Hvorfor er videreutdanning viktig for tannpleiere? Eksempler på mastergradsutdanninger, kliniske kurs i tannpleie og NTpFs pågående arbeid

Transkript

1 Hvorfor er videreutdanning viktig for tannpleiere? Eksempler på mastergradsutdanninger, kliniske kurs i tannpleie og NTpFs pågående arbeid ved rådgiver og tidl. utdanningsleder Benthe Hansen, Master i kunnskapsledelse/master of Knowledge Management Innledning Tannpleierne er en sentral yrkesgruppe i tannhelsetjenesten som er tiltenkt en mer sentral rolle både i klinisk forebyggende tannpleie og innen folkehelsearbeid i samarbeid med andre. I denne artikkelen settes det søkelys på hvorfor bør flere tannpleiere ta kompetansegivende videreutdanninger, hva er helsefagenes utfordringer i en kompleks helsetjeneste/tannhelsetjeneste, og hva betyr føringene i Kvalitetsreformen og Velferdsmeldingen for tannpleierne som yrkesgruppe? Til sist gis det eksempler på mastergradsutdanninger og kompetansegivende kurs ved universiteter og høgskoler samt kliniske kurs i tannpleie som arrangeres i Sverige og Danmark. NTpF har i 2012 igangsatt et systematisk utredningsarbeid med søkelys på tannpleie, oral helse og behov for videreutdanning og forskning, og arbeider med å få til en mastergrad i tannpleie og oral helse for tannpleiere også i Norge. Hvorfor ta videreutdanning? Den nye folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Målet er å gjøre noe med de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Hensikten er å øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelsen, og ikke bare å sette i verk tiltak og reparere etter at sykdom, skade eller lidelse har oppstått (Folkehelseloven 2012). Tannpleierne er tiltenkt en sentral rolle innen folkehelsearbeid i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld 35 ( )). I Samhandlingsreformen ( St. meld. nr. 47 ( ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) står folkehelse, tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt, og tannpleierne skal utøve sentrale oppgaver innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Yrkesutøvelsen i profesjonsfagene skal være forskningsbasert. Tannpleiere som fagpersoner og tannpleie som fag har på linje med de øvrige helsefagene et krav å være i utvikling både gjennom yrkesutøvelse, forskning og fagutvikling. Dette skal blant annet gjøres gjennom å benytte forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i undervisning og i yrkesutøvelse og være i tråd med eksisterende lovverk, forskrifter og retningslinjer. Det som blir viktig framover er at flere tannpleiere investerer mer i seg selv som fagperson, og tar videreutdanninger for å tilpasse seg de nye kompetansebehovene i helsetjenesten/tannhelsetjenesten. Det vil komme en selv, tannhelsetjenesten og pasientene til gode. I studiesammenheng vil en som yrkesutøver få nye impulser og nyervervet kunnskap gjennom tverrprofesjonelt samarbeid og skriftliggjøring av ulike problemstillinger. Større faglig innsikt og forståelse gir nye perspektiver til tjenesten når godt kompetente tannpleiere også analyserer ulike faglige problemstillinger og skaper ny tannhelsefaglig kunnskap.

2 Så lenge et yrke og en utdanning må låne begreper og forskningsresultater fra andre yrkesområder, kan det være problematisk å utvikle en sterk yrkesidentitet og få nye fagspesifikke kunnskaper til fagprofesjonen, sier Hiim og Hippe (2001). Et læringsklima som ikke støtter opp om studentens læringsprosess kan hindre personlige vekst og utvikling (ibid). For tannpleiernes del, som er en relativt ny helsefaggruppe med selvstendig yrkesfunksjon, har ikke yrkesområdet og det forebyggende tannhelsearbeidet blitt beskrevet og forsket mye på. Det er derfor viktig at det skapes selvstendige og autonome tannpleiere i studietiden med en trygg og god yrkesidentitet som kan analysere komplekse situasjoner i jobbsammenheng og som får muligheter til videreutdanning og forskning. Å ta studier i voksen alder, er givende og positivt utfordrende. Det å kunne fordype seg i fagområder man «brenner for» og har kunnskaper om, eller prøve noe nytt gir utrolig mye både faglig og menneskelig. Nye studiekamerater, nytt nettverk og nye impulser er flott og spennende! Studiebekjentskaper med annen faglig bakgrunn og forståelse gir nye perspektiver på «gamle problemstillinger», og de blir verdifulle samtale- og samarbeidspartnere i oppgavesammenheng og i plenums- og gruppedrøftinger. En tannpleier med utvidet kompetanse vil også kunne kvalifisere seg til andre stillinger og få nye utfordringer med et annet lønns- og oppgavenivå. En fullført og avlagt mastergrad innen folkehelse, ledelse, pedagogikk, psykologi og lignende vil kunne tilfredsstille kravene til en universitetslektorstilling ved utdanningsstedene og ulike stillinger i offentlig forvaltning i kommune, fylkeskommune og stat. Det vil være mulig å søke ledige lærer- og lektorstillinger ved Bachelorutdanningene i tannpleie. Videre trengs det flere ledere til ulike nivåer i tannhelsetjenesten og helsetjenesten. Helsefagenes utfordringer, inklusiv tannpleie De fleste bachelorutdanningene innen helsefagene, inklusiv bachelorstudiet i tannpleie, er bredt sammensatt rent faglig og er orientert mot flere tjenesteområder, oppgaver og ulike brukergrupper. En viktig del av studiet er derfor den personlige danningen for yrket slik at den blir personlig og integrert. Danning defineres som verdier, moralske betraktninger, generell forståelse og oppfatninger om hva det er å være menneske (Brekke og Tiller 2007). Helsearbeiderens egen forståelse, tolkning og anvendelse av kunnskap, kompetanse, autonomi og etikk blir dermed nøkkelbegreper for hvordan yrket utøves. Det er viktig å forstå og erkjenne at når studenter og helsearbeidere arbeider i ulike praksiser utvikles det forskjellige forestillinger om hva som er relevant kompetanse, og hva som er faglig forsvarlig virksomhet. Fra dette perspektivet hevdes det at den profesjonelle kompetansen blir individuell og sosialt konstruert ut fra praktiske erfaringer, faglig kommunikasjon og relevant forskning, og vil dermed variere fra person til person (Fauske et. al 2006). Et særtrekk med helsefagene er den nære tilknytningen til velferdssamfunnet, og kvalifiseringen som innebærer å realisere samfunnets mål og verdier. Et helsefaglig yrke innebærer ikke bare å beherske teori og omsette teori til praktisk handling. Det handler også om systematisk refleksjon over og i praksis, og å kunne anvende teoretiske kunnskaper for å forbedre og utvikle praksisen. Erfaringsbasert kunnskap er derfor en vesentlig del av praktisk kunnskap. Denne kunnskapen vises i handling, og blir synliggjort ved beskrivelse av yrkesmessige problemstillinger og refleksjoner (Hiim og Hippe 2001). Profesjonsutøvere som tannpleiere, opplever derfor mange ulike forventninger når

3 de starter i arbeid etter endt utdanning, og det er et stort fortolkningsarbeid en må stå i som yrkesutøvere. Etter relativt kort tid i arbeidet oppstår det ofte behov og ønsker om å ajourføre, oppdatere eller videreutvikle sine kvalifikasjoner som følge av endrede eller utvidede funksjonsområder. Etterspørsel fra tannpleiere NTpF mottar mange forespørsler fra tannpleiere som ønsker informasjon og veiledning i forhold til generelle etter- og videreutdanninger. Flere etterspør også spesielt tilrettelagte studier innen klinisk tannpleie og odontologi. Siden tannpleieryrket spenner over et såpass bredt og allsidig felt vil mange av de generelle helsefaglige etter- og videreutdanningene innen folkehelse, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid passe. Disse utdanningene har blant annet fokus på tverrfaglighet, pasientforløpstenkning og samhandling, nytt lovverk og forvaltning. Likeså vil videreutdanninger innen ledelse, prosjektledelse, utdanningsledelse, (yrkes)pedagogikk, psykologi, flerkulturell forståelse, geriatri, rus og psykisk helse mv være tilpasset yrkesgruppen. Tannpleiere med yrkeserfaring vil sette det generelle faglige fra videreutdanningen inn i et tannpleiefaglig perspektiv, og benytte dette i tannhelsetjenesten, i pasientbehandlingssituasjoner og i samarbeid med andre. Flere tannpleiere fra privat praksis etterspør tilpassede tannpleiefaglige og odontologisk-rettede videreutdanninger hvor eksplisitt faglig kunnskap og kompetanse kan omsettes og benyttes direkte i pasientbehandlingssituasjoner. Det er ca ulike studietilbud innen høyere utdanning i Norge, så interesserte må selv foreta søk og ev kontakte de ulike studiestedene. Søknadsfristen er som oftest 15. mars og/eller 15. april. Bachelortannpleiere med yrkeserfaring kvalifiserer direkte for opptak til høyere gradsstudier, og tannpleiere med to-årig utdanning og yrkeserfaring vil også være kvalifisert for opptak til masterstudier på grunn av formal- og realkompetanse. Det er flere klinisk rettede studier og videreutdanningstilbud for tannpleiere i Danmark og Sverige. Siden vi har et felles nordisk arbeidsmarked og utdanningsmarked vil det være anledning for tannpleiere i Norge også å søke på disse. Tannpleierfunksjonen i Skandinavia er tilnærmet lik. Se for øvrig utdanningsstedenes nettsted i de respektive land for mer informasjon. Per i dag er det først og fremst oppdateringskurs som tilbys tannpleierne i Norge, men det er også behov for kompetansegivende videreutdanninger. Yrkesgruppen deltar ved de årlige oppdateringskursene i NTpF, NTF og Norsk Tannverns regi. I tillegg har NTF systematisk etterutdanningskurs, TSE (Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning) som tannpleiere ev kan søke på. NTpFs pågående arbeid med systematisk etter- og videreutdanning Høsten 2012 har NTpF i en henvendelse til helse- og utdanningsmyndighetene tatt opp behovet for videreutdanning samt mastergradsutdanning innen tannpleie og oral helse spesielt tilrettelagt for tannpleiere. Det er ønskelig med mer systematisk etter- og videreutdanningstilbud for å videreutvikle tannpleierkompetansen i Norge. Dette ses i lys av nytt lovverk, samhandlingsreformen og tannpleierne erkjente videreutdanningsbehov. Flere yrkesgrupper har over flere år mottatt

4 bevilgninger over Statsbudsjettet til systematisk videreutdanning, deriblant tannleger og andre helsefaggrupper. Vedtaket i Stortinget om endringen i Folketrygdloven fra 1. januar 2013: Om stønad til undersøkelse og behandling hos tannpleier (Prop ) og med dertil følgene forskrift av : Om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom vil kreve oppdateringskurs for flere tannpleiere. NTpF arbeider nå for at tannpleierne skal få tilbud om faglig kurs/etterutdanning i ulike fagområder hvor tannpleierne blant annet utfører diagnostikk av karies og periodontitt, sykdomsforebyggende behandling med veiledning, støtte- og etterbehandling. I tillegg har NTpF i 2012 nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med en større utredning om Tannpleier, oral helse og tannpleiefag mot 2025 som skal ferdigstilles og presenteres våren Her blir helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, folkehelse, det tannpleiefaglige fundament og tannpleiernes dynamiske yrkesrolle beskrevet og vurdert i forhold til politiske føringer, krav og utfordringer. Videre skisseres behovet for videreutdanning og forskningskompetanse framover. Deltakerne i arbeidsgruppen er førsteamanuensis Anne Elisabeth Münster Halvari, førsteamanuensis Kari Elisabeth Dahl og tidligere utdanningsleder Benthe Hansen som koordinerer og leder utredningsarbeidet. Mer informasjon kommer i Tannstikka og til NTpFs medlemmer samt ulike samarbeidspartnere. Hva har Kvalitetsreformen i høyere utdanning betydd for tannpleierutdanningene? En av de mest sentrale føringene for høyere utdanning i Norge de siste årene har vært St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Her understrekes det at overordnet mål med reformen er endring i fokus fra undervisning til læring og ønske om høyere kvalitet i undervisning og forskning. Videre skal studieintensiteten i utdanningene økes gjennom tettere oppfølging, mer varierte studieformer og økt bruk av teknologi. Gjennom arbeidet med innføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003 ble bachelor- og mastergradsutdanninger innført med økt tilpasning til EU, enhetlig utdanningsløp og felles karaktersystem. Kvalitetsreformen ble dermed en viktig endring også for tannpleierutdanningene i Norge. Etter mange års systematisk jobbing i NTpF og ved tannpleierutdanningene, ble studielengden økt med et år i Graden bachelor i tannpleie ble da en realitet ved Universitetet i Oslo og Bergen, og studieplanen til bachelorprogrammene ble skrevet i tråd med føringene i kvalitetsreformen. Gradssystemet innebærer at bachelorprogrammene i tannpleie gir en basiskompetanse som fører til autorisasjon som tannpleier, og samtidig gir det muligheter for direkte videre studier og kvalifikasjoner til høyere grads nivå og forskning. Tannpleierutdanningene er dermed blitt mer sidestilt med de øvrige tradisjonelle universitets- og høgskoleprofesjonsfagene, hvor et enhetlig utdanningsløp for en fagperson kan gå fra bachelor til master og videre til doktorgradsnivå. Flere tannpleiere med både to-årig utdanningsbakgrunn og tre-årig bachelorgrad har de siste årene tatt mastergradsutdanninger, og to tannpleiere har avlagt doktorgrad i 2011 ved Universitetet i Oslo. Per 2013, er det to tannpleiere som tilsatt i stipendiatstillinger og tar forskerutdanningen ved henholdsvis Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Oslo.

5 Doktorgradsutdanning for tannpleiere har allerede vært en realitet i Sverige i mange år, og den 25. tannpleieren disputerte for doktorgrad ved Universitetet i Gøteborg høsten Tannpleiere med doktorgrad i Sverige arbeider både innen utdanning og forskning, blant annet innen tannpleie, oral helse og livskvalitet, klinisk odontologisk forskning, med utviklingsarbeid og innen offentlig og privat tannhelsetjeneste. Utdanning for velferd ( ) - Betydning for helsefagene og videreutdanning I Meld. St. 13 Utdanning for velferd ( ) påpekes det at Norge i likhet med andre land i Vest- Europa vil ha store utfordringer framover både når det gjelder behov for økt kompetanse og økt behov for personell. På grunn av økningen i livsstilsrelaterte sykdommer, sterk vekst blant de eldste aldersgruppene, endret befolkningssammensetning og nye brukergrupper blir det flere og nye utfordringer. Det å sikre tilstrekkelig tilgang på personell med god og tilpasset kompetanse blir viktig. Hver yrkesgruppe har et fagområde som representerer kjernekompetansen i profesjonen. I meldingen understrekes viktigheten med helhetlig forståelse av helse- og velferdstjenesten hvor blant annet tverrfaglighet, folkehelse, forebygging og pasientforløpstenkning blir viktig. Videre påpekes det at disse perspektivene også må prioriteres og gjenspeiles i utdanningene hvor dette koples opp mot egen yrkesidentitet og rolle hvor evne til tverrprofesjonelt samarbeid blir viktig. Struktur og innhold i helse- og sosialfagutdanningen skal gjenspeile kompetansebehovene i helsetjenesten. Det kreves derfor god forståelse av helheten i helsetjenestetilbudet, god innsikt i lovog regelverk og økte kunnskaper om samfunnsutfordringene. Utdanningsmyndighetene poengterer i meldingen ønske om styrket kompetanse på ulike områder på toppen av den profesjonsfaglige kompetansen kombinert med det som kreves av felles breddekompetanse for alle yrkene. De fleste bachelorutdanningene i helsetjenesten er bredt sammensatt rent faglig og er orientert mot flere ulike tjenesteområder, oppgaver og ulike brukergrupper. Det slås videre fast at slike brede grunnutdanninger er med og bidrar til fleksibilitet i tjenesten både for arbeidstaker og arbeidsgiver samt gir et solid fundament for ev videre kompetanseutvikling. Med høyere kompetansekrav vil det være økt behov for mer fordypning innen enkeltfag og spisskompetanse i form av mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Et av hovedmålene til NTpF framover er å jobbe fram et helhetlig utdanningsløp innen oral helse og tannpleie tilpasset tannpleierfunksjonen i Norge. Bachelor i tannpleie er forankret i en samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig forskningstradisjon hvor det faglige settes inn i en sykdomsforebyggende og helsefremmende kontekst. Det må bli muligheter for tannpleiere å kunne ta mastergrad i tannpleie og oral helse i Norge, og deretter forske og kunne avlegge doktorgrad.

6 Kilde: Statistisk Sentralbyrå (2011) og NOKUTs hjemmeside 2013 Eksempler på aktuelle videreutdanninger Tverrfaglig veiledning Et studium innen tverrfaglig veiledning på deltid, 30 studiepoeng er et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik som har som mål å kvalifisere studentene til å gi veiledning både på individ, gruppe og organisasjonsnivå. Veiledning er nært knyttet til yrkeshverdagens praksisvirkelighet og erfaring, og utdanningen ønsker å tilrettelegge for læring gjennom erfaringsbasert kunnskap, refleksjon og handling. Studiets faglige profil er knyttet mot praksisnær kunnskap og hensikten er å skape kompetanseheving og utvikling i praksis. Dette skjer gjennom studentaktive og problemorienterte metoder. Studiet har samling på 1 fast ukedag. Det er ca. 25 samlingsdager i løpet av studieåret. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen tilbyr Tverrfaglig veiledning på deltid, 60 studiepoeng over tre år Under informasjonen står følgende: «Studiet er et deltidsstudium og egner seg for deg som arbeider for og med mennesker og ønsker å utvikle din

7 relasjonskompetanse. Det gjelder deg som har personalansvar, behandler pasienter og klienter eller gir undervisning og veiledning. Her vil du lære mer om det spennende og utfordrende samspillet som alltid er til stede der mennesker møtes. Du vil utvikle en praktisk og teoretisk kunnskap som hjelper deg til å forstå deg selv og andre og det som foregår mellom dere. Du blir i stand til å formidle støtte til pasienter, elever, medarbeidere og kolleger. I tillegg får du trening i å håndtere og påvirke kommunikasjonsprosesser i grupper og organisasjoner.» Masterstudium i tverrfaglig samarbeid Høgskolen i Østfold tilbyr Masterstudium i tverrfaglig samarbeid, deltid over 4 år, 120 studiepoeng. Under informasjonen står følgende: «Masterstudiet retter seg mot deg som ønsker en videre utdanning med fokus på samordning og samarbeid innenfor ulike felt i helse- og sosialsektoren. Det inkluderer også skole- og kultursektoren som i mange tilfeller er viktige medspillere i utarbeidelse av et helhetlig tjenestetilbud. Sentralt i studiet står formidling av kunnskap om organisasjon, ledelse og tverrfaglig samarbeid. Studentene skal utvikle kompetanse til å igangsette og videreutvikle helhetlige og samlende tjenestetilbud og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helse- og sosialsektoren. Master i tverrfaglig samarbeid ble revidert høsten 2012 og nå inngår videreutdanningen helse- og sosialadministrasjon i masterstudiet. Emnene dekker temaer som organisasjonsteori, lederrollen, tverrfaglig samarbeid og folkehelsearbeid. I tillegg til en masteroppgave på 45 studiepoeng inngår også et emne i vitenskapsteori og metode». Masterstudium i helse og empowerment Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr Masterstudium i helse og empowerment, heltid, 120 studiepoeng Utdrag fra studieplanen: «Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte fagutøvere med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse relatert til helse og empowerment på individ- og samfunnsnivå, som i særlig grad fokuserer på og vektlegger samhandling, brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder. Studenten skal etter endt studium kunne beskrive, forklare og forstå fenomener innen fagområdet, analysere, problematisere og anvende begreper, modeller og teorier innen fagområdet. Videre kunne bidra til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå innen fagområdet. Studenten skal etter endt studium blant annet kunne planlegge, utføre og delta i relevant utviklingsarbeid og forskning samt kartlegge og utrede sentrale problemstillinger innen fagområdet på individ- og samfunnsnivå, nasjonalt og internasjonalt. Videre kunne vurdere kritisk vitenskapelig kunnskapsproduksjon og stimulere til tverrfaglig samarbeid og koordinering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid». Flere tverrfaglige Masterstudium i helsefag, tilbys ved ulike universiteter og høgskoler, se Universitet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Bergen og NTNU. Høgskolen i Vestfold tilbyr helsefremmende arbeid, se Høgskolen i Telemark og de fleste høgskolene tilbyr praktisk pedagogisk utdanning på hel- og deltid. Studiet skal fremme din profesjonelle utvikling til å undervise og gi pedagogisk kompetanse.

8 Masterstudium i meistring og myndiggjering Høgskolen i Volda tilbyr Masterstudium i mestring og myndiggjering (empowerment) på deltid og heltid, 120 studiepoeng Under informasjonen står følgende: «Mastergradsstudiet er retta mot deg som har yrkesutdanning som helse- og sosialarbeidar og som ønskjer å styrkje kompetansen i relasjonsarbeid retta mot einskildpersonar, familiar og grupper. I studieprogrammet vert det fokusert på meistring og myndiggjering av menneske i alle delar av livsløpet når det gjeld å handtere utfordringar i ulike situasjonar. Gjennom utdanninga skal du såleis få kompetanse i og kunnskap om korleis du som sosial- og helsearbeidar kan medverke til at pasientar/klientar meistrar oppgåver og ansvar i ulike tilstandar og livsfasar. Du skal utvikle kompetanse i kommunikasjon og informasjonsarbeid som kan leggje grunnlaget for læring, meistring og myndiggjering (empowerment). Studiet vil også gi deg grunnlag for å leie og utvikle helse- og sosialtenester med slik profil. Ved masterprogrammet vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som sentrale fagområde: Meistring- og myndiggjering (kjerneomgrepet i studiet) Kommunikasjon, læring og pedagogikk, Vitskapsteori og kunnskapssyn og Etiske utfordringar. I mastergradsprogrammet vert det lagt vekt på å gi studentane eit godt grunnlag for klinisk arbeid, undervisning og førebyggjande arbeid. Særleg vil helseføretaka si satsing på læring og meistring gi utfordrande arbeidsoppgåver. Fullført mastergrad gir også grunnlag for å arbeide med forsking og utgreiingsarbeid (FoU), og kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudium». Prosjektledelse: Prosjektledelse gis ved de fleste høgskolene, blant annet i Nord-Trøndelag, 6 studiepoeng hvor studiet er 100 % nettbasert. Ved Høgskolen i Vestfold tilbys Prosjektledelse, 15 studiepoeng Under informasjonen står følgende: «Studiets innhold og arbeidsmetoder fokuserer på å gi deltakerne kunnskap og ferdigheter i å lede og gjennomføre et prosjektarbeid på en profesjonell måte, fra start med målformulering og organisering via planlegging, styring og ledelse til et vellykket resultat og avslutning. Studentene skal gis en grunnleggende innføring i prosjektfaget slik dette praktiseres i dag, og ferdigheter til selv å jobbe i og lede prosjekter. Studiet søker å bruke studentenes egne prosjekterfaringer som grunnlag for teoriopplæring i prosjektledelse, og å få en tett kobling mellom teori og praksis. Det er også et mål å utvikle positive holdninger til prosjekt som arbeidsform. Studentene vil etter fullført studium, være kompetente til å innta en pådriverrolle i prosjektarbeidet.» Videreutdanninger og mastergradsutdanninger innen ledelse Høgskolen i Vestfold til byr Videreutdanninger innen Ledelsesfag på heltid og deltid. Dette er betalingsprogram. Under informasjonen står følgende: «Ledelse sees i mange sammenhenger på som en kunst man skal mestre. Samtidig er ledelse alltid i et krysspunkt mellom egen personlighet, fagkompetanse og menneskene man skal lede. Ledelse handler også i stor grad ikke om å dominere, men å motivere og engasjere mot et felles mål som gir mening. Selvinnsikt og bevissthet om egen person og hvordan man utøver ledelse, vil være av stor betydning for å mestre de mange og komplekse oppgavene man har som leder. Med utgangspunkt i dette er ikke ledelse noe som overføres i kraft av den stillingen man innehar, men snarere de resultatene man oppnår ved å lede seg selv og andre.

9 Studier i ledelse ved Høgskolen i Vestfold vil inneholde det universelle ved ledelse og det personlige perspektivet vil knyttes opp mot utfordringene og mulighetene ved det å være leder, og gir deg tyngde i en foranderlig verden. Vi tilbyr etter- og videreutdanning innen ledelse, lederutvikling, organisasjon, personaladministrasjon, prosjektledelse og kommunikasjon, samt utdanningsledelse rettet mot rektorer og skoleledere. Høgskolen i Molde tilbyr Videreutdanning, ledelse i helse- og sosialtjenesten på deltid, 30 studiepoeng. Under informasjonen står følgende: «Studiet sikter mot å gi perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller. Dette innebærer at studiet både skal bidra til utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå, og økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner. Studiet skal skape økt forståelse for det endringspresset som helseog sosialtjenesten står overfor, bl.a. gjennom sterkere krav til brukermedvirkning og vekst i antall private aktører. Helse- og sosialtjenesten er preget av profesjoner med høye krav til selvstendig yrkesutøvelse. Studiet skal kvalifisere til å gå inn i slike ledelsesutfordringer på en offensiv og løsningsorientert måte. Målet er å utvikle kompetansen innenfor områdene personalledelse, samarbeid og endring er bærebjelken i studiet. Endringskompetanse innebærer at ledere både er i stand til å initiere endringer i egen organisasjon, og til å lede omstillinger som følge av helse- og sosialpolitiske reformer og krav. Denne kompetansen kan ikke utvikles på et generelt grunnlag, men ut fra institusjonelle særtrekk ved tjenestene. Målsettingen er å gi studentene en innføring i sentrale ledelsesbegreper og -metoder, som grunnlag for en problematiserende tilnærming til utfordringer i helse- og sosialtjenesten. Studiet skal bidra til både økt faglig innsikt og personlig trygghet». Høgskolen i Østfold tilbyr Masterstudium i Organisasjon og ledelse på deltid over 4 år, 120 studiepoeng. I informasjonen kommer det fram at studiet: «retter seg mot alle kategorier ledere samt øvrige yrkesaktive som ønsker å kvalifisere seg formelt og reelt for å inneha lederstillinger, enten det gjelder i privat eller offentlig virksomhet, innenfor ulike bransjer. Mastergraden skal være et tilbud til personer med ulik fag- og yrkesbakgrunn. Studiet vil derfor være et tilbud til blant annet dem som har en bachelor eller tilsvarende i økonomi, samfunnsvitenskapelige fag, i språk, sykepleie, vernepleie, barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, ingeniørfag, informasjonsteknologi, forsvarsutdannelser, politifag og andre utdannelser. Fagområdet Organisasjon og ledelse stiller relativt store krav til yrkeserfaring for å kunne ha et reelt utbytte av deltakelsen. Dette er begrunnelsen for at det stilles krav om minimum 3 års erfaring fra arbeidslivet, i hovedsak fra tiden etter gjennomført høgskole- og/eller universitetsutdannelse». Studiet er organisert med månedlige samlinger over tre dager. Høgskolen i Sogn- og Fjordane tilbyr Masterstudium innen organisasjon og ledelse, helse- og velferdsledelse og utdanningsledelse, deltid, 120 studiepoeng. Under informasjonen står følgende: «Etter avslutta studium skal kandidatane kunne gå inn leiarstillingar og særleg sjølvstendige stillingar i offentleg forvaltning innan utdannings- eller helse- og velferdssektorane, der dei skal kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingar slik dei framstår innanfor institusjonane eller sektorane. Studiet kvalifiserer til slike stillingar og oppgåver. Leiarstillingar innan det feltet spesialiseringa er retta mot (helse- og velferdssektoren eller utdanningssektoren). Administrative stillingar innan sektorane, t.d. offentlege stillingar som krev kunnskapar om handsaming av saker knytte til institusjonar innan feltet, og/eller

10 offentleg kontroll-, tilsyns- og forvaltningsansvar for slike institusjonar. Sjølvstendige stillingar av typen prosjektleiing, utgreiing, planlegging, utviklingsarbeid og liknande innan sektoren spesialiseringa er retta mot..gjennom dei ulike emna skal studentane lære korleis dei på ulike måtar - som leiarar eller i særleg sjølvstendige stillingar - kan bidra til nytenking og innovasjon i dei sektorane eller institusjonane utdanninga er retta inn mot. Aktuelle kurs innen tannpleie i Danmark og Sverige Etterutdanningskurs i regi av Universitetet i Aarhus, SKT Diplomuddannelsen i Oral diagnostikk og prognosevurdering for tandplejere i regi av SKT, Aarhus Universitet, se Informasjon om studiet er følgende: «Modulet om oral diagnostikk og prognosevurdering er meget relevant for tandplejere både i privat og offentlig tandpleje. Modulet er obligatorisk, hvis du tager hele uddannelsen. Der er studiestart 26. februar og stadig ledige pladser. Du finder ansøgningsskemaet på Aarhus Universitets, Varighed: februar 2013 til august Aarhus, deltid, 11 uger, 7-8 undervisningsdage Pris: kr. SKT har udviklet tre nye diplommoduler: Omsorgstandpleje, specialtandpleje - samt Oral diagnostik og prognosevurdering, der er meget relevant for tandplejere i både privat og offentlig tandpleje. Med en diplomuddannelse opnår du samme niveau som den nye professionsbacheloruddannelse i tandpleje. Har du lyst til at udfordre dig selv, uddybe din viden og styrke dine faglige kompetencer? Så kan en diplomuddannelse være noget for dig. Strukturændringer inden for tandplejen medfører nye arbejdsopgaver og ansvarsområder og i dagligdagen stilles stadig større krav til faglig viden, alsidighed og omstillingsevne. Det øger behovet for udvikling af både faglige og personlige kompetencer. En diplomuddannelse er en mulighed for dig, som har arbejdet med dit fag i mindst to år og nu har lyst til at videreuddanne dig. Diplomuddannelsen tager udgangspunkt i den daglige praksis og kombinerer de faglige erfaringer fra hverdagen med teoretisk viden. Du får en unik mulighed for at fordybe dig, udvikle og styrke din faglighed og få indsigt i ny viden og forskning. Det giver dig et bredere perspektiv på dit daglige arbejde og dermed optimal forudsætninger for at indgå i et kvalificeret samarbejde med både patienter, kolleger og samarbejdspartnere. Kursus i ledningsanalgesi for tandplejere 6. og 7. mars 2013 ved Aarhus Universitet, se Under informasjonen står følgende: Målgruppe er tandplejere med A-autorisation, som har erfaring i infiltrationsanalgesi. Kursusform : Kurset består af teori og praktiske øvelser. Pensum for kurset er bogen: J.A. Baart & H.S. Brand - Local Anaestesia in Dentistry, som er inkluderet i kursusprisen. Du får bogen tilsendt inden kurset. I de praktiske øvelser arbejder kursisterne sammen i grupper af 3 og lærer at lægge bedøvelser på hinanden. Bemærk Selv om ledningsanalgesi nu er en del af professionsbacheloruddannelsen i tandpleje, indgår denne form for analgesi ikke i tandplejerens virksomhedsområde og er derfor en uddelegeret opgave i henhold til autorisationsloven.

11 Kursussted SKT, Vennelyst Boulevard 9, Aarhus. Antal deltagere max. 18. Pris kr ,- inkl. bog og forplejning.tilmelding og betaling foregår via se under Efteruddannelseskurser i ledningsanalgesi for tandplejere. Tilmeldingsfrist 22. februar 2013 Hvis du som norsk tannpleier tar ledningsanestesi- kurset, er dette en oppgave utover den norske tannpleierutdanningen, og som derfor må være personlig delegert fra samarbeidende tannlege og uføres under vedkommendes ansvar, jfr Helsepersonell-loven 4 og 5 Magisterprogram i Oral hälsovetenskap i regi av Högskolan i Jönköping, se Under informasjonene står følgende: Programmet leder fram till en magisterexamen inom oral hälsovetenskap och vänder sig till dig som önskar söka vidare till forskarutbildning eller som önskar få en fördjupning inom professionen. Utbildningsprogrammet omfattar 60 hp och består av ett antal kurser som även kan sökas separat via antagning.se. Programmet är webbaserat med ett fåtal campusförlagda tillfällen. Verksamhet Internationellt Examen Magisterexamen i oral hälsovetenskap VidareutbildningFörkunskap/Urvalsregler : Kandidatexamen i oralhälsovetenskap/oral hälsa eller yrkesexamen som legitimerad tandhygienist, 180 hp inklusive ett avslutat examensarbete om minst 15 hp. Mer informasjon, se Kurser: Vetenskapsteori och vetenskaplig metod 15 hp, Oral hälsa, fördjupning inom barn- och ungdomstandvård 7,5 hp, Teamsamverkan, 7,5 hp Oral hälsa, oral medicin, 7,5 hp Oral hälsa, litteraturkurs, 7,5 hp og Oral hälsovetenskap examensarbete 15 hp Høgskolan i Kristianstad, se og se Fristående kurser våren 2013 Läs en eller flera fristående kurser och höj din kompetens som tandhygienist. Humanbiologi i samverkan med oral hälsa 7, 5 HP: Kursen vänder sig till dig som önskar djupare kunskaper inom det humanbiologiska området, tex om allmänsjukdomar, nutrition, och smärta i samverkan med oral hälsa ur ett livsloppsperspektiv. Organisation och ledarskap inom tandhygienistens arbetsområde, 7,5 HP: Kursen vänder sig till dig som önskar kunskaper om olika organisationer som berör tandhygienistens arbetsfält. Du får också kunskaper i ledarskap, gruppsamverkan, samtal, konflikthantering och marknadsföring. Vetenskapliga metoder inom oral hälsa, 7,5 HP: Kursen ger dig ökade kunskaper om vetenskaplig metodik. Fokus kommer också att riktas mot ett specifikt och valfritt område i oral hälsa. Examensarbete i oral hälsa 15, HP: Kursen vänder sig till dig som önskar fördjupade kunskaper inom ämnesområdet oral hälsa. I kursen tillämpas kunskaper och färdigheter i ett vetenskapligt arbetssätt. Kursen innehåller självständigt uppsatsarbete under handledning. Universitetet i Umeå, se Påbyggnadsår i oral hälsa for tandhygienister, 60 hp For tannpleiere med to-årig utdanning kan ta dette 100 % på fjernundervisning eller 50 % som fjernundervisning Om programmet Halvfart: Oral hälsa V: Tandvård för äldre - uppsökande verksamhet ht 10, Oral hälsa VI: Tobak. Legala och illegala missbruk, vt 11, Oral hälsa V: Pedodonti II ht11 samt Självständigt/Examensarbete II vt 12. Kontaktperson:Elisabeth Johansson, Tel:

12 Odontologisk radiologi. Panoramaröntgenteknik för tandsköterskor och tandhygienister, 3.0 hp, se Om kursen februari, 1 mars 2013 Kursen avser att ge tandhygienister och tandsköterskor reell kompetens att under tandläkares ledning arbeta med panoramaröntgenutrustning med högre arbetsspänning än 75kV. Kursen är en distanskurs med fördröjd studietakt. En sammankomst om tre dagar. Under sammankomsten genomförs föreläsningar, demonstrationer, laborationer och bildtagningsträning. Övrig kurstid ägnas åt hemuppgifter och egna studier av anvisad litteratur. Ur innehållet: - Praktisk bildtagning - Röntgenstrålningens biologiska verkan och strålskydd - Lagar och förordningar - Fysikalisk bakgrund och tekniska förutsättningar Utbildningsnivå: Grundnivå ej nybörjare Odontologiska inst:oral diagn radiologi Kontaktperson:Jan Ahlqvist Tel: Sahlgrenska Akademin, Universitetet i Gøteborg tilbyr master og magister examen med hovudområdet inom oral hälsa for tandhygienister samt enkeltstående kurs. Mer informasjon vil komme i Tannstikka. Kurs i Ämnesfördjupning i oral hälsa med inriktning mot beteendemedicinsk prevention och behandling, 15 högskolepoäng er fulltegnet i För övrig information om kurs og utdanning kontakta: Studierektor Harriet Hedegård, harriet.hedegard@gu.se, Ved den Nordiske hälsovårdhøgskolan/nordic School of Public Health i Gøteborg tilbyr enkeltemner, årskurs, mastergrad og doktorgradsutdanning innen folkehelse, se

13 Litteraturhenvisninger: Brekke, M og Tiller, T (2007): Samklang, nye læringsutfordringer i helsefaglig utdanning og yrke. Kristiansand: Høyskoleforlaget Fauske, H, Kollstad, M, Nilsen, S, Nygren, P og Skårderud, F (2006): Utakter. Om helse- og sosialfaglig kompetanse i utdanning og praksis, Gyldendal akademisk Christiansen, B, Heggen, K og Karseth, B (2004): Klinikk og akademia. Reformer, rammer og roller i sykepleierutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget Hansen, Benthe (2008): Tannpleieryrke og bachelorutdanning i en brytningstid med endring. Utfordringer framover se i et kunnskaps-, lærings- og tannpleiefaglig perspektiv. Publisert masteroppgave i Master of Knowledge Management/Master i kunnskapsledelse ved Handelshøjskolen i København og Danmarks pædagogiske universitet Hiim, H og Hippe, E (2001): Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Yrkesdidaktikk og yrkeskunnskap. Oslo: Gyldendal akademisk Offentlige rapporter og dokumenter: Folkehelsepolitisk rapport 2010 Helsedirektoratet, IS Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Helsedirektoratet 2010, IS Rapport 2009: 5: Tannhelsestatus i Norge. En oppsummering av kunnskap. Folkehelseinstituttet Rapport 2010: 2: Folkehelserapport. Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet St. meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning St. meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse og omsorgsplan Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Prop. 123 L ( ) Proposisjon til Stortinget Forslag til lovvedtak. Endringer i folketrygdloven (Undersøkelse og

14 behandling hos tannpleier) Lovdata: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom. Lovdata: Helsepersonell-loven og folkehelseloven Artikkelforfatter: Rådgiver og tidl. utdanningsleder ved UiO Benthe Hansen, Master i kunnskapsledelse/master of Knowledge Management, benthha@online.no, mobil: