Urter og legemetoder som er nevnt i denne boken, anbefales ikke uten videre brukt. Konsulter i så fall lege/fagfolk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Urter og legemetoder som er nevnt i denne boken, anbefales ikke uten videre brukt. Konsulter i så fall lege/fagfolk."

Transkript

1

2

3 BØDDELENS KVINNE

4 Copyright 1993 May Grethe Lerum Første gang utgitt av Bladkompaniet AS 1993 Ny utgave: Copyright 2008 by Schibsted Forlag AS All rights reserved Omslagsillustrasjon: Arild Midthun Omslagsdesign: Øivind Makilla ISBN Sats: AIT Trondheim AS Trykk: Nørhaven Paperback A/S, Danmark, 2008 Urter og legemetoder som er nevnt i denne boken, anbefales ikke uten videre brukt. Konsulter i så fall lege/fagfolk.

5 Til en leser Det er femten år siden Livets Døtre ble født, og tjue år siden serien ble unnfanget. Når den nå sendes ut i verden på nytt, er det selvsagt med håp om å møte nye lesere. Mye har skjedd rundt oss på disse femten årene, men historien om sju generasjoner av legekyndige kvinner på og 1700-tallet er forhåpentlig tidløs. Da jeg skrev denne serien, hadde jeg ingen særlig forfattererfaring. Nå, derimot, har jeg vært litteraturanmelder i mange år, og jeg har etter hvert lest svært mange gode bøker. Hadde jeg skrevet Livets døtre slik om jeg hadde skrevet serien i dag? Jeg vet ikke. Kanskje ville jeg ha formulert meg litt mer elegant, kanskje ville jeg ha finpusset mer på stilen. Men likevel jeg er stolt av den nerven og varmen jeg synes jeg har fått frem i disse bøkene. Fremdeles kan jeg fryde meg over «døtrenes» fargerike skjebnevev. Mitt inderlige ønske er at nye lesere vil dele denne gleden og riktig kose seg med fortellingene om kjærligheten som tåler alt og utholder alt. At de vil føle livskampen, dramaet og livet slik det levdes på den tiden, både i fattigstuer på vestlandet og i tsar Peters palasser. I mitt eget liv har generasjonene skiftet, slik de gjør i Livets Døtre. «Store-Maja», min kjære mormor som serien ble tilegnet i bok 2, døde i Og «Vesle-Maja», min datter, er ikke lenger noe barn, men en ung kvinne på sytten år. 5

6 Jeg selv er nok mye den samme. I alle fall kjenner jeg, liksom for femten år siden, både stor glede og en snev av uro ved tanken på at «døtrene» skal ut i verden igjen, både i Norden og Polen. Jeg gleder meg til å få respons fra leserne og håper inderlig at hver og en av dere finner spenning og underholdning i bøkene. Kanskje kan det også være noe å lære av våre felles formødres liv for to tre hundre år siden. God lesestund! May Grethe Lerum

7 1 Lyster, høsten 1651 DET LÅ ennå tykk, grå skodde over fjorden da de fem startet klatreturen opp mot Bergaheim. Båtene var fortøyd til noen gamle tømmerstokker der nede ved vannet, både den vesle flatbunnede innvannsbåten og den større fjerdingen. I bunnen av den største båten var grove planker lagt først på tvers og så på langs. De to midttoftene var fjernet i dag. Båten var laget for all slags last, men var likevel den eneste i bygda som ble brukt til likferder. Ole Seiderstad blåste av det han kalte kvinnfolksnakk, og hadde skapt seg et lite utkomme ved å ta på seg slike fraktoppdrag. Mens slekta korset seg, skrøt Ole av kornmålene og eggekurvene han brakte i hus ved sine tjenester. Skyssfolket mitt klager aldri, pleide han brumme, om noen i misunnelse eller frykt klaget på hans levebrød. Jobben ingen andre gjorde med særlig glede, var et skuldertrekk for Ole. Båten hans, som før var brun av tyribre, hadde han nå farget sotsvart, nesten i trass. Var det sant at likfart brakte ulykke over en båt? Nei, for ham var døden ikke mer brysom last enn tørrfisk, geiter og lauvkjerr. Litt å leve av skaffet det ham også, om ikke så mange mark, så i alle fall en og annen bunt bokesild, en ølkanne eller et eggesnes. Ole fant seg i at den svarte båten hans ble fjordbygdenes dystre ravn, et tegn på død og forgangenhet. Som årene gikk, ble han selv også mer svart 7

8 og buskete, det tykke håret ble slett ikke hvitere, og skjegget vokste frodig som hos en ungdom. I ansiktet kunne man så vidt skimte en stram munn mellom sterke kjever. Øynene tok farge av sjøen, grå den ene dagen, dypblå den neste og nesten svarte når uværsskyene samlet seg under fjellene. Men de færreste så ham inn i øynene, denne rekende fant i den svarte båten. Det ble snakket om hans ærender, det var ikke bare likferd Ole tok på seg. Etter høstmarkedet for to år siden ble det hvisket om at den fremmede handelskaren fra Borgavin nok ble hjulpet ut av denne verden og opp i Slant-Oles svarte fjerding. I DAG VAR det Gamle-Andreas på Bergaheim som skulle samme vei. Den vesle stua hans lå nesten fire hundre meter oppe i lia. Høyt og fritt hadde hans forfedre tatt plassen sin, stolt og luftig lå det vesle bruket der høyt hevet over fjorden og kirkebygda. Her, på solsiden, hadde det bodd Bergaheimslekt så lenge man kunne minnes, faktisk hevdet enkelte at nettopp denne vesle plassen var den eneste etter fjorden som unnslapp den store pesten for tre hundre år siden. Siden da var bygdene langsomt blitt fylt opp med mennesker igjen, og nå gikk det mot bedre tider her innerst i fjorden. I dette Herrens år 1651 var gårdene både større og vakrere enn noen gang, det var ennå jord nok å dyrke for både jordeier og leilending. Mye av jorda tilhørte kirke og Konge, og lå brakk i mangel på arbeidsfolk. Men folket på Bergaheim hadde aldri latt seg friste til å flytte fra den tungdrevne plassen under himmelen. Generasjoner hadde livnært seg i den bratte fjellsiden, og hver av dem hadde satt evige merker etter seg i den bratte fjelltrappen som etter hvert ble hugget inn i selve fjellsiden. På denne smale, bratte stien var det nå de fem mørkkledde mennene sakte klatret oppover. Første biten fra fjorden var lett, her var en sti laget av mennesker og dyr lett å følge oppover mellom småbjørk og gjennom urer. Så reiste fjellveggen seg nesten 8

9 loddrett over dem, og de satte forsiktig den ene foten foran den andre mens de holdt godt tak i viertauene som var snodd gjennom grenfester her og der. De klatret over Knutesteinen, passerte Lyvfannrøysi og sto svette og tungt pustende på en avsats. Under dem lå fjorden, som de ikke hadde våget se ned på under oppstigingen. Den skinte svartblått i dag, og ytterst ute toppet bølgene seg hvite. Fra kirkebygda hørtes hundeglam, men både tåken og den evige vinden her oppe forstyrret lyden. De fem løftet blikket og hjalp hverandre opp den siste lille biten av snaut, bratt fjell. De var oppe. Herfra kunne de se til flere sogn, den hvite kirken i hovedbygda tronet på motsatt side av fjorden. Lenger ut lå Nes og Gaupne kirker, og skjult for øyet deres lå Fortun sogn innerst i fjorden. En stor slette bredte seg ut foran dem, men bjørkeskogen var nå både tynnere og mer dvergvokst enn nede ved vannet. Vieren kranset den store hylla, og restene av gresset fra i sommer sto ennå med trassige grønne flekker. En hesje sto også igjen, vaklende under sin bør av halvråttent høy. Da mennene passerte, kunne de kjenne den sure lukten. Den minnet dem om oppdraget som sto foran dem. GAMLE-ANDREAS PÅ Bergaheim var ikke blitt sett i bygda siden Stupet. Seks år var gått, men ennå snakket folk om dagen da ungfolket på Bergaheim og deres to små barn mistet livet. Visst var dagene harde og døden en kjent gjest i de fleste hjem. Men mer sjelden hørte man om slike tragedier, en hel familie var brått utslettet. De fem karene mintes vel den tragiske vårsøndagen, bjørkene nede ved fjorden hadde hatt små museører, og gresset på kirkevollen var så smått begynt å løfte seg fra jordens kalde favn. Bygdefolket var samlet til gudstjeneste i den store kirken. De kikket opp mot det høye spiret under eiketrærne mens praten gikk om smått og stort. Ikke få historier skulle gjenfortelles, å ja, her var både født og dødt siden sist. De 9

10 fleste hadde ikke vært utenom sine egne grender siden i fjor høst, da vinteren lukket deres lille fjordarm med et lag voldsom, drivende is som ikke lot seg forsere hverken til fots eller i båt. De så Gamle-Andreas før han rundet svingen nedenfor kirken. De så den slitte hatten stikke frem over rogneholtet forbi prestegården. Han gikk med lange skritt. Praten på vollen stivnet da de så ansiktet. Han tok ikke ofte turen til bygds, men så gammel kunne han vel umulig ha blitt på bare to tre måneder? Det var Kari-Jonas som gikk i møte. De to vekslet lavmælte ord. Kirkefolket kunne se hvordan den trauste sambygdingen bleknet. Noe forferdelig sto skrevet i ansiktet hans, og hendene hans ble så urolige rundt kirkehatten. Snart fikk de vite det, fra presten inne i den halvmørke stenkirken: Gamle-Andreas' eneste sønn, ungkona og to barnebarn var døde. Ute på kirkebakken fikk de greie på mer, det var det presten ikke sa, man hadde størst interesse for. Den lille gutten hadde kommet seg fri fra tauet hans mor bandt ham med når hun arbeidet på den vesle åkerlappen ytterst ute på berghyllen. Han hadde rullet mot stupet, hun kastet seg etter ham med tauet i hånden og grep ham i fallet. Slik ble hun hengende mellom himmel og fjord, og skrek i dødsangst mens hun klamret seg til tauet med den ene hånden og låste barnet inntil seg med den andre. Ektemannen hørte skrikene og la på sprang med den seks år gamle datteren i hælene. Han grep hånden hennes, og jeg så ham dra dem begge inn mot sikkerheten. Men så røk tauet hun holdt i. Hun festet grep om sønnen min, rev ham med seg i døden, sa Andreas stivt. Den gamle mannen gråt ikke, ropte ikke, ga ikke uttrykk for noen følelser. Han var stiv i kroppen, øynene festet seg ikke ved dem han snakket til. Og jentungen? Hva med henne? 10

11 Hun hoppet etter dem, svarte den gamle like lavt, og for første gang rykket det i øyenkroken. Menneskene i ringen omkring gransket varslene i mannens ansikt, og kvinnene dro sine sjal tett omkring seg. Den gamle snudde seg mot Stor-Ola Kaupang. Du får ordne med likferda, du. Han Slant-Ole er vel ikke langt unna når slikt skjer. Så vendte han bygda ryggen, steg opp i båten sin og rodde mot fjellveggen på den andre siden. DE SÅ IKKE mer til ham. Og om de soknet i regnvåte dager og lystret i mørke netter, så fant de ikke så mye som en tøyfille der de fire menneskene hadde gått utfor stupet. Men en tredukke fant de, flytende i fjæra i den lille viken lenger ute. Av og til kunne Lysters folk se blå røyk fra grua på Bergaheim, enkelte dager kunne de høre brekingen fra sauene der oppe på fjellhylla. Det hendte at Andreas var på fjorden en tidlig morgen for å skaffe fisk i gryta. Men om andre båter la seg for tett, rodde han derifra. Aldri svarte han på deres rop om fangst og redskap, aldri møtte han frem når mennene gikk i land for å dele en kanne brygg mellom øktene på sjøen. Karene ble nesten urolige. Noe mørkt og tungt hadde lagt seg over eneboeren. De skuttet seg, og medfølelsen gikk sakte over i frykt og forakt, slik man ofte møter dem som ikke søker andre menneskers selskap. Ulykken ble ikke glemt, for familien fra Bergaheim hadde vært alles venner og hjelpere. Den vesle jenta med de lyse krøllene ble husket for sin glade latter og gavmildhet. Hun hadde ofte med seg små buketter av tørkede blomster og urter, og kvinnene som fikk dem overrakt på kirkebakken en sen sommerkveld, kunne ennå kjenne den svake duften som på merkelig vis alltid ga mot og krefter. Hun hadde hatt slike store, kloke øyne at man nesten kunne undres på om ikke dette barnet hadde sittet på Frelserens fang. Omsorgsfullt hadde hun båret sin nyfødte bror omkring og stolt vist ham frem til kjente og ukjente 11

12 på kristningssøndagen. Moren hadde holdt seg i bakgrunnen, hun satt i solen og hvilte ut etter en lang og barntung vinter. Elsebet var ingen kvinne man straks la merke til. Nå kunne konene i bygda knapt huske hvordan hun hadde sett ut. Hun hadde kommet fra nord, sønnen på Bergaheim kom en sommerdag hjem fra byen med mer enn kjøpekorn, salt og skillinger: En ung, rødhåret jente fulgte med til bygds da bondesønnen kom for å fortelle om året han hadde tilbrakt på fiskebankene langt der oppe mot nord. Ikke sa hun mye, og det hun sa, var knapt forståelig for folk. Tungen hennes laget lyder de aldri hadde hørt før, lyder som minnet dem om avgrunnsaktig sang. Ingen hadde noensinne fått vite hvor hun kom fra, og hvordan han hadde havnet sammen med denne tilbakeholdne, spinkle kvinnen, som noen mente måtte ha reket i land på en fjel. Men kone på Bergaheim ble innflytteren likevel. Etter en tid stanset spekulasjonene, intet nytt var å få greie på om nykommeren. Hun lærte seg da noen ord, det så ut til at hun og mannen forsto hverandre bra. Men konene i bygda valgte å se en annen vei, og hun søkte ikke engang deres hjelp da tiden kom og hun skulle føde sitt første barn. De lastet henne for mannens død. Hadde hun handlet som et fornuftig menneske og ikke kastet seg etter den dødsdømte gutten, ville en hel familie vært berget. Men egentlig kunne man ikke ventet noe annet av et kvinnemenneske som den merkelige Elsebet. ÅRENE RULLET forbi, enstøingen på fjellhylla ble knapt omtalt mer. Men en dag i september så bygdefolket hvordan svarte vinger samlet seg over Bergaheim. Ravnene skrek i kamp, en hel flokk kretset like over det vesle bruket og stupte ned mot husene. Dødens budbringere. Noe var skjedd. Det var ikke lenger røyk å se. Kveldene ble stadig lengre og kaldere, men hver morgen manglet røykstripen som vitnet om menneskeliv. 12

13 Folk begynte å snakke om at noe måtte være galt. Kanskje lå den gamle skadet og hjelpeløs? Kanskje var han alt død? Men karene gruet seg for klatreturen, og var det ikke været som hindret dem, så var det høstonna. Ravnene forsvant etter hvert. Men bygdefolket følte at noe var skjedd. Ja, enkelte påsto faktisk at de hadde hørt ulvehyl uhyggelig klagende tvers over fjorden enkelte kvelder. Andre mente det var gjenlyden av skriket fra den fallende kvinnen, for ulv hadde man ikke sett på den siden de siste årene. Barna fortalte hverandre uhyggelige fantasier om ulver som spiste Gamle-Andreas levende, og til sist var det kvinnene som sendte bud på Slant-Ole og beordret sine menn ut. Var han død, måtte liket til bygds for å komme i kiste og vigslet jord. Og nå var de på vei opp, ærendet fikk dem til å kjenne en motvillig svie i halsen. De hadde både kirkebønn bak seg og sølv i lommene, men satte fot på den smale stien som om den var veien lukt i fortapelsen. SYND MED ØDEJORDA her. Her er vel høstet og slått for siste gang, sa Edvart Larsson kjekt da de fem nærmet seg småbruket på fjellhylla. Naboen, Ivar Reinegarden, spyttet ut barkstykket han hadde mellom tennene, og nikket. Ja, hit vil vel ingen ta turen for et par skarve fanger høy, mente han. Turen oppetter bratte fjellet var ille nok tomhendt, og ingen av de fem kunne helt forestille seg hvorfor Bergaheimfolket hadde valgt en hverdag der de måtte bære unger, sauer, verktøy og såkorn opp de bratte hyllene. De tenkte også på børen som ventet dem her oppe. Gamlingen måtte til bygds, men de hadde ingen kiste med. Slant-Ole skulle ordne det, han hadde øks og navar og kniv i sekken, sammen med tjuefire treplugger. De var nesten fremme ved husene, praten stilnet av. Blikkene de sendte hverandre, var usikre. En kråke flakset opp bak sauefjøset. Uten et ord satte de kursen mot stedet. Slant-Ole gikk først. Han grudde seg ikke 13

14 for synet han visste ville møte dem, døden var aldri vakker. Men han stoppet de andre med en liten håndbevegelse da han rundet hjørnet. Gamle-Andreas ble ingen tung bør for de fem sterke mennene. Ravnene og kråkene hadde gjort sitt, mesteparten av hans jordiske levninger var alt fløyet bort fra plassen der oppe under himmelen. Bare spredte, gråhvite ben og en lærstøvel lå igjen og ventet på å bli fraktet i vigslet jord. De fire andre bøyde seg frem. De knep øynene igjen, svelget tungt, og Kristinas-Olaves korset seg. Sett i gang, gutter. Skaff plank. Ta fra stueveggen, ingen vil merke trekken denne vinteren, brummet Slant-Ole mens han rev løs en ekstra bred og grov furuplanke fra fjøsveggen. Han hadde skjegg og hår å skjule seg bak da han bøyde seg med en gren i neven. Da de fire andre kom tilbake med kisteplank, lå restene av eneboeren alt på en båre av vier, unge stokker av en bjørk var bundet sammen og festet til den grove planken fra fjøset. Slant-Ole hadde dekket skjelettet til med grener og løv, og nå slo han fort sammen en kasse av bordene de kom med. Han løftet den utrivelige børen på plass og slo treplugger i kantene for å feste lokket. Rundt det hele bandt de tauene de hadde med, og forseglet den primitive kisten. Turen nedetter fjellet tok mange ganger så lang tid som klatreturen opp. Børen var ikke tung, men karene stakk ansiktet helt ned i jakkene og holdt pusten når de i de verste kneikene måtte snu kisten rett opp og ned. Innholdet skramlet. På den første avsatsen stoppet de opp, slapp det grove treverket ned for å se bort og hvile. Da hørte de skriket. Det lignet en ulv. Men mer lignet det ekkoet fra den fallende kvinnen. Det var et menneske som skrek. De så seg tilbake, og over kanten kunne de skimte et vesen. Solen brøt gjennom tåken og blendet dem, men likevel var ikke synet å ta feil av: En ung kvinne kom etter dem, hun kastet seg 14

15 skjødesløst over bergrevnen som tråkket slynget seg i omvei rundt. Hun hoppet over uren der oppe, steiner ramlet og truet med å knuse de nakne bena. Hun løp nedover den smale hyllen i fjellet, gled, snublet, løp videre uten å ense dypet under seg. Hun fortsatte mot dem, ulende, skrikende. Håret sto som en lime bak henne, kroppen var mager. Hun var kledd i rester av en kvinneserk, bundet sammen med et tau under de små brystene. Livstykket hang nesten ned på lårene, og armene sto ut i luften som tynne, fjærløse kyllingvinger. Hun var bare et barn, men beveget seg likevel forunderlig kvinnelig. Da hun kom nærmere, så de hvorfor. Maven stakk ut under det tvinnede beltet. Fødselen så ut til å være to tre måneder unna. Men ansiktet var magert, munnen åpen og mørk, og øynene som hos en pisket fole. Fem seks meter fra dem stoppet hun, hikstet og så seg fort tilbake. Et øyeblikk så det ut som om hun ville vende om og flykte tilbake. Even tok et skritt mot henne, rakte ut hånden for å hjelpe henne ned over en stor stein. Hun strakte vaklende ut sin egen, men plutselig ség hun sammen på den smale stien. KARENE KOM til bygds med to bører. Den gamle ble senket i jorden straks prest kom til. Den unge jenta fikk hvile på en brisk i kårstua hos Even og Tulva Solgarden. Det hadde etter hvert gått opp for folk at jentungen som selv bar et barn under hjertet, måtte være vesle, gode Liv med gullhåret. Hun hadde ikke styrtet i døden den gang for fem år siden, slik bestefaren fortalte. Kanskje var det heller ikke sant at fjorden slukte de sønderknuste kroppene til familien hennes? Hun bar et foster i sin utmagrede barnekropp. Sin bestefars avkom, det måtte det være? Før hendte det vel at et menneske krabbet seg opp til gården i et ærend, men ingen hadde vel i disse årene søkt den gale eneboerens grunn? Hva slags tragedie hadde utspunnet seg på ødegården langt der oppe i fjellsiden? Ville hun noen 15

16 gang kunne fortelle? Ennå lå hun der bare stille, hun sov i tre døgn. Av og til tok kramper henne, hun ropte uforståelige ord, gråt og ulte som et skadet dyr. Hun kjempet mot Tulvas varmende drikk, slo etter Evens ansikt da han prøvde å legge henne bedre til rette. Tredje natten roet hun seg, og om morgenen så de at blikket ikke lenger var rettet mot en annen verden. Hun slappet av. Men hun snakket ikke.

17 2 LIV BERGAHEIM kjempet ikke mer. Stille som en fugleunge i et oppdaget reir lå hun på brisken ved grua hos Solgarden-folket. Hun så Tulva stå ved det grove bordet og blande deig til surbrødet. Vesle Even-Olai satt på det glatte plankegulvet og lekte med tre kongler og noen steiner. Tulva strøk seg over den svette pannen, det var varmt å stå ved grua og legge de flate brødlefsene på stekehellen. Rett som det var, brøt hun en liten bit av det nystekte brødet og stakk under bordet til guttungen. Han snappet bitene til seg og lo mot sin mor. Liv holdt pusten i plutselig smerte. Det var så lenge siden... En gang hadde hennes mamma også stått slik ved grua. Det hadde vært godt å sitte ved det varme ildstedet og spise nybakt renbrød mens mor nynnet velkjente salmestubber. Mamma, den myke, gode. Mamma med det røde håret og de vennlige hendene. Mamma, som alltid hadde svar når en småjente spurte om mangt og mye. Liv husket hvordan hun stadig hadde søkt til mor med en ny plante eller blomst i hendene. Hva kunne vel de brukes til? Hadde de navn? Mamma visste alt om det som grodde. Hun laget såromslag av bregneblader. Hun brukte løvehale og nøkkelblom i teen de drakk på kalde vinterkvelder. Hun fortalte om hvordan plantene en gang var blitt skapt til legedom og helse for mennesker som visste å bruke dem. Liv elsket å høre disse 17

18 historiene, om hvordan tjæreroten kunne hjelpe for magevondt, og hvordan storkeblader kunne trekke vondskap ut av byller og betennelser. Og da mamma fikk noen store vorter på lillebrors hånd til å forsvinne med svaleurtsaft... da hadde endatil bestefar nikket og fått noe rart i øynene. Liv svelget bitter galle, skjøv bildet bort. Tvang tankene til å fortsette sin vemodige dans med morens minne. En gang hadde mamma smilt og fortalt om en urt hun kunne bruke når hun ble stor og ville ha seg en kjæreste. Men etterpå hadde hun ledd og rusket Liv i det gylne håret: Nei, du klarer deg nok med den kraft du har i dine egne rosenblader, jenta mi. Det verket bak øynene. Halsen kjentes sår. Mamma var for alltid borte. Liv stivnet som til is på brisken, kjempet mot minnene om den grusomme dagen da lillebror og mamma falt utfor skrenten. Alt som hadde skjedd henne siden, var samlet i en stor bristeferdig byll i brystet. SELV HADDE HUN sittet i løvhytten oppe ved den vesle steinrøysa mellom åkerlappene. Hun hadde samlet seg flere kurver tørkede strå, røtter og blomster, og hadde nå arbeidet i flere dager med å henge dem pent opp under det lave kvisttekkede taket. Lekestua var bygd mellom fire lave seljetrær som var bøyd mot hverandre og bundet sammen i toppen. Pappa hadde lært henne å stikke kvister mellom stammene og lage ganske tette vegger. Nå gikk han med hakken like bortenfor hytta og vendte den vintertunge jorda som snart skulle gi næring til matrøtter, bygg og kanskje noen løkplanter. Lenger nede satt lillebror, bare noen meter fra kanten. Men han var bundet til det store bjørketreet der han pleide sitte mens foreldrene arbeidet på markene. Han hadde dukken sin med, men Liv kunne høre at han sutret misfornøyd. Etter at han lærte å gå, likte han slett ikke å bli tjoret fast. Men mammas angst for fjellsidens dyp var sterk og urokkelig, hun 18

19 ble aldri vant til å bo slik. Pappa skjente litt, gutten måtte da lære å holde seg unna, og hvordan skulle det gå når han ble større og skulle lære å ta seg frem langs smale hyller? Respekten for høyden og evnen til å klatre som en fjellgeit over svimlende stup var nedlagt i den unge bonden som selv var født og oppvokst her oppe. Men mamma ga seg ikke, tauet kom i bruk hver gang den vesle var med ut på jordene. Pappa prøvde å redde dem, det hadde hun sett. Hun husket skrikene, mammas fortvilte hyl, lillebrors redselsslagne ansikt, hvordan mamma lukket øynene da hun kjente tauet røk. Pappa var like ved. Hun hadde ikke sett ham falle, i sekundet da mammas ansikt forsvant for henne, hadde hun lukket øynene og skreket. Da hun åpnet dem igjen, var alt stille, og på kanten der nede ved stupet lå bare lillebrors tredukke alene igjen. Det avslitte tauet lå som en slange i gresset. Fuglene sang. Fra fossen i Feigum hørtes det jevne, sterke bruset som hver vår var det siste hun hørte om kvelden før hun sovnet. Hun ville skrike. Hun ville løpe etter dem og kaste seg utfor kanten. Hun ville stoppe tiden, hale de elskede tre tilbake gjennom luften. Snart ville de titte over kanten og le mot hennes forskrekkede ansikt. Snart ville mamma rope fra hytta, og pappa skulle ta henne ved hånden og rusle inn til dekket bord. Dette kunne ikke ha hendt! Bestefar! Hun fór sammen, hvor var den gamle? Hadde han ikke hørt skrikene? Nei, ingen var å se. Hun kjente seg nummen, klarte ikke å forstå hva hun hadde sett. Tankene sloss om plassen, hjertet banket som om det ville hoppe ut gjennom munnen hennes. Plutselig begynte føttene å springe. Hun la i vei over den opprevne jorda, forbi hakken faren hadde slengt fra seg, gjennom einerbuskene nedenfor huset. Hun snublet over de avspiste lauvkjerrene bak fjøset og sank til sist sammen ved fjøsveggen. Der inne breket det nyfødte lammet hun hadde tatt imot igår. Hun hørte bestefars skritt, men så bare mammas 19

20 oppsperrede øyne og hånden som svellet rød og hvit der hun klamret seg til livet. Liv holdt for ørene, dunket hodet mot fjøsveggen og skrek. Stygge, sinte, redselsslagne skrik, høyere enn fuglesangen, høyere enn selve Feigumfossen. Hennes egne skrik, mammas skrik, alt gikk i ett, og den fryktelige sannheten tvang seg inn i hjernen: Nå var det bare bestefar igjen. DEN VESLE barnekroppen ved fjøsveggen var stilnet. Ikke en lyd kom fra de tørre leppene, hun pustet bare så vidt og ujevnt som en dødsdømt lamunge. Armene hadde hun slått omkring seg selv, bena krøket hun oppunder seg, som en ufødt lå hun der i fjorårsgresset. Hun stirret ut mot fjorden, men så ikke at det alt holdt på å mørkne. En tung visshet hadde slått rot i henne, tankene tumlet ikke mer, hjernen orket ikke sortere de mange grusomme opplevelsene. Hun så at hun blødde fra armen, lange riper som fra en katt hadde fått huden til å svelle i render, og røde skorper sprakk da hun klemte hånden om sårene. Hun undret seg plutselig på hvor bestefaren var. De tunge skrittene hans var alltid et ondt forvarsel, men nå ønsket hun for første gang at han skulle dukke opp. Hun kom seg på bena, gned de stive knærne, dro kjolen ned over lårene. Bestefar! Ingen svarte. Hun la på sprang mot tunet. Bestefar! Da så hun ham. Nede ved kanten av jordet, bare en meter fra den avslitte taustumpen satt han. Ved siden av lå to store kjerr med bjørkekvister, de høytvoksende trærne hadde bare så vidt fått løv. Den krumme kniven han alltid brukte, hang hektet inn i buntene. Den gamle mannen reiste seg da hun kom løpende nedover. Hun hikstet, stammet, tårene begynte plutselig å strømme. Den gamle redselen for mannen lå og strammet i brystet, men nå kunne hun ikke annet enn å strekke hendene mot ham, det eneste mennesket hun hadde igjen. 20

21 Bestefar... de er borte... mamma... veslebror... Han så gjennom henne. Armene hang slappe. Bestefar...? Først nå så hun hatet i øynene hans. Han hadde alltid hatt slike skumle, reveaktige øyne. Selv når han smilte og kalte henne Gullgimmer, hadde noe i blikket hans minnet henne om en ørn hun en gang kom uforvarende over da den satt og spiste av det vesle koppelammet hun hadde vært så glad i. Bestefar var en ørn. Han seilte der oppe, og aldri ante hun når han ville stupe ned mot henne og rive skinnet av henne. Men i dag var den mørke angsten bestefar bar med seg, ikke lenger alene. Hun klamret seg til ham, dro i jakken hans, tryglet om et ord eller en berøring. Som en blind kattunge søkte hun den eneste bit av mulig hjelp. Hun gråt mot det lukkede ansiktet, rusket og rev i de grove, slappe hendene og ropte mot mannen høyt der oppe. Han snudde seg mot henne, et øyeblikk trodde hun at han også gråt. Men øynene var tørre, tett sammenknepne som om han myste mot en svinnende sol. Han tok henne hardt i armen. De er borte nå. Sønnen min ble revet med. Jeg så det nok, hvordan den helvetes kjerringa rev ham med i døden. Liv så ordene vokse til ørnevinger. Bestefarens stemme hadde ikke kraft til skrik, men hver mullende stavelse ga mening for henne selv om ordene var fremmede. Jeg visste fra første dag at dette kvinnfolket kom til å bringe ulykke til gards. Du er ikke stort bedre! Det røde håret hennes har du ikke, men Eva-listen bor i deg også, skjøgedatter! Hun forsto ikke annet enn trusselen i det fremmedkjente ansiktet, visste bare at bestefar var sint, kanskje ville han kaste henne ut over kanten slik at også hun kunne falle gjennom den skarpe luften, samme vei som mamma. La ham det! 21

22 Angsten for stupet var med ett borte, hun ville til mamma! Hun rev seg løs og kastet seg mot kanten. En sterk arm la seg om livet på henne og holdt henne fast. Å nei, du. Så lett slipper du ikke. Mor din tok alt jeg hadde med seg. Bare deg, vesle skjøge, lot hun bli igjen til meg. Du har mye å betale for! SEKSÅRINGENS BARNDOM døde med den vesle familien. Dagene som fulgte, gikk i ett for henne, hun tenkte ikke, snakket ikke, reagerte ikke engang på slagene og lusingene bestefaren rundelig delte ut. Hun fryktet de harde nevene, men maktet ikke fylle alle krav hun nå ble stilt overfor. Visst hadde hun lært om hvordan man holder både hus og fjøs rent og ryddig, og visst hadde hun mang en gang vært med mamma og satt surdeig, bakt ut leiver eller renset matrøtter og løk til middag. Hun kunne steke kjøtt i jerngryten over ilden og visste hvordan sauefettet først måtte bli brunt og varmt. Hun kunne vaske tarmer i bekken og hadde sett sin mor fylle dem med deig av kjøtt og spekk. Kopper og trau hadde hun mang en gang vasket, og hun hadde også øvd seg på å stoppe de grove sokkene eller ullbuksene de alle sammen kledde seg i vinterstid. SENGEN, denne kalde, vesle hyllen av en brisk, hvor var det blitt av lunheten hun alltid følte når kroppen endelig lå tungt under fellene? Første gang hun våknet av at han sto ved brisken hennes, trodde hun at han kanskje var syk. I det svake lyset så ansiktet hans merkelig ukjent ut, som om han hadde store smerter. Han var ikke kledt, overraskende tynne ben stakk ut nedenfor den grå langskjorten. Uten et ord satte han seg tett inntil hoften hennes, og en tung hånd la seg på fellen. Han grep om det tette saueskinnsteppet og rev det til side. Ikke stort å vente, en mager skjæreunge som du er. Men 22

23 kvinnfolk er du, like skitten og besatt som mor di, mumlet han. Hun prøvde å trekke seg lenger inn mot veggen og dro i skinnfellen for å dekke til den hutrende kroppen sin. Han langet ut mot henne, hun verget seg instinktivt mot slag. Men han slo ikke, i stedet grep han armen hennes og tvang den opp bak hodet hennes. Hun ble presset ned mot halm-madrassen idet han la et tungt ben over hofte og mage, den vesle kroppen forsvant nesten da den voksne mannen veltet seg over henne. Han snerret som et dyr, hun skrek til da han bet henne i skulderen. Liv prøvde en liten stund å vri seg unna, men armene var fastspent som i en felle, og den tunge mannskroppen tvang henne snart i ro. Det luktet merkelig av ham, ikke bare den velkjente blandingen av urenset munn og svette. Hun hadde kjent noe lignende før, en stikkende ram følelse i nesen. Du trenger ikke bry deg med å skrike. Du gjør som jeg vil. Er du kanskje ikke huskjerringa her på Bergaheim nå? Han holdt grepet om håndleddene hennes med den ene hånden mens han løftet seg opp på albuer og knær over henne. Uforstående så hun ham løfte nattskjorten, mens han satte det ene kneet mellom lårene hennes. Noe stort, hardt og varmt mellom bena hans ble klemt inn mellom de spinkle jentelårene. Hun lå som lammet, visste brått hva han skulle. GLIMT FRA ÅR tilbake kom for henne, hun sto i fjøsveggen på den store gården ved kirken. Hun holdt far hardt i hånden mens en kjempestor hingst galopperte tett forbi dem. Lukten av noe ukjent hang etter ham, han vrengte mulen, skummet drev omkring bisselet, øynene rullet i skallen på dyret. Og under magen hang en stor ting, mye større enn hun noen gang hadde sett på væren der hjemme eller hunden de en gang hadde. Hva gjør hesten? hadde hun forskrekket spurt. Faren kikket ned på henne. Du vet vel hvordan føllene blir til, sa han kort, og ville visst ikke forklare mer. Men han lot jentungen få bivåne 23

24 skuespillet der ute på jordene, der to magre hopper etter tur ble besteget. HUN GLEMTE ALDRI lukten og lydene, men skjøv bildet av de prustende dyra bort. De stakkars små hoppene! Nå forsto hun hvorfor hjertet liksom instinktivt hadde krympet seg ved synet. Nå var det hun selv som ble jaget, besteget og brukt. Som en filledukke lå hun der, den vesle kroppen ble rytmisk dunket mot halmmadrassen. Øynene var åpne nå, men sjokket hadde lagt en tåke omkring hjerne og følelse. Hun kunne ikke huske mer, registrerte knapt hvordan bestefar plutselig ikke var der mer. Nattserken hennes var revnet i sømmen. Madrassen kjentes klam og fuktig. Rommet var kaldt. Ute tok dagen til å gry. Men fossen? Hvem hadde temmet fosseduren?

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden.

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden. Advarselen D a Briana O Toole hørte lyden, var hun fremdeles ikke helt våken. Hva er det? spurte hun seg. Lyden virket så nær, men likevel var den fjern. Hva hadde vekket henne i mørket før daggry? Gjennom

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

May Grethe Lerum. Solstorm 3 MORGENGRY

May Grethe Lerum. Solstorm 3 MORGENGRY May Grethe Lerum Solstorm 3 MORGENGRY Om forfatteren: May Grethe Lerum er en av Norges mestselgende forfattere. Blant annet har hun skrevet bokserien Livets Døtre, som ble solgt i 2,5 millioner eksemplarer

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Elias Khoury. Som om hun sover. Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken

Elias Khoury. Som om hun sover. Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken Elias Khoury Som om hun sover Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken Originalens tittel: Ka annahâ nâ ima Elias Khoury 2007 Published by agreement with Licht&Burr Literary Agency Norsk utgave 2011 H. Aschehoug

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig DEL 1 Så godt et vann HUN VILLE JO bare være hjelpsom. Hun likte å vaske, føle seg til nytte. Hun likte å blande såpen i vannet, se ned i det rene skummet

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

FORFATTERENS NOTAT Hendelsene det blir fortalt om i denne boken er ikke virkelige, selv om de kunne ha vært det, noe virkeligheten selv har vist. Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er derfor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Frankie vs. Gladiator FK

Frankie vs. Gladiator FK Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg

Detaljer

mennesker leser og drikker kaffe

mennesker leser og drikker kaffe Agnès Martin-Lugand Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe Oversatt av Maya Veel Westberg Til Guillaume og Simon-Aderaw, mitt liv Vi regner med at han vil komme seg igjen etter en viss tid, og vi anser

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer