Rusrelatert arbeid i et folkehelseperspektiv Knut-Inge Klepp områdedirektør Psykisk helse, fysisk helse og rus

Transkript

1 Rusrelatert arbeid i et folkehelseperspektiv Knut-Inge Klepp områdedirektør Psykisk helse, fysisk helse og rus Kompetansesentersamling 2015; Son oktober

2 FHI (midlertidig) organisering fom

3 Folkehelseperspektivet Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 3 Definisjoner

4 Nasjonale mål for folkehelsepolitikken Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i helse befolkningen Meld. St. 34 ( ): Folkehelsemeldingen - God helse felles ansvar Meld. St. 19 ( ): Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Helse- og omsorgsdepartementet: Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget

5 Final 9 voluntary global targets agreed upon for the prevention and control of NCDs Premature mortality from NCDs 25% reduction Harmful use of alcohol 10 % Tobacco use 30 % Physical inactivity 10 % Salt/ sodium intake 30 % Raised blood pressure 25 % Diabetes/ obesity 0 % Drug therapy and counseling 50 % Medicines and technologies 80 %

6 Sykdomsbyrdeprosjektet: Risikofaktorer for sykdom i Norge, 2010 Percent national DALYs Kilde: Murray, Global Burden of Disease Study Presentation in Oslo, January 2012

7 Sosial ulikhet i helse gradientutfordringen

8

9 Alkoholvaner og sosial ulikhet i helse En persons alkoholvaner kan deles opp i hvor ofte man vanligvis drikker (frekvens), hvor mye (forbruk), og hvor man drikker når man drikker (intensitet) og kombinasjoner av disse faktorene Skogen, 2014

10 Alkoholvaner og sosial ulikhet i helse: Skadeparadokset («harm paradox») Sammenhengen mellom alkoholvaner og sosioøkonomisk status er kompleks (WHO, 2014; Probst et al. 2014): Man ser ikke alltid den sammen gradienten som man finner for andre risikofaktorer, hvor skadeomfanget øker med synkende sosioøkonomiske status og økende totalkonsum. Generelt finner man at grupper med lavere sosioøkonomisk status har et mindre totalkonsum, men at de også har høyere grad av alkohol-relaterte skader sammenlignet med personer på et høyere sosioøkonomisk nivå med samme totalforbruk. Nødvendig å vurdere i) alkoholvanene, ii) type alkohol som blir drukket og iii) annen eksponering om en ønsker å redusere sosial ulikhet i helse knyttet til befolkningens alkoholvaner (WHO, 2014).

11 Fem prinsipper for folkehelsearbeid 1) Utjevning 2) Helse i alt vi gjør 3) Bærekraftig utvikling 4) Føre-var 5) Medvirkning

12 Folkehelseloven Registerdata Helseundersøkelser Forskningsprosjekt/ evalueringer Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Enhet for tiltaksforskning og ansvar for kunnskapsoppsummeringer på folkehelseområdet v/ FHI Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan 6 andre ledd Planstrategi 6 første ledd 12

13 Det systematiske folkehelsearbeidet

14 Hdirs rapport om folkehelsearbeidet 1. Økonomiske levekår 2. Sosial støtte, deltakelse og medvirkning 3. Trygge og helsefremmende miljøer 4. Sunne valg 5. Oppvekst 6. Arbeidsliv 7. Lokalt folkehelsearbeid

15 Mackenbach & McKee, EJPH 2013: A comparative analysis of health policy performance in 43 European countries Investigated policies in the field of: Tobacco Alcohol Food and nutrition Fertility, pregnancy & childbirth Child health Infectious diseases Hypertension detection & treatment Cancer screening Road safety Air pollution and the role of political, economic and social determinants in the observed variation of implementation of these policies

16 Virkemidler Lover Forskrifter Retningslinjer Forbud og Påbud Forpliktende avtaler Normative Juridiske Økonomiske Subsidiering Avgifter Pris / Gratis tilbud Kommunikasjon Informasjon Kampanjer Undervisning Utdanning Rollemodeller Pedagogiske Fysiske Tilrettelegging Tilgjengelighet Tilbud Materiell - Og alt henger saman med alt.

17 Tiltak i årsakskjeden Økonomisk og sosial trygghet Trygge oppvekstvilkår Barnehage & skole Boligpolitikk Arbeidsliv for alle Nærmiljøutvikling Ansvarlig alkohol håndtering Arbeidsliv som arena Monopolordning Aldersgrenser Bevillingssystem Reklameforbud Avgifter Forbud & straff Helsetjenester Tjenester til rusmisbrukere God helse/ Rusproblem/ Skade

18

19 Årsakskjeden Tiltak kan settes inn på et hvilket som helst trinn i årsakskjeden De tiltakene som settes inn tidlig er sannsynligvis de viktigste, men samtidig er det disse som er vanskeligst å evaluere Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ sykdom

20 Norske studier Norsk studie 1) viser at barn som går i barnehage Tar høyere utdanning Får bedre tilknytning til arbeidslivet Mindre avhengige av velferdsgode som voksne Studie fra FHI har sett på God relasjon mellom voksne og barn i barnehagen forbundet med bedre språklig fungering hos barna mindre atferdsvansker større skolemodenhet 1) Havnes& Mogstad, 2011

21 Det er ikke nok å kjenne risikofaktorene for å kunne forebygge vi må også vite hvordan vi skal gjøre det Det finnes mange velmente, forebyggende tiltak som ikke har ønsket effekt. Det finnes tiltak som kan være skadelige.vi må vite hva som er de gode forebyggende tiltakene Vi må evaluere både om tiltakene lar seg iverksette slik de skal (implementering), om de virker (effekt), om de lønner seg (kostnad-nytte), og om folk vil ha dem (brukertilfredshet)

22 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar For å understøtte ønsket om at alle tiltak bør evalueres vil FHI få i oppdrag å utvikle et kompetansemiljø for å evaluere tiltaksforskning med utgangspunkt i helseregistre og andre folkehelseanalyser. Kompetansemiljøet skal være en ressurs og støtte til andre forsknings- og utviklingsmiljøer som driver tiltaksforskning. Det er viktig å knytte god kontakt til de forskningsmiljøene som sitter på fagkunnskap om evalueringsmetoder. Nye utfordringer i folkehelsearbeidet krever kontinuerlig metodeutvikling. Det er derfor viktig å få til et godt samarbeid med ulike vitenskapelige folkehelsemiljøer som kan ha ulike perspektiver på dette arbeidet.

23 Meld. St. 19 ( ): Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter FHI har etablert en enhet for å bistå med regional og lokal uttesting av tiltak, kvalitetssikre og videreutvikle dokumenterte tiltak for lokale forhold, og evaluere større programmer bidra til systematisk utprøving, sikre at brukere involveres og at det legges til rette for at evalueringskompetanse trekkes tidlig inn i planleggingen være en ressurs og støtte til andre forskningsog utviklingsmiljøer som driver tiltaksforskning samarbeide med Hdir, Kunnskapssenteret, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene og frivillige organisasjoner

24 Prioriterte oppgaver for ny kompetanseenhet v/fhi Gjennomføre evalueringer av reformer og spesielt viktige tiltak (HOD, Helsedirektoratet og andre) Gi råd til HOD, Helsedirektoratet og andre om andre forskningsmiljø som kan ta imot evalueringsoppdrag Bistå fylker og kommuner med råd og retningslinjer om evaluering av lokale tiltak (gjerne i samarbeid med lokale forskningsmiljø) Stå til disposisjon for NORAD med kompetanse på evaluering av folkehelsetiltak, særlig i lavinntektsland Bidra til å heve kompetansen på evaluering av folkehelsetiltak nasjonalt Bidra til å heve kompetansen på evaluering av folkehelsetiltak ved øvrige avdelinger og divisjoner ved FHI Samarbeide internasjonalt om fellesprosjekt og kompetanseheving

25 Fafo: Barnefattigdom - Kunnskapsoppsummering Problemstilling: Hva slags helhetlige tiltak er iverksatt for å bekjempe barnefattigdom og dens konsekvenser, og er det mulig å påvise noen effekt på kort eller lang sikt av tiltakene? Metode: Gjennomgang av evalueringer og rapporter av helhetlige tiltak fra Norge, andre nordiske land og England Rapporter fra kommuner som har mottatt statlig tilskudd Internett- og litteratursøk Intervju med nøkkelinformanter Gjennomgang av relevante EU rapporter Rekruttering av nasjonale eksperter (norden og UK); nasjonale rapporter & felles seminar Hvorfor finner vi ikke det vi leter etter?

26 Fafo: barnefattigdom Hvorfor finner vi ikke det vi leter etter? Konklusjon: «Til tross for at vi ikke kan peke på et knippe enkeltvirkemidler som bør inkluderes i helhetlig tiltak fordi de garantert har en positiv betydning for fattige barn på kort eller lang sikt, er det noen momenter som peker seg ut som særlig relevant å diskutere når man skal utvikle helhetlige tiltak i Norge»

27 Brug et al.: Levels of recognition for quality control in health promotion Four levels of recognition are distinguished: (i) theoretically sound (ii) probable effectiveness (iii) established effectiveness (iv) established cost effectiveness

28 Oppsummering FHI har fått et utvidet mandat på rusområdet Mulighet for i sterkere grad å studere rusproblemer i sammenheng med psykisk og fysisk helserisiko og utfall Det er behov for å videreutvikle valide indikatorer på rusfeltet ikke minst i forhold til sosial ulikhet Det er behov for å videreutvikle evaluering av rusrelaterte tiltak både mtp implementering, effekt og kostnad-nytte der hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt Dette skal skje i samarbeid med andre kompetansemiljø og brukerne Viktig å bidra med støtte også når det er mangelfullt kunnskapsgrunnlag sannsynlig effekt; konsistens med andre folkehelsemål; utilsiktede negative konsekvenser