Friidrett for barn og ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Friidrett for barn og ungdom"

Transkript

1 Friidrett for barn og ungdom En håndbok for ledere, aktive, foreldre og dommere

2 Visjon Norsk Friidrett: Flest mulig best mulig lengst mulig Hovedmål barn og ungdom: Norsk Friidrett skal rekruttere flere barn til gode aktivitetsmiljøer. Norsk Friidrett skal jobbe målrettet for at flere ungdommer fortsetter i friidretten. Definisjoner Barneidrett: All aktivitet som tilrettelegges for barn fra 6 til og med 12 år. Ungdomsfriidrett: All aktivitet som tilrettelegges for ungdom fra 13 til og med 25 år. Toppidrettsutøvere innenfor ungdomsgruppen fanges opp av egen definisjon i toppidrettsplanen. Klasser: Deltagerne stiller i klasser etter alder. For eksempel stiller de i 13-årsklassen det året de fyller 13 år. Versjon 1 - trykket juni

3 INNHOLD Verdigrunnlaget for Norsk Friidrett... side 4 Vold, mobbing og trakassering... side 6 Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten... side 7 Krav til politiattest... side 8 Forebyggende arbeid... side 10 Antidoping Norge og R-konseptet... side 10 Alkohol og tobakk... side 11 Sunn Jenteidrett... side 12 Etiske veivisere... side 14 Trener... side 14 Leder... side 16 Dommer... side 16 Foreldre... side 17 Utøver... side 18 Utviklingsplan for barn og ungdom... side 20 Friidrett for barn 6-12 år... side 24 Idrettens barnerettigheter... side 24 Bestemmelser om barneidrett... side 25 Oppfølging og håndheving... side 25 Viktige ting å tenke over ved et arrangement for barn... side 26 Friidrett for ungdom år... side 28 Retningslinjer for ungdom... side 28 Viktige ting å tenke over ved et arrangement for ungdom... side 30 Mosjonsaktivitet... side 32 Inkludering... side 33 Åpen og inkluderende... side 33 Funksjonshemmede... side 34 Friidrettens øvelsesutvalg... side 36 Regelverk og bestemmelser... side 36 Øvelsesutvalg for barn 6-9 år... side 38 Øvelsesutvalg for gutter... side 39 Øvelsesutvalg for jenter... side 41 Hekk 60 m - innendørs... side 43 Stafetter... side 44 Anbefalt øvelsesutvalg utenfor bane... side 45 Mangekamp... side 46 Øvelsesutvalg i mangekamp for jenter... side 48 Øvelsesutvalg i mangekamp for gutter... side 49 Viktig å vite om for klubben... side 50 Informasjon om Norsk Friidrett... side

4 VERDIGRUNNLAGET FOR NORSK FRIIDRETT Norges idrettsforbund (NIF) ønsker å påvirke alle som er tilknyttet norsk idrett til å drive idrett på best mulig måte både på og utenfor banen. Organisasjons og aktivitetsverdier I NIFs formålsparagraf ( 1-2) står det at organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Frivillighet i idretten er deltakelsen i all ulønnet virksomhet i regi av idrettsorganisasjonen. Demokrati er når den enkeltes mening kommer til uttrykk og hvor flertallets avgjørelse respekteres. Lojalitet er når det blir lagt opp til samarbeid og informasjon slik at alle organisasjonsledd blir del av helheten og følger det som er vedtatt. Likeverd er at alle mennesker behandles likt og krever at vi viser respekt for hverandres egenart og særpreg innen de forskjellige idretter og idrettene i mellom. 4

5 I samme formålsparagraf står det også at all idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Idrettsglede er de gode opplevelsene man får gjennom idrettsaktiviteten. Fellesskap er å oppleve samhørighet og samhold med andre mennesker. Helse er den positive virkning idrett har på utøverens fysiske, psykiske og sosiale helse. Ærlighet innebærer å følge vedtatte regler, samt opptre redelig og verdig i alle situasjoner. Vårt verdigrunnlag Norsk Friidrett skal preges av: Glede, helse, ærlighet og fellesskap. Sunne holdninger. Tillit og lojalitet. Mestring, begeistring og grensesprenging. Inkludering alle skal kunne føle seg ivaretatt uansett ambisjoner og nivå. Nulltoleranse for bruk av doping. En forutsetning for å etterleve Norsk Friidretts verdinormer er at vi har: Klare og tydelige mål, veivalg og planer. Felles oppslutning om mål og arbeidsmetoder. Aktiv medvirkning fra hver enkelt. God kommunikasjon mellom alle aktører i Norsk Friidrett. En kultur hvor vi gjør hverandre gode. Tydelig ledelse. Ønske om å spille på samme lag. 5

6 Vold, mobbing og trakassering Hvordan unngår du mobbing og vold? Ulike kulturer og individer møtes. Mennesker er forskjellige. Forskjeller kan være sosial status, seksuell legning, etnisitet med mer. Mobbing kan forekomme på alle arenaer. Mobbing kan være psykisk trakassering og i noen tilfeller være fysisk vold. Noen spørsmål klubben bør ta opp til diskusjon: Hvordan skal man sikre utøvere fra og oppleve overgrep, både fysisk og psykisk? Hvordan skal trener, tillitsvalgt, foreldre osv fange opp slike situasjoner? Hvordan skape en kultur hvor mobbing og vold er uakseptabelt og uønsket? Kan vi lære å omfavne forskjeller og se de som en berikelse i miljøet? Uakseptabel tilnærming Diskriminering trakassering - overgrep Ulike kulturer møtes. Begge kjønn trener sammen i felles klasser under samme rammer, og svært ofte med hverandre i sparring og andre parøvelser. Hva er faglig berøring, og hva kan føles som uakseptabel tilnærming. Videre så har individer forskjellig oppfattelse av intimsoner I media har man sett flere eksempler på utøvere som føler seg krenket både av lagkamerater og trenere. Noen spørsmål klubben bør ta opp til diskusjon: Hvordan skal man sikre utøvere fra å oppleve overgrep, både fysisk og psykisk? Hvordan fungerer NIFs retningslinjer. Både med tanke på å sikre utøver og trener? Eksempler på regler som eksisterer i idretten i dag: Det nytes aldri alkohol sammen med utøvere eller på reiser til og fra landslagstiltak Det skal alltid være begge kjønn i støtteapparatet Trenerne skal ikke ha utøversamtaler på utøvernes rom, men i møterom eller andre mer offentlige steder. I vår klubb sover vi sammen på sovesal når vi er på cuper ingen voksne sover alene sammen med noen av medlemmene I vår klubb dusjer ikke trenere alene sammen med enkeltutøvere. I vår klubb er det min. 2 utøver på hver trening sammen med treneren. I vår klubb inviterer ikke trenere/tillitsvalgte enkeltutøvere hjem til seg uten at flere er til stede. 6

7 Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten Seksuelle overgrep og seksuell trakassering er uforenlig med idrettens verdier. Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming i norsk idrett. Det er et viktig mål å utvikle toleranse og forståelse, og å skape erkjennelse av menneskers likeverd for å unngå diskriminering, trakassering og hets. Alle i idretten bør jobbe for å etablere trygge miljøer og en trygg atmosfære for både barn, unge og voksne. Voksne må respektere utøvernes personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Med seksuelle overgrep menes å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til. RETNINGSLINJER MOT SEKSUELL TRAKASSERING OG OVERGREP I IDRETTEN Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett: 1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende. 2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket. 3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet. 4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuelle orientering på en negativ måte. 5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet. 6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen. 7. Vise respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv. 8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet. 9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur. 10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene. Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent og overholdes i organisasjonen/ idrettsmiljøet. For mer informasjon om bakgrunn, fakta, forebygging og oppfølging vises det til informasjon om temaet seksuell trakassering og seksuelle overgrep i idretten på 7

8 Krav til politiattest Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming, skal avkreves politiattest. Hva skal klubben gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Styret skal oppnevne en person som er ansvarlig for å håndtere ordningen med politiattest i idrettslaget. Det skal også oppnevnes en vararepresentant. Styret må informere om ordningen på idrettslagets hjemmeside. Der skal også navn og kontaktinfo på personene som skal håndtere ordningen i idrettslaget, fremgå. Idrettslaget må fastsette hvilke oppgaver og hvilke personer som er omfattet av ordningen. 8

9 Den styreoppnevnte skal informere de(n) aktuell(e) personen(e) om at de(n) må ha politiattest. Den styreoppnevnte skal sende inn søknad om politiattest til politiet. Søknaden må undertegnes av søkeren og av den styreoppnevnte. Attesten sendes fra politiet til den enkelte søker. Alle som skal ha politiattest må fremvise attesten for den styreoppnevnte. Den styreoppnevnte skal lagre opplysninger om hvilke personer som er avkrevd politiattest, at attesten er fremvist og dato for fremvisningen. Selve attesten beholdes av søkeren. Idrettslaget skal ikke gi oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming til personer som ikke fremviser politiattest eller som har anmerkninger på attesten. Ta kontakt med din idrettkrets eller send e-post til for råd og veiledning i disse sakene. 9

10 FOREBYGGENDE ARBEID Antidoping Norge og R-konseptet Gjennom forebyggende arbeid ønsker Antidoping at idrettsutøvere skal tenke gjennom sine valg og verdier. Utøvere skal vite hvorfor doping er forbudt, hva det gjør med kroppen og hvilke konsekvenser det har å bli tatt. De skal også være klar over at det er en reell mulighet for at de blir testet, og at de avslører doping. Det har i mange år vært drevet et godt holdningsskapende antidopingarbeid i norsk idrett. Nå bygger Antidoping Norge denne aktiviteten omkring R-logoen. WADAs regelverk presiserer at alle organisasjoner skal tilby utøverne opplæring i temaer som dopingkontrollprosedyrer, helsekonsekvenser og regler for medisinsk fritak. Antidoping Norge tilbyr et bredt spekter av forebyggende og lærerike aktiviteter. Gjennom blant annet Rent Idrettslag, Ren Utøver, Rene Foredrag og Ren Skole ønsker de å nå ut med forebyggende arbeid både til enkeltutøvere og grupper. Har du ønsker om hvordan du kan ta i bruk R-konseptet i ditt idrettslag eller nærmiljø, ta kontakt på post@antidoping.no. Rent Idrettslag Rent Idrettslag er en enkel måte for klubben å sette fokus på verdiarbeid og antidoping. Kort om Rent Idrettslag: Ledelsen tenker gjennom hvordan doping skal forebygges og forhindres i idrettslaget og lager en antidoping-policy. Utøvere gjennomfører e-læring med grunnleggende fakta om antidoping. Et Rent Idrettslag synliggjør sine holdninger mot doping gjennom bruk av R- symbolet i forskjellige sammenhenger, som for eksempel trykt på drakter, treningsklær, bagger, trykt i programblad, synlighet på nettsider med mer. Rene idrettslag får tildelt et antidopingsertifikat som henger i lokalene. Tre år etter gjennomføring er det lagt opp til en resertifisering av sertifikatet. Les mer på For mer informasjon om Antidoping Norge:

11 Alkohol og tobakk De fleste som driver idrett her i landet er barn. Mange foreldre og andre voksne bruker helger og kvelder for å gi barn og unge gode og unike idrettsopplevelser. De som driver med idrett skal oppleve et trygt miljø og gode rollemodeller. Måten vi drikker alkohol på påvirkes i stor grad av nærmiljøet. Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. Noen av de viktigste rollemodellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med eksempelvis foreldre, venner og trenere. Idretten kan være forebyggende Forskning viser at tidspunktet for når man begynner å drikke alkohol, påvirker hvor mye man drikker som voksen. Tidlig alkoholdebut gir forhøyet forbruk senere i livet. Samtidig viser forskning at deltakelse i idrett kan utsette debuten med alkohol hos ungdom. Men det skjer ikke automatisk. Det krever at klubben er bevisst på sitt ansvar og tilbyr et trygt og inkluderende miljø med trenere og ledere som er gode rollemodeller. Se & bli sett Gode trenere og ledere opptrer etter Se & bli sett-prinsippet: De ser om utøverne trives, og de evner å motivere til ekstra innsats gjennom tillit og inkludering. De vet også at de selv blir sett at de er rollemodeller og de er tydelige på at idrett og alkohol ikke hører sammen. På nettsiden kan klubber selv gå inn og registrere seg. Da viser man for alle foreldre, utøvere, sponsorer og andre at dette er en klubb som tar barn og unge på alvor. Se & bli sett-klubber har det holdningsskapende arbeidet i fokus, og de har tydelige retningslinjer for alkohol og klubbaktiviteter. I tillegg til alkoholpolicy mal, ligger det flere nyttige verktøy for diskusjon tilgjengelig på

12 Sunn Jenteidrett Sunn Jenteidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund, Norges Orienteringsforbund og Norges Friidrettsforbund. Prosjektet fokuserer på forebygging av spiseforstyrrelser blant unge jenteutøvere og målet er å holde de friske utøverne friske og skape en sunnere jenteidrett. Sunn jenteidrett har ulike tiltak og delprosjekter som retter seg mot jenter år, trenere, ledere og støtteapparat, foreldre, andre aktører i idretten og media. Temaene idrett og spiseforstyrrelser, kosthold og ernæring og hvordan man kan skape trivsel og gode miljøer og tenke helhet i arbeidet med unge utøvere, er sentrale. Gode råd til foreldre og trenere Hvordan kan du som utøver, trener eller forelder redusere risikoen for spiseforstyrrelser i idrettsmiljøet? De medieskapte kroppsidealene vi blant annet finner i mote- og reklameverdenen er et element som ofte trekkes inn i debatten omkring spiseforstyrrelser. I denne sammenhengen konsenterer vi oss om de idrettsspesifikke risikofaktorene og hvordan vi kan forbygge disse. Som idrettsutøver bør du sørge for å: Holde deg skadefri og frisk Få tilstrekkelig søvn, hvile og restitusjon. Lytt til kroppen om du er sliten, slik at du unngår overtrening. Spise optimalt i forhold til aktivitet Sette deg realistiske mål for prestasjonen Ha gode mentale strategier Bidra til å skape gode miljøer og trivsel i laget eller i treningsgruppa Som trener bør du: Skaffe deg tilstrekkelig kunnskap om prestasjonsernæring Coache utøverne i mål- og treningsprosess, involvere og ansvarliggjøre Se på helhetssituasjonen til utøverne og sørge for at det er en god balanse i deres hverdag mellom trening, skole, familie og venner Ha øyne og øre åpne for hvordan utøverne har det, både fysisk og psykisk Kjenne til tidlige tegn på en spiseforstyrrelse og vite hvordan du skal ta tak i en bekymring. Bidra til å tilrettelegge for et mestringsorientert prestasjonsklima Unngå kommentarer om vekt og kropp, både positive og negative Som forelder bør du: Gi barna dine bekreftelse på den personen det er, ikke på hva det presterer. Være bevisst på hvordan du kan styrke selvfølelsen til barna dine. 12

13 Gi ros og støtte uansett resultat. Det finnes alltid noe positivt å fokusere på. Lære barna gode. Spis variert og sunt, ha frukt og grønnsaker tilgjengelig og smør matpakker til å ta med på skole, trening og ellers etter behov Tenke på at du er et forbilde, og at dine holdninger til mat, kropp og vekt lett smitter over på barna dine Unngå kommentarer om vekt og kropp, både positive og negative Bekymringstelefon Har du bekymringer for noen med spiseproblemer? Eller har spørsmål om idrett og spiseforstyrrelser? Ring mandager mellom kl , eller legg igjen beskjed og en fagperson tar kontakt med deg. Du kan også sende en mail til For mer informasjon om Sunn Jenteidrett: eller

14 ETISKE VEIVISERE Trener Vær et godt eksempel for dine utøvere Skap muligheter for og motiver utøverne til å utvikle sitt individuelle talent og mestringsbehov Tilpass trening og konkurranse for utøvernes alder og utviklingstrinn Overhold og respekter idrettens regler og prosedyrer og sørg for at utøverne gjør det samme Lær dine utøvere til å opptre med respekt overfor dommere og konkurrenter Gi positiv respons ut fra individuelt behov og alder Fordøm usportslig og nedlatende opptreden Hold mer fokus på mestring enn prestasjon Behandle alle utøvere likeverdig Misbruk ikke din makt og autoritet. Det er nulltoleranse for seksuell tilnærming og intim kontakt med utøvere Hold deg oppdatert kunnskapsmessig Bidra til et godt felleskap og sosialt miljø Vis omsorg og interesse for utøvere som er skadet eller syke. Den gode trenerrollen Man tar en idrettsinteressert kvinne eller mann. Pass på at denne har et stort hjerte, med plass for medmenneskelighet og varme. Ørene bør også være store, for evnen til å lytte er viktig. Gode øyne og følsomme antenner er en fordel. Gi han/henne den grunnleggende kunnskap om sin idrett bland inn ydmykhet, utholdenhet og entusiasme i passende mengder. Spe på med tålmodighet og selvinnsikt. Glem ikke en stor porsjon sunn fornuft. Hell over rikelig med glede og krydre til med klarsyn og litt erfaring. 14

15 Hva mener du er viktig og riktig som trener? Tar jeg avstand fra all diskriminering og trakassering! Sier et absolutt Nei til doping! Er i mot all bruk av rus og alkohol i idrettsmiljøet Fremstår som et gode forbilde det jeg sier det gjør jeg Menneskeverdet er ukrenkelig respekt, toleranse, likeverd og rettferdighet skal jeg fremme Være en god kommunikator ydmyk, lyttende, åpen og ærlig. Det du sier til meg kan du også si til andre. Fremme ærlighet og Fair Play både på og utenfor banen Ta avstand fra svarte penger og juks Være bevisst min egen livsførsel og min egen rolle Skape gode menneskelige relasjoner bli kjent med utøver, er til å stole på, skape trygghet og tillit, fremme trivsel 15

16 Leder Ledere og ansatte har ansvar for beslutninger, organisering, kompetanseutvikling, drift og finansiering av idrettsorganisasjonen på ulike nivåer. De legger et avgjørende grunnlag for at idrettsaktivitetene kan skje og tilrettelegges på et forsvarlig og etisk grunnlag. Leder og ansatte er, sammen med utøvere, foreldre/foresatte og trenere de viktigste rollemodeller og veivisere for barn og ungdom. I denne rollen kan følgende inngå: Verne om idrettsorganisasjonens grunnverdier Bidra til en åpen og inkluderende idrett Bidra til at idrettens felles mål blir nådd Påta deg ansvar for at de formelle og etiske normer og retningslinjer etterleves Være tydelig utad på idrettens verdigrunnlag hva er viktig og hva er riktig Ta med medlemmene i beslutningene Holde en høy standard i egen oppførsel både innad og utad Løse tvister og konflikter rettferdig og omgående i overensstemmelse med organisasjonens regler og prosedyrer Administrere idretten etter økonomiske holdbare prinsipper Utnytt aldri din virksomhet til å fremme egne interesser på bekostning av organisasjonens. Dommer Vær upartisk Ha alltid som mål å realisere de idealer som er i din idrett Prioriter utøverens sikkerhet og helse over alt annet Vis respekt for utøvere, trenere og støtteapparat og vær åpen for å begrunne dine beslutninger Ta alltid ansvar for dine beslutninger Søk kunnskap og vær alltid oppdatert om din idretts utvikling Unngå bruk av nedsettende språk og skjellsord i forhold til alle idrettens aktører Behandle alle utøvere likeverdig uavhengig av kjønn, seksuelle orientering, etnisitet, politisk og religiøs tilhørighet Utnytt aldri din virksomhet som dommer til å fremme egne interesser på bekostning av utøvernes og/eller idrettens interesser 16

17 Foreldre Utfordringen er ikke De få foreldre/foresatte som bryr seg for mye, men at alt for få foreldre/foresatte BRYR seg Som foreldre/foresatte er det viktig at du har tenkt gjennom hvordan ditt engasjement kan få betydning både for deg selv og alle rundt deg! Viktige spørsmål kan være: Hva er ditt engasjement rettet mot? Hvem er ditt engasjement rettet mot? Hvordan påvirker ditt engasjement barna? Hva tenker barnet om ditt engasjement? Hva skjer når/dersom ditt positive engasjement går over i et negativt engasjement? En veiviser for ditt engasjement kan være følgende: Husk at ditt barn deltar for å glede seg selv ikke deg! Motiver barn til deltakelse, ikke tving dem! Barn trenger voksenkontakt og setter pris på at du er sammen med dem. Fortell ditt barn at aktivitet og idrett skal skje etter regler/ene og fortell dem hvordan de skal løse og takle konflikter Støtt og oppmuntre alle barna som deltar ikke bare egne barn Være positiv i både medgang og motgang Barn lærer best gjennom praksis og eksempler. Verdsett barnas mestring. Mestringsbehovet til barna er grenseløst! Respekter dommere og funksjonærer sine avgjørelser. Si fra til den det gjelder, dersom du mener andre foreldre/foresatte går over streken. Ha respekt for barnas rettigheter, integritet og menneskeverd - hvert barn er unikt og fortjener din respekt. Sørg for at barnet ditt har riktig og fornuftig utstyr. Vær kritisk til aktører som driver unødig kjøpepress på barna. Si fra dersom du opplever mobbing og trakassering 17

18 Utøver Idrettsgleden er det viktigste både for deg og andre Gjør alltid ditt beste og oppfør deg med respekt Overhold idrettens regler og normer for fair play i din idrett Delta i idretten fordi det er gøy ikke fordi du skal behage din sponsor, foreldre eller treneren. Vis respekt for alle utøvere, både medspiller og motspillere Unnlat hånende eller nedlatende tilrop og uttalelser overfor andre utøvere, konkurrenter, dommere, trenere og ledere. Oppfør deg overfor andre slik du vil at de skal være overfor deg! Være særlig bevisst din rolle som verdibærer og rollemodell for de som er yngre enn deg 18

19 19

20 UTVIKLINGSPLAN FOR BARN OG UNGDOM Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er gøy. Sammen med venner får de opplevelser og lærdom for livet. Det er trenere, ledere og foreldre som skal være med på å skape denne idrettsgleden og ta vare på og utvikle dette unike fellesskapet. Når vi skal omtale trening for barn i alderen ca 6 til ca 11 år er det nødvendig å avklare noen begreper og grunnleggende elementer før vi går inn på å omtale prinsipper for trening for denne aldersgruppen. Idrett for barn i alderen ca 6 ca 11 år skal preges av variasjon. En variert barneidrett skal i prinsippet ha et likt innhold for alle barn. Det er unaturlig å skille mellom barneidrett for utøvere som kanskje en gang i framtida kan bli topputøvere og utøvere som kanskje ikke kan bli det. Et slikt skille hører hjemme på et senere utviklingsnivå der barnet har blitt eldre ungdom og er klar til å ta egne valg i forhold til å underkaste seg de krav som stilles til en toppidrettslig utvikling i de ulike idretter. ALLSIDIGHET ENSIDIGHET VARIASJON Forbindes vanligvis med at barnas aktivitet består av deltakelse i to eller flere idretter. For eksempel langrenn og orientering, håndball og fotball, osv. Barna deltar kun i en idrett og bare konkurransevarianten av denne idretten. For eksempel: barn spiller bare fotball, driver bare svømming i basseng, hopper bare lengde, osv. Dette betyr ikke at barna bare konkurrerer, man at når de trener så driver de aktivitet som er lik eller ligger tett opp til konkurranseaktiviteten, og dermed svært spesifikk trening. Barna driver med mange forskjellige aktiviteter innenfor én eller flere idretter. Dette gir varierte påvirkninger som er gunstige i utviklingen av barnas motoriske, fysiske, sosiale og mentale forutsetninger. Innenfor begrepet variasjon bør og skal barna selvsagt drive spesialtrening innen én eller flere idretter. Men omfanget av spesifikk trening sammenlignet med variert trening vil være forskjellig og vurderes med grunnlag i barnets utviklingsnivå og forhold knyttet til den enkelte idrett. 20

21 Med utgangspunkt i dette er det grunnlag for å dele barne- og ungdomsidretten inn i ulike hovedperioder / utviklingsnivåer slik det er framstilt her. Aldersgrupperingene som er oppgitt for de ulike nivåer er veiledende. Det er viktig å ha som bakteppe at barn utvikler seg ulikt både før og under puberteten. Barn og unge trenger ulike utfordringer og stimuli og dermed differensiert aktivitet/trening. 21

22 OPP TIL 6 ÅR 7-10 ÅR ÅR Utviklingsnivå: Aktiv start perioden Grunnlagsperioden Ferdighetsperioden Hovedfokus: Lære grunnleggende bevegelser. Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger. Lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter. Organisering: Organiseres i friidrettsgrupper eller idrettskoler, gjerne i samarbeid med andre idretter. Lek og allsidig aktivitet som skal stå i sentrum, slik at barna får innlæring i de grunnleggende bevegelsene. Organiseres i friidrettsgrupper eller idrettsskoler, gjerne i samarbeid med andre idretter. Det er ønskelig at gode tilrettelagte friidrettsaktiviteter kan tilbys i skole og SFO. Aktivitetstilbudet bør være basert på allsidighet og lek. Den enkelte bør ha reell mulighet til å lære seg de grunnleggende ferdighetene som særpreger friidretten. Organiseres i friidrettsgrupper eller idrettskoler som over, men tilpasset alder. Fortsatt er allsidigheten i fokus, men nå med et bredt øvelsesutvalg i den tekniske treningen. Det bør arrangeres tilrettelagte skoleidrettsdager. Konkurranse: For barn t.o.m. det året de fyller 7 år bør det ikke arrangeres konkurranser utover det som er naturlig innen gruppeaktiviteten/treningen. Det kan arrangeres enkeltstående konkurranser i lokalmiljøet. Konkurransene bør i hovedsak arrangeres som lagkonkurranser, som kan inkludere både enkeltøvelser og ulike former for stafetter. I denne aldersgruppen benyttes ikke rangerte resultatlister, tabeller eller annen form for rangering. Allsidighet, lagkamp og stafetter bør vektlegges. Aktivitetstilbud anbefales arrangert i lag og krets i form av idrettsleker/stafetter/mange-kamp/ lagkonkurranser med en sosial ramme. Det anbefales å gi et konkurransetilbud innenfor eget fylke/region. Det kan arrangeres kretsmesterskap for barn i denne aldersgruppen. Alle som trener barn og unge må ha et langsiktig perspektiv på aktiviteten. Utøveren som følger progresjonen i alderen 5-16 år vil tilegne seg en god beredskap for å lære motoriske ferdigheter på et senere alderstrinn. Dersom en går for raskt frem, eller hopper over noen av nivåene kan det føre til redusert læringsevne på et senere nivå. 22

23 13-14 ÅR ÅR ÅR ETTER 23 ÅR Lære å trene perioden Lære å konkurrere perioden Trene for å konkurrere perioden Trene for å vinne perioden Utvikle evne til å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål Lære å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser. Videreutvikle evne til å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser og lære å se sammenhenger mellom forberedelser og utvikling av resultater. Utvikle og praktisere toppidrettslige ferdigheter og kvaliteter. Organiseres i friidrettsgrupper. Det bør fokuseres på allsidighet og en gradvis innføring i de ulike friidrettsteknikkene, med et øvelsesutvalg som er tilpasset alderen. Det bør være økende spesialisering, men fortsatt vektlegging av variasjon og allsidighet. Den sosiale rammen ved alle arrangementer og i treningssammenheng bør vektlegges. Økende grad av spesifikk trening, og større vektlegging av skadeforebygging. Større treningsdoser og god balanse mellom skole/studier/ jobb og trening. Morgensdagens toppidrettsutøver. Gjerne trening i en litt mindre gruppe, men fortsatt viktig med en tilhørighet. Toppidrett. Trening og forberedelser på linje med de beste i verden. Ofte trening i mindre celler med tett oppfølging av personlig trener/rådgiver. Utøver tar i større grad ansvar for egen utvikling. I denne aldersgruppen deltar utøverne i kretsmesterskap, og det gis et tilbud om regionale ungdomsleker. Det skal være fokus på stevner med høy kvalitet. Det er fremdeles viktig å gi tilbud om lagkonkurranser, stafett ter og mangekamp. Alternative konkurranser, KM enkeltøvelser, KM mangekamp og regionale eller landsomfattende konkurranser med vekt på allsidighet og lagkonkurranser anbefales. Hvis prestasjonspremie skal utdeles, skal den gis for laginnsats. Alternative konkurranser, KM, UM, Junior NM, Senior NM, nordiske mester skap, internasjonale juniorog seniormesterskap og lignende. Nasjonale konkurranser som UM, jr NM og Senior NM i tillegg til internasjonale junior- og ungdomsmesterskap, samt nordiske junior- og ungdomsmesterskap. Viktige nasjonale og internasjonale konkurranser og mesterskap (EM, VM, OL). Landskamper. Veien både til en eventuell toppidrettskarriere og til et livslangt positivt forhold til friidrett er den samme. Å gå trinnene steg for steg hindrer frafall, skaper gode forutsetninger for mestring, forebygger skader og øker motivasjonen. Les mer om trening av barn og unge utøvere på Olympiatoppen sine hjemmesider:

24 FRIIDRETT FOR BARN 6-12 ÅR Idrettens barnerettigheter Rettighetene er et politisk virkemiddel og uttrykker de verdier vi ønsker skal være grunnlaget for barneidretten i Norge. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres kjønn, etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle orientering, vekt, fysiske utvikling og funksjonshemning. 1. Trygghet Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet. 3. Mestring Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre. 4. Påvirkning Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5. Frihet til å velge Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6. Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå. 24

25 Bestemmelser om barneidrett Bestemmelsene er absolutte regler som skal overholdes, etterleves og håndheves. Rettighetene og bestemmelsene må sees i sammenheng. 1. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. 2. For konkurranser i barneidretten gjelder følgende: a. Fra det året barnet fyller 6 år kan det delta i lokale konkurranser og idrettsarrangementer, først og fremst i eget idrettslag. b. Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer. c. Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i åpne idrettsarrangementer uten krav til kvalifisering i Norge, Norden og Nordkalotten (inkl. Barentsregionen). Barn fra disse landene/områdene kan delta på tilsvarende idrettsarrangementer i Norge fra det året de fyller 11 år. d. Fra det året barnet fyller 11 år kan det benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser, dersom dette er formålstjenlig. e. Fra det året barnet fyller 13 år kan det delta i mesterskap som NM, nordiske mesterskap, EM og VM. Dette inkluderer også norgescuper, nordiske cuper, verdenscuper og tilsvarende mesterskap.* 3. Det kan ikke søkes dispensasjon fra Bestemmelser om barneidrett 4. Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer 5. Alle idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne et styremedlem med ansvar for barneidretten * Norges Friidrettsforbund har egne bestemmelser for alder og deltakelse i mesterskap, se utviklingsplanen. Oppfølging og håndheving Idrettens barnerettigheter er et politisk virkemiddel for å sikre barnet som individ og aktiv idrettsutøver. Trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd er ansvarlig for å følge opp disse i praksis. Rettighetene bør brukes som referanse i dialogen mellom alle involverte i idrettslaget. Norsk idrett ønsker at brudd på rettighetene og bestemmelsene blir forsøkt løst gjennom informasjon og dialog i idrettslaget. Dersom dette ikke lar seg løse på det ytterste nivå i organisasjonen, skal overliggende organisasjonsledd kontaktes. Ved spesielt grove brudd på bestemmelsene kan organisasjonsledd vurdere å anmelde forholdet iht (1) bokstav a i NIFs lov straffebelagte handlinger/unnlatelser. Lokale og/eller regionale varianter aksepteres ikke. Det skal ikke utarbeides egne bestemmelser av lokale eller regionale deler av medlemsorganisasjonen. Bestemmelsene må således fremstilles i sin helhet slik de er vedtatt av Idrettstinget. 25

26 Viktige ting å tenke over ved et arrangement for barn: Friidrettens konkurranseregler og bestemmelser er kun veiledende for disse årsklassene og skal ikke praktiseres strengt. Målet er at alle har det moro på friidrettsbanen og opplever mestringsglede. Ingen utøvere bør utelukkes fra deltakelse, bli diskvalifisert eller ikke få godkjent resultat som følge av regelbrudd. Dersom barn som er 12 år og yngre ikke utfører øvelsen riktig, bør de veiledes og få nytt forsøk. Det bør ikke arrangeres kvalifiseringskonkurranser med forsøk og finaler. Ved premiering skal alle til og med 10 år ha samme premier. Fra 11 år kan utøverne rangeres, men alle barn til og med 12 år skal ha deltakerpremie. De kan også delta i kretsmesterskap fra 11 år og således rangeres. Når 10 og 11 år er én klasse, skal de ikke rangeres. Dersom det benyttes resultatlister, kan disse være alfabetiske opp til og med 10 år. Alternativt kan resultatene påføres startlister. Det føres ikke statistikk eller rekordnoteringer for utøvere som er 10 år og yngre. Det anbefales å arrangere stevner etter stasjonsprinsippet, slik at utøverne fritt kan velge mellom øvelser og slippe å stå i lange køer. 26

27 Øvelsesutvalget skal stimulere til allsidighet, og arrangører oppfordres til å variere og bruke hele øvelsesutvalget. Aktiviteter kan med fordel arrangeres i form av lagkamper med jenter og gutter på samme lag, der sammenlagte resultater teller. Arrangeres konkurranser for barn på stevner hvor det også er tilbud til eldre årsklasser, bør barnetilbudet samles innenfor et begrenset tidsrom på ca. 2 timer. Man kan med fordel samarbeide med andre idretter om aktivitetstilbudet. Øvelseslederne behøver ikke å være autoriserte dommere, men bør ha erfaring med barn og kunne gi veiledning i de aktuelle øvelsene. Barn som er 12 år og yngre bør ha mulighet for å ha med en veileder inne på banen under de første konkurransene. Ingen utøvere som er 12 år og yngre bør kunne nektes start på grunn av opprops- og påmeldingsreglement, eller klubbtilhørighet. For å motivere til allsidighet, oppfordres arrangører til å sette påmeldingsavgiften i disse aldersklassene så lavt som mulig. Barn som er 12 år og yngre behøver ikke å være medlem av en friidrettsklubb for å delta i friidrettskonkurranser. De kan representere sin skole eller annet lag. Dette gjelder også KM år. Utøvere med funksjonshemminger skal ikke utelukkes fra deltakelse, men få et tilbud på lik linje som de funksjonsfriske. Det er viktig at arrangementet imøtekommer barn med funksjonshemminger på en positiv måte. 27

28 FRIIDRETT FOR UNGDOM ÅR Retningslinjer for ungdom Ungdom vil ha et variert og inkluderende idrettstilbud, der de møter venner, har det gøy og blir så gode som de selv vil. Retningslinjene er et politisk virkemiddel for å sikre ungdommers rettigheter som individ og aktiv idrettsutøvende. Det innebærer også forpliktelser for andre enn ungdommen selv. Både trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd må følge opp disse i praksis. Det er imidlertid viktig å presisere at når man har fylt 15 år, har man stemmerett og kan være med å påvirke hvordan sitt idrettslag skal se ut. Aktivitet Ungdom har rett til et trygt, variert og inkluderende idretts- og konkurransetilbud. Ungdom skal selv bestemme på hvilket nivå og i hvilket omfang de ønsker å drive idrett. Dette betyr: Ungdom kan være med i flere idretter så lenge de selv vil. De skal være med i planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenerne Ungdom skal være med å sette sine egne sportslige mål. De skal selv bestemme om de vil delta i konkurranser, og konkurransene skal være i samsvar med ungdommens forutsetninger og ambisjoner Ungdom skal ha et sosialt tilbud i idrettslaget fritt for rus og mobbing, hvor det legges til rette for at de skal kunne trives og utvikle vennskap Konkurransetilbudet skal være i tråd med ungdommens ønsker og behov 28

29 Det gode klubbmiljøet Noen viktige faktorer for å beholde ungdommene i miljøet: Inspirerende innhold i treningen Trening tilpasset ulike nivåer Et inkluderende treningsmiljø Anledning til å ta ansvar Ungdomstreneren Noen viktige kvaliteter som går igjen hos gode ungdomsledere: Engasjement Langsiktige mål for treningsarbeidet God evne og vilje til å kommunisere med ungdom Tydelig ledelse God evne til å planlegge og tilrettelegge trening Skaper mestringsorientert trenings- og konkurransemiljø 29

30 Viktige ting å tenke over ved et arrangement for ungdom: Ungdom bør være representert i arrangementskomiteer for ungdomsstevner. La ungdom være med å arrangere, de vet selv best hvordan de vil ha det. Gi ungdom ansvar for gjennomføring av deler av stevnet/programmet. Dersom konkurranser for ungdom går over flere dager, skal det tilbys sosiale aktiviteter på kveldstid. Arrangører av ungdomsstevner må legge stor vekt på følgende: - Stram planlegging av tidsskjema - Musikk og trøkk på banen - Sosiale innslag utenfor banen Ungdom er åpen for nye løsningsmodeller og utradisjonelle øvelser. Variasjon i stevnetilbudet er sentralt for motivasjonen. Hensynet til seriesystem og statistikk skal ikke være til hinder for tilpasninger og alternative konkurranseløsninger. Lagkonkurranser og sosiale konkurranseformer er noe ungdommen synes er gøy. En liten vri på et tradisjonelt stevne kan gi flere deltakere, bedre klubbmiljø og nye, spennende utfordringer. Innlagte lagkonkurranser (2, 4 eller 6-guttelag/ jentelag) i det oppsatte programmet, der sammenlagt poengsum/ plass-siffer teller, kan gjerne prøves. Samarbeid gjerne med en annen idrett. Etteranmeldinger bør godtas så lenge det er praktisk mulig å gjennomføre stevnet innenfor tidsskjemaet. Oppfinnsomhet i premieringen kan være et positivt innslag. Rettferdige og gode dommere med glimt i øyet er en forutsetning for en god opplevelse. Nybegynnere opp til 19 år som deltar i kappgangkonkurranse skal bli veiledet av kappgangdommere/kontrollører. Kontrollørene kan gi muntlig rettledning slik at utøveren kan forbedre stilen (teknikken) underveis i konkurransen. I nybegynnerstevner blir det gitt tillegg i sluttiden dersom gangstilen bryter med gangdefinisjonen (regel 230). I nybegynnerstevner kan det brukes både fellesstart, puljestart og individuell start. Individuelle tilpasninger, uansett funksjonsnivå, skal være mulig også i konkurransesammenheng. For motbakkeløp er yngste konkurranseklasse år, forutsatt at disse starter sammen i egen klasse i egen start, og har en stipulert vinnertid i klassen på under 20 minutter. Utøvere som er 15 år og eldre kan starte sammen med junior/ senior/veteran der det er hensiktsmessig. Opprykk i aldersklasser er ikke tillatt for utøver som er 14 år og yngre. For mosjonsklasser uten tidtaking kan 14 år og yngre delta uten begrensninger, men i tråd med Bestemmelser om barneidrett til Norges Idrettsforbund. Utøvere med funksjonshemminger skal ikke utelukkes fra deltakelse, men få et tilbud på lik linje som de funksjonsfriske. Det er viktig at arrangementet imøtekommer ungdom med funksjonshemminger på en positiv måte. 30

31 31

32 MOSJONSAKTIVITET Det gjennomføres mange friidrettsarrangementer utenfor bane hvert år. Korte, lange, bratte, ekstreme og sosiale løp friidrett for alle mosjonister! Mosjonsløp finnes i mange utgaver og for mange trenings/fysikknivåer. Norsk Friidrett har utviklet en terminliste for alle mosjonsarrangement i regi av klubber tilknyttet NFIF. Denne inneholder oversikt over, og mulighet for påmelding til mosjonsløp. Fra 2014 ble det innført lisens for mosjonsløp i regi av Norsk Friidrett. Lisensen sikrer at arrangementet, funksjonærer og ikke minst utøvere er forsikret. Det kan velges mellom engangs- og helårslisens for mosjonsløp i Norge. Mer informasjon om terminliste og lisens finner du på våre mosjonssider, Blir det motbakkeløp, maraton eller terrengløp for deg i år? 32

33 INKLUDERING Åpen og inkluderende Hva kjennetegner et åpent og inkluderende idrettslag? Et åpen og inkluderende idrettsmiljø er et viktig mål for idretten. I listen nedenfor vil du finne momenter som er viktige kjennetegn ved åpne og inkluderende idrettslag. Idrettslaget ditt er åpent og inkluderende når: Alle som kontakter eller melder seg inn i et IL opplever å bli tatt i mot med vennlighet, interesse og respekt Barn, unge og voksne gjennom IL ene finner et tilbud som i mangfold og bredde kan imøtekomme deres ønsker og ambisjoner når det gjelder deltakelse i idrettslig aktivitet Det gis muligheter i klubbene for alle til å delta, ut fra sine egne fysiske, psykologiske og sosiale forutsetninger, og sine egne ambisjoner Ingen føler seg diskriminert, mobbet eller urimelig behandlet på grunn av religion, etnisitet, kjønn, legning eller sosial bakgrunn De som er med i IL et opplever ærlighet, redelighet, forståelse og respekt fra sine ledere, trenere og idrettskamerater Den enkeltes personlige økonomiske forutsetninger ikke blir en barriere for deltakelse i de idrettslige aktiviteter og det sosiale fellesskapet Frafallet fra idretten skyldes den enkeltes ønske om å engasjere seg i andre positive aktiviteter, og ikke fordi de føler seg uvelkomne innenfor idretten 33

34 Funksjonshemmede Vi ønsker at Norsk friidrett skal være en idrett for alle. Vi ønsker at det skapes solide og gode treningsmiljøer for alle, også for barn og ungdom med funksjonshemming. Utøvere skal få tilbud om trening ut ifra evner og ambisjonsnivå. Vår visjon: Det er lagt til rette for at alle med en funksjonshemming skal ha en mulighet til å delta i friidrett i sitt utvidede nærmiljø. Funksjonshemmede utøvere kommer i ulike aldre og fasonger, og det er viktig at treningen tar hensyn til de begrensningene, men også mulighetene utøver har. I de fleste tilfellene vil funksjonshemmede inngå som en naturlig del av den ordinære friidrettstreningen, mens i noen tilfeller vil det være nødvendig med tilrettelegging av aktivitetene. Noen ganger er det helt opplagt at utøver må gjøre alternative øvelser, andre ganger er det lurt å spørre utøver om denne øvelsen er mulig å få til. For utøvere som trenger regelmessig hjelp/tilsyn under treningene, ønsker vi at foresatte/kompis er med på treningene for å hjelpe til. Det bør fra første dag avklares hva dere som klubb kan tilby, og hva dere ikke kan tilby. Det er en ærlig sak å fortelle at vi kan hjelpe til med tilrettelegging og gjennomføring av treningen, men at vi ikke kan være personlig hjelper under treningen. Det er viktig å ikke legge begrensinger på utøver, det må i så fall utøver selv gjøre. Mange utøvere har lyst til å pushe seg selv, se hvor grensene går, og vi skal være forsiktige med å «umyndiggjøre» utøver. Litt om fysisk funksjonshemmede utøvere, og de utfordringene dere vil kunne møte på treningen. De deltar i 100m til maraton, kule, diskos, spyd, klubbe(cp), lengde, tresteg, høyde, avhengig av funksjonshemming. For mere informasjon om, se www. paralympic.org/athletics. Under har vi listet opp de ulike klasser som det deles inn i. T = Track (løpsøvelser), F = Field (tekniske øvelser) Klasse Funksjonshemming Utfordring T/F Blinde/Svaksynte Blinde må ha ledsager hele tiden. T/F 20 Intellektuell FH / Lav IQ Glemmer fort T/F Cerebral Parese De tyngst rammet, må ha ledsager F Kortvokste (kun kast) Ingen T/F 42 Låramputerte Ingen T/F Leggamputerte Ingen T/F Arm/Håndamputerte Ingen T/F Rullestol-klasser De med høyest skade må ha ledsager, de andre klarer seg stort sett selv, som f.eks inn/ut av rullestol. I kastøvelser trenger de hjelp til å bringe tilbake kastredskap. 34

35 Spesialutstyr. Det er ikke nødvendig med spesialutstyr for at utøver skal få mestringsfølelse og oppleve gleden av å drive med friidrett. Rullestolbrukere kan både race og kaste fra sin vanlige dag-stol. Bein-amputerte kan fint drive med friidrett uten spesialproteser. F.eks i klasse F42-låramputerte, er det vanlig å hoppe høyde på kun en fot, uten protese. Dersom utøver skal konkurrere, og da spesielt internasjonalt, må utøver selv skaffe spesialtilpasset utstyr, som f.eks blades for amputerte, og kast-stol og racing-stol for rullestolbrukere. Forbundet har kast-stol og racingstol til utlån/utprøving. Rullestol-racing er for alle rullestol-klasser, utøvere har alt fra nakkebrudd til vanskelige amputasjoner. De med høye nakkebrudd har lite muskler fra brystet og ned, mens dobbeltamputerte har alle muskler(mage/rygg/hofter etc) i behold. De med nakkeskade må dra hjulet rundt fra kl 6-12(bruke biceps), mens de med lavere skader slår på hjulet fra kl 2-7(bruker triceps). Altså ulik teknikk pga ulike muskler/skader. Kasting fra kast-stol er for rullestolbrukere. Spesialtilpasset ramme/barkrakk med stang, som forankres til bakken/stålplate for å stå støtt, slik at utøver kan kline til uten å være redd for å velte. Utøver bruker stang til å dra seg fram/for å skape heng i bryst. Noen velger å strappe seg fast til krakken med reimer. Øvelser: kule, diskos, og spyd. I tillegg kaster CP-utøvere klubbe. Blind. Blinde utøvere, og noen svaksynte må ha en hjelper. I lengde og tresteg benyttes satsfelt, og hjelper står ved satsfeltet og gir signaler til utøver. Vanlig å klappe eller hoye. Dere kan tenke på hvorfor det ikke skal klappes på tribunen når en blind skal hoppe. Det samme gjelder for blinde spydkastere, de ledes bort til der de starter, så stiller hjelper seg opp ved kast-streken og gir signaler. I alle løpsdisipliner for blinde og noen svaksynte, trengs også ledsager. Det vanlige er å holde i en kort tau-ring. Tenk litt gjennom hvor viktig det er for en 100m sprinter at hjelperen er minst like rask som utøver, og har samme steglengde/beinfrekvens/armfrekvens. For de blinde er det viktig å gi klare instrukser, og ikke glemme at de ikke kan se hva du viser. Hvis man har fysisk funksjonshemmede på treningen, kan det være både inspirerende og morsomt å legge opp noen av øvelsene på funksjonshemmedes premisser, for så å la de andre henge på. F.eks har man en rullestolbruker, kan man konkurrere i førstemann tvers over banen, bare ved hjelp av hendene. Viktig å ha inkludering i bakhodet hele tiden, samtidig som det skal være naturlig. Veien videre / hjelp å få: Klubben din kan få hjelp med å legge til rette for at fysisk funksjonshemmede kan delta i den organiserte treningen. Integreringsansvarlig hjelper gjerne til i prosessen med å inkludere nye utøvere inn i friidrettsklubben din. Det er en fordel å ha et avklaringsmøte med utøver og evt mor/far. Her kan det avklares hva klubben kan tilby, og hva utøver ønsker/forventer. Dette forenkler prosessen vesentlig, og gir oss gode forutsetninger for samarbeidet klubb/utøver/familie. 35

36 FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er gøy. Det er trenere, ledere og foreldre som skal være med å skape denne idrettsgleden. For å skape denne idrettsgleden har vi utarbeidet retningslinjer for friidrettens mangfoldige øvelsesutvalg for å sikre at barn og ungdom får en gradvis stigende progresjon hele veien i utviklingen. Ved å følge dette øvelsesutvalget kan du være med å bidra til at barn og ungdom opplever idrettsglede og mestring, og på den måten hindre at de slutter med friidrett. Regelverk og bestemmelser Klasseinndelinger Gutter og jenter inndeles etter klasser. Utøvere opp til og med 14 år skal ikke konkurrere sammen med senior og junior. Når mesterskap for senior, junior og/eller ungdom arrangeres i samme stevne, kan ingen utøvere delta i mer enn en klasse. I ungdomsmesterskapet kan man kun starte i den aldersklasse man hører hjemme (stafett unntatt). En utøver kan kun delta i en høyere klasse dersom øvelsen ikke arrangeres i utøverens egen klasse. Spesielle regler gjelder for hekkeløp. I stafetter kan utøverne gå en klasse opp, selv om de har deltatt i enkeltøvelser i egne aldersklasser. Dette gjelder også i UM. Vi anbefaler at utøvere til og med 17 år konkurrerer i enkeltklasser der deltakergrunnlaget gir mulighet for dette. Arrangøren kan koble enkeltklasser. Vi har to juniorklasser: 15 til og med 19 år, og 20 til og med 22 år. Juniorklassene er åpne for deltakere fra det kalenderåret de fyller 15 år til det kalenderåret de fyller 22 år. Gutter og jenter fra og med 15 år kan starte i eldre årsklasser eller junior og senior, men må holde seg til en årsklasse i samme stevnet. Fra 2010 gjelder regelen om at den første som tjuvstarter i et løp blir diskvalifisert. Denne regelen gjelder for utøvere fra 15 år og eldre. Utøvere som er 14 år og yngre benytter gammel regel der ikke deltakeren blir diskvalifisert før han har 2 personlige tjuvstarter. I mangekamp fra 15 år og eldre gjelder regelen om at den andre deltakeren som tjuvstarter i et løp blir diskvalifisert, uavhengig om det var han/hun som tjuvstartet første gang (se Friidrettens håndbok). 36

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på Idrettstinget 2007 2 idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett 3 Idrettens

Detaljer

Etiske retningslinjer for Manndalen UIL

Etiske retningslinjer for Manndalen UIL Etiske retningslinjer for Manndalen UIL Side 1 Vedtatt av styret, 4.6.2015 For utøvere Idrettsgleden er det viktigste både for deg og andre Gjør alltid ditt beste og oppfør deg med respekt Overhold idrettens

Detaljer

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Behandlet på Idrettstinget 11. 13. mai 2007. Vedtatte endringer innarbeidet og godkjent av Idrettsstyret 28. august 2007. Idrettens barnerettigheter

Detaljer

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Behandlet på Idrettstinget 11. 13. mai 2007. Vedtatte endringer innarbeidet og godkjent av Idrettsstyret 28. august 2007. norges idrettsforbund og

Detaljer

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2007 Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er moro. Sammen med venner får de opplevelser og lærdom

Detaljer

8.1 Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

8.1 Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett 8.1 Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Vedtatt av Idrettstinget 2007. Revidert av Idrettstinget 2015 Idrettens barnerettigheter setter barnas behov i sentrum, og uttrykker de verdiene

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I NMF

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I NMF ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I NMF Vedtatt av Forbundsstyret 12.12.2014. 1. Generelt 1.1. Om retningslinjene 1.2. Omfang og ansvar 1.3. Grunnleggende forventninger 2. Personlig adferd

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I NORGES FRIIDRETTSFORBUND SINE ORGANISASJONSLEDD

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I NORGES FRIIDRETTSFORBUND SINE ORGANISASJONSLEDD ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I NORGES FRIIDRETTSFORBUND SINE ORGANISASJONSLEDD Vedtatt av styret 12. mars 2018 1 1. Generelt 1.1. Om retningslinjene 1.2. Omfang og ansvar 1.3. Grunnleggende

Detaljer

Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Vet DU hva som er til MITT beste?? 1 Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Ledetråd: En åpen og inkluderende idrett Det er

Detaljer

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening Honningsvåg Turn- og Idrettsforening Klart vi e fra Honningsvåg Vi skaper idrettsglede Verdigrunnlag og holdningsdokument www.htif.no 1.4.2011 Verdigrunnlag All aktivitet i HT&IF skal være tuftet på disse

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Hva er barneidrettsbestemmelsene godt for? NFIFs kompetansehelg i Stavanger lørdag 21. januar 2017 Gro Næsheim-Bjørkvik

Hva er barneidrettsbestemmelsene godt for? NFIFs kompetansehelg i Stavanger lørdag 21. januar 2017 Gro Næsheim-Bjørkvik Hva er barneidrettsbestemmelsene godt for? NFIFs kompetansehelg i Stavanger lørdag 21. januar 2017 Gro Næsheim-Bjørkvik Tema for diskusjon: Hva skal barneidrett være? Hvorfor trenger barn rettigheter eller

Detaljer

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL Den lille oransje Slik gjør vi det i Utleira IL De viktigste punktene 1) Respekter klubbens arbeid. Det er frivillig å være medlem av Utleira IL, men er du med følger du den lille oransje. 2) Vis respekt

Detaljer

1 Generelt Omfang og ansvar Grunnleggende forventninger... 2

1 Generelt Omfang og ansvar Grunnleggende forventninger... 2 ETISKE RETNINGSLINJER NORGES SKISKYTTERFORBUND Vedtatt av styret 5. mai 2017 Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Omfang og ansvar... 2 1.2 Grunnleggende forventninger... 2 2 Personlig adferd... 3 2.1 Diskriminering...

Detaljer

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2015 I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere idrettsaktiviteter. Deltagelse i barneidretten

Detaljer

Trakassering skal ikke forekomme innen norsk ishockey

Trakassering skal ikke forekomme innen norsk ishockey Trakassering skal ikke forekomme innen norsk ishockey 1 Idrettens visjon: Idrettsglede for alle Ishockeyens visjon: Ishockeyglede for alle «Sånn er det ikke i virkeligheten - Derfor trenger vi Fair Play»

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt av Idrettstinget 2007. Revidert av Idrettstinget 2015 Foto: Pixtal, NTB scanpix I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT. Norges Skøyteforbund

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT. Norges Skøyteforbund IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Norges Skøyteforbund Hva? «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett» er vedtatt av Idrettstinget, og tydeliggjør idrettens anbefalinger

Detaljer

mot mobbing og rasisme KLUBBENS VERDIGRUNNLAG Idrettsglede for alle...

mot mobbing og rasisme KLUBBENS VERDIGRUNNLAG Idrettsglede for alle... mot mobbing og rasisme KLUBBENS VERDIGRUNNLAG Idrettsglede for alle... Basert på Idrettsforbundets lovverk (NIF s lov) sist endret 12. mai 2007 - og Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

Detaljer

Foreldrevett - rytterforbundet

Foreldrevett - rytterforbundet Foreldrevett - rytterforbundet Verdigrunnlaget i Norges Idrettsforbund 9. Januar 2016 Mari Bjone rådgiver utviklingsavdelingen Mål for foredraget Idrettens verdigrunnlag- En bevisstgjøring om hva det betyr

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Verdens beste barneidrett? NAVN

Verdens beste barneidrett? NAVN Verdens beste barneidrett? NAVN NIFs visjon: «Idrettsglede for alle» Idrettens verdigrunnlag Organisasjonsverdier: Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Aktivitetsverdier:

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

IK HIND. Virksomhetsplan

IK HIND. Virksomhetsplan IK HIND Virksomhetsplan 2015-2019 IK HIND www.hind.no Visste du at HIND er et norrønt uttrykk for hunnhjort? Hjorten er kjent for blant annet gode spenst- og sprintegenskaper. Innledning Friidretten, i

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

Retningslinjer i Kåsen IL

Retningslinjer i Kåsen IL Retningslinjer i Kåsen IL Dette er et dokument som er vedtatt av årsmøtet i Kåsen IL og er retningslinjer for hvordan personer tilknyttet idrettslaget skal oppføre seg og hvilket ansvar en har som leder,

Detaljer

Idrettens barnerettigheter

Idrettens barnerettigheter Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Begrunnelser, kommentarer, case og noen utdypninger Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 2009 1 Behov for utdypning. I 2007

Detaljer

Friidrett for barn og ungdom en håndbok for trenere, ledere, aktive, foreldre og dommere

Friidrett for barn og ungdom en håndbok for trenere, ledere, aktive, foreldre og dommere Friidrett for barn og ungdom en håndbok for trenere, ledere, aktive, foreldre og dommere 2004-utgave Visjon: Friidrett skal bli en av de mest attraktive aktivitetene for barn og ungdom i Norge Hovedmål:

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Førebygging og handtering av seksuell trakassering og overgrep i idretten

Førebygging og handtering av seksuell trakassering og overgrep i idretten Førebygging og handtering av seksuell trakassering og overgrep i idretten Kompetansehelga 2018, Norges Svømmeforbund Thon Hotel Oslo Airport, laurdag 21. april 2018 Håvard B. Øvregård Rådgjevar verdiarbeid

Detaljer

Organisasjonsplan for Sandefjord Bueskyttere ORGANISASJONSPLAN FOR SANDEFJORD BUESKYTTERE. Vedtatt på Årsmøte Side 1

Organisasjonsplan for Sandefjord Bueskyttere ORGANISASJONSPLAN FOR SANDEFJORD BUESKYTTERE. Vedtatt på Årsmøte Side 1 ORGANISASJONSPLAN FOR SANDEFJORD BUESKYTTERE Vedtatt på Årsmøte 06.03.2013 Side 1 Navn: Sandefjord Bueskyttere Stiftet: 1972 Idrett: Bueskyting Postadresse: Postboks 5 E-postadresse: styret@sandefjordbueskyttere.com

Detaljer

BØSK klubbens verdier og retningslinjer. www.bosk.no

BØSK klubbens verdier og retningslinjer. www.bosk.no BØSK klubbens verdier og retningslinjer www.bosk.no HEFTETS FORMÅL Verdier og retningslinjer Bjugn/Ørland Skøyteklubb ble stiftet i oktober 1981. Klubben driver med bredde- og mosjonsaktivitet på is for

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing IL Manglerud Star fotball Handlingsplan mot mobbing Hvorfor har vi en handlingsplan mot mobbing: MS Fotball skal være et trygt sted å være. Vår målsetning er å skape verdier og leveregler som sikrer at

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

Vi skal kjennetegnes ved å være et idrettslag for alle med sterk lokaltilhørighet og gi et godt tilbud til barn, ungdom og voksne.

Vi skal kjennetegnes ved å være et idrettslag for alle med sterk lokaltilhørighet og gi et godt tilbud til barn, ungdom og voksne. Slik gjør vi det i Kjelsås IL Kjære Kjelsås IL medlemmer, foreldre og trenere Kjelsås ILs retningslinjer er laget for å veilede alle som har noe med Kjelsås IL å gjøre enten det er som medlem, frivillig,

Detaljer

Førebygging og handtering av seksuell trakassering og overgrep i idretten

Førebygging og handtering av seksuell trakassering og overgrep i idretten Førebygging og handtering av seksuell trakassering og overgrep i idretten Dykkertinget, Norges Dykkeforbund Gardermoen, søndag 22. april 2018 Håvard B. Øvregård Rådgjevar verdiarbeid Norges idrettsforbund

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

Født som en mester født som en helt å nei det ble da ingen!

Født som en mester født som en helt å nei det ble da ingen! Født som en mester født som en helt å nei det ble da ingen! Sammen for fysisk aktivitet Trondheim 17.nov 2005 Maj-Kristin Nygård Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite Norges Idrettsforbunds arbeid

Detaljer

Lørenskog Idrettsforening

Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker

Detaljer

Sportsplan for Glassverket IF

Sportsplan for Glassverket IF Sportsplan for Glassverket IF Sportsplan, Glassverket IF 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Velkommen til Glassverket, vårt verdigrunnlag... 3 1.2 Organisasjonsplan for Glassverket idrettsforening...

Detaljer

Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy

Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy Hvordan virksomheten skal være for spillere i alderen 6 16 år Vår visjon Klæbu Innebandyklubb ønsker å tilby et positivt og inkluderende miljø der alle kan

Detaljer

STRATEGI FOR. Snarøya Sportsklubb

STRATEGI FOR. Snarøya Sportsklubb STRATEGI FOR Snarøya Sportsklubb 2019 2022 Hensikt med dokumentet Dette dokumentet er ment å uttrykke Snarøya Sportsklubbs visjon, virksomhetside, verdigrunnlag, hoved-mål og satsingsområder. Dokumentet

Detaljer

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER Vi må ta vare på hver eneste jente og gutt, fra de spenner skiene på bena og tar sine første, prøvende tak. Vi må ta vare på alle barn som i ren og utilslørt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

Barneidrettsansvarlig Dette må du vite som ny barneidrettstrener!

Barneidrettsansvarlig Dette må du vite som ny barneidrettstrener! Barneidrettsansvarlig Dette må du vite som ny barneidrettstrener! Av: Geir Owe Fredheim Publisert: 15.09.2016 Høsten er høysesong for rekruttering av nye trenere og ledere til barneidretten i Norge. I

Detaljer

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere Utvikling bestemmes av: Utøverens forutsetninger (arvelige / genetiske) Miljøets forutsetninger (det utøveren møter og formes av ) OLT s utviklingsfilosofi

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Familien er en viktig del av utviklingen til barn og unge i idretten.

Detaljer

Svømmeskole. Svømmetrening

Svømmeskole. Svømmetrening Åstveit svømmeklubb er idrettslag som har som mål å drive svømmeopplæring og svømmeaktiviteter og derigjennom utvikle svømmere til å bli dyktige konkurransesvømmere. Svømming skal være for alle og vi ønsker

Detaljer

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 Trener 1 Kursplanen bygger på Trenerløypa, som er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett. Trenerløypa består av fire nivå. På hvert nivå ligger

Detaljer

TRENERHÅNDBOK SOLA TURN 2016/2017

TRENERHÅNDBOK SOLA TURN 2016/2017 TRENERHÅNDBOK FOR SOLA TURN 2016/2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Velkommen... 3 Historikk... 3 Sola Turns formål... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlaget... 3 Regler for Sola Turn... 3 Vi ønsker

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

Idrettsglede for alle

Idrettsglede for alle VESTBYEN VE ST BY E N Idrettsglede for alle Kom bli med og svøm! Allianseklubb til Vestbyen Idrettslag, stiftet 6.4.1921 IL Visjon Idrettsglede for alle Vestbyen IL Svømming ønsker å være en breddeklubb,

Detaljer

Retningslinjer for barne- og ungdomsinnebandy

Retningslinjer for barne- og ungdomsinnebandy Retningslinjer for barne- og ungdomsinnebandy Hvordan virksomheten skal være for spillere i alderen 6-16 år Vår visjon Klæbu Innebandyklubb ønsker å tilby et positivt og inkluderende miljø der alle kan

Detaljer

Vedlegg til Alta IF Langrenn Sportsplan

Vedlegg til Alta IF Langrenn Sportsplan Vedlegg til Alta IF Langrenn Sportsplan Retningslinjer for foreldre/foresatt Respekter klubbens arbeid. Det er frivillig å være medlem, men er du med følger du våre regler. Engasjer deg, men husk at det

Detaljer

Hvorfor er DNB Idrettsleker en kjempemulighet for klubbene?

Hvorfor er DNB Idrettsleker en kjempemulighet for klubbene? Hvorfor er DNB Idrettsleker en kjempemulighet for klubbene? - Vinn-vinn for alle parter Alle friidrettsklubber og fleridrettslag i Norge har fått tilbud om å arrangere DNB Idrettsleker. Mange kjenner tilbudet

Detaljer

Retningslinjer mot seksuell trakassering

Retningslinjer mot seksuell trakassering Retningslinjer mot seksuell trakassering Vedtatt av forbundsstyret 9. april 2018 Innhold Trygge møteplasser sterkere organisasjon... 3 Innledning... 4 1. Regler for oppførsel... 4 2. Varslingsrutiner (system

Detaljer

Det handler om respekt, ikke sant? FUVO.NO. FAIR PLAY i klubben vår

Det handler om respekt, ikke sant? FUVO.NO. FAIR PLAY i klubben vår Det handler om respekt, ikke sant? FUVO.NO FAIR PLAY i klubben vår Foreldre og foresatte Foresatte og foreldre er en veldig viktig ressurs for spillere, lagene og klubben. Det forventes også at dere bidrar

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Hva skal idrettslaget gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte

Detaljer

MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLAKTIVITETEN I Orkdal Idrettslag

MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLAKTIVITETEN I Orkdal Idrettslag MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLAKTIVITETEN I Orkdal Idrettslag Vedtatt i styret for OIL Håndball 3. April 2017 Revidert 10. September 2018 Fair-play Begeistring Innsatsvilje Respekt Hovedmål; Bredde

Detaljer

Sportsplan for Nordby IL!

Sportsplan for Nordby IL! Sportsplan for Nordby IL! Dette er den overordnede sportsplanen for idrettslaget og omhandler verdier og målsetninger. De enkelte gruppene i Idrettslaget skal etter behov utarbeide egen sportsplaner, som

Detaljer

Forslag til organisering av barneidretten

Forslag til organisering av barneidretten Forslag til organisering av barneidretten Sammendrag: Den nedsatte arbeidsgruppa har fått i mandat fra årsmøtet i SIL til å utrede ny organisering av barneidretten i idrettslaget. Gruppa foreslår følgende

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Fair Play Handlingsplan. For MFK Bredde

Fair Play Handlingsplan. For MFK Bredde Fair Play Handlingsplan For MFK Bredde Mai 2011 Innhold Innledning... 3 Tilbud til alle... 4 Alle må bidra... 4 Til deg som spiller... 4 Til foresatte, foreldre og besteforeldre... 5 Til trenere og ledere...

Detaljer

F.I.L Trenere og oppmenn

F.I.L Trenere og oppmenn F.I.L Trenere og oppmenn 1 Retningslinjer for trenere SOM TRENER I SKAL DU BIDRA TIL: Mestring, selvstendighet og tilhørighet for utøveren Positive erfaringer med trening og konkurranse Å fremme et godt

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Mange foreldre ønsker å bidra til at deres barn får ta del i et godt

Detaljer

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017 Aktivitetslederkurs Høsten 2017 Pensum Presentasjon av kurset Forstå og vite hva god barneidrett er ( i sammenheng med Idrettens verdigrunnlag, Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter)

Detaljer

Bestemmelser, Langrenn for barn:

Bestemmelser, Langrenn for barn: Gjennomgått, revidert og godkjent på LKs Fagmøte juni 2008. Mindre revisjon Fagmøte juni 2014 Endringer med rød/kursiv Bestemmelser, Langrenn for barn: Disse bestemmelser og retningslinjer gjelder langrenn

Detaljer

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten Idrettsernæring Idrettsernæring omfatter både kostholdet i hverdagen samt prestasjonsernæringen før,

Detaljer

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter.

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter. Foreldremøte 3/6 Agenda for møte Lite motiverende resultater i vår sesongen, varierende engasjement på trening som resulterer i ulike ferdigheter på gutta. Det er også ulikt ønske om hvor mye tid man ønsker

Detaljer

Sammen blir vi best. Inkluderende Trygge Entusiastiske Stolte. Et mangfold av tilbud på alle ferdighetsnivåer VIRKSOMHETSIDÉ

Sammen blir vi best. Inkluderende Trygge Entusiastiske Stolte. Et mangfold av tilbud på alle ferdighetsnivåer VIRKSOMHETSIDÉ SAMMEN BLIR VI BEST VISJON Sammen blir vi best Visjonen er til for ansatte, trenere, utøvere, foreldre og frivillige. Den skal bidra til at Njård fremstår med én identitet. For å omsette visjonen til handling

Detaljer

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Ansvarlig: Leder svømming og leder vannpolo Gjelder fra 28.08.13 Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Formål Formålet med disse levereglene er å tydeliggjøre de forventninger og krav som stilles

Detaljer

FORELDREMØTE REKRUTTER

FORELDREMØTE REKRUTTER Referat fra FORELDREMØTE REKRUTTER 1-4 klasse 14. oktober 2014 TRENERE 1-2 klasse trenere: Jone, Martin, Cecilie og Elisabeth. Kontaktperson Jone: jone.staveland@getmail.no 3. klasse trenere: Linh, Elisabeth,

Detaljer

Jardar Strategiarbeid 2016

Jardar Strategiarbeid 2016 Jardar Strategiarbeid 2016 Visjon for Jardar Jardar klubben for idrettsglede, fellesskap og vennskap Idrettsglede - Glede for alle, gir idrettslige prestasjoner, personlig vekst Fellesskap - Alle bidrar,

Detaljer

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball

IL VAREGG. Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball IL VAREGG JUNIORGRUPPEN Retningslinjer for trening og administrasjon av aldersbestemt fotball Utarbeidet og vedtatt av juniorstyret høsten 1999 ORGANISASJON Juniorstyret er underlagt klubbens hovedstyre

Detaljer

Antidopingpolicy for idrettslag:

Antidopingpolicy for idrettslag: Antidopingpolicy for idrettslag: Nittedal Idrettslag Rent Idrettslag Forebyggende antidopingarbeid Utviklet av Stiftelsen Antidoping Norge i samarbeid med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Sprek, sunn og spenstig!

Sprek, sunn og spenstig! Sprek, sunn og spenstig! Rusforebygging i breddeidretten - fokus på barn og unge i breddefotballen Paul Gabor Rådgiver KoRus Trondheim 18. okt. 2012 1 2 Sprek, sunn og spenstig! Trondheim 18. okt. 2012

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt

Detaljer

FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG

FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er gøy. Det er trenere, ledere og foreldre som skal være med å skape denne idrettsgleden. For å skape denne idrettsgleden

Detaljer

HOLDNINGSAVTALE MELLOM

HOLDNINGSAVTALE MELLOM HOLDNINGSAVTALE MELLOM NAMSOS IL FOTBALL OG.. NAMSOS IL FOTBALL OM VERDIER OG HOLDNINGER * I NIL FOTBALL skal vi støtte og styrke hverandre, og være positive! * I NIL FOTBALL skal vi gjøre hverandre gode!

Detaljer

BK-SVØMMING ETISKE RETNINGSLlNJER (vedtatt på årsmøtet 12.03.2013)

BK-SVØMMING ETISKE RETNINGSLlNJER (vedtatt på årsmøtet 12.03.2013) BK-SVØMMING ETISKE RETNINGSLlNJER (vedtatt på årsmøtet 12.03.2013) Hva er etikk? Etikk eller moral handler om hva vi gjør. Hva som er grunnleggende rett eller galt, godt eller dårlig. Det er skrevne og

Detaljer

Idrettsskolen. Generell rammeplan

Idrettsskolen. Generell rammeplan Idrettsskolen Generell rammeplan 08.08.2014 Prosjektgruppa for idrettsskolen Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hvorfor idrettsskole?... 2 3 Hovedprinsipper for idrettsskolen... 2 3.1 Generelt om planlegging for

Detaljer

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Hva skal idrettslaget gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte

Detaljer

FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT

FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT FAIR PLAY - PLAN FOR IL SØYA FOTBALL Felles spilleregler det handler om RESPEKT Dokumentet skal gjennomgås før sesongstart sammen med trenere/lagleder, spillere og foreldre. Planen revideres hvert år og/eller

Detaljer

STARTKONTINGENTEN I KM.

STARTKONTINGENTEN I KM. STARTKONTINGENTEN I KM. Kretstinget 2012 vedtok følgende startkontingent i KM for tingperioden: KM jenter og gutter, 11-19 år : Kr. 70,- pr. øvelse KM senior/junior og veteran : " 80,- " " KM mangekamp,

Detaljer

Målsettinger. Overordnede mål

Målsettinger. Overordnede mål Retningslinjer for foreldre på lukkede partier Målsettinger Overordnede mål Hovedmålet for Hammer Turn er å gi medlemmene, uansett alder og kjønn, et best mulig tilpasset sportslig tilbud. Klubben er en

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

ABC-Lagleder FUTSAL barn. 5. Oktober 2015

ABC-Lagleder FUTSAL barn. 5. Oktober 2015 ABC-Lagleder FUTSAL barn 5. Oktober 2015 Velkommen! Knut Norstrøm Tore Bråteng Tone Holm Dagsvold Serie og kamp. adm Daglig leder Klubbutvikler Program NFF verdigrunnlag Hvorfor lagleder? Administrativ

Detaljer