FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2009 FORSVARETS FORUM NR NOVEMBER ET SPØRSMÅL OM AKTUELT Sunde vil fornye SIDE 16 UTLAND 20 år etter Muren SIDE 46 FRILUFT Traff blink på elgjakt SIDE 60 LOJALITET RETURUKE 49 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- En sluttet, en ble tvunget til å gå, en føyde seg, mens en er skviset mellom jobb og familie. SIDE 30-37

2 annonse annonser 2 NOVEMBER 2009 F F NOVEMBER

3 annonse F NOVEMBER

4 TITTEL: «WIND». OLJEMALING PÅ TRE, 40 X 40 CM Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Et annet bilde utland aktuelt Billedkunstneren Per Fronth dro til Afghanistan. Nå viser han frem sine inntrykk. 20 aktuelt kultur 4 Shabana for Forsvaret Standup-artisten er klar med nytt show ikledd FN-beret og uniform. 64 NOVEMBER 2009 F General i manesjen Foto: ARNE FLAATEN Vigleik Eide var i begivenhetenes sentrum, som sjef for militærkomiteen i Nato, de dramatiske høstdagene i Nye toner Foto: ARNE FLAATEN Forsvarssjef Harald Sunde vil ha fornyelse. Han skjønner at folk er lei omstilling. 16

5 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ. ARNE FLAATEN OG TORBJØRN LØVLAND. redaksjonelt innhold AKTUELT 10 Null alkohol gir mindre refs 12 Invalide får fortsette 12 De viktigste budsjettallene 14 Vil fortsatt passe på Forsvaret 14 Bytter vingene på F Kanskje kommer NH Dokument: Lojalitet i Forsvaret TEKNIKK OG VITEN 42 Klart for volt-skudd 45 Hever historisk ubåt UTLAND 51 Sårbare forhold i Irak MENINGER 13 Kommentar nå: Aslak Bonde 15 Akkurat nå: Per Sverre Opedal 29 Livet: Erik Leo Mørtsell 48 Kronikk: Nils Morten Udgaard 50 Utsyn: Jahn Otto Johansen 59 TMO-kommentar: Styrk Nordstrand SPORT OG FRILUFT 60 Bli med på elgjakt KULTUR 64 Militær barnebok på norsk 66 Ørland får Melodi Grand Prix FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Nyhetsbildet 9 Det skjer i november 11 Fire kjappe: Thomas Berg 38 Portrett: Jan Eirik Finseth 52 Forsvaret og jeg: Marte Gerhardsen 54 Holdt! Hvem der? 55 Miniportrett: Tor Eystein Sæther 58 Svar skyldig 62 Helsetips 67 Språkspalten 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. OKTOBER «DETTE ER ET VANSKELIG TEMA SOM INVOLVERER FØLELSEN AV BLI OVERSETT, SVIKTET OG TRÅKKET PÅ» Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ta vare på hverandre Ta vare på hverandre, sa general Harald Sunde da han tiltrådte som forsvarssjef. Jeg hørte ham si det seks ganger den dagen, i taler, på et pressemøte og i studioer utover kvelden. Dette enkle utsagnet gjorde meg faktisk glad, og det fikk meg til å tenke på noe marineprest Georg Jokstad skrev i en kronikk i F for mer enn to år siden. Sjefer forventer lojalitet fra underordnede, at de følger ordrer og gjennomfører de oppgaver de har fått tildelt. Under overskriften Vi trenger gjensidig lojalitet, skrev orlogskaptein Jokstad at lojalitet også må gå nedover i rekkene til dem vi har ansvar for og bortover i rekkene til dem vi er på lag med. «Noen sier at det i Forsvaret smiles oppover og spyttes nedover. Er det slik vi har det og ønsker det,» spurte Jokstad, og fortsatte: «Som etisk rådgiver ønsker jeg svar på følgende spørsmål: Hvilke lojalitetsprinsipper er det Forsvarets ledelse legger opp til? Og hvilke lojalitetsprinsipper er det den politiske ledelse i Forsvaret ønsker at vi skal stå for?» I fjor fulgte Jokstad opp med en artikkel i feltprestkorpsets tidsskrift «Pacem». Han syntes ikke at Forsvarets politiske og militære ledelse hadde tatt imot ballen da han utfordret dem. Dette er et vanskelig tema som involverer følelsen av bli oversett, sviktet og tråkket på. Derfor er det ikke så lett å snakke om det, heller. I drøyt et år har vi arbeidet med en reportasje og kommet i kontakt med mange som har hatt slike vonde opplevelser. De fleste har likevel ikke ønsket belastningen med å presentere dem offentlig. Det har jeg forståelse og respekt for. Samtidig er jeg takk nemlig for at noen har valgt å stå fram med sine vanskelige opplevelser i denne utgaven av F. Takk også til arbeidslederne som har møtt kritikk på en konstruktiv måte! Forsvarssjef Sunde mener det må være lov å gjøre feil. I et større intervju i dette nummeret sier han: Skal vi gjøre en jobb vi er stolt over, må vi være motiverte, vi må lede, og vi må ta vare på hverandre. Det skaper kommunikasjon; det gjør at vi snakker med hverandre om de viktigste tingene og skaper en plattform for gode løsninger. Kanskje var det et slikt svar Georg Jokstad hadde håpet å få da han utfordret forsvarsledelsen for to år siden? Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association F NOVEMBER

6 sideblikk Vinteren 1993 reiste både video- og fotoavdelinga til For - svarets rekrutterings- og mediesenter (FRM) til Trøndelag for å følgja ein veteranbilklubb gjennom ein heil dag. Ein i avdelinga var Espen Grande Tuft. Den unge fotosoldaten fekk bruk for kunnskapen han hadde lært i Forsvaret. Me fotografane fekk klar beskjed om å vera ute i «felten», sjølv om det ikkje var så mykje action på gang. Det blei ein del daudtid, men me lærte mykje i denne perioden. Til dømes korleis ein skulle jobba som fotograf og samstundes halda på den journalistiske integriteten. Å berre møta opp og fotografera var ikkje godt nok. Me skulle leggja ein god del arbeid ned i bileta, fortel 36- åringen. På biletet ser ein venstrehanda til Grande Tuft. Han forevigegjorde augeblikket hengjande over panseret på Willys MB-jeepen i fart. Eg hugsar at eg var svært oppteken av kva videogjengen haldt på med på denne reportasjeturen. Eg var jo ein ung 20-åring som hadde stor interesse for fotografering. Og det har eg framleis, seier han. Fotografen fekk forlenga engasjementet sitt hos FRM med eit halvt år før han flytta til USA. Dei siste ti åra har Grande Tuft vore leiar for designbyrået Tuft and Co. i California. Grande Tuft fortel at han og medfotografane var kreative og leikne då dei blei sendt ut for å dokumentera Forsvaret sine aktivitetar. Eg hugsar at det var ein regnvêrsdag i Trøndelag, men ikkje så mykje meir. Me fekk no i alle fall ein del ut av dette oppdraget, seier han. VIDAR HOPE vh@fofo.no 6 NOVEMBER 2009 F

7 FOTOGRAFEN Espen Grande Tuft (36) Vernepliktig fotograf i Forsvarets rekrutterings- og mediesenter i 1993/1994. I dag arbeider han med design i California. Både sjåføren og dachshunden var over snittet interessert i gamle, militære køyretøy. Bikkje med turbo F NOVEMBER

8 Foto: ARNE FLAATEN nyhetsbildet NY STATSRÅD PÅ PLASS: Forsvarsministerens kontor var fylt til trengsel da Anne-Grete Strøm-Erichsen etter fire år takket av og hilste sin etterfølger Grete Faremo velkommen. Faremo har tidligere vært bistandsminister, justisminister og olje- og energiminster. De siste 13 årene har hun arbeidet i næringslivet, så det er en forsvarsminister med bred og lang erfaring som nå tar kommandoen i Ledelsesbygget på Akershus festning. Eskortert av departementsråd Erik Lund-Isaksen ble hun introdusert for sine nærmeste medarbeidere i embetsverket. I den politiske ledelse av departement fortsetter statssekretær Espen Barth Eide og politisk rådgiver Ragnhild Mathisen. Grete Faremo har tidligere ikke jobbet innen forsvarssektoren, men hun ga uttrykk for at hun gledet seg til å ta fatt på en ny og spennende jobb. «Vaktskiftet» ble sendt direkte på tv, og den tradisjonelle nøkkelseremonien fikk oppmerksomhet fra et stort mediekorps. Etter bare to dager på jobb gikk turen til Slovakia og Natos uformelle forsvarsministermøte i Bratislava. I en hilsen til de ansatte i Forsvaret takker Anne-Grete Strøm- Erichsen for mange gode minner, lærerrike og spennende opplevelser. Hun peker selv på Langtidsplanen for Forsvaret som sin viktigste politiske beslutting som forsvarsminister. Politisk rådgiver Ragnhild Mathisen slår følge med Strøm-Erichsen til nytt departement og blir statssekretær. (ee) 20 år siden 50 år siden 8 Vi blir haldne for narr, torna tillitsvalt Frode Lauareid ved Garnisonen i Sør-Varanger. Eit halvt år etter at arbeidet med å skaffa ny oppvaskmaskin skulle ha starta opp, hadde det framleis ikkje skjedd noko. Det vitnar om total mangel på respekt for tillitsmannsapparatet, sa Lauareid. Forsvarets eigne berekningar viste at militær støtte til olympiske leikar på Lillehammer kunne koste vel 70 millionar kroner. Full innsats frå 3000 militære, med maksimal utnytting og personell i 30 dagar, var det OL-arrangørane skulle få. Men del av denne berekninga var at Forsvaret skulle få betalt for tenestene. NOVEMBER 2009 F FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 23, 4. november Ubåten i Noreg var 50 år, og jubileet skulle feirast med brask og bram i Bergen med kong Olav som heidersgjest. Tilskot til bygging av ein undervassbåt blei føreslått for Stortinget i Men det tok heile fem år føre politikarane var klare for prosjektet, og først i 1907 kom det første tilskotet. Alt personell i Marinen blei invitert til å delta i noko så spenstig som ein landsomfattande hobbykonkurranse. Hovudføremålet var å aktivisere hobbyverksemda, men ein tok og FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 22/23, 9. november sikte på å verkeleg vise sivilbefolkninga kva som hendte i sektoren. Arrangørane hadde ikkje oversikt over kva premiane skulle vera, men lova at det skulle bli «gjeve greier».

9 dette skjer november NOREG NESTE: Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen vitjar alle medlemslanda i Nato, i november er det Oslo sin tur. Foto: NIDS/NATO MEDIA LIBRARY Nato-sjefen til Oslo Nato sin generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kjem til Oslo 5. november. Programmet omfattar både konferansen «Army Summit 09» på Akershus festning, frukost med statsministeren og eit foredrag på Universi - tetet. I mange år heitte det landmaktseminaret. No er programmet utvida, og hærkonferansen rettar seg i stor grad mot eksterne miljø. Tema i år er korleis aukande energibehov og klimaendringar på sikt vil påverke tryggleikspolitikken. Her er både nasjonale og globale utfordringar. Stikkord som nordområda, Noreg som energileverandør, konfliktar og kamp om ressursar, vassmangel og folkevandring, seier Brede Hertzenberg, som er kommunikasjonsrådgjevar i Hæren. Han reknar med at 200 vil følgje konferansen i Ridehuset. Kanskje mest folk frå Hæren, men og forsvarspolitikarar, folk frå akademiske miljø og andre interesserte. Industrien er i år invitert med, til dømes Shell og Gassco. Og Anders Fogh Rasmussen (56), han blir nok eit ekstra trekkplaster, sjølv om han ikkje følgjer heile konferansen. Dette blir hans første besøk i Noreg sia han tok over som generalsekretær i Nato i august. Også statsministeren, statsråden og forsvarssjefen er venta å være til stades. Vi skal også ha ein demonstrasjon utandørs for å vise militære kapasitetar, med folk frå spesialstyrkane og Telemark bataljon. Her skal vi vise utstyr, og det blir høve til å snakke med soldatane, seier Hertzenberg. Frå Statsministeren sitt kontor får vi opplyst at Fogh Rasmussen som har bede medlemslanda om auka ressursar i Afghanistan skal ha frukostmøte med Jens Stoltenberg fredag 6. november, og det blir etterpå halde ein pressekonferanse. Det blir møte med forsvars- og utanriksministeren, og generalsekretæren rekk og eit foredrag på Universitetet og eit vitjing på Stortinget før han reiser heim. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MØTE & SEMINAR 5-6/11: Hærkonferansen i Oslo. 9/11: Seniorforskar Nina Græger på Oslo Militære Samfund om nye konstellasjonar i europeisk tryggleikspolitikk. 10/11: FFI-forum: Verifiserbar nedrustning vegen mot ei verd fri for kjernevåpen. 16/11: Seniorforskar Øystein Tunsjø om Kina i Oslo Militære Samfund /11: NSM-konferanse i Oslo om IKT-truslar /11: GIL sitt leiarskapsseminar på Luftkrigsskolen. 23/11: Forskar Håkon Lunde Saxi om norsk og dansk kurs i forsvarspolitikken. 1-2/12: Styringskonferanse på Akershus festning. KULTUR 4-6/11: Luftforsvarets musikkorps med Hoboister og Birfedlere på Røros, Steinkjer og i Olavshallen. 5/11: Forsvarets musikkorps Nord-Noreg og Harstad kulturskole med Thorbjørn Egner-viser i Harstad kulturhus : Utdeling av Forsvaret sin pris for god arkitektur /11: Olsenfestivalen på Akershus festning. 13/11: Mother Earth, ridehuset på Akershus festning med Stabsmusikken. 14/11: Dance With a Stranger og Marinemusikken på Akershus festning. 19/11: Tante Saluti, Forsvarets musikk i Harstad kulturhus, dagen etter på Sortland. 20/11: Luftforsvarets festkonsert i Olavshallen. 21/11: Familieførestilling med Marinemusikken i Bakkenteigen. 25/11: Auksjon på Hovemoen. 27/11: Venelagets ynskjekonsert i Grieghallen. 28/11: Stabsmusikken lager franske kammertonar i Ridehuset på Akershus festning. 2/12: Julekonsert med Marinemusikken og Solveig Kringlebotn i Tønsberg domkyrkje, deretter Halden, Larvik, Sarpsborg og Horten. 3/12: Brigade Nord sin julekonsert med Forsvarets musikkorps Nord-Noreg og Christian Ingebrigtsen i Istindportalen. ØVINGAR 5/11 16/12: Første fase britisk Clockwork, helikoptertrening på Bardufoss. 9-13/11: Øving Gråmauk i 2. bataljon på Skjold. 9/11 4/12: Sveitsiske F-18-fly på nattøving på Ørland /11: Øving Blå Rev for stab Brigade Nord, i samarbeid med Torden Mink og Frøy i Setermoen skytefelt /11: Gardeøvinga Ymer. 24/11 6/12: Øvelse Flotex Silver. ANDRE HENDINGAR 7/11: Omval i Afghanistan. 9 10/11: Forsvarssjefen besøker Troms /11: Forsvarssjefen i USA. HUGS: festning, men det er og lokale markeringar. 15. november er minnedagen for omkomne i Forsvaret. Hovudmarkeringa er på Akershus F NOVEMBER

10 4,4 millioner kroner betalte For - svaret i morarenter og inkassogebyrer i fjor. Forsvarets operative evne er ikke styrket, og øvingsaktiviteten er redusert, på - peker Riksrevisjonen blant annet i rapporten for statsregnskapet Avtroppende politisk rådgiver Ragnhild Mathisen sier at innføring av dataløsningen FIF 2.0 ble mer krevende enn forutsatt, og det har gitt dårlig fakturaflyt. Når det gjelder forvaltning, er det gjort store fremskritt, og bildet av øvingsaktiviteten er ikke en generell nedgang. Forsvarsbygg har styrket internkontrollen, og innkjøpsvirksomheten legges om fra 1. januar Vi skal ha god økonomistyring i Forsvaret og tar Riksrevisjonens merknader til meget alvorlig, sier Mathisen. 15 kilometer ny vei fra Blåtind skytefelt til E6 nær Heia i Troms er nå ferdig, og i høst fikk firmaet Målselv Maskin også hoved - entreprisen for tolv kilometer vei videre inn mot Mauken skytefelt, inklusiv en tunnel. Når sammenbindingen er fullført i 2011, har nevnte firma bygd for 179 millioner kroner. Forsvaret kan dermed manøvrere langs en veiakse mellom de to skytefeltene. Den siste biten av sammenbindingen blir en bru over E6 for tunge kjøre - tøyer, som ennå ikke er lagt ut på anbud. 156 tall millioner kroner brukte Forsvaret til drift og vedlikehold av administrative kjøretøy i Nå ønsker Forsvarsstaben å få ned kostnadene. Forsvars - staben har som del av Forsvarets arbeid med kontinuerlig forbedring og effektivisering startet en analyse av bruk og drift av Forsvarets drøyt 1500 administrative kjøretøy. Tiltak som vil bli vurdert, er å redusere antall biler, vurdere overgang til mindre kjøretøy, redusere utstyrsnivå og variantbegrensning knyttet til bilmerker og modeller, herunder utslippsnivå, forteller oberstløytnant Karl Petter Young i Forsvarsstaben. Det er også et mål å utnytte kjøretøyparken bedre ved å opprette kjøretøypooler vaksiner har Forsvaret foreløpig fått mot svine - influensa. De er delt ut til militæravdelinger over hele landet, forteller lege Håkon Lund i Forsvarets Sanitet. Vaksinene deles ut etter en prioriteringsliste laget av Forsvarets operative hovedkvarter. Øverst på listen står helsepersonell etterfulgt av avdelinger hvor fravær kan gå ut over den operative evnen. Personell som deltar eller skal ut i internasjonale operasjoner, har plikt til å la seg vaksinere. Forsvaret har sendt en forespørsel om vaksiner for å kunne dekke de viktigste avdelingene. I løpet av halvannen måned håper vi dette skal være på plass, sier Lund. Han håper å kunne tilby vaksine til alle i Forsvaret så snart som mulig. Fest uten refs Alkoholfritt øl er en årsak til at færre norske soldater refses i internasjonale oppdrag. Når norske soldater går på bar i Afghanistan, er det verken Guinness eller eksportøl det går i. Det sterkeste som serveres, er alkoholfritt øl, av typen Becks. Og det klarer vi oss fint på. Den er et veldig godt alternativ, sier oberst Kurt Gimre. Han er kontingentsjef for de norske soldatene i Afghanistan. Kan gis tillatelse. Generaladvokat Arne Willy Dahl er i hvert fall ikke i tvil. Sammenlignet med Bosnia og Kosovo-oppdragene på 90-tallet er antallet refselser gått ned med 90 prosent. Det er helt opplagt at alkoholforbudet i Afghanistan er en hovedårsak til færre refselser, mener Dahl. Både i leieren i Meymaneh og Mazar-e- Sharif er det strengt forbudt for de norske soldatene å nyte alkohol. Også de norske offiserene ved hovedkvarteret i Kabul har forbud. Ved spesielle anledninger kan det imidlertid gis tillatelse til to enheter alkohol per person det vil si to flasker øl i størrelsen 0,33 liter. Stadig på vakt. Det er ifølge kontingentsjef Gimre heller ikke mange som griner på nesen av å ikke kunne ta seg en øl med alkohol. Hverdagen griper den enkelte. Når vi vet at det er kolleger ute i skarpe oppdrag, vil vi som har fri, ikke feste med alkohol. Da er vi mer giret på å rykke ut edru hvis det er kolleger som trenger hjelp, sier Gimre. Har dere hatt noen problemer med alkoholforbudet så langt? Jeg har ikke opplevd et eneste problem med dette, ei heller refset noen så langt, sier Gimre. Nordmenn som bryter med forbudet, risikerer hjemsendelse eller refselse. 10 NOVEMBER 2009 F

11 Tyskerne får drikke. I den norske leieren i Mazar-e-Shariff holder en stor tysk avdeling også til. Der er det ikke alkoholforbud. Det er det heller ikke ved andre nasjoners avdelinger. Soldater som har fri fra tjenesten, har tillatelse til å drikke maks to flasker med 0,33 liter øl i løpet av to timer fram til klokken ti om kvelden, forteller oberstløytnant Michael Weckbach ved den nordlige kommandoen i Afghanistan. Han legger til at hvis tyskerne hadde opplevd alkoholen som et problem, ville de sørget for at den ble fjernet permanent. Straffetiltakene er også harde hvis reglene brytes: hjemsendelse eller en månedslønn i bot. Soldatene vet at de vil bli straffet om de bryter våre alkoholregler, derfor har vi nesten ikke hatt problemer med dette, sier han. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Refs En offiser kastet kniv mot en kollega. Nå er han refset og måtte reise hjem fra tjeneste i utlandet. Episoden skjedde i sommer. Kniven ble kastet mot kollegaen under et måltid og traff med skaftet i kragebeinet. Kniven var ikke en del av bestikket. Det var en fullstendig uakseptabel handling, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Forsvarets operative hovedkvarter. Reaksjonen mot offiseren var umiddelbar. Han ble så raskt det var mulig sendt til hjemmeavdelingen i Norge med en refselse på 6000 kroner. Denne ble klaget inn til General - advokaten, som har avslått anken. Den refsede har også stilt spørsmål ved om refselsen var en direkte årsak til hjemsendelsen. Generaladvokaten mener refselsen var riktig og fortjent. Ved hjemmeavdelingen ble saken behandlet som en personalsak. Det er riktig at vedkommende ble sendt hjem. Det var som en følge av at han ble ansett som uskikket til videre tjeneste, forteller Eide. Kollegaen ble truffet av skaftet på kniven og kom fra hendelsen uten skader. Knivkasteren skal også ha vært beruset under hendelsen. Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret har ikke mottatt noen klage fra den refsede offiseren innen klagefristen, og han jobber fortsatt i Forsvaret. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Maks refselse for en soldat er 20 ganger tjenestetillegget på 145 kroner, altså 2900 kroner. Som oftest er en refselse på mellom 500 og 1000 kroner. Maks refselse av befal er 50 ganger tjenestetillegget, altså 7250 kroner. De aller fleste sakene avgjøres med bot, men også arrest, irettesettelse og frihetsinnskrenkning brukes. På grunn av manglende rapportering fra avdelingene er det bare fra årene 2006 og 2007 at generaladvokaten mener antall refselser i Forsvaret gir et riktig bilde. I 2006 var det 494 refselser. I 2007 var det 561 refselser. Tallene for 2008 er ikke klare. Ulovlig fravær og alkohol er hovedårsaken til flertallet av sakene, og de aller fleste som refses, er vernepliktige soldater. I ni av ti tilfeller der det utdeles refs, gjelder refselsen en verne pliktig. ALKOHOLFRITT: Flaskene som fenrik Vegar Haave og kontingentsjef Kurt Gimre i Afghanistan holder i hendene, er av den alkoholfrie sorten. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN Kastet kniv på kollega Foto: FORSVARET kjappe 4 om: Kampflybase Navn: Torgeir Berg (45) Stilling: Oberstløytnant i Forsvars - departementet Aktuell: Utredningsleder i arbeidet med å velge kampflybase Hva legger du mest vekt på når du gir politikerne grunnlag for å velge base? Det er viktig å være klar over at det ikke er jeg som gir politikerne et grunnlag, men embetsverket. Det jeg legger vekt på som utredningsleder, er at vi klarer å frembringe, sammenstille og formidle den informasjon som er nødvendig. Er Forsvarets folk ute av stedsvalget, ved at bare det politiske nå gjenstår? Forsvarets folk er absolutt ikke ute. Dette utredningsarbeidet skjer under ledelse av Forsvarsdepartementet, men vi besitter selvsagt ikke all den kompetanse som er nødvendig for å klarlegge alle forhold. Vi er derfor helt avhengig av råd og innspill fra blant annet Forsvaret. Stiller Evenes med et handicap fordi dagens flystasjon er «sovende»? Ikke i utgangspunktet. Det vi ser er at alle lokaliseringsløsninger har fordeler og ulemper knyttet til seg. Ulempen med Evenes kunne jo være at en ikke ubetydelig del personell må flytte hvis det skulle bli valget, men det i seg selv er ikke diskvalifiserende. En overgang fra to til en kampflybase vil uansett medføre flytting. På den annen side kan man si at siden Evenes er «sovende», er det lettere å bygge opp en idealbase fra grunnen av. Stortinget har sagt flyene skal ha QRA i Nord-Norge. Hva betyr det? Hvis Ørland velges som eneste base, må QRA-oppdraget (hurtig reaksjon) løses fra en annen base i nord, altså at et lite antall kampfly må opereres fremskutt. I de løsninger hvor Bodø og/eller Evenes inngår, vil QRA-oppdraget bli løst herfra. Les også oberst Inge Kampenes kommentar på side 85. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F NOVEMBER

12 Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 12 FÅR JOBBE: Hallgeir Mikalsen jobber deltid i Hæren. Foto: TORBJØRN LØVLAND Invalide tas vare på Nytt direktiv lar personer som blir skadet i internasjonal tjeneste, fortsette i Forsvaret. På sin siste dag som forsvarssjef påla Sverre Diesen forsvarsgrenene å ta ansvar for personell som har blitt invalidisert i internasjonale operasjoner. Det er kaptein Hallgeir Mikalsen svært glad for. 50-åringen jobber nå i en 30 prosent stilling i Hæren, etter at han i 2003 ble alvorlig skadet i Afghanistan. En sikkerhetsvakt med tilknytning til Nord- Alliansen skjøt ham da han sto utenfor en feltvogn. Jeg er 93 prosent invalid og kunne vært uførepensjonert. Men jeg ønsker å jobbe litt og har fått en prosjektstilling i Harstad, sier Mikalsen. Til nå har to personer vendt hjem fra Afghanistan med alvorlige fysiske skader, og begge har fått fortsette i jobb i Hæren. Forsvarssjefen frykter tallet på krigsinvalide vil øke som følge av at risikoen i internasjonale oppdrag er stor. Forsvarsstaben har foretatt en intern vurdering som viser at det kan være praktiske begrensninger knyttet til å tilsette invalidisert personell. Det kan gå ut over trygdeytelser, rettigheter og lignende. Hvert tilfelle må vurderes opp mot de mulighetene og begrensningene som finnes i trygdereglene, forklarer rådgiver Wenche Klyve i Forsvarsstaben. President Odd Helge Olsen i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner er godt fornøyd med initiativet: Det er viktig å kunne fortsett i jobb mange administrative stillinger kan dekkes fullt ut selv med yrkeshemning. Det er bare en holdningsendring som må til, sier han. Det jobbes også med en tiltaksplan for forsvarsansatte som får redusert arbeidsevne gjennom skade eller sykdom. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no NOVEMBER 2009 F Ti nøkkeltall (i millioner) De viktigste tal Forsvarsbudsjettet økes til nesten 35 milliarder kroner neste år. Her er de viktigste budsjettpostene. Selv om budsjettet styrkes med totalt 395 millioner kroner, skal både innsparing, omstilling og tiltak ute i avdelingene føre til innsparinger på 290 millioner kroner. Dette er i henhold til Langtids planen for Forsvaret Hæren: , + 6,7 prosent Sjøforsvaret: , + 2,1 prosent Luftforsvaret: , + 0,4 prosent Heimevernet: , - 0,8 prosent Norske styrker i utlandet: , + 22,5 prosent Felles ledelse og kommandoapparat: , + 26,3 prosent Forsvarsdepartementet: , - 4,7 prosent Forsvarets logistikk - organisasjon: , + 4,9 prosent Redningshelikoptertjenesten: , + 10,24 prosent Kystvakten: , + 6,3 prosent «UANSETT BLIR DETTE STRAMT OG KRITISK» EIVIND RØVDE SOLBERG, BFO-LEDER Pluss er minus. Eksempelvis har Hæren i følge budsjettet fått en økning på 12,2 millioner kroner. Men dette forutsetter blant annet intern - effektivisering på 95,9 millioner kroner. Det samme gjelder for Sjøforsvaret, der økningen på 66,8 millioner kroner også forutsetter besparelser på 49,2 millioner kroner. Luftforsvaret får et faktisk kutt på 19,4 millioner. Også her forutsettes det at effektivisering gir besparelser på 65 millioner kroner. Heimevernet (HV) må trolig snu hver eneste krone hvis målet om trening av 90 prosent av innsatsstyrkene og 20 prosent av forsterkningsstyrkene «VI HAR STYRKET TRENINGEN AV AVDELINGER SOM SKAL UT» HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF skal nås i HV har fått økning i sitt budsjett på 5,4 millioner kroner. Men igjen; her ligger det inne at at HV skal spare 22,2 millioner kroner neste år. Det blir satset mer på styrkene i utlandet. Posten økes nominelt med 234,5 millioner kroner. Og her forutsettes det ingen interneffektivisering altså bedre bruk av personell og materiell. Forsvarssjef Harald Sunde er tilfreds med budsjettet for Det viktigste for meg er at politikerne har lagt inn en forpliktelse om å følge kostnadsstigningen i sektoren. Sverre Diesen gjorde et betydelig arbeid med å beskrive gapet mellom mål og midler. Blir dette gapet mindre? Jeg kan ikke beskrive at vi starter med et gap. Jeg har fått oppgaver og struktur, og jeg ha fått en tildeling. Det må være en kontinuerlig prioritering fordi det vil være forrykkinger i planene våre. Vi kan ikke gjøre alt på full gass hele tiden, sier Sunde. Hvor mye mer øving og trening blir det i 2010? Vi har styrket treningen av avdelinger som skal ut og løse oppdrag, det er prioritet én var et unntaksår for HV. I 2010 gir budsjettet rom for så å si full dekning av øving av innsatsstyrkene. Og i en opptrappingsplan om at halve forsterknings- og oppfølgingsstyrken skal øves årlig fra 2012.

13 Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN kommentar nå «UBALANSE MELLOM MÅL OG MIDLER» INE ERIKSEN SØREIDE, LEDER AV UTENRIKS- OG FORSVARKOMITEEN lene Unntaksår var et unntaksår, og det var 2009 også. Og når 2010 tilnærmet blir en videreføring av 2009, sier det seg selv hva 2010 blir for Forsvaret, sier Eivind Røvde Solberg, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han mener det er vanskelig å få øynene opp for at budsjettet er en reell styrking. Det er på grunn av forutsetningene. Det er lagt opp til effektiviseringstiltak og basetiltak som gir besparelser. Uansett blir dette stramt og kritisk, mener Solberg. Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), etter lyser mer penger til Forsvaret. Hun mener at driftsmidlene i årets budsjett ikke strekker til. Det er en ubalanse mellom mål og midler i forsvarsbudsjettet, noe opposisjonspartiene på Stortinget har sett og påpekt overfor regjeringen. Det at én av fregattene ligger til kai er bare ett av flere eksempler på dette, sier Eriksen Søreide, og henviser til KNM Roald Amundsen som ligger ankeret opp i Bergen. Generalmajor Kristin Lund er bekymret for manglende midler til HV. Se side 89. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no «VERNEPLIKTEN ER IKKE ET SATSINGSOMRÅDE» STEFFEN ROGSTAD, TILLITSVALGT Budsjettet er komisk Landstillitsvalgt Steffen Rogstad i Tilitsmannsordningen er kritisk til at forsvarsbudsjettet for neste år ikke er noen satsing på de vernepliktige og kaller det komisk. Det må være første gang i historien at man vedtar en prøveordning for noe som er vedtatt. Ny sesjonsordning er jo vedtatt i langtidsplanen. Og så skal det hele skje kun i Hamar-området. For oss som kjenner saken blir dette bare komisk, sier Rogstad, og følger opp: I budsjettet sies det at verneplikten er grunnsteinen i Forsvaret, og det er vel omtrent det eneste stedet hvor ordet verneplikt er brukt. Det hadde vært mye mer fair om man i stedet for å dekke seg bak fine ord faktisk sier at verneplikten ikke er et satsingsområde i år heller, sier Rogstad. Statssekretær Espen Barth Eide avviser at budsjettet ikke tar vare på soldatene. Statusheving for soldatene er et viktig satsingsområde for regjeringen, og målene i langtidsplanen ligger fast. Ny sesjonsordning har høy prioritet. Det er allerede satt av mer enn 10 millioner kroner på dette tiltaket i Investeringene må skje gradvis for å sikre at ordningen får god kvalitet, sier Barth Eide. Han peker på at det er satt av 70 millioner kroner til utbedring eller fornying av kaserner i Se kommentaren «Soldatene taper» på side 57. F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang politisk journalist Aslak Bonde. Heldig er den sektor som har en langtidsplan begrunnet i noe annet enn kortsiktige vurderinger, skriver Aslak Bonde. Budsjett-nøytralt Forsvarsdepartementets budsjett for neste år er verken godt eller dårlig. Rammene økes litt, men ikke så mye at det blir rom for ekstrasatsinger. Det sies rett ut at Forsvaret må skaffe seg handlingsrom ved selv å flytte penger fra «lavere til høyere prioritert» virksomhet. Det er også en forutsetning at intern effektivisering skal gi 150 millioner kroner ekstra i inntekter neste år. Klarer man ikke effektiviseringsjobben, blir det enda mindre aktivitet i 2010 i et år der det allerede i utgangspunktet er sagt at man får lav aktivitet, fordi det tar noen år før man ser de økonomiske gevinstene av langtidsplanen. Likevel vil jeg mene at Forsvaret kan si seg fornøyd med budsjettet. Det ble ingen kutt. I de avgjørende budsjettkonferansene, der sektor blir satt opp mot sektor, var det ingen som fikk gjennomslag for å finansiere nye sykelønnsplasser med penger fra Forsvarsbudsjettet. Riktignok skal det sies at den rødgrønne regjeringen i sine fire leveår ikke har tatt penger fra noen samfunnssektorer dens vilje til å prioritere har ikke vært særlig stor. Når for eksempel barnehagene og skolene er blitt budsjettvinnere år etter år, er det fordi regjeringen har hatt ekstra oljepenger, slik at den har kunnet prioritere blant påplussingene. «OM DE RØDGRØNNE HADDE HATT STØRRE PRIO- RITERINGS- VILJE, HADDE FORSVARET ÅPENBART STÅTT LAGELIG TIL FOR HUGG» Om de rødgrønne hadde hatt større prioriteringsvilje, hadde Forsvaret åpenbart stått lagelig til for hugg. Selv om Ap og Sp prinsipielt sett er forsvarsvenner, så er SV meget bevisst på at noen av de pengene som nå brukes til kuler og krutt, heller bør brukes på omsorg og skole. Ap og Sp kunne tenkes å ha gitt etter, fordi det neppe ville ha blitt velgeropprør om man tok noen kroner fra en sektor som man ikke ser nytte av på kort sikt. Det hypotetiske perspektivet er relevant, fordi regjeringen i årene fremover vil bli presset til å prioritere tøffere enn de har gjort i de fire foregående år. Spørsmålet er da hvor motstandsdyktig forsvarssektoren vil være mot kuttforslag. Min påstand er at den vil klare seg ganske bra. Takket være en langtidsplan som er såpass nøktern at den er gjennomførbar også i hardere økonomiske tider enn i dag. Det er mye verre for en regjering å kutte, dersom det innebærer at den også sier farvel til mål den selv har satt opp i en forpliktende plan. Forsvaret er mindre utsatt for politiske konjunkturer enn andre sektorer fordi dets berettigelse er så spesiell. Nettopp fordi man i fredstid ikke ser «virkningene» av forsvarsbevilgningene fra det ene år til det andre, blir man frikoblet fra de politiske vurderingene om hva velgerne prioriterer fra det ene valg til det andre. Det ligger mye beskyttelse i det. F NOVEMBER

14 Lover å passe på Forsvaret Forsvaret skal ikke bli oversett, sier Ine Eriksen Søreide. Den nye lederen av den sammenslåtte Utenriks- og forsvarskomiteen forsikrer at Forsvaret vil bli høyt prioritert på sakslisten fremover. Vi er veldig bevist på at denne sammenslåingen ikke bare skal føre til at det blir oppmerksomhet rundt utenrikssaker. Det er fort gjort å bare snakke om utenriksdelen av komiteen, men vi skal være veldig bevisst i møte med media at dette er en sammenslåing av forsvar- og utenrikskomiteen. Derfor vil vi også bruke tiden framover på å besøke avdelinger i Forsvaret, sier Eriksen Søreide. Blant medlemmene sitter partiledere som Siv Jensen og Dagfinn Høybråten. Høyre-politikeren, som ikke har noen praktisk erfaring med Forsvaret, mener at Nato fortsatt vil være en av Norges nærmeste alliansepartnere i framtiden. Derfor vil hun arbeide for at norske styrker blir værende i Afghanistan. De engasjementene vi har i dag er gode, så må vi heller diskutere hvilke operasjoner vi skal involvere oss i. Eriksen Søreide sier at en av de største utfordringene Forsvaret står overfor, er å rekruttere soldater til utenlandstjeneste som en forpliktelse til Nato-samarbeidet. Vi kan ikke bidra med store styrker, men vi kan bidra med høyt kvalifisert personell. Se hele listen med medlemmer på side 54. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no NY KOMITÉSJEF: Ine Marie Eriksen Søreide skal lede Utenriks- og forsvarskomiteen. Foto: ARNE FLAATEN overtar for fullt rundt Vi kunne nok latt være å bytte vinger, men det ville krevd omfattende reparasjoner fordi slitasjen begynner å bli merkbar. I samarbeid med departementet foretok vi mange modellberegninger før vi bestemte oss. Vi byttet vinger også på noen av F-5-flyene, understreker Hoelsæther. Det er i vingefestet slitasjen merkes først, og de norske flyene opererer nok i dag mer aggressivt og med en annen konfigurasjon enn da de var nye. Blant annet hadde vi i starten ikke lufttil-bakke-våpen. Det er ingen fare for at vingene skal falle av, men sprekkene som oppstår blir etter hvert vanskelige å reparere. Når skadene forplantes til selve flykroppen, har man heller ingen gode metoder for utbedring. Foto: FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON FIKSER GAMLE FLY: 33 F-16-fly må få nye vinger. Det vil koste mer enn 100 millioner kroner. Skal skifte vingene Neste år starter arbeidet med å skifte vingene på de 30 år gamle F-16-flyene. Noen av våre kampfly fikk nye vinger da flyene for noen år siden ble tilpasset nye missiler, men 33 av våre 57 F-16-fly har fortsatt originalvingen. Og for å sikre at flyene kan holdes operative uten for mange reparasjoner de neste ti-tolv årene, har departementet bestemt seg for å gi grønt lys til vingebytte. Her er flere aktuelle leverandører, og det er godt mulig at vingebyttet kan gjøres på ett av våre egne verksteder. Vi prøver å samkjøre vingebyttet med andre land som bruker F-16 for å få ned kostnadene. Nederland er for eksempel i anbudsfasen nå, forteller oberstløytnant Jørn Hoelsæther, som er sjef for kampflykontoret i Flo systemstyring. Forsvarets logistikkorganisasjon har mottatt gjennomføringsordren og går i løpet av året ut med en anbudsforespørsel til aktuelle vingeprodusenter. Det vil sannsynligvis koste over hundre millioner kroner dersom alle 33 flyene skal «forynges». Vi vil søke en fleksibel opsjonsløsning hvor vi kan utføre jobben selv, eventuelt la være å bytte vinger på noen av flyene dersom det er tjenlig timer. De norske kampflyene har i snitt fløyet oppimot 5500 timer. Med vingebyttet vil de kunne fly 8000 timer, og det bør holde til F-35 Krevende. Major Jan Erik Eriksen, som leder flyvedlikeholdsavdelingen i Bodø, bekrefter at det er mer vedlikehold på jagerflyene nå enn da de var nye: Flyenes alder gjør at der vi før brukte to uker på å rette feil, går det nå ofte med uker. Det er alt fra sprekker til ledningsfeil. Det er også delemangel fordi Norge er en liten bruker, og få land opererer disse flytypene. De fleste har nyere modeller, og ofte må nye deler produseres på bestilling. Eriksen er usikker på om verkstedene i Bodø og Ørland vil ha ressurser til å gjøre vingeskiftet. Da står Kjeller igjen. Vi er på hælene med det tunge vedlikeholdet, og vingebytte er en omfattende jobb på grunn av alt som skal sjekkes etter at vingen er festet. Den inneholder både drivstoff og stort ledningsnett, så det går fort noen uker på hvert fly. Det hender fra tid til annen at vi tar av vingene, men vinger er heller ikke hyllevare, sier han. Oberstløytnant Hoelsæther tør ikke antyde hvor lang tidshorisont han ser for seg i vingefornyelsen, men understreker at Norge aldri har operert så gamle jagerfly som nå. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 14 NOVEMBER 2009 F

15 akkurat nå Ingen å miste Av Per Sverre Opedal Generalmajor, generalinspektør for Hæren Som sjef for Hæren har jeg nylig opplevd det jeg håpet jeg ikke skulle oppleve. Den unge soldaten Christina Rødstøl mistet livet i en tragisk ulykke, og som øverste sjef føler jeg et stort ansvar for det som har hendt. Hæren har ingen å miste! Sikkerhet i Hæren er en del av generalinspektørens ansvar. Derfor er jeg opptatt av treningsstandard og sikkerhetsarbeid. Forsvaret forvalter statens voldsmakt, og i de senere år har vi løst mange krevende oppgaver på bakken spesielt i Afghanistan. Dette har ført til at Hæren har forandret seg, og det har forandret måten vi trener til våre oppdrag på. Vi må trene realistisk ellers risikerer vi å miste liv i kamp fordi vi er for dårlig forberedt. Og her er utfordringen: Vi må nå denne høye treningsstandarden og samtidig sørge for god sikkerhet for våre soldater og befal. Heldigvis opplever jeg at befal og soldater i Hæren tar sikkerheten på alvor. Likevel kommer vi ikke bort i fra at Hæren som system består av mange mennesker, moderne teknologi og mye tungt materiell som må fungere optimalt sammen for at det ikke skal oppstå risikosituasjoner. Det ligger på mange måter i Forsvarets natur at man aldri kan gardere seg fullt og helt mot alle farer. Dette må ikke bli en sovepute, men heller en påminnelse om at mye av det vi gjør, kan få fatale konsekvenser. Derfor er min anmodning til alle dere som jobber i Hæren: Vær skjerpet og ta ingen unødig risiko! Det er ikke lett å finne lyspunkt i en tragisk hendelse som den vi opplevde «HELDIGVIS OPPLEVER JEG AT BEFAL OG SOLDATER I HÆREN TAR SIKKERHETEN PÅ ALVOR» da Christina Rødstøl mistet livet. Likevel har jeg latt meg imponere over måten Ingeniørbataljonen har taklet tragedien på. Soldater og befal har stått sammen i sorgen og har kommet igjennom den vanskelige tiden som en styrket avdeling. Det er i slike sammenhenger vi opplever styrken i å være en del av hærfamilien. Vi står sammen når det røyner på som mest og tar vare på hverandre når det trengs og vi går videre når vi må. Den 13. oktober 2009 skrives inn i historien som en trist dag for Hæren. Soldat Christina Rødstøl mister livet i en tragisk ulykke under øvelse på Rena. Hun ble bare 19 år. En kjær datter, søster, venn, kollega og soldat ble brått revet bort. Igjen står en familie og kolleger i sorg. Siden den gang har jeg sendt mange tanker til Christinas nærmeste. Dere har min dypeste medfølelse. klipp Mening Hvilken rolle spiller det at våre soldater finner mening i det meningsløse, dersom våre politiske beslutningstagere ikke evner å vinne meningen til folk flest? Kapteinløytnant Jarle Tranøy i Dagbladet om engasjementet i Afghanistan Erfaring Kristin Lund har åpnet luftbroer, drukket i tjenesten og blitt beskutt av snikskyttere. Nå blir hun Norges første kvinnelige general. Dagens Næringsliv Skygger unna Norske forsvarspolitikere er som strutsen. De stikker hodet i sanden for å unngå en ubehagelig realitetsorientering. Nationen HV Jeg kommer til å synliggjøre konsekvensene av politiske valg. Bare ta «Full City». HV tok store deler av opprydningen. Hvem skulle man ellers brukt? Generalmajor Kristin Lund til Dagens Næringsliv Papirtrening Vi er bare en gruppe offiserer som møtes og kriger på papiret, Vi får ikke trent optimalt når vi bare lager planer og later som. Kaptein John-Are Lindstad til Lillehammer Byavis Å drepe «Folk som ønsker å drepe har ingenting i Forsvaret å gjøre.» Det slår forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen fast, etter at Aftenposten intervjuet soldater som åpnet innrømte at de ønsket seg krigserfaring. «Jeg ønsker å drepe et menneske. Jeg vil vite hvordan det er. Hvordan det føles,» sa en 25-åring med forsvarsbakgrunn. Nationen Etterpå Lokalsamfunnet kan ikke godta at Forsvaret etterlater en del av Hvalsmoen som et forgiftet område, med beskjed om at ingen må grave der. Det er uansvarlig og helt uakseptabelt. Ringerikes Blad på lederplass Avskjed Det er min store bekymring at vi kaster bort store beløp på noe som ikke virker. Forsvarssjef, general Sverre Diesen i avskjedsintervju med NTB Diesen og penger Forsvarssjef Sverre Diesen trer av etter fire år. Forsvaret gikk i en ny retning under ham. Men penger til virkelig å endre Forsvaret, fikk han ikke. Kjell Dragnes, kommentator, i Aftenposten Ingen krig Det er ingen krig som skal vinnes i Afghanistan. Den nye forsvarssjefen, general Harald Sunde i NRK Radio Pennen og sverdet Danmarks forsvarssjef går av etter at det ble kjent at det danske forsvaret forfalsket en arabisk oversettelse av den kontroversielle boken «Jæger i krig med eliten». Pennen er fortsatt mektigere enn sverdet. Minileder i Verdens Gang Uvenner Forsvaret og Aftenposten er blitt uvenner, og Aftenposten slår i bordet på lederplass: For fremtiden ville det være en fordel at Forsvars - departementets ledelse uttaler seg om omstridte spørsmål under fullt navn, og ikke lar sin anonyme kommunikasjonsenhet fremstå som et eget propagandaministerium. Nei, anonymitet er noe som fortsatt bør forbeholdes lederskribentene. «På teppet», Klassekampen Hentet fra historien «I krigstid er sannheten så kostbar at den alltid må omgis med en livvakt av løgn» Winston Churchill F NOVEMBER

16 aktuelt Ny forsvarssjef om: n Omstilling n Lederskap n Verneplikten n Egne praktiske evner n Tiden som forsvarssjef n Afghanistan n Mangfold Fornyelsen 1. oktober tok Sunde over som forsvarssjef etter Sverre Diesen. Etter en måned med fire stjerner på skulderen har F snakket med ham om forskjel - lige temaer i Det norske forsvaret. OMSTILLING Nå har Forsvaret omstilt fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar, men vi er ikke ferdig ennå, sier Sunde, og legger til: Vi er kommet utrolig langt og er i sluttfasen. Det vi har vist, også inter - nasjonalt, er at vi har en utrolig evne til å vise fleksibilitet, både i vår evne til å organisere oss og tilpasse og løse oppgavene våre. Derfor må vi komme oss over fra omstilling til fornyelse, noe som er i fokus på min vakt. Sunde forstår at mange er omstillingstrøtte. Jeg tror ikke noen annen statlig virksomhet har gjennomgått en så fundamental omstilling, den har vært ekstrem. Det er mange som ikke har sett det store og hele bildet. Derfor er kommunikasjon et fundament for å bli hørt, få gode løsninger og beslutninger. 16 NOVEMBER 2009 F

17 TO TING: Den nye sjefen ønsker å oppnå to ting i sin tid som forsvarssjef: godt motivert personell og god evne til å løse oppdrag. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ TRO PÅ PERSONELL: Sunde forteller at han har kullsviertro på satsing på folk. Det er ingenting som beveger seg, ingenting skjer, om ikke folket er med, sier han. Foto: ARNE FLAATEN VERNEPLIKTEN Blir det flere eller færre som kommer til å avtjene verneplikten i fremtiden? Politikerne har bestemt at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov. Vi skal drive en ryddig, skikkelig troverdig husholdning. Det betyr at det antallet soldater vi utdanner, skal stå i forhold til behovet til den militære organisasjonen, sier generalen. Han peker på at mange oppgaver kan løses av vernepliktige, men at noen spesialfunksjoner krever lenger utdanningstid. Ergo må de stå lenger. Der har vi vervede. Og vi trenger vervede fordi vi har et innsatsforsvar. De står på «brannstasjonen» klare til å rykke ut. LEDERSKAP Militært lederskap betyr at mennesker ledes de administreres ikke, sier Sunde. Da han ble forsvarssjef, var et møte med lederne i arbeidstakerorganisasjonene og hovedvernombudet noe av det første som sto på agendaen. Grunnen til at vi bærer uniform, er jo at vi vil forsvare den samfunnsform og det demokratiet vi har. Derfor skal vi skal vise respekt for hverandre i arbeidslivet, sier han. Sunde setter det inn i et bilde: Forsvaret kan kjøpe så mange stridsvogner og fartøy vi bare vil, vi lager ikke noe forsvar av det. Derfor er generalen opptatt av å skape motivasjon og arbeidsglede. Stikkordet er godt lederskap på alle nivåer, sier han. Skal vi gjøre en jobb vi er stolt over, må vi være motiverte, vi må lede, og vi må ta vare på hverandre. Det skaper kommunikasjon, at vi snakker med hverandre om de viktigste tingene og skaper en plattform for gode løsninger. «MILITÆRT LEDERSKAP BETYR AT MENNESKER LEDES DE ADMINISTRERES IKKE» EGNE PRAKTISKE EVNER Det var på Hedmarken at Sunde vokste opp, i en praktisk hverdag. Du har rykte på deg for å være en praktisk anlagt mann, er det å være forsvarssjef håndgripelig nok? Ville du ikke hatt mer glede av å være bilmekaniker? Jeg er bedre på tre enn i jern, jeg kan lage mye i tre! Det glimrende med dette yrket er livslang læring. Jeg har vært utrolig heldig gjennom 36 år i Forsvaret. Jeg har fått en akademisk påbygning i min karriere som er helt unik, sier han. Men heldigvis er jeg også en praktiker. Kombinasjonen tror jeg er en styrke. Jeg driver ikke bare i tankene, men jeg er veldig opptatt av at det skal fungere der det skal fungere. TIDEN SOM FORSVARSSJEF To ting du ønsker å oppnå på din vakt? Godt motivert personell og god evne til å løse oppdrag. Vi har ikke noen verdi i vår egen eksistens, men det norske folk vil ha et forsvar fordi de F NOVEMBER

18 DEN NYE SJEFEN aktuelt FØRSTE ARBEIDSDAG: 1. oktober ble Sunde innsatt som ny sjef. Her er han og kona Sølvi på vei til mottakelse på Akershus slott. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «VI MÅ KOMME VEKK FRA TELTHUSENE OG INN PÅ BRANNSTASJONEN PÅ BASER, STA - SJONER OG GARNISONER. DERFRA RYKKER VI UT OG LØSER OPPGAVER HJEMME OG UTE» relaterer Forsvaret til sikkerhet, for staten, samfunnet og befolkningen. Derfor er evnen til å løse de oppgaver og oppdrag vi får, måltallet vårt. Hva ønsker du å sette en stopper for? Mobbing. Ikke at vi har en mobbekultur, men vi skal ha respekt for individet på alle nivåer. Vi må sammen sette en stopper for alle de negative tingene som også utvikler seg i en organisasjon. Hva blir annerledes med deg som forsvarssjef? Det skal jeg finne ut sammen med de ansatte. Det er mange ting jeg irriterer meg over, men det er sikkert ikke alle som irriterer seg over de samme tingene. Skal vi sette stopper for noe, så er det etter at vi har snakket sammen. Hva ser du på som din største utfordring? Det er å få, og godtgjøre, at vi driver en så ordnet husholdning at det er stor tillit i folket til at det ikke sløses, og at vi løser oppgavene våre med kvalitet. AFGHANISTAN Offiseren og militærteoretikeren Karl von Clausewitz sa at krigen var en fortsettelse av politikken med andre midler. Med dagens trusselbilde i verden, så er det ikke slik. Nå anvendes militærmakten tidlig i en konflikt. Afghanistan er et godt eksempel: Den militære målsettingen er ikke å drepe, ødelegge, knuse å få «fienden» til å strekke hendene i været. Målsettingen er å skape en forutsetning for politikk, diplomati og utvikling. Sunde vektlegger at det militære oppdraget er i dag så ekstremt komplekst. Derfor er det så umåtelig viktig at soldatene som settes inn, er samfunnsbevisste. De må forstå sammenhengen mellom militærmakt og andre aktører, det humanitære rom, politikken, diplomatiet, historien, kulturen og religionen. Først når du har en forståelse, et begrep rundt dette, kan du anvende din militærmakt eller militære gjerning rett. Fakta Navn: Harald Sunde Yrke: Forsvarssjef fra 1. oktober Utdanning: Krigsskole, stabsskole i Norge, toårig stabsskole i Tyskland og et masterstudie ved US War College. Sivilstand: Gift med Sølvi Sunde, to voksne barn. HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF MANGFOLD Vi har samfunnsbevisste soldater, som har respekt. Og hva er det som rekrutterer best til internasjonale operasjoner? Det er kameratrekruttering. Det er de som kommer hjem etter et løst oppdrag og sier: «Dette må du prøve. Det nytter,» sier Sunde. Det er ikke lykkesmeder som reiser ut. Det er motivert sunn norsk ungdom. Vi har et mangfold i Forsvaret, med militære, sivile og lærlinger, og vi kan løse en oppgave nå. Det er forskjellen fra før. Før måtte vi vente på krigen. Nå derimot opererer vi i nåtid, vi beskytter infrastruktur, kontrollerer våre suverene rettigheter, vi er ute i det internasjonale samfunn. Dette er utrolig bra. ERLING EIKLI ee@fofo.no TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 18 NOVEMBER 2009 F

19 annonse F NOVEMBER

20 Aktuelt 31. oktober lanserte Per Fronth sin nye utstilling «Theatre of war». Krig STOR JOBB: Per Fronth arbeider med et av utstillingens største verk, som han har kalt «AFG (Pharaphrase The Storyteller)». Foto MORTEN PEVIK/ PER FRONTH STUDIOS 11. september 2001 våkner Per Fronth av et drønn. Ikke langt unna nordmannens leilighet i New York har et fly krasjet inn i det nordlige tårnet av World Trade Center. Han er øyenvitne når begge tårnene raser sammen. Som pressefotograf hadde jeg dekket mange krigssoner før, men dette var annerledes. Det var mitt eget nabolag, i mitt daværende hjemland, som ble angrepet, sier han. Nesten åtte år senere drar Fronth til Afghanistan. Nå er han aktuell med utstilling fra turen. Det at nordmenn er i Afghanistan, og det at nordmenn dør i Afghanistan, er en direkte konsekvens av det som skjedde 11. september Jeg drar også til Afghanistan som en slags personlig oppfølging av det jeg var vitne til, sier han. Men motivasjonen for å dra går ikke bare på det personlige elementet: Mine politiske ledere har bestemt at de norske styrkene skal være i Afghanistan. Som borger og stemmegiver er jeg også delaktig. Soldatene gjør langt mer enn å beskytte Norge; de skal hjelpe de som bor der til å få et bedre liv. Men de gjør det med våpen i hånd, de skal skape fred med våpen. Dette motsetningsforholdet syntes jeg er veldig interessant, sier Fronth. 20 NOVEMBER 2009 F