Ulovfestet lojalitetsplikt ved overtakelse av arv. i forhold til gjensidig testament. av Tone Marie Myklevoll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulovfestet lojalitetsplikt ved overtakelse av arv. i forhold til gjensidig testament. av Tone Marie Myklevoll"

Transkript

1 Ulovfestet lojalitetsplikt ved overtakelse av arv i forhold til gjensidig testament av Tone Marie Myklevoll Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2008

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Problemstilling, tema og formål Rettsområdet og rettslig plassering Begrepsavklaring Rettskildesituasjonen og litteratur Avgrensninger Videre fremstilling LEGALDEFINISJONER Gjensidig testament Primær- og sekundærdisposisjoner Uskiftet bo Livsdisposisjoner dispositio inter vivos, og dødsdisposisjoner dispositio mortis causa Lojalitetsplikt ARVERETTENS SYSTEM GJENSIDIG TESTAMENT Historikk - lovgivning Samfunn, anvendelse, hensyn og behov Tolkning og utfylling av testament som det primære rettsgrunnlag Nordisk rett Rettspolitisk kritikk Oppsummert ULOVFESTET LOJALITETSPLIKT Historikk og rettslig grunnlag Hensyn Oppsummert AVTALEFORHOLDET DEN TESTAMENTARISKE...32 DISPOSISJONENS SÆRPREG RETTSPRAKSIS Høyesterettsdommer...34 Rt 1916: Rt 1922: Rt 1953:1274 (dissens 4-1)...36 Rt 1972:892 (dissens 3-2)...38 Rt 2004: Rt 2008: Lagmannsrettsdommer...45 RG 1961: RG 2000: LB 2001:

4 7.3 Sammenfatning av rettspraksis KAN DET OPPSTILLES EN ULOVFESTET REGEL OM LOJALITETSPLIKT IFT. ARV MOTTATT ETTER GJENSIDIG TESTAMENT? KONKLUSJON...54 KILDER 57 4

5 1.0 INNLEDNING 1.1 Problemstilling, tema og formål Oppgavens problemstilling er hvorvidt det i norsk rett eksisterer en ulovfestet lojalitetsplikt som begrenser gjenlevendes disposisjonsrett ved overtakelse av arv i forhold til gjensidig testament. Dette er interessant fordi gjenlevende i utgangspunktet har fri rådighet. En slik ulovfestet plikt setter begrensninger i gjenlevendes disposisjonsfrihet og må i tilfelle foreligge utover hva som direkte følger av testamentet eller en tolkning av dette. I utgangspunktet kan svaret på problemstillingen synes åpenbart. Dette fordi det legges til grunn i juridisk teori og rettspraksis at en slik ulovfestet lojalitetsplikt eksisterer. 1 At regelen er gjeldende rett forutsettes også av skiftelovutvalget. 2 Imidlertid er dette en regel som sjeldent har blitt påberopt i Høyesterett og ennå sjeldnere har fått anvendelse. Temaet er aktuelt etter en nylig avsagt dom fra Høyesterett 3 der regelen ble påberopt. I ettertid har dommen blitt debattert og fått nasjonal oppmerksomhet. 4 Dommen gjelder en sak fra Troms som jeg selv har vært med på å jobbe med da jeg var i praksis hos Advokatselskapet Skjærgård. Da jeg jobbet med saken skulle den opp i andre instans i Hålogaland Lagmannsrett. 5 Advokat Skjærgård har representert saksøker gjennom alle tre instanser. En gjennomgang av rettspraksis viser at spørsmål om tolkning av gjensidig testament ofte fører til tvister. Generelt synes det å være mye usikkerhet rundt reglene om gjensidig testament, hvordan disse skal tolkes og hvilken rådighet de gir til gjenlevende. Gjennom den nylig avsagte høyesterettsdommen 6 hadde retten mulighet til å endelig avklare rettstilstanden på området. Det er lenge siden sist spørsmålet om gjenlevendes adgang til å disponere over bo (i levende live) arvet etter gjensidig testament, har vært oppe for Høyesterett. Dommen kan imidlertid neppe sies å ha gitt noen avklaring på området. 1 Se f.eks. Peter Lødrup, Arverett, 5. utgave, Oslo 2008 s. 184 og Rt 1953: NOU 2007: 16, avsnitt Skiftelovutvalget ble ledet av professor Peter Lødrup. 3 Rt 2008:337 4 Se f.eks. Advokatbladet ju nytt nr 4/2008 og Nytt i Privatretten Nr.2/ LH Rt 2008:337 5

6 Etter at lovens regler om rett til å sitte i uskiftet bo har blitt endret og utvidet, har reglene om gjensidig testament tidvis i juridisk teori blitt ansett å ha liten og synkende relevans. Allerede her fremkommer det en kobling mellom reglene om gjensidig testament og uskiftet bo. En del regler om uskiftet bo vil derfor bli gjennomgått i denne fremstillingen. Etter min mening er det behov for en gjennomgang av hvilken rådighet lengstlevende har over arven og hva som kreves for å kunne påberope en disposisjon ugyldig med bakgrunn i at gjenlevende har opptrådt illojalt mot et gjensidig testament. Lojalitetspliktens innhold og anvendelsesområde er etter min mening generelt sett vag. Av den nevnte dommen fra 2008 fremkommer det at også Høyesterett trolig er noe usikker på hvordan regelen om lojalitetsplikt skal tolkes og anvendes. Innenfor arveretten fremkommer det ikke litteratur som går i dybden på temaet, til tross for at lojalitetsplikt har vært påberopt i forhold til flere områder innenfor arveretten. 7 I oppgaven skal jeg gå tilbake i tid og forsøke å finne ut hva ulovfestet lojalitetsplikt er og hvor, hvordan og hvorfor regelen oppsto, og hva som eventuelt er dens rettslige grunnlag og innhold. Rettspraksis har en sentral rolle her. Spørsmålet blir etter dette hvorvidt det eksisterer en ulovfestet lojalitetsplikt som begrenser gjenlevendes disposisjonsrett ved overtakelse av arv i forhold til gjensidig testament. Men før jeg kommer dit er det nødvendig med en nærmere presisering av oppgavens tema, plassering og begreper. 1.2 Rettsområdet og rettslig plassering Oppgavens tema plasseres under arveretten som er en del av privatretten. Imidlertid beveger temaet seg også over på avtaleretten og familierettens område, og befinner seg således i grenseområdet mellom flere rettsgrener. I juridisk teori har det historisk sett vært debatt rundt den rettssystematiske plasseringen av arveretten. 8 For eksempel kan nevnes uenigheten om plasseringen av reglene om uskifte. 9 Bakgrunnen for uenigheten var at flere mente at reglene hørte hjemme i familieretten (regler om ekteskap og formuesforhold), ikke arveretten. Tvist om gjensidig testament er en tvist om formuesverdier mellom private parter der det er en viljeserklæring som danner selve utgangspunktet for tvisten. 7 Se for eksempel Rt 2004: Se bla. Ragnar Knoph, Norsk arverett, 3. utgave, 1959 s Se Peter Hambro, Arveplanlegging og avtalt uskifte, 2006 s

7 Som flere andre områder innenfor privatretten oppstår det i arveretten tvister som kan få sterk personlig og følelsesmessig betydning for partene. Arveretten regulerer hvem som skal ha avdødes formuesgoder, og hvordan overgangen skal skje. 10 Ved et dødsfall sitter ofte de etterlatte igjen med mange tunge følelser. I slike situasjoner kan det oppstå konflikt og uenighet i nære relasjoner. Den menneskelige dimensjonen i prosessen og resultatet blir sterk. Det er derfor viktig at reglene er så klare som mulig og etterlater seg minst mulig tvil og usikkerhet, og at de bidrar til at man i større grad kan forutberegne rettsstillingen. Klare regler om arv, som fordeler boet på en måte som kan rettferdiggjøres og forstås av de etterlatte, kan virke konfliktdempende og kan begrense konflikter mellom venner og familie. Hensynet bak reglene om arv er mange. Som jeg har vært inne på kan reglene virke konfliktdempende. Men i hovedsak er det hensynet til arvelateren som ligger til grunn for arvereglenes utforming. 11 Reglene skal også ivareta avdødes nærmeste best mulig økonomisk og ivareta avdødes kreditorer. Arveretten har også visse samfunnsmessige aspekter. Dette kommer trolig klarest til uttrykk gjennom arveavgiften til staten, og ved at arvens overgang til neste generasjon skaper en viss kontinuitet. 1.3 Begrepsavklaring Når det gjelder arv mottatt etter gjensidig testament blir det ofte henvist til boet som gjenlevende sitter igjen med. Dette begrepet er noe upassende og misvisende fordi det gir assosiasjoner til andre sammenhenger der det er tale om et bo. 12 Imidlertid vil begrepet likevel bli brukt i fremstillingen når det refereres til den formuen gjenlevende sitter igjen med etter et gjensidig testament. 10 Ragnar Knoph, Knophs oversikt over Norges rett, 12. utgave 2004 s Lødrup 2008 s For eksempel dødsbo, uskiftebo mv. Se også Lødrup 2008 s

8 1.4 Rettskildesituasjonen og litteratur Arveloven 3. mars. Nr (al) er en sentral rettskilde i forhold til opprettelse og regulering av gjensidig testament. Arv etter testament, herunder gjensidig testament reguleres av lovens andre del. 13 Arveloven har omfattende forarbeider og de tillegges stor betydning. 14 Flere av forarbeidene vil bli brukt aktivt i denne fremstillingen. I de tilfeller der arvelater etterlater seg testament, vil det være det primære rettsgrunnlaget for fordelingen av arven (forutsatt at testamentet er gyldig). Derav er selve testamentet en viktig rettskilde for å komme frem til om gjenlevende har handlet illojalt mot testamentets ånd og vilje. 15 Det er begrenset med juridisk teori om emnet gjensidig testament. Og i den grad det berøres er det enda mindre om den såkalte lojalitetsplikten. Selv om teorien forutsetter pliktens eksistens, behandles ikke temaet i dybden, for eksempel hva som er pliktens innhold og når den får anvendelse. En avhandling fra Universitetet i Tromsø tar for seg temaet lojalitetsplikt i kontraktsforhold. 16 Selv om boken ikke direkte omhandler testament, er det relevant stoff i den, og den vil derfor bli brukt i fremstillingen. Av annen relevant juridisk teori kan nevnes de arverettslige fremstillingene til Arnholm, Hambro, Knoph, Lødrup og Unneberg. Det kan også nevnes at det finnes en del artikler på området. 17 Det finnes omfattende rettspraksis innenfor arverettens område, og da særlig når det gjelder testamenter, herunder også gjensidige testamenter. Rettspraksis har en sentral betydning som rettskilde i oppgaven, dette spesielt fordi det finnes begrenset med rettsteori på området. Imidlertid må det bemerkes at verken rettspraksis eller teori kan anvendes for å angi hvilke rettigheter eller begrensninger et testament gir utover å presisere tolkningsregler. Testamentet er sitt eget rettslige grunnlag. Rettspraksis og teori kan derfor kun anvendes som 13 Arveloven 49, 57, 58 og Lødrup stiller spørsmålstegn ved forarbeidenes vekt. Etter hans mening er de kanskje tillagt litt for stor vekt, se Lødrup, 2008 s Et testament kan betegnes som en type avtale. Mer om dette kommer i kapittel 6. I rettsteorien er det uenighet om hvorvidt en avtale kan være en rettskilde eller ikke. Mer om dette se for eksempel Nils Nygaard, Rettsgrunnlag og standpunkt, 2. utgåve 2004 s Henriette Nazarian, Lojalitetsplikt i kontraktsforhold, Se litteraturliste for mer detaljer om litteratur, artikler mv. 8

9 tolkningsmomenter for å finne ut hvordan testamentet skal tolkes. Rettspraksis fra Høyesterett har sterkest verdi som rettskilde. Imidlertid vil jeg også se på praksis fra lagmannsretten for å få frem et mer fullstendig bilde av situasjonen. Både forarbeider, rettspraksis og litteratur fra arveloven av 1854 er fortsatt av interesse, idet dagens arvelov i hovedsak bygger på grunntrekkene i eldre rett. Det vil derfor bli tatt med i oppgaven med samme forutsetning som forarbeider, rettspraksis og litteratur fra dagens arvelov. Når det gjelder utenlandsk rett, er det først og fremst innenfor den nordiske arveretten det finnes likhetstrekk, og da særlig mellom norsk og dansk arverett. Rettspraksis og litteratur fra Norden vil således kunne gi veiledning, og vil i noen grad bli kommentert i oppgaven. 1.5 Avgrensninger Innenfor oppgavens ordgrense og tidsramme er det ikke rom for å ta opp alle problemstillinger som knytter seg til temaet gjensidig testament. Oppgaven er derfor avgrenset mot gjenlevendes rådighet ved dødsdisposisjoner. Videre avgrenses det mot formkrav for gjensidig testament og ugyldighet som følge av brudd på disse. Med samme bakgrunn behandles ikke temaene endring og tilbakekall, og heller ikke opphør/bortfall (for eksempel ved separasjon eller skilsmisse) av gjensidig testament. Problematikken rundt hvorvidt ett eller to dokumenter er et gjensidig eller felles testament, vil heller ikke bli behandlet. I oppgaven vil reglene om gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo bli berørt. Dette er fordi det er naturlig å sammenligne reglene om uskifte og gjensidig testament, idet reglene har flere likhetstrekk og bygger på flere av de samme hensynene. Blant folk flest oppfattes nok også de to ordningene å inneholde mye av det samme. Imidlertid er det grunn til å presisere at reglene om uskifte behandles noe overfladisk i oppgaven. Med dette menes at jeg ikke går grundig inn i problemstillinger og grensedragninger rundt temaet. Det samme gjelder også for 9

10 temaet skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner. I den grad det er relevant for oppgaven er det tatt med en del stoff om temaene. 1.6 Videre fremstilling I den videre fremstillingen skal jeg først kort definere sentrale begreper som har relevans for oppgavens tema. Deretter kommer jeg inn på arverettens system, herunder de to rettslige grunnlagene (lov og testament) som kan gi arverettigheter i Norge. Grunnen til at dette tas med er i hovedsak for å gi leseren en bedre forståelse og bakgrunn av arverettens historie, grunnlag og system. I kapittel 4 kommer en grundig redegjørelse av temaet gjensidig testament. Det er viktig at leseren får en god forståelse av historien, hensynene, bruksområde og tolkning av gjensidig testament, idet det er dette som danner selve utgangspunktet for grensene til gjenlevendes disposisjonsrett. Deretter følger en nærmere redegjørelse for temaet ulovfestet lojalitetsplikt. Lojalitetspliktens innhold kan være vanskelig å definere og forstå fult ut. Jeg forsøker derfor å redegjøre for bakgrunn, hensyn og anvendelse av plikten. Etter dette følger en kort sammenfatning av lojalitetspliktens anvendelse på gjensidige testament og hva som gjør dette spesielt sammenlignet med lojalitetsplikt i vanlige avtaleforhold. Kapittel 7 inneholder en fremstilling, analyse og oppsummering av relevant rettspraksis. Endelig kommer det en drøftelse der jeg forsøker å sammenfatte det som fremkommer i oppgaven. Drøftelsen følges av en konklusjon. 10

11 2.0 LEGALDEFINISJONER 2.1 Gjensidig testament Ordet testament stammer fra det latinske ordet testare som betyr å bevitne. Et testament er et dokument der arvelater fastsetter hva som skal gjøres med det han eller hun etterlater seg. 18 Reglene om testament kommer fra kanonisk rett. Testamentet ble innført til Norge av den katolske kirke. På gammelnorsk ble ordet testament oversatt til skiping som folk gjør på sitt siste for sin sjæl. 19 Et gjensidig testament er et testament gjort av to eller flere personer til fordel for hverandre. Det vil si at hver av testatorene setter inn den andre som arving etter seg slik at gjenlevende arver den som dør først. Denne muligheten til å tilgodese hverandre ved testament følger av arveloven 49 tredje ledd siste punktum; Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament). Et gjensidig testament må inneholde en erklæring om gjensidighet. Gjensidigheten må fremgå av selve ordlyden i testamentet. 20 Et testament er en dødsdisposisjon (se under). Det er strenge og absolutte formkrav til opprettelse av testament. 21 Det gjelder de samme alminnelige formkrav for gjensidig testament som vanlig testament. Disse reglene er ikke tema for oppgaven. 2.2 Primær- og sekundærdisposisjoner Bestemmelser i gjensidig testament om at den ene parten skal arve den andre og vice versa; testamentere til føremon for kvarandre er testamentets primærdisposisjon. Denne er sjelden opphav til konflikter i ettertid. Problemene oppstår som oftest når testamentet har 18 Jon Gisle m.fl., Jusleksikon, 3. utgave 2007 s Hambro 2006 s Inge Unneberg, Arveretten med dødsboskifte, 1990 s Arveloven 48 flg. 11

12 tilleggsbestemmelser, for eksempel om hva som skal skje med arven etter at den siste av testatorene dør. Vi taler om såkalte sekundærdisposisjoner. Et typisk eksempel fremkommer i Rt 1922:10. Et gjensidig testament fastsatte at når en av partene døde, skulle gjenlevende overta det hele (primærdisposisjonen). Når gjenlevende døde skulle partenes totale bo tilfalle en bestemt person (sekundærdisposisjonen). Det er i situasjoner der gjenlevende foretar disposisjoner i levende live som bryter med testamentets sekundærdisposisjoner, at de ulovfestede reglene om lojalitetsplikt får anvendelse. I den nevnte dommen ga enken, mens hun levde, bort store deler av ekteparets felles bo. Vedkommende som var innsatt som arving i det gjensidige testamentets sekundærdisposisjon fikk tilnærmet ingen arv (mer om denne dommen i kapitel 7). 2.3 Uskiftet bo Uskifte er en utsettelse av selve skifteoppgjøret når den ene ektefelle dør. 22 Reglene om uskiftet bo fremkommer av arveloven kapittel III og gir gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo etter førstavdøde ektefelle. 23 Det vil si at gjenlevende ikke trenger å foreta noe arveoppgjør med førstavdødes arvinger og at selve skiftet mellom ektefellene blir utsatt. Gjennom uskifteordningen vil ektefellenes økonomiske forhold og stilling i praksis bestå, selv om en av ektefellene faller fra. Reglene om den gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo innebærer i realiteten at det er formuen ved lengstlevendes død som går i arv. 24 Hensynet bak reglene er å sikre gjenlevende økonomisk og muliggjøre at vedkommende får beholde sin tilvante livsstil, samt å slippe den følelsesmessige belastningen ved et skifteoppgjør ved en ektefelles bortgang, Ordningen med rett til uskifte som en rettighet for gjenlevende ektefelle har eksistert i Norge - og i Danmark i mer enn to hundre år. 25 Retten til uskifte har imidlertid blitt endret og utvidet ved flere anledninger. 26 Dagens uskifteordning går etter dette meget langt i å prioritere gjenlevende ektefelle på bekostning av legalarvingene. Dette er et bevisst valg fra 22 Hambro 2006 s Arveloven 6 tredje ledd jfr. kap III. 24 Peter Lødrup, Gjenlevende ektefelles råderett over det uskiftede bo, Tidsskrift for rettsvitenskap (TFR) 1984 s Hambro 2006 s Se særlig Hambro 2006 s

13 lovgivers side. 27 Loven stiller imidlertid opp en begrensning i uskifteordningen. For å sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn, gjelder krav om samtykke fra barna. 28 Det følger av al 18 første ledd at en ektefelle som sitter i uskifte ved livsdisposisjoner rår som en eier over alt som hører til uskifteboet. Dog følger det av loven enkelte begrensninger i råderetten. Begrensningene tar sikte på å ivareta at arvingenes fremtidige arvekrav ikke reduseres for mye. 29 Disposisjoner som innebærer et brudd med gjenlevendes råderett etter loven, kan få virkning som fremkommer av de ulike bestemmelsene. Deriblant kan nevnes at gavedisposisjoner inter vivos kan omstøtes dersom mottakeren ikke var i aktsom god tro Livsdisposisjoner dispositio inter vivos, og dødsdisposisjoner dispositio mortis causa I arveretten er det gjort et sentralt skille mellom livs- og dødsdisposisjoner (heretter; dispositio inter vivos og dispositio mortis causa). En dispositio mortis causa er i utgangspunktet en gave som arvelater ønsker å gi etter at han selv er falt fra. En slik gave skal gjøres i testaments form. En dispositio inter vivos er en gave som oppfylles og får realitet mens giver er i live. I teorien kan det virke greit å skille de to typene disposisjoner fra hverandre. At dette i realiteten derimot kan være en vanskelig vurdering, fremkommer av omfattende rettspraksis på området. Oppgavens tema omfatter ikke grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner. Imidlertid er det viktig å ta det med som en bakgrunn for drøftelsen. Arvelovens systematikk skiller mellom disposisjoner inter vivos og disposisjoner mortis causa. Bestemmelsen i 18, som gjelder uskifte, er bygd opp slik at første ledd gjelder disposisjoner inter vivos, mens annet ledd regulerer disposisjoner mortis causa. Likeledes er systematikken i al 67 at nr 1 omfatter disposisjoner inter vivos og nr 2 og 3 disposisjoner mortis causa. 27 Se bla. Rt 2004:777, avsnitt Arveloven Se al 19, 21, 24 og Arveloven 19 annet ledd. 13

14 Utgangspunktet for dispositios inter vivos er at enhver kan gjøre det en ønsker med sin formue og sine eiendeler. Begrensningene trer ikke inn før disposisjonen er en dispositio mortis causa. Begrensningene følger i hovedsak av formkravene og av livsarvingenes krav på pliktdelsarv og ektefelles minstearv. De fleste tvister om gjensidige testamenter dreier seg om gjenlevendes testasjonsrådighet (disposisjoner mortis causa), 31 mens tvister om illojalitet knytter seg til disposisjoner gjenlevende foretar inter vivos. 2.5 Lojalitetsplikt Lojalitetsplikt er i hovedsak en ulovfestet plikt innenfor arbeidsretten, forvaltningsretten eller avtaleretten. I denne sammenheng er det lojalitetsplikt innenfor avtaleretten som er mest nærliggende og den jeg vil ta utgangspunkt i. Lojalitetsplikten kan her defineres som partenes plikt til i rimelig utstrekning å ta hensyn til medkontrahentens interesser, opptre redelig ved avtaleslutningen og avholde seg fra urimelige vilkår. 32 Lojalitetsplikten i kontraktsforhold fremkommer av rettspraksis. Høyesterett slår for eksempel fast i Rt 1988:1078 at det i kontraktsforhold må stilles krav til aktsom og lojal opptreden Kravet må gjelde så lenge forpliktelsen består. 33 Videre fremkommer det av rettspraksis at det ved inngåelse av familierettslige avtaler stilles et strengere krav til lojalitet og oppriktighet enn ved inngåelsen av vanlige formuesrettslige avtaler. 34 Dommen gjaldt lemping av en skifteavtale mellom to ektefeller etter ekteskapsloven 65, men det kan likevel være rimelig å anta at en slik skjerpet lojalitetsplikt kan gjøre seg gjeldende i alle typer avtaler mellom familiemedlemmer. Dette fordi partenes forventninger til hverandre vanligvis er høyere dersom de står hverandre personlig nær. Etter dette er det vanskelig å få en konkret forståelse av hva lojalitetsplikten nøyaktig innebærer og hvordan den skal anvendes for å løse rettsspørsmål. Dette vil bli nærmere drøftet i oppgaven. 31 Se f.eks. Rt 1968: Gisle m.fl s Side Rt 2001:

15 3.0 ARVERETTENS SYSTEM Krav på arv kan ha rettslig grunnlag i lov (legalarv) eller testament. I arveloven av fremkom arverettssystemets todeling klart. Bestemmelsen lød; Den Formue, en Afdød efterlader sig, skal i den Orden og efter de Regler, som i denne Lov ere givne, tilfalde hans Slægtninger og Ægtefælle, forsaavidt den Afdøde ikke ved gyldig Villieserklæring anderledes har bestemt. Selv om bestemmelsen ikke er videreført til dagens arvelov, ligger den fortsatt til grunn. 35 Friheten til å bestemme over egen formue etter sin død henger sammen med den personlige autonomi og den private eiendomsrett. I levende live kan man i utgangspunktet bestemme fullt ut over det man eier og gi det til hvem man vil. Begrensninger må fremkomme av lov eller avtale. Legalarven i Norge utpeker avdødes arvinger gjennom slektskap, ekteskap og adopsjon. 36 For enkelte kan det kanskje synes urettferdig eller urimelig at de selv ikke får bestemme fullt ut hvem de vil gi sine eiendeler til etter deres død. Bakgrunnen for det sterke vernet av slekt og ektefelle 37 er først og fremst en presumsjon for at det i de fleste tilfeller nettopp er disse personene arvelater ønsker å tilgodese. Tanken er at arven bør tilfalle personer som hadde et visst samhørighetsforhold med arvelateren mens han levde. 38 Arvelaters vilje er imidlertid ikke alltid forenlig med lovens system. Det er en kjensgjerning at mange går omveier for å fordele sine eiendeler på en annen måte enn det som fremkommer av loven. Dette for eksempel ved å disponere over det meste man eier inter vivos, slik at når arven skal fordeles mellom arvingene etter loven, er det lite eller ingenting igjen. For eksempel kan foreldre velge å tilgodese et (eller flere) barn på bekostning av de øvrige. For de barna som ikke får noe vil dette ofte oppleves som dypt urettferdig og det kan medføre splittelser og mye ondt blod innenfor familier. Et annet eksempel er når arvelater velger å testamentere bort deler av sin formue til andre (personer eller organisasjoner) enn de som loven utpeker som arvinger. 35 Se Utkast til lov om arv, Oslo 1962 s. 156; Komitéen har ansett det overflødig med noen slik innledende bestemmelse som arvelovens Unneberg 1990 s Slektens sterke stilling preget gammel germansk rett, mens testasjonsfriheten tidlig trengte gjennom i Rom, Knoph 2004 s Lødrup 2008 s. 27 jfr. Utkast 1962 s

16 Ved å benytte seg av testasjonsfriheten 39 kan arvelater regulere mer detaljert hvordan arven skal fordeles. Utgangspunktet er at enhver som har fylt 18 år kan fastsette hva som skal skje med det han etterlater seg. 40 Testasjonsfriheten er imidlertid sterkt begrenset gjennom reglene om ektefellers minstearv og livsarvingers pliktdelsarv. Vi snakker derfor gjerne om den fri tredjedel 41 (det som er igjen etter livsarvingenes pliktdelsrett på 2/3 av formuen) når det er tale om hva man kan disponere over med testament. Det kan her nevnes at i nesten all moderne rett unntagen i England, hvor testasjonsretten i prinsippet er fri er saken løst slik at retten til å testamentere er innskrenket til fordel for visse nære slektninger eller ektefellen GJENSIDIG TESTAMENT 4.1 Historikk - lovgivning Arveloven av 1972 erstattet arveloven av Dagens lov viderefører, som nevnt innledningsvis, mange av de samme grunntrekkene som loven av De viktigste endringene (i denne sammenheng), fra den gamle arveloven til den nye, gjelder utvidelsen av adgangen til å opprette gjensidig testament (se nedenfor), utvidelsen av uskifteretten (til å gjelde overfor alle slektsarvinger unntatt særkullsbarn), samt klarleggingen av spørsmålet om presumert sekundærarverett for førstavdødes arvinger, al 67 nr 3 (mer om dette senere). Gjensidig testament kunne også opprettes etter arveloven av 1854, men da bare mellom ektefeller. Særlig var ordningen aktuell mellom barnløse ektefeller. Den historiske bakgrunn for utviklingen av gjensidige testamenter er at uskifteretten opprinnelig bare gjaldt for ektefeller med felles livsarvinger. Gjennom reglene om gjensidig testament fikk også barnløse 39 Arveloven inneholder ikke noen uttrykkelig bestemmelse som hjemler testasjonsfrihet, men det er alminnelig antatt å gjelde, og det fremkommer også indirekte av lovens bestemmelser (for eksempel 29, 48 og 49). Testasjonsfrihet kan også anses å være et utslag av eiendomsretten (se for eksempel Unneberg 1990 s. 37). 40 Arveloven Lødrup foreslår å gå bort fra begrepet den fri tredjedel og heller bruke uttrykket friarven (Lødrup 2008 s. 79). Jeg er enig med Lødrup i dette. Begrepet den fri tredjedel, som slettes ikke alltid er en tredjedel, er mest egnet til å skape forvirring. I den videre fremstilling vil jeg derfor bruke begrepet friarv istedenfor den fri tredjedel. 42 Knoph 2004 s

17 ektefeller muligheten til å sikre den gjenlevende ektefellen best mulig ved førstavdødes bortgang. Muligheten for to personer til å tilgodese hverandre ved testament følger nå av al 49 tredje ledd siste punktum. Bestemmelsen står i en paragraf som omhandler formkrav ved opprettelse av testament og kom inn i loven etter ønske fra Stortingets justiskomité, for å gjøre det klart at slikt testament er gyldig dersom testamentet ellers følger reglene til formkrav (bestemmelsens første ledd). Bestemmelsen kan muligens også ses som et uttrykk for en legaldefinisjon av begrepet gjensidig testament. 43 Bakgrunnen for at loven av 1972 åpner for at enhver kan opprette gjensidig testament er i all hovedsak at man så et praktisk behov for en slik utvidelse. Videre fremkom det ingen gode grunner til at ikke også for eksempel samboere eller søsken skulle få denne muligheten Samfunn, anvendelse, hensyn og behov I nyere tid er det færre som har opprettet gjensidig testament enn tidligere. På den annen side er det trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiår som kan føre til at behovet for gjensidige testamenter kan øke. For det første blir vi stadig mer formuende. Dette medfører at selv om man har både ektefelle og livsarvinger, er det stadig flere bo som er av en slik størrelse at det blir aktuelt med friarv. Pliktdelsarvens begrensning oppad 45 vil også stadig oftere få anvendelse. Dette i kombinasjon med at vi får færre barn nå enn før, gjør at friarven er blitt større. For det andre har vi i dag langt flere skilsmisser og særkullsbarn. Den typiske kjernefamilien som arvetavlen vår er basert på er ikke en selvfølge, og behovet for å sikre andre enn legalarvingene kan bli sterkere. Retten for gjenlevende til å sitte i uskifte er betinget 43 Peter E. Hambro, Arveloven kommentarutgave, 4. utgave 2007 s Se Innst. O. nr.14 ( ) s. 217 sp. 2 og RG 1963:326 (side ). 45 Arveloven 29 første ledd annet punktum; maks en million kroner til hvert av barna. 17

18 av samtykke hvor avdøde har særkullsbarn. 46 Gjennom å opprette gjensidig testament vil man kunne begrense særkullsbarnets arverett til pliktdelen. Altså, man testamenterer friarven til hverandre. Dette får igjen ytterligere aktualitet for formuende ektefeller og anvendelse av beløpsgrensa på en million til livsarvinger. 47 En tredje viktig forskjell kan være ulikheter i gjenlevendes rådighet over boet, både for disposisjoner inter vivos og mortis causa. I uskiftet bo er rådigheten begrenset gjennom loven. 48 Når det gjelder gjensidig testament, er det først og fremst testamentet selv som bestemmer rådighetens omfang, og normalt vil denne være ubegrenset. 49 Dette er en viktig forskjell, som kanskje ikke så mange er klar over i dag. Gjensidig testament åpner også for muligheten til å regulere særskilte ønsker ektefellene (eller andre) måtte ha om sekundærbestemmelser. Gjensidig testament vil da være mer velegnet enn uskifte. 50 Hvordan boet skal fordeles etter gjenlevendes død kan i mange tilfeller være viktig. Imidlertid bør man ikke overdrive betydningen av testamentets sekundærdisposisjon. Arnholm har uttrykt det slik; Rettslig og økonomisk er i dag disse sekundærdisposisjoner ofte hovedsaken i det gjensidige testament. Men følelsesmessig er nok tanken på ektefellen ofte det dominerende i testatorenes motivering. Man må derfor være varsom med å tolke testamentene med det utgangspunktet at sekundærbestemmelsene i realiteten er hovedsaken. 51 Dersom ektefellene har felles barn vil også ektefellenes alder kunne være av betydning. I følge Lødrup vil en enke(mann) som gifter seg på nytt igjen, trolig få en sterkere økonomisk stilling ved gjensidig testament enn ved reglene om uskifte. Dette fordi gjenlevendes arvelodd vil være større ved gjensidig testament (pga. friarven som tilfaller ektefellen), og andelen som 46 Arveloven En annen mulighet for å sikre den andre parten, er å gjøre en avtale med eventuelle særkullsbarn. Slik avtale kan gjøres gjennom et forhåndssamtykke fra særkullsbarnet om å la den andre parten (samboeren/ektefellen) få sitte i uskifte, mot at særkullsbarnet får full arverett etter lengstlevende. Det kan også tas inn diverse betingelser for å gjøre samtykket mer attraktivt for særkullsbarnet. Imidlertid bør særkullsbarnet være klar over at et slikt samtykke ikke kan tilbakekalles. Dette er en ordning som har store likheter til uskifte. En samtykkeavtale kan begrense gjenlevendes rådighet ved disposisjoner inter vivos. Mer om dette, se Rt 2004:777 (særlig avsnitt 29) og Hambro, 2006 s. 148 flg. 48 For disposisjoner inter vivos, se al 19, 21, 24 og 27. For disposisjoner mortis causa, se al 18 annet ledd. 49 Jfr. presumsjonsregelen i al 67 og for eksempel Lødrup 2008 s Hambro 2007 s Carl Jacob Arnholm, Arveretten, 1974 s

19 skal utbetales til arvingene ved skiftet, således bli mindre. Det gjensidige testament mellom ektefeller med livsarvinger har derfor sin berettigelse. 52 Videre er det stadig flere som velger å bo sammen i ugift samliv. Testament (eller forsikring) vil da (foreløpig) være den eneste måten å sikre samboeren ved den andres død. Dette er imidlertid under endring. Samboere vil få sterkere arverettslig vern når Justisdepartementets forslag til endringer i arveloven vedtas. 53 Departementet foreslår lovfesting av minstearv på 4G for samboere. Videre foreslås det å utvide retten til å sitte i uskifte til å også gjelde samboere. 54 Men vernet og utvidelsen er imidlertid i hovedsak foreslått å kun gjelde samboere som har felles barn. 55 Behovet for testament vil fortsatt være der for de barnløse samboere, eller samboere som har særkullsbarn. Etter dette ser vi at reglene om gjensidig testament fortsatt vil kunne ha betydning. Trolig vil reglene i fremtiden være mest aktuell mellom ektefeller og samboere som har særkullsbarn. Også Hambro er av den formening at gjensidig testament over friarven sannsynligvis vil bli mer vanlig etter hvert som antallet ektefeller med barn fra tidligere ekteskap stiger. 56 Lødrup påpeker imidlertid at den økonomiske fordelen i slike tilfeller ikke må overdrives. 57 Selv om arven for gjenlevende ikke blir betydelig større gjennom å benytte seg av et gjensidig testament, skal man etter min mening ikke undervurdere den psykiske effekten. I sorgen etter bortgangen av et familiemedlem kan små og kanskje mer prinsipielle ting få stor symbolsk betydning for gjenlevende. 52 Lødrup 2008 s Ot.prp. nr.73( ). Justisdepartementets innstilling er tiltrådt av Justiskomiteen, se Innst. 14, s. 6 flg., Odelstinget, se Besl. O. 37 og Lagtinget ( ). Det gjenstår kun formelt vedtak i Stortinget. Endringen antas å gi samboere i Norge et arverettslig vern som er det beste i Norden, og antageligvis også i Europa og resten verden (referat fra Odelstingets behandling av lovforslaget). 54 Forslaget om rett til uskifte går ikke så langt som rett til uskifte for ektefeller, men gjelder i hovedsak felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo. Det er et bevisst valg at samboere skal få et sterkere arverettslig vern, men samtidig ikke oppnå full likhet med arvevernet som gis til ektefeller. 55 For samboere som ikke har felles barn, men har vært samboere, etter nærmere kriterier i 5 år, gis muligheten til å testamentere 4G til hverandre som går foran evt. livsarvingers pliktdelsarv. 56 Hambro 2007 s Lødrup 2008 s

20 4.3 Tolkning og utfylling av testament som det primære rettsgrunnlag For arv etter gjensidig testament er det først og fremst testamentet selv og den språklige forståelsen av testamentets ordlyd som fastsetter arvetakers rettsstilling. Testamentets ordlyd er et uttrykk for det rettslige utgangspunktet. Generelle rettskildeprinsipper for tolkning og utfylling av avtaler kan være relevante rettskilder ved tolkning av testament. For å fastlegge og presisere det gjensidige testamentets innhold må testamentet tolkes og eventuelt utfylles, slik som for eksempel gjort i Rt 1965: I tolkningen må det skilles mellom rettsstillingen testamentet gir i forhold til disposisjoner inter vivos og disposisjoner mortis causa. Tolking av testament skiller seg fra tolking av avtaler ved at tolkingen skal skje i samsvar med testators mening, 59 såkalt subjektiv tolkning. Det sentrale punktet er å tolke testamentet slik at testators vilje blir oppfylt. Bakgrunnen for en slik tolkningsregel er at det ved testamenter i hovedsak ikke er adressatens forventninger som skal oppfylles, men testatorens. Testamentet skal tolkes på grunnlag av alle momenter som kan kaste lys over hva som har vært testators mening. Dersom ordlyden i testamentet er uklar skal det gjelde slik testator meinte, når dette kan bli klårlagt. 60 Det betyr at et testament vil kunne bli tolket mot dets ordlyd dersom man har særlig grunn til å tro at testator har hatt en gal oppfatning av ord og begrepers betydning. 61 Hvor stor grad av sikkerhet som kreves for å legge til grunn hva som er arvelaters vilje er usikkert, 62 men det beror på en tolkning av testamentet. I følge lovens forarbeider bør man kreve en høy grad av sikkerhet før man tillater en korreksjon av innholdet av et testament for å realisere testators virkelige mening. 63 Dersom man ønsker å bevise at testators vilje er en løsning som går imot arvelovens vanlige system (for eksempel lik fordeling på begge slekter), antas det større krav til grad av sikkerhet. Ettersom testator ofte er død når testamentet skal tolkes, kan det ofte føre til vanskeligheter med å bevise hva som var testators 58 Dommen gjaldt testament opprettet mellom to ektefeller. Etter ektefellenes død fremkom det to ulike testamenter. Det ene dokumentet var ikke gyldig som testament pga. formfeil. Høyesterett foretok i dommen likevel en språklig fortolkning av dokumentets innhold, samt en tolkning av hva ektefellene selv hadde lagt til grunn ved opprettelsen av dokumentet. Det avgjørende i dommen er testatorenes mening og vilje. Det ugyldige testamentet fikk virkning som et av flere momenter for å utfylle det gyldige testamentet. 59 Jfr. al 65 første ledd 60 Arveloven 65 annet ledd. 61 Se Utkast 1962 s. 228 (til 64) og Lødrup 2008 s Rettspraksis på området går i ulike retninger, se for eksempel Rt 1968:540, Rt 1978: Utkast 1962 s. 228 (til 64) 20

21 mening ved opprettelsen. Bevisbyrden ligger hos den som hevder at testamentet må forstås på en annen måte enn ordlyden normalt skulle tilsi. Ved tolkning av gjensidige testament skal begge testatorenes mening og formål innfortolkes. Dette kan gi tolkningen et mer objektivt preg enn ved tolkning av ensidige testamenter. Det var for eksempel tilfellet i Rt 2008:337. Det var spørsmål om hva testatorene hadde lagt i begrepet disposisjonsrett i testamentet. Den ankende part anførte at partene hadde hatt en annen forståelse av uttrykket enn det som vanligvis kan legges i det. Retten la likevel til grunn en objektiv tolkning, slik at begrepet fikk samme betydning som i vanlig språkbruk. 64 Det antas at et gjensidig testament i utgangspunktet består av to disposisjoner som må vurderes og tolkes individuelt. 65 Vurderinger om for eksempel testamentets gyldighet må derfor foretas for hver enkelt disposisjon. Utgangspunktet er at disposisjonene er sammenfallende. Imidlertid kan det fremkomme av en tolkning at testatorene har hatt forskjellige meninger og ulik forståelse av testamentets innhold. Ofte vil det bli et spørsmål om bevis for å fastlegge om testatorene har hatt samme oppfatning av ordlyden. For å løse det kan man anvende vanlige avtalerettslige tolkningsmomenter. 66 Hvorvidt hele testamentet blir ugyldig som følge av at den ene disposisjonen er det, vil avhenge av flere forhold, 67 og er ikke tema for denne oppgaven. Dersom en tolking av testamentet ikke gir noen løsning, stiller dagens arvelov opp en del utfyllende tolkningspresumsjoner og bevisregler. For gjensidig testament fremkommer disse av al 67. Bestemmelsen inneholder regler om gjenlevendes råderett over boet, både for disposisjoner inter vivos og mortis causa. Bestemmelsen må leses i sammenheng med al 58 som gir en nærmere presisering av gjenlevendes presumerte råderett ved testament Avsnitt Se Arnholm 1974 s. 226 og Unneberg 1990 s Se for eksempel Nygaard 2004 s Mer om dette, se for eksempel Lødrup 2008 s og Rt 1957:169. Dommen gjaldt et gjensidig testament der den ene disposisjonen hadde en formfeil. 68 Unneberg 1990 s

22 Det er viktig å presisere at 67 er deklaratorisk. Det vil si at dersom testamentet setter opp vilkår/begrensninger i råderetten, er det disse som primært gjelder. 69 Dette fremkommer av bestemmelsens innledningsord; når det ikkje er grunn til å tru at ektemakane meinte noko anna. Bestemmelsen bygger på en generell antakelse presumsjon - om at testatorer flest mener at gjenlevende skal ha fri rådighet. Etter lovens forarbeider er det tilstrekkelig til å sette tolkningsregelen til side at det er grunn til å tro at testator mente noe annet. 70 Loven stiller således ikke krav om sannsynlighetsovervekt. For at bestemmelsen skal få anvendelse er det nok at det foreligger begrunnet tvil. Bevisbyrden ligger hos den som hevder at ektefellene mente noe annet. 71 For disposisjoner inter vivos er utgangspunktet (dersom ikke noe annet fremgår av testamentet) at gjenlevende råder fritt over hele formuen, jfr. al 67. nr. 1: Lengstlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over heile formuen, utan hinder av den rett arvingane etter førstavdøde måtte ha. Begrensninger i gjenlevendes råderett ved disposisjoner inter vivos må fremkomme av testamentet, og vil bero på en tolkning av dette. Partene som oppretter testament står fritt til å sette slike begrensninger, i form av sekundærdisposisjoner eller nærmere anførte reguleringer. Av dette fremkommer det som kanskje er den viktigste forskjellen mellom reglene om uskifte og reglene om gjensidig testament; selv om både al 18 første ledd og 67 nr 1 bruker ordlyden råder som ein eigar, kan ikke dette oppfattes som lik rådighet. Denne formuleringen er noe upresis, idet gjenlevende [etter gjensidig testament] både juridisk og reelt er eier av hele formuen. 72 Rådigheten er i utgangspunktet større etter gjensidig testament enn ved overtakelse av boet etter reglene om uskifte. I uskiftet bo oppstiller loven begrensninger i gjenlevendes rådighet for disposisjoner inter vivos. 73 Ved arv etter gjensidig testament blir skiftet gjennomført og formuen er således i utgangspunktet å anse som gjenlevendes egen eiendom. Av denne eiendomsretten følger også en eiers testasjonsrådighet, med mindre gjenlevende har arvet formuen fra førstavdøde med begrenset rådighet. Når det gjelder uskifte er det bare en slags utsettelse av skiftet etter avdøde. Gjenlevende får låne og bruke avdødes eiendeler som en eier, med de begrensninger som følger av loven. 69 Bestemmelsen kan imidlertid også anvendes som et tolkningsprinsipp ved tolkning av testamentet. Dersom man er i tvil om testamentets innhold, taler gode grunner for å velge det tolkningsalternativet som er i samsvar med lovens deklaratoriske regler. 70 Se Utkast 1962 s. 228, 2. spalte (til 65). Se også Ot.prp. nr 36 s. 183 (til 66) og Lødrup 2008 s Hambro 2007 s. 519, jfr. LE Lødrup 2008 s. 183 (om al 67 nr 1). 73 Se al 19, 21, 24 og

23 Hensynet bak reglene om begrensninger i rådigheten under uskifte er å ivareta (hensynet til) førstavdødes arvinger slik at gjenlevende ikke bruker opp eller gir bort arven deres. Umiddelbart kan det synes urettferdig at det samme vernet ikke er lovfestet for arvinger etter personer som har opprettet gjensidig testament. 74 Etter gjensidig testament står gjenlevende fritt til å bruke opp det hele. 75 Denne markante forskjellen i råderett kan nettopp være det som har gjort at regelen om lojalitetsplikt har kommet til anvendelse på området. Jeg kommer nærmere tilbake til dette. Disposisjoner mortis causa er ikke tema for denne fremstillingen, men jeg kan kort nevne at også her er hovedregelen for gjensidig testament at rådigheten reguleres av testamentet selv. Partene har således mulighet til å gi hverandre full testasjonsfrihet. Dersom det ikke er fastsatt noen sekundærtestasjoner i testamentet legges det til grunn at gjenlevende har full rådighet og testasjonsfrihet i forhold til arv mottatt etter gjensidig testament, jfr. al 67 nr. 3 første punktum. Når det gjelder disposisjoner mortis causa for en person som sitter i uskifte, er gjenlevende avskåret av loven fra å kunne gripe inn i fordelingen av arven etter førstavdøde. I henhold til al 18 annet ledd kan slik disposisjon kun foretas over den gjenlevendes del av boet (en halvpart dersom det er felleseie på hele boet). Ektefellene kan imidlertid ved ektepakt eller testament ha gjort bestemmelser om fordelingen av uskifteboet ved lengstlevendes død, se al Dersom testamentet ikke inneholder noen sekundærdisposisjon, og gjenlevende heller ikke har bestemt noe om hva som skal skje med boet etter vedkommendes død, stiller al 67 nr. 3 annet punktum en presumsjon for deling av boet. Bestemmelsen kom inn i arveloven av 1972 som et resultat av uenighet og motstrid om spørsmålet i rettspraksis. 77 Regelen oppstiller en presumsjon for at partene mente at førstavdødes arvinger skulle ha en sekundærarverett (på lik 74 Se for eksempel RG 2000:873; mannens særkullsbarn fikk ikke medhold i at gjenlevende ikke kunne selge en fast eiendom som hun hadde sekundærarverett til etter et gjensidig testament. Mer om denne dommen i kap Lødrup 2008 s Mer om dette, se Hambro, 2006 s Mer om dette, se Hambro 2006 s , Hambro 2007 s. 531, Lødrup 2008 s. 90 og Rt 1968:540 (plenumsdom, dissens 9-6). Flertallet la avgjørende vekt på ordlyden i testamentet. Dommen går imot dagens lovbestemmelse. 23

24 linje med gjenlevendes arvinger), slik at boet deles med en halvpart på hver av slektene (innen andre arvegangsklasse, jfr. al 67 nr. 3 siste punktum, jfr. 2). 78 Bestemmelsen i al 67 regulerer i utgangspunktet kun forholdet mellom ektefeller uten livsarvinger. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side. 79 I teorien har det vært diskutert hvorvidt bestemmelsen kan anvendes analogisk, særlig overfor samboere. Det synes å ha vært noe uenighet om dette, men i dag må trolig diskusjonen på grunn av samfunnsutviklingen anses å være historisk og det kan neppe være tvilsomt at slik analogi kan skje. 80 I Skiftelovutvalgets innstilling om nye skifteregler 81 diskuteres bestemmelsene i arveloven som kun omhandler ektefeller. Skiftelovutvalget foreslår å endre dette da de ikke finner noen gode grunner til at bestemmelsene kun skal få anvendelse mellom ektefeller. 82 Som et eksempel her kan nevnes at regelen om førstavdødes arvingers subsidiære sekundærarverett til en halvpart naturlig henger sammen med ekteskapsrettens likedelingsregel. Selv om en slik likedeling mangler rettslig grunnlag ved lengstlevende samboers død, vil de samme hensynene likevel gjøre seg gjeldende. Det kan her nevnes at i den nye danske arveloven av (i kraft fra ) går de bort fra å begrense bestemmelsene om tolkning av gjensidig testament til å gjelde ektefeller. 83 Etter min mening er det lite hensiktsmessig at vi i Norge nå har en lov som åpner for at alle som vil kan opprette gjensidig testament, men at presumsjonsreglene for regulering rundt dette (når ikke annet fremkommer av testamentet selv) kun gjelder mellom ektefeller. 78 Dersom en av partene ikke har arvinger innen andre arvegangsklasse/parantel (dvs. foreldre og deres livsarvinger), vil hele arven tilfalle den andre parten sine arvinger. 79 Se bla. Lødrup 2008 s. 193 og Unneberg 1990 s Unneberg konkluderer blant annet med at al 58 og 67 må kunne anvendes tilsvarende på forhold i den utstrekning de passer, og i den grad vi ikke finner løsninger på andre steder (Unneberg 1990 s. 145 og 152.). Se også Hambro 2007 s NOU 2007: 16, punkt Utvalget diskuterer ikke konkret bestemmelsen i 67, men har en mer generell debatt, der det konkret ender opp med å foreslå endringer i al 57, 58 og 68. Jeg går ikke inn på hvorfor 67 ikke omtales i forarbeidene. 83 se Betænkning nr 1473/2006 (Danmark), punkt 3.2.2, og Irene Nørgaard, Arveret, 5. udgave 2008 s

25 4.4 Nordisk rett Alle de nordiske landene har regler om gjensidig testament. I følge Lødrup har reglene i det vesentlige samme bakgrunn når det gjelder regelutforming og tolkning. 84 Imidlertid er det et skille mellom svensk og finsk rett på den ene siden og norsk, dansk og islandsk rett på den andre siden. Gjenlevendes disposisjonsrett inter vivos har samme hovedregel (fri disposisjonsrett) i Norge, Danmark og Island. Imidlertid er det kun i Norge vi anvender en ulovfestet regel om lojalitetsplikt. 85 Regelen har vært påberopt i Danmark, men uten å få gjennomslag. 86 For å gi sekundærarvinger vern mot lengstlevendes disposisjoner inter vivos, må dette sikres gjennom bestemmelser/begrensninger i selve testamentet. Det er med andre ord kun i Norge sekundærarvinger kan gis et ekstra vern gjennom en ulovfestet regel om lojalitetsplikt. Nylig har det imidlertid skjedd betydelige endringer i den danske arveloven. Den nye loven setter klare begrensninger for lengstlevendes disposisjoner inter vivos. Begrensningene er i stor grad sammenfallende med de begrensninger i disposisjonsretten som følger av å sitte i uskiftet bo. Dersom det av testamentet ikke fremgår noen begrensninger i rådigheten kommer loven inn med et sett deklaratoriske regler. 87 Gjenlevende kan etter disse ikke tilsidesette testamentets sekundærdisposisjoner ved å gi gaver eller forskudd på arv av verdi som står i misforhold til boets størrelse. Gjenlevende kan heller ikke omgå sekundærdisposisjonen ved å innsette en begunstiget i en forsikring el. som er opprettet for et beløp som står i misforhold til boets størrelse. 88 Dersom gjenlevende likevel foretar slike disposisjoner inter vivos gir loven hjemmel for arvingene til å kreve disposisjonen(e) omstøtt eller de kan kreve vederlag. 89 For å kreve omstøtelse stilles det imidlertid krav om at mottaker var i ond tro. De danske reglene er bygd opp etter mønster av uskiftereglene. Reglene minner derfor mye om de lovfestede begrensninger i rådighet vi i dag har i Norge for disposisjoner inter vivos i uskiftet bo. 84 Peter Lødrup, Nordisk arverett, 2003 s Lødrup 2003 s UfR 1946 s. 617 H, jfr. Lødrup 2003 s AL Nørgaard 2008 s. 287 flg. 89 Se Betænkning 2006, punkt

26 Tilsvarende regler om svogerskapsarverett gjelder dessuten hvor arvefordelingen er blitt forrykket gjennom reglene om minstearv. 90 I svensk og finsk rett er det også lovfestet en særskilt presumsjonsregel for tolking av gjensidig testament med bestemmelser om sekundærarverett. Dersom det gjensidige testamentet ikke sier noe om fordelingen av arven etter lengstlevende gir bestemmelsen fri råderett uten begrensninger av noen art til gjenlevende 91 og vedkommende kan råde fritt over formuen (fri förfoganderätt) 92. Begrensninger i råderetten må således også i Sverige og Finland i utgangspunktet følge av testamentet selv. Sekundærarvingene gis dog et visst vern gjennom en lovfestet regel om vederlagskrav, jfr. ÄBF og ÄBS 3:3 første ledd. Den svenske bestemmelsen lyder: Har efterlevande maken genom gåva eller annan därmed jämförlig handling, utan tilbörlig hänsyn till den först avlidnes arvingar, orsakat väsentlig minsking av sin egendom, skal av den lott, som vid efterlevande makens död tillkommer hans arvingar. Bestemmelsen har klare likhetstrekk med den danske bestemmelsen om vederlagskrav. Imidlertid skiller de finske og svenske reglenes seg fra de danske ved at slikt krav kun kan fremsettes etter lengstlevendes død. Bestemmelsen skal tolkes strengt. Regelen har i hovedsak til hensikt å verne førstavdødes arvinger mot disposisjoner foretatt i den hensikt å svekke deres arv Se annet ledd jfr. 9 stk ÄBS 12:1. Se også Lødrup 2003 s I følge Hambro gir de svenske arverettsreglene om uskiftet bo de beste rettighetene (i Norden) til gjenlevende. Etter svensk rett er gjenlevende enearving både når avdøde etterlater livsarvinger og fjernere legalarvinger. Disse arvingene har dog rett til en etterarv, og man sier derfor at gjenlevende arver med fri förfoganderätt (Hambro 2006 s. 22). 93 Lødrup 2003 s

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet.

Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet. Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet. - Hvilke muligheter har arvelater til å fordele sin arv etter eget ønske, i tilfeller hvor livsarvingers

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang

Detaljer

SKIFTE AV USKIFTET BO

SKIFTE AV USKIFTET BO SKIFTE AV USKIFTET BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 567 Leveringsfrist: 29. april 2011 Til sammen 17 807 ord 28.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 DEL I 2 2 HVA KARAKTERISERER

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning 24 1. Alminnelig orientering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, A (advokat Johan Stiegler til prøve) mot B C D E (advokat Ulf-Einar Staalesen)

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Arne Antonsen (advokat Knut Skjærgård til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Arne Antonsen (advokat Knut Skjærgård til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00453-A, (sak nr. 2007/1599), sivil sak, anke, Arne Antonsen Lofrid Irene Furu (advokat Knut Skjærgård til prøve) mot Magne Åsmund Karlsen

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen ARVERETTSRAPPORT Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen Takk til tidligere deltakere av arverettsgruppa: Emma C. Hermanrud, Norsien Ahmad og Frøydis Paturson 1 EN NY ARVELOV

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE redningsselskapet.no 1 Denne brosjyren er ment som en veiledning til deg som går med tanker om å opprette et testament.

Detaljer

En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia

En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia Kandidatnummer: 185618 Veileder: Thomas Eeg Antall ord: 13 488 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV m HANDE LSHØYSKOLE N Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon 06600 Telefaks 21 04 80 00 Studieinfo. tlf. 810 00 500 www.bi.no info@bi.no Org. nr. 971 22 8865 Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Seminarer familie- og arverett 2009

Seminarer familie- og arverett 2009 Seminarer familie- og arverett 2009 Tid: Torsdag 19. november 2009 kl. 15.30 17.00 Tolking av ektepakter Foreleser: Advokat Örjan Teleman, Halmstad Tid: Tirsdag 8. september 2009 kl. 15.30 17.00 1) Feriepenger

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

HVORDAN PLANLEGGE ARV I SAMMENSATTE FAMILIER

HVORDAN PLANLEGGE ARV I SAMMENSATTE FAMILIER HVORDAN PLANLEGGE ARV I SAMMENSATTE FAMILIER Kandidatnummer: 347 Veileder: John Asland Leveringsfrist: 25.04.2007 Til sammen 17 727 ord 11.07.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon av

Detaljer

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren.

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren. 1 Forord Arveloven av 1972 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved arv i Norge. Arveloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer de ulike arverettslige problemstillingene. Til venstre

Detaljer

Seminarer familie- og arverett 2011

Seminarer familie- og arverett 2011 Seminarer familie- og arverett 2011 Tid: Onsdag 16. november 2011 kl. 15.30 17.00 1) Pliktdel, herunder - Internasjonale tendenser - Aktuelle problemstillinger - Arvelovsutvalgets mandat 2) Ektepakter

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger 1. Innledning Høringsnotatet inneholder forslag til ny forskrift om behandling av dødsbo hvor avdøde ikke har

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

Arv. Vi takker også for gode innspill fra øvrige medarbeidere på JURK. Oslo, januar 2003 Anne Amanda Norendal og Vibeke Larvoll

Arv. Vi takker også for gode innspill fra øvrige medarbeidere på JURK. Oslo, januar 2003 Anne Amanda Norendal og Vibeke Larvoll 1 Forord Arveloven av 1972 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved arv i Norge. Arveloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer de ulike arverettslige problemstillingene. Til venstre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00959-A, (sak nr. 2009/1922), sivil sak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00959-A, (sak nr. 2009/1922), sivil sak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 4. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00959-A, (sak nr. 2009/1922), sivil sak, anke over dom, Ivar Vidkun Øies dødsbo Liv Aslaug Rolstad Aase Braastad Målfrid Stensvold Hjørdis

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 - Dep 0030 Oslo Sendes også pr, e-post: lovavdelingen@id,dep.no Oslo, den 14. oktober

Detaljer

Høring - NOU 2014: 1 Ny arvelov og høringsnotat om herreløs arv til frivillige organisasjoner

Høring - NOU 2014: 1 Ny arvelov og høringsnotat om herreløs arv til frivillige organisasjoner Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8oos Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.no Deres ref.: 14/982 EP KKF/K TU/bj Dok. nr.: 182484 Saksbehandler: Trude Molvik

Detaljer

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Din testamentariske gave til LHL gir mennesker et bedre liv Det er med stor ydmykhet og takknemlighet jeg tenker på alle de som tilgodeser LHL med en

Detaljer

Arveforskudd og avkortning i arv

Arveforskudd og avkortning i arv Arveforskudd og avkortning i arv Kandidatnummer: 537 Leveringsfrist: 25.11.2008 Til sammen 17 867 ord 20.11.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens tema 1 1.2 Avgrensning av oppgaven 1 1.3

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård) NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01969-A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, A (advokat Brynjar Østgård) mot B C D E F G H I (advokat Marcus Amdahl til

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Innst. O. nr. 14. (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 73 (2007 2008)

Innst. O. nr. 14. (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 73 (2007 2008) Innst. O. nr. 14 (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 73 (2007 2008) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere) Til

Detaljer

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 1. Ny arvelov

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 1. Ny arvelov NOU Norges offentlige utredninger 2014: 1 Ny arvelov Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning 1. Ny arvelov. Justis-

Detaljer

DEN ARVERETTSLIGE STILLING FOR SAMBOERE

DEN ARVERETTSLIGE STILLING FOR SAMBOERE DEN ARVERETTSLIGE STILLING FOR SAMBOERE Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 531 Leveringsfrist: 25. april 2011 Til sammen 17 966 ord 20.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

Frafall. Skatteetaten

Frafall. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [aug 2011] Skatteetaten Frafall August 2011 Pkt 3 revidert og omstrukturert i forbindelse med lovendring i aal 7 Mars 2011 Pkt 10.4 og 11.5 vedrørende behandling

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

UTDELING FRA USKIFTEBO...

UTDELING FRA USKIFTEBO... Skatteetaten Skattedirektoratets håndbok i arveavgift [august 2013] Fordeling 1 INNLEDNING... 3 2 GAVE... 3 2.1 -- BEGREPET GAVE... 3 2.2 -- GIVER... 3 2.2.1 --- Utgangspunkt... 3 2.2.2 --- Gave ytt av

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. 14/982 EP KKF/KTU/bj 14-056799ADM-OBYF 14. november 2014

Deres referanse Vår referanse Dato. 14/982 EP KKF/KTU/bj 14-056799ADM-OBYF 14. november 2014 OSLO BYFOGDEMBETE Justis- og beredskapsdepartement Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Sendes pr. e-post: lovavdelingen@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 14/982 EP KKF/KTU/bj 14. november

Detaljer

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2 Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] Fordeling August 2011 Endringer som følge av endringer i aal 7 September 2010: Punkt 1 er endret Punkt 3.1 er endret Punkt 3.3.2 er endret

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS Arveguiden 2015 Deloitte Advokatfirma AS Hvem har arverett Arvetavle Oldeforeldre arver ikke Rett på arv kan en person ha i egenskap av å være avdødes slektning avdødes ektefelle eller samboer arving i

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S

Detaljer

Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp.

Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp. ARVEPLANLEGGING SPANIA Den spanske arveavgiften er høyere enn den norske og følger en stigende skala. Arveavgiften begynner på 7,65 % og i verste fall kan den komme opp i 81,6 %. ADVOKAT FREDRICK HEIDI

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

Peter L0drup. Arverett. 4. utg.

Peter L0drup. Arverett. 4. utg. Peter L0drup Arverett 4. utg. Oslo 1999 INNHOLD F0rste kapittel INNLEDNING 1. Alminnelig orientering. I. Arverettens problemer 21 II. Arverettens kilcier 22 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Prioritering mellom gjenlevende samboer og førsteavdødes barn ved arveoppgjør en rettspolitisk vurdering

Prioritering mellom gjenlevende samboer og førsteavdødes barn ved arveoppgjør en rettspolitisk vurdering Prioritering mellom gjenlevende samboer og førsteavdødes barn ved arveoppgjør en rettspolitisk vurdering Kandidatnummer: 192848 Veileder: Arne Dag Hestnes Antall ord inkl. Fot- og sluttnoter: 11427 1 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I ekteskapsloven vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 3. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-39783-5

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose

Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose Testamentarisk gave -et bidrag til kampen mot tuberkulose Gave som redder liv Innledning s 3 Hvorfor opprette et testament? s 4 Hvem arver? s 5 Ektefeller med og uten barn s 6 Samboere med og uten barn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Veiledning for mine nærmeste

Veiledning for mine nærmeste Veiledning for mine nærmeste En begravelse har ulik mening og betydning for oss mennesker. Det er den siste anledning vi har til å vise en kjær slektning kjærlighet og omtanke, samtidig er den et minne

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Informasjon om arv og testament

Informasjon om arv og testament Informasjon om arv og testament SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT 2 Oslo, 20. oktober 2015 Humanitære organisasjoner mottar jevnlig henvendelser fra personer som har spørsmål om arv og det å opprette

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

Ot.prp. nr. 73 (2007 2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere)

Ot.prp. nr. 73 (2007 2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere) Ot.prp. nr. 73 (2007 2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 7.6 Forslag om endring av samboerdefinisjonen i tvangsfullbyrdelses

Detaljer

Hovedtittel: Kandidatnummer: 172960. Veileder: Thomas Eeg. Antall ord: 13 795. Dato: 01.06.13

Hovedtittel: Kandidatnummer: 172960. Veileder: Thomas Eeg. Antall ord: 13 795. Dato: 01.06.13 Hovedtittel: Har grunnlaget for pliktdelsarven blitt svekket, og er reglene for pliktdelsarven modne for en revisjon? Kandidatnummer: 172960 Veileder: Thomas Eeg Antall ord: 13 795 Dato: 01.06.13 JUS399

Detaljer