Under Dusken. Nostalgitripp. Nyhet: Datakaos på NTNU Reportasje: Bak et halleluja. studentavisa i Trondheim 14/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Nostalgitripp. Nyhet: Datakaos på NTNU Reportasje: Bak et halleluja. studentavisa i Trondheim 14/2002"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 14/2002 Nostalgitripp Nyhet: Datakaos på NTNU Reportasje: Bak et halleluja

2 LEDER INNHOLD 14/2002 En samskipnad for studenter? Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) beveger seg mer og mer bort fra sitt hovedformål: studentvelferd. I stedet for å bygge ungdomsboliger til en rimelig pris for studenter, har samskipnaden valgt å bygge 148 leiligheter i millionklassen på Søndre Berg. Og det til tross for et stort press på boligmarkedet i Trondheim. «I praksis er det ingen begrensninger i samskipnadsloven i forhold til hva vi kan holde på med», sa SiT-leder Per Ivar Maudal til Adressavisen 17. oktober. Men i Lov om studentsamskipnader står det klart og tydelig at en «studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested». Vi kan ikke se hvordan byggingen av luksusleiligheter er noe trondheimsstudentene kan nyte godt av - bortsett fra for de som har en tykk lommebok fra før. Hvis SiT tror at studentens velferdsbehov er ensbetydende med langsiktige og usikre investeringer, tar de skammelig feil. De hadde to alternativer på Søndre Berg, og valgte det som passer deres egen økonomi best. Det er ikke på noen som helst måte forsvarlig når situasjonen er den at byens studenter sårt trenger flere boliger. Utbygging på Søndre Berg kunne lettet presset betraktelig, men det har Maudal og SiT valgt å se bort ifra. Under Dusken mener at samskipnaden neglisjerer studentenes egentlige behov på det groveste. Den gjennomsnittlige student har ikke råd til å kjøpe en bolig til 1,5 millioner. Boligprosjektet fortoner seg som en slags «hjelp til selvhjelp». Men studentene kan ikke spille rullett med studielånet sitt. Til tross for at studentene har flertall i konsernstyret, er det ingen innvendinger mot prosjektet fra studentene. Styreleder Bjørn Bye er svært så passiv. Det er også Velferdstingets leder Torbjørn Øverland Amundsen. Når studentpolitikerne stiller seg ukritiske til Samksipnadens virksomhet og godtar deres bortforklaringer, hvem skal da kontrollere konsernet? Uansett hvordan SiT velger å bortforklare den senere tids kritikk, kan de ikke forklare bygging av millionleiligheter som noe som knytter seg til studentenes velferdsbehov. NYHETER 6 NSU-sving av siv.ing 10 Stem på oss! 12 Guttekvoter på jenteuniversitetet? 13 Profitthungrig studentsamskipnad 14 Hydrogen er bra 15 Bra for bokstavkarakteren 7Mer IT-surr på EDB-universitetet Filservere som er nede, øvinger som forsvinner, orakler som ikke akkurat er orakler. Datatullet på NTNU vil ingen ende ta. REPORTASJE 28 Ungdommelig ildsjel 32 Bak et halleluja på Singsaker 35 Obstfelder i post-industrialisert versjon 36 Dagbladetredaktøren mimrer 36 I latrinelyrikkens svøpe 23 Når mørket nå har senket seg I et lunt rom på Moholt sitter en psykolog. Ved hans side står en god, gammeldags terapibenk. Psykologen sukker. Med årene har stadig flere funnet frem til kontoret hans. Flere og flere studenter sliter med psykiske problemer. Lidelsene spinner fra manisk depresjon til ekstrem eksamensangst. Treige trondheimsstudenter Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag mangler 14 av 24 kandidater til å sitte i parlamentet. Fristen for å melde sitt kandidatur til vervene gikk ut for over to uker siden. Studenttinget ved NTNU mangler kandidater fra tre av universitetets sju fakultet. Fristen gikk ut for over ei uke siden. I tillegg er kun én eneste jente er interessert i å sitte i universitetets viktigste organ, styret. Dette skjer på utdanningsinstitutsjoner med henholdsvis og studenter. Når det snakkes om engasjement trekkes ofte trondheimsstudentene frem som de flinkeste i klassen. UKA, Samfundet og ISFiT er beviser på at studentene i byen er aktive og vant til å ta i et tak. Engasjerte. Brennende. Ivrige. Bare ikke når det kommer til studentpolitikk. Nesten ingen vil bruke energi på å gjøre en jobb for sine medstudenter når det kommer til studiehverdag. Skam dere. KULTUR 40 Ny brifemulighet for lokale filmtalenter 41 Satser hardt på Brecht 43 Serieskaperne mangler knutepunkt 45 Anmeldelse: Kent 46 Anmeldelser 48 Bølgeblikk: Redskaper og bokstaver 38 Nostalgi selger Tribute-konserter og retro-fester er i vinden som aldri før. Vi kler oss i gamle gevanter og maler oss i fjeset for å ligne våre helter. For å skape en identitet? Et pubertetsfenomen, mener forfatter Herman Willis.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER konstituert ansvarlig redaktrise kulturredaktør reportasjeredaktør Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langflat Haugen nyhetsansvarlig fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig tøysevannansvarlig annonseansvarlig sivilarbeidere Harald S. Klungtveit Eivind Yggeseth Elisabeth Vik Fredrik Dæhli Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Journalister Margrethe Assev, Gøril Gøy Forbord, Joakim Sikler Gusland, Tommy Halvorsen, Jan-ikke-bare-Are Hansen, Anniken Eid Kjeserud, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas, Lene Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce Lee, Birger Emanuelsen, Karoline Flom, Marrrianne Garvik, Marith Schou Haugher, Beate Løwald Solberg, Christian Skarre Stendal, Eivind Bilring Strand, Karl Ruben Weseth og Samna Zia. Fotografer Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, Kristian Krog, Birger Jensen og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Per Anda, Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Ragnhild Ask Torvik og Erich M. de Vasconcelos Tegnere Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Ane Elgesem, Silje Hold Smella og Janne Ragnes. FREKKE TYVER: NTNU har i år blitt rundstjålet for alt fra eksklusive videoprosjektører til bærbare PCer og lommebøker. (Illustrasjonsfoto: Ranveig Holden Bøe) Data Petter UKEEide, Andreas Fredhøi, Øystein Hanekam, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Roman Tekopp og Håvard Wigtil. Omslag Eivind Yggeseth (Foto) og Elisabeth Vik (Grafisk utforming) Korrektur Får bare Mort Bertelsen, Morten Volan, Jørn Haabeth og Kjersti Nipen. telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et vitalt organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir brukt som maskeringsteip på Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på et frekt systemkritisk kulturradikalt sideblikk. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Mislykket tyverisikring Verdier for rundt en million kroner er hittil i år stjålet fra NTNUs bygninger. Det til tross for store investeringer i kameraovervåkning og alarmsystemer. Tragisk, sier teknisk avdeling. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL OG HARALD S. KLUNGTVEIT Teknisk utstyr for flere hundre tusen forsvinner hvert år fra NTNU, men i den senere tid har det vært den reneste tyveriboom. Frekke kjeltringer Det har blitt stjålet for nærmere én million kroner hittil i år, forteller avdelingsleder Geir Magne Rotabakk ved Seksjon for bygningstjenester, og nevner at det for kort tid siden ble stjålet to dyre videoprosjektører til en totalverdi av kroner. NTNU er selvassurandør, noe som medfører at de må dekke alle tap selv. Tyvene blir bare frekkere og frekkere. Den ene prosjektøren var montert fast til en plate på veggen. Denne ble revet rett av. De skyldige må ha hatt med seg en del verktøy for å få den løs, opplyser Rotabakk. Hvordan det kan ha seg at gjerningsmennene har klart å komme seg ubemerket unna, er uklart. Nylig ble også Kunstakademiet utsatt for innbrudd, der AV-utstyr som DVD- og videospillere for store summer forsvant. En massiv satsing på videoovervåkning har tydeligvis ikke gitt resultater. Vi klarer ikke å dekke alle utganger ved alle NTNUs bygg, sier Rotabakk. Ukritisk til leverandør Det er jo litt tragisk, med større utgifter på ting som ikke fungerer enn på erstatning av stjålet utstyr, innrømmer han. Har ikke dere et ansvar for å sjekke utstyr før dere kjøper det? Jo, forsåvidt, men leverandørene sier jo at det er veldig bra, da. I tillegg til dyre alarmsystemer har man ved NTNU nylig brukt rundt kroner til videoovervåkning, samt forsøkt å styrke adgangskontrollen ved dørene. Etter det Under Dusken erfarer beløper et slikt system seg til flere titalls tusen per dør. Likevel opplever man til stadighet at enkelte dører ikke går i lås, og at det til enhver tid finnes dører man kan komme inn gjennom. Systemene for adgangskontroll og alarmer ved universitetet kommer fra ett enkelt firma. Rotabakk vedgår at NTNU kanskje har vært for lite bevisst på valg av leverandører. Det kan tenkes at prosjektlederne ikke har sjekket systemene godt nok før de har gått til innkjøp, sier han. Ubrukelige alarmer Kilder Under Dusken har vært i kontakt med er svært misfornøyd med hvordan pengene blir brukt ved sikring av dyrt utstyr på universitetet. Et av de groveste tilfellene gjelder et alarmsystem til omlag kroner på VM-brakka på Gløshaugen for et par år tilbake. Vi synes systemet så noe slapt ut da det var installert, derfor tok vi en sjekk på det. Det viste seg å være lett å demontere, bare man har et snev at teknisk innsikt. Og det er det mange som har på NTNU, forteller en ansatt som vil være anonym i frykt for represalier. Han forteller om flere dyre feilinvesteringer. Flere andre såkalte profesjonelle alarmsystemer vi har hatt var lette å omgå og har vært temmelig utsatt for falske alarmer, sier kilden, som er tilknyttet et av instituttene på Gløshaugen.UD Gjøk og sisik FROST og stær Nyheter 3

4 Tittelkampen NTNU vil ikke lenger uteksaminere sivilingeniører, men Mastere i Teknologi. Selvsagt vil du fortsatt kunne kalle deg sivilingeniør. Men det kan morra di også. AV ERLEND ENGH BREKKE OG LENE BERTHEUSSEN Hvorfor er det så gjevt å kalle seg akkurat siv.ing.? Mange synes det er spesielt å bli siv.ing. I tillegg tror noen at de ute i arbeidsmiljøet som allerede har fått tildelt tittelen vil komme til å se ned på de som bare blir Master, mener Ingvild M. Hansen. Hun er leder for studentkontaktene i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) på NTNU. Tirsdag 24.september vedtok styret ved NTNU at studenter som uteksamineres fra og med neste høst, ikke lenger vil kalles sivilingeniører eller -arkitekter. De nye navnene på gradene skal være Master i Teknologi og Master i Arkitektur. Det er Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) som har pålagt universitetet å gjennomføre denne navneendringen, som en del NTNUs internasjonalisering av studieløpene. NTNU søkte departementet om å få benytte den kronglete tittelen Master i Teknologi med rett til å kalle seg siv.ing., men dette ble avslått. Tapt prestisje Det kan synes som det er såret stolhet og tapt pregeniør. Hvorfor er siv.ing.-tittelen så viktig? Mange synes det tar seg bra ut med en tittel som siv.ing., mener Marthin Kristiansen, fjerdeårsstudent på signalbehandling, elektronikk. Master i teknologi høres ut som en VM-tittel. Bestemødre kommer nok ikke til å skjønne noe av den tittelen, fortsetter han. Sivilingeniørtittelen har lenge vært forbundet med høy prestisje, og man skulle tro departementet ville møte motstand mot avgjørelsen. Helt siden kvalitetsreformen ble lansert, har det vært kjent at gradene og titlene ville internasjonaliseres. Men først etter at Styret 24. september hadde vedtatt at tittelen på den nye graden ble Master, lot de første protestene seg høre. Forvirring Mange studenter har ennå ikke fått med seg at siv.ing.-betegnelsen faller bort. Femteårsstudentene på Gløshaugen er usikre på hva de egentlig vil ende opp som. Jeg var sikker på at jeg skulle bli Master, jeg. Men hvis jeg blir siv.ing., er jeg i så fall glad for det, forteller Gunn Reidin Kværnaland Løland. Hun går femte året på industriell økonomi og ARBEIDSTITTEL: Studentene som blir uteksaminert som master i stedet for sivilingeniør frykter at de blir sett ned på i arbeidslivet, og at de ikke får den statusen de fortjener. (Illustrasjon: Ingvill Stensheim) teknologiledelse. Det er merkelig at vi har fått så lite informasjon. Vi visste i grunnen ikke noe før vi så i avisa at siv.ing. forsvant. Noen syntes det var synd, andre gledet seg til å få mastergraden, fortsetter hun. I så måte er Løland og klassekameratene kanskje heldige. Det femårige studieløpet de har bak seg, gjør dem kvalifiserte til mastergraden. Men de vil få siv.ing. på papiret. Det blir opp til dem selv hva de vil kalle seg, tror Hanne Skaare Pedersen, studentrepresentant i Styret. Men ingen er helt sikre ennå. Resolusjon underveis I dag er siv.ing.-tittelen beskyttet i form av en kongelig resolusjon som fastslår at kun NTNU og et knippe andre insitusjoner har rett til å tildele graden sivilingeniør med tilhørende tittel. En ny resolusjon som vil avgjøre sivilingeniørtittelens endelige skjebne, var til behandling i statsråd fredag 11. oktober, men var ikke offentliggjort i det Under Dusken gikk i trykken. Hvis resolusjonen omtaler noen overgangsordninger, vil den juridiske beskyttelsen av siv.ing. falle bort samtidig som mastergraden innføres. Da er det fritt fram for både møbelsnekkere og postbud å smykke seg med en siv.ing. på visittkortet. Om de skulle ønske det. Verdensmaster Utenfor Skandinavia brukes «civil engineer» om en bygningsingeniør. Mang en norsk sivilingeniør har derfor måttet forklare at hun egentlig er det som tilsvarer en Master of Science utenfor landets grenser. Navneenringen er bra i forhold til internasjonaliseringen. Det at noen er skeptiske i en overgangsfase er bare å forvente, tror Ingvild M. Hansen. Det blir bare et problem dersom man gjør det til et problem, avslutter hun. Kai Renton er enig. Han studerer fjerde året på akkustikklinja i elektronikk, og mener at det formelle navnet på graden blir tillagt mer tyngde enn strengt tatt nødvendig. Jeg bryr meg bare ikke. Man kommer uansett til å bruke siv.ing på folkemunne, mener Renton.UD 4 Nyheter

5 Ringens brorskap Gullsmed Dahlsveens spesialdesignede ring har i en mannsalder vært forbeholdt yrkesstolte sivilingeniører. Hva går egentlig tapt når siv.ing.- tittelen forsvinner? Helt fra 1926 har studentene etter fullført studium på NTNU kunnet kjøpe en ring som det synlige bevis på at de er utdannet der. Denne ringen er designet ved gamle NTH. Kulen symboliserer jorden og ringen rundt er et bilde på teknologien. Ringen er en skolering, den følger NTNU. Først til våren vet vi hva som vil skje nå som graden skal hete Master i teknologi, forteller Hilde Lyså, daglig leder ved gullsmed Dahlsveen. Det er ikke vi som avgjør om den skal videreføres med tittelen, fortsetter hun. Lyså mottar bare en fellesbestilling fra skolen hvert år, og vet ikke hvor stor prosentandel av de ferdigutdannete som kjøper ringen. I løpet av de siste årene har det imidlertid blitt flere jenter. De vil ikke bli tatt for å være kaffekokere, sier hun. Delte meninger I korridorene på Gløshaugen og internett-diskusjonsgruppen NTNU Fritt forum har debatten rast heftig de siste ukene. De fleste masterspirene ser ut til å være svært misfornøyde med å ikke bli bærere av en siv.ing.-ring. «Jeg og andre jeg har snakket med føler seg snytt og litt lurt. I det minste kunne man ventet med dette til alle som hadde blitt tatt inn på en sivilingeniørutdanning, faktisk fikk lov å bli sivilingeniører.», skriver en student. «Skjer dette fordi det er en hel del mennesker i offentlig sektor (Norges eneste vekstnæring) som har altfor lite å gjøre?», er en annen krass melding. «Det er sivilingeniører vi ville bli, profesjonsutdannet innen teknologi, ikke enda en kjønnsløs akademiker i mengden (Master)», tordnes det. «Jeg synes det er tragisk», mener en 3.-klassing. Alle er imidlertid ikke like opptatt av hvilken status en sivilingeniørtittel gir på CV-en. «Hva en faktisk har lært i løpet av fem år på NTNU Gløshaugen burde være viktigere enn hva en har lov til å kalle seg etterpå», mener en debattant. «Det er helt klart fordeler ved å få en mastergrad. Jeg har fått med meg at siv.ing.-er har følt behov for å «lyve på seg» en mastergrad når de søker jobb i utlandet», observerer en meningsfelle, som får støtte fra en student som mener at: «Det er jo ikke vanskelig å tenke seg begrunnelsen: standardisering og forenklig av systemet».ud DØPES OM?: «Master-ringen» klinger jo også bra? (Foto: Ranveig Holden Bøe) FAKTA MASTER I TEKNOLOGI Tirsdag 24. september ble det vedtatt at de som uteksamineres fra NTNU ikke lenger skal tildeles tittelen sivilingeniør/sivilarkitekt, men Master i Teknologi/Master i Arkitektur. Det er uklart om beskyttelsen av tittelen siv.ing faller bort. Skjer det, kan hvem som helst kalle seg siv.ing. Det er Universitets- og forskningsdepartementet som har vedtatt de nye reglene. Et evig statusjag kommentar Harald S. Klungtveit «Sivilingeniør er et innarbeidet begrep, som peker på en som skal ut i samfunnet og løse problemer», sa nylig Øyvind Strand i Studentutvalget for siv.ing. til Adresseavisen. «Javel», er jeg fristet til å svare, mens jeg ler litt av det pretensiøse utsagnet. Jeg studerer såkalte frie fag. Da jeg begynte gikk jeg ut fra at jeg skulle bli cand.mag. Nå blir jeg bachelor. Og så? Navneendringen er for meg gnistrende likegyldig. På Gløshaugen er endringene forholdsvis små, men det er likevel svært interessant at det virker som om tittelen teknologene får er viktigere for folk enn hva de faktisk har lært etter fem lange år i auditoriene, på grupperommene og i lesesalene. Ingen innlegg jeg har lest eller folk jeg har snakket med har kunnet gi en rasjonell begrunnelse for hvorfor det er så ufattelig viktig å beholde tittelen, beskyttet ved lov eller ikke. «Tradisjon!», skrikes det fra professorene innerst i korridoren, de samme museumsvokterne som ikler seg T- skjorten der NTNU-logoen synker i havet mens NTH kommer opp som en oppstanden sol. «Det het siv.ing. da jeg begynte», sutres det fra fjerdeklassingene. «Vi kaller oss siv.ing. uansett», sier noen. «Don t fix it if it ain t broken», har vært et av argumentene i den noe ensidige debatten. Vel - it s broken. Forenkling og standardisering bør være sentralt i reformeringen av høyere utdanning. Men motstanderne av nye gradsbetegnelser sparker beina under vyene om internasjonalisering på universitetene. Den mye omtalte lovbeskyttelsen kan umulig være annet enn en anakronisme. Jeg blir i hvert fall overrasket hvis andre enn NTNUutdannede finner det for godt å kalle seg sivilingeniør på visittkortet. Ordet «sivilingeniør» eller forkortelsen «siv.ing» er kort sagt uten innhold. I arbeidslivet? Ikke snakk om. En bedrift som ikke klarer å omstille seg fra å ansette siv.ing.-er i datateknikk til å ønske en identisk utdannet master velkommen har ikke livets rett. I utlandet? No way. Øst for Stockholm og sør for Odense tror de at du bygger tunneler hvis du kommer slentrende som «civil engineer». Bortfallet av merkelappen «siv.ing.» betyr trolig ikke noe som helst for andre enn de mest konservative studentene og de mest bakstreverske professorene. Og slike elementer kan godt seile sin egen sjø. Det hadde vært fint om dagens teknologer og teknologspirer for en gangs skyld kunne la være å gå baklengs inn i framtida. Dette dreier seg selvsagt bare om status. En tom, meningsløs og usympatisk streben etter å ha et penere navneskilt enn sidemannen i kontoravlukket på en framtidig arbeidsplass. Det er ikke engang provoserende, bare smått patetisk. Jeg har omtrent like mengder sympati for studentene som ikke lenger kan påberope seg en lovbeskyttet tittel som for jentene som ikke lenger får kjøpt lofrie tamponger.ud Nyheter 5

6 Norsk Studentunion imøtegår STi-krav Her er noen av kravene Studenttinget (STi) setter til Norsk Studentuninon (NSU) dersom NTNU-studentene blir medlem i studentorganisasjonen. AV SÆBA BAJOGHLI Elin Bakås, nasjonalt ansvarlig i STi, begrunner kravene og NSU-leder Kamil Azhar kommenterer: Krav: NSU må sette større fokus på fagpolitikk, spesielt innen profesjonsstudier og realfagsstudier. Bakås: Vi synes det er en altfor svak studiepolitikk på realfag- og profesjonsstudium. Vi savner blant annet en rekrutteringspolitikk og diskusjon om hvordan disse studiene skal være. Jeg mener vi har store muligheter til å få satt spesielt realfag på dagsorden dersom vi blir medlem. Azhar: Det fagpolitiske arbeidet i NSU er ikke det sterkeste, men det er langt fra fraværende. Det er ingen tvil om at NTNU vil få innflytelse på området dersom universitetet blir medlem. NTNU er kjent for å ha en fagpolitisk styrke innad i studentdemokratiet, og kommer de inn i NSU blir de sammen med Oslo og Bergen blant de tre største lokallagene. Fagpolitisk gjør vi det lokallagene ber oss om å fokusere på, og der vil også NTNU ha innflytelse. Også når det kommer til profesjonsstudier. Krav: NSU må få mer oppegående fagråd. Bakås: Nå har de kun noen møter i året hvor de diskuterer fagpolitikk innen ulike områder. Det fungerer ikke noe særlig bra i dag, ettersom NSU har veldig knapt med ressurser. Men melder vi oss inn blir det både flere medlemmer og større ressurser til å ha mulighet til å forbedre dette. Azhar: Fagrådene fungerer dessverre ikke optimalt i dag. Men dersom DIPLOMATISK: NSU-leder Kamil Azhhar er forberedt på å gi Studenttinget ved NTNU reell innflytelse i organisasjonen hvis de blir medlem av Norsk Studentunion. (Foto: Universitas) lokallagene presser oss til å satse mer på fagrådene vil det skje. Vi er interesserte i å få fagrådene til å fungere. NSU er ikke kun en velferdsorganisasjon, men skal også være fagpolitisk viktig. Krav: NTNU-studentene må få tilbud om representasjon i råd og utvalg som angår NTNU spesifikt. Bakås: Dette sier seg kanskje selv, men vi synes det er viktig å få det skriftlig ettersom det er veldig viktig at vi får gjennomslag for dette. Azhar: Det blir naturlig at Trondheim vil komme inn i de utvalgene som baserer seg på for eksempel teknisk-naturvitenskapelig fag. Krav: NSU må se på tilbakeføringsordningen. I dag går åtte kroner av studentenes medlemskontigent til Norsk Studentunion tilbake til lokallagene, som i Trondheims tilfelle blir STi. Dette har også Studentparlamentet i Oslo ytret ønske om. Bakås: Vi synes det er betenkelig at så mye penger går tilbake til lokallagene når sentralleddet har dårlig økonomi. Vi tror det er hensiktsmessig å se om disse pengene bør bli hos NSU sentralt. Azhar: Vi har nedsatt et organisasjonsutvalg som blant annet ser på NSUs økonomi. Selv om en fjerning av tilbakeføringsordningen fører til et styrket sentralledd, er det mange vitenskapelige høyskoler som er avhengig av disse midlene. Men dette er noe landstinget eventuelt tar stilling til i 2003.UD Sivilingeniørene snur i NSU-saken For fire år siden var det sterke krefter blant sivilingeniørstudentene som førte til at NTNU meldte seg ut av Norsk Studentunion. Nå er tonen en helt annen. Perioden utenfor har fått oss til å se fordelene med et NSUmedlemskap, sier leder av SUsiv.ing. Christine Strøm Hylden. Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen (SU-siv.ing.) har nå enstemmig vedtatt at de er positive til en innmelding i Norsk Studentunion (NSU), med forbehold om jevnlig evaluering av medlemskapet. Strøm Hylden understreker at en slik evaluering skal legge vekt på NSUs oppfyllelse av momentene SU-siv.ing. har satt opp. Spesielt fagrådene, som skal lage utredninger om spesifikke fag, må forbedres, mener utvalget. Som ledende innenfor naturvitenskapelige fag er det viktig at vi har en stemme overfor storting og departement. Utenfor NSU har vi ikke noe vi skulle ha sagt i nasjonale saker, sier kjemistudenten. Helomvending for innbitt motstander Erling Paulsen var SU-siv.ing.-leder i 1998, og en av de ivrigste NSUmotstanderne. Nå er imidlertid tonen en helt annen. Et av argumentene hans fra valgkampen var at de frie studentene i NSU motarbeidet sivilingeniørene aktivt. Hvorfor skulle NSU høre sivilingeniørenes stemme bedre nå? Vi skremte NSU da vi meldte oss ut, og organisasjonen innså at de mistet legitimitet når NTNU-studenter sto utenfor. NSU er derfor mer villig til å møte våre ønsker nå, mener Paulsen. Han påstår at utmeldingen var et taktisk sjakktrekk, og at SU-siv.ing. ikke hadde planer om å stå utenfor til evig tid. Vår utmelding bidro til at NSU ble en bedre organisasjon, tror Paulsen. Blander seg ikke inn Utgangspunktet for anti NSU-kampanjen i 1998 var at organisasjonen tok standpunkt i saken om sammenslåing mellom NTH og AVH, der NSU uttalte at de var for. Dette var et sårt punkt for sivilingeniørene, som var motstandere av sammenslåingen. Paulsen mener nå at NSU blander seg mindre inn i lokale saker og konsentrerer seg om generell studentvelferd. Han tror også den politiske fraksjoneringen i organisasjonen er svakere. Hvilket belegg har du for å mene dette? Jeg har fått positive signaler fra Studenttinget (STi), som har hatt et tett samarbeid med NSU. I tillegg ser jeg NSUs arbeid mot et samarbeid med Studentenes Landsforbund (STL) som et tegn på at de er mindre fraksjonerte og mer fellesorientert, avslutter Paulsen.UD 6 Nyheter

7 Datakaos på NTNU Ti sider semesteroppgave. Et dagsverk å være stolt av. Alt kan være tapt på et sekund hvis serveren går ned. Og det gjør den. Eneste trøst er at det ikke er din feil. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND Det er nærmest umulig å jobbe trygt over lengre tid på NTNUs nettverk. Før eller siden vil serverne gå ned. Vi må regne studentenes tapte arbeidstid som en kostnad, og den overgår langt det vi bruker på utstyr, sier serversjef Knut Carlsen ved IT-avdelingen ved NTNU (ITEA). Det siste halvannet året har ikke ITEA klart å lage et stabilt nettverk, og den siste måneden har problemene vært verre enn noensinne. Orakeltjenesten kan fortelle at studentene mister tilgang til filer, muligheten til å sjekke og levere øvinger. Noen ganger forsvinner hele dokumenter når maskinene mister kontakten med serveren. Vi og Orakeltjenesten får mye kjeft fra frustrerte studenter, forteller Kyrre Svarva og Bjørn Grønnesby, ledere ved IT-seksjonene ved henholdsvis fakultetet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) og Historisk-filosofisk fakultet (HF) Forsvunne dokumenter Studentene klager over at dokumenter forsvinner, og at maskiner henger seg opp. En gjennganger er det vi kaller «firkantsyndromet». Der det en gang var tekst i Word er det plutselig fullt av firkanter. Teksten er tapt for alltid, sukker Svarva. Noe kan ifølge den datakyndige hentes fram fra backupen hvis du er heldig. Det er ITEA som har ansvaret for at datasystemet skal virke som det skal. Frustrasjonen er ikke mindre der. Vi har hatt problemene siden vi byttet til en ny lagringsløsning i fjor sommer, forteller serversjef Carlsen. De mest alvorlige feilene skyldes disse diskenhetene. Det berører lagringsområdene til 5444 studenter. Men det blir ofte følgefeil som rammer hele systemet, sier Carlsen. ITEA har forsøkt flere løsninger. Men en kombinasjon av leveringsvansker og lokalisering av problemene har gjort det hele meget komplisert. Vi jobber hele tiden med parallelle løsninger. Vi må gå for en løsning, men må samtidig ha reserveløsninger og reserveløsninger til reservene igjen. Dette innebærer at vi må kjøpe en god del utstyr som vi ikke vet om vi får bruk for. Og det koster, forklarer han. Men Carlsen er altså mer bekymret for de studentene som blir rammet enn for ITEAs utstyrsbudsjett. Ta kopier Lederne ved fakultetenes IT-seksjoner og ITEA skal ha et ekstraordinært møte om problemene 30. oktober. ITEA håper de får løst noen av problemene denne uken. IT-seksjonen råder studenter som jobber med store oppgaver til alltid å ta sikkerhetskopier. Enten på en lokal maskin eller en diskett. HF oppretter egne lagringsområder for hovedfagsstudenter som ønsker det.ud DATATRØBBEL: Problemene med serverne til ITEA vil ingen ende ta. (Foto: Eivind Yggeseth) Coursekeeper-selskap reddet av Reitan For NTNU kan dette være spikeren i kista for Coursekeeper som e- læringssystem ved universitetet. Under Dusken har tidligere skrevet at systemet fra Boxer Technologies har vært utprøvd i et år, med svært dårlige tilbakemeldinger fra faglærere og studenter. Nylig ble det avslørt at Boxer Technologies har brukt nærmere en million offentlige forskningskroner til daglig drift, i stedet for å dele dem ut til sine partnere. Selv om selskapet urettmessig har beholdt disse midlene, var de på kanten av stupet økonomisk. Studiedirektør Jon Walstad uttalte imidlertid for fire uker siden at Coursekeeper fremdeles var aktuell i sonderingene NTNU nå gjør for å bestemme seg for hvilket system som skal innføres. Alt tyder nå på at programmet It:s Learning vil bli satsningen i stedet It:s Learning, som tapte den originale anbudsrunden, har vært testet i svært liten grad ved NTNU, men Walstad har Tvilsomme utenlandske skoler Det kan bli stilt strengere krav til hvilke utenlandske studier og læresteder hvor staten vil betale studieavgiften for norske studenter, melder Aftenposten. Årsaken til innskjerpingen er at Utdannings- og forskningsdepartementet har fått signaler om middelmådig kvalitet ved noen av lærestedene som får betalt i form av studieavgift fra den norske stat for å utdanne norske studenter. Dette er påstander vi ikke kan gå god for. Men det skjerper vår årvåkenhet, sier statssekretær Bjørn Haugstad i UFD. Han vil ikke si noe om hvilke læresteder det er snakk om. Samtidig sier Haugstad at han er tidligere sagt at et nytt e-læringssystem uansett blir innført uten noen videre utprøving ved universitetet. En slik «restart» betyr uansett et år med tapte ressurser i form av utallige arbeidstimer og lisenspenger. Boxer Technologies er nå heleid av den trønderske Reitan-gruppen, etter at de kjøpte opp det konkurstruede selskapet for noen få millioner kroner. NTNU tar et endelig valg av e- læringssystem i november.ud bekymret over at færre studenter søker seg til sentrale europeiske samarbeidspartnere, men avviser at myndighetene vil bremse den store strømmen av norske studenter til Australia. Bare i skolepenger betaler staten nå nærmere 600 millioner kroner årlig til utenlandsstudier.ud Bagasjesvindlere down under Norske studenter i Australia «mister» bagasjen sin og tjener store penger på forsikringssummen. Ifølge Aftenposten har en av seks norske studenter «down under» meldt krav om erstatning for slike tap til Gjensidige Nor. Det fikk forsikringsselskapet til å ta turen til den andre siden av kloden for å finne ut omfanget av tyveri og uheldige studenter virkelig kunne være så stort. Da ble det avdekket at det har utviklet seg en kultur i det norske studentmiljøet der det nærmest er normalt med forsikringssvindel. Foreløpig status etter dem korte detektivturen til Australia er tre tilståelser fra studenter med urent mel i posen og en rekke mistenkelige saker Gjensidige skal se nærmere på.ud Nyheter 7

8 Piggdekkgebyr i Trondheim fra 1. november pr. år: kr 1000, pr. mnd.: kr 350, pr. dag: kr 25, (doble priser for biler over 3,5 tonn) TRB kommunikasjon Foto: Stone MUSIKK I NIDAROSDOMEN Piggfritt nytter! Søndag 3. november kl URFREMFØRING Ståle Kleiberg: Requiem - for victims of Nazi persecution Homofile / Jøder / Sigøynere Nidaros domkor sammensatt orkester Velg piggfritt, så slipper du piggdekkgebyret. Samtidig bidrar du til renere luft og sunnere miljø. Sopran: Isa K. Gericke Alt: Caroline Trevor Baryton: Per Vollestad Piggfritt nytter ganske enkelt fordi lufta blir renere. Hus og gater mindre skitne. Miljøet sunnere. Det nytter også fordi piggfrie vinterdekk nå har blitt så gode at du neppe finner en reell grunn til ikke å velge det. Mange blir positivt overrasket over framkommelighet og veigrep. Bare snakk med noen av de mer enn i Trondheim som har erfaring. Det har vi gjort og vet hvor fornøyde de er! Dessuten; piggfritt nytter også på den måten at du slipper piggdekkgebyret. Og når 80 prosent av biltrafikken i Trondheim kommune er piggfri, er målet nådd og gebyret faller bort. Stadig flere forstår at det er farlig å kjøre på glatte veier uansett hva slags dekk de bruker. Det viktigste er ikke dekkmønsteret, men kjøremønsteret. Mye tyder på at piggfrie vinterdekk stimulerer til en mykere kjørestil som igjen fører til sikrere og tryggere kjøring. Velger du piggdekk og gebyr? Års- og månedsoblat kan bestilles på én av følgende måter: E-post: trondheim.kommune.no Telefaks: Telefon: Besøksadresse: Erling Skakkes gate 40 (Leüthenhaven) Postadresse: Trondheim kommune, Trondheim parkering, 7004 Trondheim Dagsoblat: Fra 1. november kan du kjøpe dagsoblat på automater på innfartsårer til Trondheim, på Moholt (ved Scandic) og ved Bakke P-hus og Leüthenhaven P-hus i Midtbyen. Automatene ser ut som vanlige parkeringsautomater, men er merket «Frisk luft i byen». Dagsoblat kan også kjøpes via telefon. Lette kjøretøy: Tlf Tunge kjøretøy: Tlf Kjøring med piggdekk fører hver vinter til dårlig og helseskadelig luft i Trondheim. Straks piggdekkene kommer på, begynner støvproblemene. Nivået av svevestøv ligger høyt over de grenser som er satt. I kampen for et sunnere og triveligere miljø er det innført piggdekkgebyr i hele Trondheim. Målet er at 80 prosent av trafikken i kommunen skal være piggfri. Så snart målet er nådd, faller piggdekkgebyret bort. Dirigent: domkantor Vivianne Johnsen Requiem er skrevet til minne om de som måtte bøte med livet på grunn av sin etniske avstamning eller seksuelle legning under forrige århundres naziregime. Om enn i mindre målestokk, blir mennesker drept av de samme årsaker også i dag, selv her i Norge. Edwin Morgan har skrevet tre tekster som er formet som korte historier fortalt av en representant fra hver av de tre gruppene som utgjorde nazistenes skadedyrkategori : Jøder, sigøynere og homofile. Billetter: kr 150 /100 Billettsalg v/inngangen og hos Billettservice Tlf: (Kode TND0311)

9 Trygghet er like viktig enten du skal studere i Norge eller i utlandet Med en Studentforsikring i Europeiske er du trygg uansett hvor i verden du er! Med en Studentforsikring i Europeiske har du et unikt nettverk i ryggen. Vår egen Alarmsentral hjelper deg hele døgnet og våre egne service-kontorer, Euro-Centers, som finnes over hele verden, yter assistanse der du er. I tillegg har vi internasjonale samarbeidspartnere, som for eksempel Sjømannskirken, som gir aktiv skadehjelp bl.a. gjennom studentprestene. tlf. (+47)

10 Vil inn i Styret Nå er det atter tid for å velge studenter inn i det øverste organ på NTNU. Her er de fire som vil jobbe for din sak, hver dag, et helt år. AV GØRIL FORBORD Bjørn O. Utgård (23) 2. klasse siv.ing Energi og miljø Ett år som representant i SU-siv.ing. Hva er kampsaken din? Jeg vil jobbe for å bedre internasjonaliseringen. Nå er det et voldsomt byråkrati dersom du skal reise ut. Jeg vil at det skal bli en valgfri, integrert del av studiet. Dessuten vil jeg at den tverrfaglige profilen universitetet har ikke bare skal være på papiret, men at siv.ing.er og statsvitere faktisk skal kunne utnytte hverandres sterke sider. Hva blir din største utfordring i styret? Knytte kontakter og klare å få folk med seg. Som medlem i styret vil jeg jobbe for å gjøre studentdemokratiet ved NTNU til en slagkraftig enhet. Dessuten skal man ikke kunne se ut i fra mine meninger og initiativ hvor på NTNU jeg studerer. Hvorfor stiller du til valg? Jeg vil ha en mulighet til å vie hele tiden min til å jobbe for studentens beste. Hva skiller deg fra de andre kandidatene? - Jeg har internasjonal bakgrunn og har vært i kontakt med studenter fra hele verden og lært hvordan de gjør ting i deres land. Hvorfor i all verden skal studentene stemme på deg? Fordi jeg har kreativiteten, initiativet og energien som er nødvendig dersom man skal kunne nå frem med studentenes stemme. Morten Svendsen (23) Mellomfag informatikk. Leder av SU-Cand.Scient. Vara FTR ved IDI-fakultetet Hva er kampsaken din? Sørge for at studentene får oppfylt sine rettigheter i kvalitetsreformen. Blant annet kravet om en time veiledning i året. Nå fungerer veiledningstjenesten utrolig dårlig. - Jeg vil også jobbe for å samle instituttene og fakultetene. Arkitekt er for eksempel spredt utover hele byen. Det er ingen akseptabel situasjon og burde vært fikset for lenge siden. Hva blir din største utfordring i styret? Å få frem studentenes stemme i styret, og informere studentene om aktuelle problemstillinger som kommer opp i styret. Hvorfor stiller du til valg? Jeg syns det er motiverende å gjøre noe som kan forbedre studentene og NTNU sin situasjon. Hva skiller deg fra de andre kandidatene? Jeg er verken siv.ing. eller dragvoller, jeg føler meg nesten som en hybrid. Dessuten har jeg ikke rukket å bli studentdemokratipamp, men jeg har en kort og eksplosiv erfaring fra studentdemokratiet. Hvorfor i all verden skal studentene stemme på deg? - Jeg er en gjennomsnittsstudent som den jevne student trygt kan kjenne seg igjen i. Jeg trodde helt til jeg begynte med studentpolitikk at NTNU var et bra sted å være. Men det viser seg at det er mange ting som kan bli bedre. Anders Romøren (24) Hovedfag litteraturvitenskap. Instituttstyrerepresentant på INL og vara FTR på HF og medlem av Studentgruppa for alternativ undervisning (AltUnd) Hva er kampsaken din? Læringskvalitet. Implementeringen av kvalitetsreformen åpner for mange muligheter. Jeg vil blant annet beholde ekstern sensur og jobbe for å senke andelen auditorieundervisning. Jeg har jobbet mye med dette i AltUnd og har stor kompetanse på området. Hva blir din største utfordring i styret? Å skape et bredt sammarbeidsnett. Jeg ønsker å ha kontakt med så mange studentmiljø som mulig. Jeg vil ha en åpen dialog mellom forskjellige miljøer og fagnivåer, i stedet for å konstentrere meg kun om STi og SU vil jeg møte studentene der de er, for eksempel i linjeforeninger og på Samfundet. Hvorfor stiller du til valg? For å kunne engasjere meg på heltid og være med å påvirke. Hva skiller deg fra de andre kandidatene? Den tydeligste forskjellen er at jeg er den eneste fra Dragvoll, men det er et kunstig skille jeg er opptatt av å fjerne. Jeg har faglig bred erfaring og har jobbet på både instiutt- og fakultetsnivå. Det har lært meg å se ting fra flere sider. Hvorfor i all verden skal studentene stemme på deg? Fordi jeg vet hva de trenger. Alle studenter engasjerer seg i noe, men man har ikke tid til alt. Jeg har som mål å ivareta det engasjementet som studentene har på alle plan. Jeg ønsker meg tillitt fordi jeg er opptatt av studentene. Christine Nynes Strømhylden 3. klasse siv.ing. kjemi Leder av SU-siv.ing. Hva er kampsaken din? Bedre veiledning for studentene, det er mange forandringer som skjer, og det er umulig å holde seg oppdatert. Slik det er i dag fungerer det ikke i det hele tatt. Hva blir din største utfordring i styret? Være synlig og tilgjengelig for studentene. Holde seg oppdatert på hva som skjer i de ulike studentgruppene og på de forskjellige campusene, og holde kontakten med studentene. Jeg vil være aktiv og være der ting som skjer. Hvorfor stiller du til valg? Jeg ser på det som en unik utfording og en mulighet til å konsentrere meg om studentene og studentenes situasjon på heltid. Hva skiller deg fra de andre kandidatene? Jeg er kanskje den som er stille og betrakter og vurderer, men jeg kan også være sta, egen og saklig. Hvorfor i all verden skal studentene stemme på deg? For å gi meg legitimitet, jo flere som stemmer, jo mer styrke ligger det bak studentene i styret. UD FAKTA STUDENTTINGET (STi) Studentenes øverste organ som jobber opp mot universitetet og har høringsrett i saker som angår studenter. Alle fakulteter er representert i STi etter følgende modell: Fakultet #repr SVT 7 HF 5 IME 5 IVT 3 NT 3 AB 1 DMF 1 FAKTA STYRET Styret er NTNUs øverste organ, representantene velges for tre år av gangen, med unntak av studentrepresentantene som kun sitter et år. Rektor er leder for Styret og velges sammen med en prorektor. I tillegg til studentrepresentantene og prorektor sitter to representanter for de vitenskapelige ansatte, en teknisk administrativ og fire eksterne representanter. 10 Nyheter

11 DU BESTEMMER! Christine er sikret plass i Styret, men om det blir Morten, Anders eller Bjørn som stikker av med den andre plassen, bestemmer du - hvis du gidder å bruke stemmeretten din. (Foto: Kristian Krog) Styreklar høne blant haner For én person blir en hard valgkamp unødvendig. Hun er nemlig sikret plass i Styret - fordi hun er jente. Det praktiseres radikal kjønnskvotering når studenter velges inn i Styret ved NTNU. Det betyr at begge kjønn skal være representert. I år medfører det at den eneste jenta som stiller til valg, Christine Strømhylden, er sikret plass. Det er synd at få jenter stiller, for jeg ønsket meg et reelt valg, sier kommende styremedlem Strømhylden. Hun påpeker at man ville fått et mer legitimt valg dersom flere jenter hadde gått inn i valgkampen. Nå er det tvilsomt om Strømhylden får studentene til å løpe til valgurnene. Det spørs om mange gidder å bruke stemmen sin på noen som allerede er sikret plass. Strømhylden er glad for at hun nå får sitte i Styret ved NTNU det kommende året, men liker ikke måten det skjer på. Jeg har ikke lyst til å være den som blir kvotert inn, sier hun. Det er hun altså. Riktignok trenger hun minst én stemme for å få plassen - men det er lov å stemme på seg selv. Forgjengeren er kritisk Jeg er imot radikal kjønnskvotering. Spesielt i et urnevalg. Der sier folk hva de mener uansett, og ved kjønnskvotering blir de påtrykt en mening, sier sittende representant i styret Hanne Skaare Pedersen. Hun understreker at kun uttaler seg om valget av studenter, og ikke annen kvotering i styret. Skaare Pedersen gir uttrykk for at kvoteringen er en svært lite gunstig måte å få inn jenter på. Hvis ingen jenter hadde stilt til valg, ville jo valget blitt underkjent, avslutter hun.ud Nyheter 11

12 Måtte den beste (k)vinne? Er det snart guttenes tur til å bli kvotert inn på akademiske studier? AV MARIT SCHOU HAUGER For hundre år siden var kvinner en sjeldenhet ved universiteter og høyskoler. De siste årene har kvinneandelen ligget på ca 60 prosent. Ved NTNU var kjønnsforskjellen ved siste opptak til medisinstudiet 64 prosent i kvinnenes favør. Jentene har overtatt stadig flere mannsdominerte studier og akademiske profesjoner. Det er snart bare sivilingeniørstudiet hvor mennene holder stand. Men også her har kvinneandelen økt fra cirka fire prosent i 1970 til over 20 prosent i dag. Danske gutter hjelpes inn på medisin Også hos våre skandinaviske naboer skviser kvinnelige studenter ut mennene ved universitetene. I Danmark er det en viss bekymring for at menn kan komme til å bli en minoritet blant leger, jurister og lektorer. Det er gått så langt at flere studiesjefer har tatt til ordet for kvoteringsordninger for gutter. Syddansk Universitet har allerede innført en forsøksordning på legestudiet med personlige samtaler som grunnlag for 50 prosent av opptaket, for å redusere den kvinnelige dominansen. Men norske gutter? - Det er ikke aktuelt å innføre særordninger for gutter på jentedominerte studium, sier ekspedisjonssjef Jan Levy i Utdannings- og forskningsdepartementet. Kjønnspoeng skal bare brukes der ett av kjønnene er klart underrepresentert blant studentene eller i yrkesgruppen. Man må også vurdere effekten av tiltaket, som rekrutteringspotensial og kvalitet på studentene, fortsetter han. Departementet vurderer nå å gi SJELDNE EKSEMPLARER:Guttene er snart en minoritetsgruppe på universitetet. (Foto: Ranveig Holden Bøe) utdanningsinstitusjonene rett til å selv bestemme kvoteringsordningene. Jenter er flokkdyr På NTNU får jentene ekstrapoeng på alle sivilingeniørlinjene unntatt kjemi, teknisk design og sivilarkitekt. Dette fører jenteandelen opp på 40 prosent på de fleste linjene. På kommunikasjonsteknologi og datateknikk, hvor rekrutteringen har vært vanskeligere, har egne jentekvoter blitt opprettet. I år måtte en gutt ha 56 poeng for å komme inn på siv.ing.- datateknikk, og nesten 600 gutter stod på venteliste. Alle jentene som søkte linjen kom inn gjennom jentekvoten. Likestillingsrådgiver Svandis B. Vestmann ved NTNU opplyser om at egne kvoter eller andre særfordeler for gutter hittil ikke har vært oppe til diskusjon. - Jentepoeng på sivilingeniørfagene har vært en del av likestillingspolitikken. Det viser seg at jenter søker studier med en viss jenteandel. Når jenteandelen går opp øker interessen blant andre jenter, og ordningen kan fjernes. UD. FAKTA JENTEANDEL PÅ FAKULTETENE HIST: 54% Fakultetene på NTNU: Samfunnsvitenskap og teknologiledelse: 64% Historisk-filosofisk: 59% Medisin: 54% Ingeniørvitenskap og teknologi: 21% Naturvitenskap og teknologi:44% Arkitekt og billedkunst:53% Informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk: 20% (Kilde: Fem på gata Jentene dominerer nå på nesten alle linjer ved universiteter og høyskoler. Er det på tide å innføre guttepoeng? Linda Thorsen, siv.ing. bygg og miljø Gunvor Garberg Moen, medisin Eivind Stuevold, ex.phil./ex.fac. Tradisjonelle kvinnestudier som førskolelærer og sykepleier bør kunne bruke guttepoeng for å forandre trenden. På fag der forholdet tidligere har vært likt, blir kjønnspoeng urettferdig. Verken jenteeller guttepoeng behøves. Kjønnet skal ikke bestemme om man kommer inn på et studium. Likestilling betyr jo «på like vilkår». Jeg har liten tro på guttepoeng. Jentene er flinkere enn gutta, så det er helt naturlig og rettferdig at jenteandelen øker på høyere utdanning. Morten Fiskvik, siv.ing. produktutvikling og produksjon Latterlig idé. Andre virkemidler som reklame og navneforandring på studiene bør heller benyttes. 12 Nyheter

13 Kvalitetsgutter viktigst Kristin Dahle Larsen er del av minoritetsgruppen jenter på siv.ing. kommunikasjonsteknologi, mens Sara Hovden forsvinner i mengden av kvinnelige psykologistudenter. - Kunne dere tenkt å bytte med henhold til kjønnsfordeling? Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Må jo være litt moro å skille seg ut, tror Sara. Miljøet er kanskje tryggere på et jentedominert studium. Som jente på Gløshaugen blir man svært opptatt av å vise at man kan noe. Noen gutter er skeptiske fordi enkelte jenter er kvotert inn, sier Krisitin. Tror ikke guttene føler det slik på psykologi. Der kan de heller lene seg tilbake og nyte blikkene fra alle jentene, ler Sara Begge er enige om at det er en fordel med flere gutter enn jenter ved gruppearbeid. På grupper med overvekt av jenter blir det lett småsnakking, sier Sara Men man blir lett overkjørt hvis man er en jente alene i en guttegruppe, innvender Kristin. Jentescenario Rene jentestudium kunne hatt sine positive sider. Vi kunne gått i joggebukse på skolen og sluttet med sminke, sier Sara. På en annen side er vorspiel med bare jenter litt stusselig. Vi skulle gjerne hatt flere gutter å se på, fortsetter hun. Dere får gjøre noe tilsvarene som elektronikk. De arrangerer fester med sykepleierne, råder Kristin. Dessuten er ikke alltid kvantitet det samme som kvalitet, utbryter hun og kaster et blikk på klientellet i Gløskantina.UD Hanne Silje Hauge, ex.phil./ex-.fac. Man bør velge etter interesse og få plass etter kvalifikasjon. Jeg synes ikke noe om kvotering, men det hadde vært en fordel å få inn flere mannlige sykepleiere. Her kunne du bodd - men samskipnaden ombestemte seg SiT hadde tenkt å bygge studentboliger på Søndre Berg. I stedet kommer 148 leiligheter som skal selges for opptil 1,5 millioner hver. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Byggingen er et rent investeringsprosjekt, og ikke en eneste av leilighetene er forbeholdt ungdom eller studenter, skriver Adresseavisen. Utdannings- og forskningsdepartementet, som aldri har blitt informert om det kommersielle prosjektet, har bedt SiT om en redegjørelse innen 4. november. Ulovlig? Dette er ikke hva studentsamskipnader skal drive med, sier professor Geir Woxholt ved Universitetet i Oslo. Han er trolig landets fremste ekspert på organisasjons- og foreningsrett, og stiller seg svært kritisk til at SiT driver med virksomhet som ikke er studentrelatert. Dette synes å være høyst tvilsomt i forhold til loven, konstaterer Woxholt. Han henviser til Lov om studentsamskipnader hvor det heter at SiT har som opppgave å «(...)ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov(...)». Administrerende direktør Per Ivar Maudal i SiT avviser på det sterkeste professorens antydninger om at investeringen på Søndre Berg er ulovlig. I praksis er det ingen begrensninger i samskipnadsloven i forhold til hva vi kan holde på med, påstår han overfor Adresseavisen. Han innrømmer at tanken var å bygge studentboliger på Søndre Berg. Begrunnelsen for at det ikke skjedde er at det ville tatt for lang tid. Vi vurderte det dithen at det ville ta mange år før departementet hadde gitt oss nødvendige tilskudd, sier han. Maudal mener likevel kommersielt salg vil komme studentene til gode i neste omgang, da målet er at SiT skal tjene 200 millioner på prosjektet. Redd for spekulanter SiT-sjefene får uventet støtte fra leder av Velferdstinget(VT) Torbjørn Amundsen. SiT har drevet med denne typen investeringer i mange år, så jeg skjønner ikke at dette skiller seg ut, sier han til Under Dusken, og forteller at VT hele tiden har blitt oppdatert om utviklingen i byggeprosjektet Amundsen mener det hadde vært en dårlig løsning å bygge billige ungdomsboliger på Søndre Berg. Da hadde vi fått et problem med spekulanter som kjøper opp billige leiligheter og selger dem dyrt, tror studentpolitikeren. Han mener man nå får best uttelling ved at denne fortjenesten i stedet tilfaller studentene på sikt. Direktør byttet hatt Eiendomsdirektør i SiT, Terje Bostad, satt i styret til EiendomsMegler1 samtidig som han utpekte firmaet som vinner av anbudsrundene om millionkontraktene. Meglerhuset vil ifølge Adresseavisen håve inn to millioner kroner hvis de får solgt alle leilighetene på Søndre Berg. Bostad har hele tiden hatt kontrollen på anbudsrundene. Han har også i flere å vært kollega og partner i andre firma med adm.dir. Ketil Rensberg i EiendomsMegler1. Erkerivalen Meglerhuset Nylander har levert en skriftlig klage på saksbehandlingen.ud Den investeringskåte samskipnaden Søndre Berg er ikke det eneste risikofylte profittforetaket SiT har gått inn i. Her er noen omstridte investeringer: Tidlig på 90-tallet førte en investering i mediefiaskoen Trondheim Avis og Kringkasting (TAK) til et tap på 11 millioner kroner. SiT var inntil 1998 største aksjonær i Universitetsforlaget, med en aksjepost på 33 prosent. De solgte seg da ut med gevinst etter påtrykk fra studentdemokratiet. I 2001 gikk SiT inn med mange millioner kroner i den omstridte nettportalen Student.no, og måtte våren 2002 sammen med Studentsamskipnaden i Oslo gå inn med mer kapital for å redde selskapet fra konkurs.ud IKKE FOR STUDENTER: SiT bygger massevis av leiligheter, men du må bla opp med 1,5 millioner for å bo der. (Foto: Eivind Yggeseth Nyheter 13

14 forskning Det store Energi- og miljølaget NTNUs tematiske satsingsområde energi og miljø søker å finne veier til en renere fremtid. Nå er spesialistene samlet for å komme med løsninger på lokale og globale miljøproblemer. AV SAMNA ZIA NTNUs Energi- og miljølag består av spesialister som er samlet for å løse problemer i energisektoren. Energi og miljø er NTNUs satsingsområde, forteller professor i kuldeteknikk Arne M. Bredesen ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Han opplyser at SINTEF og norsk næringsliv også deltar i samarbeidsprosjektet. En samlet ekspertgruppe Hva er nytt med deres satsing i forhold til andre lignende prosjekter? Før jobbet disse ulike ekspertgruppene uavhengig av hverandre. Problemet var at de ikke var synlige. Dette var folk som satt med mye kompetanse som ikke nådde ut til samfunnet. Nå kommuniserer disse spesialistene på en helt annen måte fordi de er samlet i en gruppe, i stedet for å jobbe mot hverandre, forteller Bredesen, og mener en slik løsning er avgjørende for å løse sammensatte problemer om energi og miljø. Vi blir mer synlige nå, mener han. På hvilken måte? Vi er for eksempel mer aktive i den politiske prosessen ved å komme med innspill og viktig informasjon som er relevant i beslutningsprosessen. Politikere har kommet med positiv respons på dette. Vi blir selvsagt sett på som en mer interessant gruppe og er mer synlige i landskapet når vi står samlet som et lag. Bredesen tar imidlertid selvkritikk for den manglende synligheten så langt. Det er selvfølgelig en utfordring for oss å bruke andre formuleringer slik at det vi prøver å formidle blir forstått, mener professoren, som understreker hvor viktig det er å bruke mediene for å spre riktig og lettfattelig informasjon. Hvilke resultater har lagspillet så langt oppnådd? Så langt har dette samarbeidet resultert i omtrent 70 nye stipendiat- og postdoc.-stillinger fra Næringslivets Idéfond for NTNU, Norges forskningsråd samt NTNUs egne ressurser og bedrifter, forteller Bredesen. I tilegg er det et mål å integrere ny kunnskap i undervisningen, sier professoren, som har stor tro på de resultatene en ny generasjon med spesialister kan oppnå innenfor energiforskningen.ud «THINK» NYTT: «Think» har ikke blitt en økonomisk suksess, men et skritt i riktig retning for å komme til hydrogensamfunnet. (Foto: Eivind Yggeseth) Hydrogensamfunnet Det er liten vits i å krangle om olje og gass når det er elektrisitet og hydrogen som er fremtidens energisystemer. Det mener professor Arne M. Bredesen, som understreker hvor viktig det er å komme med langsiktige løsninger på lokale og globale miljøproblemer. Smarte løsninger Vår måte å bringe til veie og forbruke energi på skaper store belastninger på miljøet, sier professoren og mener energi og miljø er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Derfor er vi i full gang med å finne nye løsninger, sier Bredesen. Løsningene han skisserer er energisparing, effektivisering av energisystemet og substituering av energikildene. Forbrukere må redusere sine grunnleggende energibehov. Men det viktigste er teknologisk utvikling. Det var ikke først og fremst tilgjengeligheten på kull som gjorde den til en viktig energikilde før. Gjennom teknologisk nyvinning kom dampmaskinen, som gjorde kull til en gjev energikilde, forteller professoren. Han mener at utviklingen på lang sikt går mot «ren» elektisitet og hydrogen som de viktigste energibærerne. I framtiden vil disse kunne produseres fra fornybare energikilder. Et sentralt problem er at kostnadene i dag er for store. Veien å gå er derfor å utnytte naturgass som energikilde inntil fornybare energikilder kan overta, mener Bredesen, som understreker hvor viktig det er å være forandringsorientert og nytenkende.ud 14 Debatt

15 Da ble A-B-C-D Bokstavkarakterene ble innført for å hjelpe norske studenter opp og ut i verden. De nye karakterene har allerede fyllt ett år, men ikke alle feirer. AV ERLEND ENGH BREKKE 1. september 2001 innførte NTNU, som første universitet i Norge, den nye karakterskalaen fra A til F. Tidligere rådet tallkarakterene på NTNU, og de forskjellige fakultetene hadde gjennom årene utviklet ulike syn på hva de forskjellige karakterene innebar. Dermed kunne for eksempel 2.0 i et emne på det Historisk-filosofiske fakultet bety det samme som 1.0 på Gløshaugen. Sånt er forvirrende, både for norske studenter og læresteder i utlandet. Internasjonalisering er kongstanken i kvalitetsreformen. «Alle som ønskjer det, skal få høve til å opphalde seg ved ein lærestad i utlandet som ein del av graden», heter det fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). I Norge hadde man ikke en gang et felles karaktersystem for hele landet. Noe måtte gjøres om Norge skulle nå kunnskapstoppen. Blåkopi av EU- skala I EU har hvert land sitt nasjonale karaktersystem. For å lette utvekslingen av studenter innad i Europa regner man om de nasjonale karakterene til et European Credit Transfer System, ECTS. Dette systemet baserer seg på ståkarakterene A-E, med F som stryk. Norge valgte som beste gutt i klassen å gjøre dette systemet til sitt eget. «Innføringa av det europeiske systemet ECTS for vekttal og karakterar gjer det enklare å passe fag ein har teke i utlandet inn i ein norsk grad og omvendt. Innføringa av det nye gradssystemet medverkar òg til internasjonaliseringa,» forklarer UFD på sine vevsider. FORVIRRA:: Eivind Liljedahl Hagen og Laila-Beate Steigen har ikke helt grepet på bokstavkarakterene. (Foto: Birger Jensen) Grovmasket Mange mener imidlertid at bare seks karakterer blir for lite når man skal bedømme hvor skikkede studenter eller arbeidssøkende er. Med en A, som ved NTNU spenner over et vidt felt etter den gamle skalaen, er det vanskelig å skille en god student fra en som er virkelig super. Dette har blant andre studentene på psykologi merket. Når A-en er såpass bred, må man ta i bruk andre kriterier for opptaket til profesjonsstudiet i psykologi. Først ser man på ex.phil.-karakterene, deretter på alder. Det hevdes at profesjonsstudiet kan tas på seks år, men dette er ikke en realitet, siden de som vil inn på profesjonsstudiet blir sittende i årevis og søke igjen og igjen. Noen tar en cand.mag.-grad så lenge, andre tar opp fag for å få gode nok karakterer, forteller Eivind Liljedahl Hagen og Laila-Beate Steigen. De to går psykologi grunnfag, og er bekymret over utsiktene til å komme videre i studiet. Hagen forteller om en student som søkte 17 ganger før han endelig kom inn på studiet. Skal vi holde på sånn, kommer vi til å få nyutdannede psykologer langt oppi tredveåra, mener Steigen. Hagen har allerede begynt å ta opp fag; B-en han fikk i fjor er ikke noe å samle på. Kaotisk overgang De to psykologspirene er lite fornøyde med informasjonen de har fått, og har endog opplevd at forskjellige institusjoner gir motstridende informasjon. Vi er i en overgangsperiode nå, forklarer Hroar Klempe ved Psykologisk institutt. Så lenge NTNU opererer med en annen karakterskala enn de andre universitetene, vil det oppstå situasjoner der noen elever vinner, mens andre elever taper på omregningen. Dette er noe som vil gå over etterhvert som kvalitetsreformen skal gjennomføres i hele landet i løpet av 2003, sier han. Klempe forteller videre at rutinene for bokstavkarakter ikke er helt klarlagt ennå, men er klar på at ordningen med venteliste, som gjorde at de eldste elevene ble prioritert, skal bort.ud Dyre samtaler? Stjel en mobil! Politiet i Trondheim forteller at mobiltyverier er et økende problem hos byens restauranter og utesteder, skriver Adresseavisen. Det stjeles mellom to og fem mobiltelefoner hvert døgn, og enda flere forsvinner i helgene, forteller førstebetjent Arne Kvithammer ved avsnittet for vinningskriminalitet. NTNU-student Camilla Bjerkli var ute og hadde det gøy natt til lørdag 12. oktober, da frekke tjuvradder knabbet mobiltelefonen hun hadde i lommen. Da Bjerkli skulle anmelde tyveriet mandagen etter, viste det seg at kjeltringen hadde ringt for kroner. Jeg trodde jeg hørte feil, og at det måtte være 1500 kroner det var blitt ringt for, sier hun til Adresseavisen. Politiet har problemer med å få en oversikt over hvem som står bak ugjerningene, men mener det ofte er personer med utenlandsk opprinnelse som stjeler og gir telefonene videre til venner. Det ringes ofte til land som Iran, Irak, Pakistan og afrikanske land, sier Kvithammer.UD Nyheter 15

16 aktivistsidene Homo justis Hvorfor reagerer folk når to gutter leier på gaten? Akkurat det og mer til jobber Landsforeningen for lesbiske og homofile for å få en slutt på. AV BEATE LØWALD SOLBERG Lørdag åpnet Menneskerettighetshuset i Trondheim. Dermed har Landforeningen for lesbiske og homofile (LLH) kommet under samme tak som tre andre organisasjoner. Men lurer du på hva de gjør sammen med Human-etisk Forbund, Amnesty International og Rådgivingskontoret, har nestleder i LLH Trondheim, Silje Marita Strand, svaret. Kampen for de homofile og lesbiskes rettigheter er ikke over. Menneskerettighetene brytes stadig overfor oss. Både her til lands og i utlandet, mener hun. Strand mener det må fokuseres på vanskelighetene lesbiske og homofile møter til daglig. Hun sammenligner de med hverdagsrasisme. For mange oppleves det voldsomt å få reaksjoner når de leier kjæresten sin på gaten. Det er tross alt naturlig for heterofile par og bør også være det for oss, sier Strand. Hjelper asylanter Det siste året har LLH fokusert på homofile asylsøkere i distriktet. Strand mener dette er nødvendig ettersom Utlendingsdirektoratet (UDI) mener man må være praktiserende homofil for få opphold i Norge. Det er altså ikke nok å hevde sin homofili. STÅR FOR HOMORETTEN: Silje Marita Strand er nestleder i LLH Trondheim. Hun vil ha flere åpne homofile. (Foto: Espen Nersveen) Vi har hatt kontakt med fem homofile asylsøkere i år. De har en helt annen opplevelse av å være åpne om legningen sin enn den vi har. I Norge jobbes det mest med holdningsendringer. Homofile i andre land har større problemer. I Russland har myndighetene varslet at de vil stramme inn politikken for homofile. Likedan er det i mange land, fortsetter Strand. Hun forteller at LLH i Trondheim hjelper disse flyktningene i alt fra å finne fram i systemet til å ha en skulder å gråte på. 16 Nyheter

17 under dusken for Ønsker flere åpne Mange av LLHs undergrupper har mest sosialt fokus. Men foruten arbeidet med asylsøkere er arbeidet med Åpen kirkegruppe noe av det som har fått mest omtale. En åpenbar kampsak for oss er å få aksept for homofile i kirken. Det er flott at det arrangeres gudstjenester med det formålet, mener hun. Er det ikke paradoksalt at dere som ønsker mer åpenhet rundt homofili selv er fullstendig lukket når det gjelder hvem som er medlemmer? Jo. Vi ønsker at flest mulig er åpne om legningen. Men at vi velger å holde det lukket viser også at det fremdeles er som mange frykter det å være åpne. Det er fortsatt mange som møter misholdninger på arbeidsplasser. Riktignok er det bedre enn for ti år siden, men det sier mest om hvordan det var da, fortsetter Strand. Flere demoer Til tross for at forholdene for lesbiske og homofile har blitt bedre de siste årene, mener Strand LLH fortsatt har en agenda. Vi vil jobbe fram til den dagen det ikke lenger er bruk for oss, forteller hun. Strand synes det er positivt at flere organisasjoner nå er samlet under ett tak, og håper på hyppigere markeringer og demonstrasjoner. Jeg tror det er bra for alle organisasjonene å se andre enn seg selv. Det kan komme mye godt ut av det, avslutter Strand.UD Rettigheter mellom fire vegger Lørdag åpnet det nye Menneskerettighetshuset i Trondheim. Vi håper å bli en ressurs for alle i byen, sier primus motor Åge Stavsøien. AV MARGRETHE ASSEV Huset i Fjordgata 62 er et dugnadsprosjekt mellom Human-Etisk Forbund (HEF), Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH), Amnesty og Rådgivningsgruppa. Organisasjonssekretær i HEF, Åge Stavsøien er glad for at den tiårige drømmen endelig realiseres. Åpent for alle Til nå har organisasjoner med likt interessefelt jobbet på kryss og tvers av hverandre. Dette huset gjør det mulig å koordinere mye av virksomheten som har med menneskerettigheter å gjøre, sier Stavsøien. I tillegg til å være et kontorfellesskap for de fire oganisasjonene, blir det satt opp et bibliotek til allment bruk. Daglig leder Bernt Hauge i Rådgivningsgruppa håper å gjøre menneskerettighetsarbeidet mer synlig, og han vil at huset blir en ressurs for Trondheims befolkning. Har noen spørsmål relatert til menneskerettigheter skal dette være det naturlige stedet å gå, sier Hauge. Samlingspunkt Leder Dina Nilsen i Studentenes og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) er svært positiv til initiativet. Et slikt hus vil være et samlingspunkt for flere frivillige organsiasjoner, tror hun, og forteller at SAIH ønsker å ha møter i huset framover. Startskuddet for huset er menneskerettighetsdagene, som arrangeres denne uka. Innbyggerne i huset tror fakkeltog, konferanser og paneldebatter er ingrediensene som må til for å opplyse folk om menneskerettigheter.ud 75 år siden «Igjen er byens aviser optatt av «studenters pøbelstreker», igjen er de med rette forferdet. Før var det noen karer som fant det godt å allarmere byens brandvesen for å skaffe sig morro. Nu er det et par som har gjort sig bemerket ved almindelig tyveri, også dette for «morro» skyld formodentlig. De har vært gruelig kjekke, syns de sikkert; fra resturanter omkring i byen har de tatt med sig askebeger og hvad det kunde falle sig, ting som den borgelig godtroende vert satte frem for dem; og så har de stjålet plakater og fotografier som kinoene i tillit til publikums sikkelighet lot henge ut. Tapre mennesker som turde gjøre hvad ingen annen vilde nedlate sig til!» 25 år siden «Undervisningssituasjonen på fleire av institutta på Lærarhøgskulen er no mildt sagt kritisk. Mange stader er det fleire enn 30 studentar pr. lærar. Undervisningskapasiteten er sprengt. Resultatet er gigant-forelesningar, for få serminar, for lite gruppeundervisning, o.s.b.. I tillegg er lesesalane, forelesningssalane og kollokvieromma sprengt» «Samstundes er staten og næringslivet interessert i å skjæra ned utgiftene til utdanning generellt. Slik utdanning er ikkje direkte produktiv og profittskapande, og av den grunn «unyttig».» 10 år siden «Torsdag 29. oktober gikk 2500 studenter i fakkeltog i protest mot regjeringens forslag til statsbudsjett. Er studentene bortskjemte med penger, eller er dette et signal om at nå er grensen virkelig nådd» «Studentene er på barrikadene. Under Dusken har i det siste satt spørsmålstegn ved studentenes manglende engasjement og innsats i studentpolitikken. Fakkeltoget beviste iallefall at de samme studenter makter å stå samlet.» Nyheter 17

18 betenkningstid I Betenkningstid snakker vi med Leif Johan Larsen, 57 år, førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap Mye slapp kulturkritikk Hvordan står det til med norsk kulturkritikk i dag? Det er forbasket mye slapp kulturkritikk. Både innenfor litteratur, kunst og musikk. Det blir faktisk ganske kjedelig å lese anmeldelsene. Se bare på Dagbladet. Hver uke annonserer de at de skal anmelde så og så mange cd-er. Det er tydelig at vi kan spore et salgstriksargument. Dette er blitt kommersielt, og måten man skriver om musikk og litteratur på er blitt ganske kjedelig. Jeg ville foretrukket mer temperatur og at man laget gode tekster om de forskjellige kultursjangrene. Journalistene burde vise litt mer følelser og engasjement. De burde vise at dette betyr noe og at man derfor går dypere inn i problemstillingene, i stedet for at vi får disse korte anmeldelsene med terningkast på den ene siden og på den andre litt sånne tannløse intervjuer der bildet opptar det meste av plassen. Populærkulturen har sin naturlige plass i kulturjournalistikken, og det hevdes at den må behandles med samme kritiske bevissthet som høykulturen der man skiller mellom det gode og det dårlige. Hva er din kommentar til dette? Jeg mener det er viktig også å konsentrere seg om populærkulturen ved at man gir den seriøs motstand og er kritisk overfor den. Men det blir litt for mye fan-skriverier om temmelige banale saker. «Kulturavisen» Dagbladet skriver side opp og side ned om M2Msplittelsen og om Marion Ravn som blir anmeldt i USA, men de nevner ikke med et ord at litteraturfestivalen i Stavanger har besøk av en stor forfatter. Det er rett og slett et misforhold. Er det mulig å være analytisk kritiker uten å ha en ovenfra og nedholdning? Ja, det mener jeg absolutt. Også innenfor populærkulturen finnes det gode og det dårlige. De som er opptatt av populærkulturen, tegneserier, musikk og andre uttrykksformer, er minst like opptatte av verdier og vurderinger som de som er opptatte av høykulturen. Og det er jo litt påfallende at man på universitetene er forferdelig forsiktig med å komme med verdidommer når det gjelder høykulturen. For det er veldig vanskelig å si hva som gjør at Ibsen og Hamsun er fremragende, og derfor blir slike estetiske vurderinger forferdelig vanskelig å begrunne. Professor Helge Rønning i medievitenskap ved universitetet i Oslo, sier at Europas store aviser uttrykker en klart elitær, men også kritisk og reflekterende smakskultur. Deler du dette synet? I sommer oppholdt jeg meg lenge i England og måten de seriøse avisene behandlet populærkulturen på var påfallende. Det gjaldt både plater, film og litteratur. De tar det mye mer seriøst enn i Norge. Dette fenomenet gjelder også andre europeiske land. Den eneste norske avisen som har et seriøst forhold til for eksempel populærmusikken, er Morgenbladet, selv om det er mye negativt en kan finne på å si om den avisa også. Artiklene i Morgenbladet er lengre og prøver å gå i dybden, og skribentene forsøker å vise kunnskap om sjangrene og artistene. I de andre avisene skal du være så forbasket kortfattet at terningkastet blir det viktigste. Du savner altså en kritisk og analyserende journalistikk om populærkulturen i Norge? Ja. Rønning har også vært inne på dette at selv de som har studert litteratur i årevis og har hovedfag, får problemer når de skal snakke om andre kulturytringer. De mangler en terminologi og en teori for å snakke om for eksempel såpeserier. Og det er ingen tvil om at mange såpeserier i fjernsynet er uhyre avanserte og spiller på de samme mytene som den seriøse litteraturen. Men man tar det ikke alvorlig nok, og derfor blir ikke slike serier behandlet tilstrekkelig kritisk. Innenfor hvilke sjangere kan du spore den beste kritikken? Det er i behandlingen av litteraturen at man har kommet lengst. Mange av litteraturanmelderne har bakgrunn fra universitetet og er nærmest sosialisert inn i et begrepsapparat i sin holdning til litteraturen. Jeg synes det er mye løsere når det gjelder andre kulturelle ytringsformer. Men hvis man leser mer internasjonale musikktidsskrifter, så ser man med en gang det er uhyre dyktige skribenter som behandler stoffet. En del engelske og amerikanske musikkblad er gode. I Norge hadde man Puls, Beat og Nye Takter, blader som hadde mange dyktige skribenter, som gjorde det gøy å lese om konserter du ikke fikk oppleve selv. Deres skrivemåte hadde ikke bare å gjøre med det tekniske begrepsapparatet, men også en estetisk holdning til skrivingen og dette med engasjement. Det som opptok folk tok de veldig seriøst. Mange mener Mojo og Uncut er pionerer på området? Nettopp, Uncut er jo et seriøst og godt musikkmagasin. Internasjonalt synes 18 Debatt

19 jeg det finnes veldig mye god og innsiktsfull musikketikk. Akademisk sett har man i Norge vært veldig lite opptatte av populærmusikken, men både i Sverige og Danmark, og ikke minst i USA og England, har man en rekke professorat i populærmusikk. Blir det da viktig for en kulturkritiker å skape innsikt og forståelse i kulturfenomen hos leserne? Selvfølgelig. Mitt syn er fremdeles dette opprinnelige idealet om at kritikeren må være representant og pedagog for leserne, samtidig som man skal representere de man skriver for. Kritikeren skriver for sine egne, men han har en bevissthet om at han kan mer om dette enn folk flest. En kritiker bør altså være dannende? Ja, absolutt. Det mener jeg er nødvendig hvis man skal gidde å lese en anmeldelse. De fleste av oss leser vel hvem bylinen før man leser selve anmeldelsen. Noe gidder man ikke å lese. En kritiker bør ha autoritet og en slags representativ autoritet; her kan man lære noe nytt, her kan vi ha gleden av å lese anmeldelsen. Det er litt folkeopplysning i dette her. Det folkelige kan vi si mye om, men den formen har jeg sansen for. Jeg liker derimot ikke en folkelighet som dreier seg om karsk og lignende. Det er en misforstått folkelighet. Det vil si at man ikke kan nå ut til alle leserne? Her om dagen hadde vi Trygve Lundemo fra Adresseavisen på besøk. Han skriver både bokanmeldelser og musikkanmeldelser. Han sier at en tredjedel av Adressas lesere er opptatte av litteraturanmeldelser. Det er disse man skriver for. Det dummeste man kan gjøre er å prøve å skrive for alle, for da blir det likegyldig. Og de som virkelig vil lære mer leser både anmeldelsene og bøkene. Det skal være rom for å skrive til en mindre gruppe. Hvis ikke har ikke avisen en seriøs kulturprofil. Det ville jo vært forferdelig for Adressa å miste denne tredjedelen av leserne. Tross alt er dette en ganske stor gruppe mennesker som er opptatte av kulturelle ytringer. Dette er også noe Dagbladet bruker stor plass på. Selvsagt har dette å gjøre med at utdanningsnivået er blitt veldig hevet i Norge de siste tiårene. Er norske kritikere på vei inn i underholdningsbransjen? Ja, i en viss forstand. Disse estetiske vurderingene av musikk, litteratur eller film er en sånn anbefaling som sier: «les denne», «kjøp denne», «løp og kjøp». Dette er ikke noe galt, og jeg synes ikke at det er feil å skrive på en underholdende måte. Det jeg savner er det kritiske og polemiske hos den som ikke aksepterer alt. I den forstand savner jeg kulturradikalismen. En radikalisme som vil noe og ikke aksepterer alt på grunn av at det får tiden til å gå. Vi må forlange et samfunnsengasjement som det går an å spore i veldig mye av populærmusikken og i den nye litteraturen. Hvorfor bør kulturkritikken være kulturradikal? Kulturradikalismen har alltid hatt et klart antikirkelig og antireligiøst preg. Den er naturalistisk og liberal når det gjelder seksualitet, alkohol og pornografi. Vi må reagere mot denne prektigheten innenfor litteraturen og i litteraturkritikken. Man mangler den ideologiske brodden som gir uttrykk for at man vil noe. «Alt dette som var radikalt må vi ha tilbake», skriver Tjønneland i artikkelen Kulturradikalismens fjerde fase. I vår tid har man en tendens til selvpining. Det må bli mer fyll, mer røyking og mer knulling. Han kaller dette kulturmasochisme. Jeg har på mange måter stor sans for det han sier om kulturmasochisme, og det gjelder ikke minst hvordan man vurderer litteratur og andre kulturelle ytringer. Denne gleden må vi strekke oss etter. Litteratur og musikk som gir lystfølelse er bare positivt. Det er jo nesten forbudt å skrive om at noe gir oss lystfølelse. Selv på universitetene har man en fobi mot alt som gir glede. Man skal for enhver pris lese om det som er tragisk. Vi ser ofte bort fra at denne smerten også finnes i gleden. Hele tiden har vi et kulturpoliti som er ute etter å sverte den såkalte lavkulturen - en kultur som nettopp appellerer til følelsene. Her kan man gråte og brøle ut i latter, mens høykulturen skal bearbeides intellektuelt. Estetikk handler nettopp om følelser, og det er noe helt annet å være opptatt av følelser enn å si at følelsene står i motsetning til det intellektuelle. Det er en sammenheng mellom det intellektuelle og følelsene. En god kritiker reflekterer over hvorfor han føler. Nettopp denne sammenhengen mellom det intellektuelle og følelsesmessige er viktig i resepsjonen av kunstuttrykk. Av Tommy J. Halvorsen og Ingvill Stensheim (illustrasjon) Debatt 19

20 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Røyking på utesteder Fjerning av reisestipend: Et distriktsfiendtlig forslag! I forslaget til statsbudsjettet for 2003 har samarbeidsregjeringen foreslått å avvikle ordningen med reisestipend i Norge og Norden. Senterungdommens Studentlag i Trondheim mener dette er et distriktsfiendtlig forslag og et angrep på prinsippet om lik rett til utdanning. Hvis reisestipendet forsvinner rammer dette studenter som velger å studere ved universiteter eller høyskoler langt unna hjemstedet. Dette vil bli en belastning som i første rekke vil ramme ungdommer fra distriktene som oftere må flytte lengre for å få den utdanningen de ønsker. For mange studenter er reisestipendet et nødvendig økonomisk bidrag for å kunne komme seg hjem til jul og påske. Og det er ellers et viktig bidrag til å holde kontakt med hjemstedet sitt gjennom studietiden. På lengre sikt vil kontakten med hjemstedet øke sannsynligheten for at ungdom som tar høyere utdanning, kan tenke seg å flytte hjem igjen etter endt utdanning. Senterungdommens Studentlag i Trondheim nekter å godta at regjeringen vil fjerne reisestipendet. Vi vil derfor kjempe for å øke reisestipendet til det dekker faktiske utgifter med fire reiser til hjemstedet tur/retur. Senterungdommen Studentlag i Trondheim ved leder Ola E. Vie Hotell- og resturantbransjens organisasjoner og helseministeren og lignende går inn for totalforbud mot røyk på utestedene nå. Røykerne synes selvfølgelig det er ille å ikke kunne ta seg en røyk ute på byen/på café etc. Den siden av saken som jeg vil representere er upopulær blant røykerne. Jeg blir dårlig av for mye røyk. Jeg opplever «dagen derpå» uten å ha drukket, etter å ha vært i røykfylte miljøer. Jeg reagerer når det er mye røyk i lokalet. Jeg tror utelivet og kafélivet vil bli mye bedre for ikke-røykerne etter at et eventuellt røykeforbud er innført. Da vil ikke-røykere også kunne nyte en rockekonsert uten røyk. Dette kan du i dag i Storsalen på Samfundet på grunn av den gamle røykeloven. Men mange utesteder er ikke like flinke til å håndheve røykeloven. I aldersgruppen 16-74, er det cirka 30 prosent som røyker. Det betyr at 70 prosent IKKE røyker. Disse vil da kunne nyte godt av røykfrie miljøer. I tillegg dør det noen hundre mennesker i Norge hvert år pga. passiv røyking. Ved å innføre røykeforbud vil man redusere disse sifrene kraftig. Magnus Holla Sivertsen Clemets tallkløyveri Statsråd Clemets uttalelser om at studentene er «statsbudsjettets vinnere» stemmer selvfølgelig ikke. Studentenes Landsforbund (StL) mener opinionen, inkludert opposisjonen på Stortinget, har latt seg lure av Clemets tallkløyveri. Jeg vil her gjøre rede for to grunner til at studentene ikke kan sees på som årets budsjettvinnere, og samtidig belyse hva «tallkløyveriet» går ut på. 1) Forklaringen Clemet gir til at reisestipendet fjernes, er at studentene har fått mer penger gjennom økt lån og stipend. Da et slikt resonnement innehar en total misforståelse av hva et reisestipend faktisk er, ser jeg det som nødvendig å presisere hvorfor vi får reisestipend, og hvorfor studentene fikk et løft i studiefinansieringen i budsjettet for Som politiske virkemidler har disse to tingene ikke noe med hverandre å gjøre. Studiefinansieringen som ble vedtatt gjennom budsjettet for 2002 var en del av Kvalitetsreformen. Stortinget forholdt seg til Mjøsutredningen og Stortingsmelding 27, som fastslår at en kraftig bedring av studiefinansieringen er en forutsetning for å innføre reformen. Pengene studentene fikk høsten 2001 var altså ingen presang fra opposisjonen. Målet var å gjeninnføre heltidsstudenten og øke antall avlagte vekttall for å sikre en effektiv bruk av pengene som investeres i norsk høyere utdanning. Reisestipendet er derimot en sosialt og geografisk utjevnende tilskuddsordning. Den skal sikre at alle studenter, uansett hvor de bor, har muligheten til å studere hva de vil. Statssekretær i UFD, Bjørn Haugstad uttalte på en pressekonferanse 3. oktober; «...nå finnes det høgskoler så mange steder her i landet, at alle har mulighet til å få seg høgre utdanning uansett hvor en bor». Et slikt utsagn er ikke annet enn dumt. Poenget med reisestipendet er at om en person bor i Kirkenes skal han eller hun ha mulighet til å bli arkitekt, på samme måte som en person i Oslo skal ha like stor mulighet til å ta utdanning innen aquakultur som en person i Mehavn. 2) I forslaget til statsbudsjett for 2003 kan vi i år lese at regjeringen foreslår å la kostnadsnormen stå på stedet hvil. Det vil si at pengene studentene får utbetalt ikke indeksreguleres i forhold til konsumprisindeksen. Det er første gang på veldig mange år en velger å spare inn penger på denne måten. En slik disponering av pengene reiser en rekke spørsmål. Dette kan minne om en hevn i forhold til studiefinansieringssaken som regjeringen tapte i fjor høst. Vi både tror og håper at dette ikke er tilfelle, men da vi leste tallene i budsjettet var dette det først som slo oss. Videre reiser det seg spørsmål om rent samfunnsøkonomiske prinsipper. Hvis det skal bli sedvane at en salderer studentene på denne måten hver gang en har et stramt budsjett legger Finansministeren opp til en «skippertaksmodell». Dette innebærer at vi en gang i fremtiden må få et skikkelig løft i finansieringen igjen. Vi kan ikke se hvordan en slik ustabil situasjon kan gagne norsk økonomi. Et annet spørsmål som selvfølgelig reiser seg er om dette er prinsipielt riktig. Er det riktig at norske studenter skal være sikkerhetsventilen når et budsjett er stramt? StL har full forståelse for at budsjettsituasjonen er vanskelig. Nettopp derfor ønsker vi å sette oss ned å se på løsninger for hvordan dette kan gjøres. Det vi ikke finner oss i er at politikerne helt bevisst bruker en argumentasjon som ikke henger på greip. Hvis de mener at reisestipendet ikke har noe for seg, så si det rett ut. Hvis en har et så ekstremt stramt budsjett at de ikke har råd til å gi oss indeksregulering, så si det til oss. Ikke kom med en oppkonstruert argumentasjon som villeder og skjuler hva regjeringen egentlig står for. La oss diskutere med åpne kort, så er jeg helt sikker på at vi finner en løsning. Johannes Fjose Berg, Leder Studentenes Landsforbund 20 Nyheter

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Jeg synes det er viktig at studentene har en stemme som blir hørt, og ønsker å bidra til dette.

Jeg synes det er viktig at studentene har en stemme som blir hørt, og ønsker å bidra til dette. Campusleder Lena Fløtterud Barnehagelærer Jeg stiller til valg fordi jeg engasjerer meg i studentenes studiehverdag. Jeg ønsker å jobbe for å gjøre studiehverdagen bedre for studentene, både faglig og

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15 Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet 0 Forkortelser SL: Studentrådets ledergruppe FTR: Fakultetstillitsrepresentant ITR: Instituttillitsrepresentant SPR: Studieprogramtillitsvalgt KTR:

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17. NTNU S-sak 39/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 12.11.15 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Jon Inge Resell Arkiv: 2015/16039 Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Respondents: 383 displayed, 383 total Status: Closed. Launched Date: 08.04.2013 Closed Date: 14.04.2013

Respondents: 383 displayed, 383 total Status: Closed. Launched Date: 08.04.2013 Closed Date: 14.04.2013 Brukerundersøkelse NTNU IT Respondents: 383 displayed, 383 total Status: Closed Launched Date: 08.04.2013 Closed Date: 14.04.2013 1. Hvilket fakultet tilhører du? Det humanistiske fakultet (HF) 35 11%

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Under Dusken. studentavisa i Trondheim 15/2002. Jazz i motvind Nyhet: Terror på NTNU s. 3 Reportasje: Bare Egil brøler igjen s. 26

Under Dusken. studentavisa i Trondheim 15/2002. Jazz i motvind Nyhet: Terror på NTNU s. 3 Reportasje: Bare Egil brøler igjen s. 26 Under Dusken studentavisa i Trondheim 15/2002 Jazz i motvind Nyhet: Terror på NTNU s. 3 Reportasje: Bare Egil brøler igjen s. 26 LEDER INNHOLD 15/2002 Ja til NSU For fire år siden valgte NTNU-studentene

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Administrasjonen NTNU Studentparlament ved universiteter og vitenskapelige høyskoler Studenter i utvalg og tillitsverv Studentmedia

Administrasjonen NTNU Studentparlament ved universiteter og vitenskapelige høyskoler Studenter i utvalg og tillitsverv Studentmedia MØTEINNKALLING TIL KONSTITUERENDE MØTE Studenttingsmøte 01/2013 Dato: 27.11.12 Møtetid: 17.15 Utsendt: 13.11.12 Møtested: Rådssalen, Hovedbygget på Gløshaugen Til: Arbeidsutvalget Studenttingsrepresentanter

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 SVT. Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse. Kandidatene er

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 SVT. Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse. Kandidatene er V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 SVT Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse Kandidatene er Maria Honerød, Kristian Sjøli, Tord Standsnes, Hanna Austli Pettersen, Siv Haarberg, Pål Øien,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.november

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15 1 SP-sak Referat Møtedato 08.04.14 Saksbehandler Irene Bredal Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15 Studentparlamentet: Camilla J.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR I januar har vi ført og fremst kost oss masse med snøen som endelig kom. Barna på sør har gledet seg til å gå ut og har spurt om vi ikke snart skal ut å leke. Vi har akt i akebakken

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Saksliste/Agenda 09/20.10.2009 Godkjenning av saksliste for møte i dag og referat fra møte 29.04.2009 (Vedlegg: Referat fra 29.04.

Saksliste/Agenda 09/20.10.2009 Godkjenning av saksliste for møte i dag og referat fra møte 29.04.2009 (Vedlegg: Referat fra 29.04. PROTOKOLL FOR MØTE I PROFESJONSRÅD FOR ARKITEKTUR- OG LANDSKAPSARKITEKTURUTDANNING DATO 20.10.2009 STED AHO, ADRESSE: Maridalsveien 29, 0175 Oslo MØT I RESEPSJONEN FÅR NÆRMERE BESKJED OM STED MØTESTART

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer