Møte i planutvalet og fylkesutvalet 26. februar 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte i planutvalet og fylkesutvalet 26. februar 2014"

Transkript

1 Side 1 av 1 Fylkesordføraren Medlemmane i planutvalet og fylkesutvalet Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/277-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 5755/14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i planutvalet og fylkesutvalet 26. februar 2014 De vert med dette kalla inn til møte i planutvalet og fylkesutvalet 26. februar Møta vert haldne på Fylkeshuset i møterom Sygna. kl Planutvalet Fylkesutvalet Med helsing Knut Henning Grepstad sekretariatsleiar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 OFFENTLEG MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato Kl Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp (ikkje sakene og 15-20) Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Jenny Følling, Sp Anita Nybø, Sp Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Tore Eriksen Knut Henning Grepstad Ingen merknader til innkalling og sakliste. Fylkesutvalet vedtok å handsame skriv 7 i sak 18/14 for lukka dører, jf. kommunelova 31, jf. offentleglova 23, 4. ledd, eigardokument. Møtebok frå vart godkjend utan merknader. Fylkesutvalet vedtok å flytte møte i fylkesutvalet 20. august til 18. august. Fylkesutvalet fekk orientering om fv. 609 mellom Askvoll og Førde og planlegging av tunnell under Vikafjellet med tverrslag til Framfjorden. Fylkesordføraren orienterte om: Næringskomiteen sitt besøk til fylket To møter med samferdsleministaren Arbeid med flyplassmøte Brev om KVU kryssing av Sognefjorden Fylkesutvalet fekk ei orientering frå Tambarskjelvar IL om EM i vektløfting i Naustdal i Fylkesrådmannen orienterte om: Språkbruksplanen Disponering av skulebygg i Luster og Sogndal

3 Møtebok Fylkesutvalet SAK 7/14 Grunnlovsfesting av det lokale folkestyret VEDTAK: Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til KS si oppmoding til Stortinget om å grunnlovsfeste det lokale folkestyret i Noreg, jf. vedlegg SAK 8/14 Innspel til arbeidet med nytt inntektssystem for fylkeskommunane Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad. 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør det lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og som varierer ein god del mellom fylka: a. Folketal, b. busettingsmønster, c. areal, d. topografi, e. ev. andre forhold. 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til vedtak: Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at Side 2 av 11

4 Møtebok Fylkesutvalet eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør sikre likeverdige tenester og ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad. 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og/eller som varierer ein god del mellom fylka: a. folketal b. busettingsmønster c. areal d. topografi e. tenester delvis løyste gjennom statlege tilbod. NSB-tilbodet er her eit svært godt døme f. eventuelle andre forhold 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing som supplerande/underbyggande materiale til vedtakspunkta 1-4 ovanfor. Avrøysting: Framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesrådmannen kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande VEDTAK: Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør sikre likeverdige tenester og ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad. 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring Side 3 av 11

5 Møtebok Fylkesutvalet b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og/eller som varierer ein god del mellom fylka: a. folketal b. busettingsmønster c. areal d. topografi e. tenester delvis løyste gjennom statlege tilbod. NSB-tilbodet er her eit svært godt døme f. eventuelle andre forhold 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing som supplerande/underbyggande materiale til vedtakspunkta 1-4 ovanfor SAK 9/14 Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 Frå Hovudutvalet for plan og næring låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane sluttar seg til dei vurderingar og synspunkt som ligg i fylkesrådmannen si saksutgreiing og legg opp til at denne vert sendt inn som vår fråsegn i høve jordbruksoppgjeret for Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til vedtak: Vestlandslandbruket er avhengig av stabile og føreseielege rammevilkår med omsyn til økonomi, utnytting av grovfor og utmarksbeite. Distriktstilskot på kjøt og mjølk er viktige verkemiddel som må styrkast. Vidare må rekrutteringa til næringa betrast. Av miljø- og beredskapsomsyn er det påkravd at produksjonen i norsk landbruk aukar og i større grad bygger på lokalt produsert for. Sogn og Fjordane er eit fylke der jordbruk er ei viktig næring som skapar store verdiar og gjev store ringverknader i andre næringar. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane viser elles til vurderingar og synspunkt i fylkesrådmannen si saksutgreiing. Framstegspartiet, Høgre og Venstre sette fram slikt framlegg som tillegg til tilrådinga frå fleirtalet i hovudutvalet for plan og næring: Jordbruksavtalesystemet med sine pris- og marknadsreguleringar og tilknytta regelverk har over ein lenger periode gitt ei svært negativ utvikling for det norske landbruket. Landbrukspolitikken har medført ei halvering av tal produsentar på 20 år, så mange som gardsbruk står i dag tome, og det er omfattande problem med attgroing i mange bygder. Landbrukspolitikken har medført ein dårleg inntektsutvikling for næringa, og det er få matprodusentar som i dag hentar hovuddelen av si inntekt frå garden. For forbrukarane fører dagens landbrukspolitiske rammeverk til høge Side 4 av 11

6 Møtebok Fylkesutvalet matvareprisar og dårleg vareutval i forhold til våre naboland. Kostnadane ved det jordbrukspolitiske systemet med store overføringar over statsbudsjettet rammar og forbrukarane gjennom høge skattar. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er viktig å styrkje bøndene sin næringsfridom, ved å mjuke opp rigide produksjons- og marknadsreguleringar som avgrensar produsentane sine mogligheiter til å utvikle produksjonen. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner vidare at fri etablering i alle produksjonar må gjenopprettast og ein vil berre behalde produksjonsbegrensningar som sikrar miljø og eit godt dyrevern. Færre reglar og reguleringar for landbruket vil bety større utviklings- og inntektsmogligheiter enn dagens regulerte rammebetingelsar gjer grunnlag for. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er eit betydeleg potensial for forenkling og avbyråkratisering i landbrukspolitikken. Det er urovekkjande at det i 2008 var 21 bønder for kvar landbruksbyråkrat, mens det tilsvarande talet i 1965 var 85. I dag vert over 4 milliardar brukt på landbruksbyråkratiet, og dette er etter Sogn og Fjordane Fylkeskommune sitt syn alt for mykje. Ein må leggje opp til ei kraftig forenkling og avbyråkratisering i landbruket. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det må etablerast likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktørar i meierisektoren. Fylkeskommunen ber om at det vert etablert eit juridisk og eigarmessig skilje mellom marknadsregulator og TINE ved at oppgåvene som marknadsregulator vert lagt til eit eige offentleg eigd selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Dette vil også fjerne ein del av behovet for etterkontroll, sidan TINE-konsernet sitt incentiv til kryssubsidiering ikkje lenger ville vore tilstades. Avrøysting: Framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedteke. Noralv Distad, Frank Willy Djuvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dette gir følgjande VEDTAK: Vestlandslandbruket er avhengig av stabile og føreseielege rammevilkår med omsyn til økonomi, utnytting av grovfor og utmarksbeite. Distriktstilskot på kjøt og mjølk er viktige verkemiddel som må styrkast. Vidare må rekrutteringa til næringa betrast. Av miljø- og beredskapsomsyn er det påkravd at produksjonen i norsk landbruk aukar og i større grad bygger på lokalt produsert for. Sogn og Fjordane er eit fylke der jordbruk er ei viktig næring som skapar store verdiar og gjev store ringverknader i andre næringar. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane viser elles til vurderingar og synspunkt i fylkesrådmannen si saksutgreiing SAK 10/14 Høyring - Forslag om å oppheva bestemmelsen om priskontroll i konsesjonslova. Frå Hovudutvalet for plan og næring låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova. Side 5 av 11

7 Møtebok Fylkesutvalet Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar. Endringsframlegg: Høgre, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: «Sogn og Fjordane Fylkeskommune støttar regjeringa sitt framlegg om oppheving av 9, første ledd nr. 1 i konsesjonsloven» Avrøysting: Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Anders Ryssdal, Anita Nybø og Trude Brosvik røysta for tilrådinga frå hovudutvalet for plan og næring. Noralv Distad, Frank Willy Djuvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dette gir følgjande VEDTAK: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova. 2 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar SAK 11/14 Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane - Høyring VEDTAK: Verdiskapingsplanen vert lagt ut på høyring med minimum 6 vekers høyringsfrist. I oppfølginga av verdiskapingsplanen skal det utarbeidast ein regional industristrategi. Planen vert utarbeidd innafor ei tidsramme, til dømes for handsaming i fylkestinget i juni SAK 12/14 Prioriteringar for kulturminneforvaltninga 2014 Frå Hovudutvalet for kultur låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må Side 6 av 11

8 Møtebok Fylkesutvalet følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten tilfører ekstra midlar til å handtere desse nye oppgåvene på ein god måte. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2014 til vitande. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til vedtak som nytt punkt 2 i staden for punkt 2 i tilrådinga frå hovudutvalet for kultur: 2 Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. Avrøysting: Punkt 1 og 3 i tilrådinga frå hovudutvalet for kultur og fylkesutvalet sitt framlegg til punkt 2 vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2014 til vitande SAK 13/14 Revidering av Vestlandsrådet si politiske plattform - samarbeidsavtale og vedtekter VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til framlegget til revidert politisk plattform for Vestlandsrådet, samarbeidsavtalen mellom dei fire fylkeskommunane og vedtektene for rådet. 2. Den politiske plattforma skal vere retningsgjevande for politiske satsingsområde for Vestlandsrådet for tida som er att av fylkestingsperioden Plattforma skal vurderast etter kommune- og fylkestingsvalet i Side 7 av 11

9 Møtebok Fylkesutvalet I gjennomføringa av plattforma bør Vestlandsrådet leggje vekt på å utvikle alliansar og samarbeid med aktuelle samarbeidspartar. 4. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber Vestlandsrådet sende den reviderte politiske plattforma til bystyra i Bergen og Stavanger for uttale SAK 14/14 Reduksjon av budsjett 2014 som følgje av redusert ramme frå Kap. 551, post 60 Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Budsjett 2014, vedtatt av fylkestinget i sak 55/13, blir redusert med 5,6 mill. kr (regionale utviklingsmidlar). Reduksjonen vert fordelt slik: Reduksjon plan og næring 2014 Programområde 700 Tenesteområde 7002 bransjeretta satsingar (reiseliv) Tenesteområde 7005 nyskaping (kommunale næringsfond) Programområde 715 Tenesteområde 7152 lokalt plan og utviklingsarbeid (småkommuneprogrammet) Reduksjon samferdsle 2014 Programområde 722 Tenesteområde 7222 fylkesvegar drift og vedlikehald (netto) Vedtaket blir gjort i tråd med kommunelova 13 og fylkeskommunen sitt delegeringsreglement som opnar for at fylkesutvalet kan ta avgjerd i hastesaker. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg: Det vert nytta 2,8 millionar kroner av fondsavsette restmidlar på sektoren plan og næring til å dekke inn nedtaket på tenesteområde 7005 Kommunale Næringsfond og tenesteområde drift og vedlikehald samferdsle. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen og framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Budsjett 2014, vedtatt av fylkestinget i sak 55/13, blir redusert med 5,6 mill. kr (regionale utviklingsmidlar). Reduksjonen vert dekka inn slik: Reduksjon plan og næring 2014 Side 8 av 11

10 Møtebok Fylkesutvalet Programområde 700 Tenesteområde 7002 bransjeretta satsingar (reiseliv) Programområde 715 Tenesteområde 7152 lokalt plan og utviklingsarbeid (småkommuneprogrammet) Bruk av fondsmidlar 2014 Fondsavsette restmidlar på sektoren plan og næring Vedtaket blir gjort i tråd med kommunelova 13 og fylkeskommunen sitt delegeringsreglement som opnar for at fylkesutvalet kan ta avgjerd i hastesaker SAK 15/14 Høyring - Ferjeruter Anda - Lote ved neste kontraktsperiode VEDTAK: 1 Opsjonen på ferjesambandet bør ikkje nyttast. Ny kontraktsperiode bør vere frå januar Det må leggjast til rette for ei 2-ferjeløysing med 20 minutts avgangar på ferjestrekka Anda-Lote i tidsrommet kl I tidsrommet kl må rutetilbodet vere som i forslaget til nye ruter frå Statens Vegvesen (SVV). Det må leggjast inn meir faste og reglemessige avgangar natt til søndag. 3 Dersom det ikkje vert valt ei 2-ferjeløysing, må det vere tilgjengeleg reserveferje som er klar til å setjast i trafikk innan 6 timar. 4 Det må vere tilstrekkeleg rom i rutetabellen slik at det er høve til å køyre seg inn att i ruta ved mindre forseinkingar SAK 16/14 Avtale mellom Solund kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune om skuleskyssmidlar til kommunal veg VEDTAK: 1. Avtalen mellom Solund kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune om omdisponering av skuleskyssmidlar til kommunal veg til Tangenes, vert godkjent. Jf. vedlegg. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å skrive under avtalen Side 9 av 11

11 Møtebok Fylkesutvalet SAK 17/14 Søknad om stipend under spesialistutdanning i oral kirurgi og medisin VEDTAK: 1. Tannlege Frank-Jakob Sandbakk får kr i årleg stipend i 5 år under spesialistutdanning i oralkirurgi og medisin. Det er ein føresetnad at Sandbakk bind seg til å arbeide i 2 år som spesialist etter fullført utdanning. 2. Stipendet vert fondsfinansiert innafor budsjettet for tannhelsetenesta SAK 18/14 Skriv og meldingar fylkesutvalet 26. februar 2014 Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama: 1a: Brev til Kunnskapsdepartementet datert : Førespurnad om møte med Kunnskapsdepartementet om framtida for Sogn jord- og hagebruksskule 1b: Brev frå Kunnskapsdepartemenetet datert : Svar på førespurnad om møte 1c: Faldar Sogn jord- og hagebruksskule - landsline og kompetansesenter i økologisk landbruk 2a: E-post frå Arnstein Menes: Fylkeskryssande bussruter 2b: Brev til Samferdsledepartementet datert : Fylkeskryssande bussruter 2c: Brev frå Samferdsledepartementet datert : Fylkeskryssande bussruter 3: Fylkessoga - rapport om framdrift i prosjektet 4: Reglementet for dei folkevalde sine arbeidsvilkår presisering 5: Vedr. innkalling av eigarrepresentantar til vårmøtet 2014 VEDTAK: Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen kalle inn eigarutsendingane til følgjande selskap til møte i fylkesutvalet 2. april: Sogn og Fjordane Revisjon IKS, Opplæringsfartøy AS, Norsk Fjordhestsenter AS, Lutelandet Utvikling AS, Firda Billag AS, Fjord1 AS og Botnaneset Industriselskap AS. 6: Protokoll ekstraordinær generalforsamling F1 Holding 7: Ikkje offentleg, jf. kommunelova 31, Jf. offentleglova 23, 4. ledd, eigardokument. 8: Vedtak om eigaroppfølging. 1. Fylkesrådmannen vert oppmoda om å kalle inn leiinga i Firda Billag AS til møte med fylkesutvalet for å orientere om status og framtidsutsikter for selskapet. Side 10 av 11

12 Møtebok Fylkesutvalet Ikkje offentleg, jf. kommunelova 31, jf. offentleglova 23, 4. ledd, eigardokument SAK 19/14 Mo- og Jølster vidaregåande skule avdeling Vassenden Søknad til forprosjekt for kommunal bruk av eigedommen VEDTAK: 1. Fylkeskommunen yter eit tilskot på kr til Jølster kommune for å utarbeide eit forprosjekt for ev. kommunal bruk av eigedomen. 2. Løyvinga vert finansiert over bufferfondet. 3. Vedtaket er gjort med heimel i pkt i delegeringsreglementet SAK 20/14 Val av medlem i rådet i Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College (UWC) VEDTAK: Som medlem til rådet i Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College vert valde for resten av valperioden: Medlem: Fylkesordføraren Varamedlem: Fylkesvaraordførar Side 11 av 11

13 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Ingebjørg Erikstad, Kulturavdelinga Sak nr.: 14/ Grunnlovsfesting av det lokale folkestyret Framlegg til vedtak: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til KS si oppmoding til Stortinget om å grunnlovsfeste det lokale folkestyret i Noreg, jf. vedlegg 3. Vedlegg: 1. Brev frå KS av Notat frå KS av Uttale til Stortinget Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn KS har utfordra sine medlemskommunar/-fylkeskommunar om å slutte seg til ein uttale til Stortinget om å grunnlovsfeste det lokale folkestyret i Noreg; jf. vedlegg 1 3. KS ønskjer å markere dette på Kommunalpolitisk toppmøte 1. april ved å overrekkje oppmodinga (vedlegg 3) til leiar for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. 2. Vurderingar og konsekvensar KS viser i si oversending til at grunnlovsfesting av det lokale sjølvstyret, ev. folkestyret, har vore fremja fleire gonger av representantar for alle partia på Stortinget utan at det har ført til fleirtal for nokon av framlegga. Det no ligg tre ulike framlegg til behandling i Stortinget om grunnlovsfesting. Stortinget vil starte handsaminga av desse til hausten. KS tek ikkje stilling til ordlyden i det enkelte framlegg, men ber om at partia på Stortinget sikrar fleirtal for eit av framlegga. Spørsmålet om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret handlar om ein rett for innbyggjarane i Noreg til å kunne styre lokalt gjennom frie og direkte val. Fylkesrådmannen meiner det er rett å støtte opp om KS sitt initiativ i denne saka. KS sitt hovudønskje er at det lokale sjølvstyret, ev. folkestyret, vert grunnlovsfesta. Både gjennom tidlegare handsaming og dei framlegga som no ligg til handsaming, ser vi at ideen om

14 Side 2 av 2 ei eller anna form for slik grunnlovsfesting har tilslutning i alle parti. KS si oppmoding er at Stortinget no gjennom si handsaming av framlegga sikrar fleirtal for eitt av desse. Utover dette viser fylkesrådmannen til utgreiinga i KS-notat 12/ av og dei vurderingar som der er gjort. 3. Konklusjon Fylkesrådmannen rår til at Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til KS si oppmoding om å grunnlovsfeste det lokale folkestyret i Noreg, jf. vedlegg 3 i saka. Det å fokusere på «folkestyret» er i samsvar med den oppmodinga KS no har gått ut med. Jf. vedlegg 3.

15 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 12/ Alle landets ordførere og fylkesordførere Arkivkode: 0 Saksbehandler: Dag-Henrik Sandbakken Deres referanse: Dato: Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Det vises til Kommunalpolitisk toppmøte 1. april 2014 med tittel «Lokaldemokratiet fjernstyrt eller folkestyrt». KS planlegger på dette toppmøtet å overbringe en sterk henstilling fra kommunene og fylkeskommunene til Stortinget om å grunnlovfeste det lokale folkestyret i løpet av Grunnlovens jubileumsår. For å få mest mulig tyngde bak en slik henstilling, er det avgjørende at mange kommuner og fylkeskommuner har vedtatt en uttalelse om grunnlovfesting av det lokale folkestyre, slik Hovedstyret i KS har anbefalt. Det vises i den forbindelse til brev fra meg til alle ordførere og fylkesordførere datert , med vår referanse 09/ Vedtakene i kommunestyrer og fylkesting sendes til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Som sagt i mitt brev ber vi om at KS får kopi av vedtakene, slik at de kan overleveres samlet til leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Kommunalpolitisk toppmøte 1.april. Jeg håper dette lar seg gjennomføre det vil gi tyngde til markeringen. Send gjerne også en kopi til stortingsrepresentantene fra eget fylke. Det ligger nå tre forslag til grunnlovfesting av det lokale folkestyret i Stortinget. De fleste partiene på Stortinget står bak et eller flere av forslagene. Stortinget foretar nå en språklig gjennomgang av Grunnloven, og vil til høsten starte behandlingen av de ulike andre grunnlovsforslagene. Vedlagt følger forslaget til uttalelse om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret, som også lå ved brevet av I tillegg er det vedlagt notat fra KS til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite vedrørende høring av grunnlovsfesting av lokaldemokratiet, datert , som ytterligere bakgrunn. Dette notatet omhandler forslaget som lå til behandling i 2012, men kan gjerne brukes i forhold til de nåværende forslagene i Stortinget. Jeg håper dette kan bidra til gode vedtak og en kraftfull markering 1.april. Jeg håper dere kan sende oss vedtakene innen Vedtakene sendes til: ks@ks.no og dhs@ks.no Med hilsen Gunn Marit Helgesen Leder i KS Haakon VIIs gate 9 T: ks@ks.no Bankgiro Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: NO

16 Fra: KS Dato: Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè Dokument nr.: 12/ Kopi til: Grulovsfestig av lokaldeokratiet - hørig i Stortigets kotroll og kostitusjokoitè. ars Dokuet r. : - 1. KS kan akseptere det forslag til grunnlovsbestemmelse som nå ligger til behandling i Stortinget Det er bred enighet om at kommunene har en fast, stor og viktig plass i det norske styringssystemet. En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite uttalte den den 15. mai 2007 under stortingsbehandlingen av et forslag om å grunnlovfeste en bestemmelse om lokalt selvstyre følgende : «Det lokale selvstyret er en av grunnsteinene i et levende og aktivt demokrati». Likevel ble det daværende forslag til bestemmelse i grunnloven om det kommunale selvstyret ikke vedtatt. Det forslaget som nå ligger i Stortinget innebærer ikke et grunnlovsvern/grunnlovsfesting av det lokale selvstyret. Derimot innebærer forslaget grunnlovsvern av retten for innbyggerne til å ha direkte og frie valg på ett lokalt nivå, dvs et konstitusjonelt vern av lokaldemokratiet. Forslaget forutsetter at det skal være et lokalt nivå, men det er opp til Stortinget å regulere hvilken myndighet det lokale organet skal ha, også i saker av lokal karakter. 2. KS ønsker å få avsluttet debatten om grunnlovsfesting Stortinget har både i 1998,1999, 2003 og 2007 behandlet og avvist forslag til bestemmelser om grunnlovsvern av det kommunale selvstyret. Når KS kan akseptere det forslag som nå foreligger så skyldes det at KS ønsker å få avsluttet debatten om grunnlovfesting. KS ser det som viktig at retten til frie lokale valg gis et grunnlovsmessig vern. Det forslaget som nå ligger i Stortinget vil bringe norsk rett i samsvar med de traktatmessige forpliktelser som Norge har påtatt seg etter Charteret om lokalt selvstyre av 15. oktober 1985 art. 2, og mer i samsvar med øvrige europeiske lands rett. Norsk rett er i dag ikke i samsvar med de traktatmessige forpliktelser som Norge har påtatt seg. Det vises her blant annet til prof. Eivind Smiths artikkel «Hinderløypa: grunnlovsfesting av kommunalt selvstyret i Norge», inntatt i boken «Lokalt demokrati uten kommunalt selvstyre? (2011)», s. 55. Det vises også til stipendiat Sigrid Stokstad, i hennes artikkel «En folkerettslig målestokk for det kommunale selvstyret», inntatt i samme bok, s. 25. Av 26 europeiske konstitusjoner er Norge alene om å ikke ha en bestemmelse om lokalt selvstyre/lokaldemokratiet i Grunnloven. Stortinget vil etter forslaget beholde sitt hensiktsmessighetsskjønn overfor kommunene, samtidige som lokaldemokratiets viktige funksjon gis en plass i grunnloven, jf nærmere nedenfor. Forslaget innebærer i så måte et «kompromiss». 3. Grunnlovsvern av det kommunale selvstyre eller av lokaldemokratiet?

17 Selv om KS kan akseptere det forslaget som nå ligger i Stortinget, ønsker KS primært en bestemmelse i Grunnloven som gir et vern av det lokale selvstyre. KS ønsker også at et slikt vern skal kunne prøves av domstolene. Et slikt forslag vil etter KS sitt syn harmonere best med Charteret om lokalt selvstyre av 15. oktober 1985, som i artikkel 2 omtaler det kommunale selvstyret, selv om også nåværende forslag vil innebære en oppfyllelse av de traktatmessige forpliktelser som Norge har påtatt seg. Det samsvarer også best med hvordan de fleste europeiske land har omtalt kommunene i Grunnloven. Det vises her til artikkel fra Eivind Smith i boken «Lokalt demokrati uten kommunalt selvstyre». Han slår først fast at Norge er nokså alene i Europa om å ha en grunnlov der kommunale selvstyreorganer ikke er nevnt. Han skriver deretter på s. 54; «Samtidig er det viktig å være klar over at grunnlovsbestemmelsenes nærmere innhold varierer. Det store flertallet går imidlertid lenger enn til bare å nevne kommunene eller gi prinsippbestemmelser om kommunalt selvstyre. De fleste gir også mer eller mindre omfattende regler om kommunens oppgaver og om selvstyrets ofag på visse oråder Avstanden til situasjonen i Norge blir tilsvarende større». Det tilsier etter KS sin oppfatning at også det kommunale selvstyret bør vernes i grunnloven og at det bør være visse skranker for når Stortinget kan bruke lovgivning for å begrense kommunens kompetanse i saker som primært er av lokal interesse. 4. Det hensiktsmessighetsskjønnet som Stortinget i dag har vil ikke bli begrenset ved det forslaget som nå ligger i Stortinget De tidligere forslag til grunnlovsbestemmelser som er behandlet og avvist av Stortinget innebar slik det fremgår av redegjørelsen for Grunnlovsforslag nr. 13 et grunnlovsvern av det kommunale selvstyret. Det vil si at forslagene innebar en begrensning av Stortingets lovgivningskompetanse med videre utover hva som gjelder i dag. Hvilken kompetanse som Stortinget i dag har er oppsummert i statslitteraturen hos Andenæs og Fiflet, Statsforvaltningen i Norge (2006), slik, sitat: «Grunnloven gir ingen bestemmelser om kommunenalforvaltningen. Det er derfor et rent hensiktsmessighetsspørsmål for lovgivningen å avgjøre hvilke oppgaver som skal overlates til kommunene, og hvor stor selvstendighet de skal ha. Den eneste grense er at avgjørelser som etter Grunnloven skal treffes av Kongen eller Stortinget, ikke kan overlates til kommunale myndigheter på egen hånd» Det forslaget som i dag ligger i Stortinget vil ikke innebære noen begrensning i det hensiktsmessighetsskjønn som Stortinget i dag har, med det unntak at retten til frie lokale valg ikke kan avskaffes ved lov. Forslaget forutsetter at det finnes en kommune, men det er opp til Stortinget å regulere kommunenes myndighet og oppgaver. Stortinget vil derfor fortsatt ut fra et rent hensiktsmessighetsskjønn kunne treffe beslutninger om kommunens oppgaver og kompetanse, geografisk inndeling og hvilke forvaltningsnivåer Norge skal ha. Det skal imidlertid etter forslaget være minst ett lokalt nivå siden innbyggerne gis rett til frie lokale valg. Bestemmelsen begrenser heller ikke Stortingets kompetanse til å styre kommunen i saker av lokal karakter. Dette følger av forslagets 1. ledd, 2. punktum hvor det fremgår at Stortinget kan pålegge disse organer oppgaver ved lov. Spørsmålet om hvilken myndighet og hvilke oppgaver de organer som innbyggerne velger skal ha kan da reguleres i lov. Da hensikten med formuleringen ikke er si noe om Stortingets generell lovgivningskompetanse, må formuleringen åpenbart forstås slik at Stortinget ved lov også i saker av lokal karakter kan regulere kommunens myndighet og oppgaver. Denne tolkningen følger også av bakgrunnen for forslaget, slik det er redegjort for i dokument nr. 12:13 ( ). Det fremgår der at hensikten med bestemmelsen var å gi grunnlovsvern til retten til frie lokale valg, og at man ikke ønsket å grunnlovfeste det kommunale selvstyre, heller ikke i saker av lokal karakter. Dette

18 blant annet som følge av de avgrensingsspørsmål som kan oppstå om hva som er saker av lokal karakter. Dette innebærer at forslaget åpenbart ikke begrenser Stortinget sitt skjønn. Det vil fortsatt være et hensiktsmessighetsspørsmål for Stortinget med lovgivningen med mer å avgjøre hvilke oppgaver som skal overlates til kommunene, og hvor stor selvstendighet kommunene skal ha, også knyttet til saker av lokal karakter. Dette er også lagt til grunn av Eivind Smith, i nevnte artikkel, se s. 61. Det er ingen motsetning mellom menneskerettigheter og en grunnlovsbestemmelse som nevnt. Som nevnt begrenser ikke bestemmelsen Stortingets hensiktsmessighetsskjønn til å vedta lover som begrenser kommunens handlefrihet. Menneskerettigheter kan uansett ikke anses som saker av «lokal karakter». Kommunen vil også være pålagt å følge de menneskerettigheter som inkorporet som en del av norsk rett. Derimot vil en grunnlovsbestemmelse med det innhold som foreslått kunne tjene både som politisk og rettslig argument. I juridisk sammenheng vil den kunne tjene som argument ved tolkning av den til enhver tid gjeldende lov. Hva som følger av en lov vil måtte bero på lovens egen ordlyd, formål og motiver, og gjennomslagskraften vil slik trolig være svært begrenset. Det vises her også til at formålet med nevnte bestemmelse, slik det også uttrykkelig fremgår av saksfremstillingen til grunnlovsforslaget (dokument nr. 13( ) ikke er å verne det lokale selvstyre, men innbyggernes rett til frie valg på et lokalt nivå. En grunnlovsbestemmelse som her foreslått er ikke egnet for prøving og kontroll av domstolene. Se tilsvarende Eivind Smith s Hvorfor KS kan akseptere forslaget som nå ligger i Stortinget KS kan akseptere forslaget fordi det er viktig å gi retten til lokale valg et konstitusjonelt vern. Dette forslaget vil også bringe Norsk rett i samsvar med de traktatmessige forpliktelser som Norge har påtatt seg, og mer i samsvar med øvrige europeiske lands rett. Ved forslaget er Stortingets hensiktsmessighetsskjønn bevart samtidig som bestemmelsen uttrykk den viktige plass som kommunene har i styringsformen, og anerkjenner det viktige arbeidet som folkevalgte gjør i kommunene. Kommuner er i dag omtalt to steder i Grunnloven, henholdsvis i 58 (valgting) og 105, 5. ledd (dokumentinnsyn og møteoffentlighet). Dette viser at konstitusjonen forutsettes at en kommune finnes, og det er derfor også naturlig at det tas inn en bestemmelse i grunnloven som uttrykk at det er folket i lokale valg som skal «styre» kommunene. Kontaktpersoner; - Styreleder Gunn Marit Helgesen, , gunn.marit.helgesen@ks.no - Advokat Øyvind Renslo, , oyvind.renslo@ks.no

19 Forslag til uttalelse om grunnlovfesting av det lokale folkestyret: Til stortingsrepresentantene Det lokale folkestyret er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet står fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 200-årsjubileum er det på tide å tette dette hullet. Stortinget skal nå stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. (Dokument 12:5 ( ), Dokument 12:19 ( ) og Dokument 12:26 ( )) Vi oppfordrer stortingsrepresentantene på det sterkeste til at det nå blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene.

20 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 6938/14 Sak: 7/14 Tittel: Grunnlovsfesting av det lokale folkestyret Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til KS si oppmoding til Stortinget om å grunnlovsfeste det lokale folkestyret i Noreg, jf. vedlegg 3.

21 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Eli Nes Killingrød, Fylkesrådmannen Sak nr.: 14/ Innspel til arbeidet med nytt inntektssystem for fylkeskommunane Framlegg til vedtak: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad. 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør det lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og som varierer ein god del mellom fylka: a. Folketal, b. busettingsmønster, c. areal, d. topografi, e. ev. andre forhold. 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing.

22 Side 2 av 3 SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN FOR SAKA I eit møte 12. februar vart KS orientert om at Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har starta arbeidet med konkrete modellar for eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane (IS). Regjeringa vil i løpet av kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem frå Dette vert i så fall lagt fram i kommuneproposisjonen for 2015 som kjem i mai i år. I etterkant av orienteringsmøtet fekk fylkesrådmennene mellom anna følgjande melding frå KS: «. KS har god kontakt med departementet om arbeidet, men konkrete forslag som fremmes til politisk behandling i regjeringen vil være intern informasjon i departementet. Er det viktige faglige innspill som den enkelte fylkeskommune mener er viktig å få fram vil vi med glede videreformidle det til departementet. Departementet har orientert om at eventuelle faglige innspill til dem må gis senest i løpet av uke 8.» Fylkesrådmannen legg her fram eit utkast til innspel som fylkesutvalet kan handsame i møtet 26. februar. Fylkesrådmannen har varsla KS om at eit ev. innspel frå fylkesutvalet kjem i etterkant av dette møtet (midten av veke 9). Den faglege delen av IS (delar av utgiftsutjamninga) har tradisjonelt dreidd seg om at det skal gjevast kompensasjon for ufrivillige/lovpålagte kostnader som fylkeskommunane sjølv ikkje kan påverke. Kompensasjonen skal fordelast slik at alle fylka kan tilby likeverdige tenester. I dag er berre vidaregåande opplæring, tannhelsetenesta, skuleskyssen og nokre mindre oppgåver lovpålagde. Det betyr at det berre er for desse tenestene det er mogleg å lage gode faglege kostnadsnøklar. For andre tenester, som kollektivtransport elles, fylkesvegar, kultur, næring, regional utvikling, administrasjon, politisk styring mv, er det ikkje mogleg å lage gode faglege nøklar. Dette har samanheng med at det for desse ikkje er etablert normer som styrer kva tenester/tenestenivå innbyggarane har krav på. Fylkesrådmannen meiner difor at det viktig å få aksept for erkjenninga om at inntektssystemet både dreier seg om fag og politikk. Inntektsutjamninga Grad av inntektsutjamning er eit politisk spørsmål. Dersom ein vil leggje til rette for likeverdige forhold, bør inntektsforskjellar utjamnast i stor grad. I den politiske debatten vert det i blant hevda at fylkeskommunen må behalde meir av eigne skatteinntekter for at dei skal stimulere næringslivet. Prof. Borge (leiar av siste IS-utval) er tydeleg på at det ikkje finst dokumentasjon på at fylkeskommunar og kommunar må behalde meir av eigne skattar for at dei skal prioritere tilrettelegging for næringslivet. Alle (fylkes-) kommunar gjev dette høg prioritet, uavhengig av grad av skatteutjamning. Dette gjentok Borge seinast på eit KSseminar Utgiftsutjamninga På utgiftsutjamningssida meiner fylkesrådmannen at ein må skilje mellom lovpålagde og ikkje lovpålagde tenester. Det er lovkrava som gjev grunnlag for å rekne ut kor mykje kvar fylkeskommune må ha for å for å kunne tilby likeverdige tenester. Lovpålagde tenester Lovpålegga gjeld stort sett vidaregåande opplæring, tannhelsetenester for prioriterte grupper og skuleskyssen. Dei lovpålagte tenestene femnar i dag om ca. halvparten av fylkeskommunane sin økonomi. For denne delen bør ein i prinsippet kunne nytte regresjonsanalysar/kostnadsnøklar for å fastsetje fordelinga mellom fylkeskommunane. Opplæring Når det gjeld vidaregåande opplæring, synest det å vere samanheng mellom utgiftene - særleg på områda lokale og skuleleiing (kostrafunksjonane 510 og 520) og busetjingsmønsteret i fylka. Dei fire nordlegaste fylka, Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane utgjer ei gruppe der utgiftene ligg over 20 % over landsgjennomsnittet. Desse fylka kjem også ut som dei med mest spreidd

23 Side 3 av 3 busetnad (forenkla tilnærming; innbyggarar år pr. km2). Dette indikerer at det er samanheng mellom busetnadsmønster og utgiftsnivå i vidaregåande opplæring. Smådriftsulemper i vidaregåande opplæring er også påvist i ein ECON-analyse utført for departementet. Vi meiner at ein ny kostnadsnøkkel for vidaregåande opplæring må ta omsyn til dette. Samferdsle Det kan vere vanskeleg å isolere kostnadane til skuleskyss, då dette ofte er «opne transportar» som også kan nyttast til t.d. ikkje lovpålagte arbeidsreiser. Ei tilnærming her kan vere å nytte naudsynt dimensjonering av transporttenester for å avvikle skuleskyssen som uttrykk for ufrivillige kostnader og at ein ser bort frå om andre kan nytte restplassar på transporttilbodet. Ikkje lovpålagde tenester På dei andre tenesteområda er det ikkje stilt lovkrav som gjev grunnlag for å rekne ut kor mykje kvar fylkeskommune må ha for å kunne tilby likeverdige tenester. For desse tenestene er det vanskeleg å etablere eit fordelingssystem som er tufta på reint faglege kriterium. Alle kan t.d. hevde å ha eit behov for ein veg frå heim til arbeid, men berre nokre av oss har det. Og er vegen der, kan alle hevde å ha same behov for eit rutegåande transporttilbod til arbeidet, anten dei bur i Sandvika og skal til Oslo sentrum eller dei bur i Vadheim og skal til Høyanger sentrum. Men i og med at desse moglegheitene/tilboda er så ulikt fordelte, kjem vi gjerne i ein situasjon der dei som har mykje infrastruktur blir prioritert høgare enn dei som har lite. Fylkesrådmannen trur at det her er naudsynt å skape ein aksept for at ein for desse områda - som i sum utgjer om lag halvparten av fylkeskommunen sin økonomi - må inn med ei noko sterkare politisk styring, og at inntektene for å kunne tilby desse tenestene vert rekna ut med grunnlag i kriterium som i nokon grad vert politisk fastsette. Tildelingssystemet for regionale utviklingsmidlar er eit godt døme på ei slik tilnærming. Systemet består av tre element: ein fast kronesum pr. innbyggar (golv) tildelingar etter eit objektivt kriteriesett skjønsmidlar for å ivareta politisk prioriterte enkeltelement. Fastsetjing av kor mykje av midlane som skal tildelast etter kvart av desse elementa, avspeglar ei form for politisk prioritering innafor området regional utvikling. Skal ein overføre dette til dei ikkje lovpålagde tenestene kan eit døme på tilnærming vere: FK med mange innbyggjarar har eit større behov enn FK med få innbyggjarar. FK med stort areal har eit større behov enn FK med lite areal. FK med spreidd busetnad har eit større behov enn FK med tett busetnad. FK med krevjande topografi har større behov enn FK med enkel topografi. Skjønsmidlar ut frå politiske prioriteringar. For dei dei tre første av desse kulepunkta har vi lett tilgjengelege data. For det fjerde må ein velje nokre høvelege indikatorar. I eit slikt delsystem kan ein t.d. seie at 40 % av totalpotten skal fordelast etter folketal, medan restpotten kunne vore fordelt på dei andre punkta (t.d. 20/20/10/10). Her vil det kunne vere ulike politiske syn på korleis prosentfordelinga bør vere. Ei slikt system vil opplagt hatt sine svake sider, men også dette systemet kunne vore utvikla. Fylkesrådmannen vil hevde at ei slik tilnærming er meir open enn det meir tradisjonelle systemet vi har i dag - som berre tilsynelatande er reint fagleg basert.

24 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 6939/14 Sak: 8/14 Tittel: Innspel til arbeidet med nytt inntektssystem for fylkeskommunane Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad. 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør det lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og som varierer ein god del mellom fylka: a. Folketal, b. busettingsmønster, c. areal, d. topografi, e. ev. andre forhold. 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til vedtak:

25 Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør sikre likeverdige tenester og ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad. 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og/eller som varierer ein god del mellom fylka: a. folketal b. busettingsmønster c. areal d. topografi e. tenester delvis løyste gjennom statlege tilbod. NSB-tilbodet er her eit svært godt døme f. eventuelle andre forhold 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing som supplerande/underbyggande materiale til vedtakspunkta 1-4 ovanfor. Avrøysting: Framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesrådmannen kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Regjeringa vil om kort tid ta stilling til om det skal fremjast eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå I denne samanheng har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via KS, invitert fylkeskommunane til å kome med innspel. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane bør sikre likeverdige tenester og ta omsyn til/byggje på desse grunnelementa; 1. Inntektssystemet består av både fag og politikk. Ein kan ikkje rekne seg fram til «rettferdig fordeling» basert på faglege kriterium aleine. 2. Inntektsutjamning; For å legge til rette for likeverdige tilbod bør inntektsforskjellar utjamnast i størst mogleg grad.

26 3. Utgiftsutjamning - lovfesta tenester; Det bør lagast faglege kostnadsnøklar for dei lovfesta tenestene: a. vidaregåande opplæring b. tannhelse c. skuleskyssen I arbeidet med slike kostnadsnøklar bør det takast aktivt stilling til om variasjon i busettingsmønsteret skal vektleggjast. 4. Utgiftsutjamning - ikkje lovfesta tenester; Resterande fylkeskommunal aktivitet - om lag 50% av den fylkeskommunale totaløkonomien - er ikkje lovpålagd. Her bør ein i fordelinga ta omsyn til komponentar som er utgiftsdrivande og/eller som varierer ein god del mellom fylka: a. folketal b. busettingsmønster c. areal d. topografi e. tenester delvis løyste gjennom statlege tilbod. NSB-tilbodet er her eit svært godt døme f. eventuelle andre forhold 5. Fylkesutvalet viser elles til fylkesrådmannen si saksutgreiing som supplerande/underbyggande materiale til vedtakspunkta 1-4 ovanfor.

27 Side 1 av 8 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 13/ Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane sluttar seg til dei vurderingar og synspunkt som ligg i fylkesrådmannen si saksutgreiing og legg opp til at denne vert sendt inn som vår fråsegn i høve jordbruksoppgjeret for Vedlegg: 1. Brev - Invitasjon til å gi innspel til jordbruksforhandlingane 2014 Andre dokument som ikkje ligg ved: Meld. St. nr. 9 ( ) Velkomen til bords Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane 2002 SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Sogn og Fjordane fylkeskommune skal gje høyringsuttale i samband med årets jordbruksoppgjer mellom staten og forhandlingspartane i jordbruket våren Sogn og Fjordane er eit fylke der jordbruket framleis står sterkt, men der jordbruket endrar seg i same retning som elles i landet. Fylket har gode føresetnader for å produsere mat basert på grovfòr og auke produksjonen av frukt og bær til ein marknad som ikkje er metta. Næringa må ha inntektsmoglegheiter og stabile rammevilkår som gjer at det vert rekruttert nye utøvarar og at desse torer å investere for ein framtidsretta produksjon. 2. Framlegg til fråsegn frå Sogn og Fjordane fylkeskommune i samband med jordbruksoppgjeret 2014 Sogn og Fjordane fylkeskommune krev at lønsemda og inntektsmoglegheitene i jordbruket vert styrka. Det vert vist til St.meld.nr. 9 ( ) Velkomen til bords, som legg opp til auka matproduksjon, ein variert bruksstruktur og eit landbruk over heile landet. Sogn og Fjordane er eit fylke der jordbruk er ei viktig næring som skapar verdiar og gjev store ringverknader i andre næringar. Jordbruk og skogbruk står for 6% av verdiskapinga, og rundt 5% av arbeidsplassane i fylket. Eit velhalde kulturlandskap og lokal matproduksjon gjennom eit aktivt landbruk er ein viktig føresetnad for ei levedyktig reiselivsnæring. Sogn og Fjordane har særlege føresetnader for å drive produksjonar basert på grovfór og utmarksressursar. Frukt og bær er og viktige produksjonar og har synt klare resultat i form av auke i produksjon, marknadsdelar og verdiskaping. Desse produksjonane er avhengig av gode og stabile vilkår for å vekse vidare. Sogn og Fjordane fylkeskommune viser særleg til følgjande:

28 Side 2 av 8 1. Utviklinga syner at produksjonen i stadig større grad vert avhengig av kraftfòr og då kraftfòr av importert korn. Dette gjer at vi ikkje får nytte dei store ressursane som særleg Vestlandet har i form av grovfòr. Produksjonar basert på grovfòr og utmarksressursar må prioriterast. Næringsutøvarane må få ei inntekt som stimulerer til å vere med vidare, utvikle produksjonen og nytte ressursane. Dette er avgjerande for å oppretthalde ei aktiv næring og rekruttere nye næringsutøvarar. Sogn og Fjordane er eit fylke med ein topografi som gjev særlege utfordringar med omsyn til effektiv produksjon. Bruka er meir tungdrivne, einingane er mindre, og det er store utfordringar knytt til transport for dei som driftar mykje leigejord. Distriktstilskot på kjøt og mjølk er viktige verkemiddel og må styrkast. Vidare må det stimulerast til satsing på sau gjennom innføring av driftstilskot på sau for auke attraktiviteten til denne næringa, og for at produksjonen av norsk kjøt skal aukast. Bruk av utmarksressursar må premierast for å få fleire dyr ut på beite, slik at ressursane i utmarka kan utnyttast betre, og at kulturlandskapet dermed vert halde i hevd. Sogn og Fjordane er eit fylke som kan auke den marknadsretta produksjonen av frukt og bær. Det må setjast inn tiltak som resulterer til at det vert attraktivt å nytte norske råvarer i næringsmiddelindustrien. Denne industrien er avgjerande for ei vidare satsing på frukt og bær slik marknaden ønskjer. 2. Framtidig satsing på auka produksjon krev store investeringar, noko som gjev behov for investeringsverkemiddel, men og at det ligg stabile rammevilkår til grunn slik at fleire tør å investere. Om ikkje fleire investerer i jordbruket i Sogn og Fjordane er det stor fare for at produksjonen vil gå ned, i staden for å auke. Det er stor trong for investeringar i jordbruket i fylket. Mjølkeproduksjonen er den mest kapitalkrevjande delen. Vidare er det trong for investeringar i andre produksjonar som t.d. sau og frukt/bær. Regionalt nivå i Sogn og Fjordane må, på grunn av ulike regionale utfordringar i fylket, få mynde til å sjølv å setje taket på investeringsstøtte. Det er slik det vert gjort i dei tre nordligaste fylka. 3. Det må bli stilt til rådvelde meir ressursar til beredskap i ei tid med endra klima og auka risiko for naturhendingar, noko som har alvorlege konsekvensar for avlingar og matforsyning. 3. Bakgrunn Prosess Fylkeskommunane er bedne om å kome med høyringsinnspel framom årets jordbruksforhandlingar, som tidlegare år. Fristen for å levere inn innspel er 1. februar, men grunna tidspunkta for dei politiske møta, må endeleg vedtak ettersendast når desse er gjort. Det er gitt aksept for slik ettersending. Framlegget til høyringsuttale er basert på innspel frå næringsorganisasjonane og den offentlege regionale partnarskapen gjennom møte og drøfting på administrativt nivå. Jordbruket i Sogn og Fjordane - status Sogn og Fjordane er eit aktivt landbruksfylke der næringa utgjer ein større del av sysselsettinga og næringsstrukturen enn andre fylke. Fylket følgjer dei same trendane som elles i landet med meir effektiv produksjon, stadig større bruk, og nedgang i tal sysselsette knytt direkte til landbruket. Fylket har ein topografi som naturleg avgrensar kor store alle bruka kan vere og som gjer at det er meir arbeidskrevjande å produsere her i fylket enn til dømes i delar av Rogaland og Trøndelagsfylka.

29 Side 3 av 8 Tabellar og tal som er nytta til illustrasjon er alle henta frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1. Areal Arealet vert i stort grad nytta til grovfòrproduksjon. Det er ein liten del av jorda som vert nytta til frukt og bær og åkerareal. Arealet i Sogn og Fjordane nytta til jordbruksføremål går ned. I perioden tala er henta frå har ein gått over til digitale kart som gjev eit meir nøyaktig bilete av arealet i drift slik at nedgangen vert større. Fylkesmannen si landbruksavdeling anslår at den reelle nedgangen er på om lag dekar. Likevel misser Sogn og Fjordane landbruksareal i eit større tempo enn resten av landet. Det er arealnedgang i alle kommunar unntatt Førde og Aurland. Arealet som til ei kvar tid er i drift endrar seg og det er det mest tungdrivne arealet som går ut av produksjon som følgje av modernisering og effektivisering av drifta. Ser vi på kystkommunane, er nedgangen størst her. 1

30 Side 4 av 8 Ein stadig større del av matproduksjonen er basert på kraftfòr. Produksjon på kraftfòr er billegare og gjer at grasressursane tapar, noko som ikkje er gunstig for Sogn og Fjordane og dei andre vestlandsfylka som har god tilgang på dette. Produksjon Sogn og Fjordane er det sjette største mjølkeproduksjonsfylket i landet. Utviklinga i fylket følgjer resten av landet og det er i tidsrommet 2011 til 2012 ein auke i mjølkeproduksjonen. Tal mjølkekyr går ned, men kvart dyr produserer meir enn tidlegare. Likevel ser vi at fylket ikkje aukar like mykje som resten av landet. Snittkvoten på eit mjølkebruk i Sogn og Fjordane var i tonn. Dette er den lågaste snittkvoten i landet sjølv om kvotene har auka i fylket gjennom dei siste ti åra. Ser vi på utviklinga på kysten, så gjeld den same tendensen som på areal. Mjølkeproduksjonen flyttar seg til andre delar av fylket og sjølv om utviklinga her og følgjer same tendens som resten av landet og fylket, er nedgangen mykje større her.

31 Side 5 av 8 Kjøtproduksjonen følgjer same utvikling som mjølk og med lågare tal dyr i mjølkeproduksjonen gjer det til at produksjonen av storfe og vert lågare. Fylket tapar terreng mot resten av landet sjølv om utviklinga følgjer same tendens. Sogn og Fjordane er eit fylke som egnar seg godt til produksjon av sau og er det fjerde største sauefylket i landet. I 2012 vart det produsert tonn kjøt som utgjer 9 prosent av den nasjonale produksjonen. Men her ser vi og at produksjonen har falle og at fylket ikkje greier å ta igjen resten av landet sjølv om ein har hatt auke, og no dei seinare åra, ei utflating i produksjonen. Fylket har hatt gode resultat på frukt og bær og særleg bringebær dei siste åra. I 2012 produserte Sogn og Fjordane 74 prosent av samla produksjon av bringebær i landet. Nye sortar og produksjonsmetodar har gjort at ein har greidd å auke produksjonen med gode resultat. Men ser vi på samanlikninga av relative endringar mellom fylket og resten av landet har resten av landet auka sin produksjon meir enn Sogn og Fjordane, sjølv om fylket har greidd å tette dette gapet noko dei siste åra.

32 Side 6 av 8 Sysselsetting Sogn og Fjordane har framleis ein betydeleg av del av sysselsettinga knytt til landbruk samanlikna med resten av landet personar var sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane i 4. kvartal Dette utgjer 4,6 prosent av dei sysselsette i fylket. Tilsvarande tal for landet elles er 1,9 prosent. Som vi ser av tabellen nedanfor, nærmar Sogn og Fjordane seg (sakte) resten av landet i utvikling. Sogn og Fjordane har i tillegg fleire bedrifter i næringsmiddelindustrien og det er rekna at det er om lag 1000 arbeidsplassar knytt til foredlingsbedriftene 2. Vidare legg landbruksnæringa grunnlaget for arbeidsplassar knytt til leverandørindustri, transport og tenestekjøp. 2 Regional bygdeutviklingsstrategi Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

33 Side 7 av 8 Investeringar Det er blitt investert mykje i landbruket dei siste åra, noko som både har samanheng med at mange driftsbygningar rundt omkring som vart bygde i tidlegare store utbyggingsrunde på 70- og 80-talet no er modne for utskifting. Særleg kapitalkrevjande er investering i mjølkeproduksjonen som er ein av våre hovudproduksjonar. Tilgangen på investeringsmidlar er jamt over god, men retningslinjer for tilskot er fastsett sentralt og gjev grenser for korleis ein kan gje investeringstilskot. Det er krav om lausdrift. Dette gjer at det berre vert gjeve tilskot til ombyggingar frå bås- til lausdrift. Kostnadane ved slike ombyggingar vert ofte så store at søkjar stangar i tilskotstaket og får då ikkje naudsynt tilskot til ombygging. Alternativet er då at det ikkje vert ombygging og at produksjonen vert lagt ned. Det må verte rom for meir regional mynde på dette feltet slik at investeringsmidlane kan tilpassast lokale tilhøve, for å vere med på å halde på produksjonen og medverke til at denne vert auka. Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane 2002 Ved handsaming av Fylkesplanen , vedtok fylkestinget at det skulle utarbeidast ein fylkesdelplan for landbruk Denne planen tok føre seg status og utviklingstrekk ved landbruket i fylket. Dei utfordringar som vert skildra her, er framleis gjeldande. Fylkesdelplanen skisserer følgjande hovudmål og delmål: Hovudmål: Livskraftige bygder i Sogn og Fjordane Delmål: Halde på fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg. Vedlikehalde og fornye kulturlandskapet. Auke næringsmessig utnytting av skog og utmark. Styrke økonomien i bygdenæringane. Bygda som ein god plass å bu.

34 Side 8 av 8 4. Vurdering og konklusjon Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å produsere mat basert på grovfòr. Dette pregar hovudproduksjonane våre; mjølk og kjøt frå storfe og sau. Vidare har fylket gode produksjonsmiljø for frukt og bær. Desse miljøa har hatt særs gode resultat dei siste åra. Tala syner at tal dyr, areal og produksjon generelt minkar. Fylket følgjer dei same trendane som elles i landet, med færre og større bruk. Til dømes vert det høgare produksjon per ku. Færre sysselsette i landbruket er ikkje unormalt når ein ser den samla utviklinga i jordbruket. Vi registrerer at fylket tapar, samanlikna med resten av landet. Dei negative utviklingstrekka er sterkare i Sogn og Fjordane enn i resten av landet. Ei særleg kjelde til uro er utviklinga på kysten i fylket, der vi ser at dei negative utviklingstrekka vert endå 3 meir forsterka. Med stadig færre som driv aktivt jordbruk på kysten, vil og fagmiljøa forvitre og tilknytte bedrifter vil forsvinne. Det er eit nasjonalt og regionalt mål å auke matproduksjonen i landet og i fylket. Vi har utviklingstrekk som gjer at det er vanskeleg å nå dei måla som er sette. Den negative utviklinga må snuast. For å kunne lukkast med å rekruttere nye aktørar til næringa må inntektsmoglegheitene vere slik at det er forsvarleg å investere høge summar og bruke mykje tid. Nye produksjonsmetodar og nye teknologiske løysingar er med på å gjere næringa attraktiv. Men næringa har og trong for stabile rammevilkår, til liks med andre næringar, for at aktørane skal tore å satse. Sogn og Fjordane krev av rammevilkåra vert gode for produksjonar som legg grunnlaget for stor verdiskaping knytt til produksjon av mat. Det vil også legge grunnlaget for mange andre bedrifter og arbeidsplassar. Mjølkeproduksjonen er den viktigaste, i tillegg til sau, frukt og bær. Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å medverke til å nå dei nasjonale måla om auka matproduksjon. Fylket har stor og god tilgang på grovfòr og utmarksbeite, noko som må nyttast i produksjonane. Ei betre utnytting av desse resursane vil vere med på å hindre attgroing og stimulere til eit aktivt jordbruk. Dette er også viktig i reiselivssamanheng. Dette saksførelegget er basert på dei innspela fylkeskommunen har motteke i høve saka og tidlegare fråsegner som er gjevne frå vår side. 3 Regionalt bygdeutviklingsprogram Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

35 Fylkeskommunane - alle Dykkar ref Vår ref Dato Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 Ein stor del av grunnlaget og verkemidlane for landbruks- og matpolitikken blir utforma gjennom den årlege jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet legg vekt på å gi berørte aktørar moglegheit til å påverke politikkutforminga gjennom tilbakemeldingar og innspel i forbindelse med jordbruksoppgjeret. I den sammenheng minner vi om moglegheita fylkeskommunane har til å avgi innspel i forbindelse med dei årlege jordbruksforhandlingane. Til årets jordbruksforhandlingar har 17 fylkeskommunar levert innspel. Innspela er politisk forankra i fylkesting eller fylkesutval. Som tidlegare år er vedtaka basert på innspelsprosessar der næringsorganisasjonar og regionalt partnarskap har delteke. Innspela tek både opp tilhøve innanfor ramma av nasjonal landbruks- og matpolitikk, og særskilde regionale utfordringar. Saksframlegga viser at det gjennomgåande er ført diskusjonar i fylkestinga som svarer til målsettinga om å auke det landbrukspolitiske engasjementet i fylkeskommunane. Tema som går att i innspela er auka matproduksjon, styrking av økonomi og investeringar, mjølkeproduksjon/grovfôrbasert produksjon, regional tilpassing av landbruks- og matpolitikken og problemstillingar innanfor rekruttering og kompetanseheving. Forslaga og kommentarane i innspela frå fylkeskommunane er behandla og vurdert i samband med arbeidet knytt til årets forhandlingar. Av kapasitetsomsyn har departementet ikkje moglegheit til å gje tilbakemelding på dei enkelte innspela, men vi viser til årets jordbruksavtale som er tilgjengeleg på denne nettadressa: html?id= Landbruks- og matdepartementet ønskjer å takke fylkeskommunane for innspela til jordbruksforhandlingane i Samstundes ønskjer departementet med dette å invitere fylkeskommunane til å kome med innspel til jordbruksforhandlingane i Postadresse Postboks 8007 Dep Kontoradresse Teatergata 9 Telefon Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk 0030 Oslo Org no. Telefaks Sakshandsamar Kristin Sve

36 Fristen for å sende oss innspel er 1. februar Mange av fylkeskommunane har dei siste åra bedt om å få utsett denne fristen. Det er viktig at fristen for innspel blir overhaldt, slik at departementet har moglegheit til å ta med innspela i førebuingane til jordbruksforhandlingane. Vi ber difor om at fylkeskommunane må tilpasse sine prosessar i forbindelse med innspela slik at departementet mottek innspel innan fristen. Med helsing Wenche Østrem (e.f.) avdelingsdirektør Kristin Sve rådgjevar Side 2

37 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 13/ Internt l.nr. 6940/14 Sak: 9/14 Tittel: Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 Behandling: Frå Hovudutvalet for plan og næring låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane sluttar seg til dei vurderingar og synspunkt som ligg i fylkesrådmannen si saksutgreiing og legg opp til at denne vert sendt inn som vår fråsegn i høve jordbruksoppgjeret for Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til vedtak: Vestlandslandbruket er avhengig av stabile og føreseielege rammevilkår med omsyn til økonomi, utnytting av grovfor og utmarksbeite. Distriktstilskot på kjøt og mjølk er viktige verkemiddel som må styrkast. Vidare må rekrutteringa til næringa betrast. Av miljø- og beredskapsomsyn er det påkravd at produksjonen i norsk landbruk aukar og i større grad bygger på lokalt produsert for. Sogn og Fjordane er eit fylke der jordbruk er ei viktig næring som skapar store verdiar og gjev store ringverknader i andre næringar. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane viser elles til vurderingar og synspunkt i fylkesrådmannen si saksutgreiing. Framstegspartiet, Høgre og Venstre sette fram slikt framlegg som tillegg til tilrådinga frå fleirtalet i hovudutvalet for plan og næring: Jordbruksavtalesystemet med sine pris- og marknadsreguleringar og tilknytta regelverk har over ein lenger periode gitt ei svært negativ utvikling for det norske landbruket. Landbrukspolitikken har medført ei halvering av tal produsentar på 20 år, så mange som gardsbruk står i dag tome, og det er omfattande problem med attgroing i mange bygder. Landbrukspolitikken har medført ein dårleg inntektsutvikling for næringa, og det er få matprodusentar som i dag hentar hovuddelen av si inntekt frå garden. For forbrukarane fører dagens landbrukspolitiske rammeverk til høge matvareprisar og dårleg vareutval i forhold til våre naboland. Kostnadane ved det jordbrukspolitiske systemet med store overføringar over statsbudsjettet rammar og forbrukarane gjennom høge skattar. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er viktig å styrkje bøndene sin næringsfridom, ved å mjuke opp rigide produksjons- og marknadsreguleringar som avgrensar produsentane sine mogligheiter til å utvikle produksjonen. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner vidare at fri etablering i alle produksjonar må gjenopprettast og ein vil berre behalde produksjonsbegrensningar som sikrar miljø og eit godt dyrevern. Færre reglar og reguleringar for

38 landbruket vil bety større utviklings- og inntektsmogligheiter enn dagens regulerte rammebetingelsar gjer grunnlag for. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er eit betydeleg potensial for forenkling og avbyråkratisering i landbrukspolitikken. Det er urovekkjande at det i 2008 var 21 bønder for kvar landbruksbyråkrat, mens det tilsvarande talet i 1965 var 85. I dag vert over 4 milliardar brukt på landbruksbyråkratiet, og dette er etter Sogn og Fjordane Fylkeskommune sitt syn alt for mykje. Ein må leggje opp til ei kraftig forenkling og avbyråkratisering i landbruket. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det må etablerast likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktørar i meierisektoren. Fylkeskommunen ber om at det vert etablert eit juridisk og eigarmessig skilje mellom marknadsregulator og TINE ved at oppgåvene som marknadsregulator vert lagt til eit eige offentleg eigd selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Dette vil også fjerne ein del av behovet for etterkontroll, sidan TINE-konsernet sitt incentiv til kryssubsidiering ikkje lenger ville vore tilstades. Avrøysting: Framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedteke. Noralv Distad, Frank Willy Djuvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Vestlandslandbruket er avhengig av stabile og føreseielege rammevilkår med omsyn til økonomi, utnytting av grovfor og utmarksbeite. Distriktstilskot på kjøt og mjølk er viktige verkemiddel som må styrkast. Vidare må rekrutteringa til næringa betrast. Av miljø- og beredskapsomsyn er det påkravd at produksjonen i norsk landbruk aukar og i større grad bygger på lokalt produsert for. Sogn og Fjordane er eit fylke der jordbruk er ei viktig næring som skapar store verdiar og gjev store ringverknader i andre næringar. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane viser elles til vurderingar og synspunkt i fylkesrådmannen si saksutgreiing.

39 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for plan og næring Sak nr.: 13/ Internt l.nr. 4711/14 Sak: 5/14 Tittel: Innspel til jordbruksforhandlingane 2014 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane sluttar seg til dei vurderingar og synspunkt som ligg i fylkesrådmannen si saksutgreiing og legg opp til at denne vert sendt inn som vår fråsegn i høve jordbruksoppgjeret for Endringsframlegg: Framstegspartiet, Høgre og Venstre sette fram slikt tillegg: Framstegspartiet, Høgre og Venstre støttar framlegg til vedtak, men fremjar følgjande tilleggsframlegg: Jordbruksavtalesystemet med sine pris- og marknadsreguleringar og tilknytta regelverk har over ein lenger periode gitt ei svært negativ utvikling for det norske landbruket. Landbrukspolitikken har medført ei halvering av tal produsentar på 20 år, så mange som gardsbruk står i dag tome, og det er omfattande problem med attgroing i mange bygder. Landbrukspolitikken har medført ein dårleg inntektsutvikling for næringa, og det er få matprodusentar som i dag hentar hovuddelen av si inntekt frå garden. For forbrukarane fører dagens landbrukspolitiske rammeverk til høge matvareprisar og dårleg vareutval i forhold til våre naboland. Kostnadane ved det jordbrukspolitiske systemet med store overføringar over statsbudsjettet rammar og forbrukarane gjennom høge skattar. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er viktig å styrkje bøndene sin næringsfridom, ved å mjuke opp rigide produksjons- og marknadsreguleringar som avgrensar produsentane sine mogligheiter til å utvikle produksjonen. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner vidare at fri etablering i alle produksjonar må gjenopprettast og ein vil berre behalde produksjonsbegrensningar som sikrar miljø og eit godt dyrevern. Færre reglar og reguleringar for landbruket vil bety større utviklings- og inntektsmogligheiter enn dagens regulerte rammebetingelsar gjer grunnlag for.

40 Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det er eit betydeleg potensial for forenkling og avbyråkratisering i landbrukspolitikken. Det er urovekkjande at det i 2008 var 21 bønder for kvar landbruksbyråkrat, mens det tilsvarande talet i 1965 var 85. I dag vert over 4 milliardar brukt på landbruksbyråkratiet, og dette er etter Sogn og Fjordane Fylkeskommune sitt syn alt for mykje. Ein må leggje opp til ei kraftig forenkling og avbyråkratisering i landbruket. Sogn og Fjordane Fylkeskommune meiner at det må etablerast likeverdige konkurransevilkår mellom TINE og andre aktørar i meierisektoren. Fylkeskommunen ber om at det vert etablert eit juridisk og eigarmessig skilje mellom marknadsregulator og TINE ved at oppgåvene som marknadsregulator vert lagt til eit eige offentleg eigd selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Dette vil også fjerne ein del av behovet for etterkontroll, sidan TINE-konsernet sitt incentiv til kryssubsidiering ikkje lenger ville vore tilstades. Avrøysting: Framlegget frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. Framlegg frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre fekk 3 røyster, Bjørn Hollevik, Klaus Iversen og Britt Dalbotten, og fall Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane sluttar seg til dei vurderingar og synspunkt som ligg i fylkesrådmannen si saksutgreiing og legg opp til at denne vert sendt inn som vår fråsegn i høve jordbruksoppgjeret for 2014.

41 Side 1 av 3 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 13/ Høyring - Forslag om å oppheva bestemmelsen om priskontroll i konsesjonslova. Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova. 2 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar. Vedlegg: Høringsbrev - Forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonslova Høringsnotat - Forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonslova SAKSFRAMSTILLING 1.. Bakgrunn Sogn og Fjordane fylkeskommune er beden om å kome med høyringsuttale i samband med at Landbruks- og matdepartementet (LMD) ynskjer å oppheve bestemmelsen med såkalla «priskontroll» i konsesjonslova. Brevet vart sendt ut i starten av desember Høyringsfristen er sett til 1. februar Endeleg vedtak etter politisk handsaming vil verte ettersendt frå fylkeskommunen når dette er klart. Slik ettersending er klarert med LMD. Lovteksten Landbruks- og matdepartementet vil oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Denne seier: 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling (utheva her), 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

42 Side 2 av 3 Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Føremålet med lova Konsesjonslova regulerer og kontrollerer omsetninga av fast eigedom for å oppnå eit effektivt vern av produksjonsareal i landbruket. Det skal takast omsyn til ulike faktorar som peika på i lova, mellom anna om prisen medverkar til ei prisutvikling som er samfunnsmessig forsvarleg. Lova gjeld bebygde eigedommar som er konsesjonspliktige; eigedomar som er over 100 dekar eller der fulldyrka og overflatedyrka jord utgjer meir enn 25 dekar. Ved sal av ein konsesjonspliktig eigedom som skal nyttast til landbruksføremål, skal det gjerast ei vurdering av om prisen som er avtala medverkar til dømes til at prisane på tilsvarande eigedomar stig. Vidare kan for høg pris gjere det vanskeleg for den som ynskjer å kjøpe å til dømes investere i tillegg utan at ressursgrunnlaget på landbrukseigedomen kan forsvare dette. Ei stigande prisutvikling som ikkje er i takt med inntektsmoglegheiter og investeringskostnader, kan gjere det vanskeleg for interesserte å kome inn i næringa og kjøpe seg gardsbruk. I følgje høyringsnotatet frå LMD vart ordninga med prisvurdering drøfta i full breidde i St.mld. nr. 19 ( ) der ein la til grunn at vurderinga fungerte etter føremålet. Næringskomiteen la vidare til grunn at bruksverdien til landbruksføremål og kostnadsnivå for landbruksbygg skulle danne grunnlaget for prissettinga når ein handsama endringar i lovgivinga i Sidan lova vart gjeldande i 1974, har buverdien på eigedomen blitt tillagt vekt. Landbruks- og matdepartementet gjorde endringar i dette i 2010 og 2012 der dei heva beløpsgrensa (først til kr. og deretter til kr) på konsesjonspliktige eigedomar slik at eigedomar der prisen vart fastsett under dette ikkje skulle bli gjenstand for prisvurdering. Dette er gjort for å få auke fart i omsetninga av dei mindre landbrukseigedomane der eigedomen har størst verdi som bustad. Bakgrunn for Landbruks- og matdepartementet sitt forslag Departementet peikar på at reglane om såkalla «priskontroll» dempar omsetninga av landbrukseigedomar, legg dempar på investeringslysta hos eksisterande eigarar, og grip inn i den private eigedomsretten. LMD seier vidare at desse reglane gjeld for eit lite tal eigedommar og at ei avvikling ikkje vil føre til uforsvarleg prisutvikling. Endeleg vert det og peika på at ei fjerning av prisvurderinga på landbrukseigedomar vil kunne føre til auka moglegheiter for kjøp av tilleggsjord for dei næringsutøvarane som ynskjer det. Endring i regelverket vil føre til mindre ressursar nytta til dette i kommunar og fylke. Departementet syner og til at dei vil kome med framlegg til andre lovendringar ved seinare høve, men seier ikkje noko om kva dette vil vere. 2. Vurdering Fylkesrådmannen meiner det aktuelle framlegget må sjåast i samanheng med anna lovverk som gjeld landbruksområdet. LMD har rett i at det gjeld eit lite tal landbrukseigedomar. Dersom ein skal gjere endringar slik at prisar på landbrukseigedomar blir harmoniserte, bør dette avstemmast med reglane om odel.

43 Side 3 av 3 Takstar som vert sett i samband med odel vert handsama i høyringsnotatet, men det er uklårt kva departementet meiner med dette i denne samanheng. I høyringsbrevet vert det og referert til tidlegare handsaming av regelverk i stortingsmelding og i komitèhandsaming. Her er det gjort vurderingar som seier at prisvurderinga fungerte slik som tenkt og at prisane må gjere den som overtek eigedomen i stand til å ha ein brukbar økonomi. Det er ikkje gjort noko vurdering av desse konklusjonane opp i mot det nye forslaget frå departementet. Regelverket om prisvurdering har eksistert i lang tid og det kan tenkast at det er på tide å sjå på lovene på nytt. Likevel bør ein sjå på heile lova og sjå på lova om odelsrett i samanheng for å sjå om det er ting som bør endrast, og ikkje berre på radikale endringar av einskilddeler av lova som det er vanskeleg å sjå konsekvensane av på lenger sikt. I pressområde vil truleg eit «frislepp» på landbrukseigedomar auke prisen på eigedomen og kome inn under det som kan reknast som «samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling» og slik hindre at nye som ynskjer det, kjem inn i næringa. Med inntektstilhøva i landbruket og dei kostnadar som trengst til investeringar i driftsbygningar, er det rimeleg å tru at det er dei færraste som kan vere med i ein priskonkurranse. Departementet peiker på moglegheitene for kjøp av tilleggsjord og slik minske leigejordsproblematikken, noko som er ei utfordring i jordbruket i dag. Ein bør då sjå på om det er meir ein kan gjere i høve til å dele opp landbrukseigedomar og skilje ut areal og bygningar til bustadføremål i staden for at hus vert ståande tome. Det er gjort endringar i beløpsgrensene for kva eigedomar som skal ha prisvurdering dei siste åra. Desse endringane er blitt gjort relativt nyleg og ein skulle sett at desse beløpsgrensene var i funksjon noko lenger for å sjå om dei gav effekt. Den siste endringa kom i rundskriv i november 2012, og dette er kort tid for å sjå nokon effekt i negativ eller positiv retning. 3. Tilråding Fylkesrådmannen meiner forslaget frå Landbruks- og matdepartementet ikkje tek tilstrekkeleg opp problem som burde vore greidd ut, drøfta og sett i samanheng med andre tilgrensande lover og reglar. Det er t.d. ikkje unaturleg å vurdere forslaget saman med praktisering av bu- og driveplikt. Forslaget og høyringsbrevet syner ikkje til nokon fagleg bakgrunn for forslaget. Det er positivt at det vert søkt forenkling, men departementet bør sjå framlegget i samanheng med tidlegare drøftingar og tilrådingar og søke å greie ut kva konsekvensar dette vil ha, både for prisutviklinga i landbruksnæringa, andre lover, og kva det vil gje av t.d. sparte kostnader i kommunesektoren.

44 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høringsbrev forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Bestemmelsen sier at det ved avgjørelsen av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Eiere av landbrukseiendom vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen kan videre bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Høringsfristen settes til 1. februar Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette NO-0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

45 Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

46 Høringsnotat Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr. 1 Landbruks- og matdepartementet, 4. desember 2013 Innhold 1. Innledning Priskontroll Begrepet priskontroll Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Priskontroll ved tvangssalg Andre forhold som påvirker prisutviklingen Statistikk Hvorfor oppheve priskontrollen Innledning Begrunnelsen for priskontrollen Styrke eiendomsretten Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Øke investeringslysten Rekruttering og leiejord Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Tvangssalg Departementets forslag Konsekvenser Spørsmål knyttet til ikrafttredelsen Administrative og økonomiske konsekvenser

47 1. INNLEDNING Dette notatet inneholder forslag til endring i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Høringsforslaget gjelder 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. I høringsnotatet legger departementet opp til å fremme en lovproposisjon med forslag om å oppheve priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Departementet har derfor ved brev av henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad. Departementet vil på et senere tidspunkt sende ut høringsnotater med forslag om andre lovendringer. 2. PRISKONTROLL 2.1 Begrepet priskontroll Gjeldende konsesjonslov bruker ikke begrepet priskontroll. Begrepet blir i praksis brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven 9 første ledd nr 1. Det fremgår der at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Begrepet priskontroll blir i dette notatet brukt om denne vurderingen. 2.2 Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 innførte regler om priskontroll ved erverv av konsesjonspliktig eiendom. Det framgikk av formålsbestemmelsen 1 nr. 4 at konsesjonsmyndighetene skulle vurdere prisen når de vurderte om det skulle gis konsesjon for erverv av en fast eiendom. Det konsesjonsmyndighetene blant annet skulle vurdere var om den avtalte prisen for konsesjonseiendommen tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Gjeldende konsesjonslov er lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Hjemmelen for priskontroll er i denne loven plassert i 9 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gir anvisning på hva det særlig skal legges vekt på når konsesjonsmyndighetene vurderer om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til landbruksformål. Når begrepet særlig vekt er brukt, er det et 2

48 uttrykk for at hensynet skal tillegges stor vekt. Begrepet særlig vekt betyr imidlertid ikke at en må avslå alle søknader om konsesjon der den avtalte prisen er for høy sett i forhold til gjeldende retningslinjer. Det kan gis konsesjon selv om prisen er for høy i de tilfellene der andre relevante hensyn veier tyngre. Priskontrollen gjaldt etter konsesjonsloven fra 1974 for erverv av alle konsesjonspliktige eiendommer, uansett hva slags type eiendom det var tale om. Det skulle foretas konkrete verdiberegninger i alle konsesjonssaker der det var tvil til stede om den avtalte kjøpesum lå innenfor rammen for en samfunnsmessig forsvarlig pris. Slik var situasjonen fram til konsesjonsloven av 2003 tok til å gjelde. Konsesjonsloven fra 2003 har bare hjemmel for priskontroll ved erverv av konsesjonspliktige landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål. Grunnen til at priskontrollen for andre eiendommer ble opphevet, var at det i praksis bare i liten grad ble ført priskontroll på slike eiendommer. Det hang sammen med mulighetene for å føre en effektiv kontroll. Det ble lagt til grunn at med de nye konsesjonsgrensene i konsesjonsloven fra 2003 ville hovedtyngden av andre eiendommer enn landbrukseiendommer bli omsatt uten at det oppsto konsesjonsplikt. Det hadde dessuten formodningen for seg at det ville være få likhetstrekk innenfor denne gruppen erverv. Dette gjorde det uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kunne oppnås gjennom en priskontroll av andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Bebygd eiendom ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar, er unntatt fra konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus og andre ubebygde arealer som i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn LNFR, er også unntatt fra konsesjonsplikt, jf første ledd nr 1, 2 og 3. Det går fram av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 at priskontrollen i dag bare gjelder eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For bebygd eiendom er det i retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet gjort en begrensning i priskontrollen. Det er et krav at eiendommen må ha minst 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål, er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Et eksempel er erverv av ubebygd landbruksareal som skal nyttes som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. En rekke erverv av eiendommer til landbruksformål faller dessuten utenfor priskontrollen. Det er tilfelle hvor ervervet er konsesjonsfritt som følge av nært slektskap eller odel, jf. 5 første ledd nr. 1 og 2. Når det gjelder landbrukseiendommer, ga Landbruksdepartementet i 1980 ut retningslinjer for vurderingen av om den avtalte prisen for en konsesjonspliktig 3

49 landbrukseiendom tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Retningslinjene for priskontrollen vedrørende landbrukseiendommer finnes nå hovedsakelig i et rundskriv fra Når det gjelder hvilke prinsipper for verdsetting som bør nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon, har departementet blant annet gitt uttrykk for at det for jord og skog bør nyttes avkastningsverdi, og for bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) bør nyttes kostnadsverdi. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen bør nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi, alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig vurdering av rettigheten eller ressursen. Kapitaliseringsrentefoten nyttes ved beregning av avkastningsverdi for jordbruksareal og skog. Den er endret en rekke ganger. I 1980 ble den fastsatt til 7 %. I 1989 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 9 % for så i 1997 å bli satt ned igjen til 7 %. I 2001 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 5 % for skog, og til 4 % i I 2004 ble kapitaliseringsrentefoten satt ned fra 7 % til 4 % også for jordbruksarealer. Det utviklet seg etter hvert en praksis hvor det i prisvurderingen ble lagt vekt på eiendommens boverdi. Denne praksisen knyttet seg til små landbrukseiendommer. Departementet ga i 1989 ut et rundskriv om priskontroll på små landbrukseiendommer. Rundskrivet tok sikte på å avklare i hvilke tilfelle det var plass for tillegg for boverdi. Boverdi er også tema i gjeldende retningslinjer fra Der pekes det blant annet på at mange eiendommer består av relativt små jord- og/eller skogarealer med begrenset næringsmessig betydning. Disse har ofte størst interesse og verdi som bosted. Med hensyn til funksjon skiller de seg lite fra bebygde tomteeiendommer. I landbruksområder hvor det er press i boligmarkedet, vil det kunne være stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boligeiendommer i ett og samme område. Retningslinjene fra 2002 legger til rette for en viss harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivået på tomteeiendommer i det området landbrukseiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Den som kjøper en landbrukseiendom med bolighus vil i de aller fleste tilfeller bruke bolighuset til boligformål. Konsesjonsloven legger ikke opp til at en skal sjekke om prisen for en ren boligeiendom er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dette må gjenspeile priskontrollen ved erverv av eiendommer til landbruksformål der det er en bolig som skal brukes til boligformål. Det er en forutsetning at boligen har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. 4

50 Det ble i 2002 satt en øvre ramme på kr ,- for tillegg av boverdi. Beløpet ble endret til kr ,- i Departementet ga i 2004 ut retningslinjer med sikte på å endre praksis. Departementet mente at det burde settes en nedre beløpsgrense for når konsesjonsmyndighetene skal vurdere prisen på en landbrukseiendom ervervet til landbruksformål. Departementet bestemte at en skulle unnlate å foreta priskontroll for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen var under kr ,-. Beløpet ble endret til kr ,- i Det ble dessuten bestemt at nedre beløpsgrense skulle gjelde bare i de tilfeller erververen skal nytte eiendommen til boligformål. I 2012 ble den nedre beløpsgrensen ytterligere hevet og er nå kr Ordningen med priskontroll er vurdert i flere sammenhenger. Spørsmålet om priskontrollen bør beholdes eller oppheves, ble drøftet i full bredde i St.meld. nr. 19 ( ). I meldingen la en til grunn at kontrollen virket etter sitt formål. I forbindelse med lovendringene i eiendomslovgivningen i 2009, la et flertall i Næringskomiteen til grunn at det er viktig å holde fast på at bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivå for landbruksbygg skal danne grunnlaget for prissetting Priskontroll ved tvangssalg Namsmyndigheten må ta hensyn til priskontrollen ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Etter tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd skal namsmyndigheten før auksjonen holdes bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert når ervervet av landbrukseiendommen er underlagt konsesjon. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi namsmyndigheten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent. Namsmyndigheten skal ikke holde auksjonen før klagefristen for denne uttalelsen er utløpt eller klagesaken er avgjort. Det er kommunen som avgir bindende uttalelse om høyeste lovlige pris. Kommunens avgjørelse kan påklages til fylkesmannen. 3. ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER PRISUTVIKLINGEN Prisdannelsen ved omsetning av landbrukseiendom skjer blant annet innenfor rammen av lov om odelsretten og åsetesretten og konsesjonsloven. Odelstakster er rettslige takster og må antas å ha betydning for prisutviklingen. Etter odelsloven 49 skal verdsetting ved odelstakst gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter forholdene på stedet, og som kan samenes med at eiendommen hovedsakelig blir nyttet til landbruksformål. Dette 5

51 gjelder også for verdsettingen av odelseiendom når noen på arveskifte eller skifte mellom ektefeller tar over eiendom i kraft av odelsrett. Åsetestakster må også antas å ha betydning for prisutviklingen. Åsetesarvingen har krav på at det ved skjønn blir fastsatt en overtagelsespris som er rimelig etter de forholdene som foreligger. Verdsettingen skal gjøres med særlig tanke på at overtakeren kan makte å bli sittende med eiendommen. Åsetesprisen skal fastsettes konkret i forhold til den aktuelle arving og under hensyn til blant annet hans eller hennes økonomiske situasjon. Etter omstendighetene kan åsetestakst bety full pris. Den største gruppen omsetninger skjer ved avtale innad i familien. Reglene om priskontroll gjelder ikke i slike tilfelle, og det er heller ikke grunn til å anta at reglene har særlig indirekte betydning når avtale om overdragelse inngås. Kjøpesummen vil ofte bli bestemt ut fra at den som overtar skal ha råd til å være eier. I områder der boverdien eller verdien som fritidsbolig er høy, kan det tenkes at også forholdet til de barna som ikke skal overta blir trukket inn i noe større grad. Heller ikke i slike situasjoner er det grunn til å tro at det blir lagt nevneverdig vekt på verdsettingselementene fra priskontrollen. Det er ikke uvanlig at det i forbindelse med en overdragelse av landbrukseiendom blir avholdt en privat takst. Private takster påvirker i stor grad den prisen partene blir enige om. I tillegg til dette kommer skiftetakster og avtaleskjønn. 4. STATISTIKK I 1999 gjaldt priskontrollen trolig nær en femdel av omsetningen. Det skjedde en rekke endringer i lovgivningen i årene fra 1999 fram til 2010 som innebar en vesentlig reduksjon i antallet overdragelser som er gjenstand for priskontroll. I 2009 ble det omsatt ca landbrukseiendommer. Reglene om priskontroll gjaldt ved et begrenset antall av disse ervervene, og på grunn av endringen i priskontrollen i 2010 og 2012 gjelder priskontrollen for enda færre erverv i dag. Tar en utgangspunkt i statistikk for omsetning i fritt salg fra 2010, er færre enn 400 overdragelser av bebygd eiendom gjenstand for priskontroll. I tillegg er ca. 200 overdragelser av ubebygd eiendom omfattet av priskontroll. Samlet dreier det seg bare om i underkant av 600 erverv. 5. HVORFOR OPPHEVE PRISKONTROLLEN 5.1 Innledning Når departementet i punkt 5.9 foreslår å oppheve reglene om priskontroll, skyldes det at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til 6

52 et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Priskontrollen er videre en inngripende ordning i forhold til eierens rett til å råde over eiendommen sin. Dessuten er priskontrollens regler kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene. Det er en krevende ordning som ikke står i forhold det en oppnår. En oppheving av priskontrollen vil frigi ressurser til andre oppgaver i kommunene. 5.2 Begrunnelsen for priskontrollen Det har vært regler om priskontroll ved konsesjonspliktige erverv siden konsesjonsloven av Reglene kom inn ved forslag fra Landbrukskomiteen under behandlingen av lovforslaget. Komiteen mente at konsesjonsloven burde brukes som et middel for å oppnå et rimelig prisnivå på faste eiendommer. En samfunnsmessig forsvarlig pris har blant annet vært sett på som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette gjelder blant annet mål om å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendom som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Det er også et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Det har vært lagt til grunn at skal de landbrukspolitiske målene nås, må prisnivået på landbrukseiendom ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenandel. Prisen må kunne holdes på et slikt nivå at den gir muligheter for en brukbar økonomi også for de som skal overta landbrukseiendommen. 5.3 Styrke eiendomsretten Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som blant annet respekten for privat eiendomsrett. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Priskontrollen er et inngrep i eierens råderett over egen fast eiendom og råderetten til partene i et kjøpsforhold. Ved å oppheve priskontrollen får partene større frihet til selv å bestemme prisen på eiendommen som skal overdras. Departementet vil ved å oppheve priskontrollen styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Denne avtalefriheten vil ikke kunne føre til en uforsvarlig prisutvikling. Partenes syn på pris vil gjenspeile hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Departementet mener dessuten at ordningen kan framstå som urimelig. En viser til at etter gjeldende regler er de fleste overdragelser av landbrukseiendommer unntatt priskontroll. Det kan virke urimelig med priskontroll for de relativt få som omfattes av kontrollen. 7

53 5.4 Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Departementet mener priskontrollen generelt kan virke hemmende på omsetningen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Den har bidratt til at mange venter med å selge fordi de ikke forventer å få det de synes eiendommen er verdt. Priskontrollen har også bidratt til et redusert tilbud om kjøp av leid jord som tilleggsareal. Ved å oppheve priskontrollen bidrar en til økt omsetning. Landbruket trenger økt kapitaltilgang og bedre rekruttering. Det er i perioden fra 2001 til 2012 gjort endringer i eiendomslovgivningen med sikte på å stimulere til økt omsetning. En har ikke sett at de forholdsvis små endringene i retningslinjene for priskontrollen som har skjedd de siste årene har hatt noen innvirkning på omsetningen. Det er derfor grunn til å tro at prisreguleringen må fullstendig vekk for at det skal bli noen effekt på omsetningen. I sentrale områder, hvor prisene på boligeiendom er høye, kan det for enkelte være vanskelig å kjøpe seg en ny bolig. Det vil også være tilfelle dersom konsesjonsprisen på landbrukseiendommen som de evt. er avhengige av å selge, ligger langt under prisen på boliger. De kan da velge å bli sittende med landbrukseiendommen og bli boende der. 5.5 Øke investeringslysten Eiere av landbrukseiendom, særlig de som ikke har noen barn som skal overta, vil i mange tilfeller ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen innebærer et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. 5.6 Rekruttering og leiejord Et godt landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruk, og de som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruke sitt. Opphevelse av priskontrollen vil bidra til at aktive landbruksinteresserte kan få overta landbrukseiendom. Dette vil kunne bidra til en langsiktig god ressursforvaltning. 5.7 Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Det er et viktig mål for regjeringen å oppheve regler som i unødig grad hindrer omsetningen av landbrukseiendom. Priskontrollen er et slikt hinder, og den virker dessuten ikke etter hensikten. Gjeldende ordning med priskontroll er komplisert og en har i praksis sett at mange eiere og kjøpere har måttet bruke mye tid og penger på å få gjennomført kjøpet. Også 8

54 konsesjonsmyndighetene må bruke mye ressurser på en kontroll som har liten betydning for prisutviklingen vedrørende fast eiendom. Departementet peker dessuten på at andre forhold må formodes å påvirke prisutviklingen mer enn priskontrollen, se punkt 3, og at de forholdene formodentlig er viktigere for prisutviklingen enn priskontrollen. 5.8 Tvangssalg En konsekvens av at priskontrollen på landbrukseiendommer oppheves er at ordningen med å avgi uttalelse om høyeste pris faller bort. Ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer vil det ikke lenger være nødvendig å avklare høyeste lovlige pris etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven Dette vil være en forenkling av regelverket og lette arbeidet for namsmyndighetene. Det innebærer at en kan gjennomføre tvangssalget raskere enn i dag og det er en fordel for partene. Dette vil også frigjøre noen ressurser i kommune og fylke. 5.9 Departementets forslag Departementet foreslår å oppheve reglene om priskontroll. 6. KONSEKVENSER En konsekvens av at priskontrollen oppheves er at tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd må oppheves. 7. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSEN Opphevelsen av priskontrollen innebærer at også konsesjonssøknader under behandling i førsteinstans og klageinstans ikke lenger skal undergis priskontroll. Er en søknad om konsesjon avslått på grunn av for høy pris, skal det etter opphevelsen av priskontrollen ikke være adgang til å sette frist for omgjøring og salg. Det skal heller ikke være adgang til å begjære tvangssalg i de tilfelle søknaden er avslått på grunn av for høy pris. 8. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Opphevelsen innebærer ingen nye oppgaver. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Namsmyndigheten trenger ikke lenger konsultere konsesjonsmyndigheten om høyeste lovlige pris. Et bedre fungerende eiendomsmarked med fri prisdannelse vil medføre samfunnsøkonomiske gevinster og tilføre næringen ny dynamikk, kapital og kompetanse. 9

55 En opphevelse av priskontrollen reiser ingen likestillingsspørsmål. Lovforslag: Konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 oppheves. Tvangsloven tredje ledd oppheves. 10

56 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 13/ Internt l.nr. 6941/14 Sak: 10/14 Tittel: Høyring - Forslag om å oppheva bestemmelsen om priskontroll i konsesjonslova. Behandling: Frå Hovudutvalet for plan og næring låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova. 2 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar. Endringsframlegg: Høgre, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: «Sogn og Fjordane Fylkeskommune støttar regjeringa sitt framlegg om oppheving av 9, første ledd nr. 1 i konsesjonsloven» Avrøysting: Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Anders Ryssdal, Anita Nybø og Trude Brosvik røysta for tilrådinga frå hovudutvalet for plan og næring. Noralv Distad, Frank Willy Djuvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova.

57 2 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar.

58 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for plan og næring Sak nr.: 13/ Internt l.nr. 4712/14 Sak: 6/14 Tittel: Høyring - Forslag om å oppheva bestemmelsen om priskontroll i konsesjonslova. Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova. 2 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar. Endringsframlegg: Framstegspartiet, Høgre og Venstre sette fram slikt framlegg: «Sogn og Fjordane Fylkeskommune støttar regjeringa sitt framlegg om oppheving av 9, første ledd nr. 1 i konsesjonsloven» Avrøysting: Framlegget frå fylkesrådmannen fekk 6 røyster, Hilmar Høl, Arve Helle, Jorunn Eide Kirketeig, Karen Marie Hjelmeseter, Aleksander Øren Heen og Olav Klungre, og vart vedteke. Framlegget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre fekk 3 røyster, Britt Dalbotten, Bjørn Hollevik og Klaus Iversen, og fall. Dette gir følgjande endeleg vedtak:

59 Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune syner til St. mld. nr. 19 ( ) der spørsmålet om priskontroll vart drøfta. Fylkeskommunen er oppteken av at regelverk vert forenkla og at det vert teke grep som gjer det enklare for folk å ta i bruk landbrukseigedomar til busetjing og næringsverksemd. Ei oppheving av reglane knytt til priskontroll bør utgreiast saman med vurderingar av andre deler av konsesjonslova og må sjåast i samanheng med tilgrensande lover, som til dømes odelslova. 2 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår Landbruks- og matdepartementet til ikkje å legge fram forslag om oppheving av prisvurdering i samband med konsesjon av landbrukseigedommar før det er gjort ei grundig vurdering som nemnd ovanfor og før ein ser dette i samanheng med andre moglege lovendringar.

60 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Lars Hustveit, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/ Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Framlegg til vedtak: Fylkesrådmannen rår hovudutval for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Verdiskapingsplanen vert lagt ut på høyring med minimum 6 vekers høyringsfrist. Vedlegg: Verdiskapingsplan - høyringsutkast Adresseliste høyringsinnstansar Innspel frå intern arbeidsgruppe på plantema Nyskaping Innspel frå arbeidsgruppe på plantema Sjømatnæringar Innspel frå arbeidsgruppe på plantema Fornybar energi Innspel frå arbeidsgruppe på plantema Kunnskap Andre dokument som ikkje ligg ved: Planprogram vedteke av fylkesutvalet 15. mai 2013 SAKSFRAMSTILLING 1 Bakgrunn for saka Saka handlar om at framlegg til verdiskapingsplan skal sendast ut på høyring. Verdiskapingsplanen er utarbeidd med bakgrunn i vedteken planstrategi (FT-sak 48/12 og 53/12) og planprogram vedteke av fylkesutvalet i sak 34/13. Verdiskapingsplanen har formell status som regional plan etter plan- og bygningslova. Den formelle statusen som regional plan inneber mellom anna: I planlova står det; «regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Planlova føreset at dei som skal forpliktast av planen, har vore deltakarar i arbeidet Ein regional plan skal følgjast opp med årleg handlingsplan som skal vedtakast av planstyresmakta. Minimum høyringsperiode er 6 veker. 2 Deltaking i planprosessen

61 Side 2 av Politisk arbeid med planen: Planutvalet har drøfta arbeidet med bakgrunn i 3 arbeidsdokument: 28. november juni november 2013 Hovudutval for plan og næring har hatt status som politisk referansegruppe og har gitt planutvalet og fylkesutvalet sine råd i arbeidet med planprogram og arbeidsdokument. I tillegg har referansegruppa drøfta utvalde problemstillingar på sine møte: 24. september oktober november februar Fagleg deltaking i arbeidet Det administrative arbeidet har vore leia av Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesrådmannen v/næringsavdelinga. Partnarskapen på leiarnivå har delteke gjennom samarbeidet «næringsforum». Deltakarar i næringsforum er: Sogn og Fjordane fylkeskommune, næringsavdelinga og plan- og samfunnsavdelinga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga NHO Sogn og Fjordane LO Sogn og Fjordane KS Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane (frå hausten 2013) NAV Sogn og Fjordane Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Næringsforum har hatt høg møtefrekvens og har såleis medverka aktivt både ved utforming av planprogram og seinare ved utforming av høyringsutkastet til verdiskapingsplan. Det har vore arrangert 2 større samlingar i prosessen: 11. januar Møte med brukargrupper for å drøfte kva som er viktige plantema. 11. september Møte med deltakarar i planarbeidet for å starte arbeidet. Næringsforum har teke ansvaret for desse plantema direkte: Olje/gass (innarbeiding av rapporten «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» i verdiskapingsplanen). Reiseliv (tilpassing og justering av vedteken reiselivsplan til verdiskapingsplanen). Landbruk (Landbruk som plantema vert utsett. Inntil vidare bygger vi på «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane » vedteke av hovudutval for plan og næring i sak 11/13). Nyskaping. Fylkeskommunen sette ned tre breitt samansette arbeidsgrupper for å gi innspel i arbeidet: Arbeidsgruppe Sjømatnæringar leia av Solveig Willis, Salmon Group AS. Arbeidsgruppe Fornybar energi leia av Terje Gjengedal, Sogn og Fjordane Energi. Arbeidsgruppe Kunnskap leia av Atle Hamar, Lotteritilsynet. Arbeidsgruppene sine rapportar ligg ved høyringsutkastet som innspel.

62 Side 3 av 5 3 Samsvarar verdiskapingsplanen med planprogrammet? Oppdraget er gitt i planprogrammet vedteke 15. mai Dei sju plantema har vorte utvikla til følgjande: Tilrettelegging for nyskaping ein plattform for offentleg samarbeid 5 satsingsområde: o Kunnskap o Fornybar energi o Sjømatnæringane o Reiseliv o Olje/gass Landbruk eit tema som skal utviklast som satsing. Sidan gjeldande bygdeutviklingsprogram var vedteke i 2013, var konklusjonen at det ikkje var tenleg å setje i gang ny landbruksplanlegging som del av verdiskapingsplanen så kort tid etter førre planprosess. I planprogrammet vart det også tinga to studiar av verdiskapingspotensialet innan: Mineralressursane i fylket. Kulturnæringane. Av kapasitetsgrunnar har utgreiingsarbeidet ikkje komme i gang. Ei nærare vurdering av desse næringane kan løysast som ei oppfølgingsoppgåve til verdiskapingsplanen. Planen skulle bli eit «dynamisk dokument» med gode målformuleringar og ansvarsklargjering for vidare arbeid. Utvikling av konkret aktivitet vart føresett utvikla gjennom operative/tydelege program og prosjekt og avklara gjennom årleg handlingsplan. Strategiprosessen vart difor avgrensa til å føreslå: Felles utviklingsprogram der fleire organisasjonar må arbeide formelt saman for å oppnå resultat. Avtalar med partnarar om å ta iverksettingsansvar. Dersom eit større arbeidsfelt kan gjennomførast i ein organisasjon, vert arbeidet avtalt og plassert hos vedkomande. Felles retningsliner. Ofte kjem det gode initiativ utanom det avtalte utviklingsarbeidet. Felles retningsliner handlar om korleis partnarskapen både oppmuntrar til og reagere på viktige initiativ. Det vart føresett at viktige politiske problemstillingar vart synleggjort i planen. Det var føresett ein plan som inneheld klare mål og forpliktande partnarskapsavtale. Kort oppsummert: Det har vore arbeidd godt med målformuleringar. Indikatorane som høyrer til måla kan presiserast etterkvart som arbeidet vert utvikla. Tida har ikkje strekt til for å formulere forpliktande partnarskapsavtalar. Avtalane skal avklare ressursinnsatsen frå partnarane og vi må akseptere at det trengs ei viss tid til dette. Justerte arbeidsmål kan vere at partnarskapsavtalar er på plass saman med første felles årsplan. Plantema har blitt til formulerte satsingar bygd på føresetnaden om såkalla dynamisk planlegging. Landbuk er føresett utvikla som oppfølging av planen. To utgreiingstema står att (mineralnæringar/kulturnæringar). Desse kan få status som oppfølgingsoppgåver.

63 Side 4 av 5 4 Om høyringsfasen. Det er lagt opp til 6 vekers høyring med høyringsfrist fredag 11. april. Dette føreset at planen vert lagt ut for offentleg høyring seinast fredag 28. februar. Fylkesrådmann vil leggje høyringsdokumentet ut på nettet; dvs. utan å sende ut noko papirutgåve. Samtidig vil fylkesrådmannen sende ut konkrete spørsmål som vi ønskjer at høyringsinstansane svarar på. Desse vil bli utforma slik at mottakar får høve til både å svare på førehandsdefinerte tema og sjølvsagt gi kommentarar på fritt grunnlag. I dei førehandsdefinerte spørsmåla vil vi m.a. utfordre høyringsinstansane til å prioritere og til å skildre om, og i tilfelle korleis dei ønskjer ta del i iverksettingsarbeidet. Adresselista for høyringa vert som for høyringa av planprogrammet, men opplista deltakarar på innspelsmøtet på Skei 11. januar 2013 vert no endra til lista over deltakarar i dei tre arbeidsgruppene nemnde i avsnitt 2. For å stimulere til debatt er ulike deltakarar i planprosessen utfordra til å skrive aviskronikkar. Det er lagt opp til tre høyringsmøte: 1. mars med ungdomspolitisk utval 14. mars med kommunane 9. april med næringslivet 5 Kort om vidare arbeid Vidare arbeid: Gjennomføre høyringa som omtalt ovanfor Politisk handsaming etter høyringsfasen: o Hovudutval for plan og næring: 27. mai o Fylkesutvalet: 4. juni o Fylkestinget: juni Politisk handsaming av første årsplan o Hovudutval for plan og næring: 25. juni (råd til planutvalet) o Planutvalet: 20. august Arbeidsdokument 4 (om arbeidet med første årsplan) o Vedtak første årsplan: 8-10 desember, samordna med budsjett/økonomiplan, ev. integrert. Dette vil bli vurdert. 6 Vurderingar og konsekvensar Planprosessen har følgt krava i plan- og bygningslova. Medverknad i planarbeidet er konsentrert om fylkespartnarskapen. Kommunane er representerte i næringsforum ved ein person oppnemnt av KS. Høyringsmøtet med kommunane 14. mars vert viktig for å trekke kommunane med i arbeidet. I arbeidsgruppa for sjømatnæringar har ein representant for marin forsking i Bergen delteke. Det nære forskingsmiljøet i Bergen er viktig for oss. Med utgangspunkt i verdiskapingsplanen kan fylkespartnarskapen bygge ut relasjonane til forskings- og undervisningsmiljø også utanfor fylket.

64 Side 5 av 5 Viktige suksessfaktorar for oppfølging av planen er: At det vert etablert langsiktige satsingar. At viktig arbeid vert del av satsingane (og ikkje etablert som parallelt utviklingsarbeid). At det å nå mål vert sentralt. Målformuleringar med indikatorar må vidareutviklast. Ansvar for å nå måla må definerast klart. At partnarskapen brukar planen som verktøy for forpliktande samarbeid. Fylkesrådmannen rår til at forpliktande partnarskapsavtalar vert sett som vilkår for å vedta først årsplan. Partnarskapsavtalen må syne: o Omfang av økonomisk medverknad. o Omfang av medverknad med personell. o Tydeleg ansvarsplassering. o Oppgåver knytt til kunnskapsutvikling, tilrettelegging av informasjon og/eller retningsliner for forvaltning av regelverk. Nærare om overordna administrativt ansvar (partnarskapen på leiarnivå): Rådet er at petroleumsrådet tek eit heilskapleg ansvar for å følgje opp satsinga olje/gass. Fylkesrådmannen vurderer dette som ei oppgåve i tråd med mandat gitt av fylkestinget (FT-sak 12/05). I arbeidet har det vore vurdert om satsinga burde føre til endringar i samansettinga av Petroleumsrådet. Det har ikkje komme konkrete framlegg om dette. Næringsforum forpliktar seg til å følgje opp øvrige satsingar og til å koordinere arbeidet med årleg felles handlingsplan. Økonomi- og budsjettkonsekvensar Verdiskapingsplanen har budsjettkonsekvensar som vert avklara i samband med første årsplan / budsjett for 2015; i desember Rettslege konsekvensar / Personalpolitiske konsekvensar Ein regional plan forpliktar partnarane til å følgje opp prioriterte aktivitetar med personell og økonomi. Ein partnarskapsavtale skal avklare desse sidene ved planen. Plankonsekvensar Ein regional plan er ein overordna plan som legg premissar for anna strategiarbeid. Klima- og miljøkonsekvensar Klima og miljøspørsmål vil bli påverka av planen. Overordna føring er prinsippa for berekraftig utvikling / samfunnsansvar. 7 Tilråding Fylkesrådmannen tilrår at verdiskapingsplanen vert lagt ut på høyring. Fylkesrådmannen utformar høyringsbrev med problemstillingar fylkeskommunen ønskjer å få kommentarar på slik dette er omtalt i avsnitt 4.

65 HØYRINGSUTKAST Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Februar

66 Innhald: Samandrag... 3 Ordforklaring... 4 DEL 1 Verdiskaping Verdiskapingsplan kvifor og for kven? Ståstaden utgangspunktet og utfordringane Overordna premissar Mål Strategi og viktige suksessfaktorar Ansvar, satsingar og infrastrukturutvikling Partnarskapen Grunngjeving for innsatsen Landbruk Infrastrukturutvikling Kva skal kommande generasjonar leve av? DEL II Tilrettelegging og satsingar Tilrettelegging for nyskaping Offentleg sektor Næringsapparatet Entreprenørskap Verkemiddelpolitikk Satsing på kunnskap Satsing på fornybar energi Satsing på sjømatnæringar Satsing på reiseliv Satsing på olje og gass Del III Vidare arbeid Frå plan til handling Organisering Frå strategiarbeid til iverksetjing Operative partnarar

67 Samandrag Fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen er målet om folketalsutvikling ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Målet er ein netto årleg arbeidsplassvekst på 100. Fylket må tilby attraktive arbeidsplassar. Vi konkurrerer om kvar folk skal velje å busetje seg, og vi konkurrerer om kvar dei utfordrande arbeidsplassane vert etablerte. Flinke folk er den viktigaste ressursen vår. Hovudstrategien er derfor nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna vi har å vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar å legge til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handlag, yrkesfag og på akademisk kunnskap Målsettinga om arbeidsplassvekst skal vi nå gjennom å legge til rette for nyskaping fem hovudsatsingar: o kunnskap; inklusiv ei satsing på kunnskapsbasert tenesteyting o sjømatnæringar o fornybar energi o reiseliv o petroleumsnæringar o landbruk; i første omgang som oppfølging av vedteken strategi for bygdeutvikling Delar av industrien og primærnæringane må rasjonalisere. Arbeidsplassveksten må derfor skapast gjennom ringverknader frå dei sterke næringane; gjennom underleveransar og nyskaping. Lokalt eigarskap er vesentleg for å sikre slike ringverknader. Samfunnsansvar er ein premiss for alle satsingar. Dette betyr at vi ikkje prioriterer aktivitet basert på sosial dumping eller uforsvarleg bruk av naturressursar. Dei nye arbeidsplassane vil i aukande grad vere internasjonalt orienterte. Ungdommen vår må få ei utdanning som sikrar internasjonal kompetanse. Ikkje minst unge jenter skal oppleve Sogn og Fjordane som attraktivt. Arbeidsinnvandrarar må møte eit Sogn og Fjordane som veit å syne godt vertskap. Det skal bli utforma forpliktande partnarskapsavtalar mellom dei som har roller i iverksettinga av planen. Planen skal legge grunnlaget for langsiktige satsingar. I første omgang er tidshorisonten

68 Ordforklaringar Partnarskapen Omgrepet partnarskap vert brukt ofte i dette dokumentet. Vi har tre forståingar av dette omgrepet: - Oftast snakkar vi om Næringsforum som partnarskapen på leiarnivå - Petroleumsrådet er partnarskapen innan olje og gass - Den operative partnarskapen er dei som samarbeider for å gjennomføre satsingane. Samansetjinga varierer, men Fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge er som regel involverte. Vi deler iverksettinga i fire kategoriar: 1. Program 2. Avtalt arbeid 3. Retningsliner 4. Politiske problemstillingar - Det vert oppretta ein programorganisasjon når fleire aktørar må arbeide tett i lag for å nå resultat. - Dersom eit større arbeidsfelt kan gjennomførast i ein organisasjon, vert arbeidet avtalt og plassert i «lina». - Ofte kjem det gode initiativ utanom det avtalte utviklingsarbeidet. Felles retningsliner handlar om korleis partnarskapen både oppmuntrar til og reagere på viktige initiativ. - Politiske problemstillingar i teksten som følgjer, er ikkje ei uttømmande liste. Føremålet er å liste opp viktige tema for politisk handling. Ansvar Å ta på seg ansvaret for ei satsing inneber først å ta ansvar for å utvikle satsingane vidare til operative program og prosjekt. Verdiskapingsplanen syner ansvar for vidare arbeid med o Satsing o som del av ei satsing Program Avtalt arbeid 4

69 DEL 1 Verdiskaping 5

70 1 Verdiskapingsplan kvifor og for kven? Kvifor? Arbeidet som vert initiert gjennom verdiskapingsplanen, skal medverke til auka folketal i Sogn og Fjordane. Vi ønskjer å utvikle eit arbeidsliv som gir attraktive arbeidsplassar. Dette føreset at det offentlege og det private arbeider godt saman. Sogn og Fjordane skal vere ein konkurransedyktig region. Vi skal vere ein attraktiv lokaliseringsstad for verksemder. Folk skal ønskje å leve livet sitt her. Verdiskaping Arbeidet bygger på ei slik forståing av omgrepet verdiskaping: Planen er avgrensa til økonomisk verdiskaping med hovudvekt på utvikling av privat næringsliv. Verdiskaping i offentleg sektor vert konsentrert om prioriterte satsingar i næringslivet. Viktige døme; ressursforvaltning, utvikling av infrastruktur, transport og kunnskapsutvikling Når verdiskaping er brukt som økonomisk uttrykk er dette summen av overskot og lønskostnader. Verdiskaping i offentleg sektor er her lønskostnader. Offentleg tenesteyting har om lag 35 prosent av sysselsettinga i fylket og er ein viktig del av verdiskapinga vår. Verdiskaping er å produsere noko som er nyttig, enten i seg sjølv, eller fordi godet skal brukast vidare i ein annan samanheng. Verdiskaping skaper direkte eller indirekte velferd. Verdiskaping som omgrep skil ikkje på om produksjon er organisert offentleg eller privat. Det er såleis ikkje slik at det private arbeidslivet skaper og det offentlege forbrukar; opplæring er til dømes like skapande om arbeidet skjer i offentleg eller privat regi. Verdiskaping handlar også om verdival og om å vege interesser mot kvarandre. Målet om verdiskaping kan både harmonere og komme i konflikt med andre samfunnsmål Det er naturleg å arbeide med verdiskaping slik at omgrep som berekraftig utvikling og bedrifter med samfunnsansvar vert gitt reelt innhald. Partnarskapen sin plan for verdiskaping I planlova står det: «regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Formelt er dette ein plan vedteken av fylkestinget. Skal vi oppnå resultat, må partnarskapen, det vil seie organisasjonane i næringslivet, regional stat og kommunar, slutte seg til innhaldet og sjå verdiskapingsplanen som sin. 6

71 2 Ståstaden utgangspunktet og utfordringane 2.1 Korleis ser framtida ut? Eit internasjonalt perspektiv Det vert stadig viktigare å sjå Sogn og Fjordane som ein del av det internasjonale samfunnet. Folk flyttar meir, næringslivet konkurrerer på stadig større marknader og menneskeskapte klimaendringar er mellom fleire globale problemstillingar som gjeld oss heilt konkret. Vi har fleire store globale utfordringar: takle folkeflytting og folkevekst tilgang til reint vatn tilgang til nok mat meir kapital på færre hender auka sosiale skilnader urbanisering inklusiv konsentrasjon av kunnskapsmiljø og kapital energitilgang. Klimaendringar krev karbonbinding og overgang til fornybar energi miljøutfordringar. Døme: resistens mot sjukdom/vår «kjemiske kvardag». Sogn og Fjordane har gode føresetnader for å medverke positivt i verdiskapinga. Vi kan tilby reint ferskvatn, rein mat, rein energi, karbonbinding til mineralressursar, og karbonbinding ved at trevirke i større grad erstattar stål og betong. Internasjonale miljøavtalar er viktige for framtida vår. Vi peikar på marin næringsutvikling som ei vekstnæring. Dette krev reine hav og reine kystfarvatn. Utnytting av naturressursane krev også ei kompetent forvaltning som sameinar miljøomsyn og å «setje naturen i arbeid». Biletet av internasjonale konkurransedyktige regionar er stort sett forteljinga om næringsklynger i byregionar. Vi må sjølve teikne biletet av bygder og bygdebyar i positiv utvikling og i godt samspel med byen. I regjeringa sitt arbeidet med å modernisere offentleg sektor, bør det vere rom for å utvikle ei offentleg forvaltning med handlingsrom til å utforme eigne regionalt tilpassa utviklingsstrategiar. Då vil også visjonen «eit Europa av regionar» gjelde oss. 2.2 Høgkostlandet Noreg Olje- og gassinntektene har drive norske lønskostnader opp på eit høgt nivå når vi samanliknar oss med andre industrialiserte land. Det er eit teikn på at nasjonen har lukkast, samstundes set det store krav til produktivitetsutvikling og innovasjon i den landbasert industrien. Produksjon basert på høgt kunnskapsnivå er vegen å gå for Noreg. 2.3 Sogn og Fjordane eit godt utgangspunkt? «Sogn og Fjordane Noregs amme» heitte det i ein video utvikla for NHO for ein del år sidan. Tittelen summerer kort eit rådande sjølvbilete. Vi er del av ein verdiskapande og eksportretta vestlandsregion. Samstundes er den delen av næringslivet som produserer dei store verdiane avhengige av å rasjonalisere og erstatte arbeidskraft med teknologi. Statistikk som bakgrunn for innhaldet i dette kapitlet finn du i fylkesspegelen på nettsida til fylkeskommunen: 7

72 Utfordring: Folketalsutviklinga Fylket passerte innbyggjarar i I 1979 hadde folketalet passert Dei fem siste åra har innbyggjartalet auka med om lag 550 personer i året, og ved siste årsskiftet budde det rundt innbyggjarar i fylket. Den siste auken skuldast hovudsakleg arbeidsinnvandring. Vi ventar at det i 2025 vil vere innbyggjarar i Sogn og Fjordane. Dette er 6500 fleire enn ved utgangen av Veksten kjem i aldersgruppene over 60 år. Ser vi perioden under eitt, var det stor nettoutflytting av ungdomar i 20-åra frå Sogn og Fjordane. Dette heng saman med at ungdom flyttar ut for å ta vidare utdanning eller byrje i jobb. For dei andre aldersgruppene sett under eitt, er tilflyttinga større enn fråflyttinga. Størst nettotilflytting er det blant åringar og personar i 30- åra. Mobilitet i befolkninga er også ein kompleks faktor som påverkar biletet av flytting ut og inn av fylket. Talmaterialet syner at det vil vere trong for arbeidskraft og nye løysingar i omsorg for ein aldrande folkesetnad. Innvandring er allereie med på å løyse arbeidskraftbehovet. Tala syner også at ungdom er ei svært viktig målgruppe dersom vi set oss ambisiøse mål om folketalsutvikling. Utfordring: Attraktive arbeidsplassar Utfordringa er ikkje berre tal nye arbeidsplassar; arbeidsplassane må også vere attraktive. Det er til tider manglande samsvar mellom trong for arbeidskraft og kva arbeidstakarane etterspør. 8

73 Arbeidsplassveksten er viktig for å forstå folketalsutviklinga. Fylket har lågast arbeidsplassvekst i landet. Sjølv om talet på arbeidsplassar i Sogn og Fjordane auka med 1200 i 12-årsperioden , så er utviklinga 10,6 prosent dårlegare enn landsgjennomsnittet. Det offentlege har vakse med 1500 arbeidsplassar i perioden, det private næringslivet har hatt ein nedgang på 300. Arbeidsplassvekst i prosent samanlikna med utviklinga i landet. Fylket sakkar etter. Telemarksforsking har i sin regionale analyse for samanlikna arbeidsplassveksten i Sogn og Fjordane med landet elles. Tala syner: 1. Det er særleg privat sektor som medverkar til svakare utvikling enn landet elles. 2. Arbeidsplassveksten i det offentlege er svakare i Sogn og Fjordane enn i landet elles. 3. Den viktigaste forklaringa på svak arbeidsplassvekst i privat sektor, er næringsstrukturen. Vi har stort innslag av bransjar med liten auke i tal tilsette. Går vi nærare inn i talmaterialet, ser vi at primærnæringane, industrien og andre næringar som konkurrerer på ein nasjonal og internasjonal marknad, har hatt ei svakare arbeidsplassutvikling enn det vi kunne vente ut frå tendensen nasjonalt. Utviklinga er ulik i ulike delar av fylket. Tala nedanfor syner endring i talet på arbeidsplassar i perioden : HAFS Nordfjord Sogn Sunnfjord Stat Fylkeskommune Kommune Privat Analysar syner at innflytting til små og noko isolerte arbeidsmarknader er mindre enn arbeidsplassveksten tilseier. Dei ekspansive tenesteytande næringane veks i sentra. I sum forklarar dette ulik utvikling mellom kommunar i fylket. For nokre av utkantkommunane vert utviklinga innan offentleg tenesteyting og forvaltning og innan bransjar som reduserer sysselsettinga viktige for arbeidsplassutviklinga. Det er ingen eksterne impulsar som tilseier stor arbeidsplassvekst. Vi bør arbeide ut frå at den framtidige veksten må skapast gjennom eiga kraft. Vi må vere attraktive for folk og næringsliv

74 Eit verdiskapande fylke I 2011 var den samla verdiskapinga i Sogn og Fjordane på millionar kroner 2. Om lag 26 prosent av verdiskapinga kom frå offentleg forvaltning, medan 74 prosent var i privat sektor. I privat sektor var verdiskapinga størst innan produksjon av energi, byggeog anleggsbransjen og i varehandelen. Også metallindustrien og fiske, fangst og havbruk bidreg betydeleg til verdiskapinga. Analysen frå Telemarksforsking (2013) syner oss at bedriftene har god vekst samanlikna med landet elles bedriftene syner både god innovasjonsevne og internasjonal orientering dei regionale bedriftene samarbeider godt innan verdikjeda. Det synest som om det er mindre samarbeid verksemdene imellom (horisontalt). lønsemda er middels god vi etablerer få nye bedrifter, men dei som vert etablerte er meir varige enn landet elles vi har få sysselsette i kunnskapsintensive bransjar Telemarksforsking har laga eit «nærings-nm» der 83 regionar vert samanlikna med omsyn til lønsemd, vekst, nyetableringar og næringslivet sin storleik i åra Her kjem Sunnfjord ut som den 8. beste regionen, Nordfjord nr. 41, HAFS-kommunane nr. 53 og Sogn nr. 68. Av 428 kommunar kjem Førde ut som nr. 28, Flora nr. 27 og Sogndal nr. 43. Internasjonal orientering Styrken vår syner seg i form av eksport: I 2012 eksporterte Sogn og Fjordane varer til ein verdi av millionar kroner. Dette utgjorde 3,6 prosent av den samla eksporten av varer frå Noreg 3. Del av verksemder som oppgir at dei sel til utlandet (blå farge) og som har hovudmarknaden utanlands (raud farge). Sogn og Fjordane bidreg til valutainntening. Tal henta frå Telemarksforsking sin analyse av Sogn og Fjordane (figuren til høgre), fortel at Sogn og Fjordane har mange verksemder som er internasjonalt orienterte. Sterke bransjar: Verdiskapinga og sysselsettinga kan splittast opp i bransjar. Vi vel å presentere talmaterialet slik at vi får fram både sterke og svake sider ved Sogn og Fjordane. Talmaterialet syner at fylket har eit stort innslag av næringar som rasjonaliserer og mindre innslag av dei tenesteytande næringane som veks på landsbasis. Kjelde: Telemarksforsking basert på SSB si innovasjonsanalyse. År: SSB: Fylkesfordelt nasjonalrekneskap Talet viser bruttoproduktet i Sogn og Fjordane målt i basisverdi og i løpande kroner. Aktiviteten på kontinentalsokkelen utanfor fylket er ikkje medrekna. 3 SSB: Utanrikshandel med varer. 10

75 Sogn og Fjordane har i stor grad eit naturressursbasert næringsliv. Fiskeri og havbruk, reiselivsbransjen, maritim sektor og fornybar energi er store næringar i fylket, men dei betyr mindre for verdiskapinga enn i resten av landet. Bygge-, anleggs- og eigedomsbransjen står for ein stor del av verdiskapinga både i Sogn og Fjordane og i landet elles. Olje- og gassektoren og kunnskapsbasert tenesteproduksjon er derimot store næringar når ein ser landet under eitt, men dei har ein liten del av verdiskapinga i Sogn og Fjordane. Kjelde: MENON og SSB sin statistikkbank. Den samla verdiskapinga i åra fordelt på næring. Sogn og Fjordane og landet. Tal i prosent. 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 7% 3% 13% 9% 8% 8% 14% 12% 6% 7% 3% 3% 17% 9% 36% 34% Heile landet Sogn og Fjordane Kjelde: SSB sin statistikkbank. Talet på sysselsette fordelt på næring. Utgangen av Tal i prosent. Sogn og Fjordane har monaleg fleire sysselsette innan primærnæringane og i industrien enn landsgjennomsnittet. Delen av sysselsette i Sogn og Fjordane som arbeider i forretningsmessig tenesteyting, er derimot om lag halvparten av landsgjennomsnittet. 11

76 Innovasjonsevne: Innovasjonsgrad i fylka: Gjennom innovasjonsundersøkinga for (SSB) gir bedriftene informasjon om marknads-, prosessog produktinnovasjonar. Talmaterialet syner at Sogn og Fjordane er sterkast på prosess- og marknadsinnovasjonar. Bedriftene er jamt over godt plasserte samanlikna med landet elles (figur til høgre). Går vi ned i materialet syner det seg elles at konserna er meir innovative enn einskildbedrifter gitt bransjesamansettinga i fylket syner fylket godt innovasjonsklima. HAFS-kommunane og Nordfjord kjem best ut Bedriftene syner god evne til samarbeid i verdikjeda. Dei samarbeider helst regionalt og nasjonalt og dei samarbeider helst med konsulentar, kundar og leverandørar Entreprenørskap: Elevane i Sogn og Fjordane kan syne til skuleresultat i landstoppen. Entreprenørskapsarbeidet i skulen (elevbedrifter i grunnskulen og ungdomsbedrifter i vidaregåande skule) vert vurdert som vellukka. Kjelde: Telemarksforsking (Indeks utforma basert på tal frå SSB 2010) Etablerarfrekvens: Likevel er viljen til å etablere nye bedrifter låg. Sogn og Fjordane er det dårlegaste fylket i landet når det gjeld tal nyetablerte verksemder. Figuren til høgre syner tal nyregistrerte føretak som del av eksisterande føretak. Telemarksforsking forklarar Sogn og Fjordane si plassering med bransjestrukturen. Fylket har mange føretak i bransjar der det er mindre nyetablering, men også færre som legg ned drifta. Stablitet er eit stikkord for å karakterisere fylket. Tilgang til kapital Kjelde: Telemarksforsking, 2013 Tilgang til offentlege verkemiddel for å legge til rette for næringsutvikling, er viktig. Nasjonale styresmakter varslar endringar som kan bli krevjande for å sikre ei positiv arbeidsplassutvikling i Sogn og Fjordane. Tilgang til privat risikoviljug kapital er ei utfordring. Dette gjer utlåna til Innovasjon Norge desto viktigare, i og med at dei også kan løyse ut lån frå vanlege bankar. Tilgang til konkurransedyktig infrastruktur Konkurransedyktig infrastruktur er eit sentralt tema som er omhandla i fylkeskommunen sin regionale transportplan, skulebruksplanen og kort i verdiskapingsplanen (kapittel 6). 12

77 3 Overordna premissar 3.1. Nasjonale og internasjonale rammer EØS-regelverket gir ei rekke formelle rammer. Konkurranseregelverket regulerer offentlege innkjøp og offentleg støtte til bedrifter. Utgangspunktet for reglane er å sikre sunn konkurranse. EU har traktatfesta territoriell utjamning. Gjennom EØS-avtalen set regionalpolitikken i EU viktige rammer for distrikts- og innovasjonspolitikken vår. I regional planstrategi for Sogn og Fjordane har fylkestinget kvittert ut regjeringa sine Nasjonale forventningar til regional planlegging 4. Staten ventar mellom anna vidare sentralisering, at kunnskap vert ein viktigare innsatsfaktor og legg vekt på at miljøutfordringane må vere ein premiss for planlegginga. Saman med staten eig fylkeskommunane Innovasjon Norge. Staten og fylkeskommunane har forhandla seg fram til felles mål for arbeidet. Det er naturleg å sjå målsettingane for arbeidet til Innovasjon Norge som grunnlag for planarbeidet vårt: Fleire gode gründerar Fleire vekstkraftige bedrifter Fleire innovative næringsmiljø Hausten 2013 fekk Noreg ny regjering. I omtalen av midlar for regional utvikling i revidert budsjett går det mellom anna fram at «innsatsen skal spisses mot innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, og at midler til bedriftsrettede tiltak prioriteres» Kva seier fylkestinget? Fylkestinget har slått fast at den overordna utfordringa for fylket er folketalsutviklinga og har sett som mål at fylket skal ha innbyggarar i Fylkestinget har utforma slike strategiar for å nå målet: Styrkje attraktiviteten til kommune- og regionsentra Styrkje utviklinga av lokalsamfunn med vekt på kultur, trivsel, tryggleik og god helse Styrkje grunnlaget for eit innovativt og konkurransedyktig arbeidsliv Styrkje rolla til frivillig sektor lokalt og regionalt Styrkje samhandlinga mellom stat, region og kommunar Styrkje merksemd om bruk av natur- og kulturarven som verdiskapar Styrka satsing på utbygging av infrastruktur Styrkje kompetanse og utdanning med basis i lokale og regionale behov Arbeidsmåtar for det strategiske arbeidet: Etablere fleire og sterkare bu- og arbeidsmarknadsregionar Byggje meir urbanitet og styrkje tilboda i tettstadane (regionsentra/kommunesentra) Utvikle kvalitet og kapasitet i offentlege tenester Auka utbygging av fysisk infrastruktur som breiband og vegar 4 Nasjonale forventningar: 13

78 Gjennomføre prosjekt for styrka integrering og fast busetnad av midlertidig arbeidsinnvandring Skaffe seg kunnskap om natur- og ressursgrunnlaget som grunnlag for berekraftig bruk og vern Etablere handlingsretta strategiar innan prioriterte einskildområde Fylkestinget har også sett i gang arbeidet med ein regional plan for folkehelse. Koplinga til verdiskapingsplanen er at folkehelseaspektet er viktig element i arbeidet med samfunnsansvar i arbeidslivet. 3.3 Samfunnsansvar Samfunnsansvar har vorte eit viktigare element i strategien til bedrifter. Samfunnsansvar er når bedrifta har eit systematisk tilhøve til omgjevnadene. Dette handlar om eigne tilsette og andre menneske, til dømes hos underleverandørar eller i lokalsamfunnet. Samfunnsansvar handlar om klima og miljø, og om god forretningsskikk. Sogn og Fjordane kan ta mål av seg til å bli ein føregangsregion innan arbeid med samfunnsansvar. Viktig innhald slik omgrepet er definert i stortingsmelding nr. 10 ( ): Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi: Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer. EU-kommisjonens definisjon av samfunnsansvar (i norsk oversettelse) er Et konsept der bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin virksomhet og i sin interaksjon med sine interessenter på frivillig basis. Med det menes å være sosialt ansvarlig på en måte som ikke bare oppfyller juridiske forventninger, men også går utover det som forventes. 14

79 4 Mål Mål for det samla verdiskapingsarbeidet Vekst i tal arbeidsplassar heng nøye saman med det overordna målet om folketalsutvikling. Årleg arbeidsplassvekst har vore 100 i året i perioden Prognosane for folketalsutviklinga fram mot 2025 tyder på at tal sysselsette vil vere uendra. Ein arbeidsplassvekst på netto 100 i året er ut frå dette eit ambisiøst mål. Dei store etterkrigskulla skal erstattast på arbeidsmarknaden. Dette krev at fylket vert meir attraktivt både for arbeidstakarar og verksemder Overordna mål for verdiskapingsplanen: Årleg vekst i tal arbeidsplassar på 100 Eit slikt mål krev også at vi får større del i dei ekspansive tenesteytande næringane som - telekommunikasjon - informasjonsteknologi - finansiell tenesteyting - forretningsmessig tenesteyting For å nå målet må vi vri arbeidsplassveksten mot dei ekspansive tenesteytande næringane. Kommersielle tenester retta inn mot sterke næringsmiljø i fylket, er ein veg å gå for å oppnå slik endring. 5 Strategi og viktige suksessfaktorar Strategi handlar om vegval; om korleis partnarane i fylket skal nå overordna mål. Kunnskap skaper verdiar. Kunnskap er den viktigaste drivaren for større verdiskaping, auka sysselsetting og styrka folketalsvekst i Sogn og Fjordane. Vi skal bygge kunnskap gjennom ferdigheiter, yrkesfagleg kunnskap og akademisk kunnskap. Ny kunnskap får vi tilgang til gjennom forsking, utdanning, rekruttering og ved å samarbeide både nasjonalt og internasjonalt. Flinke folk er den viktigaste ressursen vår. Hovudstrategien er derfor: Nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna vi har. Å vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar. Ta kunnskapen i bruk. Ungdommen er ei prioritert målgruppe. Innvandring gir samfunnet vårt nye impulsar. Attraktive lokalsamfunn og godt fungerande bu-, arbeids- og sørvisområde er ein føresetnad for å rekruttere og halde på flinke folk. Det er ikkje tilstrekkeleg å bygge forskings- og utdanningsinstitusjonar og transportinfrastruktur. Det krev innsats for å omsetje grunnlagsinvesteringar i resultat; kunnskapen må bli teken i bruk. 15

80 Kva må til for å lukkast? Skal vi lukkast er vi også avhengige av gode rammevilkår. Nasjonal og europeisk politikk (EØS) må sikre distriktspolitikk som kompenserer for avstandsulemper regionalpolitikk for å sikre ulik tilpassing basert på styrken til eit fylke samfunnsansvar o God balanse mellom bruk og vern. o Ein konkurransepolitikk som bygger på sosialt ansvar. o Politikk som prioriterer realøkonomien. 6. Ansvar, satsingar og infrastrukturutvikling Vi skal nå det overordna målet om arbeidsplassvekst gjennom slik innsats: 6.1 Partnarskapen Partnarskapen som tek ansvar for å følgje opp verdiskapingsplanen er Petroleumsrådet Tek føre seg satsinga på olje og gass Desse er med: o o o o Fylkesordføraren er leiar Ein medlem frå hovudutvalet for plan og næring Ein ordførar frå ein kommune med særleg interesse i sektoren To fagpersonar som har god kunnskap om næringa 16

81 Næringsforum: Tek føre seg øvrige satsingar Desse er med: o Sogn og Fjordane fylkeskommune (leiing) o Fylkesmannen i Sogn og Fjordane o NHO Sogn og Fjordane o LO Sogn og Fjordane o KS Sogn og Fjordane o Høgskulen i Sogn og Fjordane o NAV Sogn og Fjordane o Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Næringsforum supplerer seg sjølv etter tema. 6.2 Grunngjeving for innsatsen Tilrettelegging for nyskaping Mange av dei gode ideane framover kjem ikkje nødvendigvis der vi organiserer satsingar. Fylket må derfor ha eit apparat med verkemiddel som er i stand til å vere ein god hjelpar. Entreprenørskapsarbeidet har i mange år vore eit prioritert tema for utviklingsprogram. No er tida mogen til å la samarbeidet finne sin prioriterte plass i det daglege arbeidet i næringsapparatet. Kunnskap Denne satsinga er knytt opp mot hovudstrategien om å ta kunnskapen i bruk for å sikre konkurransekraft. Fem bransjesatsingar Satsingane er retta inn mot bransjar som baserer seg på dei naturgjevne føremonene i fylket. Dette er bransjar som ofte rasjonaliserer og reduserer tal tilsette. For mange av desse verksemdene er reduksjon i arbeidsstokken eit teikn på suksess. Dette kan verke som eit paradoks i høve målet om arbeidsplassvekst. Nedgangen i tal arbeidsplassar i industrien og i landbruket må bli erstatta av nye verksemder. Vi skal difor sjå nærare på ringverknader. Reiselivsnæringane, primærnæringane og industrien gir marknad for underleverandørindustri. Vi ønskjer å legge til rette for at rådgjevingsbransjen kan utvikle seg i samarbeid med dei sterke næringsmiljøa. 6.3 Landbruk I Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane har deltakarane i planarbeidet formulert mål og strategiar for matproduksjon, skogbruk/bioenergi, bygdenæringar og bygde- og lokalsamfunnsutvikling. Etter planen skal Regionalt bygdeutviklingsprogram reviderast i Det vil då vere naturleg å knyte denne revisjonen opp mot verdiskapingsplanen, og til dei krava plan- og bygningslova set til utarbeiding og utforming av regional plan. Ettersom regjeringa 17

82 tydlegare enn før signaliserer omstilling i landbruket, kan det vere aktuelt å arbeide med landbrukspolitikk / vår satsing på landbruket alt frå årsskiftet Innan nokre område, til dømes skogbruk, meiner partnarskapen at vi må ha eit vidare perspektiv. Dette kan i første omgang gjerast gjennom enkeltståande saker. Arbeidet med bygdeutviklingsstrategien vert inntil vidare følgd opp gjennom ein årleg handlingsplan med tiltak. Arbeidet vert styrt gjennom ei arbeidsgruppe. 6.4 Infrastrukturutvikling Omtalen som følgjer er avgrensa til oppgåver som har vorte løfta fram i prosessen med utvikling av satsingane i verdiskapingsplanen Kunnskapsinfrastruktur Kunnskapsinfrastrukturen er omtala nærare under satsingsområde kunnskap. Vi viser også til skulebruksplanen for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane, som vart vedteken i God kunnskapsinfrastruktur er viktig for arbeidslivet. Fylkeskommunen vert oppmoda om å vidareutvikle samanhengane mellom planlegginga av skulestruktur og verdiskaping. Ikkje minst vert partnarskapen oppmoda om å tenkje nytt om læring og bruk av ny teknologi. Følgjande er særleg viktig innan dei prioriterte plantema: Det bør utviklast eit samarbeid mellom høgskulen (eventuelt også høgare utdanningsinstitusjonar utanfor fylket) og vidaregåande skular om vidare- og etterutdanningstilbod. Ei slik utvikling krev digital infrastruktur. Bygge vidare på eksisterande strukturar for samarbeid i grunnopplæringa om etter og vidareutdanning. Tilgang til å ta utdanning ut over vidaregåande nivå i fylket har synt seg som viktig for å rekruttere godt kvalifiserte ungdommar til arbeid i fylket. Høgskulane i både Volda og Sogn og Fjordane er såleis viktige for oss. 5 Formalisert samarbeid med næringslivet er viktig for å kunne tilby nye og etterspurnadsbaserte retningar som t.d. el-kraft, subsea, byggingeniør. Satsing på fornybar energi krev tilgang på faglært arbeidskraft. Vi treng å auke utdanningskapasiteten for elektro- og energimontørar. Det er venta at inntil 1/3 del av arbeidsstokken i næringa vil gå av med alderspensjon i løpet av den neste tiårsperioden. Satsing på sjømatnæringar krev vidareutvikling av utdanningssystemet. Det er ønskjeleg med formalisert samarbeid mellom vidaregåande opplæring og høgskule/universitet og mellom utdanningsinstitusjonane og næringslivet. Auka automasjonsgrad i produksjonslina (fiskeindustrien og anna industri) krev tilgang til fleire fagutdanna teknikarar og mekanikarar. Entreprenørskap må framleis ha ein sentral plass i vidaregåande opplæring og få ein viktigare plass i høgare utdanning. 5 Aktuelt: Vi må ivareta interessene våre no når det er varsla ei strukturmelding om høgare utdanning våren 2015 der talet på utdanningsinstitusjonar skal vurderast. 18

83 Landbruksnæringa er viktig for fylket. Næringa omstiller og effektiviserer. Utan ei attraktiv landbruksutdanning og ei aktiv landbruksrådgjeving vil rekrutteringa og innovasjonsaktiviteten bli sett tilbake. Petroleumsfaglege opplæringstilbod vert trekte fram i petroleumsanalysen. Dei to nye opplæringstilboda subsea-bachelor og brønnboring er viktige. To vedtekne regionale planar som er viktige i arbeidet med verdiskaping Skulebruksplanen har tre hovudpunkt: - Kvalitet i opplæringa - Gjennomføring - Fag- og yrkesopplæring Regional transportplan er ein langsiktig strategiplan for heile transportsektoren i fylket Samferdsleinfrastruktur Det er naudsynt å vidareutvikle samferdslepolitikken med utgangspunkt i mål om verdiskaping og ønska samfunnsutvikling. Gode løysingar innan kollektivtransport er viktige både sett ut frå miljøomsyn og ut frå ei vurdering av attraktivitet når folk skal velje kvar dei vil bu. Næringslivet i Sogn og Fjordane produserer store varemengder. Gode hovudsamband nord sør og austover er avgjerande. Meir gods bør over på båt ut frå miljøomsyn og trafikktryggleik. Kontroll med useriøse transportørar er ei viktig samfunnsoppgåve både for å sikre rettferdig konkurranse og ut frå omsyn til trafikktryggleik. Vi har god tilgang til flyplassar, noko som er viktig for arbeidslivet. Avgiftssystemet bør ikkje vere til hinder for at ferskvarer i større grad kan fraktast med fly. Ein hovudstrategi i verdiskapingsplanen er å ta i bruk kunnskap. Kunnskapssamfunnet krev større og meir samanhangande bu- og arbeidsområde slik at vi kan rekruttere kompetanse, og slik at kontaktflata mellom sterke næringsmiljø vert betra. Dette perspektivet er lagt til grunn og gjeve sterk vekt i regional transportplan (2013). Vi ønskjer å styrkje kunnskapen om kva effekt ulike transporttiltak har for verdiskapinga. Slik kunnskap kan legge eit godt kunnskapsgrunnlag for framtidig transportplanlegging. Særleg ønskjer partnarskapen å analysere kva samferdsletiltak 19

84 som har størst samfunnseffekt ved å knyte saman viktige næringsmiljø. Prioriterte tema er å knyte saman næringsmiljøa langs kysten utvikle større bu- og arbeidsområde Dessutan bør analysearbeidet innehalde føresetnader skapte gjennom digital infrastruktur synergiar ved at arbeidskraftmarknader utfyller kvarandre trekk også inn attraktivitet gjennom betre tilgang til sørvis og fritidstilbod Breiband og mobil infrastruktur Breibandstrategien frå april 2012 målber følgjande: Alle skal ha tilgang til andre generasjon breiband innan Dette inneber minst 100 Mbit/s begge vegar til næringsliv og offentleg sektor. Minst 30 Mbit/s nedstraums og 10 Mbit/s oppstraums til husstandar. Svært mange løftar breiband fram som avgjerande viktig for konkurransesituasjonen. Nokre er avhengige av høg kapasitet. Næringane i utkantsamfunn peikar på dårleg dekning og problem med avanserte styringssystem. Eit godt breibandtilbod gir potensial for staduavhengige kompetansearbeidsplassar, nye bedrifter, formidlingstenester, velferdsteknologi innan helse og omsorg, bærekraftig befolkningsutvikling og positivt omdøme. Det kan i denne samanhengen nemnast at den nye regjeringa har sagt følgjande i regjeringsplattforma: «regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps». Frå 2014 er det ei ny ordning, som blir administrert av Post- og teletilsynet. For å få maksimal utteljing på dei statlege midlane som vert lyste ut, ønskjer vi å forsterke det gode samarbeidet mellom kommunar og fylkeskommune, med Breibandforum som bindeledd: o Saman utforme store prosjekt som løyser ut statlege midlar. o Styrkje kommunane si evne til å initiere gode breibandprosjekt. å sikre snøgg og god gjennomføring av dei prosjekta som vi får midlar til: o Betre rådgjeving til kommunane (eventuelt utføre arbeidet for dei kommunane som ønskjer det). o Utvikle gode samarbeid, der ein lærer av kvarandre og utviklar ein sams måte å gjennomføre arbeidet på (standardisere prosedyrar og dokument) Ressursplanlegging / arealplanlegging Næringsutvikling basert på bruk av naturressursar føreset god evne til å avvege bruk og vern. Dette føreset god kunnskap om ressursane og oppdaterte arealplanar på regionalt og lokalt nivå. Ei utvikling av sjømatnæringane føreset god naturressursforvaltning og arealplanlegging. Gitt akseptable kostnader vert det sett i gang ei kartlegging av sjøareal i samarbeid med 20

85 aktuelle kommunar. Kartlegginga skal skape grunnlag for god kystsoneplanlegging saman med kommunane. 6.5 Kva skal kommande generasjonar leve av? I verdiskapingsplanen er tidshorisonten Spørsmålet som dukkar opp med jamne mellomrom er: «Kva skal vi leve av etter oljen?». Eit anna spørsmål som kjem med jamne mellomrom er om lokalt eigarskap er betre enn å vere ein del av større selskap. Makta ligg ved hovudkontoret. Korleis skal vi sikre at viktige hovudkontor framleis finst i fylket vårt? Så langt er det dei sterke bransjane vi fokuserer på når temaet er vekstkraft i fylket. Ei satsing på fornybar energi med underleverandørar, er døme på næringsmiljø der fylket kan ta ein endå sterkare posisjon enn i dag. Korleis sikre lokalt eigarskap og ringverknader for ressursane i havet? Store globale utfordringar er omtala i avsnitt 2.1. Sogn og Fjordane har ressursar som er viktige for framtida. Konkurransedyktige næringsmiljø kan også utvikle seg ved at næringsmiljø finn fram til bransjenøytral kunnskap som samnemnarar for klyngeutvikling. Kongsberg-klynga har til dømes vorte gode på å setje saman teknologi (system engineering). Fleire har teke til orde for at Sogn og Fjordane kan bli gode på å setje saman produkt/løysingar som kan prøvast ut i små og oversiktlege samfunn. Vi kan bli gode på å kombinere bruk og vern i ressursforvaltninga. Vi kan bli gode på å integrere ulike tenester ut frå brukarbehov (tenestedesign). Vi treng tid for å finne våre samnemnarar og å legge kunnskapsstrategiar for å utvikle desse. Vi ønskjer å prioritere tid til slikt langsiktig analysearbeid. Tilrettelegging for nyskaping og ei satsing på kunnskap som er omtala i dei to neste kapitla, kan bli vidareutvikla med eit slikt siktemål. 21

86 DEL II Tilrettelegging og satsingar 22

87 7 Tilrettelegging for nyskaping Ungdomsbedrifta Taste of Måløy vinn gull og sølv på NM for sjømatprodukt. I tillegg til langsiktige planlagde satsingar, kjem det heldigvis mange og gode initiativ frå einskildpersonar og utviklingsmiljø. Då er det viktig at verkemidla er på plass, at verkemiddelpolitikken er gjennomtenkt, og at verkemiddelapparatet er godt førebudd. Initiativrike miljø og einskildpersonar må finne gode hjelparar. Dette avsnittet handlar om denne oppgåva; om det vi kan kalle «infrastruktur for nyskaping». Tilrettelegging for nyskaping vert formulert som ei felles plattform for samarbeid om tilrettelegging. Eit meir detaljert arbeidsgrunnlag ligg ved 6. Partane avtalar oppfølging av arbeidet. 6 Framlegg frå arbeidsgruppe datert

88 7.1 Offentleg sektor Mål/Kva ønskjer vi? Partnerskapen ønskjer ein offentleg sektor som leverer gode tenester slik at Sogn og Fjordane blir sett på som eit attraktivt og godt fylke å bu i. o Frå barnehage og utdanningstilbod til helsestell, transporttilbod, integrering av arbeidsinnvandrarar og tilrettelegging for gjennomgangsbustadar. har gode strategiske planar som samlar fylket om ein felles innsats. o Oppdaterte arealplanar for å sikre balanse mellom utvikling og vern Dagens situasjon Det offentlege tenestetilbodet i Sogn og Fjordane er jamt over bra. Det er neppe grunn til å tru at det er manglande tenestetilbod frå det offentlege som held folketalet i fylket nede eller bremsar utviklinga i næringslivet. Næringslivet ønskjer seg oppdaterte arealplanar slik at arealbruk og utbygging vert avklara raskt. Arealplanar som legg til rette for utvikling av havbruksnæringane må ofte utviklast på tvers av kommunegrenser. Vel 10 prosent av arbeidsstokken vår er arbeidsinnvandrarar. Flinke arbeidstakarar utanfrå er ein nøkkel til utvikling innan næringslivet og befolkningsvekst i kommunane. Ei undersøking som er gjort av Møreforskning syner at få av kommunane er opptekne av arbeidsinnvandring i kommuneplanane sine. Offentleg innsats har synt seg naudsynt for å få fortgang i utbygging av breiband i delar av fylket. Kommunane har ei nøkkelrolle i dette arbeidet, men har varierande kompetanse og kapasitet til å organisere den offentlege breibandinnsatsen. Over halvparten av bedriftene i fylket leverer varer/tenester til offentleg sektor, og aller størst er andelen innan bygg og anlegg. Det kan vere krevjande for mindre bedrifter å stette krava i utlysinga og samstundes vere konkurransedyktige på pris. Bedriftene må søke saman i leverandørsamarbeid. Tilgang til gjennomgangsbustadar er viktig. Dette er ei kommunal oppgåve. Hamarøy kommune i Nordland har fått til bustader til både utleige og eige, gjennom eit tett samarbeid med private utbyggjarar. Ved å gje langsiktige leigegarantiar for eit visst tal bustadar som er tiltenkt bustadsosiale føremål, har kommunen redusert risikoen for private utbyggjarar. Firda 4/

89 7.1.3 Kort oppsummering Partnarskapen legg følgjande til grunn: Partnarskapen medverkar slik at kommunane og dei andre offentlege aktørane kan ha oppdaterte planverk. Vi gjer ein felles innsats for å integrere arbeidsinnvandrarane. Vi styrkjer evna vår til å planlegge og gjennomføre breiband-prosjekt. Vi hjelper lokale leverandørar til å verte meir konkurransedyktige. Vi formidlar eit etterutdanningstilbod som kan takast der folk bur og arbeider. Vi legg til rette for fleire gjennomgangsbustadar. 7.2 Næringsapparatet Mål kva ønskjer vi? Vi vil ha eit velfungerande og oversiktleg næringsapparat, som er gode hjelparar for eksisterande næringsliv, og som får fram fleire og betre etablerarar. Eit korps med samordna hjelparar som i sum utfyller einannan, og som har ei klar rolledeling seg imellom. o Som arbeider oppsøkjande; ikkje minst for å få til vekst i eksisterande bedrifter. o Som har kompetanse til å rettleie og få oversikt til å syne vidare til andre aktørar i næringsapparatet. o Som står fram oversiktleg, der brukaren lett forstår kvar han eller ho skal vende seg Dagens situasjon Det samla næringsapparatet kan bli oppfatta som uoversiktleg. Etablerarar og mindre bedrifter kan i utgangspunktet halde seg til kommunane/næringsselskapa og Innovasjon Norge. Der skal dei få dei gode råda dei treng eller også bli synte vidare til andre aktørar i næringsapparatet. Kring 60 prosent av bedriftene våre har 1 4 tilsette. Desse bedriftene har ofte liten administrativ kapasitet til å drive utviklingsarbeid. Kommunane har valt ulike former for organisering av næringsapparatet: Eigen næringssjef/administrasjon Næringsselskap saman med næringslivet Interkommunale næringsselskap Med val av større, interkommunale einingar, ynskjer kommunane å oppnå betre kapasitet i næringsapparatet betre kompetanse og spesialisering 25

90 Vi får stundoms høyre at dei som utviklar «nye næringar» slit med å bli forstått i næringsapparatet og har vanskar med finansieringa. Dette siste kan også skuldast at bankane vanlegvis etterspør pantetryggleik lån. Prosjektet Kommunal næringsutvikling, som er organisert og gjennomført av partnarskapen, arbeider systematisk med å styrkje kompetansen i næringsapparatet, mellom anna gjennom samling med ulike tema på dagsorden, til dømes kommunale næringsfond kurs i alt frå sakshandsaming, prosjektarbeid, innkjøp og statsstøtteregelverket til vekststrategiar og forretningsmodellering høgskulekurs i næringsutvikling Nettstaden skal mellom anna gjere det lettare å finne rett kontaktperson i kommunar og næringsselskap. Marknadsføringa av driftig.no skal styrkast Kort oppsummering Partnarskapen legg til grunn følgjande med tanke på næringsapparatet: Eit næringsapparat som arbeider meir oppsøkande. Vi skal styrkje kompetansen i næringsapparatet. Vi skal forenkle næringsapparatet og styrkje kapasiteten. Vi skal styrkje koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane. Vi skal utvikle regional beredskap for utvikling av «nye næringar». Vi skal formidle eit meir oversiktleg næringsapparat. 7.3 Entreprenørskap Mål kva ønskjer vi? Hovudmålsetjinga med ei satsing på entreprenørskap er at det skal vere like naturleg å skape sin eigen arbeidsplass som å søkje jobb i ei eksisterande bedrift Dagens situasjon I analysekapitlet er det slått fast at fylket er gode på ungt entreprenørskap, men at vi også er på botn når det gjeld etablering av nye verksemder. Nyetablerte bedrifter klarar seg godt samanlikna med landet elles. 26

91 7.3.3 Kva gjer vi vegval Det eksisterer gode strukturar og verkemiddel for entreprenørskapssatsinga i fylket. Desse må i større grad synleggjerast og vere tilgjengeleg for potensielle brukarar Kort oppsummering Det er viktig å arbeide vidare med haldningsskapande arbeid for å få fleire til å satse på eiga bedrift, frå barnehage til høgskule. Arbeidet med entreprenørskap har frå 2006 til og med 2012 vore organisert gjennom eit programarbeid. Eit eige entreprenørskapsutval leverte våren 2013 fagrapporten «Entreprenørskap i Sogn og Fjordane». Rapporten syner ei rekkje mål, strategiar og konkrete tiltak, og kven som naturleg skal ha ansvar for å gjennomføre desse tiltaka. Partnarskapen legg til grunn at delar av rapporten går inn som bidrag til arbeidet med entreprenørskap. Måla er å skape kultur for bedriftsetablering at alle elevar i Sogn og Fjordane skal ha god opplæring i entreprenørskap i det 13-årige opplæringsløpet å vidareføre lovande forretningsidear innan elev-, ungdom- og studentbedrifter at alle potensielle nyetableringar skal ha tilgang til og informasjon om kurs, kompetansehevingstiltak og dei ulike verktøya som eksisterer at etablerarar skal ha tilgang til arenaer der dei kan danne nettverk at vekstbedrifter skal få synleggjort tilgang til nettverk, kapital og kompetanse å stimulere etablerte småbedrifter til vekst og knoppskyting SGN skis AS vart stifta sommaren 2012 av fire skikøyrarar frå Sogn: Torgeir Sværen Henjum og Tore Frimanslund (biletet), Steinar Nes og Dagfinn Henjum Sværen. Forhistoria til selskapet strekk seg tilbake til 2005 då Tore og Torgeir laga ski i eit nedlagt kontorlokale på Leikanger. I dag er produksjonen flytta utanlands, og SGN skis kan tilby fire skimodellar for sal. Foto: Håvard Nesbø 27

92 7.4 Verkemiddelpolitikk Mål kva ønskjer vi? Verkemidla frå dei ulike aktørane må utfylle kvarandre der privat og offentleg kapital samspelar godt. Dei finansielle og kunnskapsretta verkemidla må også utfylle kvarandre, og vi må ha ein god balanse mellom bedriftsretta og tilretteleggande innsats. Etablerarar i fylket må ha tilgang til dei rette verkemidla i dei ulike fasane. Desse fasane vert ofte omtala som idè- og oppstartfase pre-såkornfase (inkubatorfase) såkornfase tidleg vekstfase Og vi må ha ein virkemiddelpolitikk som støttar opp under ambisjonane om fleire og betre etablerarar vekst i eksisterande bedrifter, ikkje minst dei mange småbedriftene betre samarbeid mellom bedriftene (nettverk og leverandørsamarbeid) fleire robuste næringsmiljø Dagens situasjon Regjeringa har som mål at dei næringsretta verkemidla skal vere blant dei beste og mest framtidsretta i verda. Dette skal bidra til at vi skal ligge i tet innan kunnskap, teknologi og verdiskaping. Dei direkte verkemidla skal bidra til å løyse ut lønsame prosjekt som elles ikkje ville blitt realiserte. Dei ulike fasane I idé- og oppstartfasen får etableraren tilbod om både kapital, kurs og rådgjeving. Etableraren møter som regel først næringsapparatet i eigen kommune. I pre-såkornfasen (inkubatorfasen), skal bedrifter få hjelp til å utvikle innovasjonsbedrifta ved bruk av kompetanse og nettverk. Såkornfasen er den vanskelege mellomfasen, fasen etter støtte frå Innovasjon Noreg og fram til den fasen etableraren kan klare å få venturekapital. I denne fasen er det kritisk med kapital frå profesjonelle investorar. Såkornkapital er midlar frå fond som investerer i tidlegfasebedrifter og er kjenneteikna med høg risikovilje. Såkornkapital har vore etterlyst i mange år av norske gründerar. Dette er fasen som ofte vert referert til som «blodbadet» fordi kostnadene er høge, gjerne fordi produktet ikkje er ferdigutvikla, og gründeren har normalt ikkje høge nok inntekter. Av og til har såkornkapitalfonda konkurrert med Venturekapitalfonda, og såleis har ikkje såkornfonda ønska å gå inn i «blodbadet» nettopp på grunn av høg risiko. I tidleg vekstfase er gründeren og bedrifta utvikla nok til at profesjonelle investorar torer å satse kapital. Venturekapital selskap tilbyr eit spekter av investeringar, alt frå å starte opp idear frå botnen av, finansiere spin-off frå moderne bedrifter, til å finansiere rask 28

93 internasjonal ekspansjon av eit suksessfult heimeprodukt. Felles for venturekapitalfonda er at dei ser etter marginar, vekstpotensial og menneska bak. 4: Tidleg vekstfase: Profesjonelle investorar, venturkapitalfond, tilskot til forsking og utvikling. 3: Såkornfase: Vanskeleg mellomfase med få verkemiddel - behov for risikokapital. 2: Pre- såkornfase: Inkubatorprogrammet til SIVA, Innovasjonslån, lavrisikolån, garantiar frå IN 1: Idè og oppstartfase: Etablerartilskot frå IN, næringsfond frå 1.linja, rådgjeving Kva gjer vi Partnarskapen legg til grunn følgjande Det må arbeidast aktivt for å styrkje tilgangen til risikoviljug eigenkapital, der vi i større grad prøver å kople kapitaleigarar med etablerarar/mindre bedrifter. Vi bør bearbeide aktuelle investorar med interesse for fylket. Arbeid med å påverke haldningar hos både kapitaleigar og småbedrift: o Selje inn verdien av at kapitaleigarar satsar på nye næringar. o Selje inn kor avgjerande det kan vere for ei småbedrift å gje slepp på noko av eigartilhøvet for å skaffe kapital til å vekse. Vurdere eit fond som kan investere utan å bli målt berre på krav til avkastning. Dette er eit supplement til dei fonda som Fjord Invest har i dag, og bør administrerast av Fjord Invest eller tilsvarande. For å stimulere til innovasjon og vekst i småbedrifter bør vi prøve å tilpasse tilboda innan innovasjon og FoU til mindre bedrifter Dette gjerne i kombinasjon med ei utvida mentorordning, der ein erfaren rådgjevar også kan hjelpe småbedrifter. Det vert lagt til grunn ei ordning med lokale mentorar. Vi bør drøfte ei vidareutvikling av den mentorordninga som Innovasjon Norge tilbyr i dag. Når det gjeld ambisjonane om å legge til rette for betre samarbeid og robuste næringsmiljø, trur vi at virkemidlane er bra, men at vi i større grad må oppsøke næringslivet og få dei til å sjå muligheiter og framgangsmåte. Med tanke på forretningsmessig tenesteyting og dei nye næringane ser vi at vi har bra virkemiddel, men får inn for få søknader. Løysinga ligg i å mobilisere og legge til rette for gode næringsmiljø. 29

94 8 Satsing på kunnskap Foto: Jo Bergersen 8.1 Utgangspunktet Sogn og Fjordane har innbyggarar med god kompetanse. Vi snakkar då om kunnskapar, haldningar, erfaringar og ferdigheiter. Vi har ikkje dei med høgast formell utdanning, men vi har erfaring og ferdigheiter og evne til å samarbeide. Vi opplever at det er gjensidig respekt mellom praktisk fagkunnskap og teoretisk innsikt. Det er i ei god kopling mellom desse at nyskaping skjer. Internasjonal konkurranse og stadig raskare teknologisk utvikling set krav til oss om å bli enno betre i stand til å utvikle og nytte kunnskap og kompetanse. Viktige samanhengar: Tre ulike dimensjonar i satsinga: Produksjonen av tenester innan opplæring og forsking / private kunnskapstenester Kunnskap som ein innsatsfaktor for endring (føresetnad for innovasjon) Kunnskapsinfrastrukturen; institusjonane, finansieringa, digitale løysingar m.m. Stadig oftare bør vi snakke om deling av kunnskap heller enn å halde på biletet av nokon som formidlar og andre som tek i mot kunnskap. Eit konstruktivt samspel mellom eit utviklingsorientert arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjonane våre på eit slikt grunnlag er ein ønska situasjon. Opplæring må ha eit livslangt perspektiv på grunn av dei raske samfunnsendringane. 30

95 Digital infrastruktur legg grunnlag for å tenkje nytt om læring. Streaming og anna bruk av moderne teknologi gir føresetnader for å bruke lokale fagekspertar meir fleksibelt. Nettstudentar kan vere tradisjonelle studentar, men like gjerne tilsette i arbeids- og næringslivet som ser fleksibilitet som ein føresetnad for å studere utan å reise langt, ta fri frå jobb eller vere borte frå familien over lengre tid. Tilgang til relevant og oppdatert kunnskap er ein avgjerande føresetnad for at vi skal lukkast. Vi må evne å komme rundt barrierar i høve til geografiske avstandar, ein utfordrande infrastruktur og spreidd busetnad. I tillegg til tilgang, er vi avhengige av eit arbeids og næringsliv som etterspør kunnskap. Analyser basert på SSB sin innovasjonsundersøking av 2010 syner at bedriftene helst samarbeider med konsulentar, kundar og leverandørar. Kunnskap og impulsar vert også gjort tilgjengeleg gjennom o kontakt bedrifter imellom o gjennom utveksling; t.d internasjonal ungdomsutveksling o gjennom rekruttering o i utdanningsinstitusjonane sitt samarbeid med arbeidslivet. Ei nærare utdjuping ligg ved i form av framlegg frå ei arbeidsgruppe Målsetting Kunnskapssatsinga skal ha innovasjon som siktemål. Kunnskap vert såleis ein viktig drivar for større verdiskaping, auka sysselsetting og styrka folketalsvekst i Sogn og Fjordane. Visjonen er; kunnskap skaper verdiar! Satsinga har slike overordna mål: Styrkje kvalitet, relevans og tilgang på forsking og utdanning, slik at næringsliv og offentleg forvaltning i Sogn og Fjordane får auka nytte av kunnskapen Tal arbeidsplassar innanfor dei kunnskapsintensive næringane aukar gjennom utvikling av robuste næringar (kunnskapsklynger) i Sogn og Fjordane Offentlege kompetansemiljø og kunnskapstenester medverkar til å styrkje bedrifter og bransjar sine utviklings- og verdiskapingsmulegheiter Gjennom ein målretta dialog mellom industrien, FoU- og utdanningssystemet og offentlege styresmakter avdekker vi framtidige kompetanse- og arbeidskraftbehov og skaper oss slik eit konkurransefortrinn i kampen om både norsk og utanlandsk arbeidskraft Vi sikrar rekruttering og tilgang til sterke søkjarar til kunnskapsintensive stillingar ved å synleggjere sterke fagmiljø, heile utdanningsløp og attraktive og integrerande lokalsamfunn Målsettingane har kunnskapsdeling som samnemnar. Kvaliteten i samhandlinga kan vi måle gjennom jamlege spørjeundersøkingar. Resultatmål vil bli knytte opp mot at partane vurderer innsatsen som nyttig for seg. For å sikre at oppfølginga av kunnskapssatsinga har siktemål om å skape verdiar, vil vi nytte Statistisk sentralbyrå si jamlege innovasjonsundersøking til å overvake utviklinga. 7 Framlegg frå arbeidsgruppe er lagt ved. Framlegga har status som innspel. 31

96 Sogn og Fjordane er oversiktleg og bør ta mål av seg til å høyre til den beste tredjedelen av fylka i landet. 8.3 Aktivitet for å nå målet Måloppnåing innan eit så breitt tema som kunnskap krev leiarengasjement som sikrar breidda i arbeidet; jf. figuren og dei tre dimensjonane nemnde ovanfor. Ny teknologi kan vidareutviklast slik at tenester frå vidaregåande opplæring og høgskulen vert betre koordinert i høve ungdom under utdanning og brukarane i arbeidslivet. Møteplassar er avgjerande viktige for å avklare både trong for opplæring og for forsking. Røynsler tilseier at å organisere dialog som skal femne om «alt» kan bli opplevde som lite matnyttige. Satsingsområdet Kunnskap vert konsentrert om fellestiltak (inkl. kunnskapsinfrastruktur). Utforming av møteplassar for å få til dialog om kunnskapsutvikling vil i første omgang bli prioritere innan dei bransjeretta satsingane. Ny kunnskap kan arbeidslivet også skaffe seg ved rekruttering av kompetente folk. Attraktive bu- og arbeidsområde er ein nøkkelfaktor. Tilgang til kunnskap vil også bli betra ved ei satsing på kunnskapsintensive tenesteytande næringar. Desse næringane vert ofte lokalisert i regionsentra. Det er særleg viktig at kommunane Sogndal og Førde er samarbeidspartar i ei satsing på dei kunnskapsintensive tenesteytande næringane. Struktur på satsinga på kunnskap med ansvarsplassering: Program «Ta kunnskapen i bruk» Grunngjeving: Kvaliteten i samhandlinga mellom tilbydar og etterspørjar etter kunnskapsteneter må bli vidareutvikla. Vi hentar inspirasjon frå fagfeltet tenestedesign der brukaren står i 32

97 sentrum for utvikling av tenester. Programmet skal vidareutvikle det vi kan kalle kunnskapsinfrastruktur. Målsettingar: Styrkje kvaliteten og relevansen på forsking og utdanning, slik at næringsliv og offentleg forvaltning får auka nytte av kunnskapen. Betre samsvar mellom tilbod og etterspørsel Gjere kunnskapen i FoU- og utdanningssystemet lettare tilgjengeleg for arbeidsog næringsliv m.a. gjennom bruk av ny teknologi. Rekruttering Legge betre til rette for utanlandsk arbeidskraft. Trekkje talenta og høgt utdanna arbeidskraft til fylket. Styrkje fag- og yrkesopplæringa Synleggjere attraktive fagmiljø og attraktive samfunn. Innsatsen handlar om å utvikle infrastruktur. Det er spesielt viktig å styrkje forskingsmiljøa i fylket. Resultat skal identifiserast gjennom spørjeundersøkingar. Framtidsbiletet er at næringslivet i fylket er meir medvite, prioriterer og nyttar større ressursar på kompetanseutvikling i eigne verksemder gjennom FoU- og utdanningstilbod, enn i dag. Dei nyttar FoU-, utdanningssystemet og private og offentlege kunnskapsleverandørar. Sogn og Fjordane er i leiarsjiktet i å nytte ny teknologi i samband med opplæring. Arbeidslivet er gode på rekruttering. Avtale: Utvikling av privat kunnskapsintensiv og kreativ tenesteyting Grunngjeving: Desse bransjane har god sysselsettingsutvikling nasjonalt, med godt betalte og attraktive arbeidsplassar. Sogn og Fjordane må få ein større del av desse arbeidsplassane for å nå målet om arbeidsplassvekst. Privat kunnskapsintensiv og kreativ tenesteyting har ringverknader. Bedriftene er viktige kunnskapsleverandørar for offentleg sektor og for industrien og primærnæringane. Tilsvarande er våre sterke industri- og primærnæringsmiljø viktige for å ha tiltrekkingskraft på tenestesektoren. Målsetting: Auke verdiskapinga innan privat kunnskapsintensiv og kreativ tenesteyting i Sogn og Fjordane, slik at verdiskapinga samsvarer med landsgjennomsnittet. Retningsliner: Om å dele kunnskap: Offentlege kompetansemiljø leverer kunnskapsbaserte tenester og medverkar til å utvikle forretningsidear. Dette er ikkje minst viktig i samband med innkjøp. Innovasjon Norge prioriterer finansiering av kunnskapssamarbeid mellom små og mellomstore bedrifter («kunnskapsnav»). Aktuelle behov er leiarutvikling, økonomitenester, IKT-tenester og administrative funksjonar. Sogn og Fjordane som føregangsregion innan arbeid med samfunnsansvar. 33

98 Viktig politisk problemstillingar Utflytting av statlege arbeidsplassar; mellom anna for å styrkje næringsmiljø i fylket. Utvikling av opplæringsinfrastrukturen: o Ved hjelp av ny teknologi. o Ved betre samspel mellom vidaregåande opplæring og høgare utdanning. 9 Satsing på fornybar energi Foto: Kirsti Horne/Sogn og Fjordane fylkeskommune 9.1 Utgangspunktet Sogn og Fjordane har eit godt utgangspunkt som «fornybar energi-fylke». Innan vasskraft er det høg verdiskaping. Distribusjon av kraft bidreg også til ei stor verdiskaping i fylket. Sysselsetjinga her er nær 74 prosent av sysselsetjinga innan produksjon av vasskraft. Forventa tal årsverk ligg på om lag prosent av tal tilsette, altså om lag årsverk. Kvinneandelen innan denne industrien ligg på ca. 15 prosent. Av andre fornybarområde med stor verdiskaping, peikar solenergi seg ut gjennom industriverksemdene Norsun og Elkem Bremanger. Totalt har desse ca. 214 tilsette knytta til produksjon av industriprodukt som vert nytta innan solindustrien. Kraftbalansen i Sogn og Fjordane syner at vi har eit overskot på 7 TWh som må eksporterast. For samanlikning: Dette er det same som 14 Alta-kraftverk. Kraftkrevjande industri står for ¾ delar av forbruket i Sogn og Fjordane. Det er usikkert om forbruket i fylket vil auke vesentleg. Stort potensiale innan vasskraft og vindkraft SFE Nett AS kartla i 2011 konkrete planar for kraftutbygging. Kartlegginga viste at det var 370 moglege prosjekt. Legg ein til aktuelle planar for større vasskraftutbyggingar er det høgaste scenarioet rekna ut til 1700MW/5,1TWh ny vasskraft. I tillegg kjem konsesjonssøkte og melde planar for landbasert vindkraft på om lag 1200MW/3,2TWh og meld plan for offshore vindkraft på 1080MW/4,5TWh. 34

99 Det er søkt om eller godkjent over 2 TWh vasskraft som enno ikkje er utbygd. Total investeringskostnad for denne er minimum 7 milliardar. Lokale leveransar kan utgjere 50 prosent av dette, altså minst 3,5 milliardar. Det skal i tillegg investerast minimum 1 milliard i nye nett. Eit overslag tilseier ei utbygging av inntil 400 MW vindkraft. Dette kan gje lokale leveransar på om lag 720 millionar kroner i byggjefasen. Ideelt sett skal alle desse utbyggingane gjennomførast i løpet av ein sjuårsperiode. I driftsfasen vil desse utbyggingane gje driftskostnader med potensielle lokale leveransar på inntil 40 millionar kroner for vasskraft og inntil 120 millionar for vindkraft. Kor raskt og i kor stort omfang desse utbyggingane kjem, avheng av nasjonale føringar, konsesjonar, skatteregime, avskrivingsreglar, handsamingstider, andre politiske føringar og vedtak, og til slutt reine bedriftsøkonomiske vurderingar av utbyggjar. Marknaden må karakteriserast som labil. Talmaterialet ovanfor må lesast med eit slikt utgangspunkt. Vi kan summere opp status innan fornybar energi i fylket slik: Økonomiske tal er berre frå verksemder som er registrerte med adresse/hovudkontor i Sogn og Fjordane, og som er pliktige til å levere rekneskap til Brønnøysund. I praksis er dette i all hovudsak aksjeselskap. Når det gjeld tal tilsette har vi óg med eit breiare grunnlag. Vi har verksemder som produserer og leverer fornybar energi innan vasskraft, vindkraft, bioenergi (både elektrisitet og varme) og fjordvarme. I tabellen over har vi også med ei verksemd innan bølgjekraft som pr. i dag er på FoU-stadiet. Leverandørindustri til desse fornybarteknologiane er ikkje med i tabellen. Vasskraft og både landbasert og offshore vindkraft er analysert nærare i framlegget frå eiga arbeidsgruppe 8. Analysar for dei andre fornybare energiteknologiane er vert kort omtala her: Ved utbygging av anlegg for fjordvarme og bioenergi er det stort potensial for lokale leveransar. Det ligg ikkje inne nye søknader om konsesjon for slike anlegg i fylket. Teoretisk er potensialet stort både nasjonalt og internasjonalt. Leiande verksemder i Norge innan fjordvarme er lokaliserte i Sogn og Fjordane (Nordfjordeid). Innan bølgjekraft har vi i dag ei verksemd som er i ein utviklingsfase. Det er i dag ingen nasjonal marknad for bølgjekraftanlegg, men det finst ein internasjonal marknad. Ein er i 8 Framlegg frå arbeidsgruppe er lagt ved. Framlegga har status som innspel. 35

100 dag avhengig av subsidiar for at produksjon av elektrisitet frå bølgjekraft skal vere lønsamt. Innan solenergi er det ingen produksjonsbedrifter. Vi har to industribedrifter som leverer til den internasjonale solcelleindustrien. Desse er sterkt konkurranseutsette. Bak desse står sterke nasjonale/internasjonale eigarar. 9.2 Målsetting Overordna mål: Auke lokal verdiskaping gjennom framtidsretta samarbeid og kunnskap Måleindikatorar Totalt tal tilsette innan produksjon, distribusjon og handel med fornybar energi Målsetjinga er å oppretthalde talet på arbeidstakarar i næringa innan produksjon, distribusjon og handel med fornybar energi på dagens nivå. Dette kan synest som ei låg målsetjing, men frå bransjen si side er dette sett på som ei målsetjing som ein må strekke seg etter. Den auka produksjonen som vil komme, vil gje auka verdiskaping gjennom sal av meir kraft, men det er venta at både produksjon, distribusjon og handel framleis vert effektivisert. Eit viktig poeng er at det no kjem eit generasjonsskifte i bransjen. Nær 1/3 del går av med alderspensjon dei neste ti åra. Innan andre fornybarteknologiar er det óg noko aktivitet, men denne er i samanlikning liten. Viktig meirverdi av ei satsing på fornybar energi er reduserte klimautslepp. 9.3 Aktivitet for å nå målet I arbeidet med fornybar energi set vi søkjelyset på dei områda og tiltaka som vi regionalt og lokalt har størst påverknadskraft på og styring med. Vi prioriterer korleis vi skal gjere lokale leverandørar best i stand til å levere mest mogeleg i samband med utbyggingane innan fornybar energi i Sogn og Fjordane. Lokale leverandørar må gjerast i stand til å levere varer og tenester innan vedlikehald og drift av anlegg for fornybar energi. Struktur på satsinga med ansvarsplassering: 36

101 Program for leverandør- og industriutvikling I løpet av ein sjuårsperiode reknar vi med at det vert bygd vasskraftverk med ein total investeringskostnad på minimum 7 milliardar kroner. Lokale leveransar kan utgjere 50 prosent av dette, altså minst 3,5 milliardar. I tillegg skal det investerast minimum 1 milliard i nye nett. Eit fornuftig anslag tilseier ei utbygging av 400 MW vindkraft. Dette kan gje lokale leveransar på om lag 720 millionar kroner i byggjefasen. I driftsfasen vil desse utbyggingane gje driftskostnader med potensielle lokale leveransar på inntil 40 millionar for vasskraft og inntil 120 millionar for vindkraft. Det vert i første omgang etablert eit program for leverandør- og industriutvikling basert på delmål 1 og 2 nedanfor. Delmål 1: Auke lokale leveransar knytte til utbygging av fornybar energi gjennom leverandørutvikling og etablering av nye samarbeidskonstellasjonar. Dette delmålet er retta mot å nytte utbyggingane innan vasskraft, vindkraft og nett til å legge til rette for at lokale verksemder kan utvikle seg og å bli i stand til å hevde seg nasjonalt og internasjonalt om dei ønskjer det. Isolert sett vil ein auke i lokale leveransar uansett gje stor auke i verdiskapinga i regionen. Måleindikatorar Omsetnad lokale leverandørar nye prosjekt i Sogn og Fjordane i % av total prosjektkostnad vasskraft - Småkraftverk (< 10MW) - Større kraftverk (> 10 MW) 50 % 13 % Omsetnad lokale leverandørar i nye prosjekt i Sogn og FJordane i % av total prosjektkostnad vindkraft Omsetnad lokale leverandørar i nye prosjekt i Sogn og Fjordane i % av total prosjektkostnad nett Min. 15 % + 1 Prosentpoeng + 0,5 Prosentpoeng Min % 9 Prosentpoeng + 1 Prosentpoeng + 0,5 Prosentpoeng + 1 Prosentpoeng + 1 Prosentpoeng + 0,5 Prosentpoeng + 1 Prosentpoeng + 1 Prosentpoeng + 0,5 Prosentpoeng + 1 Prosentpoeng Delmål 2: Auke lokale leveransar knytte til drift og vedlikehald gjennom leverandørutvikling. Dette delmålet er retta mot å auke lokal verdiskaping innan drift og vedlikehald knytt til vasskraft, vindkraft og nett, og då spesielt nytte dei utbyggingane som no skal skje som drivkraft i denne utviklinga. Det er vanskeleg å finne gode generelle måltal, og vi bør bruke tal frå dei prosjekta som vert sette i gang. Dette er dei viktigaste tiltaka som skal gjennomførast i ein fireårig handlingsplan: Etablere kultur for samarbeid mellom aktørar i bransjane, både privat og offentleg sektor. Program for leverandørutvikling vasskraft innan utbygging, drift og vedlikehald. o Ulike tilbod innan kvalifisering/sertifisering o Bedriftsnettverk 9 Tal frå SFE tilseier at mellom % av leveransane er lokale (frå Sogn og Fjordane), inkl SFE sine eigne leveransar i prosjekta. 37

102 Program for leverandørutvikling vindkraft innan utbygging, drift og vedlikehald. o Samarbeide og vidareutvikle pågåande prosjekt gjennom Vindkraftforum Program for leverandørutvikling nett innan utbygging, drift og vedlikehald. o Ulike tilbod innan kvalifisering/sertifisering o Bedriftsnettverk Delmål 3: Innovasjon og industriutvikling med fokus på auka bruk av eigne energiressursar. Innovasjon innan energifeltet kan opne nye marknader. Partnarskapen må overvake utviklinga for å justere fornybar energi-satsinga i tråd med utviklinga. Innovasjon Norge skal prioritere støtte til bedriftsutvikling som bidreg til å styrkje Sogn og Fjordane som nyskapande «fornybar-fylke». Sogn og Fjordane har eit kraftoverskot på 7 TWh. Dette vil auke med ca. 2 3,2 TWh med dei planlagde utbyggingane. Delmålet inneber eit felles arbeid mot at ein større del av kraftoverskotet vert nytta i fylket. Delmål 4: Utnytte effekten av høgare utdanning og forskingsmiljø i fylket innan fornybar energi og auke verdiskaping innan kunnskapsintensive arbeidsplassar. Sogn og Fjordane har høgskuleutdanning i Sogndal med bachelorgrad i fornybar energi og bachelorgrad i elkraft i Førde. Det er plass til fleire kunnskapsverksemder som arbeider med fornybar energi og som etterspør arbeidskraft frå desse utdanningane. Målet er å etablere ei fornybar energi-klynge. Den praktiske indikatoren er å få etablert status som nasjonalt Arena-prosjekt og etter kvart status som norsk ekspertsenter (NCE) i løpet av den kommande tiårsperioden. Politiske problemstillingar Rammevilkåra rundt næringa er mange. Prosessar for å avklare areal- og interessekonfliktar er kjende og viktige. Fylkeskommunen har arbeidd med arealavklaringar for småkraft og for vindkraft. 10 Ulike reglar og reguleringar innan fornybar energi pålegg næringa store ekstra kostnader. Viktige politiske problemstillingar er: 1. Utvikle samarbeid i energibransjen for å utvikle eit sterkt næringsmiljø i Sogn og Fjordane. 2. Handsamingstid for konsesjonar for fornybar kraft elsertifikat etter Grunnrenteskatt. 4. Regionalnett tariffar. 5. Vassdirektivet/vilkårsrevisjon. Desse infrastrukturtiltaka vert trekte fram som særleg viktige: Utdanning Studieplassar på elektro i fylket. (Næringa ønskjer fleire klasser innan elektro på dei vidaregåande skulane i fylket.) Breibandutbygging

103 10 Satsing på sjømatnæringar Foto: Frode Hovland 10.1 Utgangspunktet Ambisjonen Noreg verdens fremste Sjømatnasjon 11 er viktig for Sogn og Fjordane. Ambisjonen krev kunnskapsutvikling både i næringa og i forvaltninga. Dei store utfordringane på miljøsida må løysast gjennom forskingsinnsats på nasjonalt nivå og i regi av dei store konserna. Delar av kunnskapsgrunnlaget må utviklast lokalt, vi treng kunnskap om økosystema våre, særleg fjordane og dei nære kystområda. Utvikling av sjømatnæringa krev berekraftig ressursforvaltning. Havbruket er den delen av sjømatnæringa med størst vekst; produksjonen av laks og aure er nær dobla siste sju åra. Oppdrettsnæringa i fylket held same veksttakt i produksjonen som for landet totalt. Stort sett all laks og aure som blir produsert i fylket, blir selt som fersk eller frosen heil fisk. Tal bedrifter frå 2004 til 2012 er redusert med 31 prosent nasjonalt og 18 prosent i fylket. Dei største selskapa innan oppdrettsnæringa i Norge er óg dei største på globalt nivå. Det har tidlegare vore relativt stor utviklingsaktivitet innan marine artar og skaldyr i fylket. Biologiske og ikkje minst økonomiske utfordringar har ført til ei avskaling slik at det i dag er aktivitetar med ei marginal verdiskaping. Det som er igjen av verdikjeda innan torskeoppdrett er i all hovudsak lokalisert til fylket. Innan fiskeria har det over tid vore ei stor avskaling i tal fiskefarty, ved at fiskekvoter gjennom ei planlagt restrukturering er samla på færre og større båtar, med tilhøyrande fall i talet fiskarar. Over 80 prosent av landingar til fiskeindustrien i fylket kjem frå farty over 28 meter. Strukturen på industrisida blir óg påverka, der mindre mottak blir nedlagde, og dei attverande blir større. Det er ein variert bedriftsstruktur innan både fiskeflåten og 11 St.melding nr 22 ( ) 39

104 havbruk. Fiskeindustrien er mest konsolidert. Ytterlegare konsolidering i pelagisk konsumindustri kan få negativ verdiskapingseffekt i fylket, særleg målt i sysselsetjing. Sjølv om det ikkje er venta ein auke i fiskefangstar framover, har fylket styrka sin relative posisjon dei siste åtte åra. Dette har vi gjort ved å ta imot ein aukande del av samla landingar av fiskefangstar i Noreg og samstundes betale høgare prisar til fiskar enn gjennomsnittet. Det har dei siste åtte åra vore vekst i landingane av fiskefangstar til fiskeindustrien i fylket. Verdiskapinga frå verdikjedene i sjømatnæringane (akvakultur, fiske og trading) i 2012 var 1600 årsverk i sysselsetjing og med ei samla verdiskaping på 1,3 mrd. kr i Ettersom verdiskaping er eit resultatmål (lønnskostnad + driftsresultat) vil det variere mykje frå år til år. I 2010 og 2011 var verdiskapinga frå akvakultur til dømes størst, medan det i 2012 var fiskeria i Sogn og Fjordane som hadde størst verdiskaping. (Sjå vedlagt rapport frå arbeidsgruppe for føresetnadene for talmaterialet.) Ringverknadsanalysane som er gjennomgått, peiker på nokre fakta og konklusjonar som er viktige å ha med seg i det vidare arbeidet: Leverandørindustrien er viktig for innovasjonsevna og auka produktivitet i dei marine næringane. Dette må til for å oppretthalde konkurransekraft og ei berekraftig utvikling. Fylket har ingen bransjeretta kompetansemiljø med tyngde eller kapasitet og få andre bransjeretta leverandørar. Fylket har ingen kunnskapsmiljø med kompetanse innan sjømatnæringane utover vidaregåande opplæring. Oppdrett av laks og aure er det segmentet i sjømatnæringa som skapar dei høgaste årsresultata (høgast gjennomsnittleg lønsemd).også foredling (kvitfiskindustrien med i dette talgrunn-laget) og sal/eksport syner positive årsresultat. Resultat i fiskerileddet er marginale. Nyetableringar innan marine næringar ligg under nivået for resten av Vestlandet, og det er større nedgang i tal nyetableringar i Sogn og Fjordane enn nabofylka. Det er fleire faktorar som er felles på tvers av sektorane i næringa: Svake sider: o manglande kunnskaps- og kompetansemiljø o lite leverandørmiljø o svakt vegsamband på kysten o manglande storflyplass o utfordring med rekruttering av fagfolk (attraktivitet i lokalsamfunn, konkurranse olje/offshore, statusen til sjømatnæringane). Trugsmål: o interessekonfliktar i kystsona/manglande kystsoneplanar o forureining havområda o tape lokalt eigarskap gjennom konsolidering innan fiskeflåte og oppdrettsnæringa o manglande politisk prioritering av sjømatnæringane. Moglegheiter: auke verdskaping ved auka foredlingsgrad/produktutvikling 40

105 auka utnytting av biprodukt/ restråstoff auke innovasjonsevna gjennom samarbeid i sjømatnæringane (både innan kvar sektor men óg på tvers av sektorar). Her ser vi for oss samarbeid med regionale styresmakter, med leverandørar i og utanfor fylket og bransjeretta kunnskapsmiljø utanfor fylket. Ei meir utfyllande vurdering av havbruk og fiskerinæringa går fram av framlegg frå arbeidsgruppe Målsetting Skal dei marine næringane lukkast med ei ambisiøs auke i verdiskapinga framover vil faktorar som berekraft, produktivitetsforbetringar, innovasjonsevne og produkt- og marknadsutvikling vere sentrale. Visjon: Sjømat frå Sogn og Fjordane skal kjennast att på høg kvalitet, og der vi gjennom alle ledd i verdikjeda har omsut for natur, miljø og dyrevelferd og har nytta best tilgjengeleg kompetanse og teknologi. Samarbeid mellom havbruk, kyst- og havfiske, fiskeindustri, sal og eksport er ein føresetnad for å lukkast. Hovudmål 1: Auke verdiskapinga frå sjømatnæringane i verdikjeda frå hav til bord Delmål 1.1 Delmål 1.2 Delmål 1.3 Delmål 1.4 Forsterke havbruksnæringa som motor for ei marin verdiskaping i fylket, og legge til rette for ei berekraftig auke i produksjonen av laks og aure på 4 prosent årleg. Auke verdiskapinga i fiskeindustrien fram til 2025 gjennom produktivitetsforbetringar, produktutvikling, auka foredlingsgrad og utnytting av biprodukt. Auke verdiskapinga frå lite utnytta marine ressursar. Bidra til opparbeiding, hente inn og formidling av kunnskap som grunnlag for kunnskapsbasert forvalting og utvikling av sjømatnæringane. Delmål Måleindikatorar Endring Måletidspunkt Delmål 1.1 Slaktekvantum (tonn s.v.) % årleg Årlig Slaktekvantum i % av Norge 9 % 10 % 11 % 12 % +3 % Årlig Driftsresultat (NOK mill.) 205,6 295,0 385,0 450,0 120 % Årlig Sysselsetjing i havbruksnæringa ,7 % årleg Årlig Lokalitets-MTB (tonn) % årleg Årlig Delmål 1.2 Relativ andel landingar (tonn) 7,0 % 8,0 % 9,0 % 10,0 % +3 % Årlig Relativ andel landingar (verdi) 8,0 % 9,0 % 9,5 % 10,0 % +2 % Årlig Sysselsetjing i fiskeindustrien (årsverk) Uendra Milepæl Delmål 1.3 Slaktekvantum oppdrettstorsk (tonn) % Milepæl Etablerte lønsame verksemder Milepæl 12 Framlegg frå arbeidsgruppe er lagt ved. Framlegga har status som innspel. 41

106 Hovudmål 2: Styrkje tilgang til kompetanse og arbeidskraft Delmål 2.1 Delmål 2.2 Delmål 2.3 Utvikle ei attraktiv fagutdanning i vidaregåande opplæring retta inn mot verdikjedene i sjømatnæringane. Styrkje rekrutteringa til fiskeflåten. Utvikle desentraliserte læringsarenaer for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget hjå tilsette i sjømatnæringane (sjå også satsingsområde kunnskap). For delmål 2.1 og 2.2 har arbeidsgruppa føreslege følgjande konkrete ambisjonar: Delmål Måleindikatorar Endring Måletidspunkt Delmål 2.1 Tal søkjarar akvakultur (VK2) elevar Årlig Tal søkjarar fiske & fangst (VK2) elevar Årlig Etablert undervisningskonsesjon % Milepæl Delmål 2.2 Relativ andel fiskekvoter heimehøyrande 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % Uendra Milepæl i Sogn og Fjordane Relativ andel yngre hovudfiskarar < 30 år 21 % 22 % 23 % 25 % + 5 % Årlig Hovudmål 3: Auke ringverknadene frå sjømatnæringa i Sogn og Fjordane Delmål 3.1 Auke aktivitet og verdiskaping i tilknytte næringar og leverandørar av varer og tenester til sjømatnæringane Aktivitet for å nå måla Innsatsen for å nå målet har slik struktur med plassering av hovudansvar: Avtale: Arealplanlegging Tilgang til areal er ein av dei største føresetnadane for ein framtidig berekraftig vekst i akvakultur-næringa (hovudmål 1). Fylket har mellom anna ein unytta produksjonsakse frå indre fjordstrok til ope hav med eit betydeleg verdiskapingspotensial. Areal omfattar sjøareal til produksjon av laks, aure og torsk (pr. i dag). Det er viktig å ivareta sjøareal som har stor verdi for fiskeria i fylket. Det er óg behov for å legge til rette eigna næringsareal på land. Skal matfiskproduksjonen vekse, må 42

107 smoltproduksjonen aukast på etablerte og nye anlegg i fylket. Det bør vere eit mål å sikre størst mogleg eigenproduksjon for å unngå sjukdomsrisiko relatert til «import» av smolt til fylket. Vidare er det behov for å sikre både fiskeindustri og leverandørindustri høvet til å utvikle seg gjennom eigna næringsareal på land og sjø, inkludert hamner og kaianlegg. Planarbeidet skal bidra til oppdatering av kystsoneplanar der ein legg opp til samarbeid på tvers av kommunegrenser. Det er òg viktig å vidareutvikle det gode samarbeidet både mellom næringa og forvaltingsetatane og forvaltingsetatane seg imellom. Arbeidet skal bidra til å sikre areal både på sjø og land for vidareutvikling av oppdrettsnæringa. Arealplanlegginga må bygge på kunnskap om miljøforsvarleg utvikling av næringa. Program rekruttering og kompetanse innan sjømatnæringane Både fiskeri- og akvakulturnæringa blir av ungdommen oppfatta som lite attraktive karrierevegar. Det skal difor vere eit mål for programmet å utvikle eit så attraktivt utdanningsopplegg på vidaregåande skule at det vil tiltrekke seg mange søkjarar. Skal vi lukkast i dette, må vi tenke nytt og bygge på eit samspel mellom dei vidaregåande skulene, sjømatnæringane og kunnskapsinstitusjonar. Ein annan flaskehals er å få ein betre balanse mellom yngre og eldre fiskarar i fylket. Som element i dette bør vi vurdere oppretting av eit «rekrutteringsfond» for å bidra med eigenkapital for å hjelpe ungdom inn i fiskaryrket. Å sikre kompetanse gjennom desentraliserte undervisningstilbod tilpassa dei som har sitt virke i bedriftene, vil vere svært viktig for sjømatnæringane. Fiskeindustrien rekrutterer i stor grad arbeidskraft frå utlandet. Her vil det vere viktig å ha med eit integreringsperspektiv i arbeidet. Avtale: Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane Vi ser føre oss eit framtidsbilde med større marin verdiskaping enn i dag. Då er det viktig å ha med seg at innføring av ny teknologi, nye driftsformer og behandlingsmåtar blir vesentleg for ei miljømessig berekraft og økonomiske resultat i sjømatbedriftene. Dersom naturmessige høve kjem til å bety mindre, og teknologi meir, i framtida, betyr dette også at fortrinna fylket har på areal og natur ikkje vil vere så stor positiv konkurransefaktor. Etterhenget i teknologi kan også medføre tap av berekraft og konkurransekraft. Innovasjon er hovudkjelda til produktivitets-forbetringar og auka konkurransekraft i sjømat-næringane. Innovasjon finn ikkje berre stad som nye bedriftsetableringar, det kan óg realiserast gjennom at eksisterande bedrifter tek i bruk nye driftsformer, produksjonsmetodar, teknologi, eller at ein utviklar nye produkt eller tenester. Arbeidet skal femne om sjømatnæringane som heilskap og leverandørindustrien. 43

108 Politiske utfordringar Viktige politiske utfordringar: Prioritere kunnskapsutvikling for å sikre berekraftig utvikling av sjømatnæringane. Påverknad nasjonalt og internasjonalt for å redusere risiko for ureining av havmiljøet. Sjømatnæringa er avhengig av reint vatn i kyst og fjordstrok, for å kunne oppretthalde hausting av fiskeressursar og auke oppdrettsproduksjon. Kunnskapsgrunnlag for å avklare interesser og sikre forsvarleg miljøtilstand: o Mogeleg handtering av utrangerte oljeplattformer eller reparasjon og vedlikehald av oljeplattformer må i tilfelle sikrast i høve ureining langs kysten. o Sogn og Fjordane har enno god plass til fleire akvakulturlokalitetar og auka produksjon gitt at kunnskapsgrunnlaget vert utvikla. Vi bør arbeide for at nye konsesjonar kjem til fylket. Arbeide for å oppretthalde lokalt eigarskap gjennom å sikre gode rammevilkår for små og mellomstore sjømatbedrifter. Arbeide for ringverknader ved at vertskommunane får rimeleg del av verdiskapinga. Politisk arbeid for å utvikle verkemiddelordningar som styrkjer innovasjon og nyskaping: o Styrkje ordningar med offentlege utviklingsmidlar/ eigenkapital i perioden o o o mellom gründerfasen og kommersialisering. Politisk påverknad for å utvikle nasjonale finansieringsløysingar for å støtte teknologiutvikling og utprøving av pilotar (prototypar). Prioritere bedriftsutviklingsmidlar retta inn mot produkt- og marknadsutvikling (ref. delmål 1.2). Konkurransetilhøva for industrien krev spissa satsing på kvalitetsprodukt som er tilpassa direkte konsum. Storparten av verdikjeda for torskeoppdrett er lokalisert til vårt fylke. Det er behov for å ta vare på kompetansen som er bygd opp rundt torskeoppdrett og marin yngelproduksjon. Illustrasjonsfoto. 44

109 11 Satsing på reiseliv 13 Kajakkpadling på Nærøyfjorden. Foto: Lisbeth Bringebøen 11.1 Utgangspunktet Eksisterande reiselivsplan Fylkestinget vedtok i juni 2010 ein reiselivsplan for Sogn og Fjordane frå 2010 til2025. I samband med utarbeiding av regional plan for verdiskaping og erfaringar i gjennomføringa av reiselivsplanen så langt, er det trong for nokre justeringar i opphavleg dokument. Justeringane gjeld omsynet til mål og organiseringa av planarbeidet. Reiselivsplanen frå 2010 legg grunnlaget for denne temasatsinga i verdiskapingsplanen og byggjer på planen som er vedteken tidlegare. Visjon for arbeidet Sogn og Fjordane fylkeskommune har denne visjonen for utviklinga av reiselivet fram mot 2025: Berekraftige naturopplevingar i verdsklasse Sogn og Fjordane skal bli ein av dei fremste regionane i verda for berekraftige, naturbaserte opplevingar med høg kvalitet i møte med engasjerte menneske og unik fjordnatur fjord, bre, fjell, fossar, kyst og hav som skal styrkje grunnlaget for lønsam, heilårleg næringsverksemd, trivsel og busetnad i heile fylket. Vi skal levere lokalt særpreg, høg kvalitet, engasjerte menneske, trivsel og berekraftige opplevingar i verdsklasse i unik fjordnatur fjord, bre, fjell, fossar, kyst og hav. Profilen i fylket er: Fjordane frå bre til hav 13 Vidareutvikling av eksisterande reiselivsplan. Sjå FT-sak 31/10 45

110 Det er lagt fram ein ny nasjonal reiselivsstrategi i 2011 «Destinasjon Norge» som satsinga er forankra i og der gjennomføringa av denne på nasjonalt hald vil legge føringar for arbeidet med satsinga. Vi har identifisert sju strategiske handlingsområde som utgjer ramma som moglege tiltak vert definerte innanfor, og som bør vere dei prioriterte områda vi arbeider innanfor. Desse handlingsområda er: 1. Samhandling 2. Berekraft 3. Produktutvikling 4. Verkemiddelbruk og private investeringer 5. Infrastruktur 6. Marknadskommunikasjon 7. Kunnskap og kompetanse Ståstaden utgangspunkt og utfordringar Reiselivsnæringa i Sogn og Fjordane er prega av mange små bedrifter der marginane er små, og der det er utfordrande å få til investeringar og utviklinga av verksemda. Vidare er reiselivet i hovudsak sesongbasert med få heilårsarbeidsplassar. Kostnadsnivået er høgt og ikkje konkurransedyktig i eit internasjonalt perspektiv. Men fylket har naturattraksjonar i verdsklasse, og naturen og det levande kulturlandskapet gjer fylket til eit eksotisk reisemål for resten av verda. Reiselivsbedriftene nyttar i stor grad naturen som attraksjonskraft for tilreisande og tilbyr i mindre grad opplevingsbaserte produkt sjølv om denne trenden no er i ferd med å snu 14. Hovudutfordringa i næringa er å få til auka lønsemd som gjev grunnlag for utvikling av verksemdene og fleire arbeidsplassar som er heilårlege. Samstundes må reiselivsverksemda vere berekraftig med omsyn til miljø og sikre at lokalsamfunna taklar stor reiselivsverksemd, og at verdiskapinga aukar lokalt. I arbeidet med å auke tal gjestedøgn må kapasitetsutnytting og turismeaktivitet over heile året prioriterast. Hovudattraksjonane må sikrast lengre sesongar. Vi må ha ei samordna og forsterka satsing på trafikk heile året, som går både på ferie-, fritids-, kursog konferansemarknaden. Ein stor del av reiselivsproduktet Sogn og Fjordane er ikkje synleg på SSB-statistikken. Dette gjeld i stor grad baseferieprodukt som er eit viktig satsingsområde, men også båtturisme som er ein del av den prioriterte innanlandske marknaden. Utan påliteleg statistikk vert det vanskeleg å måle utviklinga på desse prioriterte områda. Dette kan føre til feil ressursbruk i høve til prioriterte produkt og geografiske område. Difor er statistikkgrunnlaget ei hovudutfordring. I 2006 vart det identifisert sju utfordringar for opplevingsnæringane på Vestlandet (SNF - rapport 07/06). Utfordringane var styrking av 1) felles profilering 2) samordning/nettverk 3) samarbeid mellom små og store reiselivsaktørar 4) FoU, kursing og kunnskapsutveksling 14 Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane 46

111 5) IKT - bruk; opplæring og systemutvikling 6) berekraft og geoturisme i praksis 7) marknadskunnskap for marknadsbasert produktutvikling 11.2 Overordna og langsiktige effektmål Sogn og Fjordane skal bli ein av verdas fremste regionar for berekraftige, naturbaserte opplevingar med høg kvalitet i møte med engasjerte menneske og unik fjordnatur fjord, bre, fjell, fossar, kyst og hav som skal styrkje grunnlaget for lønsam, heilårleg næringsverksemd, trivsel og busetnad i heile fylket. 1. Auka verdiskaping 2. Fleire heilårsarbeidsplassar i reiselivsnæringa 3. Eit meir berekraftig reiseliv Dei to første måla består av fleire måleindikatorar som vi ser føre oss kan gje eit samla bilete på om vi når målet om auka verdiskaping og fleire heilårsarbeidsplassar. Reiseliv er ei næring som er sterkt avhengig av konjunkturar og utviklinga må sjåast i eit langt perspektiv. Målsettinga om eit berekraftig reiseliv er gjennomgåande for satsinga og skal prege vurderingar og tiltak som vert sette i verk Aktivitet for å nå målet Innsatsen for å nå målet har slik struktur med plassering av hovudansvar: Avtale: Berekraftig reiseliv Eit berekraftig reiseliv omhandlar tre sett av verdiar: miljømessige, sosiale og økonomiske 15. Tiltak og vurderingar som vert gjort i utviklingsarbeidet, skal alltid vurderast opp mot desse ti prinsippa. 15 Global Sustainable Tourism Council (GSTC) har utarbeidd kriterium for ein berekraftig destinasjon og skildrar minimumsstandarden ein destinasjon må oppnå for å utvikle seg berekraftig, sosialt, kulturelt og miljømessig. Dette er prinsipp som og Innovasjon Norge legg til grunn i sitt arbeid. 47

112 Ti prinsipp for eit berekraftig reiseliv Ta vare på natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom 2. Ta vare på og vidareutvikle landskapet sin fysiske og visuelle integritet 3. Biologisk mangfald 4. Miljø og ressurseffektivitet Styrking av sosiale verdiar 5. Å ta vare på og styrkje lokal livskvalitet og sosiale verdiar 6. Lokal kontroll og engasjement 7. Jobbkvalitet for reiselivstilsette 8. Tilfredse gjester og tryggleik; opplevingskvalitet Økonomisk levedyktig 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjonar gjennom lokal verdiskaping 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Program for infrastrukturutvikling: Fleire heilårsarbeidsplassar gjennom auka tilgjengelegheit og fleire gjestedøgn Målsettinga med denne satsinga er å oppnå auka turistvolum i fylket gjennom utvikling, drift og koordinering av infrastruktur og andre fellestiltak. Fagutdanning og kunnskapstilgang er viktig for at reiselivsnæringa i fylket kan løfte seg. Kompetanseheving og evne til å ta i bruk kunnskap er óg viktig for at reiselivsaktørane kan ha evne til å omstille seg i takt med trendar og marknader. Hovudansvar vert lagt til infrastrukturprogrammet. Det skal arbeidast med å utvikle ei reiselivskunnskapsklynge i fylket, med utgangspunkt i kunnskapsmiljøet i Sogndal. Resultatmål: 1. Auke i tal gjestedøgn samla sett. 2. Auka tal gjestedøgn i skulder- og vintersesong. Auken i skulder- og vintersesong skal ha høgare prosentvis vekst enn samla vekst. 3. Auke i besøkstal ved «fyrtårnsattrraksjonar». 4. Etablere ei reiselivskunnskapsklynge i fylket med utgangspunkt i kunnskapsmiljøet i Sogndal. Måleindikatorar Auke i tal gjestedøgn Auke i tal gjestedøgn skulder- og vintersesong Auke i besøkstal ved «fyrtårnsattraksjonar» Avtale om bedriftsretta innsats: Auka verdiskaping - fleire og sterkare reiselivsbedrifter i Sogn og Fjordane Målsettinga for denne delen av reiselivssatsinga er å auke verdiskapinga hos 16 Måleindikatorar er under arbeid 48

113 reiselivsbedriftene gjennom utvikling av bedriftene, bedriftene sine aktivitetar og bedriftsretta tiltak. Foto: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane/Solveig Mork Holmøyvik Resultatmål: 1. Auka verdiskaping i hotell- og restaurantnæringa. 2. Auka verdiskaping i opplevingsnæringa. 3. Auka i tal tilsette i reiselivsnæringa samla sett. 4. Auke i etableringar av reiselivsverksemder og opplevingsverksemder. Indikatoren som omhandlar utvikling i tal tilsette er eit mål som kan seie noko om det vert skapt fleire arbeidsplassar i næringa. Kategorien må då bestå av dei tradisjonelle næringane, men aktivitetssegmentet må óg inngå i dette. Den siste indikatoren går på etableringar av nye reiselivsrelaterte bedrifter. Denne indikatoren seier noko om det vert skapt nye arbeidsplassar, og kan måle noko av innsatsen som vert gjort direkte ut i mot bedriftsnivået. Måleindikatorar Auka verdiskaping i hotell- og restaurantnæring Auka verdiskaping i opplevingsnæringa Auke i etablering av reiselivsverksemder og opplevingsverksemder Politiske problemstillingar Reiselivsnæringa i distrikts-norge er avhengig av nasjonale rammevilkår for å utvikle seg, og for at ressursane i fylket kan nyttast fullt ut. Nedanfor er det lista opp kritiske suksessfaktorar som må løftast politisk for å nå måla. Fellesgodefinansiering. Offentleg finansiering av destinasjonsselskap som pådrivarar for reiselivsutvikling i sine regionar. Utnytting av verneområde i fylket til bruk i reiselivsverksemd. Trong for utvikling av gode måleverktøy for utvikling av reiselivsnæringa med omsyn til mellom anna gjestedøgn. 49

114 12 Olje og gass Ingeniørstudiet i undervannsteknologi i Florø forsyner olje- og gassindustrien og næringslivet i kommunen med høgt etterspurt kompetanse. Foto: Høgskulen i Bergen (HiB) 12.1 Utgangspunktet «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» vart lagd fram 20. januar 2013 etter ein brei og inkluderande prosess. Det er rasjonelt å byggje på denne i samband med realisering av verdiskapingsplanen. Petroleumsrådet tek overordna ansvar for oppfølging av planen, mens Maritim foreining Sogn og Fjordane får ansvar for leverandørutvikling. Måla for arbeidet går fram under omtale av desse aktørane i teksten som følgjer. Rapporten «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» vart lagd fram 20. januar Arbeidet vart gjort i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune, med fylkesordførar (og leiar av petroleumsrådet) som leiar av styringsgruppa. Rapporten vart utarbeidd av Agenda Kaupang ved Erik Holmelin. Analysen er utvikla med stor grad av medverknad. Det vart arrangert to større arbeidsseminar med over 100 deltakarar. Mange av desse (og andre) bidragsytarane vart også engasjerte mellom seminara gjennom møte og annan kontakt. Med ein så omfattande prosess så nær i tid, er det rasjonelt å leggje denne rapporten til grunn for vidare utvikling innan olje og gass i Sogn og Fjordane. Rapporten oppsummerer analysen av eigne sterke og svake sider samt kva som er mogleg og kva som truar slik: Utnytt geografisk nærleik til petroleumsfelta ved å o gi Fjord Base høve til utvikling o tilby eit breiare spekter av tenester til petroleumsverksemda o satse på offshore-marknader i vekst 17 (alternativt nyhendearkiv 2013 Januar Store sjansar for 50

115 Utvikle infrastruktur som kystvegen, flytilbodet, bustader og bu kvalitet i Florø Eit tettare næringssamarbeid; mellom anna: o Maritim foreining som marknadsførar og paraplyorganisasjon o Samarbeid om engineering og verkstadsamarbeid Utvikling av offshoreretta utdanningstilbod Utvikling av kapitalbase for risikokapital Viktige verdiar: politisk semje og lobbyarbeid 12.2 Målsetting Overordna mål er vekst i petroleumsrelatert sysselsetting i fylket. Prosessen med å utvikle rapporten «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» inkluderte ikkje ei presis målformulering. Her er det trong for etterarbeid Aktivitet for å nå målet Basert på rapporten vert ansvar for oppfølging av arbeidet fordelt slik: Fylkeskommunen tek gjennom petroleumsrådet ansvar for politisk påverknadsarbeid og formalisering av samarbeidsavtalar med aktuelle kommunar, spesielt Flora. Maritim foreining Sogn og Fjordane får ansvaret for å utvikle leverandørnettverket. Maritim foreining Sogn og Fjordane og oljeselskapa hjelper bedriftene i kvalifiseringsarbeidet, slik at dei kan få innpass i petroleumsmarknaden. Petroleumsrådet oppgåver og mål Petroleumsrådert vart oppretta av fylkestinget i Petroleumsrådet skal ifølgje vedtektene ha fem medlemer og vere samansett av fylkesordføraren (som er leiar) ein medlem frå hovudutvalet for plan og næring ein ordførar frå ein kommune med særleg interesse i sektoren to fagpersonar som har god kunnskap om næringa 51

116 Mandatet til petroleumsrådet er å arbeide for å styrkje industriell utnytting av olje- og gassressursane i Sogn og Fjordane. Petroleumsrådet skal halde seg oppdatert om utviklinga innan olje- og gassektoren og prioritere særleg desse felta: Feltutbyggingar Ilandføring Industriell utnytting av gass på land Florø som drifts- og baseby Konsesjonsrundar Petroleumsrådet skal representere fylket når det gjeld kontakt med oljeselskap, styresmakter og andre. Vedtektene definerer ikkje tydelege eksplisitte mål for arbeidet, men i lys av utviklingsanalysen, vil naturlege målsettingar vere: Vekst i petroleumsrelatert sysselsetting og i Sogn og Fjordane. Fleire operatørselskap etablert i Sogn og Fjordane (og fleire arbeidsplassar innan operatørselskapa). Fleire leverandørselskap innan sektoren etablert i Sogn og Fjordane (og fleire arbeidsplassar innan desse). Fleire funksjonar til fylket og høgre kompetanseinnhald i denne delen av næringslivet. For å sikre eit sterkast mogeleg petroleumsmiljø i fylket, er det viktig at vi prioriterer miljøet knytt til oljebasen i Florø. Underleverandørar til petroleumsaktiviteten kjem frå ulike delar av fylket. Måleindikatorar skal utviklast med Maritim foreining Sogn og Fjordane som hovudkjelde: Tal på operatørselskap i fylket og omfanget av funksjonar desse legg til fylket. Sysselsette og økonomisk utvikling i det registrerte leverandørnettverket. Tal nye leverandørverksemder som får innpass i petroleumsmarknaden. Tal på sysselsette i næringa vil det derimot vere vanskeleg å få oversikt over. Føresetnad: tilgang til data gjennom nasjonale undersøkingar. Maritim foreining Sogn og Fjordane oppgåver og mål Maritim Foreining Sogn og Fjordane (MFSF) er ei interesseforeining for maritime og offshorerelaterte verksemder i Sogn og Fjordane. MFSF har 60 medlemsverksemder som er lokalisert i 14 av dei 26 kommunane i fylket. Meir informasjon på MFSF har teke tak i utfordringane frå «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» gjennom programmet «Supply Chain Network Sogn og Fjordane». Programmet har som overordna mål at leverandørindustrien i Sogn og Fjordane i løpet av fem år skal doble petroleumsrelatert omsetning i høve til Programmet har følgjande hovudmål: Strategisk arbeide for at verksemder får størst mogleg ringverknader av feltutbyggingar på nasjonalt og internasjonalt nivå. Prosjektet skal medverke til å utvikle og kvalifisere leverandørverksemdene gjennom styrka samarbeid, kompetansebygging, marknadskunnskap og synleggjering Auke dei regionale ringverknadane av eksisterande og nye feltutbyggingar samt riving av utdaterte installasjonar. Bindeledd mellom leverandørar og oppdragsgjevarar. 52

117 Del III Vidare arbeid 53

118 13. Frå plan til handling 13.1 Organisering Arbeidet er organisert slik: Administrativ partnarskapsarena næringsforum Partnarskapen forpliktar seg til gjennomføring av planen. Partnarskapsarenaen næringsforum er sett saman av aktørar som forpliktar seg til å legge ressursar inn i planen. Dei faste medlemmene er: Sogn og Fjordane fylkeskommune, leiing og sekretariat Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunane v/ KS Landsorganisasjonen, Sogn og Fjordane Næringslivets hovudorganisasjon, Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane NAV, Sogn og Fjordane Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane Næringsforum skal arbeide på grunnlag av vedteken verdiskapingsplan og skal sikre forankring og involvering av alle relevante aktørar i fylket innan dei ulike satsingane. Gruppa skal leie det faglege samarbeidet og har på dette grunnlaget resultatansvar for å nå måla i verdiskapingsplanen. Næringsforum skal årleg rapportere til politisk styre gjennom årlege handlingsplanar og resultatrapportar. Næringsforum kan supplere seg sjølv og ta inn aktørar som er viktige for ei spesiell satsing. 54

119 Det vert føresett at gruppa identifiserer politiske problemstillingar, og at gruppa såleis er ein støttefunksjon for fylkesrådmannen som sekretær for politiske utval/ fylkestinget. Petroleumsrådet følgjer opp satsing på olje/gass Innan olje/gass er petroleumsrådet etablert som partnarskapsarena. Petroleumsrådert vart oppretta av fylkestinget i 2005 og har desse medlemmene: Fylkesordføraren (som er leiar) Ein medlem frå hovudutvalet for plan og næring Ein ordførar frå ein kommune med særleg interesse i sektoren To fagpersonar som har god kunnskap om næringa Petroleumsrådet tek ansvaret for satsinga innan olje/gass i verdiskapingsplanen og har resultatansvar for å nå måla som er sette. Petroleumsrådet skal representere fylket i kontakt med oljeselskap, styresmakter og andre. Næringsforum samordnar det samla arbeidet med årlege handlingsplanar og resultatrapportar. Alle satsingane skal ha ein leiar og koordinator Kvar satsing skal ha ein som er ansvarleg for å følgje opp, og som er medlem i Næringsforum. For satsinga på olje/gass er fylkesordføraren ansvarleg. Når planen skal setjast ut i livet, må arbeidet koordinerast for å sikre heilskap og for å unngå unødvendig overlapping. Kvar satsing skal ha ein koordinatar som har ansvaret for dagleg leiing av arbeidet. Koordinatoren skal legge til rette for arbeidet i Næringsforum (petroleumsrådet for olje/gass) og for politisk styre. Koordinatoren skal legge til rette for operativt arbeid og følgje opp dei program, retningsliner og avtalar som er skissert i verdiskapingsplanen. Ansvarlege og koordinatorar for satsingane i verdiskapingsplanen: Tilrettele for nyskaping: Kunnskap Sjømatnæringar Fornybar energi: Reiseliv Olje / gass: Landbruk: Etter avtale Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Innovasjon Norge Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkesmannen, Landbruksavdelinga Digitalt styrings- og informasjonsverktøy For å sikre oversikt over alle aktivitetane og legge nødvendig grunnlag for styring av ressursbruken, skal alle nytte felles web-basert styringssystem; Innovative nettverk og effektivt partnarskapsarbeid God planlegging handlar ikkje berre om analyser og overordna strategiar. Vel så viktig er gjennomføringsevne. Partnarskapen ønskjer derfor å utvikle arbeidsmåtar for å sikre resultatorientert og effektivt samarbeid. Nokre klare forbetringspunkt: Sterkare prioritering av måloppnåing og mindre vekt på fordeling av ressursar Partnarskapsarbeidet må avtalefestast 55

120 Porteføljestyring og tilhøyrande informasjonssystem Nettverkskompetanse og klyngekompetanse Læring må bli sett betre i system Felles omgrepsbruk Betre gevinstrealisering når utviklingsarbeid er fullført Open informasjon om det prioriterte arbeidet ( Frå strategiarbeid til iverksetjing Det skal utarbeidast operative årsplanar og årsrapportar for satsingane. Næringsforum har det overordna administrative ansvaret for dette. Handlingsplanane må skissere iverksetjingsarbeidet meir detaljert enn det den strategiske planane gjer. Koordinator for satsinga får hovudansvaret for å utarbeide handlingsplanar, og meir konkrete delmål for satsinga, til dømes i program. Koordinator får også ansvaret for å utarbeide framlegg til avtalar, og retningsliner. Iverksetting krev ressursar - partnarskapsavtalen Det skal også utarbeidast ein fireårig partnarskapsavtale.. Avtalen er føresett ferdigstilt parallelt med første årsplan. Partnarskapsavtalen inneheld 1. Næringsforum og petroleumsrådet a. Avtale om felles arbeidsmetode i arbeidet med verdiskapingsplanen b. Årssyklus i arbeidet 2. Partnarskapsavtale knytt til kvar satsing a. Ansvar b. Om arbeidskraft til disposisjon i utviklingsarbeidet c. Om økonomiske ressursar d. Om felles retningsliner e. Kunnskapsutviklings og spesielle informasjonsoppgåver f. Anna 56

121 13.3 Operative partnarar Det laget som skal omsetje planen til handling vert sett saman for å oppnå resultat i arbeidet. Dei operative partnarane har enten tilgang til viktige verkemiddel eller representerer brukargrupper. Tilbydarar av kommersielle tenester vert trekte med når dei er tildelte oppgåver etter anbod. Tema Leiarnivået: Utvikle partnarskapsavtale Operativt ansvarlege: Utvikle første handlingsplan Nyskaping Kommunane v/ KS Innovasjon Norge Fylkesmannen, Landbruksavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskap Sogn og Fjordane fylkeskommune Kommunane v/ KS Vidaregåande opplæring / Fagskulane Høgskulen i SF NAV NHO LO Innovasjon Norge Tenesteleverandørar etter anbod Fornybar energi Bedrifter innan energibransjen Høgskulen i Sogn og Fjordane Bankar i Sogn og Fjordane Innovasjon Norge Tenesteleverandørar etter anbod Sjømatnæringar Sogn og Fjordane fylkeskommune Vidaregåande opplæring / Fagskulane Innovasjon Norge Kommunane ved KS NHO Fiskeridirektoratet FHL Sogn og Fjordane fiskarlag Mattilsynet Tenesteleverandørar etter anbod Reiseliv Etablerte programgrupper Olje / gass Petroleumsrådet Maritim Foreining Oljeselskap Landbruk Etablert gruppe for oppfølging av strategi for bygdeutvikling 57

122 Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Foto framside: SGN skis - Sogn Avis/Håvard Nesbø Illustrasjonsfoto gründer-etablering - Jo Bergersen Fjordbase - Harald M Valderhaug Taste of Måløy - Eivind Husabø Subsea - Høgskulen i Bergen

123 Høyring av planprogram for verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Planlagt utsendt 28. februar 2014 Liste over instansar som får elektronisk høyringsbrev Kommunane i Sogn og Fjordane KS Sogn og Fjordane Regionråda i Sogn og Fjordane Kommunale eller interkommunale næringsselskap Møre og Romsdal fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane SIVA Trondheim Noregs Forskingsråd v/ regional representant Innovasjon Norge - Sogn og Fjordane NAV i Sogn og Fjordane Statens vegvesen region vest Fiskeridirektoratet region vest Mattilsynet i Sogn og Fjordane Kystverket - vest Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet i Bergen Vestlandsforsking Bioforsk Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane Fjord Invest AS LO i Sogn og Fjordane Opplæringskontora i Sogn og Fjordane Fagskulane NHO i Sogn og Fjordane Framtidsfylket AS Styret for INU-ordninga Petroleumsrådet i Sogn og Fjordane Maritim forening Vindkraftforum i Sogn og Fjordane IT-forum i Sogn og Fjordane

124 Forum for natur og friluftsliv (FNF) Sogn og Fjordane Fjord Norge AS Fiskeri- og havbruksnæringas landsforeining Norges fiskarlag i Sogn og Fjordane Norges bonde- og småbrukarlag i Sogn og Fjordane Norges Bondelag i Sogn og Fjordane Skogeigarlaget i Sogn og Fjordane Fjordkysten AS Reisemål Stryn og Nordfjord AS Sunnfjord næringsutvikling AS Visit Sognefjord AS Hanen Sogn og Fjordane Kompetansenavet for mat Deltakarane i arbeidsgruppe: Sjømatnæringar Fornybar energi Kunnskap

125 Regional plan for verdiskaping PLANTEMA NYSKAPING Legge til rette for nyskaping og vekst leveranse til næringsforum sitt møte 22. januar 2014 Sekretariatet for nyskaping

126 Innhold 1 Innleiande Generelt om arbeidet Sogn og Fjordane eit godt utgangspunkt Offentleg sektor Dagens situasjon Kva gjer vi vegval Kort oppsummering Næringsapparatet Dagens situasjon Kva gjer vi vegval Kort oppsummering Entreprenørskap Mål/kva ønskjer vi? Dagens situasjon Kort oppsummering Virkemiddelpolitikk Dagens situasjon Kva gjer vi vegval Kort oppsummering Breiband Dagens situasjon Kva gjer vi - vegval Felles føresetnader for å lukkast Avsluttande merknader Vedlegg

127 1 Innleiande Dette notatet skal tene som leveranse frå plantema nyskaping, til næringsforum sitt møte 22.januar. Vi har lagt vekt på å identifisere og omtale dei viktigaste områda som dei samarbeidande næringsaktørane/partnarskapen saman kan gjere noko med, og peike på kva som bør gjerast. I vedlegg 1 syner vi ei skisse til kven som bør følgje opp det vidare arbeidet, som grunnlag for nærmare drøftingar om oppfølgjingsarbeidet. Det skisserte arbeidet er eit «fellesløft» i den forstand at dei samarbeidande aktørane/partnarskapen må utfylle einannan og vere godt samordna i desse satsingane. Notatet er laga av sekretariatet for plantema Nyskaping: Lisbeth Bringebøen, Jan Ivar Rise og Endre Høgalmen. Vi har delt inn notatet slik: Generelt om arbeidet. Eit overblikk over dagens situasjon og hovudutfordringar Sogn og Fjordane. Offentleg sektor. Næringsapparatet. Entreprenørskap. Virkemiddelpolitikk. Breiband. 3

128 2 Generelt om arbeidet Det skjer ein god del innan næringsutvikling i fylket, og det er potensiale for å få til atskilleg meir. Vi vil her vurdere kva som kan gjerast for å løyse ut dette potensialet, med vekt på det som plantema Nyskaping femnar om. Som ein del av dette vil vi då vurdere kva som «bremsar oss», og kva som skal til for at vi skal bli meir innovative og nyskapande og bruke dei muligheitene som vi har. Vi kjem som ein del av dette også innom tilgongen til folk, kapital og kultur for nyskaping. Gjennom arbeidet vil vi naturleg nok legge mest vekt på det som vi forventar har best verknad, eller kort og godt det viktigaste som vi kan gjere i lag for å styrke næringslivet vårt. Fellesnemnar i det vidfemnande plantemaet Nyskaping er å utvikle det offentlege si evne som tilretteleggar, arenabyggar og den gode hjelpar slik at gode tiltak får den hjelpa som dei treng. Dette uavhengig av om tiltaka er nemnde i dei strategiske planane. Vi skal kort og godt hjelpe og rådgje dei som vil satse, slik at dei får realisert ideane sine. Dette gjeld både etablerte bedrifter, og etablerarar som vil starte si eiga verksemd. Og vi i dette høvet er dei aktørane som samarbeider om å få til utvikling i fylket sitt næringsliv, dvs fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, kommunane/næringsselskap, NHO med fleire (også kalla partnarskapen). 4

129 3 Sogn og Fjordane eit godt utgangspunkt Elevane i Sogn og Fjordane kan syne til skuleresultat i landstoppen, og entreprenørskapsarbeidet i skulen (elevbedrifter i grunnskulen og ungdomsbedrifter i vidaregåande skule) vert vurdert som vellukka. Så langt bra, og ein skulle tru at dette gjev eit godt grunnlag for bedriftsetableringar og innovasjon i arbeidslivet. Men når vi ligg på botnen av etablerarstatistikken og heller ikkje utpeikar oss som noko spesielt innovativt fylke er det grunn til å spørje seg om kva som bremsar oss - og kva vi kan få gjort med det. Med tanke på næringsstrukturen vår ligg vi klart over landssnittet når det gjeld sysselsette innan industri og landbruk/fiske/oppdrett. Det skjer ein god del innovativt innan industri og naturbaserte næringar, som gjer at vi produserer meir med færre tilsette. Dette som ledd i ei effektivisering, som vi er nøydde til å jobbe med for å henge med i konkurransen. Vi ligg under landssnittet når det gjeld forretningsmessig tenesteyting, og vert oppfatta som lette med tanke på dei såkalla nye næringane. Og vi skulle gjerne hatt fleire bedrifter i dei næringane som veks. Og vi skulle gjerne hatt fleire bedrifter i lønsame næringar, som dreg oss nærmare landssnittet med tanke på verdiskaping pr tilsett (vi ligg på beskjedne 65 % av landssnittet). Fylket eksporterer ressurssterk ungdom til meir sentrale strøk (vi er mellom dei fylka som tapar mest unge i alderen år). Vi misser folk med høgare utdanning (1909 personar med høgare utdanning flytta i åra , i følgje analyse utført av Høgskulen i Sogn og Fjordane). Og vi misser folk med fagbrev (759 personar med fagbrev flytta i åra ). Vi greier ikkje å kompensere utflyttinga med nok folk som flyttar til fylket. Men vi har heldigvis bra tilgong på arbeidsinnvandrarar, som vi har gjort oss heilt avhengige av. Men vi har ei stor og felles oppgåve i å integrere desse på ein god måte, i håp om at dei skal slå seg til i fylket vårt. Næringsstrukturen i fylket er elles dominert av små bedrifter, som naturleg nok har ei god merksemd på det daglege arbeidet. Men med ein liten administrasjon er det utfordrande å gjere seg nytte av dei offentlege aktørane sine virkemiddel innan innovasjon og FoU. Avstanden til dei tunge forskingsmiljøa er stor, både fysisk og kulturelt. Dette kan vere litt av forklaringa på kvifor vi på det jamne kan oppfattast som meir tradisjonelle enn nyskapande. Men det er heldigvis mange gode unntak. Og fellesnemnaren for desse er ressurssterke folk med ein sterk vilje til å skape noko nytt. Dette understrekar berre kor viktig det er å ha tilgong på dei «rette» folka, og at fylket framstår som så attraktivt at dei «rette» folka vel å satse hos oss. Som eit døme på eit anna lyspunkt kan vi nemne Sunnfjord si gode plassering i NHO sitt næringsnm, der Telemarksforsking har rangert Sunnfjord som ein av dei beste næringslivsregionane i landet. Imponerande nok, i ei tid der vi kjempar mot tunge trendar med urbanisering og sentralisering, som trekkjer folk til dei store byane. Sogn og Fjordane framstår som eit kapitalfattig fylke, der det er få private investorar som har mykje midlar til å setje inn i næringsutvikling. Dette merkast når nyskapande tiltak med risiko skal oppfinansierast. På banksida kan det sjå ut til at dei store landsdekkande forretningsbankane ikkje lenger ser på Sogn og Fjordane som eit så interessant fylke. Dette gjer Innovasjon Norge sine utlån desto viktigare, i og med at dette også kan løyse ut lån frå vanlege bankar. Tilgong til privat kapital tidleg i ei bedrift sitt liv er ofte kritisk for å kome over kneika, og vi bør sjå kva som kan gjerast for å styrke tilgongen til privat og risikovilleg eigenkapital. 5

130 Sogn og Fjordane er eit fylke der mange kjenner kvarande, og ein skulle tru at dette fremmar samarbeid innan næringslivet. Mykje kan imidlertid tyde på at samarbeida ikkje er så godt utvikla som vi kunne forvente. Vi bør følgjeleg sjå kva som skal til for å få bedriftene til søke saman og lære av kvarandre (nettverksaktivitet), ikkje minst for å stå sterkare i kampen om større oppdrag også utanfor fylket. Det er her nærliggande å nemne eit meir systematisk arbeid med leverandørutvikling. Det er fleire døme på gode næringsmiljø i fylket, men knapt nok skikkelege næringsklynger som ofte er ein motor for utvikling i andre fylke (t.d. skip og møbel på Sunnmøre). Vi bør følgjeleg sjå korleis vi betre kan stimulere til robuste næringsmiljø i fylket. Og korleis vi ev kan knyte oss tettare opp til dei tunge næringsklyngene nord og sør for oss. Sogn og Fjordane er eit fylke med mange flinke praktikarar. Tilgongen til folk med høgare utdanning (ikkje minst teknisk og næringsretta utdanning) kan imidlertid bli ein nøkkel til vidare vekst i fylket. Og dette må viast merksemd. Vi kan tilby bra støtteordningar for folk som vil starte si eiga bedrift, men kan likevel syne til for få etableringar. Dei nye bedriftene hos oss lever rett nok lenger, og dette kan tyde på at vi ikkje etablerer eiga verksemd før vi er rimeleg trygge på at det skal gå bra. Dette kan også seie nok om kulturen hos oss. Denne kulturen kan bremse nyetableringar og utvikling innan næringslivet, og vi må lære meir om korleis vi kan få til eit takskifte her. Feilskjer innan næringsutvikling gjev grunnlag for refleksjon og læring, og slike erfaringar må ein også skatte og dra lærdom av. Bedrifter og etablerarar har tilgong til ei rekkje virkemiddel frå dei offentlege aktørane, ikkje minst frå Innovasjon Norge. Og dei har tilgong på eit hjelpeapparat med ei rekkje med næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselskap. Nettotilveksten av arbeidsplassar var 509 samla for åra , derav ein nettoauke på fem for Næringsutvikling er rett nok langsiktig arbeid, men vi bør finne ut meir om kva virkemiddel som har best verknad på sysselsettinga og dermed på sikt folketalet i fylket vår. Vi har samla sett eit omfemnande hjelpeapparat. Det er behov for ei betre koordinering mellom nokre av aktørane, og vi må bli betre til å formidle dei to «dørene» som småbedrifter og etablerarar skal forholde seg til: Innovasjon Norge og det kommunale næringsapparatet (den kommunale næringsmedarbeidaren eller det lokale næringsselskapet). Her skal småbedrifter og etablerarar også få råd om andre hjelparar, slik at den einskilde næringsdrivande vanlegvis kun treng å kjenne dei to nemnde «dørene» inn til hjelpeapparatet. Det er for få som etablerer si eiga verksemd, og vi kunne ønske i friskare satsing i deler av næringslivet. Og her ser vi eit betydeleg i dei mange småbedriftene våre. Det er då endå viktigare med eit hjelpeapparat som er aktive ute blant næringsdrivande og motiverer, formidlar kunnskap og ev gjev råd om korleis ein kan utvikle bedrifta. Dette fordrar ein god kompetanse, og det er følgjeleg viktig å vidareføre det oppstarta arbeidet med kompetansebygging i næringsapparatet. Vi må lukkast betre med å utvikle dei «nye næringane», som mange av ungdomane våre utdannar seg innan. Det er gode døme på etablerarar som har fått god hjelp, men det er grunn til å tru at både næringsapparat og bankvesen har behov for å etablere ein kompetanse som gjer oss tryggare i møte med tenester som kan oppfattast som kompliserte både teknisk og marknadsmessig. 6

131 Ei oppsummering av dei forbetringspunkta som vi har indentifisert ovanfor: Tilgong til flinke folk med næringsretta utdanning vil vere ein knapp faktor, i ei tid då mange trekkjer mot sentrale strøk. Det er følgjeleg avgjerande å skape og formidle eit fylke som folk satsar framtida si på, eit fylke der ikkje minst yngre menneske finn det attraktivt å bu og arbeide. Ei rekke tilhøve må vere på plass for å tiltrekkje seg nok flinke folk: o Ein velfungerande arbeidsmarknad, med «jobb til begge» og høve til å skifte jobb o Attraktive buområde, og tilgong til «urbane» sentrumstilbod. o Gode tenestetilbod frå det offentlege innan m.a. barnehage, skule og helse. o Eit vegnett som samlar oss i gode bu- og arbeidsområde, og som ikkje minst lettar pendling. o Og eit fullgodt breiband som dekkjer både næringsliv og private sine behov. Vi ser også at det er behov for eit felles løft for betre integrering av arbeidsinnvandrarar, i von om at dei vil slå seg ned her i fylket. Vi må legge betre til rette for vekst i dei mange småbedriftene som vi har i fylket, m.a. ved å gjere det lettare for dei å nytte seg av dei offentlege aktørane sine virkemiddel innan innovasjon og FOU. Og vi må stimulere til betre samarbeid bedrifter imellom, der dei kan lære av kvarandre (nettverksaktivitet). Også gjennom leverandørutvikling der bedriftene kan stå sterkare i kampen om større oppdrag. Vi må også legge betre til rette for fleire robuste næringsmiljø, og sjå korleis vi kan knyte oss tettare til dei sterke næringsklyngene nord og sør for oss. Det kan vere særs utfordrande å skaffe nok tolmodig og risikovilleg eigenkapital, særleg tidleg i ei bedrift sitt liv. Vi må vi vurdere kva som kan gjerast for å lette tilgongen til kapital. Vi bør påverke til ei kulturendring, til ein meir utviklings- og samarbeidsorientert mentalitet. Og vi må skaffe oss betre kunnskap om kva virkemiddel/kombinasjon av virkemiddel som best fremmar innovasjon og auka sysselsetting hos oss. Dette gjeld ikkje minst FOUretta tiltak som skal byggje bru mellom næringslivet og forskingsmiljøa. Vi må bli betre til å marknadsføre dei to «dørene» inn til hjelpeapparatet: Innovasjon Norge og det kommunale næringsapparatet, og koordinering mellom nokre av hjelparane bør bli betre. Det er trong for at næringsapparatet er meir aktive ute blant næringsdrivande og motiverer, formidlar kunnskap og ev gjev råd om korleis ein kan utvikle bedrifta. 7

132 Det er viktig å vidareføre det oppstarta arbeidet med kompetansebygging i næringsapparatet, ikkje minst for å møte dei «nye næringane» på ein god måte. 8

133 4 Offentleg sektor 4.1 Mål/Kva ønskjer vi? Vi ønskjer ein offentleg sektor som: Leverer gode tenester slik at Sogn og Fjordane framstår som eit attraktivt og godt fylke å bu i. o Alt frå barnehage og utdanningstilbod til helsestell, transporttilbod, integrering av arbeidsinnvandrarar og tilrettelegging for gjennomgangsbustadar. Er ein pådrivar for å utvikle fylket. o M.a. ved å påvirke utbygging av infrastruktur som veg og breiband. o Og nyttar dei høva som byr seg for å trekke ressursar og funksjonar til Sogn og Fjordane. o Yter god informasjon og service - og reagerer snøgt på initiativ for å utvikle fylket kort sakshandssamingstid. Har gode og oppdaterte planar som eit grunnlag for å samle fylket om ein felles innsats. o Og som grunnlag for å tilby næringsareal til både landbasert verksemd og fiskeoppdrett og attraktive buareal. 4.2 Dagens situasjon Det offentlege tenestetilbodet i Sogn og Fjordane er jamnt over bra. Det er neppe grunn til å tru at det er manglande tenestetilbod frå det offentlege som held folketalet i fylket nede eller bremsar utviklinga i næringslivet. På eitt område er det imidlertid eit betydeleg forbetringspotensiale, og vi er då inne på kommunane sine planar som skal sikre ei god og heilskapleg satsing. Ein god samfunnsdel i kommuneplanen skal legge til rette for påfølgjande gode planavklaringar kring areal til næringslivet og tilrettelegging for attraktive buområde. Når ein kommune ikkje har oppdaterte planverk kan det ta fleire år før eit areal er klar for bygging, med utarbeiding av arealplan og påfølgjande reguleringsplan. Utarbeiding av arealplan tek fort 1-2 år, avhengig kompleksitet. Utlegging av areal i strandsona vil t.d. ofte vere konfliktfylt. Ein reguleringsplan med grunnlag i arealplanen vil ofte ta ½-1 år. Mange av kommunane i fylket har gamle planar. Dei fleste planane er yngre enn ti år, men sju kommunar har framleis planar frå før år Av desse er rett nok dei fleste i gong med revisjon. At arealplanen er gamal inneber nødvendigvis ikkje at kommunen ikkje har ein arealreserve, men det kan fort gå lengre tid å få arealet klart for bygging. Det skal lagast ein kystplan for fylket, som vil gje betre arealplanlegging langs kysten. Dette er ikkje minst viktig for oppdrettsnæringa som treng tilgong til gode lokalitetar. Det skal i forkant gjerast ei kartlegging av havbotnen og det marine økosystemet. 9

134 Tilgong til attraktive areal for bustadbygging er viktig for å trekke til seg folk. Kommunane kan jamnt over syne til tilgjengelege tomter. Men vi har inntrykk av at attraktiviteten er varierande. Vi har også eit generelt inntrykk av at planlegginga av areal for bustadar ofte er grunneigarstyrt. Det er også ein del å hente på å få til betre overordna planarbeid, som grunnlag for påfølgjande avklaringar kring dei langsiktige konsekvensane av lokalisering i ein større samanheng. Dette gjeld både planlegging for næringsareal og buareal, også som del av eit større bu- og arbeidsområde. Betre integrering av arbeidsinnvandrarar er eit anna viktig forbetringspunkt. Vel 10 % av arbeidsstokken vår er arbeidsinnvandrarar, og tilgong til flinke arbeidstakarar utanfrå er ein nøkkel til utvikling innan næringslivet og befolkningsvekst i kommunane. Nokre bedrifter og kommunar kan nemnast som gode døme med tanke på integrering av arbeidsinnvandrarar, men dei fleste har enno mykje å lære. Ei undersøking som er gjort av Møreforskning syner at få av kommunane har merksemd kring arbeidsinnvandring i sine kommuneplanar. Hos oss kan vi nemnde Flora som eit hederleg unntak, og som døme på ein kommune som har erfaring med å ta seg av både arbeidsinnvandrarar og flyktningar. Det er på gang eit prosjekt i regi av 4 fylkeskommunar og ei rekkje forskingsinstitusjonar på Vestlandet. Dette skal skaffe meir viten om arbeidsinnvandring, og skal gje nyttig informasjon om korleis vi best kan arbeide vidare den desse viktige problemstillingane. Eit prosjekt utført av Høgskulen i Sogn og Fjordane har peika på at dei offentlege aktørane sine nettsider ikkje er godt nok tilpassa innvandrarane sine behov. Når det gjeld breiband skal i utgangspunktet teleoperatørane syte for dette. Men offentleg innsats har synt seg naudsynt i eit fylke som Sogn og Fjordane, for å fortgang i utbygging av tilbodet i deler av fylket. Kommunane har ei nøkkelrolle i dette, men varierande kompetanse og kapasitet til å organisere den offentlege breibandinnsatsen. Over halvparten av bedriftene i fylket leverer varer/tenester til offentleg sektor, og aller størst er andelen innan bygg og anlegg. Det kan vere krevjande for mindre bedrifter å stette krava i utlysinga, og samstundes vere konkurransedyktige på pris. Her må bedriftene søke saman i leverandørsamarbeid, slik som mange gjer i dag. Dei offentlege kjøparane går no over til e- handel, slik at leverandørane må tilpasse seg dette. I den grad innkjøpsregelverket tillet det kan dei offentlege kjøparane ha fylket sitt næringsliv i tankane når anbodsgrunnlaget vert til, m.a. med tanke på storleiken på leveransane. Og det offentlege kan styrke lokale leverandørar si konkurranseevne ved å stimulere til leverandørsamarbeid, og vere så opne som råd for innovative måtar å løyse leveransen på. Det er avgjerande at arbeidstakarane i arbeidslivet får utvikla kompetansen sin. Terskelen for for å ta etterutdanning er lågare når utdanninga kan kombinerast med arbeid, og takast der folk bur og arbeider. Teknologien opnar for fjernundervising via skjerm, og strøymingsteneste som inneber at du kan følgje undervisinga når det passar for deg. Syner elles til plantema Kunnskap si omtale av dette området. Mange framhevar kor viktig det er med tilgong til gjennomgangsbustadar. Her har kommunane ein jobb å gjere med å legge til rette for fleire gjennomgangsbustadar. Ikkje nødvendigvis ved sjølv å bygge, men vel så mykje ved å legge til rette areal for dette og stimulere utbyggarar til å satse. Hamarøy kommune i Nordland har fått til bustader til både utleige og eige, gjennom eit tett samarbeid med private utbyggjarar. Ved å gje langsiktige leigegarantiar for ei visst tal 10

135 bustadar som er tiltenkt bustadsosiale føremål, har kommunen redusert risikoen for private utbyggjarar. Samstundes får kommunen redusert sine forpliktingar, ved at utbyggjer også står som ansvarleg utleigar. Husbanken er også inne i desse prosjekta, og dette har vore eit godt grep for bustadutviklinga i Hamarøy. Denne Hamarøymodellen kan utviklast i nye variantar, med tanke på å stimulere private utbyggjarar til å satse på utleigemarknaden. Kompetansesenter for distriktsutvikling har god kjennskap til kommuane sin innsats på bustadmarknaden, og kan formidle kunnskap om dette. Som eit døme på andre modellar kan vi nemne at Flora kommune no etablerer eit eigedomsselskap i samarbeid med private aktørar, som skal arbeide fram gode løysingar for m.a. utleigebustadar. 4.3 Kva gjer vi vegval Vi hjelper kommunane og dei andre offentlege aktørane til å ha oppdaterte planverk Vi må gjere ein innsats for å stimulere kommune til å ha oppdaterte planverk som inneber heilskaplege vurderingar og kort behandlingstid når næringslivet treng areal, også når det gjeld fiskeoppdrett. Og tilgong til attraktive areal for bustadbygging. Desse arealavklaringane må imidlertid vere tufta på eit overordna planarbeid (som regel ein samfunnsdel i kommuneplanen) som avklarer dei langsiktige konsekvensane av lokalisering i ein større samanheng. Vi kan bidra på følgjande vis: Synleggjere kor viktig det er med oppdaterte planverk. o Også ein god samfunnsdel i kommuneplanen som grunnlag for påfølgjande gode og heilskaplege vurderingar kring lokalisering av ulike funksjonar i kommunen. Støtte kommunane med kompetanse til å utvikle gode heilskaplege planprosessar i arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel o Kome tidlegare inn i planprosessane med gode råd Også om korleis ein kan involvere næringslivet på ein god måte Vidareutvikle arbeidet i Planforum, der dei offentlege aktørane kjem saman og m.a. drøftar ein kommune sin plan Arbeide vidare med å vidareutvikle kompetansen til fagmiljøa i kommunane o Tilby samlingar og nettverk, og stimulere til samarbeid mellom kommunar Vi gjer ein felles innsats for å integrere arbeidsinnvandrarane Dei offentlege aktørane og næringslivet må saman gjere ein betre innsats for å integrere arbeidsinnvandrarane. Bevisstgjere kor viktig det er å få integrert arbeidsinnvandrarane. Utvikle statistikk og analyser som kan gje betre grunnlag for å setje i verk målretta integreringstiltak Utvikle og dele kompetanse om korleis dei ulike aktørane kan arbeide for integrering 11

136 o M.a. gjennom nettverk og samlingar der vi kan lære av kvarandre. o Dra veksel på det pågåande prosjektet om arbeidsinnvandring i fire Vestlandsfylke Vi styrkar evna vår til å planlegge og gjennomføre breiband-prosjekt Kommunane må styrke si evne til å initiere og organisere breiband-prosjekt. Betre rådgjeving til kommunane (og fylkeskommunen kan ev utføre arbeid for dei kommunane som ønskjer det). Utvikle gode samarbeid, der ein lærer av kvarande og utviklar ein sams måte å gjennomføre arbeidet på (standardisering av prosedyrer og dokument). Syner til eige kapittel om breiband Vi hjelper lokale leverandørar til å verte meir konkurransedyktige Offentleg sektor kan dyktiggjere lokalt næringsliv med tanke på leveransar Stimulere til leverandørsamarbeid og vere meir opne for innovative løysingar kring leveransane (vel å merke innanfor det regelverket som dei må halde seg innan) Vi formidlar eit etterutdanningstilbod som kan takast der folk bur og arbeider Dette gjeld etterutdanning som kan takast i kombinasjon med arbeid, og femnar også om fjernundervising Vi legg til rette for fleire gjennomgangsbustadar Vi må få til fleire gjennomgangsbustadar som gjer det lettare å «prøvebu» før ein ev etablerer seg med eigen bustad. Vi må her stimulere kommunar og utbyggarar ved å informere om aktuelle løysingar og lærdom frå andre fylke (m.a. frå Hamarøy). Sogn og Fjordane sin attraktivitet er viktig med tanke på at folk skal satse framtida si her, jf rekruttering. Og likeins utdanningstilbodet. For desse områda syner vi til plantema Kunnskap som går meir inn på m.a. rekruttering og utdanningstilbodet. 4.4 Kort oppsummering Vi legg til grunn følgjande Vi hjelper kommunane og dei andre offentlege aktørane til å ha oppdaterte planverk. Vi gjer ein felles innsats for å integrere arbeidsinnvandrarane. Vi styrkar evna vår til å planlegge og gjennomføre breiband-prosjekt. Vi hjelper lokale leverandørar til å verte meir konkurransedyktige. Vi formidlar eit etterutdanningstilbod som kan takast der folk bur og arbeider. Vi legg til rette for fleire gjennomgangsbustadar. 12

137 5 Næringsapparatet 5.1 Mål/Kva ønskjer vi? Vi vil ha eit velfungarande og oversiktleg næringsapparat som framstår som gode hjelparar for næringslivet og som får fram fleire og betre etablerarar. Eit korps med samordna hjelparar som i sum utfyller einannan, og som har ei klar rolledeling seg i mellom. Som også arbeider utadretta og oppsøkjande, ikkje minst får å få til vekst i eksisterande bedrifter. Og som har kompetanse til å rettleie, og oversikt til å syne vidare til andre aktørar i næringsapparatet. framstår som oversiktleg og der brukaren lett forstår kvar han skal vende seg. 5.2 Dagens situasjon Kommunane/næringsselskapa har ein særs viktig funksjon overfor etablerarar og småbedrifter, særleg før dei kjem til den andre store aktøren som er Innovasjon Norge. Så sånn sett kan etablerarar og mindre bedrifter i utgangspunket forhalde seg til kommunane/næringsselskapa og Innovasjon Norge, og skal der få dei gode råda som dei treng - og bli synt vidare til andre aktørar i næringsapparatet. Det er imidlertid også mange andre aktørar innan næringsutvikling, og det samla næringsapparatet kan fort bli oppfatta som komplisert og der ein kan bli utrygg på rolledelinga mellom dei ulike aktørane. Dei som treng midlar orienterer seg naturleg nok om dei finansieringskjeldene som finst, enten dette er innanfor det offentlege næringsapparatet eller støtteordningar i privat regi (alt frå bankar til legat). Det er positivt at det er mange hjelparar innan næringsutvikling, og særleg når vi tek med dei private aktørane vil det alltid vere komplisert å få eit oversiktleg bilde av det samla hjelpekorpset. Men som offentlege aktørar kan vi klargjere det som vi rår over. Og rolledelinga mellom nokre av aktørane kunne vore tydlegare. Det er god rolleavklaring mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Og når det kjem opp saker som ligg i ei gråsone vert dette vanlegvis drøfta. Det er også bra klare linjer til kommunane/næringsselskapa, og tilhøvet til desse vert vidareutvikla gjennom næringsavdelinga sine kommunebesøk. Tilhøvet til Siva vert studesvis oppfatta som meir krevande. Det er etablert nokre selskap/utviklingsselskap/nettverk, og nokre av desse har vakse ut over den opprinnleg tiltenkte rolla. Dette kan ha med vekstambisjonar å gjere, og det kan ha med leit etter finansieringskjelder som gjev rom for auka aktivitet. Vi har då døme på at slike selskap tilbyr tilbod som ligg særs tett opp til mororganisasjonar som t.d. Innovasjon Norge. Dette kan skape uvisse om rolledelinga. Ei løysing her kan vere å rydde litt, og i utgangspunktet legge bedriftsretta tilbod under Innovasjon Norge. Ein bør i alle høve ikkje opprette nye selskap som tilbyr bedriftsretta tenester, før ein nøye har drøfta om dette kan leggast til Innovasjon Norge. 13

138 For etablerarar og småbedrifter er det som nemnt to «dører» inn til virkemidlane, og marknadsføringa av dei to «dørene» inn kunne vore betre. Gjennom nylansering av Driftig.no har vi klargjort kor ein skal vende seg i den aktuelle kommunen (med m.a. kontaktinformasjon til kommunar og næringsselskap). Kring 60 prosent av bedriftene våre har 1-4 tilsette (og då har vi teke utgangspunkt i bedrifter med tilsette). Desse bedriftene har ofte liten administrativ kapasitet til å drive utviklingsarbeid. Hittil har tiltaksapparatet ikkje vore tett nok på småbedriftene. Litt av forklaringa kan vere for liten kapasitet og til ei viss grad manglande kompetanse til å rettleie. Kommunane har valt ulike løysingar for korleis dei har organisert det lokale tiltaksapparatet. Nokre kommunar har tilsett eigen næringssjef/næringskonsulent. Nokre kommunar har oppretta utviklingsselskap i samarbeid med lokalt næringsliv. På denne måten ønskjer dei å bringe lokalt næringsliv meir aktivt inn i arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Nokre kommunar har gått saman og skipa felles næringsselskap. Denne modellen kan medføre breidde og kapasitet i tiltaksapparatet. Det er midlertid ikkje noko «rett svar» for kva som er den beste organiseringa av det kommunale tiltaksapparatet. Men vi har til denne tid hatt tru på samarbeid mellom fleire kommunar der vi får til eit større og meir allsidig fagmiljø. Vi får stundesvis høyre at dei som utviklar «nye næringar» slit med å bli forstått i næringsapparatet, og slit med finansieringa. Dette siste kan også skuldast at bankane vanlegvis etterspør pantetryggleik for dei låna som dei gjev. Vi må lukkast betre med å utvikle dei «nye næringane», som mange av ungdomane våre utdannar seg innan. Det er gode døme på etablerarar som har fått god hjelp, men det er grunn til å tru at både næringsapparat og bankvesen har behov for å etablere ein kompetanse som gjer oss tryggare i møte med tenester som kan oppfattast som kompliserte både teknisk og marknadsmessig. Gjennom prosjekt kommunal næringsutvikling vert det arbeidt systematisk med å styrke kompetansen i næringsapparatet, m.a. gjennom: Samling med ulike tema på dagsorden, t.d. kommunale næringsfond. Kurs i alt frå sakshandsaming, prosjektarbeid, innkjøp og statsstøtteregelverket til vekststrategiar og forretningsmodellering. Høgskulekurs innan næringsutvikling. Driftig.no er som nemnt relansert, og skal m.a. gjere det lettare å finne rett kontaktperson i kommunar og næringsselskap. Marknadsføringa av Driftig.no bør imidlertid styrkast, og dette arbeider er i gong. Næringsavdelinga gjennomfører no kommunebesøk der vi vitjar kvar kommune og det ev næringsselskapet som dekkjer denne kommunen. Dette for å kjenne betre til kommunane sine utfordringar og kunne fange opp forbetringspunkt i samordninga mellom kommune/næringsselskap/fylkeskommune/innovasjon Norge/Fylkesmannnen. 5.3 Kva gjer vi vegval Eit næringsapparatet som arbeider meir utadretta og oppsøkande Det er trong for at næringsapparatet er meir aktive ute blant næringsdrivande og motiverer, formidlar kunnskap, utviklingsverktøy og rettleiing om korleis ein kan utvikle bedrifta. Dette er 14

139 særs viktig for å få til vekst i mindre bedrifter, og for å støtte etablerarar i ei krevande tid. I tillegg til tilstekkeleg tid fordrar dette «rett» kompetanse. Ei utadretta og oppsøkande arbeidsform skal også legge grunnlag for: Å arbeide målretta med ønska om å få til betre samarbeid mellom bedrifter (også innan leverandørutvikling) og sterkare næringsmiljø i fylket. Arbeide med tilgang til risikovilleg eigenkapital. Arbeide for få ein kultur for ei friskare satsing Styrke næringsapparatet sin kompetanse Det er viktig å forsetje det målretta arbeidet med å tilby samlingar, kurs, utdanning og læringsnettverk for næringsmedarbeidarane. Dette ikkje minst for å legge til rette for: Eit næringsapparat som arbeider meir utadretta og oppsøkande. Ha kompetanse til å rettleie småbedrifter som bør satse. Ha tilstrekkeleg kunnskap til å møte dei «nye næringane» på ein god måte. Det er fylkeskommunen som har drive denne verksemda i regi av prosjekt kommunal næringsutvikling, i samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkesmannen si landbruksavdeling og kommunane. Det vert føresett at dette viktige arbeidet vert vidareført av fylkeskommunen, i dialog med dei andre aktørane Forenkle næringsapparatet og legge til rette for felles næringsselskap Vi må sjå om vi har vore med å etablere eller støtta selskap med eit bedriftsretta tilbod som ligg så nær opp til Innovasjon Norge at oppgåvene heller kan utførast av Innovasjon Norge. Det bør ikkje etablerast nye selskap med bedriftsretta tilbod før ein kan gjort ei nøye vurdering av om dette kan ligge under Innovasjon Norge. Stimulere til at kommunar går saman om å etablere felles næringsselskap. Dette for å legge til rette for sterkare kompetansemiljø. Men konsekvensen vert også færre aktørar og dermed også eit meir oversiktleg næringsapparat Styrke koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane Den gode koordineringa mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen vert vidareført. Og dialogen med kommunar/næringsselskap vert vidareutvikla m.a. gjennom dei kommunebesøka som er sett i gong. Og vi bør vidareutvikle dialogen med fleire av aktørane. Som ein del av denne styrka dialogen bør vi sjå meir på rolleavklaringa opp mot aktørar som t.d. Siva. Innanfor utviklingsarbeid er det utfordrande å utforme heilt klare retningssliner for rolledeling, og gråsoner bør oppdagast og drøftast ved at aktørane er tettare på kvarandre. Og partnarskapen må sjå til at halvoffentlege utviklingsselskap ikkje vert gjevne konkurransevridande fordelar i høve til private tenesteytande bedrifter Utvikle regional beredskap for utvikling av «nye næringar» Den regionale partnerskapen må koordinere behovet for kunnskap og kapital ved 15

140 forretningsmessig utvikling av «nye næringar». Partnerskapen skal syte for gode nettverk inn mot Fou og nasjonale/internasjonale investormiljø. Innovasjon Norge koordinerer den regionale partnerskapen i dette arbeidet Formidle eit meir oversiktleg næringsapparat Vi vert flinkare til å marknadsføre dei to «dørene» inn til hjelpeapparatet. Dette også gjennom Driftig.no, som vi også må marknadsføre betre. Dette fordrar imidlertid at dei som sit bak desse to «dørene» har oversikt nok til å rettleie vidare i eit relativt komplisert hjelpeapparat 5.4 Kort oppsummering Vi legg til grunn følgjande med tanke på næringsapparatet: Eit næringsapparat som arbeider meir utadretta og oppsøkande. Styrke næringsapparatet sin kompetanse. Forenkle næringsapparatet og legge til rette for felles næringsselskap. Styrke koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane. Utvikle regional beredskap for utvikling av «nye næringar». Formidle eit meir oversiktleg næringsapparat. 16

141 6 Entreprenørskap 6.1 Mål/kva ønskjer vi? Hovudmålsetjinga for ei entreprenøriell satsing er at det skal vere like naturleg å skape sin eigen arbeidsplass som å søkje jobb i ei eksisterande bedrift. Avgrensing Entreprenørskap kan definerast i vid forstand, men alle tiltak og prosessar har det same overordna målet som er å skape levedyktige verksemder. For å få fleire menneskje til å vurdere å starte for seg sjølv må dei ha kunnskap om det å starte bedrift og vite kvar og kva hjelp det er å få. Entreprenørielle tiltak kan dermed setjast inn lenge før bedrifta er tenkt etablert, altså gjerne på barnehage- og skulenivå. Dette for å gi menneskja dei rette forutsetningane og verktya for å seinare ønske og gjennomføre etablering av eiga verksemd. Målsetjingar og strategiar for faktisk og konkret etablering vert handtert i kapittel om verkemiddelpolitikk. 6.2 Dagens situasjon Den største konkurrenten til entreprenørskap er fast jobb. Med under to prosent arbeidsløyse i Sogn og Fjordane så er ikkje motivasjonen til entreprenøren eksterne faktorar som at han ikkje får anna arbeid. Samtidig er motivasjonen for starte eige bedrift nært knytt til forventningar om framtidig avkasting og må vegast opp mot andre alternativ. Dette kan vere årsaka til at tal nyetableringar i fylket er relativt lågt, samtidig som nyetableringane i stor grad er levedyktige. Dette gjer at Noreg er i ein heldig posisjon der situasjonen er eigna for bærekraftige, nyskapande, kunnskapsbaserte verksemder. Tal bedriftsetableringar i fylket er på jumboplass, både tal nye bedrifter målt i forhold til eksisterande bedriftspopulasjon og personar i yrkesaktiv alder. Det er samtidig store skilnader innad i fylket, og einskilde kommunar og regionar har stor vekst i etableringsratane. Sjølv om Sogn og Fjordane er på botnen i tal nyetableringar, så har nyetableringane i Sogn og Fjordane den høgaste overlevingsgraden samanlikna med dei øvrige fylka i landet. Vi er usikre på kvifor situasjonen er slik, men det kan tenkjast at det er fleire årsaker til kvifor så få torer å satse på eiga verksemd i fylket. I tillegg er dei fleste bedriftene i fylket små, og tykkjest å vere tilfreds med det. Truleg spelar både motivasjon hjå entreprenøren i tillegg til eksterne rammevilkår ei stor rolle. 17

142 Sogn og Fjordane er i tet nasjonalt innan entreprenørskap i skulen. Fylket har to viktige tilbydarar av entreprenørskap i skulen; Høgskulen i Sogn og Fjordane (REAL) og Ungt Entreprenørskap. Høgskulen er ein viktig bidragsytar for å gje komande og eksisterande lærarar og entreprenørskapskompetanse. Ungt Entreprenørskap har hatt ein imponerande auke i tal elever og studentar som deltek i ulike program i fylket. I 2012 var det i overkant av åtte tusen elever/ studentar som deltok på UE-program. Same året var Sogn og Fjordane det fylket med størst del elever som deltok med ungdomsbedrift. 6.3 Kva gjer vi vegval Det eksisterer gode strukturar og verkemiddel for entreprenørskapssatsinga i fylket. Desse må i større grad klargjerast, synleggjerast og vere tilgjengeleg for potensielle brukarar Haldningsskapande arbeid Frå eit overordna og vidt perspektiv er haldningsskapande arbeid essensielt for å oppnå bevisstheit for kva som eksisterer av strukturar og at det er mogeleg å lukkast i fylket vårt. For å få fleire til å tore å satse på eigne verksemder så må bevisstheita kring det at det er mogeleg å lukkast i fylket synast fram. I tillegg til å syne fram verksemder som har fått det til, bør alle ha kunnskap om at det eksisterer hjelp både i form av kunnskap og kapital dersom ein vel å starte eiga verksemd. Det haldningsskapande arbeidet kan i praksis utførast ved bruk av ulike gründerprisar, og ved profilering av gründererar i ulike media. Vidare er det viktig at slike sukksesshistoriar også syner til kva hjelp entreprenøren fekk undervegs i oppstart og etablering av verksemda Entreprenørskap i opplæringa I opplæringsløpet bør innsatsen oppretthaldast, men og gjerne strukturerast og forsterkast. Granskingar syner at elevar i stor grad har vore innom diverse entreprenørielle aktivitetar i opplæringsløpet. Nokre skular har eigne læreplanar for kva type entreprenørskapsaktivitetar som skal gjennomførast i kva klassetrinn, medan andre skular gjennomfører dette på meir adhoc basis og gjennomføring er personavhengig. Ei strukturering av aktivitetane kan for eksempel gjerast ved å auke bevisstheita av viktigheit av entreprenøriell tenking og trening i tidlege år. Barnehage og grunnskule er gode arenaer å nytte for å gjere unge tidleg bevisst i entreprenørskapstenking. Kommunane og fylkeskommunen har eit spesielt ansvar for å legge til rette for, motivere og også utforme forslag eller krav til kva unge bør få av entreprenørskapserfaringar i skulen. På høgskulen er entreprenørskap integrert i nokre studieretningar, og er som valfag i andre. Spesielt innan studieretningar som friluftsliv og idrett bør elevane få meir trening i å tenkje entreprenørielt. Det optimale vil vere å tilby fag med studiepoeng til ein samla studentmasse, slik at elevar frå ulike studieretningar på ulike trinn kan danne grupper med kreativ entreprenøriell tenking Bedriftsetablering Det må vere enkelt for potensielle gründerar å skilje mellom ulike verkemiddel og aktørar som tilbyr hjelp og rettleiing. Kapittelet om organisering av verkemiddelapparat går nærare innpå kva aktørar som tilbyr verkemiddel retta mot faktiske etablerarar. 18

143 6.3.4 Organisering av det skuleretta arbeidet Ungt Entreprenørskap står for det operative arbeidet. Tilhøvet til Ungt Entreprenørskap vert takla gjennom avtale som femnar om både oppdrag og årleg tilskot. Det vert årleg gjennomført dialogmøte med Ungt Entreprenørskap. Og elles gjev partnerane styringssignal gjennom si styredeltaking i Ungt Entreprenørskap sitt styre Samordning av det samla entreprenørskapsarbeidet Det vert årleg gjennomført 2-3 samrådingsmøte der føremålet er å oppdatere kvarandre og samrå seg med tanke på det samla entreprenørskapsarbeidet, også det skuleretta arbeidet. 6.4 Kort oppsummering Det er viktig å arbeide vidare med haldningsskapande arbeid for å få fleire til å satse på eiga bedrift. Og tilrettelegge for at unge får god entreprenørskapsopplæring og erfaring i barnehage, grunnskule og høgskulen. Arbeidet med entreprenørskap har frå 2006 til og med 2012 vore organisert gjennom eit programarbeid. Eit eige entreprenørskapsutval leverte våren 2013 fagrapporten Entreprenørskap i Sogn og Fjordane. Rapporten syner ei rekkje mål, strategiar og konkrete tiltak, og kven som naturleg skal ha ansvar for å gjennomføre desse tiltaka. Rapporten syner at det eksisterer gode strukturar og ansvarsområde pr i dag, og at vi må tore å forsterke den innsatsen. Vi syner elles til den nemnde rapporten, som er eit innspel i det vidare arbeidet med verdiskapingsplanen. Det haldningsskapande arbeidet skjer i stor grad i skuleverket, og det er her dei unge får entreprenørskapsopplæringa og erfaring frå. Ungt Entreprenørskap bør ha ansvar for det operative, medan ei mindre gruppe som inkluderer ansvarspersonar frå opplæringssektoren på kommunalt og fylkeskommunalt nivå bidreg strategisk. Måla programstyret for entreprenørskap og nyskaping foreslo i 2012 for ei vidare satsing er desse: At alle unge gjennom barnehage, skule til og med høgskulenivå, skal få opplæring og erfaring i entreprenørskap. o Operativt ansvarleg: Ungt entreprenørskap. o Aktuelle tiltak: Stimuleringsordning for mindre entreprenørskapstiltak. At alle kommunar og skular skal ha enkle entreprenørskapsplanar. o Aktuelle tiltak: Krav om planar for å få ovannemnte stimuleringsmidlar. o Entreprenørskapsarbeidet og planane skal inkludere satsing på elevbedrifter, ungdomsbedrifter og studentbedrifter. o Syte for at entreprenørskapssatsinga i skulen inkluderer samarbeid med lokalt næringsliv. At pedagogisk tilsette i Sogn og Fjordane har kompetanse i entreprenørskap. 19

144 o Aktuelle tiltak: Kurs og kompetansehevingstiltak. Byggje eit nettverk mellom entreprenørskapslærarane i Sogn og Fjordane o Aktuelle tiltak: Møtestader. Mål for å auke tal nyetableringar må arbeidast meir med, men det viktige målet er: Fleire nyetableringar i fylket. o Aktuelle tiltak: Møtestader for nyetablerte og entreprenørar i fylket. 20

145 7 Virkemiddelpolitikk 7.1 Mål/Kva ønskjer vi? Verkemidla frå dei ulike aktørane må utfylle kvarandre på ein god måte der privat og offentleg kapital samspelar godt. Dei finansielle og kunnskapsretta verkemidla må også utfylle kvarandre, og vi må ha ein god balanse mellom bedriftsretta og tilretteleggande innsats. Etablerarar i fylket må ha tilgang til dei rette verkemidla i dei ulike fasane. Desse fasane vert ofte omtala som: Idè- og oppstartfase. Pre-såkornfase (inkubatorfase). Såkornfase. Tidleg vekstfase. Og vi må ha ein virkemiddelpolitikk som støttar opp under ambisjonane om: Fleire og betre etablerarar. Vekst i eksisterande bedrifter, ikkje minst dei mange småbedriftene. Betre samarbeid mellom bedriftene (nettverk og leverandørsamarbeid). Fleire robuste næringsmiljø. 7.2 Dagens situasjon Regjeringa har som mål at dei næringsretta virkemidla skal vere blant dei beste og mest framtidsretta i verda. Dette skal bidra til at vi skal ligge i tet innan kunnskap, teknologi og verdiskaping. Dei direkte virkemidla skal bidra til å løyse ut lønsame prosjekt som elles ikkje ville blitt realisert. Dei ulike fasane I idê- og oppstartfasen får etableraren tilbod om både kapital, kurs og rådgjeving. Etableraren møter som regel først næringsapparatet i eigen kommune. Her vert gründeren rettleia, og får hjelp til å utvikle forretningsideen. Kommunen forvaltar også eit næringsfond som kan hjelpe gründeren i denne tidlege fasen. I denne fasen får gründeren i fylket vårt tilbod om to ulike etablerarkurs; Alkymisten for dei som allereie har ein forretningsidê, i tillegg til eit lavterskel tilbod for dei som vil vite meir om kva det inneberer å starte for seg sjølv. I pre-såkornfasen (inkubatorfasen), så skal bedrifter i ein inkubator få hjelp til å utvikle innovasjonsbedrifta i denne tidlege fasen ved bruk av kompetanse og nettverk som inkubatoren tilbyr. Inkludert i dette tilbyr ofte inkubatoren administrative tenester og kontorleige. I Sogn og Fjordane kan bedrifter søkje om å bli tekne opp i Kunnskapsparken sin Fjord Inkubator. Bedrifter i inkubatoren får bedriftsrådgjeving, finansieringsrådgjeving, fagleg støtte til organisering og leiing, hjelp til å knyte kontaktar med utviklingsorienterte miljø og anna rådgjevingshjelp. 21

146 Såkornfasen er ofte den vanskelege mellomfasen, altså fasen etter støtte frå Innovasjon Noreg og fram til den fasen etableraren kan klare å få venturekapital, som er definert som støtte frå profesjonelle investorar. Såkornkapital er midlar frå fond som investerer i tidlegfasebedrifter og er kjenneteikna av høg risiko. Såkornkapital har vore etterlyst i mange år av norske gründerar. Dette er fasen som ofte vert referert til som «blodbadet» fordi kostnadene er høge, gjerne fordi produktet ikkje er ferdigutvikla, og dermed har ikkje gründeren nok inntekter. Risikokapital i denne fasen er dermed ofte avgjerande for at bedrifter skal kunne kome over i fasen der dei kan kome i posisjon til å få støtte av profesjonelle investorar gjennom venturekapitalfond. Det har også tendensert mot at såkornkapitalfonda har konkurrert med Venturekapitalfonda, og såleis har ikkje såkornfonda ønska å gå inn i «blodbadet» nettopp på grunn av høg risiko. Risikoen er som regel knytt til både produkt og marknad. For etableraren så må han ofte ha fått sin første kunde som bevis for at forretningsmodellen fungerer før han får denne type finansiering. I tidleg vekstfase så er gründeren og bedrifta utvikla nok til at profesjonelle investorar torer å satse kapital. Venturekapital selskap tilbyr eit spekter av investeringar, alt frå å starte opp idear frå botnen av til det å finansiere spinn-offs frå moderne bedrifter, til det å finansiere rask internasjonal ekspansjon av eit suksessfult heimeprodukt. Felles for venturekapitalfonda er at dei ser etter marginar, skalerbarheit, vekstpotensial og menneskja bak. 4: Tidlleg vekstfase: Profesjonelle investorar, venturkapitalfond, tilskot til forsking og utvikling. 3: Såkornfase: Vanskeleg mellomfase med få verkemiddel - behov for risikokapital. 2: Pre- såkornfase: Inkubatorprogrammet til SIVA, Innovasjonslån, lavrisikolån, garantiar frå IN 1: Idè og oppstartfase: Etablerartilskot frå IN, næringsfond frå 1.linja, rådgjeving. Verkemidla frå Innovasjon Noreg til næringsdrivande i Sogn og Fjordane Dei offentlege aktørane er tungt inne med virkemiddel for å stimulere næringsutviklinga i fylket. Den største aktøren er naturleg nok Innovasjon Norge, som i 2012 løyvde vel 520 mill kr til næringsutvikling i fylket: 116 mill kr i tilskot. 310 mill kr i lån. 22

147 95 mill kr i rentestøtte for lån. Om lag 84 % av innsatsen går til investeringar i industribygg, fiskebåtar, driftsbygningar og produksjonsutstyr (harde investeringar). Dei resterande 16 % går til FoU, kompetanseutvikling og nettverksutvikling (mjuke investeringar). Midlane frå Innovasjon Norge går hovudsakleg til tradisjonelle næringar, som t.d. landbruk, fiskeflåte, havbruk, industri og reiseliv. Andre tensteytande næringar var mottakar av 4 % av støtta frå Innovasjon Norge. Tala ovanfor relaterer seg til den samla innsatsen på 520 mill kr. Dersom vi kun ser på tilskot får vi følgjande bilde: 28 % til harde investeringar. 72 % til mjuke investeringar. Andre tenesteytande næringar kjem betre ut når vi ser kun på tilskot, som mottakar av om lag 15 % av tilskota frå Innovasjon Norge. Når det gjeld tilskot så ser vi vidare at 90 % går til einskildbedrifter/personar, og dei resterande 10 % til næringsmiljø og produksjonssystem. Innovasjon og forsking i næringslivet Det vert også tilbudd ei rekkje virkemiddel innan innovasjon og FoU. Ein del mindre bedrifter opplever det som krevjande å dra nytte av desse virkemidla. Innovasjon Noreg tilbyr verkemiddel som fremjar innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Noreg skal hjelpe fram nye idear og produkt. Satsinga deira er spesielt retta mot etablerarar, kvinner, oppfinnarar og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensiale. Innovasjon Noreg sitt ansvar er å bidra til at norsk næringsliv lukkast internasjonalt, og dei har også eit gjennomgåande fokus på dei næringsområda der vi har særlege fortrinn som maritim sektor, marin sektor, energi, miljø og reiseliv. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskingsråd er viktige bidragsytarar i satsinga på innovasjon i næringslivet. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedrifter. SIVA bidrar som pådrivar og tilretteleggar for innovasjons- og næringsmiljø. Norges forskingsråd støtter forskingsprosjekt i næringslivet, strategisk forsking, kommersialiseringstiltak og internasjonalt forskingssamarbeid. SIVA sitt innovasjons- og nettverksarbeid bidreg til å utvikle innovasjonsevne og verdiskaping i heile landet. Inkubatorverksemd i sentrale strøk stimulerar til auka kommersialisering av gründeridear og forskningsresultat og skal gje fleire vellukka bedriftsetableringar. SIVA bidreg også til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø, kapitalmiljø og offentlege aktørar. Dei generelle verkemidla frå Noregs forskingsråd for næringsretta forsking støttar dei beste prosjekta uansett bransjetilknytning. I tillegg vert det og satsa innan dei næringane der vi har spesielle fortrinn og der det er betydeleg verdiskapingspotensiale. 23

148 7.3 Kva gjer vi vegval Det eksisterer gode tiltak og verkemiddel for bedrifter i oppstartfasen i fylket. Fylkeskommunen og Innovasjon Noreg tilbyr både Alkymisten og regionale bedriftsetableringskurs. I tillegg får gründerar tilbod om diverse kompetanseutviklings- og nettverkstiltak. Kommunane si førstelinjeteneste skal vere gode hjelparar og rettleiarar for gründerar i eigen kommune. Det er viktig med eit apparat som gjer at etableraren vert sett i kontakt med dei rette verkemidla (Entreprenørskapsrapporten 2013). Entreprenørskapsutvalet har spesielt peika på desse måla i rapporten av 2013: Mål 4: Alle potensielle nyetablerarar skal ha tilgang til og informasjon om kurs, kompetansehevingstiltak og dei ulike verktya som eksisterer. Mål 5: Etablerarar skal ha tilgang til arenaer der dei kan danne nettverk. Mål 6: Vekstbedrifter skal få synleggjort tilgang til nettverk, kapital og kompetanse. Mål 7: Stimulere etablerte småbedrifter til vekst og knoppskyting. I tillegg til at dei verkemidla vi har vert betre synleggjort så er den største utfordringa er å skaffe privat kapital til gründerar og bedrifter i såkornfasen. For å få auka midlar i denne fasen må det jobbast mot korleis vi kan betre tilgongen på tolmodig og risikovillig eigenkapital. Dette kan til dømes vere bankar og private investorar saman med insentivordningar frå det offentlege. Engel investorar, også kalla business angels kan lettare trekkast til oss ved rett skattestruktur. Dersom ein kan spare skatt på å investere i risikofylte gründerverksemder så kan ein få auka tidlegkapital til gründerar. Eksempelvis er såkalla «Svensk-modell» noko som vi her i landet må sjå meir på. Denne modellen utløyser dobbelt med kapital, som betyr at dersom investoren går inn med ein halv million kroner, så skal det offentlege gå inn med tilsvarande. Dette bidreg til at risikoen for investoren vert redusert. Det er viktig å sjå på korleis ein kan etablere gode system, langsiktigheit og forutsigbarheit i denne fasen for å gjere gründerbedriftene i stand til å kome over i tidleg vekstfase som vil gje innovasjon og nyskaping. Nøkkelen til vekst kan og ligge i at dei mange småbedriftene får utvikle innovasjonsevna. Dette gjennom å legge betre til rette for at også mindre bedrifter nyt godt av dei offentlege aktørane sine virkemiddel innan innovasjon og FOU. Vi bør her sjå om dei aktuelle virkemidla kan forenklast/tilpassast mindre bedrifter, og vi må sjå på korleis vi best kan selje inn dei aktuelle virkemidla. Men begrensa administrativ kapasitet i mange småbedrifter trur vi at ei utvida mentorordning vil ha utløysande verknad, ved at fleire bedrifter torer å søke på virkemidla innan innovasjon og FOU. Ei utvida mentorordning med erfarne og lokale rådgjevarar vil også kunne utfordre småbedriftene til sjå dei mulighetane som måtte by seg for utvikling og vekst. Innovasjon Norge har ei mentorordning i dag, og det er nærliggande å sjå om denne kan vidareutviklast. Ein relativt liten del av virkemidlane går til «nye næringar». Vi bør følgjeleg sjå på korleis vi skal få inn fleire gode initiativ/søknader som gjev grunnlag for arbeidsplassar som mange av ungdomane våre utdannar seg innan. Som tidlegare nemnt er det viktig å legge til rette for samarbeid og robuste næringsmiljø, og vi er søkande på om dagens virkemiddelpolitikk legg godt nok til rette for dette. Vi trur her at vi har 24

149 tilgong til bra virkemiddel, men at dei offentlege aktørane i større grad må oppsøke næringslivet og selje inn mulighetane kring samarbeid og sterkare næringsmiljø. 7.4 Kort oppsummering Vi legg til grunn følgjande Det må arbeidast aktivt for å styrke tilgongen til risikovilleg eigenkapital, der vi i større grad prøver å kople kapitaleigarar med etablerarar/mindre bedrifter. Det kan her tenkast at vi prøver å bearbeide aktuelle investorar med interesse for fylket. Og at vi arbeider med å påvirke haldningar hos både kapitaleigar og småbedrift: o Selje inn verdien av at kapitaleigarar satsar på nye næringar. o Selje inn kor avgjerande det kan vere for ei småbedrift å gje slepp på noko av eigartilhøvet for å skaffe kapital til å vekse. Vi manglar eit fond som kan investere utan å bli målt på krav til avkastning, og bør vurdere eit slikt fond. Dette som eit supplement til dei fonda som Fjord Invest har i dag, og gjerne administrert av Fjord Invest. For å stimulere til innovasjon og vekst i småbedrifter bør vi prøve å tilpasse tilboda innan innovasjon og FOU til mindre bedrifter, og selje inn virkemidla på ein lettfattleg måte. Dette gjerne i kombinasjon med ei utvida mentorordning, der ein erfaren rådgjevar også kan hjelpe småbedrifter med å sjå dei mulighetane som måtte by seg. Det vert lagt til grunn ei ordning med lokale mentorar, og vi bør drøfte ei vidareutvikling av den mentorordninga som Innovasjon Norge tilbyr i dag. Når det gjeld ambisjonane om å legge til rette for betre samarbeid og robuste næringsmiljø trur vi at virkemidlane er bra, men at vi i større grad må oppsøke næringslivet og få dei til å sjå mulighetar og framgangsmåte. Med tanke på forretningsmessig tenesteyting og dei nye næringane ser vi at vi har bra virkemiddel, men får inn for få søknader. Så løysinga ligg her truleg i å mobilisere og legge til rette for gode næringsmiljø. 25

150 8 Breiband 8.1 Kva ønskjer vi? Breibandstrategien frå april 2012 målber følgjande: Alle skal ha tilgong til andre generasjon breiband innan Dette inneber minst 100 Mbit/s begge vegar til næringsliv og offentleg sektor. Og minst 30 Mbit/s nedstraums og 10 Mbit/s oppstraums til husstandar. 8.2 Dagens situasjon I Sogn og Fjordane har det vore arbeidt målretta med bygging av breiband sidan Breibandforum, kommunane og fylkeskommunen har vore sentrale i arbeidet med mange store prosjekt. Omlag 99 % av dei fastbuande i fylket har i dag tilgang på ADSL eller radiosamband. Desse løysingane stettar ikkje dagens krav og behov. Sogn og Fjordane er det fylket som har lågast dekning av andre generasjon breiband. Dette råkar både næringsliv, offentleg verksemd og husstandar. Det trengst derfor ei storstilt breibandutbygging, i samsvar med målsetninga i breibandstrategien frå Dette er særleg viktig for eit fylke som Sogn og Fjordane, der digital samhandling kan redusere dei utfordringane som vi elles har med spreidd lokalisering av busetnad og bedrifter, og ofte lang veg til kundar og leverandørar. Frå 2014 vert det innført ei ny tilskotsordning for breibandutbygging, og det er no Post og teletilsynet som skal forvalte den nye ordninga. Kommunane og fylkeskommunen kan søkje om midlar. Og det vert forutsett at fylkeskommunane framleis skal ha ei koordinerande rolle. 8.3 Kva gjer vi - vegval Tilgang til godt nok breiband er avgjerande for vidareutvikling og nyskaping i næringslivet og offentlege sektor. Breiband er i dag å sjå på som basis infrastruktur på linje med straum, vatn og avløp. Eit godt breibandtilbod gir potensiale for staduavhengige kompetansearbeidsplassar, nye bedrifter, formidlingstenester, velferdsteknologi innan helse og omsorg, ei bærekraftig befolkningsutvikling og eit positivt omdøme. Som eit døme kan vi nemne at telemedisin er forventa å få ein kraftig vekst dei komande åra. Ei vellukka breibandutbygging tykkjest å vere ei av dei viktigaste oppgåvene som vi har framfor oss. Det kan i denne samanhengen nemnast at den nye regjeringa har sagt følgjande i si regjeringsplattform: «regjeringen vil sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps». Vi må no organisere oss slik at vi får maksimal uttelling på dei statlege midlane som vert lyst ut. Dette inneber: Forsterke det gode samarbeidet mellom kommunar og fylkeskommune, med Breibandforum som bindeledd: o Saman utforme store prosjekt som løyser ut statlege midlar. o Og styrke kommunane si evne til å initiere gode breibandprosjekt. Sikre snøgg og god gjennomføring av dei prosjekta som vi får midlar til: 26

151 o Betre rådgjeving til kommunane (ev utføre arbeidet for dei kommunane som ønskjer det). o Utvikle gode samarbeid, der ein lærer av kvarandre og utviklar ein sams måte å gjennomføre arbeidet på (standardisering av prosedyrer og dokument). Vi arbeider med å dyktiggjere 26 kommunar som i utgangspunket ofte kan mangle både tid og kunnskap til å arbeide godt med breibandsproblemstillingar. Vi spør oss om dette er ein vel krevande øvelse. Alternativet kan vere at fylkeskommune tilbyr seg å gjere jobben for dei kommuane som ønskjer det, i dialog med kommunen. Dette fordrar imidlertid at fylkeskommunen har ei bemanning som gjer dette mogeleg, og at dei kommunane som ønskjer det kan vere med på ei ordning der dei kjøper seg kapasitet og kompetanse. Innanfor innkjøp er det t.d. eit nært samarbeid mellom fylkeskommunen og dei fleste kommuane i fylket. 27

152 9 Felles føresetnader for å lukkast Vi har gjennom dette notatet lagt vekt på å indentifisere og omtale dei viktigaste områda som dei samarbeidande næringsaktørane saman kan gjere noko med, og peike på kva som bør gjerast. Vi har vore innom eit breidt spekter av problemstillingar, men dette går att som ein raud tråd: Tilgang til flinke folk. o Ikkje minst folk med god næringsretta utdanning. Tilgang til kapital. o Ikkje minst risikovilleg eigenkapital. Ein utviklingsretta kultur. o Og ein mentalitet som inneber at vi torer å satse. o Og dette gjeld også kapitaleigarar sitt mot til å satse på nye næringar. Eit næringsapparat som arbeider utadretta og oppsøkande. o Og legg til rette for samarbeid, nettverk og ein kultur for å satse. God infrastruktur. o Gode vegar som bind saman i gode bu- og arbeidsområde. o Fullgodt breiband. 28

153 10 Avsluttande merknader Vi har gjennom dette notatet lagt mest vekt på å samle oss om dei aller viktigaste områda som vi saman kan gjere noko med, for å få den ønska utviklinga for næringslivet i fylket. I vedlegg 1 har vi skissert ansvar for det vidare arbeidet, som eit grunnlag for drøftingar kring dette. Det er utforma målsetnader for kvart plantema. Vi har imidlertid ikkje utforma detaljerte målsetnader med forslag til korleis vi i ettertid kan måle måloppnåinga. Vi syner elles til den vedlagde rapporten frå entreprenørskapsutvalet, som skisserer ei rekkje mål, strategiar og tiltak innan dette feltet. Vi syner også til vedlagde notat om næringsapparatet, med ei forenkla skisse over næringsapparatet. 29

154 11 Vedlegg 1 Frå plan til handling tankar om ansvar for det vidare arbeidet 2 Fagrapport om entreprenørskap i Sogn og Fjordane 3 Notat om næringsapparatet 30

155 16. JANUAR 2013 Innspel til verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane fram mot Sjømatnæringane ARBEIDSGRUPPA FOR SJØMATNÆRINGANE

156 1 INNHALD 2 Innleiing Gjennomføring av arbeidet Politisk forankring av arbeidet med sjømatnæringane Nosituasjon og utfordringar Nosituasjonen sjømatnæringa i sogn og fjordane Nøkkeltal og ringverknader SWOT analyser Kvinner, ungdom og innvandrarar Meirverdi ved strategiske mål og programområde Visjon for marine næringar i sogn og fjordane Hovudmål og delmål fram mot Hovudmål 1: Auke verdiskapinga i verdikjeda til sjømatnæringane frå hav til bord Hovudmål 2: Styrke rekruttering og kompetanse for å realisere ambisjonar i planperioden Hovudmål 3: Auke ringverknadene frå sjømatnæringane i sogn og fjordane Programområder Programområde «Arealbruk» Programområde «Rekruttering og kompetanse» Programområde «Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane» Politiske utfordringar Policy Infrastruktur utfordringar Idear på tiltaksnivå Tabellar Vedlegg

157 2 INNLEIING Mandatet for arbeidsgruppa (vedlegg 1) har detaljar om leveransar frå gruppa. Arbeidsgruppa skal få fram nokre overordna målsetjingar og programområde for auka verdiskaping i sjømatnæringane fram til Det er lagt opp til måling av milepælar undervegs i 2017, 2021 og endelege resultat i Arbeidsgruppa legg til grunn at programarbeid som krev finansiering, blir dekka av deltakande verksemder og offentlege finansieringskjelder. Fylkesutvalet har formulert overordna føringar for planlegginga; samfunnsansvar og berekraftig utvikling skal ligge i botn for planarbeidet. Omgrepet berekraft er sett saman av tre dimensjonar; sosialt, økonomisk og miljømessig. Arbeidsgruppa føreset at utviklinga framover vil bidra til at dei miljøutfordringar oppdrettsnæringa har i dag knytt til lus og rømming blir løyste. For å realisere ambisjonane om auka verdiskaping frå sjømatnæringane, er det kritisk å styrke innsatsen innan forsking og utvikling for å få fram ny kunnskap, ny teknologi og nye produkt. Det føreset at politiske myndigheiter både regionalt og nasjonalt prioriterer forsking og utvikling relatert til sjømatnæringane. I tillegg krev det auka FoU-innsats, dersom sjømatnæringane skal innfri politiske ambisjonar om å bli eit av Norge sine viktige næringsvegar i framtida. Sogn og Fjordane åleine har avgrensa handlingsrom, så det må arbeidast for å sette dette på dagsordenen også hjå sentrale styresmakter. 3 GJENNOMFØRING AV ARBEIDET Planarbeidet som fylkeskommunen har lagt opp til har gått over en kort periode. Det har derfor ikkje vore tid til å få gjort større analysearbeid rundt tema eller utfordringar. Mykje av arbeidet er basert på tilgjengelege skriftleg materiale og prosessane arbeidsgruppa sjølv har gjennomførd. Arbeidsgruppa har i tillegg invitert ulike ressurspersonar til å belyse ulike tema under fleire av møta. Presentasjonar og referat er dokumentert i RUP-portalen ( Arbeidsgruppa har bestått av følgjande personer: Solveig Willis, kvalitetskoordinator i Salmon Group AS (leiar) Inge Kandal, seniorinspektør i Mattilsynet Stig Oldeide, styremedlem i Sogn og Fjordane Fiskarlag Tom Joensen, rådmann i Bremanger kommune Olav Steimler, dagleg leiar i Ervikfisk AS Tor Solberg, forskingsdirektør i UNI Miljø Jorunn Frøyen, salssjef i Norway Pelagic AS Nils Erling Yndesdal, fylkesmiljøvernsjef Fylkesmannen i Sogn og Fj. Geir Rindheim, fabrikksjef i Slakteriet AS Hanne Marie Utvær, førstekonsulent kystsoneplanlegging hjå Fiskeridirektoratet, Måløy Erik Osland, dagleg leiar i Osland Havbruk AS 2

158 Lena M. Søderholm (Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/næringsavdelinga) og Anne-Sofie Utne (innleidd frå Kauna AS) har vore sekretariat for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt sju møter, der to var telefonmøter. Leveringsfrist for arbeidsgruppa for marine næringar er sett til 16. januar Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane skal ut på høyring våren 2014, og kjem til politisk handsaming i Fylkestinget i juni Vi vil under kort gjere greie for dei marine næringane i fylket, bakgrunnsinformasjon som er nytta i arbeidet, dei utfordringane som er identifisert og SWOT-analysen som ligg til grunn for strategiske mål og programområde som arbeidsgruppa tilrår for dei marine næringane fram til Kjelder er lista opp avslutningsvis i dokumentet og noko av bakgrunnsinformasjonen er lagt ved rapporten som vedlegg. 4 POLITISK FORANKRING AV ARBEIDET MED SJØMATNÆRINGANE Den raud-grøne regjeringa fastsette ambisjonen for havnasjonen; Norge - verdens fremste Sjømatnasjon 1. Sjømatpolitikken er forankra i målet om berekraftig havbruk av forvaltning av fiskeriressurser. Fylket si grunngjeving for å prioritere eit planarbeid for Sjømatnæringa, er forankra i nasjonale målsetjingar. I mandatet for arbeidsgruppe Sjømatnæringar er val av plantemaet grunngjeve slik: «Fiskeri og havbruk er ei av dei viktigaste næringane i Sogn og Fjordane. Verdiskapinga er betydeleg. Heile verdikjeda er representert. Marknadsutsiktene er gode. Nasjonalt er visjonen at Norge skal bli «verdast fremste sjømatnasjon». Havbruksnæringa har vist ein eventyrleg vekst. I analysane frå prosjektet «Eit kunnskapsbasert Norge»» er sjømatnæringa ei av tre næringar som fekk status som «globalt kunnskapsnav». Dette vart følgt opp i rapporten «Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» der det vart stilt spørsmål om utviklinga av næringane kunne skje med tyngde avgrensa til Sogn og Fjordane. Ein tilrådde aktørane å søkje samarbeid utanfor fylkesgrensene. Næringa si betyding for folketalsutvikling er mellom anna knytt til mogeleg vidareforedling (meir komplette verdikjeder) og tilrettelegging som gir regionale ringverknader. Rammevilkår med tanke på å sikre lokalsamfunn rimeleg avkastning for arealbruk, og fokus på rammevilkår som sikrar lokalt eigarskap er særleg viktig. Havbruksnæringa har også viktige miljøutfordringer som må løysast; i første rekke er rømming og auka påslag av lakselus på villfisk. Miljøutfordringene kan gi grunnlag for teknologiutvikling». Norge er verdas største sjømateksportør målt i verdi. Sjømatnæringa eksporterte i 2012 for 51,6 mrd. (- 3 % frå 2011), med eit volum på til samen 3,42 mill. tonn, der 2,15 mill. tonn kom frå fiskeria og 1,27 mill. tonn frå akvakultur. Sjømat frå Norge vart i 2012 eksportert til omkring 150 land i verda. EU er største marknadsområde med vel 50 % av volum og verdi. Dei største eksportlanda er Russland, Frankrike, Polen, Danmark, Sverige og Storbritannia. Ein venter ikkje auke i uttaket av villfisk i åra som kjem. Eksportverdien av norsk sjømat veks grunna havbruksnæringa men fiskeria er klart størst i volum. 1 St.melding nr 22 ( ) 3

159 5 NOSITUASJON OG UTFORDRINGAR Arbeidsgruppa har basert arbeidet på ei nullpunkt analyse frå Segel AS 2, ringverknadsanalyse frå Ideas2Evidence AS 3, rapport om regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 4, samt informasjon frå andre opne rapportar og statistikk frå Fiskeridirektoratet. 5.1 NOSITUASJONEN SJØMATNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE Arbeidsgruppa har gått gjennom utviklingstrekk og status innan aktivitetsområde og næringsstruktur knytt til sjømatnæringane i fylket. Det er og sett på fylket sin posisjon kontra utviklinga i landet elles. Havbruket er den delen av sjømatnæringa med størst vekst; produksjonen av laks og aure er nær dobla siste 7 år. Oppdrettsnæringa i fylket held same veksttakt i produksjonen som for landet totalt. Stort sett all laks og aure som blir produsert i fylke blir selt som fersk eller fryst heil fisk (sløgd). Det er såleis kjerneaktivitetane i verdikjeda som er drivar for verdiskapinga. Konsolidering innan oppdrett av laks og aure er langt sterkare nasjonalt enn i Sogn og Fjordane. Tal bedrifter frå 2004 til 2012 er redusert med 31 % nasjonalt og 18 % i fylket. Dei største selskapa innan oppdrettsnæringa i Norge er og dei største på globalt nivå. Desse blir større, medan selskapa i fylket då, relativt sett, blir mindre. Det har tidlegare vore relativt stor utviklingsaktivitet innan marine artar og skaldyr i fylket. Biologiske og ikkje minst økonomiske utfordringar har ført til ei avskaling slik at det i dag er aktivitetar med ei marginal verdiskaping. Det som er igjen av verdikjeda innan torskeoppdrett er i all hovudsak lokalisert til fylket. Innan fiskeria har det over tid vore ei stor avskaling i tal fiskefarty, ved at fiskekvoter gjennom ei planlagt restrukturering er samla på færre og større båtar, med tilhøyrande fall i talet fiskarar. Over 80 % av landingar til fiskeindustrien i fylket kjem frå farty over 28 meter. Strukturen på industrisida blir og påverka, der mindre mottak blir nedlagt og dei attverande blir større. Det er ein variert bedriftsstruktur innan både fiskeflåten og havbruk. Fiskeindustrien er mest konsolidert. Ytterlegare konsolidering i pelagisk konsumindustri kan få negativ verdiskapingseffekt i fylket, målt i sysselsetjing spesielt. Sjølv om det ikkje er venta ei auke i fiskefangstar framover, har fylket styrka sin relative posisjon dei siste åtte åra ved å ta imot ein aukande del av samla landingar av fiskefangstar i Norge, og samstundes betale høgare prisar til fiskar enn gjennomsnittet. Det har dei siste åtte åra vore vekst i landingane av fiskefangstar til fiskeindustrien i fylket. Ein nærare gjennomgang av sjømatnæringane i Sogn og Fjordane er vedlagt rapporten (vedlegg 2). 2 Nullpunktanalyse bestilt av Sogn og Fjordane fylkeskommune, levert nov Rapport «Den Maritime Næringen på Vestlandet, nøkkeltall 2010», bestilt av Sogn og Fj. fylkeskommune. 4 Rapport: Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010, SINTEF Fiskeri og havbruk AS

160 5.2 NØKKELTAL OG RINGVERKNADER Segel AS (2013) oppsummerte at verdiskapinga frå verdikjedene i sjømatnæringane (akvakultur, fiske og trading) i 2012 var årsverk i sysselsetjing og med ei samla verdiskaping på NOK 1,3 mrd. i Ettersom verdiskaping er eit resultatmål (lønnskostnad + driftsresultat) vil det variere mykje frå år til år. I 2010 og 2011 var verdiskapinga frå akvakultur til dømes størst, medan det i 2012 var fiskeria i Sogn og Fjordane som hadde størst verdiskaping. Laks og aure er høgt betalt fiskeprotein, medan artar som sild og makrell er lågt prisa. Førstehandsverdi varierer frå år til år alt etter korleis prisbiletet er. Fiskekvoter styrer fiskeria og auksjonane (fiskesalslaga) er avgjerande for om fangstar blir landa i Sogn og Fjordane. Økonomiske tal frå Norway Pelagic AS er ikkje med i grunnlaget for verdiskapinga, berre sysselsetjingseffekten frå selskapet sine aktivitetar i fylket. I tillegg manglar Segel AS si analyse tal for verdiskaping frå leverandørane. Til tross for svakheiter i talgrunnlaget vil dette bli basis for måling av verdiskaping framover i planperioden. Fiskeridirektoratet er kjelde for mykje av talgrunnlaget i analysen. Ringverknadsanalysane som er gjennomgått peiker på nokre fakta og konklusjonar som er viktige å ha med seg i det vidare arbeidet: Leverandørindustrien er viktig for dei marine næringane si innovasjonsevne og auka produktivitet, som må til for å oppretthalde konkurransekraft og ei berekraftig utvikling (Kjelde: Sintef, 2010). Fylket har ingen bransjeretta kompetansemiljø med tyngde eller kapasitet, og få andre bransjeretta leverandørar. Fylket har ingen kunnskapsmiljø med kompetanse innan sjømatnæringane utover vidaregåande opplæring. Oppdrett av laks og aure er det segmentet i sjømatnæringa som skapar dei høgaste årsresultata (høgast gjennomsnittleg lønsemd), men og foredling (kvitfiskindustrien med i dette talgrunnlaget) og sal/eksport syner positive årsresultat. Resultat i fiskerileddet er marginal (Kjelde: Ideas2Evidence, 2010). Nyetableringar innan marine næringar ligg under nivå på Vestlandet og det er større nedgang i tal nyetableringar i Sogn og Fjordane enn nabofylka. 5.3 SWOT ANALYSER Arbeidsgruppa har gått gjennom faktorar ein meiner er vesentlege styrkar og svakheiter for sjømatnæringa i fylket og sett på trugsmål og moglegheiter (SWOT-analyse). I SWOT-diskusjonen delte 5

161 arbeidsgruppa sjømatnæringa i havbruk og fiskeri. Det er likevel fleire faktorar som er felles på tvers av sektorane i næringa: Svakheiter; manglande kunnskaps/ kompetansemiljø, lite leverandørmiljø, svakt vegsamband på kysten, manglande storflyplass, utfordring med rekruttering av fagfolk (attraktivitet i lokalsamfunn, konkurranse olje/offshore, statusen til sjømatnæringane). Trugsmål; interessekonfliktar i kystsona/manglande kystsoneplanar, forureining havområda, tape lokalt eigarskap gjennom konsolidering innan fiskeflåte og oppdrettsnæringa, manglande politisk prioritering av sjømatnæringane. Moglegheiter; auke verdskaping ved auka foredlingsgrad/produktutvikling, auka utnytting av biprodukt/ restråstoff og auke innovasjonsevna gjennom samarbeid i sjømatnæringane (både innan kvar sektor men og på tvers av sektorar), med regionale myndigheiter, med leverandørar i og utanfor fylket og bransjeretta kunnskapsmiljø utanfor fylket. Sjømatnæringa er ei eksportnæring og har sjølvsagt mange felles trugsmål og moglegheiter relatert til sal/ eksport og marknadsføring, sjølv om det ikkje er med i SWOT som har hatt fokus på næringa i Sogn og Fjordane. Nokre av dei felles utfordringane er adressert i eit eige infrastrukturnotat (vedlegg 3), så som rekruttering, transportrelaterte tema på sjø og land. SWOT-analysen er presentert under. Styrkar HAVBRUK Havbruksbedrifter omfattar verdikjede frå avl til marknad. Reine fjord- og kystnære havområder. Ledige eigna sjøareal til oppdrett. Ledig produksjonskapasitet eksisterande lokaliteter. Kompetanse marine artar (torsk, kveite). Lokaleigde selskap knoppskyting. Bransjemiljø med tett samarbeid og solide basiskunnskapar. Tett og godt samarbeid m/forvaltingsetatane. God områdestruktur produksjon laks og aure. Moglegheiter HAVBRUK Styrke undervisningstilbod i vidaregåande skule. Lakseoppdrett inne i fjordane (lite lakselus); oppvekstlokalitetar (tredelt metode). Samarbeid i klynge (FoU, innovasjon). Knoppskyting og innovasjon. Auke produksjonen av laks og aure inkl. smolt. Produksjon nye råvarer til fiskefôr. Svakheiter HAVBRUK Svakt vegsamband på kysten i fylket. Små og sårbare kystsamfunn jf. rekruttering av kompetanse. Svak rekruttering til akvakulturutdanning. Få og svake bransjeretta kunnskapsmiljø/ FoU-miljø. Få leverandørbedrifter svakt utvikla service funksjonar (brønnbåt, settefisk, biprodukt). Utdaterte kystsoneplanar. Manglar utviklingskultur risikovillige investorar/kapital. Manglande dokumentasjon / kunnskap relatert til forvaltning. Trugsmål HAVBRUK Interessekonfliktar i kystsonen (fjorddeponi, vasskraft, reiseliv). Manglande politisk vilje til å tilrettelegge areal på sjø og land. Blir for små (oppdrettsledda, slakteria). Mister sjøareal til selskap som ikkje bidrar til auka ringverknader/ verdiskaping i fylket (regulering, regelverk). Konsolidering i næringa mister lokale aktørar. Manglande attraktivitet ved rekruttering av fagfolk. 6

162 Styrkar FISKERI Sterkt bransjekcluster i ytre Nordfjord/ Måløy for fiskeflåten og på mottakssida (pelagisk/ kvitfisk) med store nasjonale aktørar (linefiske, fiskeindustri, pelagisk industri). Kort avstand fangstfelt (levering, kvalitet). Marknadsmakt gjennom stort volum i fleire segment. Synt god omstillingsevne. Moglegheiter FISKERI Auke grad av bearbeiding lokalt. Betre utnytting av biprodukt/ «restråvare». Utvikle sal- og marknadsarbeidet. Satse sterkare på den norske marknaden. Potensial for nye aktørar (fiskeri sør for 62. br.gr.). Betre tilpassa finansieringsordningar /verkemiddelapparat. Svakheiter FISKERI Svakt vegsamband på kysten i fylket. Små og sårbare kystsamfunn i høve til rekruttering av kompetanse. Svak lønsemd i fiskeindustrien (både pelagisk og kvitfisk). Vanskeleg å vidareutvikle mottakssida pga. økonomi. Kvalitetssikring/ hygienearbeid. Fokus volum/ effektivitet og ikkje bearbeiding. Dårleg utnytting av biprodukt. Trugsmål FISKERI Forureining av havområda. Interessekonfliktar sjøareal (olje, vindkraft, m.v). Overfiske av visse artar (krill, kolmule, berggylte, sild) / kvotereduksjon. Eigarskap til fiskeflåten flyttar ut av fylket. Fiskerinæringa tapar i konkurransen om gode sjøfolk, oljenæring med nettolønsordning. Ytterlegare nedlegging av mottak for kystflåten (transport). Manglande attraktivitet ved rekruttering av fagfolk. 5.4 KVINNER, UNGDOM OG INNVANDRARAR Sjømatnæringane, med unntak av fiskeindustri/slakteri, er næringar som har låg del kvinner. Dette kan til dels forklarast med graden av krevjande fysisk arbeid (fiskeri, oppdrett). I 2012 var kvinneandelen innan oppdrett (slakterisida inkludert) på 15 %, der storparten av kvinnene er å finne innan settefisk eller på slakteria på land. Fiskeria er totalt dominert av menn, berre 1 % av dei tilsette (6 personar) var kvinner i Innan fiskeindustrien (foredling) var kvinneandelen 40 % kvinner 5. Vi har ingen tal for salog eksportnæringa. Basert på kjennskap, er det noko høgare prosentdel kvinner innan sal og eksport enn i primærledda i sjømatnæringane. Fiskeindustrien og lakseslakteria i fylket er heilt avhengige av arbeidsinnvandrarar. Vi finn ingen statistiske kjelder for prosenttal innvandrarar tilsette i sjømatnæringane. Basert på kjennskap til bransjen, er det mest nøkkelstillingar i prosessanlegga som er bemanna med norsk personell og ein vil kunne anta at innvandrarar har ca % av stillingane i produksjonen. Rekruttering av norsk personell er utfordrande for nokre oppdrettsverksemder, som dermed har ein del utanlandsk arbeidskraft. Mange av sjømatbedriftene ligg i små/ mindre kystsamfunn og tilrettelegging for tilflytting av arbeidsinnvandrarar er verdifulle bidrag til å styrka busetjing i lokalsamfunna. Det mest kritiske i høve til vellukka integrering av innvandrarar er språkkunnskapar. Det må stillast krav til gode norsk kunnskapar. 5 Kjelde: Segel AS sin rapport Dei har estimert sysselsetjingstal, som dermed er hefta med noko usikkerheit. 7

163 Eit godt desentralisert utdanningstilbod kan bidra til verdifull kompetanseutvikling for dei innvandrarane som ønsker å satse på å flytte til fylket (og for deira arbeidsgjevarar). Fleire bedrifter har lukkast med å legge til rette for rekruttering av utanlandske yngre par eller familiar. Eigna bustader synast vere eit suksesskriterium i så måte. Like så vil barnehageplass og skuler i lokalmiljøet vere viktige bidrag for å lukkast med både rekruttering og intergrering. Om desse krava vert oppfylt, ser ein at mange midlertidige tilsette får fast arbeide og blir etter kvart integrert i lokalsamfunna. Ein aktiv familiepolitikk som legg til rette for kvinner si deltaking i sjømatnæringa er og viktig for å få til auka busetting frå arbeidsinnvandrarar. Det er påpeika at tilgangen på faglært arbeidskraft er ei stor utfordring for sjømatnæringane. Det er vurdert så kritisk at det er ei av dei viktigaste målsettingane framover for å kunne auke verdiskapinga i sjømatnæringane. Det er mange type stillingar i sjømatnæringane som eignar seg godt både for kvinner, ungdom og innvandrarar, men det stiller definerte krav til kvalifikasjonar/utdanning, mobilitet og norsk språk. Rekruttering vil framover (uavhengig av alder, kjønn og nasjonalitet) fordre målretta arbeid frå bedriftene si side. 6 MEIRVERDI VED STRATEGISKE MÅL OG PROGRAMOMRÅDE Alle kosthaldsråd syner at det å ete mat frå sjøen har ein helsefremjande effekt. Sjømat kan gje eit stort bidreg til ei god helse gjennom eit sunt og variert kosthald. Effekten av betre folkehelse kjem i form av reduserte utgifter til sjuke- og attføringstiltak og gjennom å oppretthalde ei arbeidsstokk som kan vere i løna arbeid (reduserte lønskostnader pr. produkteining). Verdiskaping basert på biprodukt frå fiskeria og oppdretta laks, aure og torsk går til produksjon av marine ingrediensar som mellom anna blir nytta til fôrråvarer til svin, kylling, fisk og kjæledyr. Dette er god ressursutnytting og bidreg til å redusere det miljømessige «fotavtrykket» til sjømatnæringane. Laks og aure er i tillegg husdyra i norsk matproduksjon som har den klart mest effektive energiomsetninga. Oppdrettslaks er det mest effektive husdyret i høve til å omsetje fôr til kjøt, og satsing på havbruk er derfor god ressursutnytting. Dette har mellom anna samanheng med at laksen er vekselvarm og ikkje må nytte energi til å oppretthalde ein stabil kroppstemperatur. Ved at vegetabilske råvarer i aukande grad inngår i fiskefôret, bidreg ein vekst i produksjonen ikkje til press på dei marine ressursane i same grad. I tillegg blir alle biprodukt (slog, filetavskjer) og daudfisk undervegs i produksjonen nytta som råstoff til marin bioproduksjon. Auka kunnskap om økosystema og kunnskap om kystnære artar vil kunne bidra til ei meir kunnskapsbasert forvaltning. Dette skal bidra til å sikre eit berekraftig uttak av desse ressursane. 8

164 7 VISJON FOR MARINE NÆRINGAR I SOGN OG FJORDANE Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 skisserer eit potensial til ei firedobling av omsetning frå dei marine næringane fram mot 2050, som tilsvarar ein årleg vekst på 4,9 %. Størst potensial er knytta til havbruk (laks, aure), der rapporten framskriv ein årleg vekst i volum på 4 %. Det føreset m.a. at ein opprettheld biologisk kontroll, får auka tilgang til areal og nye fôrråvarer til fiskefôr. Dernest kjem verdiskaping innan leverandørindustri inkludert fôrproduksjon og marin ingrediensindustri. Rapporten knyter lite potensial knytt til nye marine artar, men eit visst potensial i nye marine næringar så som marine algar og produkt basert på marin bioprospektering. Dette er område som vil vere framveksande næringar. Rapporten legg til grunn ein svak vekst i verdiskapinga innan fiskerinæringa (som også inkluderer fiskeindustrien) basert på at det er venta stabile uttak frå fiskeria framover. Figur 1: Verdiskapingspotensial 2050 frå rapport frå DKNVK/ NTVA Skal dei marine næringane lukkast med ei ambisiøs auke i verdiskapinga framover vil fokus vil faktorar som berekraft, produktivitetsforbetringar, innovasjonsevne og produkt- og marknadsutvikling bli sentrale å ha fokus på. Sogn og Fjordane er i dag godt representrert på område som fiskeri og havbruk, medan vi er nesten fråverande innan andre område som t.d. marine ingrediensar. Innspelet frå arbeidsgruppa til verdiskapingsplanen legg ikkje opp til at Sogn og Fjordane skal vere «like gode i alt», men vel å spisse innsatsen dei næraste åra inn mot etablert verksemd, og tilrettelegge for at lite utnytta ressursar i dag blir «klargjort» for auka marin verdiskaping framover. Visjon Sjømatnæringane i Sogn og Fjordane i 2025 Sjømat frå Sogn og Fjordane skal kjennast att på sin høge kvalitet, og der vi gjennom alle ledd i verdikjeda har omsut for natur, miljø og dyrevelferd, og har nytta den beste kompetansen og teknologien som er tilgjengeleg. 9

165 Skal vi lukkast med å oppfylle ambisjonane, må vi samarbeide på tvers av historiske, artspesifikke bransjetradisjonar mellom havbruk, kyst- og havfiske, fiskeindustri, sal og eksport. Sjømatnæringane må vidare sikrast rammevilkår som gjer næringa attraktiv og lønsam, og som mogleggjer vekst og utvikling. 8 HOVUDMÅL OG DELMÅL FRAM MOT 2025 Hovudmål 1: Auke verdiskapinga frå sjømatnæringane i verdikjeda frå hav til bord Delmål 1.1 Forsterke havbruksnæringa som motor for ei marin verdiskaping i fylket, og legge til rette for ei berekraftig auke i produksjonen av laks og aure på 4 % årleg. Delmål 1.2 Auke verdiskapinga i fiskeindustrien fram til 2025 gjennom produktivitetsforbetringar, produktutvikling, auka foredlingsgrad og utnytting av biprodukt. Delmål 1.3 Auke verdiskapinga frå lite utnytta marine ressursar. Delmål 1.4 Bidra til opparbeiding, hente inn og formidling av kunnskap som grunnlag for kunnskapsbasert forvalting og utvikling av sjømatnæringane. Delmål Måleindikatorar Endring Måletidspunkt Delmål 1.1 Slaktekvantum (tonn s.v.) % årleg Årlig Slaktekvantum i % av Norge 9 % 10 % 11 % 12 % +3 % Årlig Driftsresultat (NOK mill.) 205,6 295,0 385,0 450,0 120 % Årlig Sysselsetjing i havbruksnæringa ,7 % årleg Årlig Lokalitets-MTB (tonn) % årleg Årlig Delmål 1.2 Relativ andel landingar (tonn) 7,0 % 8,0 % 9,0 % 10,0 % +3 % Årlig Relativ andel landingar (verdi) 8,0 % 9,0 % 9,5 % 10,0 % +2 % Årlig Sysselsetjing i fiskeindustrien (årsverk) Uendra Milepæl Delmål 1.3 Slaktekvantum oppdrettstorsk (tonn) % Milepæl Etablerte lønsame verksemder Milepæl Hovudål 2: Styrke tilgag til kopetase og arbeidskraft for å kue realisere abisjoar i 2025 Delmål 2.1 Utvikle ei mønstergyldig fagutdanning på vidaregåande skule retta inn mot verdikjedene i sjømatnæringane. Delmål 2.2 Styrke rekrutteringa til fiskeflåten. Delmål 2.3 Utvikle desentraliserte læringsarenaer for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget hjå tilsette i sjømatnæringane. Delmål 2.3 vil bli adressert til arbeidsgruppa for Kunnskap. For delmål 2.1 og 2.2 har arbeidsgruppa føreslege følgjande konkrete ambisjonar: Delmål Måleindikatorar Endring Måletidspunkt Delmål 2.1 Tal søkjarar akvakultur (VK2) elevar Årlig Tal søkjarar fiske & fangst (VK2) elevar Årlig Etablert undervisningskonsesjon % Milepæl Delmål 2.2 Relativ andel fiskekvoter heimehøyrande 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % Uendra Milepæl i Sogn og Fjordane Relativ andel yngre hovudfiskarar < 30 år 21 % 22 % 23 % 25 % + 5 % Årlig 10

166 Hovudmål 3: Auke ringverknadene frå sjømatnæringa i Sogn og Fjordane Delmål 3.1 Auke aktivitet og verdiskaping i tilknytta næringar og leverandørar av varer og tenester til sjømatnæringane. Arbeidsgruppa har føreslege følgjande konkrete ambisjonar: Delmål Måleindikatorar Endring Måletidspunkt Delmål 3.1 Relativ andel nyetableringar i marin 5,0 % 5,5 % 6,0 % 6,5 % + 1,5 % Milepæl klynge Ringverknader havbruk, sysselsetjing 281, % årleg Milepæl Leverandørar sin relative andel av total 33 % 35,0 % 36,0 % 38,0 % + 5 % Analyse 2025 verdiskaping Hovudmål og delmål vil i det følgjande (kap. 8.1 ) bli beskrive nærare, inkludert resultatindikatorar. Programområda som arbeidsgruppa har prioritert, blir deretter presentert (kap. 9). Programområda skal bidra til å understøtte delmål og hovudmål i verdiskapingsplanen. Samanhengane mellom ulike hovudmål/delmål og programområder er synt i vedlegg HOVUDMÅL 1: AUKE VERDISKAPINGA I VERDIKJEDA TIL SJØMATNÆRINGANE FRÅ HAV TIL BORD Havbruksnæringa er motoren for auka verdiskaping i sjømatnæringa. Norge er globalt leiande på fleire kompetanseområde knytt til oppdrett av laks og aure, og ein ser at kunnskapen som er bygd opp med basis i utviklinga av lakseoppdrett, har overføringsverdi til andre artar. Auka verdiskaping i kjerneaktivitetar kan kome gjennom auka produktverdi på råstoff som blir prosessert i fylket, auka verdiskaping basert på biprodukt og gjennom ei auke i produksjon, noko som først og fremst er venta å kome frå havbruk framover. Dersom det ikkje skjer ei forringing av næringstilhøva i havområda utanfor vår kystlinje, er det venta eit stabilt uttak frå fiskeria framover. I tillegg til etablerte aktivitetar er det eit betydeleg potensial knytt til marin verdiskaping frå lite utnytta marine ressursar, som er ein moglegheit for Sogn og Fjordane framover. DELMÅL. Forsterke havbruksæriga so otor for ei ari verdiskapig i fylket, og legge til rette for ei berekraftig auke i produksjoe av laks og aure på % årleg Det har dei siste 10 åra vore ein årleg gjennomsnittleg vekst i produksjonen av laks og aure i Norge på ca. 10 %. Det er ein svært høg veksttakt, som ikkje blir framskrive i perspektivanalysar for utviklinga framover. I rapporten «Verdiskaping 2050» er det lagt til grunn ein årleg vekst på 4 %. Det samsvarar godt med kva både næringsaktørar og eit politisk fleirtal på Stortinget uttalar i 2013 (årleg vekst mellom 3-5 %). Vidare er det lagt til grunn at trendar for utvikling av etterspurnaden etter sjømat held fram, der drivarar både er relatert til ernæringsrelaterte råd, det auka matbehovet grunna den generelle befolkningsveksten globalt og økonomisk utvikling i utviklingsland (t.d. BRIC). Målet vil bidra til å styrke konkurransekrafta til dei tre slakteria i fylket. Skal verdiskapinga innan havbruksnæringa i fylket auke i tråd med målsetjinga framover, er det nødvendig å legge til rette meir sjø- og landareal. Det må og leggast til grunn ei politisk prioritering av ambisjonane i verdiskapingsplanen ved avveging rundt interessekonfliktar i kystsona (fjorddeponi, 11

167 vasskraft, offshore vindkraft, reiseliv, seismikk m.v.), og vidare må det søkast etter moglegheiter for samlokalisering der det er openbare synergiar og god ressursutnytting. Resultatindikatorar Produksjon i tonn/år, lønsemdsutvikling og tildelt sjøareal til laks og aureoppdrett. Kjelde: Fiskeridirektoratet Resultatindikatorar måler verdiskaping både direkte (lønsemd) og indirekte (produksjonsauke og tildelt sjøareal). Oppfølging i planperioden Program/avtale om tilrettelegging av areal (pkt. 9.1) vil vere eit viktig arbeid for å løyse ein sentral flaskehals for vidare vekst i produksjonen. Program for rekruttering og kompetanse (pkt. 9.2) er viktig for å lukkast med ambisjonane under delmål 1.1. Vidare vil program for innovasjon og nyskaping (pkt. 9.3) bidra til løysingar på utfordringar i næringa knytt til vidare vekst i produksjonen, og såleis støtte opp under delmålet. DELMÅL. Auke verdiskapiga i fiskeidustrie fra til 202 gjeo produktivitetsforbetrigar, produktutviklig, auka foredligsgrad og utyttig av biprodukt I Sogn og Fjordane er det få kvitfiskmottak att på kysten. Fiskeindustrien har utfordringar med omsyn til lønsemd med eit lovregulert monopol på førstehandsomsetning. Innan pelagisk konsumindustri er det overkapasitet, og Norway Pelagic er dominerande aktør i fylket med fire av til saman 13 anlegg. Fiskeindustri i Norge møter sterk konkurranse frå land med låge arbeidskostnader. Dette har norske verksemder avdempa ved å konsentrere aktivitet til større anlegg der ein kan forsvare ein høg grad av automatisering i produksjonslinjer. Svak lønsemd har likevel vore ei utfordring for fiskeindustrien i mange år. Det er ikkje tollbarriere i EU for kvitfisk, så her et eit segment ein kan utnytte betre. Lønsemd framover kan styrkast ved å auke produktverdi gjennom ein høg foredlingsgrad og konsumentpakka produkt basert på ferskt råstoff. Det føreset eit godt sals- og marknadsarbeid. Med få og relativt små miljø, bør bedriftene i fylket søke samarbeidsløysingar innan sal og distribusjon. Vidareføring av lokalt eigarskap til kystflåten, er viktig for å sikre råstofftilgang framover for attverande fiskeindustriverksemder og for dei leverandørklynga knytt til fiskeflåten. Det har vore ein betydeleg auke i verdiskaping frå marin ingrediensindustri seinaste 10 åra, men det skjer lite på dette området i Sogn og Fjordane. Marin ingrediensproduksjon har auka sterkt det siste tiåret og det er dette området som realistisk sett kan bidra med verdiskaping i perioden fram til Tiltak for å effektivisere fiskeindustrien er ein føresetnad for framtidig konkurransekraft. Det er ikkje grunn for å legge opp til auka sysselsetjing, sjølv om ein i planen ser for seg auka verdiskaping. Det er såleis ein god ambisjon å oppretthalde sysselsetjing på dagens nivå. Resultatindikatorar Relativ del av landa fiskefangstar i Sogn og Fjordane målt i tonn og verdi (Kjelde: Fiskeridirektoratet) 12

168 Inkludere sysselsetjingstal kvart fjerde år for fiskarar, fiskeforedling, anna verksemd. (Kjelde: Sysselsetjingstal pr frå Segel AS sin rapport er estimert). Resultatindikatorar måler verdiskaping indirekte. Auka relativ del av landingar, føreset at ei slik utvikling skjer med lønsemd i industrien. Datagrunnlag/kjelder for sysselsetjingstal må kvalitetssikrast, og er og berre ein indirekte indikator isolert sett. Oppfølging i planperioden For å oppnå ambisjonane om auka verdiskaping i fiskeindustrien, foreslår arbeidsgruppa at ein i tildelingsbrevet til Innovasjon Norge ber om at Innovasjon Norge prioriterer ressursar inn mot produktog marknadsutvikling (sjå pkt. 11 Policy). Programarbeid (pkt program for rekruttering) relatert til finansieringsfond for yngre fiskarar bidreg til sikring av råstoffgrunnlag for fiskeindustrien i fylket. Når det gjeld ambisjonar om betre utnytting av biprodukt er dette teke vare gjennom program Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringa (pkt. 9.3). DELMÅL. Auke verdiskapiga frå lite utytta arie ressursar/ artar Det er ein føresetnad at auka verdiskaping i havbruksnæringa skjer basert på ein berekraftig utnytting av dei viltlevande marine ressursane. Ettersom fiskeriressursane ikkje er venta å vekse, er det behov for å nytte desse ressursane fullt ut og i tillegg utvikle nye fôrråvarer til akvakulturverksemd både nasjonalt og internasjonalt. Sogn og Fjordane har næringsrike og reine fjordar og kystområde, med eit unytta produksjonspotensial. Vidare har det i lang tid vore satsa på marine artar i fylket og det er bygd opp nokre bedrifter med god kompetanse innan marint oppdrett av torsk. Torskeoppdrett har dei seinare åra kollapsa; biologiske utfordringar har i kombinasjon med låge marknadsprisar knekt økonomien i selskapa. Attverande verdikjede innan torskeoppdrett i Norge held i all hovudsak til i Sogn og Fjordane. Resultatindikatorar Slaktekvantum oppdrettstorsk målt i tonn. (Kjelde: Fiskeridirektoratet) Etablerte nye verksemder (knoppskyting i form av nye forretningsområde i etablerte verksemder let seg vanskeleg måle utan spørjeundersøking og liknande). (Kjelde: Bedriftsdatabasen, Brønnøysundregisteret) Slaktekvantum er ein indirekte indikator for auka verdiskaping innan torskeoppdrett. Oppfølging i planperioden Opparbeiding av kunnskap om biologi og økosystema er ein viktig føresetnad for å utløyse verdiskaping basert på lite utnytta marine ressursar, og er primært ei politisk utfordring overfor nasjonale myndigheiter (sjå delmål 1.4). Å kontrollere biologiske og teknologiske prosessar tek tid og er kapitalkrevjande. Eigenkapitalkjelder er peika på som ei stor utfordring, for å utløyse eit verdiskapingspotensial innan dette området. Staten har 13

169 t.d. ei mykje meir aktiv rolle for å utløyse utvida oljeverksemd frå nye oljefelt i Norge, gjennom høg dekningsprosent av oljeselskapa sine leitekostnader. Noko slikt fins ikkje for sjømatnæringane. Utfordringane med å skaffe risikovillig kapital må adresserast inn mot Innovasjon Norge / verkemiddelapparatet og næringspolitisk mot nasjonale myndigheiter (sjå pkt. 11 Policy og pkt. 12 Politiske utfordringar). Oppfølging av delmål 1.3 er elles knytt opp til eit programområde for innovasjon og nyskaping (pkt. 9.3). Arbeidsgruppa har kome med innspel til programmål, som har fokus på prosjektaktivitetar som kan lede fram til bedriftsetableringar og arbeidsgruppa tilrår at fylket får på plass ein «marin innovasjonsagent», for å sikre ei aktiv pådrivarrolle. DELMÅL. Opparbeidig, ihetig og foridlig av kuskap so grulag for kuskapsbasert forvaltig og utviklig av sjøatærigae Kunnskap er eit «bevegeleg mål» i eit samfunn med høg endringstakt. Utvikling skjer i ein vekselverknad mellom kunnskapsproduksjon og kunnskapsbruk. Det gjeld «over alt» - både hjå næringsaktørane, forvaltninga/ myndigheiter og kunnskapsmiljøa. Kunnskapssida må følgje med dersom målsettingar i Verdiskapingsplanen skal kunne realiserast, innan berekraftige rammer. Tilstrekkeleg kunnskap handlar i stor grad om næringspolitikk og framtidig verdiskaping for heile nasjonen, og gjeld ikkje Sogn og Fjordane aleine. Sjøområda i fylket er karakterisert av store variasjonar med lange, djupe fjordar, pollar og ytre kyststrok. Alle med sine særlege karaktertrekk og fysiske miljø som er ein ressurs med gode muligheiter for større grad av utnytting enn det vi gjer i dag. Å opparbeide kunnskap for å ta dette i bruk er ein flaskehals for å realisere verdiskapingspotensialet i fylket. Sogn og Fjordane har ikkje særleg handlingsrom i så måte, og her må det til eit nasjonalt løft. Kostnadane ved å innhente kunnskap er i seg sjølv ei utfordring. Kartlegging av sjøareal, straummønster, vassmiljøet varierer med årstider, djupne og årlege svingingar krev store økonomiske ressursar og tverrfagleg samarbeide. Det er likevel særs viktig å få slik kunnskap på plass, og det haster, om vi skal følgje opp visjonen med å levere bærekraftige sjømat. I framtida vil kundar truleg legge større vekt på dokumentasjon av at sjømaten er berekraftig. Det ligg også ei utfordring i å bringe ny kunnskap ut til dei aktørane som skal nytte denne i praksis. Dette er m.a. dokumentert gjennom forprosjektet for planleggingsverktøyet AkvaVis. Oppfølging i planperioden Oppfølging av dette delmålet vert adressert som ei viktig politisk utfordring (pkt. 10). 8.2 HOVUDMÅL 2: STYRKE REKRUTTERING OG KOMPETANSE FOR Å REALISERE AMBISJONAR I PLANPERIODEN Sjømatnæringane har store utfordringar i høve til rekruttering og å skaffe den rette kompetansen. Sogn og Fjordane er eit fylke utan sterke senterfunksjonar, og med mange mindre bu- og arbeidsområde, som er for lite attraktive i høve til å tiltrekke seg folk med høgare utdanning. 14

170 Fiskeflåten opplever stor konkurranse om sjøfolk, og fiskeri har ei konkurranseulempe fordi det i dei maritime næringane er tilrettelagt for subsidiering av arbeidskraft 6. I tillegg gjev staten støtte til reiarlaga sin skattekostnad på selskapsresultat 7. Fiskeindustrien er heilt avhengig av arbeidsinnvandring for bemanning i produksjonen. DELMÅL. Utvikle ei østergyldig vidaregåade fagutdaig på vidaregåade skule retta i ot verdikjedee i sjøatærigae Måløy vidaregåande skule i har svært dårleg søknad til akvakulturfaget, medan søknad til fiske og fangst er betre 8. Dei sju siste åra har det vore tre år utan søkjarar til akvakultur og 3-4 elevar årleg dei siste tre år. For fiske og fangst ligg tala mellom fem og to søkjarar årleg dei siste sju åra. Sogn og Fjordane er einaste kystfylket utan undervisningskonsesjon i akvakultur (Møre og Romsdal har søknad inne). Fleire andre fylkeskommunar har no oppdaterte og moderne skuleskip i bruk for både akvakulturutdanning og innan fiske- og fangst. Næringa ser at fylkes sitt skuleskip ikkje held den tekniske standarden som elevane vil møte i arbeidslivet. Ein kan også tenke meir i retning av å nytte tilrettelagte fiskefartøy i til grunn- og fagopplæring. Fylket har ingen høgare utdanning innan marine fag etter at akvakulturlinja ved Høgskulen i Sogn og Fjordane vart lagt ned i Også rådgjevande tenesteyting og kunnskapsleverandørar retta mot sjømatnæringa må for ein stor del hentast utanom fylket. Ei mønstergyldig fagutdanning betyr mykje for å rekruttere til operatørstillingar som krev fagbrev, men og som ein sterk motivasjon for å auke søknaden til høgare utdanning og dermed kvalifisere seg for fagstillingar eller leiande stillingar i sjømatnæringa som fordrar at kandidatane har høgare utdanning. Dei er det etter kvart mange av og kompetansekrava aukar med utviklinga som skjer i alle ledd i sjømatnæringa. Resultatindikatorar Auke tal søkjarar i 2025 med VG 1 og VG2 innan naturbruk, fiske og fangst og akvakultur (Kjelde: Statistikk frå Sogn og Fjordane fylkeskommune) Etablert opplæringskonsesjon for akvakultur Oppfølging i planperioden Føreslege oppfølging gjennom eige programområde for rekruttering og kompetanse (pkt. 9.2). DELMÅL. Styrke rekrutteriga av ygre fiskarar til fiskeflåte Segel AS si analyse (2013) seier at det er 91 reiarlag med til saman 692 årsverk innan fiske i Sogn og Fjordane ved utgangen av Lokalt eigarskap til kystfiskeflåten er viktig for å oppretthalde busetnad i små kystsamfunn og sikre driftsgrunnlag for attverande fiskeindustri i fylket. Det er og viktig for ringverknader gjennom leverandørar til fiskeflåten, der det no er eit kritisk lågt aktivitetsnivå. 6 Gjeld reiarlag med skip registrert I NIS/NOR og med øvre grense på kr pr. arbeidstakar. 7 Selskapsskatt erstatta med tonnasjeavgift på 0,6 % som gjev skatterabatt på 27,4 %. 8 Sjå tabell 1. 15

171 Talet fiskarar (hovudyrke) i fylket har dei siste 20 åra vorte redusert med ca. 2/3, samstundes med at gjennomsnittsalderen aukar. I dag er talet fiskarar i fylket mellom år på nærare 40 %. Om relativ kort tid vil det på farty-eigarsida skje eit betydeleg generasjonsskifte. Grunna aukande og høge prisar på rettigheiter generelt, er kapitaltilgang eit hinder for at yngre fiskarar skal overta farty med ordinære fiskekvoter. Dersom det ikkje snarleg vert sett i verk rekrutteringstiltak for potensielle fartyeigarar, vil fiskefarty med fiskerettigheiter bli selt ut av lokale kystsamfunn og fylket. Nokre fylker (Finnmark) og kommunar har oppretta finansieringsfond for å hjelpe ungdom som er busett i fylket/kommunen med å kjøpe båt/ kvoter for å sikre lokal rekruttering til yrket. Resultatindikatorar Oppretthalde relativ del av fiskekvoter heimehøyrande i Sogn og Fjordane (Kjelde: Fiskeridirektoratet) Etablert rekrutteringsfond for risikokapitalfinansiering (Kjelde: ingen) Relativ tal med fiskarar under 30 år der fiske er hovudyrket (Kjelde: Fiskeridirektoratet) Resultatindikatorane måler verdiskaping indirekte. Det er føreset samanheng mellom verdiskaping i fylket og om fiskekvoter er eigd av reiarlag/ fiskarar busett i fylket. Og at stabilitet i eigarskapet bidreg til stabilitet / trygging av driftsgrunnlag for fiskeindustri i fylket. Oppfølging i planperioden Føreslege oppfølging gjennom eige programområde for rekruttering (pkt. 9.2). DELMÅL. Utvikle desetraliserte lærigsareaer for å oppdatere kuskapsplattfora hjå tilsette i sjøatærigae Endringstakt i næringslivet og samfunnet krev større fokus på utvikling av tilsette sin kompetanseplattform (livslang læring). Sjømatnæringane er avhengige av kompetanse i alle ledd i verdikjedene. Tilgang til kompetent arbeidskraft er ein flaskehals. I tillegg er store deler av arbeidsplassane innan sjømatnæringane lokalisert til små samfunn og bygder, langt unna lærestadene som kan tilby etterutdanning. Vi erfarer at arbeidskrafta vert meir og meir fleirspråkleg. Å utvikle løysingar for delsentraliserte læringsarenaer som også er tilrettelagt for fleirspråkleg opplæring, er særs viktig for å gje bedriftene gode moglegheiter for å tilby tilsette kompetanseutvikling/ etterutdanning utan for store kostnadsulemper. Oppfølging i planperioden Arbeidsgruppa leverer denne problemstillinga til plangruppa for kunnskap for vidare oppfølging. 8.3 HOVUDMÅL 3: AUKE RINGVERKNADENE FRÅ SJØMATNÆRINGANE I SOGN OG FJORDANE Ringverknader relatert til teneste- og utstyrsleverandørar er dokumentert å vere beskjedene i fylket (Kjelde: Ideas2Evidence, 2010). Rådgjevande tenesteyting og kunnskapsleverandørar retta mot sjømatnæringa må for ein stor del hentast utanom fylket. Vidare er det eit faktum at samspelet med desse leverandørane er viktig for innovasjon og vidare industrialisering. 16

172 Frå arbeidet med SWOT er det peika på eit behov for å kompensere for svakheit med små og eller manglande bransjeklynge. Vidare er det og trekt fram eit behov for å styrke innovasjonsevne, og auke endrings- og investeringsvilje gjennom samhandling og samarbeid i næringa. DELMÅL. Auke aktivitet og verdiskapig i tilkytt ærigar og leveradørar av varer og teester til sjøatæriga Innan sjømatnæringa i Sogn og Fjordane har vi nokre store selskap (Norway Pelagic, EWOS og Marine Harvest). Bedriftsstrukturen i fylket er elles prega av små og mellomstore privateigde selskap. Konkurranseulempene er fleire for små selskap, mellom anna innan innovasjon, kapasitet og kompetanse «in-house» og kapitaltilgang (kor dei store/ børsnoterte selskapa har eit fortrinn). Bedriftsstrukturen er variert i fylket, vegsambandet i fylket gjer reising tidkrevjande og dei fleste samarbeidspartar (kunnskapsmiljø, leverandørar) er lokalisert utanfor fylket. For å kompensere for «småskalaulemper» trur arbeidsgruppa det er viktig å utvikle møteplassar som har fornying og innovasjon som tema. Nyskaping og knoppskyting krev risikovilje og risikovillig kapital samt koplingar mot verkemiddelapparat og investorar. Leverandørindustrien har ikkje vore del av planprosessen. Ringverknadene har heller ikkje vore dokumentert i Segel sin rapport. Arbeidsgruppa har ikkje hatt ein god oversikt over bedriftene innan tilknytt verksemd/ leverandørindustri. Eit tiltak som har vore nemnd, er å kartlegge leverandørstrukturen. Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) gjennomfører no ei ringverknadsanalyse av havbruksnæringa i fylket som inkluderer leverandørane. Det vil gje ein oversikt på havbrukssida. Arbeidsgruppa har vidare drøfta ideen om å etablere fylket sin «hovudstad for havbruk» - eit geografisk tyngdepunkt for næringa i Florø med å legge vidaregåande utdanning dit og lokalisere ein samarbeids-/ innovasjonsarena for havbruk i Florø som inkluderer leverandørindustrien. Sogn og Fjordane manglar tunge næringsmiljø utanom det som fins i Måløy relatert til fiskeri/ fiskeindustrien der. Oppfølging i planperioden Oppfølging i planperioden gjennom eit eige programområde (pkt. 9.3), som skisserer nokre prioriteringar og arbeidsmåtar. Det har ikkje vore tid til å konkretisere satsingar framover utover det som kjem fram under pkt Det blir overlate til dei som er føreslege å ta dette arbeidet vidare. I all hovudsak er det med ringverknader frå tilknytta næringar og verksemder ei oppgåve der næringsaktørane sjølve vil vere sentrale og ha eit særskilt ansvar for t.d. slik som å etablere og oppretthalde møteplassar som kan bidra til innovasjon og nytenking. Likså møteplasser der ulike næringar kan møtast (t.d. offshore og akvakultur). Det er naturleg for verkemiddelapparat og fagmiljø hjå regionale myndigheiter å interessere seg for deltaking i slike nettverk og vere proaktive for å løyse eventuelle forvaltningsrelaterte flaskehalsar som er til hinder for nyskaping/ innovasjon. 17

173 9 PROGRAMOMRÅDER 9.1 PROGRAMOMRÅDE «AREALBRUK» Tilgang til areal er ein av dei største føresetnadane for ei framtidig berekraftig vekst i akvakulturnæringa (hovudmål 1). Fylket har m.a. ein unytta produksjonsakse frå indre fjordstrok til ope hav med eit betydeleg verdiskapingspotensial. Areal omfattar sjøareal til produksjon av laks, aure og torsk (pr. i dag). Det er og viktig å ivareta sjøareal som har stor verdi for fiskeria i fylket. Det er og behov for å legge til rette eigna næringsareal på land. Skal matfiskproduksjonen vekse, er det eit betydeleg behov for auka smoltproduksjon på etablerte anlegg og nye anlegg i fylket. Det bør vere eit mål å sikre størst mogleg eigenproduksjon for å unngå sjukdomsrisiki relatert til «import» av smolt til fylket. Vidare er det behov for å sikre fiskeindustri og leverandørindustri utviklingsmoglegheiter gjennom eigna næringsareal på land og sjø, inkludert hamner og kaianlegg. Programarbeidet skal bidra til oppdatering av kystsoneplanar der ein og legg opp til samarbeid på tvers av kommunegrenser, og vidareutvikle det gode samarbeidet mellom næringa og forvaltingsetatane og forvaltingsetatane seg imellom. Arbeidet skal bidra til å sikre areal både på sjø og land for vidareutvikling av oppdrettsnæringa. Arbeidsgruppa meiner at desse momenta er viktige i programarbeidet: Prioritere å utnytte ledig produksjonskapasitet på eksisterande lokaliteter, før revisjon av kystsoneplanar er ferdigstilt, ved å auke lokalitets MTB (Maksimal Tillate Biomasse) på lokalitetar som har større miljømessig berekraft enn dagens tildelte MTB dersom lokaliteten er plassert i velfungerande soner. Legge til rette for auka sjøareal til oppdrettsproduksjon og ein optimal lokalitetsstruktur som gjev høve til vidare produksjonsvekst, som også tek i vare behova til dei små og mellomstore aktørane i næringa. Arbeidet må inkludere tilrettelegging av areal på land. Syte for ei samordning av arealplanar på tvers av kommunegrenser. Tett dialog og medverknad frå næringsaktørane i havbruksnæringa i utforming av lokalisering av akvakultur/ arealplan. I samband med handsaming av utrangerte oljeplattformer eller reperasjon og vedlikehald av oljeplattformer, bør ein forhindre at forureinande olje-relatert verksemd vert utbreitt over heile ytre kystlina i fylket, gjennom å planlegge for denne type aktivitet i visse område i fylket. Likeeins bør ein legge opp til område der denne type aktivitet ikkje er tillate. Mangel på grunnleggande kunnskap fører i mange høve til ei suboptimal arealløysing og plassering av lokalitetar. Bidrag for å sikre kunnskapsbasert planlegging; o betre kunnskap om til dømes naturmessige og hydrologiske element (t.d. straumar, botnsubstrat), om biologiske ressursar (t.d. kystnære bestandar, påverknad frå seismikkskyting) o behov for å auke kunnskapsgrunnlaget for korleis ein betre kan utnytte aksen frå fjord til hav; greie ut potensiale for dyrking og /eller oppdrett av marine artar i indre fjordstrok. o behov for å auka kunnskap om kva områder i fylket som driv mest berekraftig når det gjeld sjukdom, svinn og lus, og kva faktorar som påverkar dette av natur- eller driftsmessig art. 18

174 Ansvar og roller: Hovudansvar: Sogn og Fjordane fylkeskommune v/plan- og samfunnsavdelinga Deltakarar: Kommunar i fylket som grenser til sjø, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet region Vest, Fiskeri- og Havbruksforeningens Landsforening (FHL), Sogn og Fjordane fylkeskommune v/næringsavdelinga, NHO, Sogn og Fjordane Fiskarlag. 9.2 PROGRAMOMRÅDE «REKRUTTERING OG KOMPETANSE» Både fiskeri- og akvakulturnæringa blir oppfatta som lite attraktive karrierevegar av ungdom, og det skal vere eit mål for programmet å utvikle eit så attraktivt utdanningsopplegg på vidaregåande skule at det vil tiltrekke seg eit betydeleg tal søkjarar. Skal ein lukkast i dette, må ein tenke nytt, og også i større grad bygge på eit samspel mellom dei vidaregåande skulene, sjømatnæringane og kunnskapsinstitusjonar. Ein annan flaskehals er å få ein betre balanse mellom yngre og eldre fiskarar i fylket. Som element i dette bør ein vurdere oppretting av eit «rekrutteringsfond» for å bidra med eigenkapital for å hjelpe ungdom inn i fiskaryrket. Å sikre kompetanse gjennom desentralisert undervisningstilbod tilpassa dei som har sitt virke i bedriftene vil vere svært viktig for sjømatnæringane. Fiskeindustrien rekrutterer si stor grad si arbeidskraft frå utlandet. Her vil det vere viktig å ha med eit integreringsperspektiv i arbeidet. Arbeidsgruppa meiner at desse momenta er viktige i eit programarbeid: Fornying av undervisningsopplegget innan fagområda retta mot sjømatnæringane; o Søke om undervisningskonsesjon for akvakultur og vurdere nytt undervisningsfarty etter modell frå andre fylkeskommunar. o Utvikle formalisert samarbeid med høgskular/ universitet i Norge med nasjonal status innan marine fag o Inkludere korleis samhandling mellom vidaregåande skuler og sjømatbedriftene/ leverandørindustri i fylket kan betrast (praksisplassar, føredrag, bedriftsbesøk, m.v.). o For å utvikle framtidsretta og attraktivt undervisningsopplegg innan akvakulturfaget i vidaregåande skule og styrke arbeidet med å utvikle en komplett klynge for akvakultur i fylket, skal ein greie ut nye løysingar m.a. innan lokalisering av undervisning og praksisopplegg i nært samråd med næringsaktørane og samarbeidande marine kunnskapsmiljø (høgskular og universitet) og andre vidaregåande skuler i fylket. o God integrasjon med utdanning innan matfag; auka satsing på foredling føreset god rekruttering av næringsmiddelkompetanse til fiskeindustrien Auka automasjonsgrad i produksjonslinja krev tilgang til meir fagutdanna teknikarar og mekanikarar på det industrielle fagområde (gjeld både næringsmiddelindustri og tilknytt leverandørindustri). Dersom fylket ikkje grip tak i den vidaregåande utdanninga innan akvakultur ved å lage ei framtidsretta utdanning, bør det vurderast å legge ned akvakulturutdanning og marknadsføre ei vidaregåande opplæring tilknytt andre vidaregåande skuler. Etablere eit rekrutteringsfond (risikokapital-finansiering) retta mot ungdom I fylket som vil inn i fiskaryrket (etter modell frå Finnmark). Synleggjere sjømatnæringane sitt breie kompetansebehov og dei mange attraktive karrierevegane og mulegheitene sjømatnæringane gjev, som internasjonalt retta næringar i stor utvikling. 19

175 Ansvar og roller: Hovudansvar: Sogn og Fjordane fylkeskommune v/opplæringsavdelinga Deltakarar: Flora vidaregåande, Måløy vidaregåande, Mo og Jølster vidaregåande skule, Fiskeri- og Havbruksforeningens Landsforening (FHL), Norges Fiskarlag, Opplæringskontoret for fiskeri og havbruksfag (OKFH), Sogn og Fjordane fylkeskommune v/næringsavd., NHO. 9.3 PROGRAMOMRÅDE «INNOVASJON OG NYSKAPING I SJØMATNÆRINGANE» I eit framtidsbilde med betydeleg større marin verdiskaping enn i dag, er det viktig å ha med seg at at innføring av ny teknologi, nye driftsformer og behandlingsmåtar blir vesentleg for ei miljømessig berekraft og økonomiske resultat i sjømatbedriftene. Dersom naturmessige høve kjem til å bety mindre i framtida og teknologi meir, betyr dette også at fylket sine fortrinn på areal og natur ikkje vil vere så stor positiv konkurransefaktor i framtida, medan etterhenget i teknologi kan medføre tap av berekraft og konkurransekraft. Innovasjon er hovudkjelda til produktivitetsforbetringar og auka konkurransekraft. Så også i sjømatnæringane. Innovasjonar finn ikkje berre stad som nye bedriftsetableringar, det kan og realiserast gjennom at eksisterande bedrifter tek i bruk nye driftsformar, produksjonsmetodar, teknologi eller at ein utviklar nye produkt eller tenester. Programmet skal femne sjømatnæringane som heilheit og tilknytt leverandørindustri (ref. vedlegg 4); Programmet bør ha ambisiøse program- og aktivitetsmål. Arbeidsgruppa legg fram innspela som har kome til programmål: Minimum fire forprosjekt pr. år basert på innovasjon og eller nyskaping for å bidra til produktivitetsforbetringar, produktutvikling, auka foredlingsgrad eller utnytting av biprodukt. Minimum to hovudprosjekt pr. år som bidreg til produktivitetsforbetringar, produktutvikling, auka foredlingsgrad eller utnytting av biprodukt. Etablere minst ei ny bedrift eller nytt verkeområde i eksisterande bedrift basert på råstoff frå lita utnytta marine ressursar. Etablere ei permanent ordning med ein «marin innovasjonsagent» som har i hovudoppgåve å kople bedrifter mot kunnskapsmiljø og/eller leverandørar, og vere pådrivar for å få i gang prosjekt for å utvikle nye innovasjonar. Ein «marin innovasjonsagent» bør vere tilsett/ tilknytt ein etablert organisasjon (t.d. fylkeskommunen eller Innovasjon Norge). Det er behov for kontinuitet i eit utviklingsarbeid som skal munne ut i nyskaping. Arbeidsgruppa meiner at dediserte ressursar vil gje innovasjonsaktivitetar prioritet. Arbeidsgruppa meiner desse momenta er viktige i prioritering av programarbeid: Legge til rette for raskare implementering av nye og oppdaterte teknologiske løysingane (t.d. resirkulasjonsteknologi) hjå bedriftene i sjømatnæringa for å sikre konkurransekraft og utløyse vekst og auka verdiskaping. Styrke kompetanse og samarbeid i sjømatnæringa rundt innovasjon både på produkt-, teknologi- og marknadssida. Inkludere verkemiddelapparat for å få ei finansiering av ein samarbeidsarena (modell Akva-arena, Midt-Norge). Aktørane/ næringa bør vere sentral i utvikling av møteplasser der ulike bransjemiljø kan møtast (t.d. subsea-miljøet i Førde, Marint Forum i Florø, teknologimiljøet i Vågsøy) for å bidra til knoppskyting og innovasjon. 20

176 Konkurransetilhøva for industrien krev spissa satsing på kvalitetsprodukt som er tilpassa direkte konsum (fokus på råstoffkvalitet og auka grad av bearbeiding). Etterspurnaden etter marine ingrediensar aukar både til humant forbruk og som ingrediensar til fiske- og dyrefôr: o Vurdere verdiskapingspotensial for marine ingrediensar frå blåskjelproduksjon. Det vil sannsynlegvis bli få store prosessanlegg for marine ingrediensar, og Sogn og Fjordane bør sikre seg aktivitet på dette området. Viktig å proaktivt kople seg opp til FoU-løp som er i prosess, og legge til rette for næringsetablering innan området (tilbydar av areal/ lokalisering på land og i sjø). Fjordsystema sitt potensial for produksjon av nye marine råvarer bør utgreiast (kaldt, stabilt djupvatn, særleg høg algeproduksjon i deler av året). Ansvar og roller: Hovudansvar: Innovasjon Norge sitt distriktskontor Sogn og Fjordane Deltakarar: Næringsorganisasjonar (FHL, Fiskarlaget, Vest-Norges Fiskesalslag, Maritimt nettverk, Marint Vekstforum, FoU-aktør (t.d. SINTEF, NIFES, UiB, NTNU etc.) 10 POLITISKE UTFORDRINGAR Politiske utfordringar er adressert frå arbeidsgruppa til Hovedutval for Næring i møte i Måløy den 23. oktober 2013 og vidare i eit notat frå arbeidsgruppa til Næringsforum (vedlegg 5). Sjå elles momenta nedanfor: Arbeide politisk for å prioritere innhenting og opparbeiding av kunnskap for å sikre berekraftig og kunnskapsbasert utvikling av sjømatnæringane (ref. delmål 1.4). Auke sjømatnæringa sin politiske prioritet gjennom å formidle næringa si viktige rolle i verdiskapinga i fylket og for potensiale for vidare utvikling. Aktiv politisk påverknad nasjonalt og internasjonalt, for å redusere risiko for ureining av havmiljøet. Sjømatnæringa er avhengig av reint vatn i kyst og fjordstrok, for å kunne oppretthalde hausting av fiskeressursar og auke oppdrettsproduksjon. I åra framover ser det ut til at det vert lagt opp til ei stor auke i oljerelaterte verksemder langs kysten av Sogn og Fjordane. I dei fleste ytre kystkommunane frå Vågsøy i nord og til Gulen i sør er det allereie etablert eller her er planar om etablering av verksemder som vil ta seg av utrangerte oljeplattformer eller drive med reparasjon og vedlikehald av oljeplattformer. Dette vil føre til ei auke i faren for ureining langs kysten og med det ei stor fare for sjømatnæringane og deira eksistensgrunnlag. (Dette er vidare omtala i program Arealbruk s.18). Sogn og Fjordane har enno god plass til fleire akvakulturlokalitetar og auka produksjon innanfor ei miljømessig berekraftig forvalting, og det bør arbeidast politisk for at nye konsesjonar også kjem til fylket og blir nytta til auka produksjon i fylket. Arbeide for å oppretthalde lokalt eigarskap gjennom å sikre gode rammevilkår for små og mellomstore sjømatbedrifter. Politisk arbeid for å utvikle verkemiddelordningar som styrkar innovasjon og nyskaping: o Styrke ordningar med offentlege utviklingsmidlar/ eigenkapital i perioden mellom gründerfasa og kommersialisering, som er særleg vanskeleg for sjømatnæringa fordi lang produksjonssyklus gjer at denne fasa tek lenger tid enn i andre næringar. 21

177 o Politisk påverknad for å utvikle nasjonale finansieringsløysingar for å støtte teknologiutvikling og utprøving av pilotar (prototypar) for fiskeri- og havbruksnæringa. Behov for aktiv samfunnspolitikk som styrker attraktiviteten til lokalsamfunn i fylket i rekrutteringssamanheng, slik at næringslivet klarer å tiltrekke seg den rette kompetansen og dermed sikre ei positiv utvikling av bedrifter og lokalsamfunn. 11 POLICY Arbeidsgruppa har lista tema kor det er behov for policy-utvikling. Konkurransetilhøva for industrien krev spissa satsing på kvalitetsprodukt som er tilpassa direkte konsum. Spele inn til verkemiddelapparatet at bedriftsutviklingsmidlar blir retta inn mot produkt- og marknadsutvikling (ref. delmål 1.2). Storparten av verdikjeda for torskeoppdrett er lokalisert til vårt fylke. Det er lagt ned stor innsats gjennom mange år med å komme så langt som ein er i dag med å redusere kostnader og foredle denne arten. Det er behov for ein nasjonal policy for å ivareta kompetansen som er bygd opp rundt torskeoppdrett og marin yngelproduksjon. Ved tunge «prinsipielle» interessekonfliktar i kystsona ( som t.d. fjorddeponi, kraftutbygging, seismikk) bør interessene innan produksjon av sjømat vektleggjast tungt. 12 INFRASTRUKTUR UTFORDRINGAR Vi viser til notat frå arbeidsgruppa over infrastruktur utfordringar datert (vedlegg 3), kor det er presentert utfordringar for havbruks- og fiskerinæringa samt felles utfordringar som er lista opp under; Vidaregåande utdanning for sjømatnæringane (rekruttering) Meir gods over sjø gode fiskerihamner Vegsambandet på kysten må styrkast og vegstandarden i fylket må på generell basis betrast. Betre samordning av rutetilbod/ rutetabellar for å redusere transporttid og kostnader knytt til personell. Sjømatnæringa treng breiband med høg kapasitet. Sjømatnæringane treng ein stor flyplass for å sikre god regularitet. 13 IDEAR PÅ TILTAKSNIVÅ Det har i prosessen kome fram ein del idear og forslag til tiltak: Havbruk: Marin yngelproduksjon til å starte oppdrett av reinsefisk (lokale stammar). Lage oversikt over ledige eigna sjøareal til oppdrett. Lage oversikt over ledig eigna areal til landbasert oppdrett. 22

178 Fiskeri fiskeindustri Kunnskap om rett handtering av fisk (råstoff) vil kunne gje auka kvalitet og pris. Verdiskaping basert på biprodukt frå fiskeindustri, pelagisk konsumindustri, fabrikkskip/om bord produksjon og lakseslakteri 14 TABELLAR Tabell 1: Søknadstal siste ni år til Måløy vidaregåande skule Søkjarar til VG1 og VG2 og inngåtte lærekontraktar ved Måløy vidaregåande skule VG1 VG2 VG2 Inngåtte Lærekontraktar Inngåtte opplæringskontraktar naturbruk Akvakultur fiske og fangst fiske og fangst akvakultur fiske og fangst akvakultur fiskeindustri ) ) Av desse 9 var 4 frå Måløy vidaregåande skule (MVG), 2 stk frå TAF (MVG og Fusa) og 3 med annan bakgrunn. Fiskeindustri: 10 lærlinar i åra seinare har dette faget ikkje hatt rekruttering Industriell matproduksjon 2 lærlingar i åra 2002 og 2005 seinare har dette faget ikkje hatt rekruttering 15 VEDLEGG Vedlegg 1 Mandat arbeidsgruppe sjømatnæringane Vedlegg 2 Oversikt Sjømatnæringane i Sogn og Fjordane pr Vedlegg 3 Notat infrastruktur utfordringar Vedlegg 4 Skisse Planstruktur - målsetjingar og programområde Vedlegg 5 Notat om politiske utfordringar 23

179 Verdiskapingsplanen - Plantema fornybar energi Revisjon 0.4, INNLEIING I strategien for fornybar energi set vi fokus på dei områda og tiltaka som vi regionalt og lokalt har størst påverknadskraft på og styring med. Fokuset er på korleis vi skal gjere lokale leverandørar best i stand til å levere mest mogeleg i samband med utbyggingane innan fornybar energi i Sogn og Fjordane, og likeeins korleis gjere lokale leverandørar best i stand til å levere innan vedlikehald og drift av anlegg for fornybar energi. Vi har valt å ikkje knyte målsetjingar til omfang av utbygging. Det som er lønsamt vert bygd ut. Der er konkrete problemstillingar som må arbeidast med politisk som er omtalt i planen og som påverkar tempo og avgjer økonomien i nye prosjekt. a. FORANKRING Arbeidsgruppa for fornybar energi har bestått av: Terje Gjengedal, SFE, (leiar), Leif Arne Aasen, Aasen & Øvrelid, Brigt Samdal, NVE, Gro Fjærestad, Sognekraft, Hjørdis Vik, Innovasjon Norge, Stein Arne Ottesen/Stig Svalheim, Vindkraftforum, Stein Kvalsund, Maritim Foreining, Erling Holden, Høgskulen i SF, Sekretariat: Roger Bergset, Segel AS. Det er inngått intensjonsavtale med følgjande partnarar i samband med gjennomføring av planen; Sogn og Fjordane Energi Sognekraft (TBC 1 ) Sunnfjord Energi (TBC) Småkraftforeininga Sogn og Fjordane MEF Sogn og Fjordane (Maskinentreprenørenes Foreining) Vindkraftforum Sogn og Fjordane Åsen & Øvrelid Simas Høgskulen i Sogn og Fjordane Vestlandsforsking (TBC) Kunnskapsparken Sogn og Fjordane Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Vest Innovasjon Norge b. STÅSTADEN UTGANGSPUNKTET OG UTFORDRINGANE. Status innan fornybar energi i fylket kan oppsummerast slik 2 : Verdiskaping Verdiskaping Verdiskaping Verdiskaping Verdiskaping Ansatte Totalt Produksjon av elektrisitet fra vannkraft Totalt Distribusjon av elektrisitet Totalt Handel med elektrisitet Totalt Damp- og varmtvannsforsyning Totalt Produksjon av elektrisitet ellers (Bølgekraft) Totalt Produksjon av gass Totalt Produksjon av elektrisitet fra biobrensel, avfallsforbrenning og deponigass Totalt Produksjon av elektrisitet fra vindkraft SUM TBC To Be Confirmed 2 Kjelde: Bedriftsdatabasen 1

180 Definisjon verdiskaping: Verdiskaping = Lønnskostnader + Driftsresultat Økonomiske tal er kun frå verksemder som er registrert med adresse/hovudkontor i Sogn og Fjordane, og som er pliktige til å levere rekneskap til Brønnøysund. I praksis er dette i all hovudsak aksjeselskap. Når det gjeld tal tilsette har vi og med eit breiare grunnlag. Vi har verksemder som produserer og leverer fornybar energi innan vasskraft, vindkraft, bioenergi (både elektrisitet og varme) og fjordvarme. I tabellen over har vi også med ei verksemd innan bølgjekraft som pr. i dag er på FoU stadiet. Leverandørindustri til desse fornybarteknologiane er ikkje med i tabellen. Ståstaden - Oppsummert For produksjon av fornybar energi er det kun innan vasskraftområdet ein finn ei høg verdiskaping. Distribusjon av kraft bidreg også til ei stor verdiskaping i fylket. Sysselsetjinga her er nær 74 % av sysselsetjinga innan produksjon av vasskraft. Forventa tal årsverk ligg på om lag % 3 av tal tilsette, dvs. om lag årsverk. Kvinneandelen innan denne industrien ligg på ca 15 %. SFE ligg høgast med 19 %, Sognekraft 13 % og Sunnfjord Energi 10 % 4. Av andre fornybarområder med stor verdiskaping i fylket peiker solenergi seg ut, gjennom industriverksemdene Norsun og Elkem Bremanger. Totalt har desse ca tilsette knytt til produksjon av industriprodukt som vert nytta innan solindustrien. Kraftbalansen i Sogn og Fjordane syner at vi har eit overskot på 7 TWh som må eksporterast. (Kjelde: SFE Nett AS). Kraftkrevjande industri står for ¾ delar av forbruket i S&F. Det er usikkert om forbruket i fylket vil auke vesentleg. Stort potensiale innan vasskraft og vindkraft SFE Nett AS kartla i 2011 konkrete planar for kraftutbygging. Kartlegginga viste at det var 370 moglege prosjekt med ei samla yting på 1000MW/3,7TWh. Legg ein til aktuelle planar for større vasskraftutbyggingar er høgaste scenarioet rekna ut til 1700MW/5,1TWh ny vasskraft. I tillegg kjem konsesjonssøkte og melde planar for landbasert vindkraft på om lag 1200MW/3,2TWh, og meld plan for offshore vindkraft på 1080MW/4,5TWh. Over 2 TWh vasskraft er omsøkt eller godkjent 6. Dette er ikkje bygd. Total investeringskostnad for denne er minimum NOK 7 mrd 7. Lokale leveransar kan utgjere 50 % 8 av dette, dvs. min. 3,5 mrd. Det skal i tillegg investerast min. NOK 1 mrd 9. i nye nett. Eit anslag tilseier ei utbygging av inntil 400 MW vindkraft. Dette kan gje lokale leveransar på om lag NOK 720 mill. 10 i byggjefasen. 3 Anslag basert på informasjon frå Årsmeldingane for 2012 til SFE, Sognekraft og Sunnfjord Energi. 4 Tal frå selskapa sine Årsmeldingar for Kjelder: Bedriftsdatabasen, Elkem Bremanger. 6 Kjelde: NVE 7 Basert på gjennomsnittlig investeringskostnad på NOK 3,50/kWh. 8 Kjelde: NVE - rapport: Kostnader ved produksjon av kraft og varme (2011) 9 Kjelder: Aase, Asgeir, Nettdirektør SFE: Kven skal betale for nettet ved utbygging av fornybar kraftproduksjon. Foredrag Kraft i Vest Nævdal, Terje Bakke, Adm. Dir Sognekraft: Ny kraftproduksjon mulegheiter utfordringar. Foredrag Kraft i Vest

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

OFFENTLEG MØTEBOK. To møter med samferdsleministaren Arbeid med flyplassmøte Brev om KVU kryssing av Sognefjorden

OFFENTLEG MØTEBOK. To møter med samferdsleministaren Arbeid med flyplassmøte Brev om KVU kryssing av Sognefjorden OFFENTLEG MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 26.02.2014 Kl. 11.30 18.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Karen

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/321-2 Arkiv: 000 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 06.03.2014 Grunnlovsfesting av det lokale selvstyret - Henstilling til Stortinget Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEBOK. Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

MØTEBOK. Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Førde - Scandic Sunnfjord Hotel Møtedato 13.04.2015 Kl. 14.15 20.30 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie

Detaljer

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 03.06.2015 Kl. 09.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Karen Marie Hjelmeseter,

Detaljer

MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Rica Sunnfjord Hotel Møtedato 10.06.2014 Kl. 17.00-17.45 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad,

Detaljer

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato 22.06.2016 Kl. 11:30 12:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling (Sp) Åshild Kjelsnes (Ap) Sigurd Reksnes (Sp) Aleksander

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutval for samferdsle. Møtedato Kl. Kl 15:00 19:30

MØTEBOK. Hovudutval for samferdsle. Møtedato Kl. Kl 15:00 19:30 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for samferdsle Sygna, Fylkeshuset Møtedato 13.05.2015 Kl. Kl 15:00 19:30 Faste medlemer til stades: Arnstein Menes Sp Anders Ryssdal Sp Bjørg Bergheim Sp Helen Hjertaas

Detaljer

OFFENTLEG MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

OFFENTLEG MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF OFFENTLEG MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 18.06.2014 Kl. 16.55 18.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Noralv

Detaljer

MØTE PROTOKOLL. Forfall til møtet: Alfred Bjørlo (V) (ikkje meldt forfall) Senea Sabanovic (Ap) Trude Brosvik (KrF)

MØTE PROTOKOLL. Forfall til møtet: Alfred Bjørlo (V) (ikkje meldt forfall) Senea Sabanovic (Ap) Trude Brosvik (KrF) MØTE PROTOKOLL Organ Hovudutval for opplæring Møtestad Fylkeshuset, Leikanger Møterom Frøya, 1 etg. Møtedato 30.05.2017 Kl. 09:00 12:10 Faste medlemer til stades: Karianne Torvanger (Ap) Henrik Oppen (Ap)

Detaljer

Fylkes utva let vedtok at sak 70 og 71 skulle handsama st for lukka dø rer, jf. kommunelova 31, nr. 2, og 31, nr. 5.

Fylkes utva let vedtok at sak 70 og 71 skulle handsama st for lukka dø rer, jf. kommunelova 31, nr. 2, og 31, nr. 5. Møtebok Fylkesutvalet 03.08.2016 OFFEN TLEG MØTEBOK Organ Fylkesutvalet Møtestad Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde Møtedato 03.08.2016 Kl. 10:00 12:30 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd

Detaljer

MØTEBOK. Fylkesutvalet. Rica Sunnfjord Hotel - Førde. Møtedato Kl. 15:40 17:10

MØTEBOK. Fylkesutvalet. Rica Sunnfjord Hotel - Førde. Møtedato Kl. 15:40 17:10 MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Rica Sunnfjord Hotel - Førde Møtedato 23.05.2014 Kl. 15:40 17:10 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett:

Detaljer

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 05.12.2016 Sak nr.: 16/3228-304 Internt l.nr. 41741/16 Sak: 134/16 Tittel: Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Behandling: Frå fylkesrådmannen låg

Detaljer

Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog Naustdal kommunar, Sunnfjordpakken

Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog Naustdal kommunar, Sunnfjordpakken Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 25.02.2015 Sak nr.: 14/5094-20 Internt l.nr. 7776/15 Sak: 14/15 Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutval for plan og næring. Møtedato Kl. Kl 10:30 14:00

MØTEBOK. Hovudutval for plan og næring. Møtedato Kl. Kl 10:30 14:00 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for plan og næring Sygna, Fylkeshuset Møtedato 25.02.2014 Kl. Kl 10:30 14:00 Faste medlemer til stades: Hilmar Høl Ap Jorunn Eide Kirketeig Ap Arve Helle Ap Karen Marie

Detaljer

MØTEINNKALLING. EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet TILLEGG SAKLISTE /TOA. Møtested: Heggin 3 Møtedato: Tid: 15.00

MØTEINNKALLING. EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet TILLEGG SAKLISTE /TOA. Møtested: Heggin 3 Møtedato: Tid: 15.00 Formannskapet MØTEINNKALLING 06.02.2014/TOA Møtested: Heggin 3 Møtedato: 13.02.2014 Tid: 15.00 TILLEGG SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Side 12/14 14/145 NASJONAL TILSKUDDSORDNING MOT BARNEFATTIGDOM

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad et Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 26.08.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett:

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, møterom Skåla. Møtedato Kl. 09:00 15:00. Fjærestad, Kåre Jarl Langeland, Turid Vassliås Borgund

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, møterom Skåla. Møtedato Kl. 09:00 15:00. Fjærestad, Kåre Jarl Langeland, Turid Vassliås Borgund MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, møterom Skåla Møtedato 25.11.2014 Kl. 09:00 15:00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Arve Mjømen, Per Rune Vereide,

Detaljer

MØTEBOK. Finansutvalet. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato 25.02.2015. Kl. 10.00 11.00

MØTEBOK. Finansutvalet. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato 25.02.2015. Kl. 10.00 11.00 MØTEBOK Organ Møtestad Finansutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 25.02.2015 Kl. 10.00 11.00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett:

Detaljer

Side 1 av 1 Fylkesrådmannen postmottak@kd.dep.no. Sakshandsamar: Ina Therese Sørfonden E-post: Ina.Sorfonden@sfj.no Tlf.: 41530709 Vår ref. Sak nr.: 15/5202-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Beiarn kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: KOMMUNESTYRET Kjellerstua Beiarn Sykehjem 19.03.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalte:

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutval for opplæring. Flora vidaregåande skule. Møtedato Kl. kl. 10:00 15:00

MØTEBOK. Hovudutval for opplæring. Flora vidaregåande skule. Møtedato Kl. kl. 10:00 15:00 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for opplæring Flora vidaregåande skule Møtedato 29.10.2014 Kl. kl. 10:00 15:00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte-

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutval for opplæring. Fylkeshuset, Leikanger (møterom Åskora, 5 etg.) Møtedato Kl. 09:00 12:00

MØTEBOK. Hovudutval for opplæring. Fylkeshuset, Leikanger (møterom Åskora, 5 etg.) Møtedato Kl. 09:00 12:00 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for opplæring Fylkeshuset, Leikanger (møterom Åskora, 5 etg.) Møtedato 31.05.2016 Kl. 09:00 12:00 Faste medlemer til stades: Karianne Torvanger (Ap) Henrik Oppen (Ap)

Detaljer

MØTE B OK. Møtebok Fylkesutvalet Fylkesutvalet. Møtedato Kl. 14:

MØTE B OK. Møtebok Fylkesutvalet Fylkesutvalet. Møtedato Kl. 14: Møtebok Fylkesutvalet 27.11.2015 MØTE B OK Organ Møtestad Fylkesutvalet Telefonmøte Møtedato 27.11.2015 Kl. 14:30 16.35 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Aleksander Øren Heen,

Detaljer

MØTEBOK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl.

MØTEBOK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl. MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 31.05.2016 Kl. 09:00 14:00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 25.03.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte-

Detaljer

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl.

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl. MØTE B OK Organ Kontrollutvalet Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 22.11.2016 Kl. 09:00 15:45 Faste medlemer til stades: Frank Willy Djuvik, Odd Atle Stegegjerdet, Klaus Iversen,

Detaljer

OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL

OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL Leikanger kommune OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd Møtestad: Gamlekantina Møtedato: 22.04.2016 Tid: 08:30-10:30 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/16 16/25 Ungdomsmedverknad i kommunereforma

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Desisjon av møtebøkene i fylkesutvalet og hovudutvala

Desisjon av møtebøkene i fylkesutvalet og hovudutvala Sogn og Fjordane fylkeskommune Desisjon av møtebøkene i fylkesutvalet og hovudutvala Gjennomgang basert på stikkprøvekontroll av møtebøkene frå fylkesutvalet og hovudutvala 2014 Sekretariatet for kontrollutvalet

Detaljer

Nye kommunar i Møre og Romsdal

Nye kommunar i Møre og Romsdal Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om

Detaljer

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Justert som følgje av vedtak i fylkestinget i sak T-88/02 og T-8/03. INNLEIING Etter vedtak i fylkestinget i sak T-38/90 har fylkeskommunen

Detaljer

Høring om plikt til tidlig innsats i skolen (saksnr. 17/2988)

Høring om plikt til tidlig innsats i skolen (saksnr. 17/2988) Opplæringsavdelinga Side 1 av 1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Sakshandsamar: Kenth Rune T. Måren E - post: kenth.rune.maren@sfj.no Tlf. : 41530971 Vår ref. Sak nr.: 17 / 6799-5 Gje

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl. 17:55-19:15 Møtestad: Kommunehuset

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl. 17:55-19:15 Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtedato 22.02.2018 Møtetid: Kl. 17:55-19:15 Møtestad: Kommunehuset MØTEPROTOKOLL Av 9 medlemmer møtte 9, inkludert varamedlemmer. Medlemmer møtte: Aadland, Nils

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Marit Aakre Tennø, Marianne Bugge, Geir Paulsen, Geir Arve Sandvik, Arne Johannessen, Elin Hauge.

MØTEPROTOKOLL. Ivar Kvalen, Marit Aakre Tennø, Marianne Bugge, Geir Paulsen, Geir Arve Sandvik, Arne Johannessen, Elin Hauge. MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.01.2016 Start kl.: 08.15-08.45 (sak 8/16), 15.30 17.00 (sak 1-7/16) Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå

Detaljer

Høyringsuttale om oppheving av konsesjonslova og buplikt på landbrukseigedomar.

Høyringsuttale om oppheving av konsesjonslova og buplikt på landbrukseigedomar. STRYN KOMMUNE Servicekontoret Det kgl. landbruks- og matdepartement Vår ref. Dykkar ref. Dato: 14/1055-3/K1-V60//ABE 14/1567 25.11.2014 Høyringsuttale om oppheving av konsesjonslova og buplikt på landbrukseigedomar.

Detaljer

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal Statsråden Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref 17/1212-172 Dato 2. juli 2018 Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal Eg viser til brev av 23. mars frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Tittel: Eigarmelding 2014

Tittel: Eigarmelding 2014 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 14.10.2014 Sak nr.: 14/5238-8 Internt l.nr. 32638/14 Sak: 33/14 Tittel: Eigarmelding 2014 Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak:

Detaljer

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 14/729 15/ RIF Vedlagt følgjer kommunestyret si handsaming og vedtak i saka.

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 14/729 15/ RIF Vedlagt følgjer kommunestyret si handsaming og vedtak i saka. Høyanger kommune Ordføraren Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 1/729 15/801 026 RIF 30.01.2015 Kommunereform, retningsval m.m. Vedlagt

Detaljer

Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak:

Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Birte Tuxen Bø, Næringsavdelinga Sak nr.: 15/663-2 Kommunale næringsfond - tildeling 2015 Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan

Detaljer

Vestlandsrådet - Revisjon av politisk plattform, samarbeidsavtale og vedtekter

Vestlandsrådet - Revisjon av politisk plattform, samarbeidsavtale og vedtekter REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/10930-2 Saksbehandlar: Matti Torgersen Saksframlegg Saksgang Vestlandsrådet - Revisjon av politisk plattform, samarbeidsavtale og vedtekter Samandrag Samarbeidet i Vestlandsrådet

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

MØTEBOK. Til stades med møte- og talerett: Fylkesordfører Jenny Følling, sak 56/15 pkt. 1

MØTEBOK. Til stades med møte- og talerett: Fylkesordfører Jenny Følling, sak 56/15 pkt. 1 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 24.11.2015 Kl. 12:00 18:30 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Frank Willy Djuvik,

Detaljer

8 Det politiske systemet i Noreg

8 Det politiske systemet i Noreg 8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske

Detaljer

OFFENTLEG MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

OFFENTLEG MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF OFFENTLEG MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 24.06.2015 Kl. 09:00 14:15 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte-

Detaljer

Endringar i delegasjonsreglementet for Hordaland fylkeskommune

Endringar i delegasjonsreglementet for Hordaland fylkeskommune Administrasjonseksjonen - Org avd Arkivnr: 2014/15940-1 Saksbehandlar: Brit Mari Heggøy/Ingeborg Borgen Takle Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 13.05.2014 Opplærings-

Detaljer

I forkant av møtet, og etter avslutning av møtet, vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad.

I forkant av møtet, og etter avslutning av møtet, vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad. Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 31.05.12 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 20/12 27/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

MØTEBOK. Bjørn Hollevik H Arnstein Menes Sp Helen Hjertaas Ap Harald Bjarte Reite Ap Stein Malkenes MDG. Sigurd Reksnes Sp Gunn Sande Sp

MØTEBOK. Bjørn Hollevik H Arnstein Menes Sp Helen Hjertaas Ap Harald Bjarte Reite Ap Stein Malkenes MDG. Sigurd Reksnes Sp Gunn Sande Sp MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for samferdsle Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato 25.10.2016 Kl. 10:00-13:15 Faste medlemer til stades: Noralv Distad H Bjørn Hollevik H Arnstein Menes Sp Helen Hjertaas

Detaljer

MØTEBOK. Fylkesrådet for eldre. Fylkeshuset, møterom Skåla. Møtedato Kl

MØTEBOK. Fylkesrådet for eldre. Fylkeshuset, møterom Skåla. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesrådet for eldre Fylkeshuset, møterom Skåla Møtedato 03.11.2014 Kl. 10.15-15.00 Faste medlemer til stades: Eivind Skjerven Kristoffer Skjolden, Harald Ekroll, Anita Nybø, Anna

Detaljer

Oppfølgingsliste 3/2017

Oppfølgingsliste 3/2017 Oppfølgingsliste 3/2017 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 5/16 FR Innkjøp og oppfølging 26.1 August 2017 av kollektivtransport

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk. Møtestad: Møtedato: Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk. Møtestad: Møtedato: Tid: 10:00 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk MØTEINNKALLING Møtedato: 03.11.2015 Tid: 10:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren

Detaljer

Innkalling for Kommunestyret i Radøy

Innkalling for Kommunestyret i Radøy Radøy kommune Innkalling for Kommunestyret i Radøy Møtedato: 22.06.2017 Møtestad: Lindåshallen Møtetid: 12.00 Saksliste: Saksnr Tittel 035/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste 036/2017 Etablering

Detaljer

MØTE B OK. Til stades med møte - og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Svein Hågård og Merete Husabø Nornes

MØTE B OK. Til stades med møte - og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Svein Hågård og Merete Husabø Nornes MØTE B OK Organ Møtestad Førde - Scandic Sunnfjord Hotel og Spa Møtedato 17.10.2016 Kl. 17:45 19:50 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Aleksander Øren Heen, Sp Trude Brosvik,

Detaljer

MØTEBOK. Møtebok Hovudutval for næring og kultur Hovudutval for næring og kultur. Møtedato Kl. 08:00 08:15

MØTEBOK. Møtebok Hovudutval for næring og kultur Hovudutval for næring og kultur. Møtedato Kl. 08:00 08:15 Møtebok Hovudutval for næring og kultur 09.12.2016 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for næring og kultur Telefonmøte Møtedato 09.12.2016 Kl. 08:00 08:15 Faste medlemer til stades: Karen Marie Hjelmeseter,

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

OFFENTLEG MØTEBOK. Fylkesutvalet vedtok at vedlegg 4a, b, c og d i sak nr. 65/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5.

OFFENTLEG MØTEBOK. Fylkesutvalet vedtok at vedlegg 4a, b, c og d i sak nr. 65/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5. OFFENTLEG MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 03.06.2015 Kl. 09.10 15.30 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Karen

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Samnanger Dato: 04.12.2017 Tidspunkt: 14:00 16:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2016-2019 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) 1. Val og samansetjing (kommunelova 77 nr. 1,2 og 3) Medlemane i kontrollutvalet i Selje kommune

Detaljer

Reglement for Naustdal kontrollutval Vedteke av kommunestyret i sak 20/15 den

Reglement for Naustdal kontrollutval Vedteke av kommunestyret i sak 20/15 den SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no Notat Reglement for Naustdal kontrollutval Vedteke av kommunestyret i sak 20/15 den 26.3.15 Dato: 12.11.2014 Vår referanse: 14/698 Arkiv: FE-033, Komnr-1433

Detaljer

Oppfølgingsliste 9/2014

Oppfølgingsliste 9/2014 Oppfølgingsliste 9/2014 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste status. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 1/11 Forvaltningsrevisjon 2011 Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutval for kultur. Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Møtedato Kl

MØTEBOK. Hovudutval for kultur. Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for kultur Sogn og Fjordane Kunstmuseum Møtedato 10.02.2015 Kl. 10.00 14.15 Faste medlemer til stades: Nils Gjerland, SP, leiar Jan Olav Fretland, SV, nestleiar Anita

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339

Detaljer

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale Side 1 av 5 Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding til vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutval for opplæring. Fylkeshuset, Leikanger (møterom Sygna 1. etg.) Møtedato Kl. 10:00 13:45

MØTEBOK. Hovudutval for opplæring. Fylkeshuset, Leikanger (møterom Sygna 1. etg.) Møtedato Kl. 10:00 13:45 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for opplæring Fylkeshuset, Leikanger (møterom Sygna 1. etg.) Møtedato 30.03.2016 Kl. 10:00 13:45 Faste medlemer til stades: Karianne Torvanger (Ap) Henrik Oppen (Ap) Senea

Detaljer

Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring

Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/299-2 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: 16.02.2016 Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høyring Saksframlegg Utval

Detaljer

HØyringssvar frå MØre og Romsdal fylke på Lokaldemokratikommisjonen si andre utgreiing - vedtak i fylkestinget

HØyringssvar frå MØre og Romsdal fylke på Lokaldemokratikommisjonen si andre utgreiing - vedtak i fylkestinget Kommunal- og regionaldepartementet v/ Dag Vestrheim Postboks 8112 Dep. 0032 OSLO Møre og Romsdal fylke FYLKESORDFØRAREN Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: MR 19649/2006/ Ingunn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldast til kontrollutvalssekretariatet v/bente Hauge, tlf: eller e- post

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldast til kontrollutvalssekretariatet v/bente Hauge, tlf: eller e- post MØTEINNKALLING Utval: Kontrollutvalet i Leikanger kommune Møtedato: 04.10.2016 kl. 10:00 Møtestad: Tinghus 1, Formannskapssalen SAKLISTE 12/2016 Godkjenning av møtebok 13/2016 Drøftingssaker, skriv og

Detaljer

SAKSLISTE MØTEIN N KALLIN G. Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Fylkeshuset Hermansverk, møterom Skåla - telefonmøte Møtedato:

SAKSLISTE MØTEIN N KALLIN G. Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Fylkeshuset Hermansverk, møterom Skåla - telefonmøte Møtedato: MØTEIN N KALLIN G Organ: KON TROLLUTVALET Møtestad: Fylkeshuset Hermansverk, møterom Skåla - telefonmøte Møtedato: 27.04.2016 Tid: 12:00 Medlemene blir med dette innkalla til møte som nemnt ovafor. (Ev.

Detaljer

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge.

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge. Vedtekter for ungdomspolitisk utval (UPU) i Sogn og Fjordane Vedtatt på fylkesting for ungdom på Skei i Jølster den 0.0.0. Endra på fylkesting for ungdom på Skei i Jølster den.0.0. 1 Føremål Ungdomspolitisk

Detaljer

1. Opsjonen på ferjesambandet bør ikkje nyttast. Ny kontraktsperiode bør vere frå januar 2017.

1. Opsjonen på ferjesambandet bør ikkje nyttast. Ny kontraktsperiode bør vere frå januar 2017. Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Inge Horstad, Knut Gunnar Fonn, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 14/465-2 Høyring: Ferjer Anda - Lote ved neste kontraktsperiode Framlegg til vedtak: Fylkesrådmannen

Detaljer

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: Møtetid: 12:30 15:30. Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr.

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: Møtetid: 12:30 15:30. Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr. Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtebok Møtedato: 16.11.2017 Møtetid: 12:30 15:30 Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr.: 19/17-22/17 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Astrid Grøndal Trulssen

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 062/14 Formannskapet PS /14 Bystyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 062/14 Formannskapet PS /14 Bystyret PS Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 062/14 Formannskapet PS 14.10.2014 085/14 Bystyret PS 16.10.2014 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Terje Heggheim K1-002 14/2546 REFORM Framlegg til vedtak: Flora bystyre

Detaljer

REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR

REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR VEDTEKE AV STRYN KOMMUNESTYRE 07.09.99. 1. VAL OG SAMANSETTING Sektorutvalet for skule- og kultur skal ha 7 medlemer valde av kommunestyret mellom kommunestyret

Detaljer

Saksprotokoll. Budsjett 2015 / Økonomiplan 2015-18 - Prioritering av oppgåver på samferdslesektoren

Saksprotokoll. Budsjett 2015 / Økonomiplan 2015-18 - Prioritering av oppgåver på samferdslesektoren Saksprotokoll Organ: Møtedato: 27.05.2014 Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 14/2474-5 Internt l.nr. 16897/14 Sak: 29/14 Tittel: Budsjett 2015 / Økonomiplan 2015-18 - Prioritering av oppgåver på samferdslesektoren

Detaljer

Rapport frå arbeidet i ekspertutvalet

Rapport frå arbeidet i ekspertutvalet REGIONREFORMA - Rapport frå arbeidet i ekspertutvalet Haustkonferansen 2017 Quality Hotel Sogndal Tore Eriksen 1 Oppnemning o Prop. 84 S (2016 17) «Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå»: «Regjeringa

Detaljer

Kontrollrapport - Overføring av fylkesvegadministrasjonen

Kontrollrapport - Overføring av fylkesvegadministrasjonen saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.08.2019 82947/2019 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato KO 46/19 Kontrollutvalet 28.08.2019 Fylkestinget 14.10.2019 Kontrollrapport - Overføring av

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl på Rådhuset, Varhaug

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl på Rådhuset, Varhaug ROGALAND KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IS Møte nr. 1 Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl. 08.30 på Rådhuset, Varhaug SAKLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av

Detaljer

Oppfølgingsliste 6/2015

Oppfølgingsliste 6/2015 Oppfølgingsliste 6/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 53/14 FR - Tilskotsforvaltning 25.11 01.09.15 Vedtak KU

Detaljer

Endringar i «Reglement om godtgjersle til folkevalde i Hordaland fylkeskommune"

Endringar i «Reglement om godtgjersle til folkevalde i Hordaland fylkeskommune ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2017/1229-1 Saksbehandlar: Sigrid H Aardal Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.02.2017 Fylkestinget 07.03.2017 Endringar i «Reglement

Detaljer

HØYRING VEDK FORSLAG TIL STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONA LANGS SJØEN

HØYRING VEDK FORSLAG TIL STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONA LANGS SJØEN Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Saksnr. Møtedato Sakshandsamar FORMANNSKAP 042/09 01.09.2009 ROLSU Avgjerd av: Solund kommunestyre Arkiv: K1-113, K3- &13 Objekt: Arkivsaknr 09/380 HØYRING

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider:

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement 7 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Ungdommens fylkesutval 1

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE

MØTEINNKALLING SAKLISTE Side 1 av 1 Organ: Møtestad: MØTEINNKALLING FYLKESUTVALET SOM KLAGENEMND Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato: 06.05.2015 Tid: Etter fylkesutvalet Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt

Detaljer

Oppfølgingsliste 7/2015

Oppfølgingsliste 7/2015 Oppfølgingsliste 7/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 53/14 FR - Tilskotsforvaltning 25.11 01.09.15 Vedtak KU

Detaljer

Til å skriva under møteboka saman med fylkesordføraren vart Beate Husa og Terje Kollbotn valde.

Til å skriva under møteboka saman med fylkesordføraren vart Beate Husa og Terje Kollbotn valde. Saksprotokoll i fylkestinget 14. og 15.06.2016 SAKSBEHANDLING Sakene vart behandla i slik rekkjefølgje: 14. juni: PS 28-46, 54/16. 15. juni: PS 48-51, 64, 65, 52, 53, 55-62, 37/16. OPNING AV FYLKESTINGET

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Flora kommune www.flora.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 12/639 12/5927 L32 RIF Vedlagt følgjer Høyanger kommune sin uttale til høyringsframlegget.

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 12/639 12/5927 L32 RIF Vedlagt følgjer Høyanger kommune sin uttale til høyringsframlegget. Høyanger kommune Politisk sekretariat Det Kongelige Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 12/639 12/5927 L32 RIF 19.06.2012 Høyringsframlegg - endring

Detaljer

Kommunestyret. Tilleggsinnkalling

Kommunestyret. Tilleggsinnkalling Finnøy kommune Kommunestyret Tilleggsinnkalling Møtedato: 13.12.2017 Møtestad: Biblioteksalen Møtetid: Kl. 14:00 Utvalsmedlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemene møter berre etter særskilt

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

MØTEBOK. Hovudutvalet valde møteleiar og Ole Johnny Stubhaug til å godkjenne møteboka på vegner av organet.

MØTEBOK. Hovudutvalet valde møteleiar og Ole Johnny Stubhaug til å godkjenne møteboka på vegner av organet. MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for opplæring Fylkeshuset, Leikanger. Møterom Åskora 5.etg. Møtedato 28.05.2019 Kl. 09:00 12:55 Faste medlemer til stades: Karianne Torvanger (Ap) Senea Sabanovic (Ap)

Detaljer

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.

Detaljer

STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALAR FØR IVERKSETJING AV KOMMUNEREFORMA - FRÅSEGN

STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALAR FØR IVERKSETJING AV KOMMUNEREFORMA - FRÅSEGN Staben Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement Dykkar ref.: 14/3975 Vår ref.: 14/858-4 Dato: 27.06.2014 STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALAR FØR IVERKSETJING AV KOMMUNEREFORMA

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Høyanger rådhus Møtedato: Tid: 09:45-14:15. A. Desse møtte:

Møteprotokoll. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Høyanger rådhus Møtedato: Tid: 09:45-14:15. A. Desse møtte: Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Høyanger rådhus Møtedato: 14.06.2019 Tid: 09:45-14:15 A. Desse møtte: Faste medlemmar Jan Geir Solheim, ordførar Lærdal kommune Leiv Jarle Bergheim, varaordførar

Detaljer

Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse

Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse Kontrollutvalet Arkivnr: 2014/10505-6 Saksbehandlar: Hogne Haktorson Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Ekstern revisor - opsjon og ny konkurranse Samandrag Fylkestinget

Detaljer

MØTEBOK. Fylkesutvalet vedtok at sak nr. 44/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5

MØTEBOK. Fylkesutvalet vedtok at sak nr. 44/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5 MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 09.04.2015 Kl. 19.10 22.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal,

Detaljer