Hvorfor er videreutdanning viktig for tannpleiere? Eksempler på mastergradsutdanninger, kliniske kurs i tannpleie og NTpFs pågående arbeid
|
|
- Berit Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvorfor er videreutdanning viktig for tannpleiere? Eksempler på mastergradsutdanninger, kliniske kurs i tannpleie og NTpFs pågående arbeid ved rådgiver og tidl. utdanningsleder Benthe Hansen, Master i kunnskapsledelse/master of Knowledge Management Innledning Tannpleierne er en sentral yrkesgruppe i tannhelsetjenesten som er tiltenkt en mer sentral rolle både i klinisk forebyggende tannpleie og innen folkehelsearbeid i samarbeid med andre. I denne artikkelen settes det søkelys på hvorfor bør flere tannpleiere ta kompetansegivende videreutdanninger, hva er helsefagenes utfordringer i en kompleks helsetjeneste/tannhelsetjeneste, og hva betyr føringene i Kvalitetsreformen og Velferdsmeldingen for tannpleierne som yrkesgruppe? Til sist gis det eksempler på mastergradsutdanninger og kompetansegivende kurs ved universiteter og høgskoler samt kliniske kurs i tannpleie som arrangeres i Sverige og Danmark. NTpF har i 2012 igangsatt et systematisk utredningsarbeid med søkelys på tannpleie, oral helse og behov for videreutdanning og forskning, og arbeider med å få til en mastergrad i tannpleie og oral helse for tannpleiere også i Norge. Hvorfor ta videreutdanning? Den nye folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Målet er å gjøre noe med de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Hensikten er å øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelsen, og ikke bare å sette i verk tiltak og reparere etter at sykdom, skade eller lidelse har oppstått (Folkehelseloven 2012). Tannpleierne er tiltenkt en sentral rolle innen folkehelsearbeid i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld 35 ( )). I Samhandlingsreformen ( St. meld. nr. 47 ( ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) står folkehelse, tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt, og tannpleierne skal utøve sentrale oppgaver innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Yrkesutøvelsen i profesjonsfagene skal være forskningsbasert. Tannpleiere som fagpersoner og tannpleie som fag har på linje med de øvrige helsefagene et krav å være i utvikling både gjennom yrkesutøvelse, forskning og fagutvikling. Dette skal blant annet gjøres gjennom å benytte forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i undervisning og i yrkesutøvelse og være i tråd med eksisterende lovverk, forskrifter og retningslinjer. Det som blir viktig framover er at flere tannpleiere investerer mer i seg selv som fagperson, og tar videreutdanninger for å tilpasse seg de nye kompetansebehovene i helsetjenesten/tannhelsetjenesten. Det vil komme en selv, tannhelsetjenesten og pasientene til gode. I studiesammenheng vil en som yrkesutøver få nye impulser og nyervervet kunnskap gjennom tverrprofesjonelt samarbeid og skriftliggjøring av ulike problemstillinger. Større faglig innsikt og forståelse gir nye perspektiver til tjenesten når godt kompetente tannpleiere også analyserer ulike faglige problemstillinger og skaper ny tannhelsefaglig kunnskap.
2 Så lenge et yrke og en utdanning må låne begreper og forskningsresultater fra andre yrkesområder, kan det være problematisk å utvikle en sterk yrkesidentitet og få nye fagspesifikke kunnskaper til fagprofesjonen, sier Hiim og Hippe (2001). Et læringsklima som ikke støtter opp om studentens læringsprosess kan hindre personlige vekst og utvikling (ibid). For tannpleiernes del, som er en relativt ny helsefaggruppe med selvstendig yrkesfunksjon, har ikke yrkesområdet og det forebyggende tannhelsearbeidet blitt beskrevet og forsket mye på. Det er derfor viktig at det skapes selvstendige og autonome tannpleiere i studietiden med en trygg og god yrkesidentitet som kan analysere komplekse situasjoner i jobbsammenheng og som får muligheter til videreutdanning og forskning. Å ta studier i voksen alder, er givende og positivt utfordrende. Det å kunne fordype seg i fagområder man «brenner for» og har kunnskaper om, eller prøve noe nytt gir utrolig mye både faglig og menneskelig. Nye studiekamerater, nytt nettverk og nye impulser er flott og spennende! Studiebekjentskaper med annen faglig bakgrunn og forståelse gir nye perspektiver på «gamle problemstillinger», og de blir verdifulle samtale- og samarbeidspartnere i oppgavesammenheng og i plenums- og gruppedrøftinger. En tannpleier med utvidet kompetanse vil også kunne kvalifisere seg til andre stillinger og få nye utfordringer med et annet lønns- og oppgavenivå. En fullført og avlagt mastergrad innen folkehelse, ledelse, pedagogikk, psykologi og lignende vil kunne tilfredsstille kravene til en universitetslektorstilling ved utdanningsstedene og ulike stillinger i offentlig forvaltning i kommune, fylkeskommune og stat. Det vil være mulig å søke ledige lærer- og lektorstillinger ved Bachelorutdanningene i tannpleie. Videre trengs det flere ledere til ulike nivåer i tannhelsetjenesten og helsetjenesten. Helsefagenes utfordringer, inklusiv tannpleie De fleste bachelorutdanningene innen helsefagene, inklusiv bachelorstudiet i tannpleie, er bredt sammensatt rent faglig og er orientert mot flere tjenesteområder, oppgaver og ulike brukergrupper. En viktig del av studiet er derfor den personlige danningen for yrket slik at den blir personlig og integrert. Danning defineres som verdier, moralske betraktninger, generell forståelse og oppfatninger om hva det er å være menneske (Brekke og Tiller 2007). Helsearbeiderens egen forståelse, tolkning og anvendelse av kunnskap, kompetanse, autonomi og etikk blir dermed nøkkelbegreper for hvordan yrket utøves. Det er viktig å forstå og erkjenne at når studenter og helsearbeidere arbeider i ulike praksiser utvikles det forskjellige forestillinger om hva som er relevant kompetanse, og hva som er faglig forsvarlig virksomhet. Fra dette perspektivet hevdes det at den profesjonelle kompetansen blir individuell og sosialt konstruert ut fra praktiske erfaringer, faglig kommunikasjon og relevant forskning, og vil dermed variere fra person til person (Fauske et. al 2006). Et særtrekk med helsefagene er den nære tilknytningen til velferdssamfunnet, og kvalifiseringen som innebærer å realisere samfunnets mål og verdier. Et helsefaglig yrke innebærer ikke bare å beherske teori og omsette teori til praktisk handling. Det handler også om systematisk refleksjon over og i praksis, og å kunne anvende teoretiske kunnskaper for å forbedre og utvikle praksisen. Erfaringsbasert kunnskap er derfor en vesentlig del av praktisk kunnskap. Denne kunnskapen vises i handling, og blir synliggjort ved beskrivelse av yrkesmessige problemstillinger og refleksjoner (Hiim og Hippe 2001). Profesjonsutøvere som tannpleiere, opplever derfor mange ulike forventninger når
3 de starter i arbeid etter endt utdanning, og det er et stort fortolkningsarbeid en må stå i som yrkesutøvere. Etter relativt kort tid i arbeidet oppstår det ofte behov og ønsker om å ajourføre, oppdatere eller videreutvikle sine kvalifikasjoner som følge av endrede eller utvidede funksjonsområder. Etterspørsel fra tannpleiere NTpF mottar mange forespørsler fra tannpleiere som ønsker informasjon og veiledning i forhold til generelle etter- og videreutdanninger. Flere etterspør også spesielt tilrettelagte studier innen klinisk tannpleie og odontologi. Siden tannpleieryrket spenner over et såpass bredt og allsidig felt vil mange av de generelle helsefaglige etter- og videreutdanningene innen folkehelse, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid passe. Disse utdanningene har blant annet fokus på tverrfaglighet, pasientforløpstenkning og samhandling, nytt lovverk og forvaltning. Likeså vil videreutdanninger innen ledelse, prosjektledelse, utdanningsledelse, (yrkes)pedagogikk, psykologi, flerkulturell forståelse, geriatri, rus og psykisk helse mv være tilpasset yrkesgruppen. Tannpleiere med yrkeserfaring vil sette det generelle faglige fra videreutdanningen inn i et tannpleiefaglig perspektiv, og benytte dette i tannhelsetjenesten, i pasientbehandlingssituasjoner og i samarbeid med andre. Flere tannpleiere fra privat praksis etterspør tilpassede tannpleiefaglige og odontologisk-rettede videreutdanninger hvor eksplisitt faglig kunnskap og kompetanse kan omsettes og benyttes direkte i pasientbehandlingssituasjoner. Det er ca ulike studietilbud innen høyere utdanning i Norge, så interesserte må selv foreta søk og ev kontakte de ulike studiestedene. Søknadsfristen er som oftest 15. mars og/eller 15. april. Bachelortannpleiere med yrkeserfaring kvalifiserer direkte for opptak til høyere gradsstudier, og tannpleiere med to-årig utdanning og yrkeserfaring vil også være kvalifisert for opptak til masterstudier på grunn av formal- og realkompetanse. Det er flere klinisk rettede studier og videreutdanningstilbud for tannpleiere i Danmark og Sverige. Siden vi har et felles nordisk arbeidsmarked og utdanningsmarked vil det være anledning for tannpleiere i Norge også å søke på disse. Tannpleierfunksjonen i Skandinavia er tilnærmet lik. Se for øvrig utdanningsstedenes nettsted i de respektive land for mer informasjon. Per i dag er det først og fremst oppdateringskurs som tilbys tannpleierne i Norge, men det er også behov for kompetansegivende videreutdanninger. Yrkesgruppen deltar ved de årlige oppdateringskursene i NTpF, NTF og Norsk Tannverns regi. I tillegg har NTF systematisk etterutdanningskurs, TSE (Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning) som tannpleiere ev kan søke på. NTpFs pågående arbeid med systematisk etter- og videreutdanning Høsten 2012 har NTpF i en henvendelse til helse- og utdanningsmyndighetene tatt opp behovet for videreutdanning samt mastergradsutdanning innen tannpleie og oral helse spesielt tilrettelagt for tannpleiere. Det er ønskelig med mer systematisk etter- og videreutdanningstilbud for å videreutvikle tannpleierkompetansen i Norge. Dette ses i lys av nytt lovverk, samhandlingsreformen og tannpleierne erkjente videreutdanningsbehov. Flere yrkesgrupper har over flere år mottatt
4 bevilgninger over Statsbudsjettet til systematisk videreutdanning, deriblant tannleger og andre helsefaggrupper. Vedtaket i Stortinget om endringen i Folketrygdloven fra 1. januar 2013: Om stønad til undersøkelse og behandling hos tannpleier (Prop ) og med dertil følgene forskrift av : Om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom vil kreve oppdateringskurs for flere tannpleiere. NTpF arbeider nå for at tannpleierne skal få tilbud om faglig kurs/etterutdanning i ulike fagområder hvor tannpleierne blant annet utfører diagnostikk av karies og periodontitt, sykdomsforebyggende behandling med veiledning, støtte- og etterbehandling. I tillegg har NTpF i 2012 nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med en større utredning om Tannpleier, oral helse og tannpleiefag mot 2025 som skal ferdigstilles og presenteres våren Her blir helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, folkehelse, det tannpleiefaglige fundament og tannpleiernes dynamiske yrkesrolle beskrevet og vurdert i forhold til politiske føringer, krav og utfordringer. Videre skisseres behovet for videreutdanning og forskningskompetanse framover. Deltakerne i arbeidsgruppen er førsteamanuensis Anne Elisabeth Münster Halvari, førsteamanuensis Kari Elisabeth Dahl og tidligere utdanningsleder Benthe Hansen som koordinerer og leder utredningsarbeidet. Mer informasjon kommer i Tannstikka og til NTpFs medlemmer samt ulike samarbeidspartnere. Hva har Kvalitetsreformen i høyere utdanning betydd for tannpleierutdanningene? En av de mest sentrale føringene for høyere utdanning i Norge de siste årene har vært St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Her understrekes det at overordnet mål med reformen er endring i fokus fra undervisning til læring og ønske om høyere kvalitet i undervisning og forskning. Videre skal studieintensiteten i utdanningene økes gjennom tettere oppfølging, mer varierte studieformer og økt bruk av teknologi. Gjennom arbeidet med innføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003 ble bachelor- og mastergradsutdanninger innført med økt tilpasning til EU, enhetlig utdanningsløp og felles karaktersystem. Kvalitetsreformen ble dermed en viktig endring også for tannpleierutdanningene i Norge. Etter mange års systematisk jobbing i NTpF og ved tannpleierutdanningene, ble studielengden økt med et år i Graden bachelor i tannpleie ble da en realitet ved Universitetet i Oslo og Bergen, og studieplanen til bachelorprogrammene ble skrevet i tråd med føringene i kvalitetsreformen. Gradssystemet innebærer at bachelorprogrammene i tannpleie gir en basiskompetanse som fører til autorisasjon som tannpleier, og samtidig gir det muligheter for direkte videre studier og kvalifikasjoner til høyere grads nivå og forskning. Tannpleierutdanningene er dermed blitt mer sidestilt med de øvrige tradisjonelle universitets- og høgskoleprofesjonsfagene, hvor et enhetlig utdanningsløp for en fagperson kan gå fra bachelor til master og videre til doktorgradsnivå. Flere tannpleiere med både to-årig utdanningsbakgrunn og tre-årig bachelorgrad har de siste årene tatt mastergradsutdanninger, og to tannpleiere har avlagt doktorgrad i 2011 ved Universitetet i Oslo. Per 2013, er det to tannpleiere som tilsatt i stipendiatstillinger og tar forskerutdanningen ved henholdsvis Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Oslo.
5 Doktorgradsutdanning for tannpleiere har allerede vært en realitet i Sverige i mange år, og den 25. tannpleieren disputerte for doktorgrad ved Universitetet i Gøteborg høsten Tannpleiere med doktorgrad i Sverige arbeider både innen utdanning og forskning, blant annet innen tannpleie, oral helse og livskvalitet, klinisk odontologisk forskning, med utviklingsarbeid og innen offentlig og privat tannhelsetjeneste. Utdanning for velferd ( ) - Betydning for helsefagene og videreutdanning I Meld. St. 13 Utdanning for velferd ( ) påpekes det at Norge i likhet med andre land i Vest- Europa vil ha store utfordringer framover både når det gjelder behov for økt kompetanse og økt behov for personell. På grunn av økningen i livsstilsrelaterte sykdommer, sterk vekst blant de eldste aldersgruppene, endret befolkningssammensetning og nye brukergrupper blir det flere og nye utfordringer. Det å sikre tilstrekkelig tilgang på personell med god og tilpasset kompetanse blir viktig. Hver yrkesgruppe har et fagområde som representerer kjernekompetansen i profesjonen. I meldingen understrekes viktigheten med helhetlig forståelse av helse- og velferdstjenesten hvor blant annet tverrfaglighet, folkehelse, forebygging og pasientforløpstenkning blir viktig. Videre påpekes det at disse perspektivene også må prioriteres og gjenspeiles i utdanningene hvor dette koples opp mot egen yrkesidentitet og rolle hvor evne til tverrprofesjonelt samarbeid blir viktig. Struktur og innhold i helse- og sosialfagutdanningen skal gjenspeile kompetansebehovene i helsetjenesten. Det kreves derfor god forståelse av helheten i helsetjenestetilbudet, god innsikt i lovog regelverk og økte kunnskaper om samfunnsutfordringene. Utdanningsmyndighetene poengterer i meldingen ønske om styrket kompetanse på ulike områder på toppen av den profesjonsfaglige kompetansen kombinert med det som kreves av felles breddekompetanse for alle yrkene. De fleste bachelorutdanningene i helsetjenesten er bredt sammensatt rent faglig og er orientert mot flere ulike tjenesteområder, oppgaver og ulike brukergrupper. Det slås videre fast at slike brede grunnutdanninger er med og bidrar til fleksibilitet i tjenesten både for arbeidstaker og arbeidsgiver samt gir et solid fundament for ev videre kompetanseutvikling. Med høyere kompetansekrav vil det være økt behov for mer fordypning innen enkeltfag og spisskompetanse i form av mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Et av hovedmålene til NTpF framover er å jobbe fram et helhetlig utdanningsløp innen oral helse og tannpleie tilpasset tannpleierfunksjonen i Norge. Bachelor i tannpleie er forankret i en samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskningstradisjon hvor det faglige settes inn i en sykdomsforebyggende og helsefremmende kontekst. Det må bli muligheter for tannpleiere å kunne ta mastergrad i tannpleie og oral helse i Norge, og deretter forske og kunne avlegge doktorgrad.
6 Kilde: Statistisk Sentralbyrå (2011) og NOKUTs hjemmeside 2013 Eksempler på aktuelle videreutdanninger Tverrfaglig veiledning Et studium innen tverrfaglig veiledning på deltid, 30 studiepoeng er et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik som har som mål å kvalifisere studentene til å gi veiledning både på individ, gruppe og organisasjonsnivå. Veiledning er nært knyttet til yrkeshverdagens praksisvirkelighet og erfaring, og utdanningen ønsker å tilrettelegge for læring gjennom erfaringsbasert kunnskap, refleksjon og handling. Studiets faglige profil er knyttet mot praksisnær kunnskap og hensikten er å skape kompetanseheving og utvikling i praksis. Dette skjer gjennom studentaktive og problemorienterte metoder. Studiet har samling på 1 fast ukedag. Det er ca. 25 samlingsdager i løpet av studieåret. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen tilbyr Tverrfaglig veiledning på deltid, 60 studiepoeng over tre år Under informasjonen står følgende: «Studiet er et deltidsstudium og egner seg for deg som arbeider for og med mennesker og ønsker å utvikle din
7 relasjonskompetanse. Det gjelder deg som har personalansvar, behandler pasienter og klienter eller gir undervisning og veiledning. Her vil du lære mer om det spennende og utfordrende samspillet som alltid er til stede der mennesker møtes. Du vil utvikle en praktisk og teoretisk kunnskap som hjelper deg til å forstå deg selv og andre og det som foregår mellom dere. Du blir i stand til å formidle støtte til pasienter, elever, medarbeidere og kolleger. I tillegg får du trening i å håndtere og påvirke kommunikasjonsprosesser i grupper og organisasjoner.» Masterstudium i tverrfaglig samarbeid Høgskolen i Østfold tilbyr Masterstudium i tverrfaglig samarbeid, deltid over 4 år, 120 studiepoeng. Under informasjonen står følgende: «Masterstudiet retter seg mot deg som ønsker en videre utdanning med fokus på samordning og samarbeid innenfor ulike felt i helse- og sosialsektoren. Det inkluderer også skole- og kultursektoren som i mange tilfeller er viktige medspillere i utarbeidelse av et helhetlig tjenestetilbud. Sentralt i studiet står formidling av kunnskap om organisasjon, ledelse og tverrfaglig samarbeid. Studentene skal utvikle kompetanse til å igangsette og videreutvikle helhetlige og samlende tjenestetilbud og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helse- og sosialsektoren. Master i tverrfaglig samarbeid ble revidert høsten 2012 og nå inngår videreutdanningen helse- og sosialadministrasjon i masterstudiet. Emnene dekker temaer som organisasjonsteori, lederrollen, tverrfaglig samarbeid og folkehelsearbeid. I tillegg til en masteroppgave på 45 studiepoeng inngår også et emne i vitenskapsteori og metode». Masterstudium i helse og empowerment Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr Masterstudium i helse og empowerment, heltid, 120 studiepoeng Utdrag fra studieplanen: «Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte fagutøvere med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse relatert til helse og empowerment på individ- og samfunnsnivå, som i særlig grad fokuserer på og vektlegger samhandling, brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder. Studenten skal etter endt studium kunne beskrive, forklare og forstå fenomener innen fagområdet, analysere, problematisere og anvende begreper, modeller og teorier innen fagområdet. Videre kunne bidra til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå innen fagområdet. Studenten skal etter endt studium blant annet kunne planlegge, utføre og delta i relevant utviklingsarbeid og forskning samt kartlegge og utrede sentrale problemstillinger innen fagområdet på individ- og samfunnsnivå, nasjonalt og internasjonalt. Videre kunne vurdere kritisk vitenskapelig kunnskapsproduksjon og stimulere til tverrfaglig samarbeid og koordinering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid». Flere tverrfaglige Masterstudium i helsefag, tilbys ved ulike universiteter og høgskoler, se Universitet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Bergen og NTNU. Høgskolen i Vestfold tilbyr helsefremmende arbeid, se Høgskolen i Telemark og de fleste høgskolene tilbyr praktisk pedagogisk utdanning på hel- og deltid. Studiet skal fremme din profesjonelle utvikling til å undervise og gi pedagogisk kompetanse.
8 Masterstudium i meistring og myndiggjering Høgskolen i Volda tilbyr Masterstudium i mestring og myndiggjering (empowerment) på deltid og heltid, 120 studiepoeng Under informasjonen står følgende: «Mastergradsstudiet er retta mot deg som har yrkesutdanning som helse- og sosialarbeidar og som ønskjer å styrkje kompetansen i relasjonsarbeid retta mot einskildpersonar, familiar og grupper. I studieprogrammet vert det fokusert på meistring og myndiggjering av menneske i alle delar av livsløpet når det gjeld å handtere utfordringar i ulike situasjonar. Gjennom utdanninga skal du såleis få kompetanse i og kunnskap om korleis du som sosial- og helsearbeidar kan medverke til at pasientar/klientar meistrar oppgåver og ansvar i ulike tilstandar og livsfasar. Du skal utvikle kompetanse i kommunikasjon og informasjonsarbeid som kan leggje grunnlaget for læring, meistring og myndiggjering (empowerment). Studiet vil også gi deg grunnlag for å leie og utvikle helse- og sosialtenester med slik profil. Ved masterprogrammet vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som sentrale fagområde: Meistring- og myndiggjering (kjerneomgrepet i studiet) Kommunikasjon, læring og pedagogikk, Vitskapsteori og kunnskapssyn og Etiske utfordringar. I mastergradsprogrammet vert det lagt vekt på å gi studentane eit godt grunnlag for klinisk arbeid, undervisning og førebyggjande arbeid. Særleg vil helseføretaka si satsing på læring og meistring gi utfordrande arbeidsoppgåver. Fullført mastergrad gir også grunnlag for å arbeide med forsking og utgreiingsarbeid (FoU), og kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudium». Prosjektledelse: Prosjektledelse gis ved de fleste høgskolene, blant annet i Nord-Trøndelag, 6 studiepoeng hvor studiet er 100 % nettbasert. Ved Høgskolen i Vestfold tilbys Prosjektledelse, 15 studiepoeng Under informasjonen står følgende: «Studiets innhold og arbeidsmetoder fokuserer på å gi deltakerne kunnskap og ferdigheter i å lede og gjennomføre et prosjektarbeid på en profesjonell måte, fra start med målformulering og organisering via planlegging, styring og ledelse til et vellykket resultat og avslutning. Studentene skal gis en grunnleggende innføring i prosjektfaget slik dette praktiseres i dag, og ferdigheter til selv å jobbe i og lede prosjekter. Studiet søker å bruke studentenes egne prosjekterfaringer som grunnlag for teoriopplæring i prosjektledelse, og å få en tett kobling mellom teori og praksis. Det er også et mål å utvikle positive holdninger til prosjekt som arbeidsform. Studentene vil etter fullført studium, være kompetente til å innta en pådriverrolle i prosjektarbeidet.» Videreutdanninger og mastergradsutdanninger innen ledelse Høgskolen i Vestfold til byr Videreutdanninger innen Ledelsesfag på heltid og deltid. Dette er betalingsprogram. Under informasjonen står følgende: «Ledelse sees i mange sammenhenger på som en kunst man skal mestre. Samtidig er ledelse alltid i et krysspunkt mellom egen personlighet, fagkompetanse og menneskene man skal lede. Ledelse handler også i stor grad ikke om å dominere, men å motivere og engasjere mot et felles mål som gir mening. Selvinnsikt og bevissthet om egen person og hvordan man utøver ledelse, vil være av stor betydning for å mestre de mange og komplekse oppgavene man har som leder. Med utgangspunkt i dette er ikke ledelse noe som overføres i kraft av den stillingen man innehar, men snarere de resultatene man oppnår ved å lede seg selv og andre.
9 Studier i ledelse ved Høgskolen i Vestfold vil inneholde det universelle ved ledelse og det personlige perspektivet vil knyttes opp mot utfordringene og mulighetene ved det å være leder, og gir deg tyngde i en foranderlig verden. Vi tilbyr etter- og videreutdanning innen ledelse, lederutvikling, organisasjon, personaladministrasjon, prosjektledelse og kommunikasjon, samt utdanningsledelse rettet mot rektorer og skoleledere. Høgskolen i Molde tilbyr Videreutdanning, ledelse i helse- og sosialtjenesten på deltid, 30 studiepoeng. Under informasjonen står følgende: «Studiet sikter mot å gi perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller. Dette innebærer at studiet både skal bidra til utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå, og økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner. Studiet skal skape økt forståelse for det endringspresset som helseog sosialtjenesten står overfor, bl.a. gjennom sterkere krav til brukermedvirkning og vekst i antall private aktører. Helse- og sosialtjenesten er preget av profesjoner med høye krav til selvstendig yrkesutøvelse. Studiet skal kvalifisere til å gå inn i slike ledelsesutfordringer på en offensiv og løsningsorientert måte. Målet er å utvikle kompetansen innenfor områdene personalledelse, samarbeid og endring er bærebjelken i studiet. Endringskompetanse innebærer at ledere både er i stand til å initiere endringer i egen organisasjon, og til å lede omstillinger som følge av helse- og sosialpolitiske reformer og krav. Denne kompetansen kan ikke utvikles på et generelt grunnlag, men ut fra institusjonelle særtrekk ved tjenestene. Målsettingen er å gi studentene en innføring i sentrale ledelsesbegreper og -metoder, som grunnlag for en problematiserende tilnærming til utfordringer i helse- og sosialtjenesten. Studiet skal bidra til både økt faglig innsikt og personlig trygghet». Høgskolen i Østfold tilbyr Masterstudium i Organisasjon og ledelse på deltid over 4 år, 120 studiepoeng. I informasjonen kommer det fram at studiet: «retter seg mot alle kategorier ledere samt øvrige yrkesaktive som ønsker å kvalifisere seg formelt og reelt for å inneha lederstillinger, enten det gjelder i privat eller offentlig virksomhet, innenfor ulike bransjer. Mastergraden skal være et tilbud til personer med ulik fag- og yrkesbakgrunn. Studiet vil derfor være et tilbud til blant annet dem som har en bachelor eller tilsvarende i økonomi, samfunnsvitenskapelige fag, i språk, sykepleie, vernepleie, barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, ingeniørfag, informasjonsteknologi, forsvarsutdannelser, politifag og andre utdannelser. Fagområdet Organisasjon og ledelse stiller relativt store krav til yrkeserfaring for å kunne ha et reelt utbytte av deltakelsen. Dette er begrunnelsen for at det stilles krav om minimum 3 års erfaring fra arbeidslivet, i hovedsak fra tiden etter gjennomført høgskole- og/eller universitetsutdannelse». Studiet er organisert med månedlige samlinger over tre dager. Høgskolen i Sogn- og Fjordane tilbyr Masterstudium innen organisasjon og ledelse, helse- og velferdsledelse og utdanningsledelse, deltid, 120 studiepoeng. Under informasjonen står følgende: «Etter avslutta studium skal kandidatane kunne gå inn leiarstillingar og særleg sjølvstendige stillingar i offentleg forvaltning innan utdannings- eller helse- og velferdssektorane, der dei skal kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingar slik dei framstår innanfor institusjonane eller sektorane. Studiet kvalifiserer til slike stillingar og oppgåver. Leiarstillingar innan det feltet spesialiseringa er retta mot (helse- og velferdssektoren eller utdanningssektoren). Administrative stillingar innan sektorane, t.d. offentlege stillingar som krev kunnskapar om handsaming av saker knytte til institusjonar innan feltet, og/eller
10 offentleg kontroll-, tilsyns- og forvaltningsansvar for slike institusjonar. Sjølvstendige stillingar av typen prosjektleiing, utgreiing, planlegging, utviklingsarbeid og liknande innan sektoren spesialiseringa er retta mot..gjennom dei ulike emna skal studentane lære korleis dei på ulike måtar - som leiarar eller i særleg sjølvstendige stillingar - kan bidra til nytenking og innovasjon i dei sektorane eller institusjonane utdanninga er retta inn mot. Aktuelle kurs innen tannpleie i Danmark og Sverige Etterutdanningskurs i regi av Universitetet i Aarhus, SKT Diplomuddannelsen i Oral diagnostikk og prognosevurdering for tandplejere i regi av SKT, Aarhus Universitet, se Informasjon om studiet er følgende: «Modulet om oral diagnostikk og prognosevurdering er meget relevant for tandplejere både i privat og offentlig tandpleje. Modulet er obligatorisk, hvis du tager hele uddannelsen. Der er studiestart 26. februar og stadig ledige pladser. Du finder ansøgningsskemaet på Aarhus Universitets, Varighed: februar 2013 til august Aarhus, deltid, 11 uger, 7-8 undervisningsdage Pris: kr. SKT har udviklet tre nye diplommoduler: Omsorgstandpleje, specialtandpleje - samt Oral diagnostik og prognosevurdering, der er meget relevant for tandplejere i både privat og offentlig tandpleje. Med en diplomuddannelse opnår du samme niveau som den nye professionsbacheloruddannelse i tandpleje. Har du lyst til at udfordre dig selv, uddybe din viden og styrke dine faglige kompetencer? Så kan en diplomuddannelse være noget for dig. Strukturændringer inden for tandplejen medfører nye arbejdsopgaver og ansvarsområder og i dagligdagen stilles stadig større krav til faglig viden, alsidighed og omstillingsevne. Det øger behovet for udvikling af både faglige og personlige kompetencer. En diplomuddannelse er en mulighed for dig, som har arbejdet med dit fag i mindst to år og nu har lyst til at videreuddanne dig. Diplomuddannelsen tager udgangspunkt i den daglige praksis og kombinerer de faglige erfaringer fra hverdagen med teoretisk viden. Du får en unik mulighed for at fordybe dig, udvikle og styrke din faglighed og få indsigt i ny viden og forskning. Det giver dig et bredere perspektiv på dit daglige arbejde og dermed optimal forudsætninger for at indgå i et kvalificeret samarbejde med både patienter, kolleger og samarbejdspartnere. Kursus i ledningsanalgesi for tandplejere 6. og 7. mars 2013 ved Aarhus Universitet, se Under informasjonen står følgende: Målgruppe er tandplejere med A-autorisation, som har erfaring i infiltrationsanalgesi. Kursusform : Kurset består af teori og praktiske øvelser. Pensum for kurset er bogen: J.A. Baart & H.S. Brand - Local Anaestesia in Dentistry, som er inkluderet i kursusprisen. Du får bogen tilsendt inden kurset. I de praktiske øvelser arbejder kursisterne sammen i grupper af 3 og lærer at lægge bedøvelser på hinanden. Bemærk Selv om ledningsanalgesi nu er en del af professionsbacheloruddannelsen i tandpleje, indgår denne form for analgesi ikke i tandplejerens virksomhedsområde og er derfor en uddelegeret opgave i henhold til autorisationsloven.
11 Kursussted SKT, Vennelyst Boulevard 9, Aarhus. Antal deltagere max. 18. Pris kr ,- inkl. bog og forplejning.tilmelding og betaling foregår via se under Efteruddannelseskurser i ledningsanalgesi for tandplejere. Tilmeldingsfrist 22. februar 2013 Hvis du som norsk tannpleier tar ledningsanestesi- kurset, er dette en oppgave utover den norske tannpleierutdanningen, og som derfor må være personlig delegert fra samarbeidende tannlege og uføres under vedkommendes ansvar, jfr Helsepersonell-loven 4 og 5 Magisterprogram i Oral hälsovetenskap i regi av Högskolan i Jönköping, se Under informasjonene står følgende: Programmet leder fram till en magisterexamen inom oral hälsovetenskap och vänder sig till dig som önskar söka vidare till forskarutbildning eller som önskar få en fördjupning inom professionen. Utbildningsprogrammet omfattar 60 hp och består av ett antal kurser som även kan sökas separat via antagning.se. Programmet är webbaserat med ett fåtal campusförlagda tillfällen. Verksamhet Internationellt Examen Magisterexamen i oral hälsovetenskap VidareutbildningFörkunskap/Urvalsregler : Kandidatexamen i oralhälsovetenskap/oral hälsa eller yrkesexamen som legitimerad tandhygienist, 180 hp inklusive ett avslutat examensarbete om minst 15 hp. Mer informasjon, se Kurser: Vetenskapsteori och vetenskaplig metod 15 hp, Oral hälsa, fördjupning inom barn- och ungdomstandvård 7,5 hp, Teamsamverkan, 7,5 hp Oral hälsa, oral medicin, 7,5 hp Oral hälsa, litteraturkurs, 7,5 hp og Oral hälsovetenskap examensarbete 15 hp Høgskolan i Kristianstad, se og se Fristående kurser våren 2013 Läs en eller flera fristående kurser och höj din kompetens som tandhygienist. Humanbiologi i samverkan med oral hälsa 7, 5 HP: Kursen vänder sig till dig som önskar djupare kunskaper inom det humanbiologiska området, tex om allmänsjukdomar, nutrition, och smärta i samverkan med oral hälsa ur ett livsloppsperspektiv. Organisation och ledarskap inom tandhygienistens arbetsområde, 7,5 HP: Kursen vänder sig till dig som önskar kunskaper om olika organisationer som berör tandhygienistens arbetsfält. Du får också kunskaper i ledarskap, gruppsamverkan, samtal, konflikthantering och marknadsföring. Vetenskapliga metoder inom oral hälsa, 7,5 HP: Kursen ger dig ökade kunskaper om vetenskaplig metodik. Fokus kommer också att riktas mot ett specifikt och valfritt område i oral hälsa. Examensarbete i oral hälsa 15, HP: Kursen vänder sig till dig som önskar fördjupade kunskaper inom ämnesområdet oral hälsa. I kursen tillämpas kunskaper och färdigheter i ett vetenskapligt arbetssätt. Kursen innehåller självständigt uppsatsarbete under handledning. Universitetet i Umeå, se Påbyggnadsår i oral hälsa for tandhygienister, 60 hp For tannpleiere med to-årig utdanning kan ta dette 100 % på fjernundervisning eller 50 % som fjernundervisning Om programmet Halvfart: Oral hälsa V: Tandvård för äldre - uppsökande verksamhet ht 10, Oral hälsa VI: Tobak. Legala och illegala missbruk, vt 11, Oral hälsa V: Pedodonti II ht11 samt Självständigt/Examensarbete II vt 12. Kontaktperson:Elisabeth Johansson, Tel:
12 Odontologisk radiologi. Panoramaröntgenteknik för tandsköterskor och tandhygienister, 3.0 hp, se Om kursen februari, 1 mars 2013 Kursen avser att ge tandhygienister och tandsköterskor reell kompetens att under tandläkares ledning arbeta med panoramaröntgenutrustning med högre arbetsspänning än 75kV. Kursen är en distanskurs med fördröjd studietakt. En sammankomst om tre dagar. Under sammankomsten genomförs föreläsningar, demonstrationer, laborationer och bildtagningsträning. Övrig kurstid ägnas åt hemuppgifter och egna studier av anvisad litteratur. Ur innehållet: - Praktisk bildtagning - Röntgenstrålningens biologiska verkan och strålskydd - Lagar och förordningar - Fysikalisk bakgrund och tekniska förutsättningar Utbildningsnivå: Grundnivå ej nybörjare Odontologiska inst:oral diagn radiologi Kontaktperson:Jan Ahlqvist Tel: Sahlgrenska Akademin, Universitetet i Gøteborg tilbyr master og magister examen med hovudområdet inom oral hälsa for tandhygienister samt enkeltstående kurs. Mer informasjon vil komme i Tannstikka. Kurs i Ämnesfördjupning i oral hälsa med inriktning mot beteendemedicinsk prevention och behandling, 15 högskolepoäng er fulltegnet i För övrig information om kurs og utdanning kontakta: Studierektor Harriet Hedegård, harriet.hedegard@gu.se, Ved den Nordiske hälsovårdhøgskolan/nordic School of Public Health i Gøteborg tilbyr enkeltemner, årskurs, mastergrad og doktorgradsutdanning innen folkehelse, se
13 Litteraturhenvisninger: Brekke, M og Tiller, T (2007): Samklang, nye læringsutfordringer i helsefaglig utdanning og yrke. Kristiansand: Høyskoleforlaget Fauske, H, Kollstad, M, Nilsen, S, Nygren, P og Skårderud, F (2006): Utakter. Om helse- og sosialfaglig kompetanse i utdanning og praksis, Gyldendal akademisk Christiansen, B, Heggen, K og Karseth, B (2004): Klinikk og akademia. Reformer, rammer og roller i sykepleierutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget Hansen, Benthe (2008): Tannpleieryrke og bachelorutdanning i en brytningstid med endring. Utfordringer framover se i et kunnskaps-, lærings- og tannpleiefaglig perspektiv. Publisert masteroppgave i Master of Knowledge Management/Master i kunnskapsledelse ved Handelshøjskolen i København og Danmarks pædagogiske universitet Hiim, H og Hippe, E (2001): Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Yrkesdidaktikk og yrkeskunnskap. Oslo: Gyldendal akademisk Offentlige rapporter og dokumenter: Folkehelsepolitisk rapport 2010 Helsedirektoratet, IS Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010, IS Rapport 2009: 5: Tannhelsestatus i Norge. En oppsummering av kunnskap. Folkehelseinstituttet Rapport 2010: 2: Folkehelserapport. Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet St. meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning St. meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse og omsorgsplan Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Prop. 123 L ( ) Proposisjon til Stortinget Forslag til lovvedtak. Endringer i folketrygdloven (Undersøkelse og
14 behandling hos tannpleier) Lovdata: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom. Lovdata: Helsepersonell-loven og folkehelseloven Artikkelforfatter: Rådgiver og tidl. utdanningsleder ved UiO Benthe Hansen, Master i kunnskapsledelse/master of Knowledge Management, benthha@online.no, mobil:
Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november
DetaljerForstå samfunnet, studer juss og samfunnsfag
Forstå samfunnet, studer juss og samfunnsfag Se film om studiet Mer enn noen gang preges næringsliv og organisasjoner av raske endringer og omstilling. Ledelsesformer, teknologi, lovverk og politiske beslutninger
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerHelsevitenskap - Masterstudium
Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerVidereutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)
Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet
DetaljerStudieplan 2015/2016
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett
DetaljerMaster i tilpassa opplæring
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Master i tilpassa opplæring Tilpassa opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen.
DetaljerPsykisk helsearbeid - deltid
NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerBarnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium
Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerSykepleie nettbasert - bachelorstudium
Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerFUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN
FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.
DetaljerVIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL
VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerInnspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen»
Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen» 9 spørsmål alle kan utdypes/begrunnes i et samlet kommentarfelt til slutt 1) I hvilken grad vurderes utkast
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan 2017/2018
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.
DetaljerMASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV
MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerOrganisasjonsutvikling og endringsarbeid
NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210950 Masterstudium i pedagogikk (Kull 2004/2006) Pedagogikk har både teoretisk og praktisk interesse, men fagets struktur og formidling bygger på aktiv forskning i faget. Forskningsvirksomheten
DetaljerHelsevitenskap - Masterstudium
Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerStudieplan 2010/2011
Videreutdanning i rådgivning Studieplan 2010/2011 Studenten skal tilegne seg økt forståelse for og innsikt i egen rådgiverrolle og dens funksjon for utvikling og endring på individ, gruppe og organisasjonsnivå.
DetaljerOrganisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i rådgivning, 60 sp. Studiestart 13.09.2013 Faglig innhold/læringsutbytte En overordnet målsetning er å gi deltakerne hensiktsmessige og etisk forsvarlige måter å forstå
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan 2015/2016
Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerStudieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng
Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 10000 Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD-utdanningen Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling PhD programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerSosialt arbeid, sosionom
NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerStudieplan for master i psykisk helse
Studieplan for master i psykisk helse Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2018/2019. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 23. mars 2018.
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerMasterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
Detaljer