Bruk av IKT i skolen. Lærerundersøkelsen

Transkript

1 Bruk av IKT i skolen Lærerundersøkelsen 21. mai 2010

2 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen ved Buskerud fylkeskommune. Det overordnede målet med undersøkelsen var å få kunnskap om læreres bruk av IKT i skolearbeidet, samt avdekke kompetansebehov og utfordringer. De metodiske og faglige valgene, bl.a. valg av respondenter og utforming av undersøkelsesdesign, er gjort med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har lærere ved videregående skoler i Buskerud vedrørende egen og elevenes bruk av bærbar PC (f.eks, læringsutbytte, nytteverdi og utfordringer) og tilgjengelig IKT ressurser (f.eks. It s Learning og web-tjenester), samt skolens IKT-infrastruktur (f.eks. helpdesk, drift og trådløst nettverk)?. Vi vil rette en særskilt takk til Kirsti Slettevoll og Aril Svinterud. Begge to har stilte sin tid til disposisjon i forbindelse med forberedelser til og gjennomføring av undersøkelsen. Uten disse engasjerte ressurspersonene fra fylkeskommunen og den videregående skolen i Buskerud hadde det blitt vanskelig å gjennomføre undersøkelsen og analysene i løpet av vinteren/våren Eventuelle spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Øystein Sørebø (oystein.sorebo@hibu.no evt ). Hønefoss, 21. mai 2010 Øystein Sørebø Førsteamanuensis 2

3 Hovedresultater 1. Bruk av IKT i undervisningssammenheng; Lærerne rapporterer at de bruker It s learning i forbindelse med administrering av innleveringer, tilbakemeldinger og underveisevalueringer ofte (ca. 50 sier de gjør dette veldig ofte). Det å utnytte webbaserte fagsider, digitale ordlister og å utvikle egne presentasjoner er noe de rapporterer at det gjør av og til. Utnyttelsen av pedagogisk programvare, interaktive medier og diskusjonsforum forekommer derimot sjelden (mellom 50 og 60 gjør aldri dette). 2. Tilgangen på fagnettsteder; Lærerne er litt enig i at det finnes fagsider tilpasset eget fagområde (58 er enig i dette) og dette gjelder uavhengig av om vi snakker om språkfag eller realfag. De er også litt enig i at fagnettsteder er godt egnet i undervisningssammenheng, samt at de fleste lærerne benytter Internett og fagnettsteder i undervisningen. 3. Bruk av deltakerdrevne og interaktive webtjenester; Lærerne oppgir at de bruker Wikipedia og YouTube flere ganger i semesteret (mellom 10 og 20 rapporterer at de aldri gjør det). Samskrivningsverktøy, nettsamfunn (for lærere) og blogg bruker de sjelden (mellom 50 og 60 bruker aldri disse tjenestene). Facebook, Flickr og Twitter er det relativt få som bruker (mellom 75 og 90 bruker aldri disse tjenestene). 4. Strategier for bruk av IKT i undervisningen; Lærerne rapporterer at de jevnlig ber elevene legge ned lokket på PC-en (79 ). De oppgir også at de er tar grep om PCbruk i klasserommet, dvs. planlegger bruken og styrer den gjennom undervisningsopplegget (58 ). Relativt få praktiserer elevmedvirkning og ansvar for egen læring i forbindelse med bruk av IKT (kun 18 er enig i at dette praktiseres). 5. Informasjonskompetanse og digital dømmekraft; Lærerne er i hovedsak litt enig i at de vektlegger kildehenvisninger, kildekritikk, personvern, m.m. i egen undervisning (mellom 50 og 70 er enig i at de vektlegger dette). Unntaket er publiseringsteknikk (kun 32 er enig i at de vektlegger dette). 6. Effekter av IKT-bruk på elevenes læring og motivasjon; Lærerne synes at elevenes bruk av bærbar PC i klasserommet har ført til nye måter å jobbe med fag på, samt at det muliggjør nye læringsstrategier (mellom 50 og 60 er enig i dette). Vi kan kanskje si det slik at lærerne ser at IKT kan skape nye muligheter for læring. I 3

4 kontrast til dette er lærerne usikker på om svake og middel flinke elever får et bedre læringsutbytte gjennom bruk av PC, samt om elevene får et mer reflektert forhold til fagets problemstillinger (kun et sted mellom 10 og 15 er enig i dette). Sammenligner vi lærerundersøkelsen (se tabell 9) med elevundersøkelsen (se tabell 10) på dette området, ser vi f.eks. at både lærere og elever mener at IKT bidrar til at det faglige innholdet i undervisningen er mer oppdatert (47 av lærerne er enig og 54 av elevene). Imidlertid er det en viss kontrast mellom hva lærerne mener og elevene mener når det kommer til hvorvidt IKT stjeler tid fra det faglige. 45 av lærerne mener det er slik, mens kun 30 av elevene mener det er slik. 7. Støttefunksjoner og kompetanseutvikling; Lærerne er relativt enig om at kompetansen deres har utviklet seg, f.eks. gjennom prøving og feiling, de siste årene (66 mener det er slik). De er litt enig i at ledelsen ved skolene er opptatt av, samt legger til rette for, deres faglig pedagogiske IKT-kompetanse (mellom 30 og 40 er enig i at ledelsen legger til rette for dette). De uttrykker at de er usikker på hvorvidt de får dekket sitt behov for faglig-pedagogisk IKT-kompetanse (kun 32 er enig i at de får dekket dette behovet). Tilslutt er det 64 som er uenig i at de har vært involvert i utvikling av skolens IKT-plan. Det er viktig at dette sees opp mot ledernes rapportering av status når det gjelder støtte og kompetanseutvikling. Sammenligner vi tabell 2 og figur 1 i lederundersøkelsen med tabell 10 i lærerundersøkelsen vil vi se en viss kontrast i hvordan man opplever dette. 8. Forskjeller mellom skoler og opplæringsprogram; Vi fant ingen vesentlige forskjeller mellom for eksempel bruk av IKT i undervisningssammenheng, samt bruk av webtjenester og It s learning, når vi sammenlignet yrkesfag og studieforberedende. Når vi sammenlignet skoler fant vi noen relativt små forskjeller. Gol, Hønefoss og St. Hallvard ligger et hakk foran øvrige skoler hva gjelder gjennomsnittsskår på en rekke variabler (se tabell 11). Gol og St. Hallvard skilte seg også fra de øvrige skolene i 2009 undersøkelsen, mens Hønefoss kommer bedre ut i årets undersøkelse enn i fjor årets. 4

5 Rapportering av resultater Totalt deltok 730 lærere i undersøkelsen; ca. 100 flere lærere enn i Av tabell 1 ser vi kjønnsfordelingen i det totale utvalget, samt fordelingen på yrkesfag versus studieforberedende. I tabell 2 viser vi aldersfordelingen, både totalt og i relasjon til studieretning. Tilslutt viser vi i tabell 3 antall svar og svarprosent per skole. Tabell 1: Kjønnsfordeling Antall Prosent Yrkesfag Prosent Studief. Prosent Mann , , ,6 Kvinne , , ,4 Som vi ser av tabell 1 er kjønnsfordelingen i yrkesfagene tilnærmet lik kjønnsfordelingen i studieforberedende. Tabell 2: Aldersfordeling Totalt Yrkesfag Studieforb. 30 år og yngre år og eldre Som vi ser av tabell 2 er hovedandelen av lærerne mellom 40 og 60 år. Aldersfordelingen i yrkesfagene er tilnærmet lik aldersfordelingen i studieforberedende. Populasjonen er alle lærere som underviser i den videregående skolen i Buskerud. Eneste mulighet for et representativt utvalg hadde vært å identifisere hele populasjonen for deretter å foreta et randomisert utvalg der hvert subjekt har samme sannsynlighet for å bli trukket ut (evt. undersøkt hele populasjonen). Dette er vanskelig å gjennomføre i praksis. Denne undersøkelsen har det vært frivillig å besvare, noe som betyr at vi ikke kan påberope oss representativitet med 100 sikkerhet. Imidlertid taler normalfordelte data, kjønns- (dvs. ca 50 fra hvert kjønn), fag- (dvs. gjenspeiler omtrentlig størrelsen på faggruppene) og skolerepresentasjonen (dvs. gjenspeiler omtrentlig størrelsen på skolene) for representative data. 5

6 Tabell 3: Fordeling på skoler Skole Antall Svarprosent Drammen Eiker Gol Hønefoss Kongsberg Lier Numedal Ringerike Rosthaug Røyken St. Hallvard Ål Åssiden Som vi ser av tabell 3 er forskjellen mellom den skolen som har høyest svarprosent (91) og den som har lavest svarprosent (40) relativt stor. Gjennomsnittelig svarprosent er 58, noe som indikerer god oppslutning om undersøkelsen. 6

7 Tabell 4: Bruk av IKT i undervisningssammenheng Merk: Det lærerne bruker mest står øverst og det de bruker minst står nederst. Jeg administrerer innleveringer på elevarbeider ved hjelp av It's learning Jeg administrerer tilbakemeldinger og underveisvurdering til elevene mine ved hjelp av It's learning Jeg ber elevene hente fagstoff fra Internett i timene mine Jeg utvikler presentasjoner hvor tekst og illustrasjoner inngår Jeg lager undervisningsopplegg der bruk av Internettbaserte fagsider inngår (for eksempel NDLA, lokus.no og naturfag.no) Jeg gjennomfører prosjekter der elevene aktivt bruker digitale ressurser i gjennomføringen (f.eks. der elevene bruker blogg eller Wiki, samt presenterer resultater ved bruk av presentasjonsprogram) I forbindelse med min undervisning slår elevene opp betydningen av ord i digitale ordlister eller på internett (for eksempel IFinger) Jeg utvikler presentasjoner hvor film, lyd eller nettsider inngår Som en del av undervisningsopplegget mitt lar jeg elevene jobbe med PC-basert pedagogisk programvare (f.eks. datastøttet matematikk, realfagspakken og språkprogrammer som Learn to Speak) Jeg lager undervisningsopplegg der interaktivitet mellom elev-elev og/eller lærer-elev finner sted gjennom bruk av sosiale medier (f.eks samskriving i Google Doc, Wiki, eller It's learning) Jeg lager og administrerer undervisningsopplegg der bruk av diskusjonsforum inngår (f.eks. gjennom bruk av It's learning) Gj.snitt Veldig ofte Aldri Yrkesf. Studief. 1, ,75 1,73 2, ,98 2,08 2, ,32 2,36 2, ,5 2,5 3, ,05 2,95 3, ,05 3,01 3, ,28 2,99 3, ,2 3,13 3, ,98 3,77 3, ,85 3,94 4, ,28 4,27 1= Veldig ofte, 2=Ofte, 3=Av og til, 4=Sjelden, 5=Aldri Vi ser at lærerne oppgir at de administreres innleveringer av elevarbeider gjennom It s learning Ofte til Veldig ofte (så mye som 58 sier de gjør dette veldig ofte), og de gir Ofte 7

8 tilbakemeldinger og underveisvurderinger til elevene ved hjelp av It s learning (44 sier de gjør dette veldig ofte). Lærerne sier videre at de Sjelden til Aldri lager og administrerer diskusjonsforum eller lager interaktive undervisningsopplegg (Ca. 50 sier at de aldri gjør dette). De jobber også Sjelden med PC-basert pedagogisk programvare (43 rapporterer at de aldri gjør dette). Når det gjelder spørsmålet om bruk av internettbaserte fagsider og spørsmålet om bruk av internett for å slå opp betydningen av ord finner vi de største standardavvikene i svarene (standardavvik på ca. 1,33), noe som tyder på at det er større variasjon mellom lærerne på disse områdene enn når det gjelder annen bruk av IKT i undervisningen. Det er ingen tydelige forskjeller i bruken til lærere fra yrkesfaglige studieprogram og lærere fra studieforberedende program. Bruk av disku.forum Bruk av sos.medier Web 2.0 Bruk pedagogisk programv. Lager presentasjoner Hente fagstoff via Internett Tilbakemeld./evalu. via Its'L Adm. elevarb. via Its'L Grunnleggende ItsL Aldri Sjelden Av og til Ofte Veldig ofte Figur 1: Sentrale elementer fra tabell 4 Skalaen er snudd av hensyn til illustrasjonen 8

9 Tabell 5: Vurdering av tilgang på pedagogiske fagnettsteder Det finnes flere gode fagsider tilpasset mitt fagområde Internett og fagnettsteder egner seg godt for bruk i undervisningssammenheng innen mitt fagområde De fleste lærere innen mitt fagområde benytter Internett og fagnettsteder i undervisningen De fleste forlagene har gode internettbaserte tilbud (fagnettsteder, hjemmesider) for mitt fagområde Det finnes aktive "lærerdrevne" internettjenester innen mitt fagområde (del og bruk tjenester, diskusjonsforum etc.) NDLA har gode læringsressurser i mitt fag Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Språkfag 1 Realfag 4, ,83 4,79 4, ,68 4,21 4, ,64 4,07 4, ,67 4,62 3, ,36 3,86 3, ,97 3,63 1= Veldig uenig, 2=Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Vi ser at lærerne er Litt enige til enige i at det finnes gode fagsider tilpasset den enkeltes fag (58 er enige i dette). Innen både realfag og språkfag er lærerne mer Enige i denne påstanden, enn det totale gjennomsnittet. Ser vi noe mer detaljert på forskjellene mellom fag så tyder funnene på at lærere i språkfag i noe større grad mener (Litt enig til enig) at bruk av internett og fagnettsteder egner seg i undervisningssammenheng enn kollegaer med andre fag. Språklærerne er dessuten Litt enige til enige i at de fleste kolleger med samme fagfelt benytter internett og fagnettsteder i undervisningen, og de er Litt enige til enige i at det finnes aktive lærerdrevne internettjenester for språkfag. Vi har ikke analysert andre fag enn språk og realfag for seg. 1 Det er viktig å merke seg at dette er hovedgrupper som skjuler detaljer vedrørende engelsk versus andre fremmedspråk som tysk og spansk, samt naturfag versus mattematikk. Se elevundersøkelsene for mer detaljer vedrørende disse mer detaljerte forskjellene. 9

10 Kan brukes i mitt fag Altså kjenner vi til utvalget av... Kollegaene mine bruker Forlag har tilbud i mitt fag Gode lærerdrevne tilbud fins NDLA har gode læringsress Veldig uenig Uenig Litt uenig Litt enig Enig Veldig enig Figur 2: Elementene fra tabell 5 dvs. hvordan vurderes tilbudet av fagnettsteder 10

11 Fins fagsider i mitt fag Kan brukes i mine fag Kollegaene mine bruker Forlag har tilbud i mitt fag Her mener vi det samme... Her er det litt forskjell på hva vi mener... Realfag Språkfag Gode lærerdrevne fins NDLA har gode læringsress Veldig uenig Uenig Litt uenig Litt enig Enig Veldig enig Figur 3: Elementene fra tabell 5 dvs. hvordan er forskjellen på realfag og språkfag? Tabell 6: Bruk av deltagerdrevne og interaktive webtjenester Gj.snitt Hver dag Aldri Mann Kvinne Sign. forskjell Wikipedia 3, ,13 2,97 ja YouTube 3, ,55 3,34 ja Andre 3, ,97 3,83 nei Samskrivingsverktøy (f.eks Google 4, ,16 4,06 nei Documents eller Wiki) Nettsamfunnet "Del og bruk" for 4, ,47 4,36 nei lærere (d&b) Blogger (leser blog/skriver blog) 4, ,53 4,30 ja Facebook 4, ,65 4,51 ja Flickr 4,66 0,5 78 4,70 4,63 nei Twitter 4, ,85 4,82 nei 1=Hver dag, 2= Hver uke, 3=Flere ganger i semesteret, 4=Sjelden, 5=Aldri Vi ser at interaktive Webtjenester er lite brukt i læringsarbeidet. Wikipedia og YouTube benyttes Flere ganger i semesteret til Sjelden, men et forholdsvis høyt standardavvik (ca. 1,10), sammenlignet med de andre webtjenesten (ca. 0,90), tyder på at det er en del spredning 11

12 (dvs. at enkelte lærere benytter disse tilbudene mer enn gjennomsnittet mens andre benytter det mindre enn gjennomsnittet). De andre deltagerdrevene webtjenestene benyttes Sjelden eller Aldri (over 50 bruker aldri samarbeidsorienterte web-tjenester), her er standardavviket mindre, noe som tyder på at dette er typisk for hele gruppen lærere. Vi har sett på om det er forskjell på kvinnelige og mannlige lærere når det gjelder bruk av de interaktive webtjenestene. Vi finner at kvinner rapporterer litt høyere bruk enn menn, forskjellene er små men allikevel statistisk signifikante på 4 av de 9 utsagnene. Størst forskjell finner vi på bruk av Wikipedia og YouTube. Wikipedia YouTube e-leksikon GooD/Wiki Facebook Flickr Kommunikasjon og samarbeid Twitter Aldri Sjelden Flere ganger i Hver uke Hver dag semesteret Figur 4: Sentrale elementer fra tabell 6 Skalaen er snudd av hensyn til illustrasjonen 12

13 Tabell 7: Strategier rundt bruk av digitale verktøy i undervisningen Jeg ber elevene jevnlig om å "legge ned lokket" på PC-en i undervisningssammenheng Jeg veileder mine elever når de bruker internett og brukerprogrammer i undervisningssammenheng Jeg planlegger elevenes IKT bruk i forhold til læreplanenes kompetansemål Elevenes bruk av bærbar PC i klasserommet styrer jeg gjennom et undervisningsopplegg der formålsrettet PC-bruk inngår Jeg praktiserer elevmedvirkning i forbindelse med elevenes bruk av IKT i klasserommet (dvs. elevene har reell innflytelse på hvordan PC-en skal brukes i faget mitt) Jeg praktiserer ansvar for egen læring i forbindelse med elevenes bruk av PC-er (dvs. hver elev må selv ta ansvar for hvordan IKT skal brukes) Gj. snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Mann Kvinne Sign. forskjel l 5, ,89 5,15 ja 4, ,46 4,66 ja 4, ,33 4,64 ja 4, ,26 4,58 ja 3, ,56 3,59 nei 3, ,34 3,01 ja 1=Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Det er en ganske stor spredning på svarene under denne kategorien (dvs. standardavviket er rundt 1,20 for alle påstandene), noe som tyder på at det er individuelle forskjeller fra lærer til lærer. Lærerne er mer enn Enige i at elevene får beskjed om å legge ned lokket på PC-ene sine med jevne mellomrom (79 er enig i dette). De er også Litt enige til Enige i at de veileder elever på internettbruk (64 er enig), at de planlegger elevenes IKT bruk og at de styrer bruken av den bærbare PC-en i klasserommet (58 er enig). Når det gjelder elevmedvirkning og ansvar for egen læring, i forbindelse med bruk av IKT, er lærerne Litt uenige til Litt enige i at dette er noe de praktiserer (kun 18 er enig i at de praktiserer dette). Det er signifikant forskjell på hvordan de kvinnelige og mannlige lærerne svarer på 5 av 6 av disse spørsmålene. Vi ser at kvinner i større grad er enige i at de tar styring over IKT bruken, 13

14 og at de planlegger bruken og veileder elevene. De er imidlertid mer uenig enn menn i at de praktiserer ansvar for egen læring i forbindelse med IKT bruk i undervisningen. Legge ned lokket Aktiv veiledning Planlegger & læreplan Styres elevenes Pc-bruk av læreren? Pc-bruk iht underv.oppl. Elevmedvirkning Ansvar egen læring Har elevene innflytelse på undervisningsstrategien? Veldig uenig Uenig Litt uenig Litt enig Enig Veldig enig Figur 5: Elementene fra tabell 7 dvs. lærernes strategier for PC-bruk 14

15 Tabell 8: Vektlegging av informasjonskompetanse/digital dømmekraft I min undervisning vektlegger jeg: Kildehenvisninger (drøfte hvorfor det er påkrevet å henvise til opphav når man bruker informasjon fra nettet) Kildekritikk (drøfte hvilken informasjon man kan stole på) Informasjonsinnhenting (vise effektive søk og identifisering av relevant informasjon) Personvern (drøfte hvilke personlige opplysninger man ikke uten videre bør registrere/oppgi på nettet) Presentasjonsteknikk (hvordan informasjon kan organiseres og presenteres i et presentasjonsverktøy) Nettvett (komme inn på temaer som faren ved å gi fra seg personlig informasjon i e-post eller gjennom chatting) Publiseringsteknikk (vise hvordan for eksempel bruk av topp/bunntekster, sidenummerering, overskrifter, innholdsfortegnelser, bilder og illustrasjoner) Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Mann Kvinne Sign. forskjell 4, ,25 4,78 ja 4, ,13 4,63 ja 4, ,07 4,45 ja 4, ,02 4,46 ja 4, ,99 4,48 ja 4, ,96 4,44 ja 3, ,48 3,94 ja 1=Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Lærerne rapporterer at de er Litt enige til Enige i de fleste av disse utsagnene. Vi ser også at ca. 50 er enig i at de vektlegger informasjonskompetanse/digital dømmekraft, unntaket er publiseringsteknikk. Det er statistisk signifikant forskjell på svarene fra menn og kvinner, og det er kvinnene som sier at de har vektlagt informasjonskompetanse/digital dømmekraft høyest i sin undervisning (ca en halv grad høyere på alle utsagnene, noe som er forholdsvis mye). Det er publiseringsteknikk som har blitt minst vektlagt, mens det har vært størst fokus på bruk av kildehenvisninger og kildekritikk. Standardavviket er imidlertid ganske stort, noe som kan bety et visst sprik i svarene. 15

16 Tabell 9: Effekter på elevenes læring og motivasjon IKT i undervisning: Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Mann 2 Kvinne Sign. forskjell har ført til nye måter å jobbe 4, ,36 4,74 ja med faget mitt på gir elevene flere innganger til 4, ,12 4,54 ja læring av faget mitt (jf. læringsstrategier) bidrar til at det faglige innholdet 4, ,01 4,41 ja i undervisningen er mer oppdatert stjeler tid fra det rent faglige 4, ,28 4,40 nei gjør læringskurven brattere for 3, ,68 3,67 nei de svake elevene (det blir mye å forholde seg til) bidrar til et positivt læringsmiljø 3, ,34 3,71 ja leder til at elevene blir mer 3, ,32 3,64 ja interesserte i faget hever kvaliteten på elevenes 3, ,26 3,56 ja læring gjør at elevene lærer mer om 3, ,37 3,19 nei IKT enn om det faget jeg underviser gir faglig svake og middels flinke elever et bedre læringsutbytte elevene får et mer reflekterte/kritiske forhold til fagets problemstillinger styrker elevenes evne til å samarbeide med hverandre (f.eks. gjennom bruk av web 2.0) 3, ,09 3,33 ja 3, ,98 3,37 ja 2, ,97 2,96 nei 1=Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Vi ser at lærerne er Litt enige til Enige i at elevenes bruk av bærbare PC-er i klasserommet har ført til nye måter å jobbe med faget på (60 er enig i dette). De kvinnelige lærerne er signifikant mer enige i dette utsagnet enn sine mannlige kolleger. Videre er lærerne Enige i at bruk av bærbar PC gir elevene flere innganger til læring av fagstoff og bidrar til at det faglige innholdet er mer oppdatert (ca. 50 er enig). I sterk kontrast til dette er de også Enige til Litt enige i at bruk av bærbar PC stjeler tid fra det rent faglige og at læringskurven blir brattere 2 I tillegg til kjønnsforskjeller har vi for eksempel også sett på aldersforskjeller uten at vi fant at alder var av betydning for lærernes evaluering. 16

17 for de svake elevene (henholdsvis 45 og 28 er enig i dette). De er Litt uenige til Litt enige i at bærbar PC bidrar til et positivt læringsmiljø (henholdsvis ¼ er enig og ¼ uenig), leder til at elevene blir mer faglig interesserte og hever kvaliteten på elevenes læring. De er også Litt uenige i at bruk av bærbar PC gjør at elevene lærer mer IKT enn fag. Nest siste og siste påstand i tabell 9 viser at de er Litt uenige i at bærbar PC styrker elevenes samarbeid og refleksjon rundt fagets problemstillinger (henholdsvis 40 og 32 er uenig). De er heller ikke enige, men Litt uenig, i at bærbar PC gir de svake og middels flinke elevene et bedre læringsutbytte. Vi finner en signifikant forskjell på hvordan kvinnelige og mannlige lærere svarer på alle de positivt ladede utsagnene om konsekvenser av bruk av bærbar PC. På disse utsagnene er kvinner signifikant mer enige (litt under en halv grad) enn menn, unntatt når det gjelder elevenes evne til å samarbeide. Når det gjelder de negative konsekvensene av bruk av bærbar PC ser vi ingen forskjeller i mening mellom kjønn. Et forholdsvis høyt standardavvik (ca. 1,25) på alle utsagnene tyder på individuelle forskjeller. Gitt nye arbeidsmetoder Flere læringsstrategier IT-bruk skaper Variasjon! Hever læringskvaliteten Svake får bedre læring Blir mer faglig reflektert En viss usikkerhet? Styrker elevsamarbeid Veldig Uenig Litt Litt Enig Veldig uenig uenig enig enig Figur 9: Utvalgte elementene fra tabell 7 dvs. positive lærings og motivasjon påstander 17

18 Stjeler tid fra faget Ja, for så vidt... Ugunstig for svake Lærer mest IKT Nei, for så vidt ikke Veldig Uenig Litt Litt Enig Veldig uenig uenig enig enig Figur 10: Utvalgte elementene fra tabell 7 dvs. negative lærings og motivasjon påstander 18

19 Tabell 10: Støttefunksjoner og kompetanseutvikling Min faglig-pedagogiske IKTkompetanse har utviklet seg betydelig de siste 5 årene Jeg utvikler stadig min egen IKTkompetanse ved prøving og feiling Mine lærerkolleger er reelt interesserte i faglig-pedagogiske bruk av IKT Det diskuteres ofte fagligpedagogiske IKT-utfordringer blant mine lærerkolleger Ledelsen ved skolen er reelt opptatt av faglig-pedagogiske IKT-utfordringer i skolehverdagen Ledelsen legger til rette for utvikling av min fagligpedagogiske IKT-kompetanse Jeg kjenner godt til hovedmålsettingene i skolens IKT-plan Jeg får dekket mitt behov for faglig-pedagogiske IKTkompetanse 3 IKT-pilotene ved skolen inspirerer meg i min fagligpedagogiske bruk av IKT Jeg har vært involvert i utviklingen av skolens IKT-plan Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Mann Kvinne Sign. forskjell 4, ,63 4,87 ja 4, ,61 4,85 ja 4, ,17 4,48 ja 4, ,04 4,31 ja 3, ,82 4,14 ja 3, ,69 3,93 ja 3, ,67 3,78 nei 3, ,70 3,65 nei 3, ,31 3,59 ja 2, ,38 2,37 nei 1=Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Lærerne er Enige i at de har utviklet sin faglig-pedagogiske IKT-kompetanse betydelig de siste 5 årene (66 er enig), og at det er gjort gjennom prøving og feiling (67 er enig). Det er et lavt standardavvik (dvs. 1,00), sett opp mot de andre utsagnene (dvs. 1,30), noe som tyder på at dette synet er ganske typisk. Videre er de Litt enige i at lærerkolleger er reelt 3 Denne variabelen har vi sett i sammenheng med lærernes evaluering av effekten av IKT på elevenes læringsmotivasjon i tabell 9. Vi fant en svak sammenheng dvs. at lærere som får dekket sitt behov for fagligpedagogisk IKT-kompetanse har en tendens til å evaluere effekten av IKT mer positivt. 19

20 interessert i faglig-pedagogisk bruk av IKT (dvs. 48 er enig), at dette er noe som diskuteres ofte og at ledelsen er reelt opptatt av det og legger til rette for utvikling av den enkelte lærers faglig-pedagogiske IKT-kompetanse. De er Litt uenige til Litt enige i utsagnene som går på om de kjenner til hovedmålsettingene i skolens IKT plan (34 er enig) og at de får dekket sine behov for IKT faglig-pedagogiske kompetanseutvikling (29 er enig). Til slutt sier lærerne seg Litt uenige i at IKT-pilotene inspirerer til faglig-pedagogiske bruk av IKT (27 er uenig) og at de har vært involvert i utviklingen av skolens IKT-plan 4 (64 er uenig). De kvinnelige lærerne er stastistisk signifikant mer enig i de fleste utsagnene, med unntak av de som dreier seg om kjennskap til IKT planen, involvering i utvikling av denne og hvorvidt de får dekket sine behov for utvikling av sin faglig-pedagogisk IKT kompetanse. På disse tre utsagnene svarer de likt med sine mannlige kolleger. Størst standardavvik finner vi på utsagnene om involvering i skolens IKT plan, kjennskap til den og vurderingen av IKTpilotene, noe som betyr at det er større gjennomsnittlige avvik fra gjennomsnittsvaret på disse utsagnene (en større gruppe er mer fornøyd og en større gruppe er mindre fornøyd enn hva gjennomsnittet viser). 4 Dette stemmer godt med ledelsens vurderinger av at lærerne burde kjenne IKT-planen, men at de er usikre på om de faktisk gjør det (se ledelsesrapporten). 20

21 Tabell 11: Videregående skoler i Buskerud - En sammenligning av utvalgte variabler Skole (svarprosent) Bruk av Web tjenester Bruk av It s L Underv. i info. Bruk IKT i undervisning kompe- Lærernes holdning til IKT i IKT læringsmiljø Ledelsesstøtte til lærere Gj. snittlig skår tanse underv. Drammen (47) 1,90 0,95 1,37 4,18 3,48 4,13 3,98 2,86 Eiker (68) 2,00 0,80 1,45 4,23 3,86 4,10 4,02 2,92 Gol (56) 2,13 0,78 1,51 4,41 4,23 4,23 4,82 3,16 Hønefoss (67) 2,04 0,86 1,38 4,33 3,81 4,54 4,68 3,09 Kongsberg (48) 2,10 0,92 1,44 4,27 4,08 4,41 3,23 2,92 Lier (60) 2,06 0,81 1,43 4,33 3,89 4,29 3,79 2,94 Numedal (91) 1,71 0,76 1,06 3,93 3,85 3,95 3,75 2,72 Ringerike (58) 1,96 0,87 1,40 4,08 3,75 4,41 3,98 2,92 Rosthaug (51) 1,68 0,56 1,11 4,02 3,53 3,67 3,59 2,59 Røyken (66) 2,06 0,91 1,41 4,43 3,96 4,36 3,47 2,94 St. Hallvard (50) 2,13 0,95 1,54 4,12 4,00 4,45 4,39 3,08 Ål (40) 1,80 0,76 1,24 4,06 3,52 3,91 3,62 2,70 Åssiden (57) 2,01 0,67 1,30 4,34 3,67 4,13 3,82 2,85 Vi har sett på eventuelle forskjelle i totalskår på det vi opplever som viktige indikatorer for skolens suksess med IKT. Variablene er definert på følgende måte: - Bruk av IKT i undervisning representerer gjennomsnittskår fra elementene som inngår i tabell 4. - Bruk av web-tjenester representerer gjennomsnittskår fra elementene som inngår i tabell 6 (dvs. elementet Andre webtjenester er ikke inkludert). 21

22 - Bruk av Its L representerer gjennomsnittsskår fra måling av funksjonsbruken i It s Learning - Undervisning i informasjonskompetanse representerer gjennomsnittskår fra elementene som inngår i tabell 6 - Lærernes holdning til IKT er gjennomsnittsskår fra utvalgte påstander fra tabell 9 (dvs. påstand 2, 3, 4 og 5) - IKT læringsmiljø er gjennomsnittsskår på påstand 3 og 4 i tabell 10 - Ledelsesstøtte til lærerne er gjennomsnittsskår på påstand 5 og 6 i tabell 10 Som vi ser av tabellen er det små forskjeller i gjennomsnittsskår fra skole til skole. Allikevel kan det se ut til at Gol, Hønefoss og St. Hallvard ligger et hakk foran øvrige skoler hva gjelder gjennomsnittsskår. Gol og St. Hallvard skilte seg også fra de øvrige skolene i 2009, mens Hønefoss kommer bedre ut i år enn i fjor. Når vi leser tallene i tabell 11 så må vi lese dette som lærernes situasjonsopplevelse. Elevenes og ledernes opplevelse av situasjonen kan være noe forskjellig fra lærernes. 22