OPPGRADERING AV UNDERVISNINGSROM VED HIL RAPPORT FRA NEDSATT ARBEIDSGRUPPE

Transkript

1 OPPGRADERING AV UNDERVISNINGSROM VED HIL RAPPORT FRA NEDSATT ARBEIDSGRUPPE Høgskolen i Lillehammer, 19.april 2012

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning side Arbeidets art side Bakgrunn side 5 2. Diskusjon om tiltak og prioriteringer side Tilbakemeldinger fra ansatte, studenter og studiemiljøene side Tekniske tiltak side Prioriteringsliste, tekniske tiltak side Kostnadsberegning, tekniske tiltak side Andre forhold side Oppsummering side Vyer for nær fremtid side Veien videre side Avslutning og anbefalinger side 20 2

3 1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Høgskoledirektør Kari Kjenndalen. Oppdraget ble gitt 16.januar 2012, med følgende ordlyd: Jeg viser til vedtatt IKT strategi for høyskolen for perioden frem til 2015 (jf styremøte april 2010). I punkt II c) er det vedtatt at innen utgangen av 2012 skal "alle undervisningsrom og auditorier oppgraderes i tråd med krav som stilles til et godt digitalt læringsmiljø, prinsippene om universell utforming og ny forskrift om oppgradering av eksisterende bygningsmasse". På grunnlag av de mange meldinger jeg får fra lærere og andre om problemer med det tekniske utstyret i auditoriene har jeg bedt om at dette arbeidet prioriteres høyt våren Dette er også en opplysning jeg har formidlet til styret i forbindelse med gjennomgangen av IKTstatus ved høyskolen i møte før jul. Jeg har drøftet aktuelle kandidater til å arbeide med saken med noen av dekanene. Jeg vil derfor oppnevne en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å; - analysere behovene for oppgradering ut fra studiemiljøenes bruk, pedagogiske hensyn og hensyn til brukerne - i samarbeid med økonomi beregne kostnader ved tiltakene - prioritere tiltakene og foreslå en fremdriftsplan Frist for arbeidsgruppen må avtales nærmere, men av hensyn til fremdriften vil det være ønskelig med en rapport og anbefalinger senest 15.mars. ( ) I forbindelse med arbeidet med budsjett for 2012 og langtidsbudsjett som skal legges frem for styret i slutten av februar, vil vi forsøke å anslå foreløpige økonomiske rammer for forbedringstiltakene. Arbeidsgruppen har bestått av: - Liv Overhalden (Driftsdirektør) - Kai Gjessing (IT) - Margrete Rundtom (IT) - Marius Amundsen (IT) - Steinar Hov (Studieadministrasjonen/Fronter) - Christian Krogh (ØK.ORG) - Kjetil Viken (APS) - Jo Sondre Moseng (ASV) - Alexander Løtvedt / Fredrik Lundestad (Lillehammer studentsamfunn, LIST) Gruppen er ledet av Jo Sondre Moseng. Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i et bruker-perspektiv, og bør sees i forhold til de mer tekniske vurderingene gjort i SAK-rapporten som ble offentliggjort i januar Rapportens første del redegjør for utvalgets arbeid og presenterer relevant bakgrunnsinformasjon. Andre del er viet diskusjoner og prioriteringer av nødvendige tiltak. Del 3 presenterer gruppens visjoner for fremtidens undervisningsrom ved Høgskolen i Lillehammer. Rapporten avsluttes med utvalgets anbefalinger. 3

4 1.1 Arbeidets art Arbeidsgruppen har gjennomført 5 fellesmøter. Oppstartsmøte, Konstituering og innledende diskusjoner om behov og visjoner. Felles befaring i høgskolens undervisningsrom, Befaringen ble ledet av Kai Gjessing og Margrete Rundtom. Kartleggingsmøte, Diskusjoner med utgangspunkt i befaring, grunnlagsdokument fra IT-avdelingen og forberedte innspill fra arbeidsgruppens øvrige medlemmer. Prioriteringsmøte (med høgskoledirektøren til stede), Prioritering av presserende tiltak (teknisk/universell utforming), og presentasjon av fremtidsvisjoner. Konkluderende møte, Gjennomgang av rapport. Fremdriftsplanlegging. I tillegg har det vært gruppevis og/eller uformell kontakt mellom gruppens medlemmer. Det ble sendt ut invitasjon til alle ansatte/studiemiljøene om å komme med innspill og kommentarer. Tilbakemeldinger ble gitt av: ØK.ORG, v/finn Olsen APS, v/sveinung Berild Teknisk stab DNF, v/tore Maritvold Henning Bueie, verneombud ØK.ORG. Geir Ove Thorsveen, TVF Roar Høstaker, ASV Kaia Paulsen, APS Terje Ødegaard, ASV Øyvind Kalnes, ASV Lene Nyhus, APS Marit Elvsås, ØK.ORG Jo Kleiven, ASV Tore Helseth, ASV Erik Vea, ØK.ORG Harald Thoresen,ASV Utvalgsarbeidet ble gitt en relativt kort tidsfrist, og arbeidsgruppen har derfor sett som sin viktigste oppgave å anbefale realistiske og gjennomførbare tiltak på kort sikt. Høgskolens viktigste samfunnsoppgave er å tilby opplæring av høy kvalitet, men stadig oftere vanskeliggjøres dette av undervisningsrom som ikke holder akseptabel teknisk standard. I denne rapporten prioriteres primært tiltak i auditoriene. 4

5 1.2 Bakgrunn I denne rapporten omfatter begrepet «undervisningsrom» følgende romtyper: Auditorier (8 stk) Auditorium A (Bjørnson), 300 plasser Auditorium B (Balberg), 230 plasser Auditorium C (Bæla), 130 plasser Auditorium D (Skurva), 73 plasser Auditorium E (Korgen), 68 plasser Auditorium F (Kannik), 73 plasser Auditorium G (Kiljan), 98 plasser Auditorium H (Fiskevarpet), 40 plasser Klasserom med flatt gulv (12 stk) S217 (Sørhove) V21 (Vesthove) G101 (Gamlebygget G102 G107 G201 G203 Ø110 (DownHil) Ø112 Ø113 P-01 (Paviljongen) P-02 Datasaler (Sørhove, Biblioteket) Grupperom (Internatet, Biblioteket, Hollywoodtrappen, Kantina, DownHil) Arbeidsrom med begrenset adgang (Paviljongen, masterlesesal i Internatet, DownHil) Undervisningsrom disponert og administrert av henholdsvis TVF og DNF holdes utenfor denne rapporten, da disse avdelingenes særskilte behov ivaretas over egne budsjetter. Det understrekes imidlertid at den snart sammenslåtte Film- og tv-skolen også har behov for å benytte seg av høgskolens øvrige undervisningsrom, da særlig i forbindelse med visninger. Høgskolens ulike undervisningsrom har siden 1995 gjennomgått en rekke oppgraderinger. Firmaet AV-teknikk installerte teknisk utstyr i alle auditorier i perioden , blant annet trerørs videokanoner. I perioden 2003 og 2005 ble videokanoner byttet ut i auditorium A, C, D, E, F og G. Auditorium B og H ble renovert i årene mellom I forbindelse med økt aktivitet og arealutvidelse ved Høgskolen i Lillehammer har klasserom i 5

6 henholdsvis Gamlebygget, Vest- og Sørhove, DownHil og Paviljongen blitt oppgradert med nytt teknisk utstyr, i perioden Diskusjon om tiltak og prioriteringer Det hersker liten tvil om at Høgskolens undervisningsrom sårt trenger oppgradering. Dette gjelder rommenes tekniske standard, så vel som tilrettelegging for brukere med nedsatt funksjonsevne (universell utforming). Tilbakemeldingene fra studiemiljøene bekrefter dette generelle inntrykket: De siste årene har antallet feilmeldinger og rapporter om blant annet defekt utstyr i auditoriene, økt. Enkelte innretninger i auditoriene, som for eksempel lerret og whiteboards, har ikke vært skiftet siden 1995 og er overmodent for utskifting. A/V-utstyret byttes relativt jevnlig (siste oppgradering av auditorienes videokanoner skjedde eksempelvis i ), men behovet for oppgradering av denne typen utstyr har blitt alt mer presserende i senere år. Flere studenter og økt aktivitet i auditorier og andre undervisningsrom har medført at levetiden til det tekniske utstyret er kortere enn for bare få år siden. Dette faktum må tas i betraktning i fremtidige budsjett- og ressursprioriteringer ved Høgskolen i Lillehammer. Rapporten vil i det videre drøfte hvilke tiltak som må settes i gang, på kort og lang sikt, samt hvilke mål Høgskolen bør sette seg for å imøtekomme fremtidens digitale læringsmuligheter. Det understrekes nok en gang at forslagene som fremkommer i denne rapporten bør sees opp mot SAK-rapporten og Høgskolens offisielle IKT-strategi. 2.1 Tilbakemeldinger fra ansatte, studenter og studiemiljøene Foranledningen til dette utvalgsarbeidet var en rekke henvendelser og feilmeldinger fra brukerne av undervisningsrommene. Undervisning er høgskolens primæroppgave, og er prestasjonssituasjoner som krever nøye forberedelser av ansatte. Det er svært frustrerende og krevende å måtte gjøre om på planlagte undervisningsopplegg fordi «teknikken» svikter i auditoriene. For andre oppleves de tekniske hjelpemidlene som kompliserte og lite pedagogiske. For atter andre kan det tenkes at teknologifokus i undervisningsøyemed oppleves som et press om noe man ikke helt mestrer. Arbeidsgruppen er klar over at behovene for og holdningene til det tekniske utstyret i undervisningsrommene varierer, og også at undervisningssituasjoner som ikke går som planlagt er kilde til mye frustrasjon. Det er vanskelig å finne løsninger som er tilpasset alles behov og ønsker. Likevel ønsket arbeidsgruppen tidlig å invitere ansatte og studiemiljøene for å kartlegge hvor skoen trykker mest. 6

7 Tilbakemeldingene er noenlunde samstemte. Ikke overraskende er det de innretningene som brukerne benytter seg av mest som genererer mest irritasjon. Forutsigbarhet er nødvendig i undervisningssituasjoner, og mange av innspillene uttrykker ønske om at høgskolen må prioritere økte ressurser for rutinemessig service av undervisningsrommene. Defekte videokanoner trekkes så å si alltid frem, det samme gjør problemer med pc i auditoriene. I forhold til det sistnevnte gjelder dette blant annet forvirring i forhold til ulike brukergrensesnitt, utdaterte operativsystemer, forskjellig programvare og andre former for variasjoner mellom de forskjellige undervisningsrommenes unike pc er. I tillegg rapporteres det om konkrete tilfeller av defekt utstyr, som styringspaneler (f.eks i Ø-110) eller høyttalere. Det finnes dessuten mye frustrasjon knyttet til lang opp- og omstartstid av pc, en utfordring som IT jobber kontinuerlig med men som ikke er helt enkel å løse. For «superbrukerne» av teknisk utstyr aner man dessuten irritasjon over manglende båndbredde på nettverket, som gjør avspilling av for eksempel nett-tv e.l. til en tålmodighetsprøve (lang bufringstid). I tillegg til dette kommer mer eller mindre spesifikke ønsker ut fra ansattes eller konkrete studiemiljøers spesifikke behov og preferanser. Dette gjelder blant annet digitale løsninger som takler multimedia og nye formater, studiespesifikke programvarer til datasalene, 3D-prosjektor, mobilt produksjonssett for flerkameraopptak av prestisjeforelesninger i auditorium A, smartboards i auditoriene og lignende. Et annet konkret eksempel er ØK.ORG-miljøet, som har behov for streamingmuligheter for å kunne fortsette studiesamarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Det er viktig å påpeke at ikke alle innspill gjelder digitale innretninger. Andre omhandler det fysiske arbeidsmiljøet. Et eksempel på dette er svak ventilasjon i både auditorier og klasserom. Høgskolen har i flere undervisningsrom tilrettelagt arbeidsstasjonene (kateter) i forhold til prinsippene om universell utforming, men er p.t. ikke i mål med denne oppgaven. I enkelte av de største auditoriene vil utskifting og flytting av arbeidsstasjonene være en relativt stor jobb som i flere tilfeller vil involvere pigging, ettersom kablingen går i gulvet. Teleslynger bør også oppgraderes, også med hensyn til forelesere med nedsatt hørselsevne. Tavler (whiteboards) brukes fortsatt hyppig av forelesere, og i noen grad er også lerretene i undervisningsrommene i bruk. Ingen av disse innretningene er utskiftet siden 1995, og er i dag umulig å rengjøre uten vaskemidler (whiteboards) og flere steder revnet (lerret). Det er i denne sammenheng dessuten reist noen prinsipielle problemstillinger om bruken av teknisk utstyr i undervisningsrommene. Utvalget ser det ikke som sitt mandat å ta klar stilling til disse, men mener det likevel er viktig å fremheve dem for fremtidige diskusjoner om lærings- og arbeidsmiljø i de rette organer. For det første noteres det en tydelig frustrasjon fra flere ansatte over studentenes nettilgang i undervisningsrommene. De fleste ansatte vil nok kjenne seg igjen i situasjoner der studenter med pc og internett forstyrrer undervisningen eller mister konsentrasjonen om det faglige. Dette er selvfølgelig respektløst og demotiverende overfor forelesere som har forberedt undervisning, og irriterende for studenter som ønsker å lære. Løsningen med «å 7

8 skru av internett» er likevel litt mer komplisert enn hva man som foreleser av og til skulle ønske. Selv ved å skru av routere i undervisningsrommene, vil rekkevidden til omkringliggende sendere (som for eksempel dekker kontorer, bibliotek, vrimlearealer) som regel også gi nett til studenter på forelesning eller seminarer. I tillegg vil smarttelefoner kunne legge opp tilknytningspunkter og fordele wi-fi-signaler til andre enheter via mobilnettverket. Ved Universitetet i Agder har man imidlertid forsøkt å løse dette problemet ved å «pakke inn» undervisningsrommene med blant annet hønsenetting innebygd i veggene. En slik løsning er naturlig svært kostnadskrevende. En annen viktig problemstilling gjelder sikkerhet ved eventuelle anslag mot skolen (for eksempel terrorhandlinger). Det finnes software-varslingssystemer som enkelt og effektivt vil kunne kommunisere med pc er fremme ved forelesers plass, og på den måten potensielt redde liv. Oppsummering av tilbakemeldinger fra ansatte, studenter og studiemiljøene: Rask utskifting av videokanoner Etterstrebe funksjonelle og forutsigbare løsninger Etterstrebe størst mulig uniformitet med hensyn til operativsystemer, brukergrensesnitt og software i undervisningsrommenes pc er og annet digitalt utstyr Forbedre det fysiske læringsmiljøet, blant annet i form av forbedret ventilasjon, tiltak for universell utforming og utskifting av whiteboard-tavler og revnede lerret. Investere i teknologi som bedre takler multimedia og som tillater større fleksibilitet i undervisningssituasjonen (for eksempel streaming og podcasting) Være bevisst på mer prinsipielle problemstillinger knyttet til bruk av teknologi ved Høgskolen Prioritere ressurser til rutinemessig service av auditoriene 2.2 Tekniske tiltak Arbeidsgruppen som helhet mener at den generelle, tekniske standarden i Høgskolens undervisningsrom per i dag ikke er tilfredsstillende og vesentlig lavere enn hos UI-partnerne Høgskolen i Hedmark (HiHm) og Høgskolen i Gjøvik (HiG). Innad fører dagens situasjon til frustrasjon, mens Høgskolen risikerer alvorlig omdømmetap utad. HiLs profilering av medieog kulturfag fremstår som lite troverdig inntil undervisningsarealene oppgraderes. Samtidig øker bruken av teknisk utstyr fra studieår til studieår, blant annet som en konsekvens av voksende studenttilfang. Etter norske standarder har Høgskolen per dags dato ikke et akseptabelt teknisk nivå i sine undervisningsrom. 8

9 Arbeidsgruppen har på bakgrunn av innspill, diskusjoner og IT-avdelingens interne oppgraderingsplaner gjennomgått og vurdert ulike tiltaksområder og mulige prioriteringer. Det fremstår som klart at det vil ta år før alle utfordringer er løst og nødvendige oppgraderinger gjennomført. Arbeidsgruppen ser oppgraderingen av auditoriene som viktigst, og anbefaler at denne romtypen prioriteres i Klasserom, grupperom og datasaler bør prioriteres når auditoriene er ferdig oppgradert. Videre mener arbeidsgruppen at tre (3) av auditoriene holdes helt eller delvis utenfor de anbefalinger som gjøres med hensyn til tekniske tiltak. Dette gjelder auditorium A, B og G. Et enstemmig utvalg mener at disse auditoriene bør renoveres, og at dette vil kreve egen prosjektering: Auditorium A er et mye brukt auditorium av studier med høyt studenttilfang. I tillegg er lokalet høgskolens utstillingsvindu, blant annet med Bjørnson-forelesning, større konferanser og andre prestisjehendelser ved HiL. Per dags dato er dette lokalet lite tilfredsstillende, med hensyn til teknisk utstyr så vel som scene/tavleproblematikk. Utvalget mener at Høgskolen bør renovere Auditorium A, og tilpasse det til lokalets spesifikke bruksområder og -muligheter (eksempelvis flerkameraproduksjoner eller kino). Arbeidet med dette renoveringsarbeidet må prosjekteres uavhengig av den generelle oppgraderingen av høgskolens undervisningsrom, og i samarbeid med Statsbygg. Høgskoledirektøren henstilles til å igangsette dette. Auditorium B er høgskolens nest største forelesningssal, og er i likhet med A hyppig i bruk. Lokalet bør etter utvalgets mening totalrenoveres, med utskifting av blant annet seter og lysstyring i tillegg til AV-oppgradering. Renoveringsarbeidet må prosjekteres uavhengig av den generelle oppgraderingen av høgskolens undervisningsrom, og i samarbeid med Statsbygg. Høgskoledirektøren henstilles til å igangsette dette. Auditorium G foreslås av arbeidsgruppen oppgradert til å bli høgskolens teknologiske utstillingsvindu, med for eksempel streamingmuligheter for fjernundervisning, 3D-prosjektor og så videre (se for øvrig «Vyer for nær fremtid» nedenfor). Dette arbeidet bør prosjekteres uavhengig av den generelle oppgraderingen av høgskolens undervisningsrom, og med øremerkede midler. Høgskoledirektøren henstilles til å igangsette dette arbeidet. Diskusjon: En enstemmig arbeidsgruppe mener at prosjektorene (videokanonene) må prioriteres høyest blant foreslåtte tiltak. Foruten foreleserens egen fremtoning og stemme, er dette det viktigste arbeidsverktøyet for ansatte i undervisningssituasjonen. En annen anbefaling i den sammenheng er at IT-avdelingen til enhver tid sikrer seg at høgskolen besitter en reservebeholdning av to (2) prosjektorpærer. Mange forelesere på tvers av fag og 9

10 avdelinger benytter seg av forskjellige multimediaprogrammer i sin undervisning. For best mulig visningskvalitet må høgskolen dessuten prioritere gode lytteforhold. Innkjøp av nye høyttalere og lydstyringssystemer er i den forbindelse nødvendig. For skolens ulike film- og fjernsynsutdanninger (film- og fjernsynsvitenskap, TV-fag og Den norske filmskolen) er gode visningsmuligheter som innebærer løsninger for både bilde og lyd avgjørende for undervisningen. I forbindelse med utskifting av videokanoner mener arbeidsgruppen at også auditorium A bør inkluderes. Dette fordi Bjørnson brukes av mange, gjerne også i prestisjesammenheng, og fordi kvaliteten på videokanonen p.t. er meget dårlig. Utskifting av videokanoner i auditorium B og G gjøres samtidig med de foreslåtte renoveringer. Utvalget er klar over at utskifting av videokanoner tar tid, men ønsker primært at arbeidet skal være gjennomført til studiestart høsten Om nødvendig skal arbeidet prioriteres i rekkefølgen (auditorium) A, C, E, D, F og H. Behovet for visning av ulikt medieinnhold blir stadig større i alle romtyper. For de minste romtypene som seminarrom eller møterom er ikke videokanoner nødvendig, og utvalget anbefaler derfor at det kjøpes inn og installeres smartboards i 6 av disse. Stadig flere studenter benytter seg av egne bærbare datamaskiner i undervisningen, men på benkeradene i auditoriene er det knapphet på strømuttak. Studentene selv er opptatt av nettopp dette forholdet, og arbeidsgruppen foreslår at det prioriteres å øke antallet uttak i hvert auditorium. Dette kan løses enten ved å samle dem på noen benkerader eller spre dem utover. Utvalget foreslår at Driftsavdelingen i samarbeid med LIST utarbeider en plan på hvordan dette arbeidet kan gjøres mest hensiktsmessig. Datasalene brukes til både undervisning og eksamensavvikling. Tilbakemeldinger fra brukerne av disse rommene gjelder tastaturene, som er av eldre dato og avgir mye lyd fra tastene. Særlig i forbindelse med eksamensavvikling er dette irriterende, og utskifting av tastaturene bør prioriteres raskt. IT-avdelingen skifter ut før 1.mai Mikrofoner i auditoriene er en viktig innretning, selv om mange forelesere nok kan bli flinkere til å benytte seg av dem. Dagens utstyr er modent for utskifting. For trådløse mikrofoner bør det i forbindelse med innkjøp gjøres en vurdering i forhold til om man skal benytte seg av versjoner med batteri (dagens standard) eller ladbare. I tillegg til dette ser arbeidsgruppen det som nødvendig at teleslyngene i auditoriene remonteres for best mulig utnyttelse. Denne jobben er viktig å gjennomføre, også med hensyn til kravene om universell utforming. Montering av teleslynger bør gjøres med hensyn til at også forelesere med nedsatt hørselsevne har behov som skal ivaretas. Når auditorium A og B renoveres, bør man, i tillegg til trådløse mikrofoner, ha som standard to (2) håndholdte mikrofoner, til bruk ved konferanser eller undervisningssesjoner som involverer flere på podiet. 10

11 Lerretene i auditoriene er gamle, og i enkelte tilfeller revnet og/eller skjoldete. Ikke bare gir dette et dårlig inntrykk av høgskolens undervisningsrom, men det forringer også kvaliteten på hva enn som projiseres på dem. Det anbefales at disse skiftes omgående. Det anbefales at utskifting av lerret i auditorium A, B og G gjøres i forbindelse med renovasjon/oppgradering. Tavleundervisning gjøres fortsatt av de fleste forelesere, og oppnår ofte gode evalueringer. Tavlene (whiteboards) som står i undervisningsrommene er imidlertid overmodne for utskifting. Avtrykkene fra tusj blir ikke borte ved å pusse ut tavlen på vanlig måte, og gjør det vanskelig for studentene å lese. Per dags dato trengs rengjøringsmidler for at tavlene skal ha normal standard, og ettersom auditoriene vaskes kun på morgenen betyr det i praksis at all tavleundervisning etter klokken har forringet kvalitet. Utskifting av whiteboard er en relativt liten investering som vil gi mindre frustrasjon både hos studenter og undervisningspersonell. Arbeidsgruppen anbefaler at whiteboards skiftes ut i alle auditorier før studiestart Auditorium A trenger spesialløsning, og man bør derfor avvente innkjøp til lokalet skal renoveres. Utvalget forutsetter at nye whiteboards til klasse- og eventuelt grupperom anskaffes i løpet av Det bør i den sammenheng gjøres befaring for å avdekke behovet. Det anbefales at Driftsavdelingen følger opp initiativet. Andre forelesere foretrekker å benytte seg av skrivbare skjermer i sin undervisning. Dette finnes installert i alle med unntak av tre (3) auditorier. Utvalget foreslå å kjøpe inn til de tre resterende, for på den måten å gjøre undervisningsoppleggene uavhengige av høgskolens sentrale romplanlegging. I noe mindre omfang benyttes såkalte dokumentkamera i undervisning, for eksempel til fremvisning av boksider, magasinforsider eller gjenstander. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at denne innretningen er tilgjengelig, men foreslår at det kjøpes inn to (2) portable enheter som kan bestilles/hentes fra IT etter behov. De tekniske anbefalingene som fremmes i denne rapporten, gjelder som nevnt primært auditoriene. Mye undervisning foregår i klasserom, og arbeidsgruppen forventer at høgskolen prioriterer å oppgradere den tekniske standarden også i disse så raskt som mulig (2013). Utvalget mener imidlertid at lysstyringssystemet i klasserom S-217 (Sørhove) bør oppgraderes allerede nå. I dette rommet er det for eksempel ikke mulig å skru av tavlelys, hvilket forringer kvaliteten på powerpoint-fremvisninger eller annet mediert innhold. Undervisningssituasjoner der «teknikken slår seg vrang» er kilde til mye frustrasjon og stress blant undervisningspersonellet. For mange vil det i slike sammenhenger være behov for assistanse og teknisk hjelp fra IT. Arbeidsgruppen mener på generelt grunnlag at det krever mer ressurser og tydeligere rutiner til for å sikre at utstyret i undervisningsrommene er så optimalt driftssikkert som mulig (se nedenfor). I tillegg anbefaler utvalget at det installeres telefon i auditoriene, som kan sette foreleser raskt i direktekontakt med IT Helpdesk. 11

12 2.3 Prioriteringsliste, tekniske tiltak På bakgrunn av innkommende innspill og arbeidsgruppens diskusjoner, har utvalget skapt en prioriteringsliste over anbefalte tekniske tiltak. Disse gjelder som nevnt primært auditoriene. Som nevnt innledningsvis i denne delen forutsetter denne prioriteringslisten at Høgskolen forplikter seg til raskt å utarbeide en prosjekteringsplan for renovering og teknisk oppgradering av auditoriene A, B og G. Videre anbefales det at ikke berørte klasserom, grupperom og datasaler prioriteres i Utvalgets anbefalte prioriteringer av teknisk oppgradering er som følger: Prioritering Tiltak Merknad 1 Nye videokanoner i auditoriene, med unntak av B, G og H. Om nødvendig prioriteres arbeidet med oppgraderingen i følgende rekkefølge: A, C, E, D og F. Studiestart 2012 ANSVAR: IT UHS-leverandører kontaktes medio april 2 Strømuttak i auditorier, med unntak av A, B og G Studiestart 2012 ANSVAR: DRIFT 3 Nye tastatur i datasaler Senest 1.mai 2012 ANSVAR: IT 4 Ny standard, trådløs mikrofon i auditorier Studiestart 2012 ANSVAR: IT 5 Skifte av høyttalere i auditorier, med unntak av A, B og G Studiestart 2012 ANSVAR: IT 6 Nye lerret i auditorier, med unntak av A, B og G ANSVAR: IT / DRIFT 7 Remontere teleslynger UU-prosjekt ANSVAR: DRIFT / IT 8 Skrivbar skjerm i de 3 auditorier som mangler i dag ANSVAR: IT 9 Nye whiteboards, i alle auditorier unntatt A Studiestart 2012 ANSVAR: DRIFT 10 Oppgradering av lysstyringssystem i S217 ANSVAR:IT 12

13 11 6 Smartboards, til rom hvor videokanon er unødvendig (møterom, seminarrom) ANSVAR: IT 12 Nye interntelefoner i auditorier, til helpdesk IT ANSVAR: IT 13 2 portable dokumentkamera ANSVAR: IT Det understrekes at enkelte av disse tiltakene må iverksettes raskt, og gjennomføres i perioder med lite aktivitet i rommene (sommer 2012). Dette gjelder særlig arbeidet med utskifting av videokanoner og montering av strømuttak i auditoriene. 2.4 Kostnadsberegning, tekniske tiltak Arbeidsgruppen har gjennom sitt mandat fått i oppgave å beregne kostnader ved de anbefalte tiltakene. Den faktiske beregningen vil måtte skje i forbindelse med utarbeidelse av kravspesifikasjoner og anbudsrunder, og vil måtte være et samarbeid mellom IT, DRIFT og høgskolens økonomiseksjon. Utvalget har derfor begrenset seg til å gjøre estimater knyttet til prioriteringslisten ovenfor, og er ikke inkludert arbeidet om ikke annet er oppgitt. Tiltak Detalj Sum Utskifting av videokanoner (A, C, E, D og F) Videokanon + takfeste (6x ): ,- Kabling, tilkobling: ,- Styringspanel med IR-løsning: ,- Ekstra prosjektorpærer: (2x 5000): , ,- Strømuttak i auditorier (C, D, E, F, H) Eksempelvis (inkludert arbeid): 16 stk x 1000, x 5 auditorier: , ,- Tastatur i datasaler Kostnadsføres IT Ny standard, trådløs mikrofon (alle auditorier + to reserve) 10 x 3500, ,- Skifte av høyttalere i auditorier (C, D, E, F, H) 10 x 5000, ,- Nye lerret i auditorier (C, D, E, F, H) 5 x 5000, ,- 13

14 Remontere teleslynger i auditorier (C, D, E, F, G, H) 6x 5000, ,- Skrivbar skjerm (Smart Podium) 3x , ,- Nye whiteboards/tavler i auditorier (B, C, D, E, F, G, H) (dim. 3x1,2m) (7x 4500,-) ,- Oppgradering av lysstyringssystem i S-217 Ny kurs 5000,- Justere ly 5000, ,- 6 smartboard til seminar- og møterom? Ny interntelefon til alle auditorier 8x 3500, ,- 2 portable dokumentkamera 2x ,- TOTALT (eksklusive arbeid) ,- Arbeidsgruppen anbefaler at Drift og IT i samarbeid med økonomiseksjonen utarbeider kravsspesifikasjoner for anbud til UHS-leverandørene. Oppgaver som må gjøres i undervisningsfrie perioder (eksempelvis utskifting av videokanoner) bes prioriteres i dette arbeidet. Se for øvrig fremdriftsplan i kapittel Andre forhold En rapport som denne kan ikke dekke alle tenkelige problemstillinger knyttet til oppgradering av undervisningsrommene, ei eller imøtekomme alle særskilte behov. For arbeidsgruppens del har det vært viktigst å komme opp med konkrete forslag som vil forbedre undervisningssituasjonen til både studenter og ansatte. Dette betyr blant annet at andre, viktige forhold har blitt utelatt fra diskusjonen. Eksempelvis er spørsmålet om leverandøravtaler om streaming- og videokonferansetjenester ikke blitt reist, selv om det hører naturlig sammen med enkelte av denne rapportens anbefalinger. Det henvises i den forbindelse til SAK-rapporten. Utvalget vil her likevel peke noen andre relevante forhold i arbeidet med å sikre god kvalitet i undervisningen og forutsigbarhet for brukerne av undervisningsrommene. Det første gjelder universell utforming av arbeidsstasjonene. I de fleste undervisningsrom er det i dag blitt montert hev/senkbord for foreleser. Det mangler imidlertid i 8 rom (i 14

15 henholdsvis Gamlebygget, Paviljongen og DownHil). Arbeidsgruppen anbefaler at dette arbeidet prioriteres, og gjennomføres før studiestart høsten Videre er det på sin plass å minne om de prinsipielle diskusjoner som har blitt løftet frem i tilbakemeldinger fra ansatte (se ovenfor). Dette gjelder blant annet vurderinger om innføring av digitale varslingssystemer, og muligheter for å «skru av» det trådløse nettet. Etter utvalgets oppfatning er det vel så viktig at Høgskolen i Lillehammer, i kraft av å være arbeidsgiver, tilbyr kurs og opplæring til bruk av nytt utstyr. Terskelen for å benytte seg av spesielt nye, digitale løsninger er for mange stor. Mange føler det man kan kalle en «digital generasjonskløft» på kroppen, og vegrer seg for å ta nytt utstyr i bruk foran studenter. I tillegg opplever mange ansatte frustrasjon over manglende driftssikkerhet og over å møte divergerende utstyr fra undervisningsrom til undervisningsrom. Høgskolens utfordringer med undervisningsrommene kan med andre ord ikke løses alene ved å investere i nytt utstyr, selv om velfungerende løsninger selvfølgelig er en nødvendighet. Kursing av ansatte, for eksempel i tiden rundt semesteravslutning, vil høyst sannsynlig merkbart redusere antallet «tekniske kriser» resten av studieåret. Utvalget vil dessuten foreslå at rutinene for mottakelse av nye ansatte følges bedre opp, og at denne «startpakken» også inkluderer bruk av teknisk utstyr i undervisningsrommene. Selv med høyere kompetanse blant brukerne, vil det alltid være behov for oppfølging av det tekniske utstyret i undervisningsrommene. På dette området er situasjonen etter utvalgets mening svært lite tilfredsstillende. Dagens ressurssituasjon er ikke forenlig med aktivitetsnivået på høgskolen for øvrig. Ressursknapphet medfører blant annet at den rutinemessige service som kreves for å holde undervisningsrommene i tilstrekkelig stand og undervisningen mer forutsigbar, blir skadelidende. Det er svært beklagelig, og situasjonen står i skarp kontrast til tilstanden hos våre partnere på Innlandet. Utvalget savner dessuten en klarere ansvarsfordeling med hensyn til driften av høgskolens undervisningsrom. Arbeidsgruppen henstiller Høgskolens ledelse til å ta dette faktum på alvor, og i samråd med IT- og Driftsavdelingen finne en ressursløsning som sikrer best mulig service og driftssikkerhet i undervisningsrommene. Arbeidsgruppen mener at én stilling bør ha hovedansvar for teknisk drift og service av undervisningsrommene som sin fastlagte arbeidsinstruks. Sett i forhold til at det er i undervisningsrommene at høgskolens primæroppgave utføres, er dette etter utvalgets oppfatning en rimelig investering. 2.6 Oppsummering I dette kapitlet av rapporten har arbeidsgruppen redegjort for hvilke tiltak den mener er nødvendig å gjennomføre for å heve standarden i høgskolens undervisningsarealer. Diskusjonene har munnet ut i en prioriteringsliste etterfulgt av et enkelt kostnadsoverslag (hvor arbeidet ikke er inkludert). I tillegg har kapitlet skissert noen mer generelle tiltak som bør iverksettes. 15

16 Det anbefales at de tekniske tiltakene i første omgang gjøres i auditoriene, og over 2012-budsjettet. Klasserom, grupperom og andre romtyper bør prioriteres i Prioriteringslisten forutsetter egne prosjekteringer av auditorium A, B og G de to førstnevnte for renovering og sistnevnte for teknisk oppgradering (se kapittel 3). Det er viktig å understreke at dette arbeidet kommer i gang raskt, for den tekniske standarden p.t. er like svak i disse lokalene som i høgskolens øvrige auditorier. I møte med Høgskoledirektøren har arbeidsgruppen mottatt positive signaler på dette forslaget, og det forventes at ledelsen ved HiL initierer prosjektering våren Utskifting av videokanoner og montering av strømuttak for studenter prioriteres høyest. Dette arbeidet bør gjennomføres sommeren IT og Drift utarbeider, i samråd med økonomiseksjonen, nødvendige kravsspesifikasjoner og anbud til leverandørene i UHS-sektoren. Øvrige tekniske prioriteringer finnes gjengitt i 2.3. Her skisseres også fordeling av ansvar for å få de enkelte tiltak gjennomført. Etter prinsippene om universell utforming anbefales det at det kjøpes inn og monteres hev/senkkateter i de av undervisningsrommene som per dags dato mangler (8 rom). Det anbefales at høgskoleledelsen, sammen med IT og Drift, utarbeider en plan som sikrer menneskelige ressurser til drift og rutinemessig service av teknisk utstyr i undervisningsrommene. Rutiner bør nedfelles i relevante instrukser og strategidokumenter. Det anbefales at høgskolen vurderer å tilby jevnlig kursing av ansatte i bruk av nytt og eksisterende utstyr og programvare. 16

17 3. Vyer for nær fremtid Tatt i betraktning at det er mange tunge prioriteringer som skal gjøres ved høgskolen, anser arbeidsgruppen det ikke som realistisk å løfte ønsker om framtidens undervisningsarenaer ut i uante proporsjoner. Vi vil likevel understreke nok en gang at den tekniske standarden i høgskolens undervisningsrom er lite tilfredsstillende og langt under nivået til institusjoner det er naturlig å sammenligne seg med (HiHm, HiG). Å gjøre fremtidsrettede investeringer på dette feltet vil etter utvalgets mening blant annet ha positiv effekt i form av fleksibilitet for ansatte og studenter, gi rom for nye og kreative undervisningsformer, og i også kunne bidra til å løse enkelte av høgskolens akutte arealutfordringer. Dersom høgskolens mediesatsning skal ha troverdighet utad, må det prioriteres langt tydeligere i institusjonens kommende budsjetter. Arbeidsgruppen anmoder høgskoleledelsen om å ta dette arbeidet på alvor i årene som kommer. Når det her snakkes om vyer eller fremtidsvisjoner, er det altså viktig å ha klart for seg at det nettopp ikke er tale om luftige ideer eller science fiction-løsninger. Tvert imot er forslagene som stilles tiltak som allerede er godt implementert andre steder i UHS-sektoren. Om man skal snakke om fremtidsvisjoner i forbindelse med den tekniske standarden i høgskolens undervisningsrom, gjelder dette med andre ord å løfte standarden til en akseptabelt nivå i norsk sammenheng. Med utgangspunkt i høgskolens økonomiske situasjon p.t., vil arbeidsgruppen anbefale 3 standardhevende tiltak som er mulig å realisere med relativt sett begrensede kostnader: Renovering av auditorium G, som utstyres med flere moderne teknologiske løsninger enn andre undervisningsrom. Et slikt spydspissrom vil kunne fungere som et testrom for forskjellige pedagogiske og didaktiske løsninger. o Et slik rom bør f.eks inneholde muligheter for: Streaming og opptak/opplasting av undervisning Dette kan også sees i lys av universell utforming Oppfanging av lyd fra forelesere og deltakere Skrivbare skjermer + dobbelt sett for projektering (kunne vise to ting samtidig) Mottak av forelesning fra folk som er lokalisert andre steder. State-of-the-art visningsutstyr, blant annet med 3D-teknologi og superb lydgjengivelse. Dette er særlig viktig for høgskolens film- og fjernsynsfag (film- og fjernsynsvitenskap, TVF, DNF). Teknisk oppgradering av auditorium G krever, som nevnt i kapittel 2, egen prosjektering. Her bør også representanter for film- og fjernsynsutdanningene ta del. Det forventes at planleggingsarbeidet igangsettes våren Arbeidsgruppen vil dessuten minne om at et slikt rom idet det står ferdig antakelig vil oppleve stor pågang. Dette vil antakelig skape krevende utfordringer og prioriteringer for studieadministrasjonen. 17

18 Videre er det ønskelig med grupperom for studentene med 50 -skjermer som studentenes bærbare PCer kan kobles til. Mulighet for kommunikasjon med andre utenfra (Adobe Connect, Lync eller Elluminate f.eks) Skrivbare skjermer Arbeidsgruppen vil dessuten fremheve at Høgskolen i større grad enn i dag skal satse og legge til rette for teknologiske løsninger som tillater undervisning fra egne kontorer. Dette kan for eksempel dreie seg om å gi ansatte som ønsker det skrivbare skjermer på kontoret, samt PCer, software og nødvendig hardware som tillater at man kan gjennomføre undervisningsopplegg fra eget kontor. Dette gir rom for mer fleksible og i enkelte tilfeller også mer pedagogisk hensiktsmessige løsninger. I tillegg vil denne formen for undervisning gi større rom for fjernundervisning og i noen grad lette på trykket mot overoppfylte undervisningslokaler. 18

19 4. Veien videre Denne rapporten påpeker hvilke tiltak som bør gjøres for å gi høgskolens undervisningsrom en akseptabel standard. Rapporten foreslår også en prioritering av disse tiltakene. Samtidig er utvalget klar over at beslutningsmyndigheten for å få gjennomført disse tiltakene tilhører andre instanser ved Høgskolen. I denne delen av rapporten presenteres likevel det IT og Drift mener er en realistisk fremdriftsplan for de viktigste tiltakene. Auditorium A og B er allerede innmeldt til Statsbygg som renovasjonsobjekter. Auditorium B vil prioriteres først i dette arbeidet. I det videre oppgraderingsarbeidet skilles det mellom a) full oppgradering og b) midlertidig oppgradering. Dette gjelder auditoriene C, D, E, F og G (i prioritert rekkefølge). Det garanteres for at minst to (2) av disse auditoriene er fullt oppgradert ved studiestart 2012, men det siktes mot alle fem. For de av auditoriene som ikke er blitt fullt oppgradert til studiestart 2012, garanteres midlertidig oppgradering. Midlertidig oppgraderte auditorier garanteres fullt oppgradert senest ved skolestart Dette gjelder også auditorium G, uavhengig av eventuell egen prosjektering (se ovenfor). Med full oppgradering menes: Kateteret fjernes og erstattes av hev/senk-bord Betongen i gulvet skjæres opp og all kabling termineres i en brønn Ny videokanon og lydanlegg installeres Eksisterende styringsanlegg oppgraderes Nytt lerret tilpasset videokanon 1 stk. ny whiteboardtavle Strømuttak fordelt ut over noen benkerader Arbeidsplassen til foreleser utformes med hensyn til prinsippene om universell utforming Det etableres integrert arbeidsplass for rullestolbrukere på første sitterad Med midlertid oppgradering menes: Ny videokanon og omprogrammering av styringspanel Kabling fra kateter til utstyr Nytt lerret 1 stk. ny whiteboardtavle 19

20 5. Avslutning og anbefalinger Arbeidsgruppen som helhet mener at den generelle, tekniske standarden i Høgskolens undervisningsrom per i dag ikke er tilfredsstillende og vesentlig lavere enn hos UI-partnerne Høgskolen i Hedmark (HiHm) og Høgskolen i Gjøvik (HiG). HiLs profilering av medie- og kulturfag fremstår som lite troverdig inntil undervisningsarealene oppgraderes. Deler av utstyret man i dag finner i auditoriene ble anskaffet og implementert så tidlig som Samtidig øker bruken av teknisk utstyr fra studieår til studieår, blant annet som en konsekvens av voksende studenttilfang. Etter norske standarder har Høgskolen per dags dato ikke et akseptabelt teknisk nivå i sine undervisningsrom. Konsekvensene er alvorlige: Manglende driftssikkerhet og uforutsigbarhet hos brukere Begrensede muligheter for fleksibel undervisning Lite rom for teknologisk entreprenørskap Lite tilfredsstillende løsninger, med hensyn til universell utforming Alvorlig omdømmetap Høgskolens undervisningsrom må moderniseres. Manglende og usikker nettilgang, upålitelige datamaskiner, skadede prosjektorer og en rekke andre forhold reduserer kvaliteten på undervisningen for både studenter og ansatte og er allerede i ferd med å gi Høgskolen i Lillehammer et rufsete renommé. Det anbefales derfor på det sterkeste at Høgskolens styre og ledelse i fremtiden tar dette arbeidet på større alvor. Når dette er sagt, erkjenner utvalget at alle utfordringer ikke kan løses over natten. Et felles Innlandsuniversitet vil for eksempel stille krav til betydelige tekniske investeringer på tvers av ulike campuser, blant annet i form av videooverføring av forelesninger eller lignende. En større teknisk og økonomisk samordning med de andre høgskolene er derfor nødvendig i nær fremtid. Arbeidsgruppens anbefalinger Denne rapporten har foreslått en rekke tiltak for å bedre situasjonen i undervisningslokalene ved Høgskolen i Lillehammer. Rapporten er skrevet med utgangspunkt i et brukerperspektiv, og henviser til SAK-rapporten (2012) for diskusjoner og anbefalinger av mer teknisk art. Det anbefales at disse rapportene sees i sammenheng når beslutninger skal treffes. Anbefalingene som her fremmes, omfatter a) tiltak av teknisk art eller tiltak etter prinsippene om universell utforming; og b) anbefalinger av generell art. Generelle anbefalinger: Det anbefales at høgskolens ledelse prioriterer arbeidet med å sørge for at undervisningsrommene oppfyller akseptabel teknisk standard, på kort og lang sikt. 20

21 Dette inkluderer både strakstiltak og mer langsiktig planlegging av hvordan institusjonen best mulig kan imøtekomme fremtidige teknologiske behov. Høgskolens sentrale styringsdokumenter (serviceerklæring, handlingsplan, IKTstrategi) bør konkretiseres med hensyn til relevante service- og oppgraderingsrutiner Høgskolens ledelse bør være tydeligere med hensyn til ansvarsfordeling med hensyn til drift og service av undervisningsrommene. Høgskolens ledelse bør sørge for tydeligere instruks til rette instans, om jevnlig oppsyn og rutinemessig service av undervisningsrommene. Rutiner må nedfelles i relevante dokumenter (for eksempel IKT-strategi) og gjøres allment tilgjengelig for studenter og ansatte. Det må sørges for at IT Helpdesk alltid er tilgjengelig for å ta hånd om akutte situasjoner i undervisningsrom. Høgskolens daglige drift er avhengig av at disse funksjonene fungerer optimalt. Høgskoleledelsen bør initiere en gjennomgang av hvilke ressursbehov IT og DRIFT har for å løse oppgaver og utfordringer i høgskolens undervisningsrom. Behovet for ressurser med primæroppgaver knyttet til drift og service av undervisningsrom, er etter utvalgets mening av største betydning for å sikre god kvalitet i undervisning. Høgskolens sentraladministrasjon anbefales å iverksette jevnlig kursing av ansatte i bruk av ny og eksisterende utstyr i undervisningsrommene. Dette vil etter arbeidsgruppens vurdering redusere antallet akutte «kriser» og gjøre frustrasjonen blant undervisningspersonellet vesentlig mindre. Inkludert i nytilsattes «startpakke» bør også være opplæring i bruk av undervisningsrommenes tekniske fasiliteter. Det foreslås renovering av auditorium A og B, samt en teknisk oppgradering av auditorium G. Prosjekteringen av disse arbeidene bør initieres våren 2012, og gjennomføres innen 1.mars Det anbefales at høgskolens ledelse foretar en vurdering av hvorvidt digitale varslingssystemer bør innføres. Det anbefales at de mer prinsipielle diskusjonene om de undervisningsmessige konsekvenser av digital teknologi eventuelt løftes videre inn til berørte organer (arbeidsmiljøutvalg, verneombud, studienemd etc.) Tiltak av teknisk art og tiltak etter prinsippene om universell utforming: Det anbefales at de tekniske tiltakene i første omgang gjøres i auditoriene, og over 2012-budsjettet. Klasserom, grupperom og andre romtyper bør prioriteres i Prioriteringslisten forutsetter egne prosjekteringer av auditorium A, B og G de to førstnevnte for renovering og sistnevnte for teknisk oppgradering (se kapittel 3). Det er viktig å understreke at dette arbeidet kommer i gang raskt, for den tekniske standarden p.t. er like svak i disse lokalene som i høgskolens øvrige auditorier. I møte med Høgskoledirektøren har arbeidsgruppen mottatt positive signaler på dette forslaget, og det forventes at ledelsen ved HiL initierer prosjektering våren

22 Utskifting av videokanoner og montering av strømuttak for studenter prioriteres høyest. Dette arbeidet bør gjennomføres sommeren IT og Drift utarbeider, i samråd med økonomiseksjonen, nødvendige kravsspesifikasjoner og anbud til leverandørene i UHS-sektoren. Øvrige tekniske prioriteringer finnes gjengitt i 2.3. Her skisseres også fordeling av ansvar for å få de enkelte tiltak gjennomført. Etter prinsippene om universell utforming anbefales det at det kjøpes inn og monteres hev/senkkateter i de av undervisningsrommene som per dags dato mangler (8 rom). Lillehammer, 19.april 2012 Kjetil Viken Liv Overhalden Kai Gjessing Margrete Rundtom Marius Amundsen Steinar Hov Alexander Løtvedt Christian Krogh Jo S. Moseng 22