Norskfaget kva bør gjerast?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norskfaget kva bør gjerast?"

Transkript

1 Norskfaget kva bør gjerast? Bakgrunnen er denne: I det siste har eg ofte blitt invitert som førelesar på kurs for norsk lærarar landet rundt, og etter samtale med hundretals norsklærarar ved vidaregåande skular sit eg att med to klare inntrykk: Lærarane eg møter er interesserte og seriøse, men dei er djupt frustrerte over læreplanane og den fag politiske styringa. Og di meir eg har gått inn på læreplanane og dei fagpolitiske styringsstrukturane, di meir forstår eg lærarane og føler med dei: Det er grunn til frustrasjon. Av Gunnar Skirbekk Formål med faget Læreplan i norsk (av 24. juni 2010) opnar slik: Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannnelse og identitetsutvikling. Vel og bra, som generelle målsetjingar for mange fag, også for historie, samfunnsfag, religion og etikk, og for framandspråk. Men dette er ikkje målsetjingar som er spesifikke for norskfaget. Rett nok blir det framheva det at elevane skal bruke norsk i arbeidet med faget. Men det gjeld vel alle fag, at elevane skal snakke og skrive norsk (med eit visst unntak for framandspråk). Andre avsnitt følgjer opp i same lei: Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom hele grunnopplæringen er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. Dette er allmenne og omfattande målsetjingar, men utan klar adresse til norskfaget. Såleis står det respekt for andre kulturer, ikkje respekt for norsk kultur; og korvidt egen kultur står for norsk kultur eller andre kulturer, er uklart. I fjerde avsnitt blir det framheva at et norskfag for vår tid bygger på et utvid et tekstbegrep som inkluderer skrift, lyd og bilder. Det inneber at norskfaget delvis overlappar andre kulturfag, t.d. kunstfag og mediefag. Dessutan skal ikkje tekstutvalet primært fokusere på norske tekstar. Lengre ut i læreplanen (under hovedområdet språk og kultur ) blir det tvert om sagt at elevane skal få mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. Med andre ord, i denne læreplanen blir ikkje norske forfattarar og norskproduserte tekstar prioriterte. I tredje avsnitt blir det i deskriptive ordelag vist til at både bokmål, nynorsk og samisk er offisielle skriftspråk og at det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. Også andre språk. Og det blir vist til at Norsk språk og kultur utvikles i en situasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. Dette avsnittet rommar lite om formål og målsetjingar, bortsett frå i siste setning: Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å lese og skrive både bokmål og nynorsk. (Men nettopp dette siste punktet, som for ein gong skuld har med norsk og norsk språk å gjere, er det punktet som Utdanningsdirektoratet går inn for å svekke, for å styrke norskfaget.) Kort sagt, i den innleiande paragrafen er det påfallande lite som er spesifikt for norskfaget og påfallande mange generelle vendingar som like gjerne kan knytast til andre fag. Rett nok, det blir framheva at elevane skal bruke det norske språket aktivt. Men kva er alternativet, å bruke engelsk? Vidare blir det framheva at lese- og skrivekompetanse er eit mål i seg sjølv og eit vilkår for læring i andre fag. Men dette er allmenne pedagogiske poeng som seier lite om det faglege innhaldet i norskfaget. Med andre ord, det spesifikt norskfaglege innslag er påfallande svakt i forhold til dei allmenne kulturfaglege målsetjingane. Spissformulert er hovudinntrykket at det tradisjonelle norskfaget er avskaffa og at det i staden er oppretta eit nytt kulturfag med utgangspunkt i eit utvida tekstbegrep. norsklæraren 2 I 12 35

2 Grunnleggjande ferdigheiter i faget Men det stoppar ikkje her. I neste paragraf kan vi lese: Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også (!) et ansvarsområde i norskfaget. Altså, det å kunne uttrykke seg skriftleg på norsk er ikkje eit spesifikt ansvar for norskfaget, ikkje eit hovudansvar, men også et ansvarsområde. (Dessutan heiter det vel på norsk og ikkje i norsk. Men det heiter jo in English, så dette er kanskje uttrykk for den internasjonaliseringa som det blir referert til i formålsparagrafen.) Kompetansemål i faget Læreplanen på 16 sider er forfatta i allmenne pedagogiske vendingar med fokus på generelle målsetjingar og ferdig heiter. Det heile toppar seg i ei opplisting av kompetansemål i faget for dei ulike klassetrinn, kvar gong med fire hovedområder, nemleg muntlige tekster (!), skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur, og kvar gong, for kvart hovudområde, med den innleiande formuleringa mål for opplæring er at eleven skal kunne, etterfølgt av eit varierande antal med kulepunkt, der kompetansemåla blir omtala. Vi skal sjå på nokre av dei kompetansemåla som lærarane i den konkrete lærargjerninga skal arbeide ut ifrå. Men først ein viktig kommentar: I denne læreplanen finst det ingen forklaringar eller råd om korleis lærar og elev skal gå fram for å nå desse kompetansemåla. Dette er ikkje tilfeldig. På fagpolitisk nivå er det bestemt at ein skal gå bort frå å omtale det faglege innhaldet, t.d. i form av ein eller annan litterær kanon. 1 I staden består læreplanen av generelle formuleringar om formål, grunnleggjande ferdigheiter og hovudområde i faget, forutan ei kvantifisering av timetal og ein omfangsrik omtale av kompetansemål for ulike alderstrinn, og til sist ein omtale av evaluering og eksamen. Det er dette som lærarane må forhalde seg til og som dei må prøve å få til å fungere i den pedagogiske kvardagen. Ein oppfølgjande merknad: Ein slik læreplan, utan eit spesifikt og avgrensa fagleg innhald, får utilsikta konsekvens ar. Når kompetansemåla er så generelle, med få innhaldsmessige føringar, og når lærarane sjølve må finne fram til konkrete pedagogiske opplegg, vil forlag og forfattarar ha økonomiske motiv for å utarbeide lærebøker (og lærestoff på nettet) som er slik at dei kan brukast av lærarar med forskjellige pedagogiske opplegg. Derfor er det nærliggjande å lage lærebøker og lærestoff som er omfattande og overflatiske, med litt av alt og med mange namn og vinklingar, slik at det kan brukast av mange lærarar. Men for elevane kan slike lærebøker verke overveldande. Dei får meir informasjon enn dei kan fordøye, dei får haug en av svar på spørsmål dei aldri hadde. Ein fortumla elev kan bli demotivert og skuletrøytt av mindre, stikk i strid med alle gode og velmeinte intensjonar. Kompetansemål etter Vg2 studieførebuande Det er viktig å sjå på kompetansemåla. Dei er styrande for undervisninga. Vi kan t.d. sjå på kompetansemåla for Vg2 studieførebuande (for elevar som er ca 17 år). Vi avgrensar oss til eitt av dei fire hovudområda, nemleg språk og kultur, der det er 6 kompetansemål. Eitt av dei slår fast at målet for opplæringa er at eleven skal kunne forklare [ikkje beskrive, men forklare] hvordan litteratur og andre kunst uttrykk i og utenfor Norge [altså, over alt] har påvirk et hverandre de siste århundrene. Ikkje lite. Les det ein gong til! Med respekt å melde, dette må i beste fall vere eit livsverk. Vidare heiter det at eleven skal kunne drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. Ikkje småtteri det heller. Men det stoppar ikkje der. Eleven skal dessut an kunne forklare [igjen, forklare ikkje beskrive] hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til (Var det primært i sentrale tekster, og ikkje i historiske prosessar, at førestillingane om det norske oppstod?) Vidare skal eleven kunne gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie, og dessutan drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv, og dessutan vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer. Vi minner om at dette er kompetansemåla for eitt av hovudområda på dette alderstrinnet; i tillegg finst det tre andre hovudområde, kvart område med ei opplisting av tilsvarande kompetansemål, av same kaliber. I læreplanen er det lister med kompetansemål for alle årstrinn i grunnskulen (nemleg for 2. årstrinn, 4. årstrinn, 7. årstrinn og 10 årstrinn), formulert etter same leist, men stadig meir oppfattande. Tilsvarande for vidaregåande skule (nemleg for Vg1 studieførebuande utdanningsprogram/vg2 yrkesfagleg utdanningsprogram, for Vg2 studieførebuande utdanningsprogram, for Vg3 studieførebuande utdanningsprogram, 36 norsklæraren 2 I 12

3 og for påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfaglege utdanningsprogram), med stadig meir vidløftige kompetansemål. Eksamen, eit eksempel. I ein slik læreplan, som toppar seg i omfattande og urealistiske kompetansemål, får eksamen ei viktig rolle for læringssituasjonen. Som eksempel, her er ei oppgåve for avsluttande eksamen i norsk hovudmål frå våren 2011: Oppgave 1 Vedlegg side 9-13: Det adelige element (1885), Himmelbrev til Byron (1904), Kvinnestudentar (1882), Forrådt (1892), By og land hand i hand, hele folket i arbeide (1933), Soft City ( ), Ungdomstelefonen.no (2011). Frihet, fornuft og framskritt er sentrale ideer i det moderne prosjekt. De vedlagte tekstene på side 9-13 kan leses som kommentarer til eller reaksjoner på disse ideene. Velg minst tre av tekstene. Gjør greie for ulike syn på frihet, fornuft og framskritt som kommer fram i tekstutvalget ditt. Hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjekt har i dag? Skriv en artikkel. Kommentar: Det skal komme tydelig fram hvilke tekster svaret ditt bygger på, og tekstene skal knyttes til det oppgaven ber om. Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å organisere svaret ditt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du kunne gjøre greie for ideene i tekstutvalget ditt på en oversiktlig og relevant måte, og vise at du har kjennskap til ideene i det moderne prosjekt. Javel, men kva betyr uttrykket det moderne prosjekt i denne samanheng en? Kva refererer det til? Uttrykket det moderne prosjekt blir nemnt i eitt av dei 8 kompetansemåla under eitt av dei fire hovudområda for Vg3 studieførebuande utdanningsprogram. Her står det at det er mål for opplæring at eleven skal kunne drøfte det moderne prosjekt slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag. Men korleis skal lærar og elev (eller forlag og forfattar) kunne vite kva dei her skal forstå med det moderne Foto: Merete Stensby prosjekt? Det er ikkje enkelt, for ord som moderne, modernitet, modernisme og modernisering har ulike tydingar i ulike samanhengar. Orda står for ulike begrep og inngår i ulike teoriar. Så korleis skal ein lærar gripe det an? Aller først, vi minner om at det i læreplanen blir operert med eit utvida tekstbegrep, så sentrale forfattere (jf. oppgåveteksten) omfattar også dei som skriv sakprosa, t.d. sosiologar og historikarar, ikkje berre skjønnlitterære forfattarar. Dessutan, i læreplanen (og dermed i lærebøkene) er det heller ikkje slik at tekstutvalet blir avgrensa til tekstar som er skrivne av norske forfattarar. Med andre ord, formuleringa i det nemnde kompetansemålet omfattar sakprosa forfatta av sentrale internasjonale forfattarar, ikkje berre skjønnlitterære tekstar av norske forfattarar. Den som no er så heldig å kjenne den internasjonale faglitteraturen, vil kanskje vite at uttrykket det moderne prosjekt er tittelen på ein artikkel av filosofen og sosiologen Jürgen Habermas, som m.a. står i gjeld til modernitetsteoretikaren Max Weber. I alle fall, norsklæraren 2 I 12 37

4 Foto: Merete Stensby denne referansen passar med dei tre stikkorda som blir nemnde i eksamensoppgåva (men som ikkje er nemnde i kompetansemålet), nemleg fornuft, framsteg og fridom. Kort sagt, fornuft og framsteg gir då assosiasjonar til opplysningstida og framveksten av ulike vitskapar, både til kausalforklarande vitskapar og dermed utviklinga av teknologi og til tolkande vitskapar som rettsvitskap, teologisk teksttolking og kulturvitskapane meir allment. Men i kunst og litteratur er det problematisk å tale om framsteg. Representerte fransk litteratur på talet eit framsteg i forhold til gresk litteratur i antikken? Annleis er det med utviklinga av vitskapane og med differensieringa av ulike institusjonar (i sosiologisk forstand), slik Weber og Habermas ser det. Hos Habermas står dessutan læringsprosessane i den offentlege sfære sentralt. Og så er det kritikken av framsteg, og kritikken av forenkla former for fornuft, anten det er positivisme eller postmodernisme. Også denne sjølvkritikken er her ein del av det moderne prosjekt. Men desse diskusjonane foregår primært i faglege fora, med bakgrunn i historie, sosiologi og filosofi, ikkje i litterære tekstar. Det tyder ikkje at litterære tekstar er irrelevante, men i dag er det ikkje primært der debatten foregår. Langt på veg gjeld det same for diskusjonane om fridom, som ein idé ved det moderne prosjekt. Her er det eit spenningsfylt møte mellom kausalforklarande og historiserande disiplinar, og intensjonale forklaringar og filosofiske føresetnadsanalysar. Likevel, når det gjeld fridom (meir enn for fornuft og framsteg) har også skjønnlitterære forfattarar bidratt, og særleg på eit tidlegare stadium, før framveksten av dei mange forskjellige disiplinane og underdisiplinane. Kort sagt, i dag foregår debatten om det moderne prosjekt, slik vi her har forstått det ut frå stikkorda fornuft, framsteg og fridom, primært i vitskapsbaserte fora, ikkje i skjønnlitterære tekstar. Sentrale forfattere er i dag teoretisk orienterte vitskapsfolk og utanlandske intellektuelle, ikkje norske diktarar. Det vi no har sagt er implikasjonsrikt, for det synleggjer at forsøket på å utvide norskfaget til eit omfattande kulturfag, som samtidig omfattar det moderne prosjekt med fornuft, framsteg og fridom som sentrale ideer, lett kan ende i eit uføre. For det første: Opplegget går utover det som norsklærarane er opplært i. Det går over i historiefag og samfunnsfag. Det går også over i filosofi, fordi dei nemnde begrepa ikkje berre er deskriptive, men også normative. Det gjeld ikkje minst begrepet fornuft, der skiljet mellom fornuft og ufornuft, mellom gode og mindre gode grunnar er avgjerande. Å bli overbevist ved gode grunnar er ikkje det same som å bli overtala ved retorikk eller andre former for påverknad. For det andre: Det å skulle gjøre 38 norsklæraren 2 I 12

5 greie for ulike syn på frihet, fornuft og framskritt ut frå skjønnlitterære tekstar, eller tekstar frå reklame eller media (jf. eksamensoppgåva), er ikkje så beint, fordi dei nemnde ideane i dag primært høyrer heime i andre tekstar. For det tredje: Ifl. eksamensoppgåva skal eksamenskandidaten svare på spørsmålet hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjektet har i dag? Så først må eleven vite kva dei sentrale ideane i det moderne prosjekt går ut på, ut frå tre stikkord som ikkje er nemnde i læreplanen. Og så skal eleven meine noko om verdien av desse ideane: Hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjekt har i dag? I sanning, ei vaksen oppgåve. Kva føresetnader har ein elev for å svare meiningsfullt på dette spørsmålet? For å konkludere, her spenner ein bogen høgt, urealistisk høgt. Det vi nøkternt sett kan forvente av ein elev i vidaregåande skule, står i grell kontrast til den høgt-ravande retorikken i eksamensspørsmålet (og i kompetansemålet). Det er ikkje bra. Av fleire grunnar. Mellom anna fordi dette i praksis betyr at det med statleg velsigning blir gitt grønt lys for amatørmessig synsing. Dét er det omvendte av kritisk tenking. Med respekt å melde, her trengst det meir nøktern realisme og mindre vidløftig pedagogisk retorikk. Grunnen til at eg kom med Innleiingsvis vart det nemnt at eg ofte blir invitert for å kurse frustrerte og forvilte norsklærarar. Grunnen er nettopp frustrasjonen blant lærarane om kva det moderne prosjekt kan bety. Og forstå meg rett! Eg meiner at diskusjonane om det moderne prosjekt er viktige, også i eit norsk perspektiv. Og eg meiner at delar av dette kan inngå i opplæringa i siste del av vidaregåande skule. Men desse problemstillingane høyrer ikkje berre heime i norskfaget. Dei høyrer også heime i fag som historie og samfunnsfag. Og skal dei inn i desse skulefaga, må læreplanar og lærebøker/lærestoff skrivast om, også for desse faga. Og uansett kor desse problemstillingane skal inn, må det sikrast at lærarane har fått den opplæringa som trengst. Men slik det no er, med ein overbelasta og overspent læreplan, bidrar det kryptiske kompetansemålet om det moderne prosjekt til å auke graden av frustrasjon og forvirring. Kva bør gjerast? Kva blir konklusjonen? Ja, må det ikkje vere at denne læreplanen for norskfaget er altfor omfattande og ganske urealistisk, og dessutan vindskeiv i forhold til det vi med god grunn forstår som eit norskfag? I så fall trengst det ein grunnleggjande revisjon av læreplanen. Og i så fall trengst det ein kritisk gjennomgang av dei fagpolitiske institusjonane som er ansvarlege for denne tilstanden, i første rekke Utdanningsdirektoratet, men også administrativ og politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, den instans som har det overordna ansvaret. Her er nokre forsiktige antydningar om det som bør gjerast, slik eg ser det. (i) For det første, vi bør gjenopprette norskfaget som eit fag med fokus på norsk språk og litteratur, der norsk språkhistorie og klassisk norsk litteratur inngår. 2 (ii) For det andre, vi må gi læreplanen eit fagleg innhald, eit felles kjernestoff. (For eigen del tenkjer eg t.d. på verk som Terje Vigen, eller Peer Gynt som er fullt av sitat som alle bør kjenne til, eller samfunnskritiske verk som Et Dukkehjem eller Samfundets Støtter. Men også utval av folkeviser og sagalitteratur ein unik sjanger i verdslitteraturen forutan songar og salmar, frå Aasen og Vinje til Garborg og Blix, og dikt frå Theodor Caspari og Nordahl Grieg til Arnulf Øverland og Halldis Moren Vesaas.) (iii) For det tredje, opplæringa i skriftleg norsk bør primært fokusere på greie sjangrar, slik som det å fortelje, beskrive, rapportere, eller forklare. (Dette er den type tekstar dei aller fleste vil trenge å meistre seinare i livet, t.d. i yrkeslivet. Vi bør unngå vanskelege litterære sjangrar, slik som essayskriving der essayet på same tid skal vere både litterært og sakleg, ut frå kompliserte kriterie. Dersom vi skulle ta denne blandingssjangeren på alvor, ville det bli svært arbeidskrevjande både for lærar og elev. Og dersom ein ikkje tar det på alvor, står ein i fare for å gi grønt lys for synsing om saker elevane ikkje har godt nok greie på. Dessutan er slike essay ein type tekst som få har bruk for seinare i livet. 3 ) (iv) For det fjerde, lærarutdanninga må kvalitetssikrast med hovudvekt på faglege kvalifikasjonar. (v) For det femte, rettleiing bør så vidt mogleg skiljast frå karaktersetjing. (Både for å lette arbeidssitusjonen for lærarane og for å gjere evalueringa av elevane mindre personavhengig bør rettleiing og evaluering i dei høgare klassetrinn skiljast frå kvarandre, så langt råd er. Den som rettleier bør helst ikkje vere den som set karakter, i alle fall ikkje aleine.) (vi) For det sjette, det som ikkje er spesifikt for norskfaget, men som også høyrer heime i andre fag, bør anten overførast til andre fag, slik som historie, samfunnsfag, religion med livssyn og etikk, eller engelsk og andre framandspråk, eller samlast i eitt nytt skulefag, med innspel frå dei faga vi nyss nemnde. (Kall gjerne det nye skulefaget norsklæraren 2 I 12 39

6 kulturforståing og kommunikasjon. Ei slik utflagging, til andre fag eller til eitt nytt skulefag, vil minske det faglege omfanget i norskfaget. Det er nødvendig. Men også dette grepet inneber ei utfordring for lærarutdanninga. 4 ) (vii) For det sjuande, læreplanen for norskfaget må skrivast om, slik at planen blir realistisk og fagleg forsvarleg. (Den høgt-ravande og innhaldstomme pedagogiske retorikken må skrellast bort. Same revisjon vil vere nødvendig for læreplanen for eit eventuelt nytt kultur- og kommunikasjonsfag. I dag er det dessutan nødvendig med tilsvarande revisjon av læreplanane for fag som historie, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk. 5 ) (viii) For det åttande, det er behov for ein kritisk gjennomgang av institusjonane som er ansvarlege for dei fagpolitiske føringane. I siste instans gjeld dette Kunnskapsdepartementet, med forholdet mellom politisk leiing og embetsverk, som har det overordna ansvaret. Men i første runde er det Utdanningsdirektoratet som står ansvarleg. Her er det tale om to fatale feilgrep som gjensidig forsterkar kvarandre: Det vart oppretta eit relativt frittståande direktorat med vide fullmakter, og denne institusjonen vart i stigande grad befolka av personar utan erfaring frå læraryrket og ofte utan utdanning i sentrale skulefag. Dette er ikkje tilfeldig. Det ligg ein politisk plan bak, ein ideologi om leiarskap som går ut på at ein god leiar ikkje behøver å ha personleg kjennskap til det som skjer på golvet, om det er i ein iskrem fabrikk, eit teater eller eit direktorat for skulesaker. Då Kristin Clemet oppretta Utdanningsdirektoratet, tilsette ho derfor ein statsvitar som direktør. 6 I dag, når vi ser kva som skjer med norsk skule, er det grunn til skepsis overfor denne ideologien. Men det formelle ansvarsforholdet er klart: Uansett kva råd og innspel Utdanningsdirektoratet kan ha fått frå pedagogar og fagfolk av forskjellig slag, det er Direktoratet som har det faglege ansvaret for at lære planane er realistiske og at rammene for utdanninga av er optimale. Vi ser i dag at Utdanningsdirektoratet ikkje har levd opp til dette ansvaret. 7 Konklusjonen gir seg sjølv: Leiinga og avdelingane for læreplanar og eksamen må skiftast ut og verksemda må omorganiserast slik at det blir eit fagkompetent forvaltnings organ ut frå prinsippa om meir openheit og meir demokrati. 8 Postskript. Eg vart engasjert i alt dette fordi eg opplevde norsklærarane som praktfulle folk, opne og interesserte og ihuga på å vere lærarar for den oppveksande slekt, men djupt frustrerte over dei rammevilkåra dei må arbeide innanfor, både læreplanen med urealistiske kompetansemål og det kafka-aktige styringsregimet, med Utdanningsdirektoratet som Bøygen. Dersom innspel av dette slaget kunne få i stand ein brei debatt om desse utfordringane, vil det kanskje føre til at arbeidssituasjonen for lærarar blir lettare, at elevane får ein enklare kvardag, og at norskfaget igjen blir eit norskfag. Det trengst. GUNNAR SKIRBEKK er professor em., Senter for vitskapsteori, Universitetet i Bergen. Studieopphald i Frankrike, Tyskland og California. Gjesteprofessor i Nice 1997, Berlin , advisory professor ved East China Normal University Første bok, Nihilisme?, Siste norske bok, Norsk og moderne, Heimeside: Litteraturliste: Feldbæk, Ole Danmark-Norge , Universitetsforlaget: Oslo. Jomisko, Anne Lise, Tommy Moum, Marianne Texmo Spenn, Cappelen/ Damm: Oslo. Rian, Øystein : Grunnlaget for det moderne Norden. Nytt Norsk Tidsskrift 2 (2009). Seip, Jens Arup Utsikt over Norges historie, Gyldendal: Oslo. Skirbekk, Gunnar Norsk og moderne, Respublica: Oslo. Skirbekk, Gunnar Religionskritikk kvifor og korleis? Religion og livssyn: Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, 3 (2011). Sørensen, Øystein Norsk idéhistorie , Aschehoug: Oslo. Noter: 1 Jf. t.d. Framtidas norskfag. Språk og kultur i eit fleirkulturelt samfunn, Rapport ved arbeidsgruppe nedsett av Utdanningsog forskningsdepartementet, avlevert januar 2006, sjå s Medrekna danskspråkleg litteratur skriven av nordmenn, særleg fordi dei norske diktarane på 1800-talet stort sett utgav bøkene i Danmark og skreiv på dansk. Det gjeld dei fire store. Det gjeld Amalie Skram (på gravsteinen står det dansk Borger, dansk Undersaat og dansk Forfatter ). Ifl. den danske historikaren Ole Feldbæk var det eit 90-tals norske forfattarar som mellom 1850 og 1890 publiserte på danske forlag (jf. Feldbæk, 1998, s. 398). Eller som Nils Collett Vogt uttrykte det: En bok trykt i forfatterens hjemland [Noreg] var i hine tider (i årene) et misfoster, dømt til å bli usolgt og ulest (sitat i Seip, 1981, s ). Men dette implikasjonsrike marknadsrelaterte poenget er stort sett fråverande i omtalen av norsk språkhistorie slik språkhistoria blir framstilt i lærebøkene for vidaregåande skule. Ofte blir det heller ikkje nemnt at ein i 1814, ved eit kupp (jf. Sørensen, 2001, s. 74), fekk gjennomslag for å kalle dansk for norsk i Grunnlova, eit språkpolitisk kupp som straks vart sanksjonert ved Universitetet i Christiania. Ifl. historikaren Øystein Rian hadde dei sine grunnar: de dansk-norske hadde særlig en aversjon mot det svenske språket. De merket at de norske dialektene liknet mye mer på svensk enn 40 norsklæraren 2 I 12

7 på dansk, og de fryktet at det ville føre til et svensk-norsk språk. For å styrke det danske skriftspråkets legitimitet i Norge skyndte de seg med å kalle det for vekselvis norsk eller modersmålet, og de inntok en puristisk holdning til enhver fornorsking av dette skriftspråket. (Jf. Rian, 2009, s ) Altså, kall det norsk, og hald det dansk! Dette står i skarp kontrast til det vi til vanleg får lese om norsk språkhistorie i lærebøkene for vidaregåande skule, der det t.d. blir sagt at Det var særlig tre muligheter eller metoder som ble diskutert: (1) beholde dansk som skriftspråk i Norge, (2) fornorske det danske språket over tid ved å ta inn norske ord og vendinger og skrive språket i samsvar med den norske uttalen, (3) finne et nytt, norsk språk med utgangspunkt i gammelnorsk [er dette Ivar Aasen eller P. A. Munch?]. Den første modellen ble avvist av de aller fleste, (Sitat frå Jomisko et al., 2008, s. 226, tilsvarande utsegner finst i seinare utgåver.) Men ifl. Øystein Rian var det det omvendte som skjedde: Den første modellen vart slett ikkje avvist av de aller fleste. Det var den første modellen, å halde på dansk som skriftspråk, som fekk politisk støtte og gjennomslag (også med støtte av marknadskreftene, som nemnt ovanfor). Og den dag i dag, når dei danskspråklege tekstane av norske forfattarar (som Ibsen eller Bjørnson) blir fornorska, blir det ofte ikkje omtala som fornorsking. Det blir t.d. sagt at språket er tilrettelagt (jf. tekstutvala av Ibsen og Skram i eksamen for Vg3 våren 2011). Kvifor? Kvifor bruker ein ikkje ordet fornorsking når det er det det er? Og meir allment: Når lærebøkene er så fagleg usikre, kor er det faglege sikringa av lærebøker og lærestoff, etter at det heile vart overlatt til marknadsmekanismane? 3 Eit essay kan vere så mangt. Men det blir krevjande dersom essayet skal ha ei personleg, reflektert og undrande form og samtidig omhandle eit eller anna tema på ein seriøs og sakleg måte. Dette er ikkje berre litterært krevjande. Når vi i eit moderne samfunn, med vitskapleg spesialisering og diskusjon, skal omtale eit tema på ein seriøs og sakleg måte, bør vi først prøve å orientere oss i det som finst av relevant kunnskap og innsikt. Før så har skjedd, bør vi ikkje synse. Heller ikkje i litterær form. Men det har ofte skjedd, jf. t.d. den litterære essayistikken hos antroposofar som André Bjerke på den eine sida og kulturradikalarar som Arnulf Øverland på den andre personar som levde samtidig med Arne Næss og Hans Skjervheim, og samtidig med ei eksplosiv vitskapleg utvikling og omfattande vitskapsteoretiske diskusjonar. Glitrande pennar, ja. Men ikkje på høgd med dei vitskaplege og vitskapsteoretiske diskusjonane i samtida. Paradokset er dette: Nettopp i moderne vitskapsbaserte og institusjonelt differensierte samfunn, der tradisjonane står under press, er det behov både for reflekterte essay om grunnlagsproblem på tvers av faggrenser og for undrande essay om eksistensielle utfordringar. Men i den grad vi med slike essay søkjer eit nytt språkleg uttrykk for betre å kunne forstå og orientere oss, er dette ei krevjande oppgåve. I skulesamanheng vil slike forsøk lett ta form av useriøs synsing. Det er ikkje bra. Skulen bør ikkje legitimere useriøs synsing. 4 Det gjeld t.d. den opplæringa som trengst for å kunne undervise i det moderne prosjekt slik det her blir forstått ut frå ideane om fornuft, framsteg og fridom, der det er nærliggjande å dra vekslar på den modernitetsteoretiske tradisjonen frå Weber og Habermas. Dersom det er eit slikt kultur- og kommunikasjonsfag vi vil ha, der det moderne prosjekt i denne forstand inngår, vil nok mange av dei aktuelle fagmiljøa ved universitet og høgskular få problem på grunn av manglande kompetanse. Vi kan for eksempel neppe rekne med at dei aktuelle fagmiljøa er tilstrekkeleg oppdaterte på vitskapsteoretiske diskusjonar om fridom ut frå det ulike disiplinar har å seie om årsaker og sosiokulturelle føringar og utilsikta konsekvensar, eller om føresetnader for handlingar og eigne påstandar. Dessutan kan vi ikkje gå ut frå at alt som på universitets- og høgskulenivå blir omtala som kultur- og kommunikasjonsstudiar (jf cultural studies ), er fagleg relevant og fagleg solid. 5 Desse læreplanane bør reviderast. Jf. t.d. Skirbekk, 2011, s Utdanningsdirektoratet har om lag 330 tilsette, i det som skal vere ein fagetat. På Stortinget, der stortingsrepresentantane er valde i demokratiske val, ligg CV på nettet med opplysningar om yrkeserfaring og utdanning. Men Utdanningsdirektoratet har ikkje lagt ut opplysningar om fagleg bakgrunn og kompetanse for sine tilsette. Det er påfallande. For Utdanningsdirektoratet skal jo vere ein fagetat der folk får stilling i kraft av relevante faglege kvalifikasjonar. Meir demokrati, meir openheit. Det burde vere forpliktande, også for Utdanningsdirektoratet. Men det som til no ligg på nettet, er t.d. utlysingar av ledige stillingar. For eksempel, i ei utlysing av ei stilling der arbeidsfeltet er eksamensspørsmål i framandspråk blir det sagt at det vil vere ein fordel om vedkommande har erfaring frå eksamensarbeid. Ein fordel! Det burde vel vere eit nødvendig vilkår at vedkommande har yrkesmessig erfaring med eksamensarbeid for relevante framandspråk i skulen? Formuleringa i utlysingsteksten illustrerer poenget med at det her er behov for meir openheit om fagleg kompetanse: Relevante informasjonar om yrkeserfaring og utdanning bør vere offentleg tilgjengelege, ikkje minst for ein faginstitusjon som har vide fullmakter overfor departement og politisk leiing. 7 trass i at Direktoratet talar pent om brei debatt (jf. Bergens Tidende ), går dei uformelle meldingane ut på at det ikkje er greitt for dei som arbeider med revisjon av læreplanane å gå ope ut med det som er på gang, og at det heller ikkje er greitt for lærarar å nå inn til Direktoratet med kritiske merknader. Kort sagt, vanskeleg å komme ut, vanskeleg å komme inn. Men i eit demokrati burde skulespørsmål vere tema for open offentleg diskusjon og deretter for politiske vedtak ikkje for ugjennomsiktig saksgang i eit frittsvevande forvaltningsorgan med vide fullmakter og uviss fagkompetanse. 8 PS Dei siste negative framlegga om sidemålet som Utdanningsdirektoratet har sendt ut, inneber samtidig ei trenering av det omfattande reformarbeidet som må komme. Det flyttar fokuset bort frå dei grunnleggjande problema i norskfaget i dag. Slik sett er det ei avsporing. Og dessutan, på spørsmålet kvifor sidemål er det eit raskt og kontant svar: Fordi vi lever i dette landet, slik det er, historisk og geografisk, med spenningar og mangfald! Politisk er vi homogene; sosiokulturelt og språkleg var vi alltid heterogene, og er det også i dag. Dessutan, Oslo ligg langt frå Europa, men også langt frå det meste av fedrelandet. Så send elevane på klassetur til Lofoten og Trondheim, til Finnskogen og vestlandsfjordane! Og gløym ikkje kor olja og gassen og vasskrafta kjem ifrå, eller kor fisken kjem ifrå, eller kor dei fleste turistskipa går. Det er ikkje i Oslofjorden. Det er langs kysten, frå sør til nord. Slik er no landet der vi lever, og der dei levde dei som forma dei institusjonane, med tilhøyrande holdningar og dygder, som enno er med og formar oss. Og her fanst det og finst det eit norskspråkleg mangfald i skrift og tale. For å forstå kor vi er i verda, må vi forhalde oss til dette, også til dette. (Jf. Skirbekk, 2010.) norsklæraren 2 I 12 41

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Tiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Tiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa splan nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Volda 2009 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 Innleiing Grunnlaget

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje Samansette tekstar Aina, Linn og Silje Innleiing Vi vil i denne oppgåva først presentere kva ein samansett tekst er og kvifor dei samansette tekstane er eit av hovudområda i norskfaget. Deretter vil vi

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Kjell Gulbrandsen, Raufoss videregående skole Den europeiske språkpermen ligg no føre på norsk for to nivå både elektronisk og i papirformat.

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Kjeldebruk og referanseteknikk

Kjeldebruk og referanseteknikk Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge er likeverdig

Detaljer

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 BARNEOMBODET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 Høyring - forslag til endringar

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer