NR. 5:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER ÅRSMØTE I SENIOR HØYRE SIDE 12 EN BLÅ HVERDAG SIDE DEN UMULIGE KONFLIKTEN SIDE 18 LANDSMØTET TEMA SIDE 6-12

Transkript

1 NR. 5:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER ÅRSMØTE I SENIOR HØYRE SIDE 12 EN BLÅ HVERDAG SIDE DEN UMULIGE KONFLIKTEN SIDE 18 LANDSMØTET TEMA SIDE 6-12

2 HVA BLE VEDTATT PÅ LANDSMØTET?. ET STERKT FORSVAR FOR FREMTIDENS FORSVAR Våre militære styrker må gis de nødvendige forutsetninger for å utføre sine oppdrag. Norge skal være en pålitelig og troverdig alliert i NATO. Denne rolle er svekket under den sittende regjeringen, som lar innenrikspolitiske hensyn veie tyngre enn nasjonal sikkerhet. Vi må ha et sterkt forsvar uavhengig av det kortsiktige militære trusselbildet. Høye ambisjoner på Forsvarets vegne forutsetter økte forsvarsbudsjetter. Høyre tar dette ansvaret. Høyres landsmøte vil ikke akseptere kutt i trenings- og øvelsesaktivitet.. FRAFALL I SKOLEN GIR TAPTE MULIGHETER En fersk undersøkelse viser at én av tre som begynner i videregående opplæring, slutter før skolegangen er gjennomført. Frafallet er størst innenfor de yrkesfaglige studieretningene. Den rødgrønne regjeringen svikter, og tar ikke problemene på alvor. Dette bidrar til at mange unge blir varig stående utenfor arbeidslivet.. ØKT SELVRÅDERETT, MINDRE STATLIG STYRING Høyres landsmøte har tillit til at innbyggerne i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt for et godt liv for seg og sine. Når beslutninger fattes nærmest dem det angår, av dem det angår, vil løsningene tilpasses det enkelte lokalsamfunn og enkeltmennesket på den beste måten.. FJERN ARVEAVGIFTEN Høyres landsmøte krever at arveavgiften gradvis må fjernes. Det må gjøres gjennom økte fribeløp, innføring av betinget avgiftsfritak ved arv av bolig eller fritidsbolig som man selv tar i bruk, og rett til avgiftsnedskrivning i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter når driften videreføres.. NORGE TRENGER EN KLIMAVENNLIG OG NYTENKENDE SATSING PÅ SAMFERDSEL Høyres landsmøte mener forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden er en gedigen skuffelse. Forslaget innebærer at nødvendige prosjekter ikke gjennomføres. Dette er dramatisk og betyr tap av arbeidsplasser og utflytting av norske bedrifter. Høyres landsmøte frykter at konsekvensene blir at bilistene må betale enda mer gjennom økt bruk av bompengefinansiering. I tillegg ble det vedtatt nytt prinsipprogram. Les mer om dette og resten av uttalelsene på 2 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 5:2008 5REGIONSPLASKET Den rødgrønne regjeringen skulle lage nytt norgeskart, og så endte det i et mageplask. 6HØYRES LANDSMØTE Høyre har hatt landsmøte og Muligheter var med både foran og bak kulissene for å se hvordan et landsmøte i Høyre blir gjennomført. 12 ÅRSMØTE I SENIOR HØYRE Seniorene møttes i Drammen til landsmøte. Mellom bakkar og berg utmed havet ligger Sogn og Fjordane Høgre; møt både lokale representanter og en fylkesleder med en visjon for hele landet. 13EN BLÅ HVERDAG 4 16 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Stort og smått fra Stortinget siden sist. LEDER Vi må ha et samfunn med maktspredning og mangfold, sier Erna Solberg i sin leder. LES MER OM TEMAET SIDE 6-12 KONFLIKTEN Kan man noen gang se en løsning på konflikten mellom Israel og Palestina? Er det UMULIGE 18DEN noen som ser håp? Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 3

4 KOLOFON: NR. 5:2008 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Magasinet er gitt ut med støtte fra Norad. Redaktør: Astrid Arnslett Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes LEDER ET SAMFUNN MED MANG- FOLD OG MAKTSPREDNING Høyres landsmøte 2008 viste frem Høyre på sitt beste et åpent parti med rom for gode verdidebatter, men også med evne til å fatte konkrete vedtak som angår folk direkte i hverdagen. Bidragsytere Høyres stortingsgruppe: Lars Øy Bidragsytere dette nummeret: Frøy Lode Wiig har skrevet temareportasjen fra landsmøtet. Hun har mastergrad i internasjonal politikk og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Tomas Moss har tatt bildene til temareportasjen, samt forsiden. Han har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget firma, ICU fotografiske tjenester. Rune Aale-Hansen har skrevet reportasjen fra Midtøsten. Han jobber som sekretariatsleder for Høyres programarbeid. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@ hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: Illustrasjonsfoto, forside: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO2-nøytralt produsert. Vi behandlet prinsippprogrammet, som er viktig fordi det sier noe om hva vi mener, men like viktig fordi det sier noe om hvorfor vi mener det. Det angir en retning og en kurs for samfunnet, basert på verdier som alltid har vært grunnleggende for Høyre frihet, sosialt ansvar, mangfold og maktspredning, men også forvalteransvar, tradisjon og kontinuitet. Vårt mål er å skape større rom for enkeltmennesker, familier og frivillighet, gjennom å redusere rommet for politikere og byråkrater til å detaljstyre våre liv. Høyre vil legge til rette for alle dem som ønsker å skape noe nytt, leve sine liv litt annerledes og bidra til at samfunnet utvikler seg over generasjoner. Som Jo Benkow så presist sa det: «Jeg velger Høyre, fordi det er partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes.» For Høyre er mangfold, åpenhet og maktspredning blant demokratiets viktigste grunnpilarer. Nå har vi en regjering som tror politikerne vet bedre enn oss, og som mener private og alternative løsninger innenfor helsetjenester, eldreomsorg, rehabilitering, barnevern og utdanning er en trussel mot velferden. Det fører både til en politikk som gir mindre medbestemmelse og færre valgmuligheter, men også til at de mange fellesskapene utenfor politikken fortrenges til fordel for Regjeringens ene, store Fellesskap. Mer om dette kan du lese i stortingsgruppens bok, Et samfunn med mangfold og maktspredning, som ble lansert i forbindelse med landsmøtet. Vi må føre en politikk som løfter mennesker frem, istedenfor å holde dem tilbake. Derfor er vi opptatt av muligheter for alle. Alt for mange mennesker står i dag utenfor arbeids- og samfunnsliv i Norge. «Mange av dem ønsker og kan bidra, Vi må føre en politikk som løfter mennesker frem, istedenfor å holde dem tilbake. FOTO: CF-WESENBERG men mangler kompetansen som skal til for å greie seg i møte med omstilling og introduksjon av ny teknologi på arbeidsplassen. Samtidig vet vi at 35 prosent av elevene i den videregående skolen faller fra eller stryker til eksamen. Det er ikke et godt utgangspunkt. På landsmøtet brukte jeg deler av talen min til å snakke om dette problemet, og hva vi kan gjøre med det. Jeg mener vi må legge til rette for et kunnskapssamfunn som strekker seg fra barnehagen til doktorgraden. Det betyr å forsterke Kunnskapsløftet, sørge for mindre bråk og mer ro i timene, stille høyere krav og gi elevene bedre oppfølging. Men like viktig er det å gi elever som tar yrkesfag, en mindre teoritung hverdag. Samtidig som vi må gjøre mer for å forhindre at unge mennesker faller ut av skolen, er det avgjørende å gjøre mer for dem av oss som faller ut av arbeidslivet. Lesesenteret i Stavanger har, på oppdrag fra Høyre, utarbeidet en rapport som viser at voksne nordmenn har svært dårlige leseog skriveferdigheter, men også at så mange som av oss leser langt dårligere enn vi burde. Over 40 prosent av uførepensjonistene har de svakeste lese- og skriveferdighetene. I et kunnskapssamfunn der kravene øker, er det foruroligende at kompetansen synker. Vi må snu trenden og gjennomføre konkrete tiltak hvis vi skal greie å skape et samfunn med muligheter, ikke bare for noen, men for alle! Erna Solberg LEDER I HØYRE 4 / MULIGHETER / 5-08 / Høyremagasinet

5 KRONIKK DET STORE MAGEPLASKET ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG FOTO: ANNE LIV EKVOLL. NRK AV BENT HØIE Arbeidet med forvaltningsreformen, der målet var å etablere store, sterke regioner, havarerte. Selv om Regjeringen ville ha fått flertall, har den ikke ønsket å gjennomføre dette. Sånn sett bør de i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som har sørget for at regionsreformen ikke ble en reform, men en navneendring på dagens fylkeskommuner, takkes. Vi kunne risikert at Regjeringen, ved å følge sine programerklæringer, både svekket folkestyret i kommunene og den nasjonale styringen på områder som bør styres. Så det er grunn til å være fornøyd med at fornuften seiret på enkeltområder gjennom motstand mot endringer internt i regjeringspartiene. Til gjengjeld beklager jeg at fornuften som helhet gikk tapt i Soria-Moria-erklæringen. Fremfor å være vitne til et gedigent mageplask kunne vi nå ha vedtatt en demokratireform som styrket det lokale selvstyre. Det er umulig når regjeringspartiene har konkludert med at tre folkevalgte nivåer er svaret på et spørsmål som aldri er stilt. Stortingsmeldingen som ble fremlagt i 2006, og det nylig utsendte utkastet til ny forvaltningsreform, viser ikke et behov for reform, og den peker ikke på oppgaver som krever nye løsninger. Men Regjeringens utgangspunkt er også at vi skal ha tre forvaltningsnivåer, og at vi deretter får forsøke å fylle dem med det vi kan enes om, og det er ikke mye, ei heller i Regjeringen. Ingen av oppgavene som Regjeringen foreslår overført fra stat til fylkeskommune, krever endringer i dagens fylkesinndeling. Modellen som Regjeringen lufter rundt ansvarsfordelingen mellom fylkesmennene og fylkeskommunene innenfor areal, landbruk og miljø, innebærer heller ingen styrking av det lokale selvstyret. Tvert imot vil mange oppleve dette stikk motsatt fordi både fylkeskommunen og Fylkesmannen nå vil kunne overprøve lokale vedtak. Dersom fylkeskommunene får utvidet myndighet innenfor areal, landbruk og miljø, mener Høyre dette må skje på bekostning av staten, ikke i tillegg til staten og på bekostning av kommunene. En maktoverføring vil måtte innebære at Regjeringen må redusere de nasjonale føringene for disse områdene og akseptere at det føres ulik politikk i ulike deler av landet. Det gjør den ikke. Det er ikke grunnlag for tre forvaltningsnivåer. Høyre mener det riktige ville være å gjennomføre en reform for å styrke det lokale selvstyret ved å ta utgangspunkt i kommunene og avvikle fylkeskommunene. Kommunene har de siste årene etablert regionale samarbeid innenfor naturlige arbeids-, fritids- og boregioner. Slike samarbeidsorganer vil være naturlige utgangspunkt for hvordan kommunene skulle kunne overta oppgaver, innenfor eksempelvis videregående opplæring, kultur og samferdsel, altså et utgangspunkt for å forsterke det lokale selvstyret. Dessverre er det ikke flertall for dette. Men diskusjonen om fylkeskommunenes fremtid og oppgavedelingen mellom stat og kommune er ikke over. Før oppgaveendringene skal gjennomføres, kan det være et stortingsflertall som er uenig i disse oppgavejusteringene. Utgangspunktet for debatten burde ikke være hvordan vi fordeler oppgaver slik at forvaltningsnivået kan bestå, men hvilke forvaltningsnivå kan utføre oppgavene på en måte som sikrer innbyggerne et best mulig tilbud. Høyres lokalpolitikere forteller om hvordan rødgrønne politikere fremmer innsigelser mot kommunale planer og detaljstyrer politisk småplukk, og Høyres lokalpolitikere jobber hardt for å gjøre det beste ut av situasjonen. I motsetning til de rødgrønne har Høyre tillit til at kommunene klarer å fatte gode vedtak, basert på de variasjonene som er mellom kommunene. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 5

6 TEMA: LANDSMØTE APRIL / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss Mer personlig valgfrihet, mindre statlig styring, bedre veier og muligheter for alle i kunnskapssamfunnet var kjente og kjære gjennomgangstema på Høyres landsmøte. Nytt prinsipprogram ble vedtatt, ny partiledelse ønsket velkommen og en nestleder ble trampeklappet av. Jeg blir overveldet over all hyllest og alle gode ønsker, sa tidligere nestleder Per-Kristian Foss. KLASSISK 6 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet

7 HØYRE Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 7

8 TEMA: LANDSMØTE APRIL / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss ERNA SOLBERG mottar stående appalus etter sin tale. POLITIKK med stil og varme I blåbelyst storsal på SAS-hotellet i Oslo sitter mer enn 400 delegater. Blant dem er Henrik Asheim, som stiller til valg som ny leder i Unge Høyre til sommeren. Asheim går en travel helg i møte: Han er medlem i resolusjonskomiteen, som fi kk inn over 50 resolusjonsforslag i forkant av landsmøtet, og skal lede ett av fi re lunsjseminarer på lørdag. Asheim har vært Unge Høyre-medlem i en årrekke, og ble valgt inn i kommunestyret i Bærum i fjor høst. Overgangen fra høytflygende «Ansvarlighet er stilig, ansvarlighet er schpaa.» TORBJØRN RØE ISAKSEN ideologiske prinsippdiskusjoner til praktisk politikk var brå. Det ble tydelig at politikk er mer enn Edmund Burke-sitater; det handler om hva vi kan gjøre for de aller svakeste. I helgen ser jeg frem til et politisk verksted hvor vi blir tydelige på hva som er Høyre-politikk, sier Asheim. Landsmøte er i gang. Med sang og felespill fra Valkyrien Allstars og bildekavalkade fra solfylte Høyre-kommuner. Så kommer partilederens landsmøtetale. Venner, vi vant valget! innleder hun. Vi vant i så mange små kommuner at selv jeg begynte å bli skeptisk til kommunesammenslåinger. Landsmøte skal vedta et nytt prinsipprogram, tuftet på konservative verdier: Høyre har en viktig rolle i å skape større rom for folk og familier ved å skape mindre rom for styringsivrige politikere, sier partilederen. Høyre lærte av stortingsvalget Partiet skal snakke mindre om penger, og mer om mennesker: Regjeringen er mer opptatt av at alle skal ha det likt, enn at alle skal ha det godt. 8 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet

9 ERLING LAE er nettopp valgt inn som ny nestleder i Høyre. HENRIK ASHEIM følger konsentrert med på det som skjer fra talerstolen. Talen faller i god jord Dette var klassisk Høyre! utbrøt en entusiastisk Torbjørn Røe Isaksen. I kulissene puster taleskriver Nikolai Astrup, nestleder i Oslo Høyre og rådgiver i stortingsgruppen, lettet ut. Siden før påske har han jobbet med talen, som til slutt ble nesten en time lang. Dagen etter får Astrup velfortjent medielønn for strevet. Bergens Tidendes kommentator, Frank Rossavik, mener partilederens tale var «et uvanlig gjennomtenkt og velformulert stykke politisk prosa». Astrup karakteriseres som landets beste taleskriver. Rødgrønn tillitskrise Erling Lae velges som ny nestleder i partiet. Han mener veien aldri har vært mer åpen for et regjeringsskifte enn nå. Den rødgrønne regjeringen har ikke gjort seg fortjent til velgernes tillit. I fi lmen Oljeberget er Jens Stoltenberg omringet av rådgivere som sier: «Du må fremstå som ærlig.» Men hva med å bare være ærlig? undrer Lae. Høyres avtroppende nestleder, Per-Kristian Foss, er opptatt av at landsmøtet er et første steg mot stortingsvalgseier. Neste steg er å vedta et partiprogram. Da er det viktig at summen av løfter er realistisk. Den rødgrønne regjeringens største problem i tiden mot valget vil bli løftebrudd, løftebrudd, løftebrudd. Høyre må ikke bli en del av det selskapet. Vi må utarbeide et realistisk program med godt avveide skattelettelser, mente Per-Kristian Foss. I løpet av helgen vedtas prinsipprogrammet, resolusjon om samferdsel og uttalelser om forsvar, frafall i skolen, arveavgift og økt lokalt selvstyre. Den nye partiledelsen velges ved akklamasjon. «Gårsdagens valgløfter er dagens skatter.» MICHAEL TETZSCHNER Nyvalgt 1. nestleder Jan Tore Sanner mener landsmøtet viser at partiet har reist seg. Vi er klare for den lange valgkampen. Organisasjonen er sterkere og mer åpen enn på lenge. Politikken vår er fornyet og profi len vår er tydelig. Landsmøtet har forpliktet seg til et løft for vei og jernbane og tydeliggjort målsettingen om økt lokalt selvstyre. Dagen etter landsmøtet ringer vi Per-Kristian Foss for å stille det klassiske sportsspørsmålet: Hva føler du nå? Hvordan er det å ikke lenger være nestleder i Høyre? Det føles omtrent som før. Jeg var i NRK-studio klokken halv åtte i morges, sammen med Erling Lae. Mer gullmunnede morgenstunder er i emning. Vi har hatt møter i arbeidsutvalget hver fredag morgen klokken åtte. Nå skal jeg sove litt lenger om morgenen og ha litt færre møter. Det blir godt.! CUBANSK MEDIEHÅNDTERING Høyre inviterte to representanter fra den eksilcubanske opposisjonsbevegelsen, The Cuban Democratic Directorate (CDD), til å delta på et seminar om menneskerettigheter under landsmøtet. Det likte den cubanske ambassaden i Norge særdeles dårlig. Ambassaden sendte ut en pressemelding med overskriften Cubanske forrædere i Oslo, hvor de anklaget CDD for å stå i ledtog med amerikanerne og arbeide for at Cuba skal bli amerikansk koloni. CDDs leder Orlando Gutierrez er, ifølge den cubanske ambassades pressemelding, «en velkjent terrorist, og tidligere CIA-agent som i flere år var medlem av terroristorganisasjonen ABDALA eller Den cubanske frihetsfront». Ambassaden mente videre at det «ikke er første gangen Høyre og CDD samarbeider om tiltak mot Cuba», og viste til at representanter fra Høyre deltok på en CDD-konferanse i Miami tidligere i år. John Suarez, en av de cubanske deltakerne på menneskerettighetsseminaret, fortalte om politiske fanger i cubanske fengsler og takket landsmøtet for at det satte Cubas politiske situasjon på dagsordenen. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 9

10 TEMA: LANDSMØTE APRIL / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss HENRIK ASHEIM ledet debattantene igjennom en spennende debatt om ruspolitikk. MISLYKKET RUSPOLITIKK Norsk narkotikapolitikk er totalt mislykket, mener tegneserieforfatter Christopher Nielsen. Hans bror, rockemusikeren Joachim «Jokke» Nielsen, er en av de 2316 som har dødd av overdose i Norge de siste ti årene. «Trenger vi en ny ruspolitikk?» var tittelen på lunsjseminaret som Unge Høyre inviterte til på landsmøtet. Rusomsorg er et område hvor Unge Høyre ofte står mot moderpartiet. Rusomsorg debatteres lite. Det ønsker vi å gjøre noe med. Samtidig er det viktig for oss at en debatt om ruspolitikk blir noe mer enn for eller mot sprøyterom, sa ordstyrer i debatten Henrik Asheim, nestleder i Unge Høyres Landsforbund. Christpher Nielsen påpekte at 2316 mennesker er døde av overdose i Norge det siste tiåret. «Tiden er inne for å love mindre, men holde mer. Politikk er noe annet enn eventyrfortelling fra Soria Moria.» ERLING LAE Samfunnet behandler narkomane som en pariakaste. Forbud hjelper ikke. Narkotikaen er kommet for å bli. Jeg mener utdeling av heroin bør inn i kontrollerte former, sa Nielsen. Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, mener alle typer rusmidler bør legaliseres. Alt bør være legalt, men vi trenger restriksjoner i bruken, sa Knutsen. Han mener at dersom flere får legeordinert heroin, vil det redusere kriminalitet og prostitusjon. Nei til legalisering Stortingsrepresentant for Høyre og mangeårig sosialpolitiker Bent Høie deltok også i panelet. Han var enig i at dagens narkotikapolitikk er mislykket, men tror ikke legalisering er veien å gå. Enhver liberalisering vil føre til at flere blir brukere, sa Høie. Han vil i stedet trappe opp behandlingsapparatet, og mener dagens regjering nedprioriterer behandling av rusmisbrukere. Nå kuttes 70 behandlingsplasser i Helse Sør-området. Det forsvares med at pasientene skal få et spesialisert tilbud på kortere tid. Men i rusmiddelomsorg er det gjerne snakk om langsiktig behandling, sa Høie. Han ønsker heller ikke å tilby flere metadon og annen legemiddelassistert behandling. Det er kynisk av samfunnet å tilby billige legemidler fordi man ikke er villig til å gi penger til behandlingsplasser, mente Høie. 10 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet

11 Politisk russetid Ikke alle russ er bøller, fastslår Kristina Eikebråten, rødruss fra Ski, Unge Høyre-medlem og førstereis på Høyres landsmøte. Fredag kveld var delegatdebutanten på årets første russetreff på Tryvann, lørdag morgen sto hun i russedress på talerstolen foran 400 landsmøtedelegater og talte kjønnskvotering midt imot. Jeg var vettskremt, innrømmer hun. Og mer sceneskrekk skulle det bli utover formiddagen. Talen til landsmøtet var oppvarming før Kristina, fremdeles i rød dress, føk videre til audition for teaterstudiet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Et enstemmig landsmøte sa nei til radikal kjønnskvotering. «Vi er vakre, smarte og vi er dyktige, og vi trenger ikke kjønnskvotering for å komme oss opp i systemet.» KRISTINA EIKEBRÅTEN Utelukker ingen regjeringskamerater Høyre vingler ikke! Høyre viker ikke! En stemme til Høyre er en stemme for borgerlig politikk, borgerlig flertall, borgerlig regjering! sa Erna Solberg i sin landsmøtetale og etterlot ingen tvil om at veien til en ny regjering går gjennom Høyre. Det alle journalistene ville vite før, under og etter landsmøtet, var hvem som skal samarbeide med hvem etter stortingsvalget. Jeg kan ikke garantere at de andre ikke-sosialistiske partiene vil samarbeide med hverandre om et regjeringsalternativ. Men om ingen vil samarbeide med hverandre, så har de til felles at alle vil samarbeide med Høyre, sa partilederen. Hun nektet konsekvent å svare på om Høyre vil velge sentrumspartiene eller Fremskrittspartiet som samarbeidspartner, og understrekte behovet for å holde alle dører åpne. Jeg blir litt matt av politikere som mener at andre partiers velgere er mindre verdt, selv når de er langt flere enn man selv noen gang vil få. Det er i overkant frimodig å drømme om å kjøre ministerbil basert på velgere fra andre partier som man ikke engang vil forhandle med etter et valg, sa Oslo Høyres leder Michael Tetzschner. På pressekonferansen etter landsmøtetalen ga partileder Solberg et tydelig signal om Høyres tålegrenser i de forhandlinger som måtte komme etter stortingsvalget. Alt jeg skriver under på, gjennomfører jeg. Alle forlik Høyre har underskrevet, skal vi gjennomføre. FOR AT Solberg skal kunne øve seg på jobben som statsminister, overrakte Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen henne tre kosebamser: Dagfinn, Siv og Lars. Bamsene Dagfinn og Siv var nusselige og små, mens bamsen Lars var tre ganger så stor. Bamsenes størrelse er rangert etter partiledernes ego, forklarte Isaksen. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 11

12 SENIOR HØYRES LANDSMØTE SENIORLANDSMØTET 2008 Senior Høyres Landsforbund er landets eneste politiske pensjonistorganisasjon. Ja, Høyre er faktisk det eneste partiet i landet med en egen seniororganisasjon med ca medlemmer! LEDERTRIO I SENIOR HØYRE Leder Michael Birkeland flankert av 1. nestleder Turid W. Iversen og nyvalgt 2. nestleder Inger Sjong. FORNØYDE DELTAKERE på Senior-landsmøtet. Høyres seniorgarde var samlet til landsmøte i Drammen 28. og 29. mars. I byen ble det flagget til ære for møtet og byens ordfører, Tore Opdal Hansen, ønsket hjertelig velkommen. Forbundets æresmedlem Ørnulf Dæhli og hans Turid deltok som gjester sammen med Moderata Seniorers leder Inger Koch. avholde landsmøte hvert annet år, altså i valgår. Landsmøtet 2009 vil fi nne sted i Stavanger. Skattelette ikke bare for kvinnenettverket Etter heftig debatt vedtok landsmøtet to resolusjoner. Senior Høyre ønsker økt innsats når det gjelder kunnskap og forskning, og man ønsker et sterkt og tidsmessig godt forsvar. I tillegg vedtok landsmøtet å gi Politisk Utvalg mandat til å sluttføre en tredje resolusjon om hovedutfordringene i eldreomsorgen. Innbakt i denne resolusjonen ligger forslag om at eldre som ønsker å bo hjemme, og som etter faglig vurdering ikke er i stand til å ivareta vanlige huslige oppgaver, skal få anledning til å kjøpe hjemmetjenester skattefritt, eksempelvis inntil kroner per år. Landsmøtet valgte ny 2. nestleder, som ble Inger Sjong, Bergen. I tillegg ble tidligere fylkesordfører i Akershus Tore Haugen innvalgt i landsstyret sammen med Randi Spurkeland, Kristiansund. Tøffe lovendringer På dagsordenen sto foruten politiske debatter også lovendringsforslag. På lørdag 29. mars ble det fattet noen historiske vedtak: Alle medlemmer i Senior Høyre er automatisk også medlemmer i Høyre. Senior Høyres lokalforeninger skal følge Høyres minstekontingent for pensjonistmedlemmer. Sist, men ikke minst, landsmøtet vedtok å «I denne resolusjonen ligger forslag om at eldre som ønsker å bo hjemme, og som etter faglig vurdering ikke er i stand til å ivareta vanlige huslige oppgaver, skal få anledning til å kjøpe hjemmetjenester skattefritt, eksempelvis inntil kroner per år.» 12 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet

13 EN NY BLÅ HVERDAG Frå vara til VARAORDFØRAR I haust kom Frida Melvær (36) inn som fast medlem av Askvoll kommunestyre for fyrste gong. Få dagar seinare var ho varaordførar. Det er mykje å setje seg inn i, og det er tidkrevjande. Men utruleg utfordrande og spennande å vere varaordførar, seier Frida Melvær. Ho stod på første plass på Askvoll Høgre si liste ved siste val, og gjorde det då klart at sjølv om ho stod først på lista, så var ho ikkje ordførarkandidat. Men varaordførar, det er noko anna. Tidlegare har Frida vore vara i kommunestyret, og har også bakgrunn i Unge Høgre. Frida har eit breitt engasjement og interesse for det meste i botnen for sitt politiske engasjement. Det har alltid vore Høgre for meg. Eg har ein far som har vore aktiv lokalpolitikar for Høgre i heile oppveksten min. Då eg tok til på vidaregåande skule på Sandane, var det heilt naturleg for meg å engasjere meg i Unge Høgre, der eg vart nestleiar, fortel Frida. Frå Sandane gjekk turen til Sogndal og lærarutdanning. Dei åra eg var i Sogndal, var eg ikkje politisk aktiv. Men så flytta eg attende til Bulandet og vart lærar der. Eg kjende eg engasjerte meg i alt som gjekk føre seg, og at eg var svært oppteken av kvardagen til folk her ute, seier Frida. Ho bestemte seg for å ta ei runde med seg sjølv om politisk ståstad. Eg måtte vite at eg kunne stå for politikken sjølv, at synspunkta mine ikkje var nedarva. Eg tok føre meg Høgre sitt prinsipprogram, og var ikkje i tvil om at det er her eg høyrer heime, seier Frida. Trur på utvikling Å bli varaordførar over natta har vore både spennande og utfordrande, men også arbeidskrevjande. Eg har gått over fleire tersklar som for meg har verka store. Eg har gått inn i ei rolle eg ikkje kjende, og eg har sjølvsagt mykje å lære. Der synst FRIDA MELVÆR er fødd og oppvaksen på ei øy i Bulandet. eg Ap-ordføraren vår har vore flink. Ho har late meg bli kjent med rolla, og vore ein mentor i å lære meg systemet. Eg har vore veldig klar på å skilje mellom rollefordeling og politikk, seier Frida. Når det gjeld politisk gjennomslag for sakene sine, er ho ikkje alltid like godt nøgd med Ap-styret i kommunen. Eg får ofte gjennomslag, men ikkje kreditten. Eg har ved fleire høve følt at Ap har snappa argumenta og sakene våre. Det lærer meg ein del, mellom anna om å vere tydelegare og å bli dyktigare til å markere at dette er Høgre sine saker, seier Frida. Askvoll kommune har vore gjennom ein vanskeleg budsjettprosess der dei har kutta nær ti prosent i driftsbudsjettet. Eg har likevel ei uutsletteleg tru på kommunen, sjølv om eg av og til blir oppgitt over dei stadige pålegga frå staten, utan at overføringane står i stil med krava. Askvoll har ein geografi som gir oss særlege utfordringar, utan at det vert teke omsyn til. Vi nærmar oss ei smertegrense økonomisk, og eg trur det vil vere vesentleg for kommunen si framtid at det kjem eit statleg engasjement. Her tenkjer eg særleg på utvikling av Lutelandet og på samferdsleutfordringane kommunen har, seier Frida.! FAKTA ASKVOLL KOMMUNE INNBYGGJARAR: 3086 LIGG i Sogn og Fjordane, mellom Førdefjorden og Dalsfjorden NABOKOMMUNAR: Førde, Florø, Naustdal, Gaular, Fjaler og Solund AREAL: 322 km 2! ASKVOLL KOMMUNESTYRE MEDLEMMAR: 23 ORDFØRAR: Aud Kari Steinsland (Ap) VARAORDFØRAR: Frida Melvær (Høgre) REPRESENTANTAR: Høgre har 3 representantar i kommunestyret KOMMUNESTYREGRUPPA: Varaordførar Frida Melvær har med seg Onar Osland og Ole Andre Klausen i Askvoll kommunestyre Vegen framover For Frida er vegen framover klar på nokre område. Når det gjeld samferdsle, vil eg kjempe vidare. Vi må få aktivitet på Lutelandet. Vi må få betre ferjeruter, og betre og nye vegar. Og vi har tolmod. Dalsfjordbrua har vi kjempa for i rundt 40 år. Det seier noko om kampviljen og om evna til å ikkje gje opp, seier Frida. Ho fortel om ein kommune med levande bygder, engasjerte menneske, sterke frivillige lag og organisasjonar, som lagar sine eigne operaførestillingar og teater. Når det gjeld den politiske vegen framover, er Frida klar, men ikkje fullt så langsiktig. Eg har eit ønskje om at Høgre skal markere seg sterkt lokalpolitisk. Dette vil vere med på å stake ut vegen vidare. Eg ser at vi har mykje å kjempe for, og mange gode saker her på kysten, seier Frida. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 13

14 EN NY BLÅ HVERDAG HØGRE-TRIO: Einar Målsnes (t.v.) vart ordførar i Balestrand etter valet. Med seg i kommunestyret har han Olafur Erling Erlingsson Nesse (i midten) og Kjetil Nesse (t.h.). Kjetil er onkelen til Olafur. PERLA VED SOGNEFJORDEN: Olafur Erling Erlingsson Nesse er valt inn i kommunestyret sist haust. Dei folkevalde i Balestrand har møta sine i rådhuset, den kvite murbygningen til venstre på bilete. I bakgrunnen ser ein også Kviknes Hotel. Olafur med mange BALLAR I LUFTA Balestrand: Olafur Erling Erlingsson Nesse (18) gjorde eit brakval for Høgre, og suste rett inn til sikker plass i kommunestyret i Balestrand. Dermed auka papirmengda og oppgåvene for den aktive ungdomen. Det er travelt, men interessant, seier den ferske lokalpolitikaren. Høgre auka talet på medlemmer i kommunestyret frå to til fi re etter valet i fjor haust. Partiet sitt gode valresultat gjorde at dei kom i posisjon til å få ordføraren. I samarbeid med KrF og Ap vart Einar Målsnes kommunen sin nye ordførar, etter at Erland Fagermoen (KrF) hadde styrt kommunen i fi re år. Noko av forklaringa på at Høgre gjorde det så godt under valet i Balestrand, var at Olafur Erling Erlingsson Nesse, også kalla Olli, lokka mange ungdomar til valurna. Han vart røysta fram frå 5.-plass på lista til 3.-plass etter å ha sanka mange personlege stemmer. Eg er representant for Høgre i kommunestyret, men også ein representant for ungdomen. Eg brenn for saker som opptek dei unge i bygda, seier Høgre sin yngste kommunestyrerepresentant i Sogn og Fjordane. Det kan også nemnast at onkelen til Olli, Kjetil Nesse, flaksa opp frå ein lågt plassert plass på nominasjonslista og rett inn i kommunestyret. Auka tilflytting Balestrand har av turistar og kunstnarar vorte rekna som perla i Sogne-landskapet. Monarkar, kunstnarar og rikfolk har opp gjennom historia funne seg til rette i bygda, og fleire av dei bygde seg praktfulle villaer i «drakestil». Kviknes Hotel, med sin kjende fasade mot Sognefjorden, vert rekna som juvelen i norsk sveitsarstil. Framleis er innslaget av turistar stort i sommarhalvåret, men folketalet har gått ned dei siste åra. Status i dag er at kommunen har i underkant av 1400 innbyggjarar. I kommunestyret ønskjer eg å jobba for å auka folketalet. Me må leggja til rette for 14 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet

15 vekst og velferd i bygda. For det er ingen tvil om at Balestrand er ein flott plass å bu, seier Nesse. Naboar Han har vore med på tre kommunestyremøte sidan han vart lokalpolitikar. Noko er jo grusomt kjedeleg, men dei sakene som opptek meg, er det veldig interessant å vera med å avgjerda, seier han. Han er fersk i gamet, men treng ikkje ta mange skritta for å få gode råd. Ordføraren er min næraste nabo, og eg går berre over til han dersom eg lurer på noko. Han har vore god å ha no i starten, seier Nesse, som føler at meiningane hans blir høyrde på og at han blir teken på alvor. Kvifor valde du å bli aktiv i Høgre? Dei spurde om eg ville stå på lista til valet. Eg såg gjennom programmet, og dei hadde dei same verdiane som eg tykkjer er viktig. I tillegg ønskjer lokallaget å satsa på ungdomen, seier han. Kva ambisjonar har du i politikken? Eigentleg har eg ikkje sett meg nokon store mål. Men tida får visa om det blir noko meir enn kommunestyret i Balestrand. Travel kar Nesse er ein travel ungdom. Han er i kommunestyret, vara til utval for oppvekst og omsorg, styremedlem i Unge Høgre i Sogn og Fjordane, styremedlem i Friberg Kino og midtbanekrigar på A-laget i fotball. I tillegg går han i 3. klasse på Sygna vidaregåande skule i heimbygda. Her har han ikkje valt den lettaste vegen til artium. Kjemi, matematikk og fysikk står på timeplanen for russen. Det blir nesten i meste laget av og til, men det er kjekt alt eg driv med, og då går det greitt, smiler 18-åringen, som er nummer to i ein syskenflokk på fem. Dei mange namna han ber rundt på, skuldast at mora kjem frå Island. Han har staka ut kursen vidare etter vidaregåande. Planen er å reisa til Bergen frå hausten av. Eg ønskjer å ta marknadsføring på BI. Sidan er målet å starta mi eiga verksemd, kanskje i heimbygda, seier han. Det å starta si eiga verksemd i familien Nesse ligg i genane. Bestefaren bygde opp industrieventyret på Nessane, der faren i dag er dagleg leiar for Nesseplast. Mora har også si eiga verksemd og sel alt frå pizzaomnar til fritidsklede. Frå organisasjonsbygging til UTVIKLING Fylkesleiar Bjørn Lødemel gler seg over den rivande utviklinga i heimfylket. Sogn og Fjordane Høgre stilte «reine» Høgre-lister i alle 26 kommunane og kom inn alle stader. Vi har bygd i breidda og har lagt grunnlaget for vidare satsing. Det er flott at Muligheter no set fokus på våre unge lokalpolitikarar i Balestrand og Askvoll, seier han. Bjørn Lødemel er ordførar i Hornindal kommune i Nordfjord i 4. valperiode. Han gler seg over det gode valresultatet i kommunene og fylkestinget, og alle dei nye Høgre-politikarane som skal prege den politiske utviklinga i fylket. Dei siste åra har fylkeslaget hatt sterkt fokus på å bygge opp organisasjonen og få på plass partilister og hjelpe lokallaga. Fylkessekretær Ingvar Torsvik Myrvollen har hatt ei sentral rolle i dette arbeidet. Vi går no over i neste fase frå organisasjonsbygging til organisasjonsutvikling. I månadene framover vil fylkeslaget samarbeide med lokallaga om rekruttering og skulering. Vi har og ambisiøse målsettingar om å oppsøke det lokale næringslivet og viktige kulturarrangement rundt i fylket. Dei erfaringane Sogn og Fjordane haustar, både med organisasjonsbygging og -utvikling, vil vi gjerne dele med andre lokal- og fylkeslag i Norge. Dette er ein av grunnane til at Bjørn Lødemel har fått ansvaret for organisasjonsprosjektet «Høgre i heile Norge». Saman med ei referansegruppe med Jorhill Andreassen frå Senja i Troms, Hilde Hamarsland frå Gjesdal i Rogaland og Kent Bakke frå Trysil i Hedmark skal det settast fokus på ulike utfordringar med å bygge og drive ein politisk organisasjon. Det langsiktige målet med prosjektet er å få aktivitet i alle kommuner og lokallag, og Høgre-lister i alle kommuner ved neste kommuneval. Prosjektet har tre viktige delmål: BJØRN LØDEMEL, prosjektleiar og fylkesleiar Sogn og Fjordane Høgre, mob.tlf e-post: lodemel@online.no Hente inn og synleggjere gode døme på vellukka organisasjonsbygging. Lage ei handbok som skal gje ei enkel innføring i organisasjonsbygging/-utvikling. Prosjektet skal motivere lokallaga og fylkesorganisasjonane til å arbeide aktivt og målretta med organisasjonsbygging. «Høgre i heile Norge» blir kun en suksess om ALLE har fokus på organisasjonsbygging og - utvikling samstundes! Det betyr at alle ledd tek tak i eigen organisasjon og også hjelper kvarandre/andre foreningar. Dette er eit felles løft der vi deler «best practice» i familien Høgre. For å kunne drive god samla høgrepolitikk, MÅ vi ha ein sterk organisasjon. Dette gjev tryggheit og rom for alle til å seie kva ein meiner og delta proaktivt på dei forskjellige arenaene. Prosjektet skal vare i heile 2008, og det skal vere med på å mobilisere heile partiet til ei felles satsing på å bygge ein stor og slagkraftig organisasjon fram mot dei komande val. Prosjektgruppa ønsker derfor tilbakemelding på kva slag tema ein ønsker i ei slik handbok, og gode råd om organisasjonsbygging i vidaste forstand. Ta kontakt. Saman blir vi sterke! Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 15

16 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk Vekst i havbruksnæringen Havbruksnæringen er en viktig næring for landet og en betydelig distriktsnæring. Eksporten fra havbruk står i dag for mer enn halvparten av sjømateksporten. Det er viktig at næringen får gode forutsetninger for videre lønnsomhet og vekst. Gjennom en naturlig utvikling kan næringen forbli en av bærebjelkene for verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Elisabeth Aspaker og Bent Høie mener det bør utredes en avvikling av konsesjonssystemet. Havbruksnæringen er konkurranseutsatt, kapitalintensiv og trenger forutsigbarhet. Mange har finansiering basert på pant i konsesjoner. Høyre-representantene mener også at det i en utredning bør gjøres rede for betydningen en endring kan få for aktører som allerede har konsesjoner, muligheten for nyetableringer, verdiskapingen i næringen som helhet, handelspolitiske problemstillinger, samt hvordan hensynet til miljøet ivaretas gjennom en ordning med forhåndstillatelser. Mer kraft fra vannkraftverkene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere anslått potensialet for opprustnings- og utvidelsesprosjekter til å være i størrelsesorden 12 TWh. Dette er prosjekter som er vurdert som gjennomførbare både teknisk og økonomisk. Øyvind Halleraker, Ivar Kristiansen og Jan Tore Sanner foreslår derfor at det skal utarbeides en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres innen utgangen av Slike prosjekter vil bidra til økt produksjon av grønn, fornybar energi med minimale inngrep i naturen. Mer forskning i bedriftene med SkatteFUNN SkatteFUNN-ordningen som ble etablert av sentrum-/høyre-regjeringen, har vært en stor suksess. SSBs evaluering viser blant annet at for hver krone som gis under SkatteFUNN, øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden SkatteFUNN har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FOU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten SkatteFUNN. Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Jan Tore Sanner, Svein Flåtten og Gunnar Gundersen har fremmet forslag om å gjøre ordningen enda bedre ved blant annet å la den gjelde alle foretak uansett størrelse. SVINAKTIG FORSLAG HVOR MANGE POLITIMENN OG -KVINNER TRENGER VI? Representantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Gunnar Gundersen og Bent Høie har fremmet forslag om svin. Helt konkret foreslår de å fjerne markedsordningen på svin, med nødvendige overgangsordninger. Slike reguleringer bryter imidlertid med viktige markedsprinsipper om fri tilpasning av produksjon basert på pris og etterspørsel. 16 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Linda C. Hofstad Helleland og André Oktay Dahl har fremmet forslag om en politistudie for å kunne definere og bygge en større politistyrke i kampen mot kriminalitet. Trygghet og fravær av kriminalitet er et viktig samfunnsgode og en forutsetning for god livskvalitet. De senere årene har det blitt et stadig større gap mellom de oppgaver politiet er satt til å løse, de forventninger samfunnet har og de ressurser politi- og lensmannsetaten har til rådighet. Gjennom en politistudie vil man få fakta på bordet og kunne tilpasse størrelsen på politistyrken etter de oppgaver som skal løses.

17 KOMMUNALKONFERANSEN vi kommer, kommer du? Merete Ranum, kommunalråd i Trondheim, gleder seg til kommunalkonferansen til høsten. «Dette blir første gangen på kommunalkonferansen for meg. Jeg gleder meg veldig! Jeg har hørt mye bra om konferansen og om temaene som blir tatt opp der. Det blir også spennende å få muligheten til å tilbringe en helg med mange hyggelige mennesker, både de jeg har møtt før, og nye bekjentskaper.» Kommunalkonferansen arrangeres helgen september i Haugesund. Hans Kristian Hogsnes: «I år har vi et veldig spennende program, og jeg vet at dette er året hvor vi har mulighet til å sette ny deltakerrekord. Interessen har vært veldig stor til nå. Dette er den største muligheten man har gjennom året til å møte likesinnede, men forskjellige mennesker fra hele landet!» Steinar Jansen, arrangementsansvarlig og leder i Haugesund Høyre: «Kommunalkonferansen byr på spennende opplevelser allerede fra fredag 5. september, det gjelder både deltakere og ledsagere. Dette må dere ikke gå glipp av den som bestiller først...» d 8 7) std: a r Program Fredag 5. september Møte i Høyres Sentralstyre Ordførerkonferanse Samling for Høyres yngste lokalpolitikere Samling for Høyres kvinneforum Buss fra Rica Maritim Hotel til Viking-gilde på Avaldsnes Lørdag 6. september Kommunalkonferansen åpnes av lederen i Høyres kommunalutvalg og ordfører i Haugesund, Petter Steen jr., Rogaland Høyres leder Siri Meling. Leder i lokalkomiteen, Haugesund Høyres leder Steinar Jahnsen og kulturelle innslag. Høyres leder Erna Solberg innleder om «Ett år igjen til Regjeringsskifte?» Lunsj Tema 1: Arbeidskraft/Rekruttering/Ny sjanse Pause Tema 2: Kunnskap og kompetanse Pause Delseminarer «Ideologi i lokalpolitikken» Torbjørn Røe Isaksen Avslutning første dag Aperitiff ned påfølgende middag kl på Rica Maritim Hotel Søndag 7. september God morgen og våkn opp med et kulturelt innslag Har vi noe å lære av Conservative Party i Storbritannia? Tema 3: «De gode eksemplene for god Høyre-styring» Kaffepause med matbit Delseminarer Avslutning og oppsummering ved byårdsleder i Oslo, Erling Lae Kommunalkonferansen avsluttes Delseminarer Listen over delseminarer på Kommunalkonferansen i Haugesund er allerede lang. Vi har en lang rekke temaer som vil være spennende for våre lokale politikere som jakter på de gode eksemplene. Enkelte av delseminarene vil gå to ganger. Her er listen over delseminarer så langt: 1. Tilbake til samfunnet Kommunalt ansvar for samordning av barnevern/ungdomsvern/ kriminalomsorg i frihet. 2. Bedre integrering en kommunal mulighet. 3. Ny sjanse praktiske tips fra kommuner som får det til. 4. Slik gjør vi det skolesatsingen i Høyres beste skolekommuner. 5. Maritime muligheter for norske kystkommuner? 6. Fortsatt barnehageutbygging volum og kvalitet? 7. Gode eksempler på konkurranseutsetting i Norge og Sverige 8. Ruspolitikken inn i et nytt Høyre-spor gode eksempler? 9. Er vannforsyning forbeholdt offentlige monopoler? 10. Tar statlig overstyring knekken på lokaldemokratiet Hvordan møter vi «overmakten»? 11. Hva kan vi lære av svenske og britiske lokalpolitikere? 12. Hvordan drive lokalvalgkamp i fire år? Noen internasjonale erfaringer. 13. Kommunenes internasjonale engasjement vennskapsbyer eller nødhjelp? 14. Gir gode reguleringsplaner tryggere lokalsamfunn? 15. Vi trenger bedre veier ikke bare prat! 16. Kommunal økonomi i balanse uten nye skatter og avgifter? Kontakt Kontakt i Høyres Hovedorganisasjon er: Seniorrådgiver Hans Kristian Hogsnes Tlf: (direkte) (mobil) hans-kristian.hogsnes@hoyre.no Påmelding På eller kontakt din fylkessekretær Frist for påmelding: Fredag 27. juni Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 17

18 PALESTINA ISRAEL-KONFLIKTEN / TEKST Rune Aale-Hansen ISRAELSK SOLDAT på grensen mot Vestbredden. ISRAELS FØRSTE kvinnelige rabiner. I DEN LILLE BYEN SDROT samler de på raketter som er skutt over grensen. DEN KALDE FREDEN «Jeg forhandler alltid med terrorister, med mindre jeg klarer å drepe først.» Det var ikke den første setningen jeg hørte, men den gjorde sterkt inntrykk. Organisasjonen «Thanks To Scandinavia» ble opprettet for å minnes innsatsen som ble gjort under andre verdenskrig for å redde jødene i Norge, Sverige og Danmark. Jevnlig arrangerer organisasjonen, sammen med sin amerikanske paraplyorganisasjon, studieturer til Israel. Hensikten er å formidle kunnskap om situasjonen i regionen, og retter seg mot folk i politiske partier, systemer og journalister. Vi var en gruppe på tolv kvinner og menn med ulik alder og nasjonalitet, og vi delte nok en viss skepsis om hvor objektiv en slik reise kunne være. Etter en intens uke i samtaler med jøder, palestinere, embetsmenn, politikere, utenlandske korrespondenter, ungdommer og vanlige arbeidstakere ble det meste av tvilen gjort til skamme. Tilbake til utgangspunktet: Israel er et land litt mindre enn Hedmark fylke med over syv millioner innbyggere og sete for flere verdensreligioner. Egentlig burde man kunne tenke seg at et område i verden hvor flere religioner har en sterk forankring, ville være et sted for forståelse, respekt og fred. Det er som kjent ikke tilfelle. Gjennom århundrer har konfl iktene kommet og gått i dette lille hjørnet i verden. I dag beskriver noen situasjonen som en tilstand av «kald fred». Et land med få vennligsinnede naboer. Formelt i krig med flere av dem, og i direkte krig med terroristorganisasjoner. Et stykke unna ligger Iran, som har som uttalt mål å utslette Israel som nasjon. Kan vi forstå konfl iktene? Israel har 60-årsjubileum som selvstendig nasjon i år. Landets begrunnelse er i Bibelen. Folket har vært forfulgt og massakrert gjennom århundrer pga. sin tro. De km 2 er av de aller fleste, også Norge, anerkjent som jødenes hjem. Riktignok i kontrast til noen jøders tenkning. Messias har fortsatt ikke kommet, og det var han som skulle samle jødene. Fortsatt venter de på ham. Jerusalem er den hellige by som flere kives om å styre. Skal den være jødisk? Palestinsk? Noe helt annet? Er løsningen å gi den samme status som Vatikan-staten en selvstyrt selvstendig enhet? Å komme til enighet om denne byen hevdes å være nøkkelen til løsning for hele området. Selve kjernen, altså gamlebyen Davids by utgjør knapt mer enn én km 2. For en nordboer som for første gang vandrer rundt i byen, er det mye som fascinerer. Historien, menneskene, fargene, luktene. Men kanskje mest av alt størrelsen. Avstandene er overraskende små med tanke på de historiske begivenhetene som har funnet sted. Fra Getsemane gjennom Via Dolorosa til Golgata. Klagemuren og Tempelhøyden. I seg selv normale bygg og størrelser, men den historiske kraften er så mye større. Noen ganger kan konfl iktene fremstå som enkle og løsningene åpenbare. Men det er de ikke. Tidvis anes tilløp til forsoning, men så kommer rakettene. De skytes fra Gaza-stripen. Fra sivile hus, på sivile hus. De skytes på kraftverket i Ashqelon; det eneste som forsyner Gaza med strøm. I Sderot er det større psykiske enn fysiske skader, og Traumesenteret har mer enn nok å gjøre. Altfor mye vil noen si. Stadig flere både barn og voksne lider av angst, aggresjon og lærevansker. Hvorfor fl ytter dere ikke? spør vi. Vi har gjeld på husene våre, og har ikke råd til å kjøpe nye andre steder i Israel det er for dyrt. Dessuten har vi røttene våre her. Hva tror dere om sivilbefolkningen på Gazastripen? spør vi noen sivilister. Jeg vet ikke, men de er nok like fortvilet som oss. På den andre siden, på en knøttliten kyststripe mot Middelhavet, lever over en million mennesker. De er avhengig av forsyninger utenfra. Noen av dem graver tunneler under muren mot Egypt. Det er trangt og vanskelig 18 / MULIGHETER 5-08 / Høyremagasinet

19 PÅ BESØK på skolen Bridge Over The Wadi. arbeid, derfor er små ungdomshender egnet til arbeidet. Det graves i sand, og den er usikker. Noen ganger raser tunnelene over dem som jobber. Dette er også en side av konfl ikten. Barn som omkommer i underjordiske tunneler mellom Gaza-stripen og Egypt. Virkeligheten er kjent av sivile jøder. Vi er flere som er opptatt av å høre hva sivilbefolkningen tenker. Om nuet og om fremtiden. Vi registrerer empati. Finnes det håp? Er skolen Bridge Over The Wadi halmstrået vi skal gripe etter? Skolen som til tross for stor motstand har vært drevet i noen år som tospråklig skole: jødisk og arabisk. Der må alle barn lære seg begge språk, ettersom undervisningen foregår på begge. I tillegg praktiseres både jødiske og arabiske religiøse helligdager. Sagt på en annen måte: Barna fremtiden lever side om side og de leker sammen. Vi kjører langs motorveien. Noen steder der bebyggelsen er tett inntil veien, ser det ut som om man har satt opp støyskjermer. For en som er vant til dette fra Europa, er i alle fall det den første naturlige tanke. Svaret er et helt annet. Det vi ser, er en del av grensen mellom Palestina og Israel. De fleste stedene langs grensen er det kun vanlige nettinggjerder, men innimellom er det satt opp solide murblokker i flere meters høyde. De ble plassert der for å få slutt på at jøder ble beskutt når de kjørte forbi palestinske boligområder. Noen steder plasseres muren et lite stykke inn på palestinsk territorium. Okkupasjon? Grensen mellom Palestina og Israel er for øvrig et kapittel for seg. Den snirkler seg frem og tilbake i kriker og kroker. Palestinerne får ikke lov til å bevege seg på israelsk jord; dermed lages bruer eller tunneler slik at folk skal kunne komme frem over bakketopper og dalbunner. Jødene har også begrenset rett til å bevege seg på palestinsk territorium, så da kjører de store omveier når de må bevege seg mellom byer på forskjellige sider av Palestina. Det er ikke noen «fri bevegelse av personer» her, som vi er vant til i EØS-området. Vil vi noensinne oppleve at konfl iktene opphører i denne delen av verden? Kan vi tro at syv millioner jøder og 2,5 millioner palestinere innerst inne ønsker å slippe uro, krig og terror? Noen sa en gang: «Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håp er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinene, det lever på tross av alt.» Vi kan håpe at det en gang vil bli varm fred. OMRÅDET som utgjør Israel og Palestina, er på størrelse med Vestfold fylke. MUREN som skiller Israel fra Palestina. ARABISK OG JØDISK læres side om side på samme skole. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-08 / 19

20 Returadresse: Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo B-Economique TABULA GR ATULATORIA KÅRE WILLOCH Kristin Clemet og Harald Stanghelle (red.) Den 3. oktober 2008 fyller tidligere statsminister og Høyre- leder Kåre Willoch 80 år. Venner og kolleger ønsker å ære jubilanten, og i den anledning inviteres du til å være med og gratulere Kåre Willoch, ved å tegne deg som gratulant i festskriftets Tabula Gratulatoria. Festskrift til K åre Willochs 80-årsdag Redaksjonen for boken består av Kristin Clemet og Harald Stanghelle. Redaktørene har samlet omkring 20 bidrag som omhandler ulike aspekter ved Willochs virke. Blant bidragsyterne er Kåre Valebrokk, Lars Roar Langslet, Victor Norman, Eva Bratholm, Torbjørn Røe Isaksen, Thorbjørn Jagland, Carl I. Hagen og Valgerd Svarstad Haugland. I tillegg til å være en hyllest til Kåre Willoch er bidragene i boken et ønske om å følge opp og forfølge Kåre Willochs engasjement og kunnskapstørst. Vi håper at bidragene vil vekke allmenn interesse og skape debatt, og derfor er den ikke bare et festskrift, men også en debattbok. Frist for tegning av Tabula Gratulatoria er 15. juni Send inn kupongen eller svar på e-post: tabulagratulatoria@kagge.no. Ja, jeg ønsker å stå oppført i Tabula Gratulatoria og mottar dermed også et eksemplar av boken, kr 399,- Ja, institusjonen jeg har anført, ønsker å stå oppført i Tabula Gratulatoria og mottar dermed to eksemplarer av boken, kr 798,- Ønsker du å bestille flere eksemplarer, oppfør antallet her Vi gjør oppmerksom på at porto kommer i tillegg. NAVN: ADRESSE: E-POSTADRESSE: POSTNUMMER- OG STED: SIGNATUR: Sendes til Kagge Forlag, Stortingsgaten 30, 0161 Oslo. Merk med «Tabula Gratulatoria»