IFRS Nyhetsbrev nr

Transkript

1 Juni april juni 2013 IFRS Nyhetsbrev nr Innhold EU-godkjente standarder og tolkningsuttalelser Standarder og tolkningsuttalelser endelig vedtatt av IASB/IFRS-IC Høringsutkast til standarder og tolkningsuttalelser Andre IFRS Nyheter Relevante endringer og nyheter i norsk regulering Deloitte publikasjoner og ressurser Deloitte IFRS-relaterte seminarer Kontakter EU-godkjente standarder og tolkningsuttalelser Annual Improvements Cycle Den 17. mai 2012 publiserte IASB Annual Improvements cycle som er en samling av endringer i enkelte standarder. Disse ble godkjent av EU 27. mars i år. Tabellen under viser hvilke områder som berøres av endringene. Standard IFRS 1 Firsttime Adoption of International Financial Reporting Standards Endring Anledning til gjentakende anvendelse av IFRS 1 Lånekostander knyttet til kvalifiserende eiendeler hvor balanseføringsdagen finner sted før overgangen til IFRS IAS 1 Presentation of Financial Statements IAS 16 Property, Plant and Equipment IAS 32 Financial Instruments: Presentation IAS 34 Interim Financial Reporting Klargjøring av krav til sammenligningstall og opplysninger Klassifisering av vedlikeholdsutstyr Presiserer at skatteeffekten av en utdeling til egenkapitaleiere bør regnskapsføres i henhold til IAS 12 Inntektsskatt Avklarer delårsrapportering av segmentinformasjon for sum eiendeler for å fremheve konsistens med kravene I IFRS 8 Driftssegmenter Endringene er gitt ikrafttredelse for årsregnskap som starter fra og med 1.januar Veiledning overgang til IFRS 10 Den 28.juni 2012 publiserte IASB Consolidated Financial Statements, Joint Arrangements and Disclosure of Interest in Other Entities: Transition Guidance (Amendements to IFRS 10, IFRS 11 og IFRS 12). Disse ble godkjent av EU 4. April i år. Endringene klargjør overgangsreglene i IFRS 10 Consolidated Financial Statements, og gir visse lettelser i kravet om full retro-

2 spektiv anvendelse. Det generelle utgangspunktet ved overgang til nye standarder er full retrospektiv anvendelse i samsvar med IAS 8.. Endringen klargjør at det kun er krav om å endre sammenlikningstallene for det siste regnskapsåret før implementering. Det er også gitt unntak fra kravet om å gi noteopplysninger for tidligere perioder for ikke-konsoliderte strukturerte enheter. Endringene er gitt ikrafttredelse i EU for årsregnskap som starter fra og med 1.januar 2014, og er beskrevet i IFRS in Focus - IASB issues Amendments to IFRS 10, IFRS 11 and IFRS 12 Transition Guidance. Standarder og tolkningsuttalelser endelig vedtatt av IASB/IFRS-IC IFRIC 21 Levies Det er utgitt en ny IFRIC tolkning (IFRIC 21) vedrørende avgifter som det offentlige pålegger, som følge av uklarhet om når det kan avsettes for disse avgiftene. Med avgift menes her en betaling til offentlige myndigheter hvor det betalende foretaket ikke mottar noen motytelse (vare eller tjeneste). Betalingen skal være pålagt av offentlige myndigheter i tråd med lovgivning. Inntektsskatt, i samsvar med IAS 12, er ikke omfattet av tolkningen. Videre er bøter, pålegg, og betalinger til offentlige myndigheter for tjenester eller anskaffelse av en eiendel i et kontraktsmessig forhold, utenfor virkeområdet til tolkningen. Offentlig myndighet er i tolkningen definert tilsvarende som etter IAS 20. Tolkningen omhandler avgifter som gir opphav til avsetninger etter IAS 37, samt regnskapsføring av avgifter hvor tidspunktet for betalingen og beløpets størrelse er sikkert. Avgifter innregnes som en forpliktelse når det har oppstått en forpliktende hendelse (obligating event) som utløser krav om å betale avgiften. Tolkningen omtaler ikke motposten til innregning av forpliktelsen. I de fleste tilfeller vil foretaket innregne en kostnad i den gjeldende perioden med mindre det kan argumenteres for at det foreligger et element av forskuddsbetaling, hvor det vil innregnes en eiendel. Tolkningen omhandler flere typer avgifter. I det følgende beskrives kort behandlingen av ulike typer avgifter. Avgifter som påløper etter hvert som foretaket genererer inntekt Opptjening av inntekt som spesifisert i lovgivningen er den forpliktende hendelsen. Foretaket innregner en forpliktelse til å betale avgiften etter hvert som inntekten genereres. Avgifter som påløper i sin helhet når foretaket genererer inntekt i en periode Den første inntekten for foretaket i perioden er den forpliktende hendelsen. For disse avgiftstypene er foretaket typisk pliktig til å betale avgiften på bakgrunn av tidligere perioders inntekt. Det vil si at opptjening av inntekt i en tidligere periode er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å innregne en forpliktelse etter IAS 37. Dette gjelder uavhengig av om regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og uavhengig av sannsynligheten for at foretaket vil generere inntekter i perioden. Avgifter som utløses i sin helhet når foretaket fortsetter driften Den forpliktende hendelsen er foretakets drift på en gitt dato. Frem til denne gitte datoen kan foretaket unnlate å betale avgiften. Selv om avgiften beregnes basert på tidligere perioders resultat eller balanse vil det ikke foreligge noen forpliktelse til betaling før den gitte datoen..det skal således ikke innregnes noen forpliktelse før denne datoen, men hele forpliktelsen vil innregnes på denne gitte datoen. Avgifter som utløses dersom foretaket genererer inntekter over et fastsatt minimumsbeløp for inntekter Den forpliktende hendelsen er foretakets generering av inntekter over det fastsatte minimumsbeløpet. Det skal ikke innregnes noen forpliktelse før denne terskelen er nådd, uavhengig av sannsynligheten for at den nås. De samme prinsipper for innregning skal anvendes for delårsregnskap. Ikrafttredelse for tolkningen er for regnskap som begynner etter 1. januar Tolkningen skal anvendes retrospektivt, i samsvar med IAS 8. Tolkningen er ennå ikke EU-godkjent. For mer informasjon, les IFRS in Focus her. Endringer i IAS 36 Opplysningskrav om gjenvinnbart beløp I forbindelse med utgivelse av IFRS 13 innførte IASB endringer i opplysningskravene i IAS 36. Det ble da innført krav om å opplyse om gjenvinnbart beløp i hver 2

3 rapporteringsperiode for kontantgenererende enheter (KGE) eller grupper av KGE hvor en betydelig andel av balanseført verdi av goodwill eller annen immateriell eiendel med ubestemt levetid er allokert. Formålet til IASB var å innføre et opplysningskrav for gjenvinnbart beløp i rapporteringsperioder hvor det er foretatt nedskrivninger og i rapporteringsperioder med reversering av tidligere nedskrivning, men kravene ble i praksis også anvendt for rapporteringsperioder uten foretatt eller reversert nedskrivning. Endringen som nå foretas i IAS 36 klargjør at det kun må opplyses om gjenvinnbart beløp i rapporteringsperioder med foretatt eller reversert nedskrivning. I tillegg innføres følgende opplysningskrav for rapporteringsperioder hvor nedskrivning er foretatt eller reversert og gjenvinnbart beløp er basert på virkelig verdi fratrukket salgsutgifter: - Hvilket nivå i verdivurderingshierarkiet (se IFRS 13) som har blitt fastsatt for målingen av virkelig verdi for eiendelen eller KGE. - For måling etter nivå 2 eller 3 skal det gis opplysninger om: En beskrivelse av den benyttede verdsettelsesmodellen og endringer i denne modellen. Nøkkelforutsetninger benyttet i fastsettelsen av virkelig verdi, herunder diskonteringsrenten benyttet i gjeldende måling og tidligere måling dersom virkelig verdi fratrukket salgsutgifter er målt ved nåverdiberegning. Endringene får retrospektiv ikrafttredelse for årsregnskap som starter fra og med 1. januar Tidlig implementering er tillatt under forutsetning av at IFRS 13 er benyttet i de aktuelle rapporteringsperiodene (inkludert sammenligningsperioder), men da EU-godkjennelse av endringene på nåværende tidspunkt ikke forventes før første kvartal 2014 så er det usikkert om tidlig implementering vil være mulig for norske selskaper. For mer informasjon, les IFRS in Focus her. Endringer i IAS 39 Noviations of Derivatives and Continuation of Hedge Accounting (Amendements to IAS 39 Financial Instruments) 27. juni 2013 vedtok IASB mindre endringer i kapittelet om sikringsbokføring i IAS 39 Financial Instruments: Recognition and Measurement. Bakgrunnen for endringen er G20-ledernes beslutning om at alle standardiserte unoterte derivater ( over-thecounter derivater / OTC ) fra og med ultimo 2012 skal handles på børser eller elektroniske plattformer, og gjøres opp gjennom sentrale clearingmotparter. Disse reglene er enda ikke innført i Norge, men forventes implementert uten vesentlige endringer. Uten endringene i IAS 39 ville bytte av motpart i derivatkontraktene medført opphør av regnskapsføring av sikring, og eventuelt reetablering av nye sikringsforhold. Det er i endringen av IAS 39 gitt et spesifikt unntak som innebærer at det ikke lenger vil være krav om å avslutte sikringsforholdet når følgende vilkår er tilfredsstilt: Bytte av motpart ( noviation ) i sikringsinstrumentet må skje som en konsekvens av lov eller forskrift, eller en introduksjon av lover eller forskrifter. Dette er en endring fra forslaget i høringsutkastet som krevde at bytte av motpart var påkrevd ved lov eller forskrift. Bytte av motpart innebærer en oppgjørssentral blir ny motpart til hver av partene i kontrakten Endringer i kontrakten begrenses til de endringer som er nødvendige for å få gjennomført byttet av motpart. Endringene har retrospektiv anvendelse med ikrafttredelse 1. januar Endringen er ennå ikke EU-godkjent. For mer informasjon, les IFRS in Focus her. Oversikt over vedtatte endringer i IFRS Tabellen nedenfor gir oversikt over nye standarder og tolkningsuttalelser. Vi gjør oppmerksom på at nye og endrede standarder og tolkningsuttalelser må godkjennes av EU før de kan tas i bruk. I enkelte tilfeller kan EU ha innvendinger til publikasjoner fra IASB, noe som kan utsette eller i ytterste konsekvens forhindre at standarden eller tolkningsuttalelsen kan anvendes i EU. For enkelte standarder og tolkningsuttalelser har derfor EU et senere ikrafttredelsestidspunkt enn IASB. I de tilfellene er det eksplisitt opplyst om dette i vedlagte tabell. Tabellen gir status for EU-godkjennelser pr 27. juni Tabell med oversikt over endringer i IFRS. Høringsutkast til standarder og tolkningsuttalelser ED/2013/5 Regulatory Deferral Accounts midlertidige regler for regnskapsføring av mer-/ mindreinntekt IASB har utarbeidet et høringsutkast hvor det forslås en midlertidig løsning som gir unntak for de foretak som er rate-regulated og som anvender IFRS for første gang. Unntaket innebærer at foretak som anvender IFRS for første gang gis mulighet, men ikke plikt, til å anvende samme løsning som under forrige GAAP. 3

4 Foretaket vil måtte presentere linjen totale eiendeler og/ eller gjeld før mer-/mindreinntekt. Mer-/mindreinntekten skal så presenteres separat før totale eiendeler og/eller gjeld. Netto endring i mer-/mindreinntekt vil også måtte presenteres separat i resultatet og Other Comprehensive Income (OCI) for å isolere disse beløpene. Det foreslås også nye krav til tilleggsopplysninger i noteverket. Parallelt med høringsutkastet tar IASB sikte på å utarbeide en ny permanent veiledning på området. I denne forbindelse ber de nå om informasjon som skal brukes som input i forbindelse med utarbeidelsen av et diskusjonsnotat. IASB vil beslutte tidspunkt for ikrafttredelse etter at høringskommentarene er mottatt. Det er foreslått at tidlig implementering vil være tillatt. Høringsfristen er satt til 4.september For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev IFRS in Focus her. Høringsutkastet er tilgjengelig her. ED/2013/6 Leases IASB publiserte i mai et revidert høringsutkast for leasingavtaler. I høringsutkastet foreslår IASB nye regler for behandlingen av leieavtaler som vil medføre betydelige endringer for både utleier og leietaker, dersom de blir vedtatt. Virkeområde og klassifisering Virkeområdet i standarden er relativt likt det vi kjenner fra IAS 17. Det er verd å merke seg at definisjonen av leieavtale er noe endret, og leie av immaterielle eiendeler er foreslått definert ut av standarden. Leasingavtaler som har en maksimal avtaleperiode på 12 måneder, inklusive forlengelsesopsjoner, defineres som kortsiktige leasingavtaler, og regnskapsføres tilsvarende operasjonell leie under IAS 17. Alle andre leieavtaler vil måtte klassifiseres som henholdsvis Type A eller Type B. Eiendom klassifiseres som Type B med mindre leieperioden dekker hoveddelen av resterende økonomiske levetid eller at nåverdien av leiebetalingene i all vesentlighet svarer til virkelig verdi av eiendelen. Andre eiendeler klassifiseres som Type A med mindre leieperioden dekker en ubetydelig del av økonomisk levetid eller at nåverdien av leiebetalingene er uvesentlige i forhold til virkelig verdi av eiendelen. Leietaker For leietaker foreslås det at alle leasingavtaler, med unntak av kortsiktige leasingavtaler, behandles etter en rett til bruk modell. Ved bruk av denne modellen innregner leietaker en rett-til-bruk eiendel og en leasingforpliktelse i balansen. Resultateffekten (både presentasjon og størrelse) vil avhenge av klassifiseringen av leasingavtalen. For Type A -avtaler foreslås det at leietaker foretar en systematisk (typisk lineær) amortisering av rett-til-bruk eiendelen. I tillegg blir det regnskapsført en rentekostnad knyttet til leieforpliktelsen ved bruk av effektiv rente metode. Amortisering og rentekostnad presenteres separat i resultatregnskapet. For Type B - avtaler foreslås det at leietaker innregner en samlet leasingkostnad basert på en lineær metode, presentert som driftskostnad. Dette oppnås ved å: (1) Beregne rentekostnader som for Type A (effektiv rente metode), og (2) Tilpasse amortiseringen av eiendelen slik at summen av amortisering og rentekostnad blir konstant/lineær. Dette betyr at størrelsen på eiendelen vil påvirkes da amortiseringen blir ulik for type A og type B. Utleier For Type A -avtaler foreslås det at utleier fraregner det utleide objektet og innregner en fordring for krav på leiebetaling og en residualeiendel. Residualeiendelen representerer utleiers krav på restverdien på det utleide objektet ved slutten av leasingperioden. Resultatelementene vil her bestå av en gevinst/tap knyttet til fraregning av eiendelen, rente på fordringen ved bruk av effektiv rente metode, samt rente på residualeiendelen. For Type B -avtaler foreslås det benyttet en modell som tilsvarer gjeldende modell for operasjonelle leieavtaler (lineær inntektsføring). Høringsfristen er 13. september For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev IFRS in Focus her. Høringsutkastet er tilgjengelig her. 4

5 ED/2013/7 Insurance Contracts IASB har publisert et revidert høringsutkast som gjelder forsikringskontrakter. Det reviderte høringsutkastet har med hovedtrekkene fra modellen for regnskapsføring av forsikringskontrakter som ble introdusert i høringsutkastet i Ved måling av forsikringsforpliktelse er utgangpunktet de kontantstrømmer som medgår til å oppfylle ytelser til og krav fra forsikringstaker. Målemetoden baseres på prinsippet om at en forsikringskontrakt utgjør en samling av rettigheter og forpliktelser som fungerer sammen og sammen skaper kontantstrømmer. Modellen baseres på fire byggeklosser : 1. Oppdaterte estimater på fremtidige kontantstrømmer 2. Diskonteringsrente 3. Eksplisitt risikojustering 4. Residualmargin I det reviderte høringsutkastet er det foretatt noen justeringer, blant annet: Den delen av forpliktelsen som gjelder uopptjent inntekt justeres for prospektive endringer i forventning (unlocking) Renteendringer som skyldes endringer i diskonteringsrente skal reflekteres i OCI og reverseres over tid, og etter hvert som forsikringskontrakter oppfylles. Dersom kontrakten er fraregnet, skal beløpet som ligger i OCI som knytter seg til denne bli resirkulert over resultatet. Forsikringskontrakter som har kontantstrømmer som varierer med avkstningen på underliggende element enten ved en kontraktsmessig spesifisert link eller indirekte, skal benytte the mirroring approach - dvs at måling og presentasjon av linkende kontantstrømmer er bestemt av måling og presentasjon av det underliggende objektet Det presenteres en ny definisjon av forsikringsinn tekter og kostnader Det reviderte høringsutkastet har intensjoner om å gi regnskapsprodusenter nok tid til implementering av standarden, og foreslår en tre års periode fra standarden vedtas til dato for pliktig implementering. Tidliganvendelse vil bli mulig, og sammenlikningstallene må endres. Det vil bli behov for å endre systemer, strømlinjeforme både operasjonelle prosesser og rapporteringsprosesser, organisere datainnsamling, bearbeiding og lagring opplæring av ansatte og bestemme hvordan effektivt kommunisere dette med hovedbrukerne av regnskapet. Høringsfrist er satt til 25.oktober 2013 For mer informasjon, les IFRS in Focus her. ED/2013/8 Agriculture: Bearer Plants IASB har utarbeidet et nytt høringsutkast for flerårlige planter innen landbruk som benyttes til innhøsting av produkter. Forslaget fører til endringer i IAS 16 og IAS 41. IASB mener at virkelig verdi fratrukket salgskostnader er den mest relevante målemetoden for å reflektere biologisk vekst for planter. For voksne planter som benyttes til innhøsting av produkter er det ikke noen biologisk endring. IASB argumenterer derfor med at disse plantene ikke er forskjellige fra maskiner benyttet til å produsere varer, og at de derfor skal behandles etter IAS 16 og ikke måles til virkelig verdi etter IAS 41. Dette forslaget innebærer å fjerne planter benyttet til innhøsting av produkter fra virkeområdet til IAS 41 og inkludere dem i virkeområdet til IAS 16. For å kvalifisere til behandling etter IAS 16 må den biologiske eiendelen møte de tre foreslåtte kriteriene for en plante benyttet til høsting : Den må benyttes i produksjon eller tilføre landbruksprodukter, Den må være produktiv for mer enn en periode, (dvs flerårlig plante), og Formålet skal ikke være salg av planten som en levende plante eller innhøsting av planten (annet enn skroting ved slutten av den produserende levetiden til planten). IASB avviser en predominant-bruk modell til fordel for en ikke-alternativ bruk modell, for å minimere potensiell usikkerhet om en plante benyttet til høsting av produkter skal behandles etter IAS 16 eller IAS 41. Det foreslås ingen endringer i IAS 16 ut over modifikasjonen av virkeområde, siden IASB forventer at de generelle prinsippene i standarden kan benyttes for planter benyttet til høsting av produkter. Det er ikke fastsatt noen dato for ikrafttredelse av endringene. Dette vil besluttes etter en vurdering av kommentarene IASB mottar på høringsutkastet. Foretak vil måtte ta i bruk endringene retrospektivt i samsvar med IAS 8. Høringsfristen er satt til 28. oktober For mer informasjon, les IFRS in Focus her. Andre IFRS Nyheter IIRC publiserer høring om rammeverk for integrert rapportering International Integrated Reporting Counsil (IIRC) leder 5

6 utviklingen av et globalt rammeverk for integrert rapportering. Dette er et næringslivs- og investorledet initiativ som ønsker å skape et rammeverk for en mer helhetlig foretaksrapportering som sammenfatter rapportering om samfunnsansvar, finansiell rapportering og rapportering om foretaksstyring. IIRC publiserte i 2011 et diskusjonsnotat på høring med tittelen Towards Integrated Reporting Communicating Value in the 21st Century Nå har IIRC sendt på høring utkast til rammeverk for integrert rapportering som hensyntar tilbakemeldinger mottatt på høringsutkastet fra 2011 og erfaringene fra pilotselskapene som har innført integrert rapportering. Et sammendrag av rammeverket som er på høring finnes i vårt temabaserte nyhetsbrev IFRS in Focus IIRC consults on its International Integrated Reporting Framework Se også: International Integrated Reporting Council (IIRC) IIRC publishes background papers in lead up to consultation draft of integrated reporting framework IIRC publishes further background paper on the business model Consultation Draft of the International <IR> Framework (link to IIRC website) rammeverk-for-integrert-rapportering GRI (Global Reporting Initiative) oppdaterer sine retningslinjer G4 er GRI sin fjerde generasjon av retningslinjer og ble publisert 24. mai i år. G4 er siste del av GRI sin satsning på kontinuerlig utvikling og forbedring av sine retningslinjer for å oppnå målet om å drive og lede bærekraftig rapportering fremover. Global Reporting Initiative (GRI) er et frivillig, internasjonalt nettverk bygget på samarbeid mellom bedrifter, arbeidstakerorganisasjoner, investorer, revisorer, frivillige organisasjoner, akademikere og andre interessenter. Nettverket er tilknyttet FN gjennom status som samarbeidende institusjon med FNs miljøprogram UNEP. Formålet med GRI er at rapportering på den tredelte bunnlinjen, det vil si økonomiske, miljømessige og sosiale resultater, skal bli like utbredt som vanlig finansiell rapportering er i dag. GRI har utviklet prinsipper og måleindikatorer for rapportering og er det mest utbredte internasjonale rammeverket av denne typen. De nye retningslinjene skal være lettere å følge, ha vesentlighetsbetraktninger i rapportering om samfunnsansvar og inkluderer ny og oppdaterte opplysningskrav på ulike områder som bl.a virksomhetsstyring, verdikjeden, etikk og integritet, anti-korrupsjon og utslipp av klimagasser. De nye G4 retningslinjene kan leses her. IFRS Foundation har utgitt et oppdatert sammendrag av IFRS beregnet på administrerende direktører, revisjonskomiteen og styremedlemmer IFRS Foundation Education Initiative har utgitt utgaven av International Financial Reporting standards A Briefing for Chief Executives, Audit Committees and Board of Directors. Denne utgaven gir et sammendrag av alle IFRS er som er utgitt pr 1.september 2013 på et overordnet nivå og et mindre teknisk språk som skal gjøre det lettere å få et overblikk over standardene og hvilken betydning de har for foretaket. Se mer informasjon her. Relevante endringer og nyheter i norsk regulering Lovendring: Unntak fra konsernregnskapsplikt Det er vedtatt et nytt unntak i regnskapsloven 3-2 femte ledd fra plikten til å utarbeide konsernregnskap for morselskap som bare har datterselskaper som både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, jf. 3-2a. Henvisningen til 3-2a understreker hva uvesentligheten skal måles mot. Årsregnskapet skal etter 3-2a gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Bortfallet av konsolidering er en følge av endringer i EØS-retten som medfører at foretak kan unntas fra plikten til å utarbeide konsernregnskap og konsolidert årsberetning dersom foretaket kun har datterselskaper av uvesentlig betydning. Vi minner om at regnskapsloven allerede har en bestemmelse i 3-8 annet ledd som innebærer at datterselskaper som ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling eller resultat, kan utelates fra konsolideringen. Det antas derfor at lovendringen neppe vil få noen stor betydning i praksis. Merk imidlertid at 3-2(5) også gjelder for IFRS-rapporterende. Små foretak har et generelt unntak fra konsernregnskapsplikt, så lenge ingen av selskapene i konsernet er notert på regulert marked. For små foretak er det vedtatt en konsekvensendring i regnskapsloven 3-2 fjerde ledd annet punktum som innebærer at unntaket i femte 6

7 ledd går foran unntaket i fjerde ledd annet punktum, slik at det ikke er krav om konsernregnskap hvis samtlige datterselskaper er av uvesentlig betydning uavhengig av om et av selskapene i konsernet er notert på regulert marked. Virkningstidspunktet er satt til 1. juni Les lovvedtaket her. Lovendring: rapportering om samfunnsansvar Med virkning fra 1.juni 2013 har det trådt i kraft nye lovregler som pålegger store foretak å rapportere om hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar i årsberetningen eller i en egen samfunnsansvarsrapport som det henvises til i årsberetningen. Dette er i tråd med utviklingen nasjonalt og internasjonalt om økende forventninger og krav til hvordan selskapene følger opp og rapporterer om sitt samfunnsansvar. Selskaper må nå også rapportere om sitt arbeid med korrupsjonsbekjempelse. Innhold i rapporteringen Kravet reguleres i regnskapsloven 3-3 c, og redegjørelsen skal gis årlig og skal omfatte følgende temaer: Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold Det ytre miljø Korrupsjonsbekjempelse Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standarder som benyttes av foretaket for å integrere disse hensynene i sin forretningsstrategi, daglige drift og i forholdet til sine interessenter. Dersom foretaket ikke har retningslinjer, skal det opplyses om dette. Foretak som har retningslinjer skal: Opplyse om hvordan foretaket arbeider for å omsette disse til handling Gi en vurdering av resultatene som er oppnådd Opplyse om forventninger til dette arbeidet fremover Rapporteringskravet gjelder for store foretak, dvs. børsnoterte foretak, allmennaksjeselskaper, banker, finansieringsforetak og morselskap i finanskonsern. Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler for regnskapsåret Overgangsreglene sier at de nye rapporteringsreglene ikke gjelder for regnskapsår påbegynt før 1. januar 2014 for foretak som avlegger rapportering i henhold til FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig global utvikling, Global Compact eller offentlig rapport avgitt etter det globale rapporteringsdirektivet. Disse foretakene skal i årsberetningen opplyse om hvor de respektive rapportene finnes offentlig tilgjengelig, og erstatter redegjørelsen som kreves i regnskapsloven 3-3 c, 1. ledd. Datterselskaper er unntatt fra rapporteringskravet dersom morselskapet gir en redegjørelse for konsernet som dekker datterselskapet. Styrets og daglig leders signatur på årsberetningen skal anses også å omfatte samfunnsansvarsrapporten når det er henvist til denne i årsberetningen. Revisor skal kontrollere at det er gitt de opplysninger som kreves etter lov og forskrift (regnskapsloven 3-3c) samt vurdere om opplysningene er konsistent med årsregnskapet på lik linje med den konsistenssjekk som kreves for andre opplysninger i årsberetningen. Forpliktelse og forankring For de selskaper som allerede har integrert samfunnsansvar i sin ledelse og rapporteringsstruktur, og utviklet en rimelig rapportering om sitt arbeid med samfunnsansvar, vil lovendringen ikke innebære vesentlig endring. For andre selskaper vil lovendringen innebære et valg om å opplyse om manglende policy på samfunnsansvar eller behov for å utvikle retningslinjer for selskapets arbeid med samfunnsansvar, med tilhørende ledelsesprosesser og rapporteringsstrukturer. Dette vil kreve forpliktelse og forankring i styret og øverste ledelse, og nødvendige ressurser må avsettes for å sikre koordinert oppfølging og god implementering. Dette arbeidet kan man ikke vente med da lovendringen allerede gjelder fra 1. juni Lovendringen synes å være et skritt i retning av en mer samlet rapportering fra foretakene om både finansielle forhold, foretaksstyring og samfunnsansvar (integrert rapportering). Endringen samsvarer et godt stykke på vei med EU-kommisjonens nylige fremlagte forslag om ikke-finansiell rapportering, se nærmere nedenfor. Rapporteringskravene trådte i kraft 1. juni 2013 med virkning for regnskapsår påbegynt etter 31. desember Les hele lovvedtaket her. Se Forskrift om overgangsregler. Nytt EU-forslag om samfunnsansvar i årsberetningen EU-kommisjonen kom i april 2013 med et nytt forslag 7

8 som utvider de eksisterende kravene i regnskapsdirektivene om å inkludere ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i oversikten over utviklingen og resultatet av virksomheten som skal gis i årsberetningen. EU-kommisjonen foreslår at selskaper eller konserner med over 500 ansatte skal inkludere informasjon om miljøforhold, sosiale forhold, arbeidstakerforhold, respekt for menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse. Informasjonen skal inkludere en beskrivelse av foretakets policy på disse områdene, resultatene som er oppnådd, risiko knyttet til disse områdene og hvordan disse risikoene håndteres. Hvor foretaket ikke har en policy, må dette forklares. Informasjonen kan gis i årsberetningen eller i en egen samfunnsansvarsrapport. EU-kommisjonens forslag samsvarer et stykke på vei med de nye reglene i regnskapsloven 3-3c. Kommisjonen legger vekt på behovet for å samkjøre krav om rapportering i EU-landene. Dette vil tilsi at reglene i regnskapsloven justeres i tråd med EU/EØS-reglene når disse vedtas. Les EU-kommisjonens direktivforslag her. Nytt regnskapsdirektiv i EU EU har vedtatt nytt regnskapsdirektiv, hvor forenklinger for små foretak og land-for-land-rapportering for store foretak er de viktigste politiske sakene. Direktivet må være gjennomført i medlemsstatene innen Dette gjelder også for Norge. Land-for-land rapportering innføres for børsnoterte foretak og for andre foretak som defineres som store, og som driver innen utvinningsvirksomhet (olje-, gass- og gruvevirksomhet) og hogst innen urskog. Selskapene må rapportere betalinger til offentlige myndigheter som for eksempel skatter, royalties og bonuser per land og prosjekt når de overstiger EUR per år. Store foretak defineres i direktivet som foretak som på balansedagen overstiger minst to av følgende tre kriterier: Balansesum: 20 mill EUR Salgsinntekter: 40 mill EUR Gjennomsnittlig antall ansatte i året: minst 250 For små foretak er den viktigste forenklingen at medlemsstatene forhindres fra å kunne kreve en rekke noteopplysninger. Det er listet opp 8-13 notekrav som kan kreves, mens foretakene frivillig kan gi ytterligere opplysninger om de ønsker. Små foretak defineres i direktivet som foretak som på balansedagen ikke overstiger minst to av følgende tre kriterier: Balansesum: 4 mill EUR Salgsinntekter: 8 mill EUR Gjennomsnittlig antall ansatte i året: 50 Sammenlignbarhet over landegrensene bedres ikke på alle områder. Antall opsjoner medlemsstatene kan velge å benytte seg av, øker fra ca 50 til nærmere 70. Medlemsstatene kan velge å innføre IFRS for SMEs som nasjonal regnskapsstandard så lenge man benytter seg av de valgmulighetene direktivet gir. Kun én bestemmelse i IFRS for SME er i strid med direktivet, og det gjelder presentasjon av tegnet, ikke innbetalt aksjekapital. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er tillatt å benytte IFRS for SME i Norge i dag. Mikroregnskapsdirektivet er innarbeidet i det nye regnskapsdirektivet. Dette gir ytterligere mulighet for forenklinger for de aller minste foretakene. Mikroforetak defineres i direktivet som foretak som på balansedagen ikke overstiger minst to av følgende tre kriterier: Balansesum: EUR Salgsinntekter: EUR Gjennomsnittlig antall ansatte i året: 10 Finansdepartementet antas å nedsette et utvalg som skal vurdere hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk lovgivning i løpet av september. Den foreløpige direktivteksten kan i sin helhet leses her. Endringer i aksjelovgivningen (forenklinger) Endringer i aksjeloven, er nå besluttet og trer i kraft fra 1. juli. Det er foretatt viktige endringer i reglene om stiftelse, kapital og organisering av selskapene. Under gis en kort beskrivelse av utvalgte endringer med praktisk betydning. Stiftelse Det stilles ikke krav om å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse og kapitalforhøyelse med aksjeinnskudd i penger. Det må fortsatt utarbeides åpningsbalanse der aksjeinnskuddet består av andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd). 8

9 Det gis hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om redegjørelse for aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger dersom (I) innskuddet består av omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter, eller (II) verdien av innskuddet fremgår av et revidert, lovpålagt årsregnskap, inkludert omdanning av enkeltpersonforetak som har revidert årsregnskap. Det presiseres at nystiftede selskaper kan beslutte fravalg av revisjon dersom det er ti eller færre ansatte på fravalgstidspunktet og balansesummen etter åpningsbalansen er mindre enn 20 millioner kroner, eller, dersom selskapet ikke har plikt til å utarbeide åpningsbalanse, aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen er mindre enn 20 millioner kroner. Krav om åpningsbalanse og redegjørelse, inkludert revisors bekreftelser, opprettholdes ved stiftelse (og kapitalforhøyelse) med andre eiendeler enn penger og ved fusjon og fisjon. Justisdepartementet varsler i proposisjonen at kravet om åpningsbalanse ved tingsinnskudd skal vurderes i forbindelse med en kommende utredning av regnskapsloven. Det åpnes for å kunne stifte aksjeselskaper elektronisk. Det etableres en elektronisk løsning for stiftelse av aksjeselskaper i Foretaksregisteret. Stiftelsesdokumentet opprettes og undertegnes gjennom en registreringsløsning i Altinn. Stiftelsesdokumentet skal fortsatt kunne opprettes som et papirdokument. Det åpnes ikke for bruk av elektroniske dokumenter utenfor den løsningen som skal tilbys av Foretaksregisteret. Minstekravene til vedtektene reduseres noe. Det vil ikke lengre være nødvendig å angi de sakene som skal behandles på ordinær generalforsamling, om selskapet skal ha flere daglige ledere og om aksjene skal registreres i et verdipapirregister. Kapitalregler Det er foretatt vesentlige endringer i reglene som regulerer aksjeselskapenes kapital. Endringene foreslås også gjort gjeldende for allmennaksjeselskaper. Overkursfond Reglene om overkursfond oppheves og overkurs ved aksjetegning anses ikke lenger som bundet kapital. Som en konsekvens av dette er det foreslått en endring i regnskapsloven 6-2 om at overkursfond utgår fra oppstillingsplanen og endres til overkurs. Forsvarlig egenkapital og likviditet I tillegg til at aksjeselskapet skal ha en forsvarlig egenkapital er det nå tatt inn et krav om at selskapets likviditet skal være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Utbyttegrunnlag Utbyttereglene er vesentlig endret og vil være mindre mekaniske enn tidligere. Det vil ikke være krav til å trekke ut postene goodwill, FoU og utsatt skattefordel, og det vil ikke gjelde noen ti prosent-grense. Utbytte kan fortsatt bare deles ut dersom selskapets netto eiendeler gir dekning for aksjekapitalen og øvrig bundet kapital (fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster). Det stilles nå et konkret krav om at egenkapitalen og likviditeten må være forsvarlig for at det skal kunne deles ut utbytte. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i sist godkjente årsregnskap, men likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. Som tidligere skal det fortsatt gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelser som er gitt i henhold til 8-7 mv., men det skal ikke gjøres fradrag for kreditt eller sikkerhetsstillelse som er avviklet i perioden mellom balansetidspunktet og beslutningstidspunktet. Utbyttesperren fjernet Det er ikke lenger noen sperreperiode mellom balansedagen og fastsettelsen av årsregnskapet for utdeling av utbytte. Det vil være mulig å beslutte et utbytte i februar 20x5 som baserer seg på årsregnskapet for 20x3 dersom årsregnskapet for 20x4 ikke er utarbeidet ennå. Etter dagens regler må man utarbeide årsregnskapet for 20x2 for å kunne fatte et utbyttevedtak i 20x3. Utbytte på grunnlag av en mellombalanse Selskapet kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Det forutsettes at mellombalansen er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap. Denne bestemmelsen gjelder uavhengig av om selskapet har valgt bort revisjon av årsregnskapet. Fullmakt til styret Styret kan gis fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Det forutsettes at generalforsamlingen først har godkjent årsregnskapet. Styrets fullmakt må meldes til Foretaksregisteret. Kreditt og sikkerhetsstillelse mv. Det innføres en lemping når det gjelder adgangen til å gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for en juridisk person som har bestemmende innflytelse over foretaket. Det åpnes nå for at morselskapet kan være en annen form for juridisk person enn et norsk aksjeselskap og det 9

10 kreves ikke lenger at morselskapet er hjemmehørende i en stat som er part i EØS-avtalen. Der morselskapet ikke er et norsk aksjeselskap stilles det vilkår om at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser. Kreditt til erverv av aksjer Forbudet mot å yte finansiell bistand til tredjepersons erverv av aksjer i selskapet oppheves. Det stilles imidlertid som vilkår at kreditten eller sikkerhetsstillelsen er innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Det må også foretas en kredittvurdering av den parten som mottar bistand og det skal utarbeides en redegjørelse for disposisjonen. Selskapets bistand må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og det må stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetalingen. Styrets vedtak om bistanden må godkjennes av generalforsamlingen, men redegjørelsen må ikke bekreftes av revisor. Egne aksjer Begrensningen av egne aksjer til ti prosent av aksjekapitalen foreslås fjernet. Det kreves nå kun at ervervet av egne aksjer ikke medfører at aksjekapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital. Avtaler med aksjeeier Det innføres et nytt unntak fra krav om godkjennelse av generalforsamlingen og revisorbekreftet redegjørelse i 3-8 for avtaler om kreditt og sikkerhetsstillelse som inngås med morselskap som eier alle aksjene i selskapet. Det kreves ikke at morselskapet skal være et norsk aksjeselskap. Annet Ved kapitalforhøyelser er det tatt inn et krav om at beslutningen skal angi anslåtte utgifter ved kapitalforhøyelsen. Det er imidlertid lempet på begrensningen i størrelsen av disse utgiftene, slik at disse kan overstige aksjeinnskuddet forutsatt at de ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Saksbehandling og organisering Det foreslås at alle selskaper selv kan avgjøre om det skal ha daglig leder eller om det skal ha ett eller flere styremedlemmer. Det blir ikke nødvendig å ha varamedlem til styret. Det vil ikke lenger være nødvendig å avholde et fysisk styremøte for å behandle årsregnskapet og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Justisdepartementet uttaler i proposisjonen at bestemmelsen i revisorloven om et årlig møte med revisor i store selskaper står på egne ben, slik at det årlig skal avholdes minst ett fysisk møte mellom styret og revisor. Det gis egne regler om forenklet generalforsamling der samtlige aksjeeiere samtykker til at en sak kan behandles etter de forenklede reglene. De forenklede reglene er mest egnet for selskaper med en eller få aksjeeiere siden alle må samtykke. Hvor det er flere eiere, vil nok fortsatt det enkleste være å sende ut innkalling etter de ordinære reglene. Det er ikke krav om et fysisk møte i en forenklet generalforsamling. Generalforsamlingen kan avholdes på telefon eller ved sirkulasjon av dokumenter eller e-post. Stemmefullmakter må ikke være skriftlige. Styreleder og daglig leder trenger ikke å være til stede. Ekstraordinær generalforsamling kan avholdes uten styrevedtak. Ordinær generalforsamling må ikke innkalles av styret. Det stilles ikke formkrav for innkallingen med skriftlighet, utsending av forslag om vedtektsendring, utkast til dagsorden og andre dokumenter. Fristene for innkalling mv. gjelder ikke. Det er ingen særskilte vilkår for aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen, og det er ikke noen krav til åpning av møtet og møteledelse. I en forenklet generalforsamling skal alle aksjeeiere gis mulighet til å delta i behandlingen av saken på en egnet måte. Styremedlemmer og eventuelt daglig leder og revisor skal gis mulighet til å uttale seg om saken og kan kreve at saken behandles av generalforsamlingen i møte. Generalforsamlingsprotokoll skal utarbeides. For ordinære generalforsamlinger tilrettelegges det for elektronisk deltakelse inkludert stemmegivning, og for mulighet til å forhåndsstemme. Elektronisk deltakelse må besluttes av styret. Muligheter til å forhåndsstemme må fastsettes i vedtektene. Overgangsvirkninger Etter de nye reglene er ikke overkursfond lenger bundet egenkapital. Det følger av de nye reglene at overkursfond avsatt i årsregnskap fastsatt før ikrafttredelse av lovendringene, inngår i utbytterammen etter at loven er satt i kraft. Det er ikke nødvendig å fastsette et nytt årsregnskap hvor linjen overkursfond omdøpes til overkurs. Når utbyttegrunnlaget vurderes på et tidspunkt etter at lovendringene er trådt i kraft, vil utbyttegrunnlaget fylles opp for kreditt til aksjeeiere som er tilbakebetalt etter balansedagen. Dette gjelder også for tilbakebetalinger av kreditt som har skjedd før de nye lovreglene trådte i kraft. 10

11 Utdeling av overkurs som utbytte kan ikke skje før de nye lovreglene er trådt i kraft. For å sikre at utbyttebeslutningen skal være gyldig må både generalforsamlingens beslutning og utbetaling av utbytte skje 1. juli eller senere. Lovlig utdeling av overkurs forutsetter at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Elektronisk stiftelse Bestemmelsene om adgangen til å opprette elektronisk stiftelsesdokument settes ikke i kraft på dette tidspunkt. Foretaksregisterets løsning for elektronisk stiftelse vil antakelig ikke være på plass før tidligst Det er ikke gitt noen overgangsregler. For mer informasjon se Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Lov om endringer i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring i avis mv.) Høring: Oppdatering av forskrift om forenklet IFRS Arbeidsgruppen som ble nedsatt til å foreta en gjennomgang av forskrift om forenklet IFRS har avgitt sin rapport. I denne rapporten har gruppen i hovedsak utarbeidet utkast til forskriftsendringer som reflekterer endringer i IFRS siden gjeldende forskrift ble fastsatt i I tillegg til oppdatering av forskriftens henvisninger til IFRS er det foreslått noen øvrige endringer: Endret løsning for noteopplysninger I gjeldende forskrift gjengis notekrav fra god regnskapsskikk på flere områder. Det foreslås at bruk av krav hentet fra god regnskapsskikk løses ved en generell henvisning til god regnskapsskikk i stedet for gjengivelse av hvert enkelt krav. Det foreslås videre en generell og overordnet bestemmelse om informasjon knyttet til eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi etter modellen som reguleres av IFRS 13. Opplysningskravene er på denne måten ment å gi større frihet i utformingen av tilleggsinformasjon enn hva som ville vært tilfellet ved en ren henvisning til IFRS 13. Endringer i oppstillingsplaner Det foreslås at oppstilling av andre inntekter og kostnader samt oppstilling av endringer i egenkapital blir obligatoriske oppstillinger. Delårsregnskaper Regnskapspliktige som ønsker å offentliggjøre delårsregnskap har ikke et klart rammeverk å forholde seg til ettersom dagens forskrift ikke regulerer delårsregnskaper på annen måte enn ved henvisning til IAS 34 for noteopplysninger. Foreslått forskrift inneholder nå en løsning for delårsregnskap. Innregning og måling Unntaket fra IFRS 5 innskrenkes til kun å gjelde for konserninterne forhold. IFRS 11 innfører et skille mellom felleskontrollert drift og felleskontrollerte enheter. Dagens forskrift inneholder et unntak slik at investering i felleskontrollert virksomhet kan regnskapsføres til kostmetoden i selskapsregnskapet. Det foreslås at unntaket kun videreføres for felleskontrollerte enheter. Klargjøringer Basert på erfaringer med forskriften og mottatte tilbakemeldinger foreslås det en klargjøring på enkelte områder. Disse klargjøringene anses å samsvare med etablert praksis. Det foreslås unntak fra krav i IAS 1 om tilleggsoppstilling av finansiell stilling ved endring av regnskapsprinsipp eller korrigering av feil (inngående balanse for sammenligningstall). Det er presisert at reglene for små foretak ikke kan anvendes. Arbeidsgruppen har vurdert at endringsforslagene ikke vil gi økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for de regnskapspliktige, og at forslagene vil medføre ubetydelige overgangskostnader. Høringsfristen er satt til 20. september 2013 Se også Høringsbrev og Høringsnotat. Deloitte publikasjoner og ressurser IFRS modellregnskap for 2013 Deloittes modell for IFRS-regnskap 2013 er gjort tilgjengelig. Modellregnskapet illustrerer gjeldende anvendelse av standarder og tolkningsuttalelser som er obligatoriske for regnskapsår som starter 1.januar Publikasjonen inneholder følgende: Del 1 o Oversikt over nye og endrede standarder som er obligatoriske å anvende for kalenderåret 2013 o Oversikt over nye og endrede standarder som enda ikke er obligatoriske, men som er tillatt å anvende i 2013-regnskapet. Del 2 o Eksempelregnskap Modellregnskapet for IFRS 2013 kan i sen helhet leses her. 11

12 Telecommunications sector survey on revenue recognition Der er foretatt en undersøkelse blant selskaper i telecombransjen som viser en stor spredning på hvor klare de er for den nye inntektsføringsstandarden som er på trappene. Det er hentet inn informasjon fra litt over 40 aktører og hoved punktene fra analysen er bl.a.: Bekymringer fra respondentene når det gjelder hvordan de skal møte data- og informasjonskrav som den foreslåtte regnskapsstandarden vil kreve, tett fult av den innvirkning dette vil ha på ITsystemene Det er også bekymringer over nivået av kunnskap om den nye standarden hos analytikere og investorer Gjennomføringen av portfolio-apporach til inntektsføringen er ønskelig, men vil trolig være vanskelig å gjennomføre Det er en stor variasjon på hvor klare de ulike opera tørene er og hvor mye arbeid de har nedlagt i endringer som måtte følge av implementering av den nye inntektsføringsstandarden som kommer. Undersøkelsen kan leses i sin helhet her. IFRS in Focus Newsletter Deloitte publiserer IFRS in Focus Newsletter så snart det publiseres nye og endrede standarder og fortolkninger, høringsutkast og diskusjonsnotat. Publikasjonen inneholder et sammendrag av den relevante standard, høringsutkast eller diskusjonsnotat og gir betraktninger knyttet til sentrale endringer/forslag til endringer. Siden forrige IFRS nyhetsbrev er følgende IFRS in Focus Newsletter publisert: April 2013 IFRS in Focus - IASB proposes amendments to IAS 19 (2011) to clarify the accounting for employee contributions April 2013 IFRS in Focus - IIRC consults on its International Reporting Framework Mai 2013 IFRS in Focus - IASB issues exposure draft on regulatory deferral accounts interim standard Mai 2013 IFRS in Focus - IASB re-exposes proposals on lease accounting Mai 2013 IFRS in Focus - New IFRIC Interpretation on Levies Juni 2013 IFRS in Focus - Amendments to IAS 36: Recoverable amount disclosures Juni 2013 IFRS in Focus - IASB re-exposes proposals on insurance contracts accounting Project Insights Deloitte publiserer IFRS Project Insights som gir en kort oppsummering av hovedprosjektene til IASB. Hver utgave gir et sammendrag av nåværende status, viktige beslutninger og forslag, tanker om veien videre, og en oversikt over hva som er de neste stegene i prosessen. Siden forrige IFRS Nyhetsbrev er følgende IFRS Project Insights publisert: Mai IFRS Project Insights - Revenue recognition IFRS On Point Deloitte publiserer månedlig IFRS On Point som trekker frem månedens viktigste IFRS-nyheter. Siden forrige IFRS Nyhetsbrev har følgende IFRS On Point blitt publisert: April 2013 Mai 2013 Juni 2013 IFRS on Point - Financial Reporting Developments and Information: March 2013 IFRS on Point - IFRS Accounting Developments and Information: April 2013 IFRS on Point - IFRS Accounting Developemnts and Information: May 2013 IFRS Industry Insights IFRS Industry Insights er konsise og informative publikasjoner som gir innsikt om mulige innvirkninger av nylige uttalelser i særskilte bransjer, og fokuserer på sentrale praktiske konsekvenser/implikasjoner som må vurderes. Siden forrige IFRS Nyhetsbrev har følgende IFRS Industry Insights blitt publisert: Mai 2013 Mai 2013 Mai 2013 IFRS industry insights: Financial services implications of the revised leasing exposure draft IFRS industry insights: Telecommunications implications of the revised leasing exposure draft IFRS industry insights: Real estate implications of the revised leasing exposure draft 12

13 Mai 2013 Mai 2013 Mai 2013 IFRS industry insights: Manufacturing implications of the revised leasing exposure draft IFRS industry insights: Consumer business implications of the revised leasing exposure draft IFRS industry insights: Energy and resources implications of the revised leasing exposure draft IFRS Nyhetsbrev Samtlige tidligere utgitte norske IFRS Nyhetsbrev er tilgjengelig her. Globale publikasjonsserier Det er mulig å abonnere direkte på nyhetsbrev fra IAS Plus, og på denne måten kostnadsfritt få en enkel tilgang til faglige nyheter innenfor IFRS. Tidligere nyhetsbrev fra våre globale publikasjonsserier er tilgjengelig her: IFRS Industry Insights her. IFRS in Focus her. Project Insights her. IFRIC Review her. IFRS on Point her. Insurance Accounting Newsletters her. Deloitte E-learning Vi minner om at Deloitte har utviklet en rekke e-læringsprogrammer som er gratis tilgjengelig på deloitteifrslearning.com/. Benytt muligheten til å få ny kunnskap på en enkel måte! Twitter IAS Plus publiserer sine nyheter på Twitter. Denne kan følges på Twitter feed Du finner også Deloitte IFRS på Twitter. Deloitte IFRS-relaterte seminarer Høstens seminarprogram vil bli lagt ut etter sommeren. Meld deg på våre seminarinvitasjoner for å få oppdateringer. Les mer her. Kontaktinformasjon Kontakt oss gjerne om du har spørsmål til IFRS nyhetsbrev, eller noen av publikasjonene nevnt over. Ansvarlig utgiver og redaktør: Siri Christine Rosenblad Kontaktpersoner IFRS-tjenester: Anne R. Jones Sylvi Bjørnslett

14 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. This communication contains general information only, and neither Deloitte AS nor Deloitte Advokatfirma AS is, by means of this publication, rendering professional advice or services and shall not be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication Deloitte AS