TILLITSVALGTKURS I VÅR?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILLITSVALGTKURS I VÅR?"

Transkript

1 TILLITSVALGTKURS I VÅR? NIF ønsker at flest mulig tillitsvalgte skal gjennomføre alle kursene tidlig i sin rolle som tillitsvalgt. Dersom det er mulig, bør en gjerne delta før en blir valgt. Kursene er bygget opp slik at de gir teoretisk innføring og praktiske øvelser. Hensikten er å utvikle den enkelte til å bli en god tillitsvalgt for sine medlemmer og sin etatsgruppe. Styret i etatsforeningen oppfordrer flest mulig av etatsforeningens medlemmer til å delta på kursene som arrangeres av NIF-S. Følgende kurs for tillitsvalgte og andre interesserte i statlig sektor arrangeres i vår: - Omstillinger i statlig sektor Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Kurset gir deltagerne trening i moderne organisasjonsutvikling. Vi vil spesielt se på hva NIFs medlemmer som tillitsvalgte og med sin fagbakgrunn kan tilføre en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Betydelig vekt blir lagt på praktiske øvelser. - Organisasjons-og tariffarbeid Quality Ringerike Hotel, Hønefoss Kollektiv arbeidsrett (hvilke regler gjelder for tariffavtaler og konsekvenser av å inngå og avvikle tariffavtaler)- Hovedavtalen og hovedtariffavtale i sektoren, samt noe om særavtaler NIF-S forhandlings- og konfliktplan - NIFs handlingsplan - Etikk Pensjonsavtale. Kurset bygger på grunnkurset. - Forhandlingsteknikk First Hotel Ambassadeur, Drammen Kurset skal gi deltakerne en innføring i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, og hvordan man bør gå frem for å øke mulighetene for å få igjennom sine krav. Gjennom forelesninger, diskusjoner og egen trening skal de bli bedre forhandlere. Påmelding og opplysninger hos NIF sentralt tlf Kursene er gratis; reise og opphold med full forpleining dekkes og alle medlemmer (ikke bare tillitsvalgte!) har rett til permisjon med lønn for å delta på kursene. Utdanningsminister Kristin Clemet sendte fredag 31. januar følgende pressemelding: FORHANDLINGSANSVARET FOR LÆRERNE OVER TIL KOMMUNENE Regjeringen har i dag fremmet en Kongelig resolusjon om å overføre forhandlings-ansvaret for lønnsog arbeidsvilkår for lærere og skoleledere fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Dette skal skje med virkning fra 1. mai Det er kommuner og fylkeskommuner som eier skolene og er arbeidsgiver for undervisningspersonalet. Regjeringen mener derfor det er riktig at det også er disse som har forhandling-sansvaret. Regjeringen legger avgjørende vekt på at vedtaket om overføring fattes i tilstrekkelig god tid før 1. mai 2004 for å sikre forsvarlig tid til forberedelser. Tidspunktet er også valgt fordi en slik overføring må skje etter utløpet av en tariffperiode. En beslutning nå vil gi partene et drøyt år til forberedelse. I tiden frem til overføringen vil det bli lagt opp til et tett samarbeid med de involverte partene for å sikre en ryddig prosess før overføringen finner sted. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet mener en overføring er prinsipielt og praktisk riktig: - Dagens forhandlingssystem bryter med prinsippet om at det er arbeidsgiver gjennom sin arbeidsgiverorganisasjon som er forhandlingsmotpart for sine ansatte. En overføring av forhandlingsansvaret vil dessuten være helt i tråd med Regjeringens moderniseringsprogram om økt lokalt handlefrihet, og det vil være et viktig virkemiddel for å ansvarliggjøre og gi kommunene og fylkeskommunene bedre muligheter for å styre og utvikle skolen, også kvalitetsmessig.

2 Opplæringslovens paragraf 10 fastslår at det er Kongen i statsråd, det vil si Regjeringen, som bestemmer hvem som skal forhandle om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonalet. En overføring av forhandlingsansvaret vil innebære en samling av alle sider ved arbeidsgiveransvaret. Regjeringen legger også vekt på at staten og lærerorganisasjonene nå går inn i forhandlinger om en ny arbeidstidsavtale for lærere og skoleledere som skal gjelde fra 1.august Regjeringen mener at et vedtak om forhandlingsansvaret bør fattes før disse forhandlingene innledes. På denne måten vil Regjeringen gå inn i disse forhandlingene med full klarhet om hvem som skal ha forhandlingsansvaret i fremtiden. Staten har siden 1948 hatt forhandlingsansvar for lønns- og arbeidsvilkår for de lærerne og skolelederne som er ansatt i kommunene og fylkeskommunene. Ansvaret omfatter ca lærere og skoleledere. Spørsmålet om å overføre forhandlingsansvaret har vært vurdert ved flere anledninger. Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen fremmet forslag om overføring av forhandlingsansvaret til kommunene i NOU 1982:27. Forslaget ble drøftet i Ot.prp. nr. 63 ( ). Departementet gikk i denne proposisjonen inn for en slik overføring på sikt, og Stortingets undervisningskomité var enig i dette. Siden dette har spørsmålet kontinuerlig vært oppe til vurdering uten at det har blitt trukket endelige konklusjoner. I NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune ble det også foreslått at forhandlingsansvaret bør overføres. Pressemeldingen førte til at Utdanningsforbundet meddelte at de ville ta alle sine medlemmer ut i politisk streik den påfølgende torsdagen som protest mot vedtaket. NIFS REAKSJON PÅ VEDTAKET Leder for NIFs etatsforening ved tekniske fagskoler/videregående skoler, Terje Mjøen, sendte søndag 02. februar ut følgende til alle NIFs tillitsvalgte: Regjeringen besluttet 31. januar at lærerne flyttes fra det statlige til det kommunale forhandlingsområdet (KS) med virkning fra hovedoppgjøret i Selv om avgjørelsen kom plutselig er dette likevel en sak som har vært på dagsorden i flere år. Bondevik I-regjeringen bestemte etter mye diskusjon i 2000 at forhandlingsansvaret skulle beholdes i Staten. Senere har landsmøtet i Arbeiderpartiet vedtatt at partiet mener at forhandlingsansvaret bør ligge hos KS. Med dette var det politisk flertall i Stortinget for dette, og følgelig var det bare et tidsspørsmål når saken på ny ville bli tatt opp i regjeringen. Selv om vi og øvrige lærerorganisasjoner ikke har deltatt i prosessen, synes vi resultatet er som forventet. Lærerne i NIF tar derfor meldingen om overføringen til etterretning. NIF deltar derfor heller ikke i den politiske streiken som noen av lærerorganisasjonene iverksetter til torsdag. Det er både utfordrende og spennende at Kommunenes Sentralforbund overtar forhandlingsansvaret for oss. Overføringen retter opp misforholdet som har vært ved at vi har vært tilsatt i en fylkeskommune som ikke har forhandlingsansvaret for vår lønn og våre arbeidsavtaler. Det er i tråd med NIF's ønske om at lønna skal fastsettes lokalt. Utfordringene ligger særlig i dette at vi må konkurrere med andre grupper i fylkeskommunen. Vi vil møte disse utfordringene med en positiv holdning og satse på at Kommunes Sentralforbund viser seg sitt ansvar bevisst. Vi vil derfor møte til forhandlinger med KS på en positiv og åpen måte, og vi forventer at KS tilsvarende er innstilt på et avtaleverk som ivaretar skoleverket og som samtidig vil gi det pedagogiske personalet god medbestemmelse i utviklingen av fremtidige arbeids- og lønnsforhold. I ETTERTID NIF har mottatt et par negative reaksjoner fra medlemmer på at NIF ikke deltok i den politiske streiken. Ut fra det som sies i meldingen til de tillitsvalgte kom overføringsen av forhandlingsansvaret overhode ikke som noen overraskelse.

3 At den kom uten foregående drøftinger med organisasjonene er selvsagt kritikkverdig, men kvalifiserer ikke mener NIF til at man tyr til et så dramatisk virkemiddel som streik. Hvis man leser medieoppslag i ettertid synes det også helt klart at Utdanningsforbundet ikke har noen støtte fra verden utenom skolen i denne saken. NIF har mottatt MANGE henvendelser fra medlemmer som støtter vedtaket om ikke å delta i streiken. Etatsforeningen orienterte også om saken på Realistenes årsmøte lørdag 08. februar og de ca. 40 deltakerne hadde heller ikke motforestillinger mot vedtaket om ikke å streike. Men vi må presisere at dette ikke betyr at NIF varmt støtter overføringen til KS det betyr store utfordringer for organisasjonene å videreutvikle et godt avtaleverk. Men når saken til de grader var politisk overmoden er det bedre aktivt å møte disse utfordringene enn å stille seg med ryggen til. HVA BETYR OVERFØRINGEN AV FORHANDLINGSANSVARET I PRAKSIS? Det er kommunene/fylkeskommunene som har fått forhandlingsansvaret. Men det er svært sannsynlig at disse vil kjøre en stor del av forhandlingene gjennom KS (Kommunenes Sentralforbund) - slik de gjør det i dag. Dette betyr at det trolig fortsatt vil foregå sentrale forhandlinger i skolesektoren, men at forhandlingsstedet flyttes fra Regjeringskvartalet til Vika. Og at man i det sentrale oppgjøret bestemmer pottens størrelse og med hvilke virkemidler den skal fordeles. Det kan da bestemmes om mye eller lite skal fordeles lokalt slik det også er i dag. Lønnsoppgjørene i KS-området har i de siste årene vært jevngode med oppgjørene i statlig sektor. Men en større del av potten har vært fordelt i lokale forhandlinger (dette er i tråd med NIFs lønnspolitikk). Og man må forvente at de lokale (fylkes)kommunale forhandlingene vil omfatte samtlige arbeidstakere i kommunal sektor, altså at lærerne ikke vil forhandle om en egen pott (slik det er i dag). Dette kan på sikt bety lønnsforskjeller kommunene imellom ved at noen kommuner vil prioritere lærere høyere enn andre. Alle avtaler som angår lønn, arbeidstid og arbeidsvilkår må reforhandles. Disse avtalene har uansett en viss "levetid" og ville uansett på noe tidspunkt måtte reforhandles. Og vårens arbeidstidsforhandlinger er avtalt uavhengig av denne overføringen. NIF vil selvsagt arbeide for at våre rettigheter ikke skal bli dårligere fordi forhandlingsansvaret er overført til kommunene. Det må forhandles om hvordan våre pensjonsrettigheter skal ivaretas. Men det er ingen grunn til å bekymre seg over at dette skal forverres på grunn av overføringen. Læreplaner og fag er berøres ikke. Hovedavtalen i Staten vil ikke lenger gjelde for lærere. Hovedavtalen i kommunal sektor har dårligere permisjonsregler for tillitsvalgte (maks 12 dager pr år), så tillitsvalgte med tunge verv kan få dårligere vilkår.

4

5 ÅRSMØTE I REALISTENE (forsiden?) Årsmøtet i Realistene ble denne gang avholdt i Kongsberg. Det ble i år så god påmelding at flere medlemmer dessverre måtte avvises. Det ble igjen et vellykket årsmøte med faglige foredrag i tillegg til årsmøtesaker og sosialt samvær. Det var på fredagen orientering om og omvisning på FMC (tidligere Kongsberg Offshore) og guidet omvisning på Skimuseet, Bergverksmuseet og Kongberg Våbenfabriks museum. På lørdag formiddag var det før selve årsmøtet innlegg fra tidligere statsråd Eldbjørg Løwer om Kongsbergs industriutvikling og foredrag om Kongsberg Automotive. Og Trine Eide Olsen fra NIFs generalsekretariat orienterte om NIFs prosjekt "Realfag i skolen". På årsmøtet ble følgende styre valgt for 2003: Leder Jan Thorstensen, (gjenvalg) May Astrid Braathen, (ikke på valg) Hans Opsahl, (ikke på valg) Bjørn Gjermundsen, (ny) Gudmund Egeland, (ny) Oppegård vgs. j-rthor@online.no Oslo Katedralskole mabraathen@sensewave.com Frederik II vgs. admin@frederikii.vgs.no Fagerborg vgs. bjorngje@fagerborg.vgs.no Drammen vgs. gudmund.egeland@skole.bfk.no I tillegg oppnevner etatsforeningen ett medlem i Realistenes styre.

6 JA TIL DIFFERENSIERT LØNN OGSÅ FOR LÆRERE (midtsidene?) Terje Mjøen, leder av NIFs etatsforening for skoleverket, hadde i Aftenposten et innlegg der han tar for seg lønnsdifferensiering og ledelsesproblemer for lærerne. Les innlegget her: I Aftenposten den 19. desember leser vi at lærere ved Fagerborg videregående skole er sinte og opprørte over håndteringen av personlige tillegg til lærere. Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) mener en lønnspolitikk med vekt på lokal lønnsdannelse og individuell differensiering etter klare kriterier er nødvendig for å beholde de gode lærerne, og motivere dem til faglig videreutvikling. Alle lærere må også få muligheten for en lønnssamtale, uavhengig av om man har fått tillegg eller ikke. Der vil kriterier for tildeling gå frem. Vi mener problemet i denne saken ikke er de individuelle tilleggene. Selv om det er uvant for lærere i dag med denne typen belønning, så vil vi nok raskt venne oss til dette, i likhet med andre arbeidstakere både i offentlig og privat sektor. Et viktig moment i denne sammenheng er at rektorene er i ferd med å få en endret funksjon, og at dette krever helt andre egenskaper av en rektor enn tidligere. En rektor må i større grad ha kunnskaper om personalledelse, og bruke medarbeidersamtaler og lønnssamtaler aktivt. En rektor må også klare å forholde seg til evalueringskriteriene som legges til grunn, og ikke minst være ryddig i de begrunnelsene som gis. Det er bekymringsfullt at mange rektorer i dag ikke har en sterk nok bevissthet om sin rolle som personalansvarlig. Å angripe lønnspolitikken, istedenfor å se på behovet for bedre ledelse blir å rette baker for smed. Mange lærere har reagert på det de oppfatter som hemmelighetsskremmeri fra ledelsens side, om hvem som får tillegg. Tydelige begrunnelser, forankret i adekvate tildelingskriterier ville forhindret dette. NIF har ca 350 lærere i sin medlemsmasse, som underviser i realfag og teknologi. I privat sektor har man alltid hatt individuelt fastsatt lønn, uten at de ansatte blir syke og nedbrutt. Dårlige ledere og uklare forventninger er derimot en stor belastning for enhver arbeidstaker.

7 NEI TIL LØNNSTILLEGG?? (midtsidene?) Lærere ved en ungdomsskole i Buskerud har søkt Utdanningsdepartementet om å få lov til å la være å ta i mot lønnstillegg!! NIFs generalsekretær har sendt lærerne, med kopi til utdanningsminister Kristin Clemet, et brev hvor han skisserer en løsning på "problemet". Vi gjengir brevet her: Lærer R R, Eknes ungdomsskole Individuelle lønnstillegg Vi er blitt gjort kjent med at lærere ved Eknes ungdomsskole har bedt Utdanningsdepartementet om å få slippe å ta i mot individuelle lønnstillegg. Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) mener at lønnsutviklingen skal skje på grunnlag av lokale kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Lokale forhandlinger representerer en vesentlig del av det lokale demokrati på arbeidsplassene, og er et alternativ til sentrale forhandlinger og til individuell lønnsfastsettelse utelukkende etter arbeidsgivers skjønn. NIF mener de lokale partene best kan vurdere virksomhetens lønnsevne med hensyn til økonomisk stilling, fremtidsutsikter, konkurranseevne etc. NIFs lønnspolitikk innebærer: -fri og selvstendig forhandlingsrett -markedsrelaterte forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår mellom bransjer, virksomheter, grupper og individer -at lønns- og arbeidsvilkår er et aktivt personalpolitisk virkemiddel hvor utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes. Foreningen har ca medlemmer, og ca. 75 prosent av de yrkesaktive arbeider i privat sektor. Disse medlemmene har i en årrekke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på sine arbeidsplasser, med gode erfaringer. Foreningen har også ca. 350 lærere som medlemmer, vesentlig i tekniske fagskoler og videregående skoler. Disse er også tilhengere av lokale lønnstillegg. Ut fra dagspressen forstår vi det imidlertid slik at lærerne ved Eknes ungdomsskole ikke ønsker individuelle lønnstillegg, da dette kan gjøre samarbeidet mellom lærerne dårligere. Vi har merket oss at Nedre Eiker kommune later til å hevde at lærerne har plikt til å motta lønnstilleggene. Dersom Utdanningsdepartementet ikke vil ha pengene tilbake, kan NIF tilby seg å motta disse lokale lønnstilleggene. Vi vil i så fall øremerke dem til lønnsarbeidet i etatsforeningen for våre lærere. På denne måten vil midlene bli brukt til å støtte lærernes rettferdige kamp om bedre lønnsvilkår. Norge kan ikke leve med en skole uten realfagslærere, når behovet for verdiskaping øker. Ved å overta disse midlene, bidrar vi også til å sikre et fortsatt godt arbeidsmiljø ved Eknes ungdomsskole. Vi håper dere tar kontakt med undertegnede dersom tilbudet skulle være interessant. Med vennlig hilsen NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING (NIF) Kåre Rygg Johnsen generalsekretær

8 MNT-FORUM OSLO OG AKERSHUS: (baksiden?) Mandag TBL - Leverandørindustriens betydning for undervannsproduksjon av olje og gass v/ blant andre Harald Wiken og Karl Petter Løken, Aker Kværner, og bransjesjef Knut Aaneland Onsdag Vi besøker forskningsstiftelsen SINTEF MNT-FORUM AGDER: Torsdag Christiansands Bryggeri - Hvordan godt øl lages, v/ bryggmester Erik Åsmundsen - Informasjon om realfagsprosjekter ved Kristiansand katedralskole. - Kvalitetsarbeid i CB, v / kvalitetssjef Hege Fiskaadal Etterfølgende sosialt samvær i CB kjelleren Torsdag Elkem informerer om sine prosjekter. MNT-FORUM SØR-ROGALAND: Tirsdag 25.02: Conoco Phillips - En brønn blir til - realfag i praksis - et innblikk i hvordan oljeselskapet ConocoPhillips kombinerer kunnskap om biologi, geologi, kjemi, matematikk, fysikk, informasjonsteknologi og statistikk for å bore en suksessfull brønn i Nordsjøen. - Presentasjoner og omvisning i 3D-visualiseringsrom. Torsdag 03.04: Utflukt til Jærmuseet og regionalt vitensenter - Presentasjon av Jærmuseet og Vitensenter for teknologi og industri, avdeling Sandnes museum ved avdelingsleder Gro Persson - Gjennomgang av utstillingen Leonardo da Vinci, et geni av sin tid - Presentasjon av Jærmuseet Hå, Nærbø og ideen bak eit regionalt vitensenternettverk, inkl. Science Circus og den kulturelle skulesekken, ved direktør Målfrid Snørteland. - Omvisning og orientering om vitensenter-utstillingane på Jærmuseet, Hå - Omvisning i Flyhistorisk museum, Sola ved konservator Inger Smith Olsen, Jærmuseet MNT-FORUM TELEMARK OG VESTFOLD: Torsdag Torsdag Hydro Porsgrunn Veidekke

9 DEPARTEMENTET VANT ARBEIDSRETTSSAK Lærere har ikke krav på å regne all tid sammen med elevene som under-visningstid. Arbeidsretten har nylig gitt departementet fullt medhold i en sak innstevnet av Utdanningsforbundet. Arbeidsretten har slått fast at når lærere har inspeksjon ved for eksempel eksamen, heldagsprøver eller deltar på såkalte alternative dager uten at de har ansvaret for det pedagogiske opplegget, så kan leseplikten konverteres (videregående skole 110 min. pr. leseplikttime). Bakgrunnen for saken var uenighetsprotokoll av mellom lærerorganisasjonene og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) om forståelse av pkt. 2.1 i særavtalene om leseplikt i henholdsvis grunnskolen og den videre-gående skolen. Pkt. 2.1 i særavtalene om leseplikt har bestemmelser som regulerer beregning av arbeidstid når læreres leseplikt konverteres til andre oppgaver enn undervisning. Det har oppstått tvist om hva som er "undervisning" i bestemmelsens forstand. Det sentrale element i saken var altså forståelsen av begrepet "undervisning", dvs. når kan lærerens leseplikt konverteres. I den forbindelse uttaler Arbeidsretten: "Likeledes finner Arbeidsretten det klart at det vil ha vesentlig betydning for den konkrete vurderingen av enkelttilfeller om det til den aktuelle arbeidsoppgaven er knyttet for- eller etterarbeid som må utføres innen den ubundne delen av lærerens arbeidstid. Retten nevner at staten også på dette punkt har gått langt i retning av å erkjenne at det vil foreligge "undervisning" dersom situasjonen er slik." OVERFØRING AV FORHANDLINGSANSVARET FOR UNDERVISNINGS-PERSONALET VIDERE PROSESS Regjeringen sendte ut følgende pressemelding: Regjeringen har vedtatt å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til kommuner og fylker. Overføringen skal skje med virkning fra 1. mai Overføring av forhandlingsansvaret rokker ikke ved det felles mål partene har om å sikre alle barn og unge best mulig opplæringstilbud uansett hvor i landet de bor. Det er derfor viktig å se de ulike tiltak og forslag i skolepolitikken i sammenheng, og sikre en god utvikling av skolen gjennom trygge rammebetingelser. Regjeringen har forutsatt at overføringen skal forberedes godt og i god dialog med partene. I den anledning har det vært ført sonderinger om hvordan den videre prosess skal legges opp. Overføringen skal skje på en slik måte at en ivaretar undervisningspersonalets rettigheter og særegenhet. Det er enighet om følgende: Tariffavtaler og struktur Overføringen av forhandlingsansvaret medfører at undervisingspersonalets avtaler skal tilpasses KS/Oslo Kommunes tariffområde. Regjeringen er innforstått med at det nedsettes en arbeidsgruppe både i KS sentralt og i Oslo Kommune v/byrådsavdelingen, som skal gå igjennom alle avtaler undervisningspersonalet har med staten og vurdere hvordan lønnssystem, innholdet i de ulike tariffbestemmelsene og faglige rettigheter best kan ivaretas. Det forutsettes at arbeidsgruppene skal avslutte sitt arbeid innen Særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet og særavtaler som har tilknytning til denne Med bakgrunn i intensjonserklæringen inngått mellom staten og hovedsammenslutningene i mai 2000, var det planlagt at arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet skulle reforhandles våren 2003 med virkning fra

10 Disse forhandlingene må sees i sammenheng med spørsmålet om tilpasning av alle avtalene i et nytt tariffområde. Staten er innstilt på å bistå i forhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet med råd og veiledning, dersom partene i KS/Oslo Kommune ber om det. Forsøksavtalen for skoleverket Særavtalen om tidsbegrenset forsøk/avvik fra sentrale tariffavtaler i skoleverket skal reforhandles før utløp , slik at pågående og nye forsøk kan gjennomføres i perioden frem til ny avtale er på plass, og forhandlingene om tilpasning til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser skal fullføres. Regjeringen legger for øvrig til grunn: Regjeringen har vurdert undervisningspersonalets pensjonsordning. Overføringsvedtaket omfatter ikke undervisningspersonalets medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). Medlemskap i SPK for undervisningspersonale vedr. pensjon og samme lånevilkår som for andre medlemmer opprettholdes inntil videre. Med utgangspunkt i overføringen av undervisningspersonalet fra statlig til kommunal sektor legges det til rette for en overgangsordning fra til når det gjelder noen sentrale faglige rettigheter. GRUNNLAG FOR ARBEIDSGRUPPE MELLOM UTDANNINGSFORBUNDET OG KS VEDRØRENDE OVERFØRING AV FORHANDLINGSANSVARET. Partene skal innlede drøftinger med sikte på å berede grunnen for overføring av forhandlingsansvaret på en best mulig måte. Drøftingene skal sluttføres innen 31. desember 2003 og danne grunnlag for forhandlingene Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal gå gjennom alle avtaler i staten som berører undervisningspersonalet og vurdere hvordan følgende best kan skje: Ivaretakelse av undervisningspersonalets faglige rettigheter Ivaretakelse av innholdet i de ulike tariffbestemmelser Ivaretakelse av undervisningspersonalets lønnssystem. Gruppen skal også vurdere: Avtalestruktur og avtalestatus for undervisningspersonalets tariffavtaler Eventuelle overgangsordninger Sammensetning av arbeidsgruppa: KS og Utdanningsforbundet. KS og arbeidsgruppa tar et ansvar for å følge opp overfor andre berørte avtaleparter. Med utgangspunkt i overføringen av undervisningspersonale fra statlig til kommunal sektor er regjeringen innstilt på å legge til rette for en rimelig omstillingsperiode fra til : For å ivareta opplæring m.m. (jf. formålsparagrafen for bruk av O & U-midler) innen nytt avtaleområde tilstås følgende: 2004: 20 mill. kr. 2005: 20 mill. kr. 2006: 10 mill. kr. 2007: 10 mill. kr. dog ikke mer enn tilsvarende for statlig tilsatte. Midlene fordeles mellom undervisnings-personalets organisasjoner etter antall yrkesaktive medlemmer registrert 1/1 hvert år. Det leveres inn revisorbekreftet regnskap/rapport for bruk av midlene. Undervisningspersonalets organisasjoner får videreført den tillitsvalgtsordning organisasjonene har i den enkelte kommune/fylkeskommune. Undervisningspersonalet opprettholder de permisjonsrettigheter de har etter 33 og 34 i Hovedavtalen i staten. Ordningen etter pkt. b) og c) er allerede i dag finansiert via de kommunale rammetilskudd.

11 BEDRE OG MER FLEKSIBEL FAGUTDANNING I NORGE Den 20. desember ble den nye Lov om fagskoleutdanning godkjent i Statsråd. Utdanningsdepartementet sendte ut følgende pressemelding: Den nye loven om fagskoleutdanning, som ble godkjent i Statsråd i dag ( ), gjør fagskoleutdanningen til en selvstendig del av det norske utdanningssystemet. Loven skal bidra til å tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse, til økt kvalitet og flere valgmuligheter. Lov om fagskoleutdanning vil synliggjøre korte yrkesrettete utdanninger som et reelt alternativ til lange utdanningsløp på universiteter og høgskoler. På sikt vil dette kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster, blant annet ved at flere tar kortere utdanningsløp og dermed får flere år som yrkesaktive. Loven etablerer et system for offentlig godkjenning av korte yrkesrettede utdanninger. Dette skal bidra til å sikre fagutdanningene god faglig kvalitet og høyere status. Den nye loven styrker studentene innflytelse, representasjon og rettigheter. Godkjenning av fagskoleutdanning skal utføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Når en fagskoleutdanning er godkjent av NOKUT, får studentene rett til lån og stipend i Lånekassen. Av de studentene som tar fagskole utdanning årlig, er det ca som tar teknisk fagskole. Loven sikrer det eksisterende tilbudet i teknisk fagskole ved at det opprettes en egen tilskuddsordning for disse. For nye fagskoleutdanninger skiller lovforslaget mellom godkjenning og tilskudd. Dersom en fagskoleutdanning blir godkjent av NOKUT, innebærer det ikke automatisk at utdanningen får offentlig tilskudd. Tilskudd til fagskoleutdanning vil bli vurdert i de årlige budsjettbehandlingene. Den nye loven gjør at norsk utdanning etter videregående opplæring får en struktur mer lik den vi finner i andre OECD-land. MNT-FORUM OSLO OG AKERSHUS: Onsdag Vi besøker forskningsstiftelsen SINTEF MNT-FORUM AGDER: Torsdag Elkem informerer om sine prosjekter. MNT-FORUM SØR-ROGALAND: Torsdag 03.04: Utflukt til Jærmuseet og regionalt vitensenter MNT-FORUM TELEMARK OG VESTFOLD: Torsdag Veidekke

12 LØNNSOPPGJØRET I HAVN: INGEN JUBEL Det er ingen jubel i Akademikerne Stat over årets mellomoppgjør. Det er ikke satt av penger verken til sentrale eller lokale lønnstillegg fra 1. mai. Akademikerne hadde i årets oppgjør krevd at alle lønnsforhandlinger i staten i vår skulle gjennomføres i den enkelte virksomhet, altså med lokale forhandlinger. - Vi mener avtalen burde gitt rom for lokale forhandlinger, sier leder for Akademikerne Stat Jan Olav Aarflot. Selv om det ikke gis lønnstillegg i år, er allikevel er arbeidstakerne i Staten sikret lønnsvekst i år. Dette er mulig fordi lønnsveksten regnes på årsbasis. Det ble gitt lønnstillegg i flere etapper gjennom år 2002, og alle hadde derfor en høyere lønn ved årets slutt enn ved årets begynnelse. Og siden man dermed begynner året 2003 med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen i 2002, så får man altså en lønnsvekst (regnet på årsbasis) selv om lønnen ikke reguleres i det hele tatt i Dette kalles tariffteknisk for overheng. Avtalte tillegg ved fjorårets hovedtariffoppgjør i staten og skoleverket gir lønnsvekst for 2003 i en størrelsesorden som fyller de økonomiske rammene for årets mellomoppgjør. Det har derfor ikke vært rom for å avtale nye tillegg på dette tariffområdet for Akademikerne i staten har fått sterke signaler om at regjeringen vil senke renten i Statens Pensjonskasse i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. - Det oppfatter vi som et nødvendig og positivt signal inn i lønnsoppgjøret, sier Jan Olav Aarflot. I avtalen med staten åpnes det for å innlede nye forhandlinger dersom det senere i år gis store tillegg i privat sektor (NHO). En slik reforhandlingsklausul er et nytt prinsipp i statlig tariffområde og sikrer at dersom lønnsøkningen i industrien blir 0,1 % større enn i staten, blir det nye forhandlinger i statssektoren. Hensikten er at de statsansatte skal ha tilsvarende lønnsutvikling som arbeidere og funksjonærer i industrien. PROSJEKT REALFAG I SKOLEN 2003 Deltagerne på årsmøtet til NIF Realistene på Kongsberg i februar ble informert om at NIF ville sette i gang et realfagsprosjekt i løpet av dette kalenderåret. Dette prosjektet er utformet i forhold til et forslag i NIFs Hovedstyre i august 2003 om å etablere et opplæringspolitisk utvalg. Det utvalgsarbeidet som her ble skissert skulle innrettes mot strukturelle, organisatoriske og juridiske forhold som påvirker realfagenes stilling i skolen og bidra til en mer gjennomreflektert og spisset utdannings-/opplæringspolitikk for NIF på det teknisk-naturvitenskapelige området. I debatten som fulgte i Hoved-styret ble det fra flere pekt på at man burde tone ned utvalgs-/utredningsarbeidet og gjøre arbeidet mer prosjekt- og aksjonsorientert og legge vekt på å oppnå myndighets-kontakt og synlighet i media med skolepolitiske utspill. Og at arbeidet/prosjektet burde rettes inn mot å vitalisere lokalt arbeid i foreningen (NIF) og at det som en følge av dette måtte kunne finansieres over de såkalte samfunnsmidlene Myndighetskontakt og synlighet for foreningen vil vi søke å oppnå ved å: - Arrangerer aktualitetsmøter gjennom hele prosjektperioden kombinert med utspill mot myndigheter og evt. medieutspill på tema for hvert enkelt møte - La en gruppe på to til tre sentrale personer fronte sakene for foreningen gjennom hele prosjektperioden. Slik håper vi å kunne bygge opp skolepolitiske talspersoner sentralt i NIF. Lokal forankring har vi bygget inn i prosjektforslaget ved å: - La lokale avdelinger stå for aktualitetsmøtene med bistand fra sekretariatet - La lokale eksempler belyse de temaer og problemstillinger som tas opp under møtene

13 - Involvere Realistene i prosjektet slik at de lokale møtene kan brukes til å rekruttere til lokale grupper for denne faglige gruppen - Invitere en representant for hver av avdelingene og Realistene med i prosjekt/ arbeidsgruppen Mål for arbeidet er todelt. Vi ønsker oppmerksomhet og synlighet rundt NIFs skolepolitiske engasjement for styrking av realfagene i skolen og vi ønsker å kunne påvirke i retning av større innsats for de samme fag i skolen. Hovedmål 1: Gi grunnlag for politisk påvirkning og skape offentlig oppmerksomhet og synlighet rundt NIFs engasjement for å fremme realfag i skolen som et viktig av flere virkemidler for å fylle verdiskapingsgapet. Hovedmål 2: Øke realfagenes oppslutning blant elever i barne-, ungdoms- og videregående skole. Delmål: Identifisere barrierer og hindre for realfagene i skolen. Beskrive konstruktive tiltak for å bygge ned disse. Hovedmål 1 kan også ses på som en metode for å nå hovedmål to. Dette fordi NIF ved offentlige utspill kan skape interesse for realfagene, og påvirke aktuelle beslutnings-takere. Videre vil resultat fra arbeidet med hovedmål to, være de tema som NIF fremmer i offentlig debatt. ORGANISERING OG ROLLER Arbeidet ledes av en Prosjekt-/arbeidsgruppe som styrer og koordinerer arbeidet. Som velger tema, utarbeider arbeidsnotater, utspill mot myndigheter og media og innspill til lokale arrangementer og lager sluttrapport fra prosjektet. Etatsforeningen/Realistene deltar i denne gruppen. I tillegg nedsettes lokale prosjektgrupper og referansegrupper. AKTIVITETER OG FRAMDRIFT Arbeidet drives fram i følgende faser: Analyse av situasjon og identifisering av aktuelle utredningstemaer. I denne innledende fase av prosjektet vil vi kartlegge situasjonen angående barrierer og hindre for realfag i skolen, og angående konstruktive tiltak for å bygge disse ned. Vi vil foreta en analyse av hvor debatten står og av hvor tiltakene settes inn. Dette skal være grunnlaget for å sikre at vi setter fokus på de kritiske punkter. Vi vil invitere ressurspersoner, som er sentrale i arbeidet med å øke rekrutteringen til realfag, til et seminar med Prosjekt/arbeidsgruppen. Disse personene vil senere være en uformell ekspertgruppe for prosjektet. Mål for seminaret er finne fram til problem-stillinger NIF bør gripe fatt i. Referansegruppen brukes som panel for å teste ut problemstillinger. Hvilke tema som skal videre analyseres og presenteres i den skolepolitiske debatt, vil ikke bli avklart før i denne fasen. Likevel har vi noen tema som ønskes undersøkt nærmere. Alle temaer vil bli satt inn i sammenhengen: Hvordan kan norsk skole bidra til å fylle verdiskapingsgapet. Aktuelle temaer kan være: - Maktforholdene i skolen. Hvem makt over skolehverdagen og fører maktutøvelsen til at vi får en skole som fremme realfag. - Lover, regler og formelle rammer i skolen virker de for eller mot realfagene. - Dyskalkuli: Få oppmerksomhet på temaet, og dets omfang i skolen. Videre fokus på hva det betyr og hvordan dette kan håndteres bedre i skolen - Rådgivningstjenesten i skolen: Fremmes naturfag og matematikk? Hvordan kan rådgivningstjenesten evt. forbedres. - Realfaglige yrker: Få frem at yrkene stort sett krever kreativitet, nysgjerrighet og

14 skapende evner. - Undervisningsmetoder: Hvis teknologiske yrker krever kreative, nysgjerrige og skapende personer, bør vel nettopp dette prege undervisningen i den grad det lar seg gjøre. - Kvalifisering og etterutdanning av lærere som underviser i realfagene. - Realfagsklasser fra 1.kl. på videregående skole (forsøksklasser). - Skolebygg, skoleestetikk og arkitektur. Bruk av ressurser; samfunnet viser hvilke bygg som er viktige. Dette kan knyttes opp mot elevers stolthet av skolen, trivsel etc. For hvert tema vil vi utrede/utvikle et budskap, planlegge utspill og gjennomføre en markering i form av et temamøte med mediamarkering. Møtene arrangeres lokal i avdelingsregi og det legges vekt på å trekke inn lokale eksempler og ressurspersoner som kan belyse problemstillingene som tas opp i møtene. Møtene skal foruten markeringen av et aktuelt tema og NIF bidra til rekruttering til Realistene lokalt. Vi ser for oss at det holdes minst seks slike lokale møter for markering av NIFs skolepolitikk i perioden april til november VERV EN KOLLEGA TIL NIF OG FÅ GAVEKORT PÅ KR 300! Nå setter NIF i gang en vervekampanje, som gjør at du får kr. 300 hver gang du verver en venn eller kollega som NIF-medlem. En større forening gir økt slagkraft, og dette kommer deg som medlem til gode! Så enkelt er det: Gå inn på NIFs hjemmeside Den du verver fyller inn web-innmeldingsskjema som finnes under 'Bli medlem' i venstre meny. Vedkommende må fylle ut ditt navn og adresse nederst. Du får tilsendt vervepremien når vi har mottatt første kontingentinnbetaling. På hjemmesiden finner du liste over argumenter, og oversikt over hvem som kan bli medlem. Sterk medlemsvekst: NIF har en svært positiv medlemsutvikling for tiden, og vi nærmer oss nå medlemmer. Hittil i år har vi fått ca 50% flere medlemmer enn på samme tid i fjor. Har du tenkt på at dette kommer deg som medlem til gode? På arbeidsplassen: Jo flere av de medlemsberettigede kollegaene som er medlem av NIF, desto større innflytelse har dere overfor ledelsen! Overfor beslutningstakerne: Når NIF henvender seg til storting og regjering med våre uttalelser, er det en styrke å kunne fortelle at vi representerer et flertall av teknologene i Norge.

15 (der den måtte passe ) ENDRING AV ADRESSER Etatsforeningen ber medlemmer som skifter arbeidssted og/eller adresse i løpet av sommeren om å melde endringene til NIFs sekretariat slik at medlemsregisteret kan holdes riktig og oppdatert! (forsiden?) SÆRAVTALE OM FORSØK I SKOLEVERKET I forbindelse med at regjeringen har bestemt at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet skal overføres til kommuner/fylkeskommuner, har tariffpartene blitt enige om at forhandlingene om ny arbeidstidsavtale skal sees i sammenheng med spørsmålet om tilpasning av alle avtalene til et nytt tariffområde. Dette betyr at forhandlingene skal føres høsten 2003 mellom lærerorganisasjonene og henholdsvis Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune. For at pågående og nye forsøk med alternative arbeidstidsordninger skal kunne gjennomføres i perioden frem til ny avtale er på plass, var partene enige om å reforhandle særavtalen om tidsbegrensede forsøk/avvik fra sentrale tariffavtaler i skoleverket. En ny forsøksavtale ble derfor inngått 27. mars, se rundskriv F fra UFD. Det er viktig å vite at SAMTLIGE organisasjoner som har medlemmer på skolen(e) som omfattes av forsøk har partsrettigheter og således SKAL være med på drøftingene - helt uavhengig av medlemstall. Videreføring av pågående forsøk skoleåret 2003/04 kan avtales på fylkesnivå under forutsetning av enighet på skolenivå. Nye avtaler om forsøk kan inngås på fylkesnivå når det er partsenighet lokalt, og trenger ingen sentral godkjenning med mindre en eller flere av de sentrale parter ber om det innen 4 uker etter at avtalen er inngått. Dersom det ikke oppnås enighet med SAMTLIGE organisasjoner kan fylkeskommunen inngå avtale med den enkelte organisasjon for denne organisasjons medlemmer. Frist for å inngå avtaler både om forlengelse av forsøk og om nye forsøk er 15. juni 2003.

16 (midtsidene eller baksiden?) MED NIF TIL ASE-KONFERANSEN I READING JANUAR 2003 NIF Realistene vil også i år forsøke å få til en fellesreise for NIF-medlemmer til det årlige møtet hos Association for Science Education, ASE., denne gang i Reading utenfor London. Denne årlige opplæringskonferansen arrangeres hvert år rett etter nyttår, og kan sammenlignes med kursene på Blindern-dagen, bare at dette foregår over tre dager og at alt omhandler kun naturvitenskapelige og teknologiske fag. Konferansen gir rik anledning til å knytte internasjonale kontakter. Se ASEs hjemmeside: (midtsidene?) SVARBREV FRA STATSRÅDEN Det pågår for tiden en aktiv debatt om Regjeringens skolepolitikk. Mange har i den senere tid ytret seg til departementet i brev, e-post og debattinnlegg, og Statsråden har lagt ut et generelt svar på departementets hjemmeside. Vi sakser utdrag fra Statsråd Kristin Clemets brev: Kvalitetsvurdering Det er, etter en delinnstilling fra Kvalitetsutvalget og behandling i Stortinget, igangsatt et arbeid med å etablere et nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Målet er at det skal medvirke til kvalitetsutvikling og legge til rette for informerte beslutninger på alle nivåer i opplæringssystemet. Som en del av dette kvalitetsvurderingssystemet er det startet utvikling av nasjonale prøver som kan kartlegge grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk. Formålet med prøvene er å gi informasjon til elev, lærer og skoleleder, slik at det pedagogiske arbeidet kan forbedres, og til skoleier, nasjonale myndigheter og allmennheten, som grunnlag for dialog og kvalitetsutvikling. Prøvene skal ikke bare kartlegge elevenes kunnskaper og ferdigheter i snever forstand, men også forståelse, innsikt og evne til å bruke kunnskaper og ferdigheter i nye sammenhenger. Endringer i opplæringsloven Regjeringen har nå fremmet en proposisjon til Stortinget, Ot.prp. nr. 67 Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa. I proposisjonen opprettholdes forslaget om å fjerne klassedelingsreglene. Jeg ønsker at skolene selv, på bakgrunn av de behov skolen har i forhold til elevsammensetning mv., i større grad skal få bestemme hvordan de vil organisere skoledagen og elevgruppen. Jeg understreker at lovforslaget opprettholder kravet om at organiseringen skal være pedagogisk forsvarlig. Av de skolene som har drevet forsøk med fritak fra klassedelingsreglene, ser vi at mange organiserer elevene i grupper med elever med en fast kontaktlærer, altså vesentlig færre elever pr. ansvarlig lærer enn i en vanlig klasse i dag. Den økte lokale handlefriheten som Regjeringen legger opp til, samtidig som nasjonalt fastsatte mål skal nås, krever et velfungerende tilsyns- og veiledningsapparat. Regjeringen legger derfor også opp til å forbedre veiledningen og tilsynet. Når det gjelder kvalifikasjonskravet til rektor, har jeg gjort en endring i forhold til forslaget i høringsutkastet. Jeg har valgt å følge rådet fra et stort flertall av høringsinstansene om å beholde kravet om at rektor skal ha pedagogisk kompetanse. Forskjellen fra dagens bestemmelse er at kravene til formelle kvalifikasjoner er opphevet og erstattet av et realkompetanseprinsipp. Dette betyr at utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn vil være viktige faktorer når en skal ta stilling til om lovens realkompetansekrav er oppfylt, noe som også blir understreket i proposisjonen. Jeg mener dette er en forenkling og modernisering av dagens regler, og helt i tråd med viktige prinsipper om realkompetanse, som det er bred politisk enighet om. Kvalitetsutvalget (Søgnen-utvalget) Stoltenberg-regjeringen oppnevnte det såkalte Kvalitetsutvalget, som skal vurdere hele den 13-årige grunnopplæringen. Utvalget ledes av Astrid Søgnen, som er skoledirektør i Oslo. Utvalget skal levere sin innstilling 5. juni i år. Det er ikke kjent hva utvalget kommer til å foreslå. Det spekuleres i at det vil foreslå å redusere grunnopplæringen med ett år, og mange hevder at dette også er Regjeringens standpunkt. Jeg understreker at utvalget foreløpig ikke har levert noe forslag, og at Regjeringen ikke har tatt standpunkt til

17 spørsmålet om å redusere grunnopplæringen med ett år. Alle forslag utvalget kommer med, skal på vanlig måte høres av alle involverte parter. Deretter skal Regjeringen drøfte hva vi eventuelt skal foreslå overfor Stortinget. Dette vil tidligst skje våren Ressursbruken i skolen totalt sett er betydelig høyere enn i de fleste land i OECD, selv når man korrigerer Forsøk Jeg ser på forsøksarbeidet som pågår i skolen, som viktig for utviklingen av skolen, ikke minst i forhold til å sikre kvalitet og tilpasset opplæring for alle elever. Jeg er derfor glad for den nye forsøksavtalen om arbeidstid, som vi har fremforhandlet med lærerorganisasjonene for skoleåret Denne avtalen gjør det enda enklere å starte forsøk med fritak fra arbeidstidsavtalene enn det var tidligere. Jeg håper det vil medvirke til at flere starter forsøk. Jeg er også glad for at lærerorganisasjonene har gitt uttrykk for at de ikke ønsker at pågående forsøk skal avsluttes. Bonus- og demonstrasjonsskoler Ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler er et forsøk på å stimulere til utviklingsarbeid og vise frem de gode eksemplene som en stimulans til forbedring for flere. En jury oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet og Læringssenteret har nylig utpekt 20 nye demonstrasjonsskoler og 10 nye demonstrasjonsbedrifter. Søknadsprosessen viste at det er meget stor interesse for denne ordningen. Lokale lønnsforhandlinger Ordningen med såkalte forberedende lokale forhandlinger for skoleverket kom som en følge av en avtale mellom de sentrale tariffparter våren 2000, altså under den forrige regjeringen. Det er en ordning som gjør forhandlingsordningen for undervisnings-personalet mer lik de ordningene som eksisterer for alle andre yrkesgrupper og på de aller fleste arbeidsplasser. Jeg har respekt for at det trengs noe tid før alle de lokale forhandlinger har funnet en god form og det utvikles et godt samarbeidsklima for disse forhandlingene. Vi ser imidlertid en meget positiv utvikling siden de første forhandlingene ble gjennomført i 2000 og fram til i dag. Antallet uenighetsprotokoller er vesentlig redusert, og ca. 94% av kommunene oppnår nå enighet i forhandlingene lokalt. Jeg synes også det er verdt å nevne at lokal lønnsdannelse bidrar til stabil lønnsutvikling. Forhandlingsansvaret for lærerne 31. januar 2003 besluttet Regjeringen å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet til arbeidsgiver, dvs. kommuner og fylkeskommuner, fra 1.mai Lærerorganisasjonene har vært sterkt mot dette i mange år, og reaksjonene som er kommet, er derfor forståelige. Det er imidlertid viktig for meg å understreke at dette vedtaket har svært bred politisk støtte, og at spørsmålet er utredet en rekke ganger gjennom de siste 20 årene. Det er også viktig å understreke at Regjeringen ikke har brutt noen spilleregler, og at vedtaket derfor er helt legalt. I tiden frem til overføringen finner sted, vil Regjeringen og staten gjøre sitt beste for at gjennomføringen skal skje på en så god måte som mulig. Jeg nevner også for ordens skyld at vedtaket ikke berører lærernes medlemsskap i Statens Pensjonskasse. Kompetanseutvikling En annen viktig utfordring er kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Fra høsten får vi en ny lærerutdanning med færre obligatoriske fag og større muligheter og krav til fordypning. Samtidig stilles det høyere krav til ledelse. Lærerne er skolens viktigste ressurs. Skoleeier har et hovedansvar for at skolen har nødvendig kompetanse for opplæring i samsvar med gjeldende læreplaner. Tiltaksplanen "Realfag, naturligvis!" er en femårig strategiplan for å snu den negative utviklingen i realfagene. Hovedmålet med strategien er å skape økt kvalitet på realfagsutdanningen i alle ledd, både i grunnopplæringen, i høyere utdanning og forskning. Jeg oppfordrer til videre samarbeid omkring gjennomføringen av tiltakene. Avslutning Du kan finne nyttig informasjon, rapporter og publikasjoner om norsk skolepolitikk på UFDs nettsted og på Læringssenterets nettsted Mitt mål med dette brevet er ikke at vi skal bli enige om alle skolespørsmål. Jeg håper likevel jeg har bidratt til å oppklare noen misforståelser og fått forklart noe av bakgrunnen for de endringsforslag Regjeringen har fremmet. Kristin Clemet statsråd

18 (baksiden?) NÅR ER DET LURT Å GÅ AV MED PENSJON?? NIF får ofte spørsmål fra medlemmer om reglene for pensjon. Reglene kan i verste fall være svært innfløkte, og det kan være vanskelig å gi generelle svar. Reglene for beregning av pensjonsstørrelse er forskjellige avhengig av om du snakker om AFP-pensjon som 62-åring eller pensjon fra Statens pensjonskasse som 65-åring. Men skal du gå av med pensjon må du uansett melde fra og si opp din stilling med de tidsfrister som gjelder for oppsigelse. For en eldre lærer med en del års ansiennitet vil dette normalt være tre måneder. Men når vil det være "taktisk lurt" å bli pensjonist? Om sommeren får lærere utbetalt normal lønn for juni måned, mens man ikke får lønn i juli, men derimot feriepenger (som er opptjent i forrige ferieår). Hvis man velger å gå av med pensjon fra 31. juli vil man følgelig få lønn i juni, feriepenger i juli og pensjon i august. Velger man i stedet å gå av med pensjon fra 30. juni vil man få lønn i juni, feriepenger i juli (disse er jo allerede opptjent) og pensjon for juli. Man vil altså ved fratreden pr 30. juni istedenfor 31. juli få en måned ekstra pensjonsutbetaling. Og ettersom de sentrale parter har blitt enige om at det ikke skal være noen lønnsreguleringer i dette kalenderåret, er det heller ikke noe å vinne på utsette fratreden.

19 NYTT NAVN PÅ FORENINGEN?! I en årrekke har det vært utredet og vurdert om Norske Sivilingeniørers Forening, forkortet NIF, burde endre navn. Representantskapsmøtet 2003 samlet i Oslo lørdag 14. juni fattet følgende vedtak: Foreningen endret sitt navn til.. Foreningen beholder sitt nåværende navn. eller????????????????????????????????? eventuelt: Tidligere leder både i vår etatsforening og i styret i NIF Stat ble på Representantskapsmøtet valgt inn som medlem i Hovedstyret i NIF for de kommende to år. NIFs SkoleInfo gratulerer!! VERV EN KOLLEGA TIL NIF OG FÅ GAVEKORT PÅ KR 300! Nå setter NIF i gang en vervekampanje, som gjør at du får kr. 300 hver gang du verver en venn eller kollega som NIF-medlem. En større forening gir økt slagkraft, og dette kommer deg som medlem til gode! Så enkelt er det: Gå inn på NIFs hjemmeside Den du verver fyller inn web-innmeldingsskjema som finnes under 'Bli medlem' i venstre meny. Vedkommende må fylle ut ditt navn og adresse nederst. Du får tilsendt vervepremien når vi har mottatt første kontingentinnbetaling. På hjemmesiden finner du liste over argumenter, og oversikt over hvem som kan bli medlem. Sterk medlemsvekst: NIF har en svært positiv medlemsutvikling for tiden, og vi nærmer oss nå medlemmer. Hittil i år har vi fått ca 50% flere medlemmer enn på samme tid i fjor. Har du tenkt på at dette kommer deg som medlem til gode? På arbeidsplassen: Jo flere av de medlemsberettigede kollegaene som er medlem av NIF, desto større innflytelse har dere overfor ledelsen! Overfor beslutningstakerne: Når NIF henvender seg til storting og regjering med våre uttalelser, er det en styrke å kunne fortelle at vi representerer et flertall av teknologene i Norge. MNT-FORUM - FRA SUKSESS TIL SUKSESS Etter en sped start i Oslo for drøye to år tilbake har MNT-Forum nå befestet sin posisjon som en viktig møteplass for realfagslærere flere steder i landet. Forumet ble igangsatt av NIF Realistene i samarbeid med flere bransjeorganisasjoner som er brukere av realfagskompetanse. Lokale bedrifter bidrar med sin kompetanse i form av forelesninger, temakvelder, ekskursjoner hvor realfagslærere i distriktet får opptadert sin kompetanse innen praktisk bruk av realfag. Sosialt samvær i etterkant av møtene gir mulighet for å knytte nettverk mellom skole og næringsliv. Dette skoleåret har det vært regelmessige møter i Oslo/Akershus, Agder, Rogaland og Telemark. Videre er det nedsatt arbeidsgrupper slik at det til høsten blir tilsvarende aktivitet i Østfold, Buskerud, Vestfold, Troms og Hedmark/Oppland! På alle steder er NIF-lærere samt NIFs distriktssekretærer med i styringsgruppen. NIFs SkoleInfo vil til høsten følge opp med programmer fra de ulike stedene. Programmene oppdateres jevnlig på

20 (fra midtsidene) KVALITETSUTVALGETS INNSTILLING Kvalitetsutvalgets leder, Astrid Søgnen, la torsdag 05. juni frem utvalgets innstilling, "I første rekke". Kristin Clemet uttaler: - Jeg synes utvalget har fremlagt mange svært interessante og spennende forslag, og innstillingen virker å være et godt og grundig arbeid. Clemet lover at Utdannings- og forskningsdepartementet vil tilrettelegge en bred høringsprosess som skal involvere langt flere enn de tradisjonelle høringsinstansene. Departementets høringsperiode vil gå fra 15. juni til 15. oktober og skal være med å legge grunnlaget for en stortingsmelding om innhold og struktur i grunnopplæringen. NIFs SkoleInfo sakser fra kortversjonen av innstillingen: I løpet av 1990-tallet skjedde det gjennomgående reformer i hele utdanningssystemet i Norge. Reformene omfattet: høyere utdanning, videregående opplæring Reform 94,grunnskolen Reform 97 og opplæring for voksne Kompetansereformen. Felles for disse reformene var omdannelser og endringer i rettigheter, innhold og struktur. Målet med reformene var faglig oppdatering og fornyelse og god ressursbruk for å "få mer ut av befolkningens talent". Gjennom reformene fant viktige utdanningsspørsmål sin løsning, og mange av reformenes forslag og tiltak fungerer godt og bør ikke endres. På andre områder ser en at resultatene ikke oppfyller forventningene. Forskning og evalueringer har vist at det fremdeles er et betydelig potensial for læring og kompetansebygging. Rapporter om læringsresultater tyder på at ikke alle får realisert sine evner og anlegg. Noen elevgrupper synes å komme dårligere ut enn andre. Det har også vist seg at spesialundervisningen ikke treffer godt nok.. Det vil si at en må se kritisk både på kvaliteten på prestasjonene, innholdet i opplæringen, de arbeidsmåtene som er blitt benyttet, og lærernes kompetanse. Gjennom denne innstillingen konstateres det: - Norsk grunnopplæring har sterke sider, men også et betydelig forbedringspotensiale. - Norske elever trives godt på skolen og har gode demokratiske kunnskaper, men får ikke alltid vist det i skolen. - Norge viser for svake resultater i nasjonale og internasjonale vurderinger av basisferdigheter som lesing og regning. Til tross for en målbevisst innsats rettet mot tilpasset opplæring og integrering av alle elevgrupper i skolen, er effekten av sosiale og kulturelle forskjeller i norsk skole større enn man burde forvente sammenlignet med andre nordiske land. Jenter presterer bedre enn gutter i begge skoleslag og i de aller fleste fag. Elever med minoritetsbakgrunn presterer i gjennomsnitt lavere enn andre elever. Lærerkompetansen svikter på viktige felt. Mange lærere har svak fordypning i sentrale fag og vurderingen av Reform 97 viste at mange lærere ikke behersket den metodeomleggingen som reformen forutsatte. Mange skoleeiere og skoleledere har ikke tilstrekkelig kompetanse i forhold til det som kreves av ledelse i en moderne kunnskapsvirksomhet. Utvalget foreslår for grunnskolen: Årstimetallet på småskoletrinnet økes slik at det tilsvarer årstimetallet på mellomtrinnet. Minoritetsspråklige elever gis spesiell oppfølging i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen. Det legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet for alle Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. Faget skal kombinere teori og praksis. Det innføres programfag til valg på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i de 8 utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Programfagene erstatter dagens ordning med skolens og elevens valg og tas innenfor den totale årsrammen. Elever på ungdomstrinnet kan velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling. Timetallet i matematikk økes med 38 årstimer på ungdomstrinnet. 2. fremmedspråk blir obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen og skal dermed telle ved inntak til videregående opplæring. Utvalget foreslår for videregående skole: Det etableres en hovedmodell med 8 utdanningsprogrammer med tilhørende programområder: Utdanningsprogram for industriell produksjon og teknikk

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013. Innhold

Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013. Innhold Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013 Innhold FORORD... 2 Dagens situasjon... 3 Generelle løpende oppgaver... 3 1. Medlemmene... 4 1.1 Avtaleforhold i arbeidslivet... 4 1.2 Lønns- og

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2019 KS-området KRAV NR. 1 11. april 2019 kl. 10.00 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 7, Varighet. Her heter det med hensyn til

Detaljer

Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte

Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte Lønnspolitikk vedtatt i forhandlingsmøte 03.06.08 1. Innledning Dette dokumentet som omhandler direktoratets lønnspolitikk inngår som en integrert del av direktoratets personal og arbeidsmiljøpolitikk.

Detaljer

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016 Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere

Detaljer

SFS Oslo 3. Februar. Tonje Leborg Rådgiver og forhandlingsansvarlig, Norsk Lektorlag

SFS Oslo 3. Februar. Tonje Leborg Rådgiver og forhandlingsansvarlig, Norsk Lektorlag SFS 2213 Oslo 3. Februar Tonje Leborg Rådgiver og forhandlingsansvarlig, Norsk Lektorlag 1 SFS 2213 Vedlegg til hovedtariffavtalen Fremforhandlet etter forhandlinger, brudd og konflikt våren 2014 Gjelder

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen Flora kommune

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen Flora kommune VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen Flora kommune 01.01.2016 31.12.2017 Mål for denne samlinga Grunnleggande forståing for Hovedavtalen sitt formål og intensjonar Best mulig samarbeid mellom partane

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17 SFS 2213

Detaljer

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og

Detaljer

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen

VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen 01.01.2016 31.12.2017 Sola 21. september Silje Tangen, KS og Kai Tangen, Delta Mål for samlingen Grunnleggende forståelse for Hovedavtalens formål og intensjoner

Detaljer

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016 (Dette rundskrivet sendes som e-post hvis noen ønsker papirkopi, ta kontakt med sekretariatet) Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte RUNDSKRIV 2016 Oslo, april 2016

Detaljer

Lønn og lønnsdannelse

Lønn og lønnsdannelse Lønn og lønnsdannelse Grunnopplæring 2 Klikk for å skrive dato Agenda Sentral lønnsdannelse; Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen Lokale lønnsdannelsen tillitsvalgtes rolle Innflytelse

Detaljer

Fellesopplæring i Hovedavtalen

Fellesopplæring i Hovedavtalen VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen 01.01.2016 31.12.2017 Trondheim 14.sept. 2016 Bjørn Holmli, LO-K og Karsten Langfeldt, KS Mål for samlingen Grunnleggende forståelse for Hovedavtalens formål

Detaljer

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2 Mål for samlingen. Lysbilde 3 Formålet i Hovedavtalen

Lysbilde 1. Lysbilde 2 Mål for samlingen. Lysbilde 3 Formålet i Hovedavtalen Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL Fellesopplæring i Hovedavtalen 01.01.2016 31.12.2017 Sted Dato Navn på foerelsere Lysbilde 2 Mål for samlingen Grunnleggende forståelse for Hovedavtalens formål og intensjoner

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE Gjeldende fra 01.04.2009 Utformet etter drøftinger med de ansattes organisasjoner 26.03.2009 Supplement til sentrale tariffavtaler og retningslinjer gitt i sentrale

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Ikrafttredelse: Sentrale forbundsvise særavtal Nummer: 2214 Utstedelse:: Utsteder: KS

Ikrafttredelse: Sentrale forbundsvise særavtal Nummer: 2214 Utstedelse:: Utsteder: KS Status: Historisk Ikrafttredelse: 01-01-2010 Type: Sentrale forbundsvise særavtal Nummer: 2214 Utstedelse:: 01-01-2010 Utsteder: KS Utskrevet av: Knut Simble Dato: 10-01-2012 1 / 6Kommuneforlaget Side

Detaljer

Særavtale for undervisningspersonalet. folkehøgskolen

Særavtale for undervisningspersonalet. folkehøgskolen Særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolen 1 1.1 Parter VIRKE og Fellesorganisasjonen FO Musikernes Fellesorganisasjon Norsk Sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag Skolenes landsforbund Utdanningsforbundet

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 1 18. april 2013 kl. 10.30 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 4, punkt 4.A.5 Regulering 2. avtaleår:

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 3 27. april 2016 kl. 09.00 Innledning Akademikerne viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse så fremt ikke annet framgår i krav 3. Akademikernes

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Prop. 139 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 1 Lønnsregulering for arbeidstakere i. tariffområdet 2010 mv.

Prop. 139 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 1 Lønnsregulering for arbeidstakere i. tariffområdet 2010 mv. Prop. 139 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2010 mv. Tilråding fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Det vises til tidligere Tariffnytt som omhandler detaljene i årets oppgjør, og at resultat er godkjent for de fire ovennevnte tariffavtaler.

Det vises til tidligere Tariffnytt som omhandler detaljene i årets oppgjør, og at resultat er godkjent for de fire ovennevnte tariffavtaler. Nr: 45/2012/MP Dato: 24.08.2012 Sendt til: Virksomheter som er bundet av Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for helse og sosial m.v., Landsoverenskomst for utdanning og Landsoverenskomst

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER 2018 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om skole Tekna mener: En solid offentlig fellesskole legger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 09.02.2017 Arkivsaksnr: 2017/461 Klassering: 512 Saksbehandler: Ann-Karin Vang DEBATTHEFTE 2017- UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE Dønna kommune RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV FERIE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 02.09.09 Retningslinjene for forvaltning av ferie er utarbeidet med bakgrunn i at ledere skal få en bedre forståelse

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Fra LO Stat 23. april 2019 kl. 12.00 Forhandlingsgrunnlag 1. Reguleringsbestemmelse Det vises til HTA for LO Stat, YS Stat og Unio pkt. 1.5 Reguleringsbestemmelse

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Onsdag 18. april 2018 kl. 12.00 Unio viser til krav I, levert 11. april 2018 kl. 12, og opprettholder disse kravene med følgende endringer/tilføyelser: Kapittel

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2

Detaljer

HOVEDAVTALEREVISJONEN

HOVEDAVTALEREVISJONEN VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/07165-002 Dato: 16.11.2004 UNGDOMSTRINN I VIDEREGÅENDE SKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET SAK TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Sogn og Fjordane - strategikonferansen 9. februar 2017 Hege Mygland, avdelingsdirektør, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Unio viser til høringsbrev datert om studieforbundenes framtidige oppgaver og rolle.

Unio viser til høringsbrev datert om studieforbundenes framtidige oppgaver og rolle. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 18.01.2008 2005/00070 200704482-/STA Høring NOU 2007:11 Studieforbund

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

OVERENSKOMST. Hovedorganisasjonen VIRKE. Tekna. 1. april mars mellom. på den ene siden. på den andre side

OVERENSKOMST. Hovedorganisasjonen VIRKE. Tekna. 1. april mars mellom. på den ene siden. på den andre side OVERENSKOMST 1. april 2018 31. mars 2020 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE OVERENSKOMST... 1 DEL I: HOVEDAVTALEN MELLOM VIRKE OG TEKNA...

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms

Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms 12.-13.10.2010 Lokale forhandlinger lokal pott kap. 4.A.1 0,85% med virkningsdato 1.8.2010 0,25% med virkningsdato 1.1.2011 Den samlede potten beregnes på

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandlet på årsmøtet den

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandlet på årsmøtet den Handlingsplan 2018 Fagforbundet Bodø avd. 131 Behandlet på årsmøtet den 24.01.18 Innhold 1. Fagforeningens utfordringer på kort og lang sikt... 2 Utfordringer overfor arbeidsgivere... 2 Yrkesfaglige utfordringer...

Detaljer

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte. Et oppdrag for hele organisasjonen

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte. Et oppdrag for hele organisasjonen Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte Et oppdrag for hele organisasjonen Innhold Viktigheten av å rekruttere ATV-er 3 Arbeidsoppgaver på alle nivå 4 5 Konkrete tips i arbeidet 5 6 10 gode grunner til

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den Handlingsplan 2019 Fagforbundet Bodø avd. 131 Behandles på årsmøtet den 23.01.19 Innhold 1 Fagforeningens utfordringer på kort og lang sikt... 2 1.1. Utfordringer overfor arbeidsgivere... 2 1.2. Yrkesfaglige

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen Samling tillitsvalgte. Meklerens forslag

Utdanningsforbundet Bergen Samling tillitsvalgte. Meklerens forslag Utdanningsforbundet Bergen Samling tillitsvalgte Meklerens forslag Mål for dagen Grundig gjennomgang av både økonomi og arbeidstid. Gi alle tillitsvalgte et godt grunnlag for å svare på spørsmål og gjennomgå

Detaljer