Møteinnkalling. Nordreisa oppvekstutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Nordreisa oppvekstutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.11.2014 Tidspunkt: 09:00 -"

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 12/14 RS 59/14 Referatsaker Melderutiner for å sikre skole- og opplæringstilbud for barn og unge som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven RS 60/14 Underskrevet avtale: Prosjekt barn i rusfamilier - tidlig intervensjon RS 61/14 RS 62/14 RS 63/14 RS 64/14 RS 65/14 RS 66/14 RS 67/14 RS 68/14 RS 69/14 RS 70/14 RS 71/14 Midler til prosjekt lekeressurs - kr til Sonjatun barnehage Avslag på søknad om midler til lekeressurs i barnehagen -Oksfjord oppvekstsenter Avslag på søknad om midler til lekeressurs i barnehagen - Storslett barnehage Avslag på søknad om midler til lekeressurs i barnehage - Høgegga barnehage Revidert plan for gjennomføring av tilsyn i barnehagene Oversendelse av foreløpig rapport etter tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet - varsel om pålegg Høringsutkast - Lokal forskrift for inntak og formidling i Troms - videregående opplæring og formidling av læreplass Uttalelse fra Nord-Troms regionråd DA - Høringlokal forskrift om inntak og formidling Lærerløftet - en fornyet satsing på kunnskapsskolen Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - tildeling av grunntilskudd Nordreisa kommune RS 72/14 3. Terminutbetaling av integreringstilskudd år ( uten vedlegg) RS 73/14 RS 74/14 Informasjonsbrev til kommunene om søknader i NIR innen Oversikt over eierkommunenes tilskudd til Nord- Troms Museum 2012/ / / / / / / / / / / / / / / /1086 Side 3

4 PS 13/14 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa pr. september /530 PS 14/14 Skoleskyss i Nordreisa 2014/3647 PS 15/14 Partnerskapsavtale Nordreisa kommune - Nord- Troms videregående skole 2014/2282 PS 16/14 Drift av barnehager i Nordreisa kommune 2014/3687 PS 17/14 Budsjett og økonomiplan /1891 Side 4

5 PS 12/14 Referatsaker Side 5

6 Barne-, ungdomsog familiedirektoratet Alle landets kommuner Deres ref: Vår ref: 13/65501 Arkivkode: Dato: September 2014 Melderutinerfor å sikre skole- og opplæringstilbudfor barnog unge som plasseres utenfor hjemmetmed hjemmeli barnevernloven Barn og unge som er plassert utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven har rett til et like godt skole- og opplæringstilbud som barn og unge som bor hjemme. Rett skolemyndighet må varsles når barn og unge plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. På oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet rutiner for slik varsling: Melderutiner for å sikre skole- og opplæringstilbud for barn og unge som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. Disse følger vedlagt. Rutinene er hovedsakelig rettet mot kommunal barneverntjeneste og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, men gir også viktig informasjon til kommunal og fylkeskommunal skolemyndighet. Formålet med melderutinene er å bidra til at barn og unge som plasseres utenfor hjemmet får et godt og tilpasset skoletilbud så raskt som mulig. Melderutinene skal sikre at det sendes melding til rett skolemyndighet om at et barn har flyttet. Rutinene tydeliggjør hvem som skal sende melding, hva meldingen skal inneholde, når meldingen skal sendes og hvem den skal sendes til. Vi ber rådmannen sørge for at kommunens barneverntjeneste og skolemyndighet gjøres kjent med melderutinene. Melderutinen ligger også på og flere eksemplarer kan bestilles derfra. Med hilsen Mari Trommald direktør Hege Hovland Malterud avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postboks 2233 Saksbehandler: 3103 Tønsberg Agnethe Kjerschow Organisasjonsnr: Telefon: Side 6

7 Kopi: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, ungdoms- og familieetaten, alle regioner Fylkeskommunene Fylkesmannsembetene Helsetilsynet Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Side 7

8 ICNDR us Kompetansesenter rus Nord-Norge Samarbeidsavtale "Barn i rusfamilier tidlig intervensjon" Programmet «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon» gir opplæring og veiledning i hvordan ansatte i kommunen på et tidlig tidspunkt kan oppdage og identifisere barn som lever i risikoutsatte livs- og familiesituasjoner. Programmet gir kunnskap om hvordan man via økt handlingskompetanse og tverrfaglig samarbeid kan iverksette hjelpetiltak. Avtalen inngås mellom Nordreisa kommune og Kompetansesenter rus - region Nord (KoRus-Nord) Avtalen gjelder Gjennomføring av programmet "Barn i rusfamilier tidlig intervensjon" i Nordreisa kommune i 2014/2015. Hensikten med avtalen: Regulere og tydeliggjøre avtalepartenes bidrag i arbeidet med gjennomføringen av programmet. Ressurser og ansvarsområder KoRus Nord har ansvar for: Planlegging, gjennomføring og faglig innhold av 3 todagers kompetansehevende samlinger, som gjennomføres våren Gjennomføre en Questback /forundersøkelse av kommunens kursdeltakere. (kartlegging av kunnskap og praksis før opplæringsdagene). Gjennomføre en Questback /etterundersøkelse av kursdeltakerne etter 2-3 år (er praksis endret?). Tilføre kommunen opplæringsmateriell som ressursgruppa skal spre til kollegaer. Bistand og veiledning til kommunal ressursgruppe i løpet av programperioden (3-4 kommunebesøk), etter nærmere avtale. I løpet av programperioden fortløpende vurdere behov for årlige samlinger for nøkkelpersoner som har deltatt i prosjektet. KoRus-Nord Teknologiveion Nervik. telefon: UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Rus- og spesialpsyk. klisikk epost: HELSEt NORD ti Helsedirektoratet Side 8

9 Kommunen har ansvaret for: Ledelse: Forankre programmet i kommunens ledelse, slik at ansatte fra barnehage, skole, SFO, helsestasjon, barnevernet og PPT (målgruppen) samt andre relevante kommunale instanser får anledning til å delta. Legge til rette for interne opplæringsdager for målgruppen samt andre relevante kommunale instanser vinter/vår Sikre at minst 2 nøkkelpersoner deltar fra hver arbeidsplass. I samarbeid med ressursgruppen utarbeide/ videreutvikle rutiner for hvordan ansatte skal gå fra bekymring til handling. Forankre programmet i aktuelle planer, slik at det videreføres etter Koordinator Kommunen skal ha en koordinator for programmet. Koordinators oppgaver er: nedsette en flerfaglig og tverretatlig ressursgruppe Koordinere ressursgruppa være kontaktperson for KoRus-Nord og kommunens ledelse På forespørsel fra KoRus-Nord bidra med erfaringer fra gjennomføringen av programmet til andre kommuner som skal i gang. Ressursgruppen har ansvar for å gjennomføre og tilrettelegge internopplæring, og å implementere programmet, på den enkelte arbeidsplass i kommunen. Økonomi KoRus-Nord dekker utgiftene i forbindelse med gjennomføring av de kompetansehevende samlingene ovenfor med unntak av reiseutgifter som kommunen selv dekker. Kommunen dekker selv kostnader ved implementering i egne virksomheter og øvrige kostnader som måtte påløpe ved gjennomføringen i kommunen. Navn: Stilling/funksjon: Telefon / epostadresse: Postadresse: Kommunens koordinator for programmet Denne avtalen er undertegnet i to eksemplarer, hvorav hver part beholder ett eksemplar. Sted/... J Virksomhetsleder, "AlYkrr_rn-ÆL KoRus-Nord Sted/ dato: 9-0~ /(1 Nordreisa kommune KoRus-Nord Teknologiveien 10, 8517 Narvik, telefon: , ~.korusnord.no, epost: Side 9 2

10 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Ole Martin Kanck TelefonVår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ Deres ref. 2014/ Sonjatun barnehage Postboks STORSLETT Midler til «Prosjekt lekeressurs» - kr til Sonjatun barnehage Vi viser til søknad av om deltagelse i pilotprosjektet lekeressurs. Fylkesmannen har mottatt et stort antall søknader, noe som er svært gledelig og kan derfor ikke tildele midler til alle søkerne. Totalt tildeler Fylkesmannen midler til å lønne 32 lekeressurser fordelt på 18 barnehager i fylket. Fylkesmannen har bevilget kr til Sonjatun barnehage. Midlene brukes til lønn for 2 ungdomsskolegutter som lekeressurs i barnehagen 2 dager å 2 timer. Midlene blir overført til Nordreisa kommune, merket «Midler til lekeressurs i barnehage 2014/2015 Sonjatun barnehage». Fylkesmannens bevilgning dekker ca. 70 % av lønnen til ungdomsskoleguttene i 30 uker. Vi håper at kommunen kan bidra med resterende midler, eventuelt korte noe ned på arbeidsperioden. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at elever som er over 15 år må legge frem tilfredsstillende politiattest jf. 19 i barnehageloven. Elever under 18 år må ha foresattes underskrift når de søker om politiattest. Elever under 15 år bør legge ved anbefaling fra skolen om at de egner seg som lekeressurs i barnehagen. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder for barnehagene. Reglene skal gjøres kjent for elevene og underskrives både av foresatte og eleven selv. Kort rapport om arbeidet må oversendes Fylkesmannen innen 1. juli Vi ønsker dere lykke til med arbeidet Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge fl Side 10

11 Side 2 av 2 Med hilsen Eivind Bratsberg konst. utdanningsdirektør Ole Martin Kanck prosj ektrnedarbeider Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 Storslett Side 11

12 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkarnänni Bakgrunn Fylkesmannen i Troms ønsker å 1 - legge til rette for at t,!, ungdomsskolegutter kan arbeide som lekeressurs i barnehagen. - Målsettingen med prosjektet er å vise ungdomsskolegutter at det å arbeide i barnehagen er en meningsfull og spennende jobb. Fylkesmannen i Troms Oppvekst- og utdanningsavdelingen Søk jobb som lekeressurs Er du leken? Er du gutt? Går du på ungdomsskole? Ønsker du å ha en viktig jobb? ' Side 12 \:\, v;\ _s.,

13 Informasjon til deg som vil bli lekeressursi barnehage Hva er en lekeressurs? Å arbeide som lekeressurs i barnehagen er å leke med barn. Alle barn er eksperter på å leke, og vil garantert sette pris på at du kommer for å leke med dem. I jobben som lekeressurs vil du bli møtt av en mannlig ansatt i barnehagen. Han vil gi deg informasjon og svare på spørsmål. Hva kan du gjøre i lag med barna? Du skal være tilgjengelig for barna i deres lek, enten det er ute eller inne. Du vil selv kunne sette i gang lek og aktiviteter, eller bli med i lek som barna selv tar initiativ til. I barnehagen kan man ofte holde på med ting som man selv er interessert i. Liker du musikk? Liker du å danse? Liker du å bygge med Lego? Liker du å tegne? Liker du å spille fotball? Liker du å herje i snøen? Det gjør også barna i barnehagen og de vil gjerne gjøre det i lag med deg. Hva er ikke dine oppgaver? I barnehagen har personalet flere praktiske oppgaver i løpet av en dag. Det kan være rydding, matlaging eller vasking. Disse oppgavene skal du få slippe å gjøre. Som lekeressurs er din hovedoppgave å leke. Klær I barnehagen er barna ute nesten uansett vær og det vil være viktig at du som lekeressurs også har klær som passer til været. Blir du våt eller kald er det ikke artig å være på jobb i en barnehage. Arbeidstid og lønn Jobben som lekeressurs vil være etter skoletid, to timer to dager i uka. Arbeidet lønnes etter tariff. Barnehagen du jobber i forventer at du stiller presis på jobb og at du gir beskjed per telefon ved sykdom eller annet fravær. Barnehagen kan være fleksibel og samarbeidsvillig i forhold til hvilke dager du kan/ønsker å jobbe. Tror du at denne jobben passer for deg? Skriv en jobbsøknad og lever den til barnehagen. Lykke til Side 13

14 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Ole Martin Kanck Telefon Vår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ Deres ref. Oksfjord oppvekstsenter Oksfjordhamn 9151 Storslett Avslag på søknad om midler til lekeressurs i barnehagen Fylkesmannen viser til søknad om midler til lekeressurs i barnehagen, mottatt her Kommuner og barnehager har vist stor interesse for dette prosjektet. Fylkesmannen har dessverre ikke nok midler til å imøtekomme søknaden fra Oksfj ord oppvekstsenter. Vi er kjent med at barnehager som har prøvd ut ordningen med gutter som lekeressurs har hatt gode erfaringer, og oppfordrer derfor barnehageeiere til å vurdere om det er mulig å gjøre slike ansettelser med egne midler. Med hilsen Eivind Bratsberg konst. utdanningsdirektør Ole Martin Kanck prosjektmedarbeider Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 Storslett Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og w".fylkesmannen.no/troms utdanningsavdelinge Side 14

15 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Ole Martin Kanck Telefon Vår dato Deres dato Vår ref. Arkivkode 2014/ _ Deres ref. r Storslett barnehage Postboks STORSLETT Avslag på søknad om midler til lekeressurs i barnehagen Fylkesmannen viser til søknad om midler til lekeressurs i barnehagen, mottatt her Kommuner og barnehager har vist stor interesse for dette prosj ektet. Fylkesmannen har dessverre ikke nok midler til å imøtekomme søknaden fra Storslett barnehage. Vi er kjent med at barnehager som har prøvd ut ordningen med gutter som lekeressurs har hatt gode erfaringer, og oppfordrer derfor barnehageeiere til å vurdere om det er mulig å gjøre slike ansettelser med egne midler. Med hilsen Eivind Bratsberg konst. utdanningsdirektør Ole Martin Kanck prosjektmedarbeider Kopi: Postboks 174, 9156 Storslett Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge fl Side 15

16 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Ole Martin Kanck TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes /22,r.- - Ki Se - Høgegga barnehage Postboks STORSLETT ['3 UK 701I, Avslag på søknad om midler til lekeressurs i barnehagen Fylkesmannen viser til søknad om midler til lekeressurs i barnehagen, mottatt her Kommuner og barnehager har vist stor interesse for dette prosjektet. Fylkesmannen har dessverre ikke nok midler til å imøtekomme søknaden fra Høgegga barnehage. Vi er kjent med at barnehager som har prøvd ut ordningen med gutter som lekeressurs har hatt gode erfaringer, og oppfordrer derfor barnehageeiere til å vurdere om det er mulig å gjøre slike ansettelser med egne midler. Med hilsen Eivind Bratsberg konst. utdanningsdirektør Ole Martin Kanck prosjektmedarbeider Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Nordreisa kommune, postboks 174, 9156 Storslett Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge fl Side 16

17 ev;d,ext Plan for gjennomføring av tilsyn Barnehager Type Tidspunkt Tema Kvænangen Burfjord/Alteidet 2 avd (0-6 år) Vår avd ( 0-2 år) Vår avd ( 2-6 år) Vår 2015 Baddern 1 avd ( 0-6 år) Vår 2015 Skjervøy Eidekroken 1 avd ( 1-3 år) Vår 2014 Kvalitetsrutiner 1 avd ( 3-6 år) Vår 2014 Kvalitetsrutiner Vågen 2 avd ( 1-6 år) Vår 2014 Kvalitetsrutiner 1 avd ( 0-2 år) Vår 2014 Kvalitetsrutiner Ørneveien privat 3 grupper Vår 2014 Kvalitetsrutiner Årviksand/ Arnøyhamn Nordreisa Høst 2014 Kvalitetsrutiner, styrerrollen Sonjatun 3 avd ( 0 6år) Vår avd (0-3 år) Knerten Storvik Nedlagt privat Storslett 1 avd ( 0 3år ) Vår avd ( 3 6år ) Sørkjosen 2 avd ( 0 6år ) Høst 2014 Kvalitetsrutiner Høgegga 2 avd ( 0 6år ) Høst 2014 Kvalitetsrutiner Oksfjord 1 avd ( 0 6år ) Vår 2014 Kvalitetsrutiner Trollskogen privat 1 avd ( 0 6år ) Vår 2014 Kvalitetsrutiner Strandaprivat 1 avd ( 0 6år ) Høst 2014 Kvalitetsrutiner Tømmemes Gårds og 1 avd ( 0 6år ) Vår 2014 Kvalitetsrutiner naturbhg privat Reisadalen Utvidet til 24 Vår 2015 Montesorri privat plasser ( 0 6år) Leirbukt bamehage 4 avd, (0-6år ) Vår 2014 Kvalitetssikringsrutiner, skjema 3 Side 17

18 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamånni Saksbehandler Remi A. Møller TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref. V-- - Nordreisa kommune l o1t1.-41-c 9156 STORSLETT fk2c_ Oversendelse av foreløpig rapport etter tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet - varsel om pålegg Vedlagt oversendes foreløpig tilsynsrapport etter Fylkesmannens tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet. Vi har hatt tilsyn med kommunens plikt til å påse regelverketterlevelse i barnehagene jf. barnehageloven 8, jf. 16, kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning jf. 18, og hvordan barnehagemyndigheten påser at ansatte i barnehagene har kunnskap om opplysningsplikt jf. barnehageloven 22. Tilsynet avdekket to lovbrudd knyttet til kommunens lovforståelse av forskrift om pedagogisk bemanning samt forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Vi viser til rapporten for nærmere detaljer om lovbruddene. Siden vi avdekket lovbrudd, inneholder også den foreløpige rapporten forhåndsvarsel enkeltvedtak med pålegg om retting av lovbruddene. om Kommunen får mulighet til å gi merknader til både denne foreløpige rapporten og forhåndsvarsel om pålegg, før Fylkesmannen utarbeider endelig tilsynsrapport. Frist for å gi merknader er satt til Med hilsen Eivind Bratsberg kst. utdanningsdirektør Remi A. Møller tilsynsleder/rådgiver Dokumentet er elektronisk godk jent og har ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelingen Side 18

19 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Nordreisa Side 19

20 Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. Om tilsynet med Nordreisa kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Tema og formål med tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet 4 2. Kommunens tilsynsansvar jf. 8, jf Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon 8 3. Kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning, jf. barnehageloven Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Opplysningsplikt til barneverntjenesten jf. barnehageloven Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg Status på rapporten og veien videre 13 Side 20

21 Side 3 av 13 Sammendrag Dette er en foreløpig rapport etter Fylkesmannens barnehagemyndighet. tilsyn med Nordreisa kommune som Tema for Fylkesmannens tilsyn er kommunens plikt til å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven, jf. barnehageloven 8 jf.16. Vi har i tillegg sett spesielt på kommunens håndtering av opplysningsplikten til barneverntjenesten (barnehageloven 22) og kommunens håndtering av regelverk om pedagogisk bemanning (barnehageloven 18 med tilhørende forskrifter). Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere skriftlig dokumentasjon. Dette har blitt holdt opp mot den informasjonen vi har fått gjennom intervju. Fylkesmarmen har avdekket to lovbrudd i forbindelse med tilsynet: Nordreisa kommune som barnehagemyndighet forskrift om pedagogisk bemanning. har ikke en riktig lovforståelse av Nordreisa kommune som barnehagemyndighet har ikke en riktig lovforståelse av forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Siden vi har avdekket lovbrudd, inneholder også denne foreløpige rapporten forhåndsvarsel om enkeltvedtak med pålegg om retting av lovbruddene, se rapportens punkt 5. Kommunen får mulighet til å kommentere både denne foreløpige rapporten og forhåndsvarsel om pålegg, før Fylkesmannen utarbeider endelig tilsynsrapport. Frist for å gi kommentarer er satt til Vi viser til punkt 6 for nærmere detaljer om den videre fremdriften i tilsynet. Side 21

22 Side 4 av Om tilsynet med Nordreisa kommune 1.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Etter kornmuneloven kap.10 A og barnehageloven 9 andre ledd fører Fylkesmannen tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med Nordreisa kommune som barnehagemyndighet. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Vårt tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 1.2 Tema og formål med tilsynet Det ble gjennomført tilsyn med at Nordreisa kommune påser regelverketterlevelse i barnehagene i kommunen, jf. 8, jf 16. I tillegg ble det rettet et spesielt fokus på følgende underpunkter: Opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. barnehageloven 22 Pedagogisk bernanning, jf. barnehageloven 18, jf forskrift om pedagogisk bemanning og forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder Det overordnede målet med Fylkesmannens tilsyn er å styrke Nordreisa kommunes lovforståelse av ansvaret for å påse regelverketterlevelse i alle barnehagene i kommunen i sine tilsyn med barnehagene, herunder at kommunen innhenter nødvendig informasjon for å vurdere om barnehagene drives lovlig. Fylkesmannen ønsket å se på hvordan barnehagernyndigheten fanger opp, eventuelt skaffer seg opplysninger om eller sikrer at barnehagene drives i tråd med barnehageloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nordreisa kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen har fremlagt dokumentasjon for Fylkesmannen, jf kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Nordreisa kommunes årsmelding 2013 (med organisasjonskart og årsmelding for barnehageområdet) Delegasjonsreglement for kommunen Kommunens tilsynsplan for barnehagene Varsel og rapporter for de fem siste gjennomførte tilsyn med barnehagene Dokumentasjon på oppfølging av lovbrudd avdekket ved tilsyn oversikt over bemarming og barnegrupper i barnehagene i Nordreisa kommune Side 22

23 Side 5 av 13 Kopi av de fem siste søknader om dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogisk leder og utlysningstekst, samt kommunens behandling av søknadene Reglement for oppvekstutvalget Det ble gjermomført stedlig tilsyn med intervjuer av 10 personer innenfor barnehagesektoren i kommunen. Under intervju fikk Fylkesmannen forelagt følgende dokumenter: Skjerna for dokumentasjon på at ansatte har fremvist politiattest Skj ema for dokurnentasjon på at opplysningsplikten er gjort kjent for ansatte De følgende ble intervjuet: Rådmann Anne-Marie Gaino Oppvekstleder Johanne Båtnes Styrer Heidi Hole, Sonj atun barnehage Pedagogisk leder Tore Johansen, Sonjatun barnehage Fagarbeider Marita Karlsen, Sonjatun barnehage Styrer Siv Linda Gamst, Trollskogen barnehage Pedagogisk leder Stian Pedersen, Trollskogen barnehage Styrer Renate Nørgård, Høgegga barnehage Pedagogisk leder Hillevi Flatvold, Høgegga barnehage Fagarbeider Anita Olsen, Høgegga barnehage Det ble etter dette gjennomført sluttmøte den hvor Fylkesmannen presenterte våre funn og konklusjoner i tilsynet. Fylkesmannen fikk forelagt revidert plan for tilsyn i sluttmøtet. 2. Kommunens tilsynsansvar jf. 8, jf Rettslig krav Kommunen har etter barnehageloven 8 en plikt til å gi veiledning og å påse regelverketterlevelse. Det vil si at Nordreisa kommune ved godkjenning og gjennom aktiv veiledning og tilsyn skal påse at barnehagene i kommunen drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Vi presiserer at ansvaret for å påse regelverketterlevelse omfatter også barnehagenes innhold og kvalitet. Det følger av barnehageloven 16 at det er kommunen som barnehagemyndighet som fører tilsyn med at den enkelte barnehage drives etter reglene i barnehageloven med tilhørende forskrifter, jf barnehageloven 16. Kommunestyret bestemmer hvilket organ dette skal legges til jf. kommuneloven 10, 12 og 23 nr 4. Tilsyn etter barnehageloven 16 er en sentral del av det kommunale ansvaret for å påse regelverketterlevelse, og ett av flere virkemidler kommunen har for å sikre kvaliteten i barnehagene. Av hensyn til det lokale selvstyret velger kommunen selv hvordan og hvor ofte den gjennomfører tilsyn, men omfanget må i rimelig grad samsvare med størrelsen på barnehagesektoren i kommunen. Kommunens arbeid på dette området må systematiseres og ha kontinuitet, sånn at kommunen på et overordnet nivå sikrer at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Dette innebærer at kommunen må ha oversikt over barnehagene i kommunen og jevnlig se til at driften er i samsvar med regelverket. Det er i denne forbindelse også avgjørende at barnehagemyndigheten har god kjennskap til regelverket. Side 23

24 Side 6 av 13 En plan for tilsyn som i størst mulig grad sikrer en kontroll av at barnehagene følger de enkelte kravene i barnehageloven, og som faktisk gjennomføres som planlagt, vil være en vesentlig del av barnehagemyndighetens arbeid med å påse regelverketterlevelse i barnehagene i kommunen. En slik plan bør evalueres og revideres jevnlig. Dersom kommunen avdekker forhold i strid med regelverket, kan kommunen gi pålegg om retting av lovbrudd, jf barnehageloven 16. Slike pålegg er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b og kan påklages til Fylkesmannen. Dersom kommunen i forbindelse med tilsyn finner lovbrudd i en barnehage og vurderer å treffe enkeltvedtak om pålegg, må kommunen først forhåndsvarsle dette, jf forvaltningsloven 16, og gi barnehageeier mulighet til å komme med kommentarer til forhåndsvarselet. Slikt forhåndsvarsel kan gis i tilsynsrapport. Det er av avgjørende betydning for å oppfylle kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse, at barnehagemyndigheten også følger opp at eventuelle avdekkede lovbrudd blir rettet, uavhengig av om kommunen treffer vedtak om pålegg eller ikke. I tillegg til planmessig tilsyn må kommunen foreta hendelsesbaserte tilsyn når det er nødvendig. Kommunen må ha et system for å fange opp foreldres og andres bekymring knyttet til barnehagetilbudet. Slike bekymringer fra foreldre (og fra andre hold), som gir kommunen grunnlag for å stille spørsmål ved om en konkret barnehage følger barnehageloven, gjør at kommunen etter nærmere omstendighetene i den konkrete saken kan måtte gjennomføre et hendelsesbasert tilsyn med hjemmel i barnehageloven 16. Videre saksgang i et hendelsesbasert tilsyn blir den samme som i de planlagte tilsynene. Mulige tema for det kommunale tilsynet: styrer/pedagogisk bemanning jf. 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning barnehagens vedtekter jf. 7 barnehagens innhold og kvalitet i forhold til lov og rammeplan, herunder årsplan jf. 2 barns rett til medvirkning jf. 3 foreldreråd og samarbeidsutvalg jf. 4 foreldrebetaling jf. 15 politiattester jf. 19 regler om taushetsplikt jf. 20 opplysningsplikt til sosialtjenesten jf. 21 opplysningsplikten til barneverntjenesten jf. 22 erklæring om barnets helse jf Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har fått tilsendt delegeringsreglementet for Nordreisa kommune som er vedtatt av kommunestyret Under 3 «Generelt om delegasjon» punkt 5 heter det: «Hovedprinsipper for behandling og delegasjon av saker: Saker av politisk overordnet karakter behandles i kommunestyret Saker av politisk prinsipiell karakter og politiske enkeltsaker behandles i utvalgene. Alle andre ikke politiske saker og saker av kurant karakter behandles av rådmannen.» Vi har også fått tilsendt reglement for oppvekstutvalget, vedtatt av Nordreisa kommunestyre , sak 96/11. Under 3 «Ansvarsområde» fremgår det at oppvekstutvalget har Side 24

25 Side 7 av 13 ansvar for en helhetlig forvaltning som gjelder alle løpende saker etter lov om barnehager. Herunder tiltak innenfor barnehage, så langt dette ikke spesifikt er lagt til andre organ eller rådmann. Ut fra hva som fremgår av de nevnte reglementene er det for tiden rådmannen som i hovedsak utøver barnehagernyndigheten i kommunen, herunder tilsynsmyndigheten. Det er derfor også rådmannen som for eksempel skal behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder og dispensasjon fra pedagognormen. Fylkesmannen legger videre til grunn at oppvekstutvalget avgjør prinsipielle saker knyttet til barnehageområdet. I forbindelse med gjennomgang av dokumentasjon som kommunen har oversendt Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet, har vi funnet at rapporter fra gjennomførte tilsyn i 2014 ikke er underskrevet av rådmann, men kun av barnehagekonsulent fra annen kommune. Vi ser videre at enkeltvedtak om dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogisk leder heller ikke er underskrevet av rådmann (deriblant to enkeltvedtak om dispensasjon i september 2014). Det fremkom i intervjuer at oppvekstleder blir ansett som den som utøver barnehagernyndigheten i kommunen. Ut fra vår gjennomgang av dokumenter og ut fra hva som fremkom under intervjuer, finner Fylkesmannen at oppvekstleder ikke har noen formell myndighet på barnehageområdet og fungerer slik vi oppfattet det som barnehagefaglig rådgiver i rådmannens stab. Fylkesmannen oppfatter imidlertid at det per i dag er oppvekstleder som i praksis utøver myndighetsoppgavene på vegne av rådmannen. Det er blitt opplyst at kommunen skal innføre en tre nivå-modell for oppvekstsektoren fra Under intervju ble det i tillegg opplyst at kommunen vil gjøre endringer i delegasjonsreglementet fra samme tidspunkt, slik at oppvekstleder blir formelt ansvarlig for barnehagesektoren i kommunen. Slik Fylkesmannen ser det gir dagens delegeringsreglement i noen tilfeller rom for skjønnsmessige vurderinger med hensyn til hvilket organ (rådmann, oppvekstutvalg eller kommunestyret) som skal treffe avgjørelse i den enkelte sak. For eksempel kan det stilles spørsmål om hvilket organ som treffer enkeltvedtak om godkjenning av barnehager samt hvem som avgjør om private barnehager godkjent etter 2011 skal gis tilskudd eller ikke, jf henholdsvis barnehageloven 10 og 14. Det samme vil gjelde fastsetting av vedtekter for de kommunale barnehagene. Fastsetting av vedtekter er riktignok en eieroppgave, men det bør like fullt avklares gjennom delegasjon hvilket organ som skal gjøre dette. Fylkesmannen vurderer etter dette at en avklaring av delegeringsreglementet og myndighetsrollen vil være positivt for barnehagesektoren i Nordreisa kommune. Kommunen har lagt fram en tilsynsplan og det er blitt opplyst at det er gjennomført tilsyn i fire barnehager i kommunen inneværende år. Under intervju ble det også opplyst at kommunens tilsynsplan nylig er blitt revidert og at det er planlagt tilsyn i ytterligere fire barnehager høsten Videre ble det opplyst at styrerne årlig sender inn årsplaner og årsmeldinger. Barnehagemyndigheten ved oppvekstleder har gjemlomgått barnehagenes årsplaner og årsmeldinger, men ikke gitt tilbakemelding på innholdet i årsplanene. Side 25

26 Side 8 av 13 Det ble under intervju videre opplyst at det har vært gjennomført styrermøter og at de ikkekommunale barnehagene er representert i disse møtene fra høsten Styrermøtene gjennomføres en gang per måned. 2.3 Fylkesmannens vurderinger Nordreisa kommune har i flere år hatt en plan for tilsyn og Fylkesmannen konstaterer at denne planen ikke har vært fulgt opp tidligere. Men vi ser at kommunen har gjort grep for å gjennomføre tilsyn av barnehagene. Fylkesmatmen mener at det er positivt at kommunen, som et første skritt kjøpte inn tjenester fra en atmen kommune for å få gjennomført tilsyn med fire barnehager våren Selv om vi mener kommunens egen barnehagemyndighet burde har vært med på disse tilsynene, så var dette bedre enn å avvente gjennomføring av tilsyn til høsten Under intervjuene ble det i tillegg opplyst at kommunens tilsynsplan er blitt revidert og det fremgår av den reviderte planen at ytterligere fire barnehager skal underlegges tilsyn høsten Vi ser også at kommunens barnehagemyndighet har løpende kontakt med de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene gjennom styrermøter hver måned. I disse møtene deles informasjon og erfaringer fra tilsyn som har vært gjennomført. Og vi ser også at slik erfaringsutveksling har fått konkrete utfall, gjennom at en av barnehagene laget rutine for dokumentasjon for at personalet kjenner til opplysningsplikten til barnevernet. Disse rutinene ble nødvendig å lage etter et kommunalt tilsyn i den aktuelle barnehagen våren 2014 og er nå, ut fra hva som ble opplyst i intervjuer, delt med de øvrige barnehagene etter initiativ fra barnehagemyndigheten. Dette er et eksempel på initiativ fra barnehagemyndighetens side og Fylkesmannen legger til grunn at barnehagemyndigheten vil fortsette slik praksis framover. Fylkesmatmen mener at kommunen med fordel kan opprette rutiner for at barnehagene melder bekymringer fra foreldre videre til barnehagemyndigheten. På den måten vil barnehagemyndighetens grunnlag for å vurdere behov for tilsyn (herunder hendelsesbaserte tilsyn) styrkes. Etter en samlet vurdering av hva Fylkesmannen har funnet i våre undersøkelser, fumer vi at Nordreisa kommune gjennom kontroll av årsmeldinger og årsrapporter og gjennom styrermøter skaffer til veie nødvendig kunnskap om barnehagene i kommunen. Ved at kommunen også fører j evnlig tilsyn med barnehagene mener Fylkesmannen at kommunen har et forsvarlig grunnlag for å påse regelverketterlevelse i barnehagene. 2.4 Fylkesmannens konklusjon Etter en samlet vurdering finner Fylkesmatmen at Nordreisa kommune gjennom aktiv veiledning og tilsyn påser at barnehagene i konununen etterlever kravene i bamehageloven 3. Kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning, jf. barnehageloven Rettslig krav Kommunen skal sørge for at den pedagogiske bemanningen oppfyller kravene som er satt i forskrift om pedagogisk bemanning 1 og 2. I forskrift om pedagogisk bemanning 1 står det at: "Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under 3 år og barnas oppholdstid er over 6 timer." Side 26

27 Side 9 av 13 Som hovedregel skal det ikke være flere enn 9 barn under 3 år eller 18 barn over 3 år per barnehagelærer. Pedagognormen innebærer at pedagogisk leder må inneha full stilling som pedagogisk leder dersom han/hun skal ha ansvaret for 9/18 barn. I praksis betyr det at ved 10/19 barn utløses ny pedagogisk leder (barnehagelærer). Styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Normen er ikke en norm for gruppestørrelse, men normen skal være oppfylt for barnehagen totalt. Ved utregning av bemanningskravet i denne forskriften er forholdet slik at ett barn under tre år tilsvarer to barn over 3 år. Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder (heretter: forskrift om dispensasjon fra utdanningskrav) gir kommunen mulighet til å innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen, etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. De reelle kvalifikasjonene hos den det søkes for skal vurderes av barnehagemyndigheten. Når den reelle kompetansen hos den det søkes for er vurdert, kan kommunen som barnehagemyndighet innvilge dispensasjon og eventuelt stille vilkår for innvilgelsen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Ifølge årsmeldinger per er bemanningen i alle barnehagene i kommunen i tråd med lov og forskrift. Årsmeldingen er godkjent av Nordreisa kommune. Det kom frem i årsmeldingene at det er gitt dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogisk leder i flere tilfeller. Fylkesmannen har mottatt kopi av flere enkeltvedtak om slik dispensasjon og vi har gått gjennom disse. Det er i alle tilfeller dokumentert at de aktuelle stillingene har vært utlyst og det fremkom av vedtakene at det ikke hadde meldt seg kvaliflserte søkere. Men vi finner også at kommunen ikke i noen tilfeller har vurdert de reelle kvaliflkasjonene til de det har vært søkt dispensasjon for. Vi ser videre at kommunen ikke opplyser om klageadgang i enkeltvedtak om dispensasjon Ifølge den dokumentasjon som kommunen har oversendt til Fylkesmannen i forbindelse med dette tilsynet, er det tilsatt to 100 % barnehagelærere i Trollskogen barnehage, hvorav den ene stillingen innehas av styrer. Barnehagen gir per i dag barnehageplass til 22 barn. Kommunen har innvilget midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for både styrer og pedagogisk leder i Tømmernes gårds- og naturbarnehage. Enkeltvedtak om dispensasjon er truffet etter at person uten godkjent utdanning er ansatt i stilling som barnehagelærer og enkeltvedtaket gjelder for to personer. Kommunen har også innvilget midlertidig dispensasjon for pedagogisk leder i 50 % stilling i Reisa Montessoribarnehage for barnehageåret 2014/2015. Enkeltvedtak om dispensasjon er også i dette tilfellet truffet etter at person uten godkjent utdanning er ansatt i stilling som barnehagelærer. Det samme skjedde i forrige barnehageår (2013/2014). Det fremgår av årsmelding per at det er ansatt en pedagogisk leder i 35 % stilling på varig dispensasjon i Stranda barnehage. Ifølge innsendt dokumentasjon fra kommunen i forbindelse med tilsynet, har pedagogisk leder nå 40 % stilling. Det foreligger ikke dokumentasjon på at det er gitt ytterligere dispensasjon til denne eller at pedagognormen oppfylles på annen måte. Side 27

28 Side 10 av 13 Under intervju kom det fram at den ene av tre pedagogiske ledere ved Leirbukt barnehage verken oppfyller utdanningskravet eller er innvilget dispensasjon. Ut fra det som for øvrig kom frem under intervjuene fikk Fylkesmaimen inntrykk av at det er uklart for styrerne i de kommunale barnehagene, hvordan de skal gå fram ved søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogiske ledere. De faktiske opplysningene som er nevnt i dette avsnittet er, ut fra det vi fikk opplyst under intervju, kjent for barnehagernyndigheten i Nordreisa kommune. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vil understreke at selv om vi i denne delen av rapporten nevner navn på noen barnehager, understreker vi at det ikke er enkeltbarnehager som er underlagt Fylkesmannens tilsyn. Men vi er nødt til å komme inn på forhold knyttet til enkeltbarnehager i forbindelse med vår kontroll av om kommunen har en korrekt lovforståelse/anvendelse av forskrift om pedagognorm og forskrift om dispensasjon fra utdanningskrav. Forskrift om pedagogisk bemanning: Trollskogen barnehage gir per i dag tilbud til 22 barn og skal derfor ha to hele stillinger med barnehagelærere. Barnehagen har to barnehagelærere, men den ene av disse er i tillegg styrer for barnehagen. Dette betyr at barnehagen har for lite pedagogisk bemanning, siden den ene pedagogen også utfører styreroppgaver. Vi kan heller ikke se at Leirbukt barnehage har tilstrekkelig pedagogisk bernanning, siden den ene pedagogiske lederen i den barnehagen ikke oppfyller utdanningskravet og heller ikke er innvilget dispensasjon. Dette betyr at også denne barnehagen har for lite pedagogisk bemanning, jf forskrift om pedagogisk bemanning. Fylkesmannen kan videre ikke finne at det er dokumentert at Stranda barnehage oppfyller pedagognormen inneværende barnehageår. Nordreisa kommune har i to tilfeller behandlet søknad om dispensasjon pedagognormen ikke har vært oppfylt i deler av bamehageåret. for sent, slik at Pedagognormen er et lovkrav og det vil si at når dette lovkravet ikke er oppfylt, så foreligger det et lovbrudd. Fylkesmannen presiserer at det i disse tilfellene ikke er et pågående lovbrudd i dag, men vi ser at kommunen som barnehagemyndighet traff tre enkeltvedtak om dispensasjon i disse to sakene, uten å påpeke lovbruddene. Fylkesmannen mener derfor at barnehagemyndigheten på denne måten har synliggjort en feil lovforståelse. Vi mener også at myndigheten, i tillegg til å påpeke lovbruddet i enkeltvedtak, skulle gitt veiledning til de aktuelle barnehagene om at man ved en senere anledning må søke om dispensasjon på et så tidlig tidspunkt at søknaden kan behandles før vedkommende det søkes for tiltrer i stilling som pedagogisk leder. På den måten kan barnehagemyndigheten minske risikoen for lovbrudd knyttet til pedagognormen. Ut fra opplysninger gitt i intervju finner Fylkesmannen at Trollskogen barnehage og Leirbukt barnehage ikke oppfyller pedagognorrnen, jf forskrift om pedagogisk bemanning. Side 28

29 Side 11 av 13 Forskrift om dispensasjon fra utdanningskrav: Fylkesmannen kan ut fra de oversendte enkeltvedtak om dispensasjon ikke se at det i noen tilfeller er foretatt en vurdering av de reelle kvalifikasjonene hos den det søkes dispensasjon for. Dette er et vilkår for at det skal kunne gis dispensasjon, og barnehagernyndigheten må gjøre en slik vurdering i det enkelte tilfelle for at det skal være lovlig adgang til å gi dispensasjon. Fylkesmannen presiserer videre at et enkeltvedtak om dispensasjon kun skal omfatte én person. Dette har sammenheng med det vi skriver i forrige avsnitt om at det må foretas en konkret vurdering av vedkommendes reelle kvalifikasjoner. Slik kommunens vedtak om dispensasjon er utformet, synes det å være lagt vekt på generelle betraktninger knyttet til mangel på barnehagelærere og hensynet til drift av barnehagene. Fylkesmannen mener videre at kommunen i større grad bør vurdere å bruke adgang til å stille vilkår ved innvilgelse av dispensasjon. Det kan dreie seg om lite byrdefulle vilkår som at vedkommende det søkes dispensasjon for, får jevnlig veiledning av barnehagelærer. Eller det kan settes mer tyngende vilkår som at vedkommende det søkes dispensasjon for påbegynner utdanning til barnehagelærer. Det siste kan særlig aktualiseres i tilfeller hvor det søkes om dispensasjon for samme person gjentatte ganger. Fylkesmannen vil videre understreke at kommunale barnehager, på like linje med ikkekommunale, må fremme søknad om dispensasjon fra utdanningskrav. Vi anbefaler at det utarbeides felles rutiner for alle barnehagene i kommunen, vedrørende fremgangsmåten ved søknad om dispensasjon fra utdanningskrav. Vi presiserer til sist at kommunen må opplyse om klageadgang dispensasjon, jf forvaltningsloven 27. i enkeltvedtak om 3.4 Fylkesmannens konklusjon Nordreisa kommune som barnehagemyndighet har ikke en riktig lovforståelse av forskrift om pedagogisk bernanning. Nordreisa kommune som barnehagemyndighet har ikke en riktig lovforståelse av forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Fylkesmannen vil gi en kort merknad til vår egen konklusjon på dette punkt. Som det fremkommer foran i tilsynsrapporten har Fylkesmannen ved vurderingen av den overordnede bestemmelsen i barnehageloven 8, kommet til at kommunen påser regelverketterlevelse i barnehagesektoren. Vi ser at det kan stilles spørsmål ved om våre konklusjoner i punkt 2.4 og punkt 3.4 står i motstrid til hverandre. Når vi i punkt 2.4 har kommet til at kommunen påser regelverketterlevelse på en forsvarlig måte, er det ut fra en vurdering av nåsituasjonen og det forhold at kommunen per i dag gjennomfører styrermøter for alle barnehager i kommunen og utfører tilsyn etter planen for dette. Vi har også, gjennom intervjuer, fått opplyst at barnehagemyndigheten nå foretar en gjennomgang av barnehagenes årsplaner og vil gi tilbakemelding på disse. De feil som er gjort angående pedagognorm og dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogiske ledere, er feil som er gjort på et tidligere tidspunkt, men som får følger for nåsituasjonen. Vårt hovedinntrykk er at barnehagemyndigheten er til stede per i dag og at den Side 29

30 Side 12 av 13 generelt sett utfører sine oppgaver på en forsvarlig måte. Det foreligger likevel lovbrudd knyttet til pedagogisk bemarming, som er inntruffet på et tidligere tidspunkt og som fortsetter å vedvare inntil kommunen, i samarbeid med barnehageeierne, retter disse. Derfor har vi kommet til at vi må konkludere slik vi har gjort i denne rapportens punkt Opplysningsplikt til barneverntjenesten jf. barnehageloven Rettslig krav Kommunen som barnehagemyndighet skal etter barnehageloven 8 påse at den enkelte barnehage etterlever barnehageloven 22 om opplysningsplikt til barneverntjenesten. Plikten etter barnehageloven 22 er todelt ved at første ledd pålegger en oppmerksomhetsplikt og andre ledd selve meldeplikten: «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan fore til tiltak fra barnevermjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf samme lov 4-24.» Styreren er den som normalt skal gi slike opplysninger, men alle ansatte har en personlig plikt til å melde. Det er viktig at alle ansatte i bamehagen har kunnskap om at opplysningsplikten gjelder alle ansatte og at barnehagepersonalet plikter å gi opplysninger av eget tiltak og etter pålegg fra barneverntjenesten. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Kommunen har ikke oversendt skriftlig dokumentasjon/rutinebeskrivelser av hvordan barnehagemyndigheten følger opp at barnehagene oppfyller meldeplikten i barnehageloven 22. Vi finner samtidig at kommunen har en tilsynsplan hvor opplysningsplikten er et tema. Videre fikk Fylkesmannen under tilsynet forelagt skj ema for dokumentasjon av at den enkelte ansatte i barnehagene er kjent med opplysningsplikten. Det ble også opplyst i intervjuer at dette skjemaet er blitt fremvist på styrersamling med alle barnehagene, hvor oppvekstleder oppfordret alle barnehagene til å ta skjemaet i bruk. Under intervjuene kom det frem at barnehagene i kommunen benytter et felles skjema for å melde til barneverntjenesten. Det ble opplyst at alle barnehagene deltar i tverrfaglige møter, gjennom barnehageteam og ressursteam. I intervju kom det fram at de ansatte i barnehagene er kjent med opplysningsplikten og at temaet jevnlig diskuteres på personalmøter o.l. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Ut fra det som fremkom under intervjuene er det Fylkesmannens inntrykk at de ansatte i barnehagene er godt kjent med opplysningsplikten og at temaet j evnlig diskuteres på personalmøter o.l. Vi ser også at opplysningsplikt er tema i kommunens tilsyn med barnehagene. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Nordreisa kommune som barnehagemyndighet får gjennom styrermøter og tilsyn kunnskap om at barnehagene er kjent med og etterlever regelverket om opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. barnehageloven 22. Side 30

31 Side 13 av Forhåndsvarsel om pålegg Med hjemmel i barnehageloven 9 andre ledd og kommuneloven 60d varsler Fylkesmannen følgende pålegg: Pålegg 1 Nordreisa kommune må endre praksis slik at barnehagene i kommunen etterlever regelverket om pedagogisk bemanning, jfforskrift om pedagogisk bemanning I. Lovbruddet imebærer at: Barnehagemyndigheten må ha rett lovforståelse. Barnehagemyndigheten må veilede barnehageeierne for å sikre at også barnehagene har en rett lovforståelse og at barnehagene drives med rett antall barnehagelærere. Kommunen må behandle søknader om dispensasjon før den det søkes dispensasjon for tilsettes i stilling som pedagogisk leder. Pålegg 2 Nordreisa kommune må ha en riktig lovforståelse og anvendelse av forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Lovbruddet innebærer at: Kommunen må gjøre de vurderinger som forskriften krever. Kommunen må opplyse om klageadgang i enkeltvedtak om dispensasjon fra utdanningskrav (forvaltningsloven 27). Kommunen må påse at også de kommunale barnehagene søker om dispensasjon fra utdanningskrav når det er nødvendig. 6. Status på rapporten og veien videre Denne rapporten er foreløpig. Kommunen har rett til å gi kommentarer til den foreløpige tilsynsrapporten og til forhåndsvarsel om pålegg om retting av lovbrudd. Frist for å inngi kommentarer er Nordreisa kommune kan uttale seg om Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. Etter utløp av fristen, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. I den endelige tilsynsrapporten vil kommunen gis rimelig frist til å rette de ulovlige forholdene. Dersom forholdene ikke rettes innen fristen fastsatt i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Fra Fylkesmannen deltok rådgiver Remi A. Møller og seniorrådgiver Solveig Bjørn, med førstnevnte som tilsynsleder. Remi A. Møller Solveig Bjørn tilsynsleder seniorrådgiver Side 31

32 TROMS fylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Utdanningsetaten Høringsinstanser iflg. vedlagt liste -;; 5 ET7011 Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/ Jorunn Bye A00&00 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 33503/ HØRINGUTKAST LOKAL FORSKRIFT FOR INNTAK OG FORMIDLING I TROMS Vedlagt følger utkast til Lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Troms fylkeskommune. Lokal forskrift er utfyllende i forhold til ny inntaksforskrift som ble gjort gjeldende nasjonalt fra og med Det vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer slik det er angitt i høringsutkastet. Saken skal behandles politisk av fylkestinget i desember. Skriftlige kommentarer og innspill må være mottatt hos Troms fylkeskommune på saken innen 3. november. Innspill sendes: Troms fylkeskommune, Utdanningsetaten, Postboks 6600, 9296 Tromsø. eller: Evt. spørsmål kan rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen Thorsteinn Einarsson avdelingsleder Jorunn Bye rådgiver Dette dokumentet er godlaent elektronisk og krever ikke signatur. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Side 32

33 Høringsinstanser: 2 Kommunene i Troms Hovedtillitsvalgte Yrkesopplæringsnemnda i Troms Ungdommens fylkesting i Troms Elevorganisasjonen Videregående skoler i Troms fylkeskommune Rådet for funksjonshemmede i Troms Opplæringskontorene i Troms Sametinget Side 33

34 Forslag til Lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Troms fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Troms fylkesting 2014 med hjemmel i forskrift til opplæringslova av nr 724, 6-2 og 6A-2. Ikrafttreden: I GENERELT Formål Formålet med den lokale forskriften er å fastsette rettigheter og plikter for søkere til videregående opplæring i Troms. Den lokale forskriften utfyller kapittel 6 og kapittel 6A i forskrift til opplæringslova (heretter oppl.), og fastsetter hvordan Troms skal gjennomføre inntak og formidling. Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til videregående opplæring i offentlige videregående skoler, landslinjer og landsdekkende linjer, regionale tilbud og formidling til opplæring i bedrift i Troms. II INNTAK Inntaksområde Troms er delt inn i inntaksregioner. Regioninndelingen fastsettes av fylkestinget. Søkere med ungdomsrett har rett til skoleplass i den regionen de er folkeregistrert per 1.januar det året de søker. Dersom de flytter til en armen region må dette være dokumentert av folkeregisteret per 1. mars samme år. Søkere som flytter mellom regioner etter 1. mars, kan tas med i inntaket dersom det foreligger særlige grunner. Søkere med ungdomsrett har rett til skoleplass utenfor regionen de er folkeregistrert aktuelt opplæringstilbud ikke tilbys av Troms fylkeskommune i regionen. i når Søkere fra Svalbard kan søke opplæring i alle regioner. Skoleplass i annet fylke Troms fylkeskommune kan etter søknad innvilge gjesteelevsgaranti i andre fylker. Vilkåret er at søkeren har ungdomsrett og at programområdet ikke tilbys i Troms. Søknad om gjesteelevsgaranti eller kjøp av plass i annet fylke kan også innvilges dersom søkeren kan dokumentere andre særlige grunner. Fylkesutdanningssjefen inngår avtaler med andre fylkeskommuner om gjesteelevsgarantier. Utkast Lokal inntaksforskrift for Troms fk. / Side 1 av 6 Side 34

35 Flytting For å være med i inntaket til videregående opplæring må det være meldt flytting til Troms innen 1. mars. Søkere som flytter til Troms etter 1. mars, kan tas med i inntaket dersom det foreligger særlige grunner. Behandling av søknad som mottas etter søknadsfrist Søknadsfristen er 1. februar for søkere som faller inn under forskrift til oppl. 6-8, første ledd og 1. mars for elever som søker seg inn i det ordinære inntaket, jfr. forskrift til oppl. 6-8 andre ledd. Søknad som mottas etter fastsatt frist, vil bare bli behandlet i den utstrekning det er mulig, jfr. forskrift til oppl. 6-8 fjerde ledd. Fristoverskridelse må begrunnes skriftlig. Dersom det ikke er mulig å behandle søknaden, vil søknaden bli avvist og eventuelt behandlet for inntak det etterfølgende skoleåret, jfr. forskrift til oppl. 6-8 fjerde ledd. Endring av søknad etter søknadsfrist Etter søknadsfristen 1. februar, kan søker som har fortrinnsrett ved inntaket, jfr. 20 i den lokale forskriften, ikke endre søknaden. Søker som har frist 1. mars, eller søker som har frist 1. februar i forbindelse med søknad om individuell vurdering etter forskrift til oppl. 6-23, 6-25 eller 6-38, kan endre søknaden sin en gang. Søknad om endring må være anbefalt av rådgiver. Søknad til landslinjer/landsdekkende linjer kan ikke endres etter fristen 1. mars. Inntak til landslinjer, landsdekkende linjer og statlige videregående skoler Søkere fra hele landet konkurrerer likt ved inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud. Det samme gjelder for søkere til statlige skoler. Inntaket skjer på grunnlag av konkurransepoeng basert på karakterer. Fylkesutdanningssjefen utarbeider retningslinjer for inntak til landslinjer i Troms. Inntak til Vgl Musikk, dans og drama Inntil 50% av søkerne kan tas inn på grunnlag av en ferdighetsprøve en poengsum (konkurransepoeng) basert på karakterer. (inntaksprøve) i tillegg til Utkast - Lokal inntaksforskrift for Tromsfk. / Side 2 av 6 Side 35

36 Søker som har Vgl Musikk, dans og drama som sitt første ønske, kan fremstille seg til en ferdighetsprøve. Prøven avholdes i den fordypning og ved den skolen som er satt opp som første ønske. Søker som fremstiller seg til en ferdighetsprøve kan få tilleggspoeng etter retningslinjer fastsatt av fylkesutdanningssjefen. Maksimalt antall tilleggspoeng som kan gis er 12. Inntak til Vgl Idrettsfag Inntil 50% av søkerne kan tas inn på grunnlag av dokumenterte ferdigheter (idrettslige kriterier) i tillegg til en poengsum (konkurransepoeng) basert på karakterer. Søkere kan få tilleggspoeng etter retningslinjer fastsatt av fylkesutdanningssjefen. Maksirnalt antall tilleggspoeng som kan gis er 12. Bruk av retten til videregående opplæring En elev bruker ikke av retten sin til videregående opplæring dersom eleven slutter i opplæringen før 1. november i skoleåret. En elev som har opplæring som utgjør 1/3 eller mindre av timetallet i et utdanningsprogram/ prograrnområde, bruker ikke av opplæringsretten jfr. forskrift til oppl. 6-4, andre ledd. En elev som deltar i innføringskurs for minoritetsspråklige før Vgl bruker ikke av retten til videregående opplæring. Dersom læreforhold blir hevet før åtte måneder er gått av læretiden, bruker ikke lærlingen/lærekandidaten av retten til videregående opplæring. Frammøte første skoledag Eleven må møte på skolen første skoledag av skoleåret. Elev som uteblir fra skolen uten gyldig grunn første skoledag, mister skoleplassen. Ved sykdom plikter eleven å gi beskjed til skolen snarest mulig om at han/hun ikke kan møte, og senest innen oppmøtetidspunkt første skoledag. Forholdet må dokumenteres med legeerklæring. Permisjon fra videregående opplæring og reservasjon av skoleplass Søker med ungdomsrett som har tatt i mot skoleplass, og som av tungtveiende grunner ikke kan fullføre et utdanningsprogram/programområde med full fagkrets, kan søke om hel eller delvis permisjon. Eleven vil kunne få utvidet retten og fristen til å ta ut videregående opplæring med ett år, og vil primært bli tilbudt plass ved samme skole og tilbud året etter. Utkast - Lokal inntaksforskrift for Troms fk. / Side 3 av 6 Side 36

37 Inntak av utvekslingselever og elever med utenlandsk utdanning Elev som reiser til utlandet i forbindelse med elevutveksling, kan få forhåndsgodkjent året i utlandet som et Vgl eller Vg2 i Norge. Eleven kan søke om å få sikret skoleplass på neste trinn ved skolen som har forhåndsgodkjent året i utlandet. Elev som ikke ønsker å få året i utlandet godkjent som et Vgl eller Vg2 i Norge skal søke om inntak til Vg2 eller Vg3 og konkurrere om skoleplass etter poeng, jfr. forskrift til oppl Skolen ved rektor godkjenner hele opplæringsår fra utlandet som et Vgl eller Vg2 i Norge jfr. forskrift til oppl Elev som får et Vgl eller Vg2 fra utlandet godkj ent skal tas inn etter individuell vurdering, jfr. forskrift til oppl Fylkesutdamtingssjefen fastsetter retningslinj er. Søkere som ikke konkurrerer seg inn på tilbud de har søkt Søker til Vgl som ikke har ført opp tre forskjellige utdanningsprogram, blir plassert på utdanningsprogram med ledig kapasitet. Søker som ikke konkurrerer seg inn på noen av sine prioriterte skoler, blir søkt videre til andre skoler som tilbyr de prioriterte utdanningsprograrnmene. Søker til V2 og Vg3 som ikke konkurrerer seg inn på prioriterte programområder og skoler, blir søkt videre til andre programområder han/hun er kvalifisert til. Alle som blir søkt videre, får stå på venteliste til de tilbud de har søkt. Søkere til Vg2 og Vg3 som ikke har bestått i alle fag Skolen skal foreta en helhetlig vurdering av om søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen på neste trinn jfr. forskrift til oppl Fylkesutdanningssjefen setter rammer for hva skolen skal vurdere. Rektor fatter enkeltvedtak om utfallet av den helhetlige vurderinga. Dersom eleven ikke har kompetanse til inntak på neste nivå, kan eleven i særskilte tilfeller søke om å bli deltidselev, jfr. forskrift til oppl på samme utdanningsprogram og nivå, eller om å gjøre omvalg. Fylkesutdanningssjefen fatter vedtak. Søknadsfrist er 1. juli. Tilbud om påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fag/svennebrev Troms fylkeskommune tilbyr opplæring i påbyggingsfagene til generell studiekompetanse til lærlinger som har bestått fag- eller svenneprøve og alle fellesfag. Utkast - Lokal inntaksforskrift for Troms fk. / Side 4 av 6 Side 37

38 18. Inntak av deltidselever Deltidselever med ungdomsrett stiller bak søkere med ungdomsrett, fullføringsrett og voksenrett som søker om inntak som fulltidselever. 19. Endre status fra å være fulltidselev til deltidselev Rektor avgjør om en søknad om endring av status fra fulltidselev til deltidselev skal innvilges. Det må foreligge dokumenterte tungtveiende grunner for å endre slik status. Fylkesutdanningssjefen fastsetter retningslinjer. III INNTAK AV SØKERE MED FORTRINNSRETT BEHANDLING OG INDIVIDUELL 20. Inntak av søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne jfr De fylkeskommunale skolene i Troms skal legge til rette for at elever med store tilretteleggingsbehov og sterkt nedsatt funksjonsevne skal få et tilpasset opplæringstilbud. Søker som ikke får plass ved den skolen hanihun har som førstevalg, vil få tilbud om plass ved annen skole som tilbyr et av de tre utdanningsprogrammene han/hun har søkt. Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger tungtveiende grunner for å irmvilge søknad om inntak på en bestemt skole. 21. Inntak av søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt jfr og 6-38 Søker med ungdomsrett som blir plassert i institusjon godkj ent av statlig barnevern, kan ha behov for inntak på en skole i nærheten av bostedet. Ved inntak vil slike søkere bli prioritert så langt dette er mulig selv om søknad kommer etter frist. IV INNTAK AV VOKSNE 22. Inntak av ungdom etter 4A-3 Fylkesutdanningssjefen fatter vedtak når ungdom søker tilbud etter oppl. 4A Enkeltvedtak om rett, og inntak av voksne etter oppl. 4A-3 Fylkesutdanningssjefen fastsetter retten til videregående opplæring for voksne. Fylkesutdanningssjefen vurderer kompetanse, fatter vedtak om realkompetanse og gir tilbud om opplæring. Utkast - Lokal inntaksforskrift for Tromsfk. / Side 5 av 6 Side 38

39 24. Tilbud til voksne uten rett til videregående opplæring Voksne søkere uten rett til videregående opplæring vil i den grad det er mulig få tilbud om videregående opplæring etter oppl. 4A-3. Voksne søkere uten rett til videregående opplæring har ikke de samme rettigheter som voksne søkere med rett. Voksne søkere uten rett har ikke krav på ønsket sluttkompetanse. 25. Inntaksrekkefølgen for tilbud etter oppl. 4A-3 Ved inntak til tilbud der det er satt krav om at søkeren har praksis, vil de som oppfyller praksiskravet prioriteres foran de som ikke har praksis. Dersom det er knapt om plasser på et tilbud, vil rangering av plasser gå etter datoen søknaden ble registrert hos fylkeskommunen. V FORMIDLING 26. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat Alle søkere fra Troms formidles etter søknadsfristens utløp. Søkere fra andre fylker formidles ikke. Rektor vurderer om søker fyller vilkårene for formidling jfr. forskrift til oppl. 6A Behandling av søknad som kommer etter frist Søknad som mottas etter fastsatt frist, vil bare bli behandlet i den utstrekning det er mulig, jfr. forskrift til oppl. 6A-4. Fristoverskridelse må begrunnes skriftlig. 28. Prioritering ved godkjenning av lærekontrakter Ved godkjenning av lærekontrakter prioriteres søkere med rett foran søkere uten rett. Fy1kesutdamingssjefen fastsetter retningslinjer. VI FELLES BESTEMMELSER 29. Mindre endringer i den lokale forskriften Fylkesutdanningssjefen har rett til å gjøre mindre endringer i den lokale forskriften. Dersom endringene er av en slik art at de påvirker søkeren sin mulighet for inntak til bestemte tilbud, skal endringen behandles politisk. Utkast - Lokal inntaksforskrift for Tromsfk. / Side 6 av 6 Side 39

40 Nord-TromsRegionrådDA Gekvout./ leaflad ScIrrwn Nordnir4»ffizararo Til: Troms fylkeskommune Utdanningsetaten Postboks Tromsø HØRING - LOKAL FORSKRIFT FOR INNTAK OG FORMIDLING I TROMS Det vises til høringsbrev vedrørende saken, datert , med frist for innspill 3. november. Lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Troms fylkeskommune er utfyllende i forhold til ny nasjonal inntaksforskrift med virkning fra Saken skal behandlet politisk av fylkestinget i desember. Uttalelse fra Nord-Troms Regionråd: Vedrørende 4 Skoleplass i annet fylke: «Troms fylkeskommune kan etter søknad innvilge gjesteelevsgaranti i andre fylker. Vilkåret er at søkeren har ungdomsrett og at programområdet ikke tilbys i Troms.» Nord-Troms Regionråd ber om at ungdomsretten for elever fra Kvænangen kommune til å søke opplæring i Alta kommune i Finnmark fylke, registreres under 4 i lokal forskrift. Det må samtidig gis unntak fra bestemmelsen om at programområdet ikke tilbys i Troms. Elevene fra Kvænangen skal kunne søke opplæring på lik linje med elever i Finnmark. 28. oktober 2014 Nord-Troms Regionråd DA (Sign) Jan Helge Jensen Rådsordfører/politisk leder Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf Org nr E-post: erit Fje 1 erg daglig leder 1 Side 40

41 n LA2,1, \ck.-* JJUQ r-e-6--k)jcz Cfri. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren Til landetsskoleeiereog skoler Deres ref Vår ref Dato 14/ Lærerkiftet en fornyet satsing på kunnskapsskolen Regjeringenhar i dag lagtframlærerløfiet På lag for kunnskapsskolen. Der har vi lansert en rekkereformersomhar sommål at skolenskal gi alle eleverkunnskapende trengerfor å skapeseg et godt liv og bidrai samfunnet.for å lykkesi det er vi avhengigeav innsatsen fra skoleeiere,skoleledereog lærerelokalt.det er et lagarbeidå byggeen bedreskole. Hver daggjørdyktigelærereen fantastiskinnsatsi klasseromoverhelelandet.det er mye somer bra i norskskole,menvi har ogsåutfordringer.samletsettgjenspeilerikkeresultatene deninnsatsensomleggesned.regjeringenvil derforha en ny satsingpå kunnskapsskolen. Satsingenstartermed lærerutdanningen.regjeringenvil ha en attraktivlærerutdanningmed høy kvalitet.grunnskolelærerutdanningene skalomgjørestil femårigemasterutdanningerfra 2017,ogvi vil fra og med2016innførekrav om minimumkarakteren4 i matematikkfor å kommeinnpå grunnskolelærer-og lektorutdanningene. Kunnskapsskolenkreverfagligsterkelærere.Regjeringenhar sommål at læreresom underviseri grunnskoleni fagenematematikk,engelsk,norsk,samiskog norsktegnspråkskal ha fordypningi faget.i Lærerløftet varslerregjeringenat vi alleredei høst vil sende på høringetforslagom nyekompetansekravsomskalgjeldeallelærere.en kartleggingvåren 2014viserat sværtmangelærerei grunnskolenikkehar tilstrekkeligkompetansei fagene norsk,matematikkog engelsktil å kunneoppfyllede foreslåttekravene.detbetyrat detvil bli behovfor en massivsatsingpå videreutdanninghvorstatligog lokalinnsats,prioriteringer og mål,måhengesammen. Vi foreslårat skoleeiernesmulighettil å fravikekompetansekravenefor undervisning videreføresi en periodepå i utgangspunktet10år. Det er nødvendigfor å kunnekartlegge lokalebehov,videreutdanneet tilstrekkeligantalllærere,og for å kunnebyggetilstrekkelig kapasitetog kvaliteti videreutdanningstilbudene. Vi er ogsåopptattav å unngåat endringeri kompetansekraveneskalmedføreet for stortvikarbehovi forbindelsemedvidereutdanning. Postadresse:Postboks8119Dep,0032Oslo Kontoradresse:Kirkeg.18 Telefon: Telefaks: Org.nr.: Side 41

42 I Lærerløftet er det lagt vekt på at skolen må ivareta behovet for kompetanseutvikling for den enkelte lærer og leder. Samtidig må det bygges lag og legges til rette for kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskapet på den enkelte skole. Kompetanseutvikling synes også å ha sterkest effekt når den er praksisnær og skolebasert, og når det legges til rette for kunnskapsdeling. Skoleutvikling skjer lokalt, men vi vil støtte opp om skolene og kommunene i dette arbeidet. Blant annet vil regjeringen støtte opp om skoleeierprogrammet til KS, videreføre den nasjonale rektorutdanningen og målrette innsatsen til det nasjonale veilederkorpset mot de skolene og kommunene som trenger det mest. Regjeringen har også som mål å utvikle flere karriereveier for lærerne. Vi vil derfor gjennomføre pilotprosjekter fra høsten 2015 som grunnlag for å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker profesjonell videreutvikling uten å gå over i administrative stillinger. Jeg ser frem til det videre samarbeidet med dere, på lag for kunnskapsskolen. Med hilsen Torbjørn Røe Isaksen Vedlegg: lenke til strategien: "Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen" StrategiSkole_web.pdf Side 2 Side 42

43 irt9 TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Kulturetaten Nordreisa kommune Oppvekstavdelinga Postboks STORSLETT o Vår ref.: 14/30-28 Lopenr.: 35802/14 Saksbehandler:Arkiv: Mona Aas JohansenCOO Tlf. dir.innvalg:deres SAKSARKIV ref.:dato: DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - FORDELING AV SPILLEMIDLER FOR Fylkesråd for næring, kultur og helse har pr fordelt midler til den kulturelle skolesekken (DKS) for skoleåret , fordeling er basert på statlig tildelte spillernidler for DKS. Troms fylkeskommune er av Kulturdepartementet tildelt kr ,- til formålet innenfor grunnskolen. Av dette mottar Tromsø kommune kr ,- (Tromsø kommune er 100% kommune). Av de gjenstående midlene går kr ,- til direkte utbetaling til de øvrige kommunene og Svalbard, det resterende benyttes til fylkeskommunens formidling av et fast kunst- og kulturtilbud til kommunene i henhold til avtale. Tilskuddet skal gå til realisering av DKS lokalt ved å formidle profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Tildeling på kr ,- vil bli utbetalt så snart vi har mottatt i retur vedlagte utbetalingsanmodning i utfylt stand. Det ble fra nasjonalt hold gjort et løft med et økt tilskudd forrige skoleår, dette for å kompensere for økte kostnader, det ble i tillegg også forespeilet en økning over en treårsperiode. For skoleåret ble det imidlertid en reduksjon i tilskuddet, med økte kostnader medfører dette at en større andel av tildeling går med til å dekke utgiftene til det faste programtilbudet. Dette betyr igjen en reduksjon i tilskuddet til den enkelte kommune. DKS-midlene til kommunene fordeles etter fordelingsnøkkel utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Skolene er høyt vektet i fordelingsnøkkelen slik at endring i antall skoler vil slå merkbart ut på tilskuddet. Tall fra grunnskolens informasjonssystem fra foregående skoleår er lagt til grunn for tildelingen, og endringer i elevtall og antall skoler vil følgelig komme i tildelingen et år senere. Elevtall ved private skoler er lagt inn i beregningsgrunnlaget for tildelingen, men skolene er ikke regnet inn. Det betyr at elever ved de private skolene skal få tilbud om å benytte seg av fasttilbudet når det settes opp ved en av kommunens skoler, samt få dekket transportkostnader til disse aktivitetene. For aktiviteter som utvikles lokalt er det opp til kommunen selv å bestemme om elever fra privatskoler skal delta. Dersom kommunen ikke ønsker å ta ansvar for elever ved privatskoler, ber vi om at det tas kontakt omgående. Det må da gjøres en omfordeling av midlene i kommunen slik at de private far sin andel direkte utbetalt. Besøksadresse Havnegt. 2 Postadresse Postboks 852, 9488 Harstad Telefon Telefaks Epostmottak Side 43 Bankgiro Org.nr Internettadresse

44 Det legges vekt på at kommunene på samme måte som fylkeskommunen, har ansvar for at ordningen utvikles. Kommunene kan etter avtale med Troms fylkeskommune v/kultur i Troms velge to ulike modeller for samarbeid: Kommunen (gjelder også for interkommunalt samarbeid) kan motta 100 % av tilskuddet og selv ivareta hele innholdet i DKS. Opplysninger om forutsetninger for en slik modell fås ved henvendelse til Kultur i Troms. Kommunen kan organisere og utvikle deler av aktivitetene lokalt basert på tildelte DKS-midler og i tillegg motta fast programtilbud fra Kultur i Troms. Vilkår Nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken (DKS) Medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud Legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag Medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Troms fylkeskommunes regionale mål Den kulturelle skolesekken i Troms skal ivareta hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk og kvensk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge rnangfold knyttet til nordområdene. Styringsdokumenter Sentralt styringsdokument for DKS er stortingsmelding nr Kulturelle skolesekk for.framtida. Fylkestinget i Troms har vedtatt Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Troms Eleven i fokus. Det er i planperioden valgt ut fem strategiområder som skal prioriteres, der også kommunene må bidra til oppfølging. Disse er: Lokal forankring og utvikling Likeverdighet Elevrnedvirkning Kunst- og kulturfaglig kompetanse Kommunikasjon Det er et overordnet mål å sikre at elever med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang og anledning til å delta i kulturlivet som andre, både som publikum og aktive deltagere. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for slik deltagelse. Forutsetninger for DKS i kommunene Sørge for at Den kulturelle skolesekken er politisk forankret Ha en kommunekontakt med tilstrekkelig stillingsressurs til å administrere DKS lokalt og følge opp aktiviteten Etablere en DKS-gruppe bestående av representanter fra skolesektor og kultursektor der bibliotek skal være representert. Det skal også legges opp til elevdeltakelse i gruppen. Videre anbefales kommunikasjon med ungdommens kultumønstring og kulturskolen Ha en 3-årig DKS-plan. Lage årlige aktivitetsplaner som benyttes overfor skolene og kultursektorenlokalt Ha 3-årig samarbeidsavtale for DKS med fylkeskommunen v/kultur i Troms, siste avtale inngått våren 2013 Årlig levere elektronisk rapport med regnskap på eget rapporteringsskjema, nytt rapporteringsskjema ved neste rapportering. Fra og med 2014 skal rapportering skje på kalenderår. Neste frist for rapportering er 1. februar Side 44

45 DKS spillemidler skal i sin helhet gå til formidling av profesjonelt basert kunst- og kultur i skolen. Ved egne produksjoner eller programtilbud skal DKS-midler kun benyttes til honorar, reise, diett og opphold for profesjonelle utøvere. DKS-midler skal videre dekke altangørkostnader som elevtransport, leie av spillelokaler og bærehjelp. Kostnader til materiell, øvrige produksjonskostnader og servering kan ikke dekkes av DKS-midler Sikre at elevene får et regulært kulturarvtilbud, fortrinnsvis via regionmuseet og sikre elevtransport til minst et klassetrinn for et årlig museums/kulturarvbesøk Regionmuseet bør invitere til årlige møter med DKS-gruppen/kommunekontakten Skolene har ansvar for å forberede elevene og tilrettelegge for besøk fra DKS Innholdet i kunst- og kulturtilbudene i DKS skal medvirke til å realisere skolens mål slik at de kommer til uttrykk i læreplanverket Informasjon om endring av kontaktperson sendes Kultur i Troms Troms fylkeskommune v/kultur i Troms plikter å levere følgende programtilbud 1 scenekunstproduksjon til utvalgte trinn 2 konserter til alle elever 1 visuellkunsttilbud til 8. trinn 1 litteraturtilbud til 9. trinn Søkbare midler for kommuner og Svalbard I 2012 etablerte Den kulturelle skolesekken i Troms en ordning med søkbare midler slik at kommunene og Svalbard kan produsere og gjennomføre nyskapende kultur- eller kunstproduksjoner. Tromsø kommune er ikke med i ordningen. Midlene kan benyttes til bruk av profesjonelle aktører. Eksempler på dette kan være innleie av profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere til formidling, veiledning og instruksjon. Det kan også leies inn profesjonelle instruktører innenfor teknikk, regi og tilsvarende. Midlene tildeles en gang pr år etter søknader fra kommunene. Søknadsfrist for dette skoleåret er 15. november. For mer informasjon se: Forutsetninger knyttet til DKS-rnidler Kommuner som får mer enn kr ,- i tilskudd skal levere revidert regnskap med oppstilling av kostnader som viser hvordan midlene har vært disponert. Videre skal de tildelte midlene plasseres på en rentebærende konto og renteinntekter skal tilfalle formålet og tas med i kommunens årsrapport Kommunene anmodes om å ta i bruk eget prosjektnummer for DKS-aktiviteter i sitt regnskapssystern, og levere bekreftet utskrift av prosjektregnskap i tillegg til rapporten. Alternativt skal det leveres en regnskapsoppstilling som viser bruk av midlene vedlagt kopi av faktura/bilag. Manglende rapportering vil medføre krav om tilbakebetaling av tildelte DKS-midler Kopi av bilag knyttet til DKS-midler skal samles og tas vare på/finnes scannet i kommunens regnskapssystem, og kunne fremskaffes ved etterspørsel fra Troms fylkeskommune Spillemidler kan ikke benyttes til kompetansehevingstiltak, nettverksarbeid, lønn og administrasjon, eller aktiviteter som ikke naturlig hører inn under DKS DKS-midlene skal i sin helhet benyttes i det skoleåret de er tildelt for og kan ikke benyttes til å dekke inn overforbruk fra tidligere år En mindre del av ubenyttede midler kan overføres til kommende skoleår, det må da fremlegges en plan for hvordan midlene skal benyttes, større ubenyttede beløp skal tilbakebetales 3 For spørsmål, se nettsiden for kontaktinformasjon Side 45

46 4../.. Vedlegg: Skjema for utbetalingsamnodning Med'vennlig hilsen 1 ( 1, Jell -thur'flelmersen daglig leder Kultur i Troms Troms fylkeskommune Mona Aa Johansen koordinator GS Kopi: Fylkesmannen i Troms, utdanningsavdelingen Side 46

47 TROMS fylkeskommune Dok.id.: *ROMSSA fylkkasuohkan Utbetalingsanmodning Utgave: 2.00 Skrevet av: Regnskapssjef Gjelder fra: Godkjent av: økonomisjef Dok.type: Regnskap Sidenr: 1 av 1 Kultur i Troms Postboks Harstad Sted og dato: Anmodning om utbetaling av tilskudd Original sendes: I. [rjrn: Onnlvsniner om søker/mottaker av tilsa n om tilskudd: Firmanavn/navn på organisasjon (søker): Nordreisa kommune v/dks Organisasjonsnurnmer(9 siffer): Adresse: Sentrum 17, postboks 174 Postnr.: 9156 Poststed: Storslett Tilsagnsbeløp (kr): ,- Tilsagn nr.: 14/30-28 Dato for tilsagn: Bankkonto (11 siffer):* Beløp utbetales nå (kr): ,- Beløp utbetalt før (kr): Mottakers/søkers referanse: * Hvis navn på eier av bankkonto er en annen enn den som står oppført som søker av tilskudd må eiers navn oppgis og fullmakt fra søker legges ved utbetalingsanmodningen. Underskrift søker/mottaker Forbeholdt Troms fylkeskoinmune (tilsa nsdokumentvedle es). Belop til utbetaling: Konto Tjeneste Ansvar Prosjekt Kr Bilagstekst: Sted/dato: Sted/dato: Underskrift attestant: Underskrift anviser: Besøksadresse Telefon Telefaks Strandveien Postadresse Epost mottak Postboks 6600, 9296 Tromsø Side 47 Bankgiro Org.nr NO Internettadresse

48 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ' Nordreisa kommune Komm.nr.: 1942 Fakturanr.:Norskgrti Forfallsdato: 10/22/2014 Utbetalingsbrev kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: tildeling av grunntilskudd Nordreisa kommune IMDi ber om at mottaker av brevet sender en kopi til kommunens Økonomiavdelinq. Kommunene trenger ikke å søke om grunntilskudd. Grunntilskudd tildeles alle kommuner som per 15. januar 2014 har mellom 1 og 150 personer i personkretsen for rett og plikt eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, registrert i NIR. Se rundskriv 4/14 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, punkt 2.2. Det er et mål at grunntilskuddet skal bedre de økonomiske rammevilkårene for de små og mellomstore kommunene når det gjelder norskopplæring. Kommuner med 1-3 personer i målgruppen, får tilskudd etter lav sats, kr Kommuner med personer i målgruppen, eår tilskudd etter høy sats, kr Nordreisa kommune er registrert med 25 personer i målgruppen og tildeles kr Utbetalingen blir foretatt Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til Økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Dette utbetalingsbrevet skal derfor oppbevares som et regnskapsbilag. Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdardevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver (Brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) Side 48

49 Integrerings- og mangfiga -direktor tet J2d Nordreisa kommune v/flyktningkonsulenten Scit Unntatt offentlighet jf offentlighetsloven 13 og forvaltningsloven 13 <-rv, 9156 Storslett Kommune: tgr TERMINUTBETALING AV INTEGRERINGSTILSKUDD ÅR 2-5 FOR 2014 Vi viser til de to tidligere terminutbetalingene i 2014 og utbetaler 3. termin for følgende antall personer: 3 personer bosatt i 2010 å kr 8 personer bosatt i 2011 å kr 21 personer bosatt i 2012 å kr 19 personer bosatt i 2013 å kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr , , , ,00 51 personer bosatt gir TOTALT kr ,00 Til Deres konto overføres: kr ,00 Vi viser til vedlagte liste med oversikt over personer vi utbetaler integreringstilskudd år 2-5 for. For personer som har flyttet til ny kommune i løpet av 2014 blir integreringstilskuddet for 2014 utbetalt til fraflyttingskommunen, dvs den kommunen der personen var bosatt Kommunene er selv ansvarlig for å foreta det økonomiske oppgjøret seg imellom. Se vårt rundskriv 01/14 "Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2014". 4. og siste terminutbetaling i 2014 blir 28. november. Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet t41/oectl 7141c( Ragnhtïd Dugstad forvaltningsdirektør Forvaltningskontoret Vedlegg Torild G'-rifterud seniorrådgiver Side 49

50 mck.(1, o&&a-6a6, (kik, Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Alle landets kommuner Besøksadresse: Tollbugata 20 Internett: E-post: post(aimdi.no Sentralbord: Telefaks: Org.nr: DERES REF VÅR REF DATO Bankkonto: Informasjonsbrev til kommunene om søknader i NIR innen IMDi ønsker å gjøre oppmerksom på at søknader om norsktilskudd (kap. 822, post 60) sendt i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) innen vil bli behandlet og utbetalt medio desember. Vi ønsker samtidig å gjøre oppmerksom p at det kan søkes om følgende tilskudd i NIR fra : persontilskudd 3. kvartal år tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak 3.kvartal 2014 Søknadene vil bli behandlet og utbetalt av IMDi etter at søknadsfristen har gått ut ( ). Vi ønsker å gjøre oppmerksom på følgende: Dersom kommunen mottar tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak, skal kommunen sørge for at alle i målgruppen for tilskuddet får tilbud om opplæring. For mer informasjon, se rundskriv 04/14 på Kommunen skal registrere norskopplæring for asylsøkere i NIR i henhold til Forskrift om nasjonalt introduksjonsregister, se 7 annet ledd, hvor følgende fremkommer: "Kommunen skal innen to måneder registrere følgende personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av norskopplæring for asylsøkere: Antall timer gjennomført norskopplæring per uke. Hvilket spor asylsøkeren plasseres på etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere." Side 50

51 Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på følgende: NIR brukere som benytter Internet Explorer versjon 10 eller 11, må utføre en kompatibilitetsoppgave på nettleseren for at NIR skal opptre korrekt i Internet Explorer versjon 10 eller 11. En enkel oppskrift på hvordan man utfører kompatibilitetsoppgaven er lagt ut på NIR sidene på under overskriften "Veiledning i NIR": Kompatibilitetsvisning i IE 10 og 11.pdf? epslanguage=nb-no Saksbehandlere på IMDis regionkontorer vil være kontaktpersoner for henvendelser fra kommunene. Kontaktpersoner er: IMDi Øst: Marte Lintoft Tlf.: IMDI Indre Øst: Hazireta Rizvanovic Tlf.: IMDI Sør: Eva Rasch Tlf.: IMDi Vest: Sanja Smailbegovic Tlf.: IMDi Midt: Fakher Haidar Tlf.: IMDI Nord: Karen Haugland Tlf.: Tilskuddsbrevet vil bli sendt til kommunene på e-post (postmottaket) sammen med en liste over hvem som er godkjent og utbetales tilskudd for. Kommunene vil på finne nærmere informasjon om frister for søknad, godkjenning og utbetaling av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere i mottak i 2014 (under fanen "Tilskudd" - "Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere"). Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet regiondirektør 6r6.7 Karen rådgiver HatIgland 2 Side 51

52 RD USL RO VS Brev til kommunene 6.oktober 2014 Henviser til brev 7. oktober Nord-Troms Museum blir leietakere i Halti 1. mai Husleien er som kjent fordelt med fordelingsnøkkel 60/40 %. Det betyr at Kulturdepartementet bevilger 60%, Troms Fylkeskommune bevilger 20% og eierkommunene bevilger 20% av husleien for hovedkontoret i Halti. Tallene er blitt presentert for eierne på regionrådsmøte første gang i januar 2012 og i oktober Nedenfor er kr (som er 20% av husleien) fordelt på eierkommunene etter folketall. Her er en oversikt over hvordan fordelingen blir for den enkelte kommune. Oppdaterte folketall er hentet fra SSB og gjelder fra 1. januar 2014: Nordreisa kr: pr. år Kvænangen kr: pr. år Skjervøy Kr: pr. år Kåfjord kr: pr. år Lyngen kr: pr. år Storfjord Kr: pr. år Til sammen kr: Side 52

53 Nord-Troms Museum ønsker tilbakemelding fra alle eierkommunene slik at innflyttingen i Halti kan gå som planlagt. Dersom det er spørsmål til dette vær vennlig å ta kontakt med daglig leder. Mvh Nina Einevoll Strøm 1;6 Daglig leder Nord-Troms Museum Side 53

54 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa kommunestyre Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa pr. september 2014 Henvisning til lovverk: Opplæringsloven St.meld. nr. 31 og 16 Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa Rådmannens innstilling Tilstandsrapporten for grunnskolen i Nordreisa kommune for 2013 tas til orientering. Utfordringer som er beskrevet i rapporten må følges opp i Oppvekstutvalget, i rekormøter sammen med Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Nord-Troms og i personalmøter på den enkelte skole. Saksopplysninger I følge Opplæringsloven andre ledd plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Av St.meld.nr. 31 fremgår viktigheten av at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I St.meld. nr.16 fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglig utvikling. Utdanningsdirektoratet tilbyr et verktøy i sin nettportal som heter Skoleporten. Verktøyet består av en ferdig mal for rapporten, og dataene som inngår i rapporten hentes fra Skoleporten. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, læringsmiljø og frafall, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det presiseres at denne rapporten ikke gir opplysninger og vurderinger om alle forhold ved grunnskolen i Nordreisa. Side 54

55 Rapporten har vært drøftet og utformet i møte med rektorene i offentlige grunnskoler i Nordreisa kommune og skoleeierrepresentanten Marit Føre, og det vises til lokale mål, vurderinger, system for oppfølging og konklusjon i rapporten. Vurdering Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013 gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsmiljø og læringsresultater, men den gir ikke opplysninger om alle forhold ved grunnskolen i Nordreisa. Årets rapport har endringer i spørsmålene i forhold til pkt.2.2. Læringsmiljø, og vi får derfor ikke en direkte sammenligning med tidligere år. Rapporten har naturlige variasjoner ettersom resultatene hentes fra ulike årsklasser fra år til år. Den peker likevel ei retning og må være et dokument som operasjonaliseres i skolene. Vi har derfor gjort vurderinger i forhold til hvert område i rapporten. Arbeidet videre må være i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel der det heter at i grunnskolen skal det være et godt læringsmiljø som har fokus på faglige resultater og sosial kompetanse. Videre er det vedtatt at vi skal ha fokus på tidlig innsats for å redusere behovet for spesialundervisning. Side 55

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 5. november, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 56

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 57

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...33 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 58

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Resultatene av rapporteringa viser at Nordreisa kommune, skolesektoren, har mange og store utfordringer å jobbe med framover. Barnetrinnet, spesielt småskoletrinnet, har store avvik fra landsgj.snitt. Resultatene på nasjonale prøver er særlig bekymringsfulle, det er der grunnlaget for det videre skoleløpet legges. Tidlig innsats må ha størst fokus. Ungdomstrinnet scorer også noe lavere enn snitt på noen områder, men forskjellene er små. Eksamensresultatet 2014 var svært dårlig, men resutatene kan svinge mye fra år til år. I 2013 var resultatene gode. Årskullene kan være så ulike at det kan være topp eller bunn på to år etter hverandre For både barne-og ungdomstrinnet viser resultatene en positiv utvikling over år. Selv om det fremdeles er for dårlige resultat, er det en oppadgående trend som gir håp om at fortsatt intensivt arbeid skal gi bedring. På ikke-faglige områder ligger Nordreisa omtrent på landsgjenomsnittet. På området "Mobbing" ligger Nordreisa bedre an enn lands.gj.snitt og det er gledelig, fordi det er så sterkt søkelys på temaet. Side 4 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 59

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune for barn og unge. Dette skal bidra til at elevgrunnlaget øker i Nordreisa kommune. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Side 5 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 60

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense.» Årsverk for undervisningspersonale 73,7 65,8 62,3 59,7 58,7 Nordreisa kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallet i Nordreisa har vært stabilt de siste årene. Lærertetheten er lik sammenlignbare kommuner, men høyere enn landssnittet. Årsaken kan være høyt antall elever med store funksjonsnedsettelser og behov for mye spesialundervisning. Nordreisa kommune har hatt tradisjon for høy bruk av spes.undervisning. Tiltak er i gang for å vri dette over på mer bruk av tilpassa undervisning Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Lærertetten må være så god at Nordreisa kommune kan dreie arbeidet mer mot tilpassa undervisning. Side 6 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 61

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 1-7.trinn: Like høy lærertetthet som andre sammenlignbare kommuner, men høyere enn gjennomsnittet Troms Fylke og nasjonalt trinn: Lærertettheten er lavere enn sammenlignbare kommuner og Troms fylke, men høyere enn landsgj.snitt. Årsaken kan være svært mange elever med funksjonsnedsettelser som har store behov for mye spesialundervisning.det har også vært tradisjon i Nordreisa kommune med mye bruk av spesialundervisning. Tiltak er i gang for å dreie det mot mer tilpassa undervisning. Nordreisa kommune har godt samarbeid med PPT om dette. I tillegg har vi ut fra vår geografi to distriktsskoler som trekker opp lærertettheten på barneskoletrinnet Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Side 7 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 62

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Nordreisa kommune må arbeide for å heve indeksen på nasjonalt nivå. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 63

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nordreisa kommune ligger lavere enn andre kommuner og landsgj.snitt. Lavest er scoren på barnetrinnet. Nordreisa kommune må jobbe for å komme på landsgj.snitt. Tiltak er i gang: To ARTinstruktører er utdannet for å øke kompetansen i klasseledelse for lærerne. Problemet er at det trengs mer ressurser for å utnytte dem bedre. Nordreisa kommune har egne skole for småskole/mellom-og ungdomstrinn. Elever må bytte skole. Nordreisa kommune vil arbeide for å bedre rutinene når elevene bytter skole Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Nordreisa kommunes mål er å komme opp på landsnormen med indikatoren 3,8. Side 9 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 64

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 65

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Både barne-og ungdomstrinnet er under landsnormen. Tiltak for å bedre kommunens score er satt i gang: Innføring av "vurdering for læring" i hele grunnskolen Fleksibilitet m.h.t. å etablere parallelle grupper Underveisvurdering Kortvarige intensivkurs Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Nordreisa kommune vil nå landsnormen på 3,8 på barnetrinnet og 3,4 på ungdomstrinnet Side 11 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 66

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 67

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Resultatene viser ulikheter fra skole til skole, men i sum ligger Nordreisa kommune for lavt på indeksen for læringskultur. Årsakene kan være flere. Nordreisa kommune har omorgenisert skolestrukturen de siste årene og har også bygd mye nytt. Mange elever har opplevd å måtte bytte skole og skolested flere ganger. Nordreisa sin fremtidige skolestruktur ligger nå fast og vil gi mer stabilitet Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Nordreisa kommune skal opprettholde resultatet i forhold til elevenes opplevelse av mestring på en indeks nær landsgjennomsnittet. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 68

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nordreisa kommune er fornøyd med at både barne-og ungdomstrinnet holder seg nær landssnittet, men må fortsatt jobbe for stadig å bli bedre Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Nordreisa vil opp på landsgjennomsnittet. Spesielt må barnetrinnet ha fokus på temaet. Side 14 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 69

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 70

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Nordreisa kommune ligger for lavt spesielt på barnetrinnet. Det må jobbes målrettet med temaet: elevråd og faste klassemøter Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Nordreisa kommune skal fortsatt jobbe mot det å minske mobbing på skolene. Nordreisa kommune har i mange år hatt en kommunal Olweus-instruktør i 20 % stilling. Det skal vi fortsette med. Side 16 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 71

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 72

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Nordreisa kommune er fornøyd med at vi har lav indeks for mobbing, under gj,snitt på 7.trinn og likt med gj.snitt på!0.trinn. Det skal fortsatt være sterkt fokus på temaet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Nordreisa kommune har som mål at elever skal unngå å bli mobbet. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 73

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi er fornøyde med at elever sjelden opplever seg mobbet, og vi vil fortsette å ha fokus på det forebyggende arbeidet(olweus) Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Side 19 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 74

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Bedre resultatene på øverste nivå. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Altfor høy andel på nivå 1 og 2. Selv om det er en positiv utvikling på gang, må det fortsatt jobbes mye med temaet Side 20 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 75

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tiltak som er i gang: Revidering av lese/skriveopplæring på småskolen Oppbygging av skolebibliotek på Moan skole Øke samarbeidet småskolen/mellomtrinnet ( to ulike skoler ) Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Øke den prosentvise andelen på de øverste trinnene. Side 21 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 76

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nordreisa kommune er fornøyd med at scoren på laveste nivå er redusert og at øverste nivå har økt selvom vi fortsatt vurderer resultatene som for svake. Men noen ganger må man erkjenne at ikke alle årskull er lik og at resultatene kan variere fra år til år. Tiltak: Stasjonsundervisning Etterutdanning av lærere Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 22 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 77

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Øke høyeste nivå til 17 %. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering M 1 er altfor høyt. Tiltak som til dels er i gang: Side 23 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 78

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Gi undervisning på nivå Stasjonsundervisning Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Heve hvert av de øverste nivåene til 17 %. Side 24 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 79

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nordreisa kommune er ikke forføyd med at nivået generelt er for lavt. At prosenten på de øverste nivåene går ned, er spesielt bekymringsfylt. Tiltak: Nivådele klassene Undervise i mindre grupper To-lærersystem Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i Side 25 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 80

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Øke andelen på øverste nivå. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Viser bedring selv om andelen på høyesre nivå er for lav. Etterutdanning skal ha en positiv effekt Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere Side 26 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 81

82 Kan inneholde data under publiseringsgrense. beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Øke andelen på øverste nivå til 10 %. Nordreisa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det må gjøres innsats for å bedre resultat på de to øverste nivåene,der er det for svake resultater. Det må vurderes om man også her kan bruke nivådeling. Side 27 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 82

83 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Nordreisa kommune må være på høyde med nasjonalt nivå, eventuelt enda høyere. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 83

84 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Norsk hov.mål eksamen ; var ikke oppe i dette faget. Norsk hov stp: på linje med andre kommuner. Mat eksamen: 3,2 mot 3,1 på nasjonalt nivå Eng " : 3,5 mot 3,8 på nasjonalt nivå Tiltak: Grupper som er nivådelt To-lærersystem Bedre skole/hjem samarbeidet "Ny Giv" er satt inn Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Målet skal være 40 poeng. Side 29 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 84

85 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Skyldes de dårlige eksamensresultatene Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målet er 100% Side 30 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 85

86 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nordreisa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nordreisa kommune skoleeier Kommunegruppe 03 Troms Nasjonalt fylke 98,4 98,6 97,8 Nordreisa kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Nordreisa ligger opp mot kommunegruppenivået og over landsnivået. Side 31 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 86

87 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Rapporten med mål og vurderinger er døftet med rektorene. Oppfølging ble ikke tatt opp, men det vil være naturlig å foreslå: I lærermøter drøfter skolene de temaene som er mest aktuelle for deres skole. Fokus må være på hvordan de skal forbedre seg. Møtene skal være 2 ganger pr semester. Hvert halvår melder rektorene på rektormøtene hvordan arbeidet går. Rektor på den enkelte skole får status for egen enhet, og skal da arbeide målrettet i forhold til eget resultat. Oppvekstleder er ansvarlig for at saken kommer på dagsorden. Side 32 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 87

88 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Nordreisa kommune sine resultater på ikke-faglige områder avviker ikke vesentlig fra sammenlignbare kommuner. Innsats for å bedre de faglige resultatene f.eks på nasjonale prøver, må intensiveres. Spesielt på småskole/barnetrinnet må støtet settes inn. Tiltak er allerede i gang og skal videreføres: Revisjon av lese-og skriveopplæringa på Moan skole i gang høsten 2014, skal videreføres Etablering av eget skolebibliotek på Moan skole høsten 2014, skal videreføres Erfaringslæring ved kurs, spesielt i matematikk. På mange områder trekke foreldrene mer inn. På Moan skole er det i gang et tettere samarbeid med FAU Nordreisa kommune skal høsten 2014 arrangere et inspirasjonsmøte med hovedvekt på økt samarbeid skole/hjem. Nasjonalt har det vært tilbudt etterutdanning for lærere i flere fag, 60 studiepoeng. Skoleeier må her bidra med dekning av en del av utgiftene. For Nordreisa kommune har det vært vanskelig å få til både den organisatoriske og finasielle biten, så lærere fra Nordreisa kommune har derfor ikke deltatt på dette etterutdanningstilbudet. Det bør prioriteres å få dette tilbudet inn på budsjettet.det vil kunne gi heving av kompetansen i basisfagene, og det er nødvendig. Samtidig må det sies at det foregår en kontinuerlig kompetanseheving i regionen, der Nordreisa er med. "Læring,mestring og trivsel" er et eksempel på et slikt program. Nordreisa kommune har behov for økning av kompetanse i skolen. Side 33 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Nordreisa kommune - 5. november 2014 Side 88

89 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: N06 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/14 Nordreisa oppvekstutvalg Skoleskyss i Nordreisa Vedlegg 1 Skoleskyss Nordreisa kommune Rådmannens innstilling Buktaveien til Oksfjord Oppvekstsenter i Nordreisa kommune, anses som særlig vanskelig eller farlig og gir grunnlag for gratis skoleskyss, jfr Opplæringsloven 7-1, andre ledd. Kostnad kr ,- høsten 2014 tas av Oksfjord Oppvekstsenters budsjett og resterende kostnad kr ,- for våren 2015 belastes ansvar for fellesområde skoler. Saksopplysninger Oksfjord oppvekstsenter har fått henvendelse fra Troms fylkestrafikk vedr to elever som bor på sørsiden av Oksfjordvannet. Elevene bor 3,087 km fra Oksfjord Oppvekstsenter og har i henhold til Troms fylkeskommunes skoleskyssreglement ikke krav på skyss, da distansen til skolen er under 4 km. Elevene har kommunalt vedtak på skoleskyss, men som følge av kutt av ruten, kjører ikke Troms fylkestrafikk lengre opp Buktaveien. Det betyr at Nordreisa kommune må bestille skyss for disse elevene. Elevene har fått kommunalt vedtak i hht reglene i Opplæringsloven 7-1, særlig vanskelig eller farlig skoleveg som gir grunnlag for gratis skoleskyss. Buktaveien er en kommunal grusveg. Vegen har ingen gatelys og er smal. Vegen ligger langs Oksfjordvannet og om vinteren er det særlig kaldt i området. Vegen har ikke prioritet hittil vedrøende strøing og det er ofte veldig glatt om vinteren. Siste del av skolevegen ca, 500 meter er langs E6, med 80 sone, ingen fortau, gatelys eller gang/sykkesti. Elevene må krysse E6 for å komme seg på skolen. Side 89

90 Fra neste skoleår, vil Troms fylkestrafikk igjen kjøre ruten, som følge av at der kommer 1. klasseringer som skal begynne på skolen. Samme vil skje året etter. Der har vært møte med foreldrene vedrørende situasjonen og både rektor ved Oppvekstsenteret og foreldre er av den mening at skolevegen er særlig vanskelig og farlig, på lik linje med kommunens vedtak om skoleskyss i Nordreisa kommune. Vurdering Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elever skal få oppfylt retten til grunnopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skoleskyss er et av elementene for å oppfylle lik rett til opplæring. Det er kommunens ansvar å vurdere om skolevegen er vanskelig eller farlig. Retten til skyss er en individuell rett og det skal fattes enkeltvedtak. I denne saken er det allerede fattet enkeltvedtak av rektor, men så har skyssen blitt kuttet av fylkeskommunen. Rådmannen mener at elever som bor i ved Buktaveien og som må gå etter og krysse E6 for å komme seg til skolen har rett på kommunal skyssordning på lik linje med andre skolestrekninger hvor elever må ferdes langs E6, jfr vedtak i Nordreisa Levekårsutvalg i Side 90

91 Nordreisa kommune Rådmannen Troms Fylkeskommune, Samferdselsetaten PB TROMSØ ATT: Assisterende fylkessamferdselssjef Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ /2011 N Skoleskyss Nordreisa kommune Nordreisa levekårsutvalg behandlet i møte i sak 21/11 Skoleskyss Nordreisa kommune. Vedlagt følger samlet saksfremstilling. Nordreisa kommunestyre behandler revidering av budsjett 2011 i møte 23. juni d.å. Med hilsen Christin Andersen assisterende rådmann Direkte innvalg: Kopi til: Inger-Helen Løkvoll Jenssen Johanne Båtnes Else Fauskanger John R. Karlsen Linda Severinsen Anne Britt Skarstein Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: Side 91

92 Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: N06 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Nordreisa kommune Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/11 Nordreisa Levekårsutvalg Skoleskyss Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: - Opplæringsloven - Rundskriv Udir Troms fylkeskommune: Regler for skyss av elever ved grunnskole og vgs i Troms - Trygg Trafikk: Veileder særlig farlig eller vanskelig skolevei Vedlegg 1 Veileder Særlig vanskelig eller farlig skolevei 2 Uttalelse skoleveg - Statens vegvesen Saksprotokoll i Nordreisa Levekårsutvalg Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende strekninger ansees av Nordreisa kommune som særlig vanskelig eller farlig og gir grunnlag for gratis skoleskyss jfr Opplæringsloven 7-1, andre ledd: - Elever ved E6 Rotsund nord og sørgående trafikk til Rotsundelv skole - Elever ved E6 Flatvoll Loppevoll - Elever ved fylkesveg 865 fra/til busslomme innkjøring Lundefjellvegen til Reisa Montessoriskole og fra/til Røyelen til Reisa Montessoriskole, i Snemyr - Elever ved kommunalveg Tømmernesvegen til Moan skole (1-4 klasse) - Elever ved E6, strekningen Sørkjosen til Storslett og Moan skoler gis fri skoleskyss i Side 92 Side 2 av 2

93 perioden 1. november til 1. mai. - Elever fra Nordkjosen til Moan og Storslett skole gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai. Øvrige elever kan gis fri skoleskyss etter søknad og ved en helhetlig vurdering. Nordreisa kommune inngår avtale med Troms fylkeskommune om kjøp av transportløsning for de overfornevnte strekninger som er innenfor 4 km og 2 km. Kostnadene til skoleskyss innarbeides under revidering av budsjett 2011 og belastet felles skole ansvar Rådmannens innstilling Følgende strekninger ansees av Nordreisa kommune som særlig vanskelig eller farlig og gir grunnlag for gratis skoleskyss jfr Opplæringsloven 7-1, andre ledd: - Elever ved E6 Rotsund nord og sørgående trafikk til Rotsundelv skole - Elever ved E6 Flatvoll Loppevoll - Elever ved fylkesveg 865 fra/til busslomme innkjøring Lundefjellvegen til Reisa Montessoriskole og fra/til Røyelen til Reisa Montessoriskole, i Snemyr - Elever ved kommunalveg Tømmernesvegen til Moan skole (1-4 klasse) - Elever ved E6, strekningen Sørkjosen til Storslett og Moan skoler gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai. - Elever fra Nordkjosen til Moan og Storslett skole gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai. Øvrige elever kan gis fri skoleskyss etter søknad og ved en helhetlig vurdering. Nordreisa kommune inngår avtale med Troms fylkeskommune om kjøp av transportløsning for de overfornevnte strekninger som er innenfor 4 km og 2 km. Kostnadene til skoleskyss innarbeides under revidering av budsjett 2011 og belastet felles skole ansvar Saksopplysninger Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elevene skal få oppfylt retten til grunnopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skoleskyss er et av elementene for å oppfylle lik rett til opplæring. Opplæringslovens kapittel 7 omhandler skoleskyss og 7.1 hjemler retten til gratis skoleskyss. Etter 7-1 første ledd er elevene gitt rett til skyss på bakgrunn av lengde og andre ledd gis rett på bakgrunn av farlig skolevei. Skyssgrensen er 2 km for elever på 1. trinn og 4 km for elever på trinn. I tillegg har elevene rett på skyss dersom skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Lovens 13-4 regulerer hvilke instanser som har ansvaret for oppfyllelse av rettigheten: Side 93 Side 3 av 3

94 - Rett til skyss på grunn av skoleveiens lengde: fylkeskommunen - Rett til skyss på bakgrunn av særlig vanskelig eller farlig skolevei: kommunen - Rett til nødvendig skyss på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom: fylkeskommunen. - Rett til skyss på bakgrunn av behov for båttransport: fylkeskommunen. Det organ som er ansvarlig for oppfyllelse av den individuelle rettigheten, som også er ansvarlig for å fatte enkeltvedtak. Som følge av at Fylkesmannen i Troms gjennomførte tilsyn med skoleskyss i Nordreisa kommune har Troms fylkeskommune, i slutten av april d.å. fremmet endring av skoleskyssopplegget i Nordreisa kommune. Troms fylkeskommune proklamerte endringen fra 15. mai d.å, men har senere snudd og forlenget nåværende skyssordning ut skoleåret. Endringen vil komme fra og med skoleåret 2011/2012. Endring av praksis ville ha gitt konsekvenser i skoleåret 2010/2011 for ca 70 elever i nordreisaskoler. Elevene har fått melding om at fylkeskommunen kun svarer for elever som oppfyller opplæringslovens distansekrav og at busskort vil bli sperret. Dette gjaldt for: - Rotsundelv skole, 18 elever - Moan skole, 17 elever - Storslett skole, 31 elever - Straumfjordnes skole, 2 elever - Reisa Montessori skole, 2 elever Veiene / strekningene (> 4 / 2 km) dette gjelder er: E6: - sørgående mot Rotsundelv skole, inkl fylkesveg mot Rotsundelv skole - nordgående mot Rotsund skole, inkl fylkesveg mot Rotsundelv skole - fra Sørkjosen v / Meierivegen til Storslett skole - fra Sørkjosen til Moan skole - fra Nordkjosen til Storslett skole - fra Nordkjosen til Moan skole - sør og nordgående til Straumfjordnes skole Fylkesveger: - fra Røyelen til Snemyr og Reisa Montessoriskole - fra Kildal til Storslett skole og Moan skole Kommunalveger: - fra Tømmernes til Moan skole - fra Helgeli til Rotsundelv skole Nordreisa kommune har bedt Statens vegvesen om å vurdere strekningene. De kommer med følgende opplysninger: Kostnad for skoleskyss jfr Oppl 7-1 farlig skoleveg, vil være betaling for Barn sone 1 (0-10 km), som er kr 14x2 pr dag x 190 skoledager = kr 5320,- pr elev pr skoleår. Side 94 Side 4 av 4

95 For andre elver, dvs de som ikke får en rettighet jfr farlig skoleveg etter Oppl 7-1 kan kommunen kjøpe ordinært reisekort som koster kr 200,- pr måned (30 dager) for barn i en sone. Vurdering Det er kommunens ansvar å vurdere om skoleveien er særlig vanskelig eller farlig. Retten til skyss er en individuell rett og det skal fattes enkeltvedtak jfr forvaltningsloven. Fylkesmannen er klageinstans og kan fullt ut prøve kommunens vurderinger. Vilkåret i Opplæringslovens 7-1 er at skolevegen må gi en særlig risiko. Utdanningdirektoratet presiserer at elever som ferdes i trafikken alltid vil være utsatt for en viss fare og at vilkåret som innebærer at faren ved å ferdes ved denne vegen må være utenom det vanlige for at vegen skal kunne karakteriseres som særlig farlig eller vanskelig. Vurderingene må derfor bygges på en konkret beskrivelse av vegen sett opp mot det enkelte barns forutsetning for å klare disse utfordringene. Et kommunalt vedtak om skoleskyss må også sees i sammenheng med skolens og foreldrenes ansvar for trafikkopplæringen av barna. Det er foreldrene selv som har hovedansvar for trafikkopplæring av egne barn og dersom det for eksempel innvilges skyss for en begrenset periode, er det svært viktig at det trenes mye med barna, slik at de blir i stand til å ferdes på egenhånd når skyssen bortfaller. Ved en vurdering av om vegen er særlig farlig eller vanskelig må alle relevante forhold med vegen kartlegges for eksempel trafikktetthet, vegdekke, bredde, vegskulder, fotgjengeroverganger, fartsdumper, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk. Deretter må man være oppmerksom på at forholdene endrer seg gjennom årstidene, for eksempel når det gjelder lys/sikt, føre og brøyting. Ved en vurdering av om den enkelte elev har forutsetninger til å ta seg forsvarlig fram i det aktuelle trafikkbildet må det tas hensyn til alder, utvikling, syn og hørsel. Statens vegvesen mener i sine vurderinger at det er tre strekninger det ut fra et trafikksikkerhetsmessig ståsted vil være gunstig og fortsatt gjennomføre skoleskyss; E6 Rotsundelv Langslett, E6 Flatvoll Loppevoll og fv 865 sør for Snemyr. Statens vegvesen har ikke tatt en analyse av kommunale veger. Kommunal veg Tømmernes til Moan skole, er en strekning tett opp mot 4 km, for elever ved Moan skole, dvs 1-4 klasse. Her er en strekning med 60 km/t uten gang- og sykkelsti, med relativt stor trafikk som følge av både næringsvirksomhet, barnehage og rideskoler. I tillegg må elevene over komme seg over 4 kryss, bl.a over fv 865. Lundeveien mot Moan skole er også sterkt trafikkert som følge av skolebusser og foreldre som henter og bringer sine barn ved skolen. Her er det ikke gang- og sykkelsti. Barna på Tømmernes vil ferdes langs en strekning med stor trafikktetthet og mange ulike trafikkutfordringer som daglig kan forårsake mange farlige situasjoner. Nordreisa kommune har også tidligere fattet vedtak om skoleskyss. I sak 02/251 innvilges det skoleskyss etter endringer i skolevei som følge av oppstart ved Moan skole. Her gis elever ved Storslett Vest (Leirbuktsvingene til brua) gratis skyss i perioden 1. november tom 1. mai i skoleåret, som følge av trafikkert skoleveg, kryssing av E6, værhard strekning med mye vind og siktforhold som følge av mørketid og sno. Nordreisa kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen i Troms. Ut fra fylkesmannens erfaring har flere kommuner løst oppfyllelsen av rettigheten i Opplæringsloven 7-1, andre ledd Side 95 Side 5 av 5

96 ved å bestemme at angitte strekninger skal anses som særlig farlig. Dette innebærer at de som bor på disse strekningene automatisk får rett til skyss. Rådmannen vil derfor i det følgende foreslå strekninger som særlig farlig og gi rett til gratis skoleskyss jfr Oppl 7-1 andre ledd, til elever som bor ved eller må ferdes langs følgende veier: - E6 i Rotsund nord og sørgående trafikk til Rotsund skole ca 8 elever - E6 Flatvoll Loppevoll ingen elever pr i dag. - Fylkesveg fra/til busslomme innkjøring Lundefjellvegen og Røyelen til Reisa Montessoriskole i Snemyr ca 3 elever - Kommunalveg Tømmernesvegen til Moan skole (1-4 klasse) ca 4 elever. Årlig kostnadsramme ca kr ,-. - E6 strekningen Sørkjosen til Storslett skole og Moan skole gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai ca 16 elever - E6 strekningen v/blomstereng til Sørkjosen skole gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai ca 10 elever - Elever fra Nordkjosen til Moan og Storslett skoler gis fri skoleskyss i perioden 1. november til 1. mai ca 5 elever Kostnadsramme ca kr, ,- For hvert skoleår en kostnadsramme på ca ,-. Dette vil bli strekninger som automatisk fører til rett på skoleskyss. Øvrige elever kan også ha rett på skyss etter Opplæringsloven. Disse kan gis rettighet med bakgrunn av det enkelte barns forutsetninger til å ferdes i trafikken. Side 96 Side 6 av 6

97 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: A56 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre Partnerskapsavtale Nordreisa kommune - Nord-Troms videregående skole Vedlegg 1 Partnerskapsavtale - Nord-Troms videregående skole 2 Samarbeidsavtale mellom Nord-Troms videregående skole og organisasjon Rådmannens innstilling Nordreisa kommune inngår partnerskapsavtale og samarbeidsavtale med Nord-Troms videregående skole med formål om å legge til rette for et godt samarbeid for å gi elever et større innsikt i arbeids- og næringsliv legge til rette for praksisarenaer og tydeliggjøre sammenhenger mellom teori og handlinger i praksis. bidra til å gi et realistisk grunnlag for valg av yrke og utdanning. om å sikre utdanning og rekruttering av dyktige fagfolk. Saksopplysninger Nord-Troms videregående skole ønsker å inngå en partnerskapsavtale og samarbeidsavtale om utplassering og hospitering med Nordreisa kommune. Målsettingen er å styrke samarbeidet mellom kommunen og utdanningsinstitusjonen. Formålet med partnerskapsavtalen er å legge til rette for et godt samarbeid innenfor utdanning, gi et bedre grunnlag for realistiske valg. Nord- Troms videregående skole ønsker en formell avtale som kan bidra til at organisasjonene bruker hverandres kompetanse til opplæring. Side 97

98 Partnerskapsavtalen beskriver hvilket samarbeid man kan ha, utplasseringer, bruke hverandre til opplæring og hospitering vil bli det mest aktuelle. Hospiteringen gjelder yrkesfagelever på helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfag, som har faget prosjekt til fordypning, på vg1 og vg2. Avtalen om fatter elever, ikke læringer. Tilbakemeldingene fra tjenestelederne på oppvekst og helse er positive. Man ønsker å ha god kvalitet på veiledning på praksis samt at lederne også signaliserer om at der må være en balanse mellom dette å ta imot elever fra videregående skole i forhold til at der også er andre grupper som hospiterer ute på våre tjenester, bl.a. språktreningsplasser gjennom Nordreisa Voksenopplæring- og Flyktningetjeneste, samt studenter hvor kommunen allerede har en forpliktende samarbeidsavtale med Universitetet i Tromsø, fakultet for Helsefag. Nord-Troms videregående skole ønsker gjennom avtalen at man formaliserer hvor mange elever som skal være ute i praksis samtidig. Det synes som vanskelig å fastsette som følge av at der er flere grupper som trenger lignende oppfølging. Dette punktet ønsker kommunen å ta ut av avtalen. Avtalen forplikter Nordreisa kommune bl.a. til å oppnevne praksiskontakt på den enkelte tjenestested og at veiledning samt læresituasjon stimulerer til læring. Nord-Troms videregående skole skal bl.a. bidra til tett oppføling og kontakt med både elev og praksiskontakt og ta initiativ til samarbeidsmøter. Vurdering Nordreisa kommune, som øvrige kommuner, trenger fagarbeidere for å imøtekomme fremtidens behov og krav, både med tanke på demografi og statens forventinger til kommunene. Det er svært positivt at Nord-Troms videregående skole ønsker å formalisere et samarbeid om utdanning med kommunen. Et godt samarbeid kan være med på å virke positivt inn på rekrutteringen som er særlig viktig å ha fokus på for å sikre kvalifisert arbeidskraft. Gjennom samarbeidsavtale vil også Nordreisa kommune kunne få prøvd ut fremtidige lærlingekandidater og arbeidstakere. Nordreisa kommune har allerede godt samarbeid med utplassering av elever fra Nord-Troms videregående skole, både på sektor for oppvekst og sektor for helse. Formalisering av det arbeidet som allerede gjøres er riktig å dokumentere gjennom avtaler. Når det gjelder fastsetting av antall praksisplass elever i kommunen mener vi det er vanskelig å fastsette et antall som følger av kapasitet på det enkelte tjenestested på det aktuelle tidspunkt. Rådmannen foreslår derfor å ta dette punktet ut av avtalen. Der ligger ingen konkrete kostnader i avtalene. Rådmannen anbefaler at Nordreisa kommune inngår partnerskapsavtalen og samarbeidsavtale med Nord-Troms videregående skole. Side 98

99 NHO TROMS TROMS fyikeskommune ROMSSAfylki~kan Nord-Troms videregående skole Davvi-Nomssa joatkkaskulda PARTNERSKAPSAVTALE ITROMS1 Nord-Troms videregående skole inngår med dette avtale om Partnerskap med Avtalen innebærer at partnerne har lagt opp et fast samarbeid, i den hensikt å gi elevene større innsikt i arbeids- og næringsliv. Samarbeidet skal konkretisere arbeidsog næringslivstema i skolens læreplaner og virksomhetsplaner. Avtalen gjelder for perioden hvoretter avtalen gjøres til gjenstand for revisjon. Partnerskapet innebærer: Faste forelesere fra bedriften Opplegg for bedriftsbesøk Prosjektarbeid for elever Ordninger for utplassering for elever i faget Utdanningsvalg (US) Opplæring i bedrift i faget Prosjekt til fordypning (VGS) Hospitering for lærere Bedrift som mentor for Elevbedrift/Ungdomsbedrift Bruke bedriftens lokaler til opplæring Delta på hverandres kurs Produktutvikling Samarbeidspart i forbindelse med Åpen dag/fagdag i VGS Nærmere spesifikasioner om innholdet i partnerskapet: Se eget vedlegg for spesifikasjon av avtalen. Skolen har ansvar for at avtalen registreres i NHO sin oversikt over inngåtte partnerskapsavtaler, Partners kontaktperson: Skolens kontaktperson: Dato: PARTNERWKAP N1-0 SKOLE-NÆRINGSLIV ung Side 99

100 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Nord-Troms videreqående skole Davvi-Roms,a joatkkaskuvld Daglig leder rektor PARTNERWKAP SKOLE-NÆRINGSLIV Side 100

101 fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan UTROMS SAMARBEIDSAVTALE mellom Nord-Troms videregående skole og organisasjon I avtalen bygger på partnerskapsavtalen mellom organisasjon og skolen. Partene har lagt opp et fast samarbeid for å gi elevene større innsikt i arbeidslivet. Det er i forbindelse faget Prosjekt til fordypning at elever på vgl og vg2 skal få kjennskap til yrke på vg3 nivå (1.læreår ut i bedrift). Målsettingen er å gi elevene forståelse for arbeidslivet si rolle som verdiskaper i samfunnet, og gi bedre grunnlag for realistiske valg av yrke og utdanning. Bedriften får på sin side tidlig mulighet til å bli kjent med og prøvd ut eventuelle framtidige lærlinger og arbeidstakere. Partnerne ønsker å samarbeide nært om elevens opplæringsmål og praksis i faget prosjekt til fordypning. Avtalen innebærer at bedriften tar i mot inntil antall elever i PTF i lærefaget... Bedriftens rekrutteringsbehov av lærlinger per år vurderes til å være lærlinger. En forutsetning for læreplass er at eleven har bestått alle fag på vgl/vg2 og har normalt fravær. Organisasjon er en kompetansearbeidsplass med dyktige fagfolk og faglige utfordringer som gir elevene våre gode læringsforhold. I tillegg er skolen godt utrustet undervisnings- og praksisrom slik at elevene får øvd seg på praksisnære situasjoner i trygge omgivelser med veiledning fra lærer. Denne kombinasjon bidrar til at elever blir tilbud en optimal utdanning. Avtalen vil sikre framtidig samarbeid slik at vi utdanner dyktige fagfolk. Avtalen forplikter: Nord-Troms videregående skole: Oppdatering av praksisperm med elevenes mål, oppfølgingsskjema, kontaktinfo og annen relevant informasjon. Tett oppfølging / kontakt med elev og praksiskontakt. Avtale tid for evalueringssamtaler Ta initiativ til å gjennomføre samarbeidsmøter med praksisstedet. Det skal være minst et møte for alle arbeidsstedene i bedriften og skolen hvert år, dette skal skolen kalle inn til. I tillegg skal det være møter med den enkelte arbeidsplass etter behov Organisasjon: Oppnevne en praksiskontakt Legger til rette slik at eleven får god oppfølging og blir godt ivaretatt. Legge til rette for læresituasjoner og stimulere til læring Utforme oppgaver og opplæringsmål for eleven i praksisperioden i samarbeid med faglæreren Side 101

102 Ved hospitering/praksisfor elever er de forsikretgjennomskolenssin avtale. Avtalen gjelderfra: Den kan den revidereshvert år, førstegang Avtalen gjelderinntil den sies opp av en av partnerne.oppsigelsemå gjøresinnen 1. april og gjelderfra 1. augustsamme år. Dato: Leder for Rektor /ass.rektor/avd.leder Side 102

103 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: A10 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa kommunestyre Drift av barnehager i Nordreisa kommune Rådmannens innstilling 1. Nordreisa kommune legger ned 2 avdelinger av Høgegga barnehage, lokalisert til Lillebo fom 1. august Dette på bakgrunn av at det etableres en ny 4-avdelingsbarnehage i kommunen samt at det er prekært behov for sykehjemsplasser ved Lillebo. 2. Hvis det viser seg at behovet for kommunale barnehageplasser er mindre enn tilbudet, legger Nordreisa kommune ned driften ved en, eventuelt to, avdeling/er ved Sonjatun barnehage fom 1. august Rådmannen igangsetter arbeidet med bemanningsplan for barnehagene. Et eventuelt bytte av arbeidssted eller nedbemanning vil bli handtert i hht lov og avtaleverk. Saksopplysninger I Nordreisa kommune har vi 10 barnehager, derav 6 kommunale og 4 private. Vi har pr. tida 2-3 ledige barnehageplasser. Nordreisa kommunestyre gjorde i sak 4/13 av vedtak om at Nordreisa kommune stiller seg positiv til bygging av Nordreisa menighetsbarnehage med 72 plasser. Etablering av ny 4-avdelingsbarnehage i kommunen vil påvirke driften i de kommunale barnehagene. Rådmannen satte derfor ned ei arbeidsgruppe som rådmannen selv ledet og hvor alle styrerne og oppvekstlederen deltok. Disse hadde i oppdrag å vurdere hvordan Nordreisa kommune skal organisere barnehagedrifta fra høsten Først ble de ulike barnehagene vurdert med hensyn til beliggenhet samt faglig og økonomisk forsvarlighet. Sammenfallende med dette ble det klart at behovet for sykehjemsplasser er prekær. I lokalene til avlastningsavdelingen Lillebo ble det høsten 2013 opprettet et midlertidig barnehagetilbud med 2 avdelinger og disse ble underlagt Høgegga barnehage. Lillebo må føres tilbake til Helse- og omsorg fra høsten Foreldre og ansatte ved barnehageavdelingene på Lillebo er orientert om dette i egne skriv i september Side 103

104 Vurdering Det synes naturlig at vi bygger ned drifta av Lillebo, og vi beklager at ungene som går der må bytte barnehage. Det vil imidlertid fortsatt bli gitt et kommunalt barnehagetilbud til ungene som har plass på Lillebo. Foresatte vil få muligheten til å ønske hvor deres barn skal ha plass fra neste barnehageår. Ved hovedopptaket i mars vil vi, så langt det er mulig, imøtekomme disse ønskene. Vi vil søke å ta spesielt hensyn til ungene som nå har barnehageplass ved Lillebo og vurdere om flere av ungene fra Lillebo kan få plass i samme barnehage. Etter søknadsfristen til barnehageplasser i mars 2015 vil vi se hvordan søkermassen er og hvor stort behov vi har for drift av kommunale barnehager. Av økonomiske årsaker kan vi ikke ha flere halvfulle avdelinger. Hvis Nordreisa kommune må legge ned mer enn de to avdelingene på Lillebo, vurderer arbeidsgruppa det slik at avdeling/er ved Sonjatun barnehage er neste trinn. Sonjatun barnehage har et stort antall barn som skal begynne på skolen høsten 2015, så i denne barnehagen får vi «naturlig avgang» som utgjør omtrent ei hel avdeling. Arbeidsgruppa mener sterkt at denne eventuelle nedbygging ikke må skje ved en 2-avdelingsbarnehage slik at vi risikerer vi står tilbake med 1-avdelingsbarnehage. Dette av både faglige og økonomiske årsaker. Barnehager med bare ei avdeling har færre muligheter til fleksible ordninger både i forhold til arbeidet i barnegruppa og i forhold til personalressursen. Det er viktig å bemerke at nedleggelse av kommunale barnehageplasser ikke gir økonomiske besparelser, fordi andelen private plasser øker og disse får store kommunale tilskudd til sin drift. Flere av barnehagene i Nordreisa kommune drives i eldre bygg, men alle barnehagene er godkjente. I økonomiplanen ligger utbygging av 2 avdelinger ved Høgegga barnehage med oppstart i Denne utbygginga er et steg i riktig retning for at vi skal tilby kommunale barnehageplasser i gode bygg. Side 104

105 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa driftsutvalg Nordreisa administrasjonsutvalg Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa rådet for funksjonshemmede Nordreisa eldreråd Nordreisa nærings- og kulturutvalg Nordreisa formannskap Nordreisa barn og unges kommunestyre Nordreisa kommunestyre Budsjett og økonomiplan Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Økonomiinfo Statsbudsjett Informasjonsskriv fra Fylkesmannen 2 Utvikling i inntektene i perioden Økonomiplan Rådmannens innstilling 1. Økonomiplanen vedtas. Økonomiplanens 1. år er årsbudsjettet for Driftsbudsjettet vedtas med følgende netto ramme per sektor: Tall i hele kroner Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Sektor for administrasjon Sektor for oppvekst og kultur Helse og omsorg Utviklingsavdelingen Selvkost Bygg og eiendom Side 105

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Berg 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Lenvik Side 2 av 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

FORELØPIG TILSYN SRAPPORT

FORELØPIG TILSYN SRAPPORT FORELØPIG TILSYN SRAPPORT Kom munens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf 16. Balsfjord 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag............3 Temaogformålmedtilsynet.........3 Gjennomføringavtilsynet.........3

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Hasvik kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Om

Detaljer

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet Tilsynsrapport Re kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 28. februar 2012 2. mars 2012 Arkivnr. 2012/320 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Cathrine Leistad Selma Hadžić (tilsynsleder) Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Malvik kommune Tema for tilsynet: Kommunen som tilsynsmyndighet etter barnehageloven Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Gratangen kommune Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.11.2014 Tidspunkt: 09:00 14:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Horten kommune som barnehagemyndighet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Horten kommune som barnehagemyndighet ENDELIG TILSYNSRAPPORT Horten kommune som barnehagemyndighet Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 2 Om tilsynet med Horten kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Myndighetsansvar, godkjenning, tilsyn, pedagogisk bemanning og dispensasjon Hurum kommune Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 23.05.2013 Tidspunkt: 10:00 - Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.09.2014 Tidspunkt: 09:00 10:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll

Detaljer

Tilsynsrapport. Larvik kommune som barnehagemyndighet

Tilsynsrapport. Larvik kommune som barnehagemyndighet Tilsynsrapport Larvik kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 1. juli- 29. november 2013 Arkivnr. 2013/1366 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Selma Hadžić (tilsynsleder) Tone Øhrbom Lene Hove (observatør) Kontaktperson

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehageloven Fredrikstad kommune Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Fredrikstad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET OSLO KOMMUNE Bydel Grorud 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Oslo kommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSPLAN FOR BARNEHAGENE

TILSYNSPLAN FOR BARNEHAGENE KVÆNANGEN NORDREISA SKJERVØY TILSYNSPLAN FOR BARNEHAGENE 2012 2015 Kvænangen kommune Nordreisa Kommune Skjervøy kommune Redigert høst 2011 PLAN FOR TILSYN BARNEHAGE, 2012-2015 Kommuner: Skjervøy. Kvænangen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Molde kommune ved rådmann Arne Sverre Dahl Rådhusplassen 1 6413 Molde ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens godkjenningsvirksomhet og kommunens bruk av reaksjoner etter barnehageloven - Molde kommune - Molde

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud ENDELIG TILSYNSRAPPORT PEDAGOGISK BEMANNING I DE ORDINÆRE BARNEHAGENE. Drammen kommune

Fylkesmannen i Buskerud ENDELIG TILSYNSRAPPORT PEDAGOGISK BEMANNING I DE ORDINÆRE BARNEHAGENE. Drammen kommune ENDELIG TILSYNSRAPPORT PEDAGOGISK BEMANNING I DE ORDINÆRE BARNEHAGENE Drammen kommune 1 Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00-13.15 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Solrun K. Johansen

Detaljer

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune.

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune. Vedtekter for kommunale barnehager VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I DØNNA KOMMUNE. Vedtatt i Dønna kommunestyre sak 026/97 den 30.04.97 med revidering i sak 041/97 den 02.07.97, og sak 002/02 den 21.02.02 DEFINISJON:

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Fylkesmannen i Aust-Agder. Utdannings- og justisavdelingen. Skriftlig tilsyn høsten 2012 TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Aust-Agder. Utdannings- og justisavdelingen. Skriftlig tilsyn høsten 2012 TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Aust-Agder Utdannings- og justisavdelingen Skriftlig tilsyn høsten 2012 TILSYNSRAPPORT Midlertidig dispensasjon og unntak for utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder Arendal kommune

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Myndighetsansvar, godkjenning, tilsyn, pedagogisk bemanning og dispensasjon Modum kommune Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007

Detaljer

Velkommen. Barnehageforum 8. januar 2014. Anton Jenssens gate 4, Statens park, bygg I, Tønsberg

Velkommen. Barnehageforum 8. januar 2014. Anton Jenssens gate 4, Statens park, bygg I, Tønsberg Velkommen Barnehageforum 8. januar 2014 Anton Jenssens gate 4, Statens park, bygg I, Tønsberg Litt om dagen 08.30 Innledning ved utdanningsdirektør Kari Evensen. 09.00 Årsmeldingsskjema per 15. desember

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehage- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNENS BEHANDLING AV SØKNADER OM DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAVET FOR STYRER OG PEDAGOGISK LEDER OSLO KOMMUNE, BYDEL BJERKE 2015 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemiddelbruk til å påse etterlevelse Gjøvik kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Gjøvik kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019 Rennesøy kommune Notat 1 av 9 Vår dato Vår referanse Oppvekst og læring Vår saksbehandler Hege Totland, tlf. Til Ingunn Folgerø/Oppvekst og læring Kopi til Kommunal plan for tilsyn med barnehager - Rennesøy

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehage- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNENS BEHANDLING AV SØKNADER OM DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAVET FOR STYRER OG PEDAGOGISK LEDER OSLO KOMMUNE, BYDEL GRÜNERLØKKA 2015 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold INNHOLD Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål 2. Barnehagens innhold Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning 3. Barns rett til medvirkning 4. Foreldreråd

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Rett til plass i barnehage Lillehammer kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Lillehammer kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.05.2014 Tidspunkt: 09:00 12:25 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Bemanning. Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller

Bemanning. Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller Bemanning Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller Styrer 17 «Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I DRANGEDAL. Vedtektene for barnehagene er utarbeidet med bakgrunn i barnehageloven og gjeldende forskrifter.

VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I DRANGEDAL. Vedtektene for barnehagene er utarbeidet med bakgrunn i barnehageloven og gjeldende forskrifter. VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I DRANGEDAL. Vedtektene for barnehagene er utarbeidet med bakgrunn i barnehageloven og gjeldende forskrifter. 1. FORMÅL Barnehagene skal gi barn under opplæringspliktig

Detaljer

~~~a~!re~~ Møteinnkalling

~~~a~!re~~ Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Samepolitisk utvalg Møtested: Saken blir behandlet pr. e-post Dato: 19.09.2013 Tidspunkt: Innen torsdag kl. 15:00. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00.

Detaljer

Plan for tilsyn i barnehager

Plan for tilsyn i barnehager Plan for tilsyn i barnehager Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Kommunen som tilsynsmyndighet 1.1 Hensikten med kommunens tilsyn 1.2 Lovgrunnlaget for tilsyn 2.0 Gjennomføring

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 21.02.2013 Tidspunkt: 10:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Stiftelsen Soon sjøskole ved styrets leder Jakob Ruder Iversen Storgaten 29 N 1555 SON

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Stiftelsen Soon sjøskole ved styrets leder Jakob Ruder Iversen Storgaten 29 N 1555 SON Vår saksbehandler: Kristian Hegertun Vår dato: 07.05.2012 Deres dato: 30.03.2012 Vår referanse: 2011/4065 Stiftelsen Soon sjøskole ved styrets leder Jakob Ruder Iversen Storgaten 29 N 1555 SON TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Vardekroken 3 Barnehagens E-post. kitt@kvisle.no

Vardekroken 3 Barnehagens E-post. kitt@kvisle.no ULLENSAKER kommune Kroken familiebarnehage Vardekroken 3 2054 MOGREINA Vår ref: (Oppgis ved svar) Deres ref: Dato 2010/2592-21 29.10.2015 Rapport fra tilsyn i Kroken familiebarnehage Tilsyn er en viktig

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 10.04.2014 2014/350 Deres dato: Deres referanse: Torderød skole Adventistkirkens grunnskole ved styrets leder Folke Bernadottes Gate 8 1511

Detaljer

Nordbyvegen 18 Barnehagens E-post. gullungenfamiliebarnehage@hotmail.com

Nordbyvegen 18 Barnehagens E-post. gullungenfamiliebarnehage@hotmail.com ULLENSAKER kommune Gullungen familiebarnehage Nordbyvegen 18 2069 JESSHEIM Vår ref: (Oppgis ved svar) Deres ref: Dato 2010/2430-32 29.10.2015 Rapport fra tilsyn i Gullungen familiebarnehage Tilsyn er en

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 14.01.2014 2013/5614 Deres dato: Deres referanse: 03.01.2014 Fjellheim Bibelskole AS ved styrets leder Mellomvegen 96 9006 Tromsø ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Møteprotokoll. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll. Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møteprotokoll Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Irene Kaasen Medlem

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Bergen kommune 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Vågan montessoriskole AS ved styrets leder Ørnveien 89 8300 SVOLVÆR

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Vågan montessoriskole AS ved styrets leder Ørnveien 89 8300 SVOLVÆR Vår saksbehandler: Clara Hasselberg Vår dato: 29.08.2012 Deres dato: 28.06.2012 Vår referanse: 2012/1668 Deres referanse: Linda Jentoft Holst Vågan montessoriskole AS ved styrets leder Ørnveien 89 8300

Detaljer

Oppfølging av tilsyn med Levanger kommune som skoleeier - oversendelse av rapport og pålegg om lukking av avvik

Oppfølging av tilsyn med Levanger kommune som skoleeier - oversendelse av rapport og pålegg om lukking av avvik IFWMERRED SAMKOMMUNE Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (18 JULI 7201(1 Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Tlf. direkte: 74 16 83 79 E-post: kdy@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 06.07.2010 Vår ref.: 201 0/1 962 Arkivnr:

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, KUN Politiske saker Rådhuset Dato: 18.06.2015 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 2015

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 2015 ENDELIG TILSYNSRAPPORT 2015 Barnehageloven Trøgstad kommune Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Trøgstad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15

LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15 1 LOPPA KOMMUNE VEDTEKTER FOR SFO GJELDER FRA 1.8.15 VEDTATT I KOMMUNESTYRET 1.10.91, MED ENDRINGER VEDTATT I SAK 5/93, 3/94, 78/97, 60/99, 26/02, 19/03, 44/06,13/10, 94/12 og 12/15. 1 2 Vedtektene for

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM TILSYNSMYNDIGHET PÅ BARNEHAGEOMRÅDET

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM TILSYNSMYNDIGHET PÅ BARNEHAGEOMRÅDET Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM TILSYNSMYNDIGHET PÅ BARNEHAGEOMRÅDET OSLO KOMMUNE- BYDEL NORDSTRAND 2014 Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

VEILEDER. Tilsyn i barnehager i Aurskog-Høland kommune. Kommunen som tilsynsmyndighet Barnehageloven 8

VEILEDER. Tilsyn i barnehager i Aurskog-Høland kommune. Kommunen som tilsynsmyndighet Barnehageloven 8 VEILEDER Tilsyn i barnehager i Aurskog-Høland kommune Kommunen som tilsynsmyndighet Barnehageloven 8 INNLEDNING Barnehagene spiller en viktig rolle i Aurskog-Høland kommune. Kommunens to hovedoppgaver

Detaljer

VEDLEGG PLAN FOR TILSYN I BARNEHAGENE I ROLLAG, FLESBERG OG NORE OG UVDAL KOMMUNER. Februar 2011 VEDLEGG

VEDLEGG PLAN FOR TILSYN I BARNEHAGENE I ROLLAG, FLESBERG OG NORE OG UVDAL KOMMUNER. Februar 2011 VEDLEGG VEDLEGG PLAN FOR TILSYN I BARNEHAGENE I ROLLAG, FLESBERG OG NORE OG UVDAL KOMMUNER Februar 2011 VEDLEGG Innhold VEDLEGG 1... 3 RAPPORT SKRIFTLIG DOKUMENTASJON... 3 VEDLEGG 2...10 VARSEL OM TILSYN ETTER

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT FORELØPIG TILSYNSRAPPORT KRAV TIL BEMANNING I BARNEHAGER OG KRAV TIL LIKEVERDIG BEHANDLING AV KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Eigersund kommune 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Krav til bemanning

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området.

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-3 Arkiv: A10 Sakbeh.: Kariann Hætta Sakstittel: BARNEHAGETILBUD I KVALFJORD Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Søknad av

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I SKÅNLAND

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I SKÅNLAND 1 VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I SKÅNLAND 1. Generelt 1.1 Eierforhold Barnehagene eies og drives av Skånland kommune i samsvar med lov av 17. juni 2005 nr. 64 (barnehageloven) med forskrifter

Detaljer

Oslo kommune bydel Griinerlokka bydelsadministrasjonen

Oslo kommune bydel Griinerlokka bydelsadministrasjonen Oslo kommune bydel Griinerlokka Støperiet barnehage enhetsleder Hasleveien 3 0571 OSLO Dato: 31.10.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr):saksbeh:arkivkode: 201300101-51Asta Langgård323 RAPPORT ETTER TILSYNSBESØK

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA RAPPORT FRA TILSYN MED STAVANGER KOMMUNE TIDSPUNKT: 12. mai 2009 Vår ref: 09/2140 KOMMUNENS ADRESSE: Stavanger kommune, Postboks 8001, 4068 Stavanger KOMMUNENUMMER:

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

PLAN FOR TILSYN MED BARNEHAGENE 2012-2014

PLAN FOR TILSYN MED BARNEHAGENE 2012-2014 PLAN FOR TILSYN MED BARNEHAGENE 2012-2014 INNHOLD: Kommunen som tilsynsmyndighet Rutiner for tilsyn Plan for tilsyn perioden 2012-2014 Krav til innhold i årsplan Rapporteringsskjema brevtilsyn (vedlegg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter. Nord-Trøndelag fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter. Nord-Trøndelag fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter Nord-Trøndelag fylkeskommune Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Trøndelag

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.09.2010 Tidspunkt: 09:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.09.2010 Tidspunkt: 09:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.09.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg

Møteprotokoll. Nordreisa oppvekstutvalg Møteprotokoll Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.11.2012 Tidspunkt: 10:00 - Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Balsfjord kommune (Sist revidert 22.04.08)

Vedtekter for kommunale barnehager i Balsfjord kommune (Sist revidert 22.04.08) Vedtekter for kommunale barnehager i Balsfjord kommune (Sist revidert 22.04.08) 1. Eierforhold: Kommunale barnehager eies og drives av Balsfjord kommune. Ansvaret for behandling av saker som gjelder enkeltbarnehager

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE Kontrollutvalgets medlemmer Revisor Kopi av innkallingen sendes: Kopi av innkallingen sendes: Tron Erik Hovind Emse Lote Halldis Helleberg Knut T. Fjeld Dag Bakke

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Deres ref: Vår ref: 201000830-8 Saksbehandler HBG Arkiv: E: A16 &58 Erklæring til Fylkesmannen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Saksbehandler: Linn Kvinge Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Vår dato: 04.10.2012 Deres dato: 30.08.2012 Vår referanse: 2012/1645 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT Hamar Montessoriskole

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

Vedtekter for Skomakergata gårds- og naturbarnehage

Vedtekter for Skomakergata gårds- og naturbarnehage Vedtekter for Skomakergata gårds- og naturbarnehage Like muligheter uavhengig av kjønn. Fullt pedagogisk utbytte. 1 Formål Formålet til Skomakergata gårds- og naturbarnehage er å drive en trygg og pedagogisk

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune

Detaljer

Rapport fra stedlig tilsyn i Læringsverkstedet Solhellinga

Rapport fra stedlig tilsyn i Læringsverkstedet Solhellinga ULLENSAKER kommune Læringsverkstedet Solhellinga Vår ref: (Oppgis ved svar) Deres ref: Dato 2010/773-15 05.06.2015 Rapport fra stedlig tilsyn i Læringsverkstedet Solhellinga Tilsyn er en viktig del av

Detaljer

Rapport fra. systemrevisjon med. Buskerud fylkeskommune

Rapport fra. systemrevisjon med. Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen Rapport fra systemrevisjon med Buskerud fylkeskommune TIDSROM: 14. mai 2008 FYLKESKOMMUNENS ADRESSE: Fylkeshuset ARKIVKODE: 631.1 Saksnr. 08/2481

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 Rundskriv Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 1. Innledning 2. Styrer 2.1. Barnehageloven 17 2.2. Utdanningskravet for styrer

Detaljer

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Senest revidert i kommunestyret den 16.6.2014, med virkning fra 18.8.2014. Vedtektene gjelder for barnehagen i Dyrøy og drives i samsvar med: Lov av 17.juni

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer