Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) m/ oppfølgingsplan for Narvik kommune 2012

Transkript

1 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) m/ oppfølgingsplan for Narvik kommune 2012 Vedtatt av bystyret 24. mai

2 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag 1.2 Bakgrunn 1.3 Lov- og forskriftskrav 1.4 Målsetting ROS-analysen og oppfølgingsplanen 1.5 Kjennetegn overordnet ROS-analyse 1.6 Definisjoner 1.7 Organisering og deltakelse 1.8 Metodikk for risikovurdering 2. HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2.1 Bakgrunn 2.2 Identifisering av uønskede hendelser 2.3 Analyse av uønskede hendelser 2.4 Risikobilde 3. OPPFØLGINGSPLAN 3.1 Bakgrunn 3.2 Kommunens ansvar innen samfunnssikkerhet 3.3 Status ROS-analyser, planer med mer 3.4 Risikoutfordringer, jf ROS-analyse 3.5 Målsetting 3.6 Prioriteringer og tiltak 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Risikobilde Denne første utgaven av Helhetlig ROS-analysen for Narvik kommune inneholder en gjennomgang av 29 alvorlige kriser og ulykker som kan ramme narviksamfunnet. Analysen gir et oversiktsbilde over risiko og sårbarhet i kommunen. Analysen skal primært være et verktøy for kommunens ledelse og gi et grunnlag for oppfølging og prioriteringer på overordnet nivå. Oppfølgingsplan Kommunens oppfølging er konkretisert i oppfølgingsplanen som inneholder overordnede målsettinger, prioriteringer og tiltak for fireårsperioden Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Ei viktig målsetting med kommunens samfunnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeid, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. Prioriteringer og tiltak I oppfølgingsplanen er det risikobildet inndelt i grønt, gult og rødt. Tiltak og prioriteringer følger av samme bilde. 1.2 Bakgrunn Helhetlig ROS-analysen er forankret i planhierarkiet. Ansvar for samfunnssikkerhet Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. I dette inngår å sikre robuste samfunnstjenester (kritiske samfunnsfunksjoner) som befolkningen er avhengig av. 3

4 Lovkrav og grunnleggende prinsipper Kommunens ansvar følger delvis av lover og forskrifter og delvis av de tre grunnleggende prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge: Ansvarsprinsippet innebærer at den virksomheten som har det daglige ansvaret for et område, sektor eller tjeneste, også har ansvar for forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og deltakelse i krisehåndtering. Likhetsprinsippet tilsier at det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i normalsituasjon og i krise. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. 4

5 1.3 Lov- og forskriftskrav Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt 1 Forskriftens formål ( 1) er å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv og skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten gjelder kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som tjenesteleverandør og virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Kommunen skal som et minimum ha: En helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse 2 (ROS-analyse), jf. forskriftens 2 Plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet (langsiktige mål, strategier, prioriteringer og tiltak), jf. forskriftens 3 En overordnet beredskapsplan 3, jf. forskriftens 4 Plan- og bygningsloven Som planmyndighet skal kommunen gjennom planleggingen fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv., jf 3-1, h. Kommunen skal også påse at det i forbindelse med planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse, jf 4-3. Sektor- og særlover Kravet om en overordnet ROS-analyse etter forskrift om kommunal beredskapsplikt, kommer i tillegg kravene om ROS-analyse på sektorområdene, jf sektor- og særlover. Eksempler på slike områder er helse og sosial 4, vannforsyning 5, brann 6 og flere. 7 1 Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , jf. lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av ROS-analysen skal oppdateres minimum hvert fjrde år og for øvrig oppdateres ved endringer i risikobildet, jf 6. 3 Overordnet beredskapsplan skal minimum oppdateres en gang i året, jf 6. 4 Lov om helsemessig og sosial beredskap og forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv. 5 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og drikkevannsforskriften 6 Lom brann- og eksplosjonsvern og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 7 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, smittevernloven, strålevernloven, vannressursloven, forurensningsloven, vannressursloven med mer 5

6 1.4 Målsetting ROS-analyse og oppfølgingsplan Helhetlig ROS-analyse Gi en grov oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen (et lokalt risikobilde) Være et verktøy for kommunens ledelse og et grunnlag for beslutninger om oppfølging av de risikoutfordringer som analysen avdekker Oppfølgingsplan Gi en oversikt over kommunens ansvar på området samfunnssikkerhet Gi en statusoversikt over kommunens arbeid på området - analyser, planer, organisering, rutiner med mer Gi overordnede målsettinger for arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunen Avklare overordnede prioriteringer og tiltak for perioden Kjennetegn helhetlig ROS-analyse Større uønskede hendelser Analysen har hovedfokus på større hendelser som har et omfang som gjør at kommunens kriseledelse blir involvert. Dette er krisehendelser som skiller seg vesentlig fra de hendelser rutinemessig håndteres til daglig uten behov for ekstraordinær innsats. Større hendelser kan være krisehendelser som berører et større antall personer, flere sektorer og som fordrer ekstraordinær og koordinert innsats, spesiell kompetanse og langvarig innsats. Helhetlig Analysen er helhetlig i den forstand at kartleggingen av risiko omfatter hele kommunesamfunnet, det vil si alle sektor- og samfunnsområder. I tillegg har analysen et særlig fokus på tverrsektoriell sårbarhet og gjensidig avhengighet mellom ulike infrastrukturer /samfunnsviktige tjenester, eksempelvis hvilke konsekvenser et langvarig bortfall av kraftforsyningen vil ha for andre samfunnsviktige tjenester. Omfatter all virksomhet 6

7 Analysen skal gi et så komplett risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område. Analysen omfatter derfor all virksomhet innefor kommunens grenser (ikke bare kommunal virksomhet og ansvarsområder) og til en viss grad også virksomhet utenfor kommunens grenser som kan påvirke kommunen. Grovanalyse Analysen er på overordnet nivå, favner vidt og går ikke i dybden. Analysen har et kommuneperspektiv, i motsetning til de mer detaljerte dybdeanalyser som gjøres på sektorog virksomhetsnivå og fagområder. Tverrfaglig Kartleggingen og utvelgelsen av hendelser er gjennomført som tverrfaglige diskusjoner, med deltakelse fra kommunens administrative og politiske ledelse, samt interne og eksterne fagpersoner. 1.6 Definisjoner Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet gir uttrykk for samfunnets evne til å hindre uønskede hendelser, redusere skadevirkningene når de skjer og evnen til å komme tilbake til ønsket normaltilstand så snart som mulig etter at de har skjedd. Begrepet samfunnssikkerhet omfatter alle typer påkjenninger (kriser og ulykker) som samfunnet kan utsettes for. Tiltak for å ivareta befolkningens trygghetsfølelse og tiltak for å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner omfattes også av begrepet. Risiko Begrepet risiko uttrykker fare (sannsynlighet) for tap av verdier (konsekvens). Verdiene det er snakk om er liv og helse, miljøverdier, materielle verdier, omdømme osv. Risiko kan gjengis som en konkret tallstørrelse ved å se på sannsynligheten for og konsekvensen av en uønska hendelse, jf kapitel 1.8 Metodikk for risikovurdering. Forebygging 7

8 Forebygging handler først og fremst om tiltak for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe. I noen tilfeller er det ikke mulig å redusere sannsynligheten, eks ras og flom, og forebygging handler her om å redusere konsekvensene eks unngå bygging i ras- og flomutsatte områder. Også det generelle beredskapsarbeidet handler om å redusere konsekvensene av en krise eller ulykke, men dette omtales som beredskap, jf definisjon nedenfor. Beredskap Beredskap er forberedelser som gjøres før krisen inntreffer (kriseplaner, rolleavklaring, rutiner, resurser, kunnskaper, øvelser mm), slik at en er i stand til å håndtere krisen på en best mulig måte etter at den faktisk har skjedd. 1.7 Organisering og deltakelse Arbeidet med analysen er gjennomført av Narvik kommunen med bidrag fra Fylkesmannen i Nordland (FM), Dreyer Kompetanse AS (DK) og Midtre Hålogaland Sivilforsvarsdistrikt (MHS). Følgende samlinger er gjennomført: Det har vært gjennomført flere møter i forbindelse med ivaretakelse og implementering av ny beskyttelseslov i kommunen i perioden 2010 til i dag. Deltakerne har representert politisk og administrativ ledelse samt ulike funksjoner i enhetene. Kriseledelsen har har kvartalsvise møter hvor utfordringer og tiltak har fortløpende blitt løst. 1.8 Metodikk for risikovurdering ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er en systematisk fremgangsmåte for å kartlegge risiko innenfor et nærmere definert system som i dette tilfelle er Narvik kommune. I denne kvantitative analysen beregnes risikoen som en konkret tallstørrelse ved å multiplisere sannsynligheten for og konsekvensen for de uønskede hendelser som er identifierert. Sannsynlighet 8

9 Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighetsvurderingen bygger på erfaringer og utviklingstrender, og vurderingene er gjort av arbeidsgruppen. Følgende kategorier for sannsynlighet er benyttet: 1. Lite sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Svært sannsynlig Kan skje Har skjedd Har skjedd flere ganger Konsekvens Konsekvensene av en uønsket hendelse definert som tap av verdier knyttet til liv og helse, ytre miljø (forurensning) eller skade på materielle verdier. Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: 1. Lite alvorlig 2. Alvorlig 3. Katastrofalt Risikomatrise Alle identifiserte hendelser gis en tallverdi for sannsynlighet og en tallverdi for konsekvens, jf skalaen ovenfor. På bakgrunn av gitt tallverdi beregnes risikoen (sannsynlighet multiplisert med konsekvens) og hendelsen får dermed en rangering og plassering i risikomatrisen. Risikomatrise 3. Svært sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Lite alvorlig Risikomatrisen har tre soner: 2. Alvorlig 3. Katastrofalt Rød: Gul: Grønn: Høy /uakseptabel risiko oppfølging og tiltak bør settes inn! Middels risiko oppfølging og tiltak bør vurderes! Lav /akseptable risiko 2. HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR NARVIK 9

10 2.1 Bakgrunn Lovkrav Analysen er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt ( 2) som krever at kommunen skal ha en helhetlig ROS-analyse som ikke er eldre enn fire år: Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen... Av 2 tredje avsnitt framgår at analysen skal ha fokus på kritiske samfunnstjenester og tverrsektorielle utfordringer (gjensidig avhengighet). Videre skal analysen omhandle kommunes evne til å opprettholde sine tjenester når den utsettes for uønskede hendelser. 2.2 Identifisering av uønskede hendelser Oppstart Følgende hendelser ble identifisert og vurdert forbindelse med oppstartmøtet i januar 2010: 1. Akutt forurensing 2. IT systemet bryter sammen 3. Uro i finansmarkedet 4. Sensitive opplysninger på avveie 5. Negativ omtale, over tid, i media 6. Byggefelt kan bli tatt av ras 7. Flystyrt 8. Langvarig strømstans 9. Pandemi 10. Brann i bygg med mange mennesker 11. Brann i trafikkert tunnel 12. Båtforlis 13. Terroranslag i trafikknutepunkt 14. Person dreper elever og lærere 15. Overgrep mot mange mindreårige 16. Korrupsjon i kommunen 17. Sykefravær fører til at tjenester ikke leveres 18. Stor bedrift brenner ned 19. Informasjonsberedskapen fungerer ikke i en krisesituasjon 10

11 20. Veiforbindelse borte i lang tid 21. Farlig godsulykke 22. Vannforsyningen forgiftet 23. Panikk fører til mange døde på et større kulturarrangement 24. E Coli smitte 25. Person dreper familie 26. Varslingslistene til kommunen er ikke oppdatert 27. Skogbrann 28. Svært farlig avfall brenner 29. Klimaendringer 30. Kulturelt / religiøst betinget konflikt 31. Mangel på tilfluktsrom 32. Evakuering av mange innbyggere 33. Stort behov for innkvartering 34. Bølge av selvmord i kommunen 35. Mangel på kompetanse i beredskapsgruppen 36. Beredskapsrommet ikke i orden ved krisesituasjon 37. Sektorer gjennomfører ikke ROS analyse 38. Lang kuldeperiode 39. Mange forgiftet av produkt 40. Avløpssystemet fungerer ikke i lengre tid 41. Industriulykke med giftige gasser 42. Kriseledelsen varsles ikke ved kritisk situasjon 43. Lekkasje fra Erik Giese Utvelgelse og gruppering av hendelser Etter oppstartmøtet ble de 43 utvalgte hendelser gjennomgått på nytt. Noen ble vurdert som mindre relevant og utelatt, noen ble omformulert og presisert og nye hendelser ble identifisert. Kritiske samfunnstjenester I gjennomgang ble det lagt vekt på at analysen skal ha hovedfokus på større hendelser. Der ble også lagt vekt på at analysen skal fange opp tverrsektorielle sammenhenger eks. at pandemi eller naturhendelse vil kunne få alvorlige konsekvenser for en rekke kritiske samfunnstjenester. Kommunes evne til å opprettholde sine tjenester når den utsettes for uønskede hendelser, ble også vektlagt, jf forskrift om kommunal beredskapsplikt 3. Følgende hendelser ble valgt ut for nærmere analyse og gruppert i tre hovedgrupper: I. Svikt i kritisk infrastruktur / kritiske samfunnstjenester 1. Langvarig bortfall av strømforsyningen 2. Bortfall av elektronisk kommunikasjon 3. Svikt i forsyningen av vann 4. Forurensning av drikkevann 11

12 5. Svikt i avløpssystem 6. Langvarig stengt veiforbindelse 7. Plutselig bemanningssvikt i helsesektoren 8. Plutselig økt behov for helsetjenester 9. Plutselig bemanningssvikt i skole og barnehage 16. Brann i bygning m/ mange mennesker 17. Skog- og lyngbrann 18. Akutt utslipp fra industri og tankanlegg 19. Akutt utslipp fra skip 20. Akutt utslipp fra bil eller jernbane 21. Større trafikkulykke på vei eller jernbane 22. Tunnelulykke II. Naturhendelser, jf klimaendringer 10. Ekstremvær (vind, nedbør, kulde) 11. Ras (løsmasse-, stein-, snøras) 12. Flom 13. Stormflo, jf havnivåstigning 23. Skips- eller båtulykke 24. Industriulykke 25. Omfattende og alvorlig overgrepssak 26. Terror, sabotasje, gisselhendelse 27. Korrupsjon i den kommunale organisasjon 28. Dambrudd III. Andre ulykker og kriser 14. Alvorlig utbrudd av allmenfarlig smittsom sykdom. 29. Atomhendelse 30. Ulykker utenfor kommunens geografiske område som involverer Narvik kommunes innbyggere. 15. Brann i bygning m/ overnatting Tap av liv og helse, miljøverdier, materielle verdier. For å forenkle risikovurderingene har en valgt å ikke spesifisere analysen etter de tre mest vanlige kategoriene for konsekvens (tap av liv og helse, miljøverdier og materielle verdier). Som oftest vil beskrivelsen av den enkelte hendelse være tilstrekkelig avklarende i forhold til hvilken konsekvens hendelsen vil få. Dersom en uønsket hendelse vil kunne medføre fare for tap av liv og helse vil alltid konsekvensen være alvorlig eller katastrofal, jf kapitel 1.8 Metodikk for risikovurdering. 12

13 Sannsynlighet Konsekvens Risiko Sannsynlighet Sannsynlighet Konsekvens Risiko Konsekvens Risiko 2.3 Analyse av uønskede hendelser I. Svikt i kritisk infrastruktur /kritiske samfunnstjenester Hendelse 1. Langvarig bortfall av strømforsyningen Lengre bortfall av elektronisk kommunikasjon Svikt i forsyningen av vann Forurensning av drikkevann Svikt i avløpssystem Langvarig stengt veiforbindelse uten omkjøringsmuligheter Plutselig bemanningssvikt i helsesektoren (eks pandemi) Plutselig økt behov for helsetjenester Plutselig bemanningssvikt i skole og barnehage(eks pandemi) II. Naturhendelser, jf. klimaendringer Hendelse 10. Ekstremvær Ras (løsmasse-, stein-, snøras) Flom Stormflo, jf havnivåstigning III. Andre ulykker og kriser Hendelse 14. Alvorlig utbrudd av allmenfarlig smittsom sykdom Brann i bygning m/ overnatting Brann i bygning m/ mange mennesker Skog- og lyngbrann Akutt utslipp fra industri og tankanlegg Akutt utslipp fra skip Akutt utslipp fra transport med bil eller jernbane Større trafikkulykke på vei eller jernbane Tunnelulykke Skips- eller båtulykke

14 24. Industriulykke Omfattende og alvorlig overgrepssak Terror, sabotasje, gisselhendelse Korrupsjon i den kommunale organisasjon Dambrudd Atomhendelse Ulykker utenfor kommunens geografiske område som involverer Narvik kommunes innbyggere Risikobilde Hendelser med høy risiko Nr Hendelse Risiko 6 Langvarig stengt veiforbindelse uten omkjøringsmuligheter Høy 11 Ras (løsmasse-, steinras, snøskred) Høy 14 Alvorlig utbrudd av allmenfarlig smittsom sykdom Høy 15 Brann i bygning m/ overnatting Høy 19 Akutt utslipp fra skip Høy 20 Akutt utslipp fra transport med bil eller jernbane Høy Hendelser med høy /uakseptabel risiko vil kreve ei videre oppfølging! Hendelser med middels risiko Nr Hendelse Risiko 1 Langvarig bortfall av strømforsyningen Middels 2 Lengre bortfall av elektronisk kommunikasjon Middels 7 Plutselig bemanningssvikt i helsesektoren (eks. pandemi) Middels 8 Plutselig økt behov for helsetjenester Middels 10 Ekstremvær Middels 13 Stormflo, jf havnivåstigning Middels 16 Brann i bygning m/ mange mennesker Middels 18 Akutt utslipp fra industri og tankanlegg Middels 21 Større trafikkulykke på vei eller jernbane Middels 23 Skips- eller båtulykke Middels 25 Omfattende og alvorlig overgrepssak Middels 26 Terror, sabotasje, gisselhendelser Middels 28 Dambrudd Middels 29 Atomhendelse Middels 30 Ulykker utenfor kommunens geografiske område som involverer Narvik kommunes innbyggere Middels 14

15 Hendelser med middels risiko bør vurderes nærmere i forhold til om oppfølging er nødvendig. Hendelser med lav risiko Nr Hendelse Risiko 9 Plutselig bemanningssvikt i skole og barnehage(eks pandemi) Lav 12 Flom Lav 17 Skog- og lyngbrann Lav 22 Tunnelulykke Lav 24 Industriulykke Lav 27 Korrupsjon i den kommunale organisasjonen Lav Hendelser med lav /akseptable risiko krever ingen spesiell oppfølging (ivaretas gjennom den ordinære drift). Risikomatrise Resultatet av analysen er presentert i matrisen nedenfor. Tallene i matrisen tilsvarer nummer på hver hendelse. Risikomatrise 3. Svært sannsynlig 6, Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 2, 13,21,23, ,12, 17, 22,24, 27 14,15,19,20 1, 3, 4, 8, 10, 16, 18, 25, 26, 28, Lite alvorlig 2. Alvorlig 3. Katastrofalt 15

16 3. OPPFØLGINGSPLAN 3.1 Bakgrunn Oppfølgingsplanen er en overordnet plan for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Planen inngår som et viktig element i kommunens systematiske arbeid med samfunnssikkerhet. Lovkrav Planen bygger på helhetlig ROS-analyse for Narvik og er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid: På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). 3.2 Kommunens roller og ansvar Et helhetlig og systematisk arbeid I følge forskrift om kommunal beredskapsplikt ( 1) skal kommunen jobbe systematisk og helhetlig 8 med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv og skade på helse, miljø og materielle verdier. 8 Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt ( 9). Fylkesmannen fører tilsyn med kommunes oppfyllelse av plikter etter forskriften ( 10) 16

17 Ulike roller Pliktene etter forskriften ( 1) gjelder kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område tjenesteleverandør og virksomhet pådriver overfor andre aktører Kommunen som myndighet, virksomhet og tjenesteleverandør I tillegg til de generelle kravene etter forskrift om kommunal beredskapsplikt, kommer de mer spesifikke kravene etter lovverket på sektor- og fagområdene. Nedenfor vises en oversikt over viktige ansvarsområder for kommunen: Kriseledelse Kommunens kriseledelse Andre kriseteam Oppvekst og kultur Drift av skoler og barnehager Kulturarrangementer Planmyndighet Kommuneplanlegging Reguleringsplaner Byggesaker Tekniske infrastrukturer Veier, bruer, kaier, havner Biler, maskiner og fartøy Vannverk og ledningsnett (som eier) Helse- og omsorg Primærlegetjeneste inkl. legevaktordning Lokal legevaktsentral Smittevern Forebyggende helsetjeneste Hjemmebasert omsorg Sykehjem Sosial omsorg Barnevern Avløp og ledningsnett Bygninger og anlegg (idrett, kultur med mer) Brann, redning og akutt forurensing Forebyggende virksomhet (branntilsyn, informasjon og feiervesen) Brannberedskap med vaktordninger, utrykningsstyrker og utstyr Ulykkesberedskap for akutte ulykker (trafikkulykker, farlig gods med mer) 17

18 Akutt forurensning (IUA) Kommunen som pådriver Kommunens rolle som pådriver gjelder overfor eksterne aktører som har oppgaver og ansvar innenfor kommunes geografiske område. Dette vil være eiere av kritiske infrastrukturer /samfunnstjenester, nødetater, bedrifter med storulykkespotensiale, frivillige organisasjoner osv. I praksis vil pådriverrollen bety at kommunen involverer eksterne aktører i sitt forebyggende arbeid, i beredskapsarbeidet, i annet plan- og utredningsarbeid, i krisehåndtering osv. Videre forventes at kommunen tar initiativ til møter i beredskapsrådet og setter dagsorden for sikkerhetsutfordringer i kommunen. 3.3 Statusoversikt analyser, planer med mer Overordnet Helhetlig ROS-analyse for Narvik (2012), jf forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kravet om en overordnet ROS-analyse etter forskrift om kommunal beredskapsplikt, kommer i tillegg til kravene om ROS-analyse på sektorområdene, jf. Sektor- og særlover. Plan for kommunens kriseledelse(2011), jf forskrift om kommunal beredskapsplikt Helse- og sosial Helsemessig og sosial beredskapsplan for Narvik kommune (2005) utgår og dens oppgaver er ivaretatt gjennom kontinuitetsplaner og tiltakskort, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv. Smittevernplan (2009) Beredskapsplan for pandemisk influensa for Narvik kommune (2010) Oppvekst og kultur Beredskapsplaner for skoler og barnehager i Narvik kommune. Teknisk infrastruktur Vann / avløp 18

19 Renovasjon IT-sikkerhetsplan Brann, redning og akutt forurensing Beredskapsplan for Ofoten IUA Temaplan for trafikksikkerhet i Narvik (2011) Kommune- og arealplanlegging Det gjennomføres ROS-analyser i henhold til pbl 4-3. Det tas forbehold om andre gjeldende planer. 3.4 Risikoutfordringer, jf ROS-analyse Nedenfor følger ei oppsummering og vurdering av risikoutfordringene som framkommer av ROS-analysen. 3.5 Målsettinger Følgende mål er satt for Narvik kommunes arbeid med samfunnssikkerhet: Visjon Et trygt og robust narviksamfunn, der alle tar ansvar! Overordnet mål Kommunen skal gjennom forebyggende arbeid bidra til redusert fare for kriser og ulykker Kommunens skal ha en beredskap som gjør den i stand til å ivareta sitt ansvar ved kriser og ulykker 3.6 Prioriteringer og tiltak Rødt risikobilde har høyest prioritet. Nr. 6. Langvarig stengt veiforbindelse uten omkjøringsmuligheter 19

20 Beskrivelse: De mest utsatte stedene er Beisfjord og Skjomen. Tiltak: Utarbeide beredskapsplan for Beisfjord og Skjomen. Nr. 11. Ras (løsmasse-, steinras, snøskred) Tiltak: Utarbeide ROS-analyser i forbindelse med arealplanlegging. Vurdere om beredskapen er god nok i forbindelse med snøskred. Nr. 14. Alvorlig utbrudd av allmenfarlig smittsom sykdom Tiltak: Oppdatere smittevernplan, plan for pandemisk influensa og kontinuitetsplanene. Nr. 15. Brann i bygning m/ overnatting Tiltak: Forebyggende tiltak gjennomføres i henhold til regelverk. Oppdatere innsatsplanene. Spesielle behov som avdekkes i ROS-analysen vurderes særskilt. Nr. 19. Akutt utslipp fra skip Tiltak: Oppdatere beredskapsplanen for OIAU Nr. 20. Akutt utslipp fra transport med bil eller jernbane Tiltak: Utstyr og skolering for å håndtere hendelsen Hendelser med middels risiko (gul) Det skal gjennomføres en vurdering av alternative tiltak for de tiltak det er knyttet middel risiko til. Tiltakene vil bli kostnadsberegnet og satt opp i prioritert rekkefølge. 20

21 Generelle tiltak for beredskap i Narvik kommune. a) Tjenesteavtale nr. 11 mellom UNN HF og Narvik kommune. Omforente beredskapsplaner og plan for den akuttmedisinske kjeden. Avtalen skal følges opp. b) Oppdatere sektorplanene i henhold til kravet om en overordnet ROS-analyse etter forskrift om kommunal beredskapsplikt jf. Sektor- og særlover. c) Gjennomføre øvelser, i egen organisasjon og med eksterne nødetater og andre. d) Etablere beredskapsråd med representanter fra offentlig, private og frivillige organisasjoner. 21