Eigedomsskatt. Hjartdal kommune 2015 ::

Transkript

1 Eigedomsskatt Hjartdal kommune 2015 ::

2 Innhald Samandrag... iii 1 Innleiing Bestillinga frå kontrollutvalet Bakgrunn Problemstillingar og revisjonskriterium Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høyring Forsvarleg saksutgreiing Fakta om saksutgreiing Revisor si vurdering av saksutgreiinga Utskriving av eigedomsskatt Fakta om arbeidet med utskriving av eigedomsskatt Revisor si vurdering av kommunens arbeid med utskriving av eigedomsskatt Utgifter Utgifter til arbeid med utskriving av eigedomsskatt Oppsummering Konklusjonar og tilrådingar Konklusjonar Tilrådingar Litteratur og kjeldereferansar Vedlegg Vedlegg 1: Høyringsuttale frå rådmannen Vedlegg 2: Revisjonskriterium Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Foto framside: Danny Twang ii

3 Samandrag Bestilling og bakgrunn Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalet sak 16/14, og prosjektplan blei godkjent i sak 20/14. Vi har undersøkt følgjande problemstillingar: I kva grad har innføring av eigedomsskatt vore forsvarleg utreda? I kva grad har kommunen sikra at dei kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krav som er sett? Korleis er utgiftene Hjartdal kommune har hatt ved innføring av eigedomsskatt i heile kommunen, samanlikna med andre kommunar? Forsvarleg sakutgreiing Vi har sett på om det i saksutgreiinga er gjort greie for kommunens handlingsrom og forventa inntekter og utgifter. Vi meiner at informasjonen om regelverk og handlingsrom kunne vore betre i saksframlegga, og at uklare punkt i vedtektene burde vore oppdaga før forslag til vedtekter vart lagt fram for kommunestyret. Det burde vore gitt meir konkret informasjon om utgifter knytt til innføring av eigedomsskatt og kva verknad intern ressursbruk på eigedomsskatt får på anna arbeid i kommunen. Det er gitt god informasjon om moglege inntekter. Manglane er ikkje av ein slik karakter at utgreiinga har vore uforsvarleg. Konklusjonen blir at kommunen til ei viss grad har sikra at sakene om eigedomsskatt har vore forsvarleg utreda. Utskriving av eigedomsskatt Vi har sett på om kommunestyret har fatta vedtak slik at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt. Vi har også sett på om kommunen har tiltak for å sikre at dei skriv ut eigedomsskatt i tråd med dei krava som er sett. Her har vi undersøkt om vedtektene er kjent og blir følgd opp, kompetanse (kunnskap), at krav til likehandsaming og synfaring blir følgd og at taksten ikkje settast høgre enn marknadsverdi. Vi har også sett på at kommunen har følgd krav til sakshandsaming. iii

4 Vi meiner at kommunestyret har fatta naudsynte vedtak for å skrive ut eigedomsskatt, med unntak av å vedta årleg kva for reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret har heller ikkje vedtatt kor mange terminar eigedomsskatten skal betalast over i Vi meiner og at kommunen har hatt fleire tiltak for å sikre at dei kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krav som er sett. Vedtektene er eit tiltak for å sikre at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med krava som er sett. Våre undersøkingar syner at dei i hovudsak er følgde, men nemndene hadde ikkje ei så aktiv rolle som vedtektene legg opp til ved første utskriving av eigedomsskatt. Samarbeidet mellom administrasjon og nemnder var heller ikkje i tråd med vedtektene i arbeidet med andre utskriving av eigedomsskatt. Vi meiner at det ikkje har vore god nok opplæring av alle medlemene i nemndene. Det at det var ulik opplæring av medlemmene i nemndene og ulik oppfatning hjå nemndsmedlemmane av korleis mellom anna forsiktig marknadsverdi skal tolkast, kan ha svekka kvaliteten på arbeidet i nemndene. Vi meiner at kommunen gjennom utarbeiding av rammer og retningsliner har hatt tiltak for å sikre likehandsaming. Kommunen har gjennomført synfaring i tråd med krava som er sett, og har hatt tiltak for å kvalitetssikre dette arbeidet. Dette er og eit tiltak for å sikre likehandsaming. Ved første utskriving av eigedomsskatt blei ikkje rammer og retningsliner for eigedomsskattetakst kvalitetssikra godt nok. Ved andre utskriving hadde nemndene eit godt faktagrunnlag for arbeidet med å fastsette eigedomsskattetakst, slik at dei sikra betre at eigedomsskattetaksten ikkje blei satt høgare enn verde eigedomen ville hatt ved fritt sal. Kommunen har ivaretatt kravet om førehandsvarsel og informasjon om rett til å klage, klagefrist mm. Konklusjonen er at kommunen til ein viss grad sett i verk tiltak for å sikre at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krava som er satt. Kvalitetssikringa av rammer og retningsliner nytta ved første utskriving av eigedomsskatt var ikkje god nok og kommunen kunne sikra betre opplæring av medlemmene i nemndene. Utgifter samanlikna med andre kommunar Den samanlikninga vi har gjort, viser at utgiftene som Hjartdal kommune har hatt ved å utvide området for eigedomsskatt til heile kommunen, er på nivå med eller litt høgre enn andre kommunar. iv

5 Tilrådingar Vi meiner at kommunen bør: sikre at kommunestyret årleg fattar vedtak om kva for reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt det kommande skatteåret, gjennomgå vedtektene for eigedomsskattetakst for å rette opp uklarheiter, og sikre god opplæring av alle som skal handsame eigedomsskattesaker. Skien, v

6 1 Innleiing 1.1 Bestillinga frå kontrollutvalet Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalet, som fatta følgande vedtak i sak 16/14: Kontrollutvalet ber revisjon gjennomføre eit forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørande innføringa av eigedomskatt i Hjartdal og prosessen rundt den. Prosjektet må og sjå på kommunen sitt omdømme og bruken av ressursar ved innføringa. Kontrollutvalet godkjente prosjektplan i sak 20/14 der tema for prosjektet var sakshandsaming knytt til vedtak om innføring av eigedomsskatt, iverksetting av vedtaket og ressursbruk. Problemstillingane er sendt kontrollutvalet i tråd med vedtaket i sak 20/14. Heimel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutval kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Bakgrunn Hjartdal kommune utvida området for eigedomsskatt til å omfatte alle eigedomar i kommunen frå Kommunen hadde tidlegare eigedomsskatt på verker og bruk. Kommunen valde ei sakkunnig nemnd til å fastsette eigedomstakst på grunnlag av forslag frå synfaringsmenn/kvinner som kommunen hadde engasjert, jf. eigedomsskattelova 8 A-3 nr. 4. I 2013 vart det gjennomført synfaring av eigedomane i kommunen. I 2013 blei det også utarbeida rammer og retningsliner for sakkunnig nemnd si forvaltning av eigedomsskattelova. I februar 2014 blei eigedomsskatten skriven ut. Kommunen fekk mange klager, og utviding av området for eigedomsskatt fekk mykje omtale i media. På bakgrunn av dette vart det halde eit felles møte mellom sakkunnig nemnd, sakkunnig klagenemnd og formannskapet. Formannskapet fatta vedtak der dei bad rådmannen om å fremme ei sak knytt til reduksjon av det generelle skattetrykket. Dei ga rådmannen mynde til å engasjere ekstern bistand i arbeid med justering av rammer og retningsliner, samt klagehandsaming. Sommaren og hausten 2014 blei det fatta nye vedtak om eigedomsskattetakst for bustader, fritidsbustader og anna næringseigedom, og det blei skrive ut ny eigedomsskatt. På neste side er det ein oversikt over dei viktigaste hendingane frå første vedtak om å utvide området for eigedomsskatt til å gjelde heile kommunen i desember 2011 fram til hausten

7 Desembe r 2011 Desembe r 2012 Januar 2013 Februar - april 2013 Kommunestyrevedtak - det blir innført eigedomsskatt for bustader og fritidsbustader frå 2014 (sak 100/11) Kommunestyrevedtak - innføring av eigedomsskatt for bustader, fritidsbustader og næringseigedom frå 2014 (sak 90/12) Kommunestyret vedtok vedtekter for eigedomsskattetakst (sak 92/12) Val av sakkunnig nemd for eigedomsskattetakst (K-styre sak 99/12) Val av sakkunnig klagenemnd for eigedomsskattetakst (K-styre sak 8/13) Supleringsval til sakkunnig nemnd for eigedomsskattetakst (K-styre sak 7/13) Grunnkurs i eigedomsskatt, leiar av sakkunnig nemnd, øk.sjef og eigedomsskattesjef Arbeid med bistand til kommunen knytt til innføring av eigedomsskatt ute på anbod. Geomatikk IKT fekk anbodet. Administrasjonen og Geomatikk IKT utarbeidar eit forslag til rammer og retningsliner Kurs i eigedomstaksering for sakkunnig nemnd og leiar sakkunig klagenemnd Mai - november 2013 Juni - desembe r 2013 Desembe r 2013 Opplæring av dei faste medlemmene i nemndene Nemndene arbeider med å fastsette rammer og retningsliner Opplæring av synfaringsmenn i eigedomsskattetaksering Synfaring og oppdatering av matrikkel Kommunestyret vedtok eigedomsskatt i heile kommunen frå 2014 og fastsette eigedomskattetakstar (sak 82/13) Februar 2014 Fastsetting av eigedomsskattetakst Utskriving av eigedomsskatt Mars - mai 2014 Klager på vedtak om eigedomsskatt Arbeid med å fastsette nye rammer og retningsliner Juni - august 2014 September 2014 Fastsetting av nye rammer og retningsliner Fastsetting av nye eigedomsskattetakstar Ny utskriving av eigedomsskatt 2

8 1.3 Problemstillingar og revisjonskriterium Rapporten handlar om følgjande problemstillingar: I kva grad har innføring av eigedomsskatt vore forsvarleg utreda? I kva grad har kommunen sikra at dei kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krav som er sett? Korleis er utgiftene Hjartdal kommune har hatt ved innføring av eigedomsskatt i heile kommunen, samanlikna med andre kommunar? Revisjonskriteria 1 i denne forvaltningsrevisjonen er henta frå eigedomsskattelova (esktl), forvaltningslova og kommunelova. Kriteria går fram under kvar problemstilling i dei ulike delane i rapporten, og er nærmare omtala i vedlegg 2 til rapporten. 1.4 Avgrensing Vi undersøker ikkje kommunens arbeid med eigedomsskatt på verker og bruk. Vi undersøker heller ikkje om dei einskilde vedtaka kommunen har fatta er riktige, men om kommunen har gjort tiltak for å kunne fatte vedtak i tråd med lovkrava som er sett. I dette ligg og at vi ikkje vurderer kommunens bruk av skjønn eller om bruken av sjablongane gir rett resultat i det einskilde tilfellet. I prosjektet har vi ikkje sett på handtering av klagesaker. Vi har heller ikkje vurdert om kommunen har halde fristen for å skrive ut eigedomsskatt i 2014, når dei vedtok nye rammer og retningsliner og fatta nye vedtak om eigedomsskattetakst sommaren Metode og kvalitetssikring Forvaltningsrevisjonen er leia av forvaltningsrevisor Anne Sæterdal i perioden desember 2014 mars Oppdragsansvarleg er Kirsti Torbjørnson. Vi har intervjua rådmann, økonomisjef, eigedomsskattesjef, ordførar, leiar og nestleiar i sakkunnig nemnd og sakkunnig klagenemnd. Vi har også sendt eit sett spørsmål til dei andre faste medlemmene og varamedlemmene i nemndene. Vi har gått igjennom relevant dokumentasjon og nytta web-overføring av kommunestyresaker som ligg tilgjengeleg på nettsida til kommunen. Val av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtala nærmare i vedlegg 3 til rapporten. 1 Revisjonskriterium er dei reglar og normer som gjeld innanfor det området vi skal undersøke. Revisjonskriteria er grunnlaget for de analysar og vurderingar som revisjonen gjer og dei konklusjonane vi får. Revisjonskriteria er eit viktig grunnlag for å kunne dokumentere samsvar, avvik eller svakheiter. 3

9 1.6 Høyring Rapporten er presentert i eit høyringsmøte med administrasjonen i kommunen og sendt på høyring. Rapporten er justert på bakgrunn av kommentarane til faktainformasjon, med unntak av punkt Siste anbefaling er justert. Dei tilrådingane rådmannen saknar er etter vår vurdering gode tilrådingar som er i tråd med det vi har påpeika i rapporten. Nokre av tilrådingane er meir generelle enn det funna i rapporten aleine gir grunnlag for. Rådmannens høyringsuttale ligg i vedlegg 1. 4

10 2 Forsvarleg saksutgreiing I kva grad har innføring av eigedomsskatt i heile kommunen vore forsvarleg utreda? Revisjonskriterium Rådmannen må sikre at saker til folkevalde organ om innføring og iverksetting av eigedomsskatt er forsvarleg utreda. 2.1 Fakta om saksutgreiing Vi skal her sjå på sjølve vedtaka om å ha eigedomsskatt i heile kommunen, som er budsjettvedtaka i desember 2011, 2012 og Vi skal og sjå på vedtak knytt til iverksetting av vedtaket om eigedomsskatt. Det omfattar kommunestyrets vedtak om vedtekter for eigedomsskattetakst og retningsliner for fritak for eigedomsskatt. Hjartdal kommune har ein rutine for sakshandsaming av politiske og delegerte saker. Kommunen har sett krav om at faglege, økonomiske, juridiske, miljømessige og andre sider av ei sak skal vere vurdert. Alle saker med økonomisk konsekvens skal ha forslag til korleis utgifta skal dekkjast inn Utgreiing av vedtak om eigedomsskatt i heile kommunen Kommunestyret har fatta vedtak om å utvide området for eigedomsskatt til å gjelde heile kommunen frå 2014 i budsjettvedtaka for budsjettåra , første gong då budsjett 2012 og økonomiplan blei vedtatt. Rådmannen foreslo då å ha eigedomsskatt også for bustader og fritidsbustader frå I handsaming av budsjett for 2010 og økonomiplan vart det gjort vedtak om at det skulle fremmast ei eiga sak om innføring av eigedomsskatt i heile kommunen. Det blei lagt fram sak for kommunestyret med ei utgreiing av rammer og moglegheiter ved utviding av eigedomsskattegrunnlaget. I utgreiinga er det gjort greie for ulike reglar knytt til eigedomsskatt og den praktiske gjennomføringa. Kommunestyret tok utgreiinga til orientering. Kommunestyret har vedtatt vedtekter for eigedomsskattetakst og valt medlemmer til sakkunnig nemnd og sakkunnig klagenemnd. Dette er omtalt meir under punkt

11 Budsjettprosess i Hjartdal kommune Budsjettprosessen i kommunen blir innleia med ein strategikonferanse i juni. Her har rådmannen ei orientering om situasjonen i kommunen, og politikarane kan kome med signal til administrasjonens arbeid med budsjettforslaget. Før dette har rådmann hatt ei samling for utvida leiargruppe i kommunen. I oktober legg rådmannen fram forslag til budsjett og økonomiplan for kommunestyret. Formannskapet handsamar dette og legg fram ei innstilling til kommunestyret, som vedtek budsjett i desember. I kommunens økonomireglement er det fastlagt at kommunestyret vedtek ei bindande netto ramme for dei ulike rammeområda i kommunen. Eigedomsskatt er lagt til rammeområdet næring og utvikling. Informasjon om forventa inntekter og utgifter knytt til eigedomsskatt I perioden frå første vedtak i 2012 om utviding av området for eigedomsskatt, har kommunens budsjetterte meirinntekt frå den utvida eigedomsskatten i 2014 auka frå 3,6 til 12 millionar kroner. Rådmannen har i budsjettdokument for 2012 og 2013 opplyst om kva budsjettert inntekt vil utgjere i eigedomsskatt i snitt per eigedom. Dette er ikkje gjort i 2014 i sjølve budsjettdokumentet, men ordførar opplyser at posisjonen kjende til den gjennomsnittlege eigedomsskatten før vedtak om eigedomsskatt vart fatta. I tabellen nedanfor er tal frå dei tre budsjettdokumenta sett inn. Tabell 1 Budsjettert meirinntekt frå eigedomsskatt i 2014 i økonomiplan for dei ulike periodane. Økonomiplanperiode * Budsjettår Forslag frå rådmannen Utgjer i snitt per eigedom Vedtatt meirinntekt * I forslag til budsjett og økonomiplan var innsparing ved endring av skulestruktur med i budsjettet. Dette forslaget er tatt ut i budsjett og økonomiplan og det er årsaka til at auka budsjettert inntekt frå eigedomsskatt. I rådmannens forslag til økonomiplan for perioden var det lagt opp til ei opptrapping av inntekter frå eigedomsskatt i perioden. I vedtatt budsjett blei det ikkje lagt til grunn ei slik opptrapping, her blei det lagt til grunn at meirinntekta blir lik i heile økonomiplanperioden. På strategikonferansen i juni 2013 informerte rådmannen også om at potensiale for inntekt frå bustad og fritidsbustad var på 4 15 millionar kroner avhengig av promillesats. Rådmannen opplyste vidare om at vidareføring av dagens drift av kommunen ville krevje ca kr 10 millionar og ein skattesats på 4,5 promille. 6

12 Administrasjonen budsjetterte med auka utgifter ved innføring av eigedomsskatt på kr i 2013 og kr i Dette er ikkje tydeleg i budsjettdokumenta som kommunestyret har handsama, men det er kommentert at plan/bygg får auka utgifter på grunn av kostnader knytt til innføring av eigedomsskatt på bustader og hytter. Netto auke på plan/bygg er noko lågare enn den budsjetterte auken på kr grunna andre justeringar. I årsbudsjett for 2013 og 2014 har administrasjonen vist utgifter på meir detaljert nivå enn kva økonomireglementet krev. I kommunestyresak 99/12 om val av sakkunnig nemnd, låg prosjektplan for innføring av eigedomsskatt som vedlegg. I prosjektplanen er det vist til at utvidinga av eigedomsskatten vil medføre utgifter på kr 1,5 millionar fordelt likt på 2013 og Dei faktiske utgiftene er omtala under punkt 4. I 2013 blei budsjettet for arbeidet med innføring av eigedomsskatt auka. Budsjettramma blei på kr 2 millionar, fordelt på kr 1,75 millionar i 2013 og kr i I mai blei kr overført til 2013 frå budsjett for 2014, fordi kommunen såg at det meste av utgifter kom i I september blei det gitt ei tilleggsløyving på kr , fordi arbeidet vart meir omfattande enn berekna og kommunen ikkje hadde kapasitet til å registrere skattegrunnlag m.v. i sakshandsamingssystemet. I desember blei det gitt ei tilleggsløyving på kr , fordi kvaliteten på matrikkelen var langt dårlegare enn forventa, og fordi kommunen måtte kvalitetssikre delar av takseringsarbeidet. Det blei også påpeika frå rådmannens side at det var viktig at arbeidet var så grundig som mogleg, for å spare kommunen for klagehandsaming og kostnader i Informasjon om reglar Kommunestyret har fått informasjon om reglar for eigedomsskatt i budsjettdokumentet for 2012 og frå Geomatikk IKT i mai 2013, samt munnleg orientering i juni 2013 som vi ikkje kjenner innhaldet av. Informasjonen i budsjettdokumentet 2012 var at de kunne la vere å ha eigedomsskatt på næring inklusiv verker og bruk. I dei tre budsjettsakene vi har sett på, er det ikkje synt til saka frå I mai 2013 fekk kommunestyret informasjon om bruk av reduksjonsfaktor og botnfrådrag frå Geomatikk IKT, men det var ikkje omtalt i budsjettdokumenta. 2 Reduksjonsfaktor er ein fast prosentsats som taksten for eigedomsskatt vert redusert med, slik at eigedomsskattetaksten blir liggande under marknadsverdi. Dersom kommunen vel å nytte reduksjonsfaktor, må den nyttast i heile perioden som eigedomsskattetaksten er lagt for, vanlegvis 10 år. 2 Geomatikk IKT vann anbod på konsulentbistand i samband med innføring av eigedomsskatt. Kommunestyret fekk informasjon om takseringsprosjekt, lovgrunnlag for eigedomsskatt, roller (kommunestyret, formannskapet, nemndene, administrasjonen og eigarar av matrikkeleiningar), krav til likehandsaming, inntektspotensial, takseringsmetode og kommunikasjon/informasjonsbrosjyre. 7

13 Reduksjonsfaktor må nyttast på alle skatteobjekt kommunen taskerar. Kommunen kan nytte botnfrådrag til alle sjølvstendige bustaddelar i fast eigedom, eit fast frådrag til alle bustaddelar. På ein eigedom kan det vere fleire sjølvstendige bustaddelar. Ein kommune som vil nytte botnfrådrag må opprette eit eige register over dei ulike sjølvstendige bustaddelane som skal ha frådrag. Kommunen må også utarbeide reglar for kven som skal ha botnfrådrag. 3 Bruk av reduksjonsfaktor og botnfrådrag har ifølge rådmann vore tema i den politiske diskusjonen. Det er utarbeida eit notat om eigedomsskatt som rådmannen la fram for formannskapet Her er det vist til at kommunen kan bruke reduksjonsfaktor, botnfrådrag, differensierte satsar for bustader/fritidsbustad og verker og bruk og anna næringseigedom og fritak. I notatet er det gjort greie for reglane om dette. Eigedomsskattekontoret tilrådde ikkje bruk av reduksjonsfaktor, fordi den blir ståande i 10 år og må nyttast på alle skatteobjekt. Dei tilrådde heller ikkje bruk av botnfrådrag, fordi kommunen ikkje kunne talfeste tapte inntekter ved slikt frådrag då budsjett blei vedtatt. Vi kan ikkje sjå at desse vurderingane/dette notatet følgde saka til kommunestyret. Ordførar meiner at kommunestyret ikkje kjende til alle reglane rundt eigedomsskatt i detalj i desember 2011, men at reglane var kjende i Utgreiing av vedtak knytt til iverksetting Kommunestyret har fatta fleire vedtak for å kunne skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen: vedtekter for eigedomsskattetakst (sak 92/12). val av medlemmer til sakkunnig nemnd og sakkunnig ankenemnd (sak 99/12, 7/13 og 8/13) fritak frå eigedomsskatt (sak 83/13, 84/13 og 85/13) og retningsliner for fritak frå eigedomsskatt for bygningar med historisk verde (sak 15/14). Vi har ikkje sett på saksutgreiinga av vedtaka knytt til val av medlemmer til nemndene. Utgreiing av vedtekter Kommunestyret har valt å utnemnde ei sakkunnig nemnd som fastset taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn, jf. esktl 8 A-3 nr 4 og vedtektene. I saksframlegget er det opplyst om kva alternativ kommunestyret har: at kommunen kan velje å ha ei takstnemnd som sjølv står for synfaring, taksering og fastsett takstgrunnlag, eller å engasjere synfaringsmenn/kvinner, slik rådmannen tilrådde. Desse kan vere vanlege menn/kvinner eller profesjonelle takstfirma. Rådmannen opplyser i saksgrunnlaget at dei kommunane som har lukkast best, har nytta den vanlege mann til synfaringsjobben. 3 Sivilombudsmannen sak 2011/551 Eiendomsskatt bunnfradrag og begrunnelse 8

14 Frå 2014 var det mogleg å nytte formuesgrunnlag/likningsverdi til verdisetjing av bustader (omfattar ikkje våningshus på gardsbruk eller fritidsbustader) dette blei vedteke i lov 7. desember Dette er ikkje omtala som eit alternativ i saksframlegget frå administrasjonen. Administrasjonen meinte det ikkje var aktuelt å nytte dette alternativet, primært fordi kommunen har så få bustader som blir omfatta av ordninga. Men også fordi kommunen ønska å få ein oppdatert matrikkel og fordi dei var skeptiske til å ta i bruk ei ny ordning, der dei ikkje kunne få erfaringar frå andre. Kommunen har nytta eit forslag til vedtekter utarbeida av LVK (Landsamanslutninga av vasskraftkommunar), som administrasjonen opplyser dei har omsett til nynorsk. Vedtektene er litt uklare på nokre punkt. Det eine gjeld nemndenes høve til å ha møte utan eigedomsskattesjefen/eigedomsskattekontoret. I eit punkt står det at eigedomsskattekontoret så langt det er ønskeleg skal delta på nemndmøte for å leggje til rette for og hjelpe nemndene i deira arbeid. I eit anna punkt står det at leiar av eigedomsskattekontoret blir kalla inn til alle møta i sakkunnig nemnd. Eit anna uklart punkt er kva mynde sakkunnig nemnd har. I vedtektene står det at sakkunnig nemnd, etter forslag til takst frå synfaringsmennene, mellom anna skal ta stilling til.. - Kva for eigedomar som er unntatt frå eigedomsskatt, jf. esktl 5 og kva for eigedomar som er fritatt, jf. esktl 7. Det kan her sjå ut til at sakkunnig nemnd har fått mynde til å avgjere kva for eigedomar som er fritatt. Det er kommunestyret i Hjartdal som har slik mynde og som i praksis fattar vedtak om fritak frå eigedomsskatt. 4 Som vist i vedlegg 2 kan kommunestyret berre delegere mynde til å gje fritak etter esktl 7c, ikkje etter esktl 7 a og b. Vedtektene blei samrøystes vedtekne av formannskapet og av kommunestyret I saka er det opplyst at dersom kommunestyret vel ei anna løysing, må andre vedtekter leggast fram og vedtakast innan I kommunestyret var det ikkje spørsmål eller innvendingar mot framlegget til vedtekter, jf. overføring av kommunestyret på web sak 92/12. Utgreiing av fritak frå eigedomsskatt og retningsliner for fritak Kommunestyret handsama i sak 84/13 søknader om fritak for eigedomsskatt for bygningar av historisk verde. Vidare vedtok kommunestyret retningsliner for fritak for skatteobjekt med historisk verde i sak 15/14. Kommunestyret har også handsama saker om fritak etter eigedomsskattelova 7 a) eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna 4 Eit medlem i sakkunnig nemnd trudde dei skulle fatte vedtak om fritak etter esktl 7 då nemnda starta sitt arbeid, men fekk seinare vite at kommunestyret skulle fatte slike vedtak. 9

15 ein kommune, eit fylke eller staten (sak 83/13) og 5 c) kyrkjer (sak 85/13). I desse sakene er det gjort greie for dei ulike reglane om fritak frå eigedomsskatt. Administrasjonen opplyser at kommunestyret har valt å ikkje nytte fritak etter 7c. Vi har ikkje sett at dette prinsipielle spørsmålet er omtalt i noko saksframlegg, med unntak av notatet formannskapet fekk Informasjon gitt i etterkant Kommunestyret har fått to presentasjonar med informasjon om eigedomsskatt etter at eigedomsskatten var innført: ein , kort tid før utskriving av eigedomsskatt, og ein Då dette ikkje er informasjon som kommunestyret hadde før eigedomsskatten blei innført, går vi ikkje inn på den her. 2.2 Revisor si vurdering av saksutgreiinga Utgreiing av vedtak om eigedomsskatt i heile kommunen Vedtaka om eigedomsskatt er ein del av vedtak om økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannens ansvar er i slike saker avgrensa til å leggje fram det faktiske materiale og foreta dei naudsynte vurderingane av dette. I dette høvet betyr det at saksutgreiinga skal gi informasjon om kva handlingsrom kommunen har i høve til lovverket, informasjon om forventa inntekter og utgifter ved tiltaket, og informasjon om kva eigedomsskatt vil bety for dei som skal betale eigedomsskatten. Dette er i tråd med krav som kommunen har sett i eigen rutine for sakshandsaming av politiske og delegerte saker. Informasjon om forventa inntekter og utgifter knytt til eigedomsskatt Rådmannen har gitt informasjon om mogleg inntektspotensiale for eigedomsskatt i kommunen. Etter vår vurdering burde utgiftene knytt til ordninga vore omtala meir konkret i sjølve budsjettsaka. Som del av dette ville det også vore naturleg med ei omtale av kva for interne ressursar administrasjonen må nytte i arbeidet, og om eventuell verknad for arbeidet elles i administrasjonen. Rådmannen har gitt informasjon om forventa gjennomsnittleg eigedomsskatt i to av tre budsjettframlegg. Vi meiner at gjennomsnittleg eigedomsskatt burde vore omtalt også i det siste saksframlegget. Informasjon om reglar Vi meiner at kommunestyret i dei skriftlege saksframlegga burde fått meir informasjon om det handlingsrommet dei hadde då dei vedtok å utvide området for eigedomskatt. Dette gjeld høve kommunestyret har til å påverke nivået på eigedomsskatten ved reduksjonsfaktor 10

16 og botnfrådrag, og bruk av formuesgrunnlaget som alternativ til fastsetting av verde på eigedomen, sjølv om det er alternativ som administrasjonen meiner at ein ikkje bør nytte Utgreiing av vedtak knytt til iverksetting Utgreiing av vedtekter Også i sakene om vedtekter meiner vi at kommunestyret burde fått meir informasjon om kva rettsleg handlingsrom ein hadde. Alternativ som administrasjonen ikkje tilrådde burde også vore omtalt, til dømes om regelendringa som gav høve til å bruke formuesgrunnlaget ved fastsetting av eigedomsskattetakst for bustader 5. Regelendringa blei vedtatt kort tid før kommunestyret handsama vedtektene, men vi meiner likevel at administrasjonen burde ha hatt kjennskap til og opplyst om den i saksframlegget. Vi meiner også at det er uheldig at vedtektene har uklare punkt, og at desse bør rettast opp. Dette meiner vi ideelt sett burde vore oppdaga før forslag til vedtekter vart lagt fram for kommunestyret. Kommunestyret måtte vedta vedtektene innan og det var såleis lite reell valfridom for kommunestyret, dersom det var ønske om endringar i forhold til forslaget til vedtekter. Handsaminga i kommunestyret tyder på at det var semje om vedtektene, slik at den korte fristen truleg ikkje var noko problem i denne saka. Utgreiing av fritak frå eigedomsskatt og retningsliner for fritak I sakene som har vore fremma knytt til fritak frå eigedomsskatt er det gitt god informasjon om dei reglane som gjeld for fritak etter eigedomsskattelova 5 og 7. Kommunen gjer fritak etter 7a og 7b, men ikkje etter 7c. Vi kan ikkje sjå av saksframlegg at kommunestyret aktivt har tatt stilling til at ein ikkje skal gi fritak etter 7c. Det er etter lova kommunestyret som vel om ein skal nytte dei ulike fritaksreglane. At ein ikkje vil nytta eit fritak, er ei prinsipiell føring som bør gå fram av saksutgreiing og vedtak, slik at det ikkje er tvil om at det er kommunestyret som har gjort dei prinsipielle vala ved innføringa av eigedomsskatt. 5 Jf. esktl 8 C 11

17 3 Utskriving av eigedomsskatt I kva grad har kommunen sikra at dei kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krav som er sett? Vi skal sjå om kommunestyret har fatta vedtak slik at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt. Vi skal også sjå på kva for tiltak kommunen har for å kunne fastsette eigedomsskattetakst og skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krava som er sett. 3.1 Fakta om arbeidet med utskriving av eigedomsskatt Vedtak om å innføre eigedomsskatt Revisjonskriterium Kommunestyret må ha fatta vedtak om utskriving av eigedomsskatt og fastsett satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt i tråd med lovkrava. Kommunestyret fatta eit prinsippvedtak om å utvide området for eigedomsskatt til faste eigedomar i heile kommunen frå 2014 i sak 100/11. Vedtaket blei oppretthalde ved handsaming av årsbudsjett og økonomiplan for i sak 90/12. Kommunestyret vedtok eigedomsskattesats i budsjettvedtaket for 2014, sak 82/13. Kommunestyret har valt å nytte differensiert skattesats for bustader og fritidsbustader, slik dei har høve til etter eigedomsskattelova 12a. 6 Vedtaket var slik: 3. I tillegg vedtek kommunestyret:. b. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på næringsbygg, verk og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på bustad og fritidsbustad i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 3,9 promille. Kommunestyret har ikkje fatta andre vedtak knytt til eigedomsskatt ved handsaminga av budsjett for Kommunestyret har vedtatt vedtekter for eigedomsskattetakst i sak 92/12. Vedtektene har reglar for takseringsarbeidet og utskriving av eigedomsskatt og eigedomsskattetakst. Etter eigedomsskattelova 10 skal kommunestyret årleg i samband med budsjett fastsette kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomskatt. Det er ikkje vist til at 6 Esktl 12 a omfattar: Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. 12

18 vedtektene som blei vedtatt i 2012 skal nyttast for utskriving av eigedomsskatt i 2014 i vedtaket om budsjett for KSE (KS Eiendomsskatteforum) har utarbeida ei sjekkliste for årleg vedtak om vidareføring av eigedomsskatt. Det går fram her at vedtaket skal omfatte skattevedtekter og terminar for betaling av eigedomsskatt. 8 Det er eit lovkrav at kommunestyret fastsett terminar for betaling av eigedomsskatt, jf. esktl 25. Dette er og nedfelt i kommunens vedtekter. I vedtak om eigedomsskatt for 2014 fastsette ikkje kommunestyret terminar for betaling av eigedomsskatt. 9 Gjennom vedtektene har kommunen fastlagt metode for verdsetjing av eigedomane. Til å foreta taksering av eigedomsskattepliktige eigedomar i kommunen med unntak av kraftanlegg (jf. skatteloven 18-1 (2) a), peiker kommunestyret ut ei sakkunnig nemnd som fastsetter taksten på grunnlag av forslag frå engasjerte synfaringsmenn, jf. eigedomsskattelova 8A-2 og 8A-3. Kommunestyret har i sak 99/12, 7/13 og 8/13 oppnemnt medlemmer til sakkunnig nemnd og sakkunnig klagenemnd. Kommunens valnemnd instilte til kommunestyret, men det var ikkje valnemndas innstilling som blei vedteke, då ikkje alle som var instilt var førespurt. Kommunestyret har valt personlige varamedlemmer, slik det er nedfelt i vedtektene at nemndene skal ha Tiltak for å sikre at vedtak om eigedomsskattetakst er i tråd med krava Revisjonskriterium Kommunen må ha tiltak for å sikre at dei kan fatte vedtak om eigedomsskattetakst i tråd med dei krava som er sett. Vi ser her på: - at vedtektene er kjent og blir følgd opp - kompetanse (kunnskap) - takseringsarbeidet krav til likehandsaming, synfaring og at taksten ikkje skal vere høgre enn marknadsverdi. Vedtekter Kommunen har i vedtektene fastsett reglar for arbeidet med utskriving av eigedomsskatt. I vedtektene for eigedomsskattetakst er nemndene og administrasjonen gitt mynde, ansvar og oppgåver knytt til kommunens arbeid med å fatte vedtak om eigedomsskattetakst. 7 Vi har i utgangspunktet ikkje undersøkt arbeidet etter at eigedomsskatt blei skreve ut i september 2014, men ser av budsjettvedtak for 2015 at dette heller ikkje er med i dette vedtaket. 8 Alle punkta er omtalt i vedlegg 2. 9 Dette er gjort i vedtaket om budsjett

19 Etter vedtektene skal nemndleiar og eigedomsskattekontoret informere nemnda om deira oppgåver, relevante lovføresegner og kommunen sine skattetakstvedtekter. I saksframlegget til første møte i nemndene er det opplyst at det vil bli gitt informasjon om kva administrasjonen har gjort så langt og kva for arbeid som skal utførast framover. Vedtektene er lagt ved saka. Både medlem og varamedlem var med på første møte, slik vedtektene legg opp til. Ein av dei vi intervjua i nemndene påpeikar likevel at vedtektene burde vore gått igjennom grundig i nemndene og ikkje berre vore synt til. Ein annan opplyser at han kjenner til vedtektene, men ikkje inngåande og kan ikkje hugse at vedtektene har vore gått igjennom i nemndene. Eigedomsskattekontoret har skrive ut eigedomsskatt, førebudd takseringsarbeidet og engasjert synfaringsmenn, slik vedtektene legg opp til. I vedtektene er det sett krav om sakkunnig kompetanse for dei som skal synfare verker og bruk og anna næringseigedom. Kommunen har inngått avtale med Geomatikk IKT om synfaring av næringseigedom og med Hydrologiservice på taksering av verker og bruk. 10 Eigedomsskattekontoret er i vedtektene gitt ein sekretariatfunksjon for nemndene og skal legge til rette for deira arbeid. Fram til utskriving av eigedomsskatt i februar 2014 var det eigedomsskattesjefen som førebudde og kalla inn til møte i samarbeid med leiar av nemnda. I 2014 hadde eigedomskontoret også slik funksjon, men var ikkje involvert alle gongene nemndene var samla. Etter vedtektene punkt 3.1 skal leiar av sakkunnig nemnd i samarbeid med eigedomsskattekontoret planleggje, leie arbeidet og fastsetje takstane. Nemnda skal ha så mange møte som er naudsynt for å gjere takseringa, jf. vedtektene punkt 3.1. Dei vi har intervjua i administrasjonen og politisk leiing oppfatta at det var eit greitt samarbeid mellom nemndene og administrasjonen fram til første utskriving av eigedomsskatt, men ikkje etterpå. Ifølge rådmannen arbeida dei då meir parallelt. Dei vi har intervjua i nemndene har gitt uttrykk for at arbeidet før første utskriving av eigedomsskatt var styrt av administrasjonen og at nemndene var for lite involvert i utarbeiding av grunnlaget for rammer og retningsliner. Etter vedtektene skal sakkunnig nemnd drøfte retningsliner for takseringa før den alminnelege takseringa startar, for å sikre størst mogleg likskap i vurderingane. Dette har dei gjort saman med sakkunnig klagenemnd, og begge nemndene vedtok dei første rammer og retningsliner. Deltaking frå sakkunnig klagenemnd er grunna med at det er viktig at dei er med på å legge rammer og retningsliner for takseringa, fordi kunnskap om kva som ligg til grunn for ein takst er viktig i handsaminga av klager. Nemndene samarbeida om arbeidet 10 Geomatikk IKT AS tilbyr rådgjevingstenester til kommunar ved innføring av eigedomsskatt, mellom anna gjennomføring av taksering. Hydrologiservice AS er et selskap registrert under bransjen takstmann. 14

20 med nye rammer og retningsliner, men gjeldande rammer og retningsliner var det berre sakkunnig nemnd som vedtok. Sakkunnig klagenemnd er klageinstans for sakkunnig nemnd sine takstvedtak og eigedomsskattekontoret sitt utskrivingsvedtak. Kompetanse og opplæring Val av medlemmer til nemndene er gjort ut frå omsyn til kompetanse og geografi. I nemndene er det medlemmer med erfaring som eigedomsmeklar, byggmester, vaktmester og frå offentleg sektor, privat næringsliv og landbruk. Eit av medlemene har gitt uttrykk for at vedkommande som «lekmann» ikkje hadde god nok kompetanse på området, og stolte på andre i nemndene med meir lokalkjennskap. Geomatikk IKT hadde ein presentasjon for nemndene i møte med informasjon om reglar knytt til eigedomsskatt og takseringsprosjektet i Hjartdal. I forkant hadde leiar av sakkunnig nemnd eit grunnkurs i eigedomsskatt i regi av KSE. Dessutan fekk alle medlemmene i sakkunnig nemnd og leiar for sakkunnig klagenemnd eit kurs i eigedomstaksering. Medlemmene i nemndene er delte i synet på opplæringa dei fekk. Dei som har deltatt på kurs er nøgde, medan dei andre meiner at dei ikkje fekk den opplæringa dei trong før første utskriving av eigedomsskatt. Eit varamedlem er tydeleg på at varamedlemane har fått vere med i mindre grad enn medlemen ønska. For å ivareta kravet om at taksten ikkje skal vere høgare enn marknadsverdi, har kommunane ein praksis på å sette eigedomsskattetaksten til ein forsiktig antatt marknadsverdi. Medlemmene i nemndene har litt ulikt syn på kva ein skal legge i omgrepet forsiktig marknadstakst. Dei vi har intervjua i nemndene har opplyst at ein forsiktig marknadsverdi skal vere på 60%, 70% eller 80% av marknadsverdien, det er altså litt ulike oppfatningar av kor forsiktig marknadsverdien skal setjast. Fleire av medlemmene i nemndene som vi har intervjua, har opplyst at dei ikkje var merksame på at eigedomsskattetaksten skulle setjast til ein forsiktig antatt marknadsverdi då dei arbeidde med dei første rammer og retningsliner. Dei meiner at eigedomsskattetaksten då blei sett omtrent til marknadsverdi. Administrasjonen derimot meiner at dei også i første runde var merksame på at eigedomsskattetaksten skulle vere på rundt 80% av marknadsverdien. Dei seks engasjerte synfaringsmennene/-kvinnene fekk opplæring av Geomatikk Opplæringa blei gitt over to dagar i juni før synfaringsarbeidet starta og omfatta prøvetaksering. Administrasjonen var også til stades ved prøvetakseringa, men ikkje nemndene. Dei var heller ikkje involvert i den opplæringa synfaringsmennene fekk. Synfaringsmennene fekk eit kalibreringsnotat som var utarbeida for å sikre lik forståing av viktige delar i rammer og retningsliner hos sakkunnig nemnd og synfaringsmennene. 15

21 Nemndene fekk notatet tilsendt på e-post i forkant av opplæringa med melding om å gi tilbakemelding om dei var heilt ueinige. Synfaringsmenne hadde ulik bakgrunn: to var studentar på eigedomsmeklarstudiet, ein byggmester, ein med røynsle frå synfaring i andre kommunar og to lekfolk. Både administrasjonen og Geomatikk IKT kontrollerte registreringane. Kontrollen synte at ein av synfaringsmennene ikkje følgde dei retningslinene som var sett. Kommunen avslutta difor dette engasjementet, og synfaringane vedkommande hadde gjort, blei gjort på ny. Tiltak knytt til gjennomføringa av takseringsarbeidet Arbeidet med taksering omfattar utarbeiding av rammer og retningsliner, som er eit tiltak for å lette arbeidet med å fastsette takstar og kan bidra til å sikre likehandsaming. Det er eit krav om at kommunen må legge dei same prinsippa for verdsetjing ved taksering av likearta eigedomar i ulike delar av kommunen. Rammer og retningsliner fastsett prinsipp for verdsetjing. Arbeidet med taksering omfattar også synfaring av eigedomane. Verdet på eigedomen skal setjast til verdet som eigedomen kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal, men den skal ikkje vere høgare enn omsetningsverdien. Kommunen må ha tiltak for å sikre dette. Krav til likehandsaming - utarbeiding av rammer og retningsliner Som nemnt tidlegare skal sakkunnig nemnd etter vedtektene drøfte alminnelege retningsliner for takseringa, for å sikre størst mogleg likskap i vurderingane. Nemndene handsama rammer og retningsliner i tre møter. I første møte la administrasjonen fram eit forslag til rammer og retningsliner, som blei justert etter handsaming i møtet. Denne justerte versjonen blei lagt til grunn for synfaringsarbeidet. Endringane nemndene gjorde etter dette, var ikkje relevante for synfaringsarbeidet. Etter vedtektene kan sakkunnig nemnd vedta sjablongar til bruk i takseringa. Finansdepartementet har uttalt at bruk av sjablongar er i tråd med krava til verdisetjing i eigedomsskattelova. Sjablongverdiar kan nyttast så framt skattegrunnlaget speglar variasjonane i marknadsverdien på bustader i kommunen på ein tilfredsstillande måte. Dette må til for å sike lik handsaming. Om kommunen nyttar fleire sjablongar, bør det gå fram av kommunens retningsliner kva som skal vektleggast ved bruk av dei enkelte sjablongane, jf. prinsipputtale frå Finansdepartementet til Sivilombodsmannen I rammer og retningsliner er det lagt til grunn at sjablongverdiane er utarbeida på grunnlag av faktainformasjon og vurderingar som er henta inn. Etter vedtektene kan prøvetaksering finne stad om nødvendig, knytt til arbeidet med retningsliner for takseringa. I møtet blei det gjort prøvetaksering av bygg som medlemmene i nemndene kjente til og av bustader og fritidsbustader som låg ute på finn.no. 16

22 Medlemmer i nemndene gir uttrykk for at det var tidspress i arbeidet med prøvetaksering og at det derfor ikkje blei tid til meir omfattande kontroll av korleis rammer og retningsliner slo ut. Før vedtak om eigedomsskattetakst blei fatta i februar 2014, var nemndene klar over at einskilde hytter i sone 4 fekk for høg takst, men dei var ikkje klar over at det var så mange. Tanken var at feil kunne rettast i klagehandsaminga. Gjennomgang av dokument frå dei tre møta syner at bruk av reguleringsfaktor for våningshus 11 har vore foreslått, men blei ikkje med i endeleg versjon vedtatt Ein slik reguleringsfaktor inneber at kvadratmeterprisen på våningshus reduserast. Den er tatt inn igjen i rammer og retningsliner vedtatt Eit av medlemmene opplyser at han ikkje var klar over at dei kunne nytte ein slik reguleringsfaktor ved første utskriving. Andre tema som blei handsama i nemndene i arbeidet med å vedta rammer og retningsliner, var soneinndeling og andre måtar å justere for ulik standard på eigedomane, kva som skal inngå i taksgrunnlaget og satsane som skal nyttast. Etter utskriving av eigedomsskatt i februar 2014 fekk kommunen inn mange klager. Klagefristen var 1. april 2014, men arbeidet med å sjå på klagene starta før klagefristen gikk ut. I staden for å fatte vedtak i alle klagesakene, blei det starta eit arbeid med å utarbeide nye rammer og retningsliner. Det er ikkje protokoll frå alle gongene nemndene var samla i arbeidet med å lage nye rammer og retningsliner. Dette gjer dokumentasjonen av sakshandsaminga av dei nye rammer og retningslinene mangelfull, mellom anna fordi vi ikkje kan slå fast kven som har handsama forslaga og kva medlemmene i nemndene blei einige om undervegs. Krav sett til sakshandsaming i folkevalde organ er ikkje direkte tema her, men vi vil likevel omtale dette i punkt Etter vedtektene er det nedfelt at det skal førast protokoll frå alle møte i nemndene. I etterkant av første utskriving av eigedomsskatt gjorde administrasjonen meir systematiske analysar av vedtatt eigedomsskattetakst opp mot salsverdi for bygg selde i perioden april 2011 til april Denne analysen syner at: det var satt for høg sonefaktor 12 i sone 4, det var satt feil grense mellom sone 4 og 5 og at eigedomar med store areal (bygg eller tomt) kan ha blitt taksert for høgt fordi ein ikkje har lagt inn ei avtrappingsmekanisme. Administrasjonen tok kontakt med KS Advoktatene for ei vurdering av dei vedtekne rammer og retningsliner og korleis dei er nytta ved utskrivinga. Dei meiner at det må gjerast endringar for å rette opp feila analysen nemnt i føre avsnitt syner, men at det ikkje er andre 11 Dette gjeld eigedomar med konsesjonsplikt. 12 Sonefaktor vil si ein faktor som eigedomsskattetaksten blir justert med. Sonefaktor blir nytta for å fange opp geografiske forskjellar i marknadspris. 17

23 område med behov for endring. Dei finn ikkje grunn for å kritisere arbeidet som var gjort på generelt grunnlag, men meiner at kommunen kunne hatt eit større datagrunnlag for å fastsette gode sjablongar. Vurderingane frå KS Advokatene blei lagt fram for nemndene og formannskapet i møte I fellesmøtet ga formannskapet rådmannen mynde til å engasjere ekstern bistand i arbeidet med justering av rammer og retningsliner, samt klagehandsaming. I tillegg til KS Advokatene, blei Verditakst AS og ein eigedomsmeklar blei leigd inn for å bistå i arbeidet. 13 Fleire av medlemmene meiner at dei fekk god bistand i arbeidet med å justere rammer og retningsliner i 2014 og ein påpeikar at han i dette arbeidet fekk betre kjennskap til grunnlaget for fastsetting av eigedomsskattetakst, enn vedkommande fekk i I tillegg til analyse av omsette eigedomar, blei det også gjort ein kontroll mot eit utval av ikkje omsette eigedomar. Ein samanlikna gjennomsnittleg kvadratmeterpris opp mot prisen på dei omsette eigedomane. I eit notat til kommunen frå Verditakst AS, blir kommunen sitt talgrunnlag omtala. Det blir påpeika at med unntak for sone 1 og 2 (bustader) er talet på omsettingar høgt nok og objekta varierte nok til at dei gir ei god peikepinn på prisnivået. Som ledd i arbeidet med å kvalitetssikre rammer og retningsliner, blei det som nemnt gjennomført ei synfaring av hytter i sone 4, der dei og såg på grensa mellom sone 4 og 5. Administrasjonen fekk ikkje noko dokumentasjon på denne synfaringa. Nemndene innhenta også sjølv data frå andre kommunar som nylig hadde innført eigedomsskatt, som blei nytta i arbeidet med nye rammer og retningsliner. Sakkunnig nemnd fekk tilsendt klager for sone 4 og ei oversikt over alle klager så langt summera opp, ei veke før klagefristen gikk ut. Nemndene har handsama ulike forslag til justerte rammer og retningsliner. Det blei utarbeida forslag frå enkeltmedlemmer i nemndene, frå verditakst i samarbeid med meklar og nemndene og frå administrasjonen i samarbeid med KS Advokaten. Felles for alle forslaga er reduksjon av sonefaktor i sone 4, ei justering av grensa mellom sone 4 og 5 og ei avtrappingsmekanisme på bustad/fritidsbustad og tomter. Elles er berekning av tomteverdi ulikt og sjablongverdiane varierar noko. 13 Vi har ikkje sett på grunnlaget for val av konsulent (Verditakst AS) og meklar. 18

24 I forslaget frå administrasjonen var bygning og tomt verdsett separat. Ubebygde tomter fekk same takst som bebygde tomter. 14 Det var og andre forslag med separat taksering av bygning og tomt, men med lågare sats for ubebygde tomter. I dei nye rammer og retningsliner som blei vedtatt er tomteverdien på bebygde tomter lagt inn i berekninga av bygningsverdien. Takst på ubebygde tomter er sett lavt, slik at det nesten ikkje vert utskreve eigedomsskatt på ubebygde tomter. Nye rammer og retningsliner medførte ein inntektsreduksjon for kommunen på kr samanlikna med førre utskriving. Administrasjonen og enkelte av medlemmene i nemndene meiner at takstane nå er sett for lågt. Andre medlemmer i nemndene meiner at dei nå har retningsliner som sikrar ein forsiktig marknadstakst som tar høgde for at prisane kan gå ned, og som er på nivå med samanliknbare kommunar. Synfaring av eigedomane Det er eit krav om utvendig synfaring av alle eigedomar. Synfaring av eigedomane blei hovudsakleg gjort sommaren 2013, men dei siste synfaringane blei gjort på hausten Registrering av data i matrikkelen blei gjort fortløpande. Etter vedtektene punkt 3.5 er det sakkunnig nemnd i samarbeid med eigedomsskattekontoret som er ansvarleg for å gi synfaringsmennene informasjon og rettleiing om praktisering av dei alminnelege retningslinene. Synfaringsmennene fekk rammer og retningsliner for eigedomsskattetakst som nemndene handsama i møte Ifølge vedtektene bør prøvetaksering finne stad med nemnda og synfaringsmennene til stades for å sikre lik praksis. Det blei ikkje gjennomført ei slik prøvetaksering. I intervju er det kommentert at nemndene var lite involvert i arbeidet synfaringsmennene gjorde. Eit medlem har kommentert at dei var usikre på kvaliteten på dei vurderingane synfaringsmennene la til grunn og andre har kommentert at det blei gjort ein del feil som dei meiner administrasjonen i hovudsak fekk retta opp. Kommunen er ansvarlig for takseringa og skal dekke kostnadane, noko dei har gjort. Utgifter til taksering er omtala nærare under punkt 4. Synfaringa er nytta til å oppdatere matrikkelen. Kommunen hadde dårleg kvalitet på matrikkelen og har gjennom eigedomsskatteprosjektet fått betra kvaliteten. 14 For bustader og fritidsbustader kjem dette ikkje tydeleg fram av rammer og retningsliner, her er det berre spesifisert sats for bebygde tomter i lista over sjablongar. 19

25 Ein oppsummering av klagene etter første taksering syner at fleirtalet av klagene gikk på at taksten var sett for høgt. Men det var og rundt 170 klager på feil opplysningar i skattegrunnlaget. Vi har ikkje undersøkt om nokre av klagarane meldte frå om feil då faktagrunnlaget blei sendt ut. Administrasjonen opplyser at dei retta dei fleste tilbakemeldingane som kom på feil i faktagrunnlaget. Krav til eigedomsskattetakst Eigedomsskattetaksten skal ikkje vere høgare enn marknadsverdi. For å ivareta dette kravet, har kommunane ein praksis på å sette eigedomsskattetaksten til ein forsiktig antatt marknadsverdi. Dette for å sikre at dei grove sjablongverdiane ikkje medfører at eigedomsskattetaksten på enkelteigedomar kjem over marknadsverde. KS Advokaten har i notat til kommunen synt til at forsiktig marknadsverdi er på om lag 80 prosent av reell marknadsverdi. Lånetaksten til ein eigedom skal vere ein forsiktig marknadsverdi, og ligg normalt 20% lågare enn verditaksten (Store norske leksikon). Etter første utskriving av eigedomsskatt blei det gjort systematiske analysar av salstal kommunen hadde opp mot eigedomsskattetaksten slik den blei vedtatt med rammer og retningsliner frå Analysane syner at eigedomsskattetaksten på bustader i snitt låg på frå 62 prosent til 84 prosent av salsverdi for dei ulike sonene med bustadhus, men at det det var enkelteigedomar i to av sonene som fekk høgare eigedomsskattetakst enn salsverdien. Talet på bustader er lågt, særleg for to av dei tre sonene. For fritidsbustader i sone fem var snittet på mellom 62 og 80 prosent og i sone fire på mellom 78 og 100 prosent av salsverdien. I begge sonene var det eigedomar med høgare eigedomsskattetakst enn salsverdien, men det var flest i sone 4. Her var det særleg store hytter som fekk for høg takst Sakshandsaming Revisjonskriterium Kommunen må sikre at det ved vedtak om eigedomsskattetakst blir gitt førehandsvarsel, at saka er så godt opplyst som mogleg og at det blir opplyst om klagerett. Informasjon og førehandsvarsel Kommunen har utarbeida ein brosjyre om eigedomsskatt i kommunen. Denne blei sendt til alle husstandar i kommunen og alle eigaradresser utanfor kommunen i mai Her gir kommunen informasjon om at det vil bli gjort synfaring av eigedomane som vil danne grunnlaget for fastsetting av eigedomsskattetakst. Det blir opplyst om frist for å melde frå dersom eigar ønsker å vere til stades ved synfaringa. I brosjyren er det også opplyst om at 20