INNKALLING AV STYRET FREDAG KL 09:00 11:30 I FYLKESUTVALGSSALEN PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

Transkript

1 INNKALLING AV STYRET FREDAG KL 09:00 11:30 I FYLKESUTVALGSSALEN PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Saksliste Kristiansand den 6. desember 2013 Realitetsbehandling: Sak 25/13 Godkjenning av referat s. 3 Sak 26/13 Ombytte styrets leder og nestleder s. 4 Sak 27/13 Forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen s. 5 Sak 28/13 Tilsagn prosjekt inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon s. 6 Sak 29/13 Tilsagn prosjekt næringsnær læring s. 8 Sak 30/13 Arbeidsform ny bymiljøpakke og grensesnitt ATP samarbeidet s.10 Sak 31/13 Arbeidsgruppenes innspill felles formannskapsmøte s.13 Sak 32/13 Evaluering felles formannskapsmøte s.20 Sak 33/13 Eventuelt. s.23 Drøfting: s Oppfølging innspill formannskapsmøte 14.11, prosess kommunereform. 2. Rapport om eventuelt nytt fengsel på Stølen 3. Agdermodell for likestilling, oppfølging i regionrådene. Orientering: s Orientering om Visit Sørlandet AS og reiselivsprosjekter 2. Forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen 3. Informasjon om Grunnlovsjubileet Melding: s Regionplan Agder Utredning av interkommunalt barnevernssamarbeid 3. Utviklingsprogrammet for byregioner 4. Økt arealbehov for KS Agder i Kristiansand og konsekvens for sekretariatet 5. Svar på søknad om midler til å styrke Alternativ til Vold 6. Forprosjekt Energiprogram 7. Nettverk teknisk 8. Innoventus - ekstraordinær generalforsamling 9. Deltakelse i styringsgruppe for havneplan 10. Omdømmebarometeret 11. Dagskurs i statistikk og planarbeid, analyse og konsekvensforståelse 12. Prosjekt «Fra plan til handling» 13. Klagesak Fædrelandsvennen 14. Kontaktutvalg for KS KommIT 15. Prosjekt «Innføring av ehandel» 16. Forankring og videreutvikling av folkehelsenettverket 17. KOSTRA kurs.

2 Det serveres lunsj kl. 11:30 før oppstart av ATP-utvalgsmøte i møterom Haven fra kl. 12:00. Forfall meldes snarest på e-post til kak@knutepunktsorlandet.no Arne Thomassen sign. Styreleder Kjell A Kristiansen sign. Daglig leder Vedlegg: 3 (bak meldingsaker) 1. Referat styremøte 13.9 u/vedlegg 2. Rapport om eventuelt nytt fengsel på Stølen 3. Brev til ordførerne på Agder fra politisk samordningsgruppe for Regionplan Agder 2020.

3 Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: Sak 25/13 Godkjenning av referat Referat etter møte 13.9 ble sendt på e-post til styremedlemmene etter møtet. Forslag til vedtak 1. Referatet godkjennes. Vedlegg: 0 3

4 Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: Sak 26/13 Saksbehandler: Ombytte styrets leder og nestleder Kjell A Kristiansen Forslag vedtak 1. Ordfører Åse R Severinsen overtar som styreleder og ordfører Arne Thomassen er styrets nestleder fra dd 2. Nytt valg gjennomføres etter kommunevalget i Fullført saksbehandling Styret. 2. Bakgrunn Nåværende styre for Knutepunkt Sørlandet ble konstituert 7. november 2011 for perioden Ordfører Arne Thomassen ble valgt som styreleder og ordfører Aase Severinsen som styrets nestleder. Varighet for begge verv ble satt til 2 år med ombytte halvveis. Det betyr at nestleder tiltrer som styreleder etter 2 år. Etter avtale gjennomføres ombyttet i styremøtet Nytt valg vil bli gjennomført etter kommunevalget i Vedlegg: 0 4

5 Knutepunkt Sørlandet styret (politisk sak) Møtedato: Sak 27/13 Saksbehandler: Forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Kjell A Kristiansen Innstilling til styret 1. Styret ber om at det arbeides videre med forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen med intensjon om å gjøre planen felles for Knutepunkt Sørlandet kommunene 2. Styret ber rådmannsutvalget sørge for nødvendig forankring og opplegg for den videre saksbehandlingen 3. Rådmannsutvalget har som oppgave å følge opp næringssamarbeidet. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget Styret (orienteringssak og påfølgende realitetsbehandling). 1. Bakgrunn for saken Styret for Knutepunkt Sørlandet oppsummerte etter et næringsseminar i oktober 2012 at det er viktig å løfte opp næringssamarbeidet i Kristiansandsregionen og at dette bør være et prioritert område for Knutepunkt Sørlandet. Styret uttrykte samtidig at samarbeidet skulle organiseres som et samarbeid om enkeltprosjekter og at det ikke var aktuelt å rullere eller lage ny strategisk næringsplan. To prosjekter ble prioritert. Kristiansand kommune har på bakgrunn av en bestilling fra bystyret utarbeidet forslag til strategisk næringsplan for Kristiansand. Planen som er utarbeidet er basert på Kristiansandsregionen som analyseområde. Finn Aasmund Hobbesland presenterte forslaget for rådmannsutvalget den 8. november. Rådmannsutvalget drøftet deretter om forslaget bør gjøres felles for Knutepunkt Sørlandet kommunene, og i så fall hvorledes prosess for implementering og oppfølging bør være. 2. Rådmannsutvalgets vurdering og anbefaling På bakgrunn av presentasjonen av forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen er rådmannsutvalget av den oppfatning at det er hensiktsmessig og nødvendig at Knutepunkt Sørlandet kobles på prosessen. Målsettingen bør være at planen gjøres felles for alle syv kommunene. Rådmannsutvalget ba derfor om at saken settes på dagsorden i styret, og at styret tilrås å støtte at den videre prosess samordnes med sikte på at dokumentet gjøres felles. Videre tilrås at rådmannsutvalget er ansvarlig for å følge opp næringssamarbeidet, og får i oppdrag å sørge for nødvendig forankring og opplegg for den videre saksbehandlingen. Rådmannsutvalget ba daglig leder tilrettelegge for en presentasjon av forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen for kommunenes næringsrådgivere. Det gjennomføres den Vedlegg: 0 5

6 Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: Sak 28/13 Saksbehandler: Tilsagn prosjekt inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Kjell A Kristiansen Forlag til vedtak 1. Styret tar tilsagnet til orientering 2. Styret legger til grunn at prosjektet følges opp i tråd med fylkeskommunenes forutsetning for tildeling av økonomisk støtte kr. 1 mill. for 2014 og Styret ber om å bli holdt oppdatert om prosjektet. 1. Fullført saksbehandling Styret. 2. Bakgrunn for saken Den 28. mai søkte Knutepunkt Sørlandet begge fylkeskommunene om økonomisk støtte til gjennomføring av prosjektet Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon. Satsingen på inkluderende læringsmiljø er et samarbeidsprosjekt mellom alle syv kommuner i knutepunktet. Prosjektet følges opp av nettverk oppvekst. Prosjektleder er lokalisert i Vennesla kommune. I prosjektbeskrivelsen som fulgte søknaden er det formulert følgende hovedmålsetting: Vi har eit inkluderande læringsmiljø med fokus på tilpassa opplæring og redusert bruk av spesialundervisning, slik at alle born og unge får større læringsutbyte av det ordinære pedagogiske tilbodet. Delmål med samarbeidet ble formulert slik: Vi har ei felles forståing av omgrepet inkluderande læringsmiljø. Dette kjem vi fram til gjennom bruk av pedagogisk refleksjon og evidensbasert forsking, og samarbeid med akademiske samarbeidspartar. Vi har gode prosessar for definering, kartlegging, opplæring, kvalitetsvurdering og evaluering. Prosessane verkar i det daglege arbeidet for og med barn og unge. 3. Fylkeskommunenes vurdering av prosjektet Knutepunkt Sørlandet har utviklet og igangsatt satsingen ved bruk av skjønnsmidler fra begge fylkesmennene i Agder. Søknaden fra Knutepunkt Sørlandet har bred forankring i regionen. Syv kommuner på tvers av fylkesgrensen er involvert i prosjektet, og en faggruppe med representanter fra skoleeierne i hele Agder har enstemmig anbefalt at det bevilges midler til prosjektet. Innholdet i prosjektet er vurdert å være i tråd med både Regionplan Agders målsettinger innen utdanningsfeltet og anbefalinger for satsinger. Det geografiske og befolkningsmessige området for prosjektet omfatter nesten halvparten av Agderregionens innbyggere. Det er en god sammensetting av store, mellomstore og mindre kommuner som bidrar til at prosjektet kan ha stor overføringsverdi til regionens øvrige kommuner. Dersom prosjektet lykkes med å skape positiv effekt på læring vil dette kunne påvirke en stor andel av regionens elever på en positiv måte, samt være et viktig bidrag til å innfri målsettingene i Regionplan Agder

7 4. Tilsagn om økonomisk støtte I RUP-Agder 2013 er det satt av 1 mill. kr. til satsing på levekår, kompetanse og læringsmiljø. Fylkeskommunene vurderer Knutepunkt Sørlandet prosjektet til å være i tråd med hvordan virkemidlene i RUP Agder bør benyttes. Fylkeskommunene har også i sin vurdering pekt på at Agders for faggruppe utdanning har anbefalt at dette prosjektet bør prioriteres over flere år i forhold til tildeling fra årets RUP-midler innen satsingen på levekår, kompetanse og læringsmiljø. Med bakgrunn i prosjektets omfang, innhold og potensiale, samt faggruppens uttalelse bevilget fylkeskommunene hhv kr og kr til prosjektet i Dersom fremdrift og utvikling i prosjektet er i tråd med fremlagt prosjektbeskrivelse og søknad har fylkeskommunene som intensjon å bevilge tilsvarende sum i 2014 og evt. i Vedlegg: 0 7

8 Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: Sak 29/13 Saksbehandler: Tilsagn prosjekt næringsnær læring Kjell A Kristiansen Innstilling til styret 1. Styret tar tilsagnet til orientering 2. Styret legger til grunn at prosjektet følges opp i tråd med Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefonds forutsetning for tildeling av økonomisk støtte de neste to årene 3. Styret ber om å bli holdt oppdatert om prosjektet. 1. Fullført saksbehandling Styret. 2. Tidligere behandlingen i styret Styret godkjente i møte 13.9 at Knutepunkt Sørlandet søkte om totalt kr i støtte fra Aust- Agder Utviklings- og Kompetansefond til prosjekt næringsnær skole- og barnehage. Prosjektperioden er tre år. Prosjektet følges opp av nettverk oppvekst. Prosjektleder er lokalisert i Kristiansand kommune. 3. Bakgrunn for saken Næringsklyngene NODE og EYDE har sammen kommet med en invitasjon til Knutepunkt Sørlandet om å utvikle et prosjekt der det offentlige og næringslivet sammen kan styrke hele utdanningsløpet fra ved å bli mer næringsnær. Prosjektet skal videreutvikle samarbeidet mellom barnehage skole og bedrifter på Sørlandet gjennom å stimulere til mer praktisk, variert og relevant undervisning. Dette skal gjøres ved å ha økt fokus på virkemidler som øker kompetansen og interessen for realfag og språk i hele utdanningsløpet (0 19+) samt styrker rådgivningstjenesten. Drivkraften i samarbeidet mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene vil være entreprenørskap. Det er allerede etablert gode samarbeidspartnere som Vitensenteret Sørlandet, NODE og Eyde klyngene, representanter fra næringslivet blant annet gjennom samarbeid med NEW, NEW-faces og NODE jr., Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektet søkte i hovedsak midler fra Aust- Agder Kompetansefond for å utvikle tiltak innen realfag og teknologi i samarbeid med Vitensenteret Sørlandet. Det ble ikke søkt om støtte fra Sørlandets kompetansefond i år fordi prosjektet enda ikke har etablert et formelt samarbeid med Universitetet i Agder. Dersom prosjektet utvikler seg som planlagt vil det være aktuelt å søke om midler fra Sørlandets kompetansefond til neste år. 4. Behandling av søknaden Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond behandlet i møte 29. november søknader om tilskudd fra fondet i Ved fristens utløp var det mottatt i alt 30 søknader. Det samlede søknadsbeløpet var på 20,9 mill. kr. Beløpet som er bevilget er 10 millioner kr. Av disse går 6,7 mill. kroner til oppfølging av prosjekter som har fått midler i 2012, og som går over flere år, mens 3,3 mill. kroner går til nye prosjekter. I en pressemelding den ble det uttalt at Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder, sikre etablering av arbeidsplasser og gode levekår, samt bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Tildeling av midler til nye prosjekter i 2013, er gitt prosjekter som kan gi ny kunnskap om hvordan en aktiv satsing på kompetanseløft i hele utdanningsløpet vil styrke rekrutteringsgrunnlaget og være et godt grunnlag for nyskaping i både skole, samfunns- og arbeidsliv. Kompetansefondets styreleder presiserte at de nye prosjektene som 8

9 fikk støtte handler om hvordan vi bedre kan motivere unge til mer læring. Unges forberedelse til yrkeslivet får oppmerksomhet i mange av prosjektene. I pressemeldingen ble det også presisert at flere av prosjektene som har blitt tildelt midler har en varighet utover et år, og at disse prosjektene vil bli prioritert ved eventuell utdelinger senere år dersom disse har en tilfredsstillende fremdrift. 5. Nye prosjekter som ble tildelt midler i 2013 Hvem Prosjekt Beløp Atletica Trening, yrke og helse UIA, fak. Økonomi og samf. GRID fremtidens læringsformer Setesdal regionråd Inspirasjon grønt batteri Knutepunkt Sørlandet Styrke- næringsnær læring Agderforskning Kompetanse og rekruttering Agderforskning Ung i Aust-Agder Agderforskning Barn som strever Risør kommune Masterkurs i design og entreprenørskap Som det fremkommer er Knutepunkt Sørlandet tildelt kr i støtte i 2013 og med mulighet for utdelinger senere år dersom prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Vedlegg: 0 9

10 Knutepunkt Sørlandet styret (politisk sak) Møtedato: Sak 30/13 Saksbehandler: Arbeidsform ny bymiljøpakke og grensesnitt ATP samarbeidet Samferdselssjef Vidar Ose Innstilling til styret 1. Styret tar notat om arbeidsform for ny bymiljøpakke til orientering. 1. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget Styret. 2. Innledning Rådmannsutvalget har bedt prosjektledelsen for Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen utforme et notat som beskriver arbeidsform for ny bymiljøpakke og grensesnitt ATP samarbeidet. Arbeidsformen ble redegjort for i felles formannskapsmøte Vedlagt følger notat fra prosjektledelsen Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen datert 7. okt 2013 / Vedlegg: 1 (notatet) 10

11 Intern notat Til: Rådmannsgruppa Knutepunkt Sør Fra: prosjektledelsen Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen Dato: 7. okt 2013 / BYMILJØPAKKA FOR KRISTIANSANDSREGIONEN. Viktige dokumenter; a) Videreføring av areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen. b) Fylkestingets (oktober) vedtak i sak 64/ om organisering av arbeidet. c) ATP utvalget 12/12 (september 2012) d) Meld. St. 26 Nasjonal transportplan Som kjent er bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen organisert med en prosjektledelse bestående av Finn Aasmund Hobbesland, Kristiansand kommune, Johan Mjaaland, Statens vegvesen, Kim Høyer- Holum, rådmannsutvalget og Vidar Ose, Vest Agder fylkeskommune. Prosjektledelsen møter i styringsgruppa for miljøavtalen for Kristiansandsregionen. Nytilsatt leder Jo Viljam Drivdal begynner i jobben 8. januar Styringsgruppa består av og ledes av ordføreren i Kristiansand, Arvid Grundekjøn, fylkesordføreren i Vest Agder, Terje Damman, nestlederen i ATP utvalget Torild Brandsdal og Lars Aksnes, Vegdirektoratet. Regionvegsjefen møter fast sammen med Vd. Sekretær for gruppa er Jan Erik Lindjord, Kristiansand kommune. Organisering av bymiljøavtalearbeidet er vist i figuren under; ATP utvalget skal etter avtalen (refr a) blant annet følge opp gjennomføring av "myk pakke" og avtale med Samferdselsdepartementet om "belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre 11

12 bilbruk". Regionen har hatt en fireårig avtale som gikk ut i 2012, og har nettopp inngått en ny fireårig avtale fra Tilskuddet er 285 millioner kroner. Myk pakke, under samferdselspakke1 (bypakke) nærmer seg avslutning uten at alle prosjektene vil bli realisert, hovedsakelig på grunn av manglende finansiering/prosjektene har blitt dyrere. Regionen har startet arbeidet med Samferdselspakke fase 2 (ny bompengeperiode for Kristiansandsregionen). Samferdselspakke fase 2 avløser den nåværende bompengeordningen. I diskusjon om Samferdselspakke fase 2 vil vi bringe inn forslag om eventuell "Myk pakke 2", kollektivtrafikk og veginvesteringer. Oppstart av eventuell ny bompengeordning i Kristiansandsregionen tidligst 2. halvår Fylkestinget har i sakene 119/13 og 120/13 sendt bestilling for oppstart av bompengeutredning for kristiansandsregionen og E39 Søgne Ålgård basert på konklusjoner gitt i Konseptvalgutredningene for de to områdene, samt eventuelle senere vedtak. I NTP har Regjeringen styrket innsatsen i byområdene, og har satt av 26,1 milliarder kr inkl kompensasjon for mva til forhandlinger om bymiljøavtaler og til belønningsavtaler i tiårsperioden. Kristiansandsregionen er en del av dette. Statens transportetater anbefaler i Forslag til nasjonal transportplan følgende rammeforutsetninger for å anbefale at det inngås forpliktene avtaler om gjennomføring og oppfølging av bypakker: 1. KVU/KS1 skal være gjennomført. 2. Lokale vedtatte mål for pakken skal være konsistente med nasjonale mål. 3. Regionale og lokale arealplaner skal være samordnet og skal bygge opp under kollektivtrafikk, gåing og sykling. 4. Brukerbetaling og finansiering av pakken skal være avklart. Noe av dette er gjennomført og vil inngå i en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Det foreslås at ATP-utvalget (jfr sak 12/12 ATP) uttaler seg til styringsgruppa i viktige saker som bompengesøknader, årsprogram, handlingsprogram. ATP-utvalgets uttalelse er rådgivende for styringsgruppa. For å avspeile avtalepartene forutsettes det at Statens vegvesen ved sin strategistab inviteres inn i ATP-utvalget når slike saker behandles. ATP-utvalgets rolle vil være å sikre bredest mulig forankring for tiltak som skal bidra til å nå målene i bypakken (som nå kalles bymiljøavtale). Hovedoppgaver for ATP-utvalget: Gi råd til styringsgruppa for bypakken Forankre bypakkearbeidet i egne organisasjoner. Så langt mener vi at ATP utvalget bør videreføres i samme modell som beskrevet i avtale om videreføring av ATP samarbeidet. Hvilken rolle dette utvalget skal ha i framtidig bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen vil en måtte komme tilbake til. Vidar Ose 12

13 Knutepunkt Sørlandet styret (politisk sak) Møtedato: Sak 31/13 Saksbehandler: Arbeidsgruppenes innspill felles formannskapsmøte John Ånon Jonassen Innstilling til styret 1. Styret tar innspillene gjennom besvarelsene av gruppeoppgavene til orientering. 2. Styret drøfter oppfølging av innspillene sammen med evaluering av felles formannskapsmøte. 1. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget Styret. 2. Innledning Styret i Knutepunkt Sørlandet arrangerte den 14. november et felles formannskapsmøte for politikere, rådmenn og tillitsvalgte i kommunene. Som en del av møtet ble deltakerne bedt om å diskutere et på forhånd utsendt utfordringsbilde med to spørsmål. Nedenfor følger en oppsummering av diskusjonen. Besvarelsene fra gruppene følger som vedlegg. Det tas forbehold om feiltolkning av håndskrift og layout i besvarelsene. 3. Oppsummering Utfordringsbildet en nasjonalt står overfor kan kort oppsummeres i følgende hovedpunkter: 1. Økt etterspørsel etter helse- og sosialtjenester 2. Endring i demografi/økning i antall eldre 3. Mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse 4. Endring i sykdomsbildet som stiller andre krav til koordinering og spesialisering i tjenestene 5. Oppgaveoverføringer fra spesialhelsetjenesten 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? De fleste gruppene mener at knutepunktsamarbeidet i dagens form ikke ubetinget er helt egnet til å løse disse utfordringene. Gruppene varierer mellom «Nei, men ja» til «Ja, men nei». Flere grupper peker på den kommende kommunestrukturreformen og mener at man først må definere oppgavene før man definere samarbeidet eller strukturen. Kommunene vil ha utfordringer med å løse utfordringene alene, særlig de små kommunene. Det pekes også på at samarbeidet synes å fungere bra på administrativt nivå, spesielt innen helse- og sosial, men at det er behov for involvere det politiske miljøet i større grad. Det pekes videre på at samarbeid ikke nødvendigvis trenger å skje ved at alle kommunene samarbeider. Det kan være fornuftig i noen tilfeller at bare noen kommuner samarbeider. Videre stilles det spørsmål om man bør være mer åpne for samarbeid utover Knutepunktsamarbeidet. Flere av gruppene drøfter problematikken rundt hvilken myndighet Knutepunktet skal ha og om kommunene er villige til gi avkall på myndighet. 13

14 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? Det understrekes at det er viktig å bli enige om hva man skal samarbeide om. Noen av gruppene peker på behovet for å involvere politikerne i nettverkene, spesielt helse- og sosialnettverket. Videre sies det at politikerne må ha en lobbyrolle mot sentrale myndigheter, spesielt i forbindelse med samhandlingsreformen slik at ikke kommunene får overført oppgaver som de ikke er stand til å takle faglig eller økonomisk. Noen grupper er opptatt av at det er for lite debatt i de politiske samlingene i Knutepunkt Sørlandet. 4. Anbefaling Rådmannsutvalget anbefaler at styret tar innspillene fra gruppearbeidet til orientering og drøfter disse i lys av evalueringen av felles formannskapsmøte. Det bør i drøftingen legges vekt på hvilke eventuelle tiltak som kan gjøres på kort sikt og hvilke konsekvenser en fremtidig kommunereform vil få for samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Vedlegg: 1 14

15 Vedlegg - Besvarelsene fra gruppene Gruppe 1 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? Nei. - ikke forpliktende nok - ikke myndighet til å fatte beslutninger på kommunenes vegne - på lang sikt bør vi se på kommunestrukturen - to fylkesgrenser utfordring - bør regiongrensene/fylkeskommunen legges ned? 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? Hver kommune må internt se på hva som er hensiktsmessig ifht kommunestruktur Fokus på Hva trenger pasienten? Hva gagner «den andre» mest? Gruppe 2 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? - dagens knutepunktsamarbeid ble drøftet og er ikke godt egnet til samarbeid på det politiske nivå. Adm. har samarbeidet godt i helse- og omsorgsnettverket. - Ikke nødvendig å endre organisering av Knutepunktet nå. Står foran en kommunestruktur. - en del slitasje på politisk nivå i Knutepunktet. - bør det lages en felles modell for hele knutepunktet? - kan helse- og sosial få et politisk innhold? Samferdsel - hva gjøres på det politiske plan? Kan det være et interkommunalt helse- og sosialutvalg? - store partier (AP+FrP) er ikke representert i den politiske ledelsen av Knutepunktet. - plan for å få et tøffere politisk Knutepunkt! - Knutepunktet har ingen myndighet i dag, men viktig arena - få til et forpliktende samarbeid på nisjeområder og spesialiserte tjenester - må definere hvilke områder vi skal samarbeide på. Inngå avtaler - Nei på politikk, ja på administrasjon 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? - klart politisk styringssignal fra sentrale myndigheter. Skal vi bare vente? - sette kommunestruktur på dagsordenen lokalt - innspill fra hvert kommunestyre - invitere kommunalministeren - begynne å gjøre noe lokalt og regionalt uten å vente på Sanner. 15

16 Gruppe 3 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? Nei til å løse fremtidens utfordringer - mye tid på å snakke sammen uten å komme noen vei - ikke forpliktende nok - masse regionråd = rop om hjelp - strukturendring må til 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? Felles fagseminar for alle kommunene - lære av endringer gjort i Danmark erfaringer fra både store og små - andre fagpersoner utenfra - starte en prosess med å tenke - hvem trenger større enheter mest - vi må unngå «kommune speed dating» - oppgaver fremfor grenser - felles front mot Stortinget i forhold til overføring av makt og ressurser til lokaldemokratiet Gruppe 4 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? - Knutepunktet kan løse utfordringene, men vi har noen utfordringer knyttet til forankring. Hvordan involvere politikerne i de respektive kommunene - Den enkelte kommune må være villig til å avgi myndighet til knutepunktet - Representantskapet fungerte dårlig hva er alternativet? - De som sitter i Knutepunktet må ha myndighet - Arena for informasjon ok, men lite arena for drøftinger/diskusjoner/debatter - Knutepunktet i dagens form er ikke egnet til å løse utfordringene - Nettverksjobbingen i knutepunktet er viktig. Skal vi klare å finne samarbeidsløsninger, må det skje på fagnivå i nettverkene. Politikerne kan ikke definere hva vi skal samarbeide om. - Politikerne må være villige til å delegere myndighet på definerte områder/oppgaver - Kommunene må innse at de må avgi myndighet/suverenitet innenfor visse rammer til Knutepunktet. - Den økonomiske bevilgningen må komme i det enkelte kommunestyre dersom det ikke gis penger til Knutepunktet. - Oppgaven bestemmer strukturen og ikke omvendt - Arbeidsgrupper/nettverk må kunne få mandat/myndighet til å finne løsninger på definerte områder - Første utfordring er å bli politisk enig om hva som skal være førsteprioritet - Hva skal knutepunktets mandat inneholde? Benytte den enkelte kommunes penger? Innenfor definerte områder? Alt av penger til gjennomføringer, må den enkelte kommune vedta i sine kommunestyrer. - Problematisk å avgi makt fra det enkelte kommunestyre 16

17 - Oppsummering: Utfordringene for kommunestyrene mht å avgi myndighet og økonomi, men det er oppgaven som bestemmer hvilket samarbeid/organisering som må til. 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? - Sette oss sammen for å tegne et nytt kommunekart - Dersom a) ikke er mulig, organisere dette i nettverkene rundt oppgavene - Skrittvis samarbeid rundt prosjekter syretesten - Mer samarbeid på forebygging - Det politiske miljøet må fokusere på tjenestetilbudet - Det må startes en diskusjon i hver kommune mht å definere hvilke oppgaver det må samarbeides om med andre kommuner Gruppe 5 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? - Ikke optimal organisering pt - Sikre bred politisk forankring/forpliktelser - Definere de viktigste utfordringer rigge samarbeid ift disse hva skal vi oppnå? - Mandat myndighet til utfører - Gode rapporteringer på resultat - Mer prosjektsamarbeid «Alle må ikke være med» - Eks god prosess felles regionalt akuttmottak - Må unne hverandre suksess 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? Gruppe 6 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? - store utfordringer - hvor vil vi? kartlegging - vinn/vinn for alle parter både gi og ta - kompetanse og arbeidskraft - Rus og psykiatri - Knutepunktet fungerer bra som samarbeidsorgan - Positive til Knutepunktsamarbeidet - felles plan på tvers av kommunegrensene - begrave stridsøksa, fokus på samarbeid (ikke lokaliseringsdebatt) - dreie fokus fra nærhet til tilgjengelighet 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? 17

18 - styrke samarbeidet - bli trygge på hverandre og bli kjent Gruppe 7 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? Det må åpnes videre for at kommuner enkeltvis kan samarbeide på tvers av grensene 2 eller flere på ulike samarbeidsområder. Så må man finne områdene ALLE kan samarbeide om (eks. brannvesenet) Kan en kommune ha ansvar fir ett område administrativt, mens en kommune ha ansvar for et annet område? Eks Skatt, jordbruk, planarbeid i ulike sektorer. Eller skal man se på samme løsningen, men i en litt mer «hjelperolle-funksjon» ved å låne ressurser fra hverandre. Svaret er NEI for det må initieres samarbeidsområder mer fra det politiske nivået. Slik at H&Snettverket får tydeligere føringer for hva de skal arbeide med. Fagdager for politikere som i Søgne kommune for å øke kompetansen. Eks: Slik som i dag. 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? Felles kommunikasjonspunkter utad slik f. eks. veg samarbeid. Pådrivere for enighet om lokalisering av ulike tjenester eks. demens i en kommune. Temadager felles for KnpS politikere for å få større kunnskap om ulike tema. KnpS ledelsen syr en «kunnskapspakke» med tilbud om oppdatering på fagområder. Gruppe 8 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? - Ja, men det må avklares hvilke områder det skal samarbeides på, og hvilke områder det ikke samarbeides 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? - se på strukturen for å involvere politikere mer i helsenettverket - se på struktur for å involvere kommunene i de enkelte prosesser - avklare om det er eller ikke er politisk vilje til å gi fra seg makt eller ikke til KnpS. Gruppe 9 1. Er knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis ja, hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis nei, hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? - hver enkelt kommune kan ikke løse dette alene, spesielt de små 18

19 - Vi må samarbeide og finne løsninger, men hvordan ruste oss sammen/bli sterkere til å løse utfordringene? - Formalisere mer - Hvordan kan vi lære av hverandre? - Vi må trekke mer i samme retning - Ikke nødvendig å samarbeide alle - Hvorfor ikke samarbeide utover KnpS, hvis det fremmer samarbeid og gode løsninger? slippe inn andre for å løse problemene - Hvordan ivareta demokrati? styring - Tenke større - Finne løsninger på spesifikke problemer 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? - Bruke speilmeldingen til å avtale forpliktende i fht til hva sykehuset gjør i det helhetlige pasientforløpet: o hva gjør vi alene o hva gjør noen få o hva gjør vi alle i KnpS o hva gjør vi utover KnpS - Viktig med en felles plattform ifht å finne grensesnittet mellom sykehus og kommunalt tjenestetilbud o Hvor må vi ha felles løsninger mellom sykehus/kommune? o Felles ansvar øk./faglig sykehus/kommune - Vurdere hvilke pasienter som er realistisk (forsvarlig) for kommunen å håndtere - Redusere unødvendig byråkrati - Hva med å konkurranseutsette «spesialistrehabilitering»? eller samarbeide med flere kommuner? - Vi trenger et «regionalt» nivå med felles ansvar for leveranser/økonomi - Lobby ift kommunenes behov opp mot staten - Vi må følge nøye med på at det ikke skjer en uønsket oppgaveglidning fra sykehus til kommunene 19

20 Knutepunkt Sørlandet styret (politisk sak) Møtedato: Sak 32/13 Saksbehandler: Evaluering felles formannskapsmøte Svein Øderud Innstilling til styret 1. Evalueringen tas til orientering. 1. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget Styret. 2. Bakgrunn Knutepunkt Sørlandets politiske arbeidsutvalg vedtok innføring av felles regionalt folkevalgtprogram i to deler for Knutepunkt Sørlandet kommunene. Målsettingen er at programmet skal gi økt forståelse og motivasjon for samarbeid om felles utfordringer i den flerkommunale byregionen. Del 1 er en avgrenset regional modul som integreres i KS Folkevalgtprograms hovedstruktur, fortrinnsvis minst tre timer i løpet av dag 2. Målgruppen er kommunestyret. Del 2 er et felles regionalt program som i samarbeid med KS Agder gjennomføres som 4 samlinger à 3 timer. Målgruppen er kommunenes formannskapsmedlemmer og det skal vektlegges politisk diskusjon. Det forutsettes deltakelse av rådmennene. Med unntak av den første samlingen er det vedtatt at regionalt program formes underveis og tilpasses utviklingen og utfordringer nasjonalt og regionalt. Denne fleksibiliteten ble påpekt som viktig for å kunne tilføre formannskapsmedlemmene relevant og oppdatert kunnskap om samarbeidsmuligheter i en byregion i endring. Det er forutsatt at styret for Knutepunkt Sørlandet gis et særskilt ansvar for å planlegge aktuelle tema, ikke minst fordi ordførerne kan både forankre aktuelle tema samt innhente innspill fra egne formannskap. Tema for samlingen ble vedtatt av styret den Møtet ble deretter planlagt og ledet av ordfører Åse R Severinsen, ordfører Gro-Anita Mykjåland og varaordfører Jørgen Kristiansen. 3. Evaluering Det er vedtatt at felles formannskapsmøter skal evalueres. KS Agder har utformet et enkelt spørreskjema som deltakerne krysser av på før de forlater møtet. Svarene blir senere lagt inn i en quest-back -analyse. Resultat av evalueringer skal fremlegges for styret så snart som mulig etter hver samling. Evalueringen etter møtet baseres på svar fra 49 av 63 folkevalgte deltakere. 4. Spørsmål og svar Matrisene nedenfor viser resultatet av evalueringen. Resultatet sammenlignes med respons på tilsvarende spørsmål i anledning felles formannskapsmøte i 2011 og

21 4.1. Er du tilfreds med at det gjennomføres felles formannskapsmøter i KnpS samarbeidet? Svært lite tilfreds 0 % 0 % 0 % Lite tilfreds 0 % 0 % 4,2 % Nøytral 3,30 % 0 % 6,3 % Tilfreds 16,70 % 47,6 % 36,9 % Svært tilfreds 80 % 52,4 % 50 % 4.2 Hvor tilfreds er du med fellessamlingen 14. november 2013, samlet sett? Svært lite tilfreds 0 % 0 % 0 % Lite tilfreds 7 % 0 % 6,3 % Nøytral 6,70 % 4,8 % 10,4 % Tilfreds 63,30 % 52,4 % 66,7 % Svært tilfreds 23 % 42,9 % 20,8 % 4.3 Hvor nyttig var del 1: SAMFERDSEL? (2011: Hvordan var det faglige utbytte av tema 1, Nasjonal Transportplan ) (2012: Hvordan var det faglige utbytte av tema om regionplan Agder 2020, Knutepunkt Sørlandet samarbeidet samt NODE og Eyde? I svært liten grad 0 % 0 % 4,4 % I liten grad 7 % 0 % 6,7 % Middels 23,30 % 0 % 24,4 % I stor grad 46,70 % 47,6 % 37,8 % I svært stor grad 23 % 57,1 % 26,7 % 4.4 Hvilket utbytte fikk du av del 2: HELSE? (2011: Hvordan var det faglige utbytte av tema 2, helsesamarbeid med fokus på samhandlingsreformen?) (2012: Hvordan var det faglige utbytte av tema om teknologiregionen og oppvekstsamarbeid, satsing på barnehage og skole?) Svært lavt 3 % 0 % 2,1 % Lavt 0 % 4,8 % 2,1 % Middels 16,70 % 9,5 % 21,3 % Høyt 56,70 % 76,2 % 40,4 % Svært høyt 27 % 9,5 % 34 % 21

22 4.5 Hvor tilfreds var du med del 3: POLITISK DISKUSJON? (2012: Hvor tilfreds er du med måten møtet ble rigget på?) Svært lite tilfreds 0 % 0 % 0 % Lite tilfreds 10 % 0 % 2,1 % Nøytral 34,50 % 9,5 % 25.5 % Tilfreds 37,90 % 66,7 % 55,3 % Svært tilfreds 17 % 23, 8 % 17 % 5. Hovedinntrykk Alle deltakerne som har gitt respons er stort sett tilfreds med at det gjennomføres felles formannskapsmøte i Knutepunkt Sørlandet Hovedinntrykket av samlingen er meget godt Styrets valg av tema for felles formannskapsmøte var hensiktsmessig og ble meget godt mottatt Svarprosenten på evalueringen er 78 %, hvilket anses for tilfredsstillende (2011: 50 %, 2012: 36 %). Noen deltakere kom med innspill eller forslag som kan brukes i planleggingen av neste samling: - Ønsker bedre plass i møtesalen - Gruppearbeid bør fortsette, men kan med fordel holdes kommunevis eller partivis - Konkrete saker og mer tid til diskusjoner og utveksling av erfaringer - Ønsker todagers seminar med overnatting og møteplikt - Politikere bør i større grad tenke region fremfor egen kommune. Det er nødvendig med lokal involvering med mandat i konkrete saker. Styrets refleksjoner og vurderinger i anledning møtet vil bli notert i møtereferatet for videre oppfølging. Vedlegg: 0 22

23 Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: Sak 33/13 Eventuelt 1. Brev vedr. stiftelsen GRIP Songdalen og forhold til Bufetat (politisk sak) Styret valgte den 13.9 å utsette sending av et brev til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vedrørende nedbygging av statlige barneverntiltak i lys av ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom Bufetat og kommuner. Styrets gis en oppdatering i forhold til saken og hvorfor brevet ikke er satt på dagsorden. 23

24 Knutepunkt Sørlandet styremøte Møtedato: Drøfting 1. Oppfølging innspill formannskapsmøte 14.11, prosess kommunereform (politisk sak) Jone Nikolai Nyborg (Songdalen) og Dag Vige (Kristiansand) fremmet følgende innspill til felles formannskapsmøte i Knutepunkt Sørlandet torsdag 14. november: «Vi ser frem til å treffe politiske kolleger fra våre nabokommuner og til gode debatter. Gjennom avtalen mellom Venstre, Krf og regjeringspartiene er det nå politisk realitet at det blir færre kommuner på Sørlandet. Det er viktig at prosessen i forkant foregår på en åpen og ryddig måte. Vi mener at Knutepunkt Sørlandet i vårt område kan være et egnet organ til å drøfte denne saken. Vi foreslår at det under generell politisk debatt til torsdag blir en drøfting om hvordan vi kan få til en god prosess når vi skal til å utforme den fremtidige kommunestruktur. Saken må bli belyst bredt og nyansert. Ansatte i kommunene må oppleve trygghet i forhold til egen jobb, og innbyggerne må informeres og involveres. Regjeringen ønsker å legge flere oppgaver til kommunene. Behøver dette å ha stor innvirkning på hvordan kommunekartet i fremtiden vil se ut på Sørlandet? Vi håper deltagerne på møtet er åpne for at det brukes noe tid til å samtale om dette. Med vennlig hilsen Jone Nikolai Nyborg (Songdalen) og Dag Vige (Kristiansand)» Til drøfting og avklaring i styret 13.12: Møteledelsen den og styreleder ble enige om at denne omfattende problemstillingen ikke kunne følges opp i anledning felles formannskapsmøte. Det ble i stedet gitt lovnad til Vige og Nyborg om at oppfordringen ville bli drøftet på styremøte Hvorledes ønsker styret å følge opp denne anmodningen? 2. Rapport om eventuelt nytt fengsel på Stølen (politisk sak) Ordfører i Vennesla, Torhild Bransdal, har bedt om at rapport om eventuelt nytt fengsel på Stølen blir tatt til behandling på styremøte Rådmann Svein Skisland er bedt om å innlede kort om rapporten. Rapporten følger som vedlegg til innkallingen bak meldingsaker. Til drøfting og avklaring i styret 13.12: Hvorledes ønsker styret å følge opp saken? 3. Agdermodell for likestilling, oppfølging i regionrådene Ordførerne på Agder har mottatt brev fra Regionplan Agder datert hvor det vises til vedtak i Politisk samordningsgruppe (PSG) således: 1. PSG anbefaler regionrådene og kommunene å bidra til etablering av likestillingsutvalg på kommune- og regionnivå i samarbeide med kommunene. Likestilling kan inngå som ansvarsområde for eksisterende utvalg. 2. PSG vil be kommunene prioritere tiltak for økt likestilling i forbindelse med valg av nye kommunestyrer og lederverv i PSG følger opp fylkestingenes vedtak om å etablere en likestillingsallianse for Agder. Brevet følger som vedlegg til innkallingen bak meldingsaker. Til drøfting og avklaring i styret 13.12: Agdermodellen for likestilling innebærer at det opprettes et likestillingsutvalg innenfor hvert regionrådssamarbeid. Rådmannsutvalget tilrår at likestilling inngår som ansvarsområde for styret. Vedlegg: 2 (som anført, bak meldingsaker) 24

25 Knutepunkt Sørlandet - styremøte Møtedato: Orientering 1. Visit Sørlandet AS og reiselivsprosjekter (kl. 09:00-9:30) Heidi Sørvig, daglig leder Visit Sørlandet AS, orienterer om Nasjonal prosess og regional tilpasning Nye Visit Sørlandet AS, organisering og kjerneoppgaver Status anbefalte tiltak i styret 14.6 (anbefalinger fra Trond Backer) Oppfølging prosjekt styrking av fundamentet for reiselivet i Kristiansandsregionen, hva kan/ønsker Visit Sørlandet å levere i forhold til kommunenes behov? Som del av denne presentasjonen blir det også informert kortfattet om status prosjekt Skandinavisk Turistutvikling der Aust-Agder fylkeskommune har vært norsk prosjekteier. 2. Forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen (kl. 09:30-10:00) Finn Aasmund Hobbesland, leder av by og samfunnsenheten i Kristiansand kommune, orienterer om forslag til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen. 3. Grunnlovsjubileet 2014 (kl. 10:15-10:30) Prosjektleder Ragna Marie Henden informerer om mål, organisering og aktiviteter i Vest- Agder i forhold til neste års grunnlovsjubileum. I denne sammenhengen inngår kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland i Vest-Agder. Vedlegg: 0 25

26 Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: Melding Daglig leder orienterer styret kortfattet om: 1. Regionplan Agder Utredning av interkommunalt barnevernssamarbeid 3. Utviklingsprogrammet for byregioner 4. Økt arealbehov for KS Agder i Kristiansand og konsekvens for sekretariatet 5. Svar på søknad om midler til å styrke Alternativ til Vold 6. Forprosjekt Energiprogram 7. Nettverk teknisk 8. Innoventus - ekstraordinær generalforsamling 9. Deltakelse i styringsgruppe for havneplan 10. Omdømmebarometeret 11. Dagskurs i statistikk og planarbeid, analyse og konsekvensforståelse 12. Prosjekt «Fra plan til handling» 13. Klagesak Fædrelandsvennen 14. Kontaktutvalg for KS KommIT 15. Prosjekt «Innføring av ehandel» 16. Forankring og videreutvikling av folkehelsenettverket 17. KOSTRA kurs. Vedlegg: 0 26

27 REFERAT ETTER MØTE I STYRET FREDAG 13. SEPTEMBER KL 09:00 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Tilstede fra styret: Åse Severinsen, Søgne kommune, Johnny Greibesland, Songdalen kommune, Arvid Grundekjøn, Kristiansand kommune, Jørgen Kristiansen, Kristiansand kommune, Arild Windsland, Birkenes kommune, Birkenes kommune, Gro-Anita Mykjåland, Iveland kommune, Torhild Bransdal, Vennesla kommune, Hege Marie Holthe, Lillesand kommune, Pål Tjøm, LO-K. Forfall: Arne Thomassen, Lillesand kommune, Terje Damman, fylkesordfører i Vest-Agder, Bjørgulf Sverdrup- Lund, fylkesordfører i Aust-Agder, Ottar Stordal, Unio-K. Tilstede fra rådmannsutvalget Kim Høyer Holum, Søgne kommune, Gro-Anita Trøan, Birkenes kommune, Svein Skisland, Vennesla kommune, Kjell A Kristiansen, Knutepunkt Sørlandet. Sakene: Til realitetsbehandling Sak 16/13 Godkjenning av referat Referat etter møtet ble sendt på e-post til styremedlemmene etter møtet og var vedlagt innkallingen. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Referatet godkjennes. Sak 17/13 Møteplan 2014 ENSTEMMIG VEDTAK 1. Møteplan for 2014 godkjennes 2. Dato og sted for tillitsvalgtkonferanse bestemmes av arbeidsgivernettverket i dialog med hovedsammenslutningene. Sak 18/13 Søknad til Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond Ordfører Gro-Anita Mykjåland fremmet alternativt forslag til vedtak; «styret støtter søknaden». Det fremkom ingen motytringer. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret støtter søknaden.

28 Sak 19/13 Status internasjonalt prosjektsamarbeid ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret tar saken til orientering. Sak 20/13 Brev fra KS KommIT om modernisering av NAV ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret tar saken til orientering. Sak 21/13 Brev vedr. stiftelsen GRIP Songdalen og forhold til Bufetat ENSTEMMIG VEDTAK 1. Saken utsettes. Sak 22/13 Strategisk handlingsplan og budsjett 2014 Dokumentet justeres i samsvar med innspill fra styret. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret godkjenner budsjett 2014 og strategisk handlingsplan Budsjett 2014 og strategisk handlingsplan oversendes til kommunene som innspill til kommunenes budsjettprosesser og rullering av handlingsprogram. Sak 23/13 Dagsorden og forberedelser til felles formannskapsmøte ENSTEMMIG VEDTAK 1. Som hovedtema for felles formannskapsmøte velges status samhandlingsreformen og oppfølging av dialogmøte med SSHF om Utviklingsplan I tillegg ønsker styret en orientering om organisering og arbeidsform ny bymiljøpakke for Kristiansandsregionen 2. Fra styret oppnevnes ordfører Åse Severinsen, varaordfører Jørgen Kristiansen og ordfører Gro-Anita Mykjåland som støtte til daglig leder i forhold til planlegging og gjennomføring av felles formannskapsmøte. Sak 24/13 Eventuelt 1. Etablering av Norsk Laksesenter (NLS) Ordfører Arild Windsland orienterte kortfattet fra rapport for prosjektering av Norsk Laksesenter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) oppnevnte i mars 2013 en prosjektgruppe for å utrede etablering av NLS. Intensjonen er at NLS skal bli et nytt og viktig verktøy i arbeidet for villaksen, og at satsingen skal bygge videre på eksisterende 3 kompetansesentre for villaks pluss etablering av et nytt senter på Sør/Østlandet. Birkenes kommune, med støtte fra Fylkesmannen i Aust-Agder, var initiativtaker til prosessen med å få Sørlandet med i vurderingen og med målsetting om at nytt senter lokaliseres til Tovdalselva i Birkenes. Ringvirkningene av en slik lokalisering kan være positiv med hensyn til arbeidsplasser, forskning og reiseliv. 2

29 Forutsatt at det bevilges midler til en slik satsing, vil Birkenes kommune fortsette arbeidet med å få etablert det fjerde laksesenteret i tilknytning til Tovdalselva. Birkenes kommune ønsker på nåværende tidspunkt å gjøre ordførerne i Knutepunkt Sørlandet kommunene oppmerksom på prosessen og muligheten, og at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å be om støtte fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet til lokalisering av nytt NLS i Birkenes kommune. Oppfølging Tas til orientering. 2. Samarbeid om cruise turisme Varaordfører Jørgen Kristiansen viste til vekst i cruise trafikken og populære rundturer som gir regionens næringsliv gode inntektsmuligheter. Potensialet for å utvikle rundturer og andre produkter ansees for å være gode. Kristiansen etterlyste på det grunnlaget oppfølgingen av prosjekt styrking av fundamentet for reiselivet i Kristiansandsregionen. Varaordfører Jørgen Kristiansen viste også til rapporten som ble fremlagt for styret 14.6, der samarbeid om cruise turisme var ett av syv tiltak som ble anbefalt. Daglig leder minnet om at prosjektet følges opp av Kristiansand kommune, og at status fremkommer av meldingsak 7. Oppfølging Styret oppdateres i neste møte. Til drøfting 1. Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder 2020 Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har bedt om å få møte styret for Knutepunkt Sørlandet for å orientere om samt drøfte arbeidet med å følge opp Regionplan Agder Fylkeskommunene var representert v/nestleder politisk samordningsgruppe (PSG), Toril Runden, fylkesrådmann i Vest-Agder, Tine Sundtoft, og koordinator for regionplan Agder 2020, Inger Holen. Knutepunkt Sørlandets oppvekstnettverk var representert ved Kristin E. Robstad fra Vennesla kommune. Kristin E. Robstad er leder av oppvekstnettverket. Fylkesrådmann Tine Sundtoft orienterte om status for arbeidet med å følge opp regionplan Agder 2020, herunder informasjon om arbeidsform og etablerte faggrupper. Styret ble også gjort oppmerksom på at Sørlandsutvalget vil be PSG om å sikre at anbefalinger i rapporten Sørlandet i verden følges opp av det regionale politiske lederskap. Rapporten bygger på Regionplan Agder 2020 og vil bidra til å forsterke arbeidet med oppfølging av regionplanen. Sundtoft avsluttet innlegget med å informere om at 1 mill. kr er bevilget til satsing på levekår, kompetanse og læringsmiljø i 2013, og at søknad fra Knutepunkt Sørlandet «prosjekt inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon» tildeles beløpet i sin helhet. Det er en forutsetning for økonomisk støtte at samarbeidsprosjektet vektlegger at tiltak og satsing i de syv kommunene drar i samme retning. Prosjektet har derved stor overføringsverdi for hele Agder. Som godkjent regionplanprosjekt forventes det at knutepunktkommunene utarbeider og bidrar til spredning av metodikk og erfaringer til andre kommuner/fylkeskommuner på Agder. Dersom fremdrift og utvikling i prosjektet er i tråd med fremlagt prosjektbeskrivelse og søknad vil fylkesrådmennene anbefale at det bevilges tilsvarende sum i 2014 og evt. i Deretter orienterte leder av oppvekstnettverket, Kristin Eidet Robstad, om status prosjekt inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon. Den felles satsingen er i en implementeringsfase og med fokus på forankring i alle kommunene. Den økonomiske støtten fra regionale utviklingsmidler skal gi merverdi for alle kommunene. 3