1000 måter å holde groe unna på og hva koster kampen mot groe egentlig?

Transkript

1 1000 måter å holde groe unna på og hva koster kampen mot groe egentlig? Mon Aqua 1. november 2006 Senior rådgiver Trude Olafsen 1

2 Innhold Bakgrunn for Kampen mot groe Resultater fra kostnadsanalyse Status teknologi Hva skjer i Europa CRAB Prosjekt i Musken Framtidas strategier Foto: UW Photo 2

3 Kampen mot groe ingen ny kamp! Næringens egen handlingsplan for redusert utslipp av kobber fra norsk oppdrettsnæring (2001) Fokus fra miljømyndigheter (SFT), miljøorganisasjoner og fra andre. Internasjonal miljøpolitikk: Norge, gjennom Nordsjøavtalen, har forpliktet seg til å redusere utslippet av kobber til marint miljø betydelig. Krav til miljøvennlig produksjon fra marked og opinion. Bruk av kobber kan nok forvente seg økt fokus. Sterke internasjonale forretningsmessige interesser Initiert prosjekt av FHL havbruk: Kampen mot groe 3

4 Målsetting i Kampen mot groe Bidra til at norsk industri (oppdrettsnæring, leverandørindustri) drar størst mulig nytte av de aktiviteter som foregår innen utvikling av ulike strategier for å hindre begroing av nøter. Viktige delmål er: Fremskaffe informasjon om dagens status med hensyn til ulike strategier for begroingskontroll (ferdigstilt). Synliggjøre kostnader knyttet til ulike begroingshindrende strategier (ferdigstilt). Fremskaffe oversikt over dagens regelverk (ferdigstilt). Klargjøre bildet knyttet til eventuelle patenter og rettigheter (påbegynt). Fremskaffe oversikter over aktører som er involvert i problemstillingen nasjonalt og internasjonalt (pågår fortløpende). Følge opp norske interesser i det internasjonale prosjektet CRAB (pågår fortløpende). Bidra til spredning av kunnskap om ulike begroingshindrende strategier (pågår fortløpende). 4

5 Intervjuundersøkelse Oppdretters hovedproblem med hensyn til groe Strategi for notskift 17 oppdrettsselskap intervjuet 4 skjellselskap 5

6 Resultater Store variasjoner i groe mellom lokaliteter Størst variasjon i groe fra år til år Forskjeller mellom fjordområder og mer eksponerte områder Vanskelig å finne mønster Stor variasjon i når påslaget kommer Konstant overvåking av anlegget nødvendig, hvis ikke kalendermetoden benyttes Oppdrett av fisk: Alger Blåskjell Hydroider Skjellproduksjon: Alger Sjøpung Kalkrørsorm Rur Sjøstjerne 6

7 Resultater forts. Alger lett å registrere, har strategier, mye erfaring. Vet lite om artene. Blåskjell velkjent, vet omtrent når påslagene kommer, problem i fjordene. I 2004 også i Finnmark i år er det mindre. Hydroider tiltagende problem, flere arter, lite artskunnskap, Finnmark ikke problem med hydroider, kan være vanskelig å oppdage, begynner på bunnen av nota. Spøkelseskreps fremmed art, beiter på hydroider, tiltagende problem. Blåskjell og østers største problemet er rur og kalkrørsorm som fester seg på produktet. Foto: UW Photo Foto: Foto: Anders Jelmert, HI 7

8 Trender Bevisstheten om at rene nøter gir god tilvekst, god fiskehelse og god økonomi er økende. Skifte av not skjer i mange tilfeller tidligere enn før. Utstyret som benyttes i det enkelte selskap er i ferd med å standardiseres. Økt størrelse på merder og nøter. Vil kreve minst mulig flytting og håndtering av nøter. Begrense bruk av impregnert not økonomi. Strategisk bruk av uimpregnerte nøter har blitt viktigere enn tidligere. Økt fokus på risiko. 8

9 Strategier Strategi 1: Utsett av impregnerte nøter kombinert med tørking (skifte av not og deretter tørking eller delvis/hel opplinning). Strategi 2: Utsett av impregnerte nøter kombinert med vasking. Inkluderer vasking i sjø og på land. Strategi 3: Utsett av uimpregnerte nøter (i all hovedsak) og hyppig notskifte. (Herunder Nor-Mærs miljøanlegg og Miljøtrommel). HVER OPPDRETTER SIN STRATEGI! Foto: 9

10 Metode Arbeidsoppgaver Tidspkt Avskrivninger Arbeidskostnader Driftskostnader Utsett av smolt i Mai impregnert smoltnot Tørking Juni-Okt Vasking med skive Aug Skifte til impregnert Okt storfisknot Sortering Mai, andre år i sjø Tørking Skifte til uimpregnert not Juli Utslakting Juli-Sept Investeringer i nøter er med Bruk av båt Oppgitt levetid Oppgitt timepris 10

11 Resultater Hver lokalitet beskrives Strategi Forutsetninger for beregningene Kostnad pr kg produsert fisk IKKE forsøkt å beregne effekten av å ha rene nøter Eller vurdere om de ulike strategiene gir mer eller mindre rene nøter 11

12 Resultater forts. Kostnad pr kg produsert fisk som kan relateres til tiltak mot groe varierer mye - fra 0,10 kr/kg til 0,70 kr/kg Groe utgjør ca 2-4 % av produksjonskostnaden ved å produsere 1 kg laks. Strategi 3 (ikke bruk av impregnering) er konkurransedyktige med de andre strategiene der det benyttes kobberholdig impregnering. Forutsetter skifte av not før noten er synlig grodd. Organisering viktig. Kr/kg 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 A - Impregnerte nøter m uimp. Notskift B - Impregnerte nøter m uimp. Notskift Kostnad knyttet til tiltak mot groe C - Impregnering m/kombinot D - Impregnering kombinert m vasking E - Impregnering kombinert m vasking F - Impregnering kombinert m vasking G - Uimpregnerte doble merder Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 H - Uimpregnerte doble merder 12

13 Status spyling Jobbes med å utvikle mer automatiserte spylesystemer og som kan spyle et større område av nota. Bruk av miniubåt i merdene (ROV) med notvasker montert brukes i større grad Flere jobber med å utvikle bedre ROV løsninger Foto: IDEMA Aqua AS Foto: Høytrykk Midt-Norge AS 13

14 Ingen impregnering, hyppig notskift Doble nøter, skifte av not skjer ved bruk av NorMær system Doble nøter, skifte av not skjer ved bruk av Miljøtrommel Enkle nøter, vanlig notskift hver 3. uke Kun stål? Skifter hver 3. uke 14

15 Hva skjer? CRAB Groe i Musken Begrokontroll 15

16 CRAB (Collective Research on Aquaculture Biofouling ) Koordinator: Peter Willemsen fra TNO Science and Industry, Nederland. 23 partnere fra Norge, Ireland, UK, Nederland, Belgia, Spania og Portugal. Målet er å utvikle effektive antigroe strategier for akvakulturindustrien Norske deltakere: FHL havbruk, Val Akva og Bomlø Skjell 16

17 Rensing av skjell (Ostracultura Lda,, Faro, Portugal ) 17

18 Groe baseline programme 12 lokaliteter Groe press Problematiske arter, sesongvariasjoner, årlige variasjoner Field Sites (12) 18

19 Resultater Groe angriper forskjellig avhengig av farge: Hvit og mørk blå minst groe Rødt og svart mest Silikon fortsatt lovende: Det gror, men groe er lett å fjerne (ristes av). Problemer med at den sprekker opp. Testes i stor skala. Følgende testes i pilotskala: 2 stk impregnering med aktive ingredienser 2 stk Teflon impregnering. En voksbasert impregnering. 19

20 Videre arbeid Forsøk skal følges for å komme fram til anbefalte strategier Formidling av resultater Utvikling av materiell som kan benyttes for ulike typer trening/opplæring 20

21 Forsøk i Musken Oppdrag : Det er mindre problemer med begroing på matfisklokalitet sammenlignet med smoltlokalitet. Hva skyldes dette? Smolt Matfisk Groen ramler av midt på sommeren. Hvorfor? Er lys viktig? Hvor skal vi legge det neste anlegget? Foto: Øyvind Prestvik 21

22 Foreløpige resultater- begroing Beskrivelse Smolt Matfisk Siktedyp 14m 14m Temp logg, gjennomsnitt 9,6 gr C 9,6 gr C Dyreplankton likt likt Overflatelys 100 % 90 % Lys, 3m 100 % 75 % Lys, 8m 100 % 55 % Venter på mer foto-dokumentasjon før vi kan konkludere endelig. Resultatene tyder på mest begroing på smoltlokalitet. Klart mer blåskjell og begroing ved 3m, sammenlignet med 8m. Lys har helt åpenbart betydning. Kan vi bruke kunnskapen til å utvikle ny teknologi eller nye strategier? 22

23 Prøver av notlin Spøkelseskreps, ungstadium Sjørose, Tubularia larynx Eggsekk spøkelseskreps, hunn 23

24 Prosjektdata Prosjekteier: Musken Laks v/ Sigurd Rydland FoU institusjon: SINTEF Fiskeri & havbruk v/øyvind Prestvik Finansiert av Innovasjon Norge Nordland Kuriositet: Sjøstjerner beiter ned blåskjell Utsett av rammer for å måle groe 24

25 Not og groe NFR og FHF Deltakere: SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Materialer og kjemi Prosjektleder Bomlø skjell Val Akva Egersund Net Steen Hansen Maling Tester ut: Mekaniske metoder Fargepånot Stategier for rengjøring av not Coating Basisstudie på hydroider Forsøksrammer groe. Foto: Leif Magne Sunde 25

26 Refleksjoner. Fortsatt ingen kommersielt tilgjengelige alternativer til kobberholdig impregnering med samme virkningsgrad Bør fortsette utvikling av teknologi for vasking Er det mer å hente fra offshore virksomhet? Fullt mulig å ikke bruke impregnering er det forskningsbehov knyttet til disse strategiene? Har vi fullgode løsninger på de store merdene særlig mht. dype nøter? Hvordan kommer de ulike strategiene ut mht. øke/senke risiko for rømming? Trenger vi mer basiskunnskap om artene vi strever med? 26

27 Framtidas strategi: Lokalitetsspesifikk ala lus? Groeproblemet Verktøy 1. Overvåking: Type groe Når kommer påslaget? Er det et mønster i forhold miljøparametre? 2. Analyse (hjelp fra plansjer etc.) 3. Valg av rett strategi 4. Kombinasjon av strategier Strategier 1. Tørking 2. Vasking med skive 3. Vasking med ROV 4. Uimpregnerte nøter/hyppig notskift 5. Ulik farge på notlin 6. Silikon 7. Og andre. 27

28 Oppsummert Potensial for kostnadsreduksjon Som vanlig: Ingen lettvindte løsninger lokaliteter 1000 løsninger Groeovervåking på samme måte som lusetelling: Enkle verktøy for overvåking (kamera, hyppige kontroller, registreringer) Kombinasjon av strategier 28

29 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Smolt Matfisk 29