Virkemiddel i fornyelsesarbeidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virkemiddel i fornyelsesarbeidet"

Transkript

1

2 Frrd Denne veilederen gir nen råd m interkmmunalt IKT-samarbeid, bl.a. basert på de mange erfaringene med IKT-samarbeid innenfr rammen av Frskningsrådets Høykm-prgram. Veilederen er blitt til etter et initiativ fra KS g Frnyings- g administrasjnsdepartementet. Den er utarbeidet av Gjermund Lanestedt fra knsulentselskapet Scandpwer IT Osl AS, g de vurderinger g anbefalinger sm gis er frfatterens egne. Fr Regjeringens arbeid med frnying i ffentlig sektr er IKT et viktig virkemiddel. Sm hvedansvarlig fr mange av de publikumsnære tjenestene, vil kmmunene ha en helt sentral rlle i arbeidet med digitalisering g brukerrientering av ffentlige tjenester. Effektive g rbuste kmmunale IKT-funksjner blir således et svært viktig felles anliggende i kunnskapssamfunnet. IKT-samarbeid mellm kmmuner er et middel fr å ppnå rbuste g kstnadseffektive IKT-funksjner, g en framtidsrettet tjenesteprduksjn. Fr KS er utviklingen av den digitale kmmune trukket pp sm satsingsmråde gjennm ekmmune 2009 det digitale spranget. KS har høye ambisjner fr nrsk kmmunesektr. Det er ikke nen grunn til at vi ikke skal være blant de fremste i verden til å løse våre ppgaver med hjelp av IKT. Men dette er en klar utfrdring især fr mange mindre kmmuner. Fr å møte de stadig større kravene til prfesjnell IT-drift g det vksende antallet digitale tjenester sm kmmunen må ta ansvar fr, vil ulike frmer fr interkmmunalt g reginalt samarbeid være en viktig strategi. Det er vårt håp at denne veilederen kan bidra til at kmmunene finner fram til de erfaringer sm er vunnet når det gjelder interkmmunalt IKTsamarbeid. Heidi Grande Røys Frnyingsminister Halvdan Skard Leder, KS - 1 -

3 Virkemiddel i frnyelsesarbeidet Kmmunene har tradisjn fr samarbeid m ppgaver. Tre av fire kmmuner deltar i interkmmunale reginråd, hvr det samarbeides m enkeltsaker, felles reginalplitiske interesser eller kmmunale kjerneppgaver. De ønsker å få til ne sammen; kstnadseffektivitet, reginal næringsplitikk eller bedre tjenestekvalitet. Kmmunenes vanligste mtiver fr IKT-samarbeid er: Direkte øknmiske besparelser av samrdning g strdrift Bedre evne til å ppfylle lvpålagte krav IKT-samrdning gir nye muligheter innen tjenestemrådene Enklere rekruttering av IT-persnell til et større IT-driftsmiljø Kmmunene trenger rbuste IKT-tjenester. Effektivitetskravene innen pleie g msrg, helse g ssial g teknisk sektr frdrer mer IKT. De IT-ansatte må tilby prfesjnelle tjenester etter hvert sm teknlgien blir mer frretningskritisk g brukernes frventninger vkser. Døgnåpen tilgang til innhldsrike prtaltjenester krever sikker infrastruktur g rbuste IT-løsninger. Særlig fr små kmmuner kan dette være vanskelig å innfri. Samarbeid mellm kmmuner gir prfesjnalitet, leveringsevne g strdriftsfrdeler. IKT-samarbeid fører fte til en samrdning sm muliggjør interkmmunalt tjenestesamarbeid på mråder sm legevakttjeneste, barneverntjenester eller plan- g kartfunksjner. Derfr handler IKT-samarbeid ikke bare m intern effektivisering g prsessfrbedring med teknlgi. Det handler vel så mye m å innfri de frventninger lkalt næringsliv g innbyggere har til at kmmunen utnytter mulighetene IKT gir. IKT-samarbeid blir på denne måten et sentralt virkemiddel i frnyelsesarbeidet. Hva samarbeides det m? Ofte samarbeides det m enkle ting, slik sm kmpetansedeling g innkjøp. Eller det utveksles enkle tjenester mellm partene - f eks drift av et lønns- g persnalsystem. Selv på slike avgrensede mråder kan det ppnås besparelser. De stre - 2 -

4 gevinstene av samarbeidet kmmer imidlertid først når kmmunene evner å bruke IKT til å effektivisere selve tjenesteprduksjnen g til bedre å utnytte deltakerkmmunenes samlede kmpetanseressurser. Etablering eller utbygging av bredbåndsinfrastruktur er et vanlig samarbeidsmråde fr kmmunene. Infrastruktur kster, g gegrafisk samrdning reduserer gravekstnader g øvrige investeringer pr tilknyttet enhet. Det finnes mange små kmmunale bredbåndssamarbeid, f.eks. samarbeidet mellm Akershuskmmunene Fet, Rælingen g Enebakk. I andre enden av skalaen er Bredbåndsfylket Trms en satsing sm mfatter alle kmmuner i fylket. Det starter fte sm et samarbeid m infrastruktur, men utvikles ver tid til felles nettvervåking, internettaksess, sikkerhet, servere g prgramvareplattfrm, fagsystemer, lisenser, prtaltjenester, pplæring g brukerstøtte. Enkeltkmmunenes ITstrategier samrdnes, g det praktiske samarbeidet frankres i felles IKT-planer. Samarbeidsmråder Nen samarbeid har kmmet langt på å utnytte ny kmmunikasjnsinfrastruktur ikke bare til felles IT-drift, men gså felles tjenesteprtaler, sak/arkiv-systemer, eller samarbeid m plang byggesaksbehandling. Ofte er ønsket m økt tjenestesamarbeid selve driveren fr samarbeidet. Andre ganger kmmer infrastruktursamarbeidet først, g så ser man etter hvert muligheten fr mer mfattende tjenestesamarbeid

5 Hva er gevinstene? Reduserte kstnader fr kmmunikasjn g internettaksess Større innkjøpsvlumer gir rimeligere utstyr g prgramvare Reduserte løpende drifts- g vedlikehldskstnader Mer prfesjnalitet, bedre driftskvalitet g stabilitet Felles avtaler reduserer kstnader fr eksterne tjenester Mulighet fr å tilby utvidete driftstjenester utenfr arbeidstid Mindre kmpleksitet; mer effektiv bruk av ITpersnellressurser Bedre utnyttelse av eksisterende IT-faglig kmpetanse Enklere å imøtekmme behv fr spesielt krevende ITsystemer Større IT-miljø - enklere å rekruttere kvalifiserte medarbeidere IT-driftsppgavene frmaliseres g dkumenteres, slik at de senere lettere kan vurderes å utsurces Muligheter fr arbeidsdeling g spesialisering på ulike tjenestemråder (lønn, regnskap, skatt sv) gir effektivitet g muliggjør mpriritering g frigjøring av ressurser Bedre g flere digitale tjenester til innbyggere g næringsliv Samarbeidstrappa Gevinstptensialet er større j tettere g mer mfattende samarbeidet er, j mer samarbeidet dreier seg m kjerneppgaver, g j flere kmmuner sm deltar.

6 Samrdning kan gså kste i hvert fall i starten. Nye systemer tar tid å implementere, mens gamle løsninger frtsatt må driftes. Investeringer må avskrives raskere enn planlagt, g IT-medarbeiderne må tilegne seg ny kmpetanse. Infrastrukturen må kanskje ppgraderes. Tilnærminger g ambisjnsnivå De fleste IKT-samarbeid er ufrmelle g løse men det finnes gså eksempler på sterkt frmaliserte samarbeid. Mange kmmuner samarbeider i det små g nen deltar i mfattende, reginale samarbeid. Ambisjnsnivå g innretning varierer. Det finnes ikke ne rett g galt - utgangspunktet må være de utfrdringer deltakerkmmunene g reginen pplever. Det må gså være samsvar mellm ambisjnsnivå, gjennmføringsevne g tilnærmingsmåte. Ovenfra-g-ned-tilnærmingen tar utgangspunkt i reginens behv g legger pp til at det skal samarbeides m kstnadseffektiv tjenesteprduksjn g bedre tjenestekvalitet innen kjernemrådene. Hvedfkus er å utvikle reginen næringsplitisk, bsetningsmessig g ssialt. IKT-strategiene g -løsningene må nødvendigvis samrdnes fr å understøtte dette

7 Nedenfra-g-pp-tilnærmingen kan ta utgangspunkt i samarbeid m felles infrastruktur - sm eksempelvis muliggjør felles telefniløsninger g reduserte telekstnader. Eller i å utnytte hverandres kmpetanse på spesielle mråder. Det kan kanskje mfatte felles innkjøp eller andre tiltak fr å pptre kmmersielt samlet g slik ppnå strdriftsfrdeler. Deltakerne ønsker lavere kstnader, men uten å miste valgfriheten mht hvrdan IKT utnyttes på ulike tjenestemråder. Hvedanliggendet er enklere g mer kstnadseffektive driftsfunksjner. Så lenge samarbeidet reduserer kstnader fr alle parter, er det tilstrekkelig gevinst. Full integrasjn på ett mråde kan være en tredje tilnærming sm en demnstratr. Ved å prøve ut tett samarbeid på ett definert tjenestemråde g samrdne IT-løsningene sm understøtter dette, kan en prøve ut samarbeidet, identifisere fallgruver g løse praktiske prblemer før en går videre. Samarbeidet kan berøre både IKT-drift, ansvaret fr fagsystemer, nye rutiner g arbeidsmåter, g effektiv utnyttelse av de samlede kmpetanseressurser på mrådet. Frutsetningene hva må til fr å lykkes? Vinn-vinn. Samarbeid er ikke ne peng i seg selv. Det må være en vinn-vinn situasjn, ikke slik at nen vinner på bekstning av de øvrige. Det bør være åpenbare gevinstmuligheter fr alle invlverte. Også på krt sikt. Vilje til samarbeid. Kjepphester må settes på stallen. Deltakerne må enes m en visjn sm knstituerer samarbeidet, g sm sikrer at mtkrefter g utfrdringer sm før eller siden dukker pp, vervinnes. Dette frdrer at alle frstår hva samarbeidet vil innebære, g at samarbeidsidéen settes høyere enn lkale hensyn g ønsker. Enighet m ambisjnsnivå. Det må være avklart hvr mfattende g frpliktende samarbeidet skal være. Fra det helt enkle ufrmelle nettverk g samarbeid m enkelte støttefunksjner, til det kmpliserte g krevende - langsiktig samarbeid m det meste

8 Alle må vite hva det dreier seg m. Samarbeidet må frankres hs alle deltakerne g dypt i rganisasjnene. De sm i praksis blir berørt av samarbeidet, må vite hva det hele dreier seg m, g se frdelene. Det må skapes en interkmmunal eller reginal identitet. Planmessighet g gjennmføringskraft. Et mfattende samarbeid må ha en planmessig gjennmføring. Det må brukes tid på mbilisering g planlegging, g ledelsen må vise engasjement. Rllene til de invlverte må være avklarte. Reginrådet kan brukes sm krdinatr g prsessleder. Frarbeidet kan ta pp til et halvt år eller mer mens gjennmføringen fte går ver flere år. Samarbeidsprsessen Frfase Frprsjekt Gjennmføringsfase Driftsfase Frankre idéen. Avdekk behv, gevinster, muligheter g begrensninger på verrdnet nivå. Identifiser eksisterende samarbeid g mulige samarbeidsparters mtivasjn g utgangspunkt. Vurder eksisterende infrastruktur. Resultatet av fasen er beslutningsgrunnlag fr prinsippvedtak m å utrede samarbeid. Utred muligheter, gi anbefalinger. Kartlegg nåsituasjn. Avklar ambisjnsnivå g kst/nytte. Vurder aktuelle samarbeidsfrmer g rganisatrisk verbygg. Avklar frventninger. Avklar rammebetingelser g viktige hensyn, ulike regelverk, frhldet til Datatilsynet m.v. Frankre planer hs berørte enheter g ansatte. Beskriv leveranser. Fasens resultat er beslutningsunderlag fr vedtak m et gjennmføringsprsjekt. Etabler prsjektrganisasjn. Detaljer planverk. Avklar fullmakter, føringer, beskrankninger. Ferdigstill strategier g retningslinjer fr samarbeidet. Avklar juridisk frm, styring, øknmi, lkalisering. Inngå nødvendige avtaler. Intrduser pris- g betalingsmekanismer. Eventuelt innfase IT-ansatte i ny virksmhet. Ny rganisasjn på plass. Tilpass virksmhetene til nye rller ( bestiller g utfører ). Identifiser besparelser/ gevinster. Gevinstrealisering. Regelmessig evaluering, vurdering av mulig videreutvikling

9 En ryddig prsess er blant de viktigste garantiene fr et gdt resultat. Et begrenset samarbeid mellm små kmmuner kan ha mindre behv fr fasedeling. Selv m eksempelvis frfase g frprsjekt slås sammen, må beslutningene likevel tas i frnuftige steg g på riktig nivå. Alle faser må frankres i de respektive kmmuner g hs berørte parter. Selve arbeidet kan rganiseres til et reginråd, eller til en prsjektrganisasjn ppnevnt av kmmunene, f eks med innleid bistand. Oppgaven er å utrede muligheter g løsninger, sørge fr frankring g nødvendige plitiske g administrative vedtak i berørte kmmuner, g føre samarbeidet fram til realisering. Mandatet fr utredningsarbeidet må frankres plitisk i samtlige kmmuner, dersm det planlegges et mfattende samarbeid. Frslag til mdeller g løsninger må frelegges de samme plitiske rganer fr vedtak m gjennmføring. Dette kan eksempelvis mfatte vedtak m selskapsavtale, vedtak m å verføre ppgaver (g nåværende tilsatte) til nytt selskap, g etablering av et interimstyre sm sørger fr å få ny rganisasjn på plass. Hvrdan rganisere samarbeidet? Utgangspunktet fr et samarbeid er at det er lurere å gjøre ting sammen enn hver fr seg. Ufrmelle nettverk mellm kmmunene innebærer et lavt frpliktelsesnivå, g vil pphøre straks de ikke er interessante - uten at det medfører vesentlige prblem eller tap fr nen. Mer mfattende g permanente samarbeid krever mer frutsigbare g frpliktende strukturer. IKTfunksjnene må da rganiseres innenfr et juridisk rammeverk sm sikrer partsinteressene g gir nødvendig øknmisk g styringsmessig ryddighet. Mange kmmuner samarbeider m enkelt-støttefunksjner, med enkle avtaler mellm partene g uten at samarbeidet får nen rganisatriske knsekvenser. Mer mfattende samarbeid kan dreie seg m kjerneppgaver sm skatt, barnevern eller planfunksjner. Da må det være mer frpliktende, g krever rbuste, - 8 -

10 felles IKT-løsninger. Dette stiller større krav til deltakerne, g innebærer en spesialisering g arbeidsdeling. I vertskmmunemdellen dekkes en eller nen ppgaver av en kmmune på vegne av flere - uten at det er rganisert en felles rganisatrisk g juridisk verbygning. Slike samarbeid kan mfatte flere vertskmmuner, sm er verter fr hver sine løsninger - underlagt et sett av innbyrdes avtaler mellm deltakerkmmunene. Slik kan kmmunene arbeidsdele g spesialisere seg på ulike mråder. I Hallingdalen samarbeider 6 kmmuner på denne måten, med en virtuell rganisering av deltakerkmmunenes samlede IKT-ressurser - sm et arbeidsfellesskap krdinert av en IKT-krdinatr ansatt i Reginrådet. Mer helhetlige samarbeid kan kreve at det pprettes et eget rgan sm får ansvar fr hele virksmhetsmrådet. De kan hjemles i Kmmunelven, g kalles da fr 27-samarbeid, g er fte (de sm ble etablert før 2004) ikke egne rettssubjekter. Eller de kan frankres i Lv m interkmmunale selskap sm Interkmmunalt selskap (IKS) - skreddersydd fr interkmmunalt samarbeid m tjenesteprduksjn. Deltakerne utøver ikke myndighet direkte, men gjennm representantskapet. Et IKS er eget rettssubjekt. Kmmuner g fylkeskmmuner kan gså danne aksjeselskap. Da definerer aksjelven styrende rganer, frdeling av myndighet, ansattes rettigheter sv. Kmmunestyrene må utøve myndighet gjennm selskapets styrende rganer. Felles IT-driftsfunksjner kan deretter tildeles selskapet - i praksis en rdinær utsurcing. Opprettelse av aksjeselskap er særlig aktuelt når det ikke er markedsaktører sm tilbyr de aktuelle tjenester. Et alternativ er naturligvis utsurcing til en eksisterende markedsaktør, når det finnes. Ved utsurcing ligger kmmunenes styringsmulighet i kntraktene sm inngås. Siden den kmmersielle aktøren gså har andre kunder, er det begrenset hva kmmunen kan sette av premisser. Når flere kmmuner samarbeider m bestillinger fra kmmersielle aktører kan de imidlertid presse priser g øke kjøpstyngde g påvirkningskraft

11 Spørsmålet m behvet fr eierstyring står sentralt i valget av rganisasjnsmdell. 27-samarbeid gir større mulighet fr aktiv eierstyring enn samarbeid gjennm interkmmunale selskap (IKS) eller aksjeselskap (AS). Ønskes krte beslutningsveier g frretningsmessig frihet, er rganisering sm eget rettssubjekt å fretrekke. Gjennm aksjnæravtaler g vedtekter kan imidlertid disse frskjellene delvis utviskes. Uansett er behvet fr eierstyring av IKT-funksjnene ne deltakerkmmunene må ta stilling til. Samarbeidets frhld til markedet er gså viktig. Kjøper kmmuner tjenester fra en vertskmmune, kan dette skje uten knkurranse dersm vertskmmunen har fått (gjennm administrativt vedtak) enerett til å levere disse tjenestene til de øvrige kmmunene. I samarbeid etter Kmmunelvens 27 kan deltagende kmmuner gi ppdrag til samarbeidsrganisasjnen uten ffentlig anbud akkurat sm m ppgaven frtsatt ble løst av dem selv (egenregi). Oppgaver kan gså tildeles et IKS uten knkurranse, selv m IKS et er et eget rettssubjekt. En frutsetning er naturligvis at kmmunene har eierkntrll med IKS et på linje med det de har fr interne etater, slik at det frtsatt kan defineres sm egenregi. Dessuten kreves det at kmmunenes kjøp utgjør minst 80% av IKS ets msetning. Skal ppgaver gis til et AS må en gå veien m knkurranse. Dersm selskapet ikke har private eierinteresser kan likevel eierkmmunene tildele selskapet ppdrag uten knkurranse etter reglene m enerett til å levere tjenesten. Et tredje viktig punkt er de ansattes rettigheter. Fr vertskmmunemdellen eller Kmmunelvens 27 er IT-ansatte i vertskmmunen eller samarbeidsrganet frtsatt kmmunalt ansatt, g arbeidsvilkårene uberørt av samarbeidet. Overtar et eget rettssubjekt ppgavene, er det å betrakte sm virksmhetsverdragelse. De ansatte verføres da til den nye virksmheten, men de kan kreve å frtsette sitt pprinnelige ansettelsesfrhld. Lønns- g ansettelsesvilkår, individuelle vilkår sm følge av tariffavtaler, ansiennitet etc påvirkes ikke

12 Nen andre særtrekk ved de ulike mdellene er: Vertskmmune: Drift g rganisering av tjenestene er underlagt vertskmmunens styringsrett, g den er ansvarlig fr å levere tjenester i samsvar med inngått kntrakt med øvrige kmmuner. Enkelt å etablere, klare ansvarsfrhld. Kjøpende kmmuner har innflytelse ver kvalitet g mfang kun gjennm kntrakt. Endrede behv hs kjøpende kmmuner krever kntraktsendringer. Vertskmmunen kan få str øknmisk risik. Kjøpende kmmuner må betale mms. Kmmunelvens 27: Kmmunestyrene er sikret innflytelse via vedtekter, øknmiplan g budsjettprsesser. Underlagt kmmunens instruksjnsmyndighet, styre velges av kmmunestyrene. Kmmunen har ubegrenset ansvar fr sin del av virksmhetenes frpliktelser. Kan delegeres myndighet til å fatte vedtak m drift g rganisering. Samarbeidet kan lett kmme til å legge inn andre budsjettfrutsetninger enn deltakerkmmunene. Da alle samarbeidende kmmuner har arbeidsgiveransvar fr hver sine medarbeidere, kan ulik persnalplitikk bli en utfrdring. Budsjettspørsmål g vedtektsendringer krever enighet mellm kmmunene. Utfrdrende å løse interesseknflikter mellm eierne. Det utløses ikke mms fr tjenester til deltakerkmmunene. Interkmmunalt selskap (IKS): Eget rettssubjekt, rettslig g øknmisk skilt fra eierkmmunene, g definert av en selskapsavtale. Plitikerne har begrensede styringsmuligheter, da styring utøves gjennm (valg til g deltakelse i) representantskapet sm behandler regnskap, budsjett g øknmiplan. Salg g investeringer av betydning vedtas av representantskapet. Ansatte er representert i styret. Eierkmmunene har ikke arbeidsgiveransvar. Krte beslutningsveier. IKS er kan ikke slås knkurs, g regnskapslven gjelder. Kan ta pp lån når dette er fastsatt særskilt (med øvre ramme) i selskapsavtalen, g gdkjent av departementet. Kmmunene har ubegrenset ansvar fr sin del av selskapets frpliktelser. Det utløses ikke mms fr tjenester til deltakerkmmunene

13 Aksjeselskap (AS): Eget rettssubjekt. Eierstyring utøves gjennm generalfrsamlingen sm behandler selskapets regnskap, budsjett g øknmiplan. Generalfrsamlingen velger styre g kan begrense styrets handlefrihet i vedtekter g generalfrsamlingsinstrukser. Eier har ingen instruksjnsrett, men kan i vedtekter g aksjnæravtale sette rammer fr virksmheten. Selskapet drives ut fra selskapets egne interesser, ikke eierkmmunenes. Ansatte er representert i styret. Krte beslutningsveier - egnet fr frretningsmessig g knkurranseutsatt virksmhet. Kan ta pp lån g stille garantier. Kmmunens ansvar fr selskapets frpliktelser er begrenset til aksjeinnskuddet. Kan i utgangspunktet levere i et større marked. Med unntak fr tjenester sm leveres med tildelt enerett, vil kjøp av tjenester fra selskapet kreve ffentlig knkurranse. Deltakerkmmunene må betale mms ved kjøp fra selskapet. Hva avgjør mdellvalget? Svært fte er felles kmpetanseutvikling g frsiktig utvikling av felles driftstjenester, f.eks. brukerstøtte, et naturlig startsted. Partene finner fram til felles standpunkter sm etter hvert stadfestes ved vedtak i relevante rganer. Strukturen er løs, men det inngås bindende avtaler f.eks. m kmpensasjn g ansvarsfrdeling. Betalingen skjer gjennm bytte av tjenester eller gjennm fakturering. Vertskmmunesamarbeid dreier seg fte m basis kmmunikasjnsinfrastruktur eller drift av enkeltsystemer. I Nrdfjrd har man etablert en felles plattfrm fr interaktiv vide. Enebakk, Fet g Rælingen har etablert et felles driftssenter sm håndterer basis IKT-driftsppgaver. Mange samarbeider gså m drift av fagsystemer. Sensitiv driftssentral i Re kmmune er eksempelvis en samlet driftsløsning fr flere kmmuners helse- g ssialsystemer, basert på vertskmmunemdellen g med bruk av ServiceLeveringsAvtaler (SLA) sm regulerer ppgaver, rller g ansvar. Behv fr øknmisk handlefrihet g raske beslutninger kan gjøre det nødvendig å velge IKS eller AS sm samarbeidsfrm. Dette gjelder særlig fr samarbeid m bredbånd g infrastruktur

14 Det kan gså være aktuelt å etablere å kmbinere mdellene. Et IKS kan etableres fr å ta ansvar fr drift av infrastruktur g basis IT-tjenester, mens samarbeidet m fagsystemer rganiseres etter vertskmmunemdellen på tppen av den felles infrastrukturen. Kmmunens muligheter fr eierstyring er best ivaretatt gjennm 27-samarbeid, hvr samarbeidsselskapet er direkte underlagt de respektive kmmunenes instruksjnsrett. Samtidig kan eierstyringen begrense samarbeidets evne til å fatte raske beslutninger. Fr vertskmmunemdellen må kjøpende kmmuner utøve sin styringsrett gjennm de kntrakter sm inngås med vertskmmunen. Eiernes tjenester fra et IKS g et AS reguleres av henhldsvis selskapsavtale g ulike eieravtaler. Den løpende eierstyring skjer ellers gjennm representantskap g generalfrsamling. Legges det pp til etablering av et eget rettssubjekt allerede fra starten av samarbeidsprsessen, er det spesielt viktig at frslaget frankres administrativt g plitisk i de invlverte kmmunene. De sm skal fatte vedtak m igangsetting av et gjennmføringsprsjekt, må ikke bare serveres prsjektplan g gevinstestimater. De må gså gis frutsetninger fr å frstå knsekvensene av vedtakene, særlig når det gjelder frhldet til berørte persnellressurser, frhldet til markedet g behvet fr å utvikle kmmunens eier- g bestillerrller. Basis IKT-funksjner har sjelden behv fr løpende plitisk styring. I utgangspunktet ligger det derfr til rette fr å rganisere IKT-samarbeid til egne rettsubjekter. Alternativt kan utsurcing til markedsaktører vurderes. Virksmhetsstrategi g IKT-strategi Deltakerne i samarbeid med høye ambisjner må i prsessen enes m hva samarbeidet går ut på slik at de følger felles spilleregler. Fr et løst samarbeid m enkelte IT-funksjner er kravene til frmalisme g enighet mindre. De aller fleste typer samarbeid vil likevel frdre en viss harmnisering av deltakerkmmunenes IKT-strategier g teknlgivalg

15 Samarbeid med høye ambisjner tar utgangspunkt i virksmhets- g samarbeidsstrategier. Disse er førende fr den mfrente IKT-strategien et tett interkmmunalt samarbeid krever. Strategiene g inngåtte avtaler definerer samarbeidsmråder, felles systemer, rganisering av arbeidet g aktuelle tiltak; knkretiserer eierrlle, bestillerrllen g utførerrllen; avklarer hvrdan gevinster g besparelser frdeles, hvrdan investeringer finansieres g tjenester prises. Strategiene fr samarbeidet g den felles IKT-strategien er mandatet fr det praktiske IKT-samarbeidet. IKT-strategien rulleres etter sm samarbeidet utvikles, g de enkelte kmmunenes utfrdringer g behv (bestillinger) mdnes g endres. Den enkelte kmmune har samtidig sin egen virksmhetsstrategi g IKT-strategi. Kmmunene må avstemme egne strategier g planer mt fellesskapets strategier. Deltakerkmmunene må således frhlde seg aktivt til de muligheter g begrensninger IKT-samarbeidet innebærer fr sitt eget frnyingsarbeid. En del kmmunesamarbeid har etablert et felles strategisk frum sm fører den felles IKT-strategien i pennen, g sm samrdner planer, initiativer g bestillinger verfr utførerrganet. Rller g rllefrdeling er viktig Vertskmmunemdellen innebærer at deltakerkmmunene hjelper hverandre. Det handler m kmpetanse- g ressursdeling mellm partene. De sm er gde på en viss ppgave, utfører denne ikke bare fr seg selv men gså fr de andre i samarbeidet. Partene har felles strategier, g ser strdriftseffekter g direkte nytte. Skillet mellm utfører- g bestillerrllene er ikke skarpt. Ved etablering av egne rettssubjekter skilles rllene klarere. Deltakerkmmunene inntar både en eier- g en bestillerrlle, mens samarbeidsselskapet inntar utførerrllen. Eiernes kntrll med leveransene skjer gjennm styret eller via representantskap eller generalfrsamling. Kmmunens IKT-investeringer skjer gjennm selskapet. De løpende tjenestene leveres etter vanlige kntraktuelle vilkår mellm juridiske parter, fr eksempel gjennm SLA-avtaler sm synliggjør både leveranser g kstnader. Avtalene bør gi kmmunene mulighet fr ulike kvalitets-/vlumuttak, g dermed differensiert pris/betaling. SLA

16 avtalene gjøres gjerne gjeldende fr en tidsavgrenset (f eks 3 eller 5 år) avtaleperide. Den enkelte kmmune skal budsjettere, planlegge g bestille, g utøve eier- g bestillerrllen. Dette betinger at kmmunen har både innkjøpsfaglig g strategisk IKT-kmpetanse. Det skal uansett gså være en ansvarlig fr IT-sikkerhet i hver kmmune, g det skal være nen sm er systemeier fr fagsystemene kmmunen bruker (g sm samarbeidet eventuelt drifter). Det er gså kmmunene sm selv må realisere gevinstene av samarbeidet. Alt dette krever IT-kmpetanse g ledelsesengasjement. I tillegg til å sikre avtalte leveranser på en prfesjnell måte, må samarbeidet på sin side stille krav til enkeltkmmunene; krav sm først g fremst handler m strategiske teknlgivalg, ambisjnsnivå fr utviklingssamarbeid g deltakelse i aktuelle fellesskapsarenaer. Nen fallgruver Målene fr samarbeidet er utydelige. Det må fkuseres på knkrete samarbeidsmråder g gevinster av samarbeidet, fr at det skal ppleves sm frmålstjenlig av partene. IKT-samarbeidet frankres fr dårlig før ppstart. Samarbeidsidéen må frankres hs alle deltakere. Det må fattes frmelle vedtak i de invlverte kmmunestyrene. Reginrådet bør sette den strategiske nytte av IKT-samarbeidet på dagsrden. Berørte parter trekkes med fr sent i prsessen. Ansatte g berørte virksmheter må invlveres så tidlig sm mulig. Kmmunene har utilstrekkelig bestillerkmpetanse. Prsjektet, IT-avdelingene, løsningsleverandører eller samarbeidsselskapet må ikke drive prsessen. Eierne må vite hva de går inn i. Kstnadselementene undervurderes. Frarbeid g frprsjekt må avdekke aktuelle kstnader gså kstnader sm ikke fremkmmer av enkle kartlegginger, samt vergangskstnader

17 Når samarbeidet er etablert, kan gså driftsfasen være krevende: Frdeling av kstnader. Alle kstnader bør frdeles etter en nøkkel sm speiler kmmunenes størrelse eller nytte. Sikring av leveranser. Eierkmmunene må kunne sikre at avtalt tjenestenivå faktisk leveres. Det må være avtalt hvilke reaksjner sm skal utløses ved avtalebrudd/leveransesvikt. Uklare bestillings- g betalingsmdeller. IKT-samarbeidet må ikke både bestemme, bestille g levere mens kmmunene får regningen. Deltakerne må ha innblikk i kstnadsgrunnlaget. Alle må evne å skille bestiller- g utførerrllene. Lytt til de sm har vært igjennm det Mange frhld vil påvirke hvr gdt samarbeidet lykkes. Et viktig frhld er antall deltakere g størrelse i frhld til hverandre. Nrdfjrdsamarbeidet består av mange små kmmuner rundt en fjrd samarbeidet mellm Lillehammer, Øyer g Gausdal er en knstellasjn med en str g t små kmmuner. Erfaringer fra den ene type samarbeid kan ikke uten videre verføres til den andre. Felles frståelse, felles verdier g kunnskap m behvene gså hs de andre deltakerne er viktig fr at et samarbeid skal kunne vkse fram. Både ildsjeler g etablerte persnlige relasjner viser seg fte å være viktige. Utgangspunktet kan være etablerte samarbeid innfr helt andre mråder enn IKT. Samarbeidet i 3-1 har pprinnelse i et ønske m samarbeid rundt areal- g miljøfrvaltning. Dette ledet til et samarbeid m bredbånd til kmmunehus g internettaksess til skler. Etter hvert har det utviklet seg til samrdning av flere kmmunale IKT-funksjner. Tanken m et interkmmunalt samarbeid begynner sm regel hs en eller t kmmuner. Deretter føyer det seg kanskje nye kmmuner til initiativet. Det kan være en str kmmune sm drar med seg små mkringliggende kmmuner. Eller det kan begynne sm et initiativ med utspring i drøftinger i et reginråd

18 Det finnes eksempler på at enkeltkmmuner slutter seg til et eksisterende samarbeid. En slik åpenhet fr nye deltakere er viktig siden kmmuner ver tid vil kunne se ulikt på egne behv. Eksempelvis har man på Haugalandet åpnet fr ulik grad av frpliktende samarbeid på frskjellige felt. Man søker å ha flest mulig med fra starten, men er samtidig åpen fr at flere kmmuner slutter seg til de enkelte samarbeidsmrådene etter hvert. Fr kmmuner sm planlegger samarbeid, er det lurt å se hvrdan andre kmmunesamarbeid har innrettet seg, både med hensyn til ambisjnsnivå, rganisasjnsmdeller g ulike praktiske erfaringer fra samarbeidsprsessen. Fylkeskmmunen kan være en bidragsyter i prsessen. Reginal utviklingsenhet kan kanskje ha versikt ver eksisterende samarbeid. Dessuten kan fylkeskmmunen selv ønske å delta i et IKT-samarbeid, slik sm i Agder-fylkene g Trms. På KS nettsider (www.ks.n Aktiviteter IKT) g nettsidene til KS IKT-frum (www.ksikt-frum.n) finner du mer nyttig infrmasjn g støtte fr arbeidet med IKT i din kmmune. Infrmasjn g kunnskap m interkmmunalt IKT-samarbeid er samlet på egne sider under med tilgang til en mer mfattende veileder g ulike tilleggsressurser g lenker. KS vil sørge fr jevnlig ppdatering av den nettbaserte veilederen. Denne veilederen er i hvedsak basert på ppsummering av praktiske erfaringer fra tidligere Høykm-prsjekter sm vedrører interkmmunalt IKT-samarbeid. Nye erfaringer vil tilkmme, g rammebetingelser vil ver tid endres. Eksempelvis kan det åpnes fr nye juridiske knstruksjner (Samkmmunen) sm kan endre premissene fr interkmmunalt samarbeid. Det vil derfr være aktuelt å ppdatere veilederen med jevne mellmrm. Sett i gang! Samarbeid lønner seg

19 Frfatter: Gjermund Lanestedt, Scandpwer IT Osl, basert på Høykmerfaringer g innspill fra ressurspersner i ulike kmmunale samarbeid. Januar

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren Kartlegging av kmmunikasjnsarbeid i kmmunesektren 1) Svarer du fr en Kmmune Fylkeskmmune 2) Navn på kmmunen/fylkeskmmunen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis

Detaljer

ekommunestrategi og skisse til organisering av IKT- samarbeidet

ekommunestrategi og skisse til organisering av IKT- samarbeidet ekmmunestrategi g skisse til rganisering av IKT- samarbeidet Lkal digital agenda fr Det Digitale Vestre Agder Styringsgruppas innstilling til kmmunestyrene vedtatt 18.1.2013 Innhldsfrtegnelse: 1 Sammendrag...

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Eierskapsmelding. Vedtatt av Skien Bystyre 14.02.2013

Eierskapsmelding. Vedtatt av Skien Bystyre 14.02.2013 Eierskapsmelding Vedtatt av Skien Bystyre 14.02.2013 Innhld 1 Innledning... 3 2 Hensikt med eierskapsmeldinga... 4 3 Mtiver fr eierskap... 4 3.1 Hvedprinsipp m mtiver fr eierskap... 5 4 Valg av rganisasjnsfrm...

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS) 1 / 14 Prgram: Virksmhetsstyring (VIS) Srt tekst = felles tekst fra mal pr 25.april 2013 Blå tekst = utkast prgramspesifikk tekst Versjn 0.9 GODKJENT AV: Navn / Organ Rlle Stilling Dat Frnyingsstyret Prsjekteier

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet]

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet] Ntat Til: Fra: Kpi: Kirsten Haugum, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Ragnar Andresen [Klikk her g skriv inn navnet] Dat: 07.06.2004 Emne: Kartlegging av IKT planprsesser, g inventarisering av systemtilpassninger

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Frmannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Frmannskapssalen Eventuelle frfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste Saksnr.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr 2013-2016 Versjn: 0.66 Dat: 14.09.12 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Samarbeid om systemløsning - kan vi, vil vi, tør vi?

Samarbeid om systemløsning - kan vi, vil vi, tør vi? Samarbeid m systemløsning - kan vi, vil vi, tør vi? v/prsjektleder Kari Mette Kallevig E-pst: kari.kallevig@baerum.kmmune.n 31.kt. 2012 NOKIOS 2012 Visjn BK: Åpenhet Respekt Mt Bærum kmmunes visjn: Åpenhet,

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 Saksbehandler: Rannveig Mgren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det pprettes

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Anskaffelsesstrategi. for perioden 2012-2015

Anskaffelsesstrategi. for perioden 2012-2015 Anskaffelsesstrategi fr periden 2012-2015 Innhld INNLEDNING... 5 1. Bakgrunn g hensikt med strategien... 6 1.1 Kmmunens anskaffelsesfunksjn... 6 1.1.1 Strategisk støttefunksjn... 6 1.1.2 Redskap fr samfunnshensyn...

Detaljer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa Kmmunerefrmen «Ny kmmune N-Helgeland» Referat fra møte i utredningsgruppa (RG) bestående av rådmenn i kmmunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna g Rana - 12.03.2015 kl. 12.00 16.00 på Meyergården htell.

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016 Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Presentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND

Presentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND Presentasjn hppid.n Fagsamling fr dei gde hjelparane Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND et fnd tilpasset et fnd næringsstrukturen tilpasset næringsstrukturen i fylket i fylket Mål g investeringsmandat

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER.

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. KOMPETANSEHEVING INNEN EIENDOMSFORVALTNINGEN I NORSKE KOMMUNER Fra skippertak til systematisk vedlikehld av kmmunale bygninger. KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. Rapprt utarbeidet

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer