S T Y R E S A K # 14/14 STYREMØTET DEN VIDEREUTVIKLING AV STUDIET I SKAPENDE KURATORPRAKSIS OPPRETTELSE AV MASTERSTUDIUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S T Y R E S A K # 14/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 VIDEREUTVIKLING AV STUDIET I SKAPENDE KURATORPRAKSIS OPPRETTELSE AV MASTERSTUDIUM"

Transkript

1 S T Y R E S A K # 14/14 STYREMØTET DEN Vedrørende: VIDEREUTVIKLING AV STUDIET I SKAPENDE KURATORPRAKSIS OPPRETTELSE AV MASTERSTUDIUM Forslag til vedtak: Styret fastsetter studieplan for masterprogrammet i kuratorpraksis i tråd med innspill i styremøte Dekan ved Avdeling for kunst får fullmakt til å foreta nødvendige redaksjonelle endringer. Vedlegg: Saksfremlegg Forslag til studieplan Egenevaluering fra koordinator Sissel Lillebostad Utdrag fra kandidatundersøkelsen Refererat fra rundebordssamtale med eksterne interessenter Tidligere styrebehandling: Styresak # 48/14 Budsjettforslag 2016 Styresak # 14/14 i styremøte Bergen, den

2 MASTER I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Innledende samtaler om å bygge ut KHiBs videreutdanning i skapende kuratorpraksis til en masterutdanning fant sted i april Planene er sist reflektert i budsjettforslag for Styret drøftet planene i en egen sak i sitt møte , og fattet da følgende vedtak: Styret tar planene for videreutvikling av Skapende kuratorpraksis til et masterprogram til orientering. Styret forutsetter at det informeres om planene for styrking av studiet. Videre må institusjonen iverksette tiltak som sikrer fagets ledende posisjon. Saken er fulgt opp gjennom en tredelt evalueringsprosess og utforming av forslag til studieplan for et masterprogram i kuratorpraksis. Mastergraden er erfaringsbasert, med et omfang på 90 studiepoeng. Det er en forutsetning at studentene, i tillegg til bachelorutdanning i kunst eller tilstøtende fag, har minst to års relevant arbeidserfaring. Studiet er en toårig deltidsutdanning med opptak av ti studenter hvert annet år. De fagansvarlige for videreutdanningen, høgskolelektor Sissel Lillebostad og professor Jorunn Veiteberg, har deltatt i utviklingsarbeidet sammen med dekan Mari Aarre, rådgiver for etter- og videreutdanning Anne-Len Thoresen og leder for Enhet for kvalitetsutvikling, Kari Bjørgo Johnsen. Evalueringsprosessen som ligger til grunn for forslaget om å opprette et erfaringsbasert masterprogram omfatter: En egenenevaluering skrevet fra de fagansarliges ståsted, om blant annet arbeids- og undervisningsformer, videreutdanningens historie og utvikling i tråd utviklingen i det kuratoriske feltet. Sissel Lillebostads evalueringstekst er vedlagt. En spørreundersøkelse blant kandidater fra videreutdanningen. Utdrag fra undersøkelsen er vedlagt. En rundebordssamtale med sensorer og andre eksterne ressurspersoner. Referat fra rundebordssamtalen er vedlagt. 1

3 Vurdering Masterprogrammet i kuratorpraksis bygger på faglige og pedagogiske grunnprinsipper fra videreutdanningen. De fagansvarlige og kandidatene som har tatt eksamen i skapende kuratorpraksis er samstemte i at den samlingsbaserte formen og muligheten for å studere på deltid er suksessfaktorer som bør videreføres. I valget mellom en treårig deltidsutdanning med et omfang på 120 studiepoeng og en toårig deltidsutdanning med et omfang på 90 studiepoeng, har vi av flere grunner falt ned på en erfaringsbasert mastergrad med krav til minst to års relevant arbeidserfaring. Utdanningen får en gjenkjennbar faglig identitet, samtidig som studiet gir rom for ønsket, utvidet teoretisk fordypning. Tre års studietid og opptak av nye studenter hvert tredje år gir trolig en høyere terskel for deltakelse. Forslaget til studieplan er utformet i tråd med kravene som er fastsatt i NOKUTs studitilsyns-forskrift, som slår fast at plan for studiet skal beskrive innhold og oppbygning arbeids- og undervisningsformer eksamensordninger og andre vurderingsformer Forslag til vedtak: Styret fastsetter studieplan for masterprogrammet i kuratorpraksis i tråd med innspill i styremøte Dekan ved Avdeling for kunst får fullmakt til å foreta nødvendige redaksjonelle endringer ALT/KBJ 2

4 MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB xx.xx.xx 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning som forbereder studentene for å arbeide som selvstendige kuratorer i et sammensatt kunst- og kulturfelt. Studiet retter seg mot kunstnere og personer med bakgrunn fra tilstøtende fag som kunsthistorie, medievitenskap og teatervitenskap. Mastergraden er erfaringsbasert, med et omfang på 90 studiepoeng. Det er en forutsetning at studentene har minst to års relevant arbeidserfaring. Studiet er en toårig deltidsutdanning med opptak hvert annet år. Utdanningen er satt sammen av obligatoriske samlinger der den fellesfaglige samtalen, muntlige presentasjoner og kritisk refleksjon står sentralt. Kjernen i studiet er utviklingen av egen kuratorisk praksis i form av et masterprosjekt. Egen praksis og individuelt prosjektarbeid støttes gjennom individuell veiledning, gruppeveiledning og et gjennomgående kontekstuelt program. Masterprosjektene utgjør samlet en del av det faglige grunnlaget for programmet og vil være vesentlige for felles refleksjon. En sentral målsetting i utdanningen er å fremme og etablere faglig diskurs og gjennom dialog som metode stimulere til kontinuerlig evaluering av egen og andres praksis. Kandidater fra masterprogrammet arbeider som frilans- og institusjonsansatte kuratorer, institusjonsledere, skribenter, redaktører, kritikere, produsenter, formidlere og kunstnere. KHiB tilbyr et stimulerende og utfordrende læringsmiljø for motiverte studenter. Masterstudentene blir inkludert i KHiBs miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, som omfatter faglig ansatte og stipendiater Læringsmål Etter fullført masterutdanning skal kandidaten kunne: Demonstrere kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves i kuratorisk praksis Utvikle og gjennomføre et større, selvstendig kuratorisk prosjekt og presentere det i offentligheten Identifisere og vurdere konseptuelle, estetiske og etiske utfordringer Kommunisere relevante faglige problemstillinger skriftlig og muntlig, til publikum med og uten kunstkompetanse Etablere, opprettholde, administrere og presentere en kuratorisk praksis Vurdere eget kuratorisk arbeid, og ta ansvar for egen faglig og profesjonell utvikling Forhandle og samhandle effektivt med andre for å initiere kuratoriske prosjekter Analysere og ivareta kuratorens ulike roller i ulike faglige sammenhenger. Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen National Academy of the Arts A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: F: E: W:

5 2. OPPTAKSKRAV Masterstudiet bygger på bachelorgrad i kunst, eller annen relevant utdanning tilsvarende 180 studiepoeng. I tillegg kreves minst 2 års relevant yrkespraksis. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med prosjektbeskrivelse, dokumentasjon av vitnemål, relevant praksis, arbeider (portfolio, publikasjoner) og intervju. 2.1 Krav til søknads- og prosjektbeskrivelsen Den skal kortfattet beskrive: - Hvorfor søkeren ønsker å bli tatt opp til Master i kuratorpraksis, og hvilke forventinger han eller hun har til masterstudier ved KHiB - Hva slags kuratorisk prosjekt søkeren ønsker å realisere i studietiden Hvilke tema eller problemstillinger innebærer det en utforsking av, og hvordan er prosjektet tenkt utført 2.2 Krav til portfolio Portfolio bør inneholde dokumentasjon av relevant virksomhet som viser søkerens faglige forutsetninger for å gjennomføre et selvstendig masterprosjekt. 2.3 Språkkrav For å kunne delta i programmet, må søkeren beherske norsk eller et skandinavisk språk ved studiestart. Arbeidsspråk er norsk, deler av pensum er på engelsk. 3. INNHOLD OG STRUKTUR Masterstudiet omfatter fire semester. Normert arbeidsmengde for ett semester er 22,5 studiepoeng. Fullført og bestått studium gir graden Erfaringsbasert master i kuratorpraksis. Mastergraden gir grunnlag for å søke opptak til Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. 3.1 Studiets hovedelementer Et masterprosjekt skal utvikles og realiseres av studenten i løpet av utdanningen. Dette er et selvstendig gjennomført kuratorisk prosjekt som skal demonstrere gjennomføringsevne og reflektere forståelse for fagfeltet. I tillegg vektlegges evnen til å reflektere over eget og andres arbeid. Studenten vil ha ansvaret for alle ledd i prosjektet, inkludert finansiering. Tidsramme for prosjektet er studieperioden. Det er et krav at prosjektet er offentlig tilgjengelig. I perioden fram mot realiseringen av masterprosjektet vil individuell veiledning bli gitt av hovedveileder og av eksterne veiledere. Hovedveileder vil være oppnevnt av KHiB. Den eksterne veilederen skal ha relevant kompetanse for den enkeltes faglige utvikling og bidra til etableringen av faglige relasjoner og nettverk. Denne veilederen foreslås av studenten og godkjennes av dekan. Studieplan- Master i Kuratorpraksis Side 2

6 Prosjektet omfatter tre deler: et forprosjekt som godkjennes i det andre semesteret, det realiserte prosjektet og en dokumentasjon som legges fram til sluttvurdering i siste semester. Følgende fire punkter skal utdypes i forprosjektet: Intensjonsgrunnlag: En beskrivelse av prosjektets sentrale problemstilling(er) og intensjon, med en redegjørelse for hvilke faglige kontekster prosjektet forholder seg til. Framdriftsplan: En plan for utvikling og prosjektfremdrift. Budsjett: En oversikt over antatt ressursbruk og finansieringskilder, slik at det kan gjøres en realistisk vurdering av hvordan prosjektet kan gjennomføres. Presentasjonsform: En indikasjon på hvordan, hvor og i hvilken form prosjektet skal realiseres Samlingene er en viktig felles faglig plattform for studentene der et gjennomgående tema er utviklingen av den enkeltes masterprosjekt. Samlingene vil veksle mellom forelesninger og workshop, deriblant om utstillingshistorie, tekstforståelse og skriving, kuratorrollen, ulike juridiske spørsmål samt problemstillinger knyttet til prosjektstyring og produksjon. Forskjellige typer iscenesettelser av utstillinger og kunstrom diskuteres også i fellesskap. Det vil som hovedregel være fire samlinger pr semester. Minimum tre av samlingene vil være studiereiser. Hensikten er å se ulike typer utstillinger, visningssteder og institusjoner, samt møte kuratorer og kunstnere og bygge nettverk. Studentene må påregne å dekke reiseutgifter og andre omkostninger til samlingene selv Teoretisk fordypning: Faglitteratur settes sammen av obligatoriske tekster, anbefalte tekster og fordypningslitteratur som er relevant for den enkeltes prosjekt. Til den teoretiske fordypningen hører arbeid med ulike typer tekster og innfallsvinkler til det å skrive kritisk, reflektert og analytisk om kunst og kuratorpraksis. I tillegg skal studentene holde to teoribaserte seminarinnlegg i løpet av studiet. Seminarinnleggene skal knyttes til tema fra felles teoriprogram, og kan ha form av en drøfting av en utstilling, kunstinstitusjon, katalogtekst eller tilsvarende. Seminarinnleggene innleveres skriftlig før eksamen. Det skal holdes jevnlig egenpresentasjon av masterprosjektets ulike utviklingstrinn, og som del av den teoretiske fordypningen regnes også aktiv og kritisk engasjement i og diskusjon om hverandres prosjekt Dokumentasjon av masterprosjektet skal være i et relevant og reproduserbart format. Avhengig av det enkelte prosjekts karakter kan dokumentasjonen være i form av katalog, film, cd/nettbasert gjengivelse, foto, lydopptak etc. Dokumentasjonen skal også inneholde en skriftlig del. Den skal inneholde en utdyping av intensjonsgrunnlaget i forprosjektet med redegjørelse for prosessen og valgte løsninger. I tillegg skal prosjektet kontekstualiseres og dets teoretiske grunnlag gjennomgås. Den skriftlige delen skal kunne framføres verbalt, støttet av annet materiale. Presentasjonen og dokumentasjonsmaterialet danner hovedgrunnlag for den avsluttende eksamensvurderingen med eksterne sensorer. Studieplan- Master i Kuratorpraksis Side 3

7 3.1.4 Obligatoriske deler av studiet Tilstedeværelse og deltagelse på samlingene minimum 80 %. Godkjent forprosjekt Seminarinnlegg Eksamen; en presentasjon av et gjennomført masterprosjekt med dokumentasjon. 3.2 Semesteroversikt og progresjon Masterprogrammet har en arbeids- og undervisningsform som fokuserer på kuratorpraksisen: Hvordan få prosjekter i gang og gjennomføre dem? Den enkelte student vil jevnlig presentere sitt eget prosjekt, samt i fellesskap gjennomgå hverandres. Det vil også bli gitt konkrete oppgaver som løses mellom samlingene i form av hjemmeoppgaver. Aktuelle tema er: Prosjektledelse med styringsredskap; organisering og framdrift, finansiering og økonomi, juridiske spørsmål med eksempel på kontrakter. Formidling med skriveøvelser, markedsføring, synlighet, begrep som målgrupper og publikum. Iscenesettelser og materialisering av ulike kuratorkonsepter, herunder dramaturgi, løsninger innenfor og utenfor den hvite kuben, interaktiv kunst, nettkunst, ulike fysiske materialiseringer med lys, lyd og romlige løsninger. Masterstudenter kan også delta på kurs, prosjektperioder og annen undervisning som tilbys i kunsthøgskolens kurskatalog, men dette er ikke obligatorisk. Slike valgfrie kurs etc. skal være i samsvar med den enkelte students faglige behov, og avtales nærmere med de ansvarlige for kuratorprogrammet. Studentutveksling eller prosjektperioder i utlandet må være gjennomført innen fjerde semester. Utvekslingsopphold skal forhåndsgodkjennes av studentens hovedveileder. Læringsmål Etter første semester skal studenten kunne samarbeide med andre om å analysere og kritisk diskutere idéer og konsepter Mestre og kombinere metoder for å utforske og utvikle et eget kuratorprosjekt Anvende relevante tilnærminger og metoder i eget kuratorisk arbeid Etter andre semester skal studenten kunne Utvikle et forprosjekt med intensjonsgrunnlag, fremdriftsplan, budsjett og presentasjonsform Kritisk vurdere egen og andres kuratoriske virksomhet Presentere ulike innfallsvinkler til det å skrive reflektert og analytisk om kunst og kuratorpraksis Etter tredje semester skal studenten kunne Ta initiativ og personlig ansvar for å arbeide selvstendig, ta avgjørelser og styre egen tid effektivt Vurdere og presentere egen praksis i lys av en bredere kontekst av samtidige og/eller historiske kuratorpraksiser Studieplan- Master i Kuratorpraksis Side 4

8 Utforske og analysere et kuratorisk tema og presentere resultatet, muntlig og skriftlig 4. VURDERING OG EKSAMEN Studentene blir mot slutten av semester 1 3 vurdert på grunnlag av læringsmålene som er satt for det enkelte semester og tilhørende vurderingskriterier. Hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekan foretar vurderingen, som skjer i form av en muntlig samtale basert på innlevert dokumentasjon og muntlige redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats. Semestervurderingen avsluttes med at studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i masterprogrammet, og utløser 22,5 studiepoeng. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kuratorpraksis, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside Eksamen Masterprogrammet avsluttes med eksamen i fjerde semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for masterprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Eksamen skjer i form av en muntlig samtale som inkluderer presentasjon og kritisk vurdering av masterprosjekt og dokumentasjon av prosjektet. Ved eksamen benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for programmet, og har følgelig også realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte. Vurderingskriterier og spesifikk informasjon om vurderingsgrunnlag finnes i dokumentet Vurdering og eksamen i KHiBs masterprogram i kuratorpraksis, som er tilgjengelig på Kunst- og designhøgskolens hjemmeside. 5.0 EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET I kunsthøgskolens kvalitetsutviklingsprogram inngår helhetlig evaluering av studieprogrammene i en femårig syklus. I tillegg deltar studenter og ansatte jevnlig evalueringer av undervisningstilbud og undervisningsopplegg. Slike regelmessige og systematiske tilbakemeldinger er avgjørende for KHiBs løpende arbeid med å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studieplan- Master i Kuratorpraksis Side 5

9 Sissel Lillebostad Egen evaluering Skapende Kuratorpraksis Kort historikk Initiativet til å etablere en kuratorutdanning kom opprinnelig fra Etterutdanning for Kunstnere (EfK). Eva Kun ba meg en gang på vinteren å utvikle et kuratorkurs for kunstnere. Ansvar for utdanningen ble i forbindelse med fordelingen av EfKs portfolio overdratt til KHiB, der Per Kvist, dekan på Spesialisert kunst, ble faglig ansvarlig. I utviklingen av studieprogrammet tok jeg utgangspunkt i fem allerede eksisterende studieprogram: CuratorLab ved Konstfack, kuratorstudiet ved Universitetet, begge i Stockholm, kuratorstudiet ved Goldsmith, Royal College of Art, begge i London samt utdanningen ved de Appel i Amsterdam. CuratorLab skilte seg positivt ut ved at studentene var svært aktive. Tilsvarende fant jeg hos Goldsmith en holdning, representert av Anna Harding, leder av studiet, der studentene i sterk grad utformet sin egen rolle på feltet. Universitetet i Stockholm hadde bygget en mer tradisjonell utdanning innenfor universitetsystemet, med mindre enheter som gav studiepoeng. Studentene ved Royal College of Art hadde tilgang til ressurser i form av institusjoner med både lokaler og samlinger som det tidlig ble klart at KhiB ikke kunne tilby. Jeg besøkte også de Appel i Amsterdam og snakket lenge med de ansvarlige der, bl.a. Ann Demeester. De Appel har basert sin utdanning på et intensivt 9 måneder langt studium med en gruppe internasjonale studenter som skal produsere et felles prosjekt. Manifesta ga samtidig ut en mindre publikasjon, basert på et seminar, der kuratorutdanning ble diskutert. Mye viktig informasjon ble hentet ut fra denne. I tillegg hadde jeg samtaler med flere aktive i feltet, både kunsthistorikere med museumserfaring (Jørgen Lund), kunstnere med bakgrunn fra det selvorganiserte feltet (Søssa Magnus og Geir Tore Holm) samt andre aktører. Samlet ble dette materialet vurdert i relasjon til de faktiske forholdene i Norge og Norden: lang avstand mellom sterke kulturelle sentra, få relevante institusjoner med tilsvarende få jobber for kuratorer, gode offentlige finansieringsmuligheter, en stor del av aktiviteten blir styrt av kunstnere og kort (mental) avstand mellom profesjonene innen kunst. Mange er dessuten bosatt i distriktene, med lite faglig nettverk i det nærmeste geografiske området. Et mål for utdanningen som tidlig ble formulert, var at den skulle bidra til å profesjonalisere kunstfeltet samt å skape gode nettverk mellom aktørene. Et annet parameter i utviklingen av utdanningen, var EfKʼs holdning til dette som kurs. Det skulle være deltid og samlingsbasert for kunstnere. For å bidra til å utvikle nettverk ble ordningen med eksterne veiledere etablert. Siden studentene bodde ulike steder og bare møttes i forbindelse med samlingene, var det uaktuelt å følge de Appels modell med felles prosjekt. Heller ikke modellen med tett samarbeid med eksisterende institusjoner ble vurdert som mulig å gjennomføre innenfor de tilgjengelige ressursene. Men, med kunnskapen om hvordan kunstfeltet virker der mye gjennomføres i samarbeidsprosjekt, så jeg det som viktig å bidra til å bygge gode faglige nettverk mellom deltagerne : En pilot ble utviklet: basert på tre samlinger i semesteret, hver på tre dager, tilsvarende 30%. Til piloten ble det skrevet en studieplan som tildels var basert på MA kunst. I den inngikk utvikling av eget kuratorisk prosjekt med felles gjennomganger, studiereiser til internasjonale utstillinger, seminar med inviterte kuratorer og andre fra fagfeltet, samt eksamen. Det første kullet søkte gjennom EfKʼs kanaler og flere ble 1

10 ganske overrasket da kurset viste seg å kreve to års oppfølging og eksamen. Dette førte til stort frafall den første høsten, men en gruppe på fem fullførte og fungerte også som aktive piloter i utviklingen av utdanningen. I prosessen deltok en referansegruppe med bl.a. Ute Meta Bauer som medlem, det ble jevnlig skrevet rapporter og vi diskuterte mellom annet curriculum, kompendium, litteraturliste etc. Til neste søkerrunde ble informasjonen til søkerne endret noe og KhiB tok over organiseringen av opptaket : Dette var det første kullet som ble betraktet som studenter på KhiB med 50% studium. Stadig samlingsbasert, denne gang fire dager, tre seminar hvert semester. Studieplanen ble bygget ut og formalisert. Jorunn Veiteberg kom med som hovedveileder. Skapende kuratorpraksis ble fortsatt vurdert som en pilot, det ble derfor gjennomført en evaluering blant studentene på tampen av studietiden. Til gikk vi også bort fra helgebaserte samlinger, det ble for tungt å gjennomføre når skolen forøvrig var stengt. Av aktivitetene kan nevnes atelierbesøk hos MA-kunst studenter som var interessert, dette førte senere til gallerikontrakt for enkelte; institusjonsbesøk i Oslo som også bidro til å åpne kontakten mellom institusjoner og kurator; og to aktive besøk utenlands: London med Frieze Art Fair og Kassel med documenta og Münster med skulptur decennialen. Dette kullet produserte en katalog etter endt studium, den ligger på KHiB sider. Studentene som fagfellegruppe er vurdert som en vital faktor som må bygges opp og tas vare på som ressurs. Det faglige fellesskapet ble i utgangspunktet søkt styrket gjennom å finne fellesnevnere i ulike prosjektenes konsept, noe vi vektla i opptaksintervjuet. Derfor har det også variert hva som har blitt dominerende problemstillinger i studieforløpet. Inviterte gjester har på mange måter svart på problemstillinger reist av studentgruppens prosjekt og faglige interesser. For eksempel hadde gruppen flere kuratoriske prosjekt som omhandlet performative, relasjonelle og sosiale aspekt ved kunsten. Blant de inviterte gjesten var mellom annet Frederikke Hansen og Tone Olaf Nielsen, som med sitt store Nifca finansierte prosjekt undersøkte postkoloniale strukturer i en nordisk sammenheng ( / ). Charles Esche, med sitt tydelige politiske standpunkt, ble også tidlig en viktig gjest. En vurdering vi tok i løpet av dette kullet var at det obligatoriske elementet måtte understrekes i opptaket. Dette var en slutning vi kom fram til etter at vi fant det nødvendig å nekte to studenter som hadde for lite oppmøte (og dermed deltaking i felles diskusjoner), å gå opp til eksamen : En god del av barnesykdommene var nå gått gjennom og bearbeidet, evalueringen hadde gitt noen gode pekepinner videre og vi var blitt bedre til å informere tidlig (krav om tilstedeværelse, forprosjekt og eksamenskrav, ekstern finansiering etc). Fagfellevurderingene blir understreket allerede i opptaksintervjuene som et felles ansvar. Et av elementene som vi anså som viktig var en viss fleksibilitet angående det faglige innholdet i studiet. Det som viste seg å være en vellykket strategi for de tidligere kullene å la diskusjonene følge problemstillinger prosjektene reiste ble utviklet videre til også å gjelde tekst og teoretisk materiale. Dette skyldes tildels at teksttilfanget innen kuratorfeltet vokste voldsomt disse årene. Utenom det som kan karakteriseres som hoveddebatter og dermed nødvendig å kjenne til, valgte vi å følge tråder som var relevante for studentene i gruppen. Denne strategien har vi beholdt. 2

11 Hovedmomentene forøvrig samlingsbaserte seminar, gjester med forelesninger og workshop, gjentatte egenpresentasjoner av prosjekt, studiereiser to til utlandet og en til Oslo med institusjonsbesøk, samt seminarinnlegg, er fortsatt de funksjonelle knaggene for studiet. Eksamen og semestervurdering fungerer som milepæler. Også dette kullet produserte en katalog som er tilgjengelig på nett. Svak oppfølging fra redaksjonen i studentgruppen førte dessverre til at ikke alle har lagt materiale til katalogen : Hva vi anser som det kuratoriske virkefeltet utvides betydelig. Vi ser også at teoretiseringen av det kuratoriske utvikler seg, med flere seminar, konferanser og publikasjoner. Studiet responderer på dette gjennom å bruke mer tid på utstillingshistorie og kontekstualisering av eget prosjekt. I tillegg tar vi ytterligere tak i enkelte juridiske aspekt, som nødvendigheten av gode kontrakter og forståelsen av åndsverksloven. Studiegruppen gjør seg også en erfaring med eksternt samarbeid, noe som viser seg å være både svært givende og vanskelig å realisere. Skapende kuratorpraksis blir invitert av kurator Sarat Maharaj til å bidra på biennalen i Göteborg, og vi legger studietur dit. Gruppen bruker mye tid på å diskutere form og løsning til et potensielt prosjekt, men det strander da verken KhiB eller Göteborg kan bidra finansielt til gjennomføringen. Studentene prioriterer å da heller bruke kreftene på egne prosjekt. Formatene til de kuratoriske prosjektene undersøkes og prøves ut. Studentene realiserer et vidt spekter av løsninger, som eksempel kan nevnes ulike typer publikasjoner som en avis gitt ut i samarbeid med Sogn og Fjordane Kunstmuseum, en nettpublikasjon med debattkveld (samtale om penger og kunst) på Kunstnernes hus, en retrospektiv katalog for eget galleri, et residencyopphold på en avsidesliggende gård. Aktiviteten bærer preg av at studentene ønsker å prege samfunnet og det faglige miljøet. Det vi også ser at det interne nettverket fungerer godt, flere av studentene bruker hverandre som samarbeidspartnere i de ulike prosjektene Utdanningen hadde på opptakstidspunktet såpass stor selvtillitt at vi valgte å ta inn studenter uten forutgående kjennskap til kunstfeltet. Noen av disse studentene har overrasket svært positivt, med prosjekt som beveger seg langt forbi det vanlige miljøet og the usual suspects. De har også blitt godt tatt vare på av de studentene som hadde bak seg en årelang praksis innen kunstfeltet. En viktig erfaring etter dette kullet er at skapende kuratorisk virksomhet kan bevege seg langt utenfor det vi vanligvis kjenner som kunstens felt. Oppsummering Utover det samlingsbaserte har følgende elementene etter hvert blitt gjennomgående: utstillingshistorie, tekst, både lesning og skriving egen og andres, endel Jus som kontrakter og åndsverksloven, produksjon og prosjektstyring, samtaler om kuratoriske prosjekt og utstillinger, egne seminarinnlegg/forelesninger, kontekstualisering og presentasjoner av eget prosjekt, tilbakemelding og kritikk innen gruppen, rolleforståelse og nærlesning av relevant teori. Ressursene i gruppen som helhet er også svært viktig for utviklingen av det enkelte prosjekt. Vi har i løpet av disse ti årene tatt inn flere studenter som ikke har bakgrunn som kunstnere, det har vært teoretikere, sykepleiere, soldater, økonomiutdannede og 3

12 folk med bakgrunn fra media og teater. Tiltross for at læringskurven kan bli veldig bratt for enkelte, har dette nesten utelukkende vært positivt. Det etableres en samtale mellom studentene basert på et mye bredere grunnlag, med flere tråder ut i andre lag av interessesfærene. Gjestene vi har hatt har i stor grad bidratt til utvikle samtalene og utvikle forståelse for et stadig bevegelig fagfelt. Flere har fått rollen som ekstern veileder for studenter. De bidrar også med sin brede, ofte internasjonale erfaring, til å avmystifisere feltet. Blant gjestene vi har hatt innom siden 2004 er: Khaled Ramadan, Zhang Wei, Ute Meta Bauer, Wang Baoju, Michel Pavlou, Farhad Kalantary, Charles Esche, Sarat Maharaj, Tone Hansen, Sabrina van der Ley, Power Ekroth, Maria Lind, Hanne Riege, James Putnam, Stina Högkvist, Linus Elmes, Jan Inge Reilstad, Jørgen Lund, Juan Gaitan, Dag Wiersholm, Mats Stjernstedt, Solveig Øvstebø, Ivor Stodolsky, Marita Muukonen, Pedro Carmona Alvarez, Henning Bergsvåg, Geir Haraldseth, Marianne Hultman, Toril Johannessen, Maia Urstad, Trond Lossius, Malin Barth, Anne Szefer Karlsen, Kjetil Røed, Agatha Wara, Beate Petersen, Dennis Dahlqvist, Eszter Szakács, Ann-Cécile Sibué-Birkeland. Studiet har så langt fungert svært selvstendig. Dette er positivt gjennom at det brukes få ressurser på tidkrevende overordnet planlegging. Videre gir det muligheter til et smidig program gjennom å kunne respondere raskt på aktuelle bidrag i form av konferanser, mulige gjester, etc. Negative erfaringer er at skolen til tider har glemt at utdanningen eksisterer eller prioritert den ned til kurs-nivå, noe som enkelte studentgrupper har reagert på. Dette har bla.a. kommet til uttrykk gjennom at utdanningen er lite synlig på skolens nettsider, dårlig gjennomarbeidede utdanningsbevis eller rotete opptaksorganisering. Enkelte av studentprosjektene har ikke latt seg gjennomføre innen studiets tidsramme, dette kan skyldes flere faktorer, mellom annet eksterne samarbeidspartnere og manglende finansiering. Vi har vanligvis løst dette gjennom at de går opp til eksamen med en prosjektplan. Disse har uten unntak blitt realisert etter eksamen. Dette peker likevel på noe som må vurderes i fortsettelsen av studiet. Å utvikle og realisere gode kuratoriske prosjekt tar tid, særlig fordi studentene må skaffe seg partnere og finansiering eksternt. Dette er et gode (man får en virkelighetsnær erfaring med gjennomføringen) men det kan være en stressende situasjon. Tidsaspektet er derfor ikke uten interesse, det bør legges til såkalt ventetid i utviklingen av egne prosjekt (når man venter på svar på søknader etc). De faglige ressursene knyttet til studiet er små. Det fører til skarpe prioriteringer når det gjelder valg av oppgaver og eventuelle samarbeid. Det har tildels gått ut over kontaktflaten til MA kunst. Der har vi prøvd flere løsninger, alle ser ut til å fungere individuelt, (atelierbesøk, felles seminar og presentasjoner, felles utstillingsrunder) men vi ser at dette trenger å følges tettere opp skal det få videre innflytelse på studiet. Det må være en ambisjon for de involverte koordinatorene å prioritere dette om det gis ressurser til å utvikle felles møteplasser. Eksamensformen, nærmere spesifisert den offentlige tilbakemeldingen, fikk kritikk fra studentene i Dette er en av de tingene som bør sees nærmere på i den totale evalueringen. 4

13 Skapende kuratorpraksis utdrag fra kandidatundersøkelse, juni av til sammen 35 kandidater har deltatt i evalueringen av KHiBs videreutdanning i Skapende kuratorpraksis (svarprosent: 54) De 19 fordeler seg over de fire kullene som har tatt eksamen, i henholdsvis 2008, 2010, 2012 og 2014 Evalueringen måler kandidatenes tilfredshet med utdanning og læringsmiljø, inkludert studiets relevans for arbeidslivet Kandidatenes tilbakemeldinger, som i hovedsak er svært positive, gir viktig bakgrunnsinformasjon til arbeidet med å videreutvikle Skapende kuratorpraksis til et masterprogram.

14 Prosent Din tilknytning til arbeidslivet i dag? 100% 90% 80% 70% 60% 63.2% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26.3% 26.3% 21.1% 15.8% 5.3% Navn 1 Frilanskurator 2 Ansatt i galleri, museum eller annen kunstinstitusjon 3 Kritiker 4 Kunstner 5 Produsent 6 Annet, spesifiser:

15 Prosent Din geografiske tilknytning? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 52.6% 36.8% 10% 0% 5.3% 5.3% 0.0% 0.0% Navn 1 Nord-Norge 2 Trøndelag 3 Vestlandet 4 Østlandet 5 Sørlandet 6 Utenfor Norge

16 Prosent Din hovedmotivasjon for å studere Skapende kuratorpraksis? 100% 90% 80% 70% 60% 68.4% 50% 40% 30% 26.3% 20% 10% 0% 0.0% % Navn 1 Behov for formell utdanning 2 Ønske om faglig videreutvikling 3 Ønske om ny retning i karriere 4 Annet, spesifiser:

17 OPPSUMMERT OM UTDANNINGENS INNHOLD, STRUKTUR OG RELEVANS: Kandidatene uttrykker enighet eller uenighet på en skala fra 1 til 5, hvor 1 = helt uenig og 5 = helt enig. Ta stilling til påstandene nedenfor Gjennomsnitt Serienavn 1 Jeg er tilfreds med samlingene som arbeids- og studieform 2 Jeg er tilfreds med gjennomføringen av mitt eget prosjekt i studiet 3 Studiet har en klar faglig oppbygging og progresjon 4 Jeg har hatt stort utbytte av samarbeid med mine medstudenter 5 Fagpersonale og veiledere gir tydelig og relevant tilbakemelding 6 Det er sammenfall mellom undervisning, læring og vurdering/eksamen i studiet 7 Studiet gir kunnskaper og ferdigheter som er viktige i arbeidslivet 8 Studiet har bidratt positivt til min karriere og mitt arbeidsliv

18 OPPSUMMERT OM LÆRINGSMILJØ OG FORVENTNINGER: Kandidatene uttrykker også her enighet eller uenighet på en skala fra 1 til 5, hvor 1 = helt uenig og 5 = helt enig. Ta stilling til påstandene nedenfor Gjennomsnitt Serienavn 1 Fagpersonalet samarbeider og bidrar til et godt læringsmiljø 2 Tjenester fra bibliotek og andre støttefunksjoner er lett tilgjengelige 3 Mine forventninger til studiet er innfridd 4 Jeg vil anbefale studiet til andre

19 OPPSUMMERT OM FRITEKSTSVAR: Evalueringen inkluderer to fritekstsvar. Det første er formulert slik: Her kan du kommentere forhold ved studiet som du er spesielt tilfreds eller spesielt utilfreds med. 16 av kandidatene har valgt å svare på spørsmålet, de fleste for å understreke den samlingsbaserte studieformen som en suksessfaktor. Det de fremhever som spesielt verdifullt er Samlingene som dialogisk læringsarena hvor studentene fungerer som fagfeller for hverandre Muligheten til å studere på deltid Profesjonell, fleksibel og dedikert innsats fra Sissel Lillebostad og Jorunn Veiteberg Sammensatte studentgrupper og etablering av varige nettverk Et par kandidater har kommentert den offentlige oppsummeringen etter eksamen som en negativ erfaring, 17 kandidater har svart på det andre fritekstspørsmålet i evalueringen: KHiB planlegger å bygge ut Skapende kuratorpraksis til et masterprogram fra Hva er dine synspunkter på en slik utvikling? De fleste støtter forslaget om å etablere et masterprogram, samtidig som de peker på at det bør bygge på det beste fra videreutdanningen. Ønsket er en samlingsbasert deltidsutdanning, fortsatt med gjennomføring av eget kuratorisk prosjekt som kjerne. Flere tar til orde for at masterprogrammet bør ha en innpassingsordning for studenter som har fullført videreutdanningen.

20 Når det gjelder de pedagogiske valgene og studiets form har jeg skrevet en artikkel om emnet som vil bli publisert på engelsk. Legger den ved, samt noe annet materiale, som et par litteraturlister og seminarprogram. Annet materiale som er lagret underveis vil jeg gjøre tilgjengelig på minnepinne. Sissel Lillebostad

21 Skapende kuratorpraksis Rundebordssamtale 26/ kl Tilstede: Jorunn Veiteberg (KHiB), Per Kvist (UiA), Marianne Hultmann (Oslo Kunstforening), Eli Okkenhaug (KODE), Sissel Lillebostad (KHiB), Mari Aarre (KHiB), Anne-Len Thoresen (KHiB), Natalie O Donell (OCCAS, AHO), Geir Haraldseth (Rogaland Kunstsenter). Innledning v/dekan Mari Aarre som ønsket velkommen og forklarte kort bakgrunn, intensjon og målet med møte. 1. Bakgrunn: KHiB gjennomfører en tredelt evaluering som ledd i arbeidet med å videreutvikle Skapende kuratorpraksis fra en 60 studiepoengs videreutdanning til et masterprogram. Planen for oppstart høsten Rundebordssamtalen er et av de tre tiltak til å forstå bakgrunn, prosess og planlegge videre fremdrift. KHiB ønsker få et bredt erfaringsgrunnlag og helhetsbilde for forbedringspotensialer når en ny kuratorutdanning nå skal planlegges og gjennomføres. Det er viktig å høste erfaringer og refleksjoner både hos de fagligansatte i Skapende kuratorpraksis og dere inviterte fagfeller fra kunst og kuratormiljøene. Rundebordssamtalen vil ta utgangspunkt i egenevaluering v/ Sissel og Jorunn og den spørreundersøkelsen som ble gjennomført denne våren (2014) blant tidligere studenter ved kuratorutdanningen. Innspillene vil videre bli tatt med på KHiBs interne møter i høst. En studieplan legges frem for styret i den 25. november. 2. Innledende drøfting om masterprogram i Skapende kuratorpraksis: Historikk Etter en kort introduksjon hvor de inviterte fortalte om egen bakgrunn og ståsted fikk Jorunn og Sissel spørsmålet hvorfor Skapende kuratorpraksis har vært prioritert som deltidsutdanning ved KHiB. Hva var årsaken til at denne beslutningen og eventuelt hvorfor fortsatt et ønske fra KHIB om en videreføring av en deltidsutdanning på masternivå. Sissel oppsummerte momenter ved videreutdanningen i Skapende kuratorpraksis de 10 siste årene; hvordan studiet var lagt opp og hvorfor det ikke har vært hensiktsmessig å gjennomføre et heltidsstudium. Studiet var hele tiden tuftet på å være et tilbud for

22 kunstnere og profesjonelle som var i arbeidslivet med jobb ved siden av og som ønsket fordyping og bredere kompetanseflate som kurator. Grunner som alder og geografisk tilknytning har også spilt en stor rolle for valgte modell. De fleste studenter som gjennomførte studiet var godt voksne med tilknytning til områder utenfor Bergen. Studiet har et bredt undervisningsgrunnlag, at det var ulike moduler som skulle legges inn, og sammenfallet med deltakernes kunstneriske praksis og koordineringen av dette. Den samlingsbaserte formen og vektleggingen på å skape god gruppedynamikk. Per Kvist fortalte litt om bakgrunnen for hvordan utdanningen ble slik den ble og behovet som lå der den gangen Skapende kuratorpraksis ble opprettet som fag på KHiB. Videreutdanningen møtte et praksisbehov hos kunstnerne i Norge og viktigheten av å gi et formalisert utdanningstilbud som ga studiepoeng. Kuratorutdanningen har fungerte som en satellitt og sto litt på siden av hele kunstmiljøet og to år med fokus på gruppedynamikk og kompetanseheving. Utfra målet dengang og utfra tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen i vår har Skapende kuratorpraksis vært vellykket. Det var et idealistisk prosjekt. Kulturrådet ville ha en skapende kuratorpraksis hvor det praktiske kunstfeltet måtte tenke skapende og ønsket erfaringsbasert utdanning. Tilbudet var å gi kunstnere mulighet til å lære seg nye redskaper, se sammenheng og få utvikle over tid sine ferdigheter i en gruppe. Veien videre_ Innspill til utvikling av en master i kuraturutdanning. Spørsmålet fra møtedeltakerne som var viktig å få svar på var om KHIB har konkludert med at studiet skal bli en deltids masterutdanning fra høsten Svaret fra dekan Mari Aarre var et ja. Hun begrunnet dette med at det har fungert godt som en videreutdanning der studentene har hatt god erfaring med den samlingsbaserte formen (jfr. Kandidatundersøkelsen). Masterutdanningen skal også være knyttet til avdeling for kunst i en tettere grad enn det videreutdanningen var. Flere møtedeltakerne var uenige i en videreføring av en deltidsutdanning. Noen mente at å holde i et prosjekt over 3-4 år ikke er lett. Det var bred enighet om fordelene ved fulltidsmaster i kuratorfaget, en modell som følger MA kunstutdanningen ved KHiB. Argumenter som tid, tilhørighet og kontinuitet og at kunststudentene og kuratorstudentene kan dra nytte av hverandre selvom utdanningene følger ulike løp. Innfallsvinkler og punkter til videre drøfting: Introdusere en dobbelmodell: deltid- og fulltidsmodell som løper parallelt. Eksempler som ble brukt var fra Bard College (Center for Curatorial Studies, New York), Royal College of Art, London (MA, MFD modellene). -MA: Opptaket er en søknad basert på en anmeldelse av en utstilling. Førsteår: Undervisning, skriving og prosjekt. Andre året forbereder man en stor utstilling hvor man har ulike roller innen kunstnerisk arbeid/produksjon og skriver en masteroppgave.

23 -MFD: Et løp som gikk parallelt med studenter med mer erfaring og som skrev litt større oppgaver. Tid: to dager i uken med leseuker imellom, skrivetrening. Lærte å skrive anmeldelser, kunstkritiske tekster, genrebevissthet. eksempel fra Konstfack i Stockholm, Marianne: De var fire studenter i kuratorutdanningen som jobbet ganske isolert fra kunstavdelingen og med et eget studieforløp. Tok selv kontakt med kunststudentene og måtte finne kreative løsninger på hvordan gjennomføre eget kuratorarbeid. Se tydelig behov for to utdanninger, eller en todeltmodell som både er deltid og heltid. En utdanning som krever kontinuitet og en samlings- og prosjektstyrt utdanning. Det er viktig at vårt teoretiske arbeid får elementer av praktiskinnhold. I dag så søker man nye yrker og løsningsmodeller. At mennesker fra tverrfaglige miljøer søker seg til kunstneriske yrker. KODE Eli: Invitasjon til felles samarbeid i form av internships/praksisplasser/prosjekter Kuratorstudentene i dialogarbeid med konservatorer og kunstadministrasjon Større fokus på yngre profesjonelle som ønsker å utvikle kuratorisk kompetanse. Mulighet for yngre til å bygge seg opp (karrierebygging), etablere seg og få arbeidserfaring. Behov for både teoretiske- og praksiskrav, heve kompetansenivået til kuratorfeltet i Norge. Behov for lederskapstrening. Kuratorer bør under utdanningen lære seg å bli gode ledere. Målgruppe(r)? Yngre kontra eldre studenter? Skal KHiB skape et kull som har kvaliteter eller skal vi fylle et behov? Rekruttering fra et kunstnerisk ståsted eller fra andre fagområder? Prosjektstyrt? Tverrfaglig? Konseptuelltilnærming? Prosessorientert? Kan prosjektene være flere men avgrenses til tidsrom? Samfunnsrelatert? Verdigrunnlag? Søkere som har gjennomført en universitets/høyskolegrad er et viktig grunnlag for denne typen utdanning. Kuratorer med produsentkompetanse Flere var enige i at det er behov for en ny type studenter som er kvalifisert innen de ulike områdene kuratoryrket dekker, både i faglig, praktisk og det organisatoriske, Eks. Master of Music management (HIA). At en deltidsmodell kan fungere, men at den kan bli enda bedre. Som kan gå over 3 år. Selv to år er lenge å holde i et prosjekt. Bø har en kuratorutdanning som er mindre modulert og som samarbeider med nasjonalmuseet. Behov for spissing og forbedring av kunst/kuratorstudenters teorikunnskap. Det ble påpekt at det hadde vært generelt sett skuffende teoretiske resultater hos studentene fra Skapende kuratorpraksis. Krav til obligatoriske skriftlige innleveringer basert på teori burde kunne sameksistere med prosjektarbeid og praksis. Kunne kreve forberedte studenter til samlingen (utfra utdelt teoretisk materiell før samlingene). Utvikle refleksjonsverdi, skriveferdigheter og kreve et teoretisk grunnlag for diskusjon mellom veileder og studenter og gjøre praktisk arbeid ved siden av dette.

24 Skal utdanningen ligge på et nasjonaltnivå? Hvilken type kuratorer ønsker man å utdanne? Institusjonsledere eller eventuelt å fokusere på prosess? Et ønske fra KODE om kompetente ressurspersoner utenfor miljøet inn i institusjonen under prosjektplanlegging som en samtalepartner, få veiledning fra eller som bidrar sparringspartner i førprosjekt fasen. MARI: Utvikling av fagfellevurdering. KHiB har stort behov for å jobbe mer teoretisk og med akademisk arbeid. Våre studenter er svake i teori. Vi tenker kanskje at denne mastergraden kan være med å heve det KHiB nå er svak på. Mari stilte et spørsmål til Sissel om hva hun mente om et fulltidsstudium som er samlingsbasert. Sissel svarte ved å vise til prosjektarbeidet som i seg selv er på masternivå, med en bedre utbygd avdeling, samlingsbasert pluss fagreiser som et ledd i utdanningen, en tettere frekvens på samlingene og kunne tilby praksisplasser/internships. Det finnes utdanningsmodeller som ivaretar praktiske behov, men som likevel er samlingsbaserte. Nettverket som samlingene skaper er viktige for studentene. Samlingene er en viktig kvalitet som bør tas med når en vil bygge en ny utdanning. Jorunn: denne modellen innehar kvaliteter som har vært utviklet over tid. Personene som har studert og jobbet sammen på denne måten bruker hverandre i etterkant senere når de jobber profesjonelt. Det har vært viktig å styrke det kollegiale forholdet mellom underviser og student. Sissel: Kuratoren som produsent. Det er viktig at studentene får et forhold til de ulike rollene en kurator møter i yrkeslivet. Produsentrollen er ofte noe som henger sammen med kuratorfaget. Vi har vært i kontakt med andre yrkesgrupper, blant annet teatermiljøer for å hente inn metoder og måter produsentrollen har vært praktisert. Oppsummering: Heltid eller deltids utdanning Hvem er søkerne til utdanningen, målgruppen? Vektlegging av tyngre teori i utdanningen Forslag til ulike modeller innen Kuratorutdanninger Samlingsformen er en styrke Kobling til kunststudenter og avdeling for kunst invitasjon til samarbeid med arbeidslivet, (KODE) Kuratorens flerrollefunksjon og kompetanseheving av produsentrollen Behov for flere reflekterte kritikere, kunstskribenter. Samfunnsrelatert utdanning basert med et kritisk bevisst verdigrunnlag Tverrfaglig eller kunstfagligutdanning: retning? Nasjonal mastergrad og eventuelt lokasjon på KHiB?

25 Norsk eller engelskspråkligutdanning? Krav til å kunne kommunisere på norsk? , ALT

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. 1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER

Detaljer

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.

Detaljer

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 Vedrørende: HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i timebased art/performance

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Retningslinjer for vurdering og eksamen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret 16.02.2015 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. SEMESTERVURDERINGER 3 2.1. GENERELT 3 2.2. GJENNOMFØRING AV SEMESTERVURDERING

Detaljer

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen AcademyofArt and Design STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 Vedrørende: PROFESSOR 50 % I FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING ForsLag til vedtak:

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR S T Y R E S A K # 18/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i interiørarkitektur lyses

Detaljer

S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING

S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at to 100 % stillinger som KU-leder ved

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016

Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016 Innhold 1 Innledning... 3 2. Læringsmål for programmet...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013 Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning Noroff Fagskole AS April 2013 Utdanningssted: Noroff Fagskole AS Utdanningstilbud: Filmproduksjon 1 Dato for vedtak: 3. april 2013 Utdanningslengde:

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

STUDIEORIENTERING 2015-2016

STUDIEORIENTERING 2015-2016 STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer