Reguleringsplan Ebbesvikneset, Fjell kommune. Vurdering av skredfare. Helge Askvik

Transkript

1 Reguleringsplan Ebbesvikneset, Fjell kommune. Vurdering av skredfare Helge Askvik

2 Innhold Sammendrag 2 1 Innledning 4 2 Grunnlag 4 3 Undersøkelser 5 4 Oversikt over naturforhold i planområdet 7 5 Beskrivelse og vurdering av skredfare BB1, åssiden øst for feltet BB2, bergvegg nord for boligblokken Bergvegg langs vestgrensen av planområdet, vei sørover til fjorden BK4, vestskrent av kolle Sørvestlige del av planområdet 19 6 Konklusjon 21 2

3 Reguleringsplan Ebbesvikneset, vurdering av skredfare Sammendrag Skredfare og aktuelle sikringstiltak ved prosjektet er vurdert i henhold til forskriftene i TEK Undersøkelsene viser at det er fare for steinsprang og utrasning i noen områder innenfor planområdet. Snøskred, sørpeskred og jordskred ansees lite sannsynlig, og steinsprang er således dimensjonerende skredfare. De utsatte områdene er beskrevet nedenfor. Ved boligblokkene BB1 er det moderat steinsprangfare fra åssiden i øst, mest i sør, avtagende nordover. Bygging av boligblokkene og vei ovenfor disse reduserer faren betydelig. Steinsprangfaren fra terrenget ovenfor veien sikres med et fanggjerde. Området mellom veien og blokkene må ryddes og eventuelle usikre partier renskes og sikres før bygging av boligblokken. Etter utbygning vil tiltakene gjøre BB1 fri for skredfare og tilfredsstille kravene i TEK om mindre enn 1 hendelse pr år. Boligblokken BB2 er planlagt plassert sør for en bergvegg med retning omtrent øst-vest. Bergveggen varierer mellom 5 og 10 m i høyde, med enkelte sterkt oppsprukne partier med ustabile blokker som gir fare for steinsprang. Under bergveggen er det omtrent sammenhengende ur, og det er det markert fareområde langs hele bergveggen. Boligblokkens midtre og østre del ligger innenfor fareområdet. Da bergveggen ligger nær boligblokken og uteområdet, må bergveggen sikres i hele sin lengde med rensk, boltesikring av usikre blokker og eventuelt netting. Når sikringen er utført, vil området tilfredsstille TEK med mindre enn 1 hendelse pr år. Bergvegg langs vestgrensen av planområdet, vei sørover til fjorden. Bergveggen har en høyde på rundt 10 m, lavere i nordlige del. Der er løse steinblokker i bergveggen med fare for steinsprang. Under bergveggen ligger det en omtrent sammenhengende ur av til dels svært stor stein. Under midtre delen av veggen er der et felt med svært storblokkig ur som kan skyldes et fjellskred. Faregrensen ligger i den nordligste delen utenfor planområdet. Videre sørover følger faregrensen grensen for planområdet. I de sørligste 60 m langs vestgrensen ned mot fjorden, hvor det er planlagt vei og del av tomteområde, ligger faregrensen et stykke inn på planområdet. Faren her skyldes usikre blokker i bergveggen. Etter rensk og sikringstiltak her vil området være sikkert i henhold til TEK 10. BK4, vestskrent av kolle Tomteområdet BK4 ligger på en kolle like øst for det markerte søkket. Vestsiden av kollen danner en opp til 5 m høy, bratt skrent mot dalsøkket. Deler av vestskråningen er steiltstående med steinblokker som må sikres. Planene viser murer langs skrenten for planering av tomtene ovenfor. Når skrenten er rensket, utrygge steinblokker sikret og murene er ført opp, vil området langs skrenten være sikkert i henhold til kravene. Sørvestlige del av planområdet Området inneholder skråningen mot fjorden, og der er flere brattskrenter og markerte søkk. Området er betegnet som naturområde, og det er ikke planlagt boliger her. Vurdering av sikringstiltak ansees derfor for ikke relevant. 3

4 Reguleringsplan Ebbesvikneset, vurdering av skredfare Helge Askvik 1 Innledning Etter anmodning fra Dig Plan A/S på vegne av forslagstillerne Øystein Svendsen og Petter Hellevik er det utført en geologisk undersøkelse for å vurdere faren for ras og steinsprang ved prosjektet Reguleringsplan Ebbesvikneset. Planområdet er illustrert i Fig 1. Fjell kommune skriver: Pkt. 1.4, 1.5 og 1.7: Store delar av planområdet ligg i ei hellingssone brattare enn 30 grader. Fleire områder ligg i hellingssone grader. Dette utgjer ein potensiell fare for steinsprang og skred. Vi er ikkje samd i dykkar vurdering om at dette er akseptabel risiko for liv, helse og miljø og at de berre har føreslege krav om tiltak når det gjeld materielle verdiar, jf. pkt. 1.4 i ROS-analysen. Som avbøtande tiltak for dei materielle verdiane har de i ROS-analysen føreslege at det må gjennomførast ei geologisk vurdering ved byggesaksbehandling. Dette er ikkje sikra i føresegnene. I arealdelen til kommuneplanen er det krav om at alle område med helling brattare enn 30 grader skal ha gjennomført ei geologisk undersøking før det kan vurderast oppføring av nye bygg med rom for varig opphald (inkl. bruksendring). Vi vil med bakgrunn i dette krevje at det vert gjennomført ei geologisk undersøking for heile planområdet. Det er viktig at denne undersøkinga vert gjort i planleggingsprosessen, då denne kan konkludere med behov for større endringar og justeringar av byggeformål i planen. Den geologiske undersøkinga må leverast ved innsending av revidert planframlegg. 2 Grunnlag Grunnlag for undersøkelsen er NVE s Veileder Nr Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Her omtales undersøkelser for de ulike plannivå, herunder reguleringsplannivå, som er aktuell for denne undersøkelsen. På reguleringsplannivå er målet normalt å kartlegge faresoner med de sannsynligheter som er gitt i sikkerhetsklassene i Byggteknisk forskrift (TEK 10). Alle skredtyper skal vurderes. Disse omfatter snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, steinsprang og steinskred samt fjellskred og skredgenererte flodbølger Planene for Ebbesvikneset omfatter boligblokker, rekkehus og eneboliger. Aktuell sikkerhetsklasse vil i henhold til TEK være S2 eller S3 som forutsetter en sannsynlighet på mindre enn én skredhendelse pr. henholdsvis 1000 eller 5000 år. Nasjonalt dekkende faresonekart viser ingen utsatte steder innen planområdet. NGI har utgitt landsdekkende kart over områder med kritisk e helningsvinkler. Kartutsnittet over området ved Ebbesvikneset er vist i Fig. 2. 4

5 Fig. 1. Ebbesvikneset planområde. Rutenett 50 m. 3 Undersøkelser Undersøkelsen har bestått i analyse av topografisk kart over området i målestokk 1:1000 med ekvidistanse 1 meter. Under feltundersøkelsene er mer detaljerte undersøkelser utført i utvalgte områder, påvist under kartanalysen, men også under feltarbeidet i terrenget, hvor det kan være skredfare; berggrunnen er undersøkt, (bergart, bruddstrukturer, utvikling av bruddstrukturer, i hvilken grad steinblokker er frigjort, om de ved videre utvikling vil kunne rase ut og hvor tidligere utraste stein til slutt har havnet), løsmasser og topografi. 5

6 Fig. 2. Kartutsnitt som viser terrenghelning I området. ( Planområdet er omtrentlig avgrenset(sort strek). 6

7 4 Oversikt over naturforhold i planområdet Planområdet Ebbesvikneset ligger på sørvestenden av Lille Sotra og strekker seg fra fjorden og ca. 500 m mot nordnordøst. Bredden av planområdet er ca. 200 m. Generelle trekk i området er omtalt i det følgende. 4.1 Topografi Området er en del av strandflaten. Terrenget er kupert med høyder opp til ca. 50 m.o.h. Marin grense i området (Yngre Dryas, for ca år siden) ligger på ca. 40 m slik at det aller meste av området var dekket av havet da landisen smeltet bort. Bølger kan ha medvirket i erosjonen, og sedimenter som sand, leire og skjellsand kan ha blitt avsatt over eventuell bunnmorene. Under landhevningen har bølgeerosjon virket i terrenget etter som havnivået sank. To markerte dalsøkk preger området (Fig. 2). Det ene søkket er langs planområdets vestgrense med en fremtredende bergvegg i vest og med en bredde på rundt m. I nordenden av feltet deler søkket seg til to søkk. Det andre dalsøkket går fra den sørøstligste viken i planområdet og oppover mot NNØ til den nordlige østgrensen av feltet. Terrenghelningen mot dalsøkkene varierer opp mot 90 o (ett parti har overheng), men har stort sett en midlere fallvinkel. De øvrige kollene og ryggene i feltet har varierende helningsvinkel; enkelte steder over 40º og opp mot steilt. 4.2 Berggrunnen Berggrunnen i området består av middelskornet, foliert, migmatittgneis (består av eldre, ofte båndet bergart med slirer, årer og bånd av yngre, ofte lysere gneis samt kropper i ulik størrelse av mer homogen granittgneis, dels øyegneis Fig. 3). Foliasjonen (skifrigheten) er foldet om foldeakser som stuper ca 15º mot øst, noe søm gjør at foliasjonen/skifrigheten har varierende helning. Berget er gjennomsatt av bruddstrukturer med ulik orientering. Meget fremtredende er steiltstående oppsprekning med strøkretning mellom N20ºV og N20ºØ som opptrer omtrent over alt (Fig. 3) og som preger bergoverflaten og topografien. Der er soner med meget intens og utholdende oppsprekning av denne typen hvor avstanden mellom bruddflatene er bare noen centimeter. Slike soner representerer svakhetssoner i berggrunnen, og erosjon ved vann og is har resultert i lange, rettlinjede søkk i terrenget. Innenfor planområdet er der to slike svakhetssoner/søkk; en i øst fra viken hvor båthavn er planlagt og i retning NNØ gjennom BB1 og videre nordover. Den andre sonen følger søkket helt vest i planområdet fra viken og mot NNØ langs grensen for området. Også mindre søkk og bergskråninger følger denne retningen. Skjærsoner langs foliasjonsplan har gitt oppknust berg som stedvis er erodert ut til søkk med retning omkring øst-vest. 4.3 Løsmasser Det er generelt lite løsmasser i feltet, men i forsenkningene og de to markerte dalsøkkene kan en regne med å finne avsetninger av sand, leire og skjellsand, kanskje avsatt over rester av sand og grus tilhørende en bunnmorene. Tykkelsen av avsetningene er uviss, men kan bestemmes ved bonitering. Over store deler av området er der påfallende mange steinblokker i terrenget hvor de ikke kan være resultat av steinsprang. Steinblokkene er mer eller mindre rundet, og de er flyttblokker fra istiden. Mengden tyder på at de er del av en randmorene, noe som kan passe med den påviste randmorenen ved vestsiden av Bildøy, som også er påvist å fortsette på Tyssøy og på Herdla. 7

8 5.4 Jordsmonn og vekster Bortsett fra de klastiske løsmassene er det som helhet lite humusholdig jord i terrenget. I forsenkningene og dalsøkkene er terrenget dels myrlendt med myrjord og torv. De brattere skråningene er gjerne dekket med mose, stedvis i uvanlig tykke lag. Området er tilvokst av lyng, einer og for det meste løvskog. Fig. 3 Berggrunnen består av ulike gneiser, både inhomogene, båndete gneiser, migmatittgneiser samt homogene granittgneiser og øyegneiser (yngre). Fremtredende sett av steile sprekker (øverst til høyre), skjærsone langs foliasjonen (nederst til venstre). 5. Beskrivelse og vurdering av skredfare. Etter kartanalyse og befaring i terrenget fremgår det at der enkelte steder er skredfare i form av steinsprang, og det ble observert lokaliteter der det kunne være fare for utrasning. Disse er nærmere undersøkt, beskrevet og vurdert, med forslag til eventuelle tiltak. Snøskred, sørpeskred, flomskred og skredgenererte flodbølger regnes ikke som aktuelt på grunn av små høydeforskjeller i terrenget, orientering av åsrygger i forhold til vindretninger samt skogdekke. Tynt jorddekke bortsett fra i myrer med lav helning, gjør jordskred meget lite sannsynlig. Det er således steinsprang som utgjør dimensjonerende skredfare i området. 8

9 5.1 BB1, åssiden øst for feltet Beskrivelse Området ligger vest for en åsrygg (topp 48moh) og langs det østlige, markerte søkket (Fig. 4 og Fig. 5). På NGI`s helningskart (Fig. 2) er lien markert med helning fra 26º-30º til 36º-40º. En boligblokk er planlagt i nedre del av skråningen og en annen med retning NV-SØ ved bunnen av dalsøkket. På åsryggen i øst er boligområdene BK7 og BF6 planlagt. Fig. 4 Illustrasjonsplan, utsnitt med BB1 (til venstre) og topografisk kart over det samme område (til høyre) med faregrense for skredfare 1/5000 inntegnet, kildeområde skravert. Kildeområdet er markert omfattende, men er basert mest på terrenghelning da der er få blotninger som viser ustabile blokker med steinsprangfare. Fareområdet er vurdert ut fra terrenghelning og forekomst ev steinsprangblokker i skråningen. Rutenett 50 m. Åssiden har noe varierende helning med små, steile skrenter og hvor terrenget har lavere helning mellom (Fig. 6). Høyden av åssiden i forhold til boligblokkene nedenfor avtar nordover. Berggrunnen består av foldet gneis med foldeakse som stuper mot øst, noe som gir varierende helning på foliasjonsplanet. Berget er gjennomsatt av steile, dels utholdende bruddplan med strøkretning ca. NNV-SSØ, NNØ-SSV og N-S og med innbyrdes avstand mellom sprekkene varierende fra noen centimeter og oppover. I tillegg opptrer andre bruddsett. Utvikling av bruddsettene, særlig de steile NNV-SSØ- sprekkene har frigjort steinblokker i overflaten med stedvis åpne sprekker med åpning fra millimeter til flere centimeter (Fig 7, venstre). Dette har ført til ustabile blokker hvor noen allerede har beveget seg ut, og det har igjen vært årsak til steinsprang gjennom tidende. Mosedekke over berget vanskeliggjør observasjonene. Mosen kan skjule løse steinblokker i skråningen. Disse kan ved videre bevegelse ut komme til å tilte ut og falle nedover. En har derfor ikke oversikt over mengden av ustabile blokker. 9

10 Jordsmonnet er generelt svært tynt, og skråningen er tilvokst med løvtrær, enkelte store og de fleste små og tynne. I skråningen ligger steinblokker av varierende størrelse, de aller fleste mosegrodd (Fig. 7, høyre). Nedre del av skråningen har vært ryddet for stein, trolig for beite eller gressproduksjon, dels er terrenget også terrassert ved murer. Fig. 5 Åssiden ved BB1, sett mot øst. Det aktuelle området ligger til venstre for en loddrett linje gjennom rødt skur til høyre i bildet. Vurdering Oppsprekningen av berget og utvikling av bruddsettene har frigjort potensielle steinsprangblokker i skråningen, og nedfalne blokker nede i skråningen viser at der er steinsprangfare i skråningen. Helningen i øvre del at lien er 40º-45º, noe som ar bratt nok til at stein og frigjorte steinblokker vil kunne bevege seg nedover. Nedover i skråningen er terrenghelningen lavere, og steinblokker kan stoppe her, slik observasjonene viser. Tilfeldigheter avgjør hvor langt blokkene kommer, og ofte kommer de største lengst ned. Hyppigheten av steinsprang i skråningen ansees å være liten. Overdekning med jord og mose har gjort det vanskelig å avsløre potensielle steinsprangblokker. Faregrensen for steinsprang med angitt kildeområde er derfor i stor grad basert på terrenghelningen, bestemt ut fra det topografiske kartet. Sannsynligheten for utglidning/utvelting er lav, særlig i den nordre delen av skråningen over boligblokkene i BB1, men den kan ikke neglisjeres, og faregrensen er markert ut fra dette. Steinsprangfare er til stede i området, mest i sør og avtagende nordover, og det er derfor nødvendig med tiltak for at området skal bli sikkert. 10

11 Fig. 6 Åssiden ovenfor sørlige blokk i BB1, ved sti. Vei er planlagt her. Fig. 7 Berg gjennomsatt av steile sprekker, nedenfor stien (til venstre). Steinsprangblokker nederst i skråningen (til høyre). Tiltak Anlegg av vei i lien ovenfor sørlige blokk i BB1 samt bygging av boligblokkene reduserer steinsprangfaren betydelig (Fig. 4 og Fig. 8). Steinblokker fra øvre del av lien vil kunne stoppe i veien, og bygging av husene øverst, BF6 og BK7, vil også bidra til å redusere faren. Men steinsprangfaren fra området ovenfor veien bør i tillegg sikres med et tilstrekkelig dimensjonert fanggjerde plassert like ovenfor veien fra sørenden i feltet over sørligste boligblokk i BB1 og så langt nord som nødvendig. Fangnettet monteres på stolper med barduner mot terrenget bak. Området mellom veien og blokkene må ryddes og eventuelle usikre partier renskes og sikres før bygging av boligblokken (Fig. 8). Etter utbygning vil disse tiltakene gjøre BB1 fri for skredfare og tilfredsstille kravene i TEK som er mindre enn 1 hendelse pr år. 11

12 Fig. 8 Profil langs sørfasade (til venstre) og nordfasade(til høyre) av sørligste blokk i BB1. Plassering av fangnett er indikert (rød strek). 5.2 BB2, bergvegg nord for boligblokken Beskrivelse Boligblokken BB2 er planlagt plassert sør for en bergvegg med retning omtrent øst-vest (Fig. 9 ). Bergveggen varierer mellom 5 og 10 m i høyde, og har over store deler en jevn erosjonsoverflate. Fig. 9 Illustrasjonsplan, utsnitt med BB2 (til venstre). Topografisk kart over området (til høyre) med faregrense for skredfare 1 pr år inntegnet, kildeområde skravert. Kildeområdet omfatter hele bergveggen ut fra helningsvinkel, men der er bare adskilte, ustabile partier. Rutenett 50 m. Berget består av relativt massiv gneis, foldet omkring øst-vest med foldeakse som stuper svakt mot øst. Bergveggen er naken og bar uten mye jord og mose, og en får god oversikt over berget. Berget er gjennomsatt av brudd med ulike retninger, dominert av steilebrudd NNV-SSØ, NNØ-SSV og N-S, men er generelt relativt lite oppsprukket. Avstanden mellom bruddene er generelt relativt stor, bortsett fra noen få steder hvor det er til dels tett og utholdende oppsprekning. På disse stedene er der løse og usikre blokker med fare for utrasning, og da bergveggen er svært bratt, vil blokker som løsner kunne gi steinsprang. Det er derfor steinsprangfare fra bergveggen (Fig. 10 og Fig. 11). 12

13 Fig. 10 Bergvegg nord for boligblokk BB2 Fig. 11 Oppsprukket berg bak midtpartiet av BB2. 13

14 Under bergveggen er der langs hele veggen ur av både store og små stein. Både størrelsen og fordelingen av blokkene under bergveggen kan tyde på at både isbre og bølgevitring ha innvirket på erosjon, transport og avsetning av blokkene. Beliggenheten av mange av steinblokkene samsvarer ikke helt med de relativt hele og nær sprekkefrie partiene i berget bak og over. I Fig. 9, til høyre, er det vist faregrense for steinsprang fra bergveggen samt kildeområde i bergveggen. Hele bergveggen er markert som potensielt kildeområde selv om der ikke er påvist usikre partier langs hele bergveggen, og tilsvarende er det markert fareområde langs hele bergveggen. Boligblokken kommer nær bergveggen, og midtre og østre del ligger innenfor fareområdet. Profilet i Fig 12 viser situasjonen i midtpartiet, hvor avstanden mellom boligblokk og berg vegg er minst. Fig, 12 Terrengprofil N-S omtrent gjennom midten av boligblokk BB2. Før bygging av BB2 må bergveggen sikres. Da hele bergveggen ligger nær boligblokken og uteområdet for bebyggelsen, må bergveggen sikres i hele sin lengde. Sikringen vil bestå av rensk, boltesikring av usikre blokker og eventuelt netting hvor det er småfallen oppsprekning. Når sikringen ar utført vil området tilfredsstille TEK med maksimalt 1 hendelse pr år. 14

15 5.3 Bergvegg langs vestgrensen av planområdet, vei sørover til fjorden Vest for vestgrensen av planområdet er der en bergskråning fra fjorden og mot nordøst. Fig. 13 Vestre del av planområdet med rasfarlig bergvegg utenfor planområdet. Fareområdet, inntegnet på det topografiske kartet (til venstre) berører planområdet. Røde trekanter innenfor fareområdet indikerer tidligere fjellskred. OBS N-S-retning. 15

16 Beskrivelse Bergveggen har en høyde på rundt 10 m (Fig. 14), lavere i nordlige del), og ligger langs vestsiden av et mer enn 400 m langt dalsøkk som har en bredde på opp til 25 m. Bergveggen er for en stor del bar med litt lyng og einer. Berget er gneis med både inhomogene, folierte gneiser og mer massive og homogene granittgneiser, dels øyegneiser. Berget er stort sett lite oppsprukket, men i enkelte partier er berget sterkt oppsprukket, og sprekkene har utviklet seg slik at der er flere mer eller mindre løse steinblokker. Ved videre utvikling vil disse kunne føre til steinsprang. Under og foran bergveggen ligger det en omtrent sammenhengende ur av til dels svært stor stein. Størrelsen, fordelingen og beliggenheten av steinblokkene virker ikke helt naturlig som resultat bare av steinsprang. Under en del av de årene siden siste istid har området ligget under vann slik at bølger og havvann har påvirket erosjonen. Det er også en mulighet for at landisen har bidratt til erosjon og transport, og det er heller ikke usannsynlig at isfronten har ligget over dette området ved slutten av istiden slik at mye/en del av steinblokkene i området er moreneavsetning. Under midtre delen av veggen er der et felt med svært storblokkig ur, noe som tyder på et fjellskred (Fig. 13 og 15). Langs grensen for planområdet mot vest er det lagt opp en steingard som delvis følger utkanten av uren. Faregrensen følger steingaren i den midtre delen. Opp gjennom tidene har store deler av det smale dalsøkket blitt ryddet for jordbruk, og stein fra ryddingen er lagt opp i urer på sidene av dalen. Dalsøkket har en relativt flat dalbunn. Området har siden slutten av istiden ligget under havoverflaten i lang tid, og det er da sannsynligvis avsatt sedimenter i søkket, både grus, sand og leire, særlig i tiden da brekanten ikke lå langt unna. I tillegg finnes det muligens skjellsand. Da havet trakk seg tilbake, utviklet det seg myr i søkket, men myren virker ikke særlig tykk. Fig. 14 Sørlige del av bergvegg vest for planområdet. Ur ved foten av bergveggen. 16

17 Fig. 15 Ur fra antatt tidligere fjellskred fra bergveggen. Vurdering Faregrensen for steinsprang fra bergsiden ligger i den nordligste delen utenfor planområdet. Videre sørover følger faregrensen grensen for planområdet. Ved steinsprang ned i uren kan det tenkes å bli noe steinsprut som kan komme inn på planområdet. Sannsynligheten for dette er meget liten, men det anbefales å sette et høyt gjerde langs lekeområdets vestgrense mot bergveggen. I de sørligste 60 m langs vestgrensen hvor det er planlagt vei, dels tomteområde ned mot fjorden, ligger faregrensen et stykke inn på planområdet, slik at veien og nordre del av tomteområdet BF7 ligger innenfor fareområdet. Fareområdet her skyldes usikre blokker i bergveggen som med tiden kan rase ut. De usikre blokkene i bergveggen kan dels renskes ned, dels sikres med korrosjonsbeskyttede bergbolter, eventuelt nett, og etter sikringstiltak vil området her da være sikkert i henhold til TEK

18 5.4 BK4, vestskrent av kolle Tomteområdet BK4 (Fig. 13)ligger på en kolle like øst for søkket som er beskrevet under 5.4. Beskrivelse Vestsiden av kollen danner en stedvis omkring 5 m høy, bratt skrent mot dalsøkket. Som nevnt er dalsøkket erodert ut langs markerte soner med intens, steil oppsprekning med retning mellom N20ºØ og N20ºV, noe som også har resultert i de bratte delene av vestskråningen av kollen. Berget består av foliert gneis, foldet om en foldeakse som stuper moderat mot øst. Foliasjonen har varierende fall. Berget er gjennomsatt av flere bruddsett, og utvikling av disse har ført til enkelte løse blokker i skrenten, og her er det fare for små steinsprang (Fig. 16, høyre). Langs skrenten ligger ur av dels stor stein (Fig. 16, venstre). Blant disse er også moreneblokker fra istiden og i tillegg er der stein fra rydding av flaten i dalsøkket. Fig. 16 Vestskråningen av kolle med mosegrodd ur under (til venstre) og usikre steinblokker i skrenten (til høyre). Fig. 17 Profil VNV-ØSØ gjennom BK4. Dalsøkk til venstre, brattskrent vil bli dekket av mur. Vurdering og konklusjon Deler av vestskråningen er steiltstående med enkelte usikre steinblokker. Disse må sikres. Planene for bebyggelsen viser murer langs skrenten, for planering av tomtene ovenfor (Fig. 17). Når skrenten er rensket, gjenværende, utrygge blokker sikret, og murene er ført opp, vil området langs og under skrenten være sikkert i henhold til kravene i TEK

19 5.5 Sørvestlige del av planområdet Fig. 18 Sørvestligste del av planområdet og topografisk kart over området. Beskrivelse Området inneholder skråningen mot fjorden, og der er flere brattskrenter og markerte søkk. Berget i området er gneiser, foldet om østlig stupende foldeakse og gjennomsatt av flere bruddsett, spesielt steile sprekker med strøk mellom NNV-SSØ og NNØ-SSV. De mest intense og utholdende bruddsonene, noen er trolig forkastninger, har ført til at erosjonen har formet brattskrenter og markerte søkk. 19

20 Fig. 19 Søkk og skrent ved hytte FF1 og nøst N3. Forkastning langs foten av skrent, orientert N 20º Ø med fall 70º Ø (bilde til høyre). Øst for hytte FF1 er der et markert søkk, og ved foten av den steiltstående skrenten i øst er der en forkastning med strøk N20ºØ og fall 70ºØ. Fra skrenten er der begrenset fare for små steinsprang. Søkket vest for L1 følger en forkastning under skrenten i sørøst. Forkastningen har strøkretning N60ºØ og fall 60º mot sørøst. Skrenten her er også utrygg for steinsprang. Vurdering Områdene er betegnet som naturområder, og det er ikke planlagt boliger her. Vurdering av sikringstiltak ansees derfor ikke for relevant. Fig. 20 Skrent NV for L1. 20

21 6 Konklusjon Undersøkelsene basert på kartanalyse og feltundersøkelser viser at det er fare for steinsprang og utrasning i noen områder innenfor planområdet. Snøskred, sørpeskred og jordskred ansees lite sannsynlig. BB1. åssiden øst for feltet Steinsprangfare fra åssiden er til stede i området, mest i sør og avtagende nordover, og det er derfor nødvendig med tiltak for at området skal bli sikkert. Anlegg av vei i lien ovenfor sørlige blokk i BB1 samt bygging av boligblokkene reduserer steinsprangfaren betydelig. Steinblokker fra øvre del av lien vil kunne stoppe i veien. Bygging av husene øverst, BF6 og BK7, vil også bidra til å redusere faren. Men steinsprangfaren fra området ovenfor veien bør i tillegg sikres med et tilstrekkelig dimensjonert fanggjerde plassert like ovenfor den planlagte veien fra sørenden i feltet over sørligste boligblokk i BB1 og så langt nord som nødvendig. Området mellom veien og blokkene må ryddes og eventuelle usikre partier renskes og sikres før bygging av boligblokken (Fig. 8). Etter utbygning vil disse tiltakene gjøre BB1 fri for skredfare og tilfredsstille kravene i TEK 10 7 om mindre enn 1 hendelse pr år. BB2, bergvegg nord for boligblokken Boligblokken BB2 er planlagt plassert sør for en bergvegg med retning omtrent øst-vest (Fig. 9 ). Bergveggen varierer mellom 5 og 10 m i høyde, og har over store deler en jevn erosjonsoverflate, men enkelte partier er sterkt oppsprukket med enkelte ustabile blokker. Under bergveggen er det omtrent sammenhengende ur, og det er det markert fareområde langs hele bergveggen. Boligblokken kommer nær bergveggen, og midtre og østre del ligger innenfor fareområdet. Før bygging av BB2 må bergveggen sikres. Da hele bergveggen ligger nær boligblokken og uteområdet for bebyggelsen, må bergveggen sikres i hele sin lengde. Sikringen vil bestå av rensk, boltesikring av usikre blokker og eventuelt netting hvor det er småfallen oppsprekning. Når sikringen ar utført vil området tilfredsstille TEK med maksimalt 1 hendelse pr år. Bergvegg langs vestgrensen av planområdet, vei sørover til fjorden Bergveggen har en høyde på rundt 10 m, lavere i nordlige del og ligger langs vestsiden av et mer enn 400 m langt dalsøkk som har en bredde på opp til 25 m. Der er flere mer eller mindre løse steinblokker i bergveggen. Ved videre utvikling vil disse føre til steinsprang. Under og foran bergveggen ligger det en omtrent sammenhengende ur av til dels svært stor stein. Under midtre delen av veggen er der et felt med svært storblokkig ur, noe som kan skyldes et fjellskred (Fig. 15). Langs grensen for planområdet mot vest er det lagt opp en steingard som delvis følger utkanten av uren. Faregrensen for steinsprang fra bergsiden ligger i den nordligste delen utenfor planområdet. Videre sørover følger faregrensen grensen for planområdet. I de sørligste 60 m langs vestgrensen ned mot fjorden, hvor det er planlagt vei og del av tomteområde, ligger faregrensen et stykke inn på planområdet. Fareområdet her skyldes usikre blokker i bergveggen. Etter sikringstiltak her vil området være sikkert i henhold til TEK

22 BK4, vestskrent av kolle Tomteområdet BK4 ligger på en kolle like øst for det markertesøkket. Vestsiden av kollen danner en opp til 5 m høy, bratt skrent mot dalsøkket. Deler av vestskråningen er steiltstående med enkelte usikre steinblokker som må sikres. Planene for bebyggelsen viser murer langs skrenten for planering av tomtene ovenfor (Fig. 17). Når skrenten er rensket, gjenværende utrygge steinblokker sikret, og murene er ført opp, vil området langs og under skrenten være sikkert i henhold til kravene. Sørvestlige del av planområdet Området inneholder skråningen mot fjorden og der er flere brattskrenter og markerte søkk. Området er betegnet som naturområde, og det er ikke planlagt boliger her. Vurdering av sikringstiltak ansees derfor for ikke relevant. Ask