LC331D IT, miljø og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LC331D IT, miljø og samfunn"

Transkript

1 LC331D IT, miljø og samfunn Leksjon 1 IT og miljø Utviklet: Høsten 2007 Oppdatert: Juni, 2011 Forfatter: Beate Ellerås Atkinson Opphavsrett: Forfatter og AITeL

2 Innholdsfortegnelse 1.1. Innledning IT og miljøpåvirkning Utrangert utstyr Karbonutslipp Positiv påvirkning på miljøet... 6 Teleworking... 6 Fremtidige områder for CO2-gevinster fra IKT... 7 Miljøovervåkning og -vern Initiativer fra det offentlige Globale initiativer FNs Klimakonvensjon Internasjonalt press EU øker satsningen på IKT i miljøarbeidet Norske initiativer Offentlige miljøkriterier for innkjøp Miljøsertifisering av IT-drift Bærekraftig IT-drift Dagens IT-strategier Utilsiktede miljøkonsekvenser av dagens IT-drift Anbefalinger for miljørettet IT-drift Oppsummering

3 1.1. Innledning Temaet IT og miljø handler rett og slett om hvordan vår bruk av informasjonsteknologi påvirker miljøet vårt. Akkurat som du påvirker miljøet når du setter deg i en bil og kjører av gårde, så påvirker du også miljøet når du bruker IT. Og akkurat som når du har et valg mellom bilen og bussen, så har du også valg når du benytter informasjonsteknologi, selv om du kanskje ikke har tenkt så mye over det. Inntil nylig har svært få organisasjoner brydd seg med kraftkostnader og CO2-utslipp, men over de siste årene har oppmerksomheten omkring denne problematikken økt kraftig. Intens dekning fra media har bidratt til å skape millioner av miljøaktivister verden over, noe som i økende grad påvirker kjøpsavgjørelser på både konsument- og forretningsnivå. Nå dreier det seg ikke lenger om hvorvidt en bedrift trenger å bry seg, men hvor mye det vil koste å gjøre ingenting. I forlengelsen av denne utviklingen begynner vi nå sånn smått å se begrepet grønn IT (bruk green IT som søkeord og se hva du får) både i Norge og resten av verden det vil si miljøvennlig bruk av IT. Men før vi begynner å snakke om miljøvennlig bruk, så må vi se litt på hvordan IT faktisk påvirker miljøet før vi ser på hvordan dette eventuelt kan endres. Måtene IT påvirker miljøet utgjør dermed første del av denne leksjonen. Vi kommer da blant annet til å dekke IKT sektorens carbon footprint (jeg velger å beholde det engelske uttrykket, da begrepet karbon-fotavtrykk ikke enda er blitt en del av det norske språket). Vi vil deretter dekke de nye norske offentlige miljøkriteriene for IKT-anskaffelser som kom høsten 2008 og mulige krav til miljøsertifiseringer innenfor denne sektoren. Til slutt vil vi se på økonomi og bedriftsstrategiske beslutninger i forhold til grønn IT-satsning i bedrifter. 3

4 1.2. IT og miljøpåvirkning Informasjonsteknologi kan påvirke miljøet vårt både positivt og negativt. Vi skal først se på de negative påvirkningene som IT har, før vi avslutter med de positive mulighetene som denne teknologien gir oss Utrangert utstyr I dagens forbrukersamfunn så har vi en tendens til bytte ut PCer og mobiltelefoner lagt oftere enn for eksempel kjøleskap, TV og komfyr, noe som gir oss et formidabelt søppelproblem. I tillegg inneholder både PCer og mobiltelefoner miljøskadelige avfallsstoffer (spesialavfall). Utrangert IT-utstyr og annet elektronisk avfall er et økende problem som mange kanskje ikke er klar over, både i Norge og internasjonalt. En PC i en bedrift eller en organisasjon har en gjennomsnittlig levetid på tre år, i tillegg til at de aller fleste nordmenn har minst en PC i hjemmet. Antallet PCer har på verdensbasis passert 1 milliard enheter ifølge Gartner Group 1. Hvis dette tempoet fortsetter vil antallet øke til 2 milliarder enheter i Når disse maskinene blir gamle og byttes ut, må de behandles riktig. Berget med utrangert IT-utstyr vokste i 2008 (nye tall var ikke tilgjengelig per juni 2011) med over 27 tonn/år i Norge og det er ingen grunn til å anta at dette har minket (i tillegg kommer alt øvrig EEavfall 2, som hvite- og brunevarer). Styrket økonomi gjør at vi bytter ut IT-utstyr i et raskere og raskere tempo både privat og i bedrifter. Årlig oppstår det omlag tonn EE-avfall i Norge. Mesteparten av dette er plast og metaller, men avfallet inneholder også betydelige mengder miljøgifter som bly, kvikksølv, flammehemmene midler, PCB og kadmium. Disse giftstoffene kan gi store skadevirkninger på mennesker, dyr og natur, dersom de ikke blir sortert ut og behandlet på riktig måte. Dette betyr at økt bruk av IT fører til et økende problem med både store mengder spesialavfall og annet avfall som plast og metall. 1 Gartner Group er verdens fremste forsknings- og rådgivningsfirma innenfor IT-sektoren; 2 Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) er definert som produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendig for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske og/eller elektroniske delene. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet eventuelt bemyndiger avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE produkter. 4

5 Karbonutslipp Konsulentfirmaet Gartner Group 3 estimerte i 2007 (noen ny rapport har ikke vblitt utarbiedet per juni 2011) at den global informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) industrien bidro til cirka 2 % av de totale CO2-utslippene i verden. Til sammenlikning er dette helt likt utslippene til den mer omtalte flyindustrien. Estimatet på om lag 2 % av totale utslipp inkluderer blant annet bruksfasen av PCer, servere, kjøling, stasjonær og mobil teknologi, LAN, telekommunikasjon på kontoret og printere. Inkludert i estimatet er også energien som brukes i design, tilvirkning og distribusjon av PCer og mobiltelefoner. All kommersiell og offentlig infrastruktur for informasjonsteknologi og telekommunikasjon er medregnet, samt konsumentproduktene PC og mobiltelefon. En annen studie utført av konsulentselskapet McKinsey 4 anslår at selve utslippsmengden (antall tonn) som skyldes informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil dobles innen McKinsey hevder at denne doblingen i utslippsmengde fra IT-industrien vil skje på tross av at såkalte smarte informasjons- og kommunikasjonsteknologier (som hjelper til med energisparing og forbedrer utnyttelsen i energinettene) alene vil kunne være med å senke klodens totale CO2-utslipp med så mye som 15 % innen Det er også slik at PCer og mobiltelefoner blir mer og mer energieffektive, men både dette og det faktum at smarte teknologier vil kunne redusere de totale utslippene med opptil 15 % spises i stor grad opp på grunn av økt brukt av IKT i særlig India og Kina, men også resten av verden. Dette betyr altså at selv om det spås at verdens totale CO2-utslipp vil kunne reduseres til dels betraktelig ved hjelp av IKT, vil antallet tonn med CO2-utslipp som skyldes spesifikt IKTindustrien likevel dobles. En økning som skyldes at bruken av IKT øker kraftig verden over, og særskilt i utviklingsland. Rapporten konkluderer på bakgrunn av dette med at hvis IKT-sektoren ønsker å hjelpe til i kampen mot klimaendringer, heller enn å hindre den, så må industrien få kontroll på sin egen utvikling. Utslippene fra datasentre, telekommunikasjonsnettverk, samt tilvirkning og bruk av produktene i bransjen må ned videre i årene som kommer. 3 Gartner Symposium/ITxpo 2007 Emerging Trends 4 Studie utført av McKinsey for Global esustainability Initiative (GeSI) (en interessegruppe i industrien) og the Climate Group (et offentlig organ) 5

6 Positiv påvirkning på miljøet Når informasjons- og kommunikasjonsteknologi har en positiv påvirkning på miljøet, så er dette i oftest gjennom utvikling av maskin- og programvare for såkalt teleworking og utvikling av teknologi til bruk i miljøforbedrende arbeid. Nå viser det seg, som vi straks skal se, imidlertid at hypotesene om virkningen av teleworking ikke helt har slått til, mens informasjonsteknologiske systemer til bruk i miljøverningsarbeid har vist seg særs nyttig. Teleworking Teleworking er et begrep som ikke har noe godt norsk substitutt. Teleworking skjer når IKT brukes til å muliggjøre at arbeid utføres i fysisk avstand fra den tradisjonelle arbeidsplassen, og inkluderer blant annet: Hjemmekontor når en ansatt arbeider hjemmefra i stedet for å reise til arbeidsgivers eller kundens lokaler. Mobil teleworking tjenester og maskinvare som gjør ansatte i stand til å utføre tjenester på veien, dvs. mens man reiser eller ute hos en kunde og liknende. Funksjonell relokering når tradisjonelle begreper som front office og back office erstattes av datanettverk og fjerntilgang til systemer. Tidligere var det antatt at mulighetene for videokonferanser og elektronisk handel (ehandel) som informasjonsteknologien tilbyr skulle redusere det globale behovet for reising og varefrakt i en slik grad at det på sikt ville utgjøre en betydelig reduksjon i globale CO2- utslipp. Nå viser det seg at dette ikke helt har slått til (vi reiser fremdeles mye i jobb, og selv om e-handel er utbredt, må varer fremdeles fraktes til kunder), og de største gevinstene fra IKT i forhold til karbonutslipp er i fremtiden spådd å ville komme på andre områder. 6

7 Fremtidige områder for CO2-gevinster fra IKT Rapporten fra McKinsey trekker frem 4 hovedområder hvor IKT er spådd å kunne indirekte utgjøre en betydelig forskjell i forhold til karbonutslippsmengder: Industriautomatisering Overvåkning og automatisering av særlig produksjonsindustrier med det formål å effektivisere energiforbruket. Logistikk Effektivisere transportruter og nettverk. Bygningsteknikk Overvåkning av data for belysning, ventilering og utstyrs yteevne, med det formål å effektivisere oppvarming, avkjøling og belysning. Strømnett Effektivisere administrasjon og forvaltning og overvåke forbruk. Miljøovervåkning og -vern IKT kan bidra til bærekraftig miljøforvaltning ved blant annet å forbedre overvåknings- og responssystemer, tilrettelegge for miljøaktivisme og muliggjøre en mer effektiv bruk av ressurser. Overvåknings- og responssystemer Mangel på relevant og pålitelig informasjon har hittil vært et betydelig hinder for mer effektiv miljøledelse i alle nivåer, for organisasjoner og bedrifter så vel som land. IKT kan benyttes til å samle inn, prosessere og spre informasjon og på denne måten hjelpe til med å gi oss en bedre forståelse av problemstillinger som klimaendringer og biologisk mangfold. IKT-systemer kan hjelpe oss med monitorering av økologiske forhold slik at forebyggende og modererende tiltak kan iverksettes i tide. 7

8 Et eksempel på dette er SIDSNet. SIDSNet er et informasjonsteknologisystem som hjelper 43 små land 5 med å dele informasjon og erfaringer seg i mellom, relatert til felles problemstillinger slik som artsmangfold, klimaendringer, marinledelse og energikilder. I Nepal finnes et annet eksempel, her har kompleks bildebehandling blitt benyttet i oppbyggingen av en database over naturressursene i landområdene omkring Arunreservoiret. Informasjonen har generert et kart over landområder i hele reservoiret og kan blant annet benyttes til å indikere områder hvor skogen brytes ned. Databasen og simuleringsmodellene har vært avgjørende i arbeidet med å designe og implementere et program for forsvarlig ressursforvaltning i dette området. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er også omfattende i bruk i arbeidet med å overvåke og respondere på miljøkatastrofer i utviklingsland. Dette demonstreres blant annet i Mexico hvor brannvesenet bruker satellittbilder til å veilede utrykningsteam i kritiske områder noe som har resultert i signifikant reduksjon i både menneskelige og materielle tap. Oversvømmelseshåndtering og jordskjelvovervåkning er to andre områder hvor informasjonsteknologi både redder liv og reduserer materielle skader betraktelig. New Zealand har vært tidlig ute med å implementere IT-systemer for begge disse bruksområdene: West Coastal Regional Council i New Zealand har et ekstensivt flomvarselsystem 6 og GeoNet håndterer seismografisk informasjon fra hele landet, så vel som havområdene omkring 7. Miljøaktivisme Makten som ligger i IKT som informasjons- og nettverksmedium kan gjøre det mulig for samfunnsborgere å opptre som miljøbeskyttere ved at beslutningstakere blir stilt til ansvar for sine avtale og lovnader enten direkte eller gjennom media og folkets oppfatning. IKT er også et kraftfullt medium når det gjelder å endre og skape meninger i opinionen. 5 Alliance of Small Island States (AOSIS) er en koalisjon av små øyer og lavtliggende (i høydemeter) kystland som har svært like utviklingsutfordringer i forhold til miljøbevaring. Alle disse landene er spesielt sårbare for negative virkningene av globale klimaendringer

9 Et eksempel finnes fra Indonesia: Offentlige embetsmenn som var frustrerte over svak håndhevelse av vannforurensningsstandarder opprettet en offentlig database for klassifisering og påfølgende rangering av fabrikker i henhold til graden av samsvar mellom fabrikkens utslipp og gjeldende lovgivning. Dette tilrettela forholdene for at borgerrettighetsgrupper kunne bruke rangeringen til å legge press på fabrikker som tydelig ikke adlød lovverket. Allerede innen 15 måneder etter at borgerrettighetsgruppene begynte sitt arbeid hadde hele 1/3 av de fabrikkene som tidligere ikke fulgte regelverket endret produksjonen i henhold til gjeldene lover. Effektivisering av ressursbruk IKT-applikasjoner kan brukes til å redusere forbruket av energi, vann og andre essensielle naturressurser ved å hjelpe til med effektivisering av jordbruks- og industrimetoder. For eksempel kan GIS og GPS-systemer benyttes til å tilrettelegge og forenkle vær- og jordovervåkning innen jordbruket, noe som kan resulterer i blant annet avlingsprognoser, og slik kan man styrke en jordbrukers evne til å optimalisere gårdens investeringsavkastning noe som vil resultere i en mer effektiv bruk av knappe ressurser. I dag ser vi stort sett IKT som et hjelpemiddel for å utvikle bedre målesystemer og informasjon (god informasjon er presis, korrekt og effektivt innhentet). I fremtiden vil IKT kanskje spille en fremtredende rolle i kampen mot forurensning ved å kunne muliggjøre populasjonsdesentralisering og storskala telependling. Ideen om telependling ser ikke ut til å gi seg selv om teleworking ikke helt har slått an enda, og de fleste prognoser og gjetninger tilsier at vi vil komme til å bevege oss i denne retningen om noe senere enn først forventet. 9

10 1.3. Initiativer fra det offentlige Globale initiativer FNs Klimakonvensjon Den tidligere nevnte studien (under seksjonen 1.2.2) utført av Gartner Group understrekte blant annet nettopp hvor viktig det var at det internasjonale samfunnet kom frem til en ny klimaavtale under FNs Klimakonvensjon som ble avholdt i København i desember I 2009 ble COP15 avholdt, dette er United Nations Framework Convention on Climate Change (offisielt forkortet UNFCCC eller bare FCCC, på norsk bruker vi den offisielle oversettelsen FNs Klimakonvensjon ). Forkortelsen COP står for Conference of the Parties. Denne har vært avholdt årlig siden 1995 og Kyotoavtalen som de fleste kjenner til, ble inngått under COP 3 i Kyoto, Japan, i desember Grunnen til at det internasjonale samfunnet så mye frem mot COP15 er at både Bali-forhandlingene og forhandlingene om fremtidige forpliktelser under Kyotoprotokollen (innledet i 2005 under navnet The Montreal Action Plan ) skulle avsluttes og konkluderes under COP15. COP14 (i 2008) i Poznan, Polen, havnet litt i et slags ventevakuum i forhold avslutningen på disse to særs viktige forhandlingene som ble avholdt i Dessverre ble resultatet av COP15 i København nedslående (kanskje ikke uventet med tanke på forhistorien), og man fikk heller ikke her den store bindende avtalen landene mellom (130 land deltok). Det man derimot fikk var ikke-bindende intensjoner. Disse inneholdt blant annet enighet om at den globale temperaturen ikke skal stigem med mer enn 2 grader, men til gjengjeld fikk man ikke til enighet om noen avtale hvor landene forplikter seg til en reduksjon i egne CO2-utslipp. Det ble i tillegg inngått en avtale hvor rike nasjoner vil stille 100 milliarder dollar/år til rådighet, innen 2010, for fattige nasjoner til hjelp med effektene av klimaendringene, slik som tørker, oversømmelser og liknende. Disse langsiktige investeringsavtalene inneholder store mendger betingelser og klausuler, men det var første gangen denne mengden penger var til rådighet på forhandlingsbordet. Også nytt etter COP15 i 2009, var det globale samfunnet som helhet sakte men sikkert begynte å forstå klimaarbeidet som ble gjort under disse møtene som en kontinuerlig prosess med små steg, og at man sluttet å ha disse enorme forventningene til at nå, denne gangen skal du se nå skjer det noe revolusjonært...! 10

11 COP16 ble avholdt i Cancun, Mexico, og COP17 skal avholdes i Durban, Sør-Afrika i Desember For å lese mer om FNs Klimakonvensjon og de forskjellige COPene, se: Internasjonalt press Internasjonalt forventes det at et klart økende finansielt, miljømessig, lovgivende og risikorelatert trykk vil presse IT-organisasjoner til å bli grønnere og at dette skiftet vil komme for fullt særlig i Europa i løpet av den neste femårs-periden. Når nok forbrukere begynner å kreve en grønnere industri både i form av forbruk, produksjon og produkter så vil ikke overflatiske tiltak lengre være nok og det vil ikke lengre være godt nok for en merkevare å være mindre ille enn konkurrenten. Industrien vil merke et press på å bli gode miljøaktører. Dette hevdet blant annet Simon Mingay i Garner Group i en kunngjøring i EU øker satsningen på IKT i miljøarbeidet Den tidligere nevnte studien utført av McKinsey (under seksjon 1.2.2) som ble publisert i juni inneværende år, er forventet å gi vann på mølla for EU-kommisjonen som tidligere i år annonserte en rekke tiltak for å øke bruken av IKT i kampen mot klimaendringer og bortkastet energibruk. EU-kommisjonen uttalte at IKT er overalt, men at teknologien ikke benyttes nok i det forebyggende arbeidet mot globale klimaendringer 9. Bakgrunnen for arbeidet med å øke bruken av IKT i forebyggende miljøarbeid innenfor EU, er blant annet en avtale inngått mellom landene under EU-toppmøtet i mars 2007, hvor medlemslandene kom frem til en bindende avtale om å kutte EU sine samlede klimagassutslipp med 20 % i forhold til 1990-nivåene innen For å nå dette målet må landene ta alle midler i bruk, og informasjons- og kommunikasjonsapplikasjoner (IKT) er et av virkemidlene det skal satses på

12 EU presenterer tre hovedområder 10 hvor det skal satses på økt bruk av IKT i klimaarbeidet: 1. Generering og distribuering av energi bruker 1/3 av all primærenergi IKT kan effektivisere administrasjon og forvaltning av strønett, samt støtte oppunder integrering av fornybare energiressurser. 2. Oppvarming, avkjøling og belysning av bygninger utgjør over 40 % av energiforbruket i EU IKT kan kontinuerlig overvåke data med det formål å optimalisere belysning, ventilering og yteevnen til utstyr, samt gi konsumenter sanntidsoppdateringer på energiforbruk og slik stimulere til endringer % av hele verdens elektrisitetsforbruk går med til belysning. En overgang til mer effektive lyspærer vil kunne halvere dette forbruket innen IKT kan her hjelpe til med systemer som sammen med smarte lyspærer kan gi intelligent belysning som automatisk justerer lysnivået i forhold til tilgangen på naturlig lys, tilstedeværelsen av mennesker osv Norske initiativer Offentlige miljøkriterier for innkjøp Direktoratet for forvaltning og IKT jobbet i 2008 på oppdrag fra Miljøverndepartementet, med å ferdigstille miljøkriterier for offentlige innkjøp. Kriteriesettet ble endelig klart langt senere enn forventet, og ligger som vedlegg 2 til denne leksjonen. Det er også ventet at det offentlige samtidig vil begynne å stille krav om miljøsertifisering til sine IKTtjenesteleverandører. Forsinkelsen skyldes blant annet nedleggelsen av GRIP. I 1995 besluttet Miljøverndepartementet av offentlig støtte og oppfølging av miljøarbeidet i norsk næringsliv skulle videreføres i en styrket og mer permanent form og GRIP ble dermed stiftet i juli Stiftelsen GRIP Grønt i Praksis hadde som mål å bidra til økt miljøeffektivitet i norske virksomheter, det vil si å oppnå høyere verdiskapning med mindre miljøbelastning. I juni i

13 år levert stiftelsen begjæring om oppbud til Oslo byfogdembete. Vilkårene for drift i henhold til vedtektene er ikke lenger til stede. Frem til at de norske kravene ble klare, begynte en del norske bedrifter å omstille seg i henhold til EUs nye kriteriesett i for miljøvennlige IT-anskaffelser. 16. juli, 2008 presenterte EU-kommisjonen er forslag til såkalt grønne offentlige innkjøp (Eng. Green Public Procurement GPP). GPP-initiativet publiserte blant annet en håndbok for miljørettede offentlige innkjøp. Mer om EUs GPP finner du på de offisielle sidene: Miljøsertifisering av IT-drift Å miljøsertifisere seg er en fin måte for bedrifter å vise at man tar tak i miljøspørsmålet, og at arbeidet gir resultater. I Norge er sertifiseringsordningene Miljøfyrtårn og ISO de mest vanlige. Miljøfyrtårn er en norsk ordning, tiltenkt små og mellomstore bedrifter. Det finnes 74 forskjellige varianter, etter bransje. Miljøfyrtårn jobber sammen med tilsvarende miljøer i Sverige og Danmark om en skandinavisk standard. Miljøfyrtårn for IT-drift gir en praktisk smørbrødliste over tiltak som kreves av en miljøbevisst bedrift med stor eller liten it-park. Du finner mer om Miljøfyrtårn for IT-drift i vedlegg 1 i denne leksjonen. ISO miljøledelsesstandarder eksisterer for å hjelpe organisasjoner å begrense sin negative effekt på miljøet (uheldige endringer i luft, vann eller landmasser) samt gjøre det enklere for organisasjonene og rette seg etter gjeldende lover og reguleringsstandarder. ISO er en internasjonal spesifisering av et miljøledelsessystem (Eng. Environmental Management System EMS). Standarden spesifiserer krav til en miljøpolicy for organisasjonen, den gir et rammeverk for å vurdere miljøaspekter ved produkter/aktiviteter/tjenester, den hjelper organisasjonen å planlegge miljømål og å implementere målbare resultater og den fungerer som et rammeverk for videre drift i henhold til miljømålene. Mer om ISO serien finnes hos ISO.org.: _essentials.htm 13

14 1.4. Bærekraftig IT-drift Dagens IT-strategier Formålet med å investere i IT teknologi vil for enhver bedrift være å oppnå økt effektivitet og styrket konkurranseevne. Dagsaktuell infrastrukturteknologi som serverbasert sentralisering og sentralisert drift, virtualisering, optimalisering av tilgjengeligheten til applikasjonene og klientteknologi i form av tynne klienter kan være gode bidragsytere for å oppnå dette målet. Med den nye infrastrukturteknologien reduseres kompleksiteten i informasjonsteknologien, IT-drift forenkles og det blir høyere tilgjenglighet til applikasjonene for brukerne. Typiske effekter er også at driftskostnadene blir lavere og avkastningen på investeringen i IT blir ofte betydelig. Utilsiktede miljøkonsekvenser av dagens IT-drift En utilsiktet konsekvens av dagens driftsmønster, med sentralisering av drift, optimalisering av ressursene på serverrommet og på datalinjene og tynne klienter på arbeidsplassene, er en vesentlig energisparing og dermed også mindre forurensning. Serverbasert sentralisering Ved å sentralisere serverne og ha alt på et sted gir dette en bedre ressursutnyttelse. Det kan legges inn flere funksjoner på en server, serverne kan lastbalanseres og teknologi kan optimalisere utnyttelsen av prosessenhetene og hukommelsen på serverne. Dette gir flere brukere per server. For de som har kontorer flere steder kan antall servere på avdelingskontorene reduseres. Datalinjene kan optimaliseres og redusere behovet for antall linjer og linjeutstyr. Driftstavdelingen kan fra et sted vedlikeholde systemet og utføre hands on brukerstøtte. Dette gir mindre behov for å reise ut til brukerne. Noe som ofte kan skje både med bil og fly. 14

15 Virtualisering Servere er normalt kun belastet med en brøkdel av sin kapasitet. Med servervirtualisering blir ressursene utnyttet vesentlig bedre og antall servere reduseres. Gamle energikrevende servere kan tas ut av systemet. I datarommet vil utstyret ta mindre plass, bruke mindre strøm og trenge mindre kjøling. Bare for kjølingen kan det gå med mye energi til et serverrom. I virtuelle datasentre kan totalt energiforbruk planlegges, overvåkes og trimmes i forhold til belastningen. En typisk server bruker ca kilowattime pr. år. For å generere 1 kilowattime blir det produsert 0,108 kg CO2 i Norge. Dersom en bedrift sparer 2500 kwh energi sparer den også miljøet for 270 kg CO2 per sparte server. I tillegg kommer andre effekter som f.eks. mindre kjølebehov. Tynne klienter Det er over 10 år siden den første tynne klienten kom på markedet. Produktene har hatt en omfattende teknisk utvikling og er et fullverdig alternativ for de fleste dataarbeidsplasser. Produktene har fått god utbredelse i Norge med et godt nedslagsfelt både innen offentlig og privat sektor. Typiske tilbakemeldinger fra de som har tatt i bruk tynne klienter er at det har gitt økonomiske fordeler, høyere organisatorisk effektivitet, større fleksibilitet og bedre sikkerhet. Redusert kompleksitet i forhold til PC gir høyere tilgjengelighet til programmene for brukeren og enklere håndtering for ofte hardt arbeidsbelastede IT-medarbeidere. I forhold til PCer brukes det mindre materialer og energi til produksjon av tynne klienter. Det tar mye lenger tid før du må skifte ut en tynn klient i forhold til en PC. Driftsavdelingen trenger ikke reise ut til brukerne ved installasjon og drift. Tynne klienter har typisk et strømforbruk på 1/10 del av en PC. IT-installasjoner er ulike og modellutvalget er stort, men for en typisk installasjon vil 50 PCer er bruke ca kilowattime pr. år og 50 tynne klienter kwh per år dersom maskinene er slått på timer i året. Dersom en bedrift til eksempel kan spare kwh energi sparer den også miljøet for 970 kg CO2 per år. 15

16 Anbefalinger for miljørettet IT-drift 25 % av de globale CO2-utslippene som skyldes IKT kommer fra datasentre som krever energi til servere og kjøling av utstyret. Dette er mindre enn de 40 % av utslippene som skyldes PCer og skjermer, men utslippene pga. datasentre stiger langt raskere og hittil datasentrene fått alt for liten oppmerksomhet når det kommer til miljøtiltak. Rakesh Kumar, en av Gartner Group sine visepresidenter, peker på 5 fokusområder som vil være viktige i utviklingen av en såkalt bærekraftig IT-strategi: 1. Koordiner IT-avdelingen med bygningsdrift. Hvis bygningsdrift og IT-ansatte forstår hverandres arbeidsvaner, retningslinjer og behov, så vil det være lettere å finne gode løsninger på for eksempel kjølingsproblematikk. 2. Finn grunnlinja for dagens energibehov og kostnader og modeller fremtidig økning. Etabler finansielle modeller for å danne et detaljert bilde av energikostnadene som innebærer nøyaktig hvor strømmen går (servere, kjøling, UPS og strømfordelingsenheter) og hvor store kostnadene er. 3. Etabler en gruppe som fokuserer på bærekraftig IT gjerne en gruppe på én ansvarlig. Denne gruppen skal ha eierskap til IT-relaterte miljøspørsmål etablere handlingsregler for beslutninger relatert til servervalg, datasenterdesign osv. 4. Evaluer og hold oversikt over fremtidige teknologier. Dette vil blant annet inkludere bygningsdriftsløsninger og programvareløsninger for energikontroll av blant annet kontorer. 5. Start utviklingen av et grønt innkjøpsprogram. Et godt sted å starte er ved å adoptere miljøkriteriene som allerede er implementert og innarbeidet av veletablerte offentlig organer. Kriterier som allerede er testet og som har overlevd i slike organer er kriterier som fungerer og som er praktiske. 16

17 1.5. Oppsummering I denne leksjonen har vi sett på hvordan IT påvirker miljøet negativt, samt hvordan IT kan hjelpe oss i miljøarbeidet. Deretter har vi sett på globale og norske initiativer i forhold til miljøbevarende IT, før vi til slutt så på bedrifter og anbefalinger for bærekraftig IT-drift. Denne leksjonen er ment å skulle gi en oversikt så vel som et utgangspunkt for å forstå hvordan IT og miljøproblematikk henger sammen. Beate Kristin Atkinson,

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp

Detaljer

Fra Grønne holdninger til grønne handlinger i det offentlige

Fra Grønne holdninger til grønne handlinger i det offentlige Fra Grønne holdninger til grønne handlinger i det offentlige Miljø og klima en trussel og en mulighet? Hvordan kan den uheldige utvikling bremses Reduser avskoging Energieffektivisering Lagring av CO2

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet

Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet Beskrivelse av miljøarbeidet i Umoe itet Med den kunnskap som er tilført oss rundt miljøpåvirkningene på vår jord, er det vår moralske plikt å sørge for at vi reduserer vår miljøpåvirkninger til et minimum.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Noen nøkkeltall fra Ringerike kommune:

Noen nøkkeltall fra Ringerike kommune: Noen nøkkeltall fra Ringerike kommune: Ringerike kommune har 28 385 innbyggere, og er en av de største bykommunene i landet. Ringerike er som et lite Norge i miniatyr, med fjell og fjorder, daler og brede

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 1,9 Millioner kr 2 9 3,5

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

I en miljøbevisst virksomhet

I en miljøbevisst virksomhet I en miljøbevisst virksomhet Fokus: hvilken atferd ønskes (ikke hvordan endring) Tenk synergi: miljø, IK og langsiktig økonomi Husk virkning på: Virksomhetens effektivitet understøtter hovedmål? De ansatte

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge HMS-faglig forum, avd. Midt- og Nord-Norge, Trondheim, 2008-11-06 Miljøkommunikasjon

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljøvennlig forvaltning av IT utstyr fra vugge til grav!

Miljøvennlig forvaltning av IT utstyr fra vugge til grav! Miljøvennlig forvaltning av IT utstyr fra vugge til grav! Klimasituasjonen Verden anerkjenner at klimautviklingen er et betydelig problem som menneskene må være med på løse Al Gore s film og fredsprisen

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Lumia med Windows Phone

Lumia med Windows Phone Lumia med Windows Phone Som skapt for bedrifter microsoft.com/nb-no/mobile/business/lumia-for-business/ 103328+103329_Lumia-Brochure+10reasons_nor.indd 1 24.11.2014 11.58 Office 365 mener alvor Gi de ansatte

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hva driver forbrukerne?

Hva driver forbrukerne? Manifestasjon 2015 Hva driver forbrukerne? Forbrukernes forståelser av energibruk og energieffektivitet Åsne Lund Godbolt, PhD, Forsker Market, Money and Morals The Ambiguous Shaping of Energy Consumption

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om?

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om? Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge Presentasjon av Standard Nor ge 1 Hva skal jeg snakke om? Standard Norge og standarder

Detaljer

SmartStruxure. Enkelt. Smart. Høy ytelse. Integrerte systemer for bygningsautomasjon. Make the most of your energy SM

SmartStruxure. Enkelt. Smart. Høy ytelse. Integrerte systemer for bygningsautomasjon. Make the most of your energy SM SmartStruxure Enkelt. Smart. Høy ytelse. Integrerte systemer for bygningsautomasjon Make the most of your energy SM Enkelt. Smart. Høy ytelse. > Optimaliser energiforbruket, skap et sunt og produktivt

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover.

fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover. 1 Og at det er en sammenheng mellom menneskeskapte utslipp, global oppvarming og de effektene vi nå dessverre kan studere over store deler av kloden, er det nå svært få seriøse forskere som tviler på.

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Hold tempoet oppe. www.toyota-forklifts.eu

Hold tempoet oppe. www.toyota-forklifts.eu www.toyota-forklifts.eu Hold tempoet oppe Vi presenterer Toyota Li-Ion, den nye lagertruck-serien som går lengre på mindre energi og med lavere kostnader. Ikke mer nedetid eller venting, lageret vil alltid

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer