Revidert Veileder for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang
|
|
- Anders Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Revidert Veileder for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang
2 Innhold Om veilederen... 3 Ansvar... 4 Samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang... 6 Samstemming av legemiddellister skal utføres... 7 Hvordan samstemme legemiddellister... 7 Tverrfaglig legemiddelgjennomgang skal utføres... 8 Hvordan utføre tverrfaglig legemiddelgjennomgang... 8 Dokumentasjon i Profil... 9 Sjekkliste for utføring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Standard tekst fra hjemmesykepleien til fastlegen før LMG Forslag til standardblodprøver i forbindelse med legemiddelgjennomgang (LMG) Legemiddelgjennomgang kartlegging Linker og annen litteratur Kontaktpersoner
3 Om veilederen Denne veilederen gjelder for enheter i helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune der helsepersonell bistår og/eller administrerer brukers/pasients/beboers legemidler. Veilederen er en del av Tromsø kommunes kvalitetsplan for legemiddelhåndtering Veilederen bygger på Veileder om legemiddelgjennomganger (Helsedirektoratet 2012) og pasientsikkerhetsprogrammet. Veilederen beskriver: Når og hvordan samstemming av legemiddellister skal gjøres Når og hvordan tverrfaglig LMG gjennomføres Dokumentasjon av tverrfaglig LMG i pasientens journal Medisinlisten i Profil skal benyttes og må til enhver tid være oppdatert. 3
4 Ansvar Fastlege har hovedansvar for den medisinske behandlingen for alle hjemmeboende pasienter, også de som har korttidsplass eller avlastningsplass i sykehjem. Institusjons- /sykehjemslegen har ansvar for den medisinske behandlingen for alle pasienter som har langtidsplass i institusjon/sykehjem, og for pasienter i korttidsopphold mens de er på institusjonen/sykehjemmet. For pasienter i korttidsopphold, bør fastlege og sykehjemslege samarbeide om legemiddelgjennomganger. Sykepleier/vernepleier er ansvarlig for oppfølging av samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomgang. Farmasøyten bidrar med råd og veiledning om legemiddelbruk. Lege, sykepleier/vernepleier og farmasøyt deltar på tverrfaglige legemiddelgjennomganger. Oppdatert legemiddelliste skal alltid følge med pasienten før skifte av omsorgsnivå. 4
5 Fastlegeforskiften 14. Fastlegens ansvar for listeinnbyggere som oppholder seg i institusjon Blir en person som står på fastleges liste inntatt i en helse- og omsorgsinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres listeansvaret etter 10 til institusjonen. Vedkommende blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen har ansvaret for tilrettelegging av allmennlegetilbudet ved utskrivning. Ved behov for tilrettelegging etter utskrivning plikter institusjonen å orientere fastlegen før utskrivning skjer. Institusjonen skal gi fastlegen epikrise ved utskrivning, jf. forskrift om pasientjournal Legemiddelbehandling Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne på listen. Når fastlegen endrer eller får informasjon om at legemiddelbehandlingen er endret, skal legemiddellisten oppdateres. Listeinnbyggere skal få oppdatert legemiddelliste etter hver konsultasjon hos fastlegen hvis legemiddelbruken er endret. For listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Fastlegen skal gi en oppdatert legemiddelliste til andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten dersom dette er nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud til listeinnbyggeren. 5
6 Samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang Legemiddellisten skal inneholde alle legemidler i bruk. Legemidler omfatter alt som er oppført i felleskatalogen og i FEST-katalogen. Hver pasient har kun en hovedliste over legemidler i bruk, det er den lista legen ordinerer i. Det vil si fastlegens liste for hjemmeboende pasienter og Profil-lista for sykehjemspasienter. Alle andre lister er kopier, og må jevnlig samstemmes i forhold til hovedlista. Samstemming går ut på at man i samarbeid med pasienten går gjennom legemiddellista og får en nøyaktig og fullstendig liste over alle legemidlene pasienten faktisk bruker. Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av pasientens legemiddelbruk for å sikre god behandling og forebygge pasientskader. Dette oppnås ved at man ved legemiddelgjennomgangen avdekker og forebygger legemiddelrelaterte problemer, og at det angis tiltak for å løse de avdekkede problemene. Riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten ut fra sine diagnoser mottar rett behandling. Dette innebærer valg av riktig virkestoff, styrke, dosering og formulering. Vurdering av fortsatt indikasjon er et viktig moment. 6
7 Samstemming av legemiddellister skal utføres Når det fattes vedtak om bistand til legemiddelhåndtering til pasienter som bor i eget hjem. Ved skifte av omsorgsnivå (inn og utskriving på sykehus, inn og utskriving til kommunale institusjonsplasser, og hjemmebaserte tjenester). Hvordan samstemme legemiddellister Send PLO-melding til fastlegen og be om oppdatert legemiddelliste. Gjennomgå legemiddellisten med pasienten og evt pårørende. Etterspør også behovsmedisiner, salver/kremer, øyedråper etc. Dersom pasienten bruker alternative medisiner, naturmidler, kosttilskudd o.l. må det oppgis. Dersom faktisk bruk ikke samsvarer med legens liste, ta igjen kontakt med behandlingsansvarlig lege. Lege vurderer eventuelle endringer i legemiddellista. Den ferdige legemiddellisten skal legges inn i Profil / oppdateres i Profil. Samstemming skal dokumenteres under tiltaksområde "Legemiddelgjennomgang" i Profil. Se mal for dokumentasjon senere i veilederen. 7
8 Tverrfaglig legemiddelgjennomgang skal utføres Innen 3 måneder etter innleggelse i sykehjem. Deretter minimum 1 gang årlig, og 2 ganger årlig for pasienter med 4 eller flere faste legemidler. Ved fall, endring av pasientens helsetilstand, eller hendelser hvor man mistenker legemiddelrelaterte problemer. For hjemmeboende pasienter reguleres legemiddelgjennomganger av fastlegeforskriften, se s. 4. Tverrfaglig legemiddelgjennomgang for hjemmeboende pasienter kan initieres av både fastlege og hjemmetjeneste. Hvordan utføre tverrfaglig legemiddelgjennomgang Se egen sjekkliste, s
9 Dokumentasjon i Profil Samstemming og legemiddelgjennomgang skal dokumenteres i Profil. Lege dokumenterer i planområde «sykehjemslege» under tiltaksområdet «legevisitt». Sykepleier/vernepleier dokumenterer i planområde «legemiddelbehandling» under tiltaksområdene «medisinadm./observasjoner» og «legemiddelgjennomgang». Legevisitt Lege skriver rapport om legemiddelgjennomgangen som er utført, med begrunnelse for vurderingene som er gjort, og beskrivelse av videre oppfølging og observasjoner som skal utføres. Teksten starter med overskriften «Legemiddelgjennomgang» og hvem som har deltatt. Legemiddelgjennomgang Sykepleier/vernepleier skriver sin rapport om legemiddelgjennomgangen, med beskrivelse av videre oppfølging og observasjoner som skal utføres. Rapporten suppleres med vedlegg enten i form av utfylte skjema fra mal, eller innskannede dokumenter. Det henvises til legerapport fra sykehjemslege eller fastlege med dato. Medisinadm./observasjoner Oppfølginger og observasjoner som er utført i etterkant av legemiddelgjennomgangen skal rapporteres her. Rapport fra fastlege kommer som PLO-melding, og ligger i arkfanen «elektronisk melding». 9
10 Sjekkliste for utføring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Pasientens løpenummer Fødselsår: Ansvar Oppgaver Utført FORBEREDELSER Sykepleier/ Vernepleier Send PLO-melding til fastlege for å avklare samstemming av pasientens legemiddelliste. Pasientens legemiddelliste samstemmes med pasient og eventuelt pårørende. Etterspør også behovsmedisiner, salver/kremer, øyedråper etc. Dersom pasienten bruker alternative medisiner, naturmidler, kosttilskudd o.l. må det oppgis. Avklar om LMG skal gjøres i samarbeid med pasient og fastlege/sykehjemslege (Bruk standardtekst s.12) Avtal møtetidspunkt med lege og farmasøyt. (For hjemmeboende pasienter, bestill dobbelttime hos legen. Fastlegene anbefaler timer først på morgenen eller like etter lunsj, da det er minst sannsynlighet for forsinkelser.) Informer pasienten og eventuelt pårørende om LMG. Fyll ut kartlegging for LMG, observasjoner/vurderinger av pasienten Laboratorieprøver er ordinert av lege og utført. (+ aktuelle tilleggsprøver avhengig av legemiddelbruk og diagnoser/sykdom) Kartleggingen leveres ansvarlig lege. Dersom dette er fastlege, send samtidig en PLO-melding om dette. Legemiddellisten og kartleggingsskjema sendes farmasøyten en uke før LMG. Bruk kun pasientens løpenummer. Lege, spl/vpl farmasøyt LEGEMIDDELGJENNOMGANG Kort sammendrag av pasientens sykehistorie og diagnoser. Kort sammenfatning av kartleggingen. Legemiddellistene samstemmes. Evt alternativ medisin må opplyses om. Systematisk gjennomgang av legemiddellisten: Indikasjon er satt på alle legemidlene Diagnoselisten i Profil er oppdatert i samsvar med legemiddellisten Cavelisten er oppdatert Dose og doseringstidspunkt er tilpasset pasienten Relevante bivirkninger er vurdert Andre diagnoser som trenger medikamentell behandling vurderes. Sjekk mot START-kriteriene Legemidler er sjekket mot STOPP og NorGeP til eldre pasienter Klinisk relevante interaksjoner er vurdert Problemer knyttet til legemiddelinntak (svelgeproblematikk, sonde) eller 10
11 administrasjonsteknikk (inhalasjon, injeksjon, øyedråper osv) er vurdert Alle legemidler er ført opp på legemiddellisten Vurdert hvilke legemiddelbehandlinger som skal videreføres Lege Lege, sykepleier/ vernepleier Sykepleier/ vernepleier Alle ansatte Sykepleier/ vernepleier, lege Lege Sykehjemslege oppdaterer legemiddellisten i Profil. Fastlege oppdaterer legemiddellisten og sender denne som PLO-melding. Observasjoner av virkning/bivirkning er ordinert. Eventuelt nye undersøkelser avtalt. Fastlegen registrerer/tilbakekaller eresepter For pasienter som bruker multidose sendes legemiddellisten til apoteket Det er avtalt hvem som skal informere pasienten dersom pasienten selv ikke er med på LMG. OPPFØLGING Pasienten og eventuelt pårørende er informert om eventuelle endringer Endringer i legemiddelbehandlingen er rapportert til øvrige personell involvert i behandlingen Legemiddellisten er oppdatert i Profil Det er satt inn indikasjon/bruksområde for hvert legemiddel. Diagnosekodene er ført inn i pasientjournalen Istandgjorte legemiddeldoser/dosetter/multidose er korrigert i henhold til LMG Tiltaksplan i pasientjournal er oppdatert/nye tiltak skrevet LMG er registrert i pasientjournalen Alle dokumenter fra legen er skannet inn i pasientjournal Observasjoner er fulgt opp og dokumentert Evaluering av observasjoner er formidlet til legen etter avtale. Avtale om tidspunkt for neste LMG er gjort Finnes det legemidler som krever videre oppfølging 11
12 Standard tekst fra hjemmesykepleien til fastlegen før LMG Denne teksten kan sendes som PLO-melding til fastlegen. Teksten kan lagres som standardtekst i utforsker sensitiv i citrix, og kopieres inn i PLO-meldingen. OBS: Ingen pasientsensitive opplysninger kan stå i utforsker sensitiv! Denne pasienten har en avtale med hjemmetjenesten om bistand/administrasjon av legemidler. Siden pasienten bruker over 4 legemidler tar hjemmesykepleien nå initiativ på vegne av pasienten til legemiddelgjennomgang hos fastlegen. Dersom fastlegen vurderer at det ikke er medisinsk indikasjon for legemiddelgjennomgang nå ber vi om tilbakemelding om dette. Tromsø kommune har i tråd med nasjonale retningslinjer for pasientsikkerhet utarbeidet en veileder for tverrfaglig legemiddelgjennomgang hvor pasient, fastlege, hjemmesykepleier og kommunalt ansatt farmasøyt er involvert. Hjemmesykepleiers oppgaver: 1. Gjennomgå med pasienten hvilke medikamenter som faktisk brukes (samstemming), 2. Kartlegge mulige bivirkninger og naturlige funksjoner, 3. Bestille dobbelttime hos fastlege, 4. Sørge for at relevante blodprøver er tatt på forhånd (ifølge nasjonal veileder, se liste nedenfor, fastlege må gjerne gi beskjed dersom andre prøver er indisert) Fastlegens oppgave: Konsultasjon sammen med sykepleier og farmasøyt for å vurdere legemiddellisten: Fortsatt indikasjon/evt seponering pga alder? Behov for endringer pga bivirkninger? Interaksjoner? Riktig administrasjonsform? Når legemiddellisten er oppdatert med indikasjon og tydelige doseringer oppdateres Legemidler i bruk, for multidosebrukere skrives nytt ordinasjonskort til apotek, for øvrige pasienter sendes PLO melding til hjemmetjenesten. Kopi av journalnotat fra konsultasjonen sendes også som PLO-melding til hjemmetjenesten. Blodprøver: Hb, hvite, trombocytter, MCV, Na, K, Ca, Ferritin, ALP, g-gt, ALAT, egfr, Kreatinin, albumin, HbA1c, T4, TSH, B12, Folat, Vit D. Evt andre prøver: Marevan: INR. Diabetes: Fastende glukose. Serumspeil. Inflammasjonsparametre. 12
13 Forslag til standardblodprøver i forbindelse med legemiddelgjennomgang (LMG) Blodprøver må bestilles/tas senest 14 dager i forkant av LMG, slik at alle prøvesvar er tilgjengelig ved LMG. (NB! Lokale variasjoner ang. hvem som tar prøvene og hvor lang tid analysene tar). Standard blodprøver er valgt ut av Pasientsikkerhetsprogrammet. Vurderes av ansvarlig lege før prøvene tas. Hematologi: Hb Leukocytter Trombocytter MCV Hormoner/vitaminer: FT4 TSH Vitamin B12 Folat i serum Vit. D Klinisk kjemi, proteiner: Kalium Natrium Kalsium Ferritin ALP Gamma GT ALAT egfr Kreatinin Albumin HbA1c Andre prøver: INR for brukere av warfarin (Marevan) Fastende glukose for diabetespasienter CRP ved feber, mistanke om infeksjon eller betennelsestilstander. For en del medikamenter anbefales måling av legemiddelkonsentrasjon i blodet. Eksempler er hjertemedisinen digoxin og flere medisiner som brukes i behandling av epilepsi og psykiske lidelser. Når slike prøver bestilles, skal døgndose og tidspunkt for siste inntak påføres rekvisisjonen. Husk også at disse prøvene skal tas medikamentfastende, det vil si at medikamentet da ikke skal tas på morgenen prøvetakningsdagen, men må forskyves til neste doseringstidspunkt den dagen. Dette gjelder også for pasienter som står på Levaxin mot lavt stoffskifte. Ved uforklarlig høy eller lav serumkonsentrasjon, kan det være aktuelt å gå videre med såkalt cyp-testing dvs. blodprøver som påviser genetiske forskjeller i pasientens evne til å nedbryte legemidler. 13
14 Legemiddelgjennomgang kartlegging Kartleggingsskjema er et hjelpeark ved LMG for å innhente relevant klinisk informasjon om pasienten i forkant av LMG i tverrfaglig team. Den arkiveres i pasientens journal. Funksjonsområde/ Observasjon/ vurderinger/ forordninger Anmerkninger Utredning Pasientens løpenr: fødselsår: Legemiddelgjennomgang: Første LMG Evaluering Samtykkekompetanse Har samtykkekompetanse når det gjelder legemiddelbehandling: Ja Nei Sirkulasjon/ respirasjon Puls: /min BT/ortostatisk: mm/hg Dyspnoe: Ingen O2 metning Ved aktivitet I hvile Dehydrert Ødemer: Ingen synlige Moderate Store Hud/slimhinner Ernæring Eliminasjon Smerter Fysisk funksjonsnivå Kløe Utslett Sår Tørrhet Annet Vekt: kg Høyde BMI: Tannstatus Kvalme Munntørrhet Matlyst Vannlating: Normal Urinretensjon Inkontinent Permanent kateter Antall toalettbesøk natt Avføring: Normal Diaré Obstipasjon Ja Nei Dersom ja, se smertekartlegging på neste side Svimmelhet Gangfunksjon Fallrisiko Fall siste halvår Skjelvinger Stivhet Red.bevegelse ledd Motorisk funksjon Psykisk funksjonsnivå Uro/forvirring Virker nedstemt Engstelse Agitasjon Hallusinasjoner Kognitiv svikt Demensutredning Søvn Trøtthet på dagtid Søvnforstyrrelser Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler. Cave/allergi/annet: Legeforordnede blodprøver før LMG Dato/ signatur/ avdeling Innsovningsvansker timer søvn pr døgn Vil ikke ha/motsetter seg legemidler Glemmer å ta legemidler Medisiner/naturpreparater som brukes, uten ordinasjon fra lege: Kan svelge tabletter Svelgvansker Tabletter må knuses Tobakk: daglig forbruk Alkohol: periodisk, spesifiser: ukentlig enheter Evt. resultat MNA registrering: Relevante blodprøver i forhold til sykdom og legemiddelbruk. Se forslag til standard blodprøver. 14
15 VAS SMERTESKALA: Avtegn smerte med VAS smerteskala ved ro og bevegelse. Angi ødem, sår etc med cm og lokalisasjon. Smerteskalaen er hentet fra retningslinjer for vurdering og behandling av smerter ved Regionhospitalet Hammel: DA28C125777D003DE1AD?OpenDocum ent#smertevurdering Body Mass Index BMI = kg/m2 < 18 alvorlig undervekt undervekt idealvekt > 25 overvekt > 30 fedme Høyde i meter alvorlig undervekt undervekt idealvekt overvekt fedme Vekt i kilo
16 Linker og annen litteratur Informasjon om samstemming og legemiddelgjennomgang: Veileder om legemiddelgjennomganger, Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelverkets sjekkliste for LMG Norsk legemiddelhåndbok Kriterielister til eldre: NorGeP kriterieliste for legemiddelbruk til eldre pasienter NorGeP-NH kriterieliste for legemiddelbruk til eldre pasienter på sykehjem Fastlegenes samarbeidstakster: Normaltariffen fra legeforeningen Andre aktuelle registreringsskjema: Registreringsskjema for søvn/smerte/uro/fall DOLOPLUS 2 observasjonsbasert smerteskala for eldre MOBID-2 smerteskala brukes ved demenssykdom ESAS brukes ved kreftsykdom og ved lindrende behandling FLACC smertevurderingsskjema for barn Veilederen er lagret i kvalitetslosen Kontaktpersoner Fagsykepleier Eirin Sofie Pedersen; eirin.sofie.pedersen@tromso.kommune.no Nordøya hjemmetjeneste Farmasøyt Ellen Riksvold; ellen.riksvold@tromso.kommune.no Avdeling for helse og omsorg 16
Riktig legemiddelbruk; Veileder for legemiddelgjennomgang
Riktig legemiddelbruk; Veileder for legemiddelgjennomgang Innholdsfortegnelse Om veilederen... 3 Hva er samstemming av legemiddellister... 4 Tverrfaglig legemiddelgjennomgang (LMG)... 5 Brev til fastlegen...
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerLegemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016
Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får
DetaljerSlik har vi gjort det
Pasientsikkerhetsprogrammet Riktig legemiddelbruk i sykehjem Slik har vi gjort det Kristian Kamben Sykehjemslege Enebakk Enebakk Sykehjem Somatisk langtidsavdeling 28 plasser Skjermet demensavdeling 16
DetaljerEKSEMPEL Side 1 18/05/2012
EKSEMPEL Side 1 18/05/2012 Prosedyre for legemiddelgjennomgang (LMG) av pasienter i sykehjem med langtidsopphold Sandefjord Kommune- Seksjon Institusjon Legemiddelgjennomgang Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerHvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?
Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at
DetaljerHelse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem
Helse og sosialkomiteen den 6. mai 2014 Etat for alders- og sykehjem Legemiddelgjennomgang 2013 Resultat 2012 94,2% Ingen spesielle metodiske krav Resultat 2013 79,2% Følger ny prosedyrer 244 vært på kurs
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Definisjon
Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerLegemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019
Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019 Hvorfor blir legemiddellistene så lange? Legemiddelsamstemming (LMS) Definisjon hentet fra Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerRiktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg
Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!
DetaljerInnkomst og årskontroll i sykehjem
Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver
DetaljerHvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?
Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLæringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hva vet vi? Pasienter på langtidsplass i sykehjem; mange diagnoser, høyt antall medikamenter, 80 % har en kognitiv svikt. Helsetilsynet har funnet alvorlige
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerKvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang
Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Eirin Sofie Pedersen, fagsykepleier ved Nordøya hjemmetjeneste Ellen Riksvold, farmasøyt avd. Helse og omsorg Tromsø kommune Hva er en legemiddelgjennomgang?
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerTiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem
Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem Formålet med Tiltakspakke riktig legemiddelbehandling i sykehjem er å bedre legemiddelbehandlingen av alle pasienter med vedtak om langtidsopphold på
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
DetaljerLegemiddelgjennomgang. Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem
Legemiddelgjennomgang Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem Tasta Sykehjem Dagsenteret Heldøgnsavdelinger Legetjenesten Fysio- og ergoterapiavdeling Sykehjemspresten Kultur- og frivillighetsavdeling
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming Sara Volstad Kvalitetsrådgiver, Helse Møre og Romsdal Klinisk farmasøyt, Sjukehusapoteket i Ålesund NSF 28/11/17 Status Foto: Morten Finckenhagen Foto: Kristin Støylen 29.11.2017
DetaljerBakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang
Bakgrunn Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang av pasientar på sjukeheim. Ein tredjedel av sjukeheimspasientane nyttar minst eit uhensiktsmessig legemiddel. Furuhaugane
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren
DetaljerLæringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten 11. juni 2014 Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Programmets tre hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt
Samstemming av legemiddellister Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt Samstemming «Målet er å etablere en fullstendig liste over de legemidlene pasienten faktisk bruker.» (også kalt Legemidler i bruk, LIB)
DetaljerInformasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.
Saksnr: 201601389-1 Saksbehandler: FIMA Delarkiv: ESARK-40 Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Prosedyre for legemiddelhåndtering foreligger nå i ny utgave.
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerDokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica
Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica Endringshistorikk Dato Versjon Endring Utført av: 10.04.15 8.1.2 SML/SA 29.07.15 8.1.4 Oppdatering av bilder og endring av tekst Prosit 28.09.15 8.1.4
Detaljer«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo
«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo Samlokaliserte boliger Egen presamling for ledere og bydelsoverleger
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerRiktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019
Riktig legemiddelbruk Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019 Hva ligger i «riktig legemiddelbruk?» En riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får: Riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier
Samstemming av legemiddellister Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier Legemiddelsamstemming Ved innleggelse er målet å finne ut hvilke legemidler pasienten faktisk brukte
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen/prosjektleder ITH Vestfold Hilde Heimli, seniorrådgiver, dr. philos Helsedirektoratet
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerAnbefalinger om samarbeid mellom fastleger, andre kommunale leger og Akershus universitetssykehus
Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger, andre kommunale leger og Akershus universitetssykehus Basert på Norsk forening for allmennmedisin sine anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus
DetaljerPilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»
Bakgrunn i den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» Pilotprosjekt «Samstemming av legemiddellister for barn» Bestilling fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Forankring
Detaljer«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»
Lenvik kommune Rapport publisert 14.desember 2012 Ved prosjektleder Mona Pedersen, LØKTA, USH Troms «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» ved Rossfjord sykehjem Prosjektrapport etter gjennomført prosjekt
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt
Samstemming av legemiddellister Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt Samstemming «Målet er å etablere en fullstendig liste over de legemidlene pasienten faktisk bruker.» (også kalt Legemidler i bruk, LIB)
DetaljerHva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus
Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus Samstemming av legemidler er selvfølgelig helt avgjørende for pasienten
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
Detaljer08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerLEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET
Oslo kommune Sykehjemsetaten LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET 2011-2012 Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag Presentasjon Oslo kommune og Helsam 27.1.12 Bakgrunn Bevilgning fra byrådet på 2,5 mill kr. Sårbare
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerGod dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerAnbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. God samhandling mellom leger er avgjørende for trygg pasientbehandling.
Innledning God samhandling mellom leger er avgjørende for trygg pasientbehandling. For å styrke utviklingen av medisinsk samhandling, etablerte Norsk forening for allmennmedisin (NFA) en faggruppe for
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og
DetaljerBedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem
Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid
DetaljerGod dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn:
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass
DetaljerOslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag
Oslo kommune Sykehjemsetaten Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet 2011-2012 Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag Bakgrunn Bevilgning fra byrådet på 2,5 mill kr. Sårbare pasientar uttrygg tilrettelegging.
DetaljerMåledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp i Norge
Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerTiltakspakke for Samstemming av legemiddellister
Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerMoen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk
Moen sykehjem Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem 3. læringsnettverk 17.10.2012 Teamet på Moen sykehjem: Sykepleier Inger Lise Møystad Tilsynslege Tor Arthur Jahnsen Sykepleier Hilde Heggen Myreng
Detaljer«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»
«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger» Bærum kommune Seksjon psykisk helse, rus og sosial - Bjørnegård bolig 01.09.2016 Pilotprosjekt i Bærum kommune Pilotprosjektet
DetaljerPASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle
PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,
DetaljerAnbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. God samhandling mellom leger er avgjørende for trygg pasientbehandling.
Innledning God samhandling mellom leger er avgjørende for trygg pasientbehandling. For å styrke utviklingen av medisinsk samhandling, etablerte Norsk forening for allmennmedisin (NFA) en faggruppe for
DetaljerKAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER
KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn: Nordland
DetaljerPasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade
Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Pasientskader 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget
DetaljerTjenesteavtale 3 og 5
+ ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste
DetaljerDemensfyrtårn Legemiddelgjennomganger til hjemmeboende personer med demens eller kjent kognitiv svikt
Rapport publisert 31.03.2016 Demensfyrtårn 2012-2016 Legemiddelgjennomganger til hjemmeboende personer med demens eller kjent kognitiv svikt Samarbeidsprosjekt mellom Utvikingssenter for hjemmetjenester
DetaljerLegemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019
Legemiddelhåndtering Greta Irene Hanset 21. okt 2019 Tema tilsyn Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018
Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig
DetaljerMultisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak
Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerNasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås Nasjonale føringer og publikasjoner Tilsynserfaringer Oppsummering Spørsmål? Stortingsmeldinger Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18, 2004-2005)
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerSamarbeid for pasienter med Multidose i Hovedstadsområdet
Samarbeid for pasienter med Multidose i Hovedstadsområdet NSH konferanse Helsetjenester til eldre 26. 27. september 2018 Bente Thorsen, Samhandlingsoverlege, OUS Tema i foredraget Litt om Møteplass Oslo
DetaljerMål. Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader. Rett medisin, til rett pasient, til rett tid KORREKT LEGEMIDDELLISTE
Prosjekt legemiddeltryggleik i Helse Førde Erfaringskonferansen 2.-3. februar 2017 Prosjektleiar Wenche Sjåstad, sjukepleiar/rådgjevar ANSVAR??????? Mål Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader Rett
DetaljerTryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste
Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk 18. mars 2013! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
DetaljerTjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.
.:. HELSE NORD-TRØNDELAG ~.
DetaljerTilbakemelding på rapport fra internrevisjon ved Hjemmetjenesten Sør Modum kommune 6. November 2018.
Tilbakemelding på rapport fra internrevisjon ved Hjemmetjenesten Sør Modum kommune 6. November 2018. Etter revisjonen startet vi umiddelbart arbeidet med å lukke avvik på enkeltbrukere - og rettet opp
DetaljerAnbefalt oppsett av Profil versjon
Kategori Planområde Tiltak Merknader Helsehjelp Kartlegging Kartleggingssamtaler/Utredning Statisk område. Kartleggingssamtaler som danner grunnlag for vedtak og for tiltaksplaner. Her kan også endringen
DetaljerSted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland, i samarbeid med Fylkesmannen og Pasientsikkerhetsprogrammet inviterer alle kommuner i Oppland til deltakelse i to læringsnettverk med ulike
DetaljerUttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.
1. Målinger Formålet med hjemmetjenestenes tiltakspakke er å skape forbedring over tid med hensyn til pasientsikkerhet. Måling og registrering av bestemte prosesser og resultater er avgjørende for å vite
DetaljerLegemiddelsamstemming. Trine Aag Sykehusfarmasøyt
Legemiddelsamstemming Trine Aag Sykehusfarmasøyt Samstemming av legemiddellister hva er det? Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig informasjon
DetaljerVelkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger
Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger 06.06.2019 Ledersamling LMG Boliger 06.06. 2019 Program for dagen 10:00 10:30 Velkommen og introduksjon. Informasjon om Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLegemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus
Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.
DetaljerPasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?
Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin
DetaljerLegemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:
Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerSamarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...
DetaljerVirtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Virtuell avdeling - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten? Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester 5 hovedoppgaver
Detaljer