OPPDATERT BUDSJETTFORSLAG DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIG FAKULTET

Transkript

1 OPPDATERT BUDSJETTFORSLAG 1998 DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIG FAKULTET

2 INNHOLD: 1. Innledning s Presentasjon av faglige utfordringer s. 3 Utdanning av flere kandidater innen informatikk 3 Etter- og videreutdanning s. 4 Biokjemi s. 4 Vitenskapelig utstyr s. 4 Eksternt finansiert virksomhet s. 5 Rekruttering av kvinner s Spesifikasjon og oppfylling av resultatkrav s. 6 Lavere grad s. 6 Hovedfag s. 6 Mastergrad s. 7 Doktorgrad s Budsjettmessige virkninger av prioriterte forslag s. 8 Post 01 Lønn s. 8 Faste stillinger s. 9 Honorarer, Time- og ekstrahjelp s. 9 Post 11 Annuum s. 10 Post 45 Vitenskapelig utstyr s Forslag og innspill til sentrale avsetninger s. 10 Biokjemi s. 10 Vitenskapelig utstyr s Tabellvedlegg s. 12 Tabell A - Budsjettforslag for 1998 (Kap. 0261) s. 12 Tabell B - Oppdatert budsjettforslag 1998 s. 13 Tabell C - Resultatkrav for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1997 s. 14 Tabell D - Resultatkrav for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1998 a. 14 Tabell E - Revidert stillingsforslag 1998 s. 15 Tabell F - Post 45, Vitenskapelig utstyr - Oppdatert liste 1998 s. 18 Tabell G - Ombygginger s. 23 Tabell H - Vedlikehold s. 24 Tabell I - Fellestiltak s. 24 side 2

3 1. Innledning Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har i de senere årene vært i sterk vekst. Både studenttallet, antall tilsatte og totalbudsjettet ved fakultetet har økt. Denne veksten er imidlertid ikke knyttet til det budsjettet som fakultetet får bevilget av Det akademiske kollegium, snarere tvert imot. Det tallmaterialet som er utarbeidet og utdelt i forbindelse med Universitetet i Bergen sin strategiplan viser at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet mottar en stadig mindre andel av universitetets budsjett. Dette er ikke utelukkende et Bergensfenomen. Beregninger fra Norges forskningsråd viser at tildelinger til matematisknaturvitenskapelig forskning og forskning innen landbruk og fiskeri er de eneste fagområdene som ikke har hatt økte bevilgninger i perioden 1993 til Dette på tross av at forskning innen realfagene er høyt prioriterte satsningsområder for både Storting og Regjering. I 1997 var fakultetet det eneste fakultetet som fikk en nedgang i reelle kroner på hovedbevilgningen fra Kollegiet. Grunnen til fakultetets vekst er derfor den stadig økende andelen av eksternt finansiert forskning I budsjettforslaget for 1998 har fakultetet angitt følgende innsatsområder: Marine fag Miljøfag Teknologi Økning av antallet kvinner i vitenskapelige stillinger Det vedlagte budsjettforslaget er justeringer av det budsjettforslaget for Fakultetet har fortsatt langtidsplanen under behandling, og nye konkrete forslag som er lagt frem reflekterer akutte situasjoner som krever strakstiltak. 2. Presentasjon av faglige utfordringer I forhold til budsjettforslaget for 1998 har følgende faglige utfordringer blitt mer fremtredende i løpet av 1997: Utdanning av flere kandidater innen informatikk Etter- og videreutdanning (EVU) Biokjemi Vitenskapelig utstyr Eksternt finansiert virksomhet Rekruttering av kvinner Utdanning av flere kandidater innen informatikk I en samlet henvendelse fra norsk næringsliv til Regjeringen påpekes mangelen på høyt faglig kvalifisert personell innen informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT). På bakgrunn av denne henvendelsen og en solid innsats fra Det nasjonale fakultetsråd for realfag, er det satt i gang en nasjonal opptrappingsplan for utdanning av kandidater innen IKT-fagene. For fakultetet og Institutt for informatikk sitt vedkommende er planen å doble opptaket av hovedfagsstudenter fra 25 til 50 pr. år. Fakultetet og instituttet har begynt kartleggingen av de ressursmessige konsekvensene for opptrappingsplanen. Nye stillinger, økt behov for lønnsmidler til timehjelp og økte ressurser til utstyr er nødvendig for å klare det oppsatte side 3

4 målet. Videre er det nødvendig med opprusting av eksisterende arealer og tilførsel av nye arealer til kontorer, lesesaler og PC-laboratorier. Fakultetet vil delvis imøtekomme den nye situasjonen ved hjelp av interne omfordelinger, men det vil også være helt avgjørende å få tilført nye ressurser. Innen fagfelt ved andre institutter enn Institutt for informatikk utdannes det også kandidater med kompetanse innen IKT-faget. Dette gjelder spesielt kjemometri, anvendt matematikk, statistikk, numerisk behandling innen geofysikk og de fleste fagfelt innen fysikk. Fakultetet vil i første omgang se spesielt på Institutt for informatikk, men vil i fremtiden måtte forholde seg til at behovet for disse kandidatene også er større enn det antallet som uteksamineres. Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning (EVU) vil bli en stadig viktigere del av universitetets og fakultetets virksomhet. Det har i denne sammenhengen vært snakk om å konvertere laveregradsstudieplasser til videreutdanningsplasser. For bedre å kunne utnytte en slik omlegging har fakultetet 1997 definert et posisjoneringsprosjekt rettet mot etter- og videreutdanningstiltak. Målet med prosjektet er å koordinere, informere og initiere etter- og videreutdanningstiltak samt å planlegge hvordan disse skal integreres som en naturlig del av fakultetets virksomhet. Fakultetet ønsker å fortsette satsingen i 1998, både når det gjelder utviklingen av det faglige tilbudet og posisjoneringstiltak. Biokjemi Som en følge av den vedtatte omorganiseringen av det biokjemiske fagmiljøet ved Universitetet i Bergen er Molekylærbiologisk institutt fra 1997 etablert som et nytt institutt ved fakultetet. Instituttet består av personell overført fra Det medisinske fakultet, en person overført fra Institutt for fiskeri- og marinbiologi samt 5,25 nyopprettede stillinger. I forhold til den undervisning og veiledning som i dag blir gitt er bemanningen for lav. Fakultetet vil i de kommende år satse på å nå den instituttstørrelsen som ble anbefalt av Goksøyrutvalget og vedtatt i fakultetsstyret og Kollegiet (se også kap 4 og 5. side 10 og 11). Spesielt viktig er det for fakultetet å få tilført nye stipendiatstillinger, siden Kollegiet vedtok en overføring fra Det medisinske fakultet som ikke inkluderte denne stillingsressursen. Vitenskapelig utstyr På grunn av de lave bevilgningene over post 45 i de senere årene har fakultetet kommet i en svært vanskelig situasjon. Selv om bevilgningene til avansert vitenskapelig utstyr fra Norges forskningsråd har vært til stor hjelp, har fakultetet ikke klart å imøtekomme instituttene og enhetenes behov utstyr til mindre enn kr ,-. I 1997 fant ikke fakultetet det mulig å foreta en ordinær tildeling over post 45 på grunn av store utlegg i forbindelse med egenandelen til avansert vitenskapelig utstyr bevilget av Norges forskningsråd. side 4

5 1 0,0 % 9,0 % Prosent 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 6,8 % 5,9 % 5,4 % 5,5 % 4,6 % 2,4 % V ite n s ka p e lig u ts ty r 2,0 % 1,0 % 0,0 % Å r Figur 1. Vitenskapelig utstyr i prosent av fakultetets budsjett For å kunne drive forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå er fakultetet avhengig av en jevn tilførsel av utstyrsmidler til alle typer utstyr. Det er svært alvorlig at post 45 nå ser ut til å forsvinne og gjør fakultetet enda mer sårbart ovenfor eksterne påvirkninger. Fakultetet har i 1998 et minimumsbehov for vitenskapelig utstyr på kr ,-. En mindre bevilgning vil forverre den allerede kritiske situasjonen ved fakultetet. Eksternt finansiert virksomhet Ved flere hold er det uttrykt bekymring over den andelen ekstern finansiert virksomhet utgjør av fakultetets budsjett. I 1996 utgjorde andelen eksternt finansiert virksomhet over 46% av fakultetets budsjett og alt tyder på at denne andelen er økende. Fakultetet er blitt helt avhengig av eksternt tilførte midler både til forskning og undervisning % 9 0 % 8 0 % 7 0 % Prosent 6 0 % 5 0 % 4 0 % 3 8 % 3 7 % 4 6 % 4 7 % Ek s te r n f in. v ir ks o m h e t 3 0 % 2 0 % 1 0 % 0 % * Å r Figur 2. Ekstern finansiert virksomhet i prosent fakultetets total budsjett *) 1997 tall pr , og prosentandelen kommer sannsynligvis til å øke mot nærmere 50%. side 5

6 Bevilgningene fra Norges forskningsråd og EUs forskningsprogrammer utgjør 60% av fakultetets bevilgning over Bergensmodellen, og fakultetet bruker mye tid og ressurser på å forvalte denne virksomheten. Det er derfor et ønske at det gis aksept for at eksternt finansiert virksomhet, og spesielt den finansiert av NFR og EU, skal inngå som beregningsgrunnlag for viktige sider av fakultetets aktivitet. Dette kan bl.a omfatte infrastruktur og teknisk og administrativt støttepersonell. Ekstern finansiering i form av oppdragsforskning bør i større grad enn i dag finansieres i form av dekningsbidrag og tilstrekkelig beregning av personellkostnader. Ett kutt i det ordinære budsjettet vil få alvorlige konsekvenser for fakultetet. Dersom fakultetet får reduserte budsjetter kombinert med sviktende tilførsel av midler fra eksterne kilder, vil områder av den ordinære virksomheten bli delvis lammet. Rekruttering av kvinner Fakultetet er svært bekymret over den sviktende rekrutteringen av kvinner til alle områder av fakultetets undervisnings- og forskningsaktiviteter. Sammenhengen mellom sviktende rekruttering til studier og vitenskapelige stillinger og det faktum at fakultetet hovedsakelig rekrutterer innenfor 50% av befolkningen (den mannlige)er klar. Fakultetet kommer derfor til å sette igang flere tiltak for å rekruttere inn kvinner. Jenter og data er et eksempel på et pågående prosjekt. Videre vil fakultetet opprette både post.doc.-stillinger og faste vitenskapelig stillinger øremerket kvinnelige søkere. 3. Spesifikasjon og oppfylling av resultatkrav Lavere grad For opptaket 1997/98 ble fakultetet pålagt et måltall på 630 nye studenter. Høsten 1997 svarte 629 studenter ja til studietilbud, mens det første dag møtte 552 nye studenter. Fakultetet signaliserte i budsjettforslaget for 1998 et måltall på 550 nye studenter. Dette tallet var kalkulert utfra bemanningssituasjonen, kapasiteten på sentrale laboratorieemner og målet om at studentene skal kunne gjennomføre studiene innen normert tid. Det er per registrert 1795 studenter på lavere grad for høsten 1997 og fakultetet oppfyller måltallet for studieåret 1997/98. Fakultetet regner med at tallet vil holde seg stabilt eller gå noe ned i Hovedfag Når det gjelder hovedfag er fakultetets anslag en del høyere enn UiBs forslag til krav som var fremmet for KUF (men ikke så høyt som prognosetallene som ble utarbeidet til budsjettforslag for 1998). Fakultetet har høsten 1997 registrert 800 hovedfagsstudenter, og regner med at dette tallet vil bli opprettholdt i 1998 (registreringstallene fra studentkontoret er pr ikke klare). Det vil i 1997 antageligvis bli uteksaminert 230 hovedfagskandidater, og det forventes at dette tallet vil stige til omlag 240 i Fakultetet er innforstått med at det uteksamineres for få hovedfagskandidater i forhold til antall studenter som er registrert på hovedfag. Forklaringen ligger blant annet i at mange tar hovedfagsstudiet ved siden av arbeid, og at en del studenter ikke fullfører hovedfagsstudiet på grunn av gode tilbud på arbeidsmarkedet. Dette gjelder for side 6

7 eksempel hovedfagsstudenter ved Institutt for informatikk og Geologisk institutt. Forøvrig vil fakultetet arbeide videre med tiltak for å få ned studietiden på hovedfag. Fakultetet registrer at stadig flere studenter kommer fra høgskolene for å ta hovedfag, og ønsker å utnytte Norgesnettet ved å arbeide for å lette overgangen til hovedfag og doktorgrad for disse. I denne sammenhengen er det ønskelig å konvertere flere studieplasser på lavere grad til hovedfag. 100 % 90 % 80 % Doktorgrad Hovedfag Prosent 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Lavere grad Doktorgrad Hovedfag Lavere grad 20 % 10 % 0 % * År Figur 3. Fordeling av studenter mellom laveregrad, hovedfag og doktorgrad *)1997: Registrerte laveregradsstudenter pr. 25/9. Tall for hovedfag og doktorgrad er basert på fakultetets egne tall (antall registrerte studenter er ikke ferdig opptelt) Mastergrad Siden budsjettforslaget for 1998 ble utarbeidet, har søknadsmengden til mastergradsstudiet økt, men antall kvalifiserte søkere har gått ned. Prognosene som ble utarbeidet er derfor sannsynligvis noe for høy. Høsten 1997 registrert fakultetet 43 mastergradsstudenter (registreringstallene fra studentkontoret er pr ikke klare), og. man forventer ikke at dette tallet skal øke i Fakultetet regner med å uteksaminere 15 mastergradskandidater i 1997, mens det i 1998 forventes at ca 12 mastergradskandidater tar endelig eksamen. Doktorgrad Fakultetet ser at prognosene både for registrerte og uteksaminerte doktorgradskandidater var noe for høye i budforslaget for Høsten 1997 registrerte fakultetet 375 doktorgradskandidater (registreringstallene fra studentkontoret er pr ikke klare), og. det forventes at dette tallet vil være uforandret i Fakultetet regner med å uteksaminere ca. 55 doktorgradskandidater både i 1997 og side 7

8 Antall Hovedfag Doktorgrad * År Figur 4. Uteksaminerte hovedfags- og mastergradskandidater og doktorgradskandidater *) 1997 = fakultetets prognose Se også tabell C og D side Budsjettmessige virkninger av prioriterte forslag Det vedlagte budsjettforslaget for 1998 (tabell A og B side 12 og 13) er justert for en lønnsog prisstigning på 2%. Videre er spesifiserte innsatsområder som krever tilførsel av ressurser inkludert. Budsjettforslaget er nøkternt og basert på innsparinger både på lønns- og driftsbudsjettet. Post 01 Lønn Det er budsjettert med et svært stramt lønnsbudsjett. 6% av lønnsbudsjettet er diverse tillegg, honorarer, timelønn m.m. og fakultetet får ikke kompensasjon for lønnsøkningen når det gjelder disse postene. Lønnskompensasjonen de senere år har heller ikke vært i tråd med de reelle kostnadene. Faste stillinger Det er lagt opp til en innsparing på 5% av det aktive fastlønnsbudsjettet. Dette innebærer fortsatt at stillinger må holdes ledige og at det må vises stor varsomhet med vikarordninger. En del situasjoner har blitt mer fremtredende eller har oppstått i 1997: Opptrappingsplanen for informatikk krever tilførsel av nye stillinger. Institutt for informatikk har i sitt budsjettforslag skissert et behov for 4-5 mellomstillinger og to teknisk/administrativ stillinger. Fakultetet vil selv bidra til denne satsingen ved hjelp av interne omdisponeringer, men vil selvsagt også være avhengig av økte ressurser for å kunne imøtekomme samfunnets behov for kandidater. side 8

9 Utbyggingen av Molekylærbiologisk institutt i tråd med den som er vedtatt av fakultetsstyret og Kollegiet, krever tilførsel av nye stillinger. Instituttet har behov for tilførsel av fire vitenskapelige mellomstillinger med tilhørende teknisk/administrativt støttepersonell og to stipendiatstillinger. Fakultetet vil ved interne omfordelinger kunne imøtekomme deler av dette behovet, men vil presisere at for å oppnå vedtatt målsetting er det også nødvendig med tilførsel av ressurser. (se også side.11). Fakultetets ansvar for IT-drift har fått nye dimensjoner og oppgaver i løpet av Fakultetets IT-utvalg har behandlet saken i eget møte og har anbefalt at det opprettes en førstekonsulent/it-konsulent ved fakultetssekretariatet. Videre er IT-driftssituasjonen ved Matematisk institutt svært alvorlig, og instituttet bør tilføres en driftsingeniør. Forlengelse av posisjoneringsprosjektet når det gjelder Etter- og videreutdanning: 50% studiekonsulentstilling, ettårig prosjektengasjement. Honorarer, Time- og ekstrahjelp En stadig større utskiftning av det eksisterende vitenskapelige personale, økte utgifter pga. kravet om kvinnelige medlemmer i alle komiteer og økt bruk av intervju ved tilsettingsprosessen øker utgiftene ved bedømmelse av stillinger. Posten ble styrket ekstraordinært i 1997 og dette må videreføres i På grunn av mer differensiert honorering og generell lønnsøkning er det nødvendig å styrke posten for honorering i forbindelse med eksamensarbeid. Time- og hjelpelærerbudsjettet ble gitt som rammebevilgning til instituttene for første gang i Ordningen har vist seg å være vellykket, og bortsett fra Fysisk institutt og Institutt for informatikk har ingen av instituttene signalisert i sine oppdaterte budsjettforslag store endringer i forhold til For ikke å senke studiekvaliteten er 1997-nivået på timehjelpsbudsjettet opprettholdt og justert med forventet lønnsøkning og økt behov ved Institutt for informatikk. Fakultetsstyrets vedtok å styrke posten vikarmidler ved stipendpermisjon med kr ,- til kr ,- i Selv med en slik styrking har ikke fakultetet mulighet til å bevilge full dekning av vikarmidler i forbindelse med forskningstermin. Fakultetsdirektøren har fått i fullmakt av fakultetsstyret å diskutere med instituttene om det er muligheter for individuelle løsninger som gjør det mulig å holde seg innenfor bevilgningen. Alle forslag til stillinger er i tråd med de prioriteringer som kommer frem i instituttenes oppdaterte budsjettforslag. side 9

10 Post 11 Annuum Sammenlignet med 1996 har instituttene og enhetene i 1997 fått en gjennomsnittlig nedgang i annuumsbevilgning på 15%. Fakultetet har innenfor eksisterende budsjettrammer ingen muligheter for å styrke annuumsbevilgningene i 1998, men vil ha som målsetning å opprettholde nivået fra 1997 med en viss kompensasjon for prisstigningen. Annuumssituasjonen er svært anstrengt og ved de fleste institutter og enheter er over 80% bundet opp i faste, løpende utgifter. Fakultetet ønsker å styrke annuumsposten generelt, men på grunn av det stadig strammere lønnsbudsjettet er dette svært vanskelig. Av spesielle områder som krever budsjettmessige prioriteringer i 1998 kan nevnes: Etter- og videreutdanningstiltak IT-drift - nettverksinvesteringer, innkjøp av servere og arbeidsstasjoner/pc i forbindelse med installering av de nye administrative systemene og opplæring i bruk av IT Ombygginger i Bjørn Trumpys hus - forventet underskudd i 1997 etter at fakultetet gikk inn med et tilskudd på 1,1 mill. for å få en tilfredsstillende løsning på lokalisering av CARDEEP-prosjektet. Nødvendig å styrke driftsbevilgning til Forskningsfartøyene. Post 45 Vitenskapelig utstyr Gjennom instituttene og avdelingene sine reviderte budsjettforslag for 1998 er det søkt om vitenskapelig utstyr for kr ,-, mens det i fakultetets opprinnelige budsjettforslag for 1998 ble søkt om utstyr for i alt kr ,-. Dette synliggjør helt klart fakultetets økende behov for forsknings- og undervisningsutstyr. Fakultetet har et minimumsbehov når det gjelder vitenskapelig utstyr på kr ,- for En mindre bevilgning vil ytterligere forverre den allerede kritiske situasjonen som er oppstått i de senere år. Fortsatt er det usikkert hvor stor andel av fakultetets totalbevilgning som må settes av til egenandelen for avansert vitenskapelig utstyr fra NFR. 5. Forslag og innspill til sentrale avsetninger Fakultetet har følgende to innspill til avsetninger over Kollegiets forskningsbudsjett: Biokjemi Som en konsekvens av Kollegiets vedtak om å omorganisere det biokjemiske fagmiljøet ved Universitetet i Bergen ble det opprettet et nytt institutt ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Molekylærbiologisk institutt. Instituttet er lokalisert i HIB har kommet godt i gang med sin virksomhet. Bl.a. har instituttet hatt flere seminarer og samlinger for å diskutere den faglig og undervisningsmessige profilen. I 1996 og 1997 bevilget Kollegiet tilsammen kr ,- øremerket biokjemi over fakultetets budsjett. Kr ,- ble bevilget i 1996 øremerket biokjemi og bioinformatikk og kr ble bevilget i I tillegg fikk fakultetet tilført en engangsbevilgning på kr ,- for å erstatte undervisningsutstyr. Til orientering kan det opplyses at behovet var dokumentert til kr ,-. Tilsammen har fakultetet fått bevilget av Kollegiet kr ,- i 1996 og side 10

11 Fakultetet har så langt innredet et undervisningslaboratorium til kr ,-, opprettet to vitenskapelige mellomstillinger og 1,5 teknisk/administrative stillinger. Instituttet har også fått tilført en av fakultetets 0281-stipendiater og fått styrket annuum utover det som er overført fra Det medisinske fakultet. Videre er det bevilget kr ,- i timehjelp og vikarer og kr ,- for å få sluttført ombygningene i instituttets lokaler i HIB. Tilsammen har fakultetet investert nærmere ,-* for å få instituttet noenlunde på plass både med hensyn til personellsituasjonen og infrastruktur. Både tilsatte ved det nye instituttet og fakultetet generelt har lagt ned mye tid og ressurser for å få etablert Molekylærbiologisk institutt. Omorganiseringen er vellykket og instituttet er allerede blitt en naturlig del av fakultetet. Studentene viser stor interesse for fagtilbudet, flere tverrfaglige samarbeid med andre institutter er etablert og instituttet er delaktig i to søknader om strategiske universitetsprogram (SUP ) og en søknad om avansert vitenskapelig utstyr til Norges forskningsråd. Instituttet har imidlertid en bemanning som langt fra er tilstrekkelig for den undervisning og veiledning som i dag er registrert, og dette vil nødvendigvis gå på bekostning av forskningsaktiviteten. Både fakultetsstyret og Kollegiet vedtok at instituttet på sikt skal bygges opp til 15 vitenskapelig tilsatte. Instituttet har pr. i dag 11. Videre opprettet Kollegiet et nytt institutt uten at det ble overført stipendiatstillinger fra Det medisinske fakultet. Fakultetet vil oppfordre Kollegiet til å følge opp intensjonene i vedtaket fra 1996 ved å fortsette å øremerke egne midler til biokjemi. *Inklusiv bevilgninger fra Kollegiet, eksklusiv overføringer fra Det medisinske fakultet. Vitenskapelig utstyr Nedgangen i bevilgninger over post 45 vitenskapelig utstyr har som tidligere nevnt ført til en vanskelig situasjon for fakultetet. Nedgangen fra 1992 til 1997 er på 61%. Den reelle nedgangen er enda større dersom prisstigningen tas i betraktning. Situasjonen er tilsvarende for andre utstyrstunge enheter ved universitetet, som f.eks Det medisinske fakultet. Eksternt tilførte midler har i samme perioden kompensert delvis for manglende bevilgninger til utstyr, men situasjonen for fakultetets utstyrspark er kritisk. Det kan i denne sammenhengen nevnes at internasjonale kapasiteter har takket nei til tilbudt stilling ved fakultetet da de ble klar over tilstanden når det gjaldt vitenskapelig utstyr. Det har blitt hevdet at ved å tiltre stilling ved Universitetet i Bergen ville publiseringsraten gå drastisk ned grunnet den dårlige utstyrsparken. Fakultetet vil be Kollegiet om å ta dette forholdet på alvor og sette av en egen utstyrspost over forskningsbudsjettet. Posten bør øremerkes til å dekke Universitetet i Bergen sin egenandel av Norges forskningsråds bevilgning til avansert vitenskapelig utstyr. Satsningen på utstyr over forskningsbudsjettet må selvsagt komme i tillegg til ordinær bevilgning over post Tabellvedlegg side 11

12 Tabell A - BUDSJETTFORSLAG FOR 1998 (KAP. 0261) Bevilgning Oppgavejustert bevilgning Budsjettforslag % endring Post Kode 4 Benevning * Faste stillinger ,8 % Faste bistillinger ,0 % Vikar for tillitsvalgte Vikar ved fødselspermisjon Vikar ved sykdom ,9 % Timelønn Tillegg ,9 % Overtid ,6 % 01-1* 509* Feriepenger 0 SUM 01-1 Organiserte stillinger ,8 % Ekstrahjelp ,8 % Eksamen ,3 % Bedømmelse dr.grader ,0 % Bedømmelse stillinger ,0 % Timelærere ,3 % Gjesteforelesere ,0 % * Feriepenger 0 SUM 01-3 Bistillinger ,1 % **** Omdisponert lønn fra annuum /5090Vikar ved stipendpermisjon ,1 % 0 SUM 01 Lønn ,1 % Reiser eksamen ,2 % Reiser bedømmelse dr. grader ,6 % Reiser bedømmelse stillinger ,1 % Reiser timelærere ,0 % Reiser gjesteforel ,0 % SUM 11-3 Reiseutgifter ,3 % **** Driftsutgifter (annuum) inkl. eksk./reise ,8 % Feltstøtte til hovedfagsstudenter ,8 % 0 SUM 11-6 Ymse driftsutgifter ,8 % **** Drift av forskn. fartøy ,0 % 0 SUM 11 Kjøp av varer og tjenester ,2 % SUM 01 og 11 Drift ,1 % 45-1 Vitenskapelig utstyr ,0 % SUM TOTAL ,8 % Bevilgningen er justert for tildelinger etter 9. juni 1997 og avviker derfor fra summen i Universitetsdirektørens rundskriv 2/97. side 12

13 Tabell B - Oppdatert budsjettforslag Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Sum Sum Beløp i 1000 kr Post 01 Post 11 driftsutg. Post 45 totalt Tildelt grunnbudsjett 1997 (etter oppgavejustering)* , , , , ,0 Driftsmidler - eksterne stipendiater 700,0 700,0 700,0 Kompensasjon for prisstigning 2 545,5 832,5 100, ,0 Sum videreføring av budsjettvolum , , , , ,0 Omgjøring av studieplasser:** Nye studieplasser hovedfag Reduksjon av studieplasser lavere grad Nye studieplasser til EOV Andre program: Utdanning av flere kandidater innen informatikk 1 000,0 200, , ,0 Biokjemi 550,0 150,0 700,0 Vitenskapelig utstyr 9 000, ,0 Budsjett , , , , ,0 * Tallene stemmer ikke overens med de i universitetsdirektørens rundskriv, da de er justert for senere bevilgninger som skal videreføres. ** Se egen kommentar Omgjøring av studieplasser Fakultetsdirektøren ønsker en dialog om dette temaet på møtet med Universitetsdirektøren. Etter- og videreutdanning (EOV) Som tidligere i budsjettforslaget har fakultetet satt i gang et posisjoneringsprosjekt rettet mot Etter- og videreutdanning. Pr. i dag vil fakultetet anslå at ca studieplasser øremerkes EOV-tilbud. Kostnadene forbundet med dette vil være avhengig av hvilke føringer som blir lagt av Kollegiet. Fakultetet har vedtatt å omprioritere innenfor eksisterende rammer, men går også utfra at det vil være tilgang på ekstra ressurser i forbindelse med etablering av disse studieplassene. Forskningsbudsjettet Fakultetet setter av midler til ulike tiltak innunder de definerte innsatsområdene. Det er vanskelig for fakultetet å definere et eget forskningsbudsjett uten at det ligger klarere premisser for hva dette skal utgjøre. Skal lønnsmidler være inkludert? Skal hele eller deler av den eksternt finansierte virksomheten være inkludert? Fakultetet ser det som positivt at forskningen er kommet i fokus og er gjerne med og diskuterer hva som skal ligge i begrepet forskningsbudsjett. IT-opplæring Fakultetet har i 1997 og 1998 prioritert nye stillinger til IT-drift ved fakultetet og dette er et prioritert felt. side 13

14 C - Resultatkrav for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1997 Krav fra KUF/ UiBs forslag Fakultetets Kommentar til fakultets anslag Stortinget til krav fremmet anslag for (St.prp) for KUF resultat Studentmåltall Lavere grad registrerte pr. 25/9 Hovedfag fak. egen beregning. reg. tall ikke klare Mastergrad fak. egen beregning. reg. tall ikke klare Doktorgrad fak. egen beregning. reg. tall ikke klare Opptaksramme 97/98 Lavere grad ** 630 ** Profesjon Hovedfag ** 275 ** tatt opp H-97, 132 tatt opp V-96 Mastergrad Årsenheter lavere grad *** =1996 tall fra DBH.Forventes ikke lavere i 1997 Kandidater Hovedfag * 215 * Mastergrad 15 Doktorgrad * Inkludert Mastergrad ** Ytterligere 30 lavere gradsplasser konvertert til hovedfag i forhold til UiBs opprinnelige innspill til St.prp. nr. 59 ( ) *** Inkludert realfag ved Med.fak. D - Resultatkrav for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1998 UiBs forslag Fakultetets Kommentar til til krav fremmet anslag for fakultetets for KUF resultat anslaøg Studentmåltall Lavere grad Hovedfag Mastergrad Doktorgrad Årsenheter lavere grad Kandidater Hovedfag * Mastergrad Doktorgrad * * Inkluderer realfagskandidater ved Med.fak. side 14

15 Tabell E - Revidert Stillingsforslag 1998 Institutt: Stilling: Botanisk 1. Amanuensis i populasjonsøkologi 2. Professor II i makrofossilanalyse 3. Professor II i økofysiologi 4. Forskningstekniker SAH 1. Forskningstekniker 2. Gartner urteavdeling 3 Gartner lignoseavdeling Fysisk 1. Overingeniør (mikroelektronikk) 2. Mellomstilling i fysikk (teoretisk partikkelfysikk) 4. Mellomstilling i fysikk (romfysikk) Geofysisk 1. Kontorsjef 2. Professor i dynamisk oseanografi 3. Overingeniør (instrumentering) u Ingeniør u ½ konsulent/programmerer u Forskningstekniker u Professorat (oseanografri) Geologisk 1. Ingeniør i organisk geokjemi 2. Førsteamanuensis i hydrogeologi (fast fjell) 3. Avdelingsingeniør i kvartærgeologi IFJ 1. Førstesekretær (Helsengreen) 2. Førsteamanuensis i seismikk u Førsteamanuensis i magnetostratografi u Førsteamanuensis i seismikk u Stipendiat faste jords fysikk u Laboratorieleder u Professor II i paleomagnetisme u Professor II i seismikk undersøkelsesmetodikk side 15

16 Tabell E - Revidert stillingsforslag 1998 Institutt: Stilling: IFI u 4 vitenskapelige stillinger u 2 professor II u Studiekonsulent u Ingeniør IFM 1. Teknisk redaktør SARSIA (fiskeri- og marinbiologi) 2. Sekretær (administrasjonen) 3. Forskningstekniker (felt/forskningsteknisk) 4. Ingeniør (fiskeimmunologi) u Kontorsjef (Nevnt spesielt som satsingsområde på instituttet) 1. Professor i generell mikrobiologi 2. Professor i miljømikrobiologi 3. Ingeniør 4. Laborant Kjemisk 1. Studiekonsulent/undervisningskoordinator 2. Førsteamanuensis i syntetisk organisk kjemi 3. Professor II (fastfase NMR og katalyse/overflatekjemi) 4. Førsteamanuensis i prosesskjemi 5. Professor II (elektronspektroskopi (ESCA) 6. Professor i heterogen katalyse 7. 3 stipendiatstillinger 8. Amanuensis II i separasjonsprosesser Matematisk 1. Overingeniør (EDB) 2. Amanuensis i matematisk analyse 3. Stipendiat 4. Amanuensis i anvendt matematikk 5. Professor II i statistikk 6. Professor II i industriell og anvendt matematikk 7. Professor II i analyse u Professorat i operasjonsanalyse (stokastiske metoder) side 16

17 Tabell E - Revidert stillingsforslag 1998 Institutt: Stilling: MBI u 3 vitenskapelige stillinger u 2 professor II u 2 stipendiater i biokjemi u Kontorsjef/studiekonsulent u 1Kontor- og lab.assistent u Laboratorieassistent (1/2) u Teknisk stilling Zoologisk 1. Førsteamanuensis, parasittologi (Økologi) 2. Stipendiat, zoologisk økologi (Økologi) 3. Professor II, zool. økologi (livshistorieteori), (Økologi) 4. Ingeniør (Økologi) 5. Forskningstekniker (Anatomi) 6. Laboratorietekniker (Parasittologi) 7. Dataingeniør (IT-drift, IT-ansvarlig) 50% stilling (Felles) 8. Førstefullmektig, 0,25% stilling (Felles) u Professor II, miljøtoksikologi (Miljøfysiologi) u Stipendiat (Parasittologi) u Stipendiat, zoologi (vil variere) u Førsteamanuensis, miljøtoksikologi (Miljøfysiologi) u Førsteamanuensis, fiskepatologi (Anatomi) u Førsteamanuensis, kjemisk økologi (Økologi) u Førsteamanuensis, zool. økologi, plankton (Økologi) SMR u Bistilling kjemi u Bistilling botanikk EFL 1. Ingeniør FFU u 5 tekniske stillinger Fak. sekr. 1. Førstekonsulent forskningsadministrasjon/internasjonalisering Felles 1. Overingeniør (IT-koordinator Mat.nat.fakultetet) 2. Førsteamanuensis (Senter for Vitenskapsteori) side 17

18 Tabell F - Post 45, Vitenskapelig utstyr - Oppdatert liste 1998 INSTITUTT UTSTYRSTYPE UTSTYRSENHET N U NFR Kostnads overslag, B100 Undervisningsutstyr 2 Wild MS-5 luper U Hovedmikroskop Botanisk institutt N X Botanisk institutt Oppgradering av spektrofotometer U Botanisk institutt Lupe, MZ APO N Botanisk institutt Mikroskop, Wild, Leica MZ12 N Botanisk institutt Mikroskop Zeiss Axioskop, 3stk pris pr enhet N Botanisk institutt Mikroskop, Leica N Botanisk institutt Interferensutstyr N Botanisk institutt Kjeltec Auto Sampler N Botanisk institutt Undervisningsutstyr 6. Utstyr for tungmetallanalyse N Fysisk institutt Liv og lys i norske farvann N X Fysisk institutt Undervisningsutstyr FYS 130 og FYS 134 U Fysisk institutt IT-utstyr til hovedfag/dr.grad N Fysisk institutt Lineæer effektforsterker, 1kW N Fysisk institutt SMD utstyr til elektronikklab Fysisk institutt Utstyr til måling av fluktuerende elektriske felter og måling av radon N Fysisk institutt Utstyr til mikroelektormikklaboratorium Utstyrsenheter til detektorutvikling Fysisk institutt Arbeisstasjon til teoriseksjonen Fysisk institutt Fysisk institutt Fysisk institutt Fysisk institutt Fys.inst mek.verk Fys.inst mek.verk Fys.inst mek.verk Fys.inst mek.verk Geofysisk institutt Farge LCD skjerm med bærbar PC N Datalaboratorium Måleutstyr for sprekkvekst, materialteknologi Numerisk styrt dreiebenk N Programvare for DAP-styrt fres N Diverse småmaskiner U Arbeidsstasjon til utvikling av tegninger til numerisk styrt fres N Sea Soar U x Geofysisk institutt UNIX-arb.stasj./server til num.mod N side 18

19 Geofysisk institutt Geofysisk institutt Geofysisk institutt Geofysisk institutt Geofysisk institutt Geofysisk institutt RD Workhorse ADCP Meteorologiske sensorer Sea Bird CTD Sonisk anemometer Instituttbil 4 Gytre SD-6000 strømmålere G N U N U U Geofysisk institutt Doppler Sodar med RASS N Geologisk institutt Instrumentering for GC-MS & GC- IRMS N x Geologisk institutt High quality research microscope N x Geologisk institutt Smelteutstyr til XRF U Geologisk institutt Undervisningsutstyr Zodiac med påhengsmotor N Geologisk institutt Seismisk utstyr U Geologisk institutt Multicorer N Geologisk institutt Kjernelogger N Geologisk institutt Undervisningsutstyr Mikroskoper N Geologisk institutt Undervisningsutstyr Bil til feltarbeid N IFJ Spinner magnetometer N Transportbeholder til flytende helium IFJ U IFJ Feltprosesseringssystem N IFJ Susceptibilitet-temperatur instrument N IFJ SQUID magnetometer U x IFM Mesokosm. utstyr N X IFM Flowcytometer N X Utstyr til planktonlab IFM Forsknings/undervisningu N IFM Utstyr til DNA-analyser N IFM Undervisningsutstyr Utstyrpk for innsamling av levende organismer N IFM Undervisningsutstyr 2 slidesfremvisere Itboks. Monitorer N IFM Forsknings/undervisningu Plateleser m/temp.. kontroll U IFM Forsknings/undervisningu Bunntrål U IFM Forsknings/undervisningu Feltvekt U Lysmåleutstyr IFM N IFM Forsknings/undervisningu Kopimaskin N Stereomikroskop og fiberlys IFM U IFM Forsknings/undervisningu Planktonpumber N Mettler Toledo analysevekt IFM N side 19

20 IFM Forsknings/undervisningu Coulter counter U Salionterm IFM N Microvekt IFM U Nitrogenbeholder IFM N IFM Forsknings/undervisningu Merkeutstyr av fisk N IFI Forsknings/undervisningu Nye maskiner U IFI Forsknings/undervisningu ATM-nett forskningsanlegget N IFI Forsknings/undervisningu Fargeskriver N Svitsjet ethernett, hovedfagsanlegget IFI Forsknings/undervisningu N IFI Forsknings/undervisningu Utskiftning av hovedfagsanlegget N IFI Forsknings/undervisninguØkt opptak, hovedfagsanlegget N IFI Forsknings/undervisninguSvitsjet nett, undervisningsanlegget N IFI Forsknings/undervisninguØkt minne, hovedfagsanlegget N IFI Forsknings/undervisninguUtskiftning av skrivere U Atomic force Mikroskop N X Spektrofluorimeter LS50B U Undervisningsutstyr Undervisningsutstyr U Opprustning av forskningsmikroskop N Nettverksserver med printer U Brønnplateleser og kyvetteskifter N Stor autoklav U Undervisningsutstyr Kursmikroskop og stereolupper U Temperaturgradient inkubator U Fast perfor. liquid chormatora. N Vannaktivitetsmåler for jord N Diasprinter N Fotonmåler N Lyskilde med filterutstyr N Stor fermentor N Kjemisk institutt Røntgen (uorg) U X Kjemisk institutt Forsknings/undervisningu Labdatasyst. for kromatografi.lab X Sentrifugal Partisjonskromatograf Kjemisk institutt CPC(org) N X Kjemisk institutt HPLC (org) N Kjemisk institutt Undervisningsutstyr Lab.integrator HP og HPLC, UV Detektor til Søylekromatograf N Kjemisk institutt Undervisningsutstyr 2 kjøleskap til 200 og 600 MHz (org) U side 20

21 Kjemisk institutt 2 Vakumpumper, 2 peristaltiske pumper Forsknings/undervisningu(org) N Kjemisk institutt Franksjonssamler HPLC(fys) N Kjemisk institutt 2 vekter,3desimaler N Kjemisk institutt Kapillar gasskromatograf(org) N Kugelrohr dis.app. m. digital term og Kjemisk institutt Undervisningsutstyr glassutsst. (org) U Kjemisk institutt Lipsom edstruder(fys) N Kjemisk institutt Mas-prøveholder(fys) N Matematisk institutt UNIX server U Matematisk institutt 10 stk farge X-terminaler U Matematisk institutt Demonstrasjonsutstyr i mekanikk N Matematisk institutt 2 HP arbeidsstasjoner U Matematisk institutt Visualiseringsutstyr for 3 dim. plott N Farge postscript skriver med fargekopi Matematisk institutt N Matematisk institutt 3 Disker N/U Matematisk institutt RAM N stk PC (i forbindelse med FS) a kr Matematisk institutt U Matematisk institutt Duplex skriver N Matematisk institutt Lisensvare, NAG Maple, Splus, Minitab,Uniras N/U Molekylærbiologisk i Div. utstyr U Molekylærbiologisk i Biacore N x Molekylærbiologisk i Colter coutner N Molekylærbiologisk i Acta Explorer N Molekylærbiologisk i Massespektrograf N? Zoologisk institutt Kryostat-mikrotom U Zoologisk institutt Undervisningsutstyr Optikk til studenter N Zoologisk institutt 2 Leica M5 luper U Zoologisk institutt Server til administrasjonen N Zoologisk institutt Feltmikroskop, Leica N Zoologisk institutt Oxygraph mikro-respirometer N X Zoologisk institutt Undervisningsutstyr Brannsikre glassmontre, samling Zoologisk institutt Elektroforeseutstyr N Zoologisk institutt Avansert stereomikroskop N Zoologisk institutt Inverst mikroskop N Zoologisk institutt Overlevelsesdrakter, 5stk N Zoologisk institutt Atomabsorbsjonsfotometer U X side 21

22 Zoologisk institutt Celleteller Casy 1 TTC U Zoologisk institutt Morformetriapparat til mikroskop N Zoologisk institutt Ekektronforseapparat N Zoologisk institutt Undervisningsutstyr Feltutstyr, studenter U Zoologisk institutt Wösthof gassblandepumpe, 2stk U Zoologisk institutt Automatisk klimatasjon N Zoologisk institutt Væske scintillasjonsteller U Zoologisk institutt Jordprøve-utdrivningsutstyr U Zoologisk institutt Frystørrer U SAH Slåtteutstyr N SAH Flisekutter U SAH Bil U Elektronmikrosk. Fell Cryoultramikrotom N Elektronmikrosk. Fell Preparatholder N Elektronmikrosk. Fell Stereolupe N Elektronmikrosk. Fell Ultramikrotom U Elektronmikrosk. Fell Scanning Elektronmikroskop U FFU HB Scanmar avstandssensor N HM Grafisk skriver for FFU penetrasjonsekkolodd U SeaSoar-ADCP observasjonsystem FFU U HB Dynamisk posisjonerings- system FFU N FFU HM Ny CTD-vinsj U FFU HM Multistråle ekkolodd N FFU HB Multistråle ekkolodd N Sum *) Utstyr som skal delfinansieres med NFR; Instituttet er oppført med en egenandel som tilsvarer 1/16 av kostnad som oppgitt i søknaden side 22

23 Tabell G - Ombygginger Tabellen nedenfor viser ønskede ombygginger ved fakultetet i prioritert rekkefølge: Sted Tiltak Ferdigstillelse 1 Realfagbygget Areal-omdisponeringer i forbindelse med CARDEEPprosjektet Realfagbygget Ombygging av lokaler etter UB til lokaler for Zoologisk inst Realfagbygget Ombygging, lokaler etter IBM Realfagbygget Bygging av kontorer til IAESTE og RU Realfagbygget Utbygging, vestibyler i 3.og 4. etg Realfagbygget Ombygginger ved bl.a. Botanisk og Geologisk inst. pga rokkeringer 7 Realfagbygget Innredning, møbler etc. i forb.m. ombyggingene Espegrend Ny kai? 9 Espegrend Ombygging av undervisningspaviljongen (laboratoriebygget)? 10 Espegrend Ny dobbeltgarasje? 11 Verksted på Marineholmen Ombygginger etter verkstedskomiteens anbef., bl.a. avtrekk til? sveising 12 Verksted på Fysisk institutt Ombygginger etter verkstedskomiteens anbef., bl.a. avtrekk til? sveising 13 HiB Større arealer til biokjemi, bla. kurssal til biokjemistudenter 14 Allégt. 34 Tilrettelegging for dataarbeidsplasser for? laveregradsstudenter/evt hovedfagsplasser 15 Allégt. 36 Innredning/ombygginger til egnede formål, bl.a. prosjektarbeidsplasser? 16 Realfagbygget, Div. institutter Interne omrokkeringer for å fremskaffe plasser til hovedfagsstudenter? u Forskningsfartøyutvalget Sikring av kaiområdet på Marineholmen? u Realfagbygget, Botanisk Flytte herbarieekspedisjonen ned i underetasjen, innredning av? kontorer u Realfagbygget, Botanisk Fradeling, innreding av 3 mindre kontorer.? u Realfagbygget, Botanisk Kontor til "Naturen" u Marineholmen Full overtakelse av bygning 42 og diverse ombygginger på bygget for å bedre utnyttelsen. u Realfagbygget, Zoologisk Magasinbygg og instituttlokaler for systematisk avdeling? nærmere resten av instituttet (alt. opprustning av instituttlokaler i museumsbygningen) u Realfagbygget, Zoologisk Lokaler til PC-laboratorium, ombygging av deler av vestibylen i? 4. etg, eller benytte deler av "store studiesamling" u Realfagbygget, Zoologisk Magneten (NMR) til kjemisk institutt må skjermes eller fjernes? side 23

24 Tabell H - Vedlikehold Tabellen nedenfor viser ønskede vedlikeholdsarbeider ved fakultetet i prioritert rekkefølge Sted Tiltak Ferdigstillelse 1 Auditoriefløyen, Allegt. 66, Nytt kjøleanlegg Bjørn Trumpys hus Utbedring/nytt ventilasjonsanleggt i mekanisk verksted Espegrend Reparasjon av slipp og nøst Allègaten 70, Geofysisk Generell oppussing av hele bygningen (el-anlegg, 1998 radiatorlekkasjer, vannlekkasjer, toaletter, nøkkelsystemer) 5 Realfagbygget Oppgradering/modernisering av ventilasjonssystem 1998 (klimaanlegg) 6 Bjørn Trumpys hus Utbedring av ventilasjonsanlegg generelt? 7 Geofysisk institutt Brannsikring etter kabling? 8 Geofysisk institutt Skifte vinduer som lekker? 9 Bjørn Trumpys hus Utskiftning av lysarmatur? u Realfagbygget, Botanisk Installasjon av finfilter (F95) etter aggregatene for å hindre at? forurensninger fra varme- og kjølebatterier og viftesystmer forurenser luften. u Realfagbygget, Botanisk Utskiftning av korroderte varme og kjølebatterier.? u Realfagbygget, Zoologisk Bedret ventilasjon på parasittologi-laboratoriet? u Realfagbygget, IFJ Ønsker å ruste opp foredragssalen: utskifting av stoler og bord,? maling av vegger og nye gardiner. u Realfagbygget, Zoologisk Skjerming mot sollys/varme på Realfagbyggets vest og? sydside, 4. og 1. etg. u, Jahnebakken 3 og 5 1. Reparasjon og utskiftning av vinduer. 2. Vedlikeholde av? ytterdører. 3. Utbedring av skader på inn- og utvendige murvegger. 4. Utskiftning av rør og vasker. 5. Nytt gulvbelegg i flere rom. 6. Nye gardiner på kurssalen (østfløyen). 7. Nedvasking av kontorer. 8. Oppussing av lunsjrom. 9. Oppussing av rom Utbedre gassanlegget. 12. Driftsog innkjøpsavdelingen bør ta over drift av autoklaver. u Bjørn Trumpys hus Solavskjerming av vinduer mot sør? Tabell I - Fellestiltak Tabellen nedenfor viser ønskede fellestiltak ved fakultetet i prioritert rekkefølge: Sted Tiltak Ferdigstillelse 1 Auditoriefløyen, datarom Utbedre ventilasjons- og kjøleanlegget Hele fakultetet Omorganisering av de mekaniske verkstedene ved fakultetet i henhold til verkstedskomiteens instilling.? side 24