Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid"

Transkript

1 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 36 Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Levende faktorer Planter Planteetende dyr Rovdyr Sopp Mikroorganismer Ikke-levende faktorer Jordsmonn med næringssalter Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid Vann med oppløste forbindelser Temperatur Vind, lys, bølger

2 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 37 Viktige økologiske begreper Individ Populasjon av en art Samfunn Økosystem Biosfæren Et individ En art En populasjon = en bestand Et samfunn Et økosystem Biosfæren Et næringsnett... En næringskjede... Produsenter... Forbrukere = konsumenter... Nedbrytere... Ikke-levende (abiotiske) faktorer Levende (biotiske) faktorer er en enkelt organisme. Du er et individ, og gråspurven i parken er et annet individ består av alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få forplantningsdyktig avkom. Alle mennesker hører til samme art er flere individer av samme art som lever i et område og har mulighet til å forplante seg med hverandre. Alle rotter på en søppelplass vil normalt høre til samme populasjon er alle populasjonene som lever i et område og kan påvirke hverandre. Samfunnet i en skog består av alle dyr og planter, sopp, bakterier og andre organismer som lever der. Vi skiller ofte mellom dyresamfunn og plantesamfunn er et avgrenset område med levende og ikke-levende faktorer som påvirker hverandre. Økosystemene er normalt selvforsynt med alt unntatt energi, som må tilføres utenfra er alle steder på og nær jorda der det lever organismer viser oss hvem som spiser hvem i et økosystem. Består av flere næringskjeder er en liten del av næringsnettet. Det består av en produsent som spises av en forbruker osv., f.eks. gras insektlarve trost rev omdanner uorganiske forbindelser til organiske forbindelser, vanligvis gjennom fotosyntese. De fleste planter lever som produsenter spiser og bruker de organiske forbindelsene plantene har produsert. Dyr er forbrukere er bakterier og sopp og andre organismer som lever av døde organismer og avfall fra dem som de omdanner til uorganiske forbindelser er alt ikke-levende i økosystemet, som luft, vann og temperatur er alt levende i økosystemet, som planter, dyr, sopp og bakterier

3 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 38 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser flere næringskjeder i et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som de blir påvirket av ikkelevende faktorer. Små forandringer vil gjøre at mye av det andre også forandres.

4 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 41 CO 2 Lys CO 2 + H 2 O C 6 H 12 O 6 + O 2 Andre organiske forbindelser H 2 O Mineraler Grønne planter er produsenter. De produserer energirike organiske forbindelser av energifattige uorganiske forbindelser. I tillegg blir det dannet oksygen ved denne prosessen, som vi kaller fotosyntesen.

5 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 43 Gårdsbruk Isbre Hage Hogstfelt Tjern Brannflate Myr Lynghei Mange steder i Norge er det skogen som avslutter suksesjonen.

6 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 45 Før Nå Innsjøen blir først til myr og avslutter som klimakssamfunnet barskog.

7 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. x47 Konkurranse om næring Vannets bæreevne Antall Få store fisk Mange små fisk Da ørreten ikke lenger ble fisket på, økte populasjonen. Samtidig gikk størrelsen på hver fisk ned.

8 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 49 Utvandring Fødsler Død Innvandring Populasjonsveksten kan være positiv (grønne piler) eller negativ (blå piler).

9 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 51 Eksempler på tetthetsuavhengige og tetthetsavhengige faktorer. Tetthetsuavhengige faktorer Virker uavhengig av antallet individer og tettheten i populasjonen. Eksempler: vind, nedbør, temperatur, flom, brann, tørke Tetthetsavhengige faktorer Virker inn når populasjonen er stor og tettheten høy. Eksempler: mat, leveområde, reirplass, vann, sykdom, stress Konkurranse innenfor arten (intraspesifikk konkurranse), f. eks. konkurranse om mat mellom to kråker Konkurranse mellom arter (interspesifikk konkurranse), f. eks. konkurranse om mat mellom kråke og skjære

10 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 52 Kurven viser eksponentiell vekst (J-kurve). Populasjonsstørrelse Tid Populasjonsstørrelse Plass Mat Avfallsstoffer Sykdommer Rovdyr Pila som peker nedover, står for alle de faktorene som hindrer videre vekst i populasjonen. En J-kurve blir derfor til en S-kurve også kalt sigmoidkurve. Antallet individer i populasjonen stabiliserer seg rundt bæreevnen. Økosystemets bæreevne Tid

11 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s Fangstrate År Lemen har lenge hatt sykliske populasjonssvingninger. Dette kan være i ferd med å forandre seg. Andreaksen viser fangst raten, dvs. fangsten per 100 feller.

12 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 54 Populasjonsstørrelse Overbefolkning Sykdom Stress Rovdyr Matmangel Bedre plass Mer mat Færre rovdyr Bedre helse Mindre stress Tid Det er mange tetthetsavhengige faktorer som kan føre til sykliske populasjonssvingninger hos en art, her vist med en M-kurve.

13 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s Norge, målt i millioner Verden, målt i milliarder År 2012 Den norske befolkningsveksten har vært annerledes enn veksten for hele verden. Hva kan være årsaker til det?

14 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s i ca. år 2050 Milliarder mennesker i ca. år 2030 i år 2012 i år 1999 i år 1987 i år i ca. år Svartedauden 2 i ca. år i ca. år Framtida År f.kr. År e.kr. 0 Både jordbruksrevolusjonen for 8000 år siden og industrirevolusjonen på 1800-tallet førte til økt vekst i folketallet. Nå avtar økningen, og fra rundt 2060 av vil vi kanskje få nedgang.

15 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 57 Antall barn ( i gjennomsnitt) per kvinne i noen land i Land Niger 7,06 Somalia 6,29 Afghanistan 6,26 Pakistan 3,42 India 2,63 Verden 2,60 Sverige 1,98 Norge 1,95 Kina 1,60 Thailand 1,58 Europa 1,52 Italia 1,40 Japan 1,39 Portugal 1,32 Antall barn Europa År 2010 Alder Menn Kvinner Prosentvis fordeling 25 Afrika År 2010 Alder Menn Kvinner Prosentvis fordeling 25 Befolkningspyramider for Europa og Afrika i Hva skyldes forskjellene i alderssammensetningen, tror du?

16 Kosmos SF Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 59

17 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 61 Hogstflate Barskog Smyle Geitrams Bringebær Bjørk Gran Vannets bæreevne Konkurranse om næring Antall Få store fisk Mange små fisk

18 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 62 Antall Estimert elgbestand Antall dyr felt under jakt År Estimert reinbestand Antall År

19 Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 63 Okular Grovstiller Finstiller Objektiver Objektbord Lysblender Lampe Ganget med Okularstørrelse Objektivstørrelse = Total forstørrelse X X X

KOSMOS. 2: Endringer i naturen Figur side 37. Individ. Populasjon av en art. Samfunn. Økosystem. Biosfæren. Viktige økologiske begreper.

KOSMOS. 2: Endringer i naturen Figur side 37. Individ. Populasjon av en art. Samfunn. Økosystem. Biosfæren. Viktige økologiske begreper. 2: Endringer i naturen Figur side 37 Viktige økologiske begreper Individ Et individ En art er en enkelt organisme. Du er et individ, og gråspurven i parken er et annet individ. består av alle individer

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

Kosmos YF. BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24. Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet?

Kosmos YF. BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24. Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet? BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24 Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet? BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 26 Ikke-levende del Levende

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 11: Populasjonsbiologi Figur s. 359 Antall individer i populasjonen f > d Antall individer i populasjonen Tid f < d Antall individer i populasjonen Tid f = d Tid Når fødselsraten er høyere

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling 007-043-Kosmos-PB.qxp:041308-kap 1 08-07-11 13:11 Side 7 Hovedområde: Bærekraftig utvikling DU SKAL KUNNE beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene

Detaljer

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er Hovedområde: Bærekraftig utvikling Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er A) distriktspolitikk B) Rio

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.

1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren. 1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst 1.6.1 b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Svar på oppgaver Mange typer ekorn, men alle heter Sciurus? LES OG SVAR 1.1 En organisme er et levende vesen. 1.2 En art består av alle individer som likner

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL

- for enk let. Naturfag for yrkesfag. Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL - for enk let fo re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL 6 fordi vi bare har én jord Dette kapitlet handler om hvordan vi kan ta best mulig vare på jorda

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

SUKSESJON I EN INNSJØ

SUKSESJON I EN INNSJØ SUKSESJON I EN INNSJØ Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset hentet fra læreplanen i naturfag I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene fra læreplanen i naturfag: Forskerspiren

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Fiskerapport Lustadvatnet

Fiskerapport Lustadvatnet 2010 Fiskerapport Lustadvatnet Ingrid Elisabeth Bye Lønvik Mære Landbruksskole 3NA 11.10.2010 Forord Denne undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Steinkjer Kommuneskoger. Hensikten med prøvefisket var

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10

Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10 2 Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10 Obeservasjon: lommelykta lyser ikke Hypotese 1: batteriene virker ikke Hypotese 2: lyspæra virker ikke Eksperiment: skifte batterier Eksperiment:

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate"

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. Legolas Hank Baileygate Feltarbeid i skog Ikke-levende og levende miljøfaktorer Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate" Innledning I denne aktiviteten skulle vi undersøke et avgrenset skogsområde rett nord

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

Fordeling av totalscore (0-10):

Fordeling av totalscore (0-10): 0-10 poeng per oppgave. Vekting (innen denne delen av eksamen): Oppgave 1, 25% Oppgave 2, 13% per delspørsmål Oppgave 3, 6% per delspørsmål Oppgave 4, 5% per delspørsmål Fordeling av totalscore (0-10):

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring 1 Økologi ØKOLOGI 15 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket,

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Eilen Arctander Vik Norsk Vannforenings Vannprisseminar 2017 NVE 5.04.2017 Helhetlig Vannforvaltning?

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 5: Hvordan organismene i naturen lever i et innviklet samspill med h verandre og med

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI VÆ G VIND Lære om: Høy Middels Lav Hva en meteorolog gjør. måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse Mylder grunnbok side 6-27 Hvorfor vi har like typer vær. Høy måloppnåelse:

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

NATUR OG UNIVERS. Elevbok. Bokmål

NATUR OG UNIVERS. Elevbok. Bokmål KIRSTEN FISKUM / ERIK STEINEGER NATUR OG UNIVERS 2 Elevbok Bokmål J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Anders G. Finstad, Ingerborg Palm-Helland, Trygve Hesthagen, Anders Foldvik og et al. Fiskefaunaen blir aldri som før Norsk fiskefauna artsfattig

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 23.05.08. Sensur faller innen 13.06.08. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 ÅRSPLAN I Natur og Samfunnsfag FOR 4. TRINN 2015/2016. Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Udir UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 Næringskjede Miljøvern fortelle

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer