BATAKKIRKEN PA SUMATRA AV JOHN E. GRBNLI

Transkript

1 BATAKKIRKEN PA SUMATRA AV JOHN E. GRBNLI Pi 0ya Sumatra, sarvest for Medan, bor batakfolket. Deres hjemland er fjellegnen omkring Tobasjeen. Det egentlige Batakland strekker seg fra egnen omkring Sipirok i sor ti1 fjellegnen nord for Kabanjahe, og fra kysten omkring Sibolga i vest ti1 Siantar i 0st og utgjer litt over km2. I dag teller batakfolket omkring 1% million. Av disse er ca kristne. Over er muhammedanere, resten er hedningar. Lengst nord mot grensen ti1 Atje bor karo-batakkene. De teller omkring av hvilke bare er kristne. Den hollandskreformerte kirken arbeider blant dem. Lengst i ser bor angkolabatakkene som teller ca Av disse er knapt kristne, resten er muhammedanere. I midten bor toba-batakkene, som cr mest tallrike, antagelig omkring Det er blant toba-barakkene kristendommen har gjort sterst fremgang, idet bare Simalungunstreket og 0ya Samosir i Tobasjeen n.8 har et anselig tall hedninger, ca av en befolkning pi 0ya av ca , og omkring samme antall i Simalungun. Karo-folkets spdk skiller seg fra tobaspriket som f. eks. hollandsk fra tysk, men forskjellen mellom toba og angkola er mindre - omtrent som mellom norsk og svensk. Batakfolket er et folk som byr pi atskillig gjetning bide hva sprik og opprinnelig hjemstavn an&. Selv sier de at de er sprunget fra Samosir, 0ya i Tobasjoen. De har ingen sagn om en innvandring ti1 Sumatra. Spriket viser tilknytning ti1 sanskrit J vel som ti1 malayisk, og der finnes arabiske og latinske ord i batakspriket. Forskere har forsekt i pivise malayisk, mongolsk og indisk avstamning, men batakkenes opprinnelse er skjult i den gri oldtid. De er for det meste lyse brune med stritt, sort hir, men der forekommer merke brune med krellet, sort hir. Ansiktsformen er sterk, pen med regel-

2 messige trekk, og peker heller i retning av nordindisk enn mongolsk eller malayisk bakgrunn, skjwnt der nok har vzrt atskillig blanding ned gjennom tidene. De var ville, hkdfwre krigere da de fwrste europeere kom i berwring med dem. I dag er de fremskrittsfolk og foregangsmenn pi flere omrider. De er lzrenemme, zrgjerrige og foretaksommc. Som folk har de en utpreget stolthet. I sin hedenske stand hadde de en lov eller *adat,, som hadde etisk hwyde og i teori nzrmet seg Moseloven, men hedenskapets villhet gjorde dem ofte slave for fedrelovens etiske verdier. Religionen var animisme, ivrig indedyrkelse, hvormed var forbundet menneskeofringer og kannibalisme. Batakkenes arkitektur er storslagen for et folk som har levd avsondret fra innflytelse utenfra. Husene har en imponerende fasade med h0~t tak og to spisse gavler, inni er de lite i se pi. Batakfolket hadde endog en egen skrift med 18 bokstaver. De fwrste misjonzrer som beswkte Batakland var englenderne Evans, Ward og Burton av den engelske baptistmisjon. De kom ti1 Sumatra i 1820 tilskyndet av guvernwren, Sir Stamford Raffles. Dengang hwrte Sumatra ti1 England, men i 1824 ga England wya tilbake ti1 Holland. Burton og Ward oppholdt seg en tid i Sibolga pi vestkysten og foretok derfra reiser swrover og inn i landet. Burton oversatte Bibelens fwrste kapitel pi batakspriket. Han gjorde seg ti1 venns med hwvdingene, og det lyktes ham endog i trenge fram ti1 Silindungdalen, en av de frulrtbareste og tettest befolkede daler i Batakland. Men der matte han motstand. Batakkene var hirdfwre og krigerske. De ville ikke ha noen fremmed hos seg, og misjonzrens tale om et annet land som var bedre og skjonnere enn deres, brydde ikke disse hirde mennesker seg om, de syntes deres eget land var godt nok. Etter at hollenderne igjen overtok Sumatra raste store politiske stormer over 0ya. Fra swr trengte et fanatisk muhammedansk folk seg nordover, og pi det skjendigste herjet de de egner som de nidde. Batakland fikk en slem medfart. Men disse ranstog fra muhammedanerne gjorde at det egentlige Batakland for alltid ble stengt for islam, mens i swr, blant. angkola-batakkene, muhammedanismen alt hadde vunnet mange tilhengere. Hollenderne maktet enni ikke i

3 underlegge seg de krigerske stammer i Sumatras innland, og koloniregjeringen si ikke gjerne at misjonzrer vigde seg inn iblant dem. I 1827 ble Karl Giitzlaff utsendt av Det nederlandske misjonsselskap for i virke blant batakfolket, men han reiste ti1 Java og tok senere veien ti1 China. Men i 1834 kom to utsendinger fra den amerikanske misjon <American Board. ti1 Batakland. Det var Lyman og Munson. Uheldigvis hadde de ikke gitt seg rid ti1 S lzre batakspriket f0r de vigde seg inn blant det ville hedningefolk. De var blitt rsdet ti1 fmst i sske hsvdingenes vennskap ss de kunne fi beskyttelse pi sin ferd fra landsby ti1 landsby, men om kvelden den 28. juni ble de overfalt av en rasende hop i Silindungdalen i nxrheten av Tarutung. Misjonzrene ble drept og oppett. Pi stedet ser man ni en gravstwtte med innskriften: Hier ruhen die Gebeine der beiden amerikanischen Missionaren Munson u. Lyman erschlagen im Jahre Joh. 16, 1-3. Stwtten ble satt opp av batakkristne i En annen misjonxr fra <American Board>, Mr. Ennis, forsnkte i ni Batakland sarfra og fant vennligsinnede batakker blant angkolane. Det si en tid ut som om det ville vzre mulig for misjonzren i sli seg ti1 blant dem, men koloniregjeringen var ikke sxrlig stemt for S la misjonxrer bo i det indre av Sumatra, og *American Board,, bestemte seg for % trekke seg tilbake fra 0ya. Ni 18 lander %pent for muhammedanismen, som nyttet hwvet ti1 S befeste sin stilling i den snrlige delen av Batakland, bvor der i dag ansll i vzre henved en halv million muhammedanere. Den neste misjonxr som beswkte Batakland var den iherdige og fromme hollender van Asselt, utsendt av en gruppe troende i Holland med presten Witteveen i Ermelo i spissen. Koloniregjeringen var ikke begeistret for misjonzrer blant de ville batakker. Holland hadde enni ikke annektert Batakland, og man fryktet for liknende blodbad som i Men det lyktes van Asselt % rekke fram ti1 Sipirok pi platiet i den swrlige delen av Batakland i Det var en h td begynnelse for denne ferste fastboende misjonxr i Batakland. Fra ser trengte muhammedanismen fram, og muhammedanerne egget folket mot misjonzren. Lenger nord var de sterke batakstammer som

4 mistenkte alle fremmede og ikke gjerne si noen utenfra nzrme seg deres landemerker. Men van Asselt ga ikke opp. Pi et beswk ti1 Sibolga ble han kjent med atskillige batakker fra innlandet, og han vigde seg endog inn ti1 Silindungdalen. Her fant han det mwrkeste hedenskap og menneskeeteri. Det var farlig i ferdes blant det ville folk, men misjonzren vet jo at nettopp hvor hedenskapet er tettest, er det ogsi stwrst behov for evangeliets lys. Den modige misjonzr si en egn og et folk under Satans velde, og han glemte ikke det inntrykk. I 1859 fikk van Asselt to medhjelpere, Dammenboer og Betz, fra Holland. De slo seg ned i Hutarimtara og Bungabondar. Det rhinske misjonsselskap, med sete i Wuppertal-Barmen, Tyskland, hadde i 1836 begynt virksomhet pi Borneo, men i 1859 brwt et opprwr ut under hvilket flere misjonzrer ble drept. Misjonsdirektar Fabri beswkte Holland i oktober I Holland var man begynt i interessere seg for innbyggerne i koloniriket i asten, og dr. N. v. d. Tuuk var blitt utsendt av Det nederlandske bibelselskap for i studere sprik i wyriket. Denne lzrde mann tilbrakte syv L i Indonesia og rakk fram ti1 grensen av Batakland. Han satte seg inn i batakspriket og skrev en ordbok og en grammatikk over dette sprik. Han forswkte seg ogsi som bibeloversetter. Direktwr Fabri traff v. d. Tuuk i Holland. Selskapet i Barmen satte seg i forbindelse med pastor Witteveen, og resultatet var at Det rhinske misjonsselskap besluttet % begynne arbeid blant batakkene. Misjonzr van Hoefen ble sendt p i en underswkelsesreise ti1 Sumatra. Han beswkte de hollandske utsendinger i den swrlige delen av Batakland. Pi generalforsamlingen i 1860 besluttet Barmen offisielt i oppta virksomhet blant batakkene. Samme ir flyttet misjonzr Klammers fra Java ti1 Sumatra, og en ny misjonzr, Heine, ble utsendt. De hollandske utsendinger van Asselt og Betz sluttet seg ti1 den rhinske misjon, men Dammerboer valte % slutte seg ti1 den hollandske Java-komitb. 7. oktober 1861 ble den fwrste misjonzrkonferanse holdt i Sipirok, og denne dag regnes for den rhinske batakmisjons fwdselsdag. Det ble besluttet 8 anlegge fire stasjoner: Sipirok med Klammers som bestyrer, Bungabondar hvor Betz fortsatte i virke, Waringin hvor den nye misjonzr man ventet, Denninger, skulle stasjoneres, men han

5 reiste ti1 eya Nias, si denne stasjon ble ikke opprettet dengang. v. Asselt og Heine skulle forswke i trenge fram mot nord, mot det egentlige Batakland som enni ikke var annektert av Holland. En stasjon ble grunnlagt ved Aek Sarula (ni Pangaloan). Derfra foretok misjonzrene en strevsom reise ti1 Silindungdalen. Sommeren 1862 ankom den unge misjonzr Ludwig Ingwer Nommensen ti1 Baros, en liten havneplass p i Sumatras vestkyst, og med denne manns komme begynte et viktig kapitel i batakfolkets evangelisering. Nir Herrens time slir for et folk, og Herrens mann er rede ti1 i ta fatt pi gjerningen pi det sted som er Herrens sted for ham, da skjer det noe, og ved Nommensens komme ti1 Sumatra mettes tid, mann og sted under Guds ledelse. Nommensen var klok nok ti1 i Izre batakspriket fwr han vigde seg inn i landet. I Baros kom han i berering med folk fra innlandet. Regjeringen var nok redd for 8 gi misjonzrer lov ti1 2 sli seg ned i selve Batakland, men i oktober 1863 satte Nommensen av sted p i en reise som fwrte ham ti1 Pangaribuan og Silindung. Man kan tenke seg de felelser som fylte den unge misjonxrs sinn, da han fra hwydene over Simorangkir si utover den frulrtbare og tett befolkede Silindungdalen. I mai neste ir kom han tilbake. Han lovte Gud at han ikke ville la seg drive vekk. Tross trusel, hin og all slags forfolgelse ble Nommensen boende i den vakre dalen, hvor hedenskapet knuget folket i sin demoniske makt. Det var i Hutadame, i nzrheten av Tarutung, Nommensen ferst slo seg ned. Det var et av de merlreste steder i denne morke dalen; men fra den dag Nommensen satte bo der, begynte en voldsom tvekamp mellom lys og merke som mart spredte seg ti1 resten av Batakland, og som med veldig heftighet raste i henved fwrti ir. Sakte men sikkert gikk evangeliet sin seiersgang, og ved irhundreskiftet var det rieste hedenskap overvunnet. Kannibalismen var opphert, og Herrens pris ble sunget pi batakspriket av henved kristne batakker. Tyve ir senere var tallet vokst ti1 ca over hele Batakland fra Sipirok ti1 Simalungun, fra Sibolga ti1 Siantar. I sannhet et under. Av Herren var dette gjort.

6 Batakkirken (HKBP, d. e. Huria Kristen Batak Protestan), som er den rhinske misjons datterkirke, teller i dag henved medlemmer p i Sumatra, Java og noen andre wyer. Den er uten sammenlikning den stwrste kirke i Indonesia. HKBP og kirken pi Nias (Geredja Nias Kristen Protestan) oppfores i statistikken som lutherske, om enn de ikke har ordet &thersk>, i navnet. Nias-kirken teller medlemmer. Blant andre store kirker i Indonesia kan nevnes Geredja Protestant de Indonesia Bahagian Barat med ; Den evangeliske kirke i Minnehasa (Celebes) , Den protestantiske kirke i Molukkene ; Den evangeliske kirke p i Timor og kirken pi Halmahera Ifwlge den indonesiske kristne almanakk for 1951 teller medlemmene av de kirker som er tilsluttet det kristne rid for Indonesia Heri er ikke de romersk katolske iberegnet; de teller ca Disse tall viser en veldig fremgang for evangeliet de siste ir; men nir man tenker pi at Indonesias folkemengde er over 70 millioner, ser man at enni er det et stort terreng i vinne for Herren. Islam forskanser seg mer og mer, og ikke liten bevisst misjonsvirksomhet fra den kant pigir. Man mi regne med at motstanden fra muhammedanismen vil tilta etter som den fir mere politisk makt. Den kristne kirke i Indonesia har et veldig ansvar for evangeliseringen av disse folkerike wyer, og det er godt i merke at stort sett er den sitt ansvar bevisst. Presteskolene pi Sipoholon (Batakland), Djakarta (Java) og Makassar (Celebes) har mange oppvakte, kjekke elever som fwler kall ti1 i misjonere blant sine ikke-kristne landsmenn. De trenger stotte i bann av kristne verden over. LITTERATUR Zentgraaf ag van Goudoever: Sumatraantjer. J. Warneck: Die Rheinirche Mission in Sumatra. J. Warneck: 60 Jahre Batakmission in Sumatra. Alrnanak Marchi 1951.