Gjør Sulis til turismagnet - side 11 NæringsRapport NR. 2, 2006

Transkript

1 Gjør Sulis til turismagnet - side 11 NæringsRapport NR. 2, 2006 Åtte ganger større på seks år Gunnar H. Johansen Rusånes Fabrikker i Rognan har økt omsetningen fra 10 til 80 millioner på seks år. På bildet ser vi Jan Peter Pettersen, daglig leder. Side 12 Nytt rekordår -Siden jeg startet opp i 1971 har jeg ikke opplevd slike oppgangstider som nå innen bygg- og anleggsbransjen, uttaler entreprenørveteran Gunnar H. Johansen (innfelt) i Gunvald Johansen Bygg AS i Bodø, til NæringsRapport. Gode priser og høy utbyggingstakt; både innen privat og offentlig sektor, resulterer i rekordomsetning og store overskudd for entreprenører og eiendomsutviklere i landsdelen. På bildet ses boligblokker som Bjørn Bygg AS for tiden oppfører på Tomasjord i Tromsø. Se sidene 5, 6, 7, 10 og 11 Salg av nye leiligheter nådde en ny topp i Tromsø i fjor. Statistikk viser at byens boligkjøpere blir stadig yngre, men de bor dyrt og trangt. Når tror Nor-Bygg leder Alf Kåre Gerhardsen (bildet) at boligsalget vil flate ut. Side 4 A.Markussen AS er Nord-Norges ledende mesterbedrift innen anleggsgartnerfaget. Over 25 års erfaring og dyktige fagfolk i alle deler av virksomheten garanterer for kvaliteten på våre tjenester. Nord-Norges GRØNNE entreprenør VI UTFØRER Vintervedlikehold herunder, brøyting, strøing, opplasting og bortkjøring Park og Idrettsanlegg Byfornying Terrengarbeider Feltutbygging vei, vann og avløpsanlegg Belegningsarbeider Opparbeidelse av gårdsplasser og plener Vi har god kapasitet på vår moderne maskinpark og dyktige personell, samt at vi med vårt nye tine og varmekonsept HEATWORK, kan utføre alle typer arbeider gjennom HELE året. Ta kontakt for nærmere ønsker og informasjon. HOVEDKONTOR: Boks 113, 8502 Narvik Telefon Fax amark@anleggsgartner.no L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R M A S K I N O G A N L E G G

2 2 JUS Hawala-systemet på Værøy: Noe som ikke stemmer? Hawala-systemet er rett og slett et system for overføring av penger til land med dårlig utviklede banksystemer. To personer blir nå trukket for retten for å ha sendt svimlede 222 millioner kroner ut av Norge og i all hovedsak til Nord- Irak. Den ene er en kurder bosatt i Oslo, den andre en forretningsmann på Værøy. Aktiviteten skal ha foregått over en periode på fire år. Kontakten skal visstnok ha blitt etablert da kurderen jobbet i fiskeindustrien på Værøy. Men stopp en halv? Er det ingen som stusser på beløpets størrelse? 222 millioner kroner? Det blir i snitt årlig 55,5 millioner kroner. Det blir 4,625 millioner kroner i måned. Og det blir utrolige kroner hver eneste dag. Derfor er det noe som ikke stemmer her. Så vidt vi har forstått av innvandrere som stiller opp på TV for å fortelle om de humanitære sider av Hawala-systemet, så dreier dette seg om et system der innvandrere bosatt i Vesten kan sende penger til sine fattige slektninger i opprinnelseslandene. Vi Fra Værøy: Det erketypiske nordnorske fiskeværet, men med spennende bi-næringer mellom tørrfiskhjeller og konvensjonelle fiskebruk. Ikke alle like lovlige. snakker altså om beskjedne enkeltbeløp, som trolig sendes månedlig til de fattige slektningene. Men da har vi atter et problem. For vi vet jo omtrent hvor mange utlendinger vi har bosatt i landet. Vi vet også stort sett hva de tjener og hvor mange av dem som er sysselsatt. Siden det meste av pengene har tatt veien til Nord-Irak kan vi trygt anta at det dreier seg om kurdere bosatt i Norge. Hvor mange er det så av dem, med arbeidstillatelse og dermed med lønnsevne til å sende penger til familien? Det er det ene problemet, og det er ikke fritt for at også politiet har stusset over dette sier statsadvokat ved Økokrim, Geir Kavli, til Næringsrapport. Men både dette, og hvordan hele denne systematiske pengeinnsamlingen har foregått, kommer til å bli grundig belyst under rettsforhandlingene mot de to involverte, som er ventet å finne sted enten før sommeren eller tidlig på høsten, sier Kavli. Nå har de to siktede også hatt en provisjon på 3 prosent av beløpet som er formidlet, dessverre uten å føre dette opp til beskatning. Når derfor forsvarerne fremstiller de to som forfulgte uskylder, og hevder at pengeoverføringene var fullstendig legale, og nærmest humanitære handlinger, så blir dette bildet temmelig kraftig nyansert av skatteunndragelsene, som er temmelig opplagte. For Værøy-mannen har dette sannsynligvis vært en hovedinntektskilde, i hvert fall hvis vi skal stole på andre øyværinger. Hans øvrige forretningsmessige virksomhet har visstnok ikke gitt særlig utkomme. Og 3 prosent av 222 millioner er faktisk 6,66 millioner kroner, delt på to og over fire år. Det blir slett ingen dårlig inntekt av slikt. Det som for utenforstående virker imponerende, er faktisk de organisatoriske grepene som er tatt for å samle inn så store pengesummer. At de to siktede hevder å kunne garantere for hvitheten av de pengesummer som er samlet inn virker temmelig lite troverdig, volumet på beløpene tatt i betraktning. Finn Bjørnar Hansen Brøyter seg rydning i svarteste skog, veier for biler, linjer for tog. Tomter for skoler, for hjem og butikk. Sprenger og graver, trygger trafikk. Dette er litt av det vi gjør, om du spør. Hilsen distriktet sin egen maskinentreprenør. Postboks 3378, 9276 Tromsø Tlf: Fax: NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 Hensynsfull overkjørsel Et kompromiss mellom nesten noe og absolutt ingen ting: Miljøvernminister Helen Bjørnøy måtte ofre det meste av SVs politikk og fikk utsatt resten av offeret i fire år. I lederartikkelen i forrige utgave av Næringsrapport reiste vi spørsmålet om det ville bli et kompromiss eller full overkjørsel når forvaltningsplanen for nordområdene kom. Nå vet vi svaret. Det ble overkjørsel. Men den ble foretatt så nennsomt og hensynsfullt at både miljøvernerne og venstresiden i norsk politikk (som langt på vei er de samme) knapt oppfattet overkjørselen som smertefull. La oss se på noen realiteter: Miljøbevegelen, det meste av den, ønsket i utgangspunktet full stopp for leteaktiviteten i Barentshavet og i de nordlige delene av Norskehavet. De forlangte også varig vern av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen og Troms. Subsidiært forlangte de også en sone på 70 kilometer fra kysten som petroleumsfri sone dersom det likevel ble tillatt med leteboring i Barentshavet. Det ville betydd at Goliatfeltet ville blitt liggende urørt. Hva fikk de så i kompromisset som er hamret ut i forvaltningsplanen? Egentlig fint lite. Hovedkravet: At Barentshavet skulle få ligge urørt ble et totalt nederlag. Barentshavet ble åpnet for leteboring. Den petroleumsfrie kystsonen ble utformet slik at Goliatfeltet kan bygges ut. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms ble ikke permanent vernet, men beslutningen om disse områdene er utsatt til etter inneværende stortingsperiode. Det miljøbevegelsen sitter igjen er utsettelser. Utsettelser for det nordlige norskehavet, og for en konsekvensanalyse av området utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er faktisk i grove trekk alt. Nå er også vi skuffet over at regjeringen ikke gikk lengre når det gjaldt Lofoten, Vesterålen og Troms, men det får vi leve med. Vi trodde også at Jens Stoltenberg skulle være sterk nok i egen regjering til å drive igjennom vedtak om konsekvensanalyse av Lofoten og Vesterålen, men der undervurderte vi hans konfliktskyhet. Det er en undervurdering vi deler med store deler av hans eget parti, inkludert fylkespartiene i Nord-Norge. Vi er heller ikke ukjent med at forvaltningsplanen også fikk en blandet mottagelse både innad i regjeringen, blant arbeiderpartiets statsråder, og i partiets stortingsgruppe. Det gjaldt også SVs stortingsgruppe, men med stikk motsatt begrunnelse. Det som står fast er at miljøbevegelsen og SV stort sett sitter tilbake med et totalt nederlag, som kun sukres noe av en fireårig utsettelse for det nordlige Norskehavet. Bortsett fra det sitter de igjen uten noe som helst. Ingen fredning av Barentshavet. Ingen petroleumsnær kystlinje som kunne stanset Goliat. Ingen petroleumsfrie soner i Barentshavet. Ingen permanent fredning av områder utenfor Nordland og Troms. Og hva verre er: Etter det som ble sagt fra regjeringshold etter at forvaltningsplanen ble fremlagt er det nærmest spikret at områdene Vi trodde også at Jens Stoltenberg skulle være sterk nok i egen regjering til å drive igjennom vedtak om konsekvensanalyse av Lofoten og Vesterålen, men der undervurderte vi hans konfliktskyhet. utenfor Lofoten,Vesterålen og Troms vil bli åpnet etter de rituelle konsekvensanalysene om fire år. Miljøbevegelsen er ikke bare påført et nederlag, men har nærmest fått et klart varsel om et nytt nederlag om snaut fire år. Derfor er miljøbevegelsen faktisk totalt overkjørt, men med en betydelig hensynsfullhet og nennsomhet. Når deler av miljøbevegelsen derfor mottok forvaltningsplanen som en seier, så er dette mer i kontrast til hva de fryktet enn i forhold til de høylytte krav de faktisk hadde reist. For de fikk ikke medhold i et eneste ett av sine krav. Tankevekkende sjefsskifte På første arbeidsdag etter påske kom meldingen om at Jan Kildal hadde fått sparken i vår største privateide nordnorske bedrift, Hurtigruten Group. Avgangen ble kjent gjennom en kortfattet pressemelding, identisk med meldingen som kort før gikk til Oslo Børs. Av den fremgikk at partene ikke skulle kommentere avgangen. Det åpnet selvsagt for at alle relevante norske medier kommenterte avgangen, med svært forskjellige teorier om hva som hadde skjedd. Foruten den omtalte kompetanse på rederidrift og cruise trenger rederiet også en toppledelse som kan ta de brutale grep som er høyst nødvendig for at rederiet skal overleve. Bortsett fra at dette er et kroneksempel på hvordan slikt ikke skal gjøres, så settes det igjen søkelys på Hurtigruten, og at det står særdeles dårlig til økonomisk i rederiet. Men det synes også å være mer enn bare økonomien som er et problem i Hurtigruten Group. Som vi skriver side 8 i bladet, så har nå hurtigruterederiene og senere det fusjonerte selskapet vært ledet av toppledere hvis egentlige kompetanse ligger svært fra rederidrift og cruisetrafikk. For all del. De har både vært hyggelige, sjarmerende og imøtekommende. Og de har tidvis gjort katastrofale valg. Det er svært vanskelig å forholde slike beslutninger til noe annet enn manglende kompetanse. Blant annet som følge av gamle synder befinner Hurtigruten Group seg nå faktisk i en kritisk situasjon. Ikke slik at vi tror rederiet går nedenom med det første. Men mangelen på troverdige driftskonsepter er svært tydelige når den nye toppsjefen inkluderer nettolønn som ett av tiltakene som skal bringe skuta flott. Det gjør han til tross for at dette er et Brutale valg må til: Ny konsernsjef i HRG, Henrik Andenæs må slanke kostnader for harde livet skal han holde et skakkjørt rederi flytende. tiltak som er lagt politisk død av en regjering som skal sitte til ut Vi har en stygg følelse at Hurtigruten Group både har hatt og fortsatt har en ledelse med for svak kompetanse på den oppgaven de faktisk står foran. Foruten den omtalte kompetanse på rederidrift og cruise trenger rederiet også en toppledelse som kan ta de brutale grep som er høyst nødvendig for at rederiet skal overleve. Vi skal gjerne gi Henrik Andenæs den tid han trenger til å legge nye strategiske planer for rederiet. Men det virker ikke særlig betryggende når han definerer rederiets problem som et inntjeningsproblem. Det gjorde nemlig også hans forgjenger. Og begge burde vite at inntjeningen er det ikke særlig lett å gjøre noe med. Derimot har rederiet et gigantisk kostnadsproblem, som det faktisk bør være mulig å gjøre noe med. Og problemet er svært mye større enn de 120 millionene i såkalte synergier som visstnok skal være enkelt å få på plass. INNHOLD NR : Noe som ikke stemmer? Aktiv i hele Nord-Norge Oppdrag mot Shtokman-feltet Sterk som en Bjørn Unge kjøper dyrt og trangt Et tungt ansvar Manglet troverdig strategi Operasjon omstilling igang Totalrenoveringssuksess Skal gjøre Sulis til turistmagnet Åtte ganger større på seks år Kan suge hva som helst Frisklufteksperten Bygger «nye» Narvik Pådriveren Nytt supperåd Stikkord Achilles Kalottsamarbeid for oljeoppdrag Klart for åpning av Viken Senter /23/24 I kraftig vekst Prisbelønnet hvalsafri-pionér Rekreasjon med leieinntekt i Malangen Stadig mer å sveise på Rekordår for Harila i fjor Vokser på avfallsgjenvinning Motorvei fra Bjerkvik til Alta Kabel-veteran Norges Brannskole - Suksess mot alle odds...34/35 Ny-utviklet betongkum med potensiale NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, Stig Bjørnar Karlsen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 EIENDOMSUTVIKLEREN OG MYE MER Rekordomsetning for Barlindhaug-konsernet i fjor: Aktiv i hele Nord Norge -For oss er dette naturlig ekspansjon. Vi har gearet opp virksomheten i selskapet og det innebærer at vi nå i stadig større grad sprer vår virksomhet utover i landsdelen, sier administrerende direktør Jens-Arne Johnsen i Barlindhaug Eiendom AS. For første gang oversteg eiendomsutviklingsselskapet i Barlindhaugkonsernet ei omsetning på 100 millioner kroner i fjor. I løpet av få år har selskapet Barlindhaug Eiendom AS hatt ei veldig sterk utvikling. I 2002 var omsetningen på 11,3 millioner kroner, i 2003 på vel 45 millioner, i 2004 på 99,9 millioner mens fjorårsomsetningen ble på 103,5 millioner kroner. Godt resultat Det var også dette selskapet som i første rekke fikk resultatet for konsernet til å bli særs solid i fjor: Resultat før skatt for konsernet var på 19,79 millioner i fjor, mens resultat før skatt for Barlindhaug Eiendom AS var på 11,45 millioner kroner. Vel sju millioner kroner av overskuddet ble satt av til å styrke egenkapitalen, som etter fjoråret er på solide 27,5 millioner kroner i Barlindhaug Eiendom AS. Spredning -Vi satser på å være sterkt aktive ute i markedet, og delta der hvor det er positiv utvikling på gang. I dette henseende er det naturlig for oss at vi får en større geografisk spredning på våre prosjekter, sier Jens-Arne Johnsen. I fjor var da også Barlindhaug Eiendom AS engasjert i boligprosjekter både i Bodø, Hammerfest og Kirkenes, foruten Tromsø. I Bodø dreier det seg om et prosjekt for rundt 300 millioner kroner, da en nedlagt margarinfabrikk skal bli til et åtte etasjers bygg med næringslokaler og 115 leiligheter. Barlindhaugselskapet samarbeider med eiendomselskapet til Coop NKL og Inge falk Olsen om dette 4 - NæringsRapport Nr Fører an: Administrerende direktør Jens-Arne Johnsen i Barlindhaug Eiendom AS har all grunn til å være fornøyd. Selskapet han leder har de siste årene hatt en særdeles sterk vekst og bidro i fjor kraftig til at konsernet kunne notere seg for nye rekorder; både omsetnings- og resultatmessig.barlindhaugkonsernet har prosjektadministrasjonen for ett meget synlig utbyggingsprosjekt i Tromsø; ferdigstillingen av Byporten (innfelt), ved bruhodet og adkomsten i Tromsø by. prosjektet. I samarbeid med Veidekke sto også selskapet for realiseringen av Amfisenteret på Finnsnes. Nordområdene Grunnleggeren av konsernet, Johan Petter Barlindhaug, har framstått som en sentral talsmann for næringslivet i landsdelen i forbindelse med den mye omtalte nordområdesatsingen til den rødgrønne regjeringen. Ikke minst har han vært en aktiv pådriver for å få til økt olje- og gassaktivitet i nord. Barlindhaug er ikke lenger inne i den daglige ledelsen av selskapene, men han er styreleder for morselskapet og største aksjonær, med 36,83 prosent av aksjene. En del av denne nordområdesatsingen gjenspeiles nå også i aktiviteten til eiendomsutviklingsselskapet: I Hammerfest er Barlindhaug Eiendom AS medeier i flere store byggeprosjekter, blant annet byens nye kjøpesenter. Selskapet står også for 30 nye leiligheter i Salen, Hammerfest, ferdigstilt høsten 2005 I Kirkenes; som også framstår som viktig område i nordområdesatsingen, har eiendomsselskapet kjøpt opp tomteområder og gått i gang med et boligprosjekt som omfatter 40 nye leiligheter. Oppdrag mot Shtokman-feltet Barlindhaug-konsernet innretter sin virksomhet mot olje- og gassaktiviteten i nord. For kort tid siden gikk man inn som medeier i selskapet Kirkenes Base AS som skal stå for leveranser til Norsk Hydros boring i det gigantiske russiske Shtokman-feltet. Selskapet KirkenesBase AS, som ble stiftet 28. mars -06 skal, i følge vedtektene ha som formål å drive base-, logistikk- og vedlikeholdstjenester til olje og gassrelatert virksomhet, maritim virksomhet og handel og industri, samt Ny rekord Det som opprinnelig var et rådgivende ingeniørfirma har de siste årene vokst seg stort som eiendomsutvikler og utbygger i hele landsdelen. Også entrepenørselskapet Barlindhaug Utbygging AS hadde et godt år i fjor, med ei omsetning på 132,5 millioner kroner og et resultat før skatt på 4,15 millioner. Den store aktiviteten på eiendomsutviklings- og utbyggingsdelen av konsernet har medført en meget sterk vekst for konsernet som helhet. Siden 2002 er omsetningen innen Barlindhaugkonsernet blitt mer enn fordoblet. Mens omsetning i 2002 for konsernet var på 157, 2 millioner kroner, så nådde konsernomsetningen i fjor ny rekord med 328,3 millioner kroner; ei økning på 44 millioner i forhold til i Konsernet framstår som meget solid, med en egenkapital på 81 millioner kroner i fjor, mot 63 millioner i Egenkapitalandelen er på 30 prosent. Konsulentselskapet For Barlindhaug Consult ble det en liten omsetningsnedgang i fjor. Selskapet har hatt flere større konsulentoppdrag i forbindelse med Snøhvitprosjektet, men disse er nå stort sett utført. Nå er man inne med bidrag i forbindelse med tidligfasearbeider for Shtokman-feltet i den russiske delen av Barentshavet. Dette har gitt positive bidrag både når det gjelder kompetanseutvikling og økonomisk resultat, fastslås det i årsberetningen for Barlindhaug Consult AS. I årsberetningen vises det for øvrig til at det er meget sterkt prispress i det tradisjonelle rådgivende ingeniørmarkedet, og at man innen bedriften nå arbeider hardt for å finne fram til mer effektive arbeidsrutiner som kan gi større markedstilgang og økt lønnsomhet. Samarbeid Barlindhaugkonsernet inngår også i utstrakt samarbeid med andre aktører, når det gjelder utvikling og bygging av større prosjekter. I fjor hadde konsernet eierinteresser gjennom morselskap eller datterselskaper i disse prosjektselskapene: Sjøgata 6 A, Bodø (50 %), Nerstranda Bolig AS, Tromsø (50%), Tospann AS, Tromsø (50%), Nissen Eiendom AS, Hammerfest (20%), Kube AS, Kirkenes (50%), Fiskebeck Prosjekt AS, Kirkenes (50%), Sentrum Terasse AS, Tromsø (33%), Sentrum Kontor AS, Tromsø (33%), Dr. Wesselsgt. 3 AS, Kirkenes (50%), Lønnbom AS, Kirkenes (50%), Strukto AS, Tromsø (50%) og Kjølen AS, Tromsø (50%). Konsernets aksjer i Amfi Bygg Finnsnes AS (50%) ble solgt på slutten av fjoråret. Geir Johansen foreta investeringer i og drive forvaltning av fast eiendom og delta i annen næringsvirksomhet knyttet til dette. Barlindhaug AS eier 24,5 prosent av aksjene i KirkenesBase AS, Kimek AS på Kirkenes eier 24,5 prosent, mens Vestlandsselskapet Coast Center Base AS eier 51 prosent av aksjene. Dette selskapet har etablert en base mot oljevirksomhet i Nordsjøen på Ågotnes utenfor Bergen. Det nye selskapet er nå i forhandlinger med Sør- Varanger kommune om å få kjøpe eller leie industriarealer i tilknytning til dypvannskai i Kirkenes. KirkenesBase sitt første oppdrag er i bidra med forsyninger i tilknytning til Norsk Hydros boring av en avgrensningsbrønn på Shtokman-feltet til sommeren. Nøkkeltall for Barlindhaug-konsern og datterselskaper Barlindhaug konsern 2005 (tall for 2004 i parantes) Driftsinnt. 328,3 mill. (284,7) Driftskostn. 308,4 mill. (270,7) Driftsresultat 19,9 mill. (13,9) Res. før skatt 19,79 (13,99) Årsresultat 16, 9 mill. (11,2) Sum eiend. 285,89 mill (209,8) Sum EK 81,5 mill. (62,7) Sum gjeld 204, 3 mill. (147,0) Barlindhaug Eiendom AS 2005 Driftsinnt. 103,5 mill. (99,8) Driftskostn. 98,9 mill. (99,4) Driftsresultat 5,6 mill. ( ) Res.før skatt 11,45 mill. (6,32) Årsresultat 9,9 mill. (6,17) Sum eiendeler 76,06 mill. (93,4) Sum EK 27,5 mill. (20,5) Sum gjeld 47,2 mill. (71,5) Barlindhaug Utbygging AS Driftsinnt. 132,5 mill. (116,29) Driftskostn. 128,8 mill. (112,3) Driftsresultat 3,68 mill. (3,9) Res. før skatt 4,15 mill. (4,4) Årsresultat 2,98 mill. (3,1) Sum eiendeler 91,4 mill. (55,3) Sum EK 21,9 mill. (19,4) Sum gjeld 69,1 mill. (35,4) Barlindhaug Consult AS Driftsinnt. 68,9 mill. (72,4) Driftskostn. 67,88 mill. (70,7) Driftsresultat 1,1 mill. (1,7) Res.før skatt 1,3 mill. (1,88) Årsresultat 1,08 mill. (1,45) Sum eiendeler 36,04 mill. (37,99) Sum EK 10,09 mill. (9,05) Sum gjeld 9,6 mill. (8,5) Barlindhaug Tekniske Entrepriser AS Driftsinnt. 25,5 mill. (30,0) Driftskostn. 25,8 mill. (27,5) Driftsresultat (2,5) Res. før skatt (2,5) Årsresultat (1,8) Sum eiendeler 4,86 mill. (7,69) Sum EK 1,79 mill. (1,95) Sum gjeld 3,0 mill. (5,7) Fakta om Barlindhaug Grunnleggeren, Johan Petter Barlindhaug, startet opp sitt rådgivende konsulentfirma i De første årene var det konsulentvirksomhet som var bedriftens kjerneområde, og på 80- og 90-tallet opplevde man betydelig vekst innen dette segmentet. Men det var først når selskapet også begynte med eiendomsutvikling og entreprenørvirksomhet veksten for alvor kom. Johan Petter Barlindhaug har hele tiden lagt vekt på at de ansatte skal føle størst mulig nærhet til, og dermed ansvar for, bedriften. Dette gjenspeiles i at samtlige aksjonærer i selskapet er ansatte. I 2003 solgte Barlindhaug selv seg ned i selskapet, slik at 45 nye ansatte fikk kjøpe aksjer. Johan Petter Barlindhaug har 36,83 prosent av aksjene, og er styreleder for morselskapet, Jens-Arne Johnsen, som leder Barlindhaug Eiendom AS, har 13,40 prosent, mens Bjørn Schøning, som leder Barlindhaug Utbygging AS, har en aksjeandel på 10,11 prosent. Åge Fossum har 8,15 prosent av aksjene, Truls Mølmann har 5,03 prosent, Gunnar Iversen har 3,31 prosent, Roy Lyngra har 3,97 prosent, Rikard Karlstrøm 3,17 prosent, Bjørnar Løvhaug 2,45 prosent og Arnor Jensen 1,09 prosent.

5 ENTREPRENØREN 5 Terje Wiik & Co. fører tradisjonene videre: Sterk som en Bjørn -Det har gått bedre enn hva vi hadde forventet, sier administrerende direktør Terje Wiik i Bjørn- Gruppen. Han kan si seg svært godt fornøyd med fjorårsresultat; med ei omsetningsøkning på 54 millioner kroner for konsernet og ei markant resultatforbedring. For i år budsjetterer man med ei økning i omsetning på 20 prosent for hovedselskapet, Bjørn Bygg AS. Det var i all hovedsak økt virksomhet i entreprenørselskapet som resulterte i det særs gode fjorårsresultatet for Bjørn-Gruppen. Omsetningen i Bjørn Bygg AS ble på 356, 22 millioner kroner, med et resultat før skatt på 30,8 millioner. Vi fikk gjennomført flere større byggeprosjekter i fjor; som Hålogaland Teaters nybygg og utvidelsen av Alfheim Stadion. Til tross for betydelig økt virksomhet, så har vi gjennom dyktige og engasjerte ansatte klart å holde kostnadene nede. Dette gir seg utslag i det meget gode resultat for fjoråret, sier Terje Wiik. Årets Bygg Hålogaland Teater ble kåret til Årets Bygg i landet som helhet under Byggedagene i Oslo i mars. I sin begrunnelse framhevet juryen vinnerprosjektets gode bygningsmessige gjennomføring: Et til dels komplisert bygg med høye kvalitetskrav til materialer, tekniske løsninger og byggmessig utførelse. Entreprenøren har hatt høyt fokus på HMS og miljøarbeid i byggeprosessen som har gitt gode resultater. Det overleverte bygget fungerer meget godt, ikke minst når det gjelder publikums krav til tilgjengelighet. En beskrivelse som har gått igjen er nøktern eleganse. Arkitektonisk er dette blitt et spennende byggverk som preger omgivelsene på en flatterende måte, skriver juryen om nybygget som ble overlevert fra Bjørn Bygg i juni i fjor. Enorm utbygging i Tromsø: Fem boligblokker er Bjørn Bygg i ferd med å ferdigstille på Tomasjord i Tromsdalen. Tre av dem ser vi eksempler på her Totalt vil det bli 156 nye leiligheter her. Alle 5 blokkene ferdigstilles for Modul Bygg AS, ett selskap i Terje Johansens Bygg-gruppen. Stor suksess: Arild Østgård leder entreprenørbiten i Bjørn Bygg. Fjoråret ble meget godt, med solid omsetningsøkning og stort overskudd. For i år budsjetteres det med ytterligere vekst. Foto: Geir Johansen. Økning i år Virksomheten skal bli enda større i entreprenørselskapet inneværende år. I årsberetningen for fjoråret konkluderer styret med at man regner med rundt 20 prosent økning av omsetning noe som vil innebære at konsernet totalt vil omsette for rundt en halv milliard kroner i år. Vi er godt inne i markedet, både når det gjelder boliger og større bygge-oppdrag, sier Terje Wiik. Utvider SAS-hotellet Bjørn Bygg er hovedentreprenør for utvidelsen av SAS-hotellet i Tromsø, og dette arbeidet er kommet i gang. Det er snakk om å bygge ei avdeling med 78 nye hotellrom, seks møterom og en kongress-sal. Nybygget vil være på vel kvadratmeter og koste rundt 93 millioner kroner. Det skal stå ferdig i slutten av april neste år. Boligprosjekter Bjørn Bygg er også inne i flere større boligprosjekter. På Vestre Mortensnes i Tromsø er man iferd med å bygge 92 nye leiligheter, mens 144 nye leiligheter er under oppføring på Tomasjord. En ny barnhage bygges i Tromsø, i tillegg til flere eneboliger. Bjørn Bygg er også engasjert i et stort boligbyggeprosjekt i Hammerfest. Det er stor optimisme og utbyggingsvilje i Hammerfest-regionen som følge av Snøhvitutbyggingen. Vi følger selvsagt nordområdeutviklingen nøye, og vil være en markant aktør også i forbindelse med denne, sier Terje Wiik Betong og eiendom Som følge av stor aktivitet i entreprenørselskapet ble fjoråret også meget godt for selskapet som står for betongproduksjon. Ferdigbetong AS hadde ei omsetningsøkning på nær ti millioner kroner, og et resultat før skatt på 4,32 millioner. Også eiendomsselskapene i konsernet hadde særdeles god utvikling i fjor. Haugen Eiendom AS, som er engasjert i eiendomsutvikling på Østlandet, omsatte for 8,8 millioner kroner i fjor, mot 2,82 millioner året før. Nesland Eiendom AS, som driver med eiendomsutvikling og salg i Tromsø, hadde ei omsetning på 28,73 millioner i fjor noe som gjør dette til det største eiendomsselskapet i konsernet. Resultat før skatt for dette selskapet ble på 2,03 millioner i fjor. Omsetningen for Bjørn Eiendom AS ble på 16,23 millioner i fjor. På Stakkevollan eier konsernet et tomteområde som drives av selskapet Stakkevollveien 11 AS. Her avventer man nødvendige reguleringsplaner før feltet kan videreutvikles. 33,1 prosent egenkapitalandel Etter et meget god fjorår framstår konsernet som mer solid enn noensinne. Egenkapitalen var ved utgangen av fjoråret på 83,17 millioner kroner, noe som innebærer en egenkapitalprosent på sterke 33,1. Det ble avsatt ni millioner kroner i utbytte til eierne i fjor. Av overskuddet i Bjørn Bygg AS ble 8,64 millioner kroner gitt som konsernbidrag, mens 14,33 millioner gikk inn som egenkapital. Egenkapitalen i dette selskapet var ved årsslutt på 48,57 millioner kroner. Geir Johansen Fakta om Bjørn-Gruppen Det hele begynte med at Ric. Bjørn 22. juni 1922 åpnet sin lille landhandel i Birtavarre. Bjørn hadde vært kontorsjef i gruveselskapet Birtavarre Gruver som nylig hadde måttet innstille driften. Året etter oppstarten av landhandelen ble Ric. Bjørn syk og sittende i rullestol fram til sin død i Firmaet ble så i sju år drevet av kona Constance Bjørn inntil sønnene Rolf og Leif Bjørn overtok i Fra den opprinnelige landhandelen utviklet de bedriften til å drive med innkjøp og salg av av byggematerialer, og i 1933 ble det første huset bygget av Bjørn-bedriften. Med gjenreisningen i 1945 ble grunnlaget lagt for en rivende utvikling av familiebedriften. Man oppførte nå eget forretningsbygg med materiallager i Tromsø, og ansatte stadig flere. Bjørn-hus ble på 50- og 60-tallet et begrep i landsdelen. I 1987 ble byggevirksomheten utskilt i et eget selskap Bjørn Bygg AS, som ble et heleid datterselskap av Bjørn- Gruppen med Tromsø som hovedsete. Først dreide det seg om trebasert boligbygging og mindre yrkesbygg, men etter hvert har selskapet utviklet seg til å ta store totalentrepriser. I 1998 ble Tromsø-entreprenøren Nils Meland ervervet og fusjonert med Bjørn Bygg AS. Samtidig som selskapet har drevet med byggevirksomhet har utvikling av prosjekt med oppkjøp av tomteområder i egen regi, eller i samarbeid med grunneiere og kunder, hovedsakelig innen boligsektoren, vært en viktig del av konsernets virksomhet. Som følge av dette er selskapet, praktisk og organisatorisk, blitt omgjort til to resultatenheter. En som står for entreprenørdelen, og en annen som står for prosjektutvikling og som byggherre. Bjørn-familien er i dag ikke lenger inne på eiersiden i selskapet. Terje Wiik, som kjøpte opp Bjørn-konsernet i 1986 har drevet selskapet med stor suksess og sørget for sterk vekst, er administrerende direktør for morselskapet og for Bjørn Bygg AS, og han eier nå 90,93 prosent av aksjene, gjennom sitt selskap Tind Selskapsdrift AS. Sigmund Bjørgum er styreleder for morselskapet, og i tillegg er Knut Borch styremedlem. Morselskapet har aksjer, hver pålydende kr. 20,-. De øvrige aksjene eies av Bjørnar Danielsen, Nesbru, som har 5,41 prosent, og av selskapet Kvitfløy AS; heleid av den samme Danielsen, som har 3,66 prosent. Morselskapet er ene-aksjonær i Bjørn Bygg AS, med datterselskapene Haugen Eiendom AS, samt Ferdigbetong AS. I tillegg består konsernet av eiendomselskapene Bjørn Eiendom AS og Stakkevollveien 11 AS. Ved utgangen av 2005 var det totalt 193 ansatte i konsernet. Nøkkeltall for Bjørn- Gruppen AS 2005(tall fra 2004 i parantes) Bjørn-Gruppen AS Konsernet Driftsinnt. 396,35 mill. (342,46) Driftskostn. 358,2 mill. (319,5) Driftsresultat 3 8,14 mill. (22,93) Res.før skatt 36,16 mill. (18,38) Årsres. 26,34 mill. (13,17) Sum eiend. 251, 26 mill. (225,22) Sum EK 83,17 mill. (65,86) Sum gjeld 168,08 mill. (159,35) Bjørn Bygg AS Driftsinnt. 356,22 mill. (309,0) Driftskostn. 327,99 mill. (294,75) Driftsresultat 28,23 mill. (14,25) Res.før skatt 30,8 mill. (12,55) Årsresultat 22,97 mill. (8,9) Sum eiend. 145,44 mill. (115,92) Sum EK 48,57 mill. (34,24) Sum gjeld 91,41 mill. (74,3) Bjørn Eiendom AS Driftsinnt. 16,23 mill. (15,66) Driftskostn. 12,9 mill. (10,19) Driftsresultat 3,32 mill. (5, 47) Res. før skatt (3,05) Årsresultat (2,19) Sum eiendeler 61,02 mill. (63,40) Sum EK 15,28 mill. (14,64) Sum gjeld 41,3 mill. (43,9) Ferdigbetong AS Driftsinnt. 26,10 mill. (16,79) Driftskostn. 21,43 mill. (13,7) Driftsresultat 4,66 mill. (3,08) Res.før skatt 4,32 mill. (3,14) Årsresultat 3,1 mill. (2,2) Sum eiendeler 24,12 mill. (22,33) Sum EK 5,5 mill. (6,1) Sum gjeld 14,8 mill. (15,58) Haugen Eiendom AS Driftsinnt. 8,85 mill. (2,82) Driftskostn. 8,55 mill. (2,8) Driftsresultat (-6.083) Res. før skatt ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 16,78 mill. (11,07) Sum EK 2,09 mill. (1,97) Sum gjeld 14,6 mill. (9,0) Nesland Eiendom AS Driftsinnt. 28,73 mill. (8,8) Driftskostn. 26,57 mill. (8,25) Driftsres. 2,16 mill. ( ) Res. før skatt 2,03 mill. ( ) Årsresultat 1,46 mill. ( ) Sum eiendeler 9,17 mill. (11,4) Sum EK 1,74 mill.( ) Sum gjeld 7,4 mill. (11,0) Stakkevollveien 11 AS Driftsinnt (0) Driftskostn (62.438) Driftsresultat ( ) Res. før skatt ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 4,9 mill. (5,07) Sum EK 3,9 mill. (3,86) Sum gjeld ( ) NæringsRapport Nr

6 6 6 - NæringsRapport Nr EIENDOMSUTVIKLERNE Nytt rekordår for leilighetssalg i Tromsø i fjor: Unge kjøper dyrt og trangt Tromsøs boligkjøpere er blitt år yngre i snitt, og det er en klar tendens at stadig flere yngre kvinner med høyere utdannelse kjøper egen leilighet. Leiligheter er blitt betydelig mindre, på grunn av høye boligpriser. De fleste av boligkjøperne i Tromsø ønsker seg tre-romsleiligheter mens det de siste årene er bygget alt for mange to-roms leiligheter. Dette er utviklingstrekk innen boligmarkedet i Tromsø de siste ti årene, ifølge daglig leder for Nor- Bygg AS, Alf-Kåre Gerhardsen. Selskapet, som driver med kjøp og opparbeidelse av tomte-områder, samt bygging og salg av boliger, hadde nok et godt år i fjor. Omsetningen i Nor- Bygg ble i 2005 på 86 millioner kroner, med et driftsresultat på 11,7 millioner, og et resultat etter finans på 15, 89 millioner. I Strandkanten AS, som Nor-Bygg nå eier alle aksjene i, ble både omsetning og resultat mer enn fordoblet fra Yngre boligkjøpere Nor-Bygg har vært en viktig aktør på boligmarkedet i Tromsø de siste elleve årene, og Alf-Kåre Gerhardsen fører nøye statistikk, slik at selskapets virksomhet kan tilrettelegges etter de behov som melder seg i markedet. Mens en snittkunde for kjøp av leilighet for fem år siden var rundt 45 år, så er dagens snittkunde rundt 30. Det har også vært en klar tendens de siste årene at yngre kvinner med høyere utdannelse kjøper seg leilighet. Vi har hatt flere egne ungdomsboligprosjekter, og i enkelte tilfeller har to tredjedeler av de som har kjøpt slike leiligheter vært kvinner, opplyser Gerhardsen. Mange enslige Tromsø er en ganske så spesiell by, med hensyn til befolkningssammensetning. Rundt 60 prosent av byens befolkning er under 40 år. I tillegg til disse kommer studentene. Svært mange Tromsøværinger er enslige; da kun rundt 40 prosent er gifte. Disse momentene får selvsagt betydning også med hensyn til boligkjøp. I tillegg er det fortsatt slik at de fleste Tromsø-folk ikke vil bo for langt unna sentrum, men samtidig ikke alt for nært Storgata. Den store interessen for våre leiligheter på Strandkanten og i Fagereng-området viser klart tendensen, sier Gerhardsen. Nor-Byggs administrasjon: Øverst fra venstre salgsleder Inger Moldenæs, teknisk sjef Vidar Andreassen, salgskonsulent boliger Siv Robertsen og salgsleder utleie Odd Viggo Wilhelmsen. Nederst fra venstre adm.dir. Alf Kåre Gerhardsen, økonomisjef Lisbeth Pettersen Rebac og utviklingsdirektør Kjell Hansen. Dyrere og mindre leiligheter Statistikk Gerhardsen sitter på viser at det ble solgt 710 nye leiligheter i Tromsø i fjor. I 2004 ble 704 leiligheter solgt, mens antallet i 2003 var 550 leiligheter. Det har vært tre år med meget høyt salg. Vi regner med salg av rundt 400 leiligheter i et normalår, og for inneværende år budsjetterer vi ut fra et slikt salg. Boligsalget nådde nok en topp i fjor. Men det er slett ingen tendenser til noe som helst krakk innen Tromsøs boligmarked i overskuelig framtid. Prisene vil forbli høye, men utbyggingstakten vil nok bli litt lavere i årene som nå kommer, mener Alf-Kåre Gerhardsen. Han har foretatt en gjennomgang av 400 leiligheter, og kommet fram til en snittpris pr. kvadratmeter på kroner. Det høye prisnivået har medført at leilighetene er blitt betydelig mindre. Mens ei tre-romsleilighet var på 90 kvadratmeter tidligere, så er det nå vanlig at den er på rundt 60, sier Gerhardsen. Solneset I år kommer Nor-Bygg i gang med to nye store utbyggingsprosjekter. Selskapet har ervervet et tomteområde på 150 mål bak Solneset skole i Hamna. Her vil man bygge tre- og fire-romsleiligheter spesielt rettet mot barnefamilier. Det er slike leiligheter flesteparten av boligkjøperne gjerne vil ha. I løpet av de siste årene er det blitt bygd alt for mange to-romsleiligheter i Tromsø. Det fins ikke lenger aktuelle kjøpere til alle disse, sier Alf-Kåre Gerhardsen. På Solneset skal det bygges 700 leiligheter over en periode på år. På byens tak Nor-Bygg skal også stå for et unikt boligprosjekt på Storhaugen i Tromsø. Her skal det bygges 80 leiligheter i fire bygninger formet som en kongle, en slange og to tårn. Det nye boligområdet skal være bilfritt, og det skal bygges et anlegg som gjør at beboerne kan ta heis ned til fjellanlegget i Tromsø sentrum; da avstanden dit ned ikke er lenger enn 54 meter. Her vil også beboernes parkeringsanlegg ligge. Vi venter bare på de formelle avklaringer fra Tromsø kommune, så setter vi i gang med dette svært så spennende prosjektet, sier Alf-Kåre Gerhardsen. Geir Johansen Ett NorBygg prosjekt til: Skisseprosjektene viser felt fra Strandkanten i Tromsø, som skal legges ut for salg høsten Ett NorBygg prosjekt : Bjerkakerstranda i Tromsø.

7 EIENDOMSUTVIKLERNE 7 Nor-Byggs grunnlegger Arnt P. Sundli om boligbygging: -Et tungt ansvar -Å drive med boligbygging handler ikke om lett-tjente penger, men om å sørge for at huskjøperne får kvalitet og trygghet for en av de største investeringene de foretar i livet. For bransjen som helhet er det svært skadelig når noen ikke sørger for å gjøre godt nok arbeid, sier styreleder Arnt Paul Sundli i Nor-Bygg AS. I løpet av 11 år har Nor-Bygg arbeidet seg opp til å bli en av de største aktørene innen kjøp og videreutvikling av tomte-områder og salg og utleie av boliger i Tromsø. Drivkraften bak selskapet er Oslomannen Arnt Paul Sundli, som også eier 75 prosent av aksjene i holdingselskapet Nor-Hold, som igjen eier Nor-Bygg. Sundli er styreleder for samtlige av selskapene Nor-Bygg er involvert i. Oppdrag fra Skanska I 1995 var den erfarne bolig- og eiendomsutvikleren Sundli på utkikk etter områder som han mente framsto som attraktive for framtidig boligutbygging. Denne oppgaven hadde han fått av Skanska ASA. Arnt P. Sundli har drevet med boligbygging i rundt 25 år. Han var i en årrekke direktør for Kreditkassens megleravdeling, og bygde denne opp til å bli landets største. Fant Tromsø og Kjell Hermann Hansen Men for 12 år siden fant han ut at han ville starte for seg selv. Jeg kom til Tromsø, og jeg så med det samme potensialet som lå her. På den tiden var det noen useriøse utbyggere i byen som hadde stått for oppføring av hus med grunnmur som omtrent raste sammen i vårløsningen, og det var et trist syn. Jeg så meg om etter en lokal samarbeidspartner og jeg fant Kjell Hermann Hansen. I løpet av de 11 årene som har gått har vi hatt et utmerket samarbeid, fastslår Arnt P. Sundli. Hovedaksjonær Opprinnelig var det meningen at det nye boligutviklingsselskapet skulle ha 50/50 prosents aksjefordeling mellom Sundli og Skanska ASA, men slik ble det ikke. Selmer har stått for totalenterprisene for alle større utbygginger i regi av Nor-Bygg og datterselskaper, mens Sundli er den tyngste eieren. Siden starten har han hatt 75 prosents aksjeandel, mens Kjell Hermann Hansen har hatt 20 prosent av aksjene på eiersiden i Nor- Bygg. Ola E. Valvåg har de resterende fem prosent av aksjene. - Seriøs De første årene var Kjell Hermann Hansen daglig leder for Nor-Bygg, men han trakk seg da han ble rammet av hjerneslag for vel fire år siden. Siden da har Alf- Kåre Gerhardsen, som inntil da var daglig leder for Normotor i Tromsø, vært daglig leder. Jeg er svært godt fornøyd med satsingen vår i Tromsø. Med unntak av startåret har vi hele tiden drevet med pene overskudd. Men noe av det viktigste for oss, er at vi har etablert oss som en høyst seriøs og i alle henseender pålitelig boligbygger i Tromsø-markedet, sier Arnt P. Sundli. - Sjarlataner Flere steder i landet, og spesielt i pressområder, så dukker det jevnlig opp sjarlataner innen boligbyggebransjen. For bransjen som helhet er det svært skadelig når noen ikke sørger for å gjøre godt nok arbeid, og jeg skjønner overhodet ikke hvordan folk kan få seg til å gjøre noe slikt. Vi har fra starten av lagt vekt på å gi kundene kvalitet og sikkerhet. I denne sammenheng er det viktig å også ta hensyn til vær- og øvrige klimamessige forhold, slik at vi sikrer at folk rett og slett får gode hus å bo i, sier Sundli. Tror på fortsatt vekst Sundli karakteriserer Tromsø som en av de beste byene i landet å drive med boligutbygging i. Det er flere årsaker til dette. For det første, så er byen oversiktlig, slik at det er enkelt å finne ut av hvor det vil være attraktivt for folk å bo. For det andre så er Tromsø en magnet i nord, for unge folk med kunnskaper og virketrang, noe som beklagelig nok skjer på bekostning av distriktsområdene. Og for det tredje, så mener jeg at Tromsø står overfor ei Hovedaksjonær: Oslo-mannen Arnt Paul Sundli eier 75 prosent av aksjene i eiendoms- og boligutviklingsselskapet Nor-Bygg AS i Tromsø. Sundli sier at man fra starten av har lagt avgjørende vekt på å opptre seriøst, gjennom å sørge for kvalitet og trygghet for boligkjøperne. svært positiv utvikling, med henblikk på det som kommer til å skje innen energiutvinning i nordområdene; både på norsk og russisk side. Her ligger det et enormt potensiale som utvilsomt vi skape grunnlag for økt tilflytting og mange nye boliger i Tromsø også i årene som kommer, sier Arnt P. Sundli. Sundli oppholder seg i lange perioder av året i Tromsø. Han har sin egen leilighet på Nerstranda; bygd av Nerstranda Bolig AS, et selskap som Nor-Bygg AS har 50 prosent av aksjene i. Geir Johansen Nøkkeltall og fakta om Nor-Bygg AS Selskapet ble etablert i Holdingselskapet Nor-Hold AS, som ble stifta i fjor, eier samtlige aksjer i Nor-Bygg, og i Nor-Hold er det Arnt Paul Sundli, Oslo, som eier 75 prosent av aksjene. Kjell Hansen eier 20 prosent av aksjene i Nor-Hold, mens Ola E. Valvåg eier fem prosent. Sundli er styreleder for Nor-Bygg AS. Nor-Bygg AS eier 75 prosent av aksjene i Strandkanten AS, 93 prosent av aksjene i Logos Bygg AS og 50 prosent av aksjene i Nerstranda Bolig AS. Barlindhaug Eiendom AS har de andre 50 prosent av aksjene i Nerstranda Bolig AS. Nor- Bygg har videre 100 prosent av aksjene i selskapet Nor-Real AS, og Nor-Real har 91 prosent av aksjene i Nor-Strand AS. Alf-Kåre Gerhardsen har resten av aksjene i selskapet Nor-Strand AS. Nor- Real og Nor-Strand er selskaper som driver med utleie av leiligheter i Tromsø; det dreier seg om 70 leiligheter i byen. De øvrige selskapenes forretningsområde er eiendomsutvikling og salg av boliger. Arnt P. Sundli er styreleder for samtlige av selskapene. Selskapet Logos Bygg AS eier de resterende 25 prosent av aksjene i Strandkanten AS. Nor-Bygg AS hadde ei omsetning på 86 millioner kroner i fjor, og et driftsresultat på 11,708 millioner. Resultat før skatt var på 15, 89 millioner. Sum egenkapital var på 28,89 millioner kroner. Strandkanten AS hadde ei omsetning på 80 millioner kroner i fjor mot 39,5 millioner i Driftsresultat i fjor ble på 11,690 millioner kroner, mot 5,35 millioner året før. Resultat før skatt i fjor var på 7, 62 millioner. Logos Bygg; et selskap man kjøpte for å komme sterkt inn i Strandkanten-utbyggingen, hadde ei omsetning på 6,7 millioner kroner i fjor, og et driftsresultat på 1,2 millioner. Resultat før skatt for dette selskapet var i fjor på 2,4 millioner kroner. I 2004 var omsetning på 54,07 millioner, mens driftsresultat var på 3,73 millioner. Selskapet Nerstranda Bolig AS hadde ei omsetning på 22,89 millioner i fjor, mot 129,60 millioner i Driftsresultat i fjor var på 6,106 millioner kroner, mot 14,529 millioner i Resultat før skatt i fjor var på 5,6 millioner kroner. Selskapet Nor-Real AS hadde ei omsetning på 2,4 millioner kroner og et driftsresultat på 1,68 millioner i fjor, med et resultat før skatt på kroner. Omsetning i Strandkanten 75% Nor-Bygg 100% Logos bygg 93% Strandkanten 25% Organisasjonskart for Nor-Hold 2004 var på 2,4 millioner, med et driftsresultat på 1,9 millioner. Nor- Strand AS hadde ei omsetning på 1,4 millioner i fjor, mot i Driftsresultat for dette selskapet ble på 1,1 millioner kroner i fjor, mens resultat før skatt var på kroner. Konsernomsetningen passerer nå 200 mill. kroner. Nor-Hold Arne Sundli 75% Kjell Hansen 20% Ola Valvåg Nor-Real 100% Nerstranda Bolig 50% Nor-Strand 93% Arbeidsbrakker med solid kvalitet for norske forhold Hvile- og spisebrakker. Kontorbrakker. Helårs toalettkabiner. Asbestsaneringsbrakker. Telehytter/sendestasjoner Spesialløsninger. Kort leveringstid. Solide brakker med lang levetid. Letthus Rindal AS 6657 Rindal Tlf Fax post@letthus.no www. letthus. no NæringsRapport Nr

8 8 8 - NæringsRapport Nr HURTIGRUTEN Da Jan Kildahl måtte gå: Manglet troverdig strategi Den 18. april. Første arbeidsdag etter påske ble det kjent at konsernsjef Jan Kildal måtte forlate Hurtigruten Group. Med øyeblikkelig virkning. Grovarbeidet ble gjort før og i løpet av påsken da styrets leder og nestleder fikk styrets fullmakt til å avvikle arbeidsforholdet. Resten ble ordnet telefonisk i løpet av påsken, og på styreleder Ole Lunds kontor i Oslo. Årsaken til at Kildal ble fjernet er nok svært sammensatt. Men det er ytterst vanskelig å se dette atskilt fra at HRG den 30. april skulle legge frem konsernets første kvartalsresultat. Det blir neppe lystelig lesning, men inneholder neppe store overraskelser. Det som imidlertid må følge med kvartalsresultatet er en noenlunde troverdig strategi for hvordan rederiet skulle komme på fote igjen, og det var trolig her Kildal og styrets veier skilte lag. Er han rett mann? Henrik Andenæs ble over natten konsernsjef i HRG. Puslete Slik utviklingen har vært er det helt åpenbart at alle tidligere antydete strategier for rederier rett og slett blir for puslete. Både for å komme på rett kjøl økonomisk, og for å skape ny tillit i markedet. Styret hadde rett og slett ikke tillit til at Jan Kildal var rett mann til å foreta de svært brutale grepene som er nødvendig for å få selskapet fra et tapssluk til lønnsom drift. Ifølge Ole Lund er det mest prekære arbeidsoppdraget for den nye konsernsjefen, Henrik Andenæs, å få realisert synergier for 120 millioner, som Var ikke rett mann på rett plass: Styret i HRG hadde mistet tilliten til konsernsjef Jan Kildal. Hurtigrutens problemer lot seg ikke løse med fusjon og synergier alene. følge av fusjonen.. Det er neppe gjort over natten. Men problemet er trolig at dette faktisk på langt nær er nok. Sannsynligvis er vesentlige deler av denne summen for lengst oppspist av økte bunkerskostnader alene. Rådvill ledelse? I et intervju med den nye konsernsjefen, Henrik Andenæs i NRK- Nordland gikk det temmelig tydelig frem at HRGs nye ledelse heller ikke sitter med noen fasitsvar på selskapets problemer. Det virker unektelig noe pussig å trekke frem videre arbeid med nettolønnsordning som mulig virkemiddel, når dette er blankt avvist av regjeringen og næringsministeren. Det betyr at denne problemstillingen er uaktuell de neste tre og et halvt år. Vi merket oss også at den nyslåtte konsernsjefen definerte for svak inntjening som det største problemet. Det er jo en måte å definere problemet på. En annen måte å se det på er at kostnadene rett og slett er for høye, og at det er her støtet må settes inn. Legger vi fjorårets driftsregnskap til grunn for de to rederiene er det sannsynlig at HRG rett og slett har medarbeidere for mye i forhold til den inntjening det i dag Kan skyte når noen må dø: Styreleder Ole Lund innså at administrasjonens strategier var for puslete. er realistisk for HRG å få i overskuelig fremtid. Å øke inntjeningen er ikke gjort i en håndvending. Tvert i mot. I fjor ble til og med OVDS sin satsing i Antarktis et underskuddsforetak. Markedet var rett og slett ikke stort nok for satsingen. Derimot er det mulig å gjøre noe med kostnader. Personalkostnader. For i alle saker som omtaler HRG i avisene følger det med en boks der det fortelles at HRG har en omsetning på 4,0 milliarder kroner og ansatte. Nettopp. Men slike planer om en drastisk kutting av kostnader er knapt omtalt noe sted i de strategier for TFDS, OVDS eller HRG som har vært offentlig omtalt de siste tre årene. Da unntar vi 30 ansatte på land etter fusjonen, og et temmelig kosmetisk spareprogram som Tor Lægreid satte i verk, som var helt utilstrekkelig. Useriøs konsernsjef? Er vi her inne på noe av kjernen i bakgrunnen for sjefsskiftet? Det er ikke usannsynlig. For Jan Kildal pekte seg ikke akkurat ut som en leder som kunne skyte når noen måtte dø, slik det ble sagt om en tidligere norsk statsminister. Ett er at verken Jan Kildal eller den øvrige ledelsen klarte å formulere en troverdig vei ut av krisen rederiet er i, ett annet er at kriseforståelsen neppe var tilstrekkelig utviklet. For et rederi med så formidable strukturelle problemer som HRG virker det ikke særlig fornuftig å bruke så mye som opptil 50 millioner kroner på fusjonsutredninger, navneendring og logo etc. Dessuten må det unektelig ha satt en støkk i styret at konsernsjefen dagen før børsnoteringen gikk ut og lovet offentlig en treårig snuoperasjon som skulle erstatte et underskudd på 200 millioner med et overskudd på 500 millioner kroner. Vi har enda ikke truffet noen som tok dette løftet på alvor, og det er unektelig et tankekors for et styre at konsernsjefen rett og slett oppfattes som useriøs. Også av egne aksjonærer. Kan ikke utelukke salg Styreleder Ole Lund er profesjonell nok til å vite hva som er administrasjonens oppgave og hva som er styrets. Etter hva vi vet har HRG foreløpig ikke likviditetsvansker. I avisen Fremover åpner likevel styrelederen for mulighetene for å selge ut eiendeler dersom det skulle oppstå slike problemer. Det er et utsagn det er verdt å merke seg. For utenom hurtigrutene er det faktisk ikke mye annet å selge som kan monne enn lokaltrafikken, i form av ferjer, busser og hurtigbåter. Disse er i dag meget lønnsomme, stort sett. Det betyr også at de er svært verdifulle. Og de vil lett kunne la seg realisere. Vi vet at det faktisk ble diskutert i OVDS lenge før fusjonen., da det var aktuelt å rendyrke hurtigruten. Og det vil ikke være noen mangel på kjøpere. Vi kan godt tenke oss at både Connex, Saltens Bilruter og Torghatten vil se med interesse på lokaltrafikkselskapene. Hurtigruten ER problemet Men det løser ikke problemet. For det er og blir en hurtigrutedrift som i økende grad er ulønnsom. Og det til tross for all verdens finansielle grep de siste årene. Reforhandling av gjeld, emisjon, økt avskrivningstid, salg og tilbakeleie, statlig rutekjøp etc. Samtidig har det vist seg at også nye markeder vinterstid, som Antarktis, også har sine begrensninger. Trolig er det høyst nødvendig å foreta en gjennomgang av hele hurtigrute-konseptet, for med dagens kostnadsstruktur synes det dokumentert over alle grenser at dagens nyeste fartøyer er for store og dyre til noen gang å oppnå helårlig lønnsomhet langs norskekysten.. Det er nok erkjent også i HRG. Det ideelle hadde vært å bruke de største skipene i hurtigrutedrift sommerstid på norskekysten, og deretter leie dem ut og erstatte dem med mindre og billigere fartøyer vinterstid. Problemet er at dette vil koste, og det er heller ikke lett å finne alternativ beskjeftigelse for de største og nyeste skipene vinterstid, verken gjennom utleie eller egen drift. Dette vet nok konsernsjef Henrik Andenæs mer om enn vi, men vi misunner ham ikke jobben med å løse problemet. Og investorene? Jan Kildals avgang førte til at børskursen på HRG-aksjen falt med tre kroner. Men blant investorene trekkes det på skuldrene av HRG. De synes det er et mysterium at HRG, landets største og ledende reiselivsselskap og med de antatte enorme mulighetene, fortsatt ikke har fått en toppsjef med bakgrunn i shipping og cruisetrafikk. Intet ondt være sagt om verken den ene eller den andre, men Tor Lægreid hadde bakgrunn fra finans, Tor Strand var jurist. Jan Kildal kom fra treforedling, og Henrik Andenes har bakgrunn fra OL på Lillehammer og Norsk Hydro. Muligens er dette en norsk tradisjon. Så vidt vi husker kom den første generaldirektøren i AS Norsk Jernverk på Mo fra Askim Gummivarefabrikk. Finn Bjørnar Hansen

9 INDUSTRI 9 Tromsø Skipsverft er blitt til Tromsø Mekaniske AS: Operasjon omstilling igang Under et år etter konkursen til Tromsø Skipsverft er det igjen stor aktivitet i det tradisjonsrike industriområdet i Tromsø sentrum. Åge Hansen leder nå et storstilt omstillingsprosjekt som på sikt skal gjøre den nye bedriften,tromsø Mekaniske AS, til en viktig aktør rettet mot oljeog gassindustrien i nord. Tromsø Skipsverft gikk konkurs i fjor sommer. I likhet med andre verft i landsdelen har Tromsø-bedriften de siste årene blitt hardt rammet av nedgangstider innen fiskeriene, som resulterte i langt mindre reparasjon og vedlikehold av fiskebåter. Samtidig har antall russiske fiskebåter i nordnorske havner blitt redusert kraftig i samme periode. Kundegrunnlaget for skipsverftene har følgelig i stor grad blitt borte, og det har hovedsakelig skjedd i løpet av de siste fem årene. Også Kaarbøverftet i Harstad og verftet på Ibestad gikk konkurs i fjor. Båter Denne vakre vårdagen i begynnelsen av mai 2006 ligger ferga Karlsøy, samt en russisk fiskebåt, oppe på slippen ved Tromsø Mekaniske. Det hamres og bankes i kapp med yre måseskrik, det lukter salt sjø, stål og olje og fra yttersida kan det se ut som om det er god gammel skipsverftsaktivitet som igjen pågår på området hvor det har vært drevet verft siden Vi driver med vedlikehold og reparasjo n av båter fortsatt, men vi kan ikke gjøre det i samme omfang som tidligere, fordi markedet har skrumpet inn. Nå er vi nødt til å finne andre bein å stå på, fastslår Åge Hansen, som har vært leder for Tromsø Skipsverft i 19 år. Russiske lektere I mai 2006 er 80 personer i arbeid ved bedriften som nå heter Tromsø Mekaniske AS. Men 40 av de ansatte arbeider med å lage grunnelementene for store stålkon struksjoner som skal monteres på russiske lektere. Lektere med de spesielle stålkonstruksjonene skal benyttes til å flytte en stor russisk oljerigg over på en lagringstank for operativ oljevirksomhet på Priraslomnaja-feltet sør for Novaja Semlja. Innen 25. juni skal Tromsø Mekaniske sette sammen de tilsammen 2200 tonn tunge stålkonstruksjonene som skal muliggjøre flytting av oljeriggen. For to år siden utførte Tromsø Skipsverft viktig arbeid med å modifisere tre andre lektere nemlig de som den russiske oljeriggen, kalt Hutton, har stått på, i løpet av den tiden den har blitt modernisert og gjort klar for ny oljeutvinning. Vi fikk god tilbakemelding på det arbeidet vi da utførte, og dette har nok vært viktig for at vi også fikk oppgaven med de nye lekterne, sier Åge Hansen. Samarbeid -Vi har tidligere samarbeidet med det Omstilling: Åge Hansen (bildet), som har ledet Tromsø Skipsverft i 19 år, fører nå an i en storstilt omstillingsprosess som skal sørge for at den nye bedriften, Tromsø Mekaniske AS, får flere oppdrag for olje- og gassindustrien. I bakgrunnen på bildet ses noen av de store stålelementene som bedriften nå produserer for et stort russisk verft. Foto: Geir Johansen. engelske engineeringselskapet Hedron Engineering Ltd i London. Dette selskapet har igjen i lengre tid samarbeidet med det store russiske verftet Sevmash i Sevrodinsk. Verftet eies i sin helhet av den russiske stat, og har ansatte. Bedriften har blant annet bygget U-båter for den russiske stat. Dette selskapet har igjen eierinteresser i et russisk produksjonsselskap og i et rettighetsselskap som opererer både på gigantgassfeltet Shtokmann og på et stort russisk oljefelt. Det var gjennom Hedron vi fikk samarbeidet med det store russiske verftet og vi ble selvsagt svært glade for at vi fikk en slik storkontrakt hit til Tromsø. I tiden som kommer håper vi selvsagt på flere liknende oppdrag, selv om slike foreløpig ikke er plottet inn i ordreboken, sier Åge Hansen. Olje og gass For i tiden som kommer er det oljeog gassindsutrien i nord som vil framstå som viktig for bedriften. Dette har man forberedt seg på i lengre tid ved Tromsø-verftet. I et strateginotat som Tromsø Skipsverft utformet høsten 2003 sto det følgende: Tromsø Skipsverfts tradisjonelle marked innenfor reparasjon og vedlikehold av fiskeflåten er sviktende. Dette markedet gir alene ikke et inntektspotensiale som kan forsvare utviklingen av et nytt verft i henhold til de planene som foreligger. Imidlertid ligger det store muligheter i utviklingen av olje og gass-sektoren i nordområdene. Markedet for tekniske tjenester i dette segmentet antas å bli meget stort i tiden som kommer, og vår geografiske beliggenhet gir oss preferanser til å ta en posisjon i dette markedet. Arbeidstelt Nyhavna i Breivika De store stålelementene som produseres ved Tromsø Mekaniske fraktes over til nyhavna i Breivika, hvor de monteres om bord i lekterne. Både fra havnevesenets og fra kommunens side er det utført meget godt arbeid. Det er takket være nyhavna i Breivika, med god lagringsplass og gode havneforhold, at vi har kunnet påta oss denne store oppgaven. Den nye havna sørger for å gi Tromsø et fortrinn når større arbeidsoperasjoner, som den som vi nå holder på med, skal utføres, påpeker Åge Hansen. Forkromming Tromsø Mekaniske driver også med det som kalles elektrolytisk hardforkromming og keramisk/termisk overflatebehandling. Enkelt forklart går det ut på at vi forsterker metall som er i bevegelse og dermed slites ned, slik at de komponentene det er snakk om får langt lengre levetid. Dette er en del av vår virksomhet vi kommer til å gå ut og markedsføre atskillig sterkere i tiden som kommer, fordi vi mener det ligger et stort potensiale for oss i dette. Vi er den eneste bedriften i landsdelen som kan tilby slikt, sier Åge Hansen. Flytting Åge Hansen sier at man budsjetterer med ei omsetning på rundt 50 millioner kroner, med overskudd på drift i år. På sikt mener han at det vil være nødvendig å få flyttet bedriften til et annet område, for å kunne ha ekspansjonsmuligheter. Flytteplaner for verftet har versert i mange år. Det er eiendomsselskapet Vervet AS som eier området bedriften ligger på, men det foreligger pr. i dag ikke noen avgjørelse om framtidig bruk. Det er blant annet på det rene at det må utføres et omfattende opprensningsarbeid, før området eventuelt skal kunne utnyttes til boligbygging eller annet. Bruksområder Grunnarbeid Tak arbeider Støpejobber Overdekking Midlertidig lager Byggeplass lager Sommerbutikk Geir Johansen Ring NæringsRapport Nr

10 NæringsRapport Nr ENTREPRENØRENE Bård Sverdrup startet nisjebedrift med helklaff: Total renoveringssuksess 29. februar feiret de ansatte i Tromsø-bedriften Totalrenovering AS storstilt ti-årsjubileum, og før påske dro arbeidsstaben på jubileumstur til København. Jeg hadde ikke forestilt meg at bedriften skulle vokse så raskt, da jeg startet det hele opp i 1996, sier daglig leder for Totalrenovering AS, Bård Sverdrup. Bedriften kan feire ti-årsjubileum på trygg grunn; etter ei rekordstor fjorårsomsetning på 47 millioner kroner og pene overskudd på drift de siste årene. Totalrenovering har i dag rundt 60 ansatte. Vi har ikke planer om å vokse stort mer, men heller sørge for at vi blir enda bedre på det vi driver med, sier Bård Sverdrup. Amtmannen Borettslag, Tromsø: Angivelig er det solg en leilighet for kr. 9,75 mill. kroner på Amtmannen Borettslag, til kvadratmeterpris kr ,-, av Guttorm J. Olsen og Marianne Solberg, nest dyreste leilighet i Tromsø. Tollbodstranden topper med 11,2 mill. kroner. Utbygger er Amtmannsgården AS. Utbygger betalte litt over 11 mill. kroner for tomta på under ett mål. - Stor etterspørsel Han hadde arbeidet noen år som tømrer da han i 1996 valgte å starte opp sin egen bedrift sammen med et par andre. Jeg hadde registrert at mange av kundene gjerne ville ha en bedrift som kunne påta seg flere fagoppgaver i forbindelse med bygging og oppussing, slik at de slapp å forholde seg til så mange forskjellige firmaer og personer. Dette gjaldt spesielt våtromsarbeider. Det fantes jo kun bedrifter som hadde spesialisert seg innen sine fagområder. Det viste seg fort at det var meget stor etterspørsel etter tjenester fra en bedrift som vår, fastslår Bård Sverdrup. Totalenterprise Fra starten som et enkeltmannsforetak har bedriften vokst til å bli en betydelig aktør innen Tromsøs byggebransje. Det gjenspeiles da også i at bedriften nå har totalenterprise på flere større boligprosjekter. Nå er man i ferd med å realisere Amtmannen Borettslag med 28 leiligheter, like bak det nye rådhuset i Tromsø, samt Forhåpningen Park, med 17 leiligheter fordelt på tre blokker på Vellykket nisjebedrift: Bård Sverdrup (bildet) fant ut at kundene ville ha tømrere, malere, rørleggere og murere fra en og samme bedrift, og ga dem nettopp det. Etter ti års drift kan han fastslå at bedriftsetableringen er blitt til en suksess. toppen av Tromsøya. Utbygger her er Byggutvikling AS v/jan Allertsen og Ernst Myrbakk. Begge disse prosjektene skal være ferdigstilt neste år. I tillegg er Totalrenovering i sving ved en rekke mindre bygge- og oppussingsprosjekter rundt om i kommunen. - Fleksibilitet Totalrenovering har ansatt flest tømrere, men i tillegg har man folk som sørger for at kundene får det meste levert fra ett og samme firma. Bedriften har fem malere, fire murere og tre rørleggere, i tillegg til fagfolk som tekniske tegnere og ingeniører. Vi gjør rett og slett alle typer arbeid for alle. Ingen oppdrag er for små til at vi kan påta oss dem. Ut fra dette har vi hele tiden lagt stor vekt på god fleksibilitet innen driften, sier Bård Sverdrup. Bedriften har altså selv alle faggrupper, unntatt elektrikere. For slikt arbeid har man fast samarbeid med Siemens. satt opp. Veggene fikk ny maling, ny tapet, og fliser ble lagt. Nye møbler, disker og lys ble montert. Alt skjedde i løpet av 14 hektiske dager, med arbeid fra morgen til kveld. Alle bedriftens faggrupper var i sving, og i tillegg ordnet man elektriker, blikkenslager og folk som sørget for ventilasjon. Markedsføring Fra begynnelsen av la Sverdrup stor vekt på å synliggjøre bedriften på en best mulig måte. Da vi startet opp var slik synliggjøring ikke vanlig her i Tromsø. Vi sørget for å få firmalogoen godt synlig på bilene vi brukte, på arbeidsklærne våre. Når vi hadde oppdrag på en byggeplass, så hang vi opp store bannere som viste folk hvem som holdt på der. Jeg er ikke i tvil om at denne spesielle markedsføringen har hatt stor positiv betydning for bedriften, sier Sverdrup. Geir Johansen 14 hektiske dager Selve bedriftens struktur gjør at den kan påta seg oppgaver som må løses raskt. Når Lè Cafè ved Nerstranda Kjøpesenter i Tromsø sentrum skulle fornyes, så var det Totalrenovering som fikk oppgaven. Møbler og inventar ble fjernet, vegger og gulv revet og nytt Fakta om Totalrenovering AS Bård Sverdrup startet opp bedriften i Hvert år har omsetningen økt gradvis. Endelige regnskapstall for fjoråret foreligger ikke, men Bård Sverdrup opplyser at omsetningen i 2005 ble på rekordhøye 47 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 1,2 millioner. Bård Sverdrup er daglig leder og styreleder for selskapet. Han har samtlige aksjer selv, gjennom sitt eget selskap William Eiendom AS. Total Prosjekt AS som eies av William Eiendom AS bygger Amtmannens Borettslag, sammen med Tospann AS, v/siv.øk. Inge Falck Olsen AS og Barlindhaug Eiendom AS. Utbygger heter Amtmannsgården AS.

11 ENTREPRENØRENE 11 NæringsRapport Nr Gunvald Johansen AS realiserer Daja-prosjektet: Skal gjøre Sulis til turistmagnet -Siden jeg startet opp i 1971 har jeg ikke opplevd slike oppgangstider innen bygg- og anleggsbransjen som vi har nå, fastslår entrepenørveteran Gunnar H. Johansen i Bodø-firmaet Gunvald Johansen Bygg AS. Nå går Bodøfirmaet tungt inn i den storstilte Daja-utbyggingen i Sulitjelma. Bodø-konsernet omfatter i dag driftselskapene Gunvald Johansen Bygg AS, Gunvald Johansen Byggsenter AS; som er Bodøs Byggmakkeravdeling, samt Gunvald Johansen Support AS. Sistnevnte selskap håndterer selskapets fellesfunksjoner, som økonomistyring, datatjenester og annet. Stor aktivitet gjennom fjoråret gjenspeiles i ei omsetningsøkning på rundt 85 millioner kroner. Vekst I 1963 startet faren til Gunnar H. Johansen, Gunvald Johansen, opp sitt lille tømrerfirma. Han døde i 1968, og fra 1971 har sønnen videreført det arbeidet som faren påbegynte. Fra begynnelsen av 1980-tallet har bedriften vokst sterkt til å bli landsdelens neststørste entrepenørbedrift. Bare Bjørn Bygg i Tromsø er større. Gunnar H. Johansen har i alle år styrt bedriften selv, men nå har også sønnen, Jørn Vidar, kommet med; som daglig leder i Gunvald Johansen Byggsenter AS. Boliger i Bodø -Veksten i fjor skyldes i første rekke flere større boligutbyggingsprosjekter i Bodø, og det ser ut til å bli enda større boligbygging dette året. I min tid innen bransjen har jeg ikke tidligere opplevd noe liknende. Det er generell høykonjunktur og lavt rentenivå, og dette medfører utbygging i ei takt som aldri tidligere, sier Gunnar H. Johansen. Kjerringøy Vinteren 2005 begynte arbeidet med å realisere Kjerringøy Havn. Gunvald Johansen Bygg AS har totalentreprisen, for et byggeprosjekt som skal omskape det tradisjonelle handelsstedet til ny turistmagnet. Her bygges det sjøhus og brygger og et nytt vertshus; alt i en stil som peker tilbake til B. K. Zahls velmaktsdager. Daja Gunnar H. Johansen har også valgt å gå inn i vintersportsanlegget Sulitjelma Opplevelsespark i Daja i Sulitjelma. Vi regner med å komme i gang med bygging her allerede i år, og neste år vil utbyggingen pågå for fullt. For oss er CPOS tar kontroll over maskinene Bygger Daja-anlegget: I år kommer firma Gunvald Johansen Bygg AS i gang med utbyggingen av vintersportsanlegget Sulitjelma Opplevelsespark i Daja i Sulitjelma. Entrepenørveteran Gunnar H. Johansen har aldri opplevd bedre tider enn nå for entrepenørbransjen. det snakk om et byggeprosjekt til nær 300 millioner kroner, sier Gunnar H. Johansen. I området hvor Sulitjelma Gruver tidligere lå skal det bygges rundt 200 hytter og leiligheter, samt et alpin- og langrennsanlegg. Det er stiftet et eget selskap; Sulitjelma Utviklingsselskap AS, som skal stå for utbyggingen, og Gunvald Johansen Holding AS og Skagen Hotell, Sulitjelma, har hver 50 prosent av aksjene i dette selskapet. Selskapet er blitt enige om en utbyggingsavtale med Statskog, en avtale om at Gunvald Johansen Bygg skal stå for utbyggingen, samt at Skagen Hotell skal besørge salg og markedsføring av vintersportsanlegget. SATREF cpos Geir Johansen Kjerringøy Havn: Gunvald Johansen Bygg AS har totalentreprisen, for et byggeprosjekt som skal omskape det tradisjonelle handelsstedet til ny turistmagnet. Her bygges det sjøhus og brygger og et nytt vertshus; alt i en stil som peker tilbake til B. K. Zahls velmaktsdager. Fakta om Gunvald Johansen-konsernet 1. januar i fjor ble det som tidligere var ett selskap, delt opp i fire selskaper. Gunvald Johansen Holding AS er morselskapet innen konsernet. Gunnar H. Johansen eier 80 prosent av aksjene i Gunvald Johansen Holding AS, mens sønnen Jørn Vidar Johansen eier 20 prosent. Far er daglig leder, mens sønn er styreleder i selskapet. Gunnar H. Johansen opplyser at omsetningen for konsernet ble på litt under 300 millioner kroner i 2005, med et resultat før skatt på vel 30 millioner. Noe av dette skriver seg fra salg av aksjer og eiendommer, slik at netto-overskudd ble på rundt 20 millioner. Gunvald Johansen Bygg AS fikk ei omsetning på 198 millioner, mens Byggmakkeravdelingen hadde omsetning på 89 millioner i fjor. Konsernet har totalt rundt 150 ansatte. tlf.: STATENS KARTVERK

12 NæringsRapport Nr HYTTEPRODUSENTENE Suksessen Saltdalshytta: Åtte ganger større på seks år Før Aronsenmonseninvest AS ved Per Aronsen og Ole Monsen overtok Rusånes Fabrikker i 2000, omsatte de for rundt 10 millioner kroner i året, og slet med å gå i pluss. I fjor var omsetningen 58 millioner kroner. I år budsjetterer de med 80. Og selskapet tjener penger, de har investert 20 millioner kroner de siste årene, og de har ansatt betydelig flere. Det var rundt 10 ansatte i Nå er det 32. Bygningsmassen på industriområdet er fordoblet siden årtusenskiftet. Det skal investeres enda mer i årene fremover. Rusånes Fabrikker er blitt en formidabel arbeidsplass i Saltdal, ei bygd som har slitt med nedgang i folketallet. Arbeidskraft har det gått greit å få tak i. Nylig var det 50 søkere på en stilling. Det har vært et stort marked for hytter de siste årene. I tillegg har Saltdalshytta, som produktet kalles, blitt populær i flere landsdeler. - Tidligere solgte vi stort sett bare i Nord-Norge. Nå har vi forhandlere i Trøndelag og på østlandet. Det har gitt resultater, sier Jan Peter Pettersen, som har vært daglig leder siden Design - Dessuten har vi jobbet mye med design, sier Pettersen, som selv kom inn i bedriften som teknisk tegner, og alltid har vært opptatt av design. Saltdalshytta er en tradisjonsrik hytte, ei typisk koselig hytte med sprossevinduer. I tilegg har de nå en lignende hytte med stående panel. I tillegg lanserte de i 2003 en helt annerledes hytte; Aurora. Den har større vinduer og er lysere. Den har spesielt slått an ved kysten. Jan Peter Pettersen rekker også frem de ansattes holdning til bedriften. Det er lite sykefravær. De er fleksible og føler ansvar. De er sammensveiset. Selv om det er en snekkerbedrift, er det ikke bare tømrere som ansettes. Folk med truckførerbevis er ett eksempel på kompetansen som søkes. Vi legger vekt på at folk egner seg i de rollene vi setter dem i, sier Pettersen. Utvider geografisk Det har gått bra, men nå forbereder de seg på at veksten ikke vil fortsette. Rundt 1995 ble det bygd 3500 hytter årlig i Norge. Nå ligger det på mennesker har konkrete planer om å bygge seg hytte. Men om markedet faller, så vil Rusånes Fabrikker gjøre det de kan for å holde stand. Det kan de gjøre ved å satse på større markeder sørpå. I tilfelle nedgang i markedet, utvider de geografisk og opprettholder antallet. Nord-Norges største Rusånes fabrikker er Nord- Norges klart største hytteprodusent. De er faktisk en av de tre største i Norge, men det er litt vanskelig å sammenligne. Noen hytteprodusenter setter også opp hytter. Det har ikke vi villet satse på selv om vi da kunne ha doblet omsetningen. Vi gjør heller de vi er god på; å levere byggesett, sier Jan Peter Pettersen. Distriktenes problem Bent Martinsen fra Rognan jobbet på Saltdalsverftet inntil bedriften gikk konkurs for et par år siden. Han så lenge hvor det bar, og syntes det var tungt å jobbe i en bedrift som gikk dårlig. Et par jobber etterpå har heller ikke gått som forventet. Usikker fremtid og ustabil lønnsutbetalinger har vært stikkord. - Her på Rusånes Fabrikker er det helt annerledes. Her går alt på Rivende utvikling: Jan Petter Pettersen har vært med på en kolossal utvikling. Omsettingen blir åtte ganger større i 2006 enn den var i Freddy Unosen (innfelt) i ferd med å montere ett av vinduene i hytta som Eva Strømsnes ved Narvik har bestilt. skinner. Det virker veldig seriøst og jeg trives utmerket, sier Bent Martinsen.Bent Martinsen er glad for endelig å jobbe på en bedrift som går godt. Fornøyd med eierne Jeg er veldig fornøyd med eierne, sier Raymond Ruså, de ansattes representant i styret på Rusånes Fabrikker. Med de forrige eierne frem til 2000 var vi nær ved å bli dratt med i en konkurs. De nye eierne har trodd på oss og lyttet til oss når vi har fortalt om potensialet. Alternativet i 2000 var at vi ansatte hadde overtatt. Da hadde vi ikke hatt kapitalen som gjør at vi har kunnet bygge ut og satse mer på markedsføring og salg. Raymond Ruså sier han er stolt over å ha vært med på den veksten og utviklingen om Rusånes fabrikker har hatt. - Vår fallgrube i denne situasjonen kunne vært at vi ikke klarte å være like nøye på kvaliteten. Med det mener jeg hele prosessen, at rutinene fungerer og at alt går på skinner. Men vi har hatt en sterk fokus på at kvaliteten skal opprettholdes, og det har vi lykkes med. Også i perioder med enorm vekst i produksjonen før de nye ansatte kom inn. Leverandører fra små steder Når det regner på Rusånes, drypper det på andre små lokalsamfunn i Nordland. Det ene er Beiarn, Saltdals nabokommune. Der ligger Solbakk snekkerifabrikk. De produserer dørene til Saltdalshytta. Rusånes fabrikkerer er bedriftens klart største kunde. Stor er Saltdalshytta også for Norgesvinduet i Svenningdal i Grane kommune på Sør-Helgeland. De leverer vinduene. Byggevarer er det Julius Jakhelln i Bodø som har leveransen av, mens trelasten, den kommer fra Sverige. En agent besørger leveranser fra forskjellige bruk. De fleste ligger i og rundt Arjeplog. God merkevare og gode ansatte De to eierne fra Tromsø har med sin satsing virkelig bidratt til et løft. Og de utfyller hverandre. Per Aronsen er økonom og klar på de økonomiske vurderingene, Ole Monsen er sivilingeniør, kan bransjen og sitter i styret. Han er også direkte engasjert i design-arbeidet. Han mener at spesielt tre faktorer har vært årsaken til suksessen. - Vi kjøpte en god bedrift. En bedrift med en god merkevare og dyktige ansatte. I tillegg har selvsagt markedet hjulpet oss. Det har vært stor etterspørsel etter hytter de siste årene, sier Ole Monsen - Dere har også en fabrikk i Trøndelag. Skal den etter hvert overta for Rusånes? - Nei, all kjernekompetansen er og skal fortsatt være i Saltdal. Salg og markedsføring skal foregå i Saltdal. Fabrikken i Trøndelag er kun et supplement. Husk at produksjon er vår begrensning, ikke salg. Vi kunne kanskje solgt 400 hytter i år om vi kunne ha pro dusert 400. Å bygge opp så stor produksjonskapasitet på Rusånes er det rett og slett ikke plass til. - Nedgangen kan komme. Hva da? - Det kan den. Vi må være forberedt på det. Da er vår strategi å kompensere med å nå ut til et større markedet. Der har vi fortsatt mye å hente. Vi markedsfører oss i dag i områder med til sammen 1,3 millioner mennesker. Da er det 3,3 millioner igjen. Sier Ole Monsen, som sammen med den andre eieren Per Aronsen har investert nærmere 20 millioner kroner i løpet av seks år. Men det har svart seg. I løpet av 2002, 2003 og 2004 hadde bedriften et resultat på til sammen 25 millioner kroner før skatt. Tallene for 2005 er ikke klar, men blir trolig enda høyere. I 2006 kan det bli enda høyere. Ingenting tyder på noe annet. Stig Bjørnar Karlsen Utviklingen siden 2000 Tabellen viser utviklingen i Rusånes Fabrikker etter at Per Aronsen og Ole Monsen overtok i Tabellen forteller om omsetning, resultat før skatt, antall leverte hytter og kvadratmeter bygningsmasse, som altså er doblet siden da. År Oms Res. Antall Kvm før skatt hytter bygn.masse ,8 mill ,9 2,1mill ,2 5, ,7 8, mill 10, mill 13, budsj 80 mill

13 NæringsRapport Nr PRODUKTER FOR: KERAMISKE FLISER OG NATURSTEIN PRODUKTER FOR: OVERFLATEBEHANDLING OG MALING Rescon Mapei er en av Nordens ledende leverandører av spesialprodukter til bygg- og anleggsbransjen. Vi er en del av Mapeigruppen, som er representert i over 80 land og har 46 fabrikker spredd over hele verden. Mapei har 7 forskningssentra, hvorav ett er hos oss i Rescon Mapei. 12% av de ansatte arbeider innen forskning og utvikling. GULVAVRETTING, BELEGG OG TAPET SEMENT- OG HERDE- PLASTBASERTE BELEGG Island BYGG PARKETT OG TREGULV Norge Sverige Finland Estland BETONGINDUSTRI TUNNEL OG ANLEGG Danmark Hovedkontor, produksjon, distribusjon og FoU Latvia Litauen Avdelingskontor Datterselskaper Samarbeidspartnere Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6, 2120 Sagstua Tel Fax post@resconmapei.no

14 NæringsRapport Nr MASKINENTREPRENØRENE Stig Kristiansen har overtatt Vacumkjempen Nord-Norge AS: Kan suge hva som helst... På sitt kontor på Skattøra i Tromsø bruker Stig Kristiansen stadig mer tid på å sørge for at bedriften hans utvikler nye tjenestetilbud, noe som så lagt har resultert i en ganske så spesiell maskinentreprenørbedrift i landsdelen. Gjennom å tilby nye tjenester kan vi nå også påta oss å løse flere litt spesielle serviceoppdrag for våre kunder, sier Kristiansen. Stig Kristiansen er for veteran å regne innen maskinentreprenørbransjen. I 1978, 18 år gammel, startet han opp sitt eget firma da han kjøpte en liten traktorgraver og begynte å ta mindre oppdrag rundt om i Tromsø. Etter hvert kjøpte han inn flere anleggsmaskiner, og opp gjennom årene har han drevet på lik linje med andre maskinentreprenører. - Miljøkrav De siste årene har han imidlertid lagt stadig mer vekt på å kunne tilby nye servicetjenester og produkter. Mye av det nye vi tilbyr har også sammenheng med de skjerpede krav som nå stilles på miljøsiden. Dette er krav som vil bli forsterket i årene som kommer, og vi tilpasser bedriftens profil også etter dette, sier Stig Kristiansen. Suger og blåser I 2004 kjøpte han 60 prosent av aksjene i firmaet Vacumkjempen Nord-Norge AS, og i fjor høst overtok han hele dette firmaet, som tidligere ble drevet av Henning Mortensen. Firmaet har nå tre vakuumbiler, hvorav to godkjent for ADR, med svært stor suge- og blåse kapasitet. - Siden mai 2004 har 1 til 2 av våre vakuumbiler vært kontinuerlig i sving på Melkøya i Hammerfest. På Melkøya er det nå i mange forbindelser både for trangt og for høy skaderisiko til at gravemaskiner kan benyttes, så våre vakuumbiler erstatter faktisk disse. Vi sørger rett og slett for å fjerne og flytte kabelsand på en skånsom måte gjennom å suge og blåse, i stedet for å grave. Risikoen for skader på kablene til LNG anlegget reduseres betraktelig, og det er også første gang at denne arbeidsmetoden er benyttet i et slikt omfang, sier Kristiansen. Tidligere hadde bilene kjælenavnene Hillary, Bill og Monica, og mottoet var vi suger det meste. Nå har vi imidlertid endret litt på profilen, slik at det nye mottoet er vi blåser i hva vi suger. Vi liker også å si at kun fantasien begrenser bruken, beretter Stig Kristiansen. Bruksområder Omsetningen innen Vacumkjempen Nord-Norge AS er nær tredoblet i løpet av de siste to årene. Vi ser rett og slett at vakuumbilene har et vell av anvendelsesområder, og at våre kunder etter hvert også har oppdaget dette. Vi benytter dem til tømming av kummer og sandfang, til utskifting av dreneringer, til rensing av stikkrenner, til tømming av siloer, til masseuttak av kjellere, til avdekking av kabler og ledninger, til innvendig industrirengjøring, til skadebegrensning ved oversvømmelser, til bergingsoppdrag, til rengjøring av kraftverkstunneler og til mye, mye mer. En av våre vakuumbiler ble også benyttet til strandrens Rørinstallasjon i bygg/anlegg Totale tekniske løsninger Rådgivning Brannvern/sprinkling Rehabilitering av anlegg og mindre installasjoner Serviceavtaler Dreyfushammaren 10, Postboks 344, 8001 Bodø Telefon Fax Mob Nye tjenester: Stig Kristiansen (innfelt), som er daglig leder for både Maskinentreprenør Stig Kristiansen AS og Vacumkjempen Nord-Norge AS, liker å tenke i nye baner. De siste årene har han lagt stor vekt på å kunne tilby nye tjenester til kundene, og det akter han å fortsette med. i forbindelse med oljeutslippet etter John R havariet. Denne erfaringen har bidratt til at vi i dag også er inkludert i den statlige oljevernberedskapen for landsdelen, sier Kristiansen. Fjerner fukt Firma Maskinentreprenør Stig Kristiansen AS er også landsdelens eneste forhandler av EPS fuktsaneringssystem, som Stig Kristiansen mener har stort potensial. Det dreier seg om et unikt elektrisk system som monteres på grunnmurer, i heissjakter eller i gulv. Systemet sørger for å snu vannet det vil si trekke det ut av konstruksjonene og ut til jord. En form for elektrisk fuktsperre, om man vil, og hvor resultatet blir tørre rom. Vi har montert rundt 60 slike anlegg fra Hammerfest i nord til Bodø i sør de siste to årene. Vi vet jo at det i dag står en masse tomme lokaler; for eksempel i Tromsø sentrum, som ikke kan benyttes til noe fornuftig på grunn av fukt. Med vårt system kan vi altså drenere uten bruk av maskiner, slik at disse lokalene igjen kan tas i bruk til annet enn som et fuktig lager. En konsekvens av dette er jo at kunden også vil oppnå en betydelig verdiøkning på sin eiendom, sier Kristiansen. - I nye baner Nylig fikk firmaet også agenturet for salg av et naturbasert absorbentmateriale som trekker olje og Fakta om Maskinentrepenør Stig Kristiansen AS og Vacumkjempen Nord-Norge AS tungmetaller fra vann. I det hele tatt, så driver vi altså med litt av hvert. Selv finner jeg dette langt mer interessant enn kun å holde på med den tradisjonelle maskinentreprenørvirksomheten. Jeg liker å tenke i nye baner og det er jo sånt som også bidrar til at både bedriften, de ansatte og jeg selv holder oss unge og innovative. Også i tiden som kommer vil vi utvikle nye spesielle tjenestetilbud; men vi vil selvsagt også sørge for å holde fokus på det vi hele tiden har holdt på med, som maskinentreprenørbedrift, sier Stig Kristiansen. Geir Johansen Stig Kristiansen startet opp som maskinentrepenør i Tromsø i I dag har Maskinentrepenør Stig Kristiansen AS 11 ansatte, mens Vacumkjempen Nord-Norge AS, som Kristiansen overtok i fjor, har 6 ansatte. Driften av selskapene er nå organisert som et konsern, hvor selskapet Stile Eiendom AS som Stig Kristiansen har samtlige aksjer i har alle aksjer i de to øvrige selskapene. Regnskapstall for fjoråret viser driftsinntekter på 12,6 millioner kroner for Maskinentrepenør Stig Kristiansen AS. Driftsresultat ble på kroner og årsresultat på kroner. Sum egenkapital var i fjor på 1,4 millioner. Vacumkjempen Nord-Norge AS hadde i fjor driftsinntekter på 9,1 millioner kroner, driftsresultat på 1,6 millioner og årsresultat på 1,37 millioner. Sum egenkapital i dette selskapet var på kroner i fjor. Morselskapet Stile Eiendom AS hadde kroner i driftsinntekter i fjor, mot kroner i Driftsresultat i fjor ble på kroner, mot kroner i Årsresultat i fjor ble på kroner, mens selskapet sto oppført med egenkapital på 1,15 millioner kroner. Det ble i fjor overført et konsernbidrag på 1,29 millioner kroner fra Vacumkjempen Nord- Norge AS til Maskinentrepenør Stig Kristiansen AS og til morselskapet Stile Eiendom AS for å styrke egenkapitalen i disse selskapene. Vi utfører alt av bygg- og entreprenørarbeid. Ta kontakt for pristilbud! Tlf Mobil: Postboks Hammerfest e.post: firmapost@haen.no

15 VENTILASJONSAKTØREN 15 NæringsRapport Nr Godt økonomisk fjorår for Vekas AS: Frisklufteksperten Ferdigstillelse av ventilasjonsanlegget i Tromsøs nye rådhus i fjor var viktig årsak til et godt økonomisk fjorår for ventilasjonsbedriften Vekas AS i Tromsø. Inneklima er blitt til et stadig viktigere tema, og inngår i dag som et høyst betydningsfullt element når lokaler skal vurderes for utleie eller salg, sier daglig leder Helge Reinholdtsen i Vekas AS. Bedriften har spesialisert seg på luftbehandling. God ventilasjon i dag innebærer etablering av best mulig inneklima. Derfor sier vi at god ventilasjon verken skal høres, ses eller merkes samtidig som det skal føles behagelig å oppholde seg i rommet. Når det gjelder arbeidslokaler, så har Arbeidstilsynet jo fastsatt egne regler for luftutskiftning; nettopp for å sikre et godt inneklima. Det er også påvist at godt inneklima fører til økt effektivitet blant de ansatte, påpeker Helge Reinholdtsen. Svingninger Vekas AS ble startet opp i 1995 av Atle Berntsen og Werner Seljevold. I 1999 begynte Helge Reinholdtsen i bedriften som montør, og han overtok som daglig leder 1. januar i fjor. Reinholdtsen har mesterbrev innen kobber- og blikkenslagerfaget. Vi arbeider innen en bransje som tydelig føler svingningene innen bygg- og anleggsaktiviteten. Det var høy aktivitet gjennom hele fjoråret, og det gjenspeiles tydelig når det gjelder vår virksomhet, påpeker Reinholdtsen. Lønnsomt inneklima: Å sørge for best mulig inneklima er lønnsomt, både for bedriften Vekas AS, som utfører det praktiske arbeidet som sikrer nettopp det og for de som skal selge eller leie ut lokaler. På bildet daglig leder Helge Reinholdtsen i Vekas AS, som kan vise til godt fjorårsresultat for bedriften. Prosjekter Vekas fikk anbudet for ventilasjon i det nye rådhuset i Tromsø, som ble ferdig i fjor. Som rent ventilasjonsprosjekt er dette det største vi har hatt, da det utgjorde omsetning for rundt 9,5 millioner kroner. I fjor kom vi også godt i gang med arbeid ved Fagereng skole, som vi viderefører i år. I år har vi også ventilasjon for Tromsø Miljøpark, som er litt av et pilotprosjekt. Her benytter vi blant annet kullfilter og fotooksideringsanlegg i aggregat og i et eksternt anlegg for matavfall for å fjerne søppellukt. Av andre større arbeider i år foregår noe ved Universitetssykehuset, samt ved Universet Barnehage, sier Reinholdtsen. - Godt arbeidsmiljø Det aller største prosjektet Vekas har hatt er arbeid ved Fiskeriforskning i Her hadde vi totalentreprise, og leide inn fagfolk fra andre firmaer. Entreprisen var på totalt 15 millioner kroner. Vi har hatt flere totalentrepriser senere også, og dette er noe vi i økt grad satser på å oppnå, sier han. Nylig fikk bedriften et mindre ventilasjonsanbud i Alta. Vi har et spesielt godt arbeidsmiljø innen vår bedrift, med en meget stabil stab med aldersspredning fra 25 til 60 år. Vi legger avgjørende vekt på at de ansatte skal trives i bedriften, da dette gir de beste resultater både for de enkelte ansatte og for bedriften som helhet. Så da en av våre ansatte valgte å flytte til Alta, så ville han helst fortsette i bedriften. Det fikk han, så nå er vi også inne på Alta-markedet, sier Helge Reinholdtsen. Man driver også selv produksjon av rektangulære kanaler og diverse deler i eget verksted, og man produserer også beslag på bestilling. Geir Johansen Nøkkeltall for Vekas AS 2004 Driftsinnt. 14,4 mill. Driftskostn. 14,2 mill. Driftsresultat Årsresultat Sum eiendeler 4,26 mill. Sum EK Sum gjeld 3,4 mill. Fakta om Vekas AS Daglig leder Helge Reinholdtsen opplyser at driftsinntekter i 2005 var på 16,3 millioner kroner, med et driftsresultat på 1,3 millioner kroner. Atle Berntsen og Werner Seljevold etablerte Vekas AS i Seljevold er styreleder i selskapet. Selskapet Vekas Eiendom AS, hvor Otto Sedolfsen og Atle Berntsen hver har 50 prosent av aksjene, har 67 prosents aksjeandel i Vekas AS. Werner Seljevold har de resterende 33 prosent av aksjene. For i år budsjetteres det med ei omsetning på 14 millioner kroner, ifølge daglig leder. Bedriften har 18 ansatte.

16 NæringsRapport Nr INDUSTRI Historisk oppdrag til Malvin & Co:: Bygger «nye» Narvik -Vi er i rute. Det sier administrerende direktør Malvin Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner AS, som har totalentreprisen på LKABs utbygging av nytt malmlager i Narvik. Høsten 2008 skal anlegget være i drift. Det skal da bestå av 12 store og 1 mindre lagersilo, innsprengt i fjell. De store siloene vil ha en kapasitet på tonn pellets mens den mindre siloen skal kunne ta tonn. Total lagerkapasitet vil bli på mellom 1,3 og 1,5 millioner tonn, alt etter produktblandingen mellom de to hovedproduktene pellets og fines. Siloene skal kunne fylles fra tog som går i tunnel og tømmer lasten rett ned i siloene. Siden hele anlegget ligger i fjell unngås støvplagen, og under siloene skal det ligge et båndtransport system som kan føre produktene direkte ut til malmbåtene. Også dette systemet vil være overbygd. Når anlegget står ferdig høsten 2008 vil det være investert 828 millioner NOK i anlegget. Og det vil befeste Narviks status som LKABs viktigste eksporthavn. Dobling av prisene Men investeringen forteller også at LKAB har sterk fremtidstro, og den er ikke ubegrunnet, for jernmalm og malmprodukter har hatt en eventyrlig konjunkturutvikling de senere årene. Fra 2003 til 2004 Verdens mest moderne: Siloene skal kunne fylles fra tog som går i tunnel og tømmer lasten rett ned i siloene. Siden hele anlegget ligger i fjell unngås støvplagen, og under siloene skal det ligge et båndtransport system som kan føre produktene direkte ut til malmbåtene. Også dette systemet vil være overbygd. Og entreprenøren er fra Risøyhamn: Malvin Nilsen, leder i Leonhard Nilsen & Sønner (til venstre) fikk totalentreprisen for anlegget på 828 millioner NOK. Til høyre styreleder Frode Nilsen. steg verdensmarkedsprisen med 24,5 prosent og fra 2004 til 2005 med ytterligere 71,5 prosent. For 2006 pågår det fortsatt prisforhandlinger, men det er ingen dårlig gjetning at prisene også i år vil øke med mellom 10 og 20 prosent, får NæringsRapport opplyst fra kjennere av bransjen. Det innebærer at prisene vil være mer enn fordoblet i løpet av bare tre-fire år. Bransjen selv regner med at man i løpet av 2006 Se oss på Veg og Anlegg 2006, stand 236 BRODD - SON NORDIC Etterhengende, mekanisk feiemaskin med stor kapasitet. Ingustrigaten Lier BOSCHUNG S3 Den geniale feiemaskinen for små og store plasser. Ny feiemaskin skal leveres til Sør-varanger Kommune. Tlf.: Fax: post@veimas.no Ta kontakt for mer informasjon - be om tilbud vil nå en pristopp, og at prisene fra neste trolig kan gå noe ned. Dog vil prisnedgangen neppe bli av dramatisk karakter Det er selvsagt den økonomiske høykonjunkturen i Kina som har ført til denne boomen i jernmalmbransjen. Det de fleste trodde skulle bli en kortvarig kinesisk konjunkturoppgang har i stedet utviklet seg til en langvarig boom for mange råvarer, som har snudd verdensøkonomien opp-ned. Derfor bør man i Narvik sende mange varme tanker til kineserne, som gjennom sin enorme vekst i økonomisk aktivitet har muliggjort byggingen av et av verdens mest rasjonelle og effektive transportsystemer for jernmalm. For det er det det er. Samtidig blir Narvik kvitt et ikke ubetydelig miljøproblem, ettersom anlegget i sin helhet legges i fjell. Prisen Men alt har sin pris. Tallet på ansatte i Narvik vil bli mer enn halvert etter at investeringen er fullført. Fra 237 ansatte i dag vil det ikke være behov for mer enn 108 ansatte når det nye anlegget står ferdig Det er ingen god nyhet for malmbyen, men det er ikke første gangen bolaget har rasjonalisert i Narvik, og LKAB har gitt løfter om både pensjonsløsninger, opplæring og hjelp til annen sysselsetting. Trolig innebærer rasjonaliseringen en direkte gevinst for LKAB på mellom 40 og 50 millioner kroner i året. Men det er neppe rasjonaliseringsgevinsten alene som får LKAB til å investere i nytt anlegg. Behovet for et effektivt transportsystem for jernmalm har vært påtrengende gjennom en årrekke, og den voldsomme økningen i etterspørselen etter malm har nok vært en kraftig stimulans for å investere i nytt eksportverktøy for selskapet. For totalentreprenøren, Leonhard Nilsen & Sønner fra Risøyhamn på Andøya er byggekontrakten en fjær i hatten, og setter selskapet i fremste rekke blant nordnorske entreprenører. Kontrakten mellom entreprenør og byggherre ble inngått i november i fjor, og Malvin Nilsen kan forsikre, - vi er i rute. Etter hvert skal selskapet ha 150 ansatte i Narvik, som vil øke til 250 mann på det meste. Selskapet bygger nå brakkerigger og maskinteknisk kapasitet i Narvik og aktiviteten er voksende. Vekst i utskipningen År om annet har det vært skipet ca 15 millioner tonn malm fra Narvik. Plassjef for LKAB i Narvik, Svein Ivar Sivertsen, sier til Nærings- Rapport at eksportvolumet over Narvik nok vil holde seg rundt 15 millioner tonn også i år, men er ventet å øke til 17 millioner tonn i 2007 og 19 millioner tonn i Parallelt med investeringene i anlegget i Narvik foretar LKAB nye investeringer i materiellet på Ofotbanen både i malmvogner og lokomotiver. Mens dagens malmtog kan transportere 4100 tonn malm, vil neste generasjons tog kunne transportere tonn malm. Større vogner, økt aksetrykk og flere vogner pr. tog vil gi LKAB en gevinst når det gjelder også denne delen av transportsystemet Dermed ligger alt til rette for at utskipningen over Narvik skal kunne nå historiske høyder, for en gang gikk det faktisk så mye som 23 millioner tonn malm over Narvik, og da var det opp mot tusen ansatte i LKAB og NSB som håndterte malmtrafikken. Finn Bjørnar Hansen

17 PRODUKTNYHETER 17 Beisfjord Sementvarefabrikk i samarbeid med blant annet Tromsø kommune: Ny-utviklet betongkum med potensiale Beisfjord Sementvarefabrikk har, i samarbeid med Norut Teknologi i Narvik, NT-programmet i Tromsø og Tromsø kommune, utviklet en ny type betongkum med mange anvendelsesmuligheter. Det dreier seg om en kum som kan benyttes som koplingsboks for vannledninger. Tromsø kommunes erfaringer innen kommunal teknikk, kombinert med våre kunnskaper om betong, har vært utslagsgivende for utviklingen av det nye produktet, sier daglig leder ved Beisfjord Sementvarefabrikk, Odd Røkenes. Flere bruksområder Han viser til at kummen har mange bruksområder som elektro/telekum for IKT, vannkum, spillvannskum, kum for fordeling av vann i smoltanlegg og fiskemottak med mer. Kummen sørger for bedre arbeidsmiljø og bedre plass, til enklere og raskere installasjoner og forenklet drift av anlegg. Dette vil igjen resultere i besparelser for byggherre, sier Røkenes. Kummen skal nå selges over hele landet tonn med betonglodd Røkenes opplyser videre at Beisfjord Sementvarefabrikk har hatt storleveranse av boltefrie betonglodd til sjøledninger som Bodø kommune har. Det er til sammen levert over to tonn med slike lodd, som bedriften produserer i samarbeid med Skjæveland Cementstøperi AS i Stavanger. Investeringer Røkenes opplyser at Beisfjord Sementvarefabrikk har investert for 7,5 millioner kroner i nytt utstyr og nye maskiner de siste tre årene. Det ble investert 25 millioner kroner i nytt fabrikkbygg som ble reist i Dette har bidratt til betydelig omsetningsøkning de siste årene, sier Røkenes. Pålitelig, fleksibel og miljøvennlig transport! Alle har behov for transport en eller annen gang, og hos Nor Lines AS kan du få hjelp til å løse alle tenkelige transportbehov! Vi disponerer godskapasiteten på alle 11 Hurtigrutene, vi har 11 egne godsskip i fast trafikk mellom Europa og Nord-Norge, i tillegg til landbasert transport. Vi kan tilby: Forutsigbar og pålitelig transport fra dør til dør; med hurtigrutene, våre godsskip og biltransport, innen Tromsø, Nord-Norge, Norge, Europa og verden. NL WebFrakt En enkel nettside for elektronisk overføring av sendingsinformasjon, sporing og statistikk. Full kontroll og oversikt over dine sendinger gjennom Track & Trace over internett. Dyktige og serviceinnstilte ansatte, som kan løse de fleste transportbehov. Ta kontakt med oss i dag for et godt transporttilbud! Nor Lines AS, Avd. Tromsø Ringveien Tromsø Tlf: Faks: tromso@norlines.no Ny kum: Den nye betongkummen sørger for bedre arbeidsmiljø og store innsparinger. Systembygger av aluminiums profiler a Hydro brand Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Betongbolter: Over 2000 tonn av disse betongboltene sikrer Bodøs vannledninger. Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: NæringsRapport Nr

18 NæringsRapport Nr SNØHVIT, BARENTS OG OFFSHORE Snøhvit Næringsforening/PetroArctic: Pådriveren Snøhvit Næringsforening (SNF) er selve inkarnasjonen av nordnorsk næringslivs våte drømmer om mer petroleumsaktivitet utenfor landsdelens havområder. Den lar seg dessuten ikke lett overse med sine 337 medlemsbedrifter ved siste årsskifte. For medlemsbedriftene oppnår så menn resultater. Ved utgangen av fjoråret hadde nordnorsk næringsliv levert varer og tjenester for 2,9 milliarder kroner til Snøhvit prosjektet. Dette er langt mer enn noen trodde ved starten på prosjektet. Bare i fjor ble det sluttet kontrakter, eller foretatt leveranser for 750 millioner kroner, skriver foreningen i sin årsberetning. Og nå ekspanderer foreningen, med den fornødne forsiktighet, som i første omgang besto i å skifte navn til PetroArctic, (PA), som i hvert fall distanserer foreningen en smule fra Hammerfest og Snøhvit. For ekspansjonen skjer mot Øst-Finnmark, der det er etablert et samarbeid med Kirkenes Næringshage. Det er sikkert en klok posisjonering, selv om den muligens er noe mer langsiktig enn aktiviteten i Vest- Finnmark Nå er PA gjennom sin medlemsmasse spredt over det meste av Nord- Norge og med gode kontakter i resten av landet. Det fremgår av at av medlemsmassen var 202 bedrifter fra Finnmark, 89 fra Troms og 33 fra Nordland. Dessuten hadde 13 medlemmer adresser fra andre deler av landet. PA arbeider på mange plan, men to hovedstrategier synes å være velutviklet. Den ene som pådriver mot myndigheter, medier, og opinion når det gjelder næringsutvikling og petroleumspolitikk. Den andre er i et tett samarbeid med de som bygger ut oljevirksomheten i landsdelen, og hvilke behov disse har for varer og tjenester. Det siste blir medlemsbedriftene holdt løpende orientert om. Og det har så åpenbart gitt resultater. Millidry varmekabelmatter installeres tørt, direkte under parkett eller laminat uten bruk av betong eller støpemasse. Mattene rulles ut og kan overdekkes med parkett, laminat eller moderne klikkløsninger. Millidry krever kun 6 mm byggehøyde og er derfor godt egnet for både nybygg og reabilitering. Med Millidry oppnås komfortabel gulvvarme i alle rom. Installasjons- og driftskostnadene er lave. Det er ingen utgifter til vedlikehold. enkleste Millidry - vei til tregulv med behagelig varme NYHET! MILLIDRY MILLIDRY S FORDELER: Kan installeres direkte under parkett/laminat Krever kun 6 mm byggehøyde Usynlig varme Full utnyttelse av alle gulv- og veggflater Jevn temperaturfordeling Økonomisk i drift og enkel betjening Romtemperaturen kan senkes med 1-3 grader som innebærer 5-15% lavere strømforbruk Suveren komfort Ta kontakt med din lokale el-entreprenør. Nexans Norway er totalleverandør og markedsleder på kabel og kabelløsninger i Norge. Selskapet har 5 fabrikker i Norge, og er en del av det internasjonale Nexans-konsernet. Nexans Norway AS - Postboks Langhus - T F degrafo.no Nordnorsk olje-champion: PetroArctics formann Arvid Jensen. Hatet av miljøorganisasjonene,men med økende næringslivsstøtte. I tillegg driver selvsagt foreningen med mye annet, blant annet er den en viktig informasjonskilde for alt fra media til myndigheter, og er for lengst blitt en forhatt påvirkningsfaktor av foreningens rake motsetninger innen miljøbevegelsen. Det tar nok foreningens formann, og primus motor, Arvid Jensen med sinnsro. Han har vært i verbale slagsmål med de fleste norske- og nordnorske miljøguruene og kommet helskinnet fra det. Underveis i prosessen har foreningen rukket å bli både prosjektorganisasjon og en smule formuende. Inntektene i foreningen økte i ffjor fra 2,255 millioner i 2004 til 4,256 millioner kroner, i all hovedsak takket være prosjektinntekter. Regnskapene ellers tyder på et nøkternt liv som på bunnlinjen ga et underskudd på snaue kroner. Det er styret på randen av å beklage. Det var nemlig meningen å bruke av egne midler i fjor, men det klarte altså foreningen ikke. Og egne midler er fortsatt intakt, med en egenkapital på vel 0,8 millioner kroner. Positivt vedtak fra Innovasjon Norge med kr ,- i bedriftsutviklingstilskudd tildelt PetroArtcics i februar. Foreningen har arbeidet særdeles aktivt med å bygge opp egne regionale nettverk i landsdelen, og å inngå i andre nettverk av bedrifter og organisasjoner både i Nord-Norge og i Nordvest- Russland. Foreningen er dermed godt posisjonert både for videre utvikling i norske områder og for de muligheter som åpner seg dersom russerne skulle velge Norsk Hydro og Statoil som samarbeidspartnere for utviklingen av Stokman-feltet nord for Murmansk. Da vil det være uunngåelig at installasjoner på norsk territorium blir tatt i bruk for å utvikle dette feltet. Og det betyr Finnmark, og det åpner for enorme muligheter for Pas medlemsbedrifter. Finn Bjørnar Hansen

19 POLITISK KOMMENTAR 19 Nordområdeutvalget: Nytt supperåd Det vakte tilfredshet i Nord-Norge da utenriksminister Jonas Gahr Støre annonserte opprettelsen av et nytt nordområdeutvalg under sin signingsferd til landsdelen etter regjeringsdannelsen i fjor høst. valget, bortsett fra at dets leder og nestleder nylig, i en artikkel i Dagens Næringsliv, klargjorde hva utvalget i all hovedsak skulle stelle med i årene fremover. Så langt fra å bli en arena for ideer og innspill om utvikling av nordområdene ble vi faktisk presentert for et rent forskningsråd. Det bør kanskje ikke overraske noen, utvalgets sammensetning tatt i betraktning, men skal vi tro Jarle Aarbakke og nestleder Jan- kommuner, 3 fylkeskommuner, og ett landsdelsutvalg avskåret fra å gi råd om sin egen fremtidige utvikling gjennom Nordområdeutvalget, til tross for at det er disse, som representerer nordlendinger, som vil være nærmest til å oppleve konsekvensene av utviklingen. Det vi må konstatere, slik også mange i landsdelen alt har innsett, er at nytteverdien av nordområdeutvalget er redusert, og at utvalget er ubrukelig som kommunikasjonsarena mellom nordnorsk næringsliv, nordnorske politikere og nordnorske institusjoner, som ikke er representert i utvalget og Staten i sør, der beslutningene skal tas. Det er ikke nødvendigvis noen katastrofe. Flere sier til oss at dette bare betyr at de bruker sine gamle etablerte nettverk og kanaliserer sin kommunikasjon i aksen nord-sør utenom utvalget. Vi ser det heller ikke som noen katastrofe, men vi konstaterer også Forskning eller kreativitet: Så langt fra å bli en arena for ideer og innspill om utvikling av nordområdene ble vi faktisk presentert for et rent forskningsråd. at dette ble noe ganske annet enn det utenriksministeren skapte forventninger om. Og vi skjønner ærlig talt ikke helt vitsen med at nordområdenes eget forskningsutvalg etableres. Er det noe vi har evig nok av så er det forskningsbyråkrati. Nå har utvalgets leder, Jarle Aarbakke uttalt at han vil bli skuffet dersom ikke utvalget makter å utløse en ekstra milliard til forskning i nordområdene, visstnok i et perspektiv på 15 år. Det klarer nok utvalget. Men innen landsdelens forvaltning og næringsliv er det en sterk følelse av at utvalget burde vært innrettet ganske annerledes, nemlig mot kreativitet og verdiskapning. For det var jo faktisk det man trodde det skulle bli. Finn Bjørnar Hansen Usikker på valget? Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Lovet arena for samarbeid og kommunikasjon mellom folk og næringsliv i nord og makten i sør. Underveis ble arenaen til et rendyrket forskningsråd. Faktisk ble Gahr Støres sterke fokus på nordområdene møtt med begeistring i landsdelen, en begeistring som først kjølnet noe da utvalgets sammensetning ble gjort kjent i desember i fjor. Ingen hadde vel noe i mot at rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø skulle lede utvalget, men deretter fulgte toppledere i Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, Innovasjon Norge, Oljedirektoratet, SINTEF, Fritjof Nansens Institutt, Norges Forskningsråd, Høgskolen i Bodø, Nordisk Samisk Institutt og Finnmark fylkeskommune. Den eneste utenfor dette fornemme selskap av representanter for norsk offentlighet og forskning var faktisk Mathilde Karlsen, lederen for Husøy-dagan. Ikke uventet førte dette til kritikk av utvalgets nokså ensporede sammensetning, og utvalget ble da også supplert med Lisbeth Bergh- Hansen fra NHO og Øivind Silåmo fra LO. Uansett, utvalget ble langt fra den kontaktarena mellom landsdelen og sentrale myndigheter som Gahs Støre selv stilte i utsikt da han presenterte ideen på et temmelig halleluja-preget møte i Tromsø i fjor høst. Siden har det vært taust om ut- Gunnar Winther er innretningen mot temmelig rendyrket grunnlagsforskning totalt dominerende. Dersom artikkelen skal leses som en programerklæring for utvalgets fremtidige arbeid er det mange som har grunn til å føle seg både skuffet, forbannet og lurt. For det formann og nestformann i utvalget kaller Nordområdenes tidsalder i en fem spalters artikkel kan egentlig oppsummeres i en kort setning i artikkelen, nemlig i fjerde spalte, der det står Dette krever nye ressurser til forskningen. For stort annet står det ikke i artikkelen. Ikke ett kvidder om næringsutvikling, om verdiskapning, eller om utvalgets mulige rolle som arena for debatt og ideskaping i den nordlige landsdel. Ikke bare er dette skuffende. Det er oppfattes også som særdeles provoserende for mange, både innenfor landsdelens politiske miljøer, samt både næringsliv og institusjoner som ikke er inkludert i det gode selskap i utvalget. Det reageres ikke minst, på at utvalget savner den legitimitet det kunne fått fra et folkevalgt nordnorsk organ. Og det er ikke ukomplisert all den stund utvalget faktisk skal gi regjeringen råd om fremtidig utvikling i nordområdene. Dermed er 88 nordnorske Det er mye å velge blant når det gjelder aggregater til små og mellomstore ventilasjonsanlegg. Stort sett er det detaljer som skiller. Viktige detaljer. Dantherm Air Handling AS Postboks Tønsberg Telefon Faks dantherm.no@dantherm.com Dantherms VentC og VentR har alt du forventer av et moderne ventilasjonsaggregat, og mer til: Enhetsaggregat for luftmengder m 3 /time, med kryssveksler eller roterende veksler. Direktedrevne frekvensregulerte vifter opprettholder innstilt luftmengde, også med gjengrodd filter. Ferdig utrustet med integrert automatikk og separat betjeningsenhet. Gjennomtenkt konstruksjon og styring sikrer problemfri og økonomisk drift hele levetiden. Velger du VentC/VentR sikres du i tillegg fordeler av Dantherms solide kompetanse og oppfølgingsapparat. NæringsRapport Nr

20 NæringsRapport Nr SNØHVIT, BARENTS OG OFFSHORE Lettere inngangsbillett til oppdrag innen olje og gass: Stikkord Achilles I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen ble Havøysund Patentslipp kontaktet av en underleverandør til Statoil. Havøysundbedriften ble forespurt om den kunne lage noen digre kjøreramper som skulle monteres til en transportlekter. For oss er Achilles-godkjenning svært viktig, med henblikk på oppdrag innen olje- og gassindustri nordpå, sier markedsleder Bernth Sjursen i Havøysund Patentslipp AS. I løpet av perioden som Snøhvitutbyggingen har pågått, så har 20 nordnorske bedrifter oppnådd Achilles-godkjenning. En av bedriftene er Havøysund Patentslipp. Men hva er egentlig Achilles, og hvor viktig er det for bedriftene å ha slik godkjenning? Fri konkurranse I 1990 fant olje- og energidepartementet og de største norske oljeselskapene ut at man burde få til et system for bedre ressursutnyttelse når det gjaldt industrisamarbeid rettet mot oljenæringen. Som et resultat av dette ble Achilles etablert. Achillesgodkjent: Havøysund Patentslipp er en av enda ganske få nordnorske bedrifter som har oppnådd Achilles-godkjenning. Markedsleder Bernth Sjursen (innfelt) mener slik godkjenning er svært viktig med henblikk på å oppnå arbeidsoppdrag for de store olje- og gassoperatørene. Sturla Sand fikk i oppgave å grunnlegge selskapet, og han leder det fortsatt. Et viktig moment for realiseringen var etableringen av EU`s indre marked og EØS-avtalen, hvor det stilles krav om at de som tilbyr varer og tjenester skal velges ut på basis av objektive kriterier og ut fra offentlig utlysning innen EØS-området. - Kostnadseffektiv ordning Achilles fikk altså i oppgave å lage en omfattende database over bedrifter som, gjennom en egen godkjenningsprosedyre, skulle være spesielt godt egnet for å ta oppdrag for olje-operatørene. Achilles skriver selv dette om sin virksomhet: Achilles Felles Kvalifikasjonsordning er en kostnadseffektiv ordning for offshoreindustrien, hvor leverandører på en enkel og enhetlig måte gis mulighet for å søke om kvalifisering for leveranser til operatørselskapene og hovedkontraktører som samlet representerer et årlig marked på 80 milliarder kroner. Kvalifiseringen Hva består så kvalifiseringen i? Achilles selv formulerer det såre enkelt: Den aktuelle bedrift skal ha evne til å oppfylle kundens behov og forventninger. Det sier jo VARME DRIKKER PÅ JOBBEN Nyhet! Isvann med eller uten kullsyre fri service og garanti fra kr. 1,- per kopp Kontakt vår lokale agent i nord: Nordland: Troms: Vest-Finnmark: Øst-Finnmark: alt og ingenting, så Nærings- Rapport spør markedsleder Bernth Sjursen i Havøysund Patentslipp, som er den som har arbeidet for Achilles-godkjenning i den bedriften. - Det er en ganske så lang prosess å få Achilles-godkjenning. Vi har deltatt på flere møter og kurs i regi av Snøhvit Næringsforening, og vi har fått selskapet Bedriftskompetanse til å bistå oss i søknadsprosessen. Bedrifter som skal få slik godkjenning må kunne presentere solid dokumentasjon på at den innehar nødvendige godkjenninger og sertifikater innen flere felter. Spesielt innen Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og innen kvalitetsstyring er kravene som stilles strenge. Formålet med godkjenningen er jo at olje-operatørene skal være trygge på at de får akkurat de varer og tjenester de har behov for, til god kvalitet, til nøyaktig rett tid, når de finner fram til en aktuell bedrift i den omfattende databasen, påpeker Sjursen. Også andre sektorer Ved hovedkontoret til Achilles i Stavanger opplyser de at det pr. i dag finnes rundt 1700 bedrifter Achilles-kvalifiseringen Nøkkeltall for Havøysund Patentslipp AS 2005 (tall fra 2004 i parantes) Driftsinnt. 18,7 mill (19,3) Driftsres ( ) Res.f/ skatt ( ) Familiebedriften med sterke tradisjoner ble etablert i 1935, og lå først på fastlandssiden av Havøysundet. I 1944 ble bedriften brent, og Asle Seppola bygde den opp igjen på øysiden etter krigen. I 1981 overtok sønnene Per Asle og Ernst Seppola driften. Bedriften har i dag 24 ansatte. Per Asle Seppola har 24,14 prosent av aksjene, mens Ernst Seppola har en like stor aksjepost. Torbjørn Mathisen har 20,65 prosent av aksjene, og i tillegg fins det åtte mindre aksjonærer. Ernst Sepola er daglig leder, mens Arvid Mathisen er styreleder for Havøysund Patentslipp AS. med Achilles-godkjenning, og at rundt 30 prosent av disse er utenlandske. Dette er den delen som omfatter olje- og gassindustrien. Etter hvert har imidlertid Achilles påtatt seg bedriftsgodkjenning også innen andre sektorer, som kraftforsyning, til deler av offentlig sektor, transport og farmasøytisk industri. Achilles Systems AS, som er selskapsnavnet, hadde ei omsetning på vel 10,4 millioner kroner i fjor. - Inngangsbillett Achilles er altså en form for inngangsbillett for oppdrag for oljeog gassoperatørene. Om det konkret var Achilles-godkjenningen eller andre forhold som ga oss Snøhvit-oppdraget vet vi ikke men de som behøvde å få laget kjørerampene til Melkøya hadde nå i hvert fall funnet fram til oss. Vi påtok oss oppdraget, og produserte de aktuelle rampene her i verkstedshallen i Havøysund. Den produksjonen utgjorde tre-fire prosent av fjorårsomsetningen vår, sier Bernth Sjursen i Havøysund Patentslipp. Skulle det være behov for våre tjenester igjen, så fins vi altså nå i den aktuelle databasen, og det er svært viktig for oss å være der, sier Sjursen. Geir Johansen Å bli kvalifisert som Achilles-godkjent bedrift skjer trinnvis, og fordrer dokumentasjon av forskjellig art. I trinn en skal bedriften ha et dokumentert kvalitet-system. Det må foreligge erklæringer om et dokumentert Helse- miljø og sikkerhetsystem (HMS), eller bedriften må svare på flere spørsmål angående dette på et eget skjema. Det skal videre foreligge kommersielle erklæringer, som årsberetning, revisjonsberetning, skatteforhold og annet. I trinn to fremmes det tilleggskrav knyttet til tjenesteleveranse eller kombinerte vare- og tjenesteleveranser. Det dreier seg om selskapsinterne krav som spesielle kompetansekrav, ytterligere HMS-krav, spesielle IT-løsninger, samt erfaringer innen spesifikke områder. Deretter følger en egen bolk for spesielle krav som stilles til arbeid innen Petroleumsbransjen. Her skal bedriftene vise at de ivaretar kravene i ISO 9001: 2000; som er spesielle forskrifter gitt av myndighetene. Man må videre framlegge en kvalitetsplan for spesifikke leveranser i forbindelse med tilbud. I denne delen foreligger det også skjerpede krav til HMS-delen, spesielt utformet for petroleumsvirksomhet.