Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 09/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ØKONOMIPLAN Planlagt behandling: Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ungdomsrådet Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for kultur og næring Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen for : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,1 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,2 % årlig i planperioden. Det forutsettes videre at Alta kommune får høyere vekst enn landet både i aldersgruppen 6-15 år og år. 2. Nord-Norge tilskuddet forutsettes prisjustert hvert år i planperioden. 3. Skjønnstilskudd forutsettes videreført på nivå med tildelingen for Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,03 % for Vital, 11,2 % for Statens pensjonskasse, og 16,93 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 5. Kommunestyret ber om at det gjennom 2010 foretas en gjennomgang av organisasjonen for å finne permanent inndekning for forutsetningen om en innsparing på 6 millioner kroner årlig ved vakanser. 6. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med 4 % rente på nye lån fra 2010, og 5 % på nye lån fra Videre forutsettes det 1 % vekst i rentene på eksisterende lån fra 2009 til 2010, og ytterligere 1 % fra 2010 til Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 7. Investeringene i perioden beløper seg til totalt 464,064 mill. kr. Herav utlån og avdrag på lån til videreutlån 185,173 mill. kr. og selvkostinvesteringer 102 millioner kroner. 8. Det er lagt til grunn for planperioden at all momskompensasjon fra investeringer brukes til finansiering av investeringene. 9. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2010 priser forutsettes det at den

2 gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3,1 %. 10. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 12. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2010 priser. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2010 og økonomiplan Driftsbudsjett Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett for 2010 og økonomiplan for perioden Årets budsjettarbeid har vært krevende, til tross for at vi har hatt en nominell vekst som ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen anslår veksten i frie inntekter for Alta kommune til å bli ca 5,6 % fra regnskap 2009 til budsjett Fratrukket deflator på 3,1 % gir det en realvekst på 2,5 %, eller ca 17 mill. Utfordringen for Alta kommune var imidlertid at det gjennom våren 2009 ble meldt om behov og ønsker som gjorde at kommunen til tross for vekst manglet vel 18 millioner når kommunestyret behandlet foreløpige rammer for 2010 med basis i kommuneøkonomiproposisjonen. Årsakene er det gjort nærmere rede for under rådmannens budsjettkommentar, men kort oppsummert vokser befolkningens behov og forventninger til den kommunale tjenesteproduksjon raskere enn veksten i tilgjengelige ressurser. I tillegg til dette er kommunesektoren pålagt å frigjøre seg fra å bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av drift gradvis fra 2010 til Dette skal skje UTEN at staten kompenserer for innstrammingen gjennom økte frie inntekter. I regnskap 2008 brukte Alta kommune 31,5 millioner i momskompensasjon fra investeringer til finansiering av drift. Fra og med budsjett 2010 overfører vi i Alta kommune all momskompensasjon fra investeringer tilbake til investeringsbudsjettet som erstatning for lån. For Alta kommune faller omleggingen vedrørende moms sammen med en nødvendig nedkjøling av investeringsnivået som uansett gir oss betydelig lavere momskompensasjon fra investeringer. Økningen av eiendomsskatten med 20 millioner fra 2008 til 2009 og videre er nødvendig for at ikke nedgangen i inntektene fra momskompensasjon, og omleggingen av bruken av disse inntektene skal føre til kutt i det velferdstilbudet kommunen yter til sine innbyggere. Vi forventer at rentenivået øker i planperioden, og har tatt høyde for ca 1 prosentpoeng økning i 2010, og ytterligere 1 prosentpoeng i Renten ligger likevel fortsatt lavere enn et normalt rentenivå på 5-6 %.

3 Når rådmannen kan legge fram et budsjett hvor en rekke nye tiltak er finansiert, så er forutsetningen om et rentenivå som ligger lavere enn normalt en viktig finansieringskilde. I rådmannens budsjettforslag er alle ordinære driftsutgifter gitt et prisjusteringstillegg på 1,8 % tilsvarende forventet vekst i konsumprisindeksen. Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er som hovedregel justert med deflator (3,1 %) siden disse forutsettes å innbefatte en betydelig grad av lønn. Statsbudsjettet signaliserer en forventet lønnsvelst på 3,5 % fra 2009 til Overhenget, virkningen av at lønnsnivået fra har hel års virkning i 2010, er beregnet til ca 1,5 %. Det er derfor satt av 2 % av lønnsmassen på sektor 109 til dekning av lønnsoppgjøret fra Disse midlene fordeles til sektorene i forhold til faktisk lønnsvekst når oppgjøret er kjent. Foreldrebetalingen i barnehagene fastholdes på samme nivå som tidligere. Det statlige øremerkede barnehagetilskuddet øker med ca 4 %. Det er ikke tilstrekkelig til å dekke opp for at foreldrebetalingen ikke prisjusteres. Rådmannen forutsetter videre at det øremerkede skjønnstilskuddet til barnehagene øker med 3,1 %. Staten har ikke fullfinansiert barnehagereformen, og det ser ikke ut som om de fullfinansierer kostnadsveksten innenfor barnehager fra 2009 til 2010 heller. Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen i SFO ikke økes fra 2009 til Dette gjøres til tross for at kostnadene til drift av SFO øker med lønns og prisstigning, og at statens kompensasjon for å tilby 8 timer gratis leksehjelp i SFO ikke dekker våre faktiske kostnader til å tilby dette. Årsaken til at prisen foreslås uendret, er at den statlige frysingen av foreldrebetaling i barnehagene over tid gjør SFO prisen urimelig høy i forhold til barnehageprisen. Parkeringsavgiften endres ikke, og prisene i eksisterende kommunale svømmebasseng endres ikke. Innenfor selvkostområdene økes avgiften for avløp med 6 % på grunn av økte krav til behandling av avløpsvannet, og avgiften på renovasjon med 5 % på grunn av tilsvarende økning på den prisen kommunen betaler til Vefas. Avgiften for slamtømming økes med 8 % på grunn av økte krav til behandling av slammet. Feieavgiften økes med deflator 3,1 % Tilknytningsavgiftene og årsavgiften for vann økes ikke. Forøvrig økes alle andre avgifter og gebyrer med 3,1 % hvis det ikke er fattet særskilt vedtak om annen justering. Rådmannen har ikke funnet rom for å ta bort forutsetningen om å spare 6 millioner kroner på vakanser hvert år i planperioden. Denne innsparingen er en krevende forutsetning. Det settes av midler til bufferfond hvert år i planperioden, men svært lite de første to årene. Netto driftsresultat vil etter rådmannens budsjettforslag bli slik i planperioden: Mot slutten av økonomiplanperioden vil kommunen gradvis gjenvinne handlingsrommet, forutsatt at det ikke iverksettes nye lånefinansierte investeringer eller nye driftstiltak ut over det som ligger i økonomiplanen. Selv om handlingsrommet blir forbedret, så vil vi ikke nå målsettingen om netto driftsresultat på 3 % i planperioden , men netto driftsresultat vil gradvis forbedres fra Vi mangler vel 24 millioner for å nå netto driftsresultat på 3% i 2010.

4 Økonomiplan hadde en netto avsetning til bufferfond på ca 17,9 mill i planperioden. Økonomiplan har en avsetning på 29,6 millioner. Realisering av disse avsetningene, og realisering av netto driftsresultat som vist ovenfor avhenger av en fortsatt befolkningsvekst i Alta og i landet som veksten fra 2008 til 2009, og at det ikke tas inn andre nye drifts eller investeringstiltak enn de som er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Selv med styrking av bufferfondet i planperioden som forutsatt, har Alta kommune små reserver til å møte eventuell svikt i inntektene, eller kostnadsøkninger som ikke ligger i budsjettet. Sektorene har arbeidet med detaljering av budsjettet for 2010 parallelt med rådmannens arbeid med budsjett og økonomiplan. Rådmannen forutsetter at samtlige sektorer i sin endelige detaljering sørger for å tilpasse aktiviteten til tildelt ramme. Reglene for bokføring og bruk av momskompensasjon fra investeringer blir endret fra 2010 slik at en stigende andel av momskompensasjon fra investeringer pliktes avsatt til investeringsformål. I rådmannens budsjettforslag er dette innarbeidet slik: Når vi avsetter mer enn 100 % av momskompensasjonen, så er det knyttet til at vi i alle år har hatt en del faste investeringsprosjekter som finansieres med driftsmidler. Merk at regnskapsreglene vil bli endret fra 2014 slik at vi fra da av skal bokføre momskompensasjonen fra investeringer direkte i investeringsregnskapet. Dette vil fra 2014 redusere netto driftsresultat med størrelsen på momskompensasjonen. I vedleggsdelen til budsjett og økonomiplan følger en detaljert oversikt over alle tiltak som er tatt med. Rådmannen viser også til den enkelte sektors kommentarer i budsjettet. Følgende større sektorovergripende endringer/forutsetninger er lagt inn i driftsbudsjettet: Det tas høyde for en samlet lønnsvekst på 3,5 % fra 2009 til Overhenget, som er lagt inn i sektorenes rammer er beregnet til 1,5 %, slik at det avsettes 2,0 % til å fordele i forbindelse med lønnsoppgjøret våren ,0 % av ca 765 millioner blir 15,3 mill. Forventet inntekt fra premieavvik pensjon, 29,5 mill er lagt inn som inntekt i sektor 109. Etter eksisterende regler vil kommunen framføre premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad over 15 år. Rådmannen vil påpeke at dagens bokføringsregler påfører kommunen en likviditetsbelastning når årets premie overstiger langsiktig kostnad. Denne belastningen kan ikke lånefinansieres. Hvis vi får flere år hvor den betalbare premien overstiger den langsiktige kostnaden kan det bli nødvendig å bevilge midler til å styrke kommunens likviditetsreserve. Det settes av 2,2 millioner til seniortiltak. Dette er en klar økning i forhold til opprinnelig budsjett 2009, men 1,3 millioner mindre enn det som ble vedtatt i foreløpige rammer 2010 i juni. Det er dermed ikke rom for å trappe opp tiltakene slik som tidligere signalisert. Kommunebudsjettet er saldert med forventet innsparing ved vakanser på 6 millioner kroner årlig. Arbeidsgivers pensjonskostnad er innarbeidet i sektorenes budsjettrammer med et nivå på 18,03 % for Vital, 11,2 % for statens pensjonskasse og 16,93 % for sykepleieordningen i KLP.

5 I tillegg er det ut fra budsjett fra pensjonsleverandørene forutsatt inntektsføring av premieavvik på ca 29,5 millioner. Denne inntekten er budsjettert i sektor 109 reserver. Budsjettet for er satt opp ut fra en forutsetning om at man får avsluttet regnskapet for 2009 i teknisk balanse. Regnskapsrapport for 3. kvartal signaliserer at dette er en krevende forutsetning. Likestillingslovens krav om redegjørelse for likestillingsaktiviteten i virksomheten vil det bli nærmere redegjort for i årsmelding For øvrig viser rådmannen til innstillingen og spesifikasjonene av det enkelte tiltak i det tekniske budsjettvedlegget. Rådmannens forslag til budsjett 2010 og økonomiplan er utarbeidet i faste 2010 priser, og rådmannen forutsetter at staten kompenserer for den reelle lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. Med andre ord: ingen skjulte effektiviseringskrav fra statens side gjennom underregulering av lønns og prisvekst. Investeringsbudsjett Rådmannen har fortsatt arbeidet med å legge investeringsbudsjettet om fra å være et finansieringsbudsjett til å være et forbruksbudsjett. I budsjett 2010 og økonomiplan er dette i hovedsak på plass, men det krever større grad av kontinuerlig oppfølging enn tidligere, og kommunestyret må årlig i november fatte vedtak om omprioritering mellom år for å fange opp at ulike prosjekter har forsert eller forsinket framdrift i forhold til opprinnelig vedtatt plan. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett for viser kun de prosjekter som har bevilgning disse årene. I tillegg til disse vil det også bli arbeidet med å fullføre en del prosjekter som er ferdig finansiert i 2009, men hvor noe arbeid gjenstår. For å gjenvinne handlingsrommet i kommuneøkonomien er kommunens investeringsbudsjett for planperioden lavere enn på mange år. Den medfølgende reduksjonen i kommunens gjeld, og det avdempede presset på å finne finansiering til drift av stadig større arealer vil gjennom planperioden skaffe rom for styrking av netto driftsresultat samtidig som det også er rom for en begrenset vekst i tjenesteproduksjonen. En avdemping av investeringene i kommunens investeringsbudsjett betyr ikke nødvendigvis at de samlede investeringer i Altasamfunnet går ned. Utenom kommunens investeringsbudsjett vil Nordlyskatedralen bli realisert i planperioden. Alta har også mange livskraftige bedrifter som investerer, og som vil fortsette å gjøre dette. I et langsiktig perspektiv ut over de 4 årene må Altasamfunnet investere mer enn et gjennomsnittssamfunn hvis vi skal fortsette å ha en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Men hvis vi skal ha realøkonomisk dekning for å investere mer enn en gjennomsnittskommune, så kan vi ikke samtidig forvente at den løpende kommunale tjenesteproduksjon skal ha både større omfang og høyere kvalitet enn i andre kommuner. For øvrig viser rådmannen til innstillingen, beskrivelsen av det enkelte investeringsprosjekt, og de vedtak kommunestyret allerede har fattet om de fleste av investeringsprosjektene. Budsjett 2010 Rådmannens kommentarer

6 Prosessen med å utarbeide budsjett for 2010 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets tildeling av Foreløpige budsjettrammer Budsjettarbeidet for 2010 baserer seg i stor grad på Kommunestyrets vedtak i sak 48/09 av Kommunestyret vedtok bl.a. følgende: Alle endringer fra 2009 til 2010 i vedtatt økonomiplan innarbeides. I tillegg er alle budsjettendringer som er vedtatt av Kommunestyret, sist i sak 86/09 av og som videreføres i 2010 innarbeidet. Statsbudsjettet for 2010 gir Alta kommune en nominell vekst på 6,1 % noe som utgjør ca 42 mill. Kommunen har en litt høyere vekst enn gjennomsnittet, noe som i hovedsak kommer av endringer i befolkningssammensetningen som gir seg utslag i økt utgiftsutjevning. Isolert sett har Alta kommune vekst i inntektene, men vi har økt budsjettene mer en realveksten gir grunnlag for. Dette medfører at vi fortsatt står i den situasjonen at vi må stramme inn driftsrammene for I forhold til det rådmannen signaliserte i juni 2009 til Kommunestyret (foreløpige budsjettrammer for 2010) har ikke statsbudsjettet bedret situasjonen. Til tross for vekst i frie inntekter er de økonomiske utsiktene for Alta kommune, som for de fleste andre kommuner, fremdeles krevende. Økte behov i de store sektorene er betydelig høyere enn veksten i frie midler. Hovedkilden til kommunens økonomiske ubalanse er nye behov både i Barn og unge, og i Helse og sosial, samt et ønske om å øke innsatsen til vedlikehold av både bygninger og veier. Disse behovene går langt ut over forventet vekst i ressurser til kommunen. Årsaken til at vi den siste tiden likevel kan finansiere ganske mange nye tiltak, er fallet i rentenivået. Men det lave rentenivået vi har i 2009, og kanskje i 2010 kan ikke forventes å vedvare. Mot slutten av planperioden er det derfor sannsynlig at de ca 15 mill i rentebesparelser blir borte, og da har vi en omstillingsutfordring på ca samme nivå. Rådmannen har i samarbeid med sektor- og stabslederne gjennomført en prosess/drøfting i de respektive sektorene/staben hvor det er utarbeidet forslag til innsparingstiltak. Innsparingsbehovet var i utgangspunktet på ca 30 mill. Det er i hovedsak foretatt innstramninger på følgende områder: Stillingsreduksjoner Innstramning seniortiltak Utsettelse av noen kompetansehevingstiltak innen Barn og unge sektoren Avvikling av en midlertidig barnehage Reduksjon i energikostnader Reduksjon vedlikehold bygninger/veier Redusert økning i sosialhjelpsutgiftene Generelle innstramninger i driftsbudsjettene Prosessen førte til innsparinger i størrelsesorden 20 mill. Ut over dette forventer rådmannen at økt fokus på arbeidet med sykefravær vil ha et innsparingspotensial ut over beløp som er signalisert fra sektorene. Kommunens nærværsprosjekt vil være fullt operativt fra årsskifte. I

7 tillegg er det etablert et nært samarbeid med NAV i forhold til oppfølging av langtidssykemeldte. Det er videre en forutsetning i økonomiplanperioden å spare inn 6 mill pr år ved å holde stillinger vakant. Rådmannen har tatt utgangspunkt i inneværende økonomiplan, og innarbeidet de endringer fra 2009 til 2010 som følger av denne. I tillegg er en del av tiltakene (styrkningene) i statsbudsjettet innarbeidet. Andre grunnleggende forutsetninger er: Anslaget for skatt og rammetilskudd er i henhold til forutsetningene fra regjeringen i statsbudsjettet. Anslaget for Alta kommune er en vekst på 6,1% Det er foretatt en beregning av befolkningssammensettingen i økonomiplanperioden sammenlignet med landet, noe som gir Alta kommune økt utgiftsutjevning. Det er lagt inn en forutsetning om en forsiktig vekst i rentenivået i tråd med prognosene til Norges Bank. Nye lån er budsjettert med 4% rente i 2010 og 5% rente i For eksisterende lån er det forutsatt en renteøkning på i gjennomsnitt 1 prosentpoeng fra 2009 til 2010, og ytterligere 1 prosentpoeng opp fra En økning av renten med 1% gir økte renteutgifter på ca 8 mill. All investeringsmoms vil fra 2010 og i økonomiplanperioden bli pløyd tilbake til investeringsbudsjettet som delfinansiering av prosjektene. Bokføring av investeringsmomsen blir ikke endret før i Fram til da bokføres kompensasjon av investeringsmoms som en driftsinntekt som vi selv må se til at avsettes til investeringsformål. I forhold til føringer i statsbudsjettet er det lagt inn 0,55 mill i rammen til Helse og sosial for oppfølging av Samhandlingsreformen, styrking av timetallet i grunnskolen (forsterket innsats) med 1,1 mill og 8 timer gratis SFO med 0,5 mill. Innstramningen i forhold til finansieringen av ressurskrevende brukere er budsjettert opp i forhold til faktiske kostnader for Alta kommune med 1,5 mill. I økonomiplanperioden er det budsjettert med 0,5 mill i årlig driftstilskudd til Aurora kino IKS, 2,5 mill i økt tilskudd til Stiftelsen Betania for kjøp av 49 sykehjemsplasser, 4,0 mill ( 4 mill i nye midler + 1,0 mill fra drift av basseng ved ungdomsskolen og 2,0 mill i rentekompensasjon) til drift av Nordlysbadet Alta KF, og en økning i sosialhjelpsutgiftene med 3,0 mill. Kommunal deflator er lagt inn med 3,1%. Til tross for betydelig vekst i frie inntekter er de økonomiske utsiktene for Alta kommune, som for de fleste andre kommuner, betydelig mer krevende enn på mange år. Hovedårsakene til at Alta kommune nå er kommet i en presset økonomisk situasjon kan oppsummeres av følgende: Høyt lånefinansiert investeringsvolum over flere år. På grunn av den kraftige rentenedgangen på slutten av 2008 og i 2009 har belastningen på renteutgiftene blitt redusert merkbart. Dette er imidlertid en kortsiktig gevinst som vil bli borte i løpet av økonomiplanperioden. Alta kommune må ta høyde for et rentenivå over tid på 5-6%.

8 Driften av Nordlysbadet Alta KF tar en stor del av veksten i de frie inntektene Behovene i de store sektorene har økt betydelig mer en realveksten gir grunnlag for. Kommunen har over tid økt driftsvolumet mer enn veksten i frie inntekter skulle tilsi. Lønns- og pensjonsutgiftene har økt mer enn forutsetningene i de siste statsbudsjettene. Høyt sykefravær over flere år. Som det fremgår av Regnskapsrapport 3/2009 er Alta kommunens økonomiske situasjon bekymringsfull. Vi bruker alle kjente finansieringskilder for å unngå å komme i en underskuddssituasjon. Kommunens fond/buffere er på et minimumsnivå. Gjennom div. budsjettekniske grep klarer vi å komme ut i tilnærmet balanse inneværende år Alta kommune har over flere år hatt realvekst som følge av befolkningsøkning og vekst i de frie inntektene gjennom de årlige statsbudsjettene. Hvorvidt denne utviklingen vil fortsette er det i dag en del usikkerhet forbundet med. Alta er avhengig av fortsatt vekst i folketallet. I våre prognoser er det lagt inn en befolkningsvekst på ca 1,1% årlig. Utviklingen så langt viser at dette er et realistisk mål. Det er imidlertid større usikkerhet forbundet med veksten i de frie inntektene de kommende årene. Det har kommet klare politiske signaler om at veksten i de offentlige utgiftene må avdempes i økonomiplanperioden. Norge som nasjon bruker for mye oljepenger(handlingsregelen) til løpende drift. Norges Bank skriver i sin Pengepolitisk rapport 3/09 følgende: Finanspolitikken er ekspansiv i år, og i følge Nasjonalbudsjettet 2010 legges det opp til en ytterligere, men mindre ekspansiv impuls til økonomien neste år. Fra 2008 til 2009 øker det oljekorrigerte underskuddet med vel 106 milliarder koner. Fra 2009 til 2010 ventes underskuddet å øke med ytterligere 36 milliarder kroner. Av statens anslåtte netto oljeinntekter i 2010 vil 153 milliarder brukes over statsbudsjettet, mens 66 milliarder overføres statens pensjonsfond utland. I våre anslag legger vi til grunn en ekspansiv impuls fra finanspolitikken i 2010 i tråd med Nasjonalbudsjettet. For 2011 og 2012 legger vi beregningsteknisk til grunn at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet videreføres på nivå fra Det Norges Bank sier her er at det ikke kan forventes en økning i statens utgifter (bruk av oljepenger), og at disponible midler vil flate ut fra Dette vil få som konsekvens at det må strammes inn på statens budsjettrammer for bl.a. offentlig virksomhet fra Dette vil også påvirke rammebetingelsene for kommunesektoren. Kommunene kan ikke regne med at økte inntekter vil løse alle de utfordringene vi står overfor: Mange år med sterkere vekst i aktiviteten enn i inntekter herunder på grunn av underfinansiering av barnehagereformen som har gitt en høy gjeldsgrad og meget svak finansiell balanse. Trass i årets tiltakspakke, store vedlikeholdsoppgaver over 130 mrd som er skjøvet ut i tid. Påløpte pensjonskostnader nær 15 mrd som er skjøvet ut i tid. Store utfordringer med å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft.

9 Det er flere ganger advart mot forventningsgapet som skapes av nasjonale politikeres løfter på vegne av kommunesektoren, uten at kommunene tildeles tilstrekkelig med midler til å løse oppgavene. Utviklingen tilsier nå økt fokus på sunn kommuneøkonomi. Kommunene vil selv måtte øke sitt fokus på bedre ressursutnyttelse. Mens staten i større grad må sikre at forventninger og inntekter følges ad, innenfor en langsiktig og forutsigbar ramme. For å oppnå økt handlefrihet de kommende årene foreslår rådmannen et meget forsiktig investeringsnivå i økonomiplanperioden. Dersom kommunestyret vedtar rådmannens investeringsnivå vil vi betale ned ca 90 mill av gjelda i økonomiplanperioden. Dette er videre en forutsetning for å settes oss i stand til å overta et lån på 74 mill fra Kirkelig fellesråd i Samtidig bør det nevnes at i 2010 overtar kommunen store forpliktelser i forbindelse med driften av Nordlysbadet KF. Dette vises ikke i investeringsbudsjettet men i driftsbudsjettet. Det er budsjettert med en styrking av bufferfondet med ca 30 mill i økonomiplanperioden, men denne styrkingen skjer i hovedsak i 2012 og 2013, og forutsetter at skatt og rammetilskudd øker, renten ikke stiger ut over forutsetningene, og at det ikke iverksettes nye tiltak ut over det som er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan. Selv om investeringsnivået er forsiktig er det funnet rom for å opparbeide nye bolig- og industriområder, videre renovering av Bossekop skole, renovering av Komsa skole, ferdigstillelse av Øvre-Alta skole, Enøk tiltak, utbygging av Alta Museum, vedlikeholdsoppgaver og økning av asfalteringspotten fra 1 mill til 2 mill årlig. Nivået på vedlikeholdsbudsjettene for bygninger og annen infrastruktur er i utgangspunktet for knapp. Det er imidlertid i 2009 gjennomført mye ekstraordinært vedlikehold ved bruk av regjeringens tiltakspakke. Kommunen har i løpet av året hatt tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet. Det er ikke avdekket noen graverende mangler gjennom disse tilsynene. Som en generell betraktning kan det med god grunn hevdes at tilstanden på kommunale bygg i Alta i dag er tilfredsstillende. Vi har mange nye bygg med meget god standard. Det må samtidig sies at en del av den eldste bygningsmassen trenger oppgradering. På sikt må kommunens vedlikeholdsbudsjetter økes merkbart. Alta kommune har i dag tilstrekkelig bygningsmessig kapasitet innenfor grunnskolesektoren. Det er fortsatt rom for økning av elevtallet uten at dette vil utløse behov for nybygg. Det er imidlertid svak rekruttering i noen av skolekretsene, som vil føre til strukturelle endringer dersom denne utviklingen fortsetter. Vi har i dag full barnehagedekning, med en viss overkapasitet. Det er tatt høyde for avvikling av en midlertidig barnehage i Barn og ungesektoren vil for de kommende årene ha hovedfokus på kvalitetsutvikling innenfor skole og barnehage. Helse og sosialsektoren er i sluttfasen med utarbeidelse av en boligsosial handlingsplan, samt at det i løpet av 2010 vil bli utarbeidet en helhetlig plan for helse, sosial og omsorgstilbudet i kommunen. I økonomiplanperioden vil det bli behov for å bygge flere omsorgsboliger. Med dagens tilskuddsmidler og husleie vil denne investeringen være tilnærmet selvfinansierende. Hvorvidt denne utbyggingen skal skje i regi av Alta kommune eller boligstiftelsen må vurderes nærmere når det foreligger en endelig dom i momssaken vi fører overfor staten. I tillegg må arbeide med å plassere samt eventuelt tidfeste bygging av nytt sykehjem gjennomføres i Etter rådmannens vurdering vil det bli behov for å bygge et nytt sykehjem/bygge ut et av de

10 eksisterende sykehjemmene i Alta kommune en gang ut i neste økonomiplanperiode. I økonomiplanen er det lagt inn en styrkning av sektorens driftsrammer. Kultur og landbrukssektoren vil første halvdel av 2010 ta i bruk et nytt bibliotek. Investering og drift dekkes innenfor sektorens rammer. Ut over dette er det lagt opp til videreføring av dagens driftsnivå. Økningen i sektorens samlede ramme i planperioden gjelder forventet utvikling i nødvendig tilskudd til Nordlysbadet Alta KF. Høsten 2008 startet prosessen med rullering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by. Dette er store prosesser som legger beslag på betydelige administrative ressurser. Arbeidet har god framdrift, og det er planlagt for godkjenning i Kommunestyret høsten Dette arbeidet vil legge føringer for utviklingen av Alta de kommende årene, og vil medføre store infrastruktur investeringer fra det offentlige og private. Ny reguleringsplan for Alta sentrum vil bli sluttbehandlet på nyåret. Disse planprosessene vil sette kommunen i stand til å ha en planmessig tilnærming til framtidige utfordringer og muligheter. Høsten 2008 ble det gjennomført en rullering av prioriteringer i forhold til Alta Vil samfunnsdelen. Rådmannen foreslår at hovedfokusområdene beholdes for 2010, men at det i forbindelse med virksomhetsplanleggingen for neste år foretas en gjennomgang av tiltaksdelen. Rapportering til politisk nivå i forhold til kommuneplanens handlingsdel og virksomhetsplanene vil skje i et samlet dokument.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&