UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 0100V Grunnleggende kjemi i naturfag Eksamensdag: 9. desember 2016 Tid fr eksamen: (4 timer) Oppgavesettet er på 3 sider pluss vedlegg Vedlegg 1: Frmelark Vedlegg 2: Peridesystemet Vedlegg 3: Kmpetansemål fr Læreplan i naturfag Vedlegg 4: Frsøksbeskrivelse til frsøket Ammniakk Vedlegg 5: Oppgave flervalgsppgaver Tillate hjelpemiddel: Gdkjent kalkulatr Kntrller at ppgavesettet er kmplett før du begynner å besvare ppgavene Oppgave 1 teller 40 % av den ttale pengsummen. Oppgave 1 30 flervalgsppgaver Se vedlegg 5, avkrysses g legges ved besvarelsen. Oppgave 2 (6 peng) a) Hva er ph i en 0,2 ml/l NaOH løsning? Vis utregning. (3 peng) b) Hvr mye bariumhydrksid må du veie inn fr å lage 100 ml løsning med ph = 12,8? Vis utregninger. (3 peng) 1

2 Oppgave 3 (6 peng) a) En natriumhydrksidløsning nøytraliseres med saltsyre. Beskriv reaksjnen sm skjer med reaksjnslikning. (3 peng) b) Frklar frskjellen på sterke g svake syrer. (3 peng) Oppgave 4 (5 peng) I vanlige alkaliske batterier består den ene halvcellen av MnO 2 pulver. Ved mderat strømfrbruk blir MnO 2 blant annet mdannet til Mn 2 O 3. a) Sett ksidasjnstall på de t manganfrbindelsene, MnO 2 g Mn 2 O 3. (2 peng) b) Skjer denne reaksjnen på batteriets psitive eller negative pl? Begrunn svaret ditt. (3 peng) Oppgave 5 (7 peng) Galvanisk celle med jernelektrde i Na 2 SO 4 - løsning, g kbberelektrde i CuSO 4 løsning. Mellm halvcellene er det en saltbr med Na 2 SO 4 (aq). I den ytre kretsen er det kblet inn et amperemeter. a) Hva er negativ elektrde g psitiv elektrde i den galvaniske cellen sm vises i figuren ver? Begrunn svaret. (2 peng) b) Beskriv med likninger halvreaksjnene sm skjer på de t elektrdene. (3 peng) c) Hva skjer med ptensialet til cellen dersm vi bytter ut jernelektrden med en elektrde av magnesium? Begrunn svaret. (2 peng) 2

3 Oppgave 6 (9 peng) Vedlegg 3 innehlder kmpetansemålene fr naturfag, g vedlegg 4 innehlder frsøksbeskrivelsen til frsøket Ammniakk. a) Velg ett kmpetansemål fra lærerplanen sm du ønsker å knytte arbeidet med frsøket Ammniakk til. Gi en krt begrunnelse fr valg av kmpetansemål. (2 peng) b) Bryt ned kmpetansemålet du valgte i a) i tre knkrete læringsmål sm du mener det er viktig at elevene lærer seg gjennm arbeidet med frsøket. Gi en krt begrunnelse fr valg av læringsmål. (3 peng) c) Hvilke sikkerhetstiltak vil du iverksette når elevene gjennmfører frsøket Ammniakk? Begrunn valgene dine. (2 peng) d) I frsøket Ammniakk bserverer elevene at det faste hrnsaltet blir brte ved ppvarming. Dette er en bservasjn på makrnivå. Gi en beskrivelse av det sm skjer, på mikrnivå. (2 peng) Oppgave 7 (10 peng) I urganisk kjemi er det vanlig å dele kjemiske reaksjner inn i tre hvedtyper. a) Hvilke tre hvedtyper av kjemiske reaksjner er det vanlig å bruke i urganisk kjemi, g hva kjennetegner de tre hvedtypene? (3 peng) b) Under ser du den balanserte reaksjnslikningen fr reaksjnen mellm aluminium, natriumhydrksid g vann. Hvilken reaksjnstype er dette? Begrunn svaret ditt. (2 peng) 2Al(s) + 2NaOH(aq) + 6H 2O(l) 2NaAl(OH) 4(aq) + 3H 2 (g) c) Hvilken eller hvilke typer kjemiske bindinger finner vi i i) aluminium ii) fast natriumhydrksid iii) vann. Gi en krt beskrivelse av bindingstypene du nevner. (5 peng) 3

4 NOEN NYTTIGE FORMLER OG LIGNINGER Vedlegg 1 m = n M m ph = -lg [H + ] [H + ] = 10 -ph Kw = [H + ] [OH - ] = ph + poh = 14 c = n/v c 1 V 1 = c 2 V 2 4

5 5 Vedlegg 2

6 Kmpetansemål i Læreplan fr naturfag Vedlegg 3 Kmpetansemål etter 2. årstrinn Frskerspiren Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale g filsfere rundt naturpplevelser g menneskets plass i naturen bruke sansene til å utfrske verden i det nære miljøet beskrive, illustrere g samtale m egne bservasjner fra frsøk g fra naturen gjenkjenne faresymbl fr farlige stffer g fr farlig lys Mangfld i naturen Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne gjennmføre aktiviteter i nærmrådet fr å lære m naturen g samtale m hvrfr dette er viktig bruke bservasjner til å beskrive kjennetegn ved årstidene g frtelle m hvrdan man i samisk kultur deler inn året gjenkjenne g beskrive nen plante- g dyrearter i nærmråder g srtere dem i grupper Krpp g helse Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne sette navn på g beskrive funksjnen til nen ytre g indre deler av menneskekrppen samtale m grensesetting, frståelse g respekt fr egen g andres krpp beskrive g samtale m sansene g bruke dem bevisst i bservasjner ved aktiviteter ute g inne Fenmener g stffer Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne beskrive g illustrere hvrdan jrda, månen g sla beveger seg i frhld til hverandre, g frtelle m årstider, døgn g månefaser beskrive g srtere stffer etter bserverbare kjennetegn gjøre frsøk med vann g lys g samtale m bservasjnene Teknlgi g design Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne lage gjenstander sm kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, g samtale m hvrdan de virker lage gjenstander sm bruker refleksjn av lys, g samtale m hvrdan de virker 6

7 Kmpetansemål etter 4. årstrinn Frskerspiren Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne bruke naturfaglige begreper til å beskrive g presentere egne bservasjner, freslå g samtale m mulige frklaringer på det man har bservert bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere m resultatene er rimelige, g presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler skrive rapprter g beskrivelser, revidere innhld etter tilbakemelding, vurdere innhldet i andres tekster g lage enkle digitale sammensatte tekster innhente g bearbeide infrmasjn m naturfaglige tema fra ulike kilder g ppgi kildene Mangfld i naturen Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne samtale m g sammenligne livssyklusen til nen plante- g dyrearter bservere, registrere g beskrive endringene sm skjer med et tre eller en annen flerårig plante ver tid beskrive leveviset til nen utdødde dyregrupper ved å samle g systematisere infrmasjn fra ulike kilder frtelle m dyr i nærmrådet, diskutere dyrevelferd g skille mellm meninger undersøke bilgisk nedbryting g beskrive et kretsløp i naturen praktisere kildesrtering g diskutere hvrfr kildesrtering er viktig beskrive hva sm kan gjøres fr å ta vare på naturen i nærmrådet, g argumentere fr msrgsfull framferd i naturen Krpp g helse Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne beskrive i hvedtrekk hvrdan menneskekrppen er bygd pp beskrive frm g funksjn til frdøyelsessystemet beskrive skjelettet g muskler g gjøre rede fr hvrdan krppen kan bevege seg frklare hvrfr vi vaksinerer mt nen sykdmmer, g bruke infrmasjn fra brsjyrer g digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdm g hvrdan den kan frebygges bservere g beskrive hvrdan krppen reagerer i ulike situasjner, g samtale m ulike følelsesmessige reaksjner g sammenhengen mellm fysisk g psykisk helse 7

8 Fenmener g stffer Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne lage en digital sammensatt tekst m nen av planetene i vårt slsystem ved å finne infrmasjn g ppgi kilder gjenkjenne g utpeke nen stjernebilder, g gjengi g samtale m myter g sagn knyttet til stjernehimmelen g nrdlys i samisk g nrsk tradisjn gjennmføre frsøk sm viser at stffer g stffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt fr ulike påvirkninger utfrske fenmener knyttet til luft g lyd, beskrive bservasjnene g freslå frklaringer registrere g beskrive egne bservasjner av vær, måle temperatur g nedbør g framstille resultatene grafisk Teknlgi g design Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne planlegge, bygge g teste enkle mdeller av byggknstruksjner g dkumentere prsessen fra idé til ferdig prdukt med tekst g illustrasjner beskrive knstruksjner g diskutere hvrfr nen knstruksjner er mer stabile g tåler større belastning enn andre gjenkjenne g beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet 8

9 Kmpetansemål etter 7. årstrinn Frskerspiren Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne frmulere naturfaglige spørsmål m ne eleven lurer på, freslå mulige frklaringer, lage en plan g gjennmføre undersøkelser samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser ved systematiske bservasjner g frsøk, g hvrfr det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide g publisere data fra eksperimentelt arbeid g feltarbeid trekke ut g bearbeide naturfaglig infrmasjn fra tekster i ulike medier g lage en presentasjn lese g frstå faremerking på hverdagsprdukter Mangfld i naturen Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne planlegge g gjennmføre undersøkelser i minst ett naturmråde, registrere bservasjner g systematisere resultatene undersøke g beskrive blmsterplanter g frklare funksjnene til de ulike plantedelene med tekst g illustrasjn undersøke g diskutere nen faktrer sm kan påvirke frøspiring g vekst hs planter beskrive kjennetegn på nen plante-, spp- g dyrearter g rdne dem systematisk frtelle m hvrdan nen planter, spp g dyr brukes i ulike tradisjner, blant annet den samiske, g diskutere m bruken er bærekraftig Krpp g helse Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne beskrive utviklingen av menneskekrppen fra befruktning til vksen frklare hva sm skjer under puberteten g samtale m ulik kjønnsidentitet g variasjn i seksuell rientering beskrive i hvedtrekk hjerte- g lungesystemet g hvilken funksjn det har i krppen frklare hvrdan krppen selv beskytter seg mt sykdm, g hvrdan man frebygger g behandler infeksjnssykdmmer samle infrmasjn g tallmateriale g diskutere helseskader sm kan ppstå ved bruk av ulike rusmidler 9

10 Fenmener g stffer Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne bruke animasjner g andre mdeller til å beskrive planetenes g månens bevegelser, g frklare hvrdan årstider g månefaser ppstår beskrive hvrdan nen mineraler g bergarter har blitt dannet, g undersøke nen typer sm finnes i nærmrådet gjøre rede fr bruken av nen energikilder før g nå, g innhente infrmasjn g statistikk fra ulike kilder fr å beskrive g diskutere mulige knsekvenser av energibruken fr miljøet lkalt g glbalt frklare begrepet klima, kjenne til nen årsaker til klimaendringer g undersøke g registrere knsekvenser av ekstremvær undersøke fenmener knyttet til lyd, hørsel g støy, diskutere bservasjnene g frklare hvrdan lyd kan skade hørselen gjøre frsøk med magnetisme g elektrisitet g frklare g presentere resultatene beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stffer g faseverganger ved hjelp av partikkelmdellen frklare hvrdan stffer er bygd pp, g hvrdan stffer kan mdannes ved å bruke begrepene atmer g mlekyler gjennmføre frsøk med ulike kjemiske reaksjner g beskrive hva sm kjennetegner dem Teknlgi g design Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne planlegge, bygge g teste mekaniske leker g frklare prinsipper fr mekaniske verføringer planlegge, lage g teste enkle prdukter sm gjør bruk av elektrisk energi, g reklamere fr ferdig framstilt prdukt beskrive livsløpet til et prdukt g diskutere i hvilken grad prduktet er frenelig med bærekraftig utvikling 10

11 Kmpetansemål etter 10. årstrinn Frskerspiren Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne frmulere testbare hypteser, planlegge g gjennmføre undersøkelser av dem g diskutere bservasjner g resultater i en rapprt innhente g bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger g framstille resultater grafisk skrive frklarende g argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne g andres tekster g revidere tekstene frklare betydningen av å se etter sammenhenger mellm årsak g virkning g frklare hvrfr argumentering, uenighet g publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta g påstander i tekster g grafikk fra aviser, brsjyrer g andre medier, g vurdere innhldet kritisk følge sikkerhetstiltak sm er beskrevet i HMS-rutiner g risikvurderinger Mangfld i naturen Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne frklare hvedtrekkene i evlusjnsterien g gjøre rede fr bservasjner sm støtter terien beskrive ppbygningen av dyre- g planteceller g frklare hvedtrekkene i ftsyntese g celleånding gjøre rede fr celledeling g fr genetisk variasjn g arv frklare hvedtrekk i terier fr hvrdan jrda endrer seg g har endret seg gjennm tidene, g grunnlaget fr disse teriene undersøke g registrere bitiske g abitiske faktrer i et øksystem i nærmrådet g frklare sammenhenger mellm faktrene bservere g gi eksempler på hvrdan menneskelig aktivitet har påvirket et naturmråde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen g freslå tiltak sm kan verne naturen fr framtidige generasjner gi varierte eksempler på hvrdan samer utnytter ressurser i naturen Krpp g helse Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne beskrive nervesystemet g hrmnsystemet g frklare hvrdan de styrer prsesser i krppen beskrive krt fsterutviklingen g hvrdan en fødsel fregår frmulere g drøfte prblemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell rientering, kjønnsidentitet, grensesetting g respekt, seksuelt verførbare sykdmmer, prevensjn g abrt frklare hvrdan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking g spisefrstyrrelser, sammenligne infrmasjn fra ulike kilder, g diskutere hvrdan helseskader kan frebygges gi eksempler på samisk g annen flkemedisin g diskutere frskjellen på alternativ medisin g sklemedisin 11

12 Fenmener g stffer Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet g ulike terier fr hvrdan det har utviklet seg undersøke et emne fra utfrskingen av verdensrmmet, g sammenstille g presentere infrmasjn fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstffer g frbindelser ved bruk av peridesystemet undersøke egenskaper til nen stffer fra hverdagen g gjøre enkle beregninger knyttet til frtynning av løsninger undersøke g klassifisere rene stffer g stffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet g sure g basiske egenskaper planlegge g gjennmføre frsøk med påvisningsreaksjner, separasjn av stffer i en blanding g analyse av ukjent stff undersøke hydrkarbner, alkhler, karbksylsyrer g karbhydrater, beskrive stffene g gi eksempler på framstillingsmåter g bruksmråder frklare hvrdan rålje g naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt g induksjn til å frklare resultater fra frsøk med strømkretser frklare hvrdan vi kan prdusere elektrisk energi fra frnybare g ikke-frnybare energikilder, g diskutere hvilke miljøeffekter sm følger med ulike måter å prdusere energi på gjøre rede fr begrepene fart g akselerasjn, måle størrelsene med enkle hjelpemidler g gi eksempler på hvrdan kraft er knyttet til akselerasjn gjøre frsøk g enkle beregninger med arbeid, energi g effekt gjøre greie fr hvrdan trafikksikkerhetsutstyr hindrer g minsker skader ved uhell g ulykker gjennmføre frsøk med lys, syn g farger, g beskrive g frklare resultatene Teknlgi g design Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne utvikle prdukter ut fra kravspesifikasjner g vurdere prduktenes funksjnalitet, brukervennlighet g livsløp i frhld til bærekraftig utvikling teste g beskrive egenskaper ved materialer sm brukes i en prduksjnsprsess, g vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektrnisk kmmunikasjnssystem, frklare hvrdan infrmasjn verføres fra avsender til mttaker, g gjøre rede fr psitive g negative knsekvenser 12

13 Kmpetansemål etter Vg1 studiefrberedende utdanningsprgram Frskerspiren Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne planlegge g gjennmføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente g bearbeide data g skrive rapprt med diskusjn av måleusikkerhet g vurdering av mulige feilkilder skille mellm resultater g påstander g diskutere kvaliteten på metder g framstilling av egne g andres data g tlkninger drøfte dagsaktuelle naturfaglige prblemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert infrmasjn fra ulike kilder bruke enkle datasimuleringer eller animasjner fr å illustrere g frklare naturfaglige fenmener g teste hypteser Bærekraftig utvikling Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede fr begrepet bærekraftig utvikling undersøke g beskrive suksesjnsprsesser i et øksystem gjøre rede fr faktrer sm virker inn på størrelsen til en ppulasjn kartlegge egne frbruksvalg g argumentere faglig g etisk fr egne frbruksvalg sm kan bidra til bærekraftig frbruksmønster undersøke en glbal interesseknflikt knyttet til miljøspørsmål g drøfte kvaliteten på argumenter g knklusjner i debattinnlegg Ernæring g helse Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne beskrive de viktigste energigivende næringsstffene, deres kjemiske kjennetegn g begrunne hvrfr de er viktige fr krppen gi eksempler på vitaminer, mineraler g sprstffer krppen trenger, g hvrdan man kan sikre variert ksthld gjennmføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstffer i matvarer g gjøre rede fr bservasjnene frklare hvedtrekkene i frdøyelse, transprt g msetting av energigivende næringsstffer i krppen gjøre rede fr nen hvedbestanddeler i ksmetiske prdukter g lage et slikt prdukt med egen varedeklarasjn drøfte spørsmål knyttet til slanking, spisefrstyrrelser g trening, g til hvrdan livsstil påvirker helsen 13

14 Stråling g radiaktivitet Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne frklare hvrdan nrdlys ppstår, g gi eksempler på hvrdan Nrge har vært g er et viktig land i frskningen på dette feltet frklare znlagets betydning fr innstrålingen fra sla frklare hva drivhuseffekt er, g gjøre rede fr hvrdan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmsfæren gjøre rede fr nen mulige knsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske g lavtliggende mråder g drøfte ett aktuelt klimatiltak gjennmføre frsøk med radiaktivitet, halveringstid g bakgrunnsstråling, frklare fenmenene g gjøre enkle beregninger beskrive kjennetegn ved ulike typer iniserende stråling g gi eksempler på hvrdan slik stråling utnyttes til teknisk g medisinsk bruk frklare hvrdan elektrmagnetisk stråling fra verdensrmmet kan tlkes g gi infrmasjn m verdensrmmet Energi fr framtiden Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne gjøre frsøk med slceller, slfangere g varmepumper, frklare hvedtrekk i virkemåten g gjøre enkle beregninger av virkningsgraden frklare hva redksreaksjner er, gjøre frsøk med frbrenning, galvanisk element g elektrlyse g gjøre greie fr resultatene beskrive virkemåten g bruksmrådet til nen vanlige batterier g brenselceller gjøre rede fr ulik bruk av bimasse sm energikilde gjøre rede fr frskjellen mellm energikilder g energibærere g en aktuell energibærer fr framtiden Biteknlgi Mål fr pplæringen er at eleven skal kunne frklare genetisk kde g hvedtrekkene i prteinsyntesen g gi eksempler på hvrdan arv g miljø samspiller frklare begrepene krysning g genmdifisering g gi eksempler på hvrdan biteknlgi brukes til mdifisering av egenskaper hs planter g dyr gi en versikt ver ulike frmer fr medisinsk bruk av biteknlgi g diskutere muligheter g utfrdringer ved slik bruk sammenligne argumenter m bruk av biteknlgi g drøfte ulike faglige g etiske prblemstillinger knyttet til disse 14

15 Ammniakk Vedlegg 4 Rengjøringsmiddelet Salmi er en løsning av gassen ammniakk i vann, ca. 10 %. Den sterke lukten av Salmi skyldes at ammniakkgassen stikker av fra løsningen. Ved ppvarming mdannes hrnsalt til nye stffer sm alle er gasser. Derfr brukes hrnsalt sm hevemiddel i kakebaking. Hvilke gasser dannes ved ppvarming av hrnsalt? Innhld 1 hrnsalt i lite rør 1 ammniakkløsning i rør (fargeløs) 1 kbbersulfatløsning i rør (lys blå løsning) 1 treklype 2 bmullspinner 1 glassrør 1 spritbrenner i pse: 1 tørkepapir 1 fyrstikkeske Ekstra saks Sikkerhet Vær frsiktig med åpen flamme! Vær frsiktig - glass sm varmes pp kan sprekke. Kbbersulfatløsning: Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, fr liv i vann Rødsprit: Fare. Meget brannfarlig væske g damp. Tiltak Benytt vernebriller. Samle løst hår g løse klær. Bmullspinnen med kbbersulfat vaskes med mye vann før den kastes sm restavfall. Vaskevannet samles på resteflaske fr kbberiner. Gjennmføring 1. Påvisning av gassen ammniakk Dypp en bmullspinne i kbbersulfatløsningen, legg den ned i røret med ammniakkløsning g sett i prppen. Observer g nter fargen kbberinene får når de reagerer med ammniakk. Dette viser en påvisningsreaksjn fr ammniakk sm kan brukes til å teste m det dannes ammniakk når vi varmer pp hrnsalt. 2. Slik lager du en enkel spritbrenner: Sett dramsglasset fast på brdet med en klump mdelleire. Putt den lange enden av veken ned i glasset g la bindersen henge på kanten av glasset. Fyll glasset med rødsprit. Når du tenner på den krte enden av veken, har du en enkel liten spritbrenner. 3. Oppvarming av hrnsalt: Overfør hrnsaltet til glassrøret g sett treklypen på røret, helt ytterst ved åpningen. Lukt frsiktig på hrnsaltet. Nter hva du lukter. Dunk litt på glasset med hrnsalt så det meste kmmer ned i bunnen av glasset. Tenn spritbrenneren g varm pp hrnsaltet. Dypp en bmullspinne i kbbersulfatløsningen g hld den fran åpningen på glasset med hrnsalt mens du varmer pp (se bildet). Hva ser du? Nter. 4. Frtsett å varme pp (uten bmullspinne) g studer det sm skjer inne i glasset. Hva ser du på veggene i glasset? Nter. 15

16 Resultat 5. Varm pp til det ikke er ne hrnsalt igjen i glasset. IKKE TA PÅ GLASSET! IKKE LEGG DET PÅ BORDET! La glasset være i klypen. Sett klypen på brdet slik at glasset står med bunnen i været. La det stå slik til det blir helt kaldt. Hvilke t gasser har du påvist at det dannes ved ppvarming av hrnsalt? Skriv frmelen fr disse gassene. Hrnsalt er ammniumhydrgenkarbnat g har frmelen NH 4 HCO 3. Start med NH 4 HCO 3. Det er 1 N, 5 H, 1 C g 3 O i frmelen. Trekk fra bkstavene sm er i frmelen fr vann g fr ammniakk. Hva blir igjen, hvilke bkstaver g hvr mange av hver? Hvilken gass kan det være frmel fr. Hva heter den tredje gassen hrnsalt avgir ved ppvarming?. Frklar hvrfr hrnsalt kan brukes sm hevemiddel i kakebaking. Hvrfr lukter det ikke vndt av kaker bakt med hrnsalt? Knklusjn Hvilke gasser dannes når vi varmer pp hrnsalt? Skriv rdligning fr reaksjnen. Skriv reksjnsligningen med frmler. Rydding Srter avfallet g legg det i riktige avfallsdunker: gjenbruk: Treklype (glassrør?) plastemballasje: pse, prpper, lite plastrør glass: Glassrør g dramsglass metall: Bindersen restavfall: Tørkepapir med løsninger, veke, mdelleire, Bmullspinner med kbbersulfat vaskes med mye vann før de kastes. (kan eventuelt behandles med stålull g deretter kastes sm restavfall) 16

17 Oppgave 1 Vedlegg 5 Eksamen i kjm0100v Grunnleggende kjemi i naturfag Kandidatnummer: Det er kun ett riktig svar per delppgave. 1. Hva dannes alltid når t ulike grunnstffer reagerer med hverandre? et fast stff en blanding en kjemisk frbindelse et ksid 2. Hva er frmelen fr klrgass? Cl Cl Cl 2 HCl 3. Hvilket stff mtales til daglig sm kulls? C CO CO 2 C Bratmet 5 B har massen 16 u 11 nøytrner 6 elektrner 5 prtner 17

18 5. Det finnes t istper av grunnstffet kbber. Det er 69,2 % av 63 Cu g 30,8 % av 65 Cu. Hva er den mtrentlige atmmassen til kbber? 63,5 u 64,0 u 64,5 u 65,0 u 6. I et in av et grunnstff er det 18 elektrner g 20 nøytrner. Ineladningen er 1+. Grunnstffinet har atmnummer 19 g nuklentall 38 atmnummer 18 g 19 prtner 17 prtner g nuklentall prtner g nuklentall Elektrnfrdelingen i atmer av fire grunnstffer er: A. 2, 8, 14, 2 B. 2, 8, 18, 8 C. 2, 8, 2 D. 2, 8, 18, 7 Hva er riktig? A har t ytterelektrner B har fulle elektrnskall C har tre elektrnskall D står i gruppe 7 A er et innskuddsmetall B er en edelgass C er et jrdalkalimetall D er et halgen A er et jrdalkalimetall B står i gruppe 8 C er et innskuddsmetall D er et halgen A står i gruppe 2 B står i peride 4 C er et alkalimetall D har 7 ytterelektrner 8. Hvilken rekke har bare riktige navn på disse saltene: A. Cu 2 O B. Ca(NO 3 ) 2 C. K 2 SO 3 D. NH 4 HCO 3 A. kbber(ii)ksid B. kalsiumnitrat C. kaliumsulfat D. ammniumhydrgenkarbnat A. kbber(i)ksid B. kalsiumnitrat C. kaliumsulfitt D. ammniumhydrgenkarbnat A. kbber(i)ksid B. kalsiumnitritt C. kaliumsulfat D. ammniumhydrgenkarbnat A. kbber(ii)ksid B. kaliumnitrat C. kalsiumsulfat D. ammniumkarbnat 18

19 9. Hva er navnet på frbindelsen P 2 O 5? fsfrdiksid(v) difsfrpentksid fsfr(v)ksygen(ii) fsfrpentaksid 10. Hvilken løsning har størst OH - knsentrasjn i g/100 ml? (mlare masser: KOH = 56,1 g/ml, Ba(OH) 2 = 171,3 g/ml) 1 % KOH 0,1 ml/l KOH 1 g/l Ba(OH) 2 0,1 ml/l Ba(OH) Hvilket utsagn er riktig? et mlekyl med bare uplare kvalente bindinger kan være en dipl det er t bindingselektrner i en dbbeltbinding i natriumklrid har natrium t bindingselektrner felles med klr et mlekyl med bare plare kvalente bindinger kan være uplart 12. Den ubalanserte ligningen fr reaksjnen mellm etanl g ksygen er: C 2 H 5 OH + O 2 CO 2 + H 2 O Keffisientene i den balanserte ligningen er fra venstre mt høyre: 1, 4, 2, 5 1, 3, 2, 3 2, 8, 4, 6 2, 5, 2, Hva bserverer du under påvisning av nikkeliner? mørk blå farge med ammniakkløsning kalkvann blakkes rød farge med dimetylglyksimløsning rød farge med fenlftaleinløsning 19

20 14. Reaksjnen C 6 H 12 O 6 + 6O 2 6CO 2 + 6H 2 O er eksterm. Hva er riktig? energien til å bryte bindingene i utgangsstffene er lik aktiveringsenergien i reaksjnen energien til å bryte bindingene i utgangsstffene er mindre enn energien sm avgis når bindingene i prduktene dannes aktiveringsenergien er lik energien sm blir frigjrt i reaksjnen energien sm frigjøres i reaksjnen, er lik energien fra bindingene sm brytes i reaktantene 15. Ligningen A + B C + D skal beskrive en eksterm likevektsreaksjn. Det benyttes en katalysatr i reaksjnen. Hvilket utsagn er riktig? massen av katalysatren avtar i reaksjnen katalysatren gjør at utbyttet av C g D øker katalysatren får reaksjnen mt venstre til å gå saktere katalysatren gjør at likevekt ppnås frtere 16. Hvilken løsning er IKKE sur? CH 3 COOH(aq) KHCO 3 (aq) HNO 3 (aq) KH 2 PO 4 (aq) 17. Ordne disse løsningene etter økende ph i løsninger med samme mlare knsentrasjn. A. NH 3 (aq) B. NaOH(aq) C. NaNO 3 (aq) D. NaHCO 3 (aq) B, A, D, C B, A, C, D C, D, A, B D, C, B, A 20

21 18. I en løsning er [OH ] = 1, ml/l. Hvilken påstand m løsningen er riktig? det er ikke ksniuminer i løsningen løsningen er sur ph = 5,0 ph = 9,0 19. Krm(VI)frbindelser er meget giftige. I hvilken frbindelse har krm IKKE ksidasjnstallet + VI? K 2 Cr 2 O 7 Na 2 CrO 4 Cr 2 O 3 CrO Hvilken definisjn av reduksjn kan gdtas? Et atm blir redusert hvis ksidasjnstallet øker ksidasjnstallet blir mindre hvis det gir fra seg elektrner hvis det reagerer med O-atmer 21. Hvilken definisjn kan IKKE frklare at magnesium blir ksidert i reaksjnen 2Mg(s) + O 2 (g) 2MgO(s) magnesium reagerer med ksygen magnesium tar pp elektrner fra ksygen magnesium avgir elektrner til ksygen ksidasjnstallet til magnesium går fra 0 til +II 21

22 22. En blanding av hydrgengass g ksygengass antennes, g det dannes vann: 2H 2 (g) + O 2 (g) 2H 2 O(l) Hvilket utsagn er riktig? 2 g hydrgen trenger 1 g ksygen til reaksjnen 2 g hydrgen trenger 32 g ksygen til reaksjnen 4 g hydrgen trenger 16 g ksygen til reaksjnen 4 g hydrgen trenger 32 g ksygen til reaksjnen 23. Hvilken løsning innehlder størst stffmengde (ml) av saltet KNO 3? 50 ml av 2,0 ml/l saltløsning 100 ml av 1,5 ml/l saltløsning 150 ml av 2,0 ml/l saltløsning 200 ml av 0,5 ml/l saltløsning 24. Prpan brenner i luft g danner karbndiksid etter denne balanserte reaksjnsligningen: C 3 H 8 (g) + 5O 2 (g) 3CO 2 (g) + 4H 2 O(g) Hvr mange gram karbndiksid dannes når 88 g prpan brenner? 44 g 88 g 132 g 264 g 25. Hvr mange liter hydrgengass dannes når 20 g kalsium slippes i vann? Reaksjnen skjer ved 25 C g 1 atmsfæres trykk, g det mlare vlumet er da 24,5 L. Ca(s) + 2H 2 O(l) H 2 (g) + Ca(OH) 2 (aq) 10,0 L 12,3 L 24,5 L 49,0 L 22

23 26. Hva er massen av ppløst stff i 2,0 L av 3 M NaOH? 6 g 60 g 80 g 240 g 27. Hvilket utsagn m H 2 SO 4 er riktig? svvelsyre er en enprtisk syre i 0,1 M H 2 SO 4 er ph = 1,0 den krrespnderende basen til svvelsyre er hydrgensulfatin svvelsyre farger BTB blå 28. Hvilket utsagn m Ca(OH) 2 (s) er IKKE riktig? ph i 0,01 M Ca(OH) 2 er 12,0 en mettet løsning av stffet i vann, kalles kalkvann en vannløsning av stffet brukes til å påvise karbndiksidgass stffet kalles til daglig lesket kalk 29. Vi har 25,0 ml H 2 SO 4 i en klbe g titrerer med 0,25 M NaOH fra en byrette. Det går med 20,0 ml natrnlut. Hvilken knsentrasjn hadde svvelsyren? 0,10 ml/l 0,20 ml/l 0,25 ml/l 0,50 ml/l 30. Hvis 2 liter av en løsning av en sterk syre har ph = 2, hvr mye vann må tilsettes fr å øke ph-verdien til 3? 2 L 6 L 18 L 20 L 23