Lønstad, generalsekretær 4 Nominert til fredsprisen 12 Kvinners helse i fokus 17 Møt landsbybarna i Bawatele Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. Trykk: Grøset Forsidefoto: Ingvar Midthun. Redaksjonen avsluttet 11. april Utgitt med støtte av Norad. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO:

3 Nå skal landet bygges! Husbyggingen i Katmandu er godt i gang. Et klokt valg for Nepal Av Gauri Pradhan medlem av Nepals menneskerettighetskommisjon Ny grunnlov Etter det politiske skiftet i Nepal i 2006 har flere viktige saker blitt trukket inn i den politiske debatten av ulike partier. Dette har ført til en kraftig forsinkelse i ferdigstillelsen av den nye grunnloven. En spesielt omstridt sak er valget av styreform eller statssystem. Uenigheten har vært til hinder for fredsprosessen. På toppen av dette er det andre uløste saker som gjenoppbygging av staten, føderalisme og juridiske overgangsmekanismer. Mens dagene går mot tidsfristen den 28. mai, kan landet bli utsatt for vanskeligere tider som drar oss enda lengre ned i hengemyra. La oss håpe at både de politiske partiene og den grunnlovgivende forsamlingen finner en fruktbar vei ut av uføret gjennom meningsfull dialog. Ved en korsvei De politiske partiene har ulikt syn på hvilken styringsform som er best, helt i tråd med partienes ideologier. Som støtte for eget syn har de henvist til styresettet i land andre steder i verden. Helt siden begynnelsen har maoistene (UCPN) gått inn for en president som statsoverhode, direkte valgt av voksne med stemmerett. Det nepalske kongresspartiet ønsker seg et parlamentarisk demokrati etter britisk mønster der statsministeren er regjeringssjef og blir valgt av representantenes hus og med en president som symbolsk statsoverhode. CPN-UML (kommunistpartiet/marxistene) ønsker en direktevalgt statsminister som regjeringssjef og presidenten som symbolsk statsoverhode. Sivilsamfunnsaktører og akademikere er delt i synet på dette viktige spørsmålet. Vi kan ikke bare kopiere andre systemer. Vårt politiske system må baseres på virkeligheten hos oss. De ulike synspunktene skyldes ulik tolkning av demokratiet. Politikere og andre argumenterer ivrig for det de mener er best for vår sosioøkonomiske og kulturelle virkelighet. Vår kommisjon for restrukturering av staten skulle hjelpe til med å avgjøre noen av de viktige debattene, men dessverre har den bare gjort forvirringen større. Internasjonal erfaring Ulike land utøver ulike former for politiske systemer, stort sett basert på innbyggernes ønsker. Nesten femti land i verden har presidentstyrte regjeringer, herunder Afghanistan, Argentina, Bolivia, Mexico og USA. Det britiske systemet finner vi hovedsakelig i samveldelandene. Det finnes også en hybridmodell, et system som kombinerer gode elementer fra både presidentsystemet og det parlamentariske systemet, slik som i Frankrike. Ved nærmere ettersyn er ingen av modellene feilfrie. Det vil alltid være fare for maktkamp mellom president og statsminister hvis den utøvende makten er delt mellom dem, slik vi har sett i mange land som benytter dette systemet. Det parlamentariske systemets virkemåte varierer også med hvorvidt det kreves flertall i parlamentet for en regjering eller om regjeringen har lov til å oppløse parlamentet. En av hovedinnvendingene mot parlamentarismen er at regjeringssjefen nesten alltid velges direkte av folket. Hvis det ikke finnes en grunnlovsfestet ordning for maktfordelingen, er det sannsynlig at man vil få en maktkamp, uansett styresett. Vanskelige valg Erfaringer og eksempler rundt i verden illustrerer det faktum at styringssettet må bestemmes av folket, og at det må være i overensstemmelse med normer, verdier og prinsipper for demokrati og menneskerettigheter. Enhver styreform har sin styrke og svakheter, men det viktigste er at systemet er basert på ekte demokrati. I tråd med internasjonalt aksepterte normer og verdier for demokrati må det være en klart definert maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Andre demokratiske elementer som også må være til stede er en uavhengig presse, frie og rettferdige valg, rettsvesen, menneskerettigheter, pluralisme, et åpent sivilsamfunn og ikke-diskriminering. I et land som Nepal, der millioner av mennesker gjennom tidene har blitt systematisk undertrykt og marginalisert gjennom sosioøkonomiske og kulturelle prosesser, er det helt avgjørende at staten følger prinsipper om sosial inkludering, folkets deltakelse og desentralisering for å kunne befeste kjerneelementene i likhet, rettferdighet og fremskritt. Veien videre Som nyetablert, demokratisk republikk har Nepal en enestående sjanse til å lære av utprøvde erfaringer fra andre land, men vi må ikke bare ta en blåkopi. Vi må også granske og vurdere både positive og negative sider av ulike politiske systemer. Jeg oppfordrer derfor alle politiske partier til å gi slipp på forutinntatte meninger om styringsformer og ta del i dialogen med vilje til kompromisser. De må finne frem til et politisk system som er ekte demokratisk og folkerettet, og som kan behandle saker som er viktige for alle. Bare da kan alle former for diskriminering bli avskaffet og vi kan sikre fred og fremskritt i samfunnet. På bakgrunn av landets mangfold når det gjelder etnisitet, kultur og religion er det ekstra viktig at denne virkeligheten reflekteres i den styringsform som velges. Like viktig er det at systemet må ha maktbalanse mellom de lovgivende, utøvende og dømmende institusjonene slik at det ikke gis noen smutthull for noen form for diktatur. Nepals nye grunnlov skal vedtas den 28. mai. Gauri Pradhan kommer til Norge i uke 17 og skal blant annet holde foredrag på FORUTs seminar den 26. april i Oslo. Les mer på side 6. forut nytt

4 Nominert til Nobels fredspris Barns og lokalsamfunnets deltakelse i demokratiske prosesser er hovedbegrep for den indiske organisasjonen CWC (The Concerned for Working Children). Som en av tre organisasjoner er CWC nominert til Nobels fredspris for CWC har vært FORUTs partnerorganisasjon i 22 år og er nominert for sitt arbeid for barns rettigheter, og spesielt for sitt arbeid for barns deltakelse. Tre stortingsrepresentanter står bak nominasjonen av CWC, UNICEF og Redd Barna til Nobels fredspris i De tre er Linda Hofstad Helleland, André Oktay Dahl (begge Høyre) og Gunn Karin Gjul (Ap). De tre representantene trekker oppmerksomheten mot prinsippet om barns deltakelse og retten til å bli hørt i alle saker som angår dem. Dette har ikke fått samme oppmerksomhet som barns rett til beskyttelse og omsorg, selv om alle tre prinsipper er med i barnekonvensjonen. Det er derfor fortsatt mye å hente for land som vil styrke arbeidet med å involvere barn. 4 forut nytt Begrunnelsen I sitt nominasjonsbrev til Nobelkomiteen skriver forslagsstillerne: Siden 1980 har Concerned for Working Children (CWC) bidratt til flere tiltak for barns rettighetsorganisasjoner som Bhima Sangha og Makkala Panchayats (barnas landsbyråd) i delstaten Karnataka i India for å styrke barns innflytelse. Organisasjonen og dens nettverk har vært pionérer innen forskning, offentlig planlegging, ungdomsdemokrati, media og andre områder når det gjelder barns deltakelse. Få om noen andre lokale organisasjoner har bidratt like mye til dette arbeidet. CWC er også en aktiv bidragsyter i det felles internasjonale arbeidet for bedring av barns medvirkning. Tre organisasjoner nominert til å dele prisen De norske parlamentarikerne har nominert tre organisasjoner som fremmer barns rettigheter: Concerned for Working Children, Redd Barna, og UNICEF (FNs barnefond). Deres brev avslutter med disse linjene, En utmerkelse til disse tre organisasjonene vil i stor grad bidra til en sårt tiltrengt økning i globalt fokus og oppmerksomhet på barnas rett til medvirkning. Nandana Reddy, Damodar Acharya og Kavita Ratna De siste tre tiårene har CWC jobbet i partnerskap med barn fra de mest marginaliserte samfunn, særlig arbeidende barn, for å realisere deres rettigheter med vekt på deres rett til deltakelse i beslutningsprosesser. CWC har påvirket politikken til internasjonale og nasjonale myndigheter og organisasjoner når det gjelder en rekke saker, inkludert barnearbeid, barns rettigheter, barns statsborgerskap og utdanning. CWC har alltid sett på spørsmålet om barns deltakelse som en grunnleggende rettighet i registeret av barns rettigheter selv før utformingen og vedtaket av FNs konvensjon om barnets rettigheter. CWC om seg selv: Siden 1980 har CWC bidratt til å bygge flere barneledede organisasjoner. Det startet med Bhima

5 Sangha, den første organisasjonen for barn i Asia noensinne. Å gi arbeidende barn i Karnataka en mulighet til å kreve realisering av alle sine rettigheter uten betingelser. CWC har også lagt til rette for organisasjoner for skoleelever og barn av migrantmiljøer Udupi-distriktet, i Bellary-distriktet og i Bangalore by, i delstaten Karnataka i India. Bhima Sangha stod i spissen for temaet barn som talsmenn for egne saker i Asia og banet vei i regionen for etablering av en arena der barn kan delta i beslutningsprosesser, fra lokalt til internasjonalt nivå. CWC har vært pådriver for at barn skal være likeverdige statsborgere og har tilrettelagt for dem slik at de kan danne sine egne råd, Makkala Panchayats, og gjennomføre tidenes første egne «Grama Sabha» (landsbyens allmøte, for barn) så tidlig som i 2002, der barna holdt sine lokale myndigheter til ansvar. Makkala Panchayats har bidratt til vedvarende engasjement for barn med lokale styringsprosesser. Barnas Grama Sabhas har helt klart vært en bekreftelse på at barn er borgere av i dag og viser betydningen av barns deltakelse i opprettholdelse og pleie av demokratiet. I dag har staten Karnataka barns Grama Sabhas obligatorisk i alle sine 5600 landsens kommuner. CWC og deres ulike nettverk har tilrettelagt for at barn kan være pionérer på områder som barneledet forskning og informasjon, der barn eier sin egen informasjon, offentlig planlegging, sosial mobilisering som kampanjer mot barneekteskap, og politisk påvirkning i media. CWC er ikke bare talsmenn for barns rettigheter i alle politiske diskurser, men legger til rette for deltakelse av barn i beslutningsprosesser for å sikre at deres synspunkter får den oppmerksomheten de fortjener. Barneforeningsmøte i det fri I alle disse prosessene har involvering av barn med deres entusiasme, deres ufeilbarlige rettferdighetssans og deres medfølelse for menneskers problemer trukket med seg mange støttende voksne. CWC er i samarbeid med organisasjoner over hele verden engasjert i å bygge kapasitet for barn for å realisere deres rett til deltakelse, og styrke voksne sin kunnskap i utviklingsorganisasjoner, akademiske institusjoner, FN-organisasjoner, internasjonale giverorganisasjoner og myndigheter for å skape et miljø som anerkjenner barns rett til selvbestemmelse. For eksempel har CWC gitt assistanse til regjeringen i Mongolia og regjeringen i Sverige for å utvikle sine strategier for å arbeide med barn. De har arbeidet i land som Zambia, Sri Lanka, Nepal, Kambodsja, Laos, og Japan for å nevne noen. Når de aksepterer denne nominasjonen med takknemlighet sier CWC: Æren går til våre lokalsamfunn og partnere - barn som arbeider - og de mange kampene de har kjempet i mange fora hjemme og rundt om i verden for at deres stemmer skal bli hørt. Deres kamp har alltid vært en fredelig en, og en tålmodig en, mens de fortsetter sitt korstog i et miljø som ikke bare ikke bare godtar at barn arbeider, men har kriminalisert deres arbeid. Vi har en lang vei å gå og så mye mer må gjøres. Barnas demokratisk deltakelse og rett til å bestemme sitt livsløp - nåtid og fremtid - ved å omforme fortiden og gjøre valg for fremtiden får altfor liten oppmerksomhet. I praksis er det i stor grad antatt at bruk av tvang for å få barn til å delta i tjenestene som ytes - det være seg helse eller utdanning - uten å la barna bestemme innholdet og kvaliteten på disse tjenestene, er en oppfyllelse av barns rettigheter. Vi som er voksne tror fremdeles at vi vet hva som er best for barna og at barn ikke gjør det. Vi har som organisasjon alltid feiret våre små seire, men dette er et stort sprang for saken. Det er en anerkjennelse av barnas rett til medvirkning, en av de mest grunnleggende rettigheter er å kunne bestemme sine egne veivalg. Vi er en liten organisasjon og likevel har vi klart å påvirke barns rettigheter, og gjennom arbeid både lokalt og globalt bringe retten til barns medvirkning og selvbestemmelse i fokus. Denne nominasjonen er i seg selv en stor ære. forut nytt

6 Menneskerettighetsforkjempere til Norge Gauri Pradhan (f. 1962) er en kjent aktivist og forsvarer av menneskerettighetene i Nepal og Sør-Asia. Han er en av grunnleggerne av CWIN (Child Workers in Nepal), en pionerorganisasjon for barnerettigheter, grunnlagt i Gauri Pradhan har mottatt en rekke priser og utmerkelser for innsatsen, blant annet UNICEF Global Leadership on the Rights of the Child, en pris som også Nelson Mandela har mottatt. Fra 1980 har Pradhan aktivt deltatt i demokratibevegelsen i Nepal. Han var leder av studentforbundet ved universitetet i Katmandu og er blitt arrestert flere ganger som demokratiaktivist. Like etter avgangseksamen dannet han CWIN og ble en lederskikkelse blant de ikke-statlige organisasjonene som vokste frem i Nepal. Under den ti år lange, væpnede konflikten i deltok han i arbeidet med å overvåke brudd på menneskerettighetene og internasjonale, humanitære lover. Han hadde også rollen som megler mellom maoistopprørerne og myndighetene og var et aktivt medlem av fredsorganisasjonen Friends for Peace. De siste fire årene har Gauri Pradhan vært et av fem medlemmer av den nepalske menneskerettighetskommisjonen, som blant annet skal sørge for at menneskerettighetene blir ivaretatt i den nye grunnloven. Gauri Pradhan Kavita Ratna Solidarisk med barna The Concerned for Working Children (CWC) er nominert til Nobels fredspris i CWCs kommunikasjonsdirektør Kavita Ratna (f. 1966) kommer til Norge for å delta på FORUTs seminar om barns deltakelse og barnerettigheter Children citizens of today den 26. april og benytter samtidig muligheten til å treffe andre som arbeider med de samme sakene. Kavita har erfaring med informasjonsledelse, kommunikasjon, beslutningspåvirkning og kursvirksomhet i CWC. Hun samarbeider tett med Bhima Sangha, en forening av og for arbeidende barn og med National Movement of Working Children om temaer som kommunikasjon. Hun er medlem av en ekspertgruppe for barns medvirkning oppnevnt av barnerettighetskommisjonen i India og UNICEF for å utarbeide kommentarer til barnekonvensjonens artikkel 12 (rett til deltakelse). Hun har vært en ressursperson for Redd Barna Sverige, SIDA, Redd Barna Norge, UNICEF Mongolia, ECPAT - International, ILO, FORUT, IOGT Norge og flere andre internasjonale organisasjoner. programme Secretary General of FORUT, Mr Morten Lønstad Welcome speech 6 forut nytt Reidar Hjermann Hjermann har vært barneombud siden 2004 og er nå snart ferdig med sin andre periode. Han har ivret for å bringe barn og unges egne stemmer inn i det offentlige rom, og han har tatt initiativ til en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalget i I januar besøkte Hjermann Nepal. Der ivret han for at også Nepal burde opprette en uavhengig beskyttelsesordning for barn. «En slik ordning er spesielt viktig nå som Nepal er i ferd med å få en ny grunnlov,» hevdet Hjermann. Under sitt besøk møtte han både sentrale politikere, partiledere, parlamentsmedlemmer, organisasjoner, barn og barneklubber. Han hadde også en lengre samtale med Gauri Pradhan. Hjermann har en sterk tro på barns deltakelse når det gjelder å utforme rettigheter og politikk som angår dem. FORUT workshop Thursday 26 April Venue: Miljøhuset G9, Grensen 9, Oslo A common statement is: Children are tomorrow s citizens. No, says CWC (The Concerned for Working Children). Children are today s citizens. When asked, children will tell you how they feel, what they think and what they need. They are capable members of the society and should be treated with respect as well as have the opportunity to practice their rights through their participation in equitable partnership with adults. Notwithstanding this, we must not forget that they are children and need our protection. Children suffer when adults fail. The role of ombudsman or commissioner for children might be adapted to more countries. Important aspects of the rights of children will be presented and discussed at the workshop. No entrance fee. A small lunch will be served. Please register to no later than Friday 20 April. Boks 300, 2803 Gjøvik Tlf Director General of Norad, Ms Villa Kulild Child rights in Norwegian development policies The Ombudsman (Commissioner) for Children, Norway, Mr Reidar Hjermann: Children in Norway and Nepal - same rights, different opportunities Human Rights Commissioner, Nepal, Mr Gauri Pradhan: Child Protection Mechanisms in Nepal, In Reference to the Draft Constitution Director Communications, CWC, India, Ms Kavita Ratna: Citizens Today

7 Dobbel sykdomsbyrde for fattige land Kronikk av: Morten Lønstad, generalsekretær, FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Frode Jahren, generalsekretær, LHL Bjørnar Allgot, generalsekretær, Diabetesforbundet Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen Fredag 23. mars gjennomførte utenrikskomiteen på Stortinget høring om stortingsmeldingen «Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken». Meldingen ble lansert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i midten av februar sammen med helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen og miljø- og utviklingsminister Solheim. I tillegg deltok generaldirektør Margareth Chan i Verdens helseorganisasjon. Norge har en høy profil i internasjonal helsepolitikk, og Stoltenberg-regjeringen har markert seg på flere områder. Det er derfor prisverdig at Stortinget nå får anledning til å diskutere disse engasjementene i en samlet debatt. I den politiske erklæringen fra FNs toppmøte om ikke-smittsomme sykdommer (september 2011) anslås det at 36 millioner dødsfall av totalt 57 millioner dødsfall globalt skyldes ikke-smittsomme sykdommer (hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes). Nærmere 80 prosent av disse dødsfallene fant sted i utviklingsland. Skal regjeringens mål om å bidra til helsefremmede politikk for alle nås, må innsatsen mot ikkesmittsomme sykdommer prioriteres høyere Verdens helseorganisasjon har pekt på fire risikofaktorer som sentrale: Tobakk, alkohol, usunn mat og manglende fysisk aktivitet. Tobakk utgjør en stor risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer, og det er en risikofaktor som det er mulig å gjøre noe med. Mye er også gjort, men i møte med reduksjon i røyking i Vesten, har tobakksindustrien vendt blikket mot nye markeder i sør. Frivillige organisasjoner har i en årrekke markert seg i arbeidet for å regulere tobakk i Norge og internasjonalt. Blant annet var vi med på å drive fram Helseorganisasjonens Rammekonvensjon om tobakkskontroll, som legger klare begrensninger på tobakksindustriens deltakelse i utviklingen av tobakkspolitikken. Alkohol er en risikofaktor for en rekke tilstander og sykdommer. I takt med den økonomiske utviklingen øker alkoholforbruket kraftig mange steder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Mens bryggerier rasjonaliseres og stenges i Europa, bygges det stadig nye i Kina, India og Afrika. FORUT har bidratt til å sette fokus på hvordan alkoholindustrien arbeider for å få friest mulig tilgang til disse markedene, og vi har støttet opp om det nordiske initiativet i WHO som førte til vedtaket av en Global alkoholstrategi. Deklarasjonen FN-toppmøtet vedtok sier i klare ordelag at noe må gjøres for å forebygge og redusere sykdomsbyrden. For mange land i sør hvor infeksjonssykdommer forekommer hyppig, utgjør veksten i ikke-smittsomme sykdommer en tilleggssbyrde, og man snakker om en dobbel sykdomsbyrde. Under lanseringen av stortingsmeldingen la helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen stor vekt på betydningen av å redusere og løse de helseutfordringene som knytter seg til disse kroniske lidelsene. Stortingsmeldingen trekker også fram dette perspektivet, og vi imøteser økt fokus på ikke-smittsomme sykdommer som et stadig viktigere felt, både i Norge og internasjonalt. Stortingsmeldingen slår fast at næringsinteresser innen områdene tobakk, alkohol, drikkevarer og matproduksjon som har klare interesser av at det unngås reguleringer som svekker deres inntekts-grunnlag, må få innskrenket sin mulighet til å innvirke på utviklingen av helsepolitikken. Det innebærer blant annet at tobakksindustrien må ekskluderes. Undertegnede støtter en slik linje! Og vi støtter meldingens betraktninger om at frivillige organisasjoner som våre er viktige vaktbikkjer, talerør og pådrivere på våre felt. Vi kan mobilisere brede internasjonale nettverk når noen medlemsland i WHO stritter imot vedtak som vil forbedre folkehelsen, men kanskje redusere industriens profittpotensiale. Vi er også til stede og støtter opp om lokale tiltak som settes inn i fattige land for å redusere sykdomsbyrden fra de ikke-smittsomme sykdommene. Stortinget bør understreke at deklarasjonen fra FN i fjor høst om ikke-smittsomme sykdommer må følges opp. Verdens helseorganisasjon må styrkes for å oppnå dette. I følge meldingen går nærmere 1,5 milliarder kroner årlig til GAVI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Norge har også bidratt med 238,5 millioner kroner årlig som tilleggsbevilgning til Verdens helseorganisasjon utover medlemskontingenten. Pengene har særlig gått til de helserelaterte tusenårsmålene, forskning og kvinners helse. Det er nå på tide at bevilgningene til kampen mot ikke-smittsomme sykdommer økes betraktelig. Skal regjeringens mål om å bidra til helsefremmede politikk for alle nås, må innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer prioriteres høyere, ikke bare i fagre ord, men også med økt oppmerksomhet og økonomisk støtte. (Innlegget er noe forkortet) forut nytt

8 Together we can To særdeles imponerende og viktige begivenheter for FORUT i Bangkok Av Kari Hagen, nestleder i FORUTs styre GAPC-konferansen Global Alcohol Policy Conference GAPC bare smak litt på ordene. En verdenskonferanse om forskning og alkoholpolitikk, med Verdens helseorganisasjon (WHO), det thailandske helsedepartement og Global Alcohol Alliance (GAPA) som vertskap. Vi er der det skjer! At dette var en verdenskonferanse, var mer enn fine ord. WHO er skikkelig på banen, det vistes ved at nestsjefen, Dr. Anarfi Asamoa- Baah, var aktivt til stede på hele konferansen. FORUT var representert med i alt 27 deltakere: seks ansatte, tyve representanter fra partnerorganisasjonene og ett styremedlem. Under åpningsseremonien fikk vi se en film som viste tre personer som var rammet av russkader på ulik måte: ungdommen som drepte kameraten sin i fylla, kvinnen som hadde fått varige lammelser av narkotikabruk og gutten som hadde blitt utsatt for en ruspåvirket bilfører. Foreldrene døde han fikk store skader og er avhengig av rullestol. Alle tre var rehabilitert så langt det lar seg gjøre, og effektfullt var det at de sto sammen på scena da filmen sluttet med budskapet Together we can! (bilde) Konferansen varte i tre dager. Det var 1200 deltakere fra 59 nasjoner, og deltakerne representerte stor allsidighet: myndigheter, forskningsmiljøer, organisasjoner, aktivister og media. Det var stort og mye! Noen foredrag gikk i plenumssalen, mens det aller meste foregikk i parallellsesjonene. På det meste var det foredrag i seks saler samtidig. FORUT var også tydelig til stede i programmet. Både Øystein Bakke ( A global health and development issue ), Dag Endal ( Engaging men in alcohol prevention ) og Kavita Ratna fra CWC i India ( Children counter alcohol abuse- and hold their goverment accountable with information, collective strength and empathy ) holdt foredrag, og Øystein ledet en av sesjonene. Det er grunn til å være stolt av FORUTs kompetanse og deltakelse på denne arenaen. Vi er et viktig steg nærmere at folkehelseperspektivet på alkoholbruk får gjennomslag. Alkohol ses på som en vesentlig byrde i det som på norsk kalles ikke-smittsomme sykdommer. Konferansen var preget av omfattende og solid forskning som svært tydelig dokumenterer at alkoholskader er et stort problem for folkehelsa. WHOs statistikk viser at alkohol er den tredje største prosentvise risikofaktoren til DALY, som betyr leveår justert for funksjonshemning (Disability Adjusted FORUTs partnermøte Det årlige fellesmøtet mellom FORUTs prosjektkoordinatorer og alle partnerorganisasjonene ble gjennomført over tre dager i forlengelsen av GAPC. Fra India, Sierra Leone, Nepal, Sri Lanka og Malawi møtte ledere fra partnerorganisasjonen. Første dagen var satt av til å oppsummere og reflektere over de mange inntrykk fra konferansen. To av forskerne fra konferansen, Ross Gordon fra Wollongong-universitet i Australia og Tom Farrell fra Oxford Brookes-universitet England, deltok med en utvidet versjon av foredraget de hadde på konferansen. Temaet var Critical Social Marketing; alcohol promotion in the developing world. Utgangspunkt for deres studier er å avdekke og dokumentere hvordan alkoholprodusentene er svært aktive og bruker mange virkemidler i sin markedsføring. Deres motiv er ganske åpenbart; det er store penger å tjene ved at alkoholsalget øker. I India økte alkoholsalget med 8 % i løpet av tre år ( ). Man registrerer og koder alle former for markedsføring og kan dermed sammenligne land og se en utvikling over tid. De har gjennomført studier i Malawi, Malaysia, Nigeria, Filippinene, Sri Lanka og Thailand og sitter på et verdifullt materiale. Nå ønsker de Life Years), som er en måte å kunne sammenligne sykdomsbyrde på tvers av befolkninger over tid. Fokuset var i stor grad rettet mot skader som rammer andre (harm to others). Konferansens tema var fra global strategi til nasjonal og lokal handling og markerte at konferansen var et viktig skritt forover for å implementere WHO-strategien for å redusere skadelig bruk av alkohol, vedtatt i Konferansen vedtok en erklæring med et sterkt krav om handling. Det er nok av bevis: Act now! samarbeid med FORUT, slik at de kan fortsette å dokumentere og ytterligere styrke de bevis som finnes. Alkoholprodusentene har for lengst tatt i bruk sosiale medier. Dette er en arena hvor de kan omgå lovverket, for eksempel angående aldersgrenser; de kan opptre fordekt gjennom å bruke ansattes navn i stedet for firmanavnet og ikke minst; de får ungdom til å legge ut bilder og video med tydelige merkevarer helt gratis. De to siste dagene var satt av til interne FORUTdrøftinger med partnerne. Avslutningen av inneværende rammeavtaleperiode med NORAD og arbeidet med søknaden var et av temaene. Det andre viktige temaet var arbeidet med prosjektstyringsverktøyet som alle deler av FORUT-nettverket nå bruker. Oppsummert må det sies at det var en travel uke ikke tid til å se seg om i Bangkok annet enn de turene vi tok for å spise middag på kvelden. Disse middagene kan det fortelles mye artig fra, men det er neppe veldig interessant for andre enn de som var der. 8 forut nytt

9 FORUT om likestilling og alkoholforebygging: Tid for å tenke nytt! - Vi må tenke på tvers av rådende forestillinger i likestillingsarbeidet. Det er tid for å bygge nye allianser. Det er tid for å utfordre og engasjere menn. Dette var hovedbudskapet i et foredrag som FORUTs prosjektmedarbeider Dag Endal hadde på verdenskonferansen om alkoholpolitikk i Bangkok i februar. Foredraget var en presentasjon av hva som skjer i den internasjonale mannsbevegelsen MenEngage og hvordan FORUT prøver ut metoder for å engasjere menn i forebygging av alkoholproblemer. Endal tok utgangspunkt i at rådende forestillinger er til hinder for å arbeide mer effektivt for likestilling: Alkoholprogrammer overser kjønnsdimensjonen ved alkoholbruk. Menn og kvinner har ganske forskjellige drikkevaner, og alkoholproblemer rammer ulikt. Likestillingsprogrammer har på den annen side vært blinde for alkoholtematikken. Mange har sett, men likevel valgt å overse, at fyll er en viktig risikofaktor bak vold mot kvinner og smitte av HIV. Det er tid for å komme ut av «boksene» som vi sitter i, tenke på tvers av temaer og skape nye allianser, sa Endal. Øystein Bakke, Dag Endal (FORUT) og Helge Kolstad (IOGT) drøfter siste innlegg. - Både skadelige kjønnsrollemønstre og drikkevaner blir skapt og vedlikeholdt på samme måten: gjennom oppdragelse og sosial læring. Utviklingsprogrammer kan gi bedre resultater om en ser disse i sammenheng, sa Dag Endal. Han viste til et nyskapende prosjekt som Kirkens Nødhjelp og FORUT støtter i Malawi, der en både utfordrer rådende kjønnsroller, seksualvaner og drikkevaner. Og viktigst av alt; menn blir engasjert direkte i å endre menn. Det er ingen grunn til at menn skal få være passive tilskuere, når en vet at rådende forestillinger om hva det vil si å være mann er årsak til skadelig oppførsel mot både kvinner og mot egne mannlige kamerater. Verdenskonferanse i Bangkok FORUT-delegasjonen i Bangkok omfattet både ansatte i utenlandsavdelingen i Norge og partnere fra FORUTs samarbeidsland en stor delegasjon med mye kompetanse. Mange av deltakerne under FORUT-paraplyen gjorde seg sterkt bemerket under den store alkoholpolitikkkonferansen Global Alcohol Policy Conference. FORUT-nettverket markerte seg Dag Endals foredrag om å engasjere menn i forebyggingsarbeid var bare ett av FORUTs mange bidrag til verdenskonferansen i Bangkok. Både representanter fra partnerne ute og FORUT i Norge var i aksjon med foredrag, i tillegg til at FORUT var en av medarrangørene og sponsorene for hele arrangementet. ThaiHealth innovativ tenkning om alkohol og folkehelse I likhet med FORUT søker også ThaiHealth å finne gode lokale løsninger på rusrelaterte samfunnsutfordringer. ThaiHealth er en stiftelse som finansieres av avgifter på alkohol, tobakk, og gambling, og har som hovedformål å jobbe for bedret folkehelse i Thailand. Prosessen med å stifte ThaiHealth startet allerede i 1991 og tok formen det har i dag ved innføringen av Health Promotion Foundation Act av Thaiene er stolte av modellen sin og det de har fått til. Det har de all grunn til. Gjennom finansier-ing av forskning skapes god dokumentasjon av samfunnsproblemer, og gjennom innovative kamp-anjer og grasrotmobilisering når resultatene ut i befolkningen. Sammen bidrar disse faktorene til et politisk klima hvor industriaktører har lite spille-rom, og hvor myndighetene i stor grad iverksetter fornuftige markedsreguleringer. Foredraget om maskulinitet ga umiddelbart respons i form av konklusjoner som ble presentert for de over 1100 deltakerne ved avslutningen: Økt fokus på de skadene menns drikking påfører kvinner og en appell om å bryte forbindelsen som i dag eksisterer mellom maskulinitet og skadelige drikkevaner. For FORUT er modellen spesielt interessant. Gjennom vårt arbeid med alkoholpolitikk i land som Zambia, Malawi og Nepal møter vi stor interesse for lignende ideer. ThaiHealth demonstrerer hva man kan få til i praksis, i et utviklingsland. ThaiHealth Stiftet: November 2001 Finansiering: Øremerkede overføringer fra beskatning av alkohol og tobakk. Budsjett: ca 200 millioner kroner pr år. Styreleder: Thailands statsminister Arbeidsmetode: Forebyggingstriangelet. Fokuserer på samspillet mellom tre prinsipper: skjenkereguleringer og avgifter, mobilisering av grasrot, samt forskning og folkeopplysning. forut nytt

10 Ny mannsrolle bra for mannen - Gjennom de mange årene med likestillingsarbeid har jeg mange ganger blitt nødt til å tenke gjennom også egne holdninger og egne erfaringer. Det har vært en lang reise fram til jeg i dag er leder for Sonke Gender Justice i Sør-Afrika. En veldig personlig reise og en politisk reise. Av Dag Endal Dean Peacock hadde sterke historier å fortelle da han var FORUTs gjest på et seminar om maskulinitet i Oslo i mars. Den sørafrikanske virkeligheten er dramatisk forskjellig fra vår egen, når en hører Dean Peacock legge fram statistikk om vold, drap, HIV/ AIDS og alkoholbruk. 5,7 millioner HIV-smittede, et høyere tall enn i noe annet land på kloden. En halv million nye smittede hvert år. 28 % av sørafrikanske menn oppgir å ha begått voldtekt. Store sosiale forskjeller, høyt alkoholforbruk, på verdenstoppen på alle statistikker for vold. Det er i denne virkeligheten at likestillingsorganisasjonen Sonke Gender Justice Network arbeider. Dean Peacock er en av grunnleggerne og dessuten daglig leder for Sonke. På FORUT-møtet i Oslo fortalte han om hvordan Sonke arbeider for å trekke mannfolk med i likestillingskampen. Store nasjonale kampanjer er en av strategiene de bruker, for eksempel Brothers for Life og One Man Can. Disse er godt beskrevet på Sonkes hjemmesider: org.za/ Egennytte i ny rolle Kampanjenavnene avspeiler at Sonke bevisst velger positive tilnærminger til arbeidet med menn. Menn skal se at de kan bli en del av løsningen, ikke bare en del av problemet. Og de må se egennytten i en endring av mannsrollen. Gammeldagse og stivnede forestillinger om hva mandighet er, er et stort folkehelseproblem i Sør-Afrika, sa Dean Peacock. Og dette rammer slett ikke bare kvinner. Mannsrollene er like skadelige for menn selv. Mange strever med å leve opp til et ideal der menn aldri skal vise svakhet eller følelser. Problemene går i arv. Unge menn som blir mishandlet av fedrene i barndommen, tyr mye lettere til vold når de selv blir voksne. Politiske konfrontasjoner er et annet virkemiddel Sonke bruker, kunne Dean Peacock fortelle. Vi gikk til rettsak mot Julius Malema, leder for ANCs ungdomsparti og en innflytelsesrik person i Sør-Afrika. Han uttalte at kvinnen som var blitt voldtatt av president Zuma, hadde likt det. Slike uttalelser bidrar til å legitimere overgrep og frita menn for ansvar. Og vi gikk i åpen konfrontasjon med det store bryggeriet SABMiller. De kjørte en stor kampanje der de spilte på at mannfolk er pingler om de ikke drikker øl i store mengder. Vi trakk SABMiller for retten. Kampanjen deres tålte ikke vår kritikk. Den ble stanset etter få dager. Dean Peacock understreket at grasrotarbeidet, kontakten mann og mann i mellom, er like viktig som store kampanjer. Vi driver «geriljateater», der improviserte skuespill plutselig starter opp på en buss, på et torg, i en restaurant. Vi maler flotte malerier på murvegger, der vi får fram positive budskap om likestilling. I 2009 hadde vi over 120 lokale seminarer og kurs med deltakere. Vi hadde arrangementer på landsbynivå med deltakere, hvorav 90 % var menn. Det handler om å jobbe på alle nivåer samtidig. Det personlige er politisk. Og politikk handler om personlige valg, sa Dean Peacock. 10 forut nytt

11 Endrede kjønnsroller Likestilling handler mye om rollefordelingen mellom kvinner og menn. Er rollemønsteret lagt en gang for alle, eller kan vi gjøre noe med det? Av Ellen Bjølseth Vi får et bedre samfunn når alle får spille en likeverdig rolle. Det er ikke alltid enighet om hva som er «likeverdig», men noen skjevheter er så åpenbart urettferdige at det går an å ta tak i dem. Dette gjelder blant annet på landsbygda i Sri Lanka, der organisasjonen FISD (Foundation for Innovative Social Development) er engasjert. Bevisstgjøring og holdningsendringer FISD har opprettet såkalte «Happy Family»-grupper på landsbygda hvor 4700 par blant annet diskuterer familielykke og kjønnsroller i henholdsvis kvinnegrupper og mannsgrupper hver for seg. For kvinnene er det viktig å ta opp arbeidsfordelingen i hjemmet som et utgangspunkt for holdningsendringer. I gruppene diskuterer de hvordan de kan påvirke mannen til å reflektere over situasjonen, og 20 % av de 4700 kvinnene som deltar i programmet, rapporterer at det har ført til mer støtte fra mannen og færre konflikter. Blant menn jobbes det med menns adferdsmønster, og foreløpige rapporter viser at 5 % av mennene har vist seg villige til endring og til å støtte MenEngagekampanjen i sitt lokalsamfunn. Det er interessant at 20 % av kvinnene rapporterer om endringer i hjemmet, mens bare 5 % av mennene gjør det samme. Det er i seg selv et utslag av forventninger til innarbeide kjønnsroller og hvordan man ikke bare tolker det som skjer, men også hvordan det rapporteres av henholdsvis kvinner og menn. Kvinner tar fremdeles oppvasken Bestefar tar gjerne barnebarnet på armen Vold i nære relasjoner Menns vold mot kvinner innenfor hjemmets fire vegger er nokså omfattende på landsbygda i Sri Lanka. En viktig del av FISDs likestillingsprogram er å sørge for at det er hjelp å få for den som utsettes for vold og overgrep. Etter at det ble etablert rådgivnings- og støttetjenester ble det registrert en markant økning av anmeldte tilfeller fra kvinner i lokalmiljøet. Kvinnegruppene utgjør i seg selv en viktig, gjensidig støttefunksjon der gjengse problemer diskuteres og forsøkes løst. Arbeidet med mannsgrupper og menns holdninger er et minst like viktig element i likestillingsprosessen. Rent konkret får både kvinner og menn oppgaver de skal øve på, som å lytte mer, unngå krangling med illsinte skrik og rop og notere seg hva det er som utløser vold. Menn ble i tillegg bedt om å reflektere rundt hvordan de behandler døtrene sine. Rådgivningstjenesten er viktig når man går inn i et lokalsamfunn og oppmuntrer til at voldstilfeller og overgrep rapporteres. Uten en slik støttefunksjon kan det bli for truende for kvinner å melde fra. I kvinnegruppene gis det informasjon om hvordan man når rådgivningstjenesten, som både kan være i regi av en frivillig organisasjon og det offentlige. Opplysningene spres også i brosjyrer som deles ut til hele lokalbefolkningen. Slik knyttes det frivillige arbeidet opp mot det offentlige tjenestetilbudet, der det rettelig hører hjemme. MenEngage MenEngage er et globalt nettverk for utveksling av informasjon og erfaring blant organisasjoner som mobiliserer menn for utvikling. Mer spesifikt skal MenEngage bidra til å forhindre kjønnsbasert vold og spredning av HIV/AIDS. Se forut nytt

12 Kvinners helse i fokus I februar arrangerte FORUT Sierra Leone for første gang helseleir for kvinner i områdene de jobber. Mer enn 800 kvinner hadde mulighet til å få en grunnleggende helsesjekk, mange av dem kanskje for første gang i sitt liv. Visstnok er det første gang det har blitt arrangert en slik helseleir i landet, og det fikk stor oppmerksomhet i media, både nasjonale aviser og TV. Av Trine Sveinhaug Helseleiren FORUT Sierra Leone har prosjekter som skal bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon og bidra til bedret mødre- og småbarnshelse. De arbeider i ganske avsidesliggende områder på landsbygda der blant annet helsetilbudet er dårlig. Mange helsestasjoner ble totalt ødelagt i løpet av borgerkrigen. FORUT samarbeider med helsemyndighetene for å bygge eller å renovere helsestasjoner. Til tross for at flere helsestasjoner er satt i stand, er det ofte mange som må gå i flere timer til nærmeste helsestasjon eller sykehus. De færreste vil oppsøke lege eller en helsestasjon med mindre de er svært syke. For å sette fokus på helsetilstand og forebyggende helse, bestemte FORUT seg for å arrangere helseleirer. På helseleiren får kvinnene tilbud om å måle blodtrykk og blodsukker. De blir undersøkt for brystkreft og lærer hvordan de kan undersøke seg selv. De blir også testet for aids. Helseleiren omfatter mer enn bare fysisk helse. Mange kvinner i Sierra Leone blir utsatt for vold hjemme, og mange blir nektet å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Barneekteskap er utbredt, og mange kvinner mister tilgang til felles eiendom hvis ektefellen eller samboer dør. Derfor jobber FORUT med at kvinner skal få bedre kunnskap om rettighetene sine. En del av tiden på helseleiren går med til å opplyse om og diskutere nasjonale lover som er viktig for deres rettigheter: Ekteskapsloven av 2009; viktig for å få slutt på barneekteskap Lov om vold i nære relasjoner av 2007 Lov om arverett av 2009 I tillegg får deltakerne undervisning i tema som: familieplanlegging riktig kosthold og matlaging hiv/aids-smitte, forebygging, behandling Samarbeid Det var FORUT Sierra Leone som tok initiativ til helseleirene. De ble arrangert av FORUT Sierra Leone i samarbeid med World Women Clinic (en nasjonal privat organisasjon), helsemyndighetene, FNs utviklingsprogram og den nasjonale aidskoordinatoren. Helseleirene ble holdt i Port Loko, Bumpe og Kongbora med ca. 250 deltakende kvinner i hvert distrikt. Selve arrangementet gikk over to dager på hvert sted. FORUT sørget for mat til alle deltakerne under helseleiren, og den lokale skolen ble brukt til overnatting. Skjønt mye soving ble det visst ikke. Ifølge Lucinda Amara som er leder i FORUT Sierra Leone, benyttet de fleste seg av anledningen til å synge og danse natta igjennom. Over: Brystundersøkelse, blodtrykket måles. Under: blodprøve, i kø for undersøkelse. 12 forut nytt

13 Kvinner og likestilling gjort. I Malawi har vi et eget prosjekt som gjelder mannsroller og rus. Vi har også samlet kunnskap og erfaring om emnet fra andre organisasjoner og ressurspersoner i Sør som vi har presentert på flere seminarer i Norge. FORUT var en av de aller første norske medlemsorganisasjonene i det globale nettverket MenEngage, og sammen med to andre organisasjoner har FORUT vært pådriver for å etablere et MenEngage-nettverk i Norge. Vi glemmer likevel ikke betydningen av fortsatt fokus også på det mer tradisjonelle likestillingsarbeidet, for på verdensbasis er det langt igjen til at kvinner i praksis har samme rettigheter som menn og adgang til deltakelse på menns arenaer. Viktige spørsmål drøftes i kvinnegrupper. FORUTs arbeid med likestilling drives både gjennom et eget program og gjennom integrering av kjønnsperspektiver i alle øvrige programmer. Programmet representerer en systematisering og styrking av det kvinne- og likestillingsarbeidet som FORUT har drevet i våre prosjektland de siste årene. beid, men i tillegg har FORUT sett det som sin rolle å styrke disse perspektivene her hjemme, ikke minst fordi vi mener at den norske offentligheten har noe å lære av de erfaringer mannsaktivister i Sør har Det vil i alle sammenhenger være et grunnleggende prinsipp at det skal være god kvinnedeltakelse i FORUTs prosjekter og programmer. FORUTs arbeid med kjønnsproblematikk er spesielt fokusert på forebygging av vold mot kvinner. I mange tilfeller er dette nært knyttet til programområdet Rus som utviklingshinder. Gjennom mikrofinans og opplæring i entreprenørskap vil FORUT bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon. Uheldige sider ved mannsrollen FORUT retter samtidig et kritisk blikk på ulike mannsroller og fokuserer på hvordan en kan engasjere menn til selv å endre uheldige sider ved noen mannsroller. Dette er en klar utfordring i vårt prosjektarbeid i Sør, særlig knyttet til vold mot kvinner, HIV/AIDS og rus. Slik arbeider vi i vårt utviklingsar- Kvinner har en betydelig omsorgsrolle. forut nytt

14 Hva kan vi lære av fenomenet Kony 2012? 5. mars publiserte den relativt ukjente amerikanske organisasjonen Invisible Children en kort dokumentarfilm Kony Filmen bruker enkelte innovative virkemidler og har gått sin seiersgang i sosiale medier. Kony 2012 er sett av over 100 millioner mennesker, noe som er verdensrekord. Av Tord Steiro Kort fortalt handler Kony 2012 om den ugandiske geriljalederen og krigsforbryteren Joseph Kony. Hans geriljahær, også kjent som Herrens motstandshær, har i en årrekke terrorisert både lokalbefolkning og representanter for myndighetene i det nordlige Uganda. Særlig barn har vært skadelidende, som barnesoldater, ved å bli foreldreløse og som sex-slaver. At Joseph Kony ble jaget ut av Uganda i 2006 og siden har terrorisert lokalbefolkning i nabolandene, sier filmen lite om. Filmen sier også lite om hvorfor Herrens motstandshær ble stiftet for over 25 år siden og den politiske konteksten i Uganda. Et annet problem med filmen er henvisningen til den hvite manns byrde ideen om at hvite mennesker er moralsk og kulturelt overlegne og derfor har en plikt til å utvikle laverestående folkeslag. Filmen, og kampanjen som helhet, har fått mye kritikk for å handle mer om amerikanerne som jobber i Invisible Children enn om dem som faktisk bor i områder som er berørt av Herrens motstandshær og deres terrorkampanjer. I ytterste konsekvens har filmen blitt tolket som et uttrykk for hvit arroganse og selvforherligelse uten tanke for hva afrikanere faktisk tenker, føler og ønsker. I stedet for å fremstille lokalbefolkningen som kompetente og aktive mennesker i en vanskelig hverdag, mener mange særlig ugandere selv - at de fremstilles som hjelpeløse tilskuere i sine egne liv, prisgitt en eventuell amerikansk intervensjon. Invisible Children har også fått mye kritikk for ikke å ha tilstrekkelig åpenhet i sine finanser og for ikke å kommunisere effektivt hva de faktisk driver med. Mange erfarne bistandsarbeidere har uttrykt bekymring over at kampanjen har tatt fokus helt vekk fra organisasjonens omdømme, og i stedet har fokusert ensidig på hvor fæl Joseph Kony er. Et slikt fokus kan åpne dørene for uærlige aktører, noe som ikke hjelper fattige mennesker, men heller bidrar til å svekke tilliten til bistandsbransjen generelt. 14 forut nytt Dette kan vi lære På den ene side er det lett å være enig i at mye av kritikken er berettiget, på den annen side er det også viktig å se hele kampanjen i et større perspektiv: Invisible Children har gode nettsider og har levert gode svar på mye av kritikken. Samtidig har filmen lagt grunnlaget for en intelligent debatt om bistand i medier som tradisjonelt har sett på bistand ut i fra en svært forenklet virkelighetsforståelse. Med andre ord, det kan være mye å lære av debatten rundt filmen og kampanjen Kony 2012, selv om filmen i seg selv ikke bidrar til noen særlig folkeopplysning. For ansatte i bistandsbransjen, som oss som jobber i FORUT, er det viktig å innse at man ikke får oppmerksomhet for kompleksitet. Det betyr heldigvis ikke at det er umulig å kommunisere kompleksitet, men det kan indikere at den allmenne interessen for en sak må komme først, og så får andre aktører påpeke kompleksiteten i etterkant. Med andre ord, for ansatte i FORUT er det viktig å forstå dynamikken: Forenkling og oppmerksomhet kommer først. Komplekse forklaringer og dypere analyser kommer etterpå. For lekfolk og engasjerte individer som ikke jobber med bistand til daglig er kanskje den viktigste lærdommen at saker som plutselig invaderer mediebildet alltid er langt mer komplekse enn det man først kan få inntrykk av. Altså er man nødt til å søke mer informasjon dersom man ønsker å få en brukbar oversikt over en katastrofesituasjon, en krig, eller en epidemi. Et annet punkt som er interessant å nevne er oppmerksomheten som etter hvert ble rettet mot Kony 2012 som et resultat av den hvite manns byrde, og en diskusjon om hvordan byrden reduserer utviklingsarbeid til tjenesteyting: Man er mer opptatt av å lette på egen samvittighet gjennom å dele ut almisser, enn man er opptatt av hva som faktisk skjer hos mottakeren av almissene. I Norge kjenner vi denne debatten best fra depresjonen på 30-tallet, hvor veldedighet og almisser alt for ofte ble et redskap for å disiplinere de mindre heldige, i godhetens navn. Motreaksjonen var solidaritet: Ved å utfordre strukturelle skjevheter i makt og formelle så vel som uformelle rettigheter muliggjorde man hjelp til selvhjelp. Som en reaksjon på disiplinerende almisser kom troen på at rettferdighet også hang sammen med rettigheter og ikke bare plikter. FORUT er en solidaritetsorganisasjon. Vi jobber primært med rettigheter og plikter og kun sekundært med tjenesteyting. Disiplinering er sjelden fruktbart. Det er et utgangspunkt vi har arvet fra våre eierorganisasjoner. Solidaritetstanken har tradisjonelt stått sterkt i norske sosiale bevegelser avholdsbevegelsen inkludert - også fra tiden før depresjonen. Debatten som kom i kjølvannet av Kony 2012 gir indikasjoner på at tanken om solidaritet som utgangpunkt for selvstyrt utvikling har stor støtte blant bistandsarbeidere og på grasrota i fattige land. Dessverre kan det virke som om konseptet har liten støtte blant andre. Spesielt myndigheter i fattige land, private givere og journalister utmerker seg som forkjempere for tanken om at tjenesteyting og disiplinering er effektiv bistand.

15 Til aksjon for barns rettigheter Da FORUT overførte engasjementet i Sri Lanka til lokale organisasjoner, ble barnerettighetsprogrammet ivaretatt av organisasjonen Foundation for Innovative Social Development (FISD). Programmet er omtrent midtveis i en femårsplan, men kan allerede vise til gode resultater. Gjennom lokale aksjonskomitéer med ca. 350 medlemmer er det blitt en større forståelse for og bevissthet rundt barns rettigheter. Konkrete resultater viser seg i form av nye barnehager, kursvirksomhet i lokalsamfunn, opparbeidelse av lekeplasser og kosttilskudd til under- eller feilernærte barn for å nevne noe. Et viktig resultat er at lokale myndigheter har fått øynene opp for barns situasjon og for eksempel har begynt å følge opp barn som uteblir fra skolen. Etter påtrykk fra aksjonskomitéene (og FISD) har offentlige institusjoner tatt mer ansvar overfor barn som lider overlast. Barna selv aktiviseres gjennom barneklubber der de lærer om barnerettigheter og hvilke krav de kan stille til myndighetene. I det enkelte lokalsamfunn finner barna ut av hvilke myndighetspersoner som har ansvar for ulike saker og hvordan de kan ta kontakt med dem når de vil fremme en sak. FISD-programmet retter seg også mot det srilankiske barnevernet (The National Child Protection Authority), blant annet for at rettssystemet må bli mer barnevennlig. Mye av barnerettighetsarbeidet går ut på å involvere sivilsamfunnet slik at det øves press på både lokale og nasjonale myndigheter. Det hevdes at det srilankiske samfunnet består av «velgere» mer enn av «borgere» eller «innbyggere». Derfor er det viktig med engasjement i befolkningen. Glade klubbmedlemmer forut nytt

16 Lines, snart 4 år, hjelper til i åkeren. 16 forut nytt

17 Noen av landsbybarna vi møter i FORUTs nye barneaksjon. Fra millionby til landsby: Møt landsbybarna i Bawatele En times kjøring utenfor Malawis hovedstad Lilongwe ligger en landsby som skal bli kjent over hele Norge til høsten. Mellom de enkle husene løper en flokk unger som barn i Norge skal bli på fornavn med i FORUTs barneaksjon. De siste to årene har aksjonen handlet om Indrani fra millionbyen Bangalore i India, og kontrastene er store til landsbyen Bawatele med 150 innbyggere. Det er en stille formiddag i januar i år når FORUT kommer til landsbyen for å produsere årets barneaksjon i samarbeid med landsbyfamiliene. Til tross for at det er regntid er det ganske tørt og mye oppholdsvær, men den sterke grønnfargen i åkeren tyder likevel på at det kan bli en fin innhøsting av mais i juni. Det er speiderjentene i Malawi Girl Guides Association (MAGGA) som tar i mot med dans og sang før produksjonsteamet fra FORUT starter arbeidet med den helt nye barneaksjonen. Dette er et viktig og veldig inspirerende felt- Maj Britt og Lines. arbeid, sier kampanje- og markedssjef Ingvar Midthun i FORUT. Han er produsent for barneaksjonen og er i gang med sin tredje aksjon. I løpet av to uker skal produksjonsteamet jobbe daglig sammen med mange av barna og de voksne i Bawatele og dokumentere dagliglivet i landsbyen i seks videofilmer og alt det andre materiellet som barneaksjonen presenterer for barnehager og barneskoler i Norge. Hva er grunntemaet for årets barneaksjon fra Malawi? Det er som alltid et nært møte med andre barn, slik at barn i Norge kommer tett på jevnaldrende som lever i andre land. På den måten ser de både likhet og ulikhet med egen hverdag. I Bawatele møter vi mennesker som lever i ekstrem fattigdom, men samtidig er dette mennesker med godt humør og stor gjestfrihet, forteller Ingvar. Jeg mener barneaksjonen på denne måten viser fram gode og viktige sider i alle mennesker, uansett hvor i verden vi bor. For oss alle handler jo livet om noe så (fortsettelse neste side) forut nytt

18 Dette er Malawi Areal: km 2 (Norge er snaut tre ganger så stort, med km2) Hovedstad og største by: Lilongwe, om lag innbyggere. Folketall: Om lag 15 millioner, hvorav hele 80 % lever på landsbygda. Malawi er et av Afrikas tettest befolkede land. Nærmere halvparten av landets innbyggere er under 15 år. Fattigdom: Om lag 60 % av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense. Gjennomsnittlig levealder: 55 år for både kvinner og menn. Offisielt språk: Chichewa og engelsk. Religion: Kristne, muslimer og lokale religioner. (I Malawi er ulike kirkesamfunn de viktigste aktørene i sivilsamfunnet, og har mange ganger spilt en avgjørende rolle når det har vært politisk uro og andre kriser i landet.) Nasjonaldag: 6. juli President: Bingu wa Mutharika (valgt fram til 2014) Valuta: Kwacha à 100 tambala (1000 kwacha delt på 26 = ca 38 kroner) FORUTs barneaksjon FORUTs barneaksjon er et stort pedagogisk aktivitetsopplegg for barnehager og skoler og gjennomføres hver høst og vinter. Flere enn 1500 barnehager og 100 barneskoler er med i aksjonen hvert år. Gjennom filmer, musikk, lek, matlaging og ulike aktiviteter lærer barn i Norge om barn i andre land. Aksjonen legger opp til at barna skal snakke og reflektere sammen rundt det de lærer. Alt materiellet i barneaksjonen er gratis for deltakere som avslutter opplegget med sin egen lille innsamlingsaksjon til inntekt for FORUTs arbeid i Malawi og andre samarbeidsland. I barneaksjonen 2013 skal vi på et nytt besøk til Bawatele og se hvordan FORUT bidrar til utvikling. Fotograf Frode Meskau og Maj Britt følger med når noen av barna lager fotball! grunnleggende og enkelt som samhold, trygghet, nok mat, tilgang til rent vann, godt helsestell, lek, vennskap, utdanning og arbeid. I Bawatele kan vi vise fram mye av dette gjennom dagliglivet i landsbyen, arbeidet på maisåkeren og besøket på landsbyskolen. Da blir de litt store ordene til helt konkrete opplevelser i en barneflokk der vi møter Lines, Maliko og Naomi. Hvilke tanker sitter du først og fremst igjen med selv etter arbeidsoppholdet i Malawi? Kanskje er det gjestfriheten, rausheten og humøret som gjør mest inntrykk at vi er så velkomne med alt maset vårt om filming og spørsmål om alt mellom himmel og jord. I tillegg gjør det selvsagt inntrykk at vi arbeider sammen med mennesker som tross alt er ekstremt utsatt dersom regntida ikke kommer som normalt eller de ikke får solgt varene sine på markedet. For en småbarnsfar gjør det også inntrykk når barn ned i tre-fireårsalderen jobber med hakke og spade i åkeren og etterpå går en kilometer etter vann i brønnen slik at bestemor kan lage maisgrøt. Det er summen av alt dette vi ønsker å formidle i FORUTs barneaksjon, og det tror jeg vi skal klare, avslutter Ingvar. Bli med til Malawi FORUTs barneaksjon fra Bawatele i Malawi er klar for utsending til landets barnehager og barneskoler fra august i år, men allerede nå tar FORUT i mot påmeldinger. Sørg for at DIN barnehage eller barneskole blir med i aksjonen! Påmelding skjer til på telefon eller på våre nettsider forut.no, hvor du også kan lese mer om vår nye barneaksjon. Produksjonsteamet i barneaksjonen FORUT har gode samarbeidspartnere i arbeidet med barneaksjonen fra Malawi. Frode Meskau er til daglig fjernsynsfotograf og videoreporter i NRK og har permisjon i noen uker for å lage videofilmene til barneaksjonen. Maj Britt Andersen er en av Norges ledende artister innenfor barnemusikk og er med i sin andre barneaksjon. Sammen med ektemannen Geir Holmsen og forfatter og skuespiller Trond Brænne lager de en ny barnemusikk-cd med inspirasjon fra Malawi og Bawatele. 18 forut nytt Skolen Barna i Bawatele går på Chigodi Primary School, en grunnskole med hele 2931 barn fra mange landsbyer i hele området. Skolen ligger rett ved Bawatele, mens mange andre elever bor opptil åtte kilometer fra skolen. Skolen mangler alt av læremidler og har ikke på langt nær nok klasserom. Det innebærer at flere klasser må ha undervisning ute. I regntida mister elevene i disse klassene mye undervisning fordi skolen ikke kan ta imot dem. Tall fra FN viser at nesten alle barn i Malawi begynner på skolen, men bare litt over halvparten av dem fortsetter etter fem år. En fjerdedel av befolkningen over 15 år kan ikke lese og skrive.

19 Aktiv innsats mot barnearbeid: Skoleløpet 2012 I fjor var om lag 8000 elever på 38 skoler med i FORUT-aksjonen SKOLELØPET. I denne skoleaksjonen lærer elevene om aktuelle temaer i internasjonalt utviklingsarbeid, og de gjør selv en innsats for at jevnaldrende i andre land skal få det bedre. I 2012 er temaet barnearbeid. Durga i dag ei glad jente som tar igjen det tapte på skolen. Invitasjonsbrosjyre til årets Skoleløp. Meld på din skole i Skoleløpet! SKOLELØPET er en enkel og fleksibel aksjon som alle barneskoler og ungdomsskoler i Norge kan delta i. Alle deltakere får et eget faktahefte sammen med et sponsorkort der de samler inn noen kroner for hver kilometer de løper i skolens eget løp. I 2010 ble 14 år gamle Durga reddet ut fra barnearbeid og mishandling i et privathjem i millionbyen Bangalore sør i India. To år etter at Durga fikk hjelp er hun i full gang med å ta igjen det tapte på skolen. Hun har også fått mange nye venner og et trygt bosted. - Jeg har mistet mye skolegang fordi jeg måtte være barnehushjelp i et privathus, og nå skal jeg jobbe hardt for å få gode eksamensresultater, sier Durga i dag. Nei til utnyttelse av barn Anslagsvis 200 millioner barn under 14 år rundt omkring i verden arbeider så mye at det går ut over skolegang, helse, fritid og lek. Når barn ikke får skolegang, blokkeres også veien ut av fattigdom. På den måten ender millioner av barn i ei fattigdomsfelle de ikke kommer ut av. I kampen mot barnearbeid samles unge og voksne i mange land til felles innsats, og Skoleløpet er en del av denne innsatsen. Opplegget kan brukes av enkeltklasser eller som en aktiv trivselsdag for hele skolen i løpet av skoleåret. Påmelding skjer til eller på telefon Du kan også lese mer om Skoleløpet på Spørsmål om Skoleløpet? Ring Ingvar på ! Klar til start! Hernes skole, Elverum. En fredspriskandidat på laget! The Concerned for Working Children, CWC, arbeider sammen med barnearbeidere i India og har vært en FORUT-partner i mange år. Organisasjonen mener det er for enkelt bare å totalforby barnearbeid uten at vi samtidig skaffer barna og familiene deres andre framtidsmuligheter knyttet til skolegang, husly og inntekt. Med penger fra blant annet Skoleløpet 2012 skaffer vi viktige inntekter til CWCs innsats blant barnearbeidere i millionbyen Bangalore sør i India. Les mer om Skoleløpet og FORUTs arbeid i dette nummeret av FORUT-nytt og på forut.no. forut nytt

20 Takk til våre faste støttespillere: Revygruppa Urbane Totninger Toten Transport Thermo-Floor Idéhuset Sandbeck Tag Studio interaktiv Engers Lefsebakeri Læringsverkstedet Åsane Folkehøgskole, Bergen Utdannningsforbundet Geirr Lystrup Maj Britt Andersen IOGT Juvente Juba Grete Sandberg og Are Helseth Gjøvik kommune MediaPed...og kanskje aller viktigst: Over 1500 barnehager og 200 skoler i Norge som årlig deltar i våre kampanjer! JUBA inviterer til sommerleir Sommertid er leirtid. JUBA, en av FORUTS eierorganisasjoner, inviterer både barn og voksne til fine sommeropplevelser på JUBA-leir. JUBA har to sommerleirer i 2012: Juniorleiren Sjøsprøyt på Skottevig feriesenter ved Lillesand, juni Aktivitetsleiren Du og jeg og vi to på Tjellholmen, Hvaler i Østfold, juli På JUBA-leirene er det plass til alle. Medlemmer og ikke-medlemmer. Barn, ungdom og voksne. Hele familier. FORUT-partnere med barn og barns venner. Besteforeldre med barnebarn. Juventere med yngre søsken. Voksne med onkel- og tantebarn. JUBA-leirene er som sommerleirer skal være. Bading, fotball og volleyball. Sang, musikk og dans. Bygging av olabil eller flåter. Klatring og teater. Spise ute og lage mat ute. Telt, madrass og soveposer. Eller sovesal og køyeseng. Sol og regn. Fryse på beina og bli solbrent på nesa. Sjonglering, gjøgling og stylter. Leirkvelder med bål, underholdning, lek og konkurranser. Utflukter til fots, på sykkel, i kano, båt, bil og buss. Hobbyaktiviteter. Vennskap. Tull og tøys og fortrolig prat, om hverandre. Skrubbsår på kneet og klem på kinnet. Dele på oppgavene. Vaske opp og rydde søppel. Pusse tenner og dusje, om det blir tid til det. Frukt og litt godteri. Fisking og regntøy. Alt kan skje. Og noen ganger skjer det ingenting. Vi bare er - er på leir sammen og trives i gresset, på svaberget, i solskinnet. Mer informasjon: 20 forut nytt

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

- utvikling for alle

- utvikling for alle - utvikling for alle FORUT FORUT en effektiv organisasjon med godt prosjektarbeid. Konsulentfirmaet Scanteam evaluerte FORUTs arbeid på oppdrag av Norad i 2008. I konklusjonen heter det blant annet: I

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN

NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN Kreftforeningen Hvem er vi? Frivillig organisasjon med 113 000 medlemmer Målsetninger: Færre skal

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 Samfunnsoppdrag NYORG skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Utdyping og diskusjonspunkter Mulige utviklingsmål 2024 Vi må definere vår spesielle tilnærming

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan. Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er Som betaler du 200 kroner i måneden. Registrer deg i dag på www.forutfadder.no eller bruk innmeldingsblanketten i denne folderen. FORUT er ein organisasjon

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse. Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen.

Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse. Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen. Torsdag 20. november Lagtingssalen Stortinget Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen.

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Humanisme i et internasjonalt perspektiv

Humanisme i et internasjonalt perspektiv International Humanist and Ethical Union advocacy support outreach community Humanisme i et internasjonalt perspektiv Roar Johnsen IHEU Vice President Disposisjon Hvordan står humanistbevegelsen i verden

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator

Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Budsjettforslag 2016 - Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator Kuttene i budsjettforslaget for 2016 Konsekvenser for forskning om utvikling og for

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer