LC331D IT, miljø og samfunn

Transkript

1 LC331D IT, miljø og samfunn Leksjon 1 IT og miljø Utviklet: Høsten 2007 Oppdatert: Juni, 2011 Forfatter: Beate Ellerås Atkinson Opphavsrett: Forfatter og AITeL

2 Innholdsfortegnelse 1.1. Innledning IT og miljøpåvirkning Utrangert utstyr Karbonutslipp Positiv påvirkning på miljøet... 6 Teleworking... 6 Fremtidige områder for CO2-gevinster fra IKT... 7 Miljøovervåkning og -vern Initiativer fra det offentlige Globale initiativer FNs Klimakonvensjon Internasjonalt press EU øker satsningen på IKT i miljøarbeidet Norske initiativer Offentlige miljøkriterier for innkjøp Miljøsertifisering av IT-drift Bærekraftig IT-drift Dagens IT-strategier Utilsiktede miljøkonsekvenser av dagens IT-drift Anbefalinger for miljørettet IT-drift Oppsummering

3 1.1. Innledning Temaet IT og miljø handler rett og slett om hvordan vår bruk av informasjonsteknologi påvirker miljøet vårt. Akkurat som du påvirker miljøet når du setter deg i en bil og kjører av gårde, så påvirker du også miljøet når du bruker IT. Og akkurat som når du har et valg mellom bilen og bussen, så har du også valg når du benytter informasjonsteknologi, selv om du kanskje ikke har tenkt så mye over det. Inntil nylig har svært få organisasjoner brydd seg med kraftkostnader og CO2-utslipp, men over de siste årene har oppmerksomheten omkring denne problematikken økt kraftig. Intens dekning fra media har bidratt til å skape millioner av miljøaktivister verden over, noe som i økende grad påvirker kjøpsavgjørelser på både konsument- og forretningsnivå. Nå dreier det seg ikke lenger om hvorvidt en bedrift trenger å bry seg, men hvor mye det vil koste å gjøre ingenting. I forlengelsen av denne utviklingen begynner vi nå sånn smått å se begrepet grønn IT (bruk green IT som søkeord og se hva du får) både i Norge og resten av verden det vil si miljøvennlig bruk av IT. Men før vi begynner å snakke om miljøvennlig bruk, så må vi se litt på hvordan IT faktisk påvirker miljøet før vi ser på hvordan dette eventuelt kan endres. Måtene IT påvirker miljøet utgjør dermed første del av denne leksjonen. Vi kommer da blant annet til å dekke IKT sektorens carbon footprint (jeg velger å beholde det engelske uttrykket, da begrepet karbon-fotavtrykk ikke enda er blitt en del av det norske språket). Vi vil deretter dekke de nye norske offentlige miljøkriteriene for IKT-anskaffelser som kom høsten 2008 og mulige krav til miljøsertifiseringer innenfor denne sektoren. Til slutt vil vi se på økonomi og bedriftsstrategiske beslutninger i forhold til grønn IT-satsning i bedrifter. 3

4 1.2. IT og miljøpåvirkning Informasjonsteknologi kan påvirke miljøet vårt både positivt og negativt. Vi skal først se på de negative påvirkningene som IT har, før vi avslutter med de positive mulighetene som denne teknologien gir oss Utrangert utstyr I dagens forbrukersamfunn så har vi en tendens til bytte ut PCer og mobiltelefoner lagt oftere enn for eksempel kjøleskap, TV og komfyr, noe som gir oss et formidabelt søppelproblem. I tillegg inneholder både PCer og mobiltelefoner miljøskadelige avfallsstoffer (spesialavfall). Utrangert IT-utstyr og annet elektronisk avfall er et økende problem som mange kanskje ikke er klar over, både i Norge og internasjonalt. En PC i en bedrift eller en organisasjon har en gjennomsnittlig levetid på tre år, i tillegg til at de aller fleste nordmenn har minst en PC i hjemmet. Antallet PCer har på verdensbasis passert 1 milliard enheter ifølge Gartner Group 1. Hvis dette tempoet fortsetter vil antallet øke til 2 milliarder enheter i Når disse maskinene blir gamle og byttes ut, må de behandles riktig. Berget med utrangert IT-utstyr vokste i 2008 (nye tall var ikke tilgjengelig per juni 2011) med over 27 tonn/år i Norge og det er ingen grunn til å anta at dette har minket (i tillegg kommer alt øvrig EEavfall 2, som hvite- og brunevarer). Styrket økonomi gjør at vi bytter ut IT-utstyr i et raskere og raskere tempo både privat og i bedrifter. Årlig oppstår det omlag tonn EE-avfall i Norge. Mesteparten av dette er plast og metaller, men avfallet inneholder også betydelige mengder miljøgifter som bly, kvikksølv, flammehemmene midler, PCB og kadmium. Disse giftstoffene kan gi store skadevirkninger på mennesker, dyr og natur, dersom de ikke blir sortert ut og behandlet på riktig måte. Dette betyr at økt bruk av IT fører til et økende problem med både store mengder spesialavfall og annet avfall som plast og metall. 1 Gartner Group er verdens fremste forsknings- og rådgivningsfirma innenfor IT-sektoren; 2 Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) er definert som produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendig for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske og/eller elektroniske delene. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet eventuelt bemyndiger avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE produkter. 4

5 Karbonutslipp Konsulentfirmaet Gartner Group 3 estimerte i 2007 (noen ny rapport har ikke vblitt utarbiedet per juni 2011) at den global informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) industrien bidro til cirka 2 % av de totale CO2-utslippene i verden. Til sammenlikning er dette helt likt utslippene til den mer omtalte flyindustrien. Estimatet på om lag 2 % av totale utslipp inkluderer blant annet bruksfasen av PCer, servere, kjøling, stasjonær og mobil teknologi, LAN, telekommunikasjon på kontoret og printere. Inkludert i estimatet er også energien som brukes i design, tilvirkning og distribusjon av PCer og mobiltelefoner. All kommersiell og offentlig infrastruktur for informasjonsteknologi og telekommunikasjon er medregnet, samt konsumentproduktene PC og mobiltelefon. En annen studie utført av konsulentselskapet McKinsey 4 anslår at selve utslippsmengden (antall tonn) som skyldes informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil dobles innen McKinsey hevder at denne doblingen i utslippsmengde fra IT-industrien vil skje på tross av at såkalte smarte informasjons- og kommunikasjonsteknologier (som hjelper til med energisparing og forbedrer utnyttelsen i energinettene) alene vil kunne være med å senke klodens totale CO2-utslipp med så mye som 15 % innen Det er også slik at PCer og mobiltelefoner blir mer og mer energieffektive, men både dette og det faktum at smarte teknologier vil kunne redusere de totale utslippene med opptil 15 % spises i stor grad opp på grunn av økt brukt av IKT i særlig India og Kina, men også resten av verden. Dette betyr altså at selv om det spås at verdens totale CO2-utslipp vil kunne reduseres til dels betraktelig ved hjelp av IKT, vil antallet tonn med CO2-utslipp som skyldes spesifikt IKTindustrien likevel dobles. En økning som skyldes at bruken av IKT øker kraftig verden over, og særskilt i utviklingsland. Rapporten konkluderer på bakgrunn av dette med at hvis IKT-sektoren ønsker å hjelpe til i kampen mot klimaendringer, heller enn å hindre den, så må industrien få kontroll på sin egen utvikling. Utslippene fra datasentre, telekommunikasjonsnettverk, samt tilvirkning og bruk av produktene i bransjen må ned videre i årene som kommer. 3 Gartner Symposium/ITxpo 2007 Emerging Trends 4 Studie utført av McKinsey for Global esustainability Initiative (GeSI) (en interessegruppe i industrien) og the Climate Group (et offentlig organ) 5

6 Positiv påvirkning på miljøet Når informasjons- og kommunikasjonsteknologi har en positiv påvirkning på miljøet, så er dette i oftest gjennom utvikling av maskin- og programvare for såkalt teleworking og utvikling av teknologi til bruk i miljøforbedrende arbeid. Nå viser det seg, som vi straks skal se, imidlertid at hypotesene om virkningen av teleworking ikke helt har slått til, mens informasjonsteknologiske systemer til bruk i miljøverningsarbeid har vist seg særs nyttig. Teleworking Teleworking er et begrep som ikke har noe godt norsk substitutt. Teleworking skjer når IKT brukes til å muliggjøre at arbeid utføres i fysisk avstand fra den tradisjonelle arbeidsplassen, og inkluderer blant annet: Hjemmekontor når en ansatt arbeider hjemmefra i stedet for å reise til arbeidsgivers eller kundens lokaler. Mobil teleworking tjenester og maskinvare som gjør ansatte i stand til å utføre tjenester på veien, dvs. mens man reiser eller ute hos en kunde og liknende. Funksjonell relokering når tradisjonelle begreper som front office og back office erstattes av datanettverk og fjerntilgang til systemer. Tidligere var det antatt at mulighetene for videokonferanser og elektronisk handel (ehandel) som informasjonsteknologien tilbyr skulle redusere det globale behovet for reising og varefrakt i en slik grad at det på sikt ville utgjøre en betydelig reduksjon i globale CO2- utslipp. Nå viser det seg at dette ikke helt har slått til (vi reiser fremdeles mye i jobb, og selv om e-handel er utbredt, må varer fremdeles fraktes til kunder), og de største gevinstene fra IKT i forhold til karbonutslipp er i fremtiden spådd å ville komme på andre områder. 6

7 Fremtidige områder for CO2-gevinster fra IKT Rapporten fra McKinsey trekker frem 4 hovedområder hvor IKT er spådd å kunne indirekte utgjøre en betydelig forskjell i forhold til karbonutslippsmengder: Industriautomatisering Overvåkning og automatisering av særlig produksjonsindustrier med det formål å effektivisere energiforbruket. Logistikk Effektivisere transportruter og nettverk. Bygningsteknikk Overvåkning av data for belysning, ventilering og utstyrs yteevne, med det formål å effektivisere oppvarming, avkjøling og belysning. Strømnett Effektivisere administrasjon og forvaltning og overvåke forbruk. Miljøovervåkning og -vern IKT kan bidra til bærekraftig miljøforvaltning ved blant annet å forbedre overvåknings- og responssystemer, tilrettelegge for miljøaktivisme og muliggjøre en mer effektiv bruk av ressurser. Overvåknings- og responssystemer Mangel på relevant og pålitelig informasjon har hittil vært et betydelig hinder for mer effektiv miljøledelse i alle nivåer, for organisasjoner og bedrifter så vel som land. IKT kan benyttes til å samle inn, prosessere og spre informasjon og på denne måten hjelpe til med å gi oss en bedre forståelse av problemstillinger som klimaendringer og biologisk mangfold. IKT-systemer kan hjelpe oss med monitorering av økologiske forhold slik at forebyggende og modererende tiltak kan iverksettes i tide. 7

8 Et eksempel på dette er SIDSNet. SIDSNet er et informasjonsteknologisystem som hjelper 43 små land 5 med å dele informasjon og erfaringer seg i mellom, relatert til felles problemstillinger slik som artsmangfold, klimaendringer, marinledelse og energikilder. I Nepal finnes et annet eksempel, her har kompleks bildebehandling blitt benyttet i oppbyggingen av en database over naturressursene i landområdene omkring Arunreservoiret. Informasjonen har generert et kart over landområder i hele reservoiret og kan blant annet benyttes til å indikere områder hvor skogen brytes ned. Databasen og simuleringsmodellene har vært avgjørende i arbeidet med å designe og implementere et program for forsvarlig ressursforvaltning i dette området. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er også omfattende i bruk i arbeidet med å overvåke og respondere på miljøkatastrofer i utviklingsland. Dette demonstreres blant annet i Mexico hvor brannvesenet bruker satellittbilder til å veilede utrykningsteam i kritiske områder noe som har resultert i signifikant reduksjon i både menneskelige og materielle tap. Oversvømmelseshåndtering og jordskjelvovervåkning er to andre områder hvor informasjonsteknologi både redder liv og reduserer materielle skader betraktelig. New Zealand har vært tidlig ute med å implementere IT-systemer for begge disse bruksområdene: West Coastal Regional Council i New Zealand har et ekstensivt flomvarselsystem 6 og GeoNet håndterer seismografisk informasjon fra hele landet, så vel som havområdene omkring 7. Miljøaktivisme Makten som ligger i IKT som informasjons- og nettverksmedium kan gjøre det mulig for samfunnsborgere å opptre som miljøbeskyttere ved at beslutningstakere blir stilt til ansvar for sine avtale og lovnader enten direkte eller gjennom media og folkets oppfatning. IKT er også et kraftfullt medium når det gjelder å endre og skape meninger i opinionen. 5 Alliance of Small Island States (AOSIS) er en koalisjon av små øyer og lavtliggende (i høydemeter) kystland som har svært like utviklingsutfordringer i forhold til miljøbevaring. Alle disse landene er spesielt sårbare for negative virkningene av globale klimaendringer

9 Et eksempel finnes fra Indonesia: Offentlige embetsmenn som var frustrerte over svak håndhevelse av vannforurensningsstandarder opprettet en offentlig database for klassifisering og påfølgende rangering av fabrikker i henhold til graden av samsvar mellom fabrikkens utslipp og gjeldende lovgivning. Dette tilrettela forholdene for at borgerrettighetsgrupper kunne bruke rangeringen til å legge press på fabrikker som tydelig ikke adlød lovverket. Allerede innen 15 måneder etter at borgerrettighetsgruppene begynte sitt arbeid hadde hele 1/3 av de fabrikkene som tidligere ikke fulgte regelverket endret produksjonen i henhold til gjeldene lover. Effektivisering av ressursbruk IKT-applikasjoner kan brukes til å redusere forbruket av energi, vann og andre essensielle naturressurser ved å hjelpe til med effektivisering av jordbruks- og industrimetoder. For eksempel kan GIS og GPS-systemer benyttes til å tilrettelegge og forenkle vær- og jordovervåkning innen jordbruket, noe som kan resulterer i blant annet avlingsprognoser, og slik kan man styrke en jordbrukers evne til å optimalisere gårdens investeringsavkastning noe som vil resultere i en mer effektiv bruk av knappe ressurser. I dag ser vi stort sett IKT som et hjelpemiddel for å utvikle bedre målesystemer og informasjon (god informasjon er presis, korrekt og effektivt innhentet). I fremtiden vil IKT kanskje spille en fremtredende rolle i kampen mot forurensning ved å kunne muliggjøre populasjonsdesentralisering og storskala telependling. Ideen om telependling ser ikke ut til å gi seg selv om teleworking ikke helt har slått an enda, og de fleste prognoser og gjetninger tilsier at vi vil komme til å bevege oss i denne retningen om noe senere enn først forventet. 9

10 1.3. Initiativer fra det offentlige Globale initiativer FNs Klimakonvensjon Den tidligere nevnte studien (under seksjonen 1.2.2) utført av Gartner Group understrekte blant annet nettopp hvor viktig det var at det internasjonale samfunnet kom frem til en ny klimaavtale under FNs Klimakonvensjon som ble avholdt i København i desember I 2009 ble COP15 avholdt, dette er United Nations Framework Convention on Climate Change (offisielt forkortet UNFCCC eller bare FCCC, på norsk bruker vi den offisielle oversettelsen FNs Klimakonvensjon ). Forkortelsen COP står for Conference of the Parties. Denne har vært avholdt årlig siden 1995 og Kyotoavtalen som de fleste kjenner til, ble inngått under COP 3 i Kyoto, Japan, i desember Grunnen til at det internasjonale samfunnet så mye frem mot COP15 er at både Bali-forhandlingene og forhandlingene om fremtidige forpliktelser under Kyotoprotokollen (innledet i 2005 under navnet The Montreal Action Plan ) skulle avsluttes og konkluderes under COP15. COP14 (i 2008) i Poznan, Polen, havnet litt i et slags ventevakuum i forhold avslutningen på disse to særs viktige forhandlingene som ble avholdt i Dessverre ble resultatet av COP15 i København nedslående (kanskje ikke uventet med tanke på forhistorien), og man fikk heller ikke her den store bindende avtalen landene mellom (130 land deltok). Det man derimot fikk var ikke-bindende intensjoner. Disse inneholdt blant annet enighet om at den globale temperaturen ikke skal stigem med mer enn 2 grader, men til gjengjeld fikk man ikke til enighet om noen avtale hvor landene forplikter seg til en reduksjon i egne CO2-utslipp. Det ble i tillegg inngått en avtale hvor rike nasjoner vil stille 100 milliarder dollar/år til rådighet, innen 2010, for fattige nasjoner til hjelp med effektene av klimaendringene, slik som tørker, oversømmelser og liknende. Disse langsiktige investeringsavtalene inneholder store mendger betingelser og klausuler, men det var første gangen denne mengden penger var til rådighet på forhandlingsbordet. Også nytt etter COP15 i 2009, var det globale samfunnet som helhet sakte men sikkert begynte å forstå klimaarbeidet som ble gjort under disse møtene som en kontinuerlig prosess med små steg, og at man sluttet å ha disse enorme forventningene til at nå, denne gangen skal du se nå skjer det noe revolusjonært...! 10

11 COP16 ble avholdt i Cancun, Mexico, og COP17 skal avholdes i Durban, Sør-Afrika i Desember For å lese mer om FNs Klimakonvensjon og de forskjellige COPene, se: Internasjonalt press Internasjonalt forventes det at et klart økende finansielt, miljømessig, lovgivende og risikorelatert trykk vil presse IT-organisasjoner til å bli grønnere og at dette skiftet vil komme for fullt særlig i Europa i løpet av den neste femårs-periden. Når nok forbrukere begynner å kreve en grønnere industri både i form av forbruk, produksjon og produkter så vil ikke overflatiske tiltak lengre være nok og det vil ikke lengre være godt nok for en merkevare å være mindre ille enn konkurrenten. Industrien vil merke et press på å bli gode miljøaktører. Dette hevdet blant annet Simon Mingay i Garner Group i en kunngjøring i EU øker satsningen på IKT i miljøarbeidet Den tidligere nevnte studien utført av McKinsey (under seksjon 1.2.2) som ble publisert i juni inneværende år, er forventet å gi vann på mølla for EU-kommisjonen som tidligere i år annonserte en rekke tiltak for å øke bruken av IKT i kampen mot klimaendringer og bortkastet energibruk. EU-kommisjonen uttalte at IKT er overalt, men at teknologien ikke benyttes nok i det forebyggende arbeidet mot globale klimaendringer 9. Bakgrunnen for arbeidet med å øke bruken av IKT i forebyggende miljøarbeid innenfor EU, er blant annet en avtale inngått mellom landene under EU-toppmøtet i mars 2007, hvor medlemslandene kom frem til en bindende avtale om å kutte EU sine samlede klimagassutslipp med 20 % i forhold til 1990-nivåene innen For å nå dette målet må landene ta alle midler i bruk, og informasjons- og kommunikasjonsapplikasjoner (IKT) er et av virkemidlene det skal satses på

12 EU presenterer tre hovedområder 10 hvor det skal satses på økt bruk av IKT i klimaarbeidet: 1. Generering og distribuering av energi bruker 1/3 av all primærenergi IKT kan effektivisere administrasjon og forvaltning av strønett, samt støtte oppunder integrering av fornybare energiressurser. 2. Oppvarming, avkjøling og belysning av bygninger utgjør over 40 % av energiforbruket i EU IKT kan kontinuerlig overvåke data med det formål å optimalisere belysning, ventilering og yteevnen til utstyr, samt gi konsumenter sanntidsoppdateringer på energiforbruk og slik stimulere til endringer % av hele verdens elektrisitetsforbruk går med til belysning. En overgang til mer effektive lyspærer vil kunne halvere dette forbruket innen IKT kan her hjelpe til med systemer som sammen med smarte lyspærer kan gi intelligent belysning som automatisk justerer lysnivået i forhold til tilgangen på naturlig lys, tilstedeværelsen av mennesker osv Norske initiativer Offentlige miljøkriterier for innkjøp Direktoratet for forvaltning og IKT jobbet i 2008 på oppdrag fra Miljøverndepartementet, med å ferdigstille miljøkriterier for offentlige innkjøp. Kriteriesettet ble endelig klart langt senere enn forventet, og ligger som vedlegg 2 til denne leksjonen. Det er også ventet at det offentlige samtidig vil begynne å stille krav om miljøsertifisering til sine IKTtjenesteleverandører. Forsinkelsen skyldes blant annet nedleggelsen av GRIP. I 1995 besluttet Miljøverndepartementet av offentlig støtte og oppfølging av miljøarbeidet i norsk næringsliv skulle videreføres i en styrket og mer permanent form og GRIP ble dermed stiftet i juli Stiftelsen GRIP Grønt i Praksis hadde som mål å bidra til økt miljøeffektivitet i norske virksomheter, det vil si å oppnå høyere verdiskapning med mindre miljøbelastning. I juni i

13 år levert stiftelsen begjæring om oppbud til Oslo byfogdembete. Vilkårene for drift i henhold til vedtektene er ikke lenger til stede. Frem til at de norske kravene ble klare, begynte en del norske bedrifter å omstille seg i henhold til EUs nye kriteriesett i for miljøvennlige IT-anskaffelser. 16. juli, 2008 presenterte EU-kommisjonen er forslag til såkalt grønne offentlige innkjøp (Eng. Green Public Procurement GPP). GPP-initiativet publiserte blant annet en håndbok for miljørettede offentlige innkjøp. Mer om EUs GPP finner du på de offisielle sidene: Miljøsertifisering av IT-drift Å miljøsertifisere seg er en fin måte for bedrifter å vise at man tar tak i miljøspørsmålet, og at arbeidet gir resultater. I Norge er sertifiseringsordningene Miljøfyrtårn og ISO de mest vanlige. Miljøfyrtårn er en norsk ordning, tiltenkt små og mellomstore bedrifter. Det finnes 74 forskjellige varianter, etter bransje. Miljøfyrtårn jobber sammen med tilsvarende miljøer i Sverige og Danmark om en skandinavisk standard. Miljøfyrtårn for IT-drift gir en praktisk smørbrødliste over tiltak som kreves av en miljøbevisst bedrift med stor eller liten it-park. Du finner mer om Miljøfyrtårn for IT-drift i vedlegg 1 i denne leksjonen. ISO miljøledelsesstandarder eksisterer for å hjelpe organisasjoner å begrense sin negative effekt på miljøet (uheldige endringer i luft, vann eller landmasser) samt gjøre det enklere for organisasjonene og rette seg etter gjeldende lover og reguleringsstandarder. ISO er en internasjonal spesifisering av et miljøledelsessystem (Eng. Environmental Management System EMS). Standarden spesifiserer krav til en miljøpolicy for organisasjonen, den gir et rammeverk for å vurdere miljøaspekter ved produkter/aktiviteter/tjenester, den hjelper organisasjonen å planlegge miljømål og å implementere målbare resultater og den fungerer som et rammeverk for videre drift i henhold til miljømålene. Mer om ISO serien finnes hos ISO.org.: _essentials.htm 13

14 1.4. Bærekraftig IT-drift Dagens IT-strategier Formålet med å investere i IT teknologi vil for enhver bedrift være å oppnå økt effektivitet og styrket konkurranseevne. Dagsaktuell infrastrukturteknologi som serverbasert sentralisering og sentralisert drift, virtualisering, optimalisering av tilgjengeligheten til applikasjonene og klientteknologi i form av tynne klienter kan være gode bidragsytere for å oppnå dette målet. Med den nye infrastrukturteknologien reduseres kompleksiteten i informasjonsteknologien, IT-drift forenkles og det blir høyere tilgjenglighet til applikasjonene for brukerne. Typiske effekter er også at driftskostnadene blir lavere og avkastningen på investeringen i IT blir ofte betydelig. Utilsiktede miljøkonsekvenser av dagens IT-drift En utilsiktet konsekvens av dagens driftsmønster, med sentralisering av drift, optimalisering av ressursene på serverrommet og på datalinjene og tynne klienter på arbeidsplassene, er en vesentlig energisparing og dermed også mindre forurensning. Serverbasert sentralisering Ved å sentralisere serverne og ha alt på et sted gir dette en bedre ressursutnyttelse. Det kan legges inn flere funksjoner på en server, serverne kan lastbalanseres og teknologi kan optimalisere utnyttelsen av prosessenhetene og hukommelsen på serverne. Dette gir flere brukere per server. For de som har kontorer flere steder kan antall servere på avdelingskontorene reduseres. Datalinjene kan optimaliseres og redusere behovet for antall linjer og linjeutstyr. Driftstavdelingen kan fra et sted vedlikeholde systemet og utføre hands on brukerstøtte. Dette gir mindre behov for å reise ut til brukerne. Noe som ofte kan skje både med bil og fly. 14

15 Virtualisering Servere er normalt kun belastet med en brøkdel av sin kapasitet. Med servervirtualisering blir ressursene utnyttet vesentlig bedre og antall servere reduseres. Gamle energikrevende servere kan tas ut av systemet. I datarommet vil utstyret ta mindre plass, bruke mindre strøm og trenge mindre kjøling. Bare for kjølingen kan det gå med mye energi til et serverrom. I virtuelle datasentre kan totalt energiforbruk planlegges, overvåkes og trimmes i forhold til belastningen. En typisk server bruker ca kilowattime pr. år. For å generere 1 kilowattime blir det produsert 0,108 kg CO2 i Norge. Dersom en bedrift sparer 2500 kwh energi sparer den også miljøet for 270 kg CO2 per sparte server. I tillegg kommer andre effekter som f.eks. mindre kjølebehov. Tynne klienter Det er over 10 år siden den første tynne klienten kom på markedet. Produktene har hatt en omfattende teknisk utvikling og er et fullverdig alternativ for de fleste dataarbeidsplasser. Produktene har fått god utbredelse i Norge med et godt nedslagsfelt både innen offentlig og privat sektor. Typiske tilbakemeldinger fra de som har tatt i bruk tynne klienter er at det har gitt økonomiske fordeler, høyere organisatorisk effektivitet, større fleksibilitet og bedre sikkerhet. Redusert kompleksitet i forhold til PC gir høyere tilgjengelighet til programmene for brukeren og enklere håndtering for ofte hardt arbeidsbelastede IT-medarbeidere. I forhold til PCer brukes det mindre materialer og energi til produksjon av tynne klienter. Det tar mye lenger tid før du må skifte ut en tynn klient i forhold til en PC. Driftsavdelingen trenger ikke reise ut til brukerne ved installasjon og drift. Tynne klienter har typisk et strømforbruk på 1/10 del av en PC. IT-installasjoner er ulike og modellutvalget er stort, men for en typisk installasjon vil 50 PCer er bruke ca kilowattime pr. år og 50 tynne klienter kwh per år dersom maskinene er slått på timer i året. Dersom en bedrift til eksempel kan spare kwh energi sparer den også miljøet for 970 kg CO2 per år. 15

16 Anbefalinger for miljørettet IT-drift 25 % av de globale CO2-utslippene som skyldes IKT kommer fra datasentre som krever energi til servere og kjøling av utstyret. Dette er mindre enn de 40 % av utslippene som skyldes PCer og skjermer, men utslippene pga. datasentre stiger langt raskere og hittil datasentrene fått alt for liten oppmerksomhet når det kommer til miljøtiltak. Rakesh Kumar, en av Gartner Group sine visepresidenter, peker på 5 fokusområder som vil være viktige i utviklingen av en såkalt bærekraftig IT-strategi: 1. Koordiner IT-avdelingen med bygningsdrift. Hvis bygningsdrift og IT-ansatte forstår hverandres arbeidsvaner, retningslinjer og behov, så vil det være lettere å finne gode løsninger på for eksempel kjølingsproblematikk. 2. Finn grunnlinja for dagens energibehov og kostnader og modeller fremtidig økning. Etabler finansielle modeller for å danne et detaljert bilde av energikostnadene som innebærer nøyaktig hvor strømmen går (servere, kjøling, UPS og strømfordelingsenheter) og hvor store kostnadene er. 3. Etabler en gruppe som fokuserer på bærekraftig IT gjerne en gruppe på én ansvarlig. Denne gruppen skal ha eierskap til IT-relaterte miljøspørsmål etablere handlingsregler for beslutninger relatert til servervalg, datasenterdesign osv. 4. Evaluer og hold oversikt over fremtidige teknologier. Dette vil blant annet inkludere bygningsdriftsløsninger og programvareløsninger for energikontroll av blant annet kontorer. 5. Start utviklingen av et grønt innkjøpsprogram. Et godt sted å starte er ved å adoptere miljøkriteriene som allerede er implementert og innarbeidet av veletablerte offentlig organer. Kriterier som allerede er testet og som har overlevd i slike organer er kriterier som fungerer og som er praktiske. 16

17 1.5. Oppsummering I denne leksjonen har vi sett på hvordan IT påvirker miljøet negativt, samt hvordan IT kan hjelpe oss i miljøarbeidet. Deretter har vi sett på globale og norske initiativer i forhold til miljøbevarende IT, før vi til slutt så på bedrifter og anbefalinger for bærekraftig IT-drift. Denne leksjonen er ment å skulle gi en oversikt så vel som et utgangspunkt for å forstå hvordan IT og miljøproblematikk henger sammen. Beate Kristin Atkinson,