Innhold: Porsgrunn: utfordringer og muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold: Porsgrunn: utfordringer og muligheter"

Transkript

1

2 Innhold: Kap 0 Sammendrag Side 3 Kap 1 Innledning Side 4 Kap 2 Hva er folkehelse Side 5 Kap 2.1 Folkehelsebegreper Side 5 Kap 2.2 Folkehelse: hva hvem og hvor Side 5 Kap 2.3 Sosial ulikhet i helse Side 6 Kap 3 Føringer Side 7 Kap 3.1 Nasjonale føringer Side 7 Kap 3.2 Regionale/fylkeskommunale føringer Side 8 Kap 3.3 Lokale føringer og relevante koblinger Side 9 Kap 4 Hvorfor folkehelsearbeid Side 10 Kap 4.1 Nasjonal fokusområder Side 10 Kap 4.2 Telemark og Porsgrunn - status Side 14 Kap 4.3 Samlet status Side 17 Kap 5 Porsgrunn: utfordringer og muligheter Side 18 Kap 5.1 Fysisk aktivitet Side 19 Kap 5.2 Kosthold, overvekt og fedme Side 23 Kap 5.3 Psykisk helse livskvalitet og mestring Side 24 Kap 5.4 Sammen om et aktivt Porsgrunn og friskliv Side 27 Kap 5.5 Tobakk og rus Side 29 Kap 5.6 En god oppvekst Side 29 Kap Skole Side 30 Kap Barnehage Side 33 Kap Klokkerholmen leirskole og feriekoloni Side 34 Kap Helsetjenester Side 34 Kap Fritid Side 35 Kap Samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT) Side 37 Kap Fattigdomsmidler Side 37 Kap 6 Porsgrunn: strategier og tiltak Side 37 2

3 Kap 0 Sammendrag Som en følge av at Porsgrunn kommune inngikk partnerskap med Folkehelseprogrammet i Telemark i 2007, ble det i Handlingsprogrammet for 2010, vedtatt at det skulle utarbeides en folkehelsemelding. Denne meldingen er et viktig bidrag i arbeidet med å forankre folkehelse i overordnet planverk i kommunen samt å skape forståelse og engasjement for det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i forbindelse med neste kommunevalg, og i den forbindelse er det viktig å ta stilling til på hvilken måte kommunen vil skape vilkår for utvikling av folkehelsa. Denne meldingen vil derfor bygge oppunder og legge føringer for verdigvalg og strategier på viktige områder som påvirker innbyggernes helse og livskvalitet. De fleste tiltakene av betydning for utviklingen av folkehelse gjøres utenfor dagens helsetjeneste, men resultatet merkes best nettopp der. En rekke statlige føringer bygger nå oppunder en fokusendring der samfunnet må forebygge mer for å reparere mindre. Folkehelsearbeid er ikke et nytt ansvarsfelt for kommunen, men satsingen i kjølvannet av St.meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge innebærer en tydeligere helhetlig strategi for hva som er klokt å satse på for å fremme helse og livskvalitet i befolkningen. Målet er et mer helsefremmende samfunn. Hva er nåsituasjonen, og hvor vil vi i vår kommune? Folkehelsearbeidet kjennetegnes ved at det krever systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Meldingen redegjør for sentrale føringer, bakgrunn og utfordringer i folkehelsearbeidet, ser på utfordringene i relasjon til lokale erfaringer og forhold, og fremmer forslag til strategier samt tiltak for å bedre folkehelsa. Strategier 1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsamfunn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng. 2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. 4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet. Aktuelle tiltak: Forankre folkehelsemeldingen inn i kommuneplanen ved neste revidering.(2011/2012) Oppdatere folkehelsemeldingen ved hver kommuneplanrevisjon, samt utarbeide tiltaks/handlingsplaner som rulleres årlig. Videreføre folkehelsesatsingen og stilling som folkehelsekoordinator, sett i sammenheng med kommunens øvrige samfunnsrettede folkehelsearbeid. Sikre tverrsektoriell organisering og engasjement i folkehelsearbeidet 3

4 Kap. 1 Innledning. I følge kommunens handlingsprogram skal det utarbeides en folkehelsemelding for Porsgrunn som skal omhandle utfordringer og prioriteringer, fremme forslag til videre drift og organisering av folkehelsearbeidet, samt gi føringer for revidering av kommuneplanens samfunnsdel ved neste rullering. Denne folkehelsemeldingen beskriver kommunens nåstatus innen området folkehelse, hvilke erfaringer som er gjort og hvilke ressurser som bør styrkes i det videre arbeidet. Meldingen peker også på de viktigste utfordringer Porsgrunnssamfunnet vil stå overfor i tida som kommer, og hvordan folkehelse som et tverrsektorielt anliggende, må forankres i det kommunale plansystemet. Porsgrunn kommune inngikk partnerskap for folkehelse med Telemark fylkeskommune i I den forbindelse ble det opprettet en stilling som folkehelsekoordinator og en politisk og administrativ referansegruppe. Det er også etablert samarbeid om folkehelse gjennom en tverrsektoriell arbeidsgruppe. I forbindelse med utarbeidelsen av folkehelsemeldingen har begge gruppene vært involvert. De har også hatt mulighet til å komme med innspill til det endelige produktet, før politisk behandling. Ansvarlig for prosjektet har vært kommunalsjef Ingrid Elisabeth Kåss på vegne av rådmannen. Selve meldingen er utarbeidet av en administrativ arbeidsgruppe bestående av: Folkehelsekoordinator Guri Resell (leder), Samfunnsplanlegger Marius Lid, Rådgiver Kjell Lillestøl Virksomhetsleder Terje Nygaard. I 1846 var Norge et av Europas fattigste land, men hadde forventet levealder helt i verdenstoppen. I dag er det mange land som har høyere forventet levealder enn oss, til tross for at vi er blant de rikeste land i verden. Har det med vårt levesett å gjøre? Hvordan vi planlegger og organiserer samfunnet? Maten vi spiser, måten vi lever på? Ukjente kjemiske påvirkninger? Negativt stress? Folkehelseinstituttet

5 Kap. 2 Hva er folkehelse I kapitel 2 forklares det hva som ligger i begrepet folkehelse og andre begreper knyttet til dette. Det beskrives også noen faktorer som er vesentlige i folkehelsearbeidet. 2.1 Folkehelsebegreper Helse kan defineres som individets evne til å ha overskudd til å mestre hverdagens krav. Folkehelse er et begrep som brukes om befolkningens samlede helse. Helse er en ressurs for den enkelte og folkehelse er en ressurs for samfunnet Folkehelsearbeid kan defineres som Samfunnets samlede innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller Folkehelse handler om de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen: Det forebyggende helsearbeidet har til hensikt å beskytte mot sykdom og skader og helsebegrepet har en relasjon til sykdom (patogene = sykdomsfremkallende). Det helsefremmende har til hensikt å øke opplevelsen av velvære og livskvalitet. Begrepet relateres til individets evne til å mestre hverdagens krav og oppleve mening i livet (Salutogene = friskfremmende). Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Men det handler også om å satse på den psykiske helsen, gjennom å legge til rette for opplevelse av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. (St.meld. 16( )) Empowerment er sentralt i det helsefremmende arbeidet og kan defineres som: En prosess hvor individer, grupper eller samfunn mobiliserer ressurser til å håndtere sine utfordringer. Det motsatte av opplevd empowerment er maktesløshet. Opplevd maktesløshet utgjør en risiko for utvikling av uhelse. Universell utforming vil si å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle. 2.2 Folkehelse: Hva, hvem og hvor Folkehelse berører det meste som omhandler menneskers liv, og arbeidet deles i følgende fokusområder: psykisk helse fysisk aktivitet kost og ernæring tobakk rus og kriminalitet skader og ulykker 5

6 Målgrupper Helse kan fremmes og hemmes i alle livets faser. Det er viktig å legge til rette for at voksne og eldre kan ta vare på egen helse så lenge som mulig. Det man tilegner seg av vaner i ung alder, følger som oftest med gjennom livet. Derfor er det å satse på barna - en investering i fremtidens voksne. Samtidig er det viktig å sette fokus på dagens voksne, da de påvirker de unge. Arena Helse skapes der mennesker oppholder seg, i alle livets faser. Alle sektorer i kommunen har derfor et medansvar i folkehelse-arbeidet. Barnehager og skoler er arenaer der man kan nå alle barn og unge på tvers av sosiale forskjeller i samfunnet. 2.3 Sosial ulikhet i helse WHO peker på sosial ulikhet i helse som en stor utfordring og har som mål å utjevne de store ulikhetene i løpet av en generasjon. Dette sammenfaller med den norske strategien i St. meld nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Strategien setter utjevning av sosiale forskjeller i inntekt, oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og arbeidsmiljø, helseatferd og helsetjenester som de viktigste områdene for oppnå en mer rettferdig fordelt helse. Det er statistisk sett sammenhenger mellom Inntekt/ utdanning/arbeid og for eksempel tobakksbruk, antall krefttilfeller, overvekt, inaktivitet og psykisk helse. Sosiale ulikheter i helse oppstår ikke først og fremst fordi noen velger å leve sunt, mens andre velger å leve usunt. De oppstår fordi de samfunnsskapte strukturene legger føringer på den enkeltes valgfrihet. Sosiale ulikheter i helse oppstår fordi muligheten til å velge fritt er ulikt fordelt i samfunnet. Denne ulikheten skyldes ofte samfunnsskapte strukturer, og strukturelle virkemidler er den mest effektive og rettferdige og kanskje også den eneste måten å endre dem på. Strukturelle virkemidler, når de er berettiget, fører først og fremst til større valgfrihet for flere. Strukturelle tiltak kan også være opplæring og informasjon som når alle. F. eks: Hvis sunn mat blir billigere enn usunn mat, vil mange flere måtte velge å spise sunnere. Hvis avstanden til nærmeste rekreasjonsområde er lang og vanskelig, kan mange velge å bli hjemme, men dersom turløypa er rett utenfor stuedøra, vil flere komme seg ut. Dersom kunnskapen om helsefarene ved snusbruk er dårlig kjent, kan flere velge å snuse enn hva som ellers kunne vært tilfelle. Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at de sunne valgene også blir de enkle valgene. 6

7 Kap. 3 Føringer Det gis føringer for folkehelsearbeidet i en rekke offentlige dokumenter, utredninger, stortingsmeldinger, lover og rundskriv, og innen mange samfunnsområder. Dette kapitelet tar for seg de mest sentrale, regionale og lokale føringer som er lagt til grunn for denne folkehelsemeldingen Nasjonale føringer. Nasjonale målsettinger (kort oppsummert): Bedre folkehelse En bærekraftig samfunnsutvikling En mer rettferdig fordelt helse i befolkningen Universell utforming Folkehelsearbeid er hovedstrategien fra sentralt hold for å påvirke forutsetningene for levekår og helse. Det forebyggende og helsefremmende perspektivet er gjennomgående i flere sentrale dokumenter St. meld nr.16, Resept for et sunnere Norge, kom i og ga føringer for folkehelsepolitikken med et 10-årsperspektiv. I kjølevannet av st. meld 16 er det kommet en rekke dokumenter med fokus på hele eller deler av folkehelsearbeidet. Særlig viktig er : St. meld. nr 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ( ), Meldingen setter fokus på en av de største utfordringene i folkehelsearbeidet, nemlig sammenhengene mellom utdanning / inntekt og helse. Plan og bygningsloven, (2009), legger føringer for at folkehelseperspektivet skal ivaretas i kommunale styrings- og plandokumenter, noe som i vid forstand betyr at folkehelsearbeidet må forankres i kommuneorganisasjonen både planmessig, organisatorisk, faglig og økonomisk. St.meld.nr 47 ( ): Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid., Innstillingen ble vedtatt i Stortinget den Helse- og omsorgskomiteen mener det ligger et stort helsepotensial i den strategien som legges fram i Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Komiteen mener at reformen må gjenspeile folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon, samt desentralisering av helsetjenester der dette kan skje, uten å svekke kvaliteten ut fra prinsippet om best mulig nærhet mellom bruker/pasient og de tjenestene som ytes. Det vil kunne gi store samfunnsøkonomiske gevinster ved å gjennomføre samhandlingsreformen, blant annet ved lavere utgifter til sykepenger og uføretrygd og økt verdiskaping i arbeidslivet, heter det i innstillingen. Rundskriv nr. IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010 og Oppfølgingsbrev til landets kommuner, datert , (Helsedirektoratet). Nasjonale føringer peker på at folkehelsearbeid er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse, reduserer sykdom og skade og beskytter mot nye helsetrusler. Målet med arbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom ulike sosiale lag, grupper og kjønn. Her angis det to hovedspor for realiseringen innen virksomhetsområdet folkehelse: Det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer (jf st.meld. nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, st.meld. 20 ( ) Nasjonal 7

8 strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det forebyggende arbeidet i kommunene skal styrkes. Det er lagt midler til kommunenes ramme i 2010 bl.a. for dette formålet. Vi ber om at kommunene i 2010 prioriterer: 1. Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer. Oversikten bør ligge til grunn for politisk behandling. 2. Å styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste (tverrfaglig) 3. Å etablere og utvikle lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet. (Friskliv / friskvern) 4. Forebyggende helsetjenester, jf bl.a. St. meld 47 ( ) Samhandlingsreformen I rammetilskuddet til kommunene ble 230 mill kroner gitt med tydelige føringer om å styrke forebyggende helsetjenester og annet forebyggende arbeid i Kommunene skal rustes til å kunne ivareta en ny og framtidig kommunerolle med et tydeligere ansvar for et bredt og helhetlig folkehelsearbeid. Helseutfordringene legger føringer for innretningen av folkehelsearbeidet og behovet for en tverrsektoriell og nivåovergripende tilnærming er stor. Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig redskap for å løfte fram helseutfordringene, som grunnlag for prioriteringer og tiltak. Samfunnets viktigste ressurs er mennesker som trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og muligheter. Deltakelse og innflytelse i samfunnet, opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og muligheter til å realisere eget potensial er viktig. Det er en utfordring å legge til rette for dette enten det gjelder strukturelle tiltak og tjenester, eller individ- og gruppebaserte tiltak. (Fra Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010.) Andre viktige føringer finnes i: LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). St.meld. nr 16 ( ).og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. St.meld.nr 35 ( ) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas tannhelsetjenester», 3.2 Regionale/fylkeskommunale føringer: Folkehelseprogrammet Det gode liv i Telemark ( ) Telemarksforskings evalueringsrapport av Folkehelseprogram Telemarkshelsa 2008 m/utfordringer trådte ny Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet i kraft. Denne gir fylkene et lovpålagt ansvar for å være pådriver og støtte kommunene i 8

9 folkehelsearbeidet. Partnerskap som verktøy er nedfelt i Lov om folkehelse og ligger derfor til grunn for det videre arbeidet. Fylkesmannen og fylkeskommunen oppfordres til å utvikle gode samarbeidsmodeller og framstå som koordinerte overfor kommunene. Strateginotat, Folkehelse, Telemark fylkeskommune ( ) (vedlegg) Strateginotatet bygger på erfaringene fra folkehelseprogrammet sier følgende om det brede/sektorovergripende folkehelsearbeidet: Fylkeskommunen tar et pådriver- og koordineringsansvar og leder det regionale partnerskapet. Forpliktende partnerskap på fylkesnivå og med kommunene og følge opp sentrale satsinger fra departement og direktorat. 3.3 Lokale føringer og relevante koblinger. Sammen om Porsgrunn Kommuneplanens samfunnsdel ( ). Kommunens verdier sammen med kommuneplanens innsatsområder, gir gode føringer for folkehelsearbeidet. Ved neste Fellesskap revisjon vil de vedtatte strategiene i folkehelsemeldingen kunne Likeverd innarbeides i samfunnsdelen. I tråd med ny plan og bygningslov skal Mangfold det overordnede planverket knyttes sterkere opp til årlige Raushet handlingsplaner og budsjett. Partnerskapsavtale med Telemark fylkeskommune for folkehelse ( , (forlenget ut 2010). (vedlegg) I denne avtalen står det at folkehelse involverer alle sektorer og skal forankres i plan. Andre vedtatte planer som er relevante i denne sammenheng: Handlingsprogrammet for Porsgrunn kommune, rulleres årlig. Strategisk plan for barn og unge (2003) Kvalitet i barnehage og skole (sluttrapport 2010) Tidlig intervenering - forebyggende plan for barn og unge (2007) Strategisk plan for Kultur, idrett og fritid ( ) Frivillighetsmelding 2. (2009) Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, ( ) Omsorgsplan ( ) Fremtidens byer ( ) Boligsosial handlingsplan ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) Rusplan ( ) Alkoholpolitisk handlingsplan ( ) Evt andre 9

10 Kap. 4 Hvorfor folkehelsearbeid. Kapitel 4 beskriver hvordan det står til med folkehelsa i Norge og omhandler status innenfor de nasjonale fokusområdene i folkehelsearbeidet. Det beskrives hvorfor det er viktig med økt innsats på det helsefremmende og forebyggende området. Kap 4.1 Nasjonale fokusområder I Norge lever vi lenger enn noen gang, færre dør av hjerte- og karsykdommer, men det er flere som får kreft, diabetes og kols. Det er færre som røyker, vi spiser mer frukt og grønt og sukkerinntaket er redusert! Vi sitter mer og spiser annerledes. Vi bruker ikke kroppen som arbeidsverktøy lenger, vi kjører bil, vi utsettes for stress og mindre søvn. TV og PC opptar større del av vår tid, både i arbeid og fritid. En stor nasjonal helseutfordring er derfor inaktivitet og usunt kosthold. Dette har en sammenheng med sosial ulikhet. Den demografiske utviklingen der andelen eldre øker kraftig. Gruppen over 67 år vil i 2025 utgjøre 1/5 del av befolkningen. Økende innvandrergruppe og utfordringene dette medfører med levekår og livsstil. De siste 20 årene har alle grupper her i landet uavhengig av utdanningslengde og inntekt fått bedre helse, og levealderen har økt for alle. Likevel har bedringen vært større for grupper med lang utdanning og høy inntekt, enn for de med kort utdanning og lav inntekt. Forskjellene er til stede gjennom hele det sosioøkonomiske hierarkiet, og gjelder både barn, unge, voksne og eldre og både for psykisk og kroppslig (somatisk) helse. Folkehelseinstituttets rapport

11 Mye av samfunnets ressurser går til helse, og det er de kroniske sykdommene og tilstandene som er de store utfordringene. Alvorlige smittsomme sykdommer er mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre land. Bedret hygiene, boforhold og levestandard, i tillegg til gode helsetjenester og vaksiner, har medvirket til at epidemier og alvorlige smittsomme sykdommer ikke er et stort folkehelseproblem i Norge i dag. Dagens folkehelse er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne har vært utsatt for tidligere. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan vi påvirkes av sykdomsfremmende og - hemmende faktorer i dag. Utendørs luftforurensning, støy og dårlig inneklima skaper helseproblemer for mange. Et tiltakende problem i forhold til en sikker og god vannforsyning er et dårlig ledningsnett fra etterkrigstiden. Folkehelseinstituttets rapport 2010 Fysisk aktivitet: Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. I 2009 ble det offentliggjort en undersøkelse om nordmenns aktivitetsnivå, utført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med flere andre høgskoler, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen stadfester at det store flertallet av nordmenn er for lite fysisk aktive. Bare en av fem voksne oppfyller anbefalingene om minimum 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er relativt stabilt fra 20- til 70- års alder. Barn er mer fysisk aktive enn ungdom og voksne % av niåringer fyller anbefalingene om 60 min daglig fysisk aktivitet, men før de fyller 15 år, er det nede i 50% som er fysisk aktive i tråd med anbefalingene. En annen kartlegging i 2008 viser et kraftig fall i aktivitetsnivået fra 9-åringer til 15-åringer. Aktivitetsnivået faller med 31 % fra 9 til 15 og videre med 31 % fra 15 til 20 år. Ungdom brukte i 2005 dobbelt så lang tid foran PC og TV i fritiden enn de gjorde for 10 år siden. Bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingen om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det er flere inaktive med lav utdanning, overvektige har lavere aktivitetsnivå enn normalvektige. Det er også en større andel av de med høy enn med lav utdanning som går eller sykler til daglige gjøremål. Blant voksne er det en tendens til økning i mosjonsaktiviteter, og tre av fire fysisk inaktive ønsker å komme i gang med regelmessig aktivitet. Det er et godt utgangspunkt, men det er mange som trenger drahjelp for å komme i gang. Overvekt og fedme I Norge er det lavere forekomst av overvekt og fedme enn i mange andre Europeiske land. Forekomsten av fedme og overvekt er økende i de fleste aldersgrupper og høyest blant de med lav utdanning. 11

12 De siste ti årene har det imidlertid vært størst økning blant de med høy utdanning. Trenden går i uønsket retning, det blir stadig flere med overvekt og fedmeproblemer. Kosthold Mange har et kosthold som øker risikoen for å utvikle livsstilssykdommer som hjerte og kar, kreft, fedme og diabetes 2. Andelen som spiser sunnere mat er høyere blant de med høyere utdanning enn de med lavere utdanning og blant kvinner enn menn. Sukkerforbruket og forbruket av sukkerholdig drikke har gått ned og nedgangen har vært særlig stor i aldersgruppen år. Kvinner er generelt flinkere enn menn til å redusere sukkerinntaket Tobakk. Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på flere store folkesykdommer. Røyking er redusert med omtrent en tredjedel fra 2000 til i dag og nedgangen er enda større blant unge (16-24). Men bruk av snus har en stigende kurve i denne aldersgruppa, da særlig blant menn. I de voksne aldersgruppene er det fortsatt en høy andel som røyker, særlig i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Ulike røykevaner kan forklare en stor del av de sosiale ulikhetene i helse! Rus Alkohol har store negative konsekvenser for samfunnet, og skaper individuelle helseskader og sosiale problemer for nettverket omkring. Kvinner tåler generelt mindre alkohol enn menn, derfor er det en utfordring at kvinner stadig tar etter mennenes drikkemønster og mengde. På dette feltet er trenden at de med høy utdanning drikker mer enn de med lavere utdanning. Blant ungdom ser man at alkoholforbruket har gått noe ned, spesielt blant gutter. Andel ungdommer under 20 år som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer, har gått ned siden år Psykisk helse Det hevdes at psykiske lidelser er blitt en av de aller viktigste årsakene til langtidssykmelding og uføretrygd. Noen psykiske lidelser er folkesykdommer, det tenkes da spesielt på angst og depresjon. De siste 10 årene har andelen som oppgir at de har symptomer på angst og depresjon vært relativt stabil i befolkningen. De med lavere utdanning oppgir å ha oftere angst og depresjon enn de med høyere utdanning, noe som er særlig tydelig blant kvinner. På landsbasis antar man at om lag barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. I aldersgruppen 6 12 år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter, og hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser dominerer. I ungdomsårene er mange plaget med symptomer på angst og depresjon, flere jenter enn gutter. 12

13 Egenvurdert helse: Ni av ti ungdomsskoleelever og åtte av ti voksne vurderer helsa si som god eller meget god, går det fram av helse- og levekårsundersøkelser. To av tre eldre hjemmeboende eldre oppgir at de har god helse. Kilde: Levekårsundersøkelsene om helse, omsorg og sosial kontakt , Statistisk sentralbyrå. Figuren viser andel med god eller meget god helse i Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent. De som er mest fysisk aktive, opplever ofte at helsa er svært god. De minst fysisk aktive rapporterer oftere sin egen helse som «ikke særlig god», viser resultatene fra HEVAS - undersøkelsen (Ref. Nesheim og Haugland 2003). Ungdom med planer om allmenn videregående eller høyere utdanning vurderer oftere egen helse som god/meget god enn det ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning gjør. Forskjellene er større for jentene enn for guttene. Ungdom fra familier med dårlig råd i forhold til andre familier i Norge oppgir oftere dårlig egenvurdert helse enn ungdom fra familier med god råd (Grøtvedt 2002). Vurdering av egen helse er om lag den samme hos unge voksne som hos ungdom. Flere eldre som lever lengre. Med den forventede økningen i antall eldre, vil antall personer med kreft øke. Demens er også en sykdom der alder er en viktig risikofaktor. Én av fire eldre over 85 år rammes. Siden levealderen øker, vil flere trenge behandling for demens i framtiden. De nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for svekket helse, samt hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne. Dagens eldre har bedre egenvurdert helse og bedre funksjonsevne enn tidligere. Dette er en viktig samfunnsressurs som må tas vare på! 13

14 Kap 4.2 Telemark og Porsgrunn status for folkehelsa Det er ikke lett å finne statistikk og tall som beskriver status for Porsgrunn spesielt, derfor vil mye av grunnlagsmaterialet ha landet eller fylket som utgangspunkt. Med utgangspunkt i det som finnes av statistikk for regionen og kommunen, er det lite som tyder på at forholdene er annerledes i Porsgrunn enn landet for øvrig. Og i forhold til det man vet om sosial ulikhet i helse, er det sannsynlig at utfordringene lokalt er minst like store i Grenland og Telemark. Høye ledighetstall, flere uføretrygdede og lavere utdanningsnivå er relevante faktorer i den sammenheng. Sosial ulikhet i helse er en stor utfordring for samfunnet generelt og også for Porsgrunn! Telemarkshelsa I 2008 kom første utgave av Telemarkshelsa, utgitt av Folkehelseprogrammet i Telemark. Her siteres oppsummeringen: Livsstilsrelaterte dødsfall er vesentlig høyere i Telemark enn landsgj.snittet, og er mest markant for menn. Salg av diabetes 2-medisin stiger mer i Telemark enn på landsbasis Dødelighet knyttet til hjerte- og kar er høyere enn landssnittet, spesielt for menn Bruker svært mye antidepressiva og angstdempende medisin i nasjonal målestokk. Relativt mange med overvekt Utdanningsnivået øker, men er lavere enn landsgjennomsnittet ¼ av elevene i videregående opplæring fullfører ikke Antall unge uføre er høyere i Telemark enn på landsbasis Over landsgjennomsnittet når det gjelder utbetaling av uføreytelser Over landsgj.snittet når det gjelder sykefravær Andelen eldre øker kraftig Kun 7% har boliger tilpasset rullestolbrukere Ungdomskriminaliteten øker Antall dagligrøykere er godt over landsgjennomsnittet Statistikken viser at befolkningen i fylket kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder livsstilsrelatert sykdom og død Ifølge Statistisk Sentralbyrås rapport 2003/55, Indeks for levekårsproblemer blant ungdom, kommer Porsgrunn og Skien dårligst eller svært dårlig ut i sammenligning mellom de 23 største byene i Norge. Dette gjelder både i sum for alle indikatorene og for sentrale indikatorer som: 21-åringer som ikke har fullført videregående skole Unge arbeidsløse (her er det stor underrapportering i alle byene) Uføretrygdede under 24 år Ifølge Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i Porsgrunn (BUP) mottar de flere henvisninger på barn, enn landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner. Tannhelseresultat for Porsgrunn Tannhelsestatus indikerer helsestatus generelt og forteller en del om levevaner og livsstil. Kartlegging av tannhelsestatus kan bidra til å avdekke sosiale helseforskjeller. 14

15 Tabellen her er en oversikt for Porsgrunn, sammenlignet med Telemark. Og der er status for kommunen bedre enn samlet for fylket. Alder Porsgrunn Andel uten hull Telemark Andel uten hull 3 år 94,7 % 94 % 5 år 80,3 % 78,4 % 12 år 46,8 % 43,5 % 18 år 17 % 15,2 % Kultur og idrett. Kultur og idrett er viktige friskfremmende faktorer i et samfunn. Herunder er kommunens netto driftsutgifter til idrett og kultur per innbygger sammenlignet med Larvik og Porsgrunn og landsgjennomsnitt og gjenomsnitt for gruppe 13 (Kostratall, sammenlignbare kommuner) Til idrett brukes det mindre enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Idrett Det som ikke kommer med i dette tallmaterialet, er at Porsgrunn kommune praktiserer leiefritak for barn og unge. Det kan være en feilkilde. kultur 15

16 Porsgrunn bruker omtrent like mye som landsgjennomsnittet til kultur og litt mindre enn sammenlignbare kommuner. Tilrettelegging for fysisk aktivitet: Utbygging av sykkel-, gangveier/turstier samt mulighetene til lek og rekreasjon, har betydning for befolkningens muligheter til å være fysisk aktive. Sett i forhold til landet og gruppe 13 ligger Porsgrunn her lavere både når det gjelder gangog sykkelveier/turstier leke- og rekreasjonsareal. Utviklingen er fra 2001 til (kostra) Kommunebarometeret gir et overordnet bilde av folkehelseutfordringer i egen kommune. Barometeret viser hvordan kommunen avviker fra landssnittet og evt. fylkessnittet innenfor ett sett med indikatorer. Hele settet med indikatorene er presentert i ett bilde. Figuren viser to kurver, der Porsgrunn er den røde (eller med de høyeste toppene), Telemark den grønne og sirkelen representerer landsgjennomsnittet. Det vi bl.a. ser her er at Porsgrunn har høy arbeidsledighet blant ungdom og mer lovbrudd. I den elektroniske varianten kan man klikke seg inn og få mer bakgrunnsinformasjon. 16

17 (Kommunebarometeret, Helsedirektoratets statistikkverktøy) Kap 4.3 Samlet status WHO har pekt på Inaktivitet som en av framtidens største trusler. Inntak av sukker i for store mengder og for lite inntak av fisk, frukt og grønt er også noe som truer folkehelsa, sammen med tobakk og rus. Det er store helseforskjeller pga sosial ulikhet i samfunnet, også i Porsgrunn. Utdanningsnivået er ikke spesielt høyt. Ledighetstallene er høye. Det er mange uføretrygdede. Livsstilsrelatert sykdom og død skaper store kostnader for samfunnet. Utviklingen av ekstrem overvekt og fedme er økende. Aktivitetsnivået er lavt. Lettere psykiske lidelser som angst og depresjon utgjør en stor andel av årsaker til høyt sykefravær og uføretrygd. Grenland skårer høyt på frafall i videregående skole. Høy arbeidsledighet blant unge. Det blir flere eldre som lever lengre, Det blir også flere friske eldre! 17

18 Kap. 5 Porsgrunn: utfordringer og muligheter I Kapitel 5 blir status og fakta fra kapitel 4 vurdert i lys av hvilke erfaringer som foreligger, hva kommunen gjør i dag, og hvilke anbefalinger som gis på området. Dette, sammen med de nasjonale føringene innen folkehelse, gir et godt bilde av hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke strategier og tiltak som kan bidra til å bedre folkehelsa. Kapitlene 5.1til 5.5 tar for seg fokusområder i folkehelsearbeidet generelt og voksne og eldre spesielt, mens kapitel 5.6 omhandler oppvekst spesielt. Hovedutfordringen fremover er å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer, for å reparere mindre. Målet bør være et mer helsefremmende og forebyggende samfunn. Dette understrekes i komiteens innstilling til Stortinget ved behandlingen av St. meld nr 47 Samhandlingsreformen Komiteen vil understreke at en vesentlig del av det forebyggende helsearbeidet som må skje, kan være av primærforebyggende karakter, som ofte faller utenfor begrepet forebyggende helsetjenester. Tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet, gode kultur- og fritidsaktiviteter, et godt bo - og oppvekstmiljø, ren luft, fravær av støy, bygging av sykkel- og gangstier, bedre kosthold, mindre røyking og mindre alkoholmisbruk, er avgjørende viktig for å redusere tallet på dem som får sykdom eller helseplager. Sitat fra innstilling 24. april 2010 til Stortinget Stortinget vedtok å gå videre med Samhandlingsreformen og vedtaket innebærer en dreining over mot mer forebygging i helsetjenesten i tillegg til å videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. For kommunen betyr det bla å gjøre det lettere for den enkelte å ta de kloke valgene. Det er en utfordring å få hele kommuneorganisasjonen til å ta sitt ansvar i folkehelsearbeidet. Forankring i politisk og administrativ ledelse og i kommunens planer er nødvendig. Organisering på tvers i organisasjonen sammen med det å skape engasjement, blir viktig fremover. Formålet må være å skape gode strukturelle samfunnsrettede strategier og tiltak som fremmer helse og gjør det lettere for innbyggerne å velge sunt. Sammenhengene mellom sosioøkonomiske forhold og helse indikerer at Porsgrunnssamfunnet kan oppnå bedret folkehelse, dersom man greier å redusere den sosiale ulikheten. Delmålene i folkehelsearbeidet kan knyttes til livets ulike faser: En god oppvekst alle barn og unge skal vokse opp i et godt og trygt miljø og ha den støtten de behøver under sin oppvekst. Alle barn og unge skal gjennom en god oppvekst kunne klare sine oppgaver i samfunnet, og delta som aktive samfunnsborgere. Et helsefremmende voksen- og arbeidsliv innbyggerne skal ha tilgang til gode arbeidsmuligheter. De som står utenfor arbeidslivet skal også kjenne seg delaktig i samfunnet. Mennesker i utsatte situasjoner skal gis ekstra oppmerksomhet. Muligheter tll å leve et rikt og aktivt liv sammen med andre. En helsefremmende alderdom - eldre innbyggere skal ha muligheter til å leve et aktivt, trygt og selvstendig liv med god livskvalitet. Trygt betyr også at de vet de vil få nødvendig helsehjelp ved behov. Det er store utfordringer i folkehelsearbeidet og det er samfunnsrettede tiltak som må til. 18

19 Det er i utgangspunktet den enkelte sitt ansvar å ta vare på sin egen helse, men samfunnet må bidra til at det blir enklere å ta de sunne valgene. De største separate risikofaktorene for dårlig helse/kroniske sykdommer er dokumentert å være; forhøyet blodtrykk, røyking, farlig kolesterol, overvekt/ fedme, usunn mat, fysisk inaktivitet og for høyt alkoholinntak. Ofte opptrer disse faktorene i kombinasjon. Kilde: Folkehelseinstituttet Mange av dagens store folkesykdommer rammer unge mennesker. Familiemønsteret er i endring og kan ha innvirkning på helsa. Separasjon og skilsmisse er tøffe prosesser. Ensomhetsproblematikk kan også være en faktor. WHO anser at psykisk helse vil bli en av de største utfordringene i de neste 20 år! Aldri vært så friske, likevel så stort sykefravær! Det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og opplevelse av mestring i hverdagen. Vårt stadig mer spesialiserte samfunn, kan ofte skape opplevelse av å ikke bety noe eller ikke strekke til. Personer som faller utenfor arbeidslivet er i så måte i en utsatt situasjon. Strukturelle tiltak for å begrense sosial ulikhet i helse er nødvendig for å bedre folkehelsa.. Et eksempel på strukturelt tiltak er å fjerne brusautomater i skolen og tilby drikkevannskilder i stedet. Et annet godt eksempel på strukturelt tiltak på statlig nivå, er innføring av Røykeloven. Kap 5.1 Fysisk aktivitet Sosial- og helsedirektoratet, avd. for fysisk aktivitet, har regnet ut at hver stillesittende person som begynner å trimme 30 min daglig, får kraftig redusert faren for 5 typer kreft, muskel- og skjelettlidelser, forhøyet blodtrykk og diabetes 2. Dette gir store besparelser for samfunnet. Nasjonale anbefalinger i forhold til fysisk aktivitet er: Barn bør minimum være i fysisk aktivitet og lek 60 min daglig, Voksne og eldre bør være fysisk aktive minimum 30 min daglig.. Fysisk aktivitet er alt fra lek, fysisk arbeid, gå turer, husarbeid, dans og selvfølgelig trim og trening. Aktiviteten kan være moderat og gjerne deles i bolker. For at hjerte skal styrkes gjennom aktiviteten er det viktig er at man oppnår å bli lett andpusten og at hjerte slår litt raskere enn i hvile. Økt aktivitet utover minimum er selvfølgelig positivt. Skoler og barnehager er viktige arenaer for å fremme en fysisk aktiv befolkning. Tiltak i forhold til dette blir nærmere omtalt i kapitel 5.6 oppvekst. Kommunen kan legge forholdene til rette for at alle lettere skal kunne velge å være mer i aktivitet. Lett tilgjengelige turløyper, sommer som vinter er av stor betydning. Og vi er heldige som bor i en region som har så utrolig mange flotte turområder! Det er viktig å merke seg at det meste av merkede turløyper er opparbeidet av frivillige ildsjeler. Kommunen som tilrettelegger må støtte oppunder turistforeninger og andre frivillige som rydder og merker stier og skiløyper. 19

20 Milliarder å spare med sykling: Samfunnet kan spare nesten kroner for hver inaktive person som begynner å sykle til jobben Den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende gang- og sykkelveinett i norske byer er trolig fire til fem ganger større enn kostnadene og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt. (Forsiktige anslag utført av forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)). Miljøvennlig transport. Ved å legge bedre til rette for syklende og gående, satses det samtidig på folkehelsa, og bystyret i Porsgrunn har det siste året fattet vedtak som bygger opp under dette. Bystyrevedtakene i sak 100/09 ( ) Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland og i sak 101/09 ( ) Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland bør nevnes spesielt her. Vedtakene forplikter kommunen å legge til rette for mer miljøvennlig persontransport, og da først og fremst sykkel. I kommuneplanens samfunnsdel (justert og godkjent i bystyret den ) er særlig strategier under satsingsområdene Aktive barn og unge og En nyskapende miljøkommune i tråd med de miljøvennlige og helsefremmende bystyrevedtakene nevnt over. En av strategiene er å sikre barn og unge trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter, en annen å satse på mer miljøvennlige transportløsninger. Satsingen på helsefremmende persontransport som økt sykkelbruk i Porsgrunn medfører er samtidig i tråd med en av målsettingene i Folkehelseprogram for Telemark. Bilde: Mobilitetsuka 2010, bilfritt i Storgata i Porsgrunn. Arbeidet med å gjennomføre skisserte tiltak på ambisjonsnivå 1 i plan for Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland er i gang, med mål om gjennomføring i løpet av en 4-års periode ( ). 20

21 Porsgrunn kommune har forpliktet seg gjennom bystyrevedtaket til å arbeide aktivt for å gjennomføre skisserte tiltak i planen (på det kommunale vegnettet spesielt), blant annet ved å vurdere aktuelle tiltak for å tilrettelegge for økt sykkelbruk i de årlige budsjettforhandlingene. Idrett. Porsgrunn kommune ligger under andre kommuner når det gjelder tilskudd til idrett, noe idrettens organisasjoner påpeker. Kommunen som eier, tildeler tid i idrettshaller og gymsaler. Barn og unge er prioritert i dag, med leiefritak. Det er hvert år en drakamp om treningstider mellom lag og foreninger. Her er det viktig å kunne gi rom for både konkurranseidrett og trimaktiviteter. Det bør være en bevisst holdning til hvilke aktiviteter som skal prioriteres inne i hall. Skal f. eks. fotball spilles innendørs om vinteren uansett alder? Bør man stimulere til aktivitet på snø og is i stedet? I et folkehelseperspektiv er det ikke toppidrett som er viktigst, men det å gjøre det lettere for hvermansen å være fysisk aktiv. Satsing på kunstgress og kunstis kan bidra til å frigjøre andre arenaer og på den måten øke mulighetene for flere. Det er for øvrig interessant å se den store aktiviteten som utspiller seg hele året rundt på kunstgresset på Eidanger. Blant unge, voksne og eldre er det behov for tilgang til åpne trimkvelder, der det kan drives med varierte aktiviteter. Det er mange som ikke finner seg til rette innen et særidrettslag, men de liker å være i aktivitet. Når snøen forsvinner, kommer flere ut på løkker og sandvolleyballbaner og er i aktivitet på uformelt vis. I tre år på rad har kommunen ved folkehelse, i samarbeid med Friskis & svettis, tilbudt gratis trening utendørs om sommeren. Der er det godt oppmøte av begge kjønn, alle aldre og kulturer. Instruktørene gjør det på frivillig basis og kommunen betaler for leie av området. Deltakelsen og tilbakemeldingene forteller at det er behov for den slags åpne tilbud. Bildet: gratis sommertrening i

22 Siden høsten 2009 har kommunen samarbeidet med Telemark idrettskrets og Eidanger idrettslag om en lavterskel, idrettskole for voksne. Tilbudet er for begge kjønn. Det blir spennende å følge dette opplegget videre, foreløpig ut Norges Idrettsforbund og folkehelseprogrammet i Telemark har bidratt økonomisk. Eldre og fysisk aktivitet. Flere eldre er aktive med trim og trening, turer, dans med mer. I turistforeningene er det aktive seniorgrupper og Porsgrunn seniordans har over 100 aktive medlemmer. Det er likevel svært mange som blir sittende hjemme. Det er derfor viktig at voksne tilegner seg gode aktivitetsvaner og bygger sosiale nettverk som de kan ta med seg inn i pensjonistalderen. Innsatsen bør settes inn mot både dagens og fremtidens eldre. Det er en god investering at eldre holder seg i god fysisk form og kan klare seg lengst mulig uten hjelp. I dag mangler det en helhetlig oversikt over tilbud, og det som finnes av tilbud til de eldre, foregår i ulike lag og foreninger. Kommunens fysio- og ergoterapitjeneste tilbyr fallforebyggende trening i ballansegrupper. Gruppene drives i samarbeid med Helse- og aktivitetssenterne. Det er et populært tilbud som bør videreføres. Aktiv fritid og omsorg Beboere i sykehjem og andre med store hjelpebehov har krav på tilpasset kulturell og fysisk aktivitet. Fysisk trening er også et sentralt element i rehabiliteringsprosesser da det gir fremgang. Fysisk aktivitet er viktig for alle, også for personer som er avhengig av bistand. Personer som bor i kommunale bofellesskap eller institusjoner og er avhengig av bistand og tjenester fra kommunen, har behov for mental og fysisk aktivitet som stimulerer det friske. Det er mange brukere som trenger tilrettelegging og bistand for å være i aktivitet, både fysisk og kulturelt. Det er nødvendig med en bevisst fokusendring, der omsorgspersonell tar tak i brukernes ressurser og ser etter muligheter. Økt tverrfaglig bemanning kan bidra til denne dreiningen. F. eks. er fysioterapeuter og idrettspedagoger viktige ressurspersoner i forhold til å fremme fysisk aktivitet. Dersom kommunen skal oppnå mer trening og fysisk aktivitet i omsorg og helsetjenestene, må fordelingen av fag og ressurser i virksomhetene vurderes nærmere. Det vises til St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, Fritidskontakt eller treningskontakt: Det er godt dokumentert gjennom forskning at fysisk aktivitet er bra for vår psykiske helse. Personer med psykisk lidelse og/eller rusproblem kan oppleve bedring av sin situasjon, dersom de kommer i gang med regelmessig fysisk aktivitet. 22

23 Det er ofte vanskelig å rekruttere ordinære støttekontakter til mennesker med spesielle behov, rusproblem eller psykisk lidelse. Da er det en mulig løsning å koble fysisk aktivitet og støttekontakt til en rolle som treningskontakt. Fritidskontakt er et annet alternativ til støttekontakt, og som kobles til aktuelle fritidsaktiviteter. Kontakten gis nødvendig opplæring, lønnes som støttekontakt og får dekket utgifter. Dette er gjennomført andre steder med suksess og er verd å se nærmere på i Porsgrunn. Det blir mer attraktivt å være støttekontakt, da man kan kombinere det med egen trening eller en aktivitet man er interessert i. Dette er også aktuelt i forhold til mennesker med utviklingshemming. Kap 5.2 Kosthold, Overvekt og fedme Kostholdet har endret seg positivt på mange områder de siste tretti årene. Vi spiser mindre av det usunne og mer av det sunne fettet, mer av grønnsaker og frukt og mindre sukker. Men det er fortsatt en del igjen. Et aktuelt forebyggingstiltak er å øke informasjonsarbeidet som f.eks: Undervise småbarnsfamilier om kosthold og matlaging. Kosthold kan settes på dagsorden på foreldremøter i barnehage, skole og SFO. Relevant samtaletema på helsestasjonen Matlagingskurs for hybelboere (aktuelt å tilby nye studenter og lignende) Mat og ernæringskurs for pensjonister Tilby ansatte gode livsstilskurs som Porsgrunn kommune har gjort et par år nå. Pris og tilgjengelighet på sunn og usunn mat og drikke spiller en viktig rolle. I dag er det ofte enklere og billigere å velge det usunne. Det er vanskelig å nå fram med gode enkle kostholdsråd i jungelen av alle magasiners slankeoppskrifter. Nøkkelhullmerking av matvarer er nå i ferd med å komme i butikkene, noe som gjør valgene lettere. Nøkkelråd for kostholdet: spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites spis grove korn- og brødvarer spis mer fisk både som pålegg og middag velg magre kjøtt- og meieriprodukter velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri vær varsom med salt vann er den beste tørstedrikk Lever du etter disse kostrådene vil du dekke kroppens behov for vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer. Barnehagen, skolen, utdanningsinstitusjonene, arbeidsplassene og kommunens egne institusjoner og kantiner er viktige arenaer for å stimulere til sunnere matvalg og gode spisevaner. Strukturelle grep kan være: Innføring av måltider i barnehage og skole Retningslinjer for hva som kan serveres/ikke serveres på egne kantiner, institusjoner og lignende. Brusautomater bør fjernes og vannkjølere innføres Overvekt og fedme er et økende problem som medfører helseproblemer. Kosthold, aktivitetsnivå og psykisk helse er faktorer i forhold til dette. 23

24 Overvekt kan gå i arv i familier og kostvaner i barneårene tar man ofte med seg inn i voksenlivet. For å kunne hjelpe personer som har utviklet stor overvekt og fedme, er det viktig med godt samarbeid mellom skole/arbeidsplass, helsetjeneste og sykehuset. Det er viktig å kunne tilby kurs i livsstilsendring både lokalt og på sykehuset. Kap 5.3. Psykisk helse livskvalitet og mestring Det å lykkes med noe eller oppleve mestring, bygger selvtillit. Sammen med det å høre til i et fellesskap er det grunnleggende faktorer i et helsefremmende perspektiv. For barn og unge er skolen en viktig arena der helse kan hemmes eller fremmes. For voksne er arbeidslivet viktig. Når man blir pensjonist vil møteplasser, frivillige lag og foreninger og evt. institusjoner være viktige for å stimulere det friske og dermed fremme den psykiske helsa. Det er perioder i livet at skole og arbeid ikke er like sentralt og da er det viktig med andre mestringsarenaer. Særlig viktig er dette for personer som har falt ut av arbeidslivet. Innen natur, idrett og kulturfeltet finnes det et mylder av organisasjoner å velge i. Frivillige lag og foreninger, eller uorganisert frivillighet gjennom f. eks. frivilligsentralen, skaper møter mellom mennesker, bygger sosiale nettverk og bidrar til å fremme det friske. Kommunen har ansvar for å legge forholdene godt til rette for at frivilligheten skal blomstre, f eks ved å følge opp anbefalingene i frivillighetsmeldingen. Naturopplevelser og gode kulturopplevelser rører følelseslivet, knytter folk sammen og stimulerer det friske. Kommunen har gjennom sin tjenesteyting en viktig rolle i dette. Deltakelse og mestring er sentrale begreper i omsorgstjenesten. Et verdig liv så lenge det varer. Mennesker som er avhengig av hjelp til det meste i livet, er helt prisgitt hva tjenesteyter har tid til eller prioriterer. Ofte er det primærbehovene som kommer i første rekke. Helse- og aktivitetssentraene og Borgehaven er gode eksempler på helsefremmende tilbud. Slike tilbud bidrar til å redusere isolasjon og passivitet, og kan utsette behov for omsorgstjenester. Kommunen bør sikre et godt transporttilbud, slik at flere kan bruke disse tilbudene. Gode rehabiliteringstilbud er også noe som styrker den psykiske og fysiske helsa og utsetter varige hjelpebehov. Kultur for helse: Kultur har mange fasetter. Man kan være kulturnyter, kulturyter eller begge deler. Ansatte i kultur, idrett og fritid i kommunen er mulighetsskapere. I flere år har personer med psykiske lidelser fått tilrettelagte tilbud om aktivitet. Dette har medført økt mestring og styrket selvfølelse for mange brukere. De har opplevd å skape noe og bygge et fellesskap. På den arenaen opplever de ikke seg selv som syk, men som et skapende menneske. Det gir god opplevelse av mestring, mening og livsglede. 24

25 Tilretteleggingen skjer ikke av seg selv og kan sees på som motsatsen til tilpasning. Kulturombudsordningen har bidratt til å trekke brukerne med i planlegging og arrangement, noe som har gitt gode erfaringer For å skape god kulturopplevelse i kombinasjon med sosiale møteplasser så kreves det at kommunen prioriterer lavterskeltilbud der kvalitet og aktiv medvirkning står i fokus. Slike tilbud er avhengig av mulighetsskaperne. Det er god folkehelse å sikre at slike tilbud kan fortsette. For å skape denne tilgangen på gode kulturopplevelser for alle så kreves det et tett tverrfaglig samarbeid mellom kulturavdelingen og virksomhetene i helse og omsorg. Skal vi nå målet om økt grad av satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid må vi sette oss konkrete økonomiske mål. En satsing på friskfremmende faktorer i samfunnet innebærer at det prioriteres ressurser til dette. Kultur og eldre: I de siste tre årene har Porsgrunn kommune investert tid og ressurser til å skape mer kultur og aktivitet i hverdagen for eldre i Porsgrunn. Den nasjonale satsingen på Den kulturelle spaserstokken har fått god drahjelp av både bevilgende lokalpolitikere og en entusiastisk kulturkonsulent i kommunen. Bilde: konsert i den kulturelle spaserstokken, Porsgrunn. Resultatet av det er at Porsgrunn i dag fremstår som blant de flinkeste i klassen på feltet og brukes av Norsk pensjonistforbund og kulturdepartementet til å formidle hvordan dette kan gjøres. Det som er satt i gang og hva som til enhver tid foregår lokalt, kan man lese om i egen kulturkalender og i årsmeldinger. 25

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT FOLKEHELSE -MER ENN STUNT HAPPENING OG PROSJEKT Ine Wigernæs, Førsteamanuensis Fagansvarlig friskliv og folkehelse Folkehelsekoordinator, dr.scient valdres.no FOLKEHELSE KULTUR/IDRETT fellesskap/læringmestring

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Folkehelseprogrammet Strateginotat 2010 2012

Folkehelseprogrammet Strateginotat 2010 2012 Folkehelseprogrammet Strateginotat 2010 2012 www.telemark.no/folkehelse Vedtatt i Fylkesutvalget 14.april 2010 sak 37/10 Samfunnets viktigste ressurs er mennesker som trives, mestrer hverdagen og bidrar

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets Trim ILag Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets Hjernetrim: Da hun parkerte bilen utenfor hotellet skjønte hun at hun var konkurs

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer