Instituttrapport for studieåret

Transkript

1 Instituttrapport for studieåret Instituttets navn: Bygg og energiteknikk Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Energi og miljø Bachelor Energi og Miljø Master Bygg Bachelor Emneevalueringene Antall innleverte rapporter fra emneevalueringer i studieprogrammene: 35,5, 88% Totalt antall gjennomførte emner i programmene: 40,5 Årsak til eventuelle manglende innleveringer av rapporter fra emneevalueringene: Mangel på kontinuitet ved lederskifte. Rapporter levert på papir og ikke levert til lederen. Hvordan jobber instituttet med å ta i bruk varierte evalueringsmetoder i emneevalueringene? Studenter får informasjon om forskjellige former. Formen bestemmes i samarbeid mellom faglæreren og studentene. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studentene til å delta i emneevalueringene? Jevnlige møter med alle tillitsvalgte på instituttnivå. Løpende informasjon til studentene Oppsummering av programrapportenes hovedfunn i emneevalueringene: Undervisningen oppleves som relevant (spesielt for Masterstudentene på energi og miljø). Studentene er fornøyde med muligheten til å dra på befaringer men ønsker mer av dette. Generelt er studentene fornøyd med toveis kommunikasjon. Noen studentgrupper etterlyser tettere og mer aktiv dialog med lærerne og student assistentene. Det er viktig med klarhet rundt oppgaver, prioriteringer og betydning for emnet. Struktur i forelesningene og koordinering mellom faglærere anses av studentene som viktig faktor. Noen studentgrupper ønsker vurdering i form av flere mindre innleveringer istedenfor en stor eksamen. Oppsummering av programrapportenes hovedfunn i evaluering av praksisperiodene (obligatorisk fra ): Ikke relevant 1

2 Instituttleders vurdering og analyse av hovedfunnene i programrapportene: (er resultatene som forventet? Er det endringer siden fjorårets rapportering? Sammenfaller funnene med funn fra andre kilder som studentundersøkelser, eksterne evalueringer, nøkkeltall o.l.?) Det er gjennomgående funn fra år til år: Overbelastning av lærerne. Vanskeligheter ifm tilgang til lokaler. Strukturert informasjon til studentene er viktig. Ikke alle emneevalueringene er representative og signifikante, så det må være større fokus på kvalitet på emneevalueringene og større svarsprosent. Dersom instituttet planla noen felles tiltak for endringer på emnivå i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltak gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort): Ingen spesiell program ble iverksatt. Mangler kontinuitet pga lederskifte. Eventuelle planlagte tiltak på emnenivå Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Programmets eventuelle planlagte tiltak på emnenivå fram til neste programrapportering Start Slutt Vurdere lab i fornybar energi (a b) Studieprogrammet Fokus på koordinering mellom faglærere 2015 kontinuerlig Emneansvarlige. Instituttleder Bedre planlegging av aktivitet på Studieadministrasjon enkelte laboratorier med fokus på oppdeling og reel oversikt over studentene(b) Tettere samarbeid med næringslivet (a b) Emneansvarlige. Instituttleder Begrense opptaket på energi og miljø bachelor pga spreng kapasitet (b) Søknad sendt Studieadministrasjon i samarbeid med instituttleder Ca andel førstestillinger (i prosent) som underviser på studieprogram (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Energi og miljø Bachelor 28 Energi og miljø Master 28 Bygg Bachelor 33 Cirka andel førstestilling 2

3 Inntakskvalitet omfatterkvalitetssikring av markedsføring, informasjon og veileding til søkere samt opptak og mottak av nye studenter. Integrering i læringsmiljøet og god oppfølging i 1.studieår. Dersom instiuttet planla tiltak for kvalitetsområdet inntakskvalitet i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) 2013/2014: Det er satt i gang arbeid for å tilby et deltidsløp for å øke rekrutteringen til EM masterstudiet. Søknaden om deltidsstudier er sendt til studieadministrasjonen høst Ikke ferdigbehandlet per d.d. 2013/2014: Det skal også settes i gang arbeid for å tilby undervisning på engelsk på EM masterstudiet. I dag går undervisning i hovedsak på norsk med norske lærere og norske studenter (noen innvandrere på begge sider). Studieprogrammet er inforstått med at svak rekruttering tilsier at vi bør rekruttere også fra utlandet, da må det undervises på engelsk. Diskutert, ikke bestluttet aksjon. Avventer resultat av deltidsopplegg. EM bachelorstudiet er åpent (ingen poenggrense på ordinær kvote eller kvote førstegansgvitenmål) og det gir en varierende kvalitet på søkerne. Det er en stor variasjon i forkunskaper og kvalifikasjonene til studentene. Dette er ekstra ressurskrevende for lærerne. Anders-Petter Peterson, ansatt på fakultetsnivå, skal drive med rekruttering; info.kampanjer på videregående skoler, jenter og teknologi o.a. Resultatet av hans aktivitet vil først være synlig tidligs høst Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Lokaler for undervisning og annet studentarbeid, akutt behov for å løse dette. Mer fokus på rekruttering til Masterstudier på energi og miljø. Bare 1-2 fra egen Bachelor fortsetter til egen Master. Behov for bedre tilpassing til arbeidsliv. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Instituttet er blant dem med høyest andel av studenter per ansatt noe som også påvirker arbeidshverdagen. Økt bemanning bør vurderes, men samtidig må man også ta hensyn til føringer i langtidsbudsjett for instituttet og mangel på kontorplass og undervisningsrom.videre er det behov for konkrette rammer for kontinuerlig utvikling av ansatte. Et bidrag til økt motivasjon og fullføring av studiene kan være å tilrettelegge studiene til arbeidslivet bedre og flytte fokus over på reell praksis. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Instituttets eventuelle planlagte tiltak fram til neste instituttrapportering 3

4 Start Slutt Begrense opptaket til Energi og miljø Studieadministrasjon Ekstrapersonale på laboratorier (b) Instituttleder /økonomi Vurdere oppbemanning på enkelte Instituttleder /økonomi emner (b) Utvikling av ansatte (b) Kontinuerlig Instituttleder /HR Deltids Master (a,b) Programkoordinator Instituttets forslag til tiltak på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt gjennomføring av tiltak Optimalisering av undervisning på tvers av institutter for å skape synergi. Kontinuerlig Fakuletsledelse/instituttledere Kvalitet på infrastruktur og informasjon omfatter kvalittetssikring av det fysiske og organisatoriske læringsmiljøet, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell og egnede undervisningsrom. Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet infrastruktur og informasjon i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Ansettelse av lab-ingeniør. Ikke igangsatt pga økonomisk begrensning. Øke fokus på ryddig informasjon til studentene. Det kan være utfordrende å ha ansvar for flere emner samtidig. Tett løpende kontakt mellom medarbeidere, ledelsen og administrasjonen er en forutsetning for god informasjonsflyt. Studentene etterlyser bedre muligheter til å arbeide på skolen utenom forelesninger og øvinger. Det vil i hovedsak si arealer for å kunne jobbe i grupper (kollokvier). Jobbes med dette problemet sentralt. Plassmangel er en gjennomgående utfordring. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Begrensning i infrastruktur er et (uoverkommelig) hinder for å forbedre stuasjonen. Situasjonen er gjennomgående fra år til år og HiOA ledelsen er (burde) være bevisst på dette. Videoopptak av forelesningene er gjennomførbar og kan praktiseres for å redusere presset på lokaler. Det er behov for at informasjonsflyten til og om studenter koordineres bedre, forbedringspotensialet ligger både mellom lærerne men også mellom instituttet og studieadministrasjon. Prinsipper for informasjonsflyt bør analyseres da studenter og ansatte opplever at det er uklare informasjonskanaler og ustrukturert informasjonsflyt. 4

5 Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Lav tilfredstillhet med infrastruktur på instituttet er en del av et større bilde felles for hele HiOA, nemlig tilgang på lokaler, tilgang på infrastruktur, koordinering mellom forskjellige tjenester/avdelinger. Dette bør løses på høyere nivå, også i tråd med Universitet-satsning. Det er stort behov for å utvide lab-aktiviteter men dette krever flere menneskelige ressurser, noe som krasjer i fastatte budsjettrammer. Oppgradering av lab, samt mulighet for å kunne bruke eksterne fasiliteter burde vurderes. Begrenset romkapasistet og tilgang til lokaler skaper utfordringer, spesiellt for de som jobber med 1. semester (store grupper) med tanke på å ta imot studenter, løse logistikken og hindre frafall. Stort antall studenter gjør at studentene sitter på gulvet, laboratorietimer strekker seg over kl 18-19, det er vanskelig å finne plass for selvstendig- og gruppearbeid. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Instituttets eventuelle planlagte tiltak fram til neste instituttrapportering Start Slutt Tilbud om kompetanseheving til ansatte Instituttleder Videooptak av forelesningene Instituttleder, emneansvarlige, e- campus Fokus på tettere dialog med studenter og kvalitet på emneevalueringer Kontinuerlig Instituttleder, emneansvarlige Tettere dialog mellom studieadministrasjon og instituttet med fokus på struktur i informasjonsflyt. Kontinuerlig Studieadministrasjon og instituttleder Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Mer lab. Tilgang på lokaler, ressurser og asap 2016 Fakultet/økonomi utstyr Tilgang til arealer for arbeid i grupper asap 2016 TKD/eiendomsavdeling Behov for undervisningsrom og laboratorier er stort. Behov for nye/større lokaler er et velkjent problem for hele HiOA og tas jevnlig opp med ledelsen ved forskjellige anledninger asap HIOA ledelse Kvalitet på programplan Omfatter kvalitetssikring av de faglige rammene for utdanningene, konkretisert gjennom utdanningenes program- og emeplaner Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet programplan i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket 5

6 gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Det er satt i gang arbeid i juni 2014 for å få en bedre sammenheng mellom grunnlagsfag og tekniske ingeniørfaglige emner. Første studieår må gjennomgås og evnt. endringer i emnesammensetning må vurderes for at arbeidsbelastningen i perioder ikke skal bli for stor. Bygg har utført følgende endringer og rokkering som gjelder fra og med kull 2015: Byggfaglig innføring (BF) har gjort prosjektet om til arbeidskrav, gjelder både Bygg og EM. Samlet all Fysikk og mekanikk i høstsemester (første gang høst 2015) og Matte 1000 i vårsemester (første gang vår 2016) 1. klasse. Teknologiledelse flyttet fra 2. til 4. semester (Ingen teknologiledese vår 2016 fordi kull 2014 hadde dette i 1. klasse vår 2015 og kull 2015 skal ha dette i 2. klasse vår 2017) Matte 2000 flyttet fra 4. til 3. semester (første gang høst 2016) Konstruksjonslære flyttet fra 3. til 2. semester. (Kull 2014 har dette høst 2015 i 2. klasse for siste gang, kull 2015 har dette vår 2016 i 1. klasse for første gang) Prosjekt i byggfaglig innføring omgjort til arbeidskrav f.o.m. høst Effekten av disse endringer vil man tidligst se ved evaluering av skoleåret 2015/2016. Studentene har ved tidligere evalueringer kommentert at arbeidsbelatsningen i det første året er for stor. Dette er ikke en like tydelig tilbakemeldig denne gang, men den er der og bør derfor generere videre tiltak. Semesterkoordinering er igangsatt for å fordele arbeidsbyrden jevnere i 1. semester. For å prøve å begrense studentenes arbeidsmengde prøver vi nå et semester der «prosjektoppgaven» i Byggfaglig innføring ikke får karakterer A-F, men bestått/ikke bestått. Dessuten blir Fysikk og mekanikk avsluttet med eksamen etter 1. semester og hele matte 1000 flyttet til 2. semester. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Det er generell ønske om «virkelighets-baserte» studier. Gjennomgående tilbakemelding fra studentene er at kjemi, statistikk, elektroteknikk oppleves som mindre nyttige, vanskelig å koble til virkeligheten. Det er behov for mer balanse mellom teori og praksis på enkelte emner: ferdighetstrening, feltarbeid, case, annen praktisk øving. Læringsutbytte av studieprogrammene oppleves imidlertid som tilfredstillende. Samtidig er det flere punkter man burde se på: implementering av FoU og vitenskapelige metoder i undervisningen, samt utvikling av evne for kritisk tenkning hos studentene. Forskningsbasert undervisning er et viktig konsept. Instituttet er i startfasen av implementering av dette konseptet og skal utvikle konkrete tiltak for å koble FoU og undervisningen tettere sammen. Internasjonalisering er et forbedringsområde. Studentene får støtte og informasjon de trenger fra ansatte på instituttte for å kunne reise utenlands. Samtidig er det manglende strukturert informasjon til studentene fra sentrale enheter på HiOA. Studenter opplever at det er flere praktiske hinder til utveksling, og de er usikker på hvem som er kontaktperson på HiOA og instituttene. Videre får ansatte på instituttet ikke tilstrekkelig informasjon om 6

7 internasjonalisering, noe som gjør det vanskelig å være en effektiv og informativ kilde til studentene. Internasjonaliseringsarbeid på institutttnivå burde prioriteres, men mangel på ressurser er en hindring. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Forskningsbasert undervisning oppleves som et nytt konsept ved instituttet. Per d.d. er det svak integrasjon mellom forskning og undervisning. Forskningsgrupper på instituttet ble etablert i 2015 og det er viktig at resultater fra forskningsarbeid blir koblet til undervisning. Det er behov for felles prinsipper for hele fakultetet slik at FoU kan bidra til fremtidsrettede og atraktive og konkurransedyktige studier. Det er behov for å lage bredere undervisningstilbud, og istedenfor et program som baserer seg stort sett på VVS-fag. Det kan være riktig å får frem energi og miljø emner med mer global problematikk. Det er også relevant å utvikle en egen studieretning som tar for seg Infrastruktur inkludert emner realtert til jernbane. Tettere kobling til næringslivet er viktig. Det kan også nevnes at systematisk utvikling av kompetanse bør prioriteres. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Instituttets eventuelle planlagte tiltak fram til neste instituttrapportering Start Slutt Utvide studiet Energi og miljø (a, b) Programkoordinator, emneansvarlige, instituttleder Tettere dialog med studentene løpende Instituttleder Etablere ny studieretning Infrastruktur (a, b) Instituttleder Tettere dialog med næringslivet, gjesteforelesere, inspirasjonforelesninger, sponsing, samarbeid (a,b ) 2016 kontinuerlig Instituttleder Handlingsplan for intergasjon mellom Instituttleder FoU og undervisning Opplæring av medarbeidere om muligheter om internasjonalisering. Studiebesøk på partner-institusjoner Kontinuerlig Sentral internasjonal kontor Instituttleder Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Sterkt samarbeid med næringen løpende Fakultet 7

8 Optimalisering av studier, konsolidering, outsourcing Studieadministrasjon Kvalitet på faglig utbytte Omfatter sikring og utvikling av god kvalitet i æringsprosessene. Studentens opplevde falige utytte av undervisning og sammenheng mellom undervisning og program/emneplaner. Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet kvalitet på faglig utbytte i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) Ingen konkret omfattende tiltak ble vurdert. Studentene trekker fram at undervisningen er relevant for seinere yrkesutøvelse, men har litt å utsette på organisering av emner. Det antas at informasjonsflyten lider under at det er for mange undervisere i enkelte emner. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Yrkesrelevans og faglig utbytte varierer fra emne til emne. Generelt viser målingene at studenter opplever Bygg-programmet mer relevant enn Energi og miljø i bygg. Samtidig, danner tilbakemeldinger fra bygg-programmet et svakt underlag for analyse. Det er viktig med tettere samarbeid med næringslivet ifm utvikling av kursinnhold. Visse emner oppleves å ha svak kobling til arbeidslivet, og for relevante emner bør man undersøke om det er relevant å gjøre noe med. Generell trekk som påvirker faglig utbytte er lærerens egen innsats, orden, struktur og koordinering mellom lærerne. Forskningsbasert undervisning oppleves som et ny konsept ved instituttet. Per d.d. er det svak integrasjon mellom forskning og undervisning. Forskningsgrupper på instituttet ble etablert i 2015 og det er viktig at resultater av forskningsarbeid blir koblet til undervisning. Sterk integrasjon mellom FoU og undervisning samt formidling til studentene bør prioriteres. Internasjonaliseringsarbeid burde også intensiveres. Samtidig er det behov for støtte fra sentrale tjenester på HiOA. Per i dag opplever studentene ikke at det er en smidig prosess for internasjonal utveksling. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Studentene får lite informasjon om hvordan forskning og undervisning er koblet sammen. Det er ikke alle lærere som er engasjert i forskningen, og forskningskultur oppleves som ny på instituttet. Studenter opplever også at det er lite fokus på arbeidsliv og hva som forventes av arbeidsgivere. En del kursopplegg var utviklet for en stund siden og uten samarbeid med 8

9 næringslivet. Vi har gjesteforelesere fra næringslivet, samt flere professor II stillinger, men dette må intensifieres og systematiseres. Utestasjonering av lærerne i bedrifter for erfaringsoverføring kunne være nyttig tiltak. Gjennomgående tilbakemeldinger fra år til år viser at visse emner oppleves som mindre relevante. Gjennomgang av kursopplegg kan være nyttig tiltak. Eventuelle planlagte tiltak Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for c) endring av programplanene d) årsplan og budsjett Instituttets eventuelle planlagte tiltak på fram til neste instituttrapportering Start Slutt Konkret rammeverk for kompetanseutvikling hos ansatte (d) Kontinuerlig mm.åå Instituttleder, emneansvarlige Strukturert informasjon og koordinering Kontinuerlig Instituttleder mellom lærere. Vurdere omstrukturereing av ressurser på studieprogrammet slik at enkeltpersoner tar ene-ansvar for emner som i dag administreres av flere. Utestasjonering av lærerne i eksterne 2016 Instituttleder bedrifter for erfaringoverføring Strukturere pensum, rekkefølge, informasjon i emner med flere involverte, redusere antall involverte Snarest Emneansvarlige og I.L. Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak Mer kontakt med næringslivet. Kontinuerlig mm.åå Instituttleder Gjesteforelesninger. Inspirasjonsforelesninger Konkret rammeverk for kompetanseutvikling av ansatte Kontinuerlig Dekan Samfunnsrelevans Fylles ut primært for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse, men kan også brukes dersom instituttet har data som svarer på indikatorene Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet samfunnsrelevans i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort) 9

10 Instituttet har fortsatt og vil fortsette kontinuerlige arbeidet med å holder undervisningen oppdatert, og avstemme læringsinnholdet med næringslivet. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Sammfunnsrelevansen oppleves som svært god. Ansettelse av lærere med bransjeerfarning ansees som svært viktig. Studentene er veldig fornøyd med de valgemnene som tilbys av eksterne aktører. Byggprogrammet har noen lærere med bred bransjeerfaring som nærmer seg pensjonsalderen. Disse bør erstattes med lærere med tilsvarende erfaring, bransjeerfaring og undervisningskompetanse/pedagogikk og ikke bare forskerkompetanse. Arbeidsgiverne etterlyser mer i utdanningene om kvalitetssikring og risikovurdering, og om økonomi og regnskap. For temaene kvalitetssikring og risikovurdering er det en liten mismatch mellom levert undervisning og forventninger i arbeidslivet. Mål med undervisningen er å «produsere» kvalifiserte arbiedstakere som klarer å gjennomføre arbeid på et kompetent måte. Instituttleders analyse av hovedfunnene: (Var det forventede funn? Hva kan årsakene til funnene være? Endringer i opptaksgrunnlag? Endringer i undervisningsopplegg? Osv.) Instituttet skal fortsette å fokusere på tettere samarbeid med næringen for bedre å forstå deres behov og forventninger og vurdere mulighet for tilpasning av våre studier. Samarbeid på tvers av institutter/fakultet er viktig for å kunne tilby andre relevante kurs (økonomi, risiko, ledelse etc). Ved fremtidige ansettelser skal det ikke bare sees på formell kompetanse, men også på personlig egenhet, sosial kompetanse og erfaring fra næringslivet. Eventuelle planlagte tiltak Angi om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Instituttets eventuelle planlagte tiltak på fram til neste instituttrapportering Start Slutt Fokus på rekruttering av lærerne med erfaring fra arbeidsliv Kontinuerlig mm.åå Instituttleder Tilpassing/revisjon av emner til arbeidslivbehov. (a og b) 2016 Kontinuerlig Instituttleder Emneansvarlige Instituttets forslag til tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig for Start Slutt tiltak 10

11 Samarbeid med andre institutter/fakultet for å tilby mer variert og relevant utdanning for studentete: økonomi, regnskap, ledelse, risikovurdering etc Fokus ved ansettelser ikke bare på formell kompetanse, men også på sosial egenhet og erfaring fra næringslivet. Kontinuerlig mm.åå Kontinuerlig Instituttleder Instituttleder/HR Instituttets tre prioriterte tiltak Instituttet skal velge seg ut tre overordnede prioriterte tiltak for utvikling av studiekvalitet tiltak Status for gjennomføring av prioriterte tiltak fra forrige rapporteringsrunde Gjennomført: JA/NEI/DELVIS Fortsette arbeider med konsolidering og optimalisering av studier samt gjennomgå 1.året for begge bachelorene for å redusere den ujevne arbeidsmengden. Øke fokus på ryddig informasjon til studentene. Vurdere om faglæreres bierverv går ut over kvaliteten på arbeidet ved HiOA, evt.begrense omfanget. Fortsette arbeidet med å holde studiet relevant gjennom relevansseminar og fokus på næringslivserfaring ved ansettelser. Pågår Pågår/delvis Delvis Hvis JA: Effekt/NEI: hvorfor ikke/delvis: hva er gjort/ikke gjort og hvorfor Lederskifte Kapasitetsproblem Angi i tabellen om tiltak har betydning/konsekvenser for a) endring av programplanene b) årsplan og budsjett Instituttet planlegger følgende forbedringstiltak Start Slutt Systematisk kompetanseutvikling av ansatte 2015 Kontinuerlig Instituttleder Revisjon av studietilbud for å tilpasse til behov i arbeidslivet Instituttleder, emneansvarlige Fokus på sosial kompetanse og arbeidserfaring ved nyansettelser kontinuerlig Instituttleder/HR 11

12 Instituttets forslag til tre prioriterte tiltak som må løftes opp på fakultets- og institusjonsnivå Tiltak Planlagt Forslag til ansvarlig Start Slutt for tiltak Tettere samarbeid med næringslivet Kontinuerlig Instituttleder Samarbeid mellom instituttene/fakultet 2015 Kontinuerlig Instituttleder for å tilby andre relevante kurs Konkret rammeverk for utvikling av kompetanse hos ansatte 2016 Instiuttleder Bedre tilgang til lokaler Dekan Dato: Korr (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Vitalis Pavlovas 12