Høringsuttalelse til "KOMMUNEPLAN 2013 / 2026 FORSLAG TIL PLANPROGRAM OG PLANSTRATEGI ØRLAND KOMMUNE"

Transkript

1 Trondheimsfjord pendlerforening Ørland kommune Postboks Brekstad Høringsuttalelse til "KOMMUNEPLAN 2013 / 2026 FORSLAG TIL PLANPROGRAM OG PLANSTRATEGI ØRLAND KOMMUNE" Bakgrunn På bakgrunn av ønske om innspill til "Planstrategi og planprogram Ørland " med høringsfrist , sender Trondheimsfjord pendlerforening en høringsuttalelse. Trondheimsfjord pendlerforening sine medlemmer kommer fra kommunene Ørland, Bjugn, Agdenes, Rissa og Trondheim og er avhengig av hurtigbåt for langpendling. De fleste er i en familiesituasjon der en partner jobber i Trondheim og en jobber i distriktet. Vi jobber for et forbedret pendlertilbud i Trondheimsfjorden. Overordnet betrakting Vi er skuffet over planstrategi og planprogram slik det foreligger nå. Mange viktige tema har stort fokus, men flere tema er tilnærmet fraværende, overfladisk behandlet og inneholder feil og mangler. Dette opplever vi som en klar nedprioritering. Vi vil fokusere på tre områder der vi mener planstrategi og planprogram er for dårlig: Pendling og arbeidsmarked Prioritering og finansiering Transportplan Pendling og arbeidsmarked Rapporten "Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner" viser en betydelig aktivitet av pendling mellom Ørland og Trondheim. Det er nesten like mange som pendler fra Ørland til Trondheim som til Bjugn. Nesten 200 pendlere med familier er i dag avhengig av et felles arbeidsmarked med Trondheim for å kunne bo på Ørland. I tillegg nyter arbeidsgivere i Ørland nytte av et felles arbeidsmarked med Trondheim med over 50 arbeidstagere som jobber i Ørland men som bor i Trondheim. Pendlere er en meget viktig ressurs for Ørland. Det er for oss en provokasjon at kommunen skiver: "En hovedutfordring for å lykkes med befolkningsmålet er å redusere den antatt høye pendlerandelen." Vi har forståelse for at kommunen ønsker å minimere den antatt høye innpendlingen, men denne uttalelsen er en feilslutning fra kommunens side. Ørland kommune bør merke seg at i forhold til Trondheim er det stor grad av utpendling fra Ørland, mens det i forhold til andre kommuner er innpendling til kommunen. Satsing

2 på bedre kommunikasjon til Trondheim betyr således en større grad av bosetning på Ørland enn satsing på kommunikasjon mot andre kommuner. Lokalt initierte utredninger (Rambøl og kommunesammenslåingrapporten) diskuterer behov for pendling først og fremst som et behov for innpendling til Ørland. Basert på intervjuer kan det oppfattes slik at noen vurderer Trondheim nærmest som en konkurrent og ikke en naturlig del av et felles arbeidsmarked. I den grad det er behov for jobb til ektefelle ser det ut til at noen mener at dette kan dekkes av fremtidig avgang av ansatte i kommunene. Vi mener dette er feil. I tillegg blir behov for jobber til lokale oppvoksende generasjoner glatt oversett. Det er lite eller ingen diskusjon om hvilke krav ektefelle til nyansatte på stasjonen vil ha til et arbeidsmarked. Unge høyt utdannede personer som skal ha ny jobb på stasjonen vil i stor grad være sammen med en høyt utdannet ektefelle. Begge vil ha behov for et robust og fleksibelt arbeidsmarked der de kan skifte jobb uten at de nødvendigvis må flytte. Da må de ha tilgang på arbeidsmarkedet i Trondheim for å kunne bosette seg på Ørland. I de rapportene som nå foreligger og i planstrategien er det ikke fokus på type arbeidsplasser en ønsker skal etableres på Ørland, behovet for et stort og robust arbeidsmarked for innbyggerne og hvordan en kan utnytte teknologihovedstaden Trondheim. Kompetansebehov til nye arbeidstagere diskuteres noe, men hva dette innebærer i forhold til utdanning diskuteres derimot ikke. Alle disse faktorene er viktige faktorer i forhold til utvikling av Ørland. I den forbindelse vil vi anbefale følgende lesing: Forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen holdt en tale i Oslo Militære Samfund, 7. januar Der sa hun i forbindelse med kompetanse: Min største bekymring er likevel ikke det som skjer i dag. Det er det som venter oss lenger fram i tid som bør uroe oss. At Forsvaret er konkurransedyktig i arbeidsmarkedet når dagens barn skal velge arbeidsgiver. Hva vet vi så om det fremtidige arbeidsmarkedet annet enn at det blir hardere? Følgende er vesentlige: *Vi vet at den enkelte arbeidstaker vil ha en sterk bevissthet om sin egen verdi. *Vi vet at de mest attraktive organisasjonene vil være de som satser på kompetanse og utvikling av hver enkelt medarbeider. *Vi vet at det for de fleste vil være naturlig å bytte jobb flere ganger. *Vi vet at det er en forventning om at vi må stå lenger i arbeidslivet. *Og vi vet at de fleste familier vil være avhengig av å kunne ha to karrierer samtidig. Utredinger om kampflybase Personellmessige konsekvenser: I Ørland har ca 18 prosent av befolkningen høyere utdanning. Det er noe mer enn i de øvrige distriktskommunene i regionen, men betydelig under landsgjennomsnitt som er 27 prosent. I Trondheim har om lag 36 prosent av befolkningen høyere utdanning. For betydning av langpendling har TØI laget en meget god rapport i forbindelse med intercitytriangelet rundt Oslo (Langpendling innenfor intercitytriangelet). Svært mye av denne rapporten kan direkte overføres til langpendling med båt: Hele 73 prosent har høyskole eller universitetsutdanning (gjelder både kvinner og menn). Den tilsvarende andelen for alle sysselsatte i Oslo og Bærum er ikke mer enn 49 prosent.

3 Langpendlerne har gjennomgående et relativt høyt lønnsnivå, men bare en av tre oppgir bedre lønn som en motivasjon for den lange arbeidsreisen. To av tre er først og fremst motivert av ønske om en interessant og relevant jobb i forhold til sin kompetanse. Nasjonal utredning om kompetansearbeidsplasser NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet : Utdanningsnivået er økende over hele landet. Utvalget vurderer derfor at forholdene ligger godt til rette både for å opprettholde og utvikle eksisterende kompetansearbeidsplasser og for å skape nye kompetansearbeidsplasser over hele landet. Men en viss kritisk masse er nødvendig for at et arbeidsmarked generelt skal virke attraktivt for nyetableringer av arbeidsplasser innenfor kompetanseintensive næringer og for arbeidstakere med høyere utdanning. Utvalget mener derfor det er avgjørende å legge til rette for regionforstørring og utviklingen av robuste arbeidsmarkeder. Arbeidstakere med høyere utdanning pendler i gjennomsnitt lengre enn andre arbeidstakere, selv om denne forskjellen er liten på landsbasis. I byene er det større tendenser til at de med høyere utdanning har lengre arbeidsreiser enn de med lavere utdanning. Igjen kan dette bety at betydningen av godt samsvar mellom egen kompetanse og arbeidsplass er viktigere for høyere utdannede enn for andre arbeidstakere, og at først nevnte tillegger avstandsulempen mindre vekt. Tilgjengeligheten av mange arbeidsplasser innenfor rimelig pendlingsavstand øker attraktiviteten til et område som bosted. En studie av utviklingen i ulike kommuner på Østlandet (Thorsen, 2010) viser at det er en klar sammenheng mellom reisetid fra kommunen til Oslo, og befolkningsvekst i kommunen. Analysen viser også at forskjellene i reisetid alene forklarer omtrent 60 prosent av variasjonen i befolkningsvekst i disse kommunene. Utvalget mener at samferdselsinvesteringer som bidrar til regionforstørring er viktig for å utvikle robuste arbeidsmarkeder som har en større bredde og dybde i jobbtilbudet for høyere utdannede. Utvalget har lagt til grunn at gevinsten for samfunnet blir størst hvis politikken bidrar til å bygge opp under fortrinn snarere enn å kompensere for svakheter. Dette er en av grunnene til at utvalget mener at regionale sentra har en viktig funksjon i å bygge robuste arbeidsmarkeder hvor kompetansearbeidsplasser kan vokse fram. Det synes som at det er avgjørende at regionen har et robust arbeidsmarked som kan fange opp de nyutdannede før de finner seg arbeid i andre regioner. Det er først og fremst studenter som allerede er bosatte i regionen de studerer i, som blir i studieregionen også etter at studiene er ferdige. Blant de som pendler fra Ørland er det mange med høy utdanning og fleksible jobber med mye ansvar. Mange har hatt jobber på Ørland og mange ønsker jobb på Ørland om muligheten skulle oppstå. Hurtigbåten er også meget viktig for de som studerer eller tar etterutdanning. Ved å bli boende på Ørland og studere i Trondheim får en høyt utdannede personer med stor grad av tilknytting til Ørland. En kan gjerne sammenligne med utviklingen i Åmot kommune og Elverum kommune. Elverum kommune har hatt en befolkningsvekst etter at Rena Leir ble etablert som ikke Åmot har hatt. Dette er ikke bare på grunn av sentrumsutvikling, men Elverum har et langt større og mer robust arbeidsmarked enn Åmot. Mellom Elverum og Hamar og til dels Oslo er det gode kommunikasjonsmuligheter blant annet med en rekke avganger med buss. Bare til Hamar pendler det 700 arbeidstakere fra Elverum.

4 Under kapittel "Kreativ og fremtidsrettet næringslivssatsing" står det ikke noe om pendling eller arbeidsmarked. For at næringslivet skal etablere seg på Ørland må de ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Dette gjelder spesielt om en ønsker teknologibedrifter som utnytter den høyteknologiske kampflybasen. Her er en avhengig felles arbeidsmarked med Trondheim. Gjennom at Ørland blir et regionalt senter kan også resten av Fosen dra nytte av den utviklingen som skjer på Ørland. For å få et godt fundament for befolkningsvekst bør det gjøres grundigere utredninger om behovet for arbeidsplasser. Dette gjelder spesielt for personer med høy utdanning dersom Ørland kommune ønsker å utnytte den nye høyteknologiske kampflybasen i til ytterligere befolkningsvekst. Prioritering og finansiering I kapittelet "Kompensasjonsprogram som følge av kampflybaseutviklingen" står det beskrevet hvordan Ørland ønsker å søke økonomisk støtte i forbindelse med etableringen av kampflybasen. I tillegg må det komme frem hvordan Ørland får sin del av ordinære tildelinger. Innen transport har Sør Trøndelag fylkeskommune ansvaret og finansierer drift og utbygging. De siste årene har Ørland fått lite uttelling her. Ørland må sette krav og prioritere tiltak som fremmer utvikling på Ørland. Eksempler på underprioritering de siste årene og de kommende årene er: Hurtigbåt: Hurtigbåt er det eneste kollektive reisemidlet inn mot Trondheim der det ikke har vært en vesentlig satsing på frekvens og pris tilpasset økt pendlerandel. Ferje: Brekstad Valset er den eneste av 16 ferjestrekninger Midt Norge med over 500 PBE som har et betydelig avvik i frekvens i forhold til nasjonale krav. Selv etter nytt ruteopplegg i 2015 vil Brekstad Valset ha 20% færre avganger en nasjonale krav og åpningstiden er kort. Basert på dagens vil antall gjenstående fortsatt være høyt. Flakk Rørvik har hatt en trafikkvekst på ca 10% de siste 10 årene, men en økning på 60% i antall avganger. Brekstad Valset har hatt en trafikkvekst på 60%, men kun en økning på 5% i antall avganger. Veger Sør Trøndelag fylkeskommune har en oversikt over 58 tiltak på fylkesveger. Ingen av disse er på Ørland. Ørland har kun fått mindre midler til asfaltering og gjennom aksjon skoleveg, ikke større bevilgninger de siste årene. Fosenvegene Dette overlapper delvis punktet veger, men illustrerer nedprioritering av Ørland. På Ørland blir det en meget begrenset innvestering gjennom Fosenvegene, om det blir noen i det hele tatt (0 5 millioner). De resterende kommunene på Fosen samt Agdenes kommune har mer enn 100 millioner i innvesteringer. Dette til tross for at Ørland har noen av de mest trafikkerte og smaleste vegene, med mye gang og sykkeltrafikk og flere trafikkfarlige kryss. Det er også investeringsbehov i forbindelse med ferjekaia, men til forskjell fra Flakk Rørvik er dette ikke finansiert. Ørland og Bjugn bør få sin del av de årlige bevilgningene fra fylkeskommunen. I Transportplan for Sør Trøndelag står det som en utfordring: "Kampflyplass på Ørland. Stortingets vedtak om ny kampflybase på Ørland innebærer investeringer i bygg og anlegg på omkring 5 milliarder og på sikt et betydelig antall nye arbeidsplasser på Brekstad. Det vil gi økte behov på alle områder i denne planen." Det står derimot ingen ytterligere presisering av hva dette innebærer. Uten at Ørland og Sør Trøndelag ytterligere spesifiserer og prioriterer, frykter vi at denne potensielle satsingen ikke kommer Ørland og fremtidig utvikling på Ørland til gode. Ørland må dokumentere og prioritere sine behov for å øke tildelinger spesielt innen transportsektoren. Det er en konkurranse om midler mellom regioner der Ørland så langt ikke har kommet positivt ut.

5 Transportplan I planstrategien er det er bukt to begrep om transportplanen: trafikkplan og transportplan. Den riktige betegnelsen er transportplan. I innledende kapitler er transport omtalt i kapittelet: "Skape et attraktivt bosted med bolyst for en økende befolkning" under overskriften: "God infrastruktur og kommunikasjon på Fosen". Igjen tyder dette på en nedprioritering av transport til Trondheim. Betydningen av hurtigbåt til Trondheim er videre sidestilt med behov for hurtigbåt til Hitra/Frøya og Kristiansund. Vi oppfatter dette som en endring i forhold til de politiske vedtatte innspillene Ørland kommune har sendt til Sør Trøndelag sin transportplan Vi har sett at satsingen på nytt anløpssteder på Hitra og økt frekvens hit har direkte og indirekte negativ effekt på pendlertilbudet Ørland Trondheim Gjeldende transportplan for Ørland og Bjugn fra 2011 har flere mangler, blant annet i forhold til prioriteringer og dokumentasjon av behovet. Spesielt er det en for enkel vurdering av behovet til hurtigbåten Brekstad Trondheim og ferje Brekstad Valset. I videre arbeid med transportplanen anbefaler vi å ta utgangpunkt i de politiske vedtatte innspillene fra Ørland til Sør Trøndelag sin transportplan. Det er et behov for å se arealplanlegging og transportplanlegging i sammenheng. Dette gjelder både i forhold til areal og transportplanlegging lokalt på Ørland, men også regionalt. En satsing på det kollektive reisemidlet hurtigbåt vil medføre at Ørland i tillegg til kampflybasen vil ta del i den naturlige veksten som finner sted i eksisterende regionsentre knyttet til Trondheim. Konklusjon Pendling Ørland Trondheim er en forutsetning for en fremtidig utvikling av Ørland med bosetting av personer med høy utdanning. Dette vil øke attraktiviteten til Ørland som bosted og det vil øke tilgang til kompetente personer til nye arbeidsplasser i kommunen. Gjennom å utvikle Ørland til et sterkt regionalt sentrum vil en kunne bidra til vekst også andre steder på Fosen. For å nå ønskede mål om befolkningsvekst må kommunen utrede nærmere behovet for et stort og robust arbeidsmarked, dokumentere behov innenfor transportsektoren og lage en bedre plan for fremtidige transportløsninger internt i kommunen og ikke minst mot Trondheim.