NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi"

Transkript

1 Nr. 3 - oktober årg. ISSN MS-konferanse s.6 Utfordringer ved vannlating - mitt liv s.15 EAU/EAUN kongress i Wien s.20 Vanntanken s.24 Oss medlemmer i mellom s.26 side 1 NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

2 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Kjersti Lund Olsen, Mob: Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / Jobb: Nestleder og webredaktør: Hilde Johannssen, Tlf. Priv.: Annonsesalg: Tone Aasen, Tlf. priv: , Jobb: Ansvarlig for Hva skjer siden : Sidsel Alvheim Dubrefjord, Tlf. Priv: / , Jobb: Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Katrin Valaas, Tlf. Priv.: , Jobb: LEDER KJÆRE LESERE Nå er sommeren over og ferien er det bare minner igjen fra. Jeg håper dere alle har samlet på gode minner som dere kan ta frem når nettene blir lange og kulda setter inn. Det har også vært en sommer til ettertanke. 22 juli satte spor i oss alle. Vi må fortsette å ta vare på hverandre og huske de mange fine ordene om samhold og kjærlighet som ble sagt etter 22 juli. Livet har gått videre og FSU hadde 5 representanter under NUF i Finland. To fra styret meldte forfall så vi tok med vararepresentantene. Vi hadde blant annet møte med representanter for faggrupper i de andre nordiske landene. Vi viste frem URO INFO og snakket om hvordan vi jobber i de ulike landene. Selve konferansen var veldig bra, det var mye nytt å lære. Det er flere referat fra forelesninger i dette bladet som vi håper det kan være til nytte for dere også. Vi fikk også tid til å være litt sosiale. Det er ikke ofte vi i styret treffes, så det er godt å kunne være litt sammen. Jeg synes det er en flott gjeng. Nå nærmer 1 desember seg raskt og det er med vemod jeg går inn i mine siste måneder som FSU leder. Det er på tide jeg går av nå siden jeg kjenner at motivasjonen min er sterkt avtagende. Slik er det vel når man vet man skal gå av med pensjonj. Jeg er ikke i tvil om at FSU blir godt ivaretatt av nytt styre. Jeg håper dere alle er på jakt etter gode representanter til styret. Leder FSU Margrete Ronge 1 og 2 desember er det også klart for FSU konferanse i Oslo. Håper mange av dere har anledning til å komme. Det er et stykke arbeid å planlegge og arrangere konferanse men det er jammen morsomt også. Vi sees i oslo. Nå gjenstår det for meg å takke for meg og ønske nytt styre lykke til. Jeg gleder meg til å få URO INFO i postenj. Vennlig hilsen Margrete Ronge Leder FSU Velkommen til nye medlemmer! FSU har nå 271 medlemmer pr 31/8, og vi har fått tre nye medlemmer siden sist:!kjersti Kleiv Syversen, Kristin Jacobsen og Tony Jensen

3 Layout og trykk: ZignMedia - Omslagsfoto: Fotograf: Marit Johanne Øien Eiksund Nr Årgang 22 - Utgivelse nr. 87 Opplag 450 eks. ISSN Neste nr: Februar Frist for manus 15. januar Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD Redaksjonen... 4 Hva skjer?... 5 MS-konferanse... 6 Effekter av høye miksjonsvolum på flowmetrikurven hos barn... 8 Case Norsk kvinnelig inkontinensregister - NKIR Utfordringer ved vannlating - mitt liv FSU-konferansen i Oslo - Program EAU/EAUN kongress i Wien Vanntanken Oss medlemmer imellom Faktahjørnet Lokale gruppeledere Styret i FSU... 31

4 REDAKSJONEN I august hadde styret i FSU hatt noen innholdsrike dager i Tampere i Finland. NUF komiteen kunne by på et variert program for både sykepleiere og leger. Det at vi i styret får muligheten til å delta på NUF er veldig bra og vi håper at vi kan formidle videre noe av det vi har lære og opplevd. Slike kongresser en fin anledning til å møte kollegaer samt å få litt mer kjennskap til ulike firmaer og høre om deres produkter. Det var flere enn meg som ble imponert over gjestfriheten vi ble møtt med av våre finske venner i Tampere. Tusen takk til dem! Nå ser vi frem til å skape et godt samarbeide videre mellom de nordiske faggruppene. Det er interessant å få et innblikk i hvordan de forskjellige faggruppene jobber, og som redaktør håper jeg at vi kan utveksle stoff som artikler etc. Kjersti Lund Olsen I desember har vi Generalforsamling i FSU og det betyr at vi skal ha valg. Det jeg vet nå i skrivende stund er at Tone Aasen og Margrete Ronge slutter i FSU. De har gjort en kjempefin innsats, og det har vært en sann fornøyelse å jobbe sammen med dem. Jeg vil takke for et trivelig og artig samarbeide og ønsker dem lykke til videre. side 4 I dette nummeret av URO INFO, kan dere lese om ulike prosjekter det jobbes med i Norden. Vi har også referat fra vår egen Arnhild Fredriksen som hadde både foredrag på Lunsjsymposium samt presentasjon av poster under NUF. Jeg vil benytte anledningen å gratulere henne med en flott innsats! Det er tydelig at hun legger ned mye tid og krefter for at pasienter med urologiske problemer skal få god undervisning og omsorg. I denne utgaven kan dere lese litt om hvem som stiller til valg. Det er både gamle og nye fjes! Jeg håper dette bladet kan være noe for enhver smak. Da kurset i Finland var på engelsk, må vi ta forbehold om at vi kan ha oversatt feil. Jeg vil ønske dere alle en kjempefin høst og håper å se dere i Oslo i desember! Kjersti! POSTERKONKURRANSE - SISTE FRIST! Vi har tidligere hatt posterkonkurranse i URO INFO. Det har vi bestemt oss for å prøve igjen. Den som vinner, får et digitalt kamera i gave. Posteren vil komme i URO INFO i tillegg til at den skal presenteres på neste FSU kurs. Nå håper vi så mange som mulig tar utfordringen! Styret i FSU Si fra om adresseendring! En del blader kommer i retur pga ukjent adresse. Oppfordrer alle til å melde fra om adresseendring. Det sparer oss for en del arbeid og bladet kommer frem dit det skal! Beskjed kan sendes til Kjersti Lund Olsen, Myra 16, 7300 Orkanger!eller ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet. Bidrag sendes til Kjersti Lund Olsen:

5 HVA SKJER? FSU KALENDER 2011/2012 Husk å søke stipend! - skjema og betingelser på FSU nettside under Sidsel Alvheim Dubrefjord FSU Konferanse 2011 i Oslo 1-2 desember 2011 Arrangør: Ahus Hotell Q33 Påmeldingsfrist innen th International EAUN Meeting februar 2012, Paris EAU s kongresskalender (eau og eaun) Eau events DUS kalender kontakt: FSU konferanse: 2011 Oslo desember 2011 Arrangør: Ahus

6 Samarbeidsmøte med de nordiske faggruppene av urologiske sykepleiere Av Margrete Ronge referat NUF 2011 Tampere, Finland Under NUF i Tampere møttes representanter fra de urologiske fagruppene i norden. Island var dessverre ikke tilstede. Dette møtet ble avholdt for å diskutere hvordan vi jobber i de ulike landene og hvordan vi kan samarbeide tettere. Faggruppene har mange likhetstrekk og kan dra nytte av hverandre. Vi forsøker å opprette kontaktpersoner i de ulike landene slik at informasjon kan sendes til hverandre. Problemet er at styrene endrer seg stort sett hvert andre år. Diskusjonen på møtet dreide seg i hovedsak om bladene faggruppene gir ut. Alle gir ut blad i papirform. Vi diskuterte hvordan vi kan samarbeide fordi det er et problem å få nok stoff inn til bladene. Fordelen i Norden er at vi kan lese de andres språk, så artiklene trenger ikke forandres før de trykkes i URO INFO. Det er interessant at både Finland og Danmark klarer å produsere blader uten at faggruppen har utgifter på det. Vi diskuterte muligheten for å formalisere samarbeidet med en nordisk gruppe men vi valgte å ikke gå videre på dette. Det var hyggelig å treffe våre nordiske kollegaer og styret håper det kan resultere i utveksling av artikler til bladet og andre innspill vi kan jobbe med. side 6

7 referat Foredrag v/erica Grainger, Danmark Erfaringer fra fast-track program etter nefrektomi fra 2008 til 2010 Av Margrete Ronge Undersøkelsen ble gjort på pasienter som hadde nyretumor og fikk gjort nefrektomi. Målet med fast-track program er å øke kvaliteten og resultat. Studier har vist at et tverrfaglig samarbeid i den postoperative fasen kan redusere smerte og lengden på oppholdet. Målet med studien var å se på erfaringene med et fast-track program for nefrectomipasienten på et universitetssykehus i Danmark. Pasientene som ble operert før 2009 ble kontrollgruppe og de som ble operert etter 2009 ble inkludert i fast-track programmet. Pasientene fikk utført både lapraskopiske og åpne nefrectomier. Totalt 164 pasienter. Dataene ble hentet fra pasientenes journaler. Noen indikatorer på sykepleie ble valgt ut og sammenlignet i de to pasientgruppene. Dette var smerte, mobilisering, ernæring, væskestatus og informasjon. Pasientene skulle for eksempel mobiliseres 2 timer operasjonsdagen og 8 timer dagen etter. Drikke 1-1,5 liter væske operasjonsdagen inkludert to ernæringsdrikker. Første postoperative dag skulle de drikke 2 liter inkludert 4 ernæringsdrikker. Pasientene fikk normalkost fra operasjonsdagen. Målet var 2-4 dager liggetid på sykehus etter operasjonene. Pr nå er ikke studien avsluttet, men det er noen foreløpige resultater. Det er ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene når det gjelder lengden på oppholdet. Resultatene viser også at lengden på opphold på sykehus er redusert allerede før opprettelse av fast-track program. Det viste seg at bare 3 % av pasientene oppnådde kravene for alle 5 indikatorene. Noen eksempel på dette er at mobiliseringsplanen ikke ble fulgt og mange pasienter fikk ikke mat operasjonsdagen. Blant de pasientene som ikke nådde målet med forventet opphold viste det seg at 41% hadde smerter, 72 % oppnådde ikke målet i forhold til ernæring. Det kan altså være grunn til å se på flere erfaringer med fast-track program, smertebehandling og hvorfor pasientene ikke oppnådde forventet ernæringstatus tidlig i oppholdet. side 7 GRATULERER! Vinner av vervekonkurransen er Berit Walstad, Trondheim. FSU betaler hennes konferanseavgift på årets FSU kurs!

8 Sosial støtte mottatt av prostatakreft pasienten og deres familiemedlemmer under sykehusopphold Av Margrete Ronge referat Foredrag v/eeva Harju, Finland side 8 Undersøkelsen ble gjort på bakgrunn av at det ikke var gjort noen studier på prostatakreft pasienter og sosial støtte i Finland før. Ca 4000 personer diagnostiseres hvert år med prostatakreft i Finland. Målet var å finne ut hvilken grad av sosial støtte de mottok under sykehusopphold. Sosial støtte er høyst relevant innen sykepleie. Kahn definerte sosial støtte i 1979 som planlagt menneskelig interaksjon. Han poengterte også viktigheten av å kartlegge pasientens sosiale nettverk. Behovet for sosial støtte øker ved sykdom. Den sosiale støtten har positiv effekt på en persons mestring i forhold til sykdom og livsendringer. Det er viktig at ektefelle støtter pasienten. Ektefelle kan bekymre seg mer enn pasienten (påstand). 100 pasienter og pårørende mottok spørreskjemaet til undersøkelsen. Skjemaet ble sendt ut til pasienter som ble radikalt operert eller strålebehandlet. 76 pasienter svarte og 71 familiemedlemmer. Noe som ga en responsrate på 74%. På skjemaet brukte de en skala som er utviklet i Finland og kalles FAFHES. The familiy function, health and social scale. Sosial støtte er her delt i følelsesmessig støtte, konkrete mål og hjelp til avgjørelser. Resultatene fra undersøkelsen viser at de som hadde første sykehusopphold regnet den sosiale støtten de fikk på sykehus som bedre enn de som hadde flere sykehusopphold bak seg. Noen regnet støtten de fikk på sykehus som bedre enn den fra familiemedlemmer. Pasienter som fikk mye besøk og hadde aktive familiemedlemmer opplevde støtten som bedre enn de som ikke fikk så mye besøk. Pasientene og pårørende opplevde at de fikk bedre støtte til å ta avgjørelser enn følelsesmessig støtte. Er det lettere for sykepleierne å gi sosial støtte til avgjørelser enn følelsesmessige avgjørelser? De pasientene som ble behandlet med stråling scorte bedre på sosial støtte på sykehuset men dette kan komme av at disse pasientene hadde lengre kontakt med helsevesenet. Eeva Harju Undersøkelsen konkluderer med at sykepleiere må fokusere mer på sosial støtte til de pasientene som mottar kirurgisk behandling. Vi må snu sykepleie til mer individuell familiefokusert støtte. Pasientens pårørende må oppleve at de er velkomne. Kortere opphold på sykehus gir oss nye utfordringer. Tilslutt spør hun er kirurgiske avdelinger for travle for sosial støtte til pasienter og pårørende?! Vet du om en FSU-sykepleier som har utmerket seg og som du vil vi skal skrive noen ord om i URO INFO? Send en e-post til Katrin:

9 side 9

10 referat NUF 2011 Tampere, Finland Radikal cystectomi Av Margrete Ronge Viktigheten av risiko for dårlig ernæringstatus og dødelighet i forhold til rehabilitering etter radikal cystectomi v/ Bente Thoft Jensen, Danmark. Robotassistert radikal cystektomi (RAC) erfaringer fra Karolinska hospital v/ A.Hosseini Tampere side 10 Bakgrunnen for undersøkelsen er at pasienter som blir diagnostisert med invasiv blærekreft har økt sjanse for å dø som følge av cystectomi pga deres høye alder. Studier har vist at man skal være oppmerksom på risikofaktorer knyttet til ernæringstatus før operasjonen. Totalt 76 pasienter med invasiv blærekreft ble inkludert i studien. Et skjema for å registrere ernæringsmessig risiko før operasjonen ble brukt. Det viste seg at 26% hadde høy ernæringsmessig risiko før operasjonen mens hele 66 % ble registret som stor risiko. Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom dårlig ernæringstilstand før operasjonen og dødelighet. Det var allikevel kliniske forskjeller i forhold til alder og kjønn. Lengden på sykehusoppholdet varierte også med alderen. Kvinnene ble også noe lenger på sykehuset. Målet med RAC er mindre blødning, mindre postoperative smerter, kortere sykehusopphold, fortere rehabilitert og på sikt bedre onkologiske resultater. Siden 2002 har de operert 70 RAC. Operasjonstiden har underveis gått ned, gjennomsnittlig 7 timer nå. De forsøker å gjøre nervebesparende og fjerner lymfeknuter samtidig. Gjennomsnittlig ble pasientene 9 dager på sykehus etter RAC. Kun i tre tilfeller har de konvertert til åpen operasjon. De har totalt gjort 54 studerblærer og undersøkelser viser at etter 12 måneder er 100 % av pasientene som har fått gjort nervebesparende operasjon kontinente på dagtid. På natten er 88% kontinente. Resultatene viser at de onkologiske resultatene er akseptable og at RAC er lovende til nå. Men fortsatt mangler langtidserfaringer. Bente Thoft Jensen har et ønske om å studere preoperative strategier knyttet til ernæringstilstand nærmere. valg Presentasjon Jeg heter Sidsel Alvheim Dubrefjord og er 51 år. Jeg har 3 flotte voksne barn som alle har flyttet ut, men vi deler mye tid sammen. Jeg arbeider ved sykehuset Telemark avd Notodden. Der er jeg ansatt ved kir.pol og legevakten. Jeg arbeider hovedsaklig med utredning av inkontinente kvinner. Menn blir utredet hos oss, så vi er delaktig i før og etterbehandling av de. Vi har en liten poliklinikk der vi rulerer mellom, kirurg, gynokolog, ortopedi og turnusleger. Spennende og variert arbeid. Jeg har hatt gleden av å være vare i Fsu 2 år, lært en hel del på denne tiden og vil gjerne ta fatt på en ny periode og nye oppgaver. Mvh Sidsel Alvheim Dubrefjord

11 referat Foredrag v/katja Hautamäki- Lamminen, Finland Kreft og seksualitet Av Margrete Ronge Kreft påvirker seksualiteten på mange måter. Selve diagnosen kan være en påkjenning, behandling har innvirkning. Dette igjen kan påvirke selvbildet og kroppsoppfattningen. I tillegg har alle behandlingene for prostatakreft innvirkning på evnen til å få ereksjon. Evnen til ereksjon er nært knyttet til maskulinitet, selvtillit og selvbilde. Denne undersøkelsen hadde 5 hovedformål: - Å finne ut om pasientenes oppfattning av seksualitet og forandringer i deres seksualitet som følge av kreft. - Viktigheten av informasjon om seksualitet og kreft. - Pasientenes forventninger til hvilken informasjon de skal få. - Hvilken informasjon trenger de. - Sykepleieres holdninger til å gi informasjon om seksualitet og sykdommens innvirkning på denne. De tok også opp hvilke langtidseffekter kreftdiagnosen hadde på forholdet ektefellene imellom. Noen ble knyttet tettere sammen, mens andre gled fra hverandre. Noen hjalp hverandre mer, så hverandre bedre, hadde åpenhet om sykdommen og så muligheter for et seksualliv. Andre opplevde dårligere forhold som var preget av ingen berøring og lite åpenhet. Det var 500 pasienter som deltok i undersøkelsen. Det var både brystkreft, gynekologisk kreft og prostatakreftpasienter. Disse pasientene fikk er spørreskjema som var delt inn i 9 tema, for eksempel sykdommen, det å bli frisk, sosial aktivitet og seksualitet. Disse skulle rangeres etter hvor viktig temaet var for pasienten. Alle svarte at det å bli frisk var viktigst. Spredning og sykdom ble rangert som nummer to av alle. Det som skilte seg ut var at prostatakreftpasientene rangerte seksualitet som nr 4, kvinnene rangerte det som 8-9. Det var ikke noen forskjell på aldersgruppene her. Menn hadde mer problemer etter kreftdiagnosen enn kvinner. Bare et fåtall av alle som svarte sa at kreften ikke påvirket seksuallivet/ seksualfunksjonen. Det ble gjort en oppfølgende studie som gikk på behovet for informasjon om seksualitet. Dette skjemaet ble sendt til de samme pasientene. I tillegg intervjuet de noen sykepleiere om temaet. Det kom frem at menn ser på informasjon om hvordan sykdommen kan påvirke seksualfunksjon som viktigere enn kvinnene. Kvinner ønsker informasjon om hvordan det kan påvirke forholdet deres og selvbilde. Det å få informasjon om hjelpemidler var viktigere for menn enn kvinner. Pasientene hadde forventninger til kvalitet og innhold i informasjonen som blir gitt. De vil ha konkret informasjon om hvordan sykdom/behandling påvirker dem. Informasjonen skal være knyttet til pasienten. Alle aldersgrupper skal ha samme informasjon. Informasjonen skal være systematisk og tilgjengelig for alle pasienter. Det ble også satt krav til at sykepleier var tilgjengelig for informasjon, hadde kommunikasjonsferdigheter. Alder eller kjønn var ingen hindring. Det var også viktig at sykepleier tar opp temaet først. Tampere Katja Hautamäki-Lamminen Det ble også nevnt at sykepleier skulle veilede ektefelle, normalisere problemene, informere om sårbarheten og vite hvor de kunne søke hjelp. Sykepleierne som ble intervjuet oppga at seksualitet ble neglisjert som tema, det var få steder å ha konfidensielle samtaler, lite trening i å ta opp temaet og fordommer i forhold til pasientens alder. side 11

12 FSU KONFERANSEN I OSLO desember 2011 Hotell Q33 PROGRAM Torsdag 1. desember fredag 2. desember : Registrering : Velkommen Margrete Ronge, leder komité og FSU leder Solfrid Nadden, seksjonssykepleier urologisk avdeling : Presentasjon av neste FSU kurs : Scopi versus tomi - utvelgelse av pasienter v/ola Christiansen, urolog : Kaffe med besøk hos utstillere side : Kunnskapsbasert praksis v/bente Mikkelsen, administrerende direktør helse sør-øst : Kaffe med besøk hos utstillere : Tilleggsbehandling og onkologisk oppfølging til pasienter med urologisk canser v/daniel Heinrich, Onkolog : LMS kurs for ca. prostata pasienter v/ole Johnny Kornbak, sykepleier og Margrete Ronge, kreftsykepleier : Livet som sykehusprest /case v/erik Mathisen, sykehusprest : Besøk hos utstillere : Besøk hos utstillere : LUNSJ : Bivirkninger av bekkenbunnskirurgi/stråling med fokus på lekkasje og seksualitet v/tore Borg, kreftsykepleier og seksualrådgiver : Pause med besøk hos utstillere : Ekstraordinær Generalforsamling 20.00: Festmiddag : LUNSJ : Det gode møtet v/heidi S. Wiig, kreftsykepleier Prisen er kr 2300,- for medlemmer og kr 2600,- for ikke-medlemmer + kr 500,- for festmiddag Etter 1. oktober stiger prisen med 300 kroner. Vi tar forbehold om endring i programmet

13

14 referat Foredrag v/seija Salomaa, Lahti URHOKO Network training av urologiske sykepleiere i Lahti Av Kjersti Lund Olsen URHOKO er et prosjekt som skal gå fra 2010 til 2012, der Seija Salomaa fra Lahti er prosjektleder. Hun er sykepleier og uroterapeut. URHOKO er en tilleggsutdanning for sykepleiere, helsesøstre, fysioterapeuter og jordmødre. Hensikten med dette prosjektet er blant annet å øke kompetansen i urologi til de som jobber ute i primærhelsetjenesten. Prosjektet tar sikte på å bedre pasientens tilgang til behandling. Det pedagogiske innholdet i utdanningen skal blant annet være med å bygge opp og opprettholde et nettverk av eksperter, samt utvikle en urologisk sykepleiepraksis. Målet er å trene opp urologiske sykepleiere og få urologiske sykepleiemottak. Med et bedre teamarbeide vil legen på sikt få frigjort mer tid og pasientene vil få raskere tilgang på behandling. Gjennom dette opplegget ser man for seg at Seija Salomaa pasientene lettere vil ta kontakt for å få hjelp. Prosjektet vil være positivt for alle involverte, og det ville også være samfunnsøkonomisk. valg Presentasjon Kjersti Lund Olsen Nå har jeg vært med i styret i FSU i noen år; første periode som varamedlem, deretter som kontaktperson for medlemmene og nå siste par åra har jeg vært styremedlem og redaktør for URO INFO. Jeg trives veldig godt i FSU, og har derfor sagt meg villig til å ta på to nye år. Jeg føler redaktørjobben passer meg bra. Her får man være kreativ og det er spennende å samarbeide med de andre i styret og ikke minst Zign Media i Bergen. Her er noen ord om meg og hva slags formening jeg har om det videre arbeidet i faggruppen. Jeg er 47 år, gift og har tre voksne døtre. Siden 1988 har jeg arbeidet ved St.Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sykehus. Der er jeg ansatt ved føde/gyn avdeling. Mitt arbeide er variert og jeg trives godt både med pasientene og det å jobbe på et lite sykehus. Jeg er på poliklinikk og det er en blanding med egen poliklinikk hvor pasienter kommer til utredning og behandling, og faste poliklinikkdager hvor jeg assisterer gynekologer. Da det er bare jeg som er utdannet uroterapeut ved sykehuset, har jeg både kvinner og menn som kommer på poliklinikken. For ett år siden ble jeg ferdig med Klinisk Fagstige. Jeg anbefaler andre som ønsker å fordype seg i faget å gjøre det samme. På fritiden er jeg glad i å komme meg på hytta på fjellet. Ellers er jeg engasjert i tobakksforebyggende arbeide for barn og unge, og tar på oppgaver som blant annet natteravn og dugnadsvirksomhet i lokalmiljøet. Når det gjelder FSU, så håper jeg vi klarer å få opp medlemsmassen. Vi krysser fingrene for at uroterapiutdanningen starter opp igjen nå på nyåret. Det er viktig at denne faggruppen finnes. Fremover blir det viktig å arrangere innholdsrike kurs som kan bidra til faglig vekst for alle som jobber med urologi, enten det er med barn, unge, voksne eller eldre. Jeg håper at vi i neste periode kan få til et tettere samarbeide med de andre faggruppene i Norden.

15 referat NUF 2011 Tampere Tema: Kurs for urologiske sykepleiere i Sverige Av Kjersti Lund Olsen Tampere Karin Stenzelius fra Malmø holdt et foredrag om kurs for urologiske sykepleiere og uroterapeuter i Sverige. Det var et svært interessant innlegg som inspirerte flere av de som var til stede. Kursene som hun snakket om foregikk på universitetsnivå. Karin Stezelius har bakgrunn fra intensivsykepeleie, aministrasjon, sykepleieutvikling og klinisk undervisning. Hun underviser på universitetene både i Lund og Malmø. Stenzelius pekte på utfordringer vi står overfor i samfunnet, og nevnte da både vanlige og kroniske sykdommer. Hun pekte på at urologiske plager er noe vi vil se mer til; det være seg kontroll med vannlating, blæretømming osv. Når det gjelder urologisk cancer vil flere overleve. Kreft er en kronisk sykdom. Men også andre sykdommer som er kroniske vil øke, slik som diabetes, MS og slag. Stenzelius understreket flere ganger betydningen av medisinsk kunnskap. Medisinsk kunnskap er en bro til god sykepleie. I forbindelse med kunnskap snakket hun om ulike momenter som var viktige. Her nevnte hun persepsjon, læring, kommunikasjon, assosiasjon og det å tenke eller reflektere. Videre mente hun at pasientene må lære seg å vite forskjellen mellom ulike prosedyrer. Her trakk hun frem det med livskvalitet og innflytelse i dagliglivet. Pasienter og pårørende behøver sykepleieforskning. Karin Stenzelius får overrekt en gave fra presidenten for de urologiske sykepleierne; Maria Pekki De kursene hun hadde ansvar for var nettbaserte, og dette hadde hun god erfaring med. Noen kurs var godt etablerte, mens andre skulle starte neste år. Et av de kursene som hadde eksistert noen år, var urologisk sykepleie som ga 15 poeng. Dette var et kurs som man hadde en gang i året. Fordelene med nettbasert undervisning var blant annet at det ikke var noe geografisk hinder. Lærere kunne være tilgjengelige selv om avstanden var stor. De opplevde at kommunikasjonen var tettere og bedre mellom lærer og elev. Tilgjengeligheten ble også bedre. I undervisningen hadde hun fokus på kommunikasjon, kultur, holistisk omsorg, dokumentasjon og litteratursøk ut fra kliniske spørsmålsstillinger. Stenzelius kom også inn på den pedagogiske tilnærmingen. Studentene var voksne og hadde ansvar for egen læring. Stoffet var klinisk relevant og oppgavene var klinisk nyttige. En fordel med at forlesningene var lagt ut på nett, var at studentene hadde mulighet for å gå tilbake å høre dem flere ganger. Et nytt tilbud som nå var på trappene, var omsorg for tarmfunksjonen, en tilleggs-utdanning for uroterapeuter. Dette var et kurs som ga 7,5 poeng. I januar skulle man også starte et kurs som het cystoskopi for sykepleiere. Det var et kurs som ville gi 30 poeng. Stenzelius mente urologien behøver sykepleiespesialtister, og avslutningsvis sa hun at det ville være fint med et bedre nordisk samarbeide.

16 Søknadskjema for stipend Etternavn... Fornavn... Personnummer (11 siffer)... Medlem i FSU fra... Adresse... Postnr./sted... Telefon jobb/privat... Mailadresse... Nåværende arbeidssted... Avdeling... Oppgi informasjon om evt. søkt/innvilget stønad fra andre Du må ha vært medlem i minimum 2 år for å kunne søke stipend. I tillegg må det være minst 4 år siden du sist ble tildelt stipend. Evnt innvilget stipend kan utbetales enten via din private konto eller arbeidsgivers konto. Dersom utbetalingen skjer via arbeidsgivers konto slipper du å levere kvitteringer for innvilget beløp til kasserer i NSF`FSU. Utbetalt beløp til privat konto som det ikke er levert kvitteringer for, blir av skattemyndighetene vurdert som inntekt og dermed beregnet skatt av. Avlyst reise/endring av reiseplan Jeg er klar over at jeg skal melde fra til FSU`s styre i så god tid som mulig om evnt. avlyst reise eller andre endringer i reiseplanen, slik at stipendmidler innvilget meg til dette formål kan overføres til annen søker. side 16 Stilling... Kontonr.... Privat/arbeidsted (stryk det som ikke passer) Hilken type stipend søker du om? q Reisestipend q Utdanningstipend q Annet (spesifiser)... Tidligere søkt FSU`s reisestipend? q Ja q Nei Dato Underskrift Tilbakemeldingsrapport Jeg erkjenner min plikt til innen tre uker å levere skriftlig innlegg der jeg gir sammendrag av reisens faglige innhold. Evnt. skrive sammendrag fra egen presentasjon. Dette kan fritt benyttes i medlemsbladet URO INFO. De som ønsker det må gjerne i tillegg sende et reisebrev. Det kan bli aktuelt at de andre nordiske medlemsbladene for urologiske sykepleiere ber om å få trykket ditt bidrag. Vennligst gi beskjed dersom du ønsker å reservere deg mot dette. Dato Underskrift Hvis ja, når?... Reisens/utdanningens formål og varighet. Dersom kurs el. kongress spesifiser korrekt navn, sted, målgruppe og arrangør. Begrunnelse for søknaden: Søknad sendes til: FSU Margrete Ronge Bjørnefaret 1e 2014 BLYSTADLIA Innstilling: Innvilget/avslag. Begrunnelse: Avreisedato:... Aktuelle reiseutgifter:... Returdato:... Oppholdsutgifter:... Kursavgift:... Reiseutgifter:... Totalt:... Bekreftelse på utbetaling sendt NSF av kasserer, dato/underskrift:

17

18 referat Foredrag v/elin Nygård Hansen og Birgitte Vendlebo Sykepleiers erfaring ved sakral nerve stimulering Av Sidsel Alvheim Dubrefjord Presenteret av Elin Nygård Hansen og Birgitte Vendlebo fra Universtiet hospital Herlev i København. Herlev hospital har et lite urologisk team. 2 urologer og 2 sykepleiere. De startet med urinveis problematikk i år Siste 2 årene har de behandlet 23 pasienter. forventeninger, gjennomgang av proseryrer, tilhelings periode, komplikasjoner, graviditet og viktigheten av å fylle ut urindagbok. Nervestimulering hvordan det fungerer. Undervisning til pasienten om hvordan de bruker programmet. Behandlingen er fullstendig reversibel. Elin Nygård Hansen og Birgitte Vendlebo Hensikten med behandlingen Sykepleie oppfølgning side 18 Definisjon Sakral nervestimulering innebærer at en sakralnerverot stimuleres eletrisk ved hjelp av en elektrode og en stimulator. Indikasjon for SNM. Hyppig vannlatning, lekasje, ikke obstruktiv urinretensjon, blære smerte problem og fekal inkontinens. Gi pasienten bedre livskvalitet. Oprasjonen gjøres i lokalbedøvelse ved at en elektrode føres inn i S3, den går til nervestimulator under huden som igjen har en forlengelse over til andre siden av ryggen der den midlertidige eksterne stimulatoren sitter. Informasjon etter behandling Etter 4 uker, 3 mnd har de telefonkontakt evt endring av instillingen på stimulatoren. Sykepleie kontroll etter 1 år, kontakt med lege ved behov. Komplikasjoner oppstår hos %, Ingen effekt av stimuleringen, vedvarende smerter relatert til stimulatoren eller elektroden, sensoriske symptomer og infektion. Kontraindikasjoner: bekken anomalier, MMC, paralyse av nerver, manglende evne til samarbeid. Hensikten med behandlingen, er å kurere eller forbedre pasientens situasjon. Det gjøres en pasientevaluering som innebærer. Full pasient historie og fysisk undersøkelse. Urindagbok, blodprøver, urintest, cytologi, resturin måling, urodynamisk undersøkelse, x-ray studie av bekkene. De får god informasjon før behandling. Det diskuteres Ingen trening eller fysisk belastning, instruksjon om funksjon av ekstern stimulator. Det føres urindagbok for 3 til 6 dager. Telefon kontakt etter 5 dager, de kan også da få sykepeleie konsultasjon om det er manglende effekt eller ubehag fra stimuleringen. Etter 2 uker ny evaluering, den nye permanente stimulatoren blir da implantert dersom det er minimum 50% reduksjon av hyppig vannlatning, inkontinensepisoder. Pasienten må aldri ha MR eller UL behandling i området. Pasient id-kort med nødvendig informasjon om stimulator og programering må følge pasienten. Vår erfaring med SNM knyttet til pasienten Vi ser økt livskvalitet, mange får sine normale liv tilbake og symptomene forsvinner helt. Det er viktig å justere forventningene når effekten ikke er 100%. Pasienten setter stor pris på den nære sykepelier kontakten.

19 Poster Arnhild Fredriksen Av Kjersti Lund Olsen referat NUF TAMPERE DAG 2 Flere sykepleiere presenterte sine postere under NUF i Tampere. Fra Norge hadde vi en flott presentasjon ved uroterapeut Arnhild Fredriksen fra Oslo Universitetssykehus, Aker, hvor hun jobber på urologisk avdeling. Det hun snakket om var ikke bare interessant, men hun hadde også en fremragende formidling av stoffet. Tema på hennes poster var: Preoperativ undervisning og informasjon ved urologiske sykepleiere til pasienter som er planlagt for robot-assistert radikal prostatektomi. Ved Aker er det omtrent 220 pasienter i året som får denne behandlingen. Ett år etter operasjonen har 4-5 prosent urininkontinens. Omtrent 50 prosent som gjennomgår en nervebesparende prosedyre lider av erektil dysfunksjon. Ved norske sykehus er man pliktig å gi pasienter og nære pårørende informasjon og veiledning. Fredriksen fortalte at en av tilbakemeldingene de hadde fått fra tidligere deltagere på cancer prostata-kurs, var at de gjerne ville ha mer informasjon før de ble operert. Denne tilbakemeldingen førte til at personalet laget et undervisningsopplegg ved urologisk sykepleier som en del av den preoperative rutinen. Den preoperative undervisningen hadde fokus på følgende: - Kontinens -mekanismer - Bekkenbunnstrening - Operasjonen - Inneliggende kateter, funksjon, kateter stell Uroterapeut Arnhild Fredriksen - Ulike typer av bleier - Orgasme og ejakulasjon - Erektil funksjon/dysfunksjon, mulig postoperativ behandling - Informasjon om postoperativ aktivitet, oppfølging, kurs og pasientorganisasjoner Konklusjonen var at pasientene var svært godt fornøyd med den preoperative informasjonen de fikk av urologisk sykepleier. De mente den var viktig og nødvendig i tillegg til den informasjonen de fikk av urolog. side 19 valg Presentasjon Jeg heter Katrin Valaas, og har vært med i FSU styret siden mai I denne perioden har jeg vært medlemsansvarlig og lokalgruppelederkontakt. En interessant oppgave! Slik jeg ser det har vi en stor oppgave i å få opp aktiviteten i lokalgruppene rundt om i landet, og at vi alle jobber for å øke interessen rundt urologifaget. Akkurat nå jobber jeg med å lage program for lokalgruppelederkonferanse som vil bli arrangert i forbindelse med FSU konferansen i Oslo i desember. Så jeg håper på god deltagelse der. Stiller selvfølgelig til gjenvalg under årets Generalforsamling! Jeg jobber til vanlig ved kirurgisk avd ved Ålesund Sykehus, for tiden er jeg 50 % på sengepost og 50 % på poliklinikk. Mitt mål videre er å få øke min urologiske kompetanse, og har søkt på videreutdanning i uroterapi i Bergen. Håper det melder seg nok søkere!! Hjemme har jeg samboer, en datter på 12 år og en bonussønn på 17 år. Min eldste datter er flyttet til Canada hvor hun er utvekslingselev dette skoleåret spennende og utfordrende for henne, og mer skremmende for mamma som sitter hjemme! Jeg er ellers glad i å trene og å gå turer sammen med Geir og hunden vår Happy. Så ofte som mulig reiser vi til Bjørnsund, en bilfri øy på Romsdalskysten, hvor vi har et lite hus som krever sitt. Der ute finner jeg roen og får ladet batteriene innimellom hverdagens tusen gjøremål.

20 STUDIE Av Annette Hjuler og Sytter Christiansen, danske sykepleiere i Århus Barn og nattlig sengeveting og etablering av sykepleierklinikk lokalt i samfunnet 15% av alle barn lider av Nocturnal Enuresis(NE). Det er et av de mest vanlige problemene i barndommen. NE defineres som ufrivillig vannlating i søvne etter en alder der blærekontroll vanligvis skal væte tilstede. Dette er et problem som må taes på alvor da problemet ofte fører til stor usikkerhet hos barna og redsel for å bli mobbet og ertet for tissingen. Barnets reflekser vil med dette trenes opp slik at barnet våkner før tissing/spontan urin. Både foreldre og barn ble spurt om hvordan de opplevde å komme til poliklinikken. Resultatar 18 barn fikk behandling med Demopressin (9 gutter og 9 jenter), alle rundt 9 år. Guttene trengte 0,23 mg og jentene 0,22 mg før de ble tørr om natten. Dosen kunne justeres inntil effekt av SS. side 20 Ventelistene på sykehusene skaper problemer. Vente på time hos spesialistene og de må kanskje reise lange avstander for å komme til spesialistene. Derfor ble det etablert en liten klinikk i det lille lokalsamfunnet Langå i Danmark. 85 barn i alderen 4-14 år besøkte klinikken der disse ble sett på av en sykepleierspesialist(ss) innen urologi. Alle disse barna var også hos lege og funnet ellers i god helse. SS gjorde datasamling med anamnese, drikke / miksjonslister og barna gikk hele dagen i klinikken og drakk saft og vann, fylte blæren og tisset på flowmetriapparat. Behandlingen ble siden bestemt av SS. Urinproduksjon om natten, blærekapasitet og familieressurser ble vurdert. Hvis barnet hadde stor nattlig urinproduksjon ble behandling med Desmopressin( Minirin) iverksatt foreskrevet av lege. Dette skal redusere nattlig urinproduksjon. Enurese alarm(ea) ble balgt hvis barnet hadde liten blærekapasitet. 24 barn fikk behandling med EA og kom til klinikken 2 x i mnd inntil de ble tørr. Dette var 18 gutter og 6 jenter, alle rundt 8 år. Guttene brukte 9,4 uker og jentene brukte 6,5 uker før de ble tørr om natten 5 barn ble behandlet med EA supplert med Desmopressin. 38 barn ble ikke bedre men verken medikamentell behandling eller behandling med EA. Disse ble hjulpet på annen måte. 13 fikk hjelp med inkontinens på dagtid, 4 ble henvist til sykehus pga komplekse problemer, 21 ble hjulpet ved at de kom til sykepleierklinikken jevnlig og fikk samtaler med SS. Alle familiene var takknemmelige for rask hjelp og for å slippe å reise så langt. Annette Hjuler og Sytter Christiansen konkluderer med at Desmopressin er det beste valget om en har høy urinproduksjon om natten og at EA er det beste valget om barnet har liten blærekapasitet. Annette Hjuler Studien viser det samme som tidligere studier av samme problemstilling har vist. De mener også at studien understreker viktigheten av sykepleierklinikker i lokalsamfunnet. Referent: Tone Hestad Storebø

21 STUDIE Av Katrin Bløndal, Brynje Ingadottir m.fl. sykepleiere på Island, Landspitali universitetssykehus Kateter Tilbruken av permanente kateter og evaluering av kataterrelaterte infeksjoner blant pasienter på kirurgiske avdelinger/sengeposter på et universitetssykehus Alle pasientene i studiet lå et eller flere døgn i akutt kirurgisk sengepost eller kirurgisk gynekologisk sengepost fra 22.nov 08.des Det var et retrospektivt studie der de så på alle som fikk satt inn kateter eller hadde kateter da de kom på avdelingen og det ble videre sett på bruken av antibiotika relatert til urinveisinfeksjoner. Resultater Av 604 pasienter på disse avdelingene ble 200 pasienter inkludert( 33,5%) da disse fikk eller hadde permanent kateter under oppholdet. De aller fleste fikk kateter innlagt på operasjonsavdelingen. De hadde kateter innlagt i snitt 3,8 dager.(1-35 dager). Vanlig indikasjon var epidural anestesi og urologiske inngrep eller annet inngrep av gynekologisk karakter. 2,2 % hadde kateter uten overstående indikasjoner. På dag 2 med permanent kateter hadde 31 av 106 (29%) ikke indikasjon som ovenfor og i løpet av dag 3 hadde 21 av 53 (40%) ikke adekvat indikasjon. I løpet av dag 4 (47%) og 5 (48%) ikke adekvat indikasjon. Antall infeksjoner var 11,3 på 1000 kateterdager. Mange pasienter på kir avdeling får innlagt permanent kateter og få av disse er innlagt uten god indikasjon. Dette til tross så har ofte pasientene innlagt permanent kateter lenger enn nødvendig. Antall infeksjoner i denne studien er høyere enn et lignende studie i USA.(06 08), der antallet var 6,5 infeksjoner pr 1000 kateterdager. Det er interessant å se at de fleste pasientene får sitt kateter på operasjonsavdelingen. Dette kan indikere at sykepleiere på kirurgiske poster ikke får nok trening i å legge inn et permanent kateter og trening i å evaluere behovet for kateter for å forhindre kateterbruk utover nødvendig tid. Sykepleierene fra Island, Bløndal og Ingadottir m.fl. konkluderer med at det er nødvendig å trene sykepleiere i denne prosedyren og øke bevisstgjøringen i forhold til infeksjonsfaren for å forhindre at pasientene behandles unødig lenge med permanente kateter. De konkluderer også med at undervisningen bør gjøres av urologiske sykepleiere med god ekspertise i prosedyren. (Kommentar fra referent: Det skal legges frem nye retningslinjer for permanente kateter på neste EAUN) Referent: Tone Hestad Storebø side 21 valg Presentasjon Jeg heter Tone Hestad Storebø og jobber for tiden på urologisk poliklinikk på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Her har jeg jobbet i 8 år som avdelingssykepleier og etter omorganisering i avdelingen, 1 år som vanlig sykepleier. Men jeg liker å kalle meg en urologisk sykepleier. Fra tidligere har jeg erfaring fra hjemmesykepleie, demensomsorg og psykisk utviklingshemmede. Innenfor alle grener har jeg alltid funnet meg vel tilrette og tenkt at dette var det kjekt å jobbe med. Samtidig har jeg hatt den filosofien at jeg ikke må stagnere i min kompetanseutvikling eller gro fast på et sted om du vil. MEN nå har jeg altså gjort det. Ikke bare fordi det er lett å jobbe på en plass der en er kjent og en blir tryggere og tryggere på seg selv og sin kompetanse, men fordi at jeg stadig finner masse nytt og spennende som jeg vil lære mer om innen vår gren. Jeg er gift, har to voksne barn og bor på Askøy utenfor Bergen. Jeg har en stor hobby og det er fisking, i sjø og i elv. Jeg bruker vel noe over gjennomsnittet av tid på dette som for meg er matauk og sjelebot. Jeg ønsker nå å gjøre en jobb i FSU da dette fenger meg. Jeg er for tiden varamedlem i FSU styret og mitt store ønske er å få en urosykepleier på alle sykehjem! Hadde ikke det vært noe? Da kan vi snakke samhandlingsreform og lokal urohjelp til pasientene der ute.

22 side 22 Returadresse: NSF s faggruppe av sykepleiere i urologi - Katrin Valaas, Vikagata 65, 6010 Ålesund

23

24 Vanntanken: Mali Vi ser alle at noe er galt i verden, men vi kan vel ikke gjøre noe med det. Tenk om vi tar feil... Tenk om det faktisk nytter... I forrige nummer av URO INFO kunne dere lese om FSUs nye humanitære prosjekt Vanntanken. Vi vil denne gangen skrive litt om landet Mali, hvor det bygges brønner. Vi har vært der... og sett at det nytter! I følge FN er Mali et av verdens fattigste land. Det er en afrikansk republikk hvor over 70% av befolkningen driver med jordbruk. Ettersom 60% av landet er ørken eller halvørken, har tørkekatastrofer fått store konsekvenser. Mali ligger i Vest-Afrika, sør for Algerie og øst for Mauritania. Landet kan deles inn i tre hovedområder: Området i nord som er en del av Sahara-ørkenen, den sentrale regionen som består av Sahel og den sydlige delen med fuktig savanneklima. Størsteparten av befolkningen bor i sør, og det er i denne landsdelen landets to viktigste elver, Senegal og Niger, befinner seg. På begge sidene av elvene er det et smalt belte med fruktbart land. Elven Niger er selve livsnerven i Mali, og de fleste innbyggerne i landet bor langs denne elven og bruker den som drikkevannskilde, matkilde og som viktigste transportvei. Landets høyeste punkt er Hombori Tondo, 1155 meter over havet. Befolkningens gjennomsnittsalder: 16,3 år (2002) Spedbarnsdødelighet: nesten 12% (2003) Gjennomsnittlig levealder: 45,09 år (2005) Etniske grupper: mande 50% (her inngår bambara, malinke og soninke), peul 17%, voltaiker 12%, songhai 6%, tuareger og moor 10%, andra 5% Religiøs tilhørighet: muslimer 90%, lokale religioner 9%, kristne 1% Språk: fransk (offisielt språk), bambara (snakkes av 80% av befolkningen), samt en mengde andre afrikanske språk Analfabetisme: Drøyt halvparten av befolkningen eldre enn 15 år var analfabeter i 2003 Kilde: Wikipedia, Grønnsakshagebrønn i Mopti-regionen, Mali FSU har fått e-post fra styret i Vanntanken hvor de takker for støtten på kroner Vanntanken i Hemne markerte forleden at to nye brønner har blitt åpnet. Det er brønn nummer 12 og 13, hver til en kostnad på kroner. Vanntanken gir penger gjennom organisasjonen Care. FSU vil prøve å få tak i informasjonsmateriell om Vanntanken som kan vises frem på FSU kurset i desember.

25

26 referat Foredrag v/ Jørgen Nordling NUF 2011 Fra interstitiell cystitt til blære smertesyndrom (painful bladder syndrome) Av Kjersti Lund Olsen Jørgen Nordling har vært svært sentral når det gjelder tilstanden interstitiell cystitt. På NUF ga han oss et historisk tilbakeblikk fra den aller første gangen tilstanden ble beskrevet. Det var ved London Hospital i Diagnosen Interstitiell Cystitt ble først introdusert i Senere i 1915 ble Hunners sår i urinblæren beskrevet. Interstitiell cystitt (IC)er en tilstand som overveiende rammer kvinner. om den. Det som er spesielt er at det finnes mange sykdommer som kan gi de samme symptomene som man ser ved IC. side 26 IC har vært gjenstand for diskusjoner, den er på mange måter en gåtefull sykdom. Gjennom mange år har man drevet forskning rundt sykdommen, og det har vært brukt mye tid og ressurser på finne ut mer Det har også vært stor frustrasjon rundt diagnosen, da det har vært ulik diagnose i forskjellige land. Mange har derfor jobbet for å få til en felles diagnose. Nordling sa i sitt foredrag at IC inkluderer ulike symptomer. Han mente nå at blære- smertesyndrom er en ny definisjon for fremtiden. I sin presentasjon la han frem ulike pasientcase hvor vi samtidig kunne følge med selve behandlingen på film. Ved å fylle urinblæra med vann via et cystoskop; såkalt Jørgen Nordling, Herlev Hospital, Universitet i København blæredistensjon, fikk vi se Hunners lesjoner. Nordling koagulerte disse områdene, noe som viste seg å ha god effekt spesielt når det gjaldt smertelindring.! Videreutdanningen i Uroterapi Til alle dere som ikke rakk å søke på videreutdanningen i Uroterapi som starter ved Høgskolen i Bergen i uke Nå er søknadsfristen utvidet til 15. nov. Velkommen til en spennende og utfordrende videreutdanning! Håper vi sees, hilsen Anne Torine Litherland, fagansvarlig valg Presentasjon Margrete Ronge stiller til valg som varamedlem Jeg er opprinnelig fra Mo i Rana, men har bodd på Østlandet i 12 år nå. Bor i Rælingen med mann og våre to barn på 4 og 8 år. Jeg bor rett ved marka og denne brukes flittig. Tar på meg joggeskoene så ofte jeg kan. Jeg begynte på urologisk avdeling på Ahus som nyutdannet sykepleier i Jeg trivdes fra dag en og har siden blitt der. Jeg liker veldig godt å jobbe med urologi, men har også et sterkt engasjement for kreftpasienter. Derfor tok jeg palliativ videreutdanning i 2006 og i 2010 var jeg ferdig onkologisk sykepleier. Jeg jobber nå på urologisk avdeling som kreftsykepleier. Jeg har vært leder for FSU siden 2008, men ønsker nå kun å være en del av styret som varamedlem. Jeg synes det er viktig å jobbe for at faggruppen skal bli hørt i NSF og være kjent hos sykepleiere som jobber med urologi.

27 referat Foredrag v/fritz Scrøder, Nederland Screening av Prostata Cancer Av Katrin Valaas Bakgrunn ERSPC The European Study og Screening for Prostate Cancer, ble startet i begynnelsen av 1990 for å evaluere effekten av screening med PSA-testing på dødelighet av prostatakreft. Det primære utfallet var dødsfrekvens av prostatakreft. Oppfølging av dødelighet var identisk for de to studiegrupper og endte den 31. desember Resultater mennesker må screenes og 48 ekstra tilfeller av prostatakreft må være behandlet for å forhindre ett dødsfall av prostatakreft. Analysen av menn som faktisk var screenet gjennom første runde ga en rate for død av prostatakreft av 0,73. Metode Det ble identifisert menn mellom 50 og 74 år gjennom kreftregister i sju europeiske land for inkludering i studiet. Mennene ble randomisert til en gruppe som ble tilbudt PSA screening ved et gjennomsnitt på en gang hvert 4 år, eller til en kontrollgruppe som ikke mottok slik screening. I screening gruppen, aksepterte 82% av menn minst ett tilbud om screening. Under en median oppfølging på 9 år, var den kumulative forekomsten av prostatakreft 8,2% i screeninggruppen og 4,8% i kontrollgruppen. Dødsrisikoen av prostatakreft i screening gruppen, sammenlignet med kontrollgruppen, var 0,80. Den absolutte risikoen var 0,71 dødsfall per 1000 menn. Dette betyr at 1410 Konklusjoner PSA-basert screening reduserte raten for død av prostatakreft med 20%, men var assosiert med en høy risiko for overdiagnostikk. (Current Controlled Trials nummer, ISRCTN ) side 27 VELKOMMEN TIL LOKALGRUPPELEDER- SAMLING PROGRAM Kl Kl Kl Kl Velkommen ved lokalgruppelederkontakt Katrin Valaas Verdibasert ledelse v/ Førsteamenuensis Beate Jelstad Løvaas fra Diakonhjemmet Kaffe/ frukt Verdibasert ledelse fortsetter. gruppearbeid m/erfaringsutveksling Hva kan vi gjøre for å øke aktiviteten i lokalgruppene? Middag sammen med FSU styret og arrangementskomiteen. STED Hotell Q 33, Oslo TID Onsdag 30/ kl 16 TEMA Motivasjon i arbeidslivet utfordring er i lokalgruppene Det er en glede å ønske alle lokalgruppeledere /-kontakter velkommen til Oslo og en begivenhetsrik ettermiddag/-kveld. Håper så mange som mulig kan sette av denne dagen til faglig og sosialt samvær, og håper det kan gi positiv inspirasjon til å ta med hjem til lokalgruppene! FSU dekker: reise tur/retur + middag og en overnatting. PÅMELDING innen 1.oktober følg link til lokalgruppeledersamling ved påmelding til FSU kurset. Flybilletter bestiller den enkelte selv, via NFS`s reisekoordinator Nina Keilmann:

28 ISSN NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Nr. 4 - desember årg. ISSN Ringpessarbehandling s.6 Kreftpoliklinikken ved Stavanger Universitetssykehus s.10 Stressinkontinens - utredning og behandling s.12 Kan vi lære noe av menn i korte bukser? s.18 Radikal prostatektomi s.28 ISSN MELD DEG INN I FSU FSU ble dannet i Faggruppen har medlemmer og lokalgrupper/ kontaktpersoner i de fl este fylker. Fokus: styrke anseelsen til urologiske sykepleiere påvirke utviklingen av urologisk sykepleie tilbud om undervisning om forebyggende tiltak, pleie og behandling MS-konferanse s.6 Utfordringer ved vannlating - mitt liv s.15 EAU/EAUN kongress i Wien s.20 Vanntanken s.24 Oss medlemmer i mellom s.26 Nr. 2 - juni årg. Hva skjer? Ved Sidsel Alvheim Dubrefjord s. 5 Portrettet: Bernt Kvarstein s. 8 En spesialklinikk for kvinner s. 12 Oss medlemmer i mellom. Ved Katrin Valaas s. 26 Faktahjørnet: Ine forteller om nyretransplantasjon s. 28 V ø k r d r r r k ig k ig k ig g og get go go ytt ytt r! r! r! Innmeldingsskjema på side 22 Nr. 2 - juni årg. NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Medlemsbladet UROINFO FSU gir flere medlemsfordeler: Medlemsbladet UROINFO x 3 per år Gode stipendordninger Aktivt styre Årlige kurs Redusert kursavgift for medlemmer Fagutvikling Lokalgrupper Nordisk og europeisk samarbeid Som fagbevisst urologisk sykepleier er FSU din samarbeidspartner

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN?

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Norsk Dansk Fagkonferanse 7. 8. mai 2015 CLARION HOTEL ADMIRAL, BERGEN PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Vi lever i en tid med internasjonalisering. Mange mennesker flytter på seg og søker

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Masteroppgave i helse- og sosialfag med fokus på brukermedvirkning Universitetet i Stavanger Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Scandic hotell Prinsen i Trondheim 10. 12. mars 2009 PROGRAM Tirsdag 10. mars. Kl. 1000-1100 Registrering

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp

Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Onkologisk seksjon Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant

Detaljer

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012 Medlemsbrev Fra landsstyret NSFLIS Desember 2012 Nytt styre i NSFLIS Nytt landsstyre i NSFLIS ble valgt på Generalforsamlingen 31.oktober 2012 i Trondheim. Landsstyret har nå hatt sitt første landsstyremøte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling NETTVERKSKONFERANSEN 2015 Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling Radisson Blu Royal Garden Hotel 18. 19. mars 2015. NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere, og NSFs lokalgruppe av bedriftssykepleiere

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker Referat fra STYREMØTE I NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I STOMIOMSORG ( SIS) Dato: 25 og 26 November 2015. Sted: Sykepleierenes hus, Tollbugata 22, Oslo Tid : 13-17 og 09-17. Til stede: Astrid I Austrheim,Vibeke

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer